NOAH Deponisøk Beskrivelse av deponisøk foretatt i perioden

Transkript

1 NOAH Deponisøk Beskrivelse av deponisøk foretatt i perioden

2 Innhold 1. Sammendrag Innledning Deponisøk Overordnet om søkeprosessen Generelt Kriterier for utvelgelse Fase 1: Innledende fase / Screening Systematikk Kilder Rapporter henvisninger Hovedkonklusjon Fase Fase 2: Innsnevret søk Systematikk Kilder Veien fram til hovedkonklusjon - Fase Parallelvurdering av Dalen gruve i perioden Beslutning om valg av Dalen/Kjørholt Diskusjon og vurdering av deponivalget Oppsummering Vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Liste Referansedokumenter Tidslinje Deponisøk Tabell Kriterievurdering av finalekandidater Side 1 av 16

3 1. Sammendrag Dette dokumentet sammenfatter det arbeidet som er utført av NOAH rundt deponisøk i perioden NOAH s målsetning med deponisøket var å bringe fram minst 3 egnede lokaliteter som mulig erstatning for Langøya når NOAH s deponikapasitet for farlig uorganisk avfall er brukt opp i I nevnte periode ble langt over 100 lokaliteter vurdert. Søket omhandlet Steinbrudd/pukkverk (nedlagte og aktive) Gruver (nedlagte og aktive) Eksisterende deponier (nedlagte og aktive) Fjellhaller Jomfruelig terreng Deponisøket omfattet innledningsvis et mindre geografisk område mellom Svinesund og Telemark. Basert på resultatet av dette, ble søket utvidet til å omfatte kystnære lokaliteter fra Aust-Agder til Nordland. Kriteriene som dannet basis for arbeidene kan oppsummeres som følger (i alfabetisk rekkefølge): Beliggenhet/adkomst Eierforhold Etterbruk/bruksverdi Behov for etterdrift Geografi Grunnforhold Infrastruktur Realiserbarhet Resipientforhold Tidsperspektiv/Tilgjengelighet Deponivolum Økonomi I begynnelsen av 2013 etter 6 års søk - konkluderte NOAH med at Kjørholt/Dalen gruver i Brevik vurderes å være den eneste egnede lokalitet. Det skal nevnes at ingen av de vurderte alternativer fikk topp karakter på alle vurderingsområder. Det ble med andre ord ikke identifisert noe nytt Langøya. Kjørholt/Dalen gruver kommer klart best ut grunnet: Stort potensielt volum under havnivå Beliggenhet nærhet til markedet, Langøya og Kronos/Fredrikstad Kjent og tett kalksteinformasjon kan benytte vår erfaring fra Langøya Velegnet havn/lokal infrastruktur Tilgang til høy kompetanse i nærområdet Nærhet til boligbebyggelse mv. er utvilsomt en utfordring med Brevik anlegget. Dette er det punktet som NOAH oppfatter som negativt med lokaliseringen i Brevik. Nettopp derfor er det svært viktig at alle prosjekterte løsninger tar tilstrekkelig hensyn til bosetningen i nærområdet slik at beboerne kan føle seg trygge for at de blir ivaretatt. NOAH mener i dag 2 år etter at Brevik ble definert som mest egnet at forbedrede og tilpassede tekniske løsninger utviklet i perioden sikrer at hensynet til lokalbefolkningen er godt ivaretatt. Det er også gjort en revurdering i etterkant, spesielt med hensyn på om kriteriene som ligger til grunn er fullstendige eller ei. Vår konklusjon er at kriteriene er fornuftige og dekkende. NOAH anser følgelig at valget som ble tatt i 2013 er like riktig med den økte kunnskap gjennomførte undersøkelser har gitt. Side 2 av 16

