PROSJEKTRAPPORT Prosjektrapport 2013

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT 2013 Prosjektrapport

2 Ved utgangen av 2013 er vi fortsatt foran skjema for å nå målsetningen om ladbare biler i 2020 Grønn Bil har i 2013 fungert som analysebasert ressurssenter for ladbare biler, og hatt en synlig rolle i media Grønn Bil har i 2013 besøkt om lag 60 kommuner, fylkeskommuner og private virksomheter. Norge er et av de viktigste tidligmarkedene for elbil i verden I 2013 ble det bygget 21 nye hurtigladere i Norge, i hovedsak av kommersielle aktører I 2013 ble plug-in hybriders konkurranseevne ytterligere bedret 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Måloppnåelse Bestanden av ladbare biler per : Året da elbilsalget virkelig tok av Oslo-andelen av elbil-salget faller jevnt og trutt Plug-in hybrider og el-varebiler venter fortsatt på takeoff Næringsandelen for elbiler er lav og fallende Hovedaktivitet: Brukere Formål Tilnærming Aktiviteter i Flåtebilinitiativet Hovedaktivitet: Leverandører Formål Tilnærming Aktiviteter i Hovedaktivitet: Infrastruktur Formål Tilnærming Aktiviteter i Hovedaktivitet: Rammevilkår Formål Tilnærming Aktiviteter i Overordnede prosjektaktiviteter Media Konferanser og presentasjoner Sosiale medier Paneler og faggrupper Elbilboken "Elbil på norsk" EVS Revisorgodkjent økonomirapport Om prosjektet Grønn Bil Prosjektets formål Visjon Mål

4 7.4 Scope og tilnærming Scope Tilnærming Organisering og rapportering Prosjekteier Forutsetninger Avslutning Bilder: Bilde 1: Grønn Bils oppdaterte prognose for innfasing av ladbare biler... 5 Bilde 2: Elbilsalget i 2013 per måned, merkefordelt... 6 Bilde 3: Oslo-områdets andel av elbilsalget, per år... 7 Bilde 4: Vekst i elbilsalget fra 2012 til 2013, per fylke... 7 Bilde 5: Merkefordeling elbilsalget Bilde 6: Elbilsalg fordelt på eier, per år Bilde 7: Grønn Bil tar en ladepause på Skagerrak Arena i forbindelse med kommunebesøk Bilde 8: Byråd Filip Rygg og Ole Henrik Hannisdahl fra Grønn Bil sammen med fornøyde elbil-brukere i Bergen kommune Bilde 9: Toppsjef i Renault-Nissan, Charlos Ghosn, trakk frem Norge som et viktig elbil-marked under bilmessen i Genève Bilde 10: Hurtigladestatistikk for 2013, fra gronnbil.no Bilde 11: Effekten av å innføre betalingsløsning på to utvalgte hurtigladestasjoner, sammenlignet med en nærliggende stasjon som har hatt betalingsløsning i hele perioden Bilde 12: Hurtigladekunder står lengre dersom man betaler per lading enn dersom man betaler for ladetid Bilde 13: Ladetid per lading går noe opp på vinteren Bilde 14: Faksimile fra VG 18 desember Bilde 15: Effekten av avgiftsendringer for utvalgte biler i statsbudsjettet Bilde 16: Nye gronnbil.no Bilde 17: Bruksstatistikk for gronnbil.no Bilde 18: Boken "Elbil på norsk" utkom i Bilde 19: Den norske standen under EVS27 ble svært godt besøkt

5 1 Måloppnåelse Ved utgangen av 2013 er vi fortsatt foran skjema for å nå målsetningen om ladbare biler i Bestanden av ladbare biler per Grønn Bils overordnede mål er at det per skal være minst ladbare biler registrert i Motorvognregisteret målet er brutt ned i årlige delmål basert på følgende prognose for antall elbiler og ladbare hybridbiler frem mot Denne prognosen ble oppdatert i 2012, basert på endrede forutsetninger etter klimaforliket. Bilde 1: Grønn Bils oppdaterte prognose for innfasing av ladbare biler Ved utgangen av 2013 var det ladbare biler på norske veier. Vi ligger dermed noe foran prognosen for ladbare biler i

