Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Blåsalen Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Rådhuset, Blåsalen Dato: Tidspunkt: 12:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksliste Saksnr PS 16/4 PS 16/5 PS 16/6 PS 16/7 PS 16/8 RS 16/4 RS 16/5 RS 16/6 Innhold Samhandlingsprosjekt mellom Salten regionråd og kommunene i Salten om kommunalt ettervern rus og psykiatri. Bo- og omsorgstilbud til gravide rusmisbrukere NAV Bodø - oppfølging av budsjettvedtak "Badeland" NAV Bodø - boutgiftsgrenser Referatsaker Oppfølging av budsjett 2016 i Helse- og omsorgsavdelingen Endring i alkoholloven om varighet på salgs- og skjenkebevillinger Sluttrapport prosjekt "boligsosial utviklingsarena i Bodø" - prosjektperiode Bodø, 18. februar 2016 Janne Ellingsen Leder Benedikte Kosmo Nordhaug Utvalgssekretær Side2

3 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1461 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Helse, omsorg og sosial /7 Råd for funksjonshemmede /4 Ruspolitisk råd Bystyret Samhandlingsprosjekt mellom Salten regionråd og kommunene i Salten om kommunalt ettervern rus og psykiatri. Forslag til vedtak/innstilling Bodø kommune tilslutter seg en videreføring av prosjektet gjennom Salten Regionråd. Sammendrag Salten Regionråd har i SR sak 22/ 15 Regionrådet vedtatt prosjektplan for «Samhandling for kommunalt ettervern Rus og Psykiatri (ROP)». Hensikten med prosjektet er å utrede hvordan samhandle om rus og psykiatri (ROP) i de ni Salten kommunene. Prosjektet vil kunne gi en avklaring på dagens situasjon for ROP tilbudet i kommunene. Prosjektet finansieres i hovedsak av Salten regionråd. Budsjettramme mellom , ,-. Det anbefales at Bodø kommune tilslutter seg en videreføring av prosjektet. Side3

4 Saksopplysninger Samhandlingsreformen pålegger at behandlingstilbudene i kommunen og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles og styrkes. (Lovpålagt gjennom samarbeidsavtalene) Målsetningen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Tjenestene skal være kostnadseffektive og av bedre kvalitet. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. Dette gjelder også for brukere innen rus og psykiske helsetjenester i kommunen. Fra 2017 vil kommunene også måtte betale for utskrivningsklare døgn, samt gi tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, til denne målgruppen. Salten Regionråd Samhandlingsprosjekt Salten regionråd gjennomgikk i 2013 kommunale utfordringer og erfaringer knyttet til samhandlingsreformen. I SR sak 01/13 ble det frem mot 2016 blant annet vedtatt å sette spesiell fokus på følgende elementer i reformen: o Organisatoriske endringer interkommunale samarbeid må prioriteres o Rus /psykiatri o FoU omkring helse/omsorg/samhandling I tråd med Samhandlingsreformen og foreliggende nasjonale mål og forventninger på helse og omsorgsområdet (2015) igangsatte Salten Regionråd et forprosjekt knyttet til kommunal samhandling om ettervern rus og psykiatri. I SR sak 22/ 15 har Regionrådet vedtatt prosjektplan for «Samhandling for kommunalt ettervern Rus og Psykiatri (ROP)». Hensikten med prosjektet er å utrede hvordan samhandle om rus og psykiatri (ROP) i de ni Salten kommunene. Prosjektet vil kunne gi en avklaring på dagens situasjon for ROP tilbudet i kommunene, herunder; - Hva som fungerer - Hvilke områder det kan vurderes samhandling rundt - Hvordan løse utfordringene Målsetningen for prosjektet er å få en faglig fundert anbefaling til en samhandlingsplan mellom kommuner i Salten for behandlingsforløp til personer med ROP lidelser. Prosjektfinansiering: Prosjektet finansieres i hovedsak av Salten regionråd. Budsjettramme mellom , ,-. Vurderinger Overordnet samarbeidsutvalg (OSO) i Nordlandssykehuset har i sak 58/2015 oppnevnt et klinisk samarbeidsutvalg (KSU) hvor fokus er hva som er gode pasientforløp og hva som er til hinder for gode forløp innenfor psykisk helse og rus. Sammen med Samhandlingsprosjektet i Salten er dette med på å holde fokus på de utfordringene som kommunene må håndtere innenfor dette fagfeltet. Side4

5 Samhandlingsprosjektet forventes å bidra til økt kunnskap, bedre samhandling og samarbeid mellom kommunene i Salten om tilbudet til personer med ROP-lidelser. Bodø kommune ser det som en styrke for utvikling av tjenestefeltet og samhandling mellom kommunene i Salten å delta i prosjektet. Arbeidet vil også være en god plattform for samhandling med Nordlandssykehuset (NLSH) om pasientforløp innen Psykiatri- og rusfeltet. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at Bodø kommune tilslutter seg en videreføring av prosjektet gjennom Salten Regionråd. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Prosjektplan Utrykte vedlegg: ingen Side5

6 PROSJEKTPLAN Samhandlingsplan for kommunalt ettervern Rus og Psykiatri Et samarbeidsprosjekt mellom Salten Regionråd og kommunene i Salten. Psykolog Kristin Skotnes Vikjord Mai 18, 2015 Side6

7 INNHOLD I. Innledning I.1. Hensikt I.2. Mandat II. Bakgrunn II.1. Nåværende organisering III. Gjennomføring III.1. Forprosjekt III.2. Kartlegging III.3. Behov III.4. Handlingsplan IV. Organisering og finansiering IV.1. Organisatorisk sammensetning og ansvarsforhold IV.2. Fremdriftsplan IV.3. Finansiering V. Kilder VI. Vedlegg VI.1. Definisjoner og begrepsavklaringer Redusert livskvalitet, økt dødelighet, sykefravær og uførepensjon er blant de viktigste følgene av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. 2 Side7

8 I. INNLEDNING I.1. HENSIKT Prosjektet er initiert av Salten Regionråd, med hensikt å utrede hvordan samhandle om rus og psykiatri (ROP) i de ni Salten kommuner. Disse er: Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold. Salten Regionråd ønsker med prosjektet en avklaring av dagens situasjon for ROP-tilbudet i de ni ovennevnte kommuner. Det innebærer blant annet avklaring av hva som fungerer, hvilke områder det kan vurderes samhandling rundt, og hvordan dette eventuelt kan løses. Målet er å få en faglig fundert vurdering og anbefaling for en samhandlingsplan mellom kommunene i Salten, i behandlingsforløp for personer med ROP-lidelser. Utrede hvordan samhandle om rus og psykiatri (ROP) i de ni Salten kommuner. *** Kartlegge de områder en interkommunal samhandlingsplan vil omhandle, samt komme med en faglig fundert anbefaling om denne. I.2. MANDAT Mandatet er gitt av Salten Regionråd, etter møtet med kommunene i oktober Temaet der var etterspørsel etter et sentralisert interkommunalt tilbud for ettervern/døgnbehandling ROP pasienter. Bestillingen er å nedsette ei arbeidsgruppe som skal utarbeide en anbefaling for en interkommunal samhandlingsplan for ROP. Arbeidet skal baseres på tverrfaglige og forskningssbaserte vurderinger, der pasienten som menneske står i senter. Prosjektplanen er utformet på grunnlag av retningslinjer gitt i Helsedirektoratets anbefalinger vedrørende psykiske lidelser og samtidig rusmiddelavhengighet, og nasjonale føringer som ventes innen utgangen av Sistnevnte vil primært omhandle akutt rus og psykiatri, samt utskrivningsklare ROP pasienter. Dette må sees i forlengelsen av Samhandlingsreformen, Side8 3

9 II. BAKGRUNN II.1. NÅVÆRENDE ORGANISERING Rus og Psykiatri-tilbudet i kommunene er retningsledet av Helsedirektoratets anbefalinger. Nyeste retningslinjer fra 2014, Sammen om Mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenester (03/2014), gir anbefalinger for organisering og mandat for psykisk helse- og rusarbeid. Dette gjelder bl.a hele pasientforløp, involverte instanser, deres roller, kompetanse m.m. Rus og psykiatri tilbudet i de gjeldende ni Salten kommuner er per tiden organisert innad i de enkelte kommuner. Dette gjelder hele pasientforløpet, fra kontaktetablering, kartlegging, behandling (mestring, fungering, integrering) og oppfølging/ettervern. Kartlegging og behandling er koblet til andre- og tredjelinjen. Fastlege henviser til TSB (tverrfaglig spesialisert behandling), og pasienter vurderes deretter ifht. behov for enten poliklinisk oppfølgning eller døgnbehandling. Helsedirektoratet gir anbefalinger for hvordan samhandling innad i kommunene, samt mellom kommune og spesialisthelsetjenesten bør se ut. Hva som skjer i praksis, og hvordan det løses i de aktuelle kommuner, varierer. Noen har utarbeidet handlingsplaner, andre ikke. Samarbeid med ideelle organisasjoner (Kirkens Bymisjon m.fl.) og brukermedvirkning står og sentralt her. Dagens situasjon i de ni kommunene varierer svært. Noen opplever at de løser situasjonen på en delvis god måte, andre ikke i det hele tatt. Vi vet at: - personer med alvorlige rusavhengighet og samtidig psykisk lidelser har sykdomsbilder som krever spesialisert kompetanse. - deres sykdomsbilde er svœrt sammensatt. - det er ca. 40% overlapp mellom personer med alvorlig rusavhengighet og samtidig psykisk lidelse. - det er 7 pasientgrupper med psykisk lidelse som viser høy samsykelighet (comorbiditet) med alvorlig rusavhengighet: bipolar, schizofreni, angst og PTSD, depresjon, Personlighetsforstyrrelser, ADHD, Spiseforstyrrelser. - sosialtjenesten mener at deres største utfordring er å hjelpe klienter som har samtidig rus- og psykiske lidelser. - samhandling og brukermedvirkning er essensielt for bedret hverdagog livssituasjon. - dagens organisering ikke er optimal. 4 Side9

10 V. GJENNOMFØRING V.1. FORPROSJEKT Forprosjektet består av to deler. Første omhandler orientering og informasjonsinnsamling, og andre omhandler ferdigstilling av prosjektplan. Sistnevnte er forankret i første del. Prosjektplanen ferdigstilles i juni V. 2. KARTLEGGING ROP-feltet er sammensatt, både som fagfelt og politisk. Det at best mulig ivaretakelse av pasienten fordrer involvering fra både kommuner og spesialisthelsetjeneste, gjør feltet enda mer kompleks. Det er flere momenter som gjør feltet utfordrende: Det kreves tverrfaglighet for ROP kartlegging, behandling, og ettervern Ressurser i form av tilstrekkelig og forsvarlig antall årsverk sett i sammenheng med, Riktig og oppdatert kompetanse Ressurser og egnede rammefaktorer som lokaliteter og transport Kommunikasjonslinjer og samhandlingspraksis: innad i kommuner, samt mellom første-, andrelinjen og spesialisthelsetjenesten Følgende er veiledende punkter for kartlegging: Kartlegging av eksisterende personell og årsverk Kartlegging av organisering innad i kommuner, og dagens samhandling mellom nivåer og pasientforløp (antall pasienter/innleggelsesstatistikk, behov for ettervern m.m) Kartlegging av satsning og gjennomføring i kommuner (foreligger planverk, vedtatt i kommunestyret, økonomi) Kartlegging av eksisterende satsningsområder og kompetanse 5 Side10

11 V.3. BEHOV Det er behov for et bedre kommunalt tilbud om ettervern for ROP-pasientene, akutt- og langtidsplasser. Arbeidsgruppa gjør sin kartlegging i lys av dagens situasjon (resultat av kartleggingen i V.2), med fokus på å avklare og beskrive satsningsområder og vurdere fremtidige behov. Av arbeidsmøtet ved fagledere og representanter fra kommunene i Salten i januar 2015, ble følgende områder foreslått til utredning. Minner om at disse overlapper, og ikke har kronologisk prioritering i dette oppsettet: 1. Populasjon 2. Fag 3. Lokaliteter 4. Økonomi 5. Samhandling 6. Personell Populasjon Kartleggingen avgrenses til de pasientforløp som defineres under Alvorlige langvarige rus og psykiske (ROP) problemer/lidelser (nærmere beskrevet i vedlegg, s. 13). En interkommunal oversikt der statistikk fra de ni kommuner illustrerer status for populasjonen mht.: utbredelse, antall sengeplasser/pasienter i behov for ettervern, liggetid (gjennomsnittlig lengde pr. opphold), er ønskelig. De som skal ha hjelp, skal ha best mulig tilrettelagte rammevilkår. Pasientens innflytelse og verdighet skal stå sentralt. Jf. Helsedirektoratets veiledninger skal ROP-feltet ha tre perspektiver i fokus: traumeforståelse, rusmiddelbruk, og psykiske helseproblemer/lidelser. Dette overlapper direkte med neste foreslåtte utredningsområde, fag. Fag Fag defineres som både teoretisk kompetanse og praktisk utførelse og utvikling. Her er det og hensiktsmessig å få en interkommunal oversikt ifht. behov, ressurser og tilgjengelighet. Her er det og hensiktsmessig å få en interkommunal oversikt som beskrives antall årsverk pr. kommune, eksisterende profesjoner og kompetanse, og hva som trengs for å realisere en samhandlingsplan. Dette inkluderer hvordan sikre tverrfaglig (medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig) dekningsgrad og veiledning. Side11 6

12 Anbefalingen må ta høyde for den situasjon og sammenheng hver enkelt er i, og støtte opp under brukerens egen bedringsprosess. Lokalisasjon Dette området innebefatter bygg, bolig og geografisk plassering. Behovskartlegging må her sees i sammenheng med eksisterende muligheter, og samtlige områder foreslått til utredning. I tillegg kommer rammefaktorer inn mht. egnethet og geografisk plassering ifht. ressurser og personell. Og ikke minst skal faglig forsvarlighet skal tas i betraktning. Samhandling Kartlegging av hvordan dagens samhandling faktisk foregår, vil gi et realistisk grunnlag for å vurdere hva som bør vektlegges og trengs i en samhandlingsplan. Dette gjelder både innad og på tvers av de ni kommuner, samt med spesialisthelsetjenesten. Økonomi Beskrivelse av forventede kostnader tilknyttet de ulike kartleggingsområdene. Handlingsplanen skal ta høyde for å være mest mulig kostnadsnyttig. Personell De som behandler skal også ha best mulig tilrettelagte rammevilkår. Compassionate Fatigue sees ofte blant helsepersonell og omsorgsarbeidere, og risiko for denne tilstanden økes ved: Lite veiledning og kollegial støtte, nettverk, tilgjengelige ressurser, dårlig samhandling, tunge pasientgrupper og lidelser. ROP-pasienter defineres under sistnevnte, og særlig den alvorlighetsgraden som omtales i dette prosjektet. Dette området overlapper med fag, og må sees i forlengelsen av økonomi og kostnadseffektivitet på sikt. V. 4. HANDLINGSPLAN Prosjektplanen er grunnlaget for arbeidsgruppas utredning. Deres anbefaling og konklusjon beskrives i en handlingsplan som fremlegges Regionrådet. Utredningen vil innebefatte innsamling av relevant data, kartlegge, konsekvensutrede og fremme anbefaling. Arbeidsgruppa må ta stilling til og vurdere i hvor stor grad det skal innhentes sekundærinformasjon fra pasienter og pasientorganisasjoner. Handlingsplanen skal være både forskningsbasert og nært knyttet til dagens praksis og erfaring fra personell. Side12 7

13 IV. ORGANISERING OG FINANSIERING IV. 1. ORGANISERING Oppdragsgiver for prosjektet er Salten Regionråd. Mandatet forankres i regionrådets møte i juni Oppdragsgiver er også ansvarlig for gjennomføring av prosjektet, og prosjektansvarlig er Rådmannsutvalget i Salten Regionråd, ved leder Even Ediassen. Prosjekteier er Salten Regionråd. Ansvar: Prosjektansvarlig skal sørge for at prosjektet gjennomføres etter styringsgruppas føringer. Rapporterer til styringsgruppa, og er bindeleddet mellom styringsgruppa og prosjektledelse. Prosjektleder engasjeres av Salten Regionråd. I utforming av forprosjektet og beskrivelsen av prosjektplan bistår utvalgte kommunale representanter som referansegruppe. Salten Regionråd har gitt undertegnede psykolog Kristin Skotnes Vikjord, ansvar for utforming og skriving av prosjektplan. Ansvar: prosjektleder har ansvar for fremdrift, koordinering og gjennomføring som leger til rette for beslutninger. Prosjektleder rapporterer til prosjektansvarlig. Styringsgruppe for prosjektet foreslås sammensatt av 3-5 representanter oppnevnt av Salten Regionråd. Styringsgruppa nedsetter ei arbeidsgruppe med representanter fra de ni Salten Kommuner, og spesifikt fra sektor for psykisk helse og rus. Ansvar: Styringsgruppa har det overordna ansvaret for prosjektets måloppnåelse og resultater. De tar beslutninger om avgjørende valg underveis i prosjektet. Styringsgruppa rapporterer til oppdragsgiver, her Salten Regionråd. Det foreslås at fag- og lederrepresentanter fra de ni Salten Kommuner deltar, og eventuelt representant fra Fylkesmann, Helse Nord og spesialisthelsetjenesten m.m. De ni Salten Kommuner inviteres til å komme med forslag til sine representanter til Salten Regionråd. Ei ressursgruppe bestående av fagnettverket anbefales til støtte for arbeidsgruppa for å innhente informasjon samt relevante uttalelser. I denne ressursgruppa tenkes: - Representanter fra Spesialisthelsetjenesten og NLSH: Rusteamet SDPS: fagansvarlig og/eller enhetsleder Side13 8

14 KER: Enhetsleder og/eller overlege ROP: Enhetsleder og/eller overlege Ambulant Akuttteam: Enhetsleder LAR: Enhetsleder og/eller overlege - Helse Nord: - Politiet: - Rusforum Nordland - Korus Nord: - Fylkesmannen: - Kommunelegeforum, Salten Ansvar: Ressursgruppe skal kun være sparringspartner og en ressurs for prosjektledelse og prosjektansvarlig ved behov, enkeltvis eller som gruppe, gjennom telefon, e-post eller møter. Side14 9

15 IV.2. FREMDRIFTSPLAN Overordnet tidsramme: Oppstart høst Ferdigstilt vår Fase 1: Forprosjekt Utarbeide prosjektplan, som presenteres i Arbeidsutvalget (AU) og kommunene, og deretter vedtas. Kommunene med rådmenn og fagledere inviteres til innspill fra starten av. Prosjektplanen fremlegges for regionrådet i møte i juni Etter at prosjektplanen er vedtatt i kommunestyrene, AU og Regionrådet, igangsettes hovedprosjektet. Salten Regionråd utnevner styringsgruppa. Ferdig: september 2015 Fase 2: Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa starter sitt arbeid med kartlegging, vurderinger og anbefalinger for mulige interkommunale samarbeidsområder for ROP tilbud. Forskningsbasert kunnskap, fagekspertise og pasientkompetanse vektlegges som referanser. Estimeres månedlige møter på 2-3 timer. Ferdig: vår 2016 Fase 3: Ferdigstilling Arbeidsgruppa presenterer sin rapport og anbefalt handlingsplan. Evaluering. Ferdig: vår 2016 Side15 10

16 IV.3. FINANSIERING Prosjektet finansieres hovedsakelig av Salten Regionråd. Det har en øvre budsjettramme på mellom ,- til ,-, for 2015 og Ekstern finansiering omsøkes hvis mulig. Side16 11

17 V. KILDER Nasjonal Faglig Retningslinje for Utredning, Behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste. ICD-10. Psykiske lidelser og Atferdsforstyrrelser. Kliniske Beskrivelser og Diagnostiske retningslinjer. DSM-IV. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition Psykiatriboken. Finn Skårderud, Svein Haugsgjerd, Erik Stänicke Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid innebefatter kommunenes, de distriktspsykiatriske sentrenes (DPS) og den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingens (TSB) innsats på feltet. Det er en kontinuerlig prosess å sørge for gode og forsvarlige tjenester. Side17 12

18 VI. VEDLEGG VI.1. DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER Følgende er hentet fra Nasjonal faglig retningslinjer (2012). Kombinasjonen ruslidelse og psykisk lidelse Kombinasjonen ruslidelse og psykisk lidelse blir ofte omtalt med begreper som komorbiditet og dobbeldiagnose. Komorbiditet er en generell betegnelse på samtidig tilstedeværelse av to eller flere lidelser, mens begrepet dobbeldiagnose ofte blir brukt om kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Både komorbiditet og dobbeldiagnose er upresise begreper fordi de ikke sier noe om hvilke sykdommer som blir omtalt. Ruslidelse og psykisk lidelse I retningslinjen brukes begrepet ruslidelse og psykisk lidelse, eller ROP-lidelse som en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Selv om det her brukes begrepet ROP-lidelse, har de fleste også somatiske lidelser i tillegg. Rusdiagnoser i ICD-10 og DSM-IV En rusdiagnose kan settes når følgene av et rusmiddelbruk påvirker en persons livssituasjon og livsførsel på en ødeleggende måte. Det finnes to allment godtatte definisjoner på rusdiagnoser av substanser, i ICD-10 og DSM-IV. Rusdiagnoser knyttes i ICD-10 dels til hvilke stoffer som brukes, dels til bruksmønsteret. I ICD-10 skilles det mellom skadelig bruk og avhengighet. I DSM-IV skilles det mellom misbruk og avhengighet. I dagligtale brukes gjerne rusmiddelmisbruk om begge begrepene. Man skiller ikke mellom legale og illegale rusmidler, men hvordan rusmidlene påvirker den psykiske lidelsen og det psykososiale funksjonsnivået. Samlebegrepet ruslidelse I retningslinjen brukes ruslidelse (Substance Use Disorder) som samlebegrep for både avhengighet, skadelig bruk og misbruk. Gradering av ROP lidelser Side18 13

19 Herunder beskrives en gradering av hvordan forstå psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. Omfanget av samtidige problemer, sammenholdt med at rusrelaterte problemer og psykiske helseproblemer står overfor mange av de samme utfordringene, gjør det naturlig å se de to områdene i sammenheng. Helsedirektoratet har valgt å inndele problemene i tre hovedforløp for å lette fremstillingen. Det vil være glidende overganger og overlappinger mellom de ulike forløpene, og den enkeltes problemer og situasjon kan raskt endre seg. Fortløpende vurdering må ligge til grunn for tilretteleggingen slik at hver enkelt får rett tilbud. Lett tilgjengelige, fleksible, individuelt tilpassede tjenester er hovedprinsippet for alle. Tiltakene som iverksettes må tilpasses den situasjon og sammenheng hver enkelt er i, og støtte opp under brukerens egen bedringsprosess. HOVEDFORLØP 1: Milde og kortvarige problemer HOVEDFORLØP 2: Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser HOVEDFORLØP 3: Alvorlige langvarige problemer/lidelser De tre hovedforløpene skiller seg fra hverandre med hensyn til problemets art, alvorlighetsgrad og varighet, relevante mål og tiltak, ansvarsplassering og samarbeidsrelasjoner. OPPSUMMERT Prosjektet omhandler de ROP-lidesler somkategoriesere under hovedforløp 3, Alvorlige Langvarige problemer. Side19 14

20 Barne- og familieenheten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/5 Ruspolitisk råd Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Bo- og omsorgstilbud til gravide rusmisbrukere Forslag til innstilling Det anbefales ikke at det opprettes et eget bemannet botilbud til gravide og familier med sosiale utfordringer eller problematikk knyttet til rus/psykiatri. Det legges vekt på at denne målgruppen ivaretas godt og har en særlig oppmerksomhet i det ordinære kommunale tjenestetilbudet. Boligpolitisk handlingsplan legger også vekt på at man skal tilstrebe en inkluderende boligpolitikk, og unngå stigmatisering eller oppsamling av enkelte sårbare grupper. Sammendrag Bodø bystyre ba i juni 2015 (PS 14/193) om en sak som «redegjør for kommunens tilbud til gravide rusavhengige. Saken skulle utrede muligheten for å opprette et bemannet botilbud til gravide og familier med sosiale utfordringer eller problematikk knyttet til rus/psykiatri. Forsterket oppfølging i svangerskapet, omsorgsveiledning, sosial trening og hjelp til å mestre en rusfri hverdag med barn skal være fokusområder». Bodø kommune har fokus på denne målgruppen som en del av det ordinære tjenestetilbudet, og det ansees ikke hensiktsmessig (jf. faglige argumenter) eller nødvendig (jf. volum) å opprette et eget bemannet botilbud til den aktuelle målgruppen. Saksopplysninger Bodø bystyre ba i juni 2015 (PS 14/193) om en sak som «redegjør for kommunens tilbud til gravide rusavhengige. Saken skulle utrede muligheten for å opprette et bemannet botilbud til gravide og familier med sosiale utfordringer eller problematikk knyttet til rus/psykiatri. Forsterket oppfølging i svangerskapet, omsorgsveiledning, sosial trening og hjelp til å mestre en rusfri hverdag med barn skal være fokusområder». Bodø kommune har fokus på denne målgruppen, som en del av det ordinære tjenestetilbudet. Side20

21 De tjenesteområdene som kan bli særlig involvert i oppfølgingen av målgruppen er jordmortjenesten, helsesøstertjenesten, legetjenesten, oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus, rusenheten og barneverntjenesten. Jordmortjenesten har særlig ansvar for forsterket oppfølging i svangerskapet. Tjenesten screener alle gravide når det gjelder alkoholvaner i svangerskapet og siste år før graviditet. Denne screeningen viser at de aller fleste ikke nyter alkohol i svangerskapet da de er godt kjent med alvorlighetsgraden av alkoholinntak i svangerskapet. Fenomenet har takket være nasjonal medieoppmerksomhet og lokal kommunal satsing, endret seg fra få år tilbake. Tidligere ble det registrert en større andel gravide som oppga at de drakk en eller flere ganger i løpet av svangerskapet, nå er dette unntaksvis. Jordmortjenesten får tilmeldt svært få kjente rusavhengige, ca. 1-3 kvinner pr. år, som blir gravide og gjennomfører svangerskapet. I 2015 var det ikke registrert noen. Dette er som oftest kvinner som er kjent av hjelpeapparatet fra tidligere, og som tjenesten blir gjort oppmerksom på via fastlege eller LAR. Det er utarbeidet egne samarbeidsprosedyrer med fødeavdelingen og nyfødtintensiv på Nordlandssykehuset. Helsesøster- og jordmortjenesten blir varslet dersom barn blir født med abstinens. Når det gjelder omsorgsvurdering og omsorgsveiledning har barneverntjenesten en forsterket rolle overfor denne målgruppen. Barneverntjenesten mottar tilmeldinger fra fastlege/jordmor/lar i de tilfeller der mor og/eller far ruser seg. Som regel samtykker foreldrene i at barnevernet kan følge saken til barnet er født. I de situasjoner tjenesten er usikker på om mor og/eller far vil klare å være rusfri, og hvordan de vil ivareta foreldrerollen, kan tjenesten innvilge familien opphold på et foreldre/barn-senter. Dette er institusjoner med ulik bemanning og fagkompetanse, som har som oppdrag å utrede foreldrenes omsorgskompetanse. Hensikten med et slikt institusjonsopphold er bl.a. å avklare om foreldrene kan beholde barnet eller om det bør plasseres i fosterhjem. Dersom mor og/eller far ikke klarer å holde seg rusfri under og/eller etter svangerskapet, har barneverntjenesten anledning å fatte et akuttvedtak om omsorgsovertakelse når barnet blir født. Rusbelastede hjem er svært uheldig for barn å vokse opp i, og det er faglig udiskutabelt at disse barna bør ha et annet omsorgstilbud. Barneverntjenesten følger opp aktuelle foreldre med råd og veiledning i foreldrerollen, etter fødsel. I slike saker vil jordmortjenesten samarbeide med aktuelle aktører som f.eks. rusenhet, rusteam, fastlege, LAR, helsesøster, barnevern og rusinstitusjoner. Jordmor gir ekstra konsultasjoner ved behov. Hvis mor og/eller far klarer å være rusfri under svangerskap og i tiden etter, kan barneverntjenesten sammen med andre aktører, f.eks. psykologtjenesten, helsesøster eller andre gi foreldrestøttende tilbud i form av veiledning/oppfølging av foreldrerollen og fokus på godt samspill mellom foreldre og barn. Dersom mor er i LAR, er det behov for oppfølging fra flere etater over tid. Vurderinger Det ansees ikke hensiktsmessig eller nødvendig å opprette et eget bemannet botilbud til gravide rusavhengige. Side21

22 Konklusjon og anbefaling Det ansees ikke hensiktsmessig eller nødvendig, verken faglig eller i forhold til antallet personer dette omfatter, å opprette et eget bemannet botilbud til gravide rusavhengige. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Grete Willumsen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side22

23 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1511 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/6 Ruspolitisk råd /5 Råd for funksjonshemmede Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret NAV Bodø - oppfølging av budsjettvedtak - årskort Badeland Forslag til innstilling Administrasjonens redegjørelse tas til orientering. Bystyrets vedtak om gratis årskort på Badeland til familier som mottar sosialhjelp er en forsterkning av det fokus NAV Bodø skal ha for å sikre inkludering og deltakelse i aktivitet og idrettsliv for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Saksopplysninger Bakgrunn Bystyret vedtok følgende ved budsjett/ økonomiplanbehandlingen for ; «Sosial ekskludering og manglende fritidstilbud er en stor utfordring for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Bystyret ønsker å bidra til inkludering og aktivitet ved å tilby familier som mottar sosialhjelp gratis årskort på Badeland. Bystyret ser dette som et viktig sosialt utjevnende tiltak, som også vil bidra til å styrke svømmeferdigheter blant barn som ikke har mulighet til å trene i svømmebasseng på fritiden. Tilbudet skal gjelde for alle familiemedlemmer som ønsker det.» I møte i komitè for helse, omsorg og sosial hadde NAV-leder en kort muntlig orientering om oppfølging av dette vedtaket. Her ble blant annet følgende vektlagt: Dersom man legger til grunn en uttømmende tolkning av teksten i verbalen slik vedtaket er gjort, vil NAV ved å tilby familier som mottar sosialhjelp gratis årskort på Badeland, måtte påregne en direkte økt kostnad for Bodø kommune på om lag 5,4 mill kr pluss at kostnader til busskort tilkommer utover dette. Da forutsetter man at samtlige i målgruppa faktisk mottar slikt årskort samt at ingen familier på sosialhjelp mottar dette i dag. NAV Bodø ser bystyrets vedtak mer som en forsterkning av det fokus tjenesten skal ha for å sikre inkludering og deltakelse for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. NAV er fra før gjennom lov og rundskriv - allerede gitt klare krav til rammer/ føringer ved skjønnsutøvelse for å sikre at barn i familier hvor foreldrene er på sosialhjelp, får anledning til å delta i aktivitet/ idrettsliv. Etablert praksis er at NAV innvilger nødvendig dekning over sosialhjelp av aktiviteter/ treningstilbud til berørte barn. Side23

24 Komitè for helse, omsorg og sosial ba så på dette grunnlag i sitt møte om at det ble utarbeidet en politisk sak med en nærmere utdyping av konsekvenser, samt rundt oppfølging av dette vedtaket. Andre saksopplysninger Aktuelle sosialhjelpsmottakere i 2015: Antall sosialhjelpsmottakere med barn u. 18 år (med minst 50 % forsørgeransvar): 267 Antall ektefeller/samboere av hovedmottaker med barn u. 18 år: 117 Antall barn av sosialhjelpsmottakere: 593 Potensielt antall mottakere av årskort: 977 Det er i tillegg ulike former for klippekort, bedriftspakker mv som tilbys kundene. Årskort koster fra 1. februar i år kr 5.665,- og vil til alle familiemedlemmer potensielt ha en maks. kostnad på om lag kr. 5,5 mill kr. NAV Bodø og Bodø Spektrum KF har i sakens anledning hatt nær kontakt. Innledningsvis er det avklart ansvarsforhold hvor det oppfattes slik at det tilligger NAV Bodø over posten for økonomisk sosialhjelp å sikre oppfølging av dette vedtaket. Dernest er det også dialog med Bodø Spektrum KF om mulige rabattordninger for NAV ved kjøp av et antall klippekort/ årskort, samt andre praktiske konsekvenser ved oppfølging av vedtaket. Vurderinger I vurderingen må en også være våken for den relativt store gruppen brukere som pr i dag ikke er sosialhjelpsmottakere, men hvor det i familien kan være barn som har denne typen behov for tilbud. I så måte ser NAV Bodø bystyrets vedtak som en forsterkning av den individuelle vurdering NAV skal gjøre. All den tid interesser/ preferanser hos barn og unge normalt går i ulik retning, og hvor noen mer ønsker å delta på eksempelvis musikk-/ kulturskole enn i svømming, må kontorets veiledere i dag alltid gjøre en konkret kartlegging i sin oppfølging av disse barnefamiliene. Dermed vil nødvendigvis det kontoret yter økonomisk bistand til kunne være forskjellig. For at ikke administrasjon og forvaltning av et slikt vedtak som dette skal blir for omfattende og uforholdsmessig byrdefullt i forhold til sakens innhold og karakter, vurderes det slik at kontoret må tilpasse dette driften en har på området i NAV Bodø. Konklusjon Det foreslås at administrasjonens redegjørelse tas til orientering. Bystyrets vedtak om gratis årskort på Badeland til familier som mottar sosialhjelp sees på som en forsterkning av det fokus tjenesten skal ha for å sikre inkludering og deltakelse i aktivitet og idrettsliv for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. NAV er fra før gjennom lov og rundskriv - allerede gitt klare krav til rammer/ føringer for skjønnsutøvelse for å sikre at barn i familier hvor foreldrene er på sosialhjelp får anledning til å delta i aktivitet/ idrettsliv. Praksis har i så måte vært at NAV normalt innvilger dekning over sosialhjelp til slike formål. Side24

25 Saksbehandler: Ivar Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side25

26 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1510 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret /7 Ruspolitisk råd /6 Råd for funksjonshemmede Eldrerådet NAV Bodø veiledende stønadsgrenser for boutgifter Forslag til innstilling Justering av veiledende stønadsgrenser for boutgifter iht til saksfremleggets punkt 2.3 tas til orientering. Sammendrag Prisnivået i det private utleiemarkedet har økt siden NAV Bodøs veiledende stønadsgrenser for boutgifter sist ble endret i Det er derfor behov for å justere disse. Saken vil ikke få økonomiske konsekvenser da sosialhjelpssatsene forøvrig og vurderinger knyttet til den enkelte sak ikke er endret. 2. Saksopplysninger 2.1 Lovgrunnlag NAV Bodø forvalter sosiale tjenester på vegne av Bodø Kommune. Tjenestene er regulert av Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). 1. Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Side26

27 Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 19. Stønad i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. 2.2 Stønadsnivået økonomisk sosialhjelp Rundskriv hovednummer 35 - Lov om sosiale tjenester i NAV publisert sier følgende om stønadsnivået: Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som skal dekkes av stønaden til livsopphold. Loven gir veiledning om stønadsnivået i formålsbestemmelsen og i kravet om at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Stønadsnivået skal fastsettes med bakgrunn i den konkrete og individuelle behovsprøvingen som er foretatt, sett i sammenheng med at stønaden bør bidra til at den enkelte blir uavhengig av økonomisk stønad. Et stønadsnivå som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål i den enkeltes situasjon, vil være i strid med loven. Statlige retningslinjer og kommunalt fastsatte normer for økonomisk stønad bidrar til å redusere forskjeller i stønadsnivået mellom kommuner og innad i den enkelte kommune. Slike retningslinjer og normer er imidlertid kun veiledende for utmålingen, og kan ikke erstatte den individuelle vurderingen. En søknad kan ikke avslås ved å vise til at tjenestemottaker har inntekter over statens eller kommunens satser for tilsvarende husholdningstype. Det er heller ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger. Bystyret besluttet i PS 10/128 at Bodø Kommune skal følge de statlige veiledende retningslinjene for økonomisk stønad. Det ble i samme sak besluttet at de veiledende stønadssatsene for barn 0 18 år skulle ligge 20% over de statlige veiledende retningslinjene. Dette barnetillegget ble besluttet avviklet i forbindelse med Bystyrets behandling av tertialrapport 1/2013 den Arbeids- og sosialdepartementet kommer årlig med et rundskriv der de statlige veiledende retningslinjene blir definert. NAV Bodøs gjeldende veiledende satser er definert i Rundskriv A- 1/2015 publisert Etter NAV-kontorets vurdering så ligger dagens veiledende retningslinjer for utmåling av livsopphold på et adekvat nivå. 2.3 Nye veiledende stønadsgrenser for boutgifter NAV Bodøs veiledende stønadsgrenser for boutgifter ble sist endret i Kommunale og private utleiepriser har økt siden 2010, og det er derfor behov for å justere de veiledende stønadsgrensene. Boligkontoret foretok i perioden mai-desember 2014 en kartlegging av prisene i det private leiemarkedet. Kartleggingen viser at leieprisene gjennomgående ligger langt over NAV Bodøs veiledende stønadsgrenser fra Det er i lys av dette behov for å justere de veiledende stønadsgrensene for boutgifter til et mer realistisk nivå. NAV-leder har, i samråd med NAV Bodøs rådgivere på sosialområdet, kommet frem til følgende veiledende stønadsgrenser for boutgifter som er gjeldende fra 2016: Side27

28 Type Tiltenkt Veiledende utgifts- Gjennomsnittspris privat Ny veiledende bolig målgruppe grense (2010) leiemarked (2014) utgiftsgrense Hybel i bofellesskap Enslig under 23 år Hybelleilighet Enslig under 23 år Enslig over 23 år/par uten 2-roms leilighet barn roms leilighet Par/enslig med 1-2 barn roms leilighet Par/enslig med 3-4 barn Tomannsbolig / Par/enslig med fler enn 4 enebolig barn x Vurderinger Det har vært nødvendig å justere de veiledende grensene for boutgifter til et mer realistisk nivå. NAV Bodø er klar over at høye kommunale stønadsgrenser ville kunne virke prisdrivende. Det foreslås derfor veiledende utgiftsgrenser under gjennomsnittspris i den enkelte kategori. 4. Konklusjon og anbefaling De veiledende stønadsgrensene for boutgifter fra 2010 er utdaterte. Dersom slike veiledende utgiftsgrenser skal fungere etter intensjonen, så er det viktig at man som hovedregel har mulighet til å finne utleiebolig innenfor prisrammene. Det har derfor vært nødvendig å justere grensene. Saksbehandler: Tor Egil Ertzaas/Ivar Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør ><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side28

29 PS16/8Referatsaker Side29

30 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /765 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet /3 Råd for funksjonshemmede /4 Ruspolitisk råd Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Oppfølging av budsjett 2016 i Helse- og omsorgsavdelingen Saken gjør rede for status i Helse- og omsorgsavdelingens arbeid med gjennomføring av tiltak for å innfri budsjettforventningene i Bakgrunn Helse- og omsorgsavdelingen har over flere år hatt utfordringer med å tilpasse aktivitetsnivået i forhold til tildelt økonomisk ramme. I Bystyrets behandling av Budsjett 2016 og Økonomiplan ble flere av tiltakene i Rådmannens budsjettforslag lagt tilbake. Samtidig ble forventningen til oppnådd effekt av forebyggende tiltak (pkt 43) og en reduksjon i budsjettrammen til rusfeltet (pkt 44) vedtatt. I budsjettåret 2016 har avdelingen et samlet nedstyringskrav på 57,3 mill. Av tiltak i rådmannens budsjettforslag er avdelingen i ferd med å gjennomføre tiltak med forventet effekt i 2016 på til sammen 41,9 mill kroner. Av dette er 28.3 mill kroner konkretisert i budsjettvedtaket og 13,6 mill kroner administrative tiltak. Avdelingen har et innsparingskrav på 15,4 mill hvor det pågår prosesser for å sikre at det driftes innenfor budsjettrammen i Side30

31 Vedtatte tiltak Nr Utfordring B2016 B2017 B2018 B Ingen økning på Hovdejordet sykehjem 3. etg Øke forventet inntekter pasientbetalinger institusjon Forsinket ferdigstillelse botilbud Reduksjon kvalifiseringsprogram NAV Øke forventet inntekter ressurskrevende brukere Øke forventet inntekter kjøkken Avslutte kjøp av eksterne tjenester RIBO Sum tiltak RF justert for politisk forslag Overbudsjettert rus, H Sum nye tiltak 2016, politisk besluttet Reduserte kostnader tilknyttet oppstart etter Opphør godkjenning av privatavlastere Reduksjon 1,8 årsverk natt Ramnflogveien Omstrukturering av støttekontaktordningen Økte inntekter Rehabiliteringstjenesten Reduksjon enkeltbrukere Avvikle avtale med Saltdal kommune Sum tiltak administrative Statlig finansiering av overgrepsmottak Reorganisering av Miljøtjenesten Sum økonomiplan Sum Innsparingskrav uten konkrete tiltak 18 Sparte kostnader pga. forebyggende tiltak Sum nye tiltak 2016, politisk besluttet Manglende finansierng tiltak PFV II Sørgjerdet Løding Manglende finansierng tiltak PFV II Effektivisering gjennom ABF Interne omdisponeringer PFV II Etablering av alarmsentral/legevakt mv HS 3000,120, Sum økonomiplan Sum Driftsutfordring i perioden. Tall i 1000 kr. Side31

32 Tiltak politisk besluttet Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er tatt ned med 1,5 mill kr. KVP er en rettighet alle langtids sosialhjelpsbrukere har. Pr i dag er det 81 deltakere i KVP og 6 ansatte som følger opp disse (4). Miljøtjenesten ble i løpet av 2015 etablert som egen virksomhet. Gjennom ny organisering er det etablert et tettere samarbeid rundt oppfølging av brukerne som gir rom for en ny måte å gi helhetlige tjenester på. Endring av måten å gi støttekontakt på og tettere samkjøring av personell i boliger og dagtilbud er noen av endringene som er under etablering og som forventes å gi resultater i 2016 (17 og 12). Ansvar for overgrepsmottak er fra 2016 lagt til helseforetakene. De eksisterende robuste mottak som er i drift skal videreføres gjennom avtaler. Bodø kommune er i ferd med å inngå avtale med Nordlandssykehuset om videre drift av det interkommunale mottaket Bodø kommune er vertskap for. (16) Innflytting i Hålogalandsgata 131 og samarbeid med ideelle organisasjoner er i gang. De første beboere flytter inn i februar. (8) Tiltak administrativt besluttet Tiltak administrativt besluttet omhandler tilpasning av drift der regelverk er endret eller brukersituasjoner er endret og gir rom for nedstyring. Det er sagt opp avtale med Saltdal kommune om betaling for bosatte brukere etter HVPU-reformen fordi regelverket knyttet til dette er endret, og reduksjon i avtaler knyttet til enkeltbrukere. Det endres også i tetthet på bemanning i bofellesskap fordi beboernes behov er endret/nye beboere med andre behov bosettes (10, 11, 14, 15). Oppfølging av innsparingskrav uten konkrete tiltak vedtatt i budsjett 2016 Aktivitetsbasert finansiering (ABF) som styringsverktøy innen HO-området ble vedtatt av Bystyret i PS 14/59 og er fra i gang i hjemmetjenesten. Områdene institusjon og miljøtjenestene er planlagt oppstart innen ABF som finansierings- og styringsmodell tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom Tildelingskontor (bestiller) og hjemmetjenesten (utfører/driftsorganisasjon), og mellom administrativt og politisk nivå. Innføringen av ABF i seg selv fører ikke til noen kostnadsøkning, og det forventes at effekter i form av kostnadsbesparelser vil kunne tas ut fra og med 2017 (20). Effekt av ny teknologi. I bokollektivene Sørgjerdet Løding er IKT - plattform på plass fra i januar slik at prosesser for å gi tjenester på ny måte er kommet i gang. Usikker effekt i 2016 fordi oppstart var forsinket (19). Gjennomgang av dag- og aktivitetssenter Bystyret ber i verbal 8 om en gjennomgang av dag- og aktivitetssentrene. Denne gjennomgangen forventes å vise handlingsrom knyttet til justering av åpningstider, annen samhandling mellom personell i boliger og dagtilbud samt justering av aktivitet. Det vil også vurderes videre drift av Hybelstua i dialog med OK-avdelingen og Bodø vg skole. Side32

33 Heltidskultur og arbeidstidsordninger Bystyret ber i verbal 24 at det utarbeides en arbeidsgiverstrategi med mål om å innføre en heltidskultur. Dette arbeidet er under oppstart i regi av HR-kontoret. I HO forventes dette arbeidet å bidra til tiltak som på sikt stabiliserer drift og bidrar til redusert vikarbruk og reduserte kostnader knyttet til det. Samtidig er arbeid med oppfølging av sykefravær, unngå bruk av vikarbyrå og bruk av egne ansatte i ledige vakter hovedfokus. Avdelingen er utfordret på endring i gjennomføring av ferie for å redusere kostnader. Ferieplanleggingen for 2016 er allerede i gang og gjennomføres i tråd med inngåtte avtaler. Endringer knyttet til gjennomføring av ferie for 2017 startes høsten 2016 slik at de forhold som berører arbeidsgiverstrategi kan avklares i arbeidet HR-kontoret starter. Pågående endringsarbeid og stram vakansestyring Budsjettvedtakets pkt 43 «Sparte kostnader innenfor HO pga forebyggende tiltak» viser en forventet mindre utgift i hjemmetjenester, institusjonsplasser m.m. på 10 mill i 2016 og 15 mill i de påfølgende årene i planperioden. Endringsarbeidene innenfor pleie- og omsorg skjer over flere områder og omhandler både strukturelle endringer, bruk av velferdsteknologi og annen faglig tilnærming til innbyggere med behov for tjenester. Dette siste omtales blant annet som hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring. Effekt av tiltakene forventes å komme over tid. For å sikre at driften tas ned gjennomføres en stram styring av stillinger og vakanser. Det er fortløpende vurdering av hvor det tas inn vikar ved fravær både knyttet til sykefravær og til lengre ledighet i stillinger. Økte inntekter Det er gjort en gjennomgang av inntekstgrunnlag i forhold til transport til dagtilbud for eldre. Inntektspotensialet er på ca 1 mill pr år. Det sendes ut forhåndsvarsel nå, og oppstart egenbetaling transport fra april Det pågår en gjennomgang av grunnlag for refusjon for ressurskrevende brukere (5). Omfanget er fortsatt noe uklart frem mot overlevering til revisor Sikrere tall kan presenteres etter revisorgjennomgang Prosesser. HO-avdelingens ledelse tilstreber å ha en god dialog og medvirkning med ansatte i prosessene for å sikre forståelse for de tiltak som gjennomføres og bidrag for å utvikle tjenestene i riktig retning. I prosessene for oppfølging av budsjett 2016 og økonomiplan er det gjennomført workshop med Hovedtillitsvalgte og Hovedverneombud. Det er lagt til rette for å gi innspill og diskutere de innspill til nedstyring som arbeidsgiver har. Ulike innspill er vurdert med tanke på om de har effekt i 2016 eller langsiktig effekt. De tiltak med effekt i 2016 er prioritert å jobbe med i denne omgang. De tiltak som er identifisert og beregnet effekt av i 2016 er tatt opp i drøftingsmøte. Det er også avtalt hvordan avdelingens ledelse og HTV/HVO skal samhandle i prosessene videre og i arbeid med budsjett Pr. nå er det ikke noen tiltak som innebærer oppsigelser. Side33

34 Vurderinger Det arbeides kontinuerlig med gjennomføring av vedtatte tiltak og utredning av mulige tiltak for ytterligere innsparinger. I den grad det blir nødvendig med tiltak som tar ned aktivitetstilbudene eller reduserer kvalitet på tjenestene vil det fremmes egen sak for politisk behandling. Konklusjon Saken tas til orientering Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side34

35 Service Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /710 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/5 Ruspolitisk råd Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Endring i alkoholloven om varighet på salgs- og skjenkebevillinger Sammendrag I denne saken orienteres det om at Stortinget har vedtatt lovendring som gjelder varigheten av salgs- og skjenkebevillinger. Kommunen kan, etter å ha vurdert alkoholpolitikken, bestemme om gitte salgs- og skjenkebevillinger skal fornyes som tidligere eller gjelde inntil videre. Lovendringen gjelder fra Ruspolitisk handlingsplan, delplan alkoholpolitiske retningslinjer bevillingspolitikk planlegges fremlagt til bystyret 15.juni. Administrasjonens innstilling ift. nevnte lovendring vil fremgå av denne saken. Hvis det blir bestemt at salgs- og skjenkebevillingene skal fornyes som før, må søknader om nye bevillinger behandles i formannskapets møte 1.september. Saksopplysninger Salgs- og skjenkebevillinger i Bodø kommune har til nå vært gitt for perioder på inntil 4 år, og med opphør senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Det innebærer at bevillingene ville falt bort når bevillingsperioden var utløpt, og virksomhetene måtte derfor søke om ny bevilling. Etter Helse- og omsorgsdepartementets oppfatning var det behov for en alternativ ordning som reduserer byråkratiet og unødvendig ressursbruk, samtidig som hensynet til det lokale selvstyret, behovet for å luke ut useriøse aktører og kommunenes ansvar og mulighet for å føre en forsvarlig folkehelsepolitikk ivaretas på en god måte. Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i proposisjonen at fireårsregelen opprettholdes som hovedregel, men at det tas inn en unntaksbestemmelse i alkoholloven 1-6, som gir kommunen anledning til å beslutte at gjeldende salgs- og skjenkebevillinger likevel ikke skal løpe ut etter fire år, men gjelde uten fornyelse. En forutsetning for å kunne fatte slikt unntak er at kommunen har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunevalget. Det er dermed gitt en fleksibel unntaksregel som gir kommunen anledning til å beslutte at ingen bevillinger skal opphøre, beslutte at kun en avgrenset del av bevillingene (basert på objektive kriterier) ikke skal opphøre, slik at disse dermed kan videreføres uten å underlegges en ny søknadsprosess. Kommunen kan også bestemme at kun vilkårene for gjeldende bevillinger skal endres som alternativ til opphør av bevillingene, for eksempel sette vilkår om nye skjenketider. Etter departementets oppfatning vil en slik løsning hvor alle bevillinger løper ut etter fire år som i dag, men med mulighet for kommunene til å gi unntak, best tydeliggjøre kommunenes plikt og rett til å føre en bevisst alkoholpolitikk. Dette vil antakelig også gi en bedre oppfølging av intensjonen bak regelverket i praksis. Side35