4 2. Innledning For å sikre Norge en forsvarlig behandlingsløsning for farlig avfall, opprettet myndighetene i samarbeid med ni større industriforetak selskapet Norsk Avfallshandtering AS i Norsk Avfallshandtering AS kom i operativ drift ved kjøpet av Norcems tidligere kalksteinsbrudd på Langøya (Re kommune) fra Miljøindustri (Norcem eid selskap) i Norsk Avfallshandtering foretok i de påfølgende år en betydelig utvidelse av behandlingstilbudet for å dekke det norske behovet for behandling av farlig uorganisk avfall. I 2002/2003 vedtok Staten å redusere sitt eierskap i flere selskaper, deriblant i Norsk Avfallshandtering AS. Etter en omfattende prosess hvor flere interessenter var med, ble det besluttet at Gjelsten Holding AS fikk kjøpe selskapet. Derved ble selskapet en hundre prosent privateid virksomhet og med behandlingsanlegget på Langøya som den sentrale aktiviteten. Selskapet endret samtidig navn til NOAH. I dag behandles og deponeres årlig inntil tonn farlig uorganisk avfall på Langøya. Tilgjengelig kapasitet for lagring av uorganisk farlig avfall på Langøya anslås oppbrukt i Det er derfor behov for å etablere et nytt behandlingsanlegg og deponi for farlig avfall innen den tid, og i den sammenheng startet NOAH allerede tilbake i 2009 et strukturert arbeid med å kartlegge mulige nye deponiløsninger. Denne prosessen endte opp med anbefaling om valg av Dalen gruver i Brevik som ønsket lokalitet for fremtidig anlegg. Valget ble formelt behandlet og bekreftet av NOAHs styre våren Dette dokumentet oppsummerer de aktiviteter som endte opp med Dalen gruver i Brevik som endelig ønsket løsning for nytt behandlingsanlegg og deponi etter Langøya. Kriteriene som ble lagt til grunn for utvelgelsesprosessen presenteres, sammen med en oppsummering av hvorfor Dalen gruver i Brevik til slutt ble endelig løsning. Dokumentet går ikke i detalj men henviser til eksterne rapporter og interne dokumenter/presentasjoner. Disse henvisningene er listet opp som referanser avslutningsvis i dokumentet. Side 3 av 16

5 3. Deponisøk Overordnet om søkeprosessen Generelt Gjennom NOAH s tillatelse fra 2008 ble det klargjort at kapasiteten for deponering av farlig avfall på Langøya mest sannsynlig ville være oppbrukt i Som en naturlig følge av dette, startet NOAH arbeidet med å finne et nytt sted hvor virksomheten kunne videreføres. Fram til 2009 var imidlertid ikke letingen etter en ny lokalitet formelt organisert. Flere steder ble imidlertid nevnt og vurdert internt. Det første stedet som ble vurdert mer inngående var gruvene til Fosdalen Bergverk i Malm der man i 2007/2008 gjennomførte en vurdering av gruven til bruk som deponi for ordinært avfall (/1/ og /15/). Sent i 2009 ble aktiviteten «Søk etter nytt deponi» mer formelt organisert, og søkeprosessen ble mer målrettet. Allerede den gang var gruvene i Brevik internt i NOAH ansett å være en mulig lokalitet. Et systematisk arbeid rettet mot å gjøre en vurdering av disse gruvene startet derfor samme år. Vurderingen var den gang basert på åpne kilder og interne ressurser. Første rapport om bruk av gruvene i Brevik som deponi for farlig uorganisk avfall ble levert våren 2010 (/16/). Siden det var erkjent at det var knyttet stor usikkerhet til når og om gruvene i Brevik var aktuelle til formålet, ble det våren 2010 igangsatt et mer systematisk søk etter andre mulige lokaliteter. Arbeidet ble organisert med intern prosjektleder og styringsgruppe. En slik modell har siden vært opprettholdt. Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Hjellnes Consult ble tidlig i 2010 engasjert for å søke etter og vurdere aktuelle lokaliteter. Det ble utviklet kriterier for vurdering av lokaliteter, herunder geografiske områder, og definert hvilke typer lokaliteter som var aktuelle til formålet. Aktuelle lokaliteter ble gruppert innen eksisterende og nedlagte deponier, dagbrudd, gruver, fjellhaller og jomfruelig terreng/raviner. De første søkene ble gjennomført som en bred screening av lokaliteter innenfor de definerte lokalitetstyper. I løpet av søkeprosessen ble det geografiske området etter hvert utvidet pga. manglende funn av egnede lokaliteter i prioritert område. Søket og vurderingene var basert på åpne kilder. Selv om ingen av lokalitetene tilfredsstilte alle kriteriene, ble et antall lokaliteter valgt ut for en mer inngående vurdering og sammenlikning. Arbeidet ble dokumentert i rapport datert januar 2011 (/2/). I 2012 ble det geografiske søkeområdet utvidet ytterligere, og det foreligger tilsvarende rapporter fra disse søkene (/4/ - /14/). Det kan også nevnes at NOAH i 2012 engasjerte Sweco til å vurdere aktuelle lokaliteter i Sverige. Resultatene av dette arbeidet ble avsluttet samme år med negativt resultat. Parallelt med det systematiske søket etter ny lokalitet, ble det etter sommerferien 2010 også igangsatt en teknisk mulighetsstudie av gruvene i Brevik (Bakkefeltet i Kjørholt/Dalen gruver). Studien ble utført i samarbeid med Norcem. NGI og Hjellnes Consult ble engasjert til å gjennomføre studien (/3/). I løpet av 2011/12 ble resultatet av de ulike søkene videreført i diverse mulighets/konsept studier for et fåtall lokaliteter. Som grunnlag for disse studiene ble ytterligere informasjon innhentet og de viktigste eierinteresser ble avklart. For enkelte lokaliteter ble det også gjennomført befaringer. Sent 2012 ble det igangsatt en avsluttende utvelgelsesprosess der to gruver (hvorav Brevik var en) og fire dagbrudd ble sammenliknet. Gjennom denne utvelgelsesprosessen fremsto gruvene i Brevik som det helt klart beste og også eneste alternativet. I løpet av 2012 fremkom opplysninger om at Norcem trolig i fremtiden ville basere sin sementproduksjon på import av kalkstein i tillegg til kalksteinen fra Bjørntvedt. Denne informasjonen sammen med resultatet av utvelgelsesprosessen la grunnlaget for at NOAH styrebehandlet saken tidlig i Etter dette tidspunktet har NOAH kun fokusert på gruvene i Brevik som eneste lokalitet. Side 4 av 16