6 : Året da elbilsalget virkelig tok av Ved forrige årsskifte konkluderte vi med at elbilsalget i 2012 hadde overgått selv våre mest optimistiske forventninger. De samme ordene er lette å gjenbruke når vi skal oppsummere elbilsalget for Elbil-salget økte med 229% fra 2012 til Samlet sett er det ved årsskiftet ladbare biler på norske veier, en dobling bare i løpet av det siste året. Elbil-andelen av nybilsalget for året under ett ligger på 5,6%. Men salgstallene brutt ned per måned viser en vesentlig salgsoppgang etter sommeren. Det er ekstra gledelig å se at oppgangen skyldes at nye biler som Model S og e-up! tiltrekker seg nye kjøpere, og bidrar til å øke elbilsalget fremfor å stjele kunder fra etablerte aktører som Nissan. Bilde 2: Elbilsalget i 2013 per måned, merkefordelt Oslo-andelen av elbil-salget faller jevnt og trutt Statistikken for 2013 bekrefter at en stadig mindre andel av elbilsalget finner veien til Oslo og Akershus. Fler og fler får øynene opp for at elbiler er billige i drift, har gode kjøreegenskaper, og at de er gode bil-alternativer også utenfor storbyene. For fem år siden ble 4 av 5 elbiler solgt til kunder i Oslo og Akershus. I 2013 har Oslo-andelen sunket til 2 av 5. 6

7 Bilde 3: Oslo-områdets andel av elbilsalget, per år Veksten i elbilsalget har vært formidabel i hele landet, men fylkesoversikten bekrefter at veksttakten nå er større i distriktene enn i storbyene. Bilde 4: Vekst i elbilsalget fra 2012 til 2013, per fylke Plug-in hybrider og el-varebiler venter fortsatt på takeoff I 2013 ble det solgt 387 plug-in hybrider og 355 el-varebiler. For plug-in hybridenes del må salget anses som skuffende lavt. Hovedårsaken til manglende salg er trolig prisen, som fortsatt er noe høyere enn for tilsvarende biler uten stikkontakt. Toyota Prius plug-in sto alene for om lag 50% av plug-in salget. 7

8 Plug-in salget 2013 Prius 184 Ampera 94 V60 94 Outlander 3 Volt 1 Karma 1 SUM 387 I løpet av 2013 ble det introdusert to relativt rimelige el-varebiler i Norge: Renault Kangoo og Peugeot Partner. Sistnevnte har ikke vært tilgjengelig før levering før på tampen av året, og deler av det sviktende varebilsalget i 2013 kan forklares med dårlig tilgang på biler. 168 av 172 solgte Partnere ble registrert i desember. El-varebilsalget 2013 Partner 172 Kangoo 97 Transit e-connect 86 SUM 355 Nissan LEAF sto alene for 62% av elbil-salget i Andreplassen gikk til Tesla Model S, foran VW e- up! som klarte tredjeplassen på tross av kun to effektive salgsmåneder i Bilde 5: Merkefordeling elbilsalget

9 Nærmere 20% av nyregistrerte elbiler i 2013 var bruktimportert. For personbilmarkedet som helhet tilsvarte bruktimporten cirka 17%. Bruktimport Ny Totalsum % bruktimport LEAF % Model S % e-up! % i-miev % ion % C-ZERO % Prius % Partner % Focus % Kangoo % V % Ampera % Transit e-connect % Twizy % i % MetroBuddy % Fluence % City % ForTwo % C % mia % Zero % Berlingo % ZOE % Outlander % Ukjent % C % Roadster % Fiat e % SLS % Volt % RAV % Karma % Sum % Næringsandelen for elbiler er lav og fallende Mens næringsandelen for personbilsalget generelt var 43,3% i 2013, var den kun 29% for elbiler i 2013, og trenden er synkende. Noe av årsaken til dette kan være momsfritak for kjøp av elbil, men ikke for leasing. En annen mulig årsak er usikker restverdi for elbiler. Den lave læringsandelen illustrerer et fortsatt stor potensial for elbiler i offentlige og private virksomheter, også i årene fremover. 9

