Sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Transkript

1 Sykkelveinett for sentrum og Rønvik Kommunedelplan for sykkel i Bodø: Del

2 2

3 Innholdsfortegnelse Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 3 1. Innledning Om planen side Målsettinger side Langsiktig og kortisiktig tilnærming til sykkeltilrettelegging Medvirkning 5 2. Prinsipper for utforming Valg av sykkeløsning Ulike løsninger for sykkeltilrettelegging side 8 3. Ruter Planlegging på overordnet nivå side Prioriterte ruter Beskrivelse av Sykkelveinettet Langsiktig rutenett Eksisterende rutenett Prioriterte ruter Ruter som inngår i eksisterende prosjekter 26 3

4 1. INNLEDNING Denne planen er en del av den kommende kommunedelplan for sykkel. Den tar for seg et avgrenset område i Bodø kommune; Bodø sentrum og Rønvik/ Saltvern. Området avgrenses av Olav Vs gate, Rønvikjordene, Bodømarka og Mælen. Planen viser et langsiktig rutenett for sykkel i sentrum og Rønvik, og det trekkes frem fire ruter som skal prioriteres de neste fire årene i en handlingsplan. Til disse fire rutene er det foreslått sykkelløsninger, og disse løsningene må utredes nærmere. Denne delen av kommunedelplan for sykkel fremskyndes på grunn av behov for avklaringer i forbindelse med prosjekter som pågår i sentrum og prosjekter i Bypakke Bodø. Det vil også være viktig å få ny sykkelplan inn i en eventuell Bypakke 2. Delplan for sentrum og Rønvik legges fram tidligere enn resten av planen for fastsette hvilke ruter som skal være med i sykkelveinettet. Flere av rutene ligger inne i Bypakke Bodø og er snart klare for gjennomføring. Sykkelveinettet skal bygges etter nye prinsipper for utforming av sykkelveier. Etter ny Nasjonal transportplan (NTP) for skal klimahensyn ligge til grunn for transportetatenes arbeid. Klimastrategien i Nasjonal transportplan anbefaler ikke å bygge ut prosjekter som øker klimagassutslipp vesentlig, og å bygge ut prosjekter som gir klimagevinst og positiv samfunnsøkonomisk nytte. Det ligger stort potensiale for sykkel i byområder ettersom mange bilreiser er korte (under 3km). NTP legger vekt på et trygt og sammenhengende sykkelvegnett. 1.1 Om planen Den endelige kommunedelplanen for sykkel vil bestå av en handlingsplan og en strategisk plan for hele kommunen. Den fullverdige sykkelstrategien for Bodø kommune vil legges frem i sin helhet i den endelige kommunedelplanen. I denne delplanen vises likevel hele rutenettet i sentrum, og dette gjøres fordi det må være sammenheng mellom rutene. Planen angir en oversikt over hvor det bør etableres et sykkelveinett, og dette vil være førende for arealplanleggingen. Ut fra dette rutenettet trekkes det frem ruter som skal planlegges og gjennomføres de neste fire årene. 1.2 Målsettinger Den stiplede linja viser avgrensningen av delplanen for sentrum. I løpet av våren 2017 gjennomføres det spørreundersøkelser om hvordan folk opplever det å sykle i Bodø i dag. Resultatene fra undersøkelsen vil kunne brukes til å måle noen av indikatorene på måloppnåelse. Det skal i tillegg gjennomføres kartlegging av syklisters reiseatferd og rutevalg med en app. Dette er et forskningsprosjekt i regi av Transportøkonomisk institutt. 4