6 Kriterier for utvelgelse I møte mellom NOAH, Hjellnes Consult og NGI den 20. mai 2010 ble det utarbeidet kriterier for vurdering av aktuelle lokaliteter i den innledende screeningen (fase 1) av lokaliseringer mellom svenskegrensen og Agder. Kriteriene er vist i tabell 1. Kriteriet "beliggenhet ved Oslofjorden" ble erstattet med sjø nær beliggenhet i senere faser med utvidet geografisk søk. Kriterier Beskrivelse Beliggenhet/adkomst - Tilgjengelig med skip, veg og evt. jernbane Eierforhold - Rådighetsbegrensninger - Rettigheter Etterbruk - Bruksverdi (positiv, negativ) Etterdrift - Behov for etterdrift Geografi - Beliggenhet v/oslofjorden (Grenland Göteborg) - Åpen for utvidelse av geografisk område ved åpenbare gunstige lokaliteter Grunnforhold - En fysisk geologisk barriere skal være til stede - Hydrogeologiske forhold Infrastruktur - Vann og avløp - El. Realiserbarhet - Regionale planer - Kommuneplaner - Naboforhold (nærhet): støy, støv, trafikk, lukt, visuelle forhold /innsyn - Dagens arealbruk - Friluftsinteresser - Kulturmiljø/ -minner - Naturmiljø - Tid Resipientforhold - Robust resipient Tidsperspektiv - Avklart om 5 år - Tilgjengelig om 10 år Volum - Minimum 4-5 mill. m 3 - Mindre volumer for spesielle avfallstyper - Delt løsning for farlig avfall ordinært avfall Økonomi - Investeringsbehov (totalt, per m 3 ) - Behandlingskostnader Tabell 1: Oversikt over kriterier for vurdering av potensielle lokaliteter for nytt deponi for farlig avfall. Opplistingen av kriteriene er i alfabetisk rekkefølge. Det ble ikke utarbeidet vektingsmodell som grunnlag for den samlede vurderingen. De viktigste kriteriene i de videre vurderinger var - Sjø nær beliggenhet - Tilgjengelig volum på mer enn 4-5 mill m 3 - Avstand til bebyggelse - Grunnforhold (geologisk barriere iht. avfallsforskriften) Side 5 av 16

7 3.2. Fase 1: Innledende fase / Screening Systematikk Screeningen ble utført som et skrivebordstudie, og kun basert på offentlig tilgjengelig informasjon. I fase 1 ble det foretatt søk etter mulige lokaliteter fra Svinesund til og med Telemark. Basert på resultatene fra funnene i fase 1, ble søket utvidet til også å omfatte kystnære lokaliteter fra Aust-Agder til Møre og Romsdal. Det ble vurdert mulige lokaliteter innenfor følgende kategorier: - Steinbrudd/pukkverk (nedlagte og aktive) - Gruver (nedlagte og aktive) - Eksisterende deponier (nedlagte, aktive) - Fjellhaller - Jomfruelig terreng Kilder Følgende kilder ble lagt til grunn for screeningen av aktuelle lokaliteter: - Direktoratet for mineralforvaltning - NGU, muntlig kommunikasjon - NGUs Grus- og pukkdatabasen - NGUs Mineraldatabase - Miljødirektoratets (den gang Klif) database - forurenset grunn - Fylkesmennenes hjemmesider - Fly og satellittbilder - Hjemmesider til Miljødirektoratet (den gang Klif), Avfall Norge, kommuner, interkommunale selskaper, avfallsaktører osv. - Aktuelle offentlige rapporter, artikler og publikasjoner (avfall, deponier, steinbrudd og lignende) Rapporter henvisninger Det henvises til Vedlegg 1 for referanser til detaljerte rapporter som ble utarbeidet i denne perioden Hovedkonklusjon Fase 1 Av en total mengde på godt over 100 steder ble det identifisert i alt 12 potensielle lokaliteter innenfor det gitte geografiske området. En oversikt over disse lokalitetene er gitt på kart i figur 1 og i tabell 2. Det bemerkes at ingen av disse lokalitetene tilfredsstilte alle kriteriene. Innenfor kategorien steinbrudd/pukkverk ble det identifisert 9 potensielle lokaliteter som ble vurdert til å kunne egne seg til deponi: Brekke (Halden); Tveidalen (Larvik), Valberg (Kragerø), Rekefjord (Sokndal), Tau (Strand), Jelsa (Suldal), Ravneberget (Risør), Espevik (Tysvær) og Dyrstad (Bremanger). Samtlige steinbrudd/pukkverk var på screeningstidspunktet i drift med mulighet for store uttak. Side 6 av 16