10 Bilde 6: Elbilsalg fordelt på eier, per år 10

11 2 Hovedaktivitet: Brukere Grønn Bil har i 2013 besøkt om lag 60 kommuner, fylkeskommuner og private virksomheter. Totalt har vi vært i kontakt med over 160 virksomheter" 2.1 Formål Grønn Bil skal øke antall ladbare biler eiet eller leaset av privatpersoner og virksomheter. 2.2 Tilnærming Privatmarkedet anses å utgjøre det største volumsegmentet for ladbare biler i Norge. Grønn Bil skal fungere som ressurssenter for de som vurderer å skaffe seg ladbare biler, i hovedsak ved å tilgjengeliggjøre merkenøytral og objektiv informasjon om kostnader, bruksområder, utbredelse og tilbud av ladbare biler og ladestasjoner. Prosjektets hjemmeside er et viktig verktøy i dette arbeidet. Media anses å være en viktig kommunikasjonskanal mot privatsegmentet. Prosjektet vil fokusere aktivt på flåteeiere. Det antas at hovedbarrieren for innfasing Bilde 7: Grønn Bil tar en ladepause på Skagerrak Arena i forbindelse med kommunebesøk av ladbare biler i flåtedrift er kostnadsnivået ved innkjøp av dagens ladbare biler, samt usikkerhet knyttet til kostnader, brukerterskel og andre praktiske utfordringer ved å eie slike biler. Grønn Bil ønsker derfor å synliggjøre kostnadsnivået ved disse bilene, og foreslå virkemidler som bidrar til å gjøre ladbare biler mer konkurransedyktige i forhold til fossilt drevne biler. Offentlige flåteeiere har politiske som tilsier at de bør ligge i forkant i innfasing av ladbare biler. Samtidig er andelen ladbare biler i offentlige flåter fortsatt lav. Prosjektet har derfor hatt et særlig fokus på offentlige flåteeiere i 2013, samt mot private flåteeiere som uttrykker ønske om å fase inn ladbare biler. Hovedfokuset til Grønn Bil i 2013 har vært å støtte offentlige og private flåteeiere for å belyse og synliggjøre barrierer for innfasing av ladbare biler i flåte, og å tilby praktisk hjelp til flåteeiere som ønsker å fase inn ladbare biler. Grønn Bil skal aggregere opp og tilgjengeliggjøre erfaringer fra planlegging og beslutningsprosesser og innkjøpsprosesser hos flåteeiere som faser inn ladbare biler slik at andre kan dra nytte av disse. Prosjektet kan også koordinere innkjøpsprosesser på tvers av aktører for å samle og synliggjøre innkjøpsvolum for leverandører av ladbare biler. Videre skal prosjektet samle og dele erfaringer fra praktisk drift av slike biler. Aktuelle fokusområder kan være brukeropplæring og informasjon, servicebehov og driftssikkerhet, samt kjøremønster og bruksområder. Prosjektet skal også skape entusiasme rundt ladbare biler, og få frem suksesshistorier. Møter, bilinnkjøp og andre konkrete aktiviteter synliggjøres fortløpende på I tillegg til aktivitetene som vises frem her, bedrives det også utstrakt bistand til offentlige og private virksomheter per telefon og e-post. 11