36 Departementet understreker i proposisjonen at forslag til endring av fireårsregelen ikke har til hensikt å redusere kommunenes ansvar for og rett til å føre en forsvarlig alkoholpolitikk som bl.a. ivaretar folkehelsehensyn. Det er heller ikke meningen at det skal være enklere å beholde bevillinger som burde være inndratt eller som ikke burde få fornyelse. Selv om kommunen ikke nødvendigvis ender med å endre alkoholpolitikken vesentlig etter nytt kommunevalg, er det viktig at kommunen har et bevisst forhold til bevillingspolitikken, og at det gjøres en faktisk vurdering av hvordan den bør være utformet. Dersom det skal gjøres unntak fra kravet om fornyelse av salgs- og skjenkebevillingene, må dette være et bevisst valg med basis i den alkohol- og folkehelsepolitikken kommunen ønsker å føre. Alkoholloven 1-6 første og annet ledd lyder nå slik: Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. 1-6 nytt tredje og fjerde ledd lyder slik: Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. 3-2 og 4-3. Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Vurderinger Prosessen videre vil være slik: 1. Alkoholpolitikken vurderes. 2. Det tas beslutning om bevillingene a. skal opphøre og må fornyes som tidligere. b. ikke skal opphøre men gjelde for en ny fireårsperiode, og evt. fastsette hvilke bevillinger det må søkes fornyelse for. c. ikke skal opphøre, og evt. fastsette hvilke bevillinger det må søkes fornyelse for. Fornyelsesprosessen hvert 4. år er tidkrevende og medfører et betydelig merarbeid for kommunen, næringen og høringsinstansene (politi, helse- og sosialtjenesten, skattemyndighetene og Forsvaret i de kommuner som har militær øvingsplass). Dette fordi mange søknader skal behandles i løpet av en kort tidsperiode. I Bodø kommune dreier det seg om nærmere 90 skjenkesøknader og ca. 45 salgssøknader. I flg. Departementets høringsnotat er det i 2013 beregnet at kommunale utgifter knyttet til søknadsbehandling ligger et sted mellom 6000 og kroner pr. søknad hvert 4. år (Melberg 2013). Estimatet tar utgangspunkt i at saksbehandleren bruker i gjennomsnitt mellom ti og tjue effektive arbeidstimer på en søknad. Arbeidet inkluderer selve saksbehandlingen samt andre oppgaver knyttet til søknadene som veiledning, administrasjon, kunnskapsprøvene og klagebehandling. Estimatene er forbundet med en del usikkerhet og vil variere mellom kommunene. Søknadsprosessen: Søknad med vedlegg skal innsendes til kommunen. Uttalelsene som blir innhentet er de samme som ved behandling av nye bevillinger: Politiet gir uttalelse fra et politimessig synspunkt, samt uttalelse om vandel for personer med vesentlig innflytelse på virksomheten. Helse- og sosialtjenesten uttaler seg fra et sosialt og helsemessig perspektiv. Skattemyndighetene gir uttalelse om evt. restanser på skatter og avgifter. Forsvaret har rett til å gi uttalelse, da salg og skjenking av alkohol kan ha uheldige virkninger for Side36

37 den militære virksomheten. Uttalelsene vurderes før søknadene til slutt legges frem for formannskapet for behandling. Etter det nye regelverket kan kommunen bestemme at noen typer bevillinger skal utløpe og søkes om ny bevilling for, mens de resterende ikke trenger fornyelse. Hvilke bevillinger som ikke skal forlenges, men må søkes om på nytt som i dag, må basere seg på objektive kriterier som ikke innebærer usaklig forskjellsbehandling eller baserer seg på utenforliggende hensyn. Kriterier som kan legges til grunn vil for eksempel kunne være skjenkesteder som har fått prikktildeling i løpet av siste periode eller har fått bevillingen inndratt, skjenkesteder som ligger i et særlig belastet utelivsområde eller nattåpne steder. Det kan også være et kriterium at det kreves fornyelse der det er begrunnet mistanke om manglende vandel, jf. at en fornyelsesprosess kan være mer effektivt enn vanlig tilsyn i slike tilfeller. Det kan også velges at kun skjenkebevillinger, og ikke salgsbevillinger skal fornyes, eller omvendt. Alkoholloven 3-2 fastslår at det kan settes vilkår for bevillinger i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Vilkårene som kan settes ved fornyelser (ny bevilling) kan også settes ved endring av vilkår når bevillingen unntas fra fornyelse. Å forlenge gitte bevillinger og ikke kreve fornyelse under forutsetning av at det kan settes nye vilkår, er et alternativ til fornyelse. Saksbehandler: Ellen S. Neeraas Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven Utrykte vedlegg: Ingen Side37

38 HELSE- DET KONGELIGE OG OMSORGSDEPARTEMENT it Prop. 141 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringeri alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Side38

39 lnnhold Proposisjonens hovedinnhold..... Bakgrunnen om endringer for forslagene i alkoholloven Høringen om forslag om endringer i alkoholloven..... Varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger Gjeldende rett og praksis..... Gjeldende rett..... Dagens praksis i kommunene Begrunnelsen for fireårsregelen - historikk..... Fordeler og ulemper ved dagens tidsbegrensede ordning..... Høringsforslaget..... Høringsinstansenes syn..... Om fireårsregelen bør endres..... Valget mellom de to alternative endringene i fireårsregelen..... Krav om gjennomgang av alkoholpolitikken som grunnlag for vurdering av om bevillinger ikke skal opphøre..... Fomyelse av en avgrenset del av bevillingene..... Endring av vilkår som alternativ til fornyelse..... Frister..... Øvrige spørsmål..... Departementets vurdering..... Behovet for endringer i fireårsregelen..... Forslag til ny ordning - tidsbegrenset bevilling med mulighet for unntak..... Vurdering av alkoholpolitikken og bevillingspolitikken som vilkår for unntak fra fornyelse Fomyelse av en avgrenset del av bevillingene Endring av vilkår som alternativ til fornyelse Frister Øvrige spørsmål Engrossalg ved bevilling for en enkelt bestemt anledning 5.1 Gjeldende rett Hvem som kan kjøpe alkoholholdig drikk fra engrosselgere Betydningen av om drikken skal overdras til forbruker mot vederlag Bakgrunnen for dagens regler Høringsforslaget Høringsinstansenes syn Departementets Vurdering Hjemmel for destruksjon av ulovlige laserpekere Bakgrunn Høringen Departementets vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om endring i fireårsregelen Forslaget om engrossalg ved bevilling for en enkelt bestemt anledning Forslaget om hjemmel for destruksjon av ulovlige laserpekere Merknader til de enkelte bestemmelsene Merknader til endringene i alkoholloven Merknader til endringen i strålevernloven..... Forslag til lov om endringer i alkoholloven og stràlevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Side39

40 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT it Prop L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet 19. juni 2015, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Proposisjonens hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i alkoholloven som skal forenkle bevillingssystemet for kommunale salgs- og skjenkebevillinger samtidig som hensynene bak det kommunale bevillingssystemet ivaretas. Det foreslås en endring i alkoholloven 1-6 som innebærer at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke må løpe ut etter fire år som i dag (fireârsregelen), men kan videreføres uten krav om ny bevilling (fornyelse). Se kapittel 4. Forslaget går ut på at fireårsregelen opprettholdes som hovedregel, men det tas inn en unntaksbestemmelse i alkoholloven 1-6 som gir kommunen anledning til å beslutte at gjeldende kommunale salgs- og skjenkebevillinger likevel ikke skal løpe ut etter 4 år, men gjelde videre uten fornyelse. En forutsetning for å kunne fatte slikt unntak, er at kommunen har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunevalget. Det foreslås en fleksibel unntaksregel som gir kommunen anledning til å beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller å beslutte at kun en avgrenset del av bevillingene (basert på objektive kriterier) ikke skal opphøre, slik at disse dermed kan videreføres uten å underlegges en ny søknadsprosess. Kommunen kan også bestemme at kun vilkårene for gjeldende bevillinger skal endres som alternativ til opphør av bevillingene (for eksempel sette vilkår om nye skjenketider for bevillinger). Det foreslås videre en endring i alkoholloven 1-4c som innebærer at det kan selges alkoholholdig drikk engros til bevillingshaver med salgseller skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning. Se kapittel 5. Formålet med endringene i alkoholloven er å skape et enklere og mer effektivt regelverk. For fireårsregelens del er det lagt vekt på at kommunen fortsatt skal ha og bruke det alkoholpolitiske virkemiddelet som bevillingsinstituttet innebærer, samtidig som den bl.a. ressursmessige belastningen en fornyelsesprosess medfører for kommunen og næringen, reduseres i de tilfeller begrunnelsen for fornyelsesinstituttet ikke slår til. Side40

41 6 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strâlevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) I tillegg foreslås en hjemmel i strålevernloven forskriftens bestemmelser om forbud mot sterke for beslag og destruksjon av ulovlig importerte laserpekere som trådte i kraft 1. januar Se laserpekere. Dette er en oppfølging av strålevern- kapittel 6. Side41

42 Prop. 141 L 7 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 2 Bakgrunnen for forslagene om endringer i alkoholloven Departementet foreslår endringer i fireårsregelen og engrossalgsbestemmelsen i alkoholloven for å forenkle regelverket og å sørge for at det ikke er mer komplisert og ressurskrevende enn det som anses som nødvendig for å ivareta viktige alkoholpolitiske hensyn og folkehelsen. Departementet har mottatt henvendelser hvor uheldige utslag av dagens bestemmelse om fireårsregelen og engrossalgsbestemmelsen i alkoholloven er beskrevet. Departementet har derfor sett behov for å vurdere bestemmelsenes nåværende form og om det er alternative løsninger som kan ivareta de hensynene som ligger bak bestemmelsene på en god måte, men som samtidig har mindre uheldige konsekvenser for kommuner og næringsliv. Når det gjelder fireårsregelen, ble en endring av den, iform av en fullstendig oppheving av tidsbegrensningen, vurdert på midten av 1990-tallet. Argumenter både for og imot en fjerning av tidsbegrensningen på bevillingene ble da vurdert, men ingen endring ble gjennomført. Det vises til kapittel 4.2 for en nærmere omtale av bakgrunnen for dagens bestemmelse om begrenset varighet på kommunale salgs- og skjenkebevillinger og tidligere vurderinger som er gjort. Spørsmålet om å endre fireårsregelen har nå blitt reist på ny. Departementet mottok i november 2013 et brev fra NHO Reiseliv hvor det ble bedt om at fireärsregelen ble fiernet og at salgsog skjenkebevillinger gis inntil videre. I februar 2014ble det også stilt et representantspørsmål til skriftlig besvarelse (Dokument nr ( )) til Helse- og omsorgsministeren om saken. Helse- og omsorgsministerens svar var at muligheten for endringer ville bli vurdert nærmere, og at det ble tatt sikte på å få avklart hvilke regler som skal gjelde for bevillingsperiode og fornyelser før neste runde med fornyelser som etter alko holloven må skje innen 30. juni På denne bakgrunn sendte Helse- og omsorgsdepartementet 11. februar 2015 ut høringsnotat med forslag til endringer i alkoholloven - endringer i bestemmelsen om varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger mv. Tidspunktet for når de foreslåtte endringene trer i kraft, vil få betydning for om det skal gjennomføres en total fornyelsesprosess eller om kommunene skal kunne gjøre unntak i neste kommunevalgperiode. Dersom endringene som er foreslått, kan tre i kraft fra 1. januar 2016, gis kommunene mulighet til selv å vurdere om det er behov for å gjennomføre en fornyelsesprosess før 30. juni 2016 som er fristen etter dagens regelverk. For å kunne fremme en proposisjon tidsnok til at Stortinget har mulighet til å behandle saken høsten 2015, har høringsfristen vært noe kortere enn tre måneder (24. april 2015). Side42

43 8 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 3 Høringen om forslag om endringer i alkoholloven Høringsnotat om endringer i alkoholloven endringer i bestemmelsene om varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger mv. - ble sendt på offentlig høring 11. februar 2015 med høringsfrist 24. april 2015.Notatet ble sendt til følgende instanser: Departementene Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Datatilsynet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Helsedirektoratet Konkurransetilsynet Landets fylkesmenn/ Sysselmannen på Svalbard Landets politidistrikt Mattilsynet Nasjonalt folkehelseinstitutt Politidirektoratet Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Statens helsetilsyn Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Stortingets ombudsmann for forvaltningen Toll- og avgiftsdirektoratet Universitetet Universitetet Universitetet landets Landets Actis i Bergen i Oslo itromsø fylkeskommuner kommuner Akademikerne Akan kompetansesenter Anonyme alkoholikere, Servicekontoret Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) Arbeidsgiverforeningen Spekter AS Vinmonopolet Av-og-til Blå Kors Bryggeri- og drikkevareforeningen Coop Norge De norske lenker Den norske legeforening Det hvite bånd Det Norske Totalavholdsselskap F agrâdet - Rusfeltets hovedorganisasjon Familieklubbene Fondet for forskning og folkeopplysning om edruskap Forbundet mot rusgift Foreningen for kommunalt ansatte som jobber med alkohol- og serveringsloven (FKAAS) Forut Frelsesarmeen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Handelens ølsalgsråd Hanen ICA Norge AS IOGT Norge Juba J uvente Kirkens bymisjon Kirkens sosialtjeneste KS Kreftforeningen Kreftregisteret Kvelland vingård AS landsforbundet mot stoffmisbruk Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid Landslaget for rusfri oppvekst Landsorganisasjonen i Norge (LO) Lygna opplevelser MA - rusfri trafikk og livsstil Markedsrådet Nasjonalforeningen for folkehelsen Norbrygg Norges bondelag Norges colonialgrossisters forbund Norges handikapforbund Norsk bonde- og småbrukarlag Norske druedyrkere Norske vinklubbers forbund Norsk forening for folkehelse Norsk helse- og avholdsforbund Norsk narkotikapolitiforening Side43

44 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 9 Norske J ernbaners Avantgard NHO Reiseliv Norgesgruppen ASA Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Pilsens venner Rema 1000 AS Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) Samarbeidsforum for norske kollektiv Små alkoholprodusenters forening Ungdom mot narkotika Unio Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) Virke Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Departementet mottok 100høringssvar. Av disse hadde 93 merknader: Justis- og beredskapsdepartementet AS Vinmonopolet Asker og Bærum politidistrikt Fylkesmannen i Oslo og Akershus Helsedirektoratet Kirkerådet Politidirektoratet Romerike politidistrikt Sysselmannen på Svalbard Søndre Buskerud politidistrikt Telemark politidistrikt Østfold politidistrikt Andøy kommune Asker kommune Askøy kommune Aurskog-Høland kommune Austevoll kommune Bamble kommune Bardu kommune Bergen kommune Birkenes kommune Bygland kommune Bykle kommune Bærum kommune Drammen kommune Elverum kommune Evje og Hornnes kommune Fitjar kommune Fjell kommune Fredrikstad kommune Frogn kommune Frøya kommune Gjøvik kommune Hamar kommune Hammerfest kommune Horten kommune Jondal kommune Kristiansand kommune Kvam Herad Kåfjord kommune Larvik kommune Leka kommune Lillehammer kommune Lindås kommune barenskog kommune Mandal kommune Nedre Eiker kommune Nittedal kommune Oppegård kommune Oslo kommune Rælingen kommune Saltdal kommune Sande kommune Sarpsborg kommune Sauherad kommune Ski kommune Skien kommune Skodje kommune Stavanger kommune Suldal kommune Sunndal kommune Søgne kommune Sørreisa kommune Trondheim kommune Tønsberg kommune Ullensaker kommune Valle kommune Vestre Toten kommune Voss kommune Ørskog kommune Øvre Eiker kommune Øygarden kommune Ålesund kommune Ås kommune Actis Actis Møre og Romsdal Richard Adams Blå Kors Bryggeri- og drikkevareforeningen Den norske legeforening Det Norske Totalavholdsselskap Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon Foreningen for kommunalt ansatte som jobber med alkohol- og serveringsloven (FKAAS) Hanen IOGT IOGT Midt-Norge Side44

45 10 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og stràlevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Landsorganisasjonen i Norge (LO) N CD-alliansen NHO Reiseliv Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Rusfri oppvekst Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) Virke Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller innvendinger til høringsforslaget eller at de ikke ønsker å avgi høringsuttalelse: Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet Toll- og avgiftsdirektoratet Riksadvokaten Norbrygg Side45

46 Prop. 141 L 11 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 4 Varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger 4.1 Gjeldende rett og praksis Gjeldende rett Kommunale bevillinger gis i tre tilfeller: 1. Salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3, dvs. over 4,7 volumprosent alkohol (Vinmonopolet) 2. Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1, dvs. t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol (typisk dagligvarebutikker) 3. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 (barer, puber, restauranter mv.) Alkoholloven 1-6 fastsetter bevillingsperioden for bevillinger etter alkoholloven. Bestemmelsen lyder: Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre. Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode. Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke utover 3 mâneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden. De kommunale salgs- og skjenkebevillingene (første og annet ledd) er, i motsetning til det som gjelder for de statlige bevillingene (tredje og fierde ledd), tidsbegrensede. Slike bevillinger kan gis for maksimalt fire år av gangen med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevillinger som gis etter første ledd, dreier seg om bevillinger til Vinmonopolets utsalg. Slike bevillinger gis for fire år. Når det gjelder kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol samt kommunale skjenkebevillinger, kan kommunen også fastsette at bevillingen skal ha kortere varighet enn fire år, men bevillingen må uansett opphøre senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bestemmelsen innebærer at kommunale salgsog skjenkebevillinger faller bort når bevillingsperioden løper ut. Virksomhetene må derfor søke om og få ny bevilling for å kunne fortsette salgs- eller skjenkevirksomheten. De vilkårene som settes i den nye bevillingen, kan være annerledes enn de vilkårene som gjaldt for den tidligere bevillingen, for eksempel nye åpningstider, endrede krav til konsept og endringer i hvilke grupper alkoholholdige drikker som kan skjenkes. Kommunale salgs- og skjenkebevillinger kan, fordi de er tidsbegrensede, kun inndras hvis det foreligger regelbrudd, for eksempel salg til mindreårige, eller hvis bevillingen ikke benyttes, jf. alkoholloven 1-8. De statlige skjenkebevillingene kan, fordi de er løpende, imidlertid inndras når som helst uten at det må foreligge slike grunner. De kan m.a.o. inndras av rene alkoholpolitiske grunner, jf. alkoholloven 1-8 siste ledd. Kommunene har etter alkoholloven 1-7d plikt til å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Dette kravet ble tatt inn under Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 7 ( ) om endringer i alkoholloven, jf. Innst. O. nr. 59 ( ). Denne planen bør behandles i hver kommunestyreperiode, og det anbefales at den inngår i en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunene vil gjennom en slik plan kunne se alkoholpolitikken i et helhetsperspektiv, og den vil være et viktig Styringsdokument for kommunenes alkoholpolitikk. Loven gir ingen direkte anvisninger på hva planen skal inneholde, men i merknaden til bestemmelsen går det fram at den bør angi hva som er målet med kommunens alkoholpolitikk og hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å nå målene. Side46

47 12 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og stràlevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) I Ot.prp. nr. 86 ( ) kapittel la departementet til grunn at den alkoholpolitiske handlingsplanen skal være et sentralt instrument for å sikre helhetlig behandling av alkoholpolitiske spørsmål i kommunen. De alkoholpolitiske handlingsplanene ble framhevet som en forutsetning for å fjerne bestemmelsen om at avgjørelser om tildeling av bevilling og om tiden for salg og skjenking bare kunne delegeres til formannskapet eller annet politisk organ i kommunen. Det ble uttalt: «Da kravet om alkoholpolitisk handlingsplan ble vedtatt, lå det som en premiss at planen skal vedtas av hvert kommunestyre, dvs. at den må tas opp til vurdering etter hvert kommunevalg. Departementet vil presisere at dette fortsatt er en viktig forutsetning for å sikre oppnåelse av målet bak kravet om handlingsplan - nemlig politisk styring med bruk av alkohollovens virkemidler.» Det ligger med andre ord en forutsetning om at de politiske organer gir retningslinjer for alkoholpolitikken, blant annet at det gis retningslinjer for utøvelsen av skjønnet i bevillingssaker dersom denne oppgaven delegeres til administrasjonen eller andre organer. Kommunen har gjennom folkehelseloven fått et større ansvar for å føre en lokalt tilpasset folkehelsepolitikk, herunder en alkoholpolitikk, som møter de folkehelseutfordringene kommunen står overfor. F olkehelseloven pålegger kommunene å legge til rette for god folkehelse i sin kommune gjennom planarbeid, mål, strategier og iverksetting av nødvendige tiltak. De alkoholpolitiske handlingsplanene (eventuelt rusmiddelpolitiske handlingsplanene) må ses i sammenheng med kommunenes generelle folkehelsearbeid og planarbeid etter folkehelseloven. I plansystemet vil en alkoholpolitisk eller rusmiddelpolitisk handlingsplan ofte ha status som en temaplan (kommunedelplan), jf. plan- og bygningsloven 11-1 tredje ledd. Det anbefales at de retningslinjene kommunene ønsker å legge til grunn for innvilgelse av salgs- og skjenkebevillinger, tas inn i den alkoholpolitiske/rusmiddelpolitiske handlingsplanen, eventuelt i en bredere folkehelseplan Dagens praksis i kommunene Det har vært en jevn nedgang i antall kommunale salgsbevillinger de siste tiårene, fra 4961 i 1990 til 4172 i Arsaken til nedgangen er i hovedsak strukturendringer i handelsnæringen, ikke at kommunene har blitt mer restriktive i bevillingspolitikken. Når det gjelder kommunale skjenkebevillinger, har det vært en kraftig økning de siste tiårene. I 2013 var det 7400 bevillinger, en økning på over 60 prosent i forhold til 1990 (4574bevillinger). Utviklingen synes imidlertid å ha flatet ut fra rundt midten av 2000-tallet, hvor antallet har stabilisert seg. En annet utviklingstrekk er at langt de fleste bevillingshavere nå kan skjenke brennevin, ikke bare øl eller øl/vin, som var vanlig før. I 2013 gjaldt dette 86 prosent av bevillingene, mens det tilsvarende i 1990 var 38 prosent. Vi har ikke data som direkte forteller hvor mange som får fornyet bevilling og hvor mange som ikke får det. Vi har derimot opplysninger fra kommunene om de innvilger eller avslår søknader om nye bevillinger. De siste årene har i gjennomsnitt 30 kommuner avslått søknader om skjenkebevilling, og bare en håndfull har avslått søknader om nye salgsbevillinger. Det virker med andre ord å være gjennomgående at søknader for det meste innvilges. De kommunene som avslår søknader, oppgir for det meste at det skyldes forhold knyttet til søkerens vandel. Det er for øvrig ikke spesielle endringer i statistikken over antall bevillinger rett før og rett etter fornyelsestidspunktet. Dette kan indikere at de fleste som søker, får fornyet bevillingen. Ifølge en beregning foretatt av Statens institutt for rusmiddelforskning i 2013, anslås det at de kommunale utgiftene knyttet til søknadsbehandling ligger et sted mellom 6000 og kroner per søknad hvert fjerde år. Dette estimatet tar utgangspunkt i at saksbehandleren bruker i gjen nomsnitt mellom ti og tjue effektive arbeidstimer pâ en søknad. Arbeidet inkluderer selve saksbehandlingen (for eksempel å innhente relevant informasjon), samt andre oppgaver knyttet til søknadene, som veiledning, administrasjon, kunnskapsprøvene og eventuell klagebehandling. Den reelle summen avhenger av hvor mye av de gene relle administrasjonsutgiftene som tas med i regnestykket (arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader, utstyr osv.). Estimatene er forbundet med en del usikkerhet og utgiftene vil variere mellom kommunene. For kommuner med mange bevillinger innebærer fornyelsesprosessen en ekstra arbeidsbyrde i en avgrenset periode. I årsberetningen fra Næringsetaten i Oslo kommune for 2008 går det for eksempel fram at arbeidet med fornyelsesprosessen startet allerede høsten Etaten ansatte fire personer midlertidig til dette arbeidet, Side47

48 Prop. 141 L 13 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) i tillegg til at de øvrige ansatte i seksjonen la ned en stor arbeidsinnsats. I 2008 innvilget Oslo kommune totalt 1056 skjenkebevillinger hvorav 917 etter søknad om fornyelse av eksisterende bevilling, 93 etter søknad etter eierskifte og 46 etter søknad om ny bevilling. Av totalt 366 salgsbevillinger var 329 etter søknad om fornyelse av eksisterende bevilling, 26 etter søknad etter eierskifte og 11 etter søknad om ny bevilling. Av totalt 33 avslag ble 24 søknader avslått på bakgrunn av vandel, seks på bakgrunn av manglende dokumentasjon og tre på bakgrunn av at butikken ikke tilfredsstilte kravet til dagligvareutvalget. Tall fra fornyelsesprosessen i Oslo kommune i 2012, viser at det sammenlignet med 2008har vært en økning i antall bevillingshavere som ikke har fått fornyelse. Oslo kommune mottok totalt 1370søknader om fornyelse av salgs- og skjenkebevillinger for 2012.Av disse ble det avdekket 96 eierskifter, hvor bevillingshaver ikke hadde meldt fra om endringer i eiersammensetningen eller overdragelse til ny driver i løpet av bevillingsperioden. Over 70 prosent av høringsuttalelsene inneholdt bemerkninger. Det ble sendt utkast til avslag i 117 saker og fattet endelig avslag i til sammen 72 saker, mer enn dobbelt så mange som i Departementet kjenner ikke til studier som viser hvor mye ressurser aktørene i næringslivet bruker på en søknad om bevilling. Det vil naturligvis variere alt etter hvor erfaren søkeren er og hvordan kommunens søknadskrav er utformet. En kan likevel legge til grunn at en søknad krever en god del arbeid, da en søker må ta kunnskapsprøve, legge ved vandelsopplysninger fra politiet, beskrive internkontrollsystemet og oppgi andre relevante opplysninger. Vi har ikke data på om søknadene knyttet til fornyelse av bevilling er mindre omfattende enn søknadene om ny bevilling. Dette vil i så fall ha konsekvenser for ressursbruken både til kommunen og til søker. Vi antar at dette også vil variere mellom kommuner. NHO anslår at fornyelsesprosessen har en kostnad for næringen på 21 millioner 2014-kroner (beregningen er basert på en kartlegging fra 2007om kostnader knyttet til søknad om bevilling og 7400 bevillinger). NHO påpeker at det er stor usikkerhet rundt disse anslagene, men at de kan gi en indikasjon på den samlede ressursbruken. Når det gjelder hvordan kommunene i praksis forankrer de alkoholpolitiske retningslinjene som ligger til grunn for fornyelsesprosessen, er det ikke samlet inn data på landsbasis. I en rapport fra 2011 ble det gjort en kvalitativ analyse av åtte kommuners arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner (Baklien & Krogh, Sirus-rapport 2/2011). I dette utvalget hadde kommunene egne alkoholpolitiske retningslinjer for bevillingspolitikken. Disse var i noen grad forankret i den rusmiddelpolitiske handlingsplanen, men i flere tilfeller bare som et vedlegg til planen. Det står ikke noe eksplisitt i studien om hvordan fornyelse av bevilling forankres, eller hvorvidt fornyelse er et eget punkt i de alkoholpolitiske retningslinjene. 4.2 Begrunnelsen for fireårsregelen - historikk Fireårsregelen i alkoholloven 1-6 knytter seg til prinsippet om det kommunale selvstyret i alkoholsaker. Bestemmelsen har lang tradisjon og er en videreføring fra alkoholloven av 1927.Tanken bak bestemmelsen er at et nytt kommunestyre skal ha rett og plikt til å utforme alkoholpolitikken for kommunen, og dermed ikke skal være bundet av den alkoholpolitikken det tidligere kommunestyret førte. I forarbeidene til dagens alkohollov av 1989 ble det uttalt at å gi bevillingene ubegrenset løpetid ville bryte radikalt med det kommunale selvstyret i alkoholpolitikken. Det ble påpekt at kommunen da ikke ville ha noen muligheter for å revurdere sin bevillingspraksis, men bare måtte basere seg på inndragning av bevillinger (noe som forutsetter brudd på regelverket eller at bevillingen ikke lenger brukes, jf. alkoholloven 1-8). Spørsmålet om å oppheve fireårsregelen og å gi salgs- og skjenkebevillinger for en ubegrenset periode, ble inngående drøftet på midten av tallet. I NOU 1995:24 Alkoholpolítíkken i endring ble det foreslått at alle bevillinger skulle gis inntil videre. I den forbindelse understreket utvalget betydningen av at søknadene om bevilling ble underlagt en grundig behandling, at kontrollen med at vilkårene overholdes ble styrket og at sanksjoner raskt ble satt i verk. I høringsnotatet forut for Ot.prp. nr. 7 ( ) om endringer i alkoholloven, ble spørsmålet om ubegrenset bevillingsperiode stilt åpent fra departementets side. Det ble bedt om høringsinstansenes syn på spørsmålet. Høringsinstansene var som ventet delte i synet på tidsubegrensede bevillinger. Næringslivet ønsket en slik endring, mens bl.a. KS, politiet og Konkurransetilsynet ønsket å beholde perioden på fire år. Kommunene hadde noe ulike syn. Departementet gikk i proposisjonen gjennom fordeler og ulemper med de ulike løsningene, se kapittel 4.3 under, og endte opp med å tilrå at fire- Side48

49 14 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) årsregelen ble beholdt. Flertallet på Stortinget sluttet seg til at bevillingsperiodens lengde fortsatt skulle være knyttet til kommunestyreperioden, se Innst. O. nr. 59 ( ). 4.3 Fordeler og ulemper ved dagens tidsbegrensede ordning Det er tungtveiende grunner både for og mot ordningen med at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke kan gis for lenger tid enn fire år. Ved valg mellom enten tidsbegrensede bevillinger eller evigvarende uten noen mellomløsninger/ mulighet for unntak, har det vært presentert fordeler og ulemper ved begge løsningene. Følgende argumenter har vært nevnt som grunn til å oppheve tidsbegrensningen: - Tidsubegrensede bevillinger vil gi bedre forutberegnelighet for næringen og trygghet for arbeidstakernes arbeidsplasser. - Fornyelsesprosessen er tidkrevende og betyr et betydelig merarbeid for kommunene. - Opphevelse av tidsbegrensningen vil innebære økonomiske og administrative besparelser både for kommunene og de næringsdrivende. - De frigjorte ressursene vil kommunene kunne bruke til andre oppgaver som bedret kontroll. - Kommunene foretar uansett ikke noen fullstendig ny vurdering av alle gitte bevillinger, men konsentrerer seg om dem det er knyttet problemer til. - Fornyelsesbehandlingen fører i realiteten sjelden til at bevillinger nektes fornyet. Følgende argumenter har vært nevnt som grunn mot å oppheve tidsbegrensningen: - Fornyelsesprosessen gir kommunen mulighet til å foreta en total revurdering av alkoholpolitikken i kommunen hvert fjerde år. - Fornyelse åpner ikke bare for å endre antall bevillinger, men også for å sette nye vilkår for bevillingene om for eksempel åpningstider og om det skal tillates å skjenke brennevin. - Begrensningen har en preventiv effekt mot regelbrudd fordi bevillingshaver vet at bevillingen vil bli gjenstand for ny vurdering. - Dersom bevillinger skal gis for ubegrenset tid, vil etablering i markedet bli vanskeligere i kommuner hvor det er satt tak på antall bevillinger, og konkurransen kan bli redusert. - Begrensningen innebærer en effektiv kontroll av vandel. 4.4 Høringsforslaget I høringsforslaget ble fordeler og ulemper ved dagens begrensede varighet for kommunale salgs- og skjenkebevillinger presentert og vurdert, se kapittel 4.3 over. Det ble lagt vekt på at det kommunale selvstyret i bevillingspolitikken skulle opprettholdes. Det ble pekt på at det er grunnleggende at de til enhver tid folkevalgte kommunale organene har mulighet til å bestemme salgs- og skjenkepolitikken i kommunen, både for å ivareta ulike hensyn knyttet til alkoholpolitikken generelt og folkehelsehensyn spesielt. Departementet mente derfor at det fra statlig hold ikke bør fastsettes at bevillinger skal være evigvarende uten noen mulighet for lokalpolitikerne til å endre på det tidligere politikere har bestemt. Det ble vist til at dette vil frata kommunens folkevalgte et viktig virkemiddel når de skal føre sin egen alkohol- og folkehelsepolitikk. Samtidig mente departementet det er nødvendig å finne en løsning som ikke setter krav om ressurskrevende fornyelser av bevillinger i de tilfeller der en slik fornyelsesprosess uansett ikke vil medføre noen endringer fordi det nye kommunestyret akter å føre tilsvarende alkoholpolitikk som det gamle. Departementet påpekte at fornyelsesprosessen i disse tilfellene er en unødvendig og ressurskrevende øvelse både for bevillingshaver og kommunen. Departementet konkluderte med at løsningen burde være en ordning som verken innebærer en ufravikelig tidsbegrensing som i dag eller at bevillinger gis evigvarende uten mulighet for kommunen å endre bevillingene som følge av endret alkoholpolitikk. På denne bakgrunn ble to alternative mellomløsninger foreslått. Begge alternativene går utpå en endring i alkoholloven 1-6. De innebærer at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke må løpe ut etter fire år, men kan videreføres uten krav om ny bevilling (fornyelse) dersom kommunen bestemmer dette. Det ble påpekt at begge løsningene ville sikre det kommunale selvstyret og bevare kommunens mulighet føre sin egen alkoholpolitikk, samtidig som fireårsregelen endres i sin nåværende form. Det ene alternativet (alternativ 1) gikk ut på å beholde fireårsregelen som hovedregel, men gi kommunen mulighet for å beslutte at gjeldende kommunale salgs- og skjenkebevillinger likevel ikke skal løpe ut etter 4 år, men gjelde videre uten fornyelse. Det ble foreslått en særlig hjemmel for kommunen til å gjøre unntak fra regelen om bevillingsperioden for kommunale bevillinger (fireårsregelen) i alkoholloven 1-6. Side49

50 Prop. 141 L 15 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Det andre alternativet (alternativ 2) gikk ut på å endre hovedregelen i alkoholloven 1-6 første ledd til at kommunale salgs- og skjenkebevillinger som hovedregel løper inntil videre (ikke tidsbegrensede). I tillegg ble det forslått en hjemmel som ga kommunen en mulighet til å bestemme at bevillingene likevel skal opphøre og søkes om på nytt etter at nytt kommunestyre tiltrer. Dette vil si at kommunen får en mulighet til å inndra bevillingene av alkoholpolitiske grunner og uten at det foreligger særlig inndragningsgrunn som brudd på bevillingen eller alkoholregelverket. Departementet ba om høringsinstansenes syn på hva de anså å være den mest hensiktsmessige løsningen av disse to alternativene. De forslåtte alternativene hadde omvendt hovedregel og unntak, og departementet pekte på at begge løsningene ville gi kommunene rom for å føre sin egen alkoholpolitikk. Det ble også vist til at løsningene begge var mer fleksible og effektive enn dagens ordning og at begge løsningene ville være en forenkling som ville kunne komme både kommunene og næringslivet til gode. For begge alternativene ble det lagt inn som et vilkår at kommunen må vurdere alkoholpolitikken, herunder bevillingspolitikken, etter et kommunevalg som grunnlag for vurderingen av om bevillinger skal måtte fornyes eller ikke. Grunnen til dette var å sikre at beslutningen om at det ikke skal gjennomføres en fornyelsesprosess, er et bevisst valg med basis i den alkoholpolitikken og folkehelsepolitikken kommunens nyvalgte politikere ønsker å føre. For å sikre en fleksibel regel, ble det for begge alternativene foreslått at kommunen kunne beslutte at kun en avgrenset del av bevillingene skulle fornyes/ ikke fornyes. Departementets vurdering var at dersom kommunens eneste valg var å velge mellom at alle eller ingen bevillinger skulle fornyes, ville dette ikke være i tråd med den nye ordningens formål som var å unnta bevillinger fra fornyelsesprosessen der ny vurdering ikke er nødvendig, men samtidig opprettholde kommunens mulighet for å vurdere bevillinger der det er behov for det. Det ble derfor foreslått at kommunen kunne fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om ny bevilling for dersom kommunen bare så behov for at bevillinger som oppfylte særlige kriterier skulle fornyes. Det ble presisert at utvelgelsen av hvilke bevillinger som må fornyes og ikke, må basere seg på objektive kriterier som ikke innebærer usaklig forskjellsbehandling eller baserer seg på utenforliggende hensyn. Departementet mente at det bør være stort handlingsrom ved fastsettelse av innholdet i retningslinjene, så lenge utvelgelsen av kun noen bevillinger gjøres etter kriterier som er alkoholpolitisk relevante, jf. de alkoholpolitiske vurderinger som kommunens nye politiske ledelse har foretatt. Departementet kom med en rekke eksempler på relevante kriterier. Bl.a. kunne utvelgelseskriterier være om det foreligger tidligere brudd på bevillingen, området bevillingsstedet ligger i, bevillingsrettigheter og begrunnet mistanke om manglende vandel. Det ble også foreslått at kommunen som et alternativ til å kreve fornyelse, skal kunne endre vilkårene for gjeldene bevillinger (for eksempel innføre nye skjenketider i kommunen). Departementet ba i høringsnotatet om innspill på om en ny ordning hvor kommunene skal vurdere om bevillinger skal fornyes eller ikke, ga behov for å endre fristen for når disse fornyelsene skal være gjennomført. Følgende frister ble antatt som aktuelle; 30. juni året etter kommunevalget (som i dag), 31. desember året etter kommunevalget eller en dato mellom disse to ytterpunktene. Når det gjaldt forslaget til alternativ 2, ble det foreslått at eventuelle fornyelser skulle gjennomføres innen 30. september året etter kommunevalget. Grunnen var forutberegnelighet for næringen. Det ble bedt om høringsinstansenes syn på om en slik frist var nødvendig, og om den foreslåtte fristen var fornuftig. Departementet foreslo at endringene som er beskrevet over, skulle gjelde for alle de tre kommunale bevillingstypene (salgsbevilling til Vinmonopolet, salgsbevilling til dagligvarebutikker og skjenkebevillinger). I og med at forslaget innebar at det fortsatt vil være slik at bevillingene kan opphøre og må søkes om på nytt, forslo departementet ingen endringer i bevillingsgebyrene. Det ble påpekt at kommunens eventuelle besparelser ved å la bevillinger løpe videre, kunne kanaliseres til en grundigere oppfølging av bevillingene. Det ble bedt om høringsinstansenes syn på dette. 4.5 Høringsinstansenes syn Om fireårsregelen bør endres Høringen viser at de høringsinstansene som representerer næringsinteresser og bevillingshavere støtter en endring av dagens fireårsregel, mens representanter for andre samfunnsinteresser som folkehelse og kriminalitetsforebygging, er skeptiske til en endring. 62 kommuner har kommentert forslaget om varigheten av kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Av de kommu- Side50

51 16 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) nene som har uttalt seg, er det kun tre kommuner som ikke støtter en endring i fireârsregelen. I tillegg til de fleste kommunene, støtter bl.a. Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen inorge, NHO, NHO Reiseliv og Virke en endring. AS Vinmonopolet mener salgsbevillinger bør gis inntil videre. Argumenter som disse høringsinstansene mener taler for en endring, er redusert ressursbruk og byråkrati både for kommunen og bransjen. Bedre forutsigbarhet for næringen nevnes også. At redusert ressursbruk i kommunen gir mulighet for i stedet å bruke ressursene på kontinuerlig og systematisk kontroll, nevnes også som en fordel med å endre bestemmelsen. NHO mener at en endring gir økt kommunalt selvstyre. NHO Reiseliv uttaler: «[...] NHO Reiseliv ønsker et enklere og mer effektivt regelverk. Forenklingsarbeidet er den rammebetingelsen NHO Reiselivs medlemmer mener må prioriteres høyest av regjeringen. Bedriftene har en stor kostnad tilknyttet søknad om bevilling, i tillegg til at det offentlige bruker store summer på forvaltningen av fireårsregelen» Landsorganisasjonen i Norge uttaler: «LO mener det kan være gode grunner for å vurdere om det er hensiktsmessig å beholde fireårsregelen ved kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Justeringer i regelen kan bidra til redusere byråkrati og unødvendig ressursbruk.» Flere kommuner begrunner sin støtte til en endring med at det vil være en fornuftig forenkling. Flere uttaler at begge løsningene vil gi kommunene rom for å føre sin egen alkoholpolitikk og at begge mellomløsningene som er foreslått i høringsnotatet, er mer fleksible og effektive enn dagens ordning. Sarpsborg kommune uttaler: «Undersøkelser viser at det sjelden nektes fornyelser av bevillingene. De avslagene som blir gitt skyldes i hovedsak manglende oppfyllelse av vandelskravet i alkoholloven. Dette er også erfaringen i Sarpsborg. Dette betyr at det brukes mye tid og ressurser på behandling av søknader som blir innvilget uten problemer.» Blant dem som ikke støtter en endring av dagens fireårsregel er Actis, Det Norske Totalavholdsselskap, IOGT, IOGT Midt-Norge, Kirkerådet, Legeforeningen og Politidirektoratet. Argumentene som blir framført, er bl.a. at dette vil svekke den politiske medvirkningen i alkoholpolitikken, gi redusert debatt om alkoholpolitikk i valgkampen, gjøre det vanskeligere å luke ut useriøse aktører, svekke bevillingssystemet som alkoholpolitisk og kriminalitetsforebyggende virkemiddel og redusere ansvarliggjøring av bevillingshaverne. Politidirektoratet uttaler: «Romerike og Asker og Bærum politidistrikt fremholder i sine uttalelser at dagens regel om tidsbegrenset bevilling er viktig for å ivareta regelmessig kontroll av bevillingshaverne. Direktoratet er enig med politidistriktene og mener det vil ha preventiv effekt dersom bevillingshaver vet at bevillingen blir gjenstand for ny vurdering ved jevne mellomrom. Etter direktoratets vurdering vil kommunene miste et viktig alkoholpolitisk redskap dersom ordningen med tidsavgrensede bevillinger oppheves. En jevnlig og fast fornyelse av bevilling vil gi kommunene en mulighet til å fornye alkoholpolitikken i kommunene, endre antall bevillinger, samt endre vilkår for bevillinger» I OGT Midt-Norge uttaler: «[...] Framlegget reduserer den lokale medverknaden i ruspolitikken, gir mindre sjanse for lokalsamfunnet til å drøfte og påverke alkoholpolitikken, og er det vanskelegare å stoppe useriøse aktørar. Sjølv om vi veit at kvaliteten på oppfølginga av alkohollova varierer frå kommune til kommune, vil det nye framlegget mellom anna svekke behova for løpande skolering og oppdatering av dei folkevalde om lover og regelverk knytt til forvaltinga av alkohollova.» Flere høringsinstanser uttrykker særlig bekymring for muligheten til å holde kontroll med bevillingene dersom det ikke foretas en gjennomgang hvert fjerde år. Politidirektoratet viser til at de avslagene som gis i hovedsak skyldes manglende vandel. Oslo kommune uttaler om effekten av fornyelsesprosessen hvert fjerde år: «Fireårsordningen representerer ikke bare en mulighet for lokalpolitikerne til å endre alkoholpolitikken fra forrige periode, men den bidrar til en reell opprydningsaksjon i skjenkenæringen. Dette gjelder ikke bare når det Side51

52 Prop. 141 L 17 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) kommer til antall avslag som ikke oppfyller vilkårene i alkoholloven, men også sett hen til antall eierskifter som oppdages i prosessen eller steder som ikke lenger har drift. [...]» Oslo kommune, Foreningen KAAS og Actis mener at høringsnotatets forutsetning om at bevillinger som regel forlenges, ikke lenger stemmer. Actis uttaler: «[...] Det er flere eksempler på at det er nettopp i fornyelsesprosessen at kommunene får ryddet opp og stengt typiske problemsteder. Ønsket om forenkling må ikke settes foran folkehelsehensyn. Departementet skriver i høringsnotatet at «fornyelsesbehandlingen fører i realiteten sjelden til at bevillinger nektes fornyet». Den virkelighetsforståelsen deler ikke Actis. I fornyelsesprosessen i 2012mottok Oslo kommune 1383 søknader om fornyelse av bevillinger, og ifølge Næringsetaten fikk 73 av søknadene avslag. I 2012 fikk et typisk problemsted som genererte mange ordensforstyrrelser og voldsepisoder, avslag på søknad om fornying. Dette, kombinert med stengningen av et annet sted i samme område, gav en merkbar nedgang i bråk i området rundt.» Valget mellom de to alternative endringene i fireårsregelen Når det gjelder valget mellom alternativ 1 (tidsbegrenset bevilling med unntak) og alternativ 2 (løpende bevilling med unntak), er høringsinstansene delt. Blant dem som ikke støtter en endring, er det flere som uttaler at de subsidiært støtter alternativ 1 framfor alternativ 2. Dette gjelder bl.a. Actis, Det Norske Totalavholdsselskap, IOGT, Kirkerådet, Legeforeningen, Politidirektoratet og Telemark politidistrikt. Oslo kommune uttaler på sin side at dersom departementet vil foreslå en endring i fireårsregelen, støtter kommunen alternativ 2. Av kommunene støtter 30 alternativ 1 og 27 alternativ 2. To kommuner støtter en endring, men har ingen preferanse. Blant de kommunene som støtter et av alternativene til endring, er det mange som ikke begrunner valget mellom alternativene nærmere eller begrunner det i liten grad. Noen kommuner har imidlertid gitt grundige vurderinger. I tillegg til de høringsinstansene som er nevnt over, mener Fylkesmannen i Oslo og Akershus og justis- og beredskapsdepartementet at alternativ 1 framstår som en bedre løsning. Fylkesmannen i Oslo ogakenshus uttaler: «Ønsket om fleksibilitet og reduksjon av byråkrati/ressursbruk vil, slik Fylkesmannen ser det, best oppnås ved alternativ 1, uten at endringene i for stor grad går ut over verken alkohollovens system og oppbygning, hensynet til det kommunale selvstyret og kommunens ansvar for en forsvarlig helsepolitikk, samt behovet for å luke ut useriøse aktøren» justis- og beredskapsdepartementet uttaler: «For å sikre at loven klart signaliserer at det skjer en reell vurdering kan alternativ 1 synes noe bedre egnet enn alternativ 2. Alternativ 1 krever at nytt kommunestyre foretar en aktiv vurdering for at det ikke skal skje en full fornyelsesprosess.» Politidirektoratet uttaler om alternativ 1: «[...] Dette alternativet synes å ivareta kriminalitetsforebyggende hensyn på best måte av de to alternativene. [...]» Blant kommunene som støtter alternativ 1 uttaler Ullensaker kommune: «Ullensaker kommune ser alternativ 1 som mest hensiktsmessige er med på å redusere byråkratiet og unødvendig ressursbruk, samtidig som hensyn tas til det lokale selvstyret. Kommunen legger vekt på at behovet for å luke ut useriøse aktører og kommunenes ansvar og mulighet for en forsvarlig folkehelsepolitikk også vil ivaretas på en god måte med dette alternativet. Søknader som i dag avslås skyldes for det meste forhold knyttet til vandelsattesten hos søkeren» Tønsberg kommune uttaler: «Under forutsetning av tilfredsstillende frister mener Tønsberg kommune at Alternativ 1 er det beste lovendringsforslaget. Selv om det gir noe mindre forutsigbarhet for næringen og saksbehandling, vil realiteten sannsynligvis være at kommunestyret vedtar forlengelse - samtidig som kommunestyret er nødt til å ha en aktiv og gjennomdiskutert alkoholpolitikk» Side52