5 Flere syklister Bodø kommune skal ha en sykkelandel på 25 % i Bodø skal være en sykkelby for alle. Det betyr at syklistene ikke skal domineres av én gruppe syklister. Det skal tilrettelegges for syklister i alle aldre. For å måle oppnåelsen av dette målet vil det tas i bruk data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen som nå gjennomføres årlig. Data fra tellingspunkter i Bodø kan supplere dette. Enklere å sykle Det skal være enkelt å ta seg fram i Bodø på sykkel. Man skal oppleve god komfort og framkommelighet når man sykler. Det betyr at det skal være sammenheng i sykkelvegnettet, slik at det blir god flyt i syklingen. Ett av spørsmålene i spørreundersøkelsen omhandler tilrettelegging for sykling på vinteren, og vil være en indikator på hvordan vinterdriften oppleves i dag. Antall meter sykkelveinett skal øke hvert år. Det skal være sammenheng i de fysiske utformingene av sykkelanleggene, og det skal også være god sammenheng i det definerte rutenettet. Kryssutforming og punkter der ulike ruter møtes er viktige. Det har vært fokus på viktige målpunkter for å få med de største trafikkstrømmene. Med målpunkter menes steder med høye konsentrasjoner av arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter slik som kulturinstitusjoner, handelssentre, service- og tjenesteyting og lignende. På vinteren endrer fremkommeligheten til syklistene seg. For å oppnå god kvalitet på vintervedlikeholdet kreves planlegging og prioriteringer. I planen rettes det fokus på vinterdrift for å bedre fremkommeligheten på sykkel på vinteren. Tryggere å sykle Målet er at ingen syklister skader seg i trafikken. Antall skadde syklister vil være en målindikator. Det er også et mål at flere føler seg trygge når de sykler, siden den opplevde tryggheten har betydning for om folk velger å benytte sykkel som transportmiddel eller ikke. Den opplevde tryggheten måles i spørreundersøkelse som gjennomføres vår For å rette fokus på trygghet er de viktigste skoleveiene tatt med i sykkelveinettet. Spesielle hensyn må tas der det er skolevei når det gjelder tilrettelegging for sykling. Det må gjøres attraktivt for folk i ulike aldre å sykle på disse strekningene. I vurderingen av ulike sykkelløsninger må den opplevde tryggheten for trafikanter i ulike aldre tas hensyn til Langsiktig og kortsiktig tilnærming til sykkeltilrettelegging Planleggingen må være langsiktig og ha helhetlige løsninger for å sikre et sammenhengende, trygt og fremkommelig sykkelrutenett i fremtiden. I samferdselssektoren er det mange interesser og hensyn som må tas. I tilfeller der det må gjøres strukturendringer for å bedre forholdene for syklister, kreves det ofte store investeringer. Planprosessene kan være tidkrevende avhengig av kompleksiteten til prosjektet. I noen tilfeller kan strakstiltak være gode løsninger før man har fått på plass langsiktige løsninger. 1.4 Medvirkning Innspill som har kommet inn i forbindelse med høringen av planforslaget er kommentert og vedlagt i planen. Det kom inn totalt ti innspill. Ett av disse kom inn etter at fristen for å komme med innspill var gått ut. På bakgrunn av innspillene som har kommet inn er måloppnåelsen noe tydeliggjort. Det har kommet forslag til å legge inn flere ruter i handlingsplanen for de neste fire årene. Disse er ikke tatt inn på grunn av at det er fire strekninger som prioriteres i 5

6 handlingsplanen, og dette er viktig for at planen skal være realiserbar. Når hele kommunedelplanen legges ut på høring vil denne inneholde ruter for resten av kommunen, og det må åpnes for at noen av rutene andre steder i kommunen legges inn i handlingsplanen. Det er derfor ikke rom for å legge inn flere ruter i handlingsplanen for sentrum og Rønvik. Det ble avholdt workshop i forbindelse med oppstart i mai Det var cirka 30 deltakere. Her ble ruter for sykkel i sentrum diskutert, og det kom frem at Prinsens gate som i tidligere plan er en sykkelrute, er for langt sør i byen i forhold til sentrale målpunkter. I workshopen ble Kongens og Dronningens gate foreslått som aktuelle sykkelruter i sentrum. Det ble avholdt workshop 3.mai 2017, i forbindelse med høringen av denne planen. Det var fire oppmøtte. Det ble lagt vekt på at det er positivt at det i planen prioriteres utvalgte ruter (i handlingsplanen) for de fire neste årene. Dette skaper forutsigbarhet og gjør at det er mulig å realisere intensjonene i planen. Referansegruppa i planarbeidet, representert av Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune, avdelingene på Teknisk avdeling og Bodøsyklistene, har gitt innspill på ruteforslagene for sentrum. Dronningens gate og Torvgata ble trukket frem som viktige sykkelruter. 6