12 2.3 Aktiviteter i Flåtebilinitiativet Flåtebilinitiativet skal tilrettelegge for raskere innfasing av ladbare biler i flåtedrift. Grønn Bil bruker store deler av sine ressurser på denne aktiviteten. Initiativet skal primært fokusere på kommuner, fylkeskommuner, selskaper eid av kommuner og fylkeskommuner slik som avfallselskaper og energiselskaper, store offentlige bedrifter med statlig eierskap, statens egne virksomheter, departementene, direktoratene, andre statlige virksomheter, samt statlige finansierte virksomheter. Det estimeres at det totalt sett går mellom og biler i kommunal drift i Norge. Videre anslås det at Posten opererer ca biler. I tillegg kommer antall biler i energiselskapene og øvrige virksomheter, som er noe vanskeligere å anslå. En tidligere undersøkelse utført av Grønn Bil viser at 90 % av den kommunale bilflåten kjører mindre enn 10 mil per dag: Daglig kjørelengde (km) Klasse < >150 Totalt Småbil 2,7 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 2,8 % Kompaktklasse 26,1 % 20,8 % 3,5 % 1,1 % 51,6 % Mellomklasse 2,1 % 4,5 % 1,0 % 0,1 % 7,8 % Storbil 2,1 % 2,7 % 1,0 % 0,6 % 6,4 % Liten varebil 3,1 % 0,7 % 0,1 % 0,0 % 4,0 % Stor varebil 8,3 % 12,7 % 2,0 % 0,6 % 23,6 % Pickup 2,4 % 1,1 % 0,1 % 0,3 % 4,0 % Totalt 46,9 % 42,7 % 7,8 % 2,7 % 100,0 % Tabell 1: Fordeling daglig kjørelengde og klasse i den kommunale bilparken (2010) Dersom man i tillegg tar høyde for størrelse på bilene, viser analysen at om lag 60 % av dagens kommunebiler kunne vært byttet ut med elbiler som allerede er tilgjengelige i markedet uten at man må gå på akkord med verken kjøremønster eller plassbehov. Dette utgjør et potensial for omtrent elbiler i kommune-norge alene. Grønn Bil har i 2013 fokusert primært på kommunesektoren. Samlet sett er kommunene Norges største flåteeier. I løpet av året var Grønn Bil i kontakt med over 160 store og små virksomheter. Av disse er om lag 60 besøkt fysisk, mens vi har holdt dialogen med resten på telefon, mail og felleskonferanser. Under er en oversikt over de fleste foretatte besøk i løpet av 2013 Dato Virksomhet Løten kommune Stranda kommune Nordal kommune Sykkylven kommune Meldal kommune Sømna kommune Skien kommune 12

13 Porsgrunn kommune Stord kommune Vefsn kommune Møre og Romsdal fylkeskommune Lier kommune Vang kommune Øystre Slidre kommune Nord-Aurdal kommune Etnedal kommune Smøla kommune Re kommune Trondheim kommune Klæbu kommune Gol kommune Hemsedal kommune Sula kommune Roan kommune Aurland kommune Eco Aurland E-verk Rennebu kommune Skodje kommune Akershus fylkeskommune Oppegård kommune Melhus kommune Brønnøy kommune Grong kommune Bjugn kommune Innkjøpssamarbeidet for Hadeland Regionrådet for Hadeland Verdsarv Geirangerfjorden Stranda kommune Tafjord kraft Nordal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune Småkraftsatsinga i Nordal kommune og Indre Storfjord Levanger kommune Verdal kommune Stjørdal kommune Steinkjer kommune Gran kommune Lunner kommune Jevnaker kommune Orkdal kommune Notodden kommune 13

14 Eide kommune Hof kommune Posten Norge Grue kommune Vår bistand til disse har vært av veldig forskjellig karakter: I noen kommuner har vi vært med gjennom hele prosessen og bidratt til å få interesse for elbil omsatt i innkjøp. I andre kommuner har vi kun vært involvert i deler av prosessen. Vi har holdt motivasjons og informasjonsmøter for politikere og kommuneadministrasjon, kvalitetssikret anbudstekster og kravspesifikasjoner, bidratt med kostnadskalkyler, og bidratt med generell informasjon om elbiler og deres egnethet til å utføre ulike transportoppgaver. For 2013 fikk Bergen kommune tildelt Grønn Bil prisen. Bergen kommune skiftet i 2012 ut 25 prosent av bilene i hjemmetjenesten med elbiler. Bilene har blitt svært godt mottatt av brukerne, og i oktober 2013 fulgte kommunen opp med vedtak om at alle nye biler skal være elbiler. Bergen kommune har med sin offensive holdning bidratt til at hele 35 prosent av nybilsalget i Hordaland i mars 2014 var elektrisk, noe som plasserer fylket solid på norgestoppen. Den høye elbil-andelen gir reduserte klimagassutslipp samt mindre lokale utslipp og bedre byluft i Bergen til glede for alle byens innbyggere. Bilde 8: Byråd Filip Rygg og Ole Henrik Hannisdahl fra Grønn Bil sammen med fornøyde elbil-brukere i Bergen kommune 14