53 18 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Helsedirektoratet mener at begge alternativene har ulike fordeler og ulemper, men peker på at alternativ 1 er enklere lovteknisk. Stavanger kommune peker på at denne modellen passer best inn i alkohollovens system. Blant dem som støtter alternativ 2 er AS Vinmonopolet, Landsorganisasjonen i Norge, NHO, NHO Reiseliv, Vin- og brennevinleverandørenes forening og Virke. Landsorganisasjonen i Norge uttaler: «Vi har kommet til at Alternativ 2, at kommunale bevillinger løper inntil videre, er å foretrekke. I dette alternativet har kommunen fortsatt muligheten til å beslutte at bevillinger likevel skal fornyes etter nytt kommunevalg. En grunn til å velge dette alternativet er også at det kan styrke forutsigbarheten om rammen for bevillingene for serveringsnæringen» NHO uttaler: «[A]lternativ 2vil kunne oppfattes som å gi noe økt forutberegnelighet for bevillingshaverne. [...] I hovedsak består gevinsten ved en ny ordning for bevillingshavere i at det i mange tilfeller ikke blir nødvendig å utarbeide søknader, og for kommunene mer valgfrihet når det gjelder ressursbruk» NHO mener at alternativ 1 ikke reelt vil gi et enklere og mer effektiv regelverk. Organisasjonen uttaler at dersom alternativ 1 velges, må det stilles krav om at kommunene skal vurdere om bevillinger likevel ikke skal opphøre. Videre uttales: «[...] Selv om kommunene pålegges å ta uttrykkelig stilling til gitte bevillinger, vil de etter loven fortsatt fn`tt kunne velge om - og i hvilken grad bevillingene skal opphøre eller ikke. Lar kommunen være å ta uttrykkelig stilling til bevillingene, bør «sanksjonen» være at bevillingene løper videre uten fornyelse i de kommende fire årene (slik det vil være under alternativ 2 hvis kommunen ikke treffer eksplisitt vedtak om noe annet).» NHO Reiseliv mener at alternativ 2 vil sikre en mer aktiv alkoholpolitikk i kommunen enn alternativ 1 og uttaler: «Slik alternativ 1 er utformet mener NHO Reiseliv at dette alternativet gir risiko for passiv alkoholpolitikk fra kommunestyret sammenlignet med alternativ 2. [...] Ønsker kommunen å la alle eller noen bevillinger å løpe videre uten ny søknad, er de i alternativ 1 pliktet til først å gjennomgå alkoholpolitikken. En slik ennomgåelse kan i seg selv innebære så mye merarbeid, at kommunen heller lar bevillingene løpe ut. Altså at alle bevillinger må søke om fornyelse. Sammenlignet med alternativ 2, er kommunestyret der pliktet til en gjennomgang av kommunens alkoholpolitikk før det eventuelt besluttes at noen bevillinger skal opphøre og gis fornyet bevilling. NHO Reiseliv mener på denne måten at alternativ 2 i større grad sikrer en aktiv alkoholpolitikk. Trondheim kommune mener at ingen av alternativene gir tilstrekkelig forutberegnelighet for bransjen så lenge kommunen skal foreta en alkoholpolitisk vurdering av om bevillingene skal opphøre ved hvert kommunevalg. Ved valg mellom de to alternativene, mener kommunen at bevillinger bør gjøres løpende og begrunner det slik: «Det er Trondheim kommune sin vurdering at en løpende bevillingsordning vil gi mindre byråkrati og redusere ressursbruken. I tillegg er det Trondheim kommune sin vurdering at alkoholloven gir tilstrekkelig mulighet til å luke ut useriøse aktører i bransjen uavhengig av en fornyelsesprosess» Helsedirektoratet kan ikke se at noen av de foreslåtte alternativene, slik de nå er utformet, oppfyller de tiltenkte formål på en tilstrekkelig god måte. Direktoratet forslår at det ses på mer grunnleggende endringer i regelverket for å oppnå ønsket effekt. Også andre høringsinstanser har foreslått andre endringer i regelverket. Blant det som er nevnt, er forholdet til serveringsloven og arbeidsrniljøloven, endringer i opplysnings- og meldeplikt, tilbakekallingsbestemmelse, krav om regelmessig vandelssjekk og styrket krav til kommunens kontroll. Foreningen KAAS uttaler for eksempel: «Foreningen KAAS mener at dagens ordning med bevillingsperioder på 4 år ikke kan avskaffes før det er foretatt en endring i alkoholloven som pålegger bevillingshaverne en plikt til å melde fra om endringer i driften, og bestemmelser om hvilke konsekvenser utelatelse av å gi melding kan få for bevillingen/ senere søknader [...] En annen forutsetning for avvikling [. _. ] er at politi, skatte- og avgiftsmyndighetene tilføres nok ressurser til å oppfylle sin meldeplikt etter alkohollovens 1-15.» Side53

54 Prop. 141 L 19 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Flere høringsinstanser påpeker at dersom kommunen ikke foretar en jevnlig gjennomgang av alle bevillinger, må de bruke ressursene på mer risikobasert tilsyn og at kommunen derfor totalt ikke vil spare ressurser. Oslo kommune uttaler at «[...] en opphevelse av tidsbegrensede bevillinger samlet sett ikke vil medføre økonomiske og administrative besparelser. Ressursbruken vil fordeles mer jevnt utover hele bevillingsperioden, men den totale arbeidsmengden vil etter Oslo kommunes syn ikke avta. Videre vil de forholdene som med dagens regelverk avdekkes under fornyelsen, ved en endring måtte avdekkes fortløpende og ved en selekteringsprosess. Oslo kommune bemerker at dette arbeidet vil være minst like tid- og ressurskrevende, om ikke mer, som dagens system.» Krav om gjennomgang av alkoholpolitikken som grunnlag for vurdering av om bevillinger ikke skal opphøre Når det gjelder kravet om gjennomgang av alkoholpolitikken som grunnlag for å vurdere om bevillinger skal videreføres eller fornyes, er det ingen høringsinstanser som går imot dette. Flere høringsinstanser påpeker imidlertid at dette er et viktig element dersom fireårsregelen skal endres. Landsorganisasjonen i Norge mener det er av grunnleggende betydning at kommunen foretar en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen før en vurdering av om gitte bevillinger skal opphøre og gis fornyet behandling. Legeforeningen uttaler: «Legeforeningen mener også at det er et vesentlig poeng at det legges inn som vilkår at unntak fra fornyelsesprosessen kun kan gis hvis kommunen har foretatt en vurdering av alkoholpolitikken. Kommunenes forpliktelser og bevissthet om den lokale alkoholpolitikken må ikke reduseres ved at bevillingene ikke må fornyes eller forlenges» Fredrikstad kommune uttaler: «[..] Det forutsettes at kommunen fortsatt har en aktiv alkoholpolitikk og at spørsmålet om fornyelse blir vurdert av nyvalgt kommunestyre for hver periode» Det Norske Totalavholdsselskap påpeker at det at alkoholpolitikken tas opp i sin fulle bredde etter valget, har betydning for kommunevalget. valgkampen Fornyelse av en avgrenset del av bevillingene Når det gjelder forslaget om åpne for at bare en avgrenset del av bevillingene skal fornyes, er det ingen instanser som uttrykkelig går imot dette, men flere viser til at dette gir fleksibilitet og er et viktig element ved ny ordning. Enkelte høringsinstanser peker på at det er viktig for ordningen at kommunen må kunne beslutte at en avgrenset del av bevillingene skal fornyes/ikke fornyes etter gitte kriterier. Noen høringsinstanser mener at det bør beskrives nærmere i loven hvilke kriterier kommunen kan legge vekt på når de utformer retningslinjene for hvilke bevillinger som skal opp høre/ ikke opphøre. NHO uttaler: «Vi mener for det første at denne avgrensningen må være generell, dvs. at den ikke gjelder navngitte bevillingshavere. [...] Videre bør det være klarere krav til innholdet i slike retningslinjer: Utgangspunktet bør etter vår mening være at kommunen kan benytte samme typer av kriterier som de i dag kan benytte ved behandling av søknader om bevillinger ved starten av en fireårsperiode. Det vil i så fall innebære en videreføring av gjeldende ordning når det gjelder kommunenes skjønnsutøvelse» Hammerfest kommune viser til at bestemmelsen gir en fleksibilitet som ør at kommunen kan bruke ressurser på â vurdere fornyelser av de bevillingene som erfaringsmessig krever nøyere oppfølging, mens andre bevillinger kan løpe videre. Når det gjelder kriteriene for hvilke bevillinger som skal behandles på nytt, uttaler kommunen: før «I høringsnotatet påpekes det at det må være likebehandling i disse sakene, og at det må være objektive kriterier som benyttes for å skille mellom bevillingene. Det bes om at de momentene departementet viser til, vurderes inntatt i alkoholloven som en ikke uttømmende liste over momenter som kan vurderes. Dette for økt fokus på likebehandling i bevillingssaken» NHO Reiseliv uttaler: «I begge alternativene gis det mulighet for kommunen å videreføre enkelte typer av bevillinger, mens andre løper ut og må søke på nytt. Side54

55 20 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og sü-ålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Det er for bedriften viktig med størst mulig forutsigbarhet i måten avgrensningen gjøres. Dette gjelder hvilke kriterier kommunen kan basere sine avgrensinger på, og hvilke frister som gjelder for eventuelle vedtak rundt dette» Actis foreslår at det bør settes som krav at bevillingshavere som har fått prikker etter det nye nasjonale prikktildelingssystemet, må ennomgå en fornyelsesprosess. Actis frykter at dersom det ikke legges noen nasjonale føringer, vil kommuner med begrensede ressurser gjøre unntak for fornyelser også for slike bevillinger. Actis og Blå Kors mener ordlyden i bestemmelsen bør ornformuleres. Actis begrunner dette slik: «Gitt ordlyden i lovforslaget, mener vi det bør foreligge objektive kñterier for hvilke bevillinger som kan forlenges uten fornyingsprosess, ikke for hvilke bevillinger som skal underlegges en fornyingsprosess. Årsaken er nettopp at fornying hvert fjerde år skal være hovedregelen, og fritak er unntaket. Vi går derfor imot departementets forslag om at det bør foreligge krite rier for hvilke bevillinger som blir forlenget uten fornyingsprosess (alkoholloven 1-6 nytt tredje ledd andre punktum). Actis mener at det bør foreligge føringer på hvilke kriterier som må være innfridd for at en bevilling skal kunne fn'- tas fra en fornyingsprosess.» Flere høringsinstanser, bl.a. Foreningen KAAS, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, justis- og beredskapsdepartementet, Oslo kommune og NHO, stiller spørsmål ved den rettslige statusen på kommunens beslutning om at kun en andel av bevillingene skal utløpe og underlegges ny behandling. Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttaler: «Det bør på bakgrunn av rettssikkerhetshensyn samt hensynet til likebehandling, avklares hvorvidt det skal gis klageadgang på kommunens beslutninger om å kreve ny søknad/ ikke kreve ny søknad» Oslo kommune stiller følgende spørsmål: «En slik situasjon reiser problemstillinger både med hensyn til tidsmomentet og den videre søknadsbehandlingen, samt hvilke krav til søknad og dokumentasjon som kan kreves fremlagt under en eventuell klagebehandling. Vil kommunen for eksempel kunne kreve at søknad om fornyelse av eksisterende bevilling sendes inn dersom det foreligger en klage på selekteringen? Oslo kommune ber departementet vurdere ovennevnte klagescenario og hvilke vurderinger som her må legges til grunn» NHO mener det må avklares hvordan bevillingshavere og myndigheter må forholde seg til retningslinjene etter at de er fastsatt. Det uttales videre om prosessen: «For det første må kommunene da avgjøre hvilke konkrete bevillinger det må søkes om fornyelse for. I alle fall etter de (til dels skjønnsmessige) kriteriene som er gitt som eksempler i høringsnotatet, kan man ikke vente at bevillingshaverne selv skal kunne ta standpunkt til om de er omfattet av retningslinjene eller ikke. Vi legger til grunn at disse etterfølgende kommunale avgjørelsene vil være enkeltvedtak. Videre må bevillingshavere som må søke på ny få tilstrekkelig beskjed om at bevillingene utløper. I prinsippet tilsvarer dette dagens ordning, der bevillingshaverne i henhold til offentlig vedtak blir kjent med at de må søke ny bevilling.» Endring av vilkår som alternativ til fornyelse De fleste høringsinstanser som uttaler seg om dette, støtter forslaget om å kunne endre vilkår som alternativ til å gjennomføre en fornyelsesprosess. Hammerfest kommune ber imidlertid departementet revurdere om det skal gis mulighet til kun å revidere vilkårene for allerede gitte tillatelser. Dersom revidering av vilkårene skal være tillatt, ber kommunen om at forholdet til forvaltningsloven 35 om adgangen til å sette nye vilkår, avklares i lovteksten. Foreningen KAAS ber også om at departementet klargjøre når kommunene vil få adgang til å sette nye vilkår, slik at det ikke oppstår tvil i forhold til forvaltningslovens 35 om adgangen til å sette nye vilkår. justis- og beredskapsdepartementet mener at det bør vurderes å ta inn nærmere kriterier i loven for når omgjøring av vilkår i bevillinger som løper videre kan skje, eller om bestemmelsen bør knyttes nærmere opp til bestemmelsen om skjønnsutøvelsen i alkoholloven. NHO mener proposisjonen bør beskrive nærmere hvilke kriterier kommunen kan legge til grunn ved endring av vilkår. Side55

56 Prop. 141 L 21 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Frister Flere høringsinstanser har kommentert spørsmålet om det bør være en frist for når gjennomgangen av bevillingene skal være gjort (for alternativ 1 - når bevillingen bør utløpe). Meningene varierer litt når det gjelder hvilken konkret dato som bør settes som frist. Høringsinstansenes innspill går på alt fra ingen endring av dagens frist 30. juni til at fristen skal være 31.desember. Fjell kommune ser for eksempel at det særlig kan være behov for forlenging første år ny ordning gjennomføres, men at det ikke vil være samme behov ved senere fornyelsesår. NHO mener det bør fastsettes en minsteperiode på minimum fire måneder mellom kommunens beslutning om hvilke bevillinger som skal opphøre/ ikke opphøre og utløp av bevillingene. I tillegg mener organisasjonen det bør settes en dato for når en bevilling senest kan utløpe og at denne datoen ikke bør være senere enn 31. desember året etter kommunevalget Øvrige spørsmål Sysselmannen på Svalbard ber departementet vurdere om tilsvarende endringer bør gjøres på Svalbard. Få høringsinstanser har uttalt seg om behov forendring i gebyrene ved innføring av ny ordning. Noen kommuner uttaler at de mener gebyrene bør beholdes som i dag og at de bør brukes på annen kontroll. NHO Reiseliv mener gebyrene bør reduseres. 4.6 Departementets vurdering Behovet for endringer i fireårsregelen Som påpekt i høringsnotatet, er det etter departementets syn behov for vurdere om det er hensiktsmessig å beholde fireårsregelen i sin nåværende form. Det er ønskelig med en alternativ ordning som på en bedre måte ivaretar de hensynene som taler mot dagens begrensede bevillingsperiode. Samtidig må hensynene bak dagens ordning ivaretas på en god måte. Departementet ønsker derfor å gjøre justeringer i fireårsbestemmelsen som reduserer byråkratiet og unødvendig ressursbruk, samtidig som hensynet til det lokale selvstyret, behovet for å luke ut useriøse aktører og kommunenes ansvar og mulighet for å føre en forsvarlig folkehelsepolitikk ivaretas på en god måte. Departementet legger stor vekt på at det kommunale selvstyret i alkoholpolitikken skal opprett- holdes. Alkohollovens grunnleggende system er at de til enhver tid folkevalgte i kommunen skal kunne bestemme alkoholpolitikken i kommunen bl.a. ved å bruke bevillingssystemet. Ã finne den rette balansen mellom ulike interesser som næringsutvikling, forbrukerhensyn, kriminalitetsforebygging og folkehelse er et politisk ansvar. Ved innføring av folkehelseloven ble kommunens ansvar for å fremme folkehelsen, herunder å føre en alkoholpolitikk som tar hensyn folkehelseutfordringene i kommunen, gjort tydelig. Bevillingssystemet er et alkoholpolitisk virkemiddel kommunen i dag kan bruke for å fremme folkehelsen i kommunen. Både alkoholloven og folkehelseloven legger til grunn at kommunen i løpet av kommunestyreperioden vurderer alkoholpolitikken og herunder behovet for endringer i bevillingspolitikken. Kommunen har derfor stor skjønnsfrihet til å bestemme om bevillinger skal gis og hvilke vilkår som i så fall skal settes for bevillingene. En kommunal bevilling er derfor heller ingen rettighet som må innvilges hvis objektive vilkår er oppfylt. Grunnen til at en kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke er en alminnelig rettighet, er at alkoholholdig drikk ikke er en alminnelig vare. Alkoholholdig drikk er en vare som kan ha helsemessige og sosiale skadevirkninger for kommunens innbyggere. Dette gjelder for de som drikker selv, men også for pårørende og andre tredjeparter samt for samfunnet generelt via de kostnadene alkoholskadene påfører for eksempel arbeidsplasser og offentlige tjenester. Det må derfor være mulig for kommunene å endre rammevilkårene for omsetning av alkoholholdig drikk. Dette innebærer etter departementets syn at det ikke fra statlig hold bør fastsettes at skjenkebevillinger skal være evigvarende uten noen mulighet for lokalpolitikerne til å endre på det tidligere politikere har bestemt. Da ville vi frata kommunens folkevalgte et viktig virkemiddel når de skal utarbeide og implementere sin egen alkoholog folkehelsepolitikk. Departementet registrerer at det å sikre lokal medvirkning i alkoholpolitikken også er påpekt som viktig av mange høringsinstanser. På den annen side er det heller ikke fornuftig, som i dag, å kreve en fornyet behandling av alle bevillinger dersom de nye folkevalgte ikke ser noe behov for endringer i bevillingspolitikken. Det ser ut til at bevillingshaverne i stor grad får videreført sine bevillinger og at det er manglende vandel som hovedsakelig er årsaken til at bevillinger ikke fornyes. Nye tall fra Oslo kommune viser imidler- Side56

57 22 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) tid at det er en økning i antall bevillinger som ikke blir fornyet. Flere høringsinstanser har påpekt at en endring av fireårsregelen kan redusere kontrollen med useriøse aktører. Noen påpeker også at en endring vil gjøre det enklere å beholde bevillingen. Departementet er enig i at det er viktig at kommunene klarer å luke ut aktører som ikke tilfredsstiller kravene til å ha bevilling. Det kan være enklere faktisk og juridisk å avdekke manglende vandel i fornyelsesprosessen enn å undersøke og inndra en bevilling i bevillingsperioden. Departementet vil av denne grunn ikke foreslå en endring som innebærer at kommunen ikke kan foreta en vurdering av alle bevillinger hvert fjerde âr dersom de ser behov for det. I denne forbindelse kan det imidlertid etter departementet syn stilles spørsmål ved om en fornyelsesprosess er det mest kostnadseffektive tiltaket for å avdekke uregelmessigheter. I de tilfeller hvor dette er eneste begrunnelsen for behovet for fornyelsesprosessen, og ikke endringer i alkoholpolitikken, vil det trolig i en del kommuner kunne være mer kostnadseffektivt i stedet å bruke mer ressurser på risikobasert tilsyn med forhold som for eksempel vandelskravene og eierforhold, men dette må den enkelte kommune selv vurdere. Departementet vil påpeke at det uansett er et løpende ansvar for kommunene å sørge for tilsyn med aktørene og å gjennomføre inndragninger der det er grunnlag for dette, f.eks. på bakgrunn av vandel eller skjenking til mindreårige. Det er ikke heldig dersom fornyelsesprosessen blir en «sovepute» og det ikke foretas nødvendige inndragninger i påvente av denne. Departementet viser for øvrig til at det er vedtatt en hjemmel i alkoholloven for å innføre et nasjonalt regelverk som gir normerte regler for inndragning av bevillinger. Selv om en del bevillinger ikke blir fornyet på grunn av vandel eller andre forhold, er det fortsatt en stor andel bevillinger som får videreført sine bevillinger uendret. Fornyelsesprosessen er i disse tilfellene en unødvendig og ressurskrevende øvelse både for bevillingshaver og kommunen. I beskrivelsen av dagens praksis i kapittel foran, går det fram at det går store ressurser med til fornyelsesprosessen. Departementet vil derfor foreslå endringer i dagens ufravikelige fireårsbestemmelse. Departementet mener det er mulig å innføre en mellomløsning som sikrer det kommunale selvstyret og kommunens mulighet til å føre sin egen alkoholpolitikk og den oppfølgingen av vandelskravet som fungerer best i egen kommune, samtidig som fireårsregelen endres i sin nåværende form. Departementet foreslår at det innføres en mellomløsning som sikrer at kommunene beholder sin mulighet til å behandle alle salgs- og skjenkebevillinger på nytt hvert fjerde år, samtidig som kommunen også kan beslutte at bevillinger ikke skal opphøre, men løpe videre. Det vises til kapitlene under for nærmere beskrivelse av forslaget til utforming av ordningen. Departementet har for øvrig forståelse for at det kan stilles spørsmål ved om kommunen vil legge like stor vekt på alkoholpolitikken og bruke bevillingsinstituttet som forutsatt når det ikke lenger er et ufravikelig krav om ny vurdering av den enkelte bevilling hvert fjerde år. En slik utvikling må unngås. Departementet har derfor lagt stor vekt på å utforme og velge en løsning som skal sikre at kommunene fortsatt fører en bevisst alkohol- og bevillingspolitikk og at kommunene ikke blir passive som følge av endringen. Se nærmere om dette i kapitlene under. Som nevnt av departementet i høringsnotatet, vil en mellomløsning ikke gi full forutsigbarhet for næringen. Hovedgevinsten for bransjen ligger i en forenkling og ressursbesparelse for de aktørene som etter kommunens beslutning likevel ikke behøver å søke om fornyelse, men får videreført sine bevillinger for en periode uten krav om ny søknad. Departementet vil understreke at kommunene fortsatt må gjennomføre fornyelser der det er behov for det, og de kan ikke la være å fornye bevillinger for å spare ressurser. Det er en forutsetning at bevillingsgebyrene skal anvendes til behandling av søknader og oppfølging av bevillinger, ikke andre formål i kommunen. Hovedformålet med denne endringen er følgelig ikke at kommunen skal spare ressurser, men i stedet bruke ressursene på en mer effektiv måte der en fornyelse etter kommunens skjønn ikke er nødvendig for å ivareta alkoholpolitiske hensyn. Departementet ser for øvrig at enkelte høringsinstanser har foreslått en rekke ulike nye tiltak for å følge opp bevillinger, herunder at vandelskravet er oppfylt. Dette er forslag som ikke har vært en del av forslaget og derfor heller ikke har vært på høring. Departementet tar disse innspillene med seg i det videre arbeidet, men på bakgrunn av at disse forslagene ikke har vært på høring, blir det ikke gått nærmere inn på forslagene i denne proposisjonen. Side57

58 Prop. 141 L 23 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Forslag til ny ordning tidsbegrenset bevilling med mulighet for unntak Som det går fram over, mener departementet det bør foretas en endring i dagens fireårsregel. Ved valg av en mellomløsning mellom en ufravikelig fireårsperiode for salgs- og skjenkebevillinger som i dag, og løpende bevillinger, står valget etter departementets vurdering mellom disse to alternativene som ble presentert i departementets høringsnotat: Alternativ 1: Bevillinger løper ut etter fire år og må søkes om på ny, men kommunen kan beslutte at de likevel skal løpe videre i inntil fire nye år. Alternativ 2: Bevillinger løper inntil videre, men kommunen kan bestemme at bevillinger likevel skal løpe ut og søkes om på ny. Departementet har merket seg at en del av høringsinstansene synes å mene at alternativ 2 (løpende bevilling med unntak) gir noe bedre forutsigbarhet for bransjen, mens alternativ 1 (tidsbegrenset bevilling med unntak) krever at kommunen mer aktivt tar stilling til om bevillingene bør endres. I teorien er det, etter departementets syn, ingen stor forskjell på de to alternativene. Begge alternativer krever at kommunen foretar en vurdering av om det skal foretas en fornyelsesprosess eller ikke, og alle bevillingshavere må være forberedt på at bevillingen utløper og må søkes om på ny eller at nye vilkår settes. Dette gjelder uansett om utgangspunktet er at bevillingene som hovedregel er begrenset tidsmessig eller at de som hovedregel løper inntil videre. Departementet ser imidlertid at vurderingen av om bevillinger bør opphøre og behandles på ny, i praksis kan tas lettere på av kommunen ved alternativ 2. Dette alternativet gir ikke et så klart signal om kommunens rett og plikt til å føre en bevisst bevillingspolitikk som det alternativ 1 gjør. Fordi kommunen aktivt må ta beslutning om å foreta en fornyelsesprosess, kan alternativ 2 føre til at færre bevillinger, enn det reelt er behov for, opphører og gis ny vurdering. Dette er ikke ønskelig. Målet med lovendringen er at det skal bli færre «unødvendige» fornyelser, ikke at fornyede vurderinger skal unnlates der det er grunnlag for det. Helsedirektoratet har ikke anbefalt noen av løsningene, men uttaler at det ikke er usannsynlig at kommunene vil bli utsatt for press/lobbyvirksomhet fra bransjeaktører om ikke å fornye ved valg av alternativ 2. Etter direktoratets vurdering er det på denne bakgrunn ikke usannsynlig at et stort antall kommuner i praksis vil velge ikke å gjennomføre noen fornyelsesprosess. Videre vises det til at det ikke er usannsynlig at det vil kunne skapes en slags «hevd» i kommunen for å la bevillingene løpe videre, slik at det blir politisk vanskelig for et nytt kommunestyre å snu. Departementet ser at dette er forhold som i større grad kan gjøre seg gjeldende for alternativ 2 enn alternativ 1. Departementet kommer etter dette til at alternativ 1 er den beste løsningen. En slik løsning, hvor alle bevillinger løper ut etter fire år som i dag, men med mulighet for kommunene til å gi unntak, tydeliggjør best kommunenes plikt og rett til å føre en bevisst bevillingspolitikk. Dette vil antagelig også gi en bedre oppfølging av intensjonen bak regelverket i praksis. Departementet legger også vekt på at å beholde dagens hovedregel og heller gi mulighet for unntak, er noe enklere lovteknisk og passer bedre inn i alkohollovens oppbygging og system. Dette vil gi en enklere overgang ved innføring av ny ordning. Forslag til unntaksbestemmelse er tatt inn i 1-6 nytt tredje ledd første punktum Vurdering av alkoholpolitikken og bevillingspolitíkken som vilkår for unntak fra fornyelse Departementet ser at noen høringsinstanser har påpekt at en endring av fireårsregelen vil redusere den lokale innflytelsen i alkoholpolitikken. Det er også påpekt at dette vil svekke behovet for løpende skolering og oppdatering av de folkevalgte om alkoholregelverket og alkoholpolitikk. Departementet vil understreke at forslag til endring av fireârsregelen ikke har til hensikt å redusere kommunenes ansvar for og rett til å føre en forsvarlig alkoholpolitikk som bl.a. ivaretar folkehelsehensyn. Det er heller ikke meningen at det skal være enklere å beholde bevillinger som burde være inndratt eller som ikke burde få fornyelse. Selv om kommunen ikke nødvendigvis ender opp med å endre alkoholpolitikken vesentlig etter nytt kommunevalg, er det viktig at kommunen har et bevisst forhold til bevillingspolitíkken i kommunen og at det gjøres en faktisk vurdering av hvordan bevillingspolitíkken bør være utformet. Dersom det skal gjøres unntak fra kravet om fornyelse av salgs- og skjenkebevillingene, må dette være et bevisst valg med basis i den alkoholpolitikken og folkehelsepolitikken kommunen ønsker å føre. Kommunen har i dag en plikt til å vurdere alkoholpolitikken i kommunen, herunder bevillingspolitíkken. For å sikre at alkoholpolitikken i kommunen er politisk styrt, skal kommunene minimum ha en alkoholpolitisk handlingsplan, og Side58

59 24 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) det anbefales en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Videre skal folkehelse, herunder forhold knyttet til alkoholbruk, ivaretas i kommunens planprosess. Se nærmere beskrivelse av gjeldende rett i kapittel 4.1. En forutsetning om en gjennomgang av alkoholpolitikken som grunnlag for ikke å kreve ny bevilling ved utløp av fireårsperioden, var lagt til grunn i høringsforslaget. Noen av høringsuttalelsene kan tyde på at dette ikke kom klart nok fram i lovforslaget som ble sendt på høring. Det bør etter departementets syn være et tydelig vilkår for unntak fra fornyelsesprosessen at unntak kun kan besluttes hvis kommunen har foretatt en vurdering av alkoholpolitikken, samtidig eller i forkant. Denne vurderingen må omfatte også en generell vurdering av om det er det er behov for å fornye kommunale bevillinger eller ikke (og eventuelt retningslinjer for hvilke som skal løpe ut eller videreføres, og om de eventuelt skal kunne løpe videre under forutsetning av at visse vilkår endres, se kapitlene og under). En slik gjennomgang vil i tillegg til å sikre politisk styring, gi forutsigbarhet for salgs- og skjenkestedene om de rammene som vil legges til grunn for bevillingspolitikken i kommende bevillingsperiode. På bakgrunn av høringsuttalelsene, foreslår departementet en presisering i 1-6 som enda tydeligere viser at kommunen må ha foretatt en alkoholpolitisk gjennomgang når de beslutter om kommunale bevillinger bør videreføres eller ikke, eventuelt om kun vilkår skal endres. Det foreslâs at det tas inn et nytt fjerde ledd om at beslutning om at befillinger ikke skal opphøre, bare kan fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken Fornyelse av en avgrenset del av bevillingene Departementet foreslo i høringsnotatet at kommunen kunne gjøre unntak fra kravet om fornyelse for kun en avgrenset del av bevillingene. Departementet ser at de som har uttalt seg til denne delen av forslaget, er positive til en slik løsning. Høringsrunden viser imidlertid at det er to merknader til forslaget som går igjen og som krever nærmere avklaring. Det ene er spørsmålet om nærmere presisering av hvilke kriterier som kan legges til grunn i kommunens retningslinjer for hvilke bevillinger som må fornyes. Det andre spørsmålet er hvilken rettslig status kommunens beslutning om å kreve ny søknad eller ikke skal ha. Som uttalt i høringsnotatet, vil det etter departementets syn ikke imøtekomme formålet med endringen hvis kommunen kun får mulighet til å velge at alle eller ingen bevillinger skal fornyes. Det vesentlige er hvilke bevillinger det er behov for å vurdere på nytt på bakgrunn av den politiske gjennomgangen av alkoholpolitikken i kommunen. Det bør derfor også være mulig for kommunen å bestemme at kun noen typer bevillinger skal løpe ut og søkes om ny bevilling for, og at de resterende ikke trenger fornyelse. Departementet foreslår derfor at kommunen skal ha anledning til å beslutte at kun bevillinger som oppfyller visse kriterier skal opphøre/ ikke opphøre. Actis peker på at ordlyden i bestemmelsen bør utformes slik at den uttrykker at kommunen kan fastsette retningslinjer for hvilke bevillinger som skal videreføres, ikke for hvilke som skal opphøre. Grunnen til dette er at opphør vil være hovedregelen og videreføring unntaket. Departementet vil bemerke at lovteksten ikke bør legge noen føringer på hvordan retningslinjene skal utformes. Dette var heller ikke tanken bak formuleringen i høringsnotatet. Slik departementet ser det, bør kommunen kunne utforme kriteriene på den måten kommunen mener er mest hensiktsmessig for å avgrense hvilke bevillinger som faller i gruppene opphør/videreføring. Kommunen bør for eksempel kunne bestemme at bevillinger som ligger i et spesielt område skal opphøre og søkes om på nytt, eller bestemme at alle bevillinger som ligger utenfor dette området skal videreføres uten fornyet behandling. Departementet mener at den foreslåtte lovteksten må forstås slik at den åpner for begge typer avgrensinger. Hvilke bevillinger som ikke skal forlenges, men som det må søkes om på ny som i dag, må basere seg på objektive kriterier som ikke innebærer usaklig forskjellsbehandling eller baserer seg på utenforliggende hensyn. Det bør imidlertid være stort handlingsrom ved fastsettelse av retningslinjer, så lenge utvelgelsen av bevillinger gjøres etter kriterier som er alkoholpolitisk relevante, jf. de alkoholpolitiske vurderinger som kommunens nye politiske ledelse har foretatt. Dersom muligheten for å fastsette kriterier for hvem som skal måtte søke om bevilling på ny blir for snever, vil resultatet fort bli enten at alle må gjennom en fornyelsesprosess eller at det ses gjennom fingrene med dem som burde vurderes på ny, for å slippe unna en total fornyelsesprosess av alle bevillinger. Side59

60 Prop. 141 L 25 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Departementet har foretatt en vurdering av om det bør presiseres nærmere i loven hvilke kriterier kommunen kan legge vekt på i utarbeidelsen av retningslinjer for hvilke bevillinger som skal videreføres, slik noen høringsinstanser ønsker. Departementet foreslår ikke at det settes kriterier for når fornyelse alltid skal skje, slik som foreslått av Actis. Dette bør etter departementets syn overlates til kommunens eget skjønn å vurdere. Departementet foreslår heller ikke at det tas inn konkrete eksempler på kriterier i lovteksten, men foreslår i stedet at det i bestemmelsen presiseres at kommunen kan legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad om bevilling, jf. alkoholloven 1-7a. Se forslag til 1-6 nytt tredje ledd tredje punktum. Når det gjelder hvilke kriterier som kan legges til grunn for om en bevilling skal opphøre og må søkes om på nytt eller ikke, vises det også til en rekke eksempler i merknadene til bestemmelsen i kapittel 8.1. Når det gjelder spørsmålet om hvilken rettslig status kommunens retningslinjer skal ha og hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde, mener departementet det først er hensiktsmessig å redegjøre for de antatt ulike stadiene i en fornyelsesprosess etter det nye systemet. 1. Etter et kommunevalg må kommunen vurdere alkoholpolitikken i kommunen. 2. Samtidig med eller etter denne gjennomgangen, må kommunen beslutte om den ønsker å gjøre unntak fra kravet til fornyelse eller bare sette nye vilkår for alle eller noen bevillinger og i så fall fastsette retningslinjer med kriterier for utvelgelsen. Kommunen kan altså velge mellom følgende: a. Ingen unntak gis - alle må fornyes b. Alle gis unntak -ingen må fornyes c. Alle gis unntak mot endrede vilkår d. Noen bevillinger fornyes/fornyes ikke/ gis nye vilkår 3. Etter at det er fastsatt retningslinjer for hvilke bevillinger som skal fornyes, eventuelt kun gis endrede vilkår, må kommunen på egnet måte gi beskjed til bevillingshaverne om de må søke på ny. 4. Siste steg vil være å behandle søknadene for de bevillingene som må fornyes på vanlig måte, eventuelt sette nye vilkår for bevillinger som ikke skal fornyes. De retningslinjene kommunen fastsetter, vil være generelle og vil dermed ikke være enkeltvedtak som kan påklages. I den andre enden av prosessen vil de endelige vedtakene om innvilgelse og avslag på søknaden om fornyet bevilling, være enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen, jf. alkoholloven 1-16 første ledd. De skjønnsmessige vurderingene kan imidlertid ikke påklages, jf annet ledd. Spørsmålet som reiser seg, er om kommunens vurdering av om en bevilling faller innenfor eller utenfor den gruppen som det ikke må søkes om ny bevilling for, er et selvstendig enkeltvedtak som bør kunne påklages. Etter departementets syn er disse avgjørelsene kun prosessledende beslutninger. De avgjør ikke realiteten i saken, men er et ledd i behandlingen av selve bevillingsvedtaket. Slike avgjørelser er derfor ikke enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages. Departementet ser ikke grunn til å innføre særlig klagerett på disse avgjørelsene. I tillegg til at dette vil trekke prosessen ut i tid, vil det også være ressurskrevende både for kommunen og fylkesmannen som er klageinstans. Eventuelle anførsler om uriktig rettsanvendelse og om at det foreligger saksbehandlingsfeil, herunder at kriteriene for selekteringen ikke er saklige eller forskjellsbehandler, vil først kunne klages over når kommunen har vurdert ferdig søknaden om ny bevilling. Da vil også all informasjon om forhold knyttet til bevillingen være klarlagt Endring av vilkår som alternativ til fornyelse Noen høringsinstanser har påpekt at det er viktig at vilkårene kan endres som alternativ til å kreve fornyelse. Departementet opprettholder synet på at det bør være mulig for kommunene å bestemme at bevillinger ikke trenger fornyelse, men at det i stedet bare skal settes nye/ endrede vilkår for bevillingene. Dersom kommunen kun ser behov for å forandre vilkårene, for eksempel innføre kortere åpningstider i kommunen, vil det være en forenkling for alle parter om kommunen kan endre disse vilkårene i stedet for å foreta en total fornyelse. Det bør videre være mulig bare å forandre vilkårene for noen bevillinger, for eksempel nye krav til konsepter i et område av kommunen, på samme måte som det bør være mulig kun å velge at noen bevillinger skal fornyes. Hvilke bevillinger det skal gjennomføres endring i vilkårene for og ikke fornyelse av, må vurderes på samme måte, dvs. på bakgrunn av objektive kriterier. Alkoholloven 3-2 og 4-3 fastslår at det kan settes vilkår for bevillinger i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Muligheten for å fastsette vilkår ved innvilgelse av ny bevilling er Side60

61 26 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) mye videre enn ved endring av en allerede gitt bevilling som fortsatt løper, jf. forvaltningsloven 35. Ved en fornyelse gis det en ny bevilling, og kommunen kan sette nye vilkår som ikke var satt for den forrige bevillingen. De vilkårene som kan settes ved fornyelser (ny bevilling), må også kunne settes ved endring av vilkår når bevillingen unntas fra fornyelse. Ã forlenge gitt bevilling og ikke kreve fornyelse under den forutsetning av at nye vilkår kan settes, er et alternativ til krav om fornyelse. Dersom nye vilkår ikke kunne settes på samme måte, vil alternativet være at kommunen i stedet krever fornyelse og setter vilkårene uansett. Ã tvinge fram en ny søknad bare for å kunne sette nye vilkår, framstår ikke som hensiktsmessig. Adgangen til å sette vilkår må derfor være like vid ved unntak fra fornyelse som den er ved behandling av ny søknad og ikke være begrenset til vilkår som kan settes etter forvaltningsloven 35. Noen høringsinstanser har pekt på at det bør presiseres bedre hvilke vilkår som kan settes og sies noe om forholdet til forvaltningsloven 35 om omgjøring av vedtak uten klage. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn en presisering i 1-6 nytt tredje ledd fjerde punktum som klarør at det kan settes de samme vilkårene som ved behandling av ny bevilling, jf. alkoholloven 3-2 og 4-3. Med denne klarøringen iform av en særbestemmelse i lovteksten, ser ikke departe mentet behov for noen særlig omtale av forholdet til forvaltningsloven 35 i selve lovteksten. På bakgrunn av høringsinnspill, ser departementet at formuleringen av lovteksten i høringsnotatet kunne gi inntrykk av at vilkårene kan endres når som helst og ikke kun i forbindelse med at det blir vurdert om det skal kreves fornyelse av bevillinger eller ikke. Departementet vil presisere at meningen med bestemmelsen ikke har vært at vilkår skal kunne endres når som helst i løpet av bevillingsperioden. Formålet med bestemmelsen har kun vært å kunne sette vilkår som alternativ til å kreve fornyelse, dvs. i tidsrommet fornyelse ellers ville blitt gjennomført. Se 1-6 nytt tredje ledd fjerde punktum og merknaden til bestemmelsen i kapittel Frister Det vil etter departementets syn ikke være hensiktsmessig at det søkes om fornyelser før det er avklart om kommunen vil gi unntak fra kravet om fornyelse. Dette innebærer at kommunene må foreta vurderingen så raskt at det blir tid til å søke og behandle søknadene etter at avgjørelsen om eventuelle unntak er tatt og retningslinjene for bevillinger fastlagt. Det må derfor tas stilling til om dagens frist for fornyelse, som er 30. juni året etter kommunevalget, bør forskyves noe, eller om kommunene bør klare å foreta en vurdering av alkoholpolitikken og fastsette retningslinjer for behandlingen av bevillinger og i tillegg behandle søknader om fornyet bevilling innenfor denne tidsrammen. Fordelen ved å forlenge fristen er at kommunen vil få bedre tid til å foreta en helhetlig vurdering av alkoholpolitikken og se denne i sammenheng med resten av kommunens politikk, bl.a. folkehelsepolitikken generelt. Ulempen er at det vil ta lang tid før alkoholpolitikken til det valgte kommunestyret vil bli gjennomført. Departementet ba i høringsnotatet om innspill på om forslaget om at kommunen skulle forta en vurdering av behovet for fornyelser, ga behov for endring av fristen for når fornyelser skal være gjennomført. Det ble også bedt om innspill på hvilken dato som i så fall burde gjelde. Tilbakemeldingen fra høringsinstansene viser at de fleste mener at fristen bør forlenges i forhold til dagens frist, men at det er ulike syn på hva fristen bør være. Departementet foreslår at fristen i alkoholloven 1-6 første og annet ledd for fornyelse av bevillinger (bevillingens siste utløpsdato), endres til 30. september året etter kommunevalg. Dette er en av datoene som er foreslått av høringsinstansene. I tillegg beholdes bestemmelsen i 1-6 siste ledd om at fristen utvides med tre måneder dersom fornyelse ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp. Det vil si at en bevilling som skal fornyes, maksimalt kan være gyldig til t.o.m. 31. desember året etter kommunevalget. Det kan stilles spørsmål ved om det også bør settes en frist i loven for når kommunen skal ha besluttet om den ønsker å gjøre unntak fra kravet om fornyelse, slik at bevillingshaverne har en fast frist å forholde seg til. Det var ikke foreslått noen slik bestemmelse i høringsnotatet og heller ingen høringsinstanser har foreslått dette. NHO har imidlertid foreslått at det bør være en minsteperiode på fire måneder mellom kommunens beslutning om hvilke bevillinger som skal opphøre, og utløp av bevillingene. Det følger indirekte av lovens system at kommunene må ta stilling til om bevillinger skal fornyes, i tide til at søknad om ny bevilling kan ferdigbehandles innen bevillingens utløp, som nå er foreslått å kunne være inntil 30. september året etter et kommunevalg. Alkoholloven 1-11 angir en saksbehandlingsfrist på fire måneder for behandling av søknad om bevilling, men brudd på Side61

62 Prop. 141 L 27 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) denne fristen innebærer ikke at ny bevilling automatisk anses gitt eller at den gamle ikke utløper. Utover dette angir ikke loven noen frister for selve saksbehandlingen. Departementet har forståelse for at NHO ønsker en minstetid fra det tidspunktet det er klart at det må søkes om ny bevilling til den gamle løper ut. En slik frist har imidlertid ikke vært hørt og departementet er uansett skeptisk til å sette en konkret frist for når kommunen må ha foretatt en vurdering av om det skal foretas fornyelser etter lovens hovedregel eller gjøres unntak fra dette kravet. I utgangspunktet mener departementet at det må være opp til kommunene å vurdere når de må ha foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken og ha besluttet at det skal gjennomføres en fornyelsesprosess, for å rekke behandlingen av de bevillingene som skal fornyes. Departementet antar også at kommunene ut fra den erfaringen og det systemet de har i dag, vil sikre en god nok tidsmargin til at bevillinger kan søkes om og søknadene behandles innenfor den nye fristen for utløp av bevillinger. Departementets konklusjon er derfor at det ikke forslås en slik frist nå Øvrige spørsmål Når det gjelder spørsmålet om endringene som foreslås, også bør gjøres gjeldende på Svalbard, ser departementet at det er gode grunner til det. Alkoholregelverket på Svalbard bør være tilpasset ordningen på fastlandet med mindre det er særlige grunner til et avvikende regelverk. Alkoho lordningen på Svalbard er regulert i forskrift i medhold av alkoholloven 1-2 og det kreves ikke lovendring for å innføre de foreslåtte endringene på Svalbard, kun forskriftsendring. Departementet vil vurdere en forskriftsendring i etterkant av Stortingets behandling av lovforslagene i denne proposisjonen. Når det gjelder bevillingsgebyrene, kan det stilles spørsmål ved om disse kan og bør reduseres som følge av den foreslåtte endringen. I og med at det fortsatt vil være slik at bevillingene kan opphøre og må søkes om på nytt, må gebyrene være tilpasset dette. Videre er det viktig at kommunene har ressurser til på en god måte jevnlig å føre kontroll med alle bevillingshaveres vandel og etterlevelse av kravene til bevilling, selv om kommunen beslutter at bevillingene skal videreføres uten krav om fornyelse. Gebyrene skal dekke både søknadsbehandling og oppfølging av bevillingene. Kommuner som lar bevillinger løpe videre og ikke foretar ny behandling, vil derfor kunne kanalisere midler til en grundigere oppfølging gjennom kontroll og dialogbasert samarbeid for å sikre etterlevelse av bevillingsregelverket. Departementet opprettholder på denne bakgrunn synspunktet om at gebyrene ikke bør endres. Departementet vil sikre at overgangen til en endret fireårsregel følges og evalueres. Det må følges med på i hvilken grad kommunene velger å gjennomføre fornyelsesprosessen helt eller delvis, og det vil også være aktuelt å undersøke hvordan kommunenes prosess fram til beslutning om dette er, jf. kravet om en gjennomgang av alkoholpolitikken. Videre vil det være aktuelt å evaluere om de nye fristene fungerer etter intensjonen. Det må også følges med på de ressursmessige konsekvensene av endringen, herunder på hvordan kontrollarbeidet endres der fornyelse ikke kreves. Departementet legger til grunn at Statens institutt for rusmiddelforskning (eventuelt Nasjonalt folkehelseinstitutt, jf. forslag i Prop. 119S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015om å innlemme Statens institutt for rusmiddelforskning i Nasjonalt folkehelseinstitutt fra 2016) vil kunne utføre slikt arbeid innenfor gjeldende rammer. Side62

63 28 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 5 Engrossalg ved bevilling for en enkelt bestemt anledning 5.1 Gjeldende rett Hvem som kan kjøpe alkoholholdig drikk fra engrosselgere Alkoholloven 1-4c annet ledd bestemmer hvem som kan kjøpe alkoholholdig drikk fra engrosselgere. Bestemmelsen lyder: Engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet kan bare skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. Engrossalg kan likevel ikke skje til den som bare har bevilling til salg eller skjenking for en enkelt bestemt anledning eller en ambulerende skjenkebevilling. Selgeren plikter å forvisse seg om at kjøperen har nødvendig bevilling eller kan drive engrossalg. Dette betyr at arrangørene av en festival eller andre tidsavgrensede begivenheter som har fått en kommunal bevilling for en enkelt bestemt anledning, ikke kan kjøpe alkoholholdig drikk direkte fra grossist, for eksempel fra et bryggeri. Bevillingshaver må i disse tilfellene kjøpe varene i butikk som har salgsbevilling eller på Vinmonopolet. Dersom bevilling gis for en bestemt del av året i stedet for som bevilling for en enkelt bestemt anledning, kan imidlertid bevillingshaver kjøpe direkte fra grossist. Både muligheten for å gi bevilling for en bestemt del av året og for en enkelt bestemt anledning er hjemlet i alkoholloven 1-6 annet ledd annet punktum. Bevilling for en enkelt bestemt anledning gis til begivenheter som strekker seg over en kortere tidsperiode. Det er ikke noen klar avgrensning av når et arrangement skal anses som en enkelt bestemt anledning og når det skal anses som en virksomhet for bestemt tid på året. I vurderingen vil det ha betydning hvor lang tid arrangementet varer. Bestemmelsen har blitt fortolket slik at det ikke er naturlig å snakke om en enkelt bestemt anledning når arrangementet varer mer enn tre til seks dager Betydningen av om drikken skal overdras til forbruker mot vederlag Alkohollovens utgangspunkt er at det kreves bevilling for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven 1-4a. Salg og skjenking er definert som overdragelse av alkoholholdig drikk mot vederlag til forbruker for drikking henholdsvis utenfor eller på salgsstedet, jf. alkoholloven 1-4, dvs. overdragelse i næringsvirksomhet. I tillegg kreves det skjenkebevilling for å drikke eller servere alkoholholdig drikk selv om det skjer uten vederlag, dvs. ikke i næringsvirksomhet, når dette skjer på nærmere angitte steder som er oppregnet i alkoholloven 8-9. De stedene som er angitt i bestemmelsen, er typisk steder som normalt er tilengelig for allmennheten, i motsetning til for eksempel private hjem. Bestemmelsen omfatter blant annet lokaler hvor det drives serveringsvirksomhet, forsamlingslokaler, steder hvor offentlige tilstelninger finner sted (for eksempel festivaler og konserter) og offentlige plasser (for eksempel parker). Både arrangementer som må ha bevilling etter 14a (overdragelse mot vederlag) og etter 8-9 (pga. stedet arrangementet holdes), kan gis bevilling for en enkelt bestemt anledning. De arrangementene som får bevilling for en enkelt bestemt anledning kan følgelig være ganske ulike. Det kan være alt fra en festival med mange tusen mennesker, til små selskaper hvor en bestemt krets av personer deltar, for eksempel en vennefest. Alkoholloven 1-4cannet ledd om hvem det kan selges engros til, må forstås slik at det bare kan selges engros til virksomhet som har bevilling til salg og skjenking som definert i 1-4 (overdragelse til forbruker mot vederlag) og ikke til dem som har skjenkebevilling som kreves som følge av 8-9. Grunnen til dette er at alkoholloven skiller mellom salg til forbruker og salg for bruk i næringsvirksomhet, jf. alkoholloven 1-4. Når produktene som selges, er ment for kjøpers egen bruk og ikke for videre overdragelse i næringsvirksomhet, anses salget å skje direkte til forbruker, og salg må skje fra virksomhet med salgsbevilling. En forbruker er etter alkoholloven Side63

