Skredfarevurdering og skredsikring for Kjøkkelvikbrekkene 160 (gnr/bnr143/843) og Brekkene (gnr/bnr 143/814 m.fl.)

Transkript

1 Skredfarevurdering og skredsikring for Kjøkkelvikbrekkene 160 (gnr/bnr143/843) og Brekkene (gnr/bnr 143/814 m.fl.)

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1, rev Kunde: Sameie Solplassen Terrasse, Kjøkkelvikbrekkene 160, v/jermund Hausvik Brekkene v/kari Johannesen, Ard Arealplan AS Kjøkkelvikbrekkene 160 (gnr/bnr 143/843) og Brekkene (gnr/bnr 143/814 m.fl.) Sammendrag: Sweco Norge AS er engasjert for å vurdere skredfare og sikringstiltak i forbindelse med utbygging av Brekkene (gnr/bnr 143/814 m.fl.) og for eksisterende boliger på naboeiendommen i Kjøkkelvikbrekkene 160 (gnr/bnr 143/843). I henhold til TEK , skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ved et større boligområde (over 10 personer) ikke være større enn 1/5000. Det vurderes for de aktuelle eiendommenee at skredfaren ikke er ivaretatt og at det er nødvendig med sikringstiltak. Disse vurderingene er også gjort på bakgrunn av simuleringer av steinsprang utført i beregningsprogrammet RocFall. For Brekkene vurderes det å være nødvendig med sikringstiltak med et fanggjerde som tåler 2000 kj og 3 m høyde. Og for Kjøkkelvikbrekkene 160 vurderes det å være nødvendig med et fanggjerde som tåler 1000 kj og 3 m høyde. Detaljer i utførelse bestemmes ved montering. I rapporten beskrives det også retningslinjer for nødvendige tiltak ved etablering av byggegrop ved Brekkene og nødvendighet av sikring av bergskjæringer bak Kjøkkelvikbrekkene 160. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Janne Christine Jørgensen Kontrollert av: Roger Sørstø Andersen Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Torgeir Næss Eraker/Bygg, anlegg og plan Oppdragsleder / avd.: Roger Sørstø Andersen/Bygg, Anlegg og Plan x:\979xx\ skredfarevurdering kjøkkelvikbrekkene\08 rapporter\ rev3-rapport

3 Innhold 1 INNLEDNING GRUNNLAG UTFØRTE UNDERSØKELSER SITUASJONSBESKRIVELSE Berggrunn Sprekkeforhold Løsmasser Drenering og flomforhold VURDERINGER Sprengningsarbeider ved utbygging av Brekkene Sikring av høye skjæringer ved Brekkene Bergsikring og vurdering av murer for Kjøkkelvikbrekkene Skredsimulering Blokkfordeling ANBEFALTE TILTAK KONKLUSJON Figurliste Figur 1: Oversiktskart for aktuelt område, eiendommen er markert med rødt, og det undersøkte området er merket med blå stiplet linje Figur 2: Skredmateriale ved kote +130 ved Brekkene Figur 3: Foto fra bergskjæring bak bygget i Kjøkkelvikbrekkene Figur 4: Foto av gamle grunnmurer i terrenget bak bygget i Kjøkkelvikbrekkene Figur 5: 3D bilde fra det undersøkte område som er market med rødt Figur 6: Berggrunnskart for aktuelt område Figur 7: Foto fra skjæring bak Kjøkkelvikbrekkene 160 som viser sprekkesystemene Figur 8: Foto som viser at muren er etablert med helning inn mot terrenget Figur 9: Oversikt over hvor profilene 1-6 er tatt i terrenget Figur 10: Profil 2, Brekkene. Profil av terrenget som viser rekkevidden av steinsprang markert med rødt Figur 11: Profil 2, Brekkene.Fordeling av kinetisk energi ved plassering av fanggjerde Figur 12: Profil 5. Røde linjer viser blokkenes fordeling og rekkevidde av steinsprang Figur 13: Profil 5. Kinetisk energi ved plassering av fanggjerde Vedlegg Vedlegg 1: Faresonekart i