15 3 Hovedaktivitet: Leverandører Norge er et av de viktigste tidligmarkedene for elbil i verden" 3.1 Formål Grønn Bil skal jobber for å tiltrekke seg leverandører av ladbare biler til det norske markedet, slik at tilbudet av attraktive ladbare biler frem mot 2020 er i stand til å dekke etterspørselen. 3.2 Tilnærming Det norske elbil-markedet er regnet som et viktig tidligmarked blant leverandører av elbiler og ladeinfrastruktur. De fleste av disse har valgt å etablere seg i Norge med salg, distribusjon og service. Norge får også ofte allokert en relativt høy andel av til tider begrensede produksjonsserier av elbiler. Erfaringene fra det norske markedet kan være relevante for å få fortgang i andre elbilmarkeder, både i Norden, Europa og verden for øvrig. Norge kan bidra med erfaringsdata om blant annet brukeradferd og forretningsmodeller. Samtidig er det viktig for den norske satsningen å ha en formening om leverandørenes fremtidsplaner og utsikter, slik at vi får avstemt vår egen satsning med produsentenes faktiske evner til å levere. 3.3 Aktiviteter i 2013 Internasjonal bilbransje prioriterer det norske markedet høyt, på grunn av gode incentivordninger ble preget av viktige billanseringer, blant annet BMW i3, VW e-up!, Tesla Model S og plug-in hybriden Mitsubishi Outlander Vi har i løpet av året jobbet tett med flere bilprodusenter og bilimportører som i nær fremtid vil lansere ladbare biler. Vi har bidratt til å markedsføre Norge som et attraktivt tidligmarked for ladbare biler ovenfor bilprodusentenes internasjonale avdelinger, og vi har bistått norske importører med innspill og erfaringer fra salg og markedsføring av ladbare biler i det norske Bilde 9: Toppsjef i Renault-Nissan, Charlos Ghosn, trakk frem Norge som et viktig elbil-marked under bilmessen i Genève markedet. Det er også i økende grad etterspørsel etter foredrag og fakta fra det norske elbilmarkedet utenlands, noe vi gjør vårt beste for å etterkomme. Dette er en rolle vi så et voksende behov for i 2011 og 2012 og som fortsatt har vært viktig i

16 4 Hovedaktivitet: Infrastruktur I 2013 ble det bygget 21 nye hurtigladere i Norge, i hovedsak av kommersielle aktører 4.1 Formål Grønn Bil skal jobbe for utbygging av nødvendig infrastruktur for ladbare biler. Grønn Bil skal være en pådriver for utbygging av hurtiglading gjennom å jobbe for riktige insentiver og gode rammevilkår, og ved å tilrettelegge for standardisering av ladestasjoner og bakenforliggende systemer på tvers av Norden. Grønn Bil skal stimulere til en kommersiell utbygging av ladeinfrastruktur gjennom å bidra til å finne gode forretningsmodeller for lading av biler. 4.2 Tilnærming Grønn Bil skal primært fungere som en nettverksbygger, som sørger for kunnskapsdeling og kontakt mellom aktører. Grønn Bil skal også ha fokus på tilpasning av ulike internasjonale forretningsmodeller til det norske markedet Grønn Bil skal holde kontakten med energibransjen og komme med innspill til nødvendige forsterkninger i nett og produksjon etter hvert som det blir klart hvilke standarder som er aktuelle i Norge. Grønn Bil skal også jobbe for at rammevilkårene for bransjen stimulerer til de nødvendige forsterkninger og utbygginger. 4.3 Aktiviteter i 2013 I 2013 har Grønn Bil fokusert på samarbeid med og bistand til energiselskaper og andre aktører i Norge som er sentrale i utbygging av ladepunkter. Fokuset for 2013 har særlig ligget på hurtigladepunkter. Grønn Bil har også sammen med Energi Norge jobbet aktivt for å harmoniserer nettselskapenes rammevilkår med nye behov som følge av blant annet elektrifisering av veitransporten. Særlig fokus har vært på nettleie, inntektsrammeregulering og anleggsbidrag. Bilde 10: Hurtigladestatistikk for 2013, fra gronnbil.no Grønn Bil har også utviklet et eget system for å samle inn og rapportere bruksdata for ladestasjoner basert på statusendringer fra ladestasjonsdatabasen NOBIL. Dette gjør oss i stand til å analysere bruken av normalladere og hurtigladere i Norge, og tilby data som er viktige i arbeidet med videreutvikling av nødvendig infrastruktur for elbilistene. Eksempelvis har datasettet gjort oss i stand til å se effekten av å innføre betaling for hurtiglading, og å se hvordan operatørenes ulike betalingsmodeller påvirker brukeradferd. 16