8 Innenfor kategorien gruver, ble det funnet kun en lokalitet (Tellnes, Sokndal), som kunne være en egnet lokalisering. Tellnes gruver er drevet dels underjordisk og som åpent dagbrudd. Kalksteingruvene i Brevik ble i tillegg vurdert gjennom en separat prosess. For kategorien deponier (både nedlagte og aktive) ble det ikke identifisert potensielle lokaliteter. Det ble påpekt at mulighetene for utnyttelse av jomfruelig terreng ble ansett som svært begrenset og kun aktuelt i forbindelse med eksisterende steinbrudd/industri-lokaliteter som Vardåsen pukkverk (Tveidalen), Halsvik pukkverk (Gulen) og Seljestokken pukkverk (Flora). Det ble ikke identifisert egnede lokaliteter innenfor kategori fjellhaller. Figur :1 Kart med oversikt over alle potensielle lokaliteter identifisert i fase 1. For nummerering, se tabell 2. Lokalitetsnummer og navn Sted Kategori 1. Brekke Halden, Østfold Steinbrudd/pukkverk 2. Tveidalen Larvik, Vestfold Steinbrudd/pukkverk 3. Valberg Kragerø, Telemark Steinbrudd/pukkverk 4. Ravneberget Risør, Aust Agder Steinbrudd/pukkverk 5. Tellnes Sokndal, Rogaland Gruve, steinbrudd 6. Rekefjord, Sokndal, Rogaland Steinbrudd/pukkverk 7. Tau Strand, Rogaland Steinbrudd/pukkverk 8. Jelsa Suldal, Rogaland Steinbrudd/pukkverk 9. Espevik Tysvær, Rogaland Steinbrudd/pukkverk 10. Gulen Halsvik, Sogn og Fjordane Jomfruelig terreng 11. Seljestokken Flora, Sogn og Fjordane Jomfruelig terreng 12. Dyrstad Bremanger, Sogn og Fjordane Steinbrudd/pukkverk Tabell 2:Oversikt over samtlige identifiserte potensielle lokaliteter i fase 1 Hovedkonklusjonen og anbefalingen for videre arbeid var raskt å sile ut de mest realiserbare lokalitetene og deretter utrede disse mer i detalj. Side 7 av 16

9 3.3. Fase 2: Innsnevret søk Systematikk Dette avsnittet omhandler perioden januar 2011 januar Arbeidene med de 12 potensielle kandidater for nytt deponi ble videreført med full styrke med mål om å øke kunnskapsnivået og derigjennom redusere antall aktuelle finale kandidater før endelig innstilling til ny deponiløsning skulle fattes. NGI og Hjellnes Consult utarbeidet i 2011 på oppdrag fra NOAH detaljerte notater for de 8 mest aktuelle potensielle lokaliteter basert på egnethet i forhold til refererte kriterier. Det henvises her til Vedlegg 1 for fullstendig oversikt over disse dokumentene. I tillegg til arbeidet med potensielle lokaliteter som nevnt over, ble det vinteren 2012 også utført en kartlegging av mulige deponier lokalisert til områder med dype raviner i marine leiravsetninger. Totalt 8 potensielle lokaliteter ble identifisert (Østfold, Akershus, Vestfold). Resultatet av arbeidene er oppsummert i egen rapport (/12/). Kun en av de potensielle lokalitetene ble videreført som en mulighet (Holsvika, Trøgstad). Høsten 2012 ble det i tillegg utført et nytt søk, denne gang for området Flora-Mo i Rana. Hensikten med dette søket var å sikre at alle relevante sjø nære lokaliteter fra Østfold til Nordland ble vurdert. Eventuelle lokaliteter lenger nord ble ikke vurdert relevant hovedsakelig ut fra avstandshensyn til markedet og tilgjengelig logistikk/infrastruktur (avstand til havn, vei og jernbane) Kilder Som for fase 1, men i tillegg ble det gjennomført nye befaringer og dialog med kommuner og eiere for noen av alternativene Veien fram til hovedkonklusjon - Fase 2 I mai 2012 oppsummeres status internt i NOAH i eget møte. Det er nå 6 potensielle kandidater som presenteres: Underjordisk bergrom: o Fosdalen Bergverk i Malm (Verran kommune) o Dalen/Kjørholt gruver i Brevik (Porsgrunn kommune) Åpne steinbrudd: o Tveidalen i Larvik o Rekefjord i Sokndal o Brekke i Halden o Espevik i Tysvær Ingen av de utvalgte lokalitetene får topp karakter innenfor alle kriterier. Det er med andre ord ikke funnet et nytt Langøya. Sommeren 2012 reduseres antallet potensielle kandidater til 3: Dalen/Kjørholt gruver i Brevik Tveidalen, Larvik Rekefjord, Sokndal Side 8 av 16