4 1 INNLEDNING Sweco Norge AS er engasjert for å vurdere skredfare og sikringstiltak i forbindelse med utbygging av Brekkene (gnr/bnr 143/814 m.fl.) og for eksisterende boliger på naboeiendommen i Kjøkkelvikbrekkene 160 (gnr/bnr 143/843) i Bergen kommune. Dersom det blir vurdert at det er nødvendig med sikringstiltak skal det prosjekteres et steinspranggjerde i overkant av eiendommene. I foreliggende rapport er det også tatt stilling til gjennomførbarhet av byggeprosjektet ved Brekkene med hensyn til opparbeidelse/stabilitet av byggegrop. Det er også gjort en vurdering av eksisterende skrenter/murer bak Kjøkkelvikbrekkene 160. Detaljprosjektering angående stabilitet i byggegrop/sikring av nydannede skjæringer ved opparbeidelse av byggetomten på Brekkene bør utføres i en senere fase av personell med tilstrekkelig kompetanse og ansvarsrett, etter at byggetomten er skrapt ren for løsmasser, og parallelt med oppstart av grunn- og sprengningsarbeid. 2 GRUNNLAG Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale: Befaring på tomtene Skrednett, Arealis kartdatabase, NGU, Bergenskart, Lovgrunnlaget for vurdering av skredfare er Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven TEK RocFall simuleringsprogram Plankart fra Ard Arealplan AS 3 UTFØRTE UNDERSØKELSER Det ble gjennomført en oversiktsbefaring på tomtene i desember Tilstede på befaringen var geolog Roger Sørstø Andersen og geotekniker Janne Christine Jørgensen fra Sweco Norge AS. Ved befaring traff vi også tilfeldig på Jermund Hausvik, som var med på deler av befaringen for Kjøkkelvikbrekkene SITUASJONSBESKRIVELSE Det undersøkte område ligger på nedsiden av Lyderhorn, se oversiktskart i figur 1 hvor de to tomtene er markert med rødt, og området som er undersøkt er markert med blå stiplet linje. Lengst nord er tomten hvor Brekkene skal bygges, og lengst sør er tomten hvor Kjøkkelvikbrekkene 160 allerede er bygget.

5 Figur 1: Oversiktskart for aktuelt område, eiendommen er markert med rødt, og det undersøkte området er merket med blå stiplet linje. Brekkene For tomten lengst nord, hvor Brekkene skal bygges ligger terrenget på ca. kote +115 på det laveste og det stiger opp mot kote +135 med en helning på 21º, og omtrent her går grensen for planlagte boliger. Videre oppover stiger terrenget med en helning på 35-38º mot kote Ved kote er det steile bergskrenter, disse stiger opp til ca. kote , og her kan det være løsneområder for steinsprang. Terrenget består av et vegetasjonsdekke med mye mose, mindre busker og trær. Terrenget er bløtt, og det dreneres flere mindre bekker gjennom området. Spredt i terrenget observeres det flere steinblokker som det antas er rester fra tidligere steinsprang. Stein som ligger i terrenget er av størrelser fra mindre til større blokker, og de fleste av disse er mosebelagt, noe som tyder på at de har lagt der lenge. Det er spesielt et horisontalt område på kote +130 hvor det ligger flere blokker, noe som indikerer at eventuelle steinsprang har rekkevidde ned mot boligene som planlegges her. Figur 2: Skredmateriale ved kote +130 ved Brekkene.