17 Bilde 11: Effekten av å innføre betalingsløsning på to utvalgte hurtigladestasjoner, sammenlignet med en nærliggende stasjon som har hatt betalingsløsning i hele perioden Bilde 12: Hurtigladekunder står lengre dersom man betaler per lading enn dersom man betaler for ladetid Bilde 13: Ladetid per lading går noe opp på vinteren 17

18 5 Hovedaktivitet: Rammevilkår I 2013 ble plug-in hybriders konkurranseevne noe bedret" 5.1 Formål Grønn Bil skal foreslå og være en pådriver for implementering av rammevilkår og støtteordninger som bidrar til å redusere merkostnaden ved ladbare biler kontra tilsvarende fossilt drevne biler. 5.2 Tilnærming Grønn Bil skal jobbe for at offentlig sektor selv går foran gjennom å fase inn ladbare biler i egen flåte, og dermed bidrar til å skape et tidligmarked for slike biler. Grønn Bil skal også ligge i forkant av utviklingen frem mot 2020, og proaktivt foreslå endringer i regelverk og avgiftssystemer som er tilpasset fremtidige behov. 5.3 Aktiviteter i 2013 Grønn Bil har i 2013 deltatt i prosjektet NoSlone, i regi av Nordisk Energiforskning. Prosjektet samler og deler erfaringer fra ulike typer miljøvennlige logistikkløsninger. Se for mer. Grønn Bil får jevnlig henvendelser fra politiske organisasjoner både nasjonalt og lokalt. Vår rolle er ikke å være lobbyorganisasjon, men å drive faktabasert opplysningsvirksomhet. Vi bidrar derfor med innspill til disse ved behov, men tar ikke aktivt del i politiske kampanjer. Grønn Bil deltar i samfunnsdebatten om ladbare biler basert på en faktabasert og analytisk kommunikasjonsplattform. I 2013 deltok vi i flere debatter, blant annet på Dagsnytt 18. Vi skriver kronikker ved behov, og er jevnlig brukt som intervjuobjekt og faktakilde i medieoppslag knyttet til rammevilkår. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble vektfradraget for plug-in hybrider økt fra 10% til 15%, med effekt fra 1.juli Dette bidrar til å gjøre biler som Opel Ampera, Toyota Prius plug-in og Volvo V60 mer konkurransedyktige. Bilde 14: Faksimile fra VG 18 desember

19 Bilde 15: Effekten av avgiftsendringer for utvalgte biler i statsbudsjettet

20 Antall artikler PROSJEKTRAPPORT Overordnede prosjektaktiviteter Grønn Bil har i 2013 fungert som analysebasert ressurssenter for ladbare biler, og hatt en synlig rolle i media 6.1 Media Grønn Bil har en aktiv mediestrategi, fundert på rollen som analysetjeneste og faktaleverandør. Media er en viktig kanal for å nå frem til viktige interessegrupper, slik som private og offentlige bilkjøpere samt opinionsdannere. Grønn Bil brukes ofte som referanse i artikler, og som intervjuobjekt i forskjellige sammenhenger. I 2013 ble Grønn Bil nevnt i 271 store og små oppslag i papirmedier og webmedier. Retriever Norge anslår annonseverdien av disse oppslagene til å tilsvare cirka 9 millioner kroner. Under vises oppslagene fordelt per måned, og per fylke: Måned 20

21 6.2 Konferanser og presentasjoner Grønn Bil er mye brukt som foredragsholder på ulike konferanser om elektrifisering av veitransport, både i Norge og i utlandet. Som noen eksempler kan nevnes: Større elbil-konferanse i Sveits Energibransjens vinterkonferanse, Budapest Elbilkonferanse i Helsinki Folkemødet Bornholm 2013: Debattinnlegg med blant annet EUs klimakommisær Connie Hedegård, og den danske klima-og bygningsminister Martin Lidegaard Slike konferanser er en viktig mulighet til å formidle informasjon om ladbare biler, og anses som en viktig del av Grønn Bils kommunikasjonsstrategi I januar 2010 lanserte Grønn Bil sine hjemmesider Sidene fungerer som et ressurssenter for ladbare biler. Målgruppen er virksomheter og privatpersoner som ønsker informasjon om slike biler. I tillegg er sidene et viktig element i vår analysebaserte kommunikasjonsplattform, og brukes ofte som referanse av journalister. I 2013 gjennomførte vi en større oppgradering av nettsidene våre. I tillegg Bilde 16: Nye gronnbil.no 21