10 Høsten 2012 fram til beslutningstidspunkt i februar 2013 ble benyttet til å vurdere finalekandidatene mot hverandre. I denne perioden så ble også noen nye muligheter og varianter vurdert: Holsvika, Trøgstad Ravineløsning / marin morene Lefdal gruver, Vågsøy Nedlagt gruve Utvidet søk i området Flora-Mo i Rana. Kombinasjonsløsninger hvor prosessanlegg og deponi ble plassert på ulike lokaliteter ble også vurdert. o Et eksempel på dette er et dokumentert mulighetsstudie hvor prosessanlegget ble vurdert plassert i Fredrikstad og deponiet i Rekefjord (/31/-/32/). Styret i NOAH var i denne tiden godt orientert om situasjonen, og hadde ingen særskilte innvendinger da administrasjonen framla løsning for nytt behandlingsanlegg og deponi tidlig i En oppsummering av hvorfor valget ble slik er sammenfattet i kapittel 3.5 nedenfor Parallelvurdering av Dalen gruve i perioden I etterfølgelsen av de innledende vurderingene av Dalen/Kjørholt gruver i Brevik (/16/), ble det sommeren 2010 og parallelt med det øvrige screeningarbeidet igangsatt et felles prosjekt av Norcem og NOAH hvor målsetningen var å klarlegge de tekniske mulighetene for å bruke Dalen gruve til fremtidig deponi for farlig avfall. Arbeidet er dokumentert i egen rapport datert 28. januar 2011 (/3/). Oppsummert konkluderte dette arbeidet med at kalksteinen i området har en meget lav permeabilitet og kan sammenlignes med forekomsten på Langøya, hvor den representerer en meget god geologisk barriere. Ingeniør-geologisk synes stabiliteten i gruvene å være god. I hovedsak synes derfor de viktigste kriteriene for underjordisk deponering (lav-permeabel geologisk barriere og mekanisk stabil) å være oppfylt. Rapporten drøftet forholdet til avfallsforskriften, med bl. a. strenge krav til avfallet ved underjordisk deponering og miljørisikovurdering både på kort og lang sikt. Det er beskrevet at gjeldende EU-direktiv åpner for unntak fra kravene om dobbel bunn/sidetetting og oppsamling av sigevann. Dette ble fremhevet som en forutsetning for etablering av underjordisk deponi i Kjørholt/Dalen. Gjennomgang av annet aktuelt lovverk og foreliggende planer for området (kommuneplan, reguleringsplaner) indikerte få momenter som kan hindre en bruk av gruvesystemet til underjordisk deponering av stabiliserte avfallsprodukter. Side 9 av 16