7 2. PRINSIPPER FOR UTFORMING 2.1 Valg av sykkelløsning Før man velger løsning for sykkel på ulike sykkelruter er det viktig å gjennomføre en kartlegging av muligheter og utfordringer på strekningen. Trafikkmengde og hastighet viktig, men det må også gjøres en helhetlig vurdering av gatas funksjon. Det er vanlig å skille på typiske pendlerruter og ruter som går gjennom sentrumsområder hvor det er byliv. I Oslo kommune sitt forslag til ny standard for sykkeltilrettelegging legges det vekt på å kartlegge rutene med hensyn til gatas funksjon og hva slags karakter gata har i bybildet. Det må videre vurderes ulike løsninger som kan være aktuelle og hvilke kvaliteter som er ønskelig å oppnå. Regelverk og tilgjengelig areal vil også være viktige premisser når løsning skal velges. Forholdet til parkering, kollektiv og varelevering må avklares. Det defineres fire typer gater i Oslostandarden: - Samlegater: gater der hastigheten er høy - Handlegater og strøksgater: travle gater - Lokal- og boliggater: rolige gater - Gågater, parker og plasser Hvilken type gate som planlegges er viktig for å vite hva slags løsning som egner seg på den aktuelle strekningen. Faktorer som spiller inn er hvor mange og hvilke andre trafikanter som ferdes på strekningen, samt gatas utforming og funksjon. Eksempler på ulike typer gater i Bodø Parallellene kan trekkes til ulike veier og gater i Bodø. Typisk innenfor kategorien gågate, parker og plasser i Bodø er Storgata på begge sider av glasshuset. I slike områder er det fokus på opphold, rekreasjon og handel. Her har fotgjengere fortrinnsrett, og sykkelen leies eller parkeres. Figuren er hentet fra Oslo kommune sitt forslag til standard for sykkeltilrettelegging. I dette arbeidet har det derfor vært fokus på både det kortsiktige og det langsiktige perspektivet. Strakstiltak kan være fartsreduserende tiltak, merking og skilting. Dette er tiltak som kan bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for syklister på kort sikt. Dette er ofte gjort i påvente av en planprosess, og er vanlig i flere norske byer. Typisk innenfor kategorien samlegater er RV 80, Gamle Riksvei, Nordstrandveien og Kirkeveien. Dette er viktige transportårer med stor trafikk. De har som funksjon å samle opp og fordele sykkeltrafikk, og her er det viktig med flyt og fart. Det er derfor svært viktig med fokus på sikkerhet. Typisk innenfor kategorien lokal- og boliggater i Bodø er Reinslettveien, Torgersens vei, Fredensborgveien, Haakon VII gate og Torvgata. De er relativt rolige, og ofte første ledd på små daglige reiser. De leder fra boligområder til 7

8 lokale målpunkter, eller til samlegater for lengre strekninger. Typisk innenfor kategorien handlegater og strøksgater er Dronningens gate og Sjøgata. Her er det travelt med mye bevegelse fra alle typer trafikanter. De inneholder attraksjoner og handel på begge sider av gaten, og leder til flere målpunkter. Her er det viktig med et ryddig gatebilde og klar prioritering av trafikanter. skravet i regelverket. Regelverket tillater helt ned i 1,3 meter. I Oslo kommunes forslag til standard foreslås 2,2 meter som standardløsning. Smalere sykkelfelt kan kun godtas ved unntak i områder der det ikke er mulig å få til et bredt sykkelfelt. 2.2 Ulike løsninger for sykkeltilrettelegging Ulike typer sykkelfelt Sykkelfelt er kjørefelt som med offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Sykkelfelt bør ikke brukes i gater eller veier med høy trafikkmengde, og er en løsning som anbefales i gater eller veier med moderate trafikkmengder. Det skal alltid søkes å oppføre sykkelfelt med en større bredde enn minimum- Sykkelgate. Figuren er hentet fra Oslo kommunes plan for sykkelveinettet i Oslo Opphøyde sykkelfelt (dansk løsning) er ikke definert i det norske regelverket, og dersom dette alternativet skal vurderes må mulighetene utforskes i forhold til regelverket. Dansk løsning har et kantskille mellom vei og sykkelfelt. Sykkelfelt. Figuren er hentet fra Oslo kommunes plan for sykkelveinettet i Oslo Sykkelvei. Figuren er hentet fra Oslo kommunes plan for sykkelveinettet i Oslo 8

9 Sykkelgate I en sykkelgate er kjørebanen prioritert eller reservert for sykkeltrafikk. Det kan være lov med varelevering og kjøring til eiendommer. Sykkelgate er en aktuell løsning i sentrumsområder. Løsningen er mye brukt i Nederland. Sykkelvei separert fra annen trafikk En sykkelvei med fortau er separert fra annen trafikk. Den kan sykles i begge retninger, og egner seg på lange strekninger, langs høyt trafikkerte veier. En annen variant er gang- og sykkelvei som er en kombinert løsning for gående og syklende. Denne løsningen egner seg på strekninger med lave til moderate sykkeltrafikkmengder. Sykling med oppmerking i rolig trafikk. Figuren er hentet fra Oslo kommunes plan for sykkelveinettet i Oslo Sykling i rolig trafikk Denne løsningen egner seg der det er lav trafikkmengde og lav hastighet. Det finnes flere muligheter for tiltak som kan gjøres for å gjøre forholdene bedre for syklister. Dette kan være fartsreduserende tiltak og å tillate sykling i begge retninger i enveisregulerte gater. I bygater i sentrum er det ønskelig å gi syklister større plass i bybildet, og i rolige gater kan dette gjennomføres uten omfattende anleggstiltak. Figuren viser hvordan sykling mot enveiskjøring kan merkes og skiltes. Figuren er hentet fra Oslostandarden