22 til grafisk overhaling og vesentlig bedre brukeropplevelse, fikk sidene en rekke nye funksjoner og nytt innhold. Ikke minst ble statistikksidene kraftig oppgradert, og inneholder nå blant annet bruksstatistikk for de ladepunkter som rapporterer i sanntid til ladestasjonsdatabasen NOBIL. I 2013 hadde sidene visninger, fordelt på om lag unike besøkende. Bilde 17: Bruksstatistikk for gronnbil.no Sosiale medier Grønn Bil er aktive på Twitter, under Ved utgangen av 2013 hadde vi om lag følgere. På Twitter treffer vi interessante målgrupper som journalister, samfunnsdebattanter, politikere og engasjerte forbrukere. Vi anser Twitter som en effektiv kanal for å nå ut til disse. Grønn Bil har en egen side på Facebook. Siden speiler Grønn Bils twitterkonto, slik at alle meldinger som postes på Twitter også legges automatisk på Facebook. Vi legger også ut bilder på Fqacebook, eksempelvis fra bil-lanseringer. Prosjektet vedlikeholder også en side på Youtube. 6.5 Paneler og faggrupper Grønn Bil sitter, eller har sittet, i flere ulike panel og faggrupper i 2013, blant annet hos NEK og Transnova 6.6 Elbilboken "Elbil på norsk" Grønn Bil har sittet i redaksjonskomitéen for boken "Elbil på norsk". Denne utkom i november 2013, og oppsummerer norsk elbilhistorie frem til nå. 6.7 EVS27 I november 2013 var Grønn Bil ansvarlig for en norsk paviljong under verdens største Bilde 18: Boken "Elbil på norsk" utkom i 2013 fagmesse for elbil-bransjen, EVS27 i Barcelona. Bak prosjektet sto Grønn Bil, Innovasjon Norge, Transnova, Oslo kommune og Norsk elbilforening. Det utarbeides egen prosjektrapport for EVS27. 22

23 Bilde 19: Den norske standen under EVS27 ble svært godt besøkt 23

24 6.8 Revisorgodkjent økonomirapport

25 Prosjektregnskapet for Grønn Bil inngår i regnskapet til prosjekteier Energi Norge AS, og er underlagt de samme regler for regnskapsføring og revisjon som det øvrige regnskapet til Energi Norge AS. 25

26 7 Om prosjektet Grønn Bil 7.1 Prosjektets formål Grønn Bil skal øke innfasingstakten for ladbare biler i Norge frem mot 2020, og tilrettelegge for at disse bilene i størst mulig grad kjører med strøm som drivstoff. 7.2 Visjon Prosjektet skal muliggjøre visjonen om nullutslipp fra veitransporten innen 2050 ved å gjøre Norge til en verdensleder innen elektrifisering av veitransporten frem mot Mål Minst ladbare biler registrert i motorvognregisteret pr Scope og tilnærming Scope Prosjektet omfatter initiativer knyttet til ladbare biler og tilhørende infrastruktur som er nødvendig for bruk av slike biler. Prosjektet skal i hovedsak fokusere på biler som kan føres med førerkort klasse B, men kan også fokusere på andre kjøretøyklasser. Prosjektet skal kun fokusere på biler som kan lades fra det norske strømnettet Prosjektet skal ikke stå som kontraktspart i kommersielle kundeforhold. Dog kan prosjektet forhandle frem åpne rammeavtaler med leverandører ved behov Tilnærming Grønn Bil skal være et ikke kommersielt prosjekt som øker innfasingstakten for ladbare biler. Prosjektet skal ta en aktiv rolle i grensesnittet mellom brukere og leverandører, myndigheter og kraftbransjen gjennom å: Fungere som objektivt servicesenter for brukere o Samle inn og tilgjengeliggjøre kostnader og fakta om ladbare biler o Sammenstille og tilgjengeliggjøre erfaringer og behov o Bidra med praktisk hjelp til innkjøp av ladbare biler i private og offentlige virksomheter o Skape entusiasme for ladbare biler, og få frem suksesshistorier Jobbe for bedre rammebetingelser for ladbare biler o Jobbe for gode rammevilkår inkludert innførselsvilkår for ladbare biler o Foreslå tiltakspakker og støtteordninger som bidrar til akselerert innfasing av ladbare biler o Gi innspill om ønskede forbedringer eller endringer i rammevilkår til andre aktører, eksempelvis Rådet for Elektrifisering av veitransport, som kan drive lobbyvirksomhet for slike tiltak Synliggjøre behov ovenfor leverandører o Synliggjøre Norge og Norden som et attraktivt marked for leverandører av ladbare biler 26