6 Kjøkkelvikbrekkene 160 For den etablerte terrasseblokken i Kjøkkelvikbrekkene 160 har det blitt sprengt inn i berget når boligene ble bygget. På befaring ble det observert bergskjæringer på 2 6 m bak bygget, se figur 3. I bergskjæringene er det utført lett sikring med noen bolter og nett, men det finnes ikke noen dokumentasjon på sikringen, og det er usikkerheter i forhold til utførelsen. Figur 3: Foto fra bergskjæring bak bygget i Kjøkkelvikbrekkene 160. I bergskjæringene observeres det at det drenerer mye vann ned bak bygget, og her er det etablert noe drenering for vannet. Bygget står på ca. kote +117 og herfra stiger skjæringen bak bygget opp til ca. kote , og videre oppover stiger terrenget med ca º opp til kote +185 hvor terrenget øker mot 40º opp mot kote +220 hvor det er noen brattere bergskrenter som stiger ca 30 m. Bergskrentene på kote +220 er størst/høyest for nordlige del av tomten. Mellom ca kote +130 til kote +200 er det flere gamle grunnmurer fra eldre gårder som har vært her, se figur 4. Disse grunnmurene gjør at terrenget er bygget opp i terrasser/etasjer oppover skråningen. Det observeres noen rester fra steinsprang i terrenget, men disse befinner seg i terrenget over bygget, og steinene er bevokst med mose. Det har sannsynligvis blitt fjernet steinsprangmateriale i forbindelse med bygging av Kjøkkelvikbrekkene 160. Kjøkkelvikbrekkene 160. Figur 4: Foto av gamle grunnmurer i terrenget bak bygget i

7 Lokalt finnes det brattere partier med små vertikale skrenter på begge tomtene. Figur 5 viser et oversiktsfoto i 3D som markerer tomtene, samt terrenget og bergskrentene bak tomtene. Figur 5: 3D bilde fra det undersøkte område som er market med rødt. 4.1 Berggrunn Bergrunnen i området er en del av Øygardskomplekset som består av omdannede bergarter fra den kaledonske fjellkjedefoldningen. Berggrunnskart for området viser at berget består av diorittisk til granittisk gneis og migmatitt, øyegneis og foliert granitt og båndgneis, se figur 6.

8 Figur 6: Berggrunnskart for aktuelt område. 4.2 Sprekkeforhold Sprekkesystemene beskrives under og vises i figur 7. Det er også lokale sprekker som kan danne lokalt ustabile forhold. 1: Følger foliasjonen, stryker N-S og har østlig fall på ca 45 grader 2: Stryker N-S med motsatt fall mot vest på ca grader. 3: Stryker tilnærmet Ø-V med varierende fall over vertikalen. Figur 7: Foto fra skjæring bak Kjøkkelvikbrekkene 160 som viser sprekkesystemene. 4.3 Løsmasser Det er et tynt løsmassedekke på eiendommen og området bak. Berg i dagen er synlig flere steder, samt stedvis rester fra skredmateriale bestående av blokk av ulik størrelse. Ut fra observasjoner i terrenget vurderes løsmasseforholdene til å være skrint, bestående av organisk materiale som er tilgrodd med gress og mindre busker. Det er flere trær i skråningen, omtrent opp mot kote 170.