64 Prop. 141 L 29 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) enhver som ikke på grunnlag av bevilling eller registrering etter alkoholloven, har som næring å selge alkoholholdig drikk. Det vil si at innkjøp av alkohol til bruk ved private fester som bryllup, til firmafester og representasjon, som gave til kunder o.l. regnes som salg til forbruker, selv om slik bruk av alkoholholdig drikk skulle kreve bevilling etter alkoholloven 8-9. Lovens system for bevillinger innebærer dermed også at den alkoholholdige drikken som selges engros, må være kjøpt inn for videre omsetning fra virksomhet som har bevilling til å omsette denne alkoholholdige drikken til forbruker eller til virksomhet som er registrert som engrosselger. En grossist kan derfor ikke selge alkoholholdig drikk direkte til forbruker eller til næringsdrivende som ikke har bevilling til å selge alkoholen videre, med mindre grossisten selv har salgs- eller skjenkebevilling. Se Ot.prp. nr. 51 ( ) kapittel 17 (merknad til tidligere 3A-2). Det ligger videre implisitt i alkohollovens system at det som er kjøpt inn fra grossist på grunnlag av salgs- eller skjenkebevilling, kun kan anvendes til omsetning som denne bevillingen gir rett til. Den alkoholholdige drikken kan ikke brukes for eksempel til privat bruk eller videresalg til andre næringsdrivende. En skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning kan gis som alminnelig bevilling, eller som bevilling til skjenking til deltakere i sluttet selskap, jf. alkoholloven 4-2 annet ledd. Med ««sluttet selskap» menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, for eksempel til bryllup, konfirmasjon eller jubileum. Slike bevillinger gis vanligvis til selskapslokaler. Om det er gitt bevilling til sluttet selskap eller ikke, har ingen selvstendig betydning for om det kan selges engros til bevillingshaver Bakgrunnen for dagens regler Alkoholloven 1-4c ble innført i alkoholloven fra l. juli 2005.Bestemmelsens annet ledd annet punktum om at det ikke kan selges engros tilvirksomheter som har bevilling for en enkelt bestemt anledning, var en videreføring og flytting av bestemmelsen som tidligere sto i alkoholloven 3A- 2. Denne bestemmelsen kom inn i alkoholloven 1. januar I Ot.prp. nr. 51 ( ) kapittel 4.5 uttales følgende om begrunnelsen for at det ikke skal kunne selges, og dermed heller ikke kjøpes, alkoholholdig drikk engros ved bevilling for en enkelt bestemt anledning: «Av kontrollhensyn foreslo departementet i høringsnotatet at innehavere av bevilling for skjenking ved en enkelt anledning [...] ikke skulle kunne kjøpe direkte fra grossist. Departementet anså det som viktig å unngå at det blir kjøpt inn større partier enn nødvendig og til lavere priser enn i detaljleddet. En slik ordning ville innebære en risiko for at det arrangeres slike sammenkomster utelukkende for å få tilgang på rimelig alkohol, som også drikkes etter at arrangementet er over.» 5.2 Høringsforslaget I høringsnotatet ble det foreslått å endre alkoholloven 1-4c slik at det skal kunne selges alkoholholdig drikk engros til bevillingshaver med salgseller skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning. Bakgrunnen er at departementet har mottatt henvendelser hvor uheldige utslag av dagens bestemmelser er beskrevet. Departementet har blitt gjort oppmerksom på noen tilfeller hvor større festivaler og andre lignende arrangementer som strekker seg over en kortere tidsperiode, ikke har kunnet kjøpe inn alkoholholdig drikk fra grossist fordi de har fått bevilling for en enkelt bestemt anledning. Formålet med forslaget var å skape et enklere og mer effektivt regelverk. 5.3 Høringsinstansenes syn 72 av de høringsinstansene som har avgitt uttalelse, herunder 51 kommuner, har gitt sitt syn på forslaget om engrossalg ved bevilling for en enkelt bestemt anledning. Det store flertallet av disse støtter forslaget. Femten instanser støtter ikke forslaget eller mener at det ikke er behov for en slik endring. Foruten åtte kommuner er dette Actis, AS Vinmonopolet, Blå Kors, Det Norske Totalavholdsselskap, Fagrádet - Rusfeltets hovedorganisasjon, Kirkerådet og Rusfri oppvekst. Av de øvrige er det et par som ikke har innvendinger mot forslaget, mens et stort flertall, herunder et stort flertall av kommunene og bransjeaktørene, er positive til forslaget. Enkelte av dem som støtter forslaget/ ser behov for endring, mener det bør begrenses mer enn i forslaget i høringsnotatet, og enkelte mener det bør stilles krav om for eksempel tilbakeleveringsavtale for å hindre misbruk av ordningen. Side64

65 30 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) De ruspolitiske organisasjonene uttaler seg kritisk til forslaget. Actis uttaler: «Actis mener at skjenkebevilling som gis for én bestemt anledning fortsatt bør forutsette at kjøp av alkoholholdig drikk skjer gjennom Vinmonopolet, og ikke direkte fra grossist slik det foreslås. Det er flere grunner til det. For det første er vi bekymret for at direktekjøp fra grossist vil føre til at en enda større andel av alkoholomsetningen i Norge går utenom Vinmonopolet. [...] En ordning hvor festivaler og andre som har bevilling for én enkelt anledning kan kjøpe alkohol direkte fra grossist, vil kunne føre til økt risiko for dumping av prisene for å selge ut restlagre av innkjøpt alkohol. Det vil ha uheldige konsekvenser. Det er godt dokumentert at lavere pris fører til høyere konsum. Dersom festivaler får mulighet til å selge billigere alkohol, er vi bekymret for en økt risiko for vold, skader og andre tredjepartskader under slike arrangement. Derfor mener Actis at dagens regelverk bør beholdes også på dette området» Blå Kors er også bekymret for dumping av priser og svekkelse av Vinmonopolet og uttaler videre: «Blå Kors mener at direktekjøp hos grossist til en enkelt anledning bør unngås. Det vil føre til at en større andel av omsetningen ikke går igjennom Vinmonopolet. Vi viser til Ot.prp. nr 5 ( ) der dette ble vurdert nøye, og der man slår fast at en slik ordning ikke er ønskelig av kontrollhensyn, samt at man er redd for at dette kan føre til at overskuddsvarer blir solgt videre eller konsumert etter at arrangementet er over.» Det Norske Totalavholdsselskap uttaler: «DNT ser ingen grunn til å legge til rette for enklere og billigere tilgang til alkohol for festivaler og eventer som nå blomstrer opp som enda en utvidelsesmulighet for alkoholsektoren i Norge. Vi ser en stadig større alkoholnæring og befolkningssektor som har sitt levebrød knyttet opp mot alkoholsalg i Norge. Dette er stikk i strid med alkohollovens intensjoner og folkehelselovens intensjoner. Kultur og idrett bør ikke gjøres avhengig av alkoholfinansiering. [...] Et annet element er hvordan kontrollen med slikt engrossalg skal føres. Skal det som ikke selges på arrangementet leveres tilbake? Skal det kun baseres på tillit? DNT har liten tro på en tillitsbasert ordning på dette området» F agrádet - Rusfeltets hovedorganisasjon uttaler: «Fagrådet ser ingen gode faglige grunner for å tillate engrossalg ved en enkelt bestemt anledning.» Rusfri oppvekst uttaler: «Vi ser på forslaget som en oppmyking av alkoholloven. Dette vil med stor sannsynligvis føre til økt alkoholforbruk med tilsvarende økning i skader -igjen i strid med intensjonen i loven.» Blant de kommuner som er imot forslaget eller ikke ser behov for endring, finner vi Setesdalkommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes og Valle som uttaler følgende i en fellesuttalelse: «Paragrafen bør beholdes slik som den eri dag, for å sikre at søker har erfaring og at det er profesjonelle som styrer dette, noe som er en klar styrke» Larvik kommune uttaler: «Departementets forslag er lite forebyggende ved at det gir større mulighet for misbruk av bevillingen. Dette kan igjen føre til økt totalt alkoholforbruk, særlig i kommuner som har relativt lavt bevillingsgebyr eller ikke har innført bevillingsgebyr for en enkelt anledning. Det er dessuten en praktisk forskjell ved søknad om fast bevilling og bevilling for en enkelt anledning. Til sistnevnte stilles det ikke krav om kunnskapsprøve. Dermed er kravet til profesjonalitet senket for bevillinger for en enkelt anledning. Tilgang til rimeligere alkohol bør derfor ikke åpnes for slike bevillinger. Departementet ber også om høringsinstansenes innspill på om det bør settes særlige vilkår for å selge alkoholholdig drikk engros til bevilling for en enkelt bestemt anledning, som for eksempel vilkår om dokumentasjon på tilbakeleveringsavtale og forsvarlig sikring av varelager. Slik rådmannen vurderer dette vil dette føre til innføring av nye rutiner og merarbeid for kommunen ved oppfølging» Side65

66 Prop. 141 L 31 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) AS Vinmonopolet støtter heller ikke forslaget og uttaler at forslaget «[...] vil gjøre det mulig og attraktivt for grossistene å gi betydelige innkjøpsrabatter fordi innkjøp og synliggjøring av grossistens produkter på festivaler og lignende arrangementer vil være en verdifull eksponering med en betydelig markedsføringsverdi på slike arrangementer som bla har et betydelig innslag av ungdom. Billige innkjøpspriser vil også gjøre det lønnsomt å kjøpe inn mer enn nødvendig for arrangementet som gir tilgang til billig alkohol etter at arrangementer er over. I praksis vil det være forbundet med betydelige vanskeligheter å føre en effektiv kontroll som hindrer at dette skjer. Kjøp direkte fra grossist vil åpne for at alkohol på bla festivaler kan selges til lave sponsorpriser som bidrar til at alkoholkonsumet på slike arrangementer vil bli høyere enn det ellers ville vært ved innkjøp fra Vinmonopolet. All erfaring tilsier at billig alkohol vil øke konsumet av alkohol på arrangementene. Arrangører av festivaler [...] benytter i stor grad personale som jobber på dugnad uten erfaring, kontrollsystemer og kompetanse på utøvelse av skjenkevirksomhet. Dette framkommer også ved at det ikke stilles profesjonelle krav til ledelsen av skjenkevirksomheten i form av opplæring og kunnskapsprøve. Det er derfor mer naturlig å likestille innkjøp til bevilling for en enkelt anledning med innkjøp til forbrukere som må kjøpe alkoholen fra Vinmonopolet. Vinmonopolet har gode erfaringer med dagens ordning og kan ikke se at det er noen vesentlige ulemper forbundet med denne. Vi bistår festivaldeltakerne med veiledning og service. Festivalarrangørene kan når de handler hos oss velge fra hele Vinmonopolets sortiment, i motsetning til en grossist som kun kan tilby sine egne produkter» Øvrige bransjeaktører er positive til forslaget. Bryggeri- og drikkevareforeningen uttaler at forslaget vil «[...] ha stor betydning for et raskt økende antall lokale arrangører av mat- og ølfestivaler. Kjøp fra grossist vil være fordelaktig både praktisk og økonomisk for arrangører som representerer næringsutvikling og ansvarlig, lokal mat- og drikkekultur. Vi kan ikke se at det finnes alkoholpolitiske eller andre innvendinger» Hanen uttaler seg i samme retning. Vin- og brennevinleverandørenes forening uttaler følgende: «VBF kan ikke se de prinsippielle eller juridiske årsaker til at det skal være en forskjellsbehandling i salget til horeca og til aktører med ambulerende skjenkebevilling, og ber herved om at Alkohollovens 1-4 c endres slik at Vinmonopolet kun har enerett på salg direkte til forbruker» Også NHO Reiseliv og Virke støtter forslaget. NHO Reiseliv uttaler: «Festivalkulturen er en viktig del av norsk reiseliv, og man ser at antall festivaler i Norge er økende. Nordmenn utgjør størstedelen av festivaldeltakerne, men internasjonale besøkende er en voksende gruppe. Det er nødvendig også her [...] at myndighetene tilrettelegger for slike arrangement» Et stort flertall av de kommunene som har uttalt seg, støtter forslaget. Flere av disse uttaler at dagens regelverk er uheldig for festivaler og lignende arrangementer, og Skien og Sauherad kommuner uttaler at en slik endring er ønsket av festivalarrangører. Trondheim kommune vurderer den foreslåtte endringen som svært positiv og uttaler videre: «Dagens begrensning i adgangen til å kjøpe alkoholholdig drikk fra grossister, herunder eksempelvis fra de bryggeriene som ikke har salgsbevilling, slår uheldig ut ved mange arrangementer. Adgangen til å kjøpe engros vil fremdeles bero på at kjøper er innvilget en bevilling og dermed at bevillingsmyndigheten har vurdert både de involverte og det omsøkte arrangementet. Trondheim kommune støtter departementets vurdering av at kontrollhensyn alene ikke bør begrunne en begrensning som dagens regelverk innebærer. Den foreslåtte endringer vil forenkle saksbehandlingen siden det ikke lengre vil måtte vurderes om et arrangement av kort varighet skal vurderes som en enkelt bestemt anledning, eller som en bevilling for en bestemt del av året, så lenge den alkoholholdige drikken skal selges videre til forbruker i næringsøyemed og ikke anskaffes til eget bruk. Grensedragningen mellom disse to bevillingstypene er ikke tydelig nok etter dagens regelverk» Side66

67 32 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) Austevoll kommune mener at forslaget «vil betre situasjonen for våre festivaler/ arrangement», mens Bærum og Stavanger kommuner anser høringsforslaget som fornuftig og kan ikke se at endringer vil gi uheldige utslag. Asker kommune har ingen innvendinger til forslaget om å endre 1-4c. Av rådmannen i Asker sine vurderinger, framkommer følgende: «Disse bevillingene undergis en grundigere behandling enn f.eks en ambulerende skjenkebevilling og vår erfaring er at bevillingshaver inngår en returavtale med engrossleddet for ubenyttet alkoholholdig drikk» Birkenes kommune støtter også forslaget og legger til at returavtale for overskuddsvarer bør settes som vilkår for bevillingen. Flere kommuner uttaler seg i samme retning, og Lindås kommune ønsker følgende vilkår for adgang til kjøp fra grossist ved bevilling for en enkelt bestemt anledning: «Gjeld einskild bestemt anledning av eit visst omfang, t.d. større festivalar. Kommunane sjølve bestemmer størrelsen av dette omfanget. Varelageret for sikrast på ein forsvarleg måte. Tilbakeleveringsavtale til engrosfirma må dokumenterast.» Bergen og Oppegård kommuner mener også det bør kunne settes vilkår for bevillingen om for eksempel at bevillingshaver har tilbakeleveringsavtale med engrosselger og kan dokumentere forsvarlig sikring av varelager. Også Mandal kommune uttaler seg i denne retning: «Mandal bystyre gir sin tilslutning til engros salg til bevilling for en enkelt bestemt anledning, men endringer må sikre at overskytende alkoholvarer blir returnert gjennom returavtale eller sikret på annen måte som gjør at alkoholvarene ikke går til privat forbruk. l...l Det er et svært lavt antall søknader til kommunen om skjenking til en enkelt bestemt anledning. Ved større arrangementer er det normalt virksomheter med alminnelig skjenkebevilling som har ansvar for skjenkingen» Fra saksframstillingen fra rådmannen i Mandal refereres: «[...] Engros er rimeligere enn detaljkjøp, noe som kan føre til mindre økonomisk risiko ved slike arrangementer. Om ordningen vil føre til økt forbruk av alkohol vil avhenge av prisen arrangøren setter ved salg til publikum.» Oslo kommune uttaler: «Oslo kommune har gitt bevillinger for en bestemt del av året til festivaler som har et visst omfang og varighet, og således gitt større arrangementer og festivaler mulighet til å kjøpe engros. Departementet viser til at varene må være kjøpt inn for videre omsetning i næringsøyemed, og ikke til eget forbruk, for å kunne kjøpes inn engros. Oslo kommune ber om at det klargjøres hvordan dette skal fungere i praksis og eventuelt hva slags type dokumentasjonskrav som må foreligge» Foreningen KAAS uttaler: «Foreningen KAAS ser at det i mange tilfeller kan være ønskelig fra bevillingshavers side at de som innehar bevilling for en enkelt anledning kan kjøpe alkohol engros. Ikke bare gjør det selve kjøpet enklere, leveringen blir lettere, det blir lettere å leie tappeutstyr fra leverandører osv. Vi ser også at ordningen slik den er beskrevet i høringsbrevet ikke er godt beskrevet og ber om at departementet foretar en grundig vurdering av hvordan ordningen skal fungere i praksis slik at den ikke misbrukes. Et nærliggende spørsmål er hvordan man skal hindre misbruk av ordningen, hvordan sikre seg at all alkohol som er kjøpt, men som ikke har blitt benyttet under arrangementet ikke blir benyttet til privat forbruk. Skal kommunene kunne sette vilkår om at bevillingshaver dokumenterer at det er inngått en returavtale med leverandøren, og hvordan skal man dokumentere at all alkohol som ikke er omsatt under arrangementet har blitt returnert, eller er dette en ordning som må bygges på tillit og stikkontroller fra myndighetenes side?» Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener det vil være en viss risiko for at arrangører fristes til å kjøpe alkoholholdige drikker til engrospris, og bruke overskuddet av drikkevarer til personlig bruk senere, og uttaler videre: «Fylkesmannen er derfor av den oppfatning at det bør lovfestes at engrossalg kan skje til den som har en bevilling for en enkelt anledning Side67

68 Prop. 141 L 33 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) forutsatt at det foreligger dokumentasjon på en returavtale eller tilbakeleveringsavtale av drikkevarer til engrosselger. Dersom dette lovfestes mener Fylkesmannen at det ikke vil være en fare for at lovendringen får uheldige virkninger [...]» Sande kommune påpeker at dersom alle som får bevilling for enkelt anledning skifter fra å handle på den lokale butikken til å handle engros, vil nok det ha noe å si for omsetningen lokalt. Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner uttaler at forslaget ikke vil innebære noen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold politidistrikter har ikke innvendinger til forslaget. Asker og Bærum politidistrikt mener at en slik endring ikke vil medføre negative konsekvenser, men at endringen tvert imot kan gi større utvalg for forbrukerne og muliggjøre et økonomisk overskudd for arrangøren. Heller ikke Østfold politidistrikt mener at forslaget vil medføre konsekvenser av betydning for politidistriktet. Søndre Buskerud politidistrikt mener det i slike tilfeller alltid bør settes vilkår om dokumentasjon på tilbakeleveringsavtale og forsvarlig sikring av varelager. Telemark politidistrikt uttaler at endringen bør «[...] begrenses til arrangement av en viss størrelse, eksempelvis festivaler med et visst antall publikum. Det bør også stilles vilkår som returavtale, ROS-analyse for arrangementet, dokumentert internhåndteringssystem, gode sikkerhetsplaner og innleide vakter, og gjerne at de som skjenker har gjennomgått opplæring i ansvarlig vertskap. Disse arrangementene konkurrerer ofte med etablerte skjenkesteder og dersom det legges bedre til rette for slike arrangører bør det også stilles strengere krav til dem på linje med øvrige bevillingshavere. Vår erfaring er dette ofte er en vinn-vinn-situasjon; de arrangørene som pålegges å sørge for god sikkerhet og gode rutiner under skjenkingen gir tilbakemelding om at de har vært veldig glad for å ha dette på plass» Helsedirektoratet er enig i begrunnelsen for forslaget, men ser noen betenkeligheter ved ordningen som foreslås. Helsedirektoratets innvendinger kan oppsummeres slik: - Den foreslåtte bestemmelsen vil ha en mye videre rekkevidde enn det formålet tilsier. Slik forslaget nå er utformet, vil det også omfatte en rekke arrangementer av liten størrelse og med beskjeden omsetning. - Ved større arrangementer bør man ikke kunne søkes om bevilling for enkelt anledning og slik slippe unna krav om kunnskapsprøve for styrer og stedfortreder. - Dersom kommunen bruker adgangen til å sette et lavt bevillingsgebyr for bevilling for en enkelt bestemt anledning, kan dette gi rom for omgåelser, herunder søknader til fiktive arrangementer for â få tilgang på billig alkohol. - Den som får bevilling for en enkelt bestemt anledning, leier ofte bevillingsarealet for et begrenset tidsrom. Dette understreker behov for krav om returavtale og/ eller forsvarlig sikring av varelager, jf. kontrollhensyn. På denne bakgrunn mener direktoratet at adgang for innehaver av bevilling for en enkelt bestemt anledning til å kjøpe fra grossist, bør knyttes opp mot vilkår om at styrer og stedfortreder har kunnskapsprøve, og at det må foreligge returavtale med grossist. Direktoratet mener det også kan stilles krav om dokumentasjon om forsvarlig sikring av varelager inntil retur skal skje, og at det videre kan fastsettes et minstegebyr uten dispensasjonsmulighet for kommunen. Direktoratet uttaler videre: «En slik løsning vil ivareta likebehandling av ulike typer arrangementer og samtidig sikre at lovkrav knyttet til forsvarlig salg og skjenking ivaretas. Eksempelvis er det ingen grunn til at store enkeltarrangementer, med mange tusen deltakere skal være unntatt kravet om styrer og stedfortreder. Når det gjelder sanksjoner, vil bestemmelsen i stor grad elde for gjentakende arrangementer/arrangører, slik at inndragning, skjønn ved innvilgelse og vandel kan ha betydning» Sysselmannen på Svalbard ber departementet vurdere om tilsvarende endring bør gjøres på Svalbard. 5.4 Departementets vurdering Om arrangementer som går over noen få dager, skal gis bevilling for enkelt bestemt anledning eller bevilling for bestemt del av året, er ikke klart angitt i regelverket, se beskrivelse av eldende rett i kapittel 5.1 over. Det antas at praksis varierer noe fra kommune til kommune. Hvilken type bevilling som gis til slike arrangementer, avgjør imidlertid Side68

69 34 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) om det kan kjøpes inn alkoholholdig drikk fra grossist til arrangementet. Når det gjelder arrangementer av kortere varighet, vil det uansett bare kunne gis bevilling for en enkelt bestemt anledning og ikke for en bestemt del av året. Til disse arrangementene vil det derfor etter dagens regelverk, ikke i noe tilfelle kunne kjøpes inn alkoholholdig drikk fra grossist for salg eller skjenking. En del høringsinstanser er bekymret for at det å åpne for innkjøp fra grossist ved bevillinger for en enkelt bestemt anledning, kan få negative konsekvenser i form av økt konsum og tilhørende alkoholskader grunnet lavere priser. Departementet vil for det første påpeke, som også rådmannen i Mandal gjør, at eventuelle lavere innkjøpspriser ikke nødvendigvis reflekteres i prisen til forbruker. Det kan også være at eventuelle lavere innkjøpspriser medfører økt avanse for arrangøren, og dermed lavere økonomisk risiko for arrangementet. Dette kan være med på å fremme lokale tiltak og innovasjon. Dette vil være i tråd med regjeringens politikk. Departementet vil videre bemerke at rett til kjøp fra grossist vil utvide det potensielle utvalget av produkter på slike arrangementer. Departementet mener at hensynet til at lokale festivaler og lignende skal kunne tilby forbrukerne lokalproduserte drikker som ikke er tilgjengelige via Vinmonopolet, må veie tungt. Departementet kan ikke se at det er noen vesentlige forskjeller på et arrangement som varer en dag og et arrangement som varer en uke så lenge så lenge begge er et arrangement hvor den alkoholholdige drikken selges videre til forbruker i kraft av skjenke- eller salgsbevillingen. Varene må, for â kunne kjøpes inn fra grossist, i begge tilfeller uansett være kjøpt inn for videre omsetning i næringsøyemed og ikke til eget forbruk. Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser har problematisert dette kravet. Departementet ser at det kan være krevende for grossisten å avklare om bevillingshaver kjøper inn for videre omsetning i næringsøyemed og ikke til eget forbruk, men departementet mener at problemstillingen ikke knytter seg til bevillinger gitt for en enkelt bestemt anledning spesielt, da dette gjelder innehavere av alle bevillinger som gir rett til kjøp fra grossist. Selv om innkjøp for privat bruk kan anses å være særlig aktuelt for bevillinger gitt for en enkelt bestemt anledning, jf. de rene 8-9-bevillingene (se foran under gjeldende rett i kapittel 5.1), mener departementet at problemstillingen prinsipielt sett ikke kan være avgjørende for vurderingen av om innehaver av bevilling for en bestemt anledning skal gis anledning til kjøp fra grossist. Departementet har merket seg at flere høringsinstanser mener det er problematisk at det ikke stilles krav om kunnskapsprøve ved bevillinger for en bestemt anledning dersom slike bevillinger skal gi grunnlag for å kjøpe alkoholholdig drikk fra grossist. Departementet er enig i dette. Både av alkoholpolitiske hensyn og av likebehandlingshensyn vil det etter departementets syn være hensiktsmessig og naturlig å harmonisere kravene til bevillingshaver for en enkelt bestemt anledning med de kravene som stilles til andre bevillingshavere som kan kjøpe inn fra grossist. Departementet foreslår derfor at det skal kreves kunnskapsprøve for styrer og stedfortreder for bevillinger gitt for en enkelt bestemt anledning dersom slik bevilling skal gi rett til innkjøp fra grossist. Departementet ser imidlertid at det for slike kortvarige arrangementer er behov for å begrense krav og byråkrati i størst mulig grad, og vil derfor foreslå at innehavere av bevilling for en enkelt bestemt anledning, som i dag, skal kunne unngå krav om styrer og stedfortreder dersom de ikke ønsker å få rett til å kjøpe inn fra grossist. En ordning hvor bevillingshaver kan velge om han ønsker slik rett, og bare da blir underlagt krav om kunnskapsprøve, vil ivareta behovet for en noe forenklet ordning for kortere arrangementer der kjøp fra grossist ikke er aktuelt, men samtidig ivareta hensynet til god kompetanse og profesjonalitet hos bevillingshavere som kjøper inn fra grossister. I høringsnotatet viste departementet til at det ved bevilling for en enkelt bestemt anledning også betales et bevillingsgebyr for den omsatte alkoholholdige drikken. Minimumsgebyret er i dag 4400 kroner for skjenkebevilling. Departementet la på denne bakgrunn til grunn at det ikke er noen stor fare for at noen vil gjennomføre arrangementer som er bevillingspliktige etter 1-4a, bare for å kunne bruke overskuddet av drikkevarer kjøpt til engrospris til personlig bruk senere. Enkelte høringsinstanser har problematisert dette og framhevet at kommunene kan dispensere fra minstegebyret i særlige tilfeller. Departementet vil bemerke at dispensasjonsadgangen er ment å være snever og i første rekke er beregnet på steder hvor salg eller skjenking av alkoholholdig drikk utør en svært liten del av virksomheten og har liten økonomisk betydning. Det er opp til bevillingsmyndigheten å avgjøre hva som er særlige tilfeller, blant annet under hensyn til virksomhetens art, omsetningens omfang og til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser ved søknadsbehandling og kontroll også ved slike anledninger. I den grad kommunen er bekymret for om Side69

70 Prop. 141 L 35 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) alkohol skal komme på avveie, bør det ikke gis dispensasjon fra minstegebyret. Departementet stilte høringsinstansene spørsmålet om det bør stilles krav til tilbakeleveringsavtale, sikring av varelager eller andre krav for bevillinger for en enkelt bestemt anledning, dersom det åpnes for å kjøpe inn alkoholholdig drikk fra grossist. De aller fleste høringsinstansene kommenterer ikke dette spørsmålet. Av de som kommenterer det, mener de fleste at slike krav bør stilles. Tilbakeleveringsavtale og sikring av varelager er de kravene som nevnes av flest, mens enkelte nevner at rett til innkjøp fra grossist bør begrenses til større arrangementer. Øvrige forslag er ikke nevnt av flere enn én instans og drøftes ikke i det videre. Enkelte av de høringsinstansene som uttaler seg om tilbakeleveringsavtale og krav til sikring av varelager, tar til orde for lovfestede krav, mens andre tar til orde for at kommunen skal kunne sette slike vilkår. Departementet har vurdert de ulike argumentene som høringsinstansene har kommet med. Departementet viser til at det er kommet innspill som tyder på at tilbakeleveringsavtaler allerede er utbredt. Det vises videre til at departementet per i dag ikke er kjent med utfordringer knyttet til overskuddsvarer knyttet til bevillinger gitt for en bestemt del av året, hvor problemstillingen skulle være tilnærmet tilsvarende ved utløpet av bevillingens varighet. I begge tilfeller vil det være mulighet for at det blir kjøpt inn varer fra grossist som bevillingshaver ikke får omsatt i bevillingsperioden. Bevillingshaver kan uansett ikke benytte varer som blir til overs når bevillingen ikke lenger gjelder, til eget bruk. Det som er kjøpt inn i kraft av bevillingen, må brukes i bevillingsvirksomheten. Departementet vil påpeke at krav til tilbakeleveringsavtale og sikring av varelager ikke stilles for bevilling gitt for en bestemt del av året. Det fiamstår derfor som uproporsjonalt å innføre slike krav for bevillinger for en enkelt bestemt anledning. Departementet har merket seg innspillene om at slike krav kan medføre merarbeid for kommunene. På en annen side ser departementet at det kan stilles spørsmålstegn ved om den byrden slike krav vil medføre for aktørene, likevel vil speiles i positive virkninger av kravene, ikke minst gitt de kontrollutfordringer kommunene stilles overfor. Departementet har etter en vurdering av de ulike hensynene kommet til at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste krav til tilbakeleveringsavtale eller sikring av varelager. Departementet vil imidlertid understreke at kommunene står fritt til å stille slike krav som vilkår til bevillingene, dersom de mener det er nødvendig generelt for slike bevillinger i kommunen eller etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Etter departementets oppfatning kan arrangementets størrelse, arrangørens erfaring og profesjonalitet spille inn i vurderinger av hvilke vilkår som skal stilles. Departementet vil påpeke at denne typen krav også i dag kan stilles til både bevillinger gitt for en enkelt bestemt anledning, bevillinger gitt for en bestemt del av året og andre bevillinger. Departementet foreslår på denne bakgrunn en endring i alkoholloven 1-4cannet ledd som innebærer at det kan selges alkoholholdig drikk fra grossist til bevillingshavere som har bevilling for en enkelt bestemt anledning, på vilkår om at styrer og stedfortreder har dokumentert kunnskap om alkoholregelverket (kunnskapsprøve). Departementet har merket seg at Vin- og brennevinleverandørenes forening tar til orde for at det også åpnes for kjøp fra grossist for bevillingshavere med ambulerende bevilling. Departementet mener at dette framstår som lite aktuelt, sett hen til den svært forenklede saksbehandlingen som bevilling for slike arrangementer undergis. Dersom en arrangør ønsker å kjøpe inn fra grossist, vil han etter forslaget her kunne søke om bevilling for en enkelt bestemt anledning i stedet for om ambulerende bevilling. Selv om den praktiske bakgrunnen for forslaget til lovendringer er å åpne opp for at det ved festivaler og lignende arrangementer hvor arrangøren har skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning, skal kunne kjøpes inn alkoholholdig drikk fra grossist, foreslår departementet at forbudet mot engrossalg av alkoholholdig drikk også oppheves når det gjelder salg til bevillingshaver med salgsbevilling for enkelt bestemt anledning. I praksis vil slike salgsbevillinger bare gjelde salg av alkoholholdig drikk t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol, da Vinmonopolet ikke gis bevilling for en enkelt bestemt anledning. Når det gjelder spørsmålet om det er behov for å gjøre tilsvarende endring på Svalbard, viser departementet til at forskrift 11. desember 1998 nr. 1300om alkoholordningen for Svalbard allerede åpner for salg fra den som har rett til engrossalg til den som har skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning. Se forskriften 2-1 og 3A-2, jf Det er derfor ikke behov for å gjøre endringer i Svalbardforskriften. Side70

71 36 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 6 Hjemmel for destruksjon av ulovlige laserpekere 6.1 Bakgrunn Den 1. januar 2015 trådte strålevernforskriften ny 8 tredje til femte ledd om forbud mot sterke laserpekere, i kraft. Dette medførte et forbud mot å eie, besitte, tilvirke, importere, eksportere, bruke og selge laserpekere av klasse 3R, 3B og 4 uten godkjenning fra Statens strålevern. Departementet har tidligere varslet et behov for å effektivisere håndhevingen av forbudet, særlig ved forsøk på ulovlig import av sterke laserpekere uten godkjenning. Departementet fremmer derfor forslag om lovhjemmel for beslag og destruksjon av ulovlig importerte laserpekere. 6.2 Høringen Høringsnotat om endringer i strålevernforskriften - forslag om strengere regulering av sterke laserpekere - ble sendt på alminnelig høring 15. mai 2014med høringsfrist 7. august 2014.Det kom inn 22 høringssvar, hvorav 16 hadde merknader. Alle disse støttet forslaget om forbud mot sterke laserpekere uten godkjenning fra Statens strålevern. I samme høring ble det foreslått en ny bestemmelse i strålevernloven med hjemmel for beslagleggelse og destruksjon av ulovlig importerte laserpekere. Det var kun fire høringsinstanser som hadde merknader til forslaget om en lovhjemmel for beslag og destruksjon: Politidirektoratet og Statens strålevern uttalte at de så behovet for en slik hjemmel, som gir et hensiktsmessig administrativt alternativ til politianmeldelse. Drammen kommune påpekte at det var en noe uklar ansvarsfordeling mellom politi og Toll- og avgiftsetaten. justis- og beredskapsdepartementet uttalte at det var uklart om beslutning om beslag er ment å gi Toll- og avgiftsetaten eierrådighet over laserpekeren og mente at bruk av begrepet «inndragning» burde vurderes. Videre ble det påpekt at det må fremgå av bestemmelsen hvem som kan fatte vedtak om tilbakeholdelse, beslag og destruksjon. 6.3 Departementets vurdering Uten hjemmel for beslag og destruksjon har tollmyndighetene til nå hatt to alternative prosedyrer for håndtering av ulovlig importerte laserpekere. Den ene er beslag og politianmeldelse i medhold av tolloven som gir Toll- og avgiftsetaten hjemmel til å beslaglegge varer det kan bli tale om å inndra, men kun der det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbar overtredelse av tolloven med forskrifter. Den andre er retur av varen til avsenderlandet. Det første alternativet er tungvint og ressurskrevende, og medfører ofte henleggelse hos politiet. Det andre alternativet er enkelt prosedyremessig, men medfører at varen returneres til avsenderen, som så kan sende varen på nytt til kjøper eller til andre kjøpere i Norge eller i andre land. Beslagleggelse og destruksjon vil hindre at laserpekeren på ny forsøkes ulovlig importert til Norge. Med en hjemmel for Toll- og avgiftsetaten til å beslaglegge og destruere ulovlig importerte laserpekere, vil det bli vesentlig enklere for Toll- og avgiftsetaten å sørge for at sterke laserpekere tas ut av sirkulasjon, uten at politiet må involveres. Den foreslåtte lovhjemmelen tilsvarer den man har i legemiddelloven om privatimport av legemidler. Bestemmelsen gir hjemmel for å fastsette nærmere forskrifter vedrørende tilbakehold, beslagleggelse og destruksjon av ulovlig importerte laserpekere. Departementet har vurdert å inkludere begrepet «inndragning», men ser det som hensiktsmessig at ordlyd og system tilsvarer det man har for privatimport av legemidler. Ansvarsfordelingen vil klargjøres i forskriften. Beslagleggelse og destruksjon vil skje i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Utgangspunktet er derfor at lovens krav til forhåndsvarsling, utrednings- og informasjonsplikt, partsinnsyn, krav til skriftlig og begrunnet vedtak, klage, omgjøring og sakskostnader gjelder på vanlig måte. Det foreslås et unntak for de tilfellene der importøren ikke gir tilbakemelding på varselet om at laserpekeren vurderes beslaglagt og destruert hvor det gjøres unntak fra kravet om at enkeltvedtak skal være skriftlige, begrunnet og at parten underrettes om vedtaket. Side71

72 Prop. 141 L 37 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 7 Økonomiske og administrative konsekvenser 7.1 Forslaget om endring i fireårsregelen Departementet legger til grunn at forslaget vil innebære en forenkling og effektivisering av kommunenes arbeid. Der kommunen velger å videreføre eksisterende kommunale bevillinger, vil dette medføre reduserte utgifter til gjennomføring av selve fornyelsesprosessen. De kommunale utgiftene ved behandling av søknader om kommunale bevillinger er anslått å ligge et sted mellom 6000 og kroner for en søknad. Det er imidlertid ikke foretatt noen beregninger av kostnader kun knyttet til behandling av fornyelsessøknader, som antas å kunne være noe mindre ressurskrevende enn nye søknader. Det er ca salgsbevillinger og mellom 7200 og 7400 skjenkebevillinger i landet. I hvor stor grad kommunene vil velge å videreføre de eksisterende kommunale bevillingene og ikke kreve at fornyelsesprosessen gjennomføres, er ukjent. Følgelig er også hvor store besparelser man vil få knyttet til at fornyelsesprosesser ikke gjennomføres, ukjent. Det foreslås ingen generelle endringer i gebyrsatsene, se kapittel Gebyrene skal dekke både søknadsbehandling og oppfølging av bevillingene. I og med at kommunene må følge opp vandelskravene og andre krav etter alkoholregelverket uansett, legger departementet i likhet med enkelte høringsinstanser til grunn at det å ikke fornye bevillingene ikke nødvendigvis vil medføre mindre kostnader for kommunene, snarere en annen bruk av ressursene. Det må legges til grunn at de bevillingshaverne som ikke behøver å søke om ny bevilling, vil spare ressurser på dette. Det er imidlertid ikke noen klare estimater på hvor store kostnader den enkelte søker har i forbindelse med fornyelsessøknaden. Kostnadene vil bl.a. kunne variere på bakgrunn av krav til søknaden og søkers egen kunnskap og erfaring med søknadsprosessen. Det antas at utløpsdato på de kommunale bevillingene som er gitt i dag, er fastsatt i bevillingsvedtakene. En endret lovbestemmelse vil først få virkning for gjeldende bevillinger når og dersom kommunene fatter vedtak om endrede bevillingsvilkår om varighet. Departementet legger til grunn at kommunen kan endre varigheten fastsatt i bevillinger ved enkeltvedtak som endrer den enkelte bevilling, eventuelt iform 7.2 Forslaget om engrossalg ved bevilling for en enkelt bestemt anledning av forskrift. Forslaget om å åpne opp for at det kan selges alkoholholdig drikk engros til innehavere av salgs- og skjenkebevillinger for en enkelt bestemt anledning, antas ikke å ha nevneverdige alkoholpolitiske konsekvenser. Eventuelle lavere innkjøpspriser kan tenkes å gi lavere priser til forbruker, men kan også gi mulighet for økt avanse for bevillingsinnehaveren. Det økte konsumet og derav økte alkoholpolitiske konsekvensene av forslaget antas uansett å bli marginale. Forslaget vil ikke innebære noen særlige økonomiske eller administrative kostnader for kommunene. Som i dag, vil kommunene måtte behandle søknader om ulike bevillingstyper og sette de vilkårene som etter kommunens skjønn er hensiktsmessige. Kommunens saksbehandling og kontrollvirksomhet er selvfinansierende ved at kommunen krever inn bevillingsgebyr fra bevillingshaverne. For de som i dag må kjøpe alkoholholdig drikk fra detaljsalgsleddet, vil endringen gi mulighet for kjøpe direkte fra engrosselgere, noe som kan ha betydning for innkjøpspris og vareutvalg, samt at levering antagelig gjøres lettere. En høringsinstans har påpekt at økt innkjøp fra grossister kan innvirke negativt på lokale butikker med detaljsalgsbevilling, og enkelte instanser er bekymret for tapte markedsandeler for AS Vinmonopolet. I hvilken grad dette vil få betydning for lokale butikker og AS Vinmonopolet, vil avhenge av omfanget på engrossalg til de aktuelle arrangementene. Side72

73 38 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 7_3 Forshget om hjemmd for enkle Toll- og avgiftsetatens jobb, da de vil kunne destruksjon av ul0vlige stanse og eventuelt destruere alle sterke laserpelaserpekere kere som importeres til Norge uten gyldig godkjenning. Den foreslåtte hjemmelsbestemmelsen Forslaget innebærer ingen økonomiske eller vil dermed gjøre hândhevingen av laserpekerforadministrative konsekvenser av betydning. En budet enklere og mindre byråkratisk enn i dag. hjemmel for beslagleggelse og destruksjon vil for- Side73

74 Prop. 141 L 39 Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 8 Merknader til de enkelte bestemmelsene 8.1 Merknader til endringene i alkoholloven Til endringen i 7-4c annet ledd Se kapittel 5. Bestemmelsen endres slik at det kan selges alkoholholdig drikk fra grossist til den som har salgs- eller skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning, på vilkår om at styrer og stedfortreder har kunnskapsprøve, jf. alkoholloven 1-7 og forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk kapittel 5. Dette endrer ikke det at bestemmelsen om hvem det kan selges engros til, må forstås slik at det bare kan selges engros til virksomhet som har bevilling til salg og skjenking som definert i 1-4 (overdragelse til forbruker mot vederlag). Arrangementer hvor alkohol serveres uten vederlag, men som må ha skjenkebevilling etter alkoholloven 8-9, for eksempel bryllup, vennefester og firmafester, vil fortsatt ikke kunne kjøpe alkoholholdig drikk fra grossist. Grunnen til dette er at alkoholloven skiller mellom salg til forbruker og salg for bruk i næringsvirksomhet, jf. alkoholloven l-4. I 8-9-tilfellene foreligger forbrukersalg og ikke salg til bevillingshaver som skal omsette varene i henhold til bevillingen. Alkoholholdig drikk til bruk på slike bevillingspliktige arrangementet kan da bare selges fra virksomhet med salgsbevilling og ikke fra grossist. Ti/ endringene i 7-6 første og annet ledd Se kapittel Bestemmelsen endres slik at kommunale salgs- og skjenkebevillinger maksimalt kan gis til 30. september året etter kommunevalg, mot tidligere 30. juni. I tillegg kan bevillingen løpe i inntil ytterligere tre måneder dersom vilkårene i 1-6 siste ledd er oppfylt. Ti/ l-6 nytt tredje ledd Se kapittel 4.6. Bestemmelsen gir kommunen mulighet til å gjøre unntak fra kravene i 1-6 første og annet ledd om at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke kan gis for lenger tid enn fire år og dermed må søkes om på nytt, jf. første punktum. Utgangspunktet er at en bevilling maksimalt kan forlenges for fire nye år, og kommunen kan også bestemme at en forlengelse skal gis for en kortere periode. En bevilling kan forlenges for fire nye år i hver kommunestyreperiode slik at en bevilling som allerede er fornyet i en kommunestyreperiode, kan forlenges videre i neste kommunestyreperiode dersom det nye kommunestyret ønsker det. For eksempel kan en bevilling som er forlenget slik at den totale lengden er 8 âr, forlenges for inntil fire nye år, slik at totallengden blir tolv år osv. Dersom kommunen ønsker å gjøre unntak fra hovedregelen om utløp av bevilling i første og annet ledd, gir annet punktum kommunen mulighet for å velge mellom at ingen eller kun noen bevillinger ikke skal opphøre og i stedet gjelde videre uten krav om ny søknad. Dersom kommunen bare ser behov for at bevillinger som oppfyller visse kriterier skal opphøre, kan den fastsette retningslinjer som gir kriterier for hvilke bevillinger som det må søkes om på ny, eventuelt kriterier for hvilke som kan videreføres. Tredje punktum presiserer at kommunen ved fastsettelse av kriterier i retningslinjene, kan legge vekt på de samme forholdene som ved behandling av ny søknad, jf. 1-7a. Kommunen har stor skjønnsmessig frihet ved valg av kriterier. Kriterier som kan legges til grunn for utvelgelsen, vil for eksempel kunne være om skjenkestedene har brutt bevillingen, fått prikker etter et prikktildelingssystem (etter kommunal ordning eventuelt statlig ordning dersom slik er innført) eller fått inndratt bevillingen i bevillingsperioden, om virksomhetene ligger i et spesifikt område (for eksempel i et særlig utelivsområde eller i nærheten av aktiviteter for ungdom), om skjenkestedene har et særlig konsept (for eksempel nattklubb eller uteservering), hvilke bevillingsrettigheter virksomhetene har, hvilken aldergrense som gjelder, størrelsen på omsetnin- Side74

75 40 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) gen på bevillingsstedet, om det er innspill fra politiet om mye bråk på stedene eller i området, om det har vært mange virksomhetsoverdragelser, endringer i eierstruktur og utbytting av styrer i bevillingsperioden. Det kan også være et kriterium at det kreves fornyelse i de tilfeller det er begrunnet mistanke om manglende vandel, jf. at en fornyelsesprosess kan være mer effektiv enn vanlig tilsyn i slike tilfeller. Det må videre også kunne velges at kun skjenke- og ikke salgsbevillinger skal fornyes eller omvendt. Fjerde punktum gir kommunen mulighet til å endre vilkårene for gjeldende bevillinger som utløper, som alternativ til fornyelse. Bestemmelsen åpner bare for endring av vilkår i forbindelse med fornyelsestidspunktet. Bestemmelsen er ikke ment slik at det på et hvilket som helst tidspunkt i bevillingsperioden kan settes nye vilkår utover det som følger av alminnelig forvaltningsrett. Etter at fristen for fornyelse er løpt ut og bevillingen da enten er forlenget eller det er gitt ny bevilling, vil det ikke være mulig å sette nye vilkår etter denne bestemmelsen i gjeldende bevillingsperiode. Vilkårene kan endres for alle bevillinger eller bare noen bevillinger. Hvilke bevillinger det bare skal gjennomføres endring i vilkårene for, må vurderes på samme måte som ved vurdering av om bevillinger skal videreføres uten fornyet behandling, dvs. på bakgrunn av objektive kriterier. Det kan settes de samme vilkårene som ved fornyelse av bevilling etter alkoholloven, jf. alkoholloven 3-2 (salgsbevilling) og 4-3 (skjenkebevilling). Dette innebærer en videre mulighet for å sette vilkår enn det som følger av forvaltningsloven 35. Hvilke hensyn det kan legges vekt på ved fastsettelse av vilkår, er noe snevrere enn ved beslutning av om bevilling skal gis eller ikke. Til 7-6 nytt fjerde ledd Se kapittel I fjerde ledd fastslås at en beslutning om at bevillinger ikke skal opphøre, jf. nytt tredje ledd, bare kan fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Det anbefales at de retningslinjene kommunene ønsker å legge til grunn for behandling av salgs- og skjenkebevillinger, tas inn i den alkoholpolitiske/rusmiddelpolitiske handlingsplanen, jf. alkoholloven 1-7d, eventuelt i en bredere folkehelseplan. 8.2 Merknader til endringen i strålevernloven Tilny 79a Bestemmelsen er ny og første ledd innebærer at laserpekere som importeres i strid med strålevernloven med tilhørende forskrifter kan beslaglegges og destrueres, uten at det skal være nødvendig å involvere politi og påtalemyndighet. Beslagleggelse og destruksjon vil etter bestemmelsen skje i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Utgangspunktet er derfor at lovens krav til forhåndsvarsling, utrednings- og informasjonsplikt, partsinnsyn, krav til skriftlig og begrunnet vedtak, klage, omgjøring og sakskostnader gjelder på vanlig måte. Et unntak elder de tilfellene der importøren ikke gir tilbakemelding på varselet om at laserpekeren vurderes beslaglagt og destruert, hvor det gjøres unntak fra kravet om at enkeltvedtak skal være skriftlige, begrunnet og at parten underrettes om vedtaket, jf. tredje ledd. Etter bestemmelsen fjerde ledd kan kongen gi forskrifter vedrørende tilbakehold, beslag og destruksjon av ulovlig importerte laserpekere. I slike forskrifter kan det blant annet fastsettes konkrete frister for tilbakemelding på forhåndsvarselet. Etter bestemmelsens siste ledd kan Kongen i forskrift gjøre unntak fra klagerett over vedtak fattet i medhold av denne bestemmelsen. Hjemmelen vurderes benyttet dersom antallet klager blir stort. Side75

76 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) 41 Helse- og omsorgsdepartementet t i l r å r : At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere). Vi HARALD, Norges Konge, stadfester: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og laserpekere) i samsvar med et vedlagt forslag. Side76

77 42 Prop. 141 L Endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og Iaserpekere) Forslag til lov om endringer i alkoholloven og strålevernloven (varigheten på bevillinger mv. og Iaserpekere) I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer: I 1-4 c annet ledd skal lyde: Engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet, kan bare skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. Engrossalg kan likevel ikke skje til den som bare har bevilling til salg eller skjenking for en enkelt bestemt anledning, med mindre styrer og stedfortreder har dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den, eller til den som har en ambulerende skjenkebevilling. Selgeren plikter å forvisse seg om at kjøperen har nødvendig bevilling eller kan drive engrossalg. 1-6 første og annet ledd skal lyde: Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. 1-6 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september áret etter at nytt kommunestyre tiltrer Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for Ved fastsettelse av disse retningslinjene, kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse, kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf 3-2 og 4-3. Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Nåværende 1-6 tredje til femte ledd blir femte til syvende ledd. I lov 12. mai 2000nr. 36 om strålevern og bruk av stråling gjøres følgende endringer: II Ny 19a skal lyde: Laserpekere som importeres istrid med 6 med forskrifter; kan tilbakeholdes, beslaglegges og destrueres. Ved tilbakehold skal mottakeren varsles om at laserpekeren vil bli vurdert beslaglagt og destruert. Mottakeren skal gis mulighet til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom mottakeren ikke avgir uttalelse innen fristen, kan laserpekeren beslaglegges og destrueres uten at forvaltningsloven 23, 24, 25 og 27 kommer til anvendelse. Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder fastsette frister for å gi tilbakemelding på varsel gitt etter andre ledd. Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra klagerett over vedtak fattet i medhold av denne bestemmelsen. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Side77