11 3.5. Beslutning om valg av Dalen/Kjørholt Beslutningen om valg av Dalen/Kjørholt ble basert på klart definerte kriterier. Kriteriene er i stor grad identiske med de som ble presentert i kapittel (opprinnelige kriterier for deponisøk). Nedenfor forklares det kort hvilke utfordringer som førte til at NOAH til slutt kun sto igjen med Dalen gruver i Brevik som eneste løsning. Deponivolum: De fleste lokalitetene falt ut på grunn av kravet til volum, og fordi det av ulike årsaker heller ikke lå til rette for å øke volumet tilstrekkelig innenfor ønsket tidshorisont. Dette gjaldt Brekke, Valberg, Rekefjord, Ravneberget, Gulen, Seljestokken, Tveidalen, Tau, Espevik, og Lefdal. Eierforhold/Interessekonflikt: For noen lokaliteter forelå det planer for fremtidig drift som ikke var forenlige med NOAHs behov. Dette gjaldt spesielt Tellnes, Jelsa, og Tveidalen. Sjø nær beliggenhet / lokal infrastruktur: En viktig parameter for et framtidig behandlingsanlegg og deponi er nærhet til sjø, vei og jernbane. Dette skyldes at gode logistikkløsninger og en god infrastruktur er nødvendige parametere for å lykkes med driften av et slikt anlegg. Flere lokaliteter kom dårlig ut på dette punktet. Geologi, Fjellkvalitet, Hydrogeologi, Naturmiljø, Resipient: Innenfor dette området var det svært få lokaliteter som ble vurdert godt egnet. Brevik og Rekefjord kom godt ut innenfor dette området. Økonomi og andre forhold: En forutsetning for å anbefale steder som mulige framtidige løsninger er at investeringskostnader og driftskostnader er innenfor akseptable grenser. NOAH har naturligvis vurdert disse forholdene i sin prosess mot å finne en løsning etter Langøya. Spesielt kan nevnes at lokaliteter som framviser nærhet til markedet og gode løsninger innenfor logistikk og infrastruktur vil komme godt ut av en slik kommersiell vurdering. Videre er faktorer som robusthet og god plass til et skjermet behandlingsanlegg i direkte nærhet til deponiet viktige faktorer som er tillagt stor vekt. Det ble tidlig klart at Brevik kom godt ut i denne sammenheng. Vedlegg 3 framstiller en tabell som viser kriterievurderingen av finalekandidatene. Denne tabellen er en sammenstilling av underlag produsert i særskilte eksterne og interne rapporter (oppsummert i Vedlegg 1). Tidlig i 2013 besluttet NOAH å gå videre med kun en løsning. Dette faktum skyldes at alle andre potensielle lokaliteter på dette tidspunkt var vurdert og funnet uegnet i forhold til de behov NOAH stiller til et framtidig behandlingsanlegg og deponi. Side 10 av 16

12 4. Diskusjon og vurdering av deponivalget Dette dokumentet skrives litt over 2 år etter at NOAH bestemte seg endelig for å gå videre med en løsning med framtidig mottaksanlegg og deponi i Brevik. NOAH etablerte umiddelbart etter beslutningen et separat teknisk team som siden dette har gjennomført en forprosjekteringsfase. Forprosjekteringskostnadene i perioden utgjør ca. 30 MNOK, og indikerer at et betydelig arbeid er nedlagt for å sikre tilstrekkelig modenhet på tekniske løsninger før dette presenteres i form av søknadsprosesser til lokale og sentrale myndigheter. Sett i lys av resultatene fra denne perioden er det ingen forhold som etter NOAH s oppfatning setter valget fra februar 2013 i tvil snarere tvert imot. Sistnevnte begrunnes med følgende forhold: Geologi/hydrogeologi: Grundige analyser av geologiske forhold har i perioden bekreftet at gruvene er godt egnet til formålet. Gruvene består av kalkstein med meget lav permeabilitet tilsvarende Langøya. Dette gjør at all erfaring som er tilegnet gjennom drift av Langøya er direkte anvendelig for gruvedeponering i Brevik. Det er også avdekket at grunnvannsgradienten er svært lav, noe som sikrer lav vanngjennomstrømning fra bakland i deponert masse. Miljødirektoratet har også ovenfor NOAH i de senere år tydeliggjort at deponering av stabiliserte masser basert på farlig uorganisk avfall skal foregå i deponier med innadrettet gradient. Dette er i tråd med NOAH sine planer for Dalen gruver i Brevik, hvor all deponering vil foregå under kote null/havnivå. Forbedrede prosessløsninger som muliggjør effektiv deponering i gruverom: NOAH har de siste 2 årene forbedret sin hovedprosess med tanke på deponering i lukkede gruverom. Hovedprosessen består i korte trekk i at syre og aske reagerer og danner en nøytral stabil masse. Forbedringen som er utviklet og verifisert sikrer at produktet som skal deponeres både har fast stabil form og ikke medfører gassulemper etter deponering. Logistikk og infrastruktur: Norcem og NOAH har i perioden avklart flere grunnleggende forhold som sikrer effektive og gode løsninger som skåner lokalmiljøet på en god måte. Både i forhold til støy, støv og luktutslipp vil NOAH s planlagte virksomhet i liten grad påvirke miljøet negativt. Det planlegges eksempelvis miljøvennlig lossing til kai (med landstrøm) som kombinert med tette transportbånd sikrer at syre og aske transporteres trygt til prosessanlegget via gruveganger. Det utredes også mulighet for transport av farlig avfall inn til industriområdet via eksisterende jernbanenett eller i form av ny lokal trasé. Lokalisering av industriområde: Industriområdet er plassert i skjermede omgivelser nær dagens steinlager og i direkte kontakt med gruveganger ned til deponiområdet. Løsningen representerer en robust og god driftsløsning med effektiv logistikk og lokal infrastruktur. Tilgang til et kompetansetungt miljø: NOAH har i mange år jobbet målrettet med forskning og utvikling. Hovedfokus har vært å utvikle trygge og effektive behandlingsprosesser for farlig uorganisk avfall. I forhold til gjenvinning finnes det eksempelvis i dag ingen løsninger som fullt og helt (teknisk og kommersielt) kan gjenvinne tungmetaller fra flyveaske. En av hovedutfordringene er at flyveasken representerer en heterogen masse hvor innholdet i asken varierer stort avhengig av forbrenningsverk/lokalitet. Dette betyr ikke at NOAH i framtiden ikke vil prøve ut nye løsninger til gjenvinningsformål. NOAH skal tvert imot være i spiss i forhold til å utvikle gode gjenvinningsløsninger i tett samarbeid med kompetansetunge miljøer. I Grenland regionen har vi kanskje landets beste kompetanse innenfor området. Dette gjelder relatert til tradisjonell prosessindustri, produktutvikling, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Side 11 av 16