9 4.4 Drenering og flomforhold Det drenerer noe vann gjennom området og at det kan være vannførende sprekker i berget. Vanntrykk på glideplanet vil redusere normalspenningen, og dermed også friksjonen. Rennende vann representerer også en risiko for vann- og frostsprengning i skrenter og skjæringer, som kan utløse steinsprang. Det er i tilegg registrert noen få bekker som drenerer gjennom området. Dreneringen av bekker i området må ivaretas etter gjeldende lover og regler, dette gjelder spesielt for tomten hvor Brekkene skal bygges ut. 5 VURDERINGER Tillatt årlig sannsynlighet for skred beskrives i Teknisk forskrift, TEK10. I henhold til TEK , skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ved et større boligområde (over 10 personer) ikke være større enn 1/5000. For bygg i sikkerhetsklasse S3 kreves det at det i gjennomsnitt går skred sjeldnere enn 1 skredhendelse hvert 5000 år. Dette danner grunnlag for vurderinger i forhold til skredfare. Resultater fra skredfarevurderingene er vist i det vedlagte faresonekartet. Det er bare vist skredfare med årlig nominell sannsynlighet større enn 1/5000 knyttet til S3 på kartet. Skredfaren er også bare fremstilt for de aktuelle tomtene, med fiktiv avgrensning i øvre del av skåningen. Løsmasseskred Løsmasseforholdene bak eiendommene består av et tynt løsmassedekke bestående av organisk materiale som er tilgrodd med gress, busker og trær. Trær i skråningen virker positivt på skråningsstabiliteten, da dette holder løsmassene sammen. Det dreneres noe vann gjennom området, og det kan ikke utelukkes at noe sig i løsmassene vil inntreffe, men observasjoner av trær og vegetasjon indikerer ikke store problemer med sig. Stedvis er det skredmateriale fra tidligere steinsprang i området mellom kote 130 til 170, stort sett er skredmaterialet tilgrodd med mose. Berg i dagen er synlig flere steder, og dette danner grunnlaget for vurderingene av at det er skrint med løsmasser. Skråningshelningen mellom kote 130 til 170 er ca , og dette overskrider terrenghelning for når løsmasseskred kan inntreffe, men på grunn av et tynt løsmassedekke vurderes det at det er at sannsynligheten for løsmasseskred er liten. Det vil si at vi vurderer faren for løsmasseskred med rekkevidde til boligene som mindre en 1:5000, det er heller ikke kjent skredhendelser her i forbindelse med løsmasser. På bakgrunn av dette vurderes det at krav til sikkerhetsklasse S3 er tilfredsstilt i forhold til løsmasseskred for eiendommene og området bak. Snøskred Aktsomhetskart fra skrednett ( indikerer at det trengs aktsomhet for snøskred ved videre utbyggelse av området. Snøskred kan inntreffe når terrenghelningen er større enn 30 og påvirkes av terrengforhold, snødekket og metrologiske forhold. Terrenghelningen bak eiendommene er 30-35, og brattere i bergskrentene. Bak Kjøkkelvikbrekkene 160 består terrenget av flere mindre flatere partier som er bygget opp med tørrmurer, dette er med på å stabilisere snødekket, sammen med vegetasjon i skråningen er dette med på å holde snødekket sammen. For området bak Brekkene terrasse er det mer vegetasjon med trær og terrengoverflaten har noe uregelmessig overflate med steiner som er rester fra skredmateriale, disse faktorene er med på å holde snødekket sammen. Området er vest-vendt. Det er ikke platåer med oppsamlingsområder for snø som kan blåse nedover lia mot det bebygde området. Det vurderes derfor slik at det legger seg lite snø i denne fjellsiden.

10 Det er ikke oss kjent med snøskred-hendelser i dette området. Med bakgrunn i dette vurderes snøskredfaren som svært liten og i samsvar med kravet i plan og bygningsloven / TEK 10. Steinsprang En av betingelsene for å få utløst steinsprang, er at terrenghelningen er brattere enn ca. 40. Tilsvarende må terrenghelningen i en løsmasseskråning normalt være større enn for at et løsmasseskred (friksjonsmasse) skal kunne utløses. Flere betingelser må dessuten være oppfylt for at skred skal inntreffe. Det gjelder forhold knyttet til materialegenskaper og til ytre påvirkning. Bergskrentene lengre opp i skråningen, bak de undersøkte tomtene, er bratte og heller gjennomsnittlig ca 35-45º, men det er også brattere og slakere partier. Skrentene utgjør potensielle løsneområder for steinsprang. Vegetasjonsdekke består av mose, busker og trær, med variasjoner hvor tett trærne står. I terrenget bak Kjøkkelvikbrekkene 160 er det stedvis utført vegetasjonsrensk. Observasjoner i feltet tyder på at tidligere steinsprang som har løsnet fra fjellskråningen har stoppet et stykke under løsneområdet. Dette har ført til noe urdannelse i områdene under skrentene. Det er observert skredmaterialer i terrenget for begge tomtene. 5.1 Sprengningsarbeider ved utbygging av Brekkene De planlagte sprengningsarbeidene ved Brekkene vil gi noen rystelser i berggrunnen i området. Mesteparten av energien i sprengladningen brukes til å bryte bergmassen. Resten av energien brer seg i omkringliggende materialer i form av spenningsendringer som forplanter seg som bølger i materialene. Fjell og jord, stein og andre løsmasser vil i denne sammenheng oppføre seg som elastiske materialer. Dette kan medføre store ødeleggelser for bygninger og viktige installasjoner i nærheten dersom sprengningsarbeidene ikke er nøyaktig planlagt. Sprengningsarbeidene som skal utføres må derfor planlegges på en slik måte at definerte vibrasjonsgrenser overholdes og at arbeidene ikke skader nabobygg og andre eiendommer. For boligeiendommer i området er vertikal svingehastighet v = 30 mm/s. Det anbefales å montere vibrasjonsmålere på strategiske steder på nærliggende bygg for å dokumentere at vibrasjonsgrensene overholdes. Målerne skal leses av etter hver salve. Justeringer i sprengningsopplegg skal vurderes dersom målte verdier er nær, eller over definerte grenseverdier og ut fra lokale forhold. Det skal legges stor vekt på å unngå sprut under sprengningen. Salvene må dekkes forskriftsmessig med tunge skytematter og not. Det er viktig at skytemattene også dekker godt til sidene for salven. Det forutsettes nøyaktig boring og god fordemming av alle salvehull. 5.2 Sikring av høye skjæringer ved Brekkene Det vil i forbindelse med grunnarbeidene og opparbeidelse av plass til bygningsmassen sannsynligvis bli dannet høye skjæringer.