78 mw.«(3"u3v\c Side78

79 Plan og samfunn Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1477 L70 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/6 Ruspolitisk råd /4 Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Komite for Helse, omsorg og sosial Sluttrapport prosjekt "boligsosial utviklingsarena i Bodø" prosjektperiode Sammendrag Saken omhandler gjennomføring av boligsosiale tiltak i prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø». Saksopplysninger Bodø kommune inngikk i 2011 partnerskapsavtale med Husbanken for perioden Formål med avtalen er å etablere langsiktig og forpliktende samarbeid for å nå kommunens boligpolitiske målsettinger gjennom økt kompetanse og aktivitet. Samarbeidsområder for avtalen omhandler både langsiktig planlegging gjennom etablering av boligpolitisk handlingsplan og årlige boligpolitiske arbeidsplaner, samt konkrete aktiviteter knyttet til nye boliger og bruk av boligsosiale virkemidler. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» er et boligsosialt prosjekt som Bodø kommune har etablert i samarbeid med Husbanken. Formålet med utviklingsprosjektet er at Bodø kommune skal ta sterkere grep om boligsosialt arbeid ved å utarbeide bedre systemer, strategier og konkrete tiltak for å møte boligsosiale utfordringer i kommunen. Prosjektet har hatt et særskilt ansvar for å kartlegge, dokumentere og evaluere aktiviteter og prosesser som er gjennomført med formål å kunne bygge videre på gode erfaringer. Prosjektet er et underprosjekt av prosjekt «boligpolitisk handlingsplan» som har stått for etableringen av boligpolitisk handlingsplan (BPHP). Noen av de viktigste utfordringene som er løst gjennom prosjektet er oppfølging av tiltak i BPHP i samarbeid med kommunens boligkoordinator og helse- og omsorgsavdelingen, herunder etablering av midlertidig botilbud til bostedsløse i kommunal regi, framskaffelse av boliger til unge funksjonshemmede med tjenestebehov og arbeid knyttet til revisjon av veiledende kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. I tillegg har prosjektet utført kartleggingsarbeid, gitt sosialfaglige innspill i de arbeidsprosesser som prosjektet har deltatt i, utarbeidet skriftlige forslag til prosjektskisser og tilskuddssøknader, og foretatt saksutredninger. Prosjektet har lagt vekt på viktigheten av brukermedvirkning samt dokumentasjon av de arbeidsoppgaver som har vært gjennomført i prosjektperioden. Side79

80 Vurderinger I kommuneplan strategisk samfunnsdel Bodø 2030, hovedmål 2 byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet, fremholdes blant annet at «Bodø er et pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig fler har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». I BPHP er SSB sine prognoser i juni 2012 for høyeste alternativ i 2030 på innbyggere i Bodø lagt til grunn i beregningene av framtidig boligbehov. Avgjørende for å nå disse målene for befolkningsvekst er å øke innflytting og økt boligbygging. Bodø kommune har gjennom utarbeidelse, og etter bystyrets vedtak av BPHP , tatt et sterkere grep om boligsosialt arbeid ved at det er utarbeidet systemer og strategier for å møte boligsosiale utfordringer i kommunen. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» som underprosjekt av prosjekt «boligpolitisk handlingsplan», og som testarena for boligsosialt utviklingsarbeid, har vært et vellykket prosjekt i Bodø kommune som har gitt konkrete resultater og innfridd måloppnåelse. I desember 2014 ble det opprettet fast stilling som rådgiver boligsosialt arbeid ved samfunnskontoret nå nærings- og utviklingsavdelingen. Dette må betraktes som videreføring av prosjekt «boligsosial utviklingsarena» i ordinær drift. Konklusjon Det er viktig å videreutvikle boligsosial politikk og boligsosialt arbeid i Bodø kommune. For å få de beste resultatene, bør alle oppgaver, strategiske som operative, utføres med et boligsosialt, helhetlig syn på hvordan ting henger sammen. Det anbefales at det videre ses på kompetansehevende tiltak i kommunen innenfor det boligsosiale arbeidsfeltet. Dette ut fra erfaringer som er gjort i prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø». Prosjektet har ført til konkrete resultater men i hovedsak har prosjektet gitt starthjelp i det boligsosiale utviklingsarbeid for vanskeligstilte på boligmarkedet i Bodø kommune. Rådmannen ber om at saken tas til orientering. Saksbehandler: Reidar H. Skogli Rolf Kåre Jensen rådmann Grete Kristoffersen kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Sluttrapportrapport prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Side80

81 Utrykte vedlegg: Vedlegg 2 Prosjektplan «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Vedlegg 3 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Vedlegg 4 Søknadsskjema søknad om kommunal bolig Vedlegg 5 Faglig vurderingsskjema søknad om kommunal bolig Vedlegg 6 Prosjektskisse prosjekt «Bolig Nu» Vedlegg 7 Prosjektrapport prosjekt «Bolig Nu» Vedlegg 8 Arbeidsprosess mot etablering av prosjekt «Bolig Nu» Vedlegg 9 Prosjekt «Bolig Nu» per november 2015 presentasjon Vedlegg 10 Framgangsmåte ved boligframskaffelse til unge med tjenestebehov Vedlegg 11 Prosjekt «BLINK» en kortversjon - presentasjon Vedlegg 12 Boligsosialt utviklingsarbeid UiN <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side81

82 «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Sluttrapport til Husbanken inkludert gjennomførte tiltak i 2015 Vi gleder oss til å fortsette Vi skal utvikle oss og bli bedre Vi skal lage gode systemer Vi skal samarbeide med brukere Reidar H Skogli 2015 Side82

83 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Forord Målet for norsk boligpolitikk, og en av bærebjelkene i velferdspolitikken, er at alle skal bo trygt og godt. Husbanken bistår den enkelte kommune med helhetlige løsninger og god bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte rettet mot de som trenger hjelp på boligmarkedet. Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Målgrupper for tilskuddet er kommuner, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører innen det boligsosiale feltet. Spørsmål til rapporten rettes til reidar.skogli@bodo.kommune.no 1 Side83

84 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Innhold 1 Sammendrag Innledning...4 Prosjektets bakgrunn Nærmere beskrivelse av prosjektet Prosjektorganisering Beskrivelse av utfordringer som er løst gjennom prosjektet Mål og strategier Tiltakene Kartlegging - vanskeligstilte i boligmarkedet Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Bostedsløshet igangsetting av prosjekt «Bolig Nu» Framskaffelse av boliger til unge voksne hjemmeboende med hjelpebehov Dokumentasjonsarbeid, saksbehandling og skriftlige innspill Tiltak 2015 Initiere, følge opp, forankre, dokumentere og evaluere tiltak Tiltak Motvirke bostedsløshet gjennom oppfølging av aktuelle tiltak i BPHP herunder overgang fra soning til hjemkommune Tiltak Bidrag til gjennomføring av prosjekt «kunnskaping i boligsosialt arbeid» et samarbeid mellom kommuner, Husbanken og Universitetet i Nordland (UiN) Tiltak 2015 Innspill og bidrag til ressursgruppen for boligsosial veiviser Samarbeid Samarbeid internt i kommunen Samarbeid med boligkontoret Samarbeid med HO-avd. stab Samarbeid med NAV Samarbeid med tildelingskontoret Samarbeid med boligkoordinator Samarbeid eksternt Samarbeid med utbyggere Samarbeid med brukere og foresatte - brukermedvirkning Samarbeid med Fylkesmannen i Nordland (FM) Samarbeid med Husbanken Avslutning konklusjon anbefalinger Referanser Vedlegg Side84

85 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» 1 Sammendrag Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» er et boligsosialt prosjekt som Bodø kommune har etablert i samarbeid med Husbanken. Formålet med utviklingsprosjektet er at Bodø kommune skal ta sterkere grep om boligsosialt arbeid ved å utarbeide bedre systemer, strategier og konkrete tiltak for å møte boligsosiale utfordringer i kommunen. Prosjektet er organisert ved samfunnskontoret i Bodø kommune og finansiert med kompetansetilskudd fra Husbanken. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» har valgt å beskrive boligsosialt arbeid som arbeid som omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til kommunale tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Framskaffelse av bolig kan være nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, innleie av boliger for fremleie, eller bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Hjelp til å mestre bo- og livssituasjonen kan være veiledning, økonomisk støtte, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde økonomiske forpliktelser og ivareta oppgaver knyttet til leietakers plikter som for eksempel ivaretagelse av boligen og boforholdet til naboer. Bistand til å nyttiggjøre seg av tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. De strategiske oppgavene i det boligsosiale arbeidet handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike operative oppgavene skal løses. Prosjektets oppgave har vært å initiere og dokumentere erfaringer fra gjennomførte, pågående og planlagte aktiviteter i prosjektperioden som inngår i grunnlagsmaterialet ved utarbeidelse av halvårsrapporteringer og årlige boligpolitiske arbeidsplaner. Prosjektet har hatt et særskilt ansvar for å kartlegge, dokumentere og evaluere aktiviteter og prosesser som er gjennomført med formål å kunne bygge videre på gode erfaringer. Hva har prosjektet arbeidet med? Samarbeid vedrørende kartleggingsarbeid gjennomgang søknader, faglige vurderinger og vedtak utarbeidelse av veiledende kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger bostedsløshet mange bostedsløse i Bodø boligframskaffelse til hjemmeboende unge voksne med funksjonsnedsettelser og bistandsbehov utarbeidelse av prosjektskisser og tilskuddssøknader Sørge for dokumentasjon Referat fra møter Lage skriftlige innspill og vurderinger Saksutredninger og saksframlegg Følge opp boligsosiale tiltak i boligpolitisk handlingsplan Viktige funn Kommunen har forbedret sine rutiner vedrørende: Å få oversikt over boligsosiale behov i kommunen Å planlegge og gjennomføre boligsosiale tiltak Å lage rutiner i det boligsosiale arbeidet Å møte utfordringer med bostedsløshet Å saksutrede og legge fram boligsosiale saker til politisk behandling 3 Side85

86 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Å praktisere brukermedvirkning Å koordinere boligsosialt arbeid Å dokumentere arbeidsprosesser 2 Innledning Prosjektets bakgrunn Bodø kommune inngikk i 2011 partnerskapsavtale med Husbanken for perioden Formål med avtalen er å etablere langsiktig og forpliktende samarbeid for å nå kommunens boligpolitiske målsettinger gjennom økt kompetanse og aktivitet. Samarbeidsområder for avtalen omhandler både langsiktig planlegging gjennom etablering av boligpolitisk handlingsplan og årlige boligpolitiske arbeidsplaner, samt konkrete aktiviteter knyttet til nye boliger og bruk av boligsosiale virkemidler. «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» er et underprosjekt av «prosjekt boligpolitikk» som ble opprettet oktober 2011 i forbindelse med inngåelse av partnerskapsavtalen. Etablering av handlingsplan var viktigste fokus for dette prosjektet. Derimot var det stort press både fra fagkontorene samt politisk og administrativ ledelse om å fremskaffe nye boligløsninger for ulike målgrupper, noe som medførte mindre fokus og ressursbruk for å få etablert en helhetlig boligpolitikk gjennom boligpolitisk handlingsplan. Det ble utarbeidet prosjektplan og søkt tilskuddsmidler fra Husbanken til prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» som skulle fokusere på utvikling av konkrete boligsosiale tiltak, samtidig som arbeidet med handlingsplanen ble styrket. Prosjektmedarbeider ble ansatt og prosjektet var i gang fra 1.desember Nærmere beskrivelse av prosjektet Boligpolitisk handlingsplan Bodø kommunes boligpolitisk handlingsplan (BPHP) har en egen del som omhandler boligsosiale mål. Hovedmålet i denne delen av planen er «økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i egnet bolig». Videre har planen strategier for å styrke organisering og samarbeid der hovedmålet er at kommunens framtidige organisering av boligpolitisk arbeid skal styrke kommunens rolle som premissgiver og tilrettelegger i boligutviklingen. 3.1 Prosjektorganisering Prosjektet ble organisert som et underprosjekt av prosjekt boligpolitisk handlingsplan som har sin forankring i styringsgruppa som består av rådmannens ledergruppe. Styringsgruppas sammensetning bidro til at prosjektet ble forankret på et strategisk nivå. Prosjektet ble organisert og lokalisert i kommunens samfunnskontor. 3.2 Beskrivelse av utfordringer som er løst gjennom prosjektet Noen av de viktigste utfordringene som er løst gjennom prosjektet er oppfølging av tiltak i BPHP i samarbeid med kommunens boligkoordinator og helse- og omsorgsavdelingen, herunder etablering av midlertidig botilbud til bostedsløse i kommunal regi, framskaffelse av boliger til unge funksjonshemmede med tjenestebehov og prosessarbeid knyttet til revisjon av veiledende kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. I tillegg har prosjektet utført kartleggingsarbeid, gitt sosialfaglige innspill i de arbeidsprosesser som prosjektet har deltatt i, utarbeidet skriftlige forslag til prosjektskisser og tilskuddssøknader, og foretatt saksutredninger. Prosjektet har lagt vekt på viktigheten av brukermedvirkning samt dokumentasjon av de arbeidsoppgaver som har vært gjennomført i prosjektperioden. 4 Side86

87 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» 3.3 Mål og strategier Prosjekt «boligsosial utviklingsarena» har hatt hovedfokus på ivaretakelsen av de boligsosiale samarbeidsområdene som er knyttet til Bodø kommunes partnerskapsavtale med Husbanken. Målet har vært å øke kommunens boligpolitiske og boligsosiale kompetanse og aktivitet. Prosjektet har hatt et særskilt ansvar for å kartlegge, dokumentere og evaluere prosessene som er gjennomført med formål å kunne bygge videre på de gode erfaringene. Se for øvrig vedlegg 1 prosjektplan for nærmere beskrivelse av organisering og målsettinger for prosjektet. 3.4 Tiltakene Kartlegging - vanskeligstilte i boligmarkedet Hvorfor kartlegge? For å få oversikt over søkermassen per i dag o Gjennomgang ca 500 gamle søknader - kategorisering For å kunne få oversikt over fremtidige boligbehov o Unge hjemmeboende med oppfølgingsbehov For å kunne bosette boligsøkere i «riktig boligområde» o Unngå opphopning av problemer i boområder For å kunne få oversikt over den enkeltes behov oppfølging i bolig? o Med formål å sikre at den enkelte ikke mister sin bolig For å få oversikt over hvem som gjør hva og hvorfor o Har vi gode rutiner? For å se på mulighetene for forenkling og effektivisering o Mange aktører For å kunne rapportere adekvat til staten KOSTRA Bakgrunn Kommunens boligkontor har ansvar for å ha oversikt over kommunens samlede boligbehov for vanskeligstilte. I utgangspunktet danner søknader og vedtak om kommunal bolig grunnlag for oversikten. Fagkontorene (NAV, flyktningkontor, tildelingskontor og oppfølgingstjeneste psykisk helse og rus) utarbeider faglige vurderinger som danner grunnlag for de vedtak som fattes, og er nyttige bidrag til å få oversikt over boligbehovet. Vedtak om bosetting av flyktninger indikerer boligbehovet for denne målgruppen. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena» i Bodø»» har gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid av søkere til kommunal utleiebolig i samarbeid med boligkontoret. Arbeidet er gjort med sikte på å få en oversikt over søkermassen for bedre å kunne møte boligbehov hos den enkelte søker, samt få oversikt over hvilke boligtilbud som finnes i kommunen. Prosess Arbeidet ble gjennomført ved gjennomgang av søknader, faglige vurderinger og vedtak i databaser ved Nav og ved boligkontoret. Kartleggingen utgjorde en sentral del av analysearbeidet som er presentert i vedlegg til boligpolitisk handlingsplan vedlegg 2 boligsosial analyse for Side87

88 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Det er videre foretatt en kartlegging av unge hjemmeboende med bistandsbehov i samarbeid med tildelingskontoret og boligkontoret. Resultatene av kartleggingen er presentert i boligpolitisk handlingsplan vedlegg 2 boligsosial analyse for Prosjektet har foretatt kartleggingssamtaler med ideelle organisasjoner som har driftsavtaler med, og der tilbudet finansieres av, Bodø kommune. Det er gjennomført ved besøk i botilbudet «Brua» som driftes av Kirkens bymisjon, og ved botilbudene som driftes av Frelsesarmeen «Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter» og «Kvinnehuset». Resultat av funn i kartleggingen er skissert som egne tiltak i boligpolitisk handlingsplan. Det er gjennomført innhenting av kartlagt bostedsløshet i samarbeid med Nav Bodø som har dannet grunnlag for igangsetting av prosjekt «Bolig Nu». Erfart Behovet for oversikt over søkermassen har vært viktig og resultat av kartleggingen er spesielt vektlagt i forbindelse med utarbeidelse av forslag til nytt søknadsskjema samt nytt faglig vurderingsskjema til bruk i fagkontorene. Likeså er behovet hensyntatt i forbindelse med gjennomgang og revisjon av retningslinjene for søknadsbehandlingen av søknader om kommunalt disponerte utleieboliger hvor prosjektet har medvirket i en arbeidsgruppe. En av erfaringene som utkrystalliserer seg som viktig er sammenhengen mellom den enkelte beboers utfordringer og at utfordringene kan møtes og avhjelpes i riktig type bolig eventuelt med dertil egnet bistand. Lært Arbeidet har gitt økt forståelse for viktigheten av å gjennomføre hensiktsmessig kartlegging. Dette både for å få oversikt over søkere, boligalternativer, behov for tjenester og oppfølging i bolig samt få gode rapporteringstall til staten. Boligkontoret har per dato lagt inn nye variabler og verdier i sin database som bidrar til bedre oversikt over så vel den enkelte søkers utfordringer som hvilke typer boliger kommunen har behov for i arbeidet med å møte utfordringene Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Bakgrunn Boligkontoret som behandler søknader om kommunal utleiebolig og som tildeler boliger til søkerne så et klart behov for en revisjon av eksisterende kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. Det ble tidlig i prosjektperioden satt ned en arbeidsgruppe, bestående av to rådgivere fra boligkontoret og prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø»», med formål å utarbeide kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. Etter hvert har også leder for boligkontoret deltatt i arbeidsgruppen. Prosess Arbeidet ble startet våren 2013 og har pågått gjennom prosjektperioden. I forbindelse med arbeidet har prosjekt boligsosial utviklingsarene bidradd med utkast og forslag til ulike dokumenter som forslag til nytt søknadsskjema, nytt vurderingsskjema mm samt redigert og oppdatert de skriftlige utkastene mellom møtene. Forslaget til kriterier og veileder er sendt ut til de aktuelle samarbeidspartene for innspill og tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene fra samarbeidspartene har i hovedsak vært positive. Veilederen forventes å kunne tas i bruk fra Side88

89 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Erfart Arbeidsprosessen har utfordret arbeidsgruppen med hensyn til holdninger, verdier og utøvelse av skjønn. I form av konkrete eksempler hentet fra det daglige arbeidet i boligkontoret knyttet til søknads- og tildelingsarbeidet har arbeidsgruppen fått fruktbare diskusjoner og drøftinger som har lagt grunnlag for det arbeidet som er utført. Det har vært ønskelig å få til så konkrete beskrivelser av kriteriene som mulig. Lært Arbeidsgruppen har lært at selv om en konkretiserer beskrivelsen av saksbehandlingen, må en hver søknad behandles individuelt og med utøvelse av skjønn i større eller mindre grad. Prosessen har hatt et betydelig boligsosialt fokus hvor holdninger, verdier og utøvelse av skjønn er blitt satt på prøve. Veien videre Kriteriene og veilederen med underdokumenter er redskap som skal være til praktisk hjelp i saksbehandlingen av søknader og tildeling av kommunalt disponerte boliger. Veilederen skal være til nytte for alle som befatter seg med saksområdet herunder NAV, tildelingskontoret, flyktningkontoret, oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus og andre aktuelle fagkontor/tjenestesteder. For nærmere informasjon se vedlegg 2, 3 og Bostedsløshet igangsetting av prosjekt «Bolig Nu» I følge NIBR-rapport «Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging» anvender vi i Norge en definisjon på bostedsløshet som tar utgangspunkt i posisjoner på boligmarkedet: «Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt.» Bakgrunn Bodø kommune ved NAV Bodø har registrert en stor økning i antall husstander med behov for midlertidig botilbud. Behovet har økt i løpet av de siste årene og kostnadene har økt betydelig. År Kostnader midlertidig bolig Antall husstander Antall husstander bodd over tre mnd kr , kr , kr , kr , Bodø kommune ønsker å redusere antall husstander med behov for midlertidig bolig samt redusere lengden på det midlertidige bo oppholdet. Kommunene har en plikt til å ivareta midlertidig botilbud, og Bodø kommune har behov for å ha bedre kontroll på tiltak og 7 Side89

90 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» virkemidler for å ivareta denne forpliktelsen. Nav Bodø har store kostnader i form av ikke budsjettert økonomisk sosialhjelp til formålet som det er et ønske om å redusere. Prosess Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» tok initiativ til at det ble igangsatt en prosess for å innarbeide forståelse for utfordringene og problemstillingen på ledernivå, og det ble foreslått igangsettelse av et toårig prosjekt «Bolig Nu» - et kommunalt midlertidig botilbud til bostedsløse. Etter møter med NAV og helse- og omsorgsavdelingens (HO)stab ble det besluttet å søke prosjektmidler til prosjekt «Bolig Nu». Det ble søkt om prosjektmidler fra fylkesmannen i Nordland (FM) til boligsosialt arbeid. Det ble utarbeidet en prosjektskisse som ble sendt FM sammen med søknaden der det ble konkret ble søkt om tilskudd til stilling som prosjektleder i et midlertidig botilbud med 7 hybler lokalisert i Kongens gate 60 sentralt i Bodø sentrum. Formålet med prosjektet er å redusere bruk av pensjonat og hospits som vurderes som lite tilfredsstillende for den enkelte og som medfører store kostnader for Bodø kommune ved NAV Bodø. Gjennom praktisk bistand til den enkelte beboer i form av oppfølging, råd og veiledning i botilbudet er det en målsetting om at den enkelte skal kunne finne seg egnet bolig i løpet av tre måneder. I dette ligger det både å bidra til at den enkelte skaffer en konkret privat eller kommunal bolig, og at det opprettes kontakt med aktuelt hjelpeapparat for å få på plass nødvendige tjenester jf. helse- og omsorgstjenesteloven som vurderes nødvendig i forbindelse med botilbudet. Det ble fremmet politisk sak til bystyret og saken ble enstemmig vedtatt. Kongens gate 60 ble ledig etter utflytting fra tidligere leieboer Det viste seg at branntekniske tiltak var nødvendig for å bringe huset i forskriftsmessig tilstand slik at bygget kunne benyttes som tiltenkt. Det var i forbindelse med brannsikringsarbeidet behov for å få konkretisert målgruppen for prosjekt «Bolig Nu». Beskrivelse av målgruppe: Målgruppen for prosjekt «Bolig Nu» er personer som er bostedsløs og som henvender seg til NAV for hjelp til midlertidig botilbud. Dette er ikke er en ensartet gruppe men vil bestå av mange ulike personer som av ulike grunner står uten fast bopel eksempel kan være: Unge over 18 år som blir kastet ut hjemmefra eller som ikke ønsker å bo hjemme Personer som opplever samlivsbrudd og av den grunn står uten bopel Personer som er blitt kastet ut fra sin bolig som følge av ikke å ha betalt husleie Personer som kommer tilreisende til Bodø og som ikke selv har penger til overnatting Dette er eksempler på personer som ikke trenger assistanse ved brann for å rømme huset. Det vil ikke bli lagt opp til å innplassere kjente rusavhengige i botilbudet. Eldre og syke personer vil heller ikke være en målgruppe for botilbudet. Botilbudet er ikke tiltenkt familier med barn. Brannprosjektet ble ferdigstilt i april Prosjekt «boligsosial utviklingsarene i Bodø» har i påvente av oppstart av prosjekt «Bolig Nu» utarbeidet utkast til prosjektplan, forslag til framgangsmåte ved tildeling av plass i «Bolig Nu», individuell oppfølgingsavtale, husordensregler mm.. Prosjektleder for prosjekt «Bolig Nu» ble tilsatt og tiltaket ble igangsatt Botilbudet er bemannet med inntil 4 stillingshjemler noe som medfører at det ikke legges opp til døgnkontinuerlig bemanning i botilbudet. 8 Side90

91 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Det ble etablert en arbeidsgruppe/ressursgruppe som utførte forarbeidet til oppstart av prosjektet og som etter oppstart har fungert som en støttefunksjon for prosjektleder prosjekt «Bolig Nu» der også prosjekt «boligsosial utviklingsarene i Bodø» deltar. Det er opprettet styringsgruppe for prosjekt «Bolig Nu» som består av nav-leder, leder for hjemmetjenesten i Bodø kommune og leder for boligkontoret. For nærmere informasjon om prosjekt «Bolig Nu» se vedlegg 5, 6, 7 og 8. Erfart Prosessen har vært preget av positivitet. Mange som har deltatt i prosessen har gitt tilbakemelding om at de mente prosjektet var godt og at tiltaket var nødvendig. Det har vært en tidkrevende prosess å få prosjektet igangsatt fordi den har involvert mange aktører med mange innfallsvinkler til utfordringene. Prosessen har vært bredt forankret i kommunen og hatt et faglig fokus. Resultatene så langt er gode og det vises til vedlagte beskrivelse av arbeidsprosess samt rapport for nærmere informasjon om prosjektet. Lært Arbeidet med etablering av prosjekt «Bolig Nu» har hatt et bredt og faglig fokus og har gitt positive resultater knyttet til prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» sitt mål om økt boligpolitisk aktivitet og boligsosial kompetanse. En har videre sett nødvendigheten av at dedikerte aktører med tro på et slikt prosjekt fremmer sine tanker og ideer samt medvirker i etableringen av prosjektet. Veien videre Det vil i tiden fremover bli lagt vekt på å få til et godt samarbeid internt i HO-avdelingen. Sentrale aktører vil i første rekke være NAV (nav-leder er prosjektansvarlig), boligkontoret som eier boligen og hjemmetjenesten som har god erfaring med oppfølgingsarbeid. For å sikre brukermedvirkning vil det være viktig å engasjere NAV sitt brukerutvalg og ruspolitisk råd i det videre arbeidet. Det bør vurderes hvorvidt flere lignende tilbud skal etableres i kommunal regi etter en ettårsevaluering av prosjektet. Ved eventuelt videreføring og utvidelse av midlertidig botilbud i kommunal regi må det tas stilling til hvilken målgruppe tilbudet skal ha. Bostedsløsheten i kommunen er ikke løst med etablering av prosjekt «Bolig Nu», men situasjonen for bostedsløse er betydelig bedret Framskaffelse av boliger til unge voksne hjemmeboende med hjelpebehov Bakgrunn Bodø kommune ved tildelingskontoret har oversikt over ca 35 unge funksjonshemmede over 18 år som bor hjemme og vil ha behov for egen bolig i de nærmeste årene. Prosess HO-avd samarbeider per i dag med to foreldregrupper vedr medvirkning til boligfremskaffelse for til sammen 8 unge funksjonshemmede over 18 år med behov for bolig med heldøgns bemanning. Det er gjennomført en rekke møter med foreldrene og internt i kommunen der ulike løsnings- og lokaliseringsalternativer er vurdert. Foreldregruppene ønsker primært at deres barn skal eie boligene selv. Kommunens rolle og involvering er nødvendig for å få ivaretatt behov både vedrørende anskaffelse av bolig, tjenesteareal og tjenestetilbud. Kommuneadministrasjonen anbefaler at boliger med tjenesteareal og fellesareal etableres som kommunale utleieboliger. Prosjektet har deltatt i møtene og hatt rolle som referent, brukerkontakt, saksutreder og bidratt til å holde retning i arbeidet. I løpet av året 2014 er det 9 Side91

92 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» fremmet to saksframlegg til politiske behandling vedrørende etablering av to omsorgsboliger med heldøgns bemanning. For mulig framgangsmåte for arbeidet se vedlegg 9, 10 og 11. Erfart Dette er «nybrottsarbeid» i Bodø kommune der flere av kommunens avdelinger (HO-avd, sentraladm, teknisk avd. og eiendomskontor) er involvert og der koordinering, ansvarsforhold og organisering av arbeidet blir viktig for å få god framdrift i prosessene. HO-avd. har ingen utstrakt erfaring i å koordinere en slik prosess og utgangspunktet er at en koordinerende ressurs på saksbehandler nivå er vanskelig å riste løs av ressursmessige årsaker. Konsekvensen av dette har vært at foreldre/foresatte til de unge opplever Bodø kommune som unnvikende når det gjelder å ta tak i problemstillingen. Erfaringene så langt er at det er nødvendig å avklare tydeligere roller og ansvar i arbeidet. Etter beslutning må arbeidet prioriteres, og nødvendig ressursbruk avsettes. Koordinerende ressurs er sentral i arbeidet og en forutsetning for å få framdrift i arbeidsprosessen. Brukermedvirkning er viktig - ingen kjenner barna sine bedre enn foreldrene. Dokumentasjon av arbeidsprosessen er nødvendig. Et dilemma som kommer tydelig til syne i arbeidet med boligframskaffelse av omsorgsboliger er kommunens behov for mange boliger samlokalisert versus Husbankens forskrifter og regler som tilsier at ikke for mange må lokaliseres i samme boligprosjekt. Kommunen har erfaring med at større enheter bidrar til rasjonell og effektiv drift av boligene, og at et tallrikere antall personell vil medføre høyere grad av tverrfaglighet og økt kompetanse. Lært Framgangsmåten i arbeidet rundt de to foreldregruppene bidrar reelt til kompetanseheving og økt aktivitet innen de fleste målområdene til prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø». Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» sin rolle har vært å holde fokus på framdrift, bidra til at boligprosjektene gjennomføres og å dokumentere saksgang og prosess. Veien videre BPHP skisserer konkrete strategier og tiltak for boligsosialt arbeid i kommunen. Strategiene og tiltakene må følges opp med konkrete arbeidsplaner og innspill til kommunens administrasjon og kommunepolitikere for å synliggjøre boligsosiale behov og ønsker. Koordinering av arbeidsprosesser med mange aktører er viktig for å få retning på arbeidet og det vil være hensiktsmessig å utarbeide en arbeidsbeskrivelse av framgangsmåten i slike framskaffelsesprosjekter. Erfaringene fra prosjektet tilsier at det vil være formålstjenlig å ha en dedikert person/funksjon i kommunen som koordinerer og «holder tråden» i prosjektene, har ansvar for framdrift, dokumentasjon og har kontakt med brukere og/eller deres foresatte i slike framskaffelsesprosjekter Dokumentasjonsarbeid, saksbehandling og skriftlige innspill Prosjektet har medvirket i utarbeidelse av flere dokumenter og gitt skriftlige innspill: Saksutredninger og saksframlegg Utarbeidelse av nytt søknadsskjema for søknad om kommunal utleiebolig 10 Side92

93 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Skjema faglig vurdering av søknad om kommunal bolig Arbeidsoppgaver vedr. utarbeidelse av veileder til kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Utarbeidet forslag til prosjektbeskrivelse av prosjekt «Bolig Nu» Utarbeidet rutiner og forslag til framgangsmåter ifm oppstart av prosjekt «Bolig Nu» Referent i møter Forslag til gjennomføringsplan for tiltak i BPHP Innspill i konkrete problemstillinger gjennom skriftlige tilbakemeldinger og forslag Innspill til perspektivmelding, budsjett og økonomiplan vedr BPHP mm.. Det må tas boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn i den lokale planleggingen Tiltak 2015 Initiere, følge opp, forankre, dokumentere og evaluere tiltak Som tidligere omtalt i denne rapporten har dokumentasjonsarbeidet i prosjektet vært omfattende. I dette ligger at det i løpet av 2015 har vært utarbeidet prosjektskisser for nye prosjekter og tilskuddssøknader til Husbanken og Fylkesmannen i Nordland. Prosjektene og tilskuddssøknadene er forelagt og videreutviklet sammen med HO-avd.. Flere prosjekter og tilskuddssøknader er innvilget og har medført betydelige tilskuddsbeløp for Bodø kommune. Det er innvilget tilskudd til boligsosialt arbeid, kommunalt rusarbeid og Husbankens kompetansetilskudd jf vedlegg 10 og 11 prosjektskisser prosjekt «BLINK». Prosjektet har fått tilsagn om kompetansetilskudd fra Husbanken. Boligsosial rådgiver ved Nærings- og utviklingsavdelingen (tidligere samfunnskontoret) har koordineringsansvar for gjennomføring av prosjekt «BLINK» Tiltak Motvirke bostedsløshet gjennom oppfølging av aktuelle tiltak i BPHP herunder overgang fra soning til hjemkommune. Bodø kommune har i løpet av 2015 så langt gått til innkjøp av 2 boliger spredt for målgruppe personer som returnerer rusbehandling/rehabilitering eller fengsel jf. tiltak i BPHP Det vises for øvrig til prosjekt «Bolig Nu» som også blir benyttet for å motvirke bostedsløshet omtalt i kapittel Side93

94 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Tiltak Bidrag til gjennomføring av prosjekt «kunnskaping i boligsosialt arbeid» et samarbeid mellom kommuner, Husbanken og Universitetet i Nordland (UiN). Husbanken har gitt UiN i oppdrag å utvikle måter kommuner, Husbank og universitet kan samarbeide på for å utvikle kunnskaper om boligsosialt arbeid med forankring i kommunene der arbeidet foregår. I første omgang er det et pilotprosjekt, der det skal utarbeides noen arbeidsmåter og premisser for en ny boligsosial utdanning. Senere vil de beste ideene i piloten kunne bli videre bearbeidet i et større og mer langvarig prosjekt. Dette pilotprosjektet har en ramme på et år fra Deltakende kommuner i Nordland er Grane, Alstahaug, Hamarøy og Bodø. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» har representert Bodø kommune i samarbeidet. Det er gjennomført seminarer og møter i samarbeidsprosjektet for nærmere om prosjektet se vedlegg Tiltak 2015 Innspill og bidrag til ressursgruppen for boligsosial veiviser Strategien «Bolig for velferd» sier at det skal utvikles en veileder som skal formidle erfaringer mellom kommunene. Seks direktorater skal lage den sammen med representanter fra kommunene og Fylkesmannen og Husbanken har fått ansvar for å lede arbeidet. Veilederen skal bidra til bedre måloppnåelse på det boligsosiale området for kommunene og samarbeidspartnere, og den skal være med på å heve kompetansen både på ledernivå og hos ansatte. Veilederen skal være digital, og den vil lanseres 1. eller 2. kvartal Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» vil være kontaktledd når ressursgruppen f.eks. ønsker tilbakemelding på maler, test av moduler eller det er ønske om beskrivelser av gjennomførte prosjekter mm.. 4 Samarbeid 4.1 Samarbeid internt i kommunen Prosjektet har hatt et utstrakt samarbeid internt i kommunen i prosjektperioden og Husbanken har gjennom partnerskapsavtalen vært en viktig ekstern aktør. Det er avholdt jevnlige møter i prosjektgruppen NEBOS der framdrift i prosjekt boligpolitisk handlingsplan har vært tema. I tillegg til NEBOS er det opprettet ulike arbeidsgrupper som følger opp arbeidet med tiltakene i BPHP. Samarbeid internt i Bodø kommune har vært knyttet til en rekke konkrete prosesser som prosjektet har deltatt i, og samarbeidet har foregått med ulike deler av kommuneadministrasjonen. Utarbeidelse av prosjekt Bolig Nu er et eksempel der så vel administrasjonen i helse- og omsorgsavdelingen, oppvekst- og kulturavdelingen samt eiendomskontoret har vært involvert, og der forankring i mange deler av kommuneorganisasjonen har vært viktig for å kunne få igangsatt prosjektet. Et annet eksempel er berørte foreldres ønske om kommunens medvirkning til boligframskaffelse for unge voksne hjemmeboende funksjonshemmede, der samarbeid internt i HO-avdelingen og med eiendomskontoret, samt jevnlige møter med foreldregruppene har vært gjennomført Samarbeid med boligkontoret Boligkontoret i kommunen har vært den klart viktigste aktør og sentrale samarbeidspart for prosjektet i sentrale arbeidsprosesser som i kartleggingsarbeidet, i arbeidet med å få realisert konkrete boligframskaffelser og å få utarbeidet reviderte veiledende kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. Samarbeidet har fungert godt og 12 Side94

95 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» gitt konkrete resultater. I arbeidet med oppstart av prosjekt «Bolig Nu» spilte boligkontoret en sentral rolle og la til rette både praktisk og økonomisk for at prosjektet kunne realiseres. Boligkontorets dobbeltrolle som forvalter av kommunale boliger og med boligsosialt fokus i forbindelse med søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger er en kompleks balansegang. I følge boligkontoret har en i de senere år sett en dreining der stadig mer vanskeligstilte blir prioritert ved tildeling av kommunale utleieboliger. Dette medfører større risiko for mislighold av leieforholdet som manglende innbetaling av husleie, vesentlig skadeverk og husbråk med dertil klager fra naboer i nærmiljøet. Dette har medført at dobbeltrollen har blitt ytterligere satt på prøve. Boligkontoret erfarer at stadig flere beboere har behov for bistand for å kunne bo trygt og godt. Det er en klar oppfatning av at det ikke er tilstrekkelig å skaffe vanskeligstilte en egnet bolig. Der behov er kartlagt eller avdekkes under leietiden må oppfølgingstjenester gis i boligen for at leietaker skal kunne bo trygt og godt og for å unngå at leietaker mister boligen Samarbeid med HO-avd. stab Det har vært et nært samarbeid med HO-avd. vedrørende boligframskaffelse til unge voksne hjemmeboende funksjonshemmede med hjelpebehov og vedrørende utarbeidelse av prosjekt «Bolig Nu». Boligkontoret skal framskaffe boliger etter vedtatt budsjett, eiendomskontoret skal utføre prosjektering og bygging av boliger. HO-stab beskriver behov, saksutreder og lager saksframlegg for politisk behandling. Boligframskaffelse for unge hjemmeboende funksjonshemmede med hjelpebehov medfører betydelige tjenestekostnader tilknyttet boligene. Det vil være behov for koordinering for å gjøre en helhetsvurdering av kostnadene knyttet til den enkelte boligframskaffelsen herunder kostnader til drift av lovpålagte helse- og omsorgstjenester. Behovet for koordinering kom også tydelig fram i etablering av prosjekt «Bolig Nu» hvor ansvaret for prosjektet er tillagt HO-avd.. Boligkontoret eier boligen, NAV Bodø har økonomisk ansvar for prosjektet, og ansvaret for oppfølgingsarbeidet som utføres i boligen er tillagt og organisert under hjemmetjenesten Samarbeid med NAV Det har vært samarbeidet med NAV Bodø i utarbeidelse og etablering av prosjekt «Bolig Nu». Bodø kommune ved Nav har ansvar for å skaffe bostedsløse midlertidig botilbud jf lov om sosiale tjenester i NAV 27. De siste årene har NAV hatt en betydelig økning i antall bostedsløse med behov for midlertidig botilbud og utgiftene til formålet har eskalert kraftig. Erfaringene i samarbeidet med NAV Bodø er positive ved at NAV så behovet for tiltaket og «spilte på lag» for å få til løsninger. Behovet for å få til prosjekter som genererer et styrket samarbeid mellom NAV og andre virksomheter i HO-avdelingen er viktig, og samarbeidet gjennom prosjekt «Bolig Nu» har bidratt til å styrke samarbeidet Samarbeid med tildelingskontoret Tildelingskontoret har som oppgave å svare på spørsmål, gi veiledning og ta imot søknader om helse- og sosialtjenester. I de fleste tilfeller starter utredningen med et besøk hjemme hos søker. Et tverrfaglig team behandler søknaden og fatter vedtak. Deretter går bestillingen til de som er ansvarlig for å utføre tjenesten. Dette kan være hjemmetjenesten, sykehjem eller rehabiliteringstjenesten. 13 Side95

96 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Det har vært gjennomført samarbeid med tildelingskontoret vedrørende framskaffelse av boliger, men også vedrørende kartlegging av fremtidig behov for bolig for unge hjemmeboende med bistandsbehov. Leder ved tildelingskontoret er sentral i samarbeidet rundt framskaffelse av boliger for målgruppen unge hjemmeboende med bistandsbehov fordi brukerne har behov for omfattende tjenester som tildelingskontoret skal vurdere og vedtaks fatte. Det er hensiktsmessig å se på løsninger for fremskaffelse av boliger som tilrettelegger for best mulig bomiljø, hensiktsmessig organisering og rasjonell drift av lovpålagte kommunale tjenester Samarbeid med boligkoordinator Etter at utarbeidelse av BPHP var foretatt og ble vedtatt i bystyret februar 2014 ble det tilsatt boligkoordinator i Bodø kommune. Kommunen så et behov for å ha en funksjon som så boligutvikling i et samfunnsperspektiv og som ivaretok koordinering av tiltakene i BPHP. Stillingen er organisert under kommunens samfunnskontor som skal være en «katalysator» for ønsket boligutvikling, slik kontoret er det på andre områder som næring, universitet, samferdsel, landbruk og miljø mm.. Samarbeidet med prosjekt boligpolitisk handlingsplan i forbindelse med utarbeidelse av BPHP, og boligkoordinator i etterkant av at planen ble vedtatt, har vært svært viktig for prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø». Organisering og lokalisering i samfunnskontoret har ført til et nært samarbeid der faglige utfordringer og spørsmålsstillinger har vært drøftet gjennomgående i prosjektperioden. Boligkoordinator har igangsatt arbeid med flere av de boligsosiale tiltakene i BPHP og prosjektet har medvirket i arbeidet med virksomhetsplan for gjennomføring av tiltakene. Likeså har prosjektet medvirket med innspill til perspektivmelding, budsjett og økonomiplan vedrørende tiltak i BPHP. BPHP er omfattende og det skal gjøres en betydelig innsats på flere områder både internt i kommunen men også eksternt mot aktuelle samarbeidsparter. Funksjonen som boligkoordinator skal tilrettelegge for oppfølging og koordinering av de strategier og tiltak som er skissert. Erfaringene fra prosjektet tilsier at dedikerte personer er avgjørende for å få tilstrekkelig fokus, koordinering og framdrift i det boligsosiale arbeidet. Det blir viktig å holde fokus på det boligsosiale arbeidet også etter at prosjektet er avsluttet slik at dedikerte medarbeidere sørger for at planene som legges blir fulgt opp i de ansvarlige fagkontorene. 4.2 Samarbeid eksternt I prosjektperioden har prosjektet hatt samarbeid med flere eksterne aktører. Gjennom samarbeidet har prosjektet fått bedre forståelse for hvordan en kan benytte seg av de ulike virkemidlene som innbefatter begrepet boligsosialt arbeid Samarbeid med utbyggere I boligframskaffelsesøyemed har prosjektet deltatt i møter med utbyggere og gitt innspill i arbeidsprosesser rundt framskaffelsessaker. Erfaringer fra arbeidsprosessen vil være nyttig i videre framskaffelsesprosjekter. Tett dialog med Husbanken er viktig for å kunne korrigere framskaffelsesprosjekter slik at prosjektene imøtekommer de til enhver tid statlige føringer som Husbanken håndhever. 14 Side96

97 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Samarbeid med brukere og foresatte - brukermedvirkning Gjennom samarbeid med foreldregrupper vedrørende boligframskaffelser til unge voksne hjemmeboende funksjonshemmede med hjelpebehov, har prosjektet med sin rolle som kontaktperson mot brukere/foresatte høstet viktige erfaringer som kan være nyttig for kommunen i videre arbeid. Brukerne representerer kunnskap om egen livssituasjon - det å eie et problem med de opplevelser og konsekvenser det medfører i hverdagen, både fysisk og psykisk. Brukerne kan, og vil i mange sammenhenger, også inneha erfaringer knyttet til bruk av tjenesteapparatet. Grad av brukermedvirkning, i den forståelse at mottakere av tjenester selv aktivt skal medvirke og ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget vedrørende forhold som angår dem, synes å være avgjørende for at den enkelte skal være fornøyd med resultatet. Helsedirektoratet skriver om brukermedvirkning: «Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Brukermedvirkning har en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil dermed kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og således ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan den hjelpeløsheten mange brukere opplever bli forsterket.» Samarbeid med Fylkesmannen i Nordland (FM) Det har i forbindelse med prosjektsøknader om tilskudd til boligsosialt arbeid og kommunalt rusarbeid, herunder prosjekt «Bolig Nu», vært samarbeidet med FM. Det ble søkt om tilskudd til boligsosialt arbeid på kr ,- i februar 2013 og tilskudd ble innvilget med kr ,- i mai Det ble etter hvert klart at det ville ta lengre tid enn antatt å komme i gang med prosjekt «Bolig Nu» og det ble derfor søkt om overførsel av innvilget tilskudd fra 2013 til 2014 noe som ble innvilget. I møte med representant fra FM er det poengtert at det er viktig at prosjekt «Bolig Nu» knyttes til det boligsosiale prosjektet som er forankret i partnerskapsavtalen med Husbanken. Der prosjektet omfatter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6. bokstav b må det fattes vedtak om tjenestene. Det er tidlig lagt føringer i søknad for at prosjektet skal ha en varighet på to år og det er innvilget prosjekttilskudd til samme formål i Samarbeid med Husbanken Husbanken tilbyr kommunene startlån og tilskudd til boligformål som en effektiv metode for statlig stimulering av gode boforhold. Formidling av Husbankens startlån og tilskudd gjennom kommunene gir kommunene anledning til å lage et rasjonelt opplegg for hjelp til grupper som ikke klarer seg selv på boligmarkedet. Kommunene skal videre gjøre saksbehandling slik at de som er berettiget til det i kommunen får bostøtte fra Husbanken. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» er i sin helhet finansiert ved kompetansetilskudd fra Husbanken. Husbankens rolle i prosjektet har vært sentral både som kunnskapsformidler men også som samarbeidspart. Gjennom partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og 15 Side97

98 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Husbanken har kommunen fått utarbeidet sin første helhetlige boligpolitiske handlingsplan. Oppfølgingen og etter hvert rullering av planen vil gi kommunen mulighet til å ta et sterkt grep om boligutviklingen i tiden som kommer, også vedrørende boligsosial utvikling, slik at målet i planen om økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i egnet bolig kan oppnås. 5 Avslutning konklusjon anbefalinger Kommuneplan strategisk samfunnsdel Bodø 2030 ønsker som et hovedmål aktive innbyggere i Bodø kommune i år Et mål på innbyggere er krevende, men ikke umulig å nå. I planens hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet fremholdes blant annet at «Bodø er et pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig fler har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». I BPHP er SSB sine prognoser i juni 2012 for høyeste alternativ i 2030 på innbyggere i Bodø lagt til grunn i beregningene av framtidig boligbehov. Avgjørende for å nå disse målene for befolkningsvekst er å øke innflytting og økt boligbygging. Bodø kommune har gjennom utarbeidelse, og etter bystyrets vedtak av BPHP , tatt et sterkere grep om boligsosialt arbeid ved at det er utarbeidet systemer og strategier for å møte boligsosiale utfordringer i kommunen. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» som underprosjekt av prosjekt boligpolitisk handlingsplan, og som testarena for boligsosialt utviklingsarbeid, har vært et vellykket prosjekt i Bodø kommune som har gitt konkrete resultater og innfridd måloppnåelse. Som resultatmål i prosjektbeskrivelsen for prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» skrives det at «det skal vurderes om sluttrapporten skal inkludere en type metodebok eller forslag til rutinebeskrivelse av ulike prosesser prosjektet har deltatt i». Vedlagt denne rapporten ligger flere slike beskrivelser av arbeidsprosesser og metodeforslag. Det anbefales at det videre ses på kompetansehevende tiltak i kommunen innenfor det boligsosiale arbeidsfeltet. Dette ut fra erfaringer som er gjort i prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø». Prosjektet har ført til konkrete resultater men i hovedsak har prosjektet gitt starthjelp i det boligsosiale utviklingsarbeid for vanskeligstilte på boligmarkedet i Bodø kommune. I mars 2015 ble det opprettet fast stilling som rådgiver boligsosialt arbeid ved samfunnskontoret/nærings- og utviklingsavdelingen. Dette må betraktes som videreføring av prosjekt «boligsosial utviklingsarena» i ordinær drift. Det er viktig å videreutvikle boligsosial politikk og boligsosialt arbeid i Bodø kommune. For å få de beste resultatene, bør alle oppgaver, strategiske som operative, utføres med et boligsosialt, helhetlig syn på hvordan ting henger sammen. 6 Referanser Boligpolitisk handlingsplan Bodø kommune Kommuneplan Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 Bodø kommune NIBR-rapport Bostedsløse i Norge Side98

99 Rapport prosjekt «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Helsedirektoratets nettsider om brukermedvirkning Politisk sak bystyret PS 13/69 «Bolig Nu» - et midlertidig botilbud til bostedsløse Politisk sak - bystyret PS 14/37 Bolig- og tjenestebehov for to unge funksjonshemmede Politisk sak bystyret PS 14/192 Bolig- og tjenestebehov for unge funksjonshemmede Politisk sak bystyret PS 15/91 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger med tilbakemeldinger på innspill fra politiske fora 7 Vedlegg 1. Prosjektplan prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» 2. Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger 3. Søknadsskjema 4. Faglig vurderingsskjema med veileder 5. Prosjektskisse prosjekt «Bolig Nu» 6. Prosjekt «Bolig Nu» rapport 7. Arbeidsprosessen mot etablering av prosjekt «Bolig Nu» 8. Prosjekt «Bolig Nu» per november 2015 en presentasjon 9. Framgangsmåte ved boligframskaffelse til unge med tjenestebehov. 10. Prosjekt «BLINK» en kortversjon - presentasjon 11. Boligsosialt utviklingsarbeid ved Universitetet i Nordland 17 Side99

100 Samfunnskontoret Dato: Saksbehandler:.. Daniel Wie Sandbakk/Reidar Skogli Telefon direkte:... Deres ref.:... Løpenr.: /2013 Saksnr./vår ref.: /1477 Arkivkode:... Prosjektbeskrivelse «boligsosial utviklingsarena i Bodø» 1. Bakgrunn Prosjekt «boligsosial utviklingsarena» må ses på som en spissing av ivaretakelsen av de boligsosiale samarbeidsområdene som er knyttet til Bodø kommunes partnerskapsavtale med Husbanken. Bodø kommune inngikk sommeren 2011 en fireårig partnerskapsavtale med Husbanken med formål å etablere et forpliktende samarbeid mellom partene for å nå kommunens boligpolitiske mål. Partene er enige om å samarbeide om følgende: Økt boligpolitisk kompetanse K1 Kompetanseheving innen organisering/forvaltning av boligpolitikken skal sikre eierskap og forankring politisk og administrativt. K2 Kompetanseheving på alle nivå i kommunen innen fagområdene boligsosialt arbeid, universell utforming og miljøvennlige byggeprosesser. K3 Kompetanseheving i brukermedvirkning for å sikre gode prosesser i utvikling av nye botilbud/bomiljø for utsatte grupper. Økt boligpolitisk aktivitet A1 Utarbeide årlige boligpolitiske arbeidsplaner med konkrete tiltak for å nå formålet i avtalen A2 Arbeide for etablering av boligpolitisk handlingsplan, og for å integrere denne i kommunens øvrige planverk. A3 Gjennom tverrfaglig samarbeid, sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flest mulig kan få eie egne boliger tilpasset egne behov, jf fordelene ved å eie egen bolig sammenliknet med å leie. A4 Sikre og utvikle boligsosiale virkemidler A5 Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder boliger til pleie- og omsorgsformål og bofellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig. A6 Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kan fortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge av sykdom/funksjonsnedsettelse. A7 Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektiv arealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk. Side100