13 Samarbeidet med Norcem: NOAH og Norcem har som dette dokumentet beskriver en lang historie sammen. Et planlagt integrert samarbeid i Brevik vil gi mange nye synergier. Et eksempel er pågående forskningsprosjekt (støttet av Forskningsrådet/Gassnova) rettet mot bruk av CO 2 rik røykgass fra Norcem s fabrikkpiper til å stabilisere flyveaske. Et framtidig fullskala anlegg basert på røykgass vil med det vi vet i dag potensielt fange i størrelsesorden tonn CO 2 årlig. Stabilisert og mettet flyveaske kan deretter deponeres trygt i gruvene. Sammenliknet med andre CCS teknologier vil et slikt prosjekt realisert i Brevik være en milepæl og en svært god miljømessig løsning. Et annet eksempel er muligheten for effektiv utnyttelse av energi/varme generert fra Norcem s virksomhet som innsatsfaktor til NOAH s planlagte behandlingsprosesser. Dette samarbeidet er i en tidlig fase og vil videreutvikles i kommende periode. Det er vår klare tro at en videreføring av det tette samarbeidet vil generere ytterligere synergier som i årene som kommer vil gi gode løsninger både for NOAH, Norcem og miljøet omkring. Nærhet til boligbebyggelse mv. er utvilsomt en utfordring med Brevik anlegget. Dette er det eneste punktet som NOAH oppfatter som negativt med lokaliseringen i Brevik. Nettopp derfor er det svært viktig at alle prosjekterte løsninger tar tilstrekkelig hensyn til dette, slik at beboerne kan føle seg trygge for at de blir ivaretatt. NOAH mener at dagens prosjekteringsunderlag legger til rette for dette, og at god kunnskapsformidling framover vil trygge både lokale og sentrale myndigheter på at alle miljømessige forhold er godt ivaretatt. Side 12 av 16

14 5. Oppsummering NOAH har i perioden utført omfattende deponisøk hvor eksterne selskaper som NGI og Hjellnes Consult har vært tunge bidragsytere. Internt i NOAH har arbeidet vært organisert med egen prosjektgruppe og styringsgruppe. En rekke dokumenter er produsert, både interne og eksterne. Et utvalg av disse er presentert i Vedlegg 1 Referanser. Ytterligere dokumentasjon er samlet i A4-permer. Vedlegg 2 viser en tidslinje som beskriver hovedaktivitetene i perioden. Som vist startet deponisøket i 2007, og i systematisk form i I perioden ble langt over 100 lokaliteter vurdert. Søket omhandlet Steinbrudd/pukkverk (nedlagte og aktive) Gruver (nedlagte og aktive) Eksisterende deponier (nedlagte og aktive) Fjellhaller Jomfruelig terreng Deponisøket omfattet i hovedsak Norge (fra Østfold til Nordland), men aktuelle steder i Sverige ble også vurdert. Lokaliteter nord for Mo i Rana ble ikke vurdert relevant grunnet beliggenhet. Ut fra et sett av kriterier ble lokaliteter enten lagt til side grunnet uegnethet, eller videreført med ytterligere vurderinger og analyser. Sommeren 2012 står det igjen 6 alternativer, som raskt reduseres til 3. Et av disse er Kjørholt/Dalen gruver i Brevik. I begynnelsen av 2013 etter 6 års søk - konkluderer NOAH at Kjørholt/Dalen gruver i Brevik vurderes til å være den mest egnede lokalitet. Det skal nevnes at ingen av de vurderte alternativer fikk topp karakter på alle vurderingsområder. Det ble med andre ord ikke identifisert noe nytt Langøya. Kjørholt/Dalen gruver kommer klart best ut grunnet: Stort potensielt volum under havnivå Beliggenhet nærhet til markedet, Langøya og Kronos/Fredrikstad Kjent og tett kalksteinformasjon kan benytte vår erfaring fra Langøya Velegnet havn/lokal infrastruktur Tilgang til høy kompetanse i nærområdet Nærhet til boligbebyggelse mv. er utvilsomt en utfordring med Brevik anlegget. Dette er det punktet som NOAH oppfatter som negativt med lokaliseringen i Brevik. Nettopp derfor er det svært viktig at alle prosjekterte løsninger tar tilstrekkelig hensyn til bosetningen i nærområdet slik at beboerne kan føle seg trygge for at de blir ivaretatt. NOAH mener i dag 2 år etter at Brevik ble definert som mest egnet at forbedrede og tilpassede tekniske løsninger utviklet i perioden sikrer at hensynet til lokalbefolkningen er godt ivaretatt. Det er også gjort en revurdering i etterkant, spesielt med hensyn på om kriteriene som ligger til grunn er fullstendige eller ei. Vår konklusjon er at kriteriene er fornuftige og dekkende. NOAH anser følgelig at valget som ble tatt i 2013 er like riktig med den økte kunnskap gjennomførte undersøkelser har gitt. Side 13 av 16