27 o Jobbe for at attraktive leverandører etablerer seg og bygger opp nettverk for salg og service i Norge og Norden på et tidlig stadium. o Forhandle frem rammeavtaler dersom dette er ønskelig og praktisk mulig. Jobbe for utbygging av neste generasjons infrastruktur for ladbare biler o Være en pådriver for utbygging av hurtiglading gjennom å jobbe for riktige insentiver og gode rammevilkår o Tilrettelegge for standardisering av ladestasjoner og bakenforliggende systemer på tvers av Norden 7.5 Organisering og rapportering Prosjekteier Eierskapet til prosjektet ligger hos Energi Norge AS, et selskap heleid av Energi Norge. Prosjekteier er Sigrid Hjørnegård, Direktør fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge Styringsgruppen for prosjektet består av representanter fra Energi Norge, KS, ZERO og Transnova. Representanter for andre aktører og grupperinger kan inviteres til å delta i ressursgrupper i ulike delprosjekter ved behov. Ved utgangen av 2013 består styringsgruppen av Sigrid Hjørnegård, Energi Norge Kari Asheim, ZERO Kjetil Bjørklund, KS Tom Nørbech, Transnova Forutsetninger Sluttmilepælen baseres på følgende forutsetninger: Solgte personbiler Andel ladbare Hvorav elbil Hvorav plug-in hybrid Antall ladbare Hvorav elbil Hvorav plug-in hybrid Utfasede ladbare Hvorav elbil Hvorav plug-in hybrid Sum ladbare pr Hvorav elbil Hvorav plug-in hybrid ,00 % 2,00 % 3,40 % 5,00 % 8,00 % 12,00 % 17,00 % 20,00 % 23,00 % 26,00 % 30,00 % 1,0 % 2,0 % 3,2 % 4,3 % 6,7 % 8,0 % 12,0 % 13,0 % 10,0 % 11,0 % 12,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,7 % 1,3 % 4,0 % 5,0 % 7,0 % 13,0 % 15,0 % 18,0 %

28 Antall ladbare biler Elbiler Ladbare hybridbiler Andre forutsetninger: Forholdet mellom bensinpris, dieselpris og strømpris er slik at det vil være mest lønnsomt for bileiere å velge strøm som drivstoff fremfor dagens fossile brensler. Leverandører av ladbare biler er i stand til å møte den antatte etterspørselen som ligger til grunn for innfasingstakten. Senest i 2015 vil det eksistere ladbare personbiler som er fullverdige alternativer til dagens personbiler på pris etter avgifter, komfort, kjørelengde, funksjonalitet og driftssikkerhet. Myndighetene bidrar med nødvendige midler for å gjøre ladbare biler til et konkurransedyktig økonomisk alternativ til fossilt drevne biler i en overgangsfase 28

29 8 Avslutning Vi i Grønn Bil vil gjerne rette en stor takk til alle samarbeidspartnere og bidragsytere, som har vært med oss gjennom året. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid, både i 2014, og videre fremover mot Vi tror fremtiden er elektrisk, og i 2013 har vi opplevd at stadig flere deler dette synet. Med vennlig hilsen oss i Grønn Bil, Ole Henrik Hannisdahl Prosjektleder Gabriel Wergeland Krog Rådgiver 29