101 Ved oppstart av arbeidet med partnerskapsavtalen høsten 2011 ble det vurdert at etablering av boligpolitisk handlingsplan skulle ha første fokus, og at mål, strategier og tiltak fra denne skulle danne grunnlag for ivaretakelse av alle partnerskapsavtalens samarbeidsområder. Prosjektorganisasjon for utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan (A2) ble etablert februar Men tidlig i prosessen ble det klart at virksomhetene opplevde boligsituasjonen for sine brukere som prekær og at det var behov for umiddelbare tiltak for å fremskaffe kommunalt disponible boliger og andre tiltak som bedret situasjonen. Fokuset i 2012 for arbeidet med partnerskapsavtalen ble derfor å bidra til utvikling av løsninger for å imøtekomme boligbehovet og arbeidet med boligpolitisk handlingsplan ble tonet ned. For å kunne kombinere fokus både på langsiktig planlegging (A1 og A2) og fokus på ivaretakelse av løpende utfordringer ble følgende to grep tatt: 1. Det ble utarbeidet midlertidig plan for prosjektet med formål å bidra til utvikling av virksomme strategier, metoder og tiltak for å imøtekomme boligsosiale utfordringer. Bidrag skulle skje gjennom oppfølging av partnerskapsavtalens samarbeidsområder K2, K3, A3, A4, A5, og A6. Prosjektet hadde arbeidstittel «bolig først». Prosjektplan for «boligsosialt utviklingsarena» er en videreutvikling av denne prosjektplanen. 2. Det ble søkt (og gitt tilsagn til) boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken for prosjektmedarbeider i en toårsperiode som skulle bistå prosjektleder med ivaretakelse av partnerskapsavtalen, og med spesielt fokus på oppfølging boligsosialt prosjekt som nå får tittel «boligsosial utviklingsarena». Prosjektmedarbeider ble ansatt fra 1.desember 2012 og er sammen med prosjektleder for ivaretakelse av partnerskapsavtalen organisert under kommunens samfunnskontor. Samfunnskontoret er tillagt ansvar for strategisk planarbeid knyttet til boligpolitikk. Kommunens boligkontor har et særskilt ansvar for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer, i tett samarbeid med virksomheter som blant annet NAV, tildelingskontoret, flyktningkontoret og barnevernet. Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer: Bodø kommunes forpliktelser knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilt på boligmarkedet er regulert gjennom følgende lovhjemler: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 o «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr. 3-1 omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud o Bistand inkluderer blant annet helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring. Lov om sosiale tjenester i NAV 15 o «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» Lov om sosiale tjenester i NAV 27 o «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Vanskeligstilte på boligmarkedet defineres her som personer og husstander som; er uten eid eller leid bolig. står i fare for å miste boligen har en uegnet bolig og som i tillegg vurderes å selv ikke være i stand til å ivareta sine interesser på boligmarkedet Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø" 2 av 5 Side101

102 Bodø kommunes boligsosiale utfordringer Under følger en ikke uttømmende liste over boligsosiale utfordringer i Bodø kommune: Bodø kommune har pr tiden et stort antall husstander med vedtak på rett til kommunal bolig, men som kommunen ikke er i stand til å kunne tilby bolig. Bodø kommune har utfordringer med å oppfylle sine forpliktelser knyttet til bosetting av flyktninger. Mangel på boliger vurderes som den største utfordringen. Bodø kommunen har store kostnader knyttet til bruk av midlertidige boliger. I 2012 benyttet hele 90 personer seg av midlertidige boliger, mange av disse over lange perioder. Denne praksisen er både svært kostbar og vurderes som et dårlig tilbud for den enkelte. Bodø kommune har utfordringer med å kunne tilby egnet bolig til personer med behov for ulike typer tilpasninger. Dette kan være tilpasninger knyttet til boligens fysiske utforming, nærhet til tjenester, lokalisering i hensiktsmessige bomiljø eller på annen måte. Bodø kommune har behov for å videreutvikle system for løpende oversikt over boligbehov, for slik i enda større grad å kunne utvikle nye tiltak for å imøtekomme utfordringene. 2. Prosjektbeskrivelse Formål (Hva som er prosjektets hensikt) 1. I prosjektperioden - bidra til at partnerskapsavtalens samarbeidsområder på det boligsosiale området følges opp (K2, K3, A3, A4, A5, og A6.). 2. I prosjektperioden - bidra med dokumentasjon og analyser av igangsatte boligsosiale prosjekter jf. «oversiktstabell boligsosiale tiltak» som erfaringsgrunnlag for utarbeidelse av strategiske valg kommunen tar for å ivareta boligsosiale utfordringer gjennom boligpolitisk handlingsplan. 3. I prosjektperioden - bidra med erfaringer, kompetanse og kreativitet for å utarbeide gode strategier, virksomme metoder og tiltak for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer. 4. Som sluttprodukt bidra til at kommunen har et sett med utprøvde og dokumenterte strategier, metoder og tiltak for å ivareta boligsosiale utfordringer. Resultatmål (Hva prosjektet skal levere) 1. Erfaringer og dokumentasjon fra gjennomførte, pågående og planlagte aktiviteter i prosjektet skal inngå som sentralt grunnlagsmateriale ved utarbeidelse av halvårsrapporteringer og årlige boligpolitiske arbeidsplaner i partnerskapsperioden. Halvårsrapporteringer, årlige boligpolitiske arbeidsplaner og annen aktuell dokumentasjon skal presenteres for levekårskomiteen og aktuelle råd gjennom referatsaker. 2. Sluttrapport med dokumentasjon av gjennomførte boligsosiale tiltak skal utarbeides. Det skal vurderes om rapporten skal inkludere en type metodebok eller forslag til rutinebeskrivelse av ulike prosesser prosjektet har deltatt i. Rapporten skal gjøres tilgjengelig for videre boligsosialt arbeid internt i Bodø kommune, samt gjennom Husbankens kanaler for inspirasjon og nytte nasjonalt. Aktivitetsmål (Ved oppstart av prosjektet) 1. Prosjektets aktiviteter og framdrift presenteres og drøftes jevnlig i «nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål». 2. I samarbeid med boligkontoret og andre aktuelle virksomheter videreutvikles system for oversikt over boligbehov. Erfaringer dokumenteres og evalueres. 3. Evalueringsrapport av pågående boligsosiale tiltak jf «oversiktstabell boligsosiale tiltak» skal utarbeides innen 1.mai 2013 som del av grunnlagsmaterialet ved utarbeidelse av målsettinger, strategier og tiltak i boligpolitisk handlingsplan. 4. I samarbeid med boligkontoret og andre aktuelle virksomheter skal boligsosiale prosjekter og tiltak initieres og gjennomføres ut fra vurdering av behov og tilgjengelige ressurser og virkemidler. Prosjektet har et særskilt ansvar for å kartlegge, dokumenterte og evaluerte prosessen som har vært ifm tiltakene med formål å kunne bygge videre på de gode erfaringene. Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø" 3 av 5 Side102

103 Prosjektets «testarena»: Aktiviteter jf «oversiktstabell boligsosiale tiltak» vil danne grunnlag for hvilke tiltak som skal være aktuelle å følge, evaluere og dokumentere erfaringer fra. Ved prosjektets oppstart vil blant annet følgende planlagte og iverksatte aktiviteter være aktuelle å følge: Øke antall disponible utleieboliger med kommunal tildelingsrett. Bodø kommune er i prosess for avtale om nye boliger med konkret tilbyder. Etablering av botilbud for hjemmeboende voksne funksjonshemmede Bodø kommune er i prosess for å finne løsning. Boligrigg med hybler for 1.gangs bosetting av flyktninger. Bodø kommune er i prosess for å finne løsning for boligrigg for ca 20 personer. Etablering av småhus for vanskeligstilt med oppfølgingsbehov. 1 bolig anskaffet og Bodø kommune er i prosess for å få tatt denne i bruk. Midlertidig botilbud Prosjektbeskrivelse under utarbeidelse for nytt midlertidig botilbud i kommunal regi. Bodø kommune er i prosess for å finne løsning mtp finansiering og forankring i organisasjonen. Justering av retningslinjer for tildeling av startlån Boligkontoret har utarbeidet nye retningslinjer som er til politisk behandling i bystyret. Øke sirkulasjon i kommunale boliger Justere system for oversikt over boligbehov I forbindelse med kartleggingsarbeidet for boligpolitisk handlingsplan er det etablert samarbeid med boligkontoret for å finne gode løsninger. Organisering: Prosjektet er en del av partnerskapsavtalen med Husbanken og følger gjeldende organisering for ivaretakelse av partnerskapsavtalen. Dette innebærer følgende organisering. Funksjon Prosjektets eier Styringsgruppe Prosjektgruppe (samfunnskontoret) Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål Deltakere Rådmann Rolf Kåre Jensen Leder arbeidet i styringsgruppen Strategisk ledermøte (SLM) Utarbeide og godkjenne prosjektgruppens mandat Sikre finansiering og nødvendige ressurser til arbeidet. Sikre god forankring. Sikre at de nødvendige avgjørelser blir fattet. Fungere som rapportmottaker og støtte for prosjektlededelsen. Kontrollere arbeidets fremdrift og leveranser. Godkjenne endringer som overskrider mandatet for arbeidet. Daniel Wie Sandbakk prosjektleder Reidar Skogli prosjektmedarbeider Ansvar for prosjektets framdrift, inkludert måloppnåelse. Utarbeide prosjektets dokumenter i samarbeid med prosjektgruppen. Lede arbeid i prosjektgruppen samt lede og koordinere de ulike aktivitetene i prosjektet. Ansvar for rapportering. Hege Eivik Rasmussen boligkontoret Randi Høiem helse- og omsorgsavdelingen Dagfinn Krog avdeling for oppvekst og kultur Kjetil Christensen teknisk avdeling Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø" 4 av 5 Side103

104 Sentrale samarbeidsparter Marit Iversen Husbanken Reidar Skogli samfunnskontoret Daniel Wie Sandbakk samfunnskontoret Delta i gjennomføring av prosjektets aktiviteter når dette er naturlig jf. gruppens mandat fra rådmann om å skulle; - bidra til samordning av boligpolitiske spørsmål - sikre gjennomføring av partnerskapsavtalen med Husbanken. Bistå prosjektledelse med å forankre prosjektet i egen avdeling. Boligkontoret NAV Flyktningkontoret Tildelingskontoret Barnevernet Hjemmetjenester Eiendomskontoret Bistå prosjektledelse med kontakt inn i egen avdeling. Brukerrepresentanter Samarbeid vil være aktuelt i alle prosjektets faser. 3. Rammebetingelser og økonomi Rammebetingelser: - Aktivitetene som prosjektet skal følge skal være forankret i respektive avdelinger og virksomheter som har disse som sine ansvarsområder. - Prosjektet inngår som en del av ivaretakelsen av Bodø kommunes partnerskapsavtale med Husbanken og følger samme organisering. Økonomi: - Lønn for prosjektmedarbeider er finansiert gjennom kompetansetilskudd fra Husbanken for perioden. Det er gitt tilsagn på ,-, samt tilsagn om videre finansiering for hele prosjektperioden på to år forutsatt at Husbanken gis kompetansetilskudd for viderefordeling også i Lønn for prosjektleder for ivaretakelse av partnerskapsavtalen er det gitt tilsagn til fra Husbanken for to fra 5.oktober Øvrig deltakelse fra Bodø Kommune finansieres over ordinær drift. - Det søkes om boligsosialt kompetansetilskudd for kompetanseheving og nettverksbygging for prosjektmedarbeider. Med hilsen Kyrre Dahl Leder samfunnskontoret Daniel Wie Sandbakk Prosjektleder Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø" 5 av 5 Side104

105 KRITERIER OG VEILEDER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Side105

106 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen Søker må være folke registrert med mindre særlige grunner foreligger Oppholdstillatelse - flytter ut av mottak uten avtale mellom stat og kommune Rett til opphold, men ikke rett til kommunal bolig Andre saker der personer uten lovlig opphold er involvert Alder Andre boligvirkemidler Inntekts- og formuesforhold Ved nye søknader Ved fornyelse av leieforhold Helsemessige og sosiale forhold Nåværende boforhold Tidligere mislighold Der søker ikke aksepterer tilbud om bolig Vedrørende kriterier...4 VEILEDER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG Virkeområde Formålet med kommunale utleieboliger Søknadsbehandling Søknad Faglig vurdering fra fagkontor Vedtak Vedtak Innvilgelse av søknad om kommunal bolig Om type bolig Om boligens størrelse Om kontraktens lengde Vedtak med vilkår om oppfølging Vedtak om avslag Vedtak om fornyelse av leieforholdet Bortfall av vedtak om leie av kommunal utleiebolig Klageadgang Tildeling av bolig Bytte av kommunal bolig Avgjørelsesmyndighet Utfyllende bestemmelser Prioriteringsnøkkel for tildeling av kommunale boliger Hjemmelsgrunnlag...10 side 1 Side106

107 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen 1.1 Søker må være folke registrert med mindre særlige grunner foreligger. Søker skal ha en sammenhengende folke registrert botid i kommunen de siste to år med mindre særlige grunner foreligger. Utenlandske statsborgere må i tillegg ha lovlig opphold i landet. Kravet om botid skal håndheves strengt. Registrert botid i Folkeregisteret skal dokumenteres. Der søker er registrert med utenlandsk statsborgerskap skal det kreves dokumentasjon på lovlig opphold i form av: Oppholdskort - se her Eller en bekreftelse på lovlig opphold fra UDI eller Politiets utlendingsenhet Oppholdstillatelse - flytter ut av mottak uten avtale mellom stat og kommune Etter forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge 2 er det mulig for en person med oppholdstillatelse å flytte fra et statlig mottak til hvilken som helst kommune uten at det foreligger avtale mellom stat og kommune. Hvis en person velger å flytte ut av mottaket uten avtale med kommunen, kan kommunen på dette grunnlag avslå eventuell boligsøknad, med mindre dette er åpenbart urimelig Rett til opphold, men ikke rett til kommunal bolig Personer som har utlendingsmyndighetenes samtykke til å oppholde seg i landet mens deres søknad om opphold blir behandlet har krav på bistand etter sosialtjenesteloven, jf forskriftenes 1 andre ledd. Disse kan ut fra individuell vurdering og ut fra sine behov ha rett til midlertidig bolig, men ikke til kommunal bolig Andre saker der personer uten lovlig opphold er involvert Dersom en leietaker tar opp asylsøkere som husstandsmedlemmer, og deretter søker om bytte av bolig begrunnet i at boligen ikke er stor nok, avslås søknaden med mindre dette er åpenbart urimelig. Asylsøkeren henvises til UDI. 1.2 Alder Søker må være over 18 år. Det kan gjøres unntak i særskilte tilfeller. 1.3 Andre boligvirkemidler Søker som kan dra nytte av andre boligvirkemidler som fører til bolig skal ikke innvilges kommunal bolig. Med mindre det er åpenbart grunnløst, skal det dokumenteres at det er gitt råd og veiledning om: Det private leiemarkedet Finansieringsmuligheter i private banker Husbankens startlån og boligtilskudd til kjøp og/eller tilrettelegging av bolig Refinansiering og utbedringslån for å kunne beholde egen bolig Husbankens bostøtteordning også for de som leier eller eier privat bolig Kommunal garanti til depositum og unntaksvis kommunalt lån til depositum side 2 Side107

108 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger Økonomisk sosialhjelp Oppfølging og tjenester i bolig som kan bidra til at nåværende bolig kan beholdes Det skal være fokus på å yte god boligrådgivning for å lette presset på kommunale boliger. 1.4 Inntekts- og formuesforhold Søker må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør at søker er i stand til selv å fremskaffe egnet bolig med mindre særlige grunner foreligger. Alternative muligheter kan i denne sammenhengen være å skaffe seg arbeid, eller øke mengde arbeid for å øke inntekt, eventuelt å få bistand til å redusere sine utgifter. Andre alternative muligheter gjelder blant annet studenter som har mulighet for å skaffe seg bolig gjennom studentskipnaden i Bodø, og personer med rettigheter som gir muligheter for bolig. Det er viktig å merke seg at lav inntekt alene ikke er grunnlag for innvilgelse av kommunal bolig. Unntaket vil være varig lav inntekt som ikke gir søker mulighet for anskaffelse av bolig i det private leie og eie markedet. I de tilfeller der søker har gjeldsbyrde henvises vedkommende til økonomisk rådgivning. Gjeld i seg selv og dertil dårlig økonomi er ikke alene grunnlag for innvilgelse av kommunal bolig Ved nye søknader Benyttes Husbankens gjeldende inntektsgrunnlag for søknad om bostøtte som retningsgivende. Inntektsgrunnlaget for bostøtte finner du her: Det er brutto inntekt fra siste skatteoppgjør som legges til grunn for beregning Ved fornyelse av leieforhold Ved søknad om fornyet leieavtale må det vurderes om beboer/søker er i økonomisk og sosial stand til å skaffe seg bolig på det private markedet. Søknader om fornyelser av leieforholdet vurderes ut fra søkers økonomiske mulighet til å skaffe seg bolig i dagens marked. Ved vurdering av søknad om fornyelse må det tas hensyn til søkers familiære, helsemessige og sosiale forhold. 1.5 Helsemessige og sosiale forhold Helsemessige og sosiale forhold skal vektlegges ved behandling av søknaden. Helsemessige forhold som skyldes sykdom, skade eller lyte som gjør at søker ikke på lik linje med andre er i stand til å fremskaffe egnet bolig. Sosiale forhold som gjør det vanskelig for søker på lik linje med andre å fremskaffe egnet bolig. NB! Medisinske opplysninger som angår søknaden må dokumenteres. 1.6 Nåværende boforhold Søker må være uten fast eller egnet bolig, eller være i ferd med å miste sin bolig. Kommunale boliger leies ut til personer som selv eller ved annen hjelp ikke er i stand til å skaffe seg en bolig som er tilpasset funksjonsnivået til den enkelte søker. Uten fast bolig vil si personer som er bostedsløse og som ikke disponerer egen eid eller leid bolig. Dette kan være personer uten bolig kommende natt, som bor tilfeldig hos slekt og venner side 3 Side108

109 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger eller som ved utskrivning fra institusjon eller lignende ikke har bolig. For de som ansees å være i behov for midlertidig bolig må det samarbeides med Nav. Å være uten egnet bolig innebærer at boligen ut i fra kommunens vurdering ikke tilfredsstiller søkers behov. Hva egnet bolig er kan oppleves forskjellig for søker og kommune. Eks råteskader i bolig skal være dokumentert av fagperson. Søkere med mindre enn 6 måneder igjen av nåværende boforhold, blir vurdert som i ferd med å miste sin bolig. Dette må være dokumentert av søker. Hvis søker selv har valgt å si opp sitt leieforhold og oppfyller kriterier for kommunal bolig, skal søknaden om ny bolig innvilges. 1.7 Tidligere mislighold Mislighold av tidligere leieforhold med Bodø kommune skal legges til grunn ved søknadsbehandling i henhold til gjeldende innfordringsreglement i Bodø kommune. Mislighold kan være uoppgjort gjeld til kommunen i form av erstatningskrav knyttet til skader/utgifter til tømming/renhold og husleierestanser eller mislighold av husleiekontrakt ved husbråk, skadeverk eller ulovlig fremleie. Ved mislighold av økonomiske forpliktelser i form av manglende leiebetaling vil det stilles vilkår om at husleierestanse og annen gjeld knyttet til kommunale boforhold skal være oppgjort i henhold til gjeldende innfordringsreglement i Bodø kommune før tildeling av ny bolig/fornyet leieavtale. Ved vesentlig mislighold som skadeverk, husbråk må den faglige vurderingen opplyse om hvilke type bolig, og eventuell oppfølging som må være til stede før vedtak fattes. Dette for at søker skal kunne mestre en bosituasjon. Dersom søker gjentatte ganger misligholder de botilbud som er gitt av kommunen kan kommunen gi avslag på søknad. 1.8 Der søker ikke aksepterer tilbud om bolig Dersom søker ikke aksepterer ett tilbud om bolig i henhold til vilkår og betingelser satt i vedtak, eller vilkårene i leiekontrakten, kan vedtaket bortfalle. Se pkt. 5.5 under bortfall av vedtak. 1.9 Vedrørende kriterier Innvilgelse av søknad om kommunal bolig vil skje etter en konkret helhetsvurdering av saken, med utgangspunkt i de angitte kriteriene. side 4 Side109

110 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger VEILEDER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG 2 Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte boliger for utleie i Bodø kommune. Med boliger menes alle boliger som kommunen disponerer til utleie for privatpersoner. 3 Formålet med kommunale utleieboliger Kommunalt disponerte utleie boliger er et behovsprøvd boligsosialt virkemiddel for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligene leies ut til personer som er uten egnet bolig eller som står i fare for å miste egnet bolig, og som selv eller ved annen hjelp ikke er i stand til å skaffe seg bolig. Dette kan være: a) Ordinære utleieboliger b) Tilrettelagt bolig for eldre og/eller personer med funksjonsnedsettelse c) Utleie-/Omsorgsbolig/bofellesskap med nærhet til bemanning/bemannet base d) Utleie-/Omsorgsbolig/bofellesskap med bemanning/bemannet base e) Frittliggende småhus 4 Søknadsbehandling Før innvilgelse av kommunal bolig skal følgende være utprøvd og dokumentert med mindre det er åpenbart grunnløst: Råd og veiledning om det private boligmarkedet som gis av fagkontorene. Finansiering til leie av privat bolig (kommunal garanti eller kommunalt lån til depositum) som gis av NAV eller flyktningkontoret. 4.1 Søknad Skriftlig søknad om kommunalt disponerte boliger, bytte av bolig og fornyelse av leie skal sendes Bodø kommune. Søker skal benytte kommunens søknadsskjema. Søker plikter å gi nødvendige opplysninger og vedlegge dokumentasjon som har betydning for søknaden. Søker samtykker gjennom sin søknad at kommunen kan utveksle informasjon som er nødvendig for behandling av søknaden mellom samarbeidende kontorer, og at denne informasjonen registreres i den grad dette ansees som nødvendig for søknadsbehandlingen og rapporteringsplikt til Staten. Flyktninger som førstegang bosettes eller familie gjenforenes, er unntatt kravet om søknad. Ved søknad om fornyet leiekontrakt for leie av kommunal utleiebolig for eldre og/eller personer med funksjonsnedsettelse skal søknaden vurderes med forenklet søknadsbehandling. Hvis boligsøknader er ufullstendig utfylt eller mangler dokumentasjon sendes brev til søker med informasjon om hva som mangler. Hvis manglende informasjon ikke leveres innen frist blir søknaden avslått. side 5 Side110

111 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger 4.2 Faglig vurdering fra fagkontor Faglig vurderingsskjema danner grunnlag for vedtak som gjøres i henhold til gjeldende kriterier. 5 Vedtak Vedtak fattes på grunnlag av faglig vurderingsskjema, gjeldende retningslinjer, kommunal praksis, relevante politiske vedtak, og etter en konkret helhetsvurdering av saken, med utgangspunkt i de angitte kriteriene. Alle vedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, klageinstans, klagefrist og hvem klagen skal sendes til jf Forvaltningsloven. 5.1 Vedtak Innvilgelse av søknad om kommunal bolig I utgangspunktet fattes vedtak om tidsbestemt leiekontrakter i henhold til husleielovens bestemmelser. Vedtaket skal inneholde: Type bolig Eventuelle tilretteleggingsbehov Boligens størrelse. Kontraktens lengde Kriterier, vilkår og betingelser som legges til grunn for tildeling av boligen Eventuelle tjenester/oppfølging som ansees som nødvendig for at søker skal kunne mestre bo situasjonen i henhold til gjeldende vedtak Uoppgjorte fordringer kreves oppgjort før tildeling av bolig jf. pkt Videre skal det opplyses at søker må akseptere vilkårene som stilles i vedtaket og at det som hovedregel kun gis ett boligtilbud. Søker må akseptere vilkårene i husleiekontrakten. Det skal framgå av vedtaket at det bortfaller dersom det er endringer i forutsetningene vedtaket bygger på Om type bolig a) Ordinære utleieboliger b) Tilrettelagt bolig for eldre og/eller personer med funksjonsnedsettelse c) Utleie-/Omsorgsbolig/bofellesskap med nærhet til bemanning/bemannet base d) Utleie-/Omsorgsbolig/bofellesskap med bemanning/bemannet base e) Frittliggende småhus Om boligens størrelse En viss trangboddhet må påregnes i kommunale boliger, uten at boligen nødvendigvis ansees som uegnet. Eksempler på hvem som kan tilbys liten ettroms leilighet (ca. 15 kvm): 1 person Eksempler på hvem som kan tilbys stor ettroms leilighet: 1-2 personer, enslig med ett lite barn, og par. side 6 Side111

112 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger Eksempler på hvem som kan tilbys toroms leilighet: 1-3 personer, par med ett lite barn og enslig med to små barn Eksempler på hvem som kan tilbys treroms leilighet: 2-4 personer, enslig med ett barn avhengig av alder og kjønn, enslig med to barn, enslig med tre barn og par med to barn. Eksempler på hvem som kan tilbys fireroms leilighet: 4-8 personer, par med to barn fra tenåringsalder med ulikt kjønn, par med inntil seks barn avhengig av alder og kjønn og enslig med inntil sju barn avhengig av alder og kjønn. Eksempler på hvem som kan tilbys femroms og større leilighet: 8 eller flere personer, par med inntil åtte barn avhengig av alder og kjønn og enslig med inntil ni barn avhengig av alder og kjønn Om kontraktens lengde Bodø kommune vil følge Husleieloven når det gjelder kontraktens lengde. Bruk av korte kontrakter skal være unntaket, ikke regelen jf. Husleieloven 11-1, 6 ledd. Det må foreligge særlige grunner for å kunne gjøre unntak fra hovedregelen om at tidsbestemte leiekontrakter skal være på minimum 3 år. Kommunen kan ha behov for å prøve ut om leieforholdet fungerer, både i forhold til den aktuelle person og/eller i forhold til øvrige personer som er tilknyttet boligtilbudet. Utprøving av boevne kan være aktuelt dersom kommunen har grunn til å stille spørsmålstegn ved om leietaker er i stand til å bo på egen hånd. Det kan f.eks. dreie seg om risiko for skadeverk eller grov vannskjøtsel eller at vedkommende er ute av stand til å følge alminnelige husordensregler. 5.2 Vedtak med vilkår om oppfølging Formålet med bruk av vilkår om oppfølgingsavtale i bolig er å unngå at beboer mister boligen. Søkere som vurderes å ha oppfølgingsbehov i boligen for å mestre bosituasjonen, kan bare tildeles bolig forutsatt at søkeren undertegner en oppfølgingsavtale. Fagkontorene som fyller ut faglig vurderingsskjema og fatter vedtak må ta stilling til om søker har behov for oppfølging for å kunne mestre bosituasjonen. Likeså om søker bør ha kortere kontraktstid enn 3 år. Opplysningene må framgå i vedtaket. 5.3 Vedtak om avslag Vedtak om avslag skal inneholde en individuell begrunnelse. I tillegg kan avslaget inneholde råd og veiledning om alternative boligvirkemidler. Alle vedtak om avslag skal inneholde informasjon om klageadgang, klageinstans, klagefrist og hvem klagen skal sendes til jf Forvaltningsloven. 5.4 Vedtak om fornyelse av leieforholdet Ved søknad om fortsatt leie av kommunal utleiebolig skal det foretas en ny vurdering på lik linje med ny søknad. Det skal vurderes om ny kontrakt skal inngås for nåværende leieforhold, eller om det skal fattes vedtak om annen kommunal utleiebolig, evt. annet kommunalt botilbud. side 7 Side112

113 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger Bodø kommune kan kreve befaring av boligen som en del av søknadsbehandlingen før vedtak fattes. Ny garanti depositum må stilles ved inngåelse av ny leiekontrakt. Eventuell husleierestanse må være gjort opp jf. pkt Unntak vil være søknader om fornyelse av leieavtale for eldre/personer med funksjonsnedsettelse jf. pkt Bortfall av vedtak om leie av kommunal utleiebolig Et vedtak kan bortfalle i blant annet følgende tilfeller: Når søker uten saklig grunn avslår botilbudet. Når søker uten saklig grunn ikke møter til avtale om kontraktsinngåelse gjentatte ganger. Når søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt. Når søker ikke godtar avtalevilkårene kommunen stiller. Når det er gitt uriktige opplysninger som er av betydning for søknadsbehandlingen. 5.6 Klageadgang Vedtak i henhold til disse retningslinjer kan påklages til Bodø kommunale klagenemnd. Klagen sendes Bodø kommune. Klagefrist er tre uker fra det tidspunktet underretningen om vedtaket er kommet fram til søker. 6 Tildeling av bolig På bakgrunn av positive vedtak tildeles boliger fortløpende ved ledighet. Tildeling av boliger gjøres på bakgrunn av type ledig bolig og bomiljø, gjeldende prioriterings nøkkel og søknadstidspunkt. Ved spesielle tilfeller kan hastesaker prioriteres. I perioden fra vedtak er fattet og frem til tildeling finner sted skal det undersøkes om vilkårene for innvilgelse fortsatt er oppfylt jf. vedtaket. Hvis vilkårene ikke er oppfylt kan det fattes omgjøringsvedtak. Behov for bolig og behov for bistandstjenester skal vurderes atskilt. Søkere som har omfattende bistand fra hjelpeapparatet tildeles bolig så fremt at boligen har betydning for et helhetlig tilbud og annen boligbistand ikke er egnet. Tildeling av bolig skjer etter skjønnsmessig vurdering av nevnte forhold. Det skal også vektlegges at ny beboer må passe inn i det allerede etablerte bomiljøet eller ikke påfører bomiljøet en stor belastning. Tildeling skjer på grunnlag av søkers behov. Enslige forsørgere/familier med barn prioriteres. Ved tildeling av bolig vil størrelsen på leiligheten bli vurdert ut fra behovet til søker. 7 Bytte av kommunal bolig Som hovedregel innvilges ikke bytte av kommunale utleieboliger. Ved vesentlig endring av boligbehov kan bytte innvilges. side 8 Side113

114 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger 8 Avgjørelsesmyndighet Rådmannen eller den han bemyndiger, har avgjørelsesmyndighet i saker som faller inn under disse retningslinjer. 9 Utfyllende bestemmelser Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide utfyllende veileder, prioritering av målgrupper for tildeling av kommunale utleieboliger og andre retningsgivende rutiner. 10 Prioriteringsnøkkel for tildeling av kommunale boliger Prioritet Gruppe/tiltak Kommentarer 1 Personer med uforsvarlig bosituasjon/tjeneste Personer med uforsvarlig bosituasjon/tjeneste der det er dokumentert fare for liv og helse 2 Flyktninger I henhold til politisk vedtak om bosetting av flyktninger *Førstegangsbosetting 3 Ungdom med vedtak fra barnevernet Bolig som alternativ til institusjon/fosterhjem eller for personer som skal flytte ut fra institusjon/fosterhjem. 4 Personer som er inneliggende i institusjon Personer som er inneliggende i institusjon og skal utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Personer inneliggende i spesialisthelsetjenesten prioriteres foran personer inneliggende i kommunale enheter. 5 Personer som mottar Dette gjelder for eksempel poliklinisk behandling LAR-brukere fra spesialisthelsetjeneste Personer som mottar oppfølging fra Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus. Personer som mottar poliklinisk behandling fra Salten psykiatriske senter for rus/psykiske lidelser. 6 Personer i fengsel Personer som befinner seg under kriminalomsorgen og skal løslates innen to måneder og ikke har bolig. 7 Personer med Dette er for eksempel: funksjonsnedsettelse Personer med funksjonsnedsettelse som bor hjemme hos foreldre og som har behov for egen bolig Eldre med behov for tilrettelagt bolig med tjenester 8 Personer uten fast bolig Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller 9 **) Kostnadskrevende brukere kjente. Husstander med barn vil bli prioritert fremfor husstander uten barn. Det vil si personer/for eksempel hjemmeboende, avlastning og institusjon som utløser tjenester til en kostnad over kr per år. *) Flyktninger som har dokumentert behov for annet botilbud i løpet av den perioden de deltar i introduksjonsprogrammet vil bli prioritert til boliger som flyktningkontoret har til disposisjon. **) En bruker kan vurderes til høyere prioritet dersom tildelingen samlet sett gjør at kommunen kan yte tjenester til flere brukere. Barnefamilier skal uavhengig av gruppe/tiltak ha høy prioritet ved tildeling av boliger Tildeling skjer ut fra søkerens behov for bolig og hva som er ledig av de ulike boligtypene Blant likestilte søkere skjer tildeling på grunnlag av ansiennitet fra søknadsdato side 9 Side114

115 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger Det vil bli tatt hensyn til bomiljøproblematikk ved tildeling Byttesaker - det kan gjøres unntak i prioriteringsrekkefølge i saker hvor kommunen ser det hensiktsmessig med ett bytte. Dette kan f.eks. være personen har endret behov for tjenester, ved nedlegging av bofellesskap, salg av boliger, frigjøring av boliger eller skade/reparasjon av boliger. Hvis ikke ledig bolig blir vurdert egnet til prioriterte søkere, vil prioriteringsnøkkel bli fraveket. 11 Hjemmelsgrunnlag Lov om sosiale tjenester i NAV 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. side 10 Side115

116 For kommunen Reg. dato: Saksnr.: Folkeregistrert dato: Søknad om leie av kommunal bolig Kommunen ved servicetorget, boligkontoret, NAV, flyktningkontoret, tildelingskontoret, hjemmetjenesten eller barneverntjenesten kan hjelpe deg med å fylle ut søknaden. Ny søknad Bytte av bolig Fornyelse av leieavtale Søknad for eldre-/personer med funksjonsnedsettelse Søknad om utleiebolig Personalia Navn (etternavn og fornavn) Fødselsnummer (11 siffer) Adresse Telefon privat/arbeid Postnummer og poststed E-post Sivilstand: Gift Samboer Ugift Skilt Separert Enke/enkemann Ektefelle/samboers navn Fødselsnummer (11 siffer) Eventuell verge, andre kontaktpersoner Navn Adresse Telefon/E-post Antall hjemmeboende barn Barnas fødselsår Antall barn med samværsrett Barnas fødselsår Side116

117 Økonomi Brutto lønn/trygd/intro pr. mnd Netto lønn/trygd/intro pr. mnd: Søker: Ektefelle/samboer: Barn/evt. andre: Barnebidrag pr. mnd: Barnetrygd pr. mnd: Sosialhjelp pr. mnd: Bostøtte pr. mnd: Bankinnskudd: Formue: Gjeld: Annet: Nåværende boforhold Bor hos pårørende/venner/andre Selveier-/borettslagsleilighet/ selveid hus Leier hus/leilighet Institusjon Uten fast bopel Annet (beskriv nedenfor) Begrunnelse og opplysninger du/dere mener har betydning for søknaden Uegnet bolig eller bomiljø - Vedlegg begrunnelse evt. rapport fra fagperson ved tekniske mangler Tilgjengelighet Økonomiske forhold Helsemessige forhold - medisinske opplysninger må dokumenteres med legeerklæring som legges ved søknaden Andre opplysninger (beskriv kort evt. legg ved beskrivelse) Oppsagt, fraflyttingsfrist (dato) - må dokumenteres med skriftlig oppsigelse fra utleier som vedlegges søknaden. Side117

118 I hvilken skole/barnehage er evt. barn? Andre kommunale tjenester Helse-/omsorgstjenester evt. andre tjenester beskriv nærmere hvilke tjenester Merk: Det må vedlegges dokumentasjon som viser hele husstandens samlede inntekter de siste 3 månedene og utskrift fra selvangivelse og ligning for siste år for alle over 18 år i husstanden. Ved helsemessige problemer må legeerklæring vedlegges. Ved oppsigelse må kopi av leiekontrakt og oppsigelse vedlegges søknaden. Se for øvrig orientering vedrørende dokumentasjon siste side. Underskrift Jeg/vi bekrefter at de opplysningene som er gitt er korrekte. Jeg/vi gir Bodø kommune fullmakt til å utveksle informasjon som er nødvendig for å behandle søknaden, og å kontrollere de gitte opplysninger. Det gjøres oppmerksom på at kommunen samarbeider med andre virksomheter ved søknadsbehandling. Kun opplysninger som er nødvendig for å behandle søknaden vil bli utvekslet. Dato Underskrift Side118

119 ORIENTERING Søknad om kommunal utleiebolig sendes: Bodø kommune, Postboks 319, 8001 Bodø Søknad som ikke sendes per post kan leveres til Bodø kommunes servicetorg i Havnegata 9 Bodø eller til servicekontoret i Misvær. Hovedvilkår for tildeling av kommunal utleiebolig Søkere må ha: Ha lovlig opphold i Norge. Du må som hovedregel ha bodd i Bodø siste to år. Du må ha fylt 18 år. Du må være uten, eller være i ferd med å bli uten egnet bolig. Du må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør deg i stand til å skaffe egnet bolig. Du må kunne ta i mot hjelpetiltak for å mestre boforholdet. Vedlegges alle søknader for personer over 18 år: Siste års selvangivelse. Dokumentasjon på nåværende månedlige brutto inntekt/trygd for de tre siste måneder. Vedlegges når det er aktuelt for søknaden Bekreftelse på opphør av nåværende boforhold kopi av leiekontrakt og oppsigelse. Dokumentasjon på oppsparte midler og/eller bekreftelse på overskudd ved salg eller deling av tidligere bolig. Dokumentasjon på gjeld ved kopi av låneavtale, siste kontoutskrift og aktuelt terminbeløp. Samværsavtale med antall døgn pr. måned. Avtale om barnebidrag eller vedtak om bidragsforskudd. Bekreftelse på helsemessige problemer fra lege eller annet helsepersonell. Rapport fra helsepersonell ved behov for tilrettelagt bolig. Ved uegnet bolig ved f.eks. råte/muggsopp kreves dokumentasjon fra godkjent takstmann. OBS: ved manglende vedlagt dokumentasjon vil du motta brev fra kommunen der det orienteres om hva som mangler av dokumentasjon. Side119

120 For kommunen/nav Faglig vurdering av søknad om kommunal bolig Personalia Husstandens hovedperson - søkers navn, fødsels- og personnr, adresse, telefonnr og Utfyllende opplysninger feks bor barn hos søker eller har/ønsker søker Innstillende instans (instans som gjør Utredning Utfyllende opplysninger om søknaden Opplysninger hentet Søkers egen Innstillende instans sin vurdering herunder råd og veiledning som er gitt Søknadens grunnlag/problemstilling: Står uten bolig Står i fare for å miste bolig Behov for fornyelse av leie i kommunal utleiebolig (beskriv Har uegnet bolig (må Bytte av bolig (beskriv Har udekket bistandsbehov knyttet til bolig Annet Søkers livssituasjon målgruppe: 2.gangs bosetting flyktning Fysisk funksjonshemmet Utviklingshemmet Eldre Rus Psykiatri Rus/psykiatri Økonomisk vanskeligstilt Sosialt vanskeligstilt Annet Nåværende Nåværende/planlagte (stryk det som ikke passer) tiltak for å mestre å bo (eks oppf.avtale med 1 års kontrakt evt. helse-/omsorgstjenester evt. andre tjenester beskriv nærmere hvilke Ingen tiltak Vurderingsskjema søknad kommunal bolig sendes boligkontoret 1 Side120

121 Faglig vurdering søknad kommunal bolig Økonomi Brutto lønn/trygd/intro pr. mnd Netto lønn/trygd/intro pr. mnd: Søker: Ektefelle/samboer: Barn/evt. andre: Barnebidrag pr. mnd: Barnetrygd pr. mnd: Sosialhjelp pr. mnd: Bostøtte pr. mnd: Bankinnskudd: Formue: Gjeld: Annet: Andre økonomiske opplysninger: Gjeld som studiegjeld, forbruksgjeld, boliglån eller Anbefaling fra faginstans : jf. Pkt. 1 veileder til kriterier for søknadsbehandling og tildeling av komm. utleieboliger Avslag jf. pkt. Innvilget jf. pkt. Til økonomisk vurdering kjøpe/leie privat Kjøp av nåværende bolig Fortsatt leie av nåværende bolig Tilrettelegging/oppfølging i nåværende bolig Anbefalt type kommunal bolig: a) Ordinær utleiebolig b) Tilrettelagt bolig for eldre og/eller personer med funksjonsnedsettelse c) Utleie-/Omsorgsbolig/bofellesskap med nærhet til bemanning/bemannet base d) Utleie-/Omsorgsbolig/bofelleskap med bemanning/bemannet base e) Frittliggende småhus f) Utleieleiligheter spredt for personer ut fra institusjonsopphold Begrunnelse for anbefalingen (se Kommune/stat rapportering KOSTRA kommunalt disponerte boliger og virkemidler Bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet Utviklingshemmet Psykiske lidelser Rusmiddelbruker Rus/psykiatri Flyktning 1.gangs etablert Flykning 2.gangs etablert Sosialt vanskeligstilt Økonomisk vanskeligstilt Andre, uten behovsprøving Vurderingsskjema søknad kommunal bolig sendes boligkontoret 2 Side121

122 Faglig vurdering søknad kommunal bolig Bodø den. Underskrift saksbehandler hos faginstans:.. Saksbehandlers Saksbehandlers Veileder til utfylling av faglig vurderingsskjema vedrørende søknad om kommunal bolig Utredning Opplysninger hentet fra: Fagsystem, samtaler med bruker, legeerklæringer mm Søkers egen vurdering av behovet for Har søker forsøkt å skaffe seg bolig i privat boligmarked? kommunal bolig: Hvorfor mener søker at han/hun ikke kan skaffe seg bolig selv? Hvorfor mener søker at han/hun har mistet nåværende bolig? Innstillende instans sin vurdering Hvordan vurderes søkers muligheter i ordinært boligmarked? herunder råd og veiledning som er Hva slags råd og veiledning har søker fått om boligspørsmål? gitt søker (se kriterier pkt 1.3) Har søker mottatt praktisk hjelp til å søke bolig i ordinært marked? Søknadsgrunnlag/problemstilling: Hvorfor trenger søker kommunal bolig? (se kriterier pkt. 1.6) (mister bolig har uegnet bolig UFB økonomi uro) Foreligger det medisinsk diagnose vedr. fysisk/psykisk helse? Søkers utfordringer knyttet til Har søker kjent rusproblematikk som søker selv stadfester? bosituasjon målgruppe: Har søker en vanskelig økonomisk situasjon - hvorfor? Er søker vanskeligstilt sosialt gi en beskrivelse Har søker andre utfordringer beskriv disse Boligforhold: Nåværende bolig: Type bolig og beliggenhet kort beskrivelse Nåværende/planlagte Anbefalte hjelpetiltak som anses nødvendig for at søker skal kunne mestre hjelpetiltak for å mestre å bosituasjonen beskriv så konkret som mulig. bo Fysiske handikap eller psykiske lidelser som påvirker boforholdet eller evnen til å skaffe seg bolig selv? Hvordan opprettholder søker nåværende bolig? ADLferdigheter i bolig? Disponeringsvansker? Rusproblematikk? Hjelpetiltak: Hvilke hjelpetiltak er satt i gang/planlegges igangsatt for å mestre Instans hvem utfører/skal nåværende/fremtidig boforhold? Hvilket innhold har/bør hjelpetiltakene inneha? utføre Eks. hjemmetjeneste, oppfølgingstjeneste, styring av økonomi, økonomisk rådgivning. Økonomiske opplysninger Økonomi per måned: Må fylles ut med relevante opplysninger oppgi brutto inntekt Andre økonomiske Har søker formue eller har søker mottatt arv? opplysninger: Har søker gjeld som studiegjeld, forbruksgjeld, boliglån eller annet? (se kriterier pkt. 1.4) Anbefalinger fra faginstans Anbefalt avslag Anbefalt innvilgelse Anbefalt type bolig Begrunn anbefalingen Begrunnelse for anbefalt avslag (se kriterier - pkt 1): Kan søker skaffe bolig i privat boligmarked? Har søker egnet bolig i privat leiemarked med mulighet for fortsatt leie ved søknadstidspunktet? Er det behov for tilpasning eller tilrettelegging i boligen pga funksjonshemming? Har søker behov for oppfølging i boligen for å kunne beholde boforholdet? Har søker økonomi til å kjøpe egen bolig? Vedrørende bytte trangboddhet må påregnes Begrunnelse for anbefalt innvilgelse (se kriterier pkt 1): Søker må på søknadstidspunktet ha dokumentert lovlig opphold i Norge. Hvorfor omfattes søker av kriteriene for tildeling av kommunal utleiebolig? Hvorfor kan ikke søker skaffe bolig selv - hva er gjort? Trenger søker tilpasning eller tilrettelegging i boligen pga funksjonshemming beskriv hva slags tilpasning/tilrettelegging som er behov for Har søker behov for oppfølging i boligen til hva praktisk hjelp samtaler - helse Ordinær utleiebolig (les utleiebolig uten oppfølging knyttet til leie av boligen) Søker kan likevel ha tjenester i boligen som hjemmetjeneste eller annen oppfølging gitt ved vedtak fra tildelingskontoret. Begrunn hvorfor dette er nødvendig. Tilrettelagt bolig for eldre og/eller personer med funksjonsnedsettelse (les er søker Vurderingsskjema søknad kommunal bolig sendes boligkontoret 3 Side122

123 Faglig vurdering søknad kommunal bolig f.eks. rullestolbruker eller har søker annen funksjonssvikt) hva slags tilrettelegging begrunn hvorfor dette er nødvendig Utleie-/Omsorgsbolig/bofellesskap med nærhet til bemanning/bemannet base (les bo i egen leilighet men i nærhet til bemannet base) Begrunn hvorfor dette er nødvendig. Anbefalt type bolig Begrunn anbefalingen Utleie-/Omsorgsbolig/bofellesskap med bemanning/bemannet base (les bo sammen med andre i bemannet bofellesskap egne rom med fellesarealer). Begrunn hvorfor dette er nødvendig. Frittliggende småhus (les har søker behov for å bo for seg selv ut fra helsemessig funksjon og boevne) Begrunn hvorfor dette er nødvendig Utleieleiligheter spredt for personer ut fra institusjonsopphold Kommune/stat rapportering KOSTRA Her må det merkes av for riktig kategori (sett kryss i riktig rute) Merk av for riktig kategori Hensikten med kategoriseringen er å få oversikt over søkernes utfordringer samt å få korrekt rapportering i KOSTRA rapportering til KOSTRA vil være anonymisert. Helsemessige, økonomiske og sosiale forhold skal vektlegges ved behandling av søknaden. NB! Medisinske opplysninger som er relevant for søknaden må dokumenteres. Eksempler på kjennetegn ved utfylling av faglig vurderingsskjema: Kategorisering boligsøkere Kjennetegn boligutfordring 1 - Rus Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. 2 - Psykiatri Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. 3 - Rus/psykiatri Hvor både forhold knyttet til rus og psykiatri er til stede, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på et det ordinære boligmarkedet. I noen tilfeller vil personene ha behov for oppfølging 4-2. gangs bosetting flyktning Husstander med flyktningstatus, og hvor forhold som språk, samfunnsforståelse, økonomi eller andre forhold gjør det vanskelig å skaffe bolig på det ordinære boligmarkedet. 5 Utviklingshemmet Utviklingshemmet er samlebetegnelse for en lagt rekke forskjellige tilstander med ulike årsaksforhold. Ulike utviklingshemminger utarter seg i mange tilfelle ved at læreevne og evne til å klare seg på egen hånd i samfunnet er svekket, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. 6 - Fysisk funksjonshemmet Personer som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysiske tilrettelegginger eller helse- og omsorgstjenester for å fungere i bosituasjonen 7 Eldre Vanskeligstilte over 67 år med fysiske eller andre funksjonshemminger som gjør det vanskelig å etablere stabil bosituasjon 8 - Økonomisk/sosialt vanskeligstilt Personer som av økonomiske årsaker har problemer med å skaffe eller beholde bolig, eller personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer eksempelvis på grunn av atferd, diskriminering eller mer ubestemte årsaker. 9 - Ukjent Boligsøkere hvor kjennetegn knyttet til boligutfordring ikke fremkommer av søknad eller faglig vurdering. 10 Ikke vanskeligstilt Søker vurderes ikke å fylle kriteriene for innvilgelse av kommunal bolig. Vurderingsskjema søknad kommunal bolig sendes boligkontoret 4 Side123

124 Prosjektplan prosjekt «bolig nu» Et midlertidig botilbud til enslige bostedsløse i kommunal regi Prosjekt bolig nu skal være: Brukermedvirkende Oppfølgende Likebehandlende Inkluderende Grunnleggende Nytenkende Utviklende Godkjent: Versjon: Her må Ivar godkjenne som prosjektansvarlig Dato: Kommunalt midlertidig boligprosjekt Side124