15 Vedlegg 1 Referansedokumenter Eksterne Rapporter: /1/ NGI Geotekniske og hydrogeologiske vurderinger Fosdalen Bergverk /2/ NGI R Screening og utvalg av potensielle lokaliteter Fase /3/ NGI R Mulighetsstudie av underjordisk deponering i Kjørholt/Dalen Gruver /4/ NGI TN-5 Vurdering av screenede lokaliteter: Lokalitet 6: Rekefjord, Sokndal /5/ NGI TN-1 Vurdering av screenede lokaliteter: Lokalitet 1: Brekke, Halden /6/ NGI TN-2 Vurdering av screenede lokaliteter: Lokalitet 2: Valberg, Kragerø /7/ NGI TN-3 Vurdering av screenede lokaliteter: Lokalitet 3: Ravneberget, Risør /8/ NGI TN-4 Vurdering av screenede lokaliteter: Lokalitet 5: Tellnes, Sokndal /9/ NGI TN-6 Vurdering av screenede lokaliteter: Lokalitet 10: Halsvik, Gulen /10/ NGI TN-7 Vurdering av screenede lokaliteter: Lokalitet 12: Dyrstad, Bremanger /11/ NGI TN-8 Vurdering av screenede lokaliteter: Lokalitet 8: Jelsa, Suldal /12/ NGI TN Mulige deponilokaliteter på leire/morene /13/ NGI TN Preliminary evaluation of geology Rekefjord /14/ NGI TN Vurdering av deponimuligheter Tveidalen, Larvik Interne Rapporter og Presentasjoner: /15/ Intern Presentasjon Befaring Fosdalen Gruver Oppsummering /16/ Intern Rapport Vurdering av eksternt deponi Dalen/Kjørholt Gruver /17/ Intern Rapport Egenskaper og muligheter Rekefjord Øst, Sokndal okt.2011 /18/ Intern Rapport Egenskaper og muligheter Tveidalen, Larvik okt.2011 /19/ Intern Rapport Egenskaper og muligheter Brekke, Halden okt.2011 /20/ Internt Notat Statusrapport «Nytt Deponi» /21/ Møtereferat Styringsmøte for arbeidet med deponikapasitet /22/ Intern Rapport Oppsummeringsrapport Dalen/Kjørholt kalksteinsgruver, Brevik Juni 2012 /23/ Intern Rapport Oppsummeringsrapport Rekefjord Øst, Sokndal Juni 2012 /24/ Intern Rapport Oppsummeringsrapport Espevik, Tysvær Juni 2012 /25/ Intern Rapport Oppsummeringsrapport Tveidalen, Larvik Juni 2012 /26/ Intern Rapport Oppsummeringsrapport Holsvika, Trøgstad Juni 2012 /27/ Intern Presentasjon Presentasjon Ny Deponikapasitet /28/ Intern Presentasjon Presentasjon Nytt Deponisøk 2012 Florø Mo i Rana /29/ Intern Presentasjon Presentasjon Ny Deponikapasitet / utvidet søk /30/ Intern Presentasjon Presentasjon Ny Deponikapasitet / utvidet søk /31/ Intern Presentasjon Presentasjon Mulighetsstudie Fredrikstad/Rekefjord /32/ Internt Notat Mulighetsstudie for deponi Rekefjord og prosessanlegg Fredrikstad /33/ Intern Presentasjon Presentasjon Ny Deponikapasitet / utvidet søk /34/ Intern Presentasjon Presentasjon Ny Deponikapasitet / utvidet søk /35/ Intern Presentasjon Presentasjon Ny Deponikapasitet / utvidet søk /36/ Internt Notat Oppsummering Utvidet søk Bergen Mo i Rana Side 14 av 16

16 Vedlegg 2 Tidslinje Side 15 av 16

17 Vedlegg 3 Kriterievurdering av finalekandidater Side 16 av 16