11 Etter rensk av området må stabiliteten i berget vurderes av geolog, og dersom behov må det forboltes før utsprengning av skjæringen for å hindre større utglidninger. Dette må vurderes fortløpende. Etter utsprengning skal gjenstående bergskjæring renskes og boltes for permanent sikring. Vi vurderer at permanent sikring primært vil bestå av rensk av løse partier, bolting av blokker og eventuell sikring med steinsprangnett. I tillegg må stabiliteten til hele skjæringen vurderes for større utglidninger, dette vurderes fortløpende i prosjektet av geolog. Det bør i utgangspunktet brukes innstøpte bolter som får lang nok herdingstid før eventuell videre sprengningsarbeider i nærheten, men hvis det oppdages gjennomgående sprekker med moderat til steil helling utover mot skjæringen må det vurderes å sikre med polyesterforankrede bolter som har umiddelbar virkning. For dimensjoner fra Ø mm skal det brukes varmebehandlede innstøpte bolter. For dimensjoner Ø 20 mm kan det brukes polyesterforankrede bolter. Valg av sikringstiltak skal vurderes av geolog. 5.3 Bergsikring og vurdering av murer for Kjøkkelvikbrekkene 160 På baksiden av bygget i Kjøkkelvikbrekkene 160 er det sprengt ut en bergskjæring på 2-5 m som kun er sikret med noen få bolter og noe nett. Det vurderes at det er nødvendig med supplerende boltesikring i bergskjæringene. Prosjektering av bergsikring blir ikke omtalt i denne rapporten. Det anbefales at bergsikringen prosjekteres av en geolog og at omfanget vurderes på stedet av en geolog. Det kan også være aktuelt å støtte opp med betongkonstruksjoner under berget, dette pga vanskelig tilkomst for boltesikring. Det finnes flere gamle grunnmurer i terrenget over bygget. Det antas at disse grunnmurene er bygget opp med stedlig stein. Grunnmurene er bygget opp som en tørrmur med helning inn mot terrenget, se figur 8. Det vurderes at stabiliteten til grunnmurene er god. For å opprettholde stabiliteten anbefales det at det utføres vegetasjonsrensk for murene ved behov. Det anbefales ikke at trær vokser på eller inn i murene, da dette kan føre til at røtter skyver steinene utover. Det anbefales også at murene blir sett over for å påse at det er ikke noen steiner i øverste steinrad som kan rase ut. Dersom det er noen løse steiner øverst på murene anbefales det at disse fjernes eller legges stabilt tilbake på muren. Figur 8: Foto som viser at muren er etablert med helning inn mot terrenget.

12 5.4 Skredsimulering Det er utført simuleringer i programmet RocFall for å vurdere rekkevidden til steinsprang og for å kunne dimensjonere steinsprangsgjerde som sikringstiltak. RocFall er en dynamisk beregningsmodell som analyserer utløpsdistanser og fordeling av skredblokkenes endepunkt langs skredbanen. Profiler for representative deler av fjellsiden er tatt ut fra digitalt kartgrunnlag. Profilene deles inn i seksjoner og underlagets friksjonsegenskaper og elastiske egenskaper gis inn i programmet. Det defineres også et løsneområde, antall skredblokker og skredblokkenes masse. For alle størrelsene som gis inn i programmet skal også et variasjonsområde (standardavvik) defineres. Programmet beregner blokkenes kastebaner og sklibaner nedover fjellsiden. Inngangsparametrene i beregningene kan ikke bestemmes eksakt. Ved å variere parametrene har vi kalibrert modellen for å oppnå best mulig samsvar med observerte forhold Blokkfordeling For hver av modelleringene er det simulert sprangbane og rekkevidde (blokkfordeling) for 5000 enkeltblokker på 2700 kg hver. Modellene er kjørt flere ganger og representative resultater som viser blokkfordeling og utløpsdistanse for simulerte steinsprang er vist i figurene 10 og 12, hvor steinsprangets bane er antydet med rødt. Figurene viser et profil for hver av tomtene, mens i simuleringene er det brukt 6 profiler for å finne det mest kritiske området. På figur 9 vises et oversiktskart hvor det er vist hvor profilene er tatt. Profil 2 Profil 5 Figur 9: Oversikt over hvor profilene 1-6 er tatt i terrenget.

13 Det poengteres at modellen i RocFall kun simulerer enkeltblokker og at det derfor ikke kan utelukkes at større skred vil kunne nå noe lenger. Sannsynligheten for at det skal løsne større skred er imidlertid vurdert som mindre en 1/5000. Figur 10 og 11 viser et resultat fra RocFall simuleringene for Brekkene, profil 2. Resultatene viser at et eventuelt steinsprang vil ha rekkevidde ned til kote +130, noe som indikerer at sikkerheten mot at steinspranget ikke er tilfredsstillende. Resultatene viser at det vil være nødvendig med skredsikring her for å tilfredsstille krav i TEK i forhold til skredfare. Figur 12 og 13 viser resultater fra RocFall simuleringene for profil 5, Kjøkkelvikbrekkene 160. Her viser resultatene at hvis det kommer et steinsprang fra bergskrenten over tomten, så vil dette kunne treffe ned til bygget. Ut fra dette vurderes det at sikkerheten mot steinsprang ikke er tilfredsstillende i henhold til TEK Figur 11 og 13 viser størrelsen på den kinetiske energien for steinene som treffer tomtene, henholdsvis Brekkene og Kjøkkelvikbrekkene 160. Og dette er utgangspunktet for valg av sikringsløsning mot steinsprang. Dette er energien som et sikringstiltak må tåle. Figur 10: Profil 2, Brekkene. Profil av terrenget som viser rekkevidden av steinsprang markert med rødt.

14 Figur 11: Profil 2, Brekkene. Fordeling av kinetisk energi ved plassering av fanggjerde Figur 12: Profil 5. Røde linjer viser blokkenes fordeling og rekkevidde av steinsprang

15 Figur 13: Profil 5. Kinetisk energi ved plassering av fanggjerde

16 6 ANBEFALTE TILTAK Den årlige nominelle sannsynligheten for steinsprang med skadelig potensial vurderes å være større enn 1/5000 for begge tomtene med bakgrunn av Rockfall simuleringer og utarbeidet faresonekart. Det anbefales derfor at det utføres skredsikring. Vi anbefaler følgende tiltak: Etablering av fanggjerde: For Kjøkkelvikbrekkene 160 utføres skredsikring ved å montere et fanggjerde som skal tåle en belastning på 1000 kj og ha en høyde på minimum 3 meter. Fanggjerdet oppføres før utførelse av eventuell sikring av bergskjæringer bak boligen. For Brekkene utføres skredsikring ved å montere et fanggjerde som skal tåle en belastning på 2000 kj og ha en høyde på minimum 3 meter. Fanggjerdet etableres på kote +135 og oppføres før oppstart av arbeidet med opparbeiding av byggegropa. Dersom det kommer en bergskrent like bak gjerdet må høyden økes. Sikringstiltakene må detaljprosjekteres og utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse (geologisk/geoteknisk) og ansvarsrett. Detaljer i utførelse bestemmes nærmere på stedet ved montering. Sikring av byggegropen ved Brekkene: I skjæringer som blir dannet i forbindelse med utsprenging av byggegropen ved Brekkene må det utføres en grundig rensk, deretter må avgrensede blokk og flak sikres med bolter, fjellbånd eller steinsprangnett. Sikringsarbeidene skal følges opp av geolog. Dette arbeidet må prosjekteres etter utsprenging av byggegropen. Det anbefales at prosjektering av sikring og utførelsen av sikring gjøres etter hvert som nye skjæringer blir sprengt ut. Forbolting vil bli nødvendig for å stabilisere berget over sprengningslinjen. Trær og annen vegetasjon med rotsystem i bergsprekker i bratte deler av berget bør felles/fjernes. Eventuelle løsmasser fjernes ved forsiktig graving med stabil graveskråning. Dersom løsmassene overstiger en høyde/mektighet på 2 meter bør geolog/geotekniker tilkalles for å trygge videre fremdrift. Det foretas en manuell rensk i bergskrenten for å fjerne labile og avgrensede blokker. Arbeidene med sprengning av byggegrop starter etter overnevnte punkter er utført. Etter sprengningsarbeidene skal nye utsprengte skjæringer sikres og geolog skal prosjektere sikringsarbeidene. Dersom det sprenges i paller skal pallene sikres suksessivt og fortløpende. Boltene vil i hovedsak variere i lengde. Detaljer for lengde av bolter bestemmes på stedet. Boltene skal være forankret minimum 1 m inn i friskt berg, og være av varmforsinket utførelse. Dersom det blir behov for forbolting av fjell kan dette utføres med Ø25 eller Ø32 L = 6 m og c/c 1,5 m. Det kan bli behov for lengre bolter.

17 Ved arbeid i kritiske områder som eventuelt måtte framkommer underveis, bør det utføres Sikker Jobb Analyser (SJA) der arbeidsmetoder, sikringstiltak og behovet for beredskapstiltak vurderes spesielt. Det er registrert noen bekker som drenerer gjennom området. For å unngå flom problematikk må overvann håndteres og prosjekteres etter gjeldene lover og regler. Arbeidet må utføres av godkjent foretak med nødvendig kompetanse innen fjellsikring. Detaljer i den endelige permanentsikringen må bestemmes på stedet etter at rensk er utført. Sikring av bergskjæringer og grunnmurer bak Kjøkkelvikbrekkene 160 Trær og annen vegetasjon med rotsystem i bergsprekker i bratte deler av skjæringen ved Kjøkkelvikbrekkene 160 bør felles/fjernes. Det foretas en manuell rensk i bergskrenten for å fjerne labile og avgrensede blokker. Det anbefales at bergskjæringen bak bygget blir sikret. Prosjektering av sikring og omfang må bestemmes av en geolog. Grunnmurer i terrenget bak tomten anbefales å vedlikeholdes ved at det jevnlig utføres vegetasjonsrensk av mindre trær og busker som gror på og i muren. Det anbefales også at det utføres en kontroll av stabiliteten til steinene i den øverste steinraden for å påse at ikke noen av de øverste steinene ligger i fare for å rase ut. Dersom noen av de øverste steinene ligger langt ut på kanten kan disse flyttes lengre inn på muren eller fjernes. Totalstabiliteten til murene vurderes til å være tilfredsstillende. 7 KONKLUSJON Etter våre vurderinger vil det være fullt mulig å bygge boliger på den aktuelle tomten på Brekkene. Vi mener at kravene for skred for begge tomtene vil bli tilfredstilt i henhold til Teknisk forskrift ved å følge de overnevnte skisserte tiltakene.