125 Prosjektplan prosjekt bolig nu ENDRINGSLOGG: Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent Alle Nytt dokument Reidar H. Skogli og 5 Redigert Reidar H Skogli ,3,4,6,7 Redigert Reidar H Skogli side 1 Side125

126 Prosjektplan prosjekt bolig nu Innhold 1 Bakgrunn Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer: Mål Målsetting Målgruppe Framgangsmåte ved inntak i bolig nu Organisering Organisering ansvar Prosjekt bolig nu skisse organisering Prosjekt bolig nu møtestruktur Gjennomføring Om botilbudet og videre arbeidet med prosjektet Metodikk i arbeidet Risikovurdering Milepælsplan/framdriftsplan Budsjett Finansiering Utfordringer side 2 Side126

127 Prosjektplan prosjekt bolig nu Bakgrunn Det har vært stor økning i antall husstander med behov for midlertidig bolig de siste tre årene. Behovet har økt i løpet av perioden og kostnadene har økt betydelig. Bodø kommune ønsker å redusere antall husstander med behov for midlertidig bolig samt redusere lengden på det midlertidige bo oppholdet. NAV Bodø har store kostnader i form av ikke budsjettert økonomisk sosialhjelp til formålet som det er et ønske om å redusere. Kommunene har en plikt til å ivareta midlertidig botilbud, og Bodø kommune har behov for å ha bedre kontroll med tiltak og virkemidler for å ivareta denne forpliktelsen. 1.1 Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer: Bodø kommunes forpliktelser knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilt på boligmarkedet er regulert gjennom følgende lovhjemler: Lov om sosiale tjenester i NAV lovens formålsparagraf Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Midlertidig botilbud o «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv.» Lov om sosiale tjenester i NAV 15 Boliger til vanskeligstilte Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr. 3-1 omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud Helse- og omsorgstjenesteloven Boliger til vanskeligstilte Lov om sosiale tjenester i NAV 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen 2 Mål 2.1 Målsetting Formålet er å redusere bruk av pensjonat og hospits som vurderes som lite tilfredsstillende for den enkelte og som medfører store kostnader for Bodø kommune ved NAV Bodø. Gjennom praktisk bistand til den enkelte beboer i form av oppfølging, råd og veiledning i botilbudet er det en målsetting om at den enkelte skal kunne finne seg egnet bolig i løpet av tre måneder. I dette ligger det både å bidra til at den enkelte skaffer en konkret bolig privat eller kommunalt, side 3 Side127

128 Prosjektplan prosjekt bolig nu og at det opprettes kontakt med aktuelt hjelpeapparat for å få på plass nødvendige tjenester jf. helse- og omsorgstjenesteloven som vurderes nødvendig i forbindelse med botilbudet. 2.2 Målgruppe Tilbudet skal gjelde bostedsløse enslige personer med ulike utfordringer som har behov for bistand til å finne seg egnet bolig, og som vurderes å kunne nyttiggjøre seg av et varig boligtilbud enten med eller uten bistand jf. helse- og omsorgstjenesteloven. Målgruppen for prosjekt «bolig nu» er personer som er bostedsløs og som henvender seg til NAV for hjelp til midlertidig botilbud. Dette er ikke er en ensartet gruppe men vil bestå av mange ulike personer som av ulike grunner står uten fast bopel eksempel kan være: Unge over 18 år som blir kastet ut hjemmefra eller som ikke ønsker å bo hjemme Personer som opplever samlivsbrudd og av den grunn står uten bopel Personer som er blitt kastet ut fra sin bolig som følge av ikke å ha betalt husleie Personer som kommer tilreisende til Bodø og som ikke selv har penger til overnatting Det vil ikke bli lagt opp til å innplassere kjente rusavhengige i botilbudet. Eldre og syke personer vil ikke være en målgruppe for botilbudet. Botilbudet er ikke tiltenkt familier med barn. I brannteknisk rapport fra Rambøll AS fremgår at den branntekniske vurderingen som er lagt til grunn vedrørende fastsettelse av risikoklasse 4, forutsetter at personer som oppholder seg i Kongens gate 60 må være i stand til å bringe seg selv i sikkerhet i en nødsituasjon. 2.3 Framgangsmåte ved inntak i bolig nu Framgangsmåte tildeling av midlertidig opphold i KG Bruker henvender seg hos Nav og er uten bolig 2. Bruker vurderes av Nav å ha behov for øyeblikkelig hjelp til overnatting og er innenfor målgruppen som kan tildeles plass hos prosjekt bolig nu 3. Nav kontakter prosjekt bolig nu og undersøker om det er ledig plass 4. Hvis ledig plass henvises bruker til KG60 5. Prosjekt bolig nu tar i mot bruker og gjennomfører en inntakssamtale vurdere om bruker passer inn i prosjektet orientere om målsetting med prosjektet, orientere om husordensregler, orientere om branninstruks og underskrive oppfølgingsavtale med bruker 6. Prosjekt bolig nu kontakter NAV og boligkontoret - orienterer om at prosjektdeltaker er tatt inn i prosjekt bolig nu eller at bruker ikke kan tas inn i prosjektet. side 4 Side128

129 Prosjektplan prosjekt bolig nu Fordeling av ansvar og myndighet ved tildeling av midlertidig opphold i KG 60 Nav ansvar og myndighet Vurdere om bruker er i aktuelle målgruppe Henvise bruker til bolig nu Betale husleie i bolig nu Følge opp bruker i prosjektperioden Boligkontoret ansvar og myndighet Prioritere søknaden om kommunal bolig hvis dette vurderes som nødvendig av prosjekt bolig nu Prosjekt bolig nu ansvar og myndighet Ta imot bruker og gjennomføre inntakssamtale Vurdere om bruker «passer inn» - bruker kan avises Orientere bruker om målsettingen med prosjektet Orientere bruker om husordensregler, branninstruks etc Tilby bruker midlertidig botilbud eller avvise bruker Skrive oppfølgingsavtale sammen med bruker Etablere bruker i botilbudet Orientere NAV og Boligkontoret om at bruker har fått plass i prosjekt bolig nu eventuelt at bruker ikke passer inn i prosjektet. 3 Organisering 3.1 Organisering ansvar Det overordnede ansvar for prosjektet ligger hos HO-avdelingens ledelse. NAV Bodø har det økonomiske ansvaret for prosjektet herunder å innbetale avtalt månedlig beløp til husleie og oppfølgingstjeneste i tiltaket. Prosjektmidler kr ,- fra Fylkesmannen i Nordland disponeres av NAV-leder som er økonomiansvarlig for prosjektet. Boligkontoret har det daglige ansvaret for drift av boligen herunder klargjøring og oppussing av boligen før oppstart av prosjektet, samt utbedring av skader, mangler osv. Boligkontoret er side 5 Side129

130 Prosjektplan prosjekt bolig nu ansvarlig for forsikring av boligen, at brannsikkerhetsbestemmelser blir fulgt opp og at det etableres hensiktsmessige låssystemer for boligen. Hjemmetjenesten har det daglige ansvaret for oppfølging av den enkelte bostedsløse som deltar i prosjektet. Leder hjemmetjenesten har ansvar for en praktisk gjennomførbar bemanning i prosjektet ut fra prosjektets økonomiske rammer, og vil ha avgjørende myndighet vedrørende inntak av brukere. Prosjektleder er organiser under leder hjemmetjenesten. Styringsgruppens skal holde den overordnede oversikten med prosjektet, og bidra til at prinsipielle problemstillinger blir avklart. Prosjektleder skal ha ansvar for den daglige driften av botilbudet. Sentrale arbeidsoppgaver for prosjektleder vil være: Ansvar for koordinering, drift herunder helse, miljø og sikkerhet. Kartlegge og vurdere den enkelte deltakers hjelpebehov. Etablere samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser. Utvikle miljørettet oppfølging av deltakerne i prosjektet. Bistå den enkelte med å etablere seg i egnet varig bolig. Rapportering og dokumentasjon Prosjektgruppen skal fungere som en ressursgruppe for prosjektleder og bistå med løpende råd og veiledning i prosjektperioden. 3.2 Prosjekt bolig nu skisse organisering Styringsgruppe Nav leder Ivar Karlsen Leder boligkontoret Hege Eivik Rasmussen Leder hjemmetjenester Liv-Bente Sælø Prosjektleder Hanne Olaussen Prosjektgruppe/arbeidsgruppe/ ressursgruppe/rådgivende HO-stab Sissel Hoseth Carlsen Leder OPR Lena Breivik NAV Bodø Alice Karlsen NAV Bodø Tor Egil Ertzaas Boligkontoret Tonny Blom Stenbakk Samfunnskontoret Reidar H Skogli Miljøarbeider 100% stilling Miljøarbeider 50% stilling Miljøarbeider 50% stilling Miljøarbeider 50% stilling Vaktselskap side 6 Side130

131 Prosjektplan prosjekt bolig nu Prosjekt bolig nu møtestruktur Gruppe Styringsgruppen Arbeids-/ressursgruppen Hyppighet Hver måned i startfasen og ved behov Etter behov fortrinnsvis månedlig Prosjektleder har ansvar for å kalle inn til alle møter i styrings- og arbeids-/ressursgruppen. Prosjektleder har ansvar for referat fra alle møter. 4 Gjennomføring 4.1 Om botilbudet og videre arbeidet med prosjektet Det midlertidige botilbudet er lokalisert i Kongens gate 60 og vil kunne ta imot inntil 7 beboere. Botilbudet har 7 hybler med to fellesrom/stuer, felles kjøkken, 3 felles bad/toalett, vaskerom med mulighet for vask/tørk av klær og kontorlokale. Botilbudet skal være et alternativ til pensjonat/hospits og andre private tilbud som benyttes i dag, og skal være et tilbud til enslige bostedsløse. Botilbudet er ikke tiltenkt familier med barn, kjente rusavhengige eller eldre og syke personer. Prosjektmedarbeiderne som skal bistå den enkelte med oppfølging, råd og veiledning er tenkt lokalisert i boligen. Arbeidet vil ha et miljørettet fokus der praktisk bistand vil stå sentralt. Tilsyn på kveld og natt vurderes som nødvendig for å ivareta ro og orden og for at den enkelte beboer skal ha trygghet i bosituasjonen. Det gjøres avtale med vaktselskap om tilsyn. I tillegg til oppfølgingsressurs skal renhold av felleslokaler utføres jevnlig av innleid personell. Stillingene knyttet til prosjektet vil være organisert i helse og omsorgsavdelingen i Bodø kommune. Videre detaljplanlegging av tiltaket med hensyn til personell/bemanning, turnus, ferieavvikling, HMS, innleid vektertjeneste på kveld/natt skal utføres av prosjektleder i samarbeid med prosjektmedarbeiderne. side 7 Side131

132 Prosjektplan prosjekt bolig nu Metodikk i arbeidet Det vil i utviklingsarbeidet opp mot den enkelte beboer bli lagt vekt på forebygging av videre bostedsløshet. Målsetting for utviklingsarbeidet vil være å etablere den bostedsløse i permanent privat eller kommunalt disponert bolig så raskt som mulig og innen tre måneder. Personen, der han eller hun er i dag, skal stå i sentrum og danne grunnlaget for det videre arbeidet. Med andre ord skal brukermedvirkning være en bærebjelke i tenkningen rundt tiltaket. Følgende metodikk vil være bærende i arbeidet: Før innflytting i botilbudet vil det bli fattet vedtak om midlertidig botilbud etter søknad fra den enkelte og behovsvurdering hjemlet i lov om sosiale tjenester i NAV 18 og 27. Det vil bli lagt vekt på behovsvurdering ved tildeling av plass til aktuelle beboere i tiltaket. For NAV Bodø er det avgjørende å kunne ha tilstrekkelig tilgjengelighet til hyblene. NAV har ansvar for prioritering av søkere til bolig nu. Avgjørelsesmyndighet med hensyn til hvorvidt søkere skal tas inn i prosjekt bolig nu ligger hos prosjektleder bolig nu. Det vil etter søknad fra den enkelte og behovsvurdering foretatt av tildelingskontoret bli fattet vedtak om oppfølging i tiltaket og/eller eventuelt etter etablering i egen bolig etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 samt 3-2 jf 3-1. Ved behov skal det avholdes samarbeidsmøter der den enkelte beboer, veileder hos NAV og prosjektmedarbeider deltar. Ved behov deltar andre instanser, som saksbehandler ved tildelingskontoret eller kontaktperson i hjemmetjeneste/oppfølgingstjeneste. Det vil i disse møtene i tillegg til boligrelatert fokus, være fokus på helse, arbeid, skolegang, kurs og/eller annen aktivitet. Ved overgang til etablering i egen bolig vil den enkelte kunne få oppfølging fra prosjektet etter behov i en periode på inntil 3 måneder. Oppfølgingen i egen bolig vil være målrettet rundt samme metodikk som punktvis nevnt nedenfor. Videre vil det i samhandling med den enkelte være fokus på følgende: Å knytte til andre hjelpeinstanser ved behov jf. helse- og omsorgstjenesteloven. Bodø kommunes tildelingskontor vurderer videre bistand etter søknad. Å ivareta økonomiske forpliktelser knyttet til å bo Å ivareta ro og orden i sitt boforhold Å ivareta et godt forhold til sine naboer Å unngå unormal slitasje eller ødeleggelser i boligen Å skape stabilitet i bosituasjonen som kan gi mulighet for å mestre andre utfordringer i livet som arbeid, skolegang og relasjon til andre mennesker. side 8 Side132

133 Prosjektplan prosjekt bolig nu Risikovurdering Nr. Beskrivelse av problem / hendelse / risiko Konsekvenser Tiltak 1.eks Prosjektmidler fra FM opphører. Det gis avslag på søknad om videre prosjektmidler Prosjektet stopper opp Brukere mister tilbud Ikke finansiering til prosjektlederstilling Møte i styringsgruppen omgående videre strategi må planlegges 5 Milepælsplan/framdriftsplan MP nr Milepælsbeskrivelse Frist Ansvar Gjennomført 1 Utlysningstekst prosjektleder utarbeides AG OK 2 Utkast prosjektplan utarbeides RHS OK 3 Tilsette prosjektleder LBS OK 4 Utlyse stillinger prosjektmedarbeidere internt HO OK 5 Styringsgruppemøte HO 6 Avklare låssystem i KG HO 7 Avklare behov inventar etc i KG HO 8 Sette opp eksakt turnus og vaktordning i KG HO 9 Tilsette prosjektmedarbeidere HO 10 Oppstart bolig nu HO side 9 Side133

134 Prosjektplan prosjekt bolig nu Budsjett Tiltaket finansieres med prosjektmidler til en prosjektmedarbeider stilling fra Fylkesmannen i Nordland samt husleieinntekter for utleie av boenheter innbetalt fra NAV Bodø. Budsjett per år Tiltak utgifter Aktivitet Beløp Prosjektmedarbeider 1 stilling ,- Ekstra oppfølgingsressurs 1 stilling 100% 3 stillinger 50% innleid vaktselskap Husleie Kongens gate 60 (inntektsføres boligkontoret) 7 hybler , ,- Renhold av felleslokaler og kontor deltidsstilling 40000,- Sum ,- 7 Finansiering Det forutsettes at alle boenheter til en hver tid er utleid. NAV Bodø er ansvarlig for eventuell ledig hybelkapasitet og tomgangsleie dekkes av NAV. Forvaltningsutgifter, herunder kapitalkostnader, drift- og vedlikeholdsutgifter for aktuelle botilbud vil utgjøre en årlig kostnad på kr ,- som skal inntektsføres boligkontoret. Ekstra stillinger til oppfølgingsressurs deltid er stipulert til en årlig kostnad på kr ,-. Utgifter til renhold er stipulert til en årlig kostnad på kr ,-. Tiltaket skal finansieres med utleie av 7 hybler med oppfølging til en månedlig leie på kr ,- som vil utgjøre en årlig kostnad for Bodø kommune ved NAV Bodø på inntil kr ,-. Har beboerne eventuelle inntekter må egenandel beregnes og påregnes. Finansiering per år Finansiering inntekter Beløp Prosjektmidler Fylkesmannen i Nordland ,- Egeninnsats leieinntekter fra NAV Bodø ,- Sum ,- 8 Utfordringer Skriv inn hva som har vært utfordrende å få til og hva som vurderes som hensiktsmessig løsning side 10 Side134

135 Prosjektrapport prosjekt «Bolig Nu» Et midlertidig botilbud til bostedsløse i kommunal regi Prosjekt Bolig Nu skal være: Brukermedvirkende Oppfølgende Likebehandlende Inkluderende Grunnleggende Nytenkende Utviklende Godkjent: Versjon: Her må Ivar godkjenne som prosjektansvarlig Dato: Kommunalt midlertidig boligprosjekt Side135

136 Prosjektplan prosjekt bolig nu ENDRINGSLOGG: Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent Alle Nytt dokument Reidar H. Skogli og 5 Redigert Reidar H Skogli ,3,4,6,7 Redigert Reidar H Skogli Redigert Hanne Olaussen Redigert Hanne Olaussen Alle Redigert Hanne Olaussen ,5 og 6 Redigert Hanne Olaussen ,3 og 4 Redigert Hanne Olaussen side 1 Side136

137 Prosjektplan prosjekt bolig nu Innhold 1 Bakgrunn Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer: Mål Målsetting Målgruppe Framgangsmåte ved inntak i bolig nu Eksklusjonskriterier Avslutning av botilbud Organisering Organisering ansvar Prosjekt Bolig Nu skisse organisering Prosjekt Bolig Nu møtestruktur Gjennomføring Om botilbudet og det videre arbeidet med prosjektet Oppstart og erfaringer så langt Samarbeid andre instanser og oppfølging Utvikle metode for å fremskaffe boliger til prosjektdeltakerne Metodikk i arbeidet Prinsipper og pedagogikk Risikovurdering Milepælsplan/framdriftsplan Budsjett Litt om økonomi Finansiering Utfordringer, visjoner og tanker fremover Vedlegg 1 - Rutine for henvisning/tildeling/egenbetaling i Bolig Nu i KG Vedlegg 2 - Husordensregler for Bolig Nu Vedlegg 3 Tiltaksplan side 2 Side137

138 Prosjektplan prosjekt bolig nu Bakgrunn Det har vært stor økning i antall husstander med behov for midlertidig bolig de siste tre årene. Behovet har økt i løpet av perioden og kostnadene har økt betydelig. Bodø kommune ønsker å redusere antall husstander med behov for midlertidig bolig samt redusere lengden på det midlertidige bo oppholdet. NAV Bodø har store kostnader i form av ikke budsjettert økonomisk sosialhjelp til formålet som det er et ønske om å redusere. Kommunene har en plikt til å ivareta midlertidig botilbud, og Bodø kommune har behov for å ha bedre kontroll med tiltak og virkemidler for å ivareta denne forpliktelsen. 1.1 Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer: Bodø kommunes forpliktelser knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilt på boligmarkedet er regulert gjennom følgende lovhjemler: Lov om sosiale tjenester i NAV lovens formålsparagraf Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Midlertidig botilbud o «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv.» Lov om sosiale tjenester i NAV 15 Boliger til vanskeligstilte Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr. 3-1 omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud Helse- og omsorgstjenesteloven Boliger til vanskeligstilte Lov om sosiale tjenester i NAV 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen 2 Mål 2.1 Målsetting Formålet er å redusere bruk av pensjonat og hospits som vurderes som lite tilfredsstillende for den enkelte og som medfører store kostnader for Bodø kommune ved NAV Bodø. Gjennom praktisk bistand til den enkelte beboer i form av oppfølging, råd og veiledning i botilbudet er det en målsetting om at den enkelte skal kunne finne seg egnet bolig i løpet av tre måneder. I dette ligger det både å bidra til at den enkelte skaffer en konkret bolig privat eller kommunalt, og at det opprettes kontakt med aktuelt hjelpeapparat for å få på plass nødvendige tjenester jf. helse- og omsorgstjenesteloven som vurderes nødvendig i forbindelse med botilbudet. side 3 Side138

139 Prosjektplan prosjekt bolig nu Målgruppe Tilbudet skal gjelde bostedsløse personer med ulike utfordringer som har behov for bistand til å finne seg egnet bolig, og som vurderes å kunne nyttiggjøre seg av et varig boligtilbud enten med eller uten bistand jf. helse- og omsorgstjenesteloven. Målgruppen for prosjekt «Bolig Nu» er personer som er bostedsløs og som henvender seg til NAV for hjelp til midlertidig botilbud. Dette er ikke er en ensartet gruppe men består av mange ulike personer som av ulike grunner står uten fast bopel eksempel er: Unge over 18 år som ikke lengre har et botilbud i foreldrehjemmet Personer som opplever samlivsbrudd og av den grunn står uten bopel Personer som er blitt kastet ut fra sin bolig som følge av ikke å ha betalt husleie, etc. Personer som kommer tilreisende til Bodø og som ikke selv har penger til overnatting Det er ikke lagt opp til å innplassere kjente rusavhengige i botilbudet. Eldre og syke personer er ikke i målgruppa for botilbudet. Botilbudet er ikke tiltenkt familier med barn. I brannteknisk rapport fra Rambøll AS fremgår at den branntekniske vurderingen som er lagt til grunn vedrørende fastsettelse av risikoklasse 4, forutsetter at personer som oppholder seg i Kongens Gate 60 (KG 60) må være i stand til å bringe seg selv i sikkerhet i en nødsituasjon. 2.3 Framgangsmåte ved inntak i bolig nu Framgangsmåte tildeling av midlertidig opphold i KG Bruker henvender seg hos Nav og er uten bolig 2. Bruker vurderes av Nav å ha behov for øyeblikkelig hjelp til overnatting og er innenfor målgruppen som kan tildeles plass hos prosjekt Bolig Nu 3. Nav kontakter prosjekt Bolig Nu og undersøker om det er ledig plass 4. Hvis ledig plass henvises bruker til KG60 5. Prosjekt Bolig Nu tar i mot bruker og gjennomfører en inntakssamtale I samråd med Nav vurderes det om bruker passer inn i prosjektet orientere om målsetting med prosjektet, orientere om husordensregler, orientere om branninstruks og underskrive oppfølgingsavtale med bruker 6. Prosjekt Bolig Nu kontakter NAV og Boligkontoret - orienterer om at prosjektdeltaker er tatt inn i prosjekt Bolig Nu eller at bruker eventuelt ikke tas inn i prosjektet. Avslag begrunnes. Prosjektleder har avgjørelsesmyndighet i Bolig Nu. side 4 Side139

140 Prosjektplan prosjekt bolig nu Fordeling av ansvar og myndighet ved tildeling av midlertidig opphold i KG 60 Nav ansvar og myndighet Vurdere om bruker er i aktuelle målgruppe Henvise bruker til Bolig Nu Betale husleie i Bolig Nu Følge opp bruker i prosjektperioden Boligkontoret ansvar og myndighet Prioritere søknaden om kommunal bolig hvis dette vurderes som nødvendig av prosjekt Bolig Nu Prosjekt bolig nu ansvar og myndighet Ta imot bruker og gjennomføre inntakssamtale Vurdere om bruker «passer inn» - bruker kan avises Orientere bruker om målsettingen med prosjektet Orientere bruker om husordensregler, branninstruks etc Tilby bruker midlertidig botilbud eller avvise bruker Skrive oppfølgingsavtale sammen med bruker Etablere bruker i botilbudet Orientere NAV og Boligkontoret om at bruker har fått plass i prosjekt bolig nu eventuelt at bruker ikke passer inn i prosjektet. 2.4 Eksklusjonskriterier Kjent og omfattende rusproblematikk Kjent og omfattende psykiatrilidelse Vold og utagerende adferd Beboer benytter seg ikke av tilbudet, ikke-avtalt fravær over lengre tid Brudd på ordensregler gjeldene for Bolig Nu Ikke underskriving eller brudd på oppfølgingsavtale gjeldende for Bolig Nu Brudd på disse punktene vurderes skjønnsmessig og ut fra en totalvurdering om prosjektdeltaker ikke skal / skal få fortsette tilbudet ved Bolig Nu. side 5 Side140

141 Prosjektplan prosjekt bolig nu Avslutning av botilbud Siden oppstart er det 10 personer hvor boforholdet er blitt avsluttet fra Bolig Nus side. Boforholdet er i hovedsak avsluttet på grunn av for tung rusproblematikk/psykiatri og på grunn av at personene ikke har benyttet seg av botilbudet, dvs at flere av disse har flyttet inn med bagasje for så å utebli fra Bolig Nu. Alle har fått grundig orientering, noen flere ganger, om hva som forventes under botiden med blant annet tanke på tilstedeværelse. De fleste har fått orientering om at de er velkommen tilbake og at de kan ta kontakt med Bolig Nu om de skulle ønske seg inn i prosjektet på et senere tidspunkt. Flere har også fått tilbud om å komme innom for en uforpliktende prat om de skulle ønske det. Dette er det et par stykker som har gjort. 3 Organisering 3.1 Organisering ansvar Det overordnede ansvar for prosjektet ligger hos HO-avdelingens ledelse. NAV Bodø har det økonomiske ansvaret for prosjektet herunder å innbetale avtalt månedlig beløp til husleie og oppfølgingstjeneste i tiltaket. Prosjektmidler kr ,- fra Fylkesmannen i Nordland disponeres av NAV-leder som er økonomiansvarlig for prosjektet. Boligkontoret har det daglige ansvaret for drift av boligen herunder klargjøring og oppussing av boligen før og etter oppstart av prosjektet, samt utbedring av skader, mangler osv. Boligkontoret er ansvarlig for forsikring av boligen, at brannsikkerhetsbestemmelser blir fulgt opp og at det etableres hensiktsmessige låssystemer for boligen. Hjemmetjenesten har det daglige ansvaret for oppfølging av den enkelte bostedsløse som deltar i prosjektet. Leder hjemmetjenesten har ansvar for en praktisk gjennomførbar bemanning i prosjektet ut fra prosjektets økonomiske rammer, og vil ha avgjørende myndighet vedrørende inntak av brukere. Prosjektleder og prosjektmedarbeiderne er organisert under leder hjemmetjenesten. Styringsgruppen skal holde den overordnede oversikten med prosjektet, og bidra til at prinsipielle problemstillinger blir avklart. Prosjektleder skal ha ansvar for den daglige driften av botilbudet. Sentrale arbeidsoppgaver for prosjektleder vil være: Ansvar for koordinering, drift herunder helse, miljø og sikkerhet. Kartlegge og vurdere den enkelte deltakers hjelpebehov. Etablere samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser. Utvikle miljørettet oppfølging av deltakerne i prosjektet. Bistå den enkelte med å etablere seg i egnet varig bolig. Rapportering og dokumentasjon Prosjektgruppen skal fungere som en ressursgruppe for prosjektleder og bistå med løpende råd og veiledning i prosjektperioden. side 6 Side141

142 Prosjektplan prosjekt bolig nu Prosjekt Bolig Nu skisse organisering Styringsgruppe Nav leder Ivar Karlsen Leder boligkontoret Hege Eivik Rasmussen Leder hjemmetjenester Liv-Bente Sælø HO-stab Sissel Hoseth Carlsen Prosjektleder Hanne Olaussen Prosjektgruppe/arbeidsgruppe/ ressursgruppe/rådgivende HO-stab Sissel Hoseth Carlsen Leder OPR Lena Breivik NAV Bodø Alice Karlsen NAV Bodø Tor Egil Ertzaas Boligkontoret Tonny Blom Stenbakk Samfunnskontoret Reidar H Skogli Miljøarbeider 100% stilling Miljøarbeider 50% stilling Miljøarbeider 50% stilling Miljøarbeider 50% stilling Vaktselskap side 7 Side142

143 Prosjektplan prosjekt bolig nu Prosjekt Bolig Nu møtestruktur Gruppe Styringsgruppen Arbeids-/ressursgruppen Hyppighet Hver måned i startfasen og ved behov Etter behov, fortrinnsvis månedlig Prosjektleder har ansvar for å kalle inn til alle møter i styrings- og arbeids-/ressursgruppen. Prosjektleder har ansvar for referat fra alle møter. Frem til nå har Sissel Hoseth Carlsen vært referent for styringsgruppemøtene. Styringsgruppemøter: Se oversikt under pkt 5, milepælsplan/fremdriftsplan. Det har vært avholdt 5 styringsgruppemøter til nå. Etter siste møtet i slutten av august ble det avtalt at neste møte innkalles til ved behov. Det er avtalt nytt møte den 23. februar -15. Ressursgruppemøter: Det har ikke vært avholdt møte i ressursgruppa. Det har så langt ikke vært tema eller saker det har vært behov for å ta opp i denne gruppa. Allikevel har enkeltpersoner i gruppen vært involvert i Bolig Nu før og etter oppstart. Sissel Hoseth Carlsen er fast med i styringsgruppemøtene, Tor-Egil Ertzaas har vært mye involvert i startfasen blant annet med ROS-analysen, i utarbeidelsen av henvisningsrutiner og samarbeidsrutiner med Nav og at han tar med Bolig Nu i sine tertiærrapporter og har god oversikt over det økonomiske bildet til Bolig Nu. Reidar Skogli har vært en flott ressursperson. Han har skriftliggjort mye i forkant av oppstart og kommet med gode innspill, refleksjoner og forslag til praktisk utførelse og utarbeidelse av diverse dokumenter. Tonny Blom Steinbakk fra Boligkontoret har vært innom Bolig Nu ved flere anledninger i forbindelse med diverse utbedringer. Alice Karlsen fra Nav Bodø har Bolig Nu felles treffpunkt med annen hver onsdag på Boligmøte. Foreløpig ser det ut til at Bolig Nu har en naturlig plass på disse møtene. I forhold til aktuelle problemstillinger vedrørende den enkelte beboer som har dukket opp underveis har vi hatt god nytte av å diskutere dette innad i personalgruppa. Bolig Nu har også etablert faste treffpunkt med Foyer Bodø. I disse møtene snakker vi om hvordan det går med oss, tar opp aktuelle problemløsninger og diskuterer løsninger. Vi er enig om at vi har mye felles og at vi, så langt, drar nytte av hverandres refleksjoner og erfaringer. side 8 Side143

144 Prosjektplan prosjekt bolig nu Gjennomføring 4.1 Om botilbudet og det videre arbeidet med prosjektet Det midlertidige botilbudet er lokalisert i Kongens gate 60 og vil kunne ta imot inntil 9 beboere, da to rom har mulighet for par. Botilbudet har 7 hybler med to fellesrom/stuer, felles kjøkken, 2 felles bad/toalett, vaskerom med mulighet for vask/tørk av klær og kontorlokale. Fra disponerer også prosjektet et ekstra(krise)rom. Se pkt 4.2- bruk av ekstrarom. Botilbudet skal være et alternativ til pensjonat/hospits og andre private tilbud som benyttes i dag, og skal være et tilbud til enslige bostedsløse. Botilbudet er ikke tiltenkt familier med barn, kjente rusavhengige eller eldre og syke personer. Prosjektmedarbeiderne som skal bistå den enkelte med oppfølging, råd og veiledning er lokalisert i boligen. Arbeidet vil ha et miljørettet fokus der praktisk bistand står sentralt. Tilsyn på kveld og natt vurderes som nødvendig for å ivareta ro og orden og for at den enkelte beboer skal ha trygghet i bosituasjonen. Bolig Nu har avtale med vaktselskapet Nokas. Renhold av felleslokaler utføres jevnlig av innleid personell. Beboerne vasker selv rommene sine jevnlig. I tillegg ansvarliggjøres beboerne i forhold til fellesrommene. På fredager tas det en opprydding i felles kjøleskap, vaskerom, støvsuging av gulvtepper i stua og sjekking av uteareal med tanke på søppel og sneiper, etc. Stillingene knyttet til prosjektet er organisert i helse og omsorgsavdelingen i Bodø kommune. Detaljplanlegging av tiltaket med hensyn til personell/bemanning, turnus, ferieavvikling, HMS, innleid vektertjeneste på kveld/natt er utført av prosjektleder i samarbeid med prosjektmedarbeiderne. 4.2 Oppstart og erfaringer så langt Bolig Nu åpnet dørene mandag 5. mai. I forkant av dette har det vært jobbet med forberedelser som innkjøp av møbler og inventar, rengjøring, nøkkelsystem, ROS-analyse, diverse rutiner, stillinger m.m. Vi begynte forsiktig med tre beboere. Dette gikk veldig bra og innen medio mai hadde vi fullt belegg. Vi har siden hatt fullt belegg med unntak av noen få døgn, som f. eks skyldes at rom er flyttet ut av så sent på dagen at rom ikke er blitt klargjort før neste dag. Litt fakta om de som har fått tilbud hos Bolig Nu: Fra oppstart og frem til 22. januar -15 er det 58 personer som har fått tilbud hos Bolig Nu. Dette er inkludert de 7 personene som bor hos pr 21. januar. Det er 46 personer som har bodd og bor hos Bolig Nu. Av disse 58 personene er det 12 stk som har takket nei til Bolig Nu etter å ha vært til samtale, fått informasjon om tilbudet og fått tilbud om å flytte inn. Etter det Bolig Nu kjenner til har ikke disse fått et alternativt tilbud fra Nav. side 9 Side144

145 Prosjektplan prosjekt bolig nu stk har ordnet seg bolig selv mens de har stått på ventelista. Pr er det 3 personer som står på venteliste. Den yngste som har bodd hos Bolig Nu er 18 år og den eldste er 57 år, begge er p.t beboere. Siden oppstart har det bodd 11 damer hos Bolig Nu med botid fra 1 natt opptil 90 netter. Gjennomsnittlig botid for de som er flyttet ut er 42 døgn. Siden oppstart er det 4 personer som har etablert seg i kommunal bolig (3 boliger, da ett par deler bolig) En person har fått tildelt kommunal bolig men venter på å få overta. 18 personer har etablert seg i privat bolig. Disse har fått bistand og hjelp fra Bolig Nu av varierende grad og art. Hva denne hjelpen består av er beskrevet nøyere under punktet metode. Litt om rus- og psykiatriproblematikk: Av de 46 personene som har bodd hos Bolig Nu er det registrert 30 personer med en eller annen form for rusproblematikk. 5 er avsluttet på grunn av for tung rusproblematikk og to er avsluttet på grunn av for tung psykiatri. Av de 30 personene har 16 en eller annen form for kombinasjonsproblematikk, uten at det dreier seg om dobbeltdiagnose (rus i kombinasjon med alvorlig bipolar lidelse, psykose eller schizofreni), etter det Bolig Nu kjenner til. En person ble under botiden tatt med til lege og derfra innlagt uten eget samtykke etter Lov om psykisk helsevern. Bolig Nu har kapasitet til å gi tilbud til personer med rus- og psykiatriproblematikk. Dette er i situasjoner hvor dette ikke har ført til alvorlig sykdom, gått nevneverdig ut over boevne eller i er i en grad hvor vi ikke kommer i posisjon til å få gjort noe godt og hensiktsmessig for personen. Antall i transit: Frem til har Bolig Nu gitt botilbud til 9 personer i en eller annen form for transit. Her har altså fokus ikke vært å bistå personene med å skaffe bolig men å spare Nav Bodø for utgifter til midlertidig bolig, altså i tråd med prosjektmandatet. En eller annen form for transit har eksempelvis vært permisjoner fra NLSH avd psykiatri og mellomstasjon i forbindelse med planlagt flytting til annen kommune. Bemanning : Bolig Nu er bemannet med to pers på dagtid, en person på ettermiddag og kveld. Vaktselskapet Nokas er inne med tilsyn to ganger pr natt. Vi har en halv time overlapping mellom vaktene. Prosjektmedarbeiderne jobber hver 4. helg. Dette har fungert veldig bra og så langt har vi en formening at bemanningen dekker behovet. Det vurderes at det ikke er behov for å endre på dette. To av 50% stillingene har signalisert at de ønsker å jobbe 100%. Sommeren -14 og ferieavvikling gikk fint. En sommervikar ble engasjert og en 50% stilling jobbet noe ekstra. Sommervikaren ønsker å fortsette som tilkallingsvikar ved behov. side 10 Side145

146 Prosjektplan prosjekt bolig nu Samarbeid andre instanser og oppfølging Bolig nu har samarbeid med flere instanser. Nav er en av hovedaktørene samt Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus (OPR), Rusenheten, Spesialisthelsetjenesten, fastlegene og Foyer Bodø. Av de 46 personene som har bodd/bor hos Bolig Nu er det 6 personer som har hatt oppfølging fra OPR. Dette har i hovedsak dreid seg om medisinadministrering og utlevering. To personer hadde ukentlig oppfølging fra OPR før innflytting til Bolig Nu og fortsatte med dette under og etter Bolig Nu. De aller fleste har fått tilbud om helsetjeneste fra OPR etter utflytting. Mange takker nei til dette og sier de har nok om det er sånn at de kan bruke oss på Bolig Nu om det skulle være noe. Vi har da inngått avtale om at vi prøver den ordningen og at om vi på bolig Nu vurderer det sånn at om dette blir for utilstrekkelig så søkes det om tjeneste fra Oppfølgingstjenesten. En mann som flyttet fra oss sa det sånn i forhold til spørsmålet om tjeneste fra OPR: «Nei, tusen takk, når jeg nå skal flytte fra dere og kontrollen deres så vil jeg ikke ha noen andre kontrollører inn i bildet» De aller fleste har fått oppfølging fra Bolig Nu etter utflytting. Hva dette har dreid seg om har variert veldig. Ved utflytting har vi stort sett avtalt en kontakt videre. Enten besøk eller ringeavtale. Bolig Nu skal bli bedre til å kvalitetssikre oppfølging til den enkelte etter utflytting for å sikre at dette ikke «renner ut i sanden». Bruk av ekstrarom: Den tok vi i bruk et ekstrarom. Det åttende rommet i 2. etg. Dette rommet har stått tomt siden oppstart. Rommet ble i utgangspunktet ikke tenkt brukt som ordinær hybel da rommet er veldig lite. Vi begynte tidlig å tenke muligheter i forhold til rommet. Etter hvert som vi så at prosjektet gikk bra og vi vurderte det dit hen at vi hadde kapasitet ble rommet gjort i stand til bruk. Rommet er lite og har ikke kjøleskap. Rommet er dermed tenkt brukt når vi har en beboer i ordinær hybel som vi vet skal flytte ut i nærliggende fremtid, f. eks en uke frem i tid. Vi tar da kontakt med personen som står øverst på ventelista og tilbyr et rom og en seng i påvente av ordinær hybel. Dette vil bidra til økte besparte utgifter for Nav Bodø og at prosjektet har mulighet til å tilby raskere husvære til personer på ventelista samt å komme raskere i posisjon til hensiktsmessig og målrettet arbeid med aktuelle prosjektdeltakerne. Pr nå er det 7 personer som har fått botilbud med oppstart på ekstrarommet. Alkohol Bolig Nu startet opp med et sett med husregler som åpnet opp for at beboerne kunne drikke noe alkohol på rommene sine. Det har på forhånd ikke vært definert hvor mye «noe» er. Beboerne har på inntakssamtale fått orientering om at det har dreid seg om «et par øl» på eget rom og totalforbud på fellesrom. Etter disse månedene i drift ser vi at denne regelen blir vanskelig å fortsette med på flere plan, blant annet for personer som kommer ut fra institusjon og som er sårbar for eksponering for rus. Vi har hatt noen episoder som har ført til at vi har side 11 Side146

147 Prosjektplan prosjekt bolig nu måttet revurdere husreglene på dette området. Vi er ingen institusjon men Bolig Nu drives etter miljøterapeutiske retningslinjer. Vi huser en gruppe med komplekse utfordringer og basert på etiske retningslinjer om å ivareta den svake part. På bakgrunn av at dette kun er et midlertidig bosted på inntil 3 måneder mener vi at vi kan stille krav totalforbud mot alkohol på huset. Sett i forhold til prosjektets intensjon har Bolig Nu da relativ kort tid til hensiktsmessig arbeid mot prosjektmandatets intensjon. Bolig Nu vurderer det dit hen at ved å tillate alkohol kan det stimulere til å bli boende lengre enn det som er nødvendig, samt utløse tilbakefall på rus til beboere som det i utgangspunktet går bra med og som holder et høyt motivasjonsnivå. Fra et miljøterapeutisk ståsted kan tillatelse til bruk av alkohol på bolig Nu komplisere videre arbeid med beboerne og vanskeliggjøre prosjektmandatets klare målsetting. Hvilke strategier og strukturer som kan kvalitetssikre overholdelse av alkoholforbudet vil Bolig Nu jobbe videre med. Nokas: Oppdragstype vakthold mandag til søndag, en runde mellom kl og mellom kl Oppdraget går ut på å sikre at det er ro og orden i bygningen på nattestid. Bygget kontrolleres utvendig for mulige skader (knuste vinduer, ødelagte dører osv.), samt innvendig (vannskader, varmekilder osv.) Ved behov utbedrer Nokas eventuelle skader på stedet eller sørger for å varsle rette instanser. Ved mindre bråk og støy kontakter Nokas personene det gjelder for å få stoppet dette. Ved utagerende personer og større hendelser kontakter vekter politiet. Bolig Nu er svært fornøyde med tilbudet fra og samarbeidet med Nokas. Dette har fungert utmerket. Vi har utviklet en god tone oss i mellom og har lav terskel for å ta kontakt med hverandre om det skulle være noe. Frem til nå har det kun vært mindre hendelser som eksempelvis tap av nøkkelkort, dører som er åpne som skulle vært låst og en gang en krangel noen beboere i mellom som gjaldt en kotelett som var forsvunnet fra felles kjøleskap. En av beboerne hadde da kontaktet Nokas og bedt de komme å ordne opp i dette. Nokas ringte da prosjektleder for å høre om de skulle gå inn i dette noe de fikk tilbakemelding på at de ikke skulle. 4.4 Utvikle metode for å fremskaffe boliger til prosjektdeltakerne Bolig nu har opprettet egen facebook-side. Her er vi medlem av 3 ulike grupper som annonserer hus, hybler og leiligheter til leie og møbler/inventar til salgs/gis bort. Her har vi mulighet til å komme i kontakt med utleiere og kommunisere med disse. I tillegg har vi oversikt over hva som er tilgjengelig på leiemarkedet til en hver tid. Vi har også rutine på å sjekke leiemarkedet på nettsidene Zett.no og Finn.no og Avisa Nordland. Vi hjelper også til med å få satt inn annonse i avisa samt at vi bidrar til å utforme annonsen. Når vi ser boenheter som passer beboerne våre motiverer vi til å ta kontakt. Om beboerne ønsker hjelp fra oss til å ta kontakt, får de det. I samtale med beboerne går vi noen ganger i gjennom på forhånd hva som kan sies og gir tips og råd i forhold til dette. side 12 Side147

148 Prosjektplan prosjekt bolig nu Bolig Nu har i møte med representant fra DUE-prosjektet (Foyer Bodø) fått tips og råd i forhold til å jobbe ut mot private aktører og har hatt god nytte av dette. Bolig Nu har også etablert samarbeid med en privat aktør som leier ut hybler i en prisklasse som er innenfor det våre beboere kan forsvare. Dette har så langt fungert bra. Vi tilbyr å være mellomledd i forhold til Nav og videreformidler kontakt. Vi hjelper beboerne å få søkt om eksempelvis depositum, husleie, livsopphold og etablering, og er behjelpelig med å se til at søknadene har med nødvendige vedlegg. Vi tilbyr også tilgjengelighet om det skulle oppstå ting under leieforholdet som f.eks manglende husleie, for å bidra til å løse problemet så raskt og effektivt. Vi ser at mange kvier seg for å ta kontakt med utleiere og ønsker å beskytte seg selv mot et «nei». Dette skyldes lang erfaring med mye nederlag og lav selvfølelse. En som bor hos oss har sagt: «Jeg hadde taklet et «nei» så mye bedre om jeg hadde hatt en jobb» Vi på Bolig Nu følger den enkelte i kontakten med utleiere. Vi motiverer til å være raskt ute og til å ikke utsette ting. Mange sier «Jeg gjør det i morgen». Vi er tilgjengelig for samtale når de får avslag. Vi oppmuntrer til å takle et «nei» og vi motiverer til å fortsette med friskt mot. 4.5 Metodikk i arbeidet I utviklingsarbeidet opp mot den enkelte beboer legges det vekt på forebygging av videre bostedsløshet. Målsetting for utviklingsarbeidet er å etablere den bostedsløse i permanent privat eller kommunalt disponert bolig så raskt som mulig og innen tre måneder. Personen, der han eller hun er i dag, skal stå i sentrum og danne grunnlaget for arbeidet. Med andre ord er brukermedvirkning en bærebjelke i tenkningen rundt tiltaket. Følgende metodikk er bærende i arbeidet: Før innflytting i botilbudet fattes det vedtak om midlertidig botilbud etter søknad fra den enkelte og behovsvurdering hjemlet i lov om sosiale tjenester i Nav 18 og 27. Det legges vekt på behovsvurdering ved tildeling av plass til aktuelle beboere i tiltaket. For Nav Bodø er det avgjørende å kunne ha tilstrekkelig tilgjengelighet til hyblene. Nav har ansvar for prioritering av søkere til Bolig Nu. Avgjørelsesmyndighet med hensyn til hvorvidt søkere tas inn i prosjekt Bolig Nu ligger hos prosjektleder Bolig Nu. Det vil etter søknad fra den enkelte og behovsvurdering foretatt av tildelingskontoret bli fattet vedtak om oppfølging i tiltaket og/eller eventuelt etter etablering i egen bolig etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 samt 3-2 jf 3-1. Etter at deltakerne har bodd noen dager og vi, i samarbeid med den enkelte, har fått en forståelse for hva som det er viktig å jobbe med fremover, skriver vi en tiltaksplan. Vi side 13 Side148

149 Prosjektplan prosjekt bolig nu hjelper til med å sortere hva som blir viktig og hva som kan være nyttig å gripe fatt i først. Tiltaksplanen en den enkelte med på å utforme og er et viktig redskap i samtalene videre i botiden. For noen deltakere tilbyr vi også å skrive ukeplan. Ved behov avholdes det samarbeidsmøter der den enkelte beboer, veileder hos Nav og prosjektmedarbeider deltar. Ved behov deltar andre instanser, som saksbehandler ved tildelingskontoret eller kontaktperson i hjemmetjeneste/oppfølgingstjeneste. I disse møtene er det, i tillegg til boligrelatert emne, fokus på helse, arbeid, skolegang, kurs og/eller annen aktivitet. Ved overgang til etablering i egen bolig tilbys den enkelte oppfølging fra prosjektet etter behov i en periode på inntil 3 måneder. Oppfølgingen i egen bolig vil være målrettet rundt samme metodikk som punktvis nevnt nedenfor, samt flytteprosess og eventuell praktiske utfordringer i ny bolig. Videre er det ønskelig for fremdrift for prosjektdeltakerne at Bolig Nu minimum ønsker tre samtaler med den enkelte beboer i løpet av uken. Ulikt ståsted til den enkelte er styrende for hva samtalene har fokus på av eksempelvis følgende emner: Høre hvordan den enkelte har det og hvordan det går Jobbe med individuell tiltaksplan legge plan videre for kommende uke/periode Å knytte til andre hjelpeinstanser ved behov jf. helse- og omsorgstjenesteloven. Bodø kommunes tildelingskontor vurderer videre bistand etter søknad. Å ivareta økonomiske forpliktelser knyttet til å bo Å ivareta ro og orden i sitt boforhold Å ivareta et godt forhold til sine naboer Å unngå unormal slitasje eller ødeleggelser i boligen Å skape stabilitet i bosituasjonen som kan gi mulighet for å mestre andre utfordringer i livet som arbeid, skolegang og relasjon til andre mennesker. 4.6 Prinsipper og pedagogikk «Du har en verdi blott og bart ut fra det faktum at du er. Verdien din er der og krever respekt, ikke for det du gjør, det du kan eller det du vet, men blott og bart fordi du er» Jenny Green Bolig Nu har som mål at hver og en som får et botilbud skal flytte ut fra Bolig nu med en følelse av at noe positivt er blitt utrettet under botiden. At vi i fellesskap har jobbet med noe som har hevet omsorgsnivået og livskvaliteten til den enkelte. Bolig Nu har adoptert noen prinsipper fra Frelsesarmeen og tilpasset dette til vår virksomhet. Frelsesarmeen har lang erfaring med å jobbe kortsiktig med mennesker. side 14 Side149

150 Prosjektplan prosjekt bolig nu Å se den enkelte: Grunnlaget for den jobben vi gjør er et positivt menneskesyn. Folk er folk og vi er alle verdifulle. Vi møter den enkelte med respekt og vi tilstreber å vise ydmykhet overfor de problemer og utfordringer den enkelte står overfor. Favne: For å gjøre en god miljøterapeutisk jobb den korte tida folk bor hos oss ønsker vi å kartlegge situasjonen til den enkelte. Hvordan står det til på de ulike livsområder (bolig, helse, arbeid/aktivitet, helse nettverk etc) til folk? Og hva kan vi bidra med i forhold til dette? Vi ønsker å hjelpe til med å prioritere og sortere i daglige utfordringer. Hva kan vente? Hva skal vi gripe fatt i først, osv. Utfordre: Bolig Nu synes brukermedvirkning og inkludering er viktig. Dette er med på å snu en negativ trend og med på å heve selvfølelse. Det er kun ved å gjøre selv, eie sin egen sak og møte med folk at selvfølelse gror. Vi utfordrer den enkelte i form av å stille krav som vi mener er innenfor det som er rimelig. Ikke utsette ting man kan gjøre i dag, f.eks levere dokumentasjon på nav eller ta opp telefonen å ringe en utleier. Mange har utviklet en vane med å utsette ting. Vi utfordrer og oppfordrer til å få gjort ting. Vi ser at dette er med på å gjøre ting litt mer oversiktlig og at dette gir mestringsfølelse. I møte med den enkelte ønsker vi å bevege oss noe bort fra ideen om at «folk kan hvis de vil» til mer «folk gjør hvis de kan» (Ross Green). Dette betyr at vi bruker mye tid på å motivere og oppmuntre til handling samt å erverve en forståelse av hva er det som ligger til hinder til handling. Det vi har sett til nå er at lav selvfølelse er en stor negativ kraft hos mange som har bodd hos Bolig Nu. Dette ser vi har konsekvenser for, blant annet, driv til å være boligsøker. Ut fra ovenstående metodikk, prinsipper og pedagogikk er prosjekt Bolig Nu: Brukermedvirkende Oppfølgende Nytenkende Utviklende Likebehandlende Inkluderende Grunnleggende 5 Risikovurdering Nr. Beskrivelse av problem / hendelse / risiko Konsekvenser Tiltak 1.eks Prosjektmidler fra Fylkesmannen opphører. Det gis avslag på søknad om videre prosjektmidler Prosjektet stopper opp Brukere mister tilbud Ikke finansiering til prosjektlederstilling Møte i styringsgruppen omgående videre strategi må planlegges side 15 Side150

151 Prosjektplan prosjekt bolig nu Milepælsplan/framdriftsplan MP nr Milepælsbeskrivelse Frist Ansvar Gjennomført 1 Utlysningstekst prosjektleder utarbeides AG OK 2 Utkast prosjektplan utarbeides RHS OK 3 Tilsette prosjektleder LBS OK 4 Utlyse stillinger prosjektmedarbeidere internt HO OK 5 Styringsgruppemøter , HO OK 6 Avklare låssystem i KG HO OK 7 Avklare behov inventar etc i KG HO OK 8 Styringsgruppemøte HO OK 9 Fagtur til Liengbakken bofellesskap Mo I Rana HO OK 10 Sette opp eksakt turnus og vaktordning i KG HO OK 11 Gjennomføre ROS-analyse HO OK 12 Tilsette prosjektmedarbeidere HO OK 13 Oppstart Bolig Nu HO OK 14 Styringsgruppemøter , HO OK 15 Brannvernlederkurs 2 dager HO OK 16 Evaluering av prosjektrapport HO OK 17 Søke Fylkesmannen om prosjektmidler for RS/HO OK 7 Budsjett Tiltaket finansieres med prosjektmidler til en prosjektmedarbeider (prosjektleder) stilling fra Fylkesmannen i Nordland samt husleieinntekter for utleie av boenheter innbetalt fra NAV Bodø. side 16 Side151

152 Prosjektplan prosjekt bolig nu Budsjett per år Tiltak utgifter Aktivitet Beløp Prosjektleder 1 stilling ,- Husleie Kongens gate 60 (inntektsføres boligkontoret) 7 hybler ,- Ekstra oppfølgingsressurs 1 stilling 100% 3 stillinger 50% innleid vaktselskap ,- Renhold av felleslokaler og kontor deltidsstilling 40000,- Sum ,- 7.1 Litt om økonomi Utgifter til ekstern midlertidig bolig i perioden utgjør kr ,- mot kr ,- i samme periode i fjor. Dette betyr en reduksjon på kr ,- Brutto driftsutgifter for Bolig Nu i samme periode utgjør kr ,- (inkludert engangs etableringskostnader til datautstyr, innbo, hvitevarer, låssystem osv. på ca. kr ,-). Tilskuddet fra fylkesmannen for samme periode utgjør kr ,- slik at netto driftsutgifter for Bolig Nu for perioden blir kr ,- Dette betyr at de samlede utgiftene til midlertidig bolig for perioden utgjør kr ,- mer enn utgiftene til ekstern midlertidig bolig i samme periode i Fra oppstart til er det registrert 1096 bodøgn (antall personer x antall døgn). Dette antallet x med kr 850,- (pris pr natt på pensjonat) tilsvarer kr ,-. Til sammenligning koster det Nav Bodø kr ,- pr måned (betales til Boligkontoret leie Kongens gt 60)noe som tilsvarer kr ,- for samme periode. Dersom det ikke tilkommer ytterligere etableringskostnader i løpet av august, så vil netto innsparing 2.tertial bli på ca. kr ,- noe som er marginalt bedre enn forventet. For 3.tertial forventes en netto innsparing på ca. kr ,- Til og med er det utstedt 15 fakturaer til egenbetaling Bolig Nu. Av disse så er 10 helt/delvis betalt (kr ,-) og 6 står ubetalt (20.700,-). Av de ubetalte fakturaene er det flere som er skriver seg fra den første tida etter oppstart. Da var både vi på Bolig Nu og Nav noe urutinerte på å følge opp dette med betaling. Vi har fått mer rutine på dette etter hvert, og har iverksatt noen tiltak for å bedre på dette: side 17 Side152

153 Prosjektplan prosjekt bolig nu Tiltak for å få beboere til å betale utstedt faktura: Ansatte ved Bolig Nu må be hver enkelt beboer om å fremvise kvittering på forfallsdato. Husk å oppdater beboerlisten med «betaling ok». Ta kontakt med saksbehandler ved NAV dersom en beboer ikke har betalt i henhold til det som er definert i beboerlisten. Dersom saksbehandler ved NAV har kontakt med bruker, så må han/hun også minne brukeren om egenbetalingen. Det er i tillegg grunn til å tro at flere burde ha blitt fakturert for egenandel, men at dette ikke har bitt fanget opp grunnet manglende oppfølging fra saksbehandler på Nav. Tiltak for å fange opp at det skal kreves egenbetaling: Saksbehandler ved NAV må bli flinkere til å vurdere egenbetaling for hele den potensielle botiden (3 mnd), definere perioder og beløp i beboerlisten samt sende mail til Tor Egil Ertzaas om at det skal opprettes faktura(er). Fakturaer som ikke er betalt vil gå til inkasso. Dersom noen av disse kravene skal frafalles (jfr. punkt 15 i rutinen), så skal Tor Egil Ertzaas varsles om dette. 8 Finansiering Det forutsettes at alle boenheter til en hver tid er utleid. NAV Bodø er ansvarlig for eventuell ledig hybelkapasitet og tomgangsleie dekkes av NAV. Forvaltningsutgifter, herunder kapitalkostnader, drift- og vedlikeholdsutgifter for aktuelle botilbud vil utgjøre en årlig kostnad på kr ,- som skal inntektsføres boligkontoret. Ekstra stillinger til oppfølgingsressurs deltid er stipulert til en årlig kostnad på kr ,-. Utgifter til renhold er stipulert til en årlig kostnad på kr ,-. Tiltaket skal finansieres med utleie av 7 hybler med oppfølging til en månedlig leie på kr ,- som vil utgjøre en årlig kostnad for Bodø kommune ved NAV Bodø på inntil kr ,-. Har beboerne eventuelle inntekter må egenandel beregnes og påregnes. Finansiering per år Finansiering inntekter Beløp Prosjektmidler Fylkesmannen i Nordland ,- Egeninnsats leieinntekter fra NAV Bodø ,- Sum ,- 9 Utfordringer, visjoner og tanker fremover Bolig Nu skal fortsette med å promotere og orientere om Bolig Nu til diverse samarbeidspartnere og invitere til besøk for orientering og omvisning. Bolig Nu har hatt besøk av flere samarbeidspartnere eksempelvis Nav, Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, Bodø Fengsel, Frelsesarmeen med flere. Flere møter med andre aktuelle er planlagt videre. side 18 Side153

154 Prosjektplan prosjekt bolig nu Bolig Nu ser behov for to sykler til disposisjon (kan stå innelåst i garasjen) Dette vil gjøre det enklere for oss prosjektmedarbeiderne å dra rundt på møter med samarbeidspartnere samt å dra på visning med beboerne. Økonomi. Bolig Nu ønsker aktivitetstilbud innad på huset som f.eks bordtennissbord, biljardbord etc. Tanken bak dette er at vi ser at beboerne trenger noe å holde på med og noe å stå opp til. Vi motiverer til kontakt med Ny Giv for å få etablert aktivitet. Ny Giv kan gi et tilbud 1-2 timer i uken. Vi mener at om beboerne hadde hatt noe å syssle med under botiden, så hadde dette bidratt til mindre rastløshet. Dette tror vi hadde øket sjansene for å kommet mer i posisjon til konstruktiv samhandling som vi igjen har tro på kan føre til større prosjektmåloppnåelse. Økonomi. -Bolig Nu vil jobbe med å fortsette å utvikle oss som botilbud. Herunder utvikle gode arbeidsrutiner internt og eksternt, utvikle gode arbeidsmåter for å skaffe boliger, osv. Bolig Nu har som visjon å tas inn i ordinær drift etter prosjektperiodens slutt. side 19 Side154

155 Prosjektplan prosjekt bolig nu Vedlegg 1 - Rutine for henvisning/tildeling/egenbetaling i Bolig Nu i KG Bruker henvender seg hos NAV og er uten bolig 2. Bruker vurderes av NAV å ha behov for øyeblikkelig hjelp til overnatting og er innenfor målgruppen som kan tildeles plass hos prosjekt Bolig Nu 3. Saksbehandler kontakter Bolig Nu på tlf / for å undersøke om det er ledig plass samt avtale tidspunkt for eventuell inntakssamtale. 4. Saksbehandler informerer brukeren om hva Bolig Nu er og orienterer brukeren om at han/hun er henvist til Bolig Nu samt eventuelt om tidspunkt for inntakssamtale. 5. Hvis ledig plass henvises bruker til KG60 via henvisningskjema i Velferd. 6. I henvisningsskjemaet vurderer saksbehandler om brukeren skal betale egenandel. 7. Saksbehandler registrerer brukeren i beboer-/henvisningsliste på kommunal desktop: N:\Sosial\Sosial\Bolig Nu KG 60\Beboerliste KG 60.xlsx 8. Dersom det skal betales egenandel, så registrer saksbehandler perioder og beløp i beboerlisten. 9. Saksbehandler sender mail til Tor Egil Ertzaas (med kopi til Irene Aag) for å få utstedt fakturaer. Saksbehandler må i denne mailen konkretisere for hvilke perioder egenbetalingen skal gjelde. Tor Egil / Irene sender fakturaen(e) på mail til Hanne.Olaussen@bodo.kommune.no og Svein.Roar.Rokke@bodo.kommune.no med kopi til saksbehandler. 10. Bolig Nu tar i mot bruker og gjennomfører inntakssamtale 11. Bolig Nu kontakter saksbehandler og orienterer om at brukeren er tatt inn i, eller at bruker ikke kan tas inn i prosjektet. 12. På forfallsdato må Bolig Nu følge opp om brukeren har betalt i henhold til det som er besluttet i henvisningsskjema/vedtak. Den perioden betalingen gjelder for, registreres som ok i beboer- /henvisningslisten. 13. Dersom en beboer ikke betaler egenandelen eller kun betaler deler av egenandelen, skal Bolig Nu kontakte saksbehandler ved NAV. 14. Saksbehandler vurderer konsekvens av uteblitt betaling, eventuelt om egenbetalingen skal frafalles. 15. Dersom det besluttes at egenandelen frafalles, så sender saksbehandler mail til Tor Egil Ertzaas (med kopi til Irene Aag) om dette slik at beløpet blir kreditert i regnskapssystemet. Dersom dette ikke blir gjort så vil det bli generert purring og regningen blir etter hvert oversendt til inkasso. side 20 Side155

156 Prosjektplan prosjekt bolig nu Vedlegg 2 - Husordensregler for Bolig Nu Felles inngangsdør skal til enhver tid holdes låst. Leietakerne plikter å respektere hverandres behov for ro. Etter klokken skal det være ro i boenheten. Leietaker er ansvarlig for renhold og orden i sin egen hybel. Hybel ryddes og vaskes ukentlig. Alle beboere har ansvar for å holde fellesrommene ryddige. Trappene skal til enhver tid være ryddige. Dette av hensyn til ryddige rømningsveier ved brann. Inntak av alkohol er ikke tillatt. Oppmøte i fellesarealer i påvirket tilstand vil føre til bortvisning. Inntak eller omsetning av illegale rusmidler er ikke tillatt og vil bli politianmeldt. Vold eller trusler mot beboere eller personal aksepteres ikke og vil føre til bortvisning og politianmeldelse. Overnattingsgjester er ikke tillatt i Kongensgate 60 og besøkende skal være ute av bygget innen kl Røyking er forbudt i alle rom. Ved røyking og snusing utenfor boenheten skal avfall kastes i egnet avfallsbøtte. Vask og tørk av tøy gjøres på vaskerommet i kjelleren. All forsøpling av gårdsplass og fellesareal er forbudt. Ved behov for opprydding vil dette bli utført for leietakers regning. Leietaker plikter å melde fra om enhver skade som må utbedres. Ved tette avløp fra sluk, vask eller toalett skal det gis melding om dette omgående til personalet. Sykler, ski og lignende, samt motordrevne kjøretøyer må kun plasseres på de steder som er anvist til dette bruk. Tap av nøkkelkort skal meldes personalet omgående. Leietaker betaler selv nye kort side 21 Side156

157 Prosjektplan prosjekt bolig nu Vedlegg 3 Tiltaksplan Tiltaksplan for :. Periode: Mål: Tiltak: Ansvar: Annet: side 22 Side157

158 Arbeidsprosessen mot etablering av prosjekt «bolig nu» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjektperiode desember 2012 desember 2014 Som resultatmål i prosjektbeskrivelsen for prosjekt boligsosial utviklingsarena i Bodø skrives det at «det skal vurderes om sluttrapporten skal inkludere en type metodebok eller forslag til rutinebeskrivelse av ulike prosesser prosjektet har deltatt i». Oversikten som følger må ses i denne sammenheng. Arbeidsprosessen fremstilles kronologisk. Side158

159 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger Får epost med orientering om at bolig i Kongensgate (KG) 60 blir ledig fra sommer/høst 2013 ideen om et midlertidig botilbud befester seg mot en konkret bolig Samtale med avdelingsleder ved NAV Bodø om midlertidig botilbud. Ber om å få en oversikt over NAV sin bruk av midlertidig botilbud i Mottok epost vedr mulighet for å søke Fylkesmannen (FM) om tilskudd til boligsosialt arbeid. Viktig innsatsområde er å redusere bruk av midlertidig botilbud Mottok oversikt fra NAV vedr bruk av midlertidig botilbud i perioden Arbeid med utforming av søknad og prosjektskisse startet. Møte med kommunaldirektør for å få aksept for ideen Møte med ledelse i NAV Bodø. Prosjektide og skisse blir presentert for NAV sin ledelse Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Avdelingsleder NAV Prosjektmedarbeider prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Avdelingsleder NAV Kommunaldirektør helse og omsorg (HO) og prosjektmedarbeider prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Leder og avd.ledere ved NAV Bodø og prosjektmedarbeider prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» ser mulighet for bruk av boligen til midlertidig botilbud Avdelingsleder NAV NAV bekrefter at oversikt skal bli sendt så snart oversikten foreligger. Avdelingsleder NAV sender oversikt med kostnader, antall husstander og antall husstander bodd i over tre måneder. Kommunaldirektør HO gir klarsignal til å fortsette arbeidet med prosjektsøknad og skisse NAV stiller seg umiddelbart positive til ideen Møte med kommunaldirektør HO for Prosjekt Kommunaldirektør Kommunaldirektør HO skriver under Side159

160 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger underskrift søknad. Levere søknad til FM. «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Feb Det startes umiddelbart etter at søknaden er levert med utarbeidelse av saksframlegg vedr prosjekt «bolig nu». I arbeidsfasen med saksframlegget utveksles en gjennomgående epostutveksling med involverte instanser som boligkontor, NAV og HO-stab Drøftingsmøte prosjekt «bolig nu» - et midlertidig botilbud i KG 60. Fokus på økonomi, ansvar og drift. Avklaring nødvendig vedr saksframlegg Telefonisk kontakt med FM og deretter møte med Husbanken (HB) og FM. Formål med møtet var rolleavklaring mellom prosjekt «boligsosial utviklingsarena» og nytt prosjekt «bolig nu». Videre at det måtte gå tydeligere frem av prosjektskissen prosjekt «bolig nu» ivaretakelsen av evt. behov for helse- og omsorgstjenester samt viktigheten av at det fattes vedtak om tjenester Møte med HO-stab og NAV drøfting av politisk sak prosjekt «bolig nu» - fokus på økonomi, organisering og drift. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» HO og prosjektmedarbeider prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Boligkontor HOstab NAV - prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» HO-stab, boligkontor, NAV og prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Husbanken, fylkesmannen og prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Leder NAV, representanter HOstab og prosjektmedarbeider prosjekt «boligsosial utviklingsarena i søknaden og søknaden leveres FM samme dag. HO-avdelingen prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» HO-avdelingen prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Arbeid med mer detaljert prosjektskisse startet umiddelbart etter møtet. HO-avdelingen prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» I etterkant av møtet drøftet Side160

161 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Brev med vedlagt utfyllende prosjektskisse oversendes FM jf dato Det arbeides videre med saksframlegg prosjekt «bolig nu» Saksframlegg ferdig utarbeidet som presenteres for kommunaldirektør. Kort møte med kommunaldirektør. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Bodø» Leder oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus og prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Kommunaldirektør HO Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Kommunaldirektør HO Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» bemanningsbehov med oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus. Kommunaldirektør HO Følgebrev undertegnes av kommunaldirektør og sendes FM samme dag Kommunaldirektør HO Saken undertegnes av kommunaldirektør Kommunen mottar tilsagn om tilskudd fra FM til prosjekt «bolig nu» kr , Milepæl 1 oppnådd Sender epost til HB med forespørsel om muligheten for å søke til tilpassing/ombygging av KG 60. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Rådgiver hos HB og prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Rådgiver hos HB Svarer at HB må ha mer konkrete opplysninger for å kunne svare på dette noe vi ikke har på dette tidspunkt Bodø bystyre sak prosjekt «bolig nu» enstemmig vedtatt Milepæl 2 oppnådd Drøfter ulike ideer med boligkontoret og oppfølgings-tjenesten for psykiatri og rus herunder prosjekt «bolig nu» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Leder boligkontoret Leder oppfølgingstjenesten - prosjektmedarbeider Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Side161

162 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger Epost fra flyktningkontoret (FK) vedr oppsigelse av leieforhold i KG 60 fra Utflytting senest En del praktiske spørsmål vedr rengjøring, overtakelse av møbler mm.. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» NAV, FK og boligkontor aktuelle Møte med NAV, HO-stab, boligkontor formål å avklare ansvarsområder økonomi, boligen, miljøarbeid/oppfølgingsarbeidet Oppstartsmøte raskt arbeidende arbeidsgruppe/ressursgruppe prosjekt «bolig nu» KG 60 er utflyttet av tidligere leietakere FK. Sept Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» utarbeider forslag til følgende dokumenter knyttet til prosjekt «bolig nu»: Prosjektplan Husordensregler Framgangsmåte ved tildeling av plass Individuell bo- og oppfølgingsavtale Utlysningstekst prosjektleder Diverse rapporteringsmaler, hms prosedyrer mm.. Det viste seg raskt etter overtakelse av KG 60 at det var behov for brannteknisk oppdatering av Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Representanter HOstab, NAV-leder, leder boligkontoret, prosjekt «boligsosial utv.arena» HO-stab NAV Boligkontoret Oppfølgingstjenesten for psykiatri og rus Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Forespørsler videreformidles til HO-avdelingen I møtet blir det besluttet å nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe HO-avdelingen Formål å utarbeide forslag til organisering og drift av prosjektet. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» utarbeidet grunnlag for drøfting i arbeidsgruppa. KG 60 befares i første møte i arbeidsgruppen. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Side162

163 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger huset herunder avklaring av målgruppe for prosjektet Mottar epost sendt til boligkontoret fra eiendomskontoret der det vises til foreløpig rapport fra Rambøll sendt boligkontoret per epost 2. oktober Her fremkommer at en vurderer å øke risikoklassen for Kongensgate 60 fra 4 til 6. Årsaken til dette skal ifølge boligkontoret være at en vurderer prosjekt «bolig nu» etter samme kriterier som Kongensgate 16 og Prinsensgate Kvinnehuset. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Eiendomskontoret Boligkontoret Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Eiendomskontoret Boligkontoret Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» skrev følgende epost til boligkontoret/eiendomskontoret: Målgruppe Det presiseres at målgruppen for prosjekt «bolig nu» er personer som er bostedsløs og som henvender seg til NAV for hjelp til midlertidig botilbud. Dette er ikke er en ensartet gruppe men vil bestå av mange ulike personer som av ulike grunner står uten fast bopel eksempel kan være: Unge over 18 år som blir kastet ut hjemmefra eller som ikke ønsker å bo hjemme Personer som opplever samlivsbrudd og av den grunn står uten bopel Personer som er blitt kastet ut fra sin bolig som følge av ikke å ha betalt husleie Personer som kommer tilreisende til Bodø og som ikke selv har penger til overnatting Dette er eksempler på personer som ikke trenger assistanse ved brann for å rømme huset Møte med NAV, HO-stab og Kommunaldirektør HO Side163

164 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger kommunaldirektør etablering av styringsgruppe og endeling avklaring av ansvar og roller i prosjektet: Styringsgruppe består av NAV-leder, leder hjemmetjenesten og leder boligkontoret. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Kommunaldirektør HO NAV-leder Møte arbeidsgruppen avklaring av målgruppe og bemanningsbehov. I tillegg få oversikt over aktuelle brukere, undersøke med vaktselskap kostnader vedr tilsyn kveld og natt samt drøfte forslag til div dokumenter jf sept samt lage forslag til utlysningstekst prosjektleder Møte i arbeidsgruppen gjennomgang aktuelle brukere til prosjektet jf målgruppe, gjennomgang av aktuelle dokumenter, vaktselskap på kveld/natt og praktiske avklaringer vedr renhold møbler feil og mangler mm ny befaring i KG Møte i arbeidsgruppen i forkant av gjennomføring av intervju med søkere ønskes Beskrivelse og intensjon med prosjektet Beskrivelse av målgruppe Prosedyre for tildeling av bolig (må innehold beskrivelse av samhandling, Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Leder hjemmetjenesten Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» HO-stab NAV Boligkontoret Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» HO-stab NAV Boligkontoret Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» HO-stab NAV Boligkontoret Prosjekt «boligsosial *Prosjektansvarlig er NAV-leder som har det økonomiske ansvaret for prosjektet. *Leder for boligkontoret har ansvaret for boligen og skal utføre vedlikeholdsarbeid i boligen. *Leder for hjemmetjenesten har ansvar for det faglige oppfølgingsarbeidet i prosjektet og har personalansvar for prosjektleder når denne blir tilsatt. Arbeidsgruppen Oppgaver fordeles etter møtet. Arbeidsgruppen Gjennomgang brukere foretatt Målgruppe konkretisert Utkast prosjektskisse, husordensregler, oppfølgingsavtale mm gjennomgått befaring gjort Arbeidsgruppen i møtet foretas - beskrivelse og intensjon med prosjektet - Beskrivelse av målgruppe - Prosedyre for tildeling av bolig (må innehold beskrivelse av samhandling, Side164

165 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger samt ansvar/myndighet) utviklingsarena i Beskrivelse for husleieavtalens leietid og hva skjer når den er over Bodø» Beskrivelse av grov vaktplan (hvordan skal de 4 årsverkene disponeres i døgnet) Plan for hva som skjer om avvik oppstår eks behov for ekstra innleie Tanker rundt hvor lang til tid i forkant av oppstart prosjektleder skal tilsettes Oppgaver prosjektleder skal gjøre fra tilsetting til oppstart Møte i styringsgruppen prosjekt «bolig nu» Oppstart er bekreftet av Boligkontoret En rekke dokumenter er fremskaffet og laget. Fokus holdes på veien videre til egen bolig Avklaring av forholdet mellom tildeling og drift, lengde på tilsettingsforholdene. Hva om prosjektet ikke er bærekraftig? Mye avhenger av omløp og dermed økonomi. Dette har stort fokus hos økonomikontoret. Tilsetting prosjektleder Intervju så snart som mulig(15.01). Tilsetting av medarbeidere Prosjektleder innkaller til styringsgruppemøter samt Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Kommunaldirektør HO NAV-leder Leder hjemmetjenesten Representant HOstab Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» samt ansvar/myndighet) - Beskrivelse for husleieavtalens leietid og hva skjer når den er over - Beskrivelse av grov vaktplan (hvordan skal de 4 årsverkene disponeres i døgnet) Tanker rundt hvor lang til tid i forkant av oppstart prosjektleder skal tilsettes Kommunaldirektør HO Kommunaldirektør presiserer at det ikke kan påregnes ekstra bemanning og økte ressurser i prosjektet. Styringsgruppen det skal lages avtale mellom hjemmetjenesten og Nav Bodø er viktig. Prosjektleder (når tilsettes) lager forslag til avtale. Evaluering etter 6 mnd. Mulighet for prosjektleder for å avvise beboere Månedlig rapportering til styringsgruppen Side165

166 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger prosjektgruppe ved behov Motivere personalet til effektiv drift Tydelighet på rammevilkår Epostkorrespondanse med FM vedr overføring av tilskudd fra 2013 til Styringsgruppemøte prosjekt «bolig nu» *Det minnes om forutsetningene for oppstart av prosjektet med økonomiske rammer og bakteppe, og at rammene må holdes for å oppnå ønsket effekt av tiltaket. * Møbler og utstyr kan overtas fra Vollen sykehjem, etter at Sentrum sykehjem har fått det de skal ha. Sjekkes med institusjonsleder. * Flyktningekontoret har de noen møbler/utstyr som er gjensatt. Evt. kjøpe grunnpakke. Alle behov som utløser pengebruk skal til styringsgruppen. * Nokas dersom tilbudet for vakttjenester står ved lag oversendes avtalen til NAV-leder for signering. * Sikkerhet og overvåkning/kamera. Opptak er ulovlig. Skilting og kamera er preventivt sikkerhet for den som er alene på jobb. Låst ytterdør. * Inntak av beboere 1.mai. Tilsettinger avklares mellom leder hjemmetjenesten og prosjektleder. Samarbeid med HR-kontoret angående evt. overtallige. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjektleder prosjekt «bolig nu» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Rådgiver FM og Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» NAV-leder Leder hjemmetjenesten Leder boligkontoret Representant HOstab Prosjektleder prosjekt «bolig nu» (deltar i møtet men ikke tilsatt formelt) Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Prosjektleder prosjekt «bolig nu» tilsettes Milepæl 3 oppnådd Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Styringsgruppen *Brukerrepresentant hentes fra Navs brukerutvalg. Orientering gis til brukerutvalget fra prosjektleder etter oppstart. Brukerrepresentant kan eventuelt inviteres til utvidet styringsgruppemøte/statusoppdatering. Orientering gis også til Ruspolitisk Råd. Finansiering av branntiltak via Brannprosjektet i Eiendomskontoret. Side166

167 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger Prosjektleder prosjekt «bolig nu» lokaliseres i samfunnskontoret der hun deler kontor med prosjektmedarbeider prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø». Det ble lagt vekt på å overføre tanker og ideer samt forslag til diverse dokumenter gjengitt over. Praktisk hjelp til en del forberedende arbeid for oppstart bla låssystem til huset, innkjøp av diverse verktøy og annet utstyr Epostkorrespondanse med HB jf epost ovenfor forespørsel om tilskudd vedr låssystem og brannprosjekt i KG 60. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Styringsgruppemøte prosjekt «bolig nu» Driftsbudsjett Nøkkelsystem Prosjektleder Inventarliste prosjekt «bolig Personal nu» Byggteknisk Brannansvarlig rutiner ROS analyse Prosjektmedarbeidere tilsettes Prosjektleder prosjekt «bolig nu» Representant HB og prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» NAV-leder Leder hjemmetjenesten Leder boligkontoret Representant HOstab Prosjektleder prosjekt «bolig nu» Leder hjemmetjenesten Prosjektleder prosjekt «bolig nu» Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» - Svar fra HB om at det må fremmes konket søknad formidles boligkontoret og eiendomskontoret. Styringsgruppen Prosjektleder «bolig nu» får i oppgave å komme med forslag vedr nøkkelsystem og inventarliste skal gjennomføre intervjuer og tilsettinger sammen med leder hjemmetjensten Leder hjemmetjenesten og prosjektleder «bolig nu» foretar intervjuer og tilsettinger Side167

168 Dato Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Vurderinger/beslutninger Styringsgruppemøte prosjekt «bolig nu» NAV-leder Styringsgruppen Prosjektleder Avklaringer knyttet til oppstart av prosjekt «bolig Leder prosjektet. nu» hjemmetjenesten Driftsbudsjett - utarbeidet Nøkkelsystem - kortsystem Leder boligkontoret Inventarliste OK April ROS-analyse gjennomføres Prosjektleder prosjekt «bolig nu» Representant HOstab Prosjektleder prosjekt «bolig nu» Representant NAV Representant hjemmetjenesten Prosjektleder prosjekt «bolig nu» Prosjektmedarbeider prosjekt «bolig nu» Representant HR Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» Personal - pågår Byggteknisk - pågår Brannansvarlig rutiner utarbeides ROS analyse gjennomføres ved hjelp av HR-kontoret Befaring KG 60 av styringsgruppen Styringsgruppen Resultatet av ROS-analysen formidles til styringsgruppen Oppstart av prosjekt «bolig nu» Milepæl 4 oppnådd Side168

169 Side169

170 Framgangsmåte ved boligframskaffelse til unge med tjenestebehov Prosjekt «boligsosiale utviklingsarena i Bodø» Som resultatmål i prosjektbeskrivelsen for prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» skrives det at «det skal vurderes om sluttrapporten skal inkludere en type metodebok eller forslag til rutinebeskrivelse av ulike prosesser prosjektet har deltatt i». Notatet som følger må ses i denne sammenheng. Prosjekt boligsosial utviklingsarena i Bodø har i prosjektperioden hatt samarbeid med brukere/brukeres foresatte, boligkontoret, tildelingskontoret og HO-administrasjonen med flere vedrørende framskaffelse av boliger til unge med tjenestebehov. Gjennom arbeidet har prosjektet dannet seg et bilde av hvordan framgangsmåten (prosess og metode) ivaretas per i dag. Det har vist seg vanskelig å få til god framdrift i arbeidet noe som har resultert i at så vel brukernes foresatte som kommunens aktører i arbeidet har vært lite fornøyd med det en har fått til, og hvor lang tid de ulike delene av prosessen har tatt. Grad av brukermedvirkning, i den forståelse at mottakere av tjenester selv aktivt skal medvirke og ha innflytelse på beslutninger vedr forhold som angår dem, synes å være avgjørende for den enkelte er fornøyd med resultat. Utgangspunktet for framskaffelse av bolig til unge med tjenestebehov må være kartlegging av behov. Prosjektet har utarbeidet forslag til kartleggingsskjema som kan anvendes av tildelingskontoret som er i kontakt med brukere/foresatte på tidlig tidspunkt - f.eks. ved fylte 15 år. I noen tilfeller vil behovet for bolig være fremkommet i individuell plan og i noen tilfeller vil det foreligge søknad om kommunal bolig. En viktig del av prosjektarbeidet har vært knyttet til dokumentasjon. Det vurderes særs viktig å dokumentere arbeidet i form av referatskriving, ivaretakelse av epostkorrespondanse og notater etter viktige telefonsamtaler. Likeså å få frem de ulike behov, ønsker og vurderinger som fremkommer i arbeidsprosessen. Dette i den hensikt å få oversikt over framgangsmåten for i ettertid å kunne vurdere hvor endringer eller forbedringer kan gjøres. Side170

171 Fig 1 - Samarbeid i dag EK Tomte-regulering og byggeprosesser TK Kartlegge/vurdere behov hos brukerne HT Innspill behov vedrørende tjenesteareal Boligkontoret SLM ØK Orientering og tilbakemelding Medvirkning Brukerne Prosjekteier Koordinerings-ansvar Framskaffelsesansvar Må forholde seg til svært mange innspill som gjør det svært krevende å koordinere arbeidet HO-adm NEBOS Saksframlegg og deltakelse i møter Samhandlingsarena Samhandling Aktuelle utbyggere SK SK lager plan for boligsosiale tiltak basert på analyser av behov IK Råd omkring anskaffelse Side171

172 Brukere Fig 2 - Samarbeid i framtia? Medvirkning i samarbeid med TK HJT TK HO-stab Innspill behov brukere formidles til TK Samarbeide med boligkontoret vedr behovsbeskrivelse tjenester Kartlegge og vurdere behov hos brukerne - innhente data fra HJT og HO-stab videreformidle rapport /funksjonsbeskrivelse til boligkontoret vedr. behov og prioritering Avklare vedr prioritering Presentere saker i SLM Avklare vedr økonomi Informasjon gis TK SLM BP Tar imot innspill til reg.plan vedr aktuelle boligområder via NEBOS SK Lage plan boligsosiale tiltak basert på analyser Ha nettverk ut mot aktuelle utbyggere og aktuelle interne instanser NEBOS - samarbeidsfora Utbyggere Boligkontoret Prosjekteier Koordineringsansvar Framskaffelsesansvar Får oversikt over behov og prioriteringer fra TK - bestiller og/eller utarbeider framskaffelser i samråd med brukere og hjemmetjeneste. Lage saksframlegg på konkrete byggeprosjekt. Gjennomføre byggeprosjekt i samråd med IK og EK v Brukere og HJT EK ØK IK Drøftinger vedr økonomi Gir råd og veiledning ifm anskaffelser Samhandling om aktuelle byggeprosjekter Mottar bestillinger fra boligkontoret Utfører tomteregulering og byggeprosesser Side172

173 Forklaring modell: Fig 1 Framgangsmåten og arbeidet preges av at boligkontoret må forholde seg til svært mange aktører, noe som medfører at det blir svært krevende å koordinere arbeidet. Fig 2 For å gjøre framgangsmåten mer funksjonell vurderes det hensiktsmessig å dele arbeidsoppgavene i større grad i framtiden. Her ser vi at koordineringsarbeidet blir noe delt på flere enheter. Boligkontorets viktigste samarbeidspartnere er illustrert med de tykke blå pilene. Forklaring til forkortelser: TK tildelingskontor HJT hjemmetjeneste BP byplankontor SK samfunnskontor NEBOS nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål EK eiendomskontor IK innkjøpskontor ØK økonomikontor HO helse og omsorgsavdeling SLM strategisk ledermøte rådmann og kommunaldirektører Beskrivelsen nedenfor forutsetter at kommunen bygger boligene slik at en kan nyttiggjøre seg av Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger. Løpende kontakt med Husbanken gjennom framskaffelsesprosessen viktig. Kommunen kan i tillegg velge å la momskompensasjon gå inn i byggeprosjektet, evt. håndgivelse av tomt. Dette med henblikk på at den enkelte brukers muligheter til å betjene sine boutgifter. Det er viktig å få avklart hvem som har ansvar for hva og når de forskjellige arbeidsoppgavene skal utføres og det er forsøkt å beskrive de ulike arbeidsoppgavene kronologisk. Det vil ut fra erfaringene i prosjektet være hensiktsmessig at dedikert funksjon følger arbeidsprosessen og «holder tråden» i arbeidet. Side173

174 Beskrivelse av framgangsmåte ved framskaffelse av boliger med tjenester fokus brukermedvirkning husk ref. fra møter Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Ansvar Møte bruker - foreldre/foresatte Hvem er brukerne? Tildelingskontoret foreldre/foresatte brukerne saksbehandlere TK Tildelingskontoret - kartlegging - boligønsker - behov for fellesareal - andre behov - funksjonsbeskrivelse - rapport til BK Møte med rep. fra tjenestene Hvilke tjenester har brukerne behov for i boligen? - kartlegge tjenestebehov - avklare basebehov - funksjonsbeskrivelse - rapport til BK Møter bruker - foreldre/foresatte Hva er boligbehovet? - avklare eie/leie - finansiering lån og tilskudd - kartlegge den enkeltes økonomi betj.evne lån Intern avklaring Avklare med økonomi vedr prioriteringer saken tas til SLM for å få avklart videre arbeid Saksframlegg forberedende sak (jf PS 13/42) fremme behov få politisk «klartsignal» Tildelingskontoret Boligkontoret/samfunnskontoret tjenestepersonell saksbehandlere TK foreldre/foresatte brukerne boligkontoret ved rådgivere startlån og tilskudd evt også samfunnskontoret ved boligsosial rådgiver Tildelingskontoret Boligkontoret HO-stab/samfunnskontoret kommunaldirektører og rådmann HO-stab Boligkontoret/HO-stab /samfunnskontoret Boligsosial rådgiver samfunnskontoret HO-stab Side174

175 Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Ansvar Varsle Husbanken om at det vil Boligkontoret/samfunnskontoret Boligkontoret komme søknad om tilskudd Møter mellom Eiendomskontoret evt byplan og Boligkontoret Sondere tomteareal og avklare tomtemuligheter. Ved behov tas sak til NEBOS eller BP for drøfting av muligheter. Boligkontoret/samfunnskontoret Representanter fra Eiendomskontoret og Boligkontoret evt NEBOS og/eller Byplankontoret samfunnskontoret Boligkontoret Møte bruker - foreldre/foresatte Presentere tomteforslag og evt. drøfte muligheter for eie/leie Avtale nytt møte ved behov for å tenke gjennom forslag Boligkontoret/samfunnskontoret foreldre/foresatte BK, TK, evt HJT og SK Boligkontoret Møte bruker - foreldre/foresatte Konkludere tomtevalg og hvilke muligheter som finnes for eie/leie ut fra kommunens avgjørelse Intern avklaring Hva vil dette medføre av stipulerte kostnader tjenester med bakgrunn i kartlegging gjort av TK? Avklare med økonomi vedr prioriteringer saken tas til SLM for å få avklart videre arbeid Møter for intern avklaring Utarbeide skriftlig beskrivelse av behov for tjenesteareal i boligen Sette ned en arbeidsgruppe? Boligkontoret/samfunnskontoret foreldre/foresatte, BK og SK Boligkontoret HO-stab/samfunnskontoret kommunaldirektører og rådmann HO-stab Boligkontoret/samfunnskontoret HJT BK - SK Boligkontoret Side175

176 Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Ansvar Møter bruker - foreldre/foresatte Utarbeide skriftlig beskrivelse av Boligkontoret Foreldre/foresatte Fra kommunen Boligkontoret behov for boligareal og herunder fellesareal. Arbeidet kan utføres i et samspill mellom foreldre/foresatte og rep. noen som kjenner bruker godt f.eks primærkontakt ved avlastning eller dagsenter evt koord. IP fra kommunen som kjenner bruker godt Beskrivelsen sendes BK BK Lage behovs- og funksjonsbeskrivelse og avholde møte med alle involverte fokus på avklaring Ut fra behovsbeskrivelsene fra brukerne og tjenesten utarbeide en samlet funksjonsbeskrivelse av behov for tjenesteareal, boligareal samt fellesareal. Konkretisere størrelse rom, de ulike roms utforming og plassering i boligen samt evt behov for smarthusteknologi mm Boligkontoret/samfunnskontoret Representanter fra BK Samfunnskontoret Brukere foreldre/foresatte Tjeneste Boligkontoret Avklaring internt i møte Hvem skal gjennomføre byggeprosjektet BK eller EK Skal det leies inn konsulenthjelp? I det videre forutsettes at boligkontoret skal gjennomføre videre arbeid Boligkontoret Representanter fra BK og EK Boligkontoret/Eiendomskontoret Side176

177 Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Ansvar Møte med arkitekt Presentere byggeprosjektet Aktuell tomt Gjennomgang av behovs- og funksjonsbeskrivelsen Bestille utkast/skisse fra arkitekt Ved behov flere møter med arkitekt Boligkontoret/samfunnskontoret Representanter fra arkitekt, BK og SK Boligkontoret Møte bruker - foreldre/foresatte Presentere løsningsforslag skisse fra arkitekt for å få muntlig/skriftlige tilbakemeldinger fra bruker foresatte og fra tjenestepersonell Boligkontoret/samfunnskontoret Foreldre/foresatte, arkitekt, tjenestepersonell og representanter fra BK og SK Boligkontoret Gi tilbakemelding arkitekt Tilbakemelde skriftlig evt i møte til arkitekt behov/ønske om endringer av skisse etter innspill fra bruker og tjeneste Boligkontoret/samfunnskontoret Representanter fra arkitekt, BK og SK Boligkontoret Møte bruker - foreldre/foresatte og tjenestepersonell og arkitekt Presentere nytt løsningsforslag skisse etter tilbakemeldinger fra bruker og tjeneste Møtet må ha fokus på å tilstrebe en endelig løsning men ved behov flere møter Boligkontoret/samfunnskontoret Foreldre/foresatte, arkitekt, tjenestepersonell og representanter fra BK og SK Boligkontoret Side177

178 Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Ansvar Lage endelig spesifisert beskrivelse Det lages en endelig spesifisert konkret beskrivelse av alle rom i bygget. Beskrivelsen skal danne grunnlag for beregning av investeringskostnader. Kopi av beskrivelsen sendes foreldre/foresatte og tjenesten. Boligkontoret/samfunnskontoret Boligkontoret og samfunnskontoret Boligkontoret Få utarbeidet kostnadsoverslag Få utarbeidet kostnadsoverslag ut fra endelige skisser og beskrivelser fra arkitekt eller en byggmester - evt avholde et møte. Når kostnadsoverslag mottas orientere foreldre/foresatte Boligkontoret Representanter fra BK og arkitekt evt byggmester Boligkontoret Saksframlegg - så konkret saksframlegg som mulig ut fra stipulerte investerings- og driftskostn. knyttet til aktuelle prosjekt (jf PS 14/192) Møte bruker - foreldre/foresatte Orientere om utfallet fra politisk behandling. Bestille konsulentbistand? Det må utarbeides beskrivelse av konstruksjonen i bygningen for utarbeidelse av konkurransegrunnlag Boligkontoret/HO-stab/ samfunnskontoret Boligkontoret /samfunnskontoret Boligkontoret Boligsosial rådgiver samfunnskontoret foreldre/foresatte BK og SK Boligkontoret og HO-stab Boligkontoret Boligkontoret Side178

179 Aktivitet og formål Koordinering Deltakere Ansvar Anbudskonkurranse Konkurransegrunnlaget legges ut i Doffin Søke Husbanken om tilskudd Valg av leverandør Oppstart byggeprosjekt Kartlegging boligbehov for unge hjemmeboende med tjenestebehov Bakgrunnsinformasjon Familien Nåværende familiesituasjon: Boforhold (plass, boligtype): Ungdommen Navn: Fødselsdato: Grad av selvstendighet i hverdagen beskriv hjelpebehov: Hva slags oppfølgingstilbud har ungdommer per i dag fra kommunen? Side179

180 Planlegging av fremtidig bosituasjon Når begynte dere å planlegge fremtidig bolig? Hva er tidshorisonten for utflytting? Hvilke ønsker/preferanser har dere for egen bolig? - bo i egen bolig for seg selv - bo i egne leiligheter med tilgang til fellesarealer - bo sammen med andre i bemannet bofellesskap egne rom med fellesarealer Tanker om å eie versus leie bolig Ønsker dere å kjøpe bolig Ønsker dere å leie bolig - privat - kommunalt Side180

181 Informasjonsbehov Hvilken type hjelp/informasjon har dere behov for fra kommunen? Side181

182 Side182

183 Kunnskaping i boligsosialt arbeid Kommunene kan boligsosialt arbeid. Husbanken kan det. Og universitetet har sine bidrag til feltet. I dette prosjektet slår vi alle gode krefter sammen for å utvikle boligsosialt arbeid i kommunene, og styrke forskning og utdanning på feltet Hva er det vi vil? Det å bo er helt grunnleggende for oss alle. For de fleste gir dette trygghet på mange plan, og et privatliv. Det er stort sett vondt og litt utenkelig at vi ikke skulle kunne si: «Jeg går hjem!» Dette innebærer også at det å bo dårlig eller lite hensiktsmessig, eller være nødt til å bo sammen med mennesker som representerer fare for deg og dine, kan true oss grunnleggende. Alt dette gjør boligpolitikk og boligsosialt arbeid til helt grunnleggende velferdspolitiske innsatsområder. Samtidig er boligsosialt arbeid svært mangfoldig. Det omfatter alt fra kommuneplanlegging, kommunal boligpolitikk og utforming av bomiljøer til folkehelsetematikk og innhold i sosialt arbeid. Det er ikke så mange av de kommunale arbeidsfeltene som er så vidtrekkende og sammensatte. Dermed er feltet også et av de vanskeligste. Det stiller krav om så mange forskjellige kompetanser, og utfordrer kommunene til å tenke kreativt og stadig nytt om samarbeid og samarbeidsmodeller. Hele denne situasjonen gjør at boligsosialt arbeid i et samfunnsperspektiv må engasjere bredt. Vi trenger kunnskaper om behov, gode løsninger og arbeidsmåter. Og vi trenger organisasjoner som er i stand til å gjennomføre dette. Derfor er det behov for at sentrale aktører som kommunene, Husbanken og universitet- og forskningsmiljøer, hele tiden leter etter gode løsninger. Og av og til må vi kunne gjøre dette sammen. Det er hva dette skal handle om: Vi skal prøve ut tiltak i dette feltet sammen og i første omgang skal vi se på hvordan kunnskaper og erfaringer kan utveksles og utvikles gjennom koblingen mellom disse tre instansene. Side183

184 What s in it for me? Prosjekter framstår ofte som møtekrevende verbale øvelser, som renner ut i sand, uten at noe viktig egentlig har skjedd. Så hvorfor skal man ta sjansen på å være med? Hva kan vi skape her? Svarene på disse spørsmålene er vanskelige å gi på forhånd. Hvordan de ser ut handler jo dessverre og heldigvis - om hvor gode vi vil være til å jobbe sammen. Og det er et poeng: Vi vil lage nye kompetanseutviklingstiltak, samarbeidsløsninger og forskningsprosjekter basert på de behovene dere ser i deres kommuner og med de innretninger dere trenger for at løsningene skal være optimale. Men det finnes også noen mer konkrete tiltak vi vil ta initiativ til i dette prosjektet: Husbanken kan gi stipender til mastergradsstudenter som lager avhandlinger som kommer kommunene til nytte. Vi kan koble studenter fra ulike universiteter til deres kommune for å utvikle kunnskaper omkring noe i det boligsosiale feltet dere ønsker belyst. Vi kan formidle kunnskapsbehov inn mot forskere og forskningsmiljøer slik at disse kan bli til prosjekter kommunen har nytte av. Vi skal revidere studieplaner i boligsosialt arbeid, og vil forme den også ut fra hva kommunene mener den må inneholde. I prosjektperioden skal det søkes om stipendiater fra den såkalte offentlig ph.d. ordningen. Denne innebærer at en doktorgradsstudent skal plasseres i en kommune eller i Husbanken og gjennomføre sitt arbeid her. Forøvrig er mulighetene mange og kan knyttes til konkrete tiltak på feltet. Her følger noen eksempler på ideer: Boligsosialt verksted i forbindelse med boligsosialt planarbeid. Her kan universitet og forskere bidra med kunnskapsstatus og tilrettelegging av prosesser. Et slikt verksted kan brukes til utvikling og planlegging av konkrete tiltak kommunen mener det er behov for. Regionale boligsosiale fora, hvor involverte i boligsosialt arbeid samles for drøftinger og fagutvikling, og evt. regionale samarbeidsinitiativ. Tilrettelegge og integrere brukergrupper i utvikling og planlegging av boligsosiale tiltak. Her har UiN rik erfaring fra prosjektet «Ungdom i svevet», som kan komme også slike initiativ til gode. Bidra inn i konkrete tiltak som temakafeer, boligskoler for unge, informasjonstiltak osv. Det er imidlertid tre poenger som er viktige for tilnærmingen i dette prosjektet: Husbank og Universitet er ikke ute for å belære og fortelle de «riktige» tingene. Her handler det om å lære av kommuner. Fra tidligere prosjekter som Side184

185 «Småkommuneprosjektet» og «Ungdom i svevet» vet vi at det er når de ulike partene lytter til hverandre at gode resultater kan oppnås. Vi har for oss svært ulike kommuner. Behovene og interessene vil derfor variere sterkt. Det er derfor viktig at samarbeidet med den enkelte kommune tilrettelegges ut fra en slik erkjennelse. Det betyr at vi skal lete etter de gode tiltakene i hver kommune og de kan være helt annerledes enn de vi har nevnt som eksempler her. Arbeidsprosessen Vi tenker oss fire ulike arbeidsprosesser en for hver kommune. Disse prosessene lager vi sammen med kommunene, og avtaler hvordan vi skal jobbe og hvem som skal delta. Det eneste vi vet sikkert er at prosjektet skal avsluttes med en boligsosial fagkonferanse rundt årsskiftet 2015/ 2016, og at det skal lages behørige rapporter. Prosjektet har noen penger til tiltak. Men disse er begrensede. Derfor vil evt. kostbare tiltak måtte finne finansiering utenfra. Prosessene starter med kommunebesøk i nov./ des Ut fra hva man beslutter i kjølvannet av disse samlingene, vil mer konkrete planer bli utviklet. Prosjektorganisering Prosjektet eies av Universitet i Nordland, Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN/ FSV). For å drive arbeidet framover er det engasjert en prosjektleder førstelektor Asgeir Solstad i en 50 % stilling fra 01. november 2014 og ut Prosjektet er finansiert av Husbanken. Det daglige arbeidet ledes av prosjektleder og en prosjektgruppe. Sammensetningen er ennå under bearbeidelse. Men seniorrådgiver Marit Iversen i Husbanken inngår i denne gruppa, sammen med Solstad. I tillegg har prosjektet en referansegruppe, hvor dekan Hanne Thommesen ved UiN/ FSV, avdelingsdirektør Adelheid Kristiansen i Husbanken, rådgiver Karin Isaksen Rødelv fra Nav Nordland og rådgiver Hildegunn Estensen fra Fylkesmannen i Nordland er med. Kontaktinformasjon Prosjektleder: Førstelektor Asgeir Solstad Tlf.: Kontor: Mobil: Epost: asgeir.solstad@uin.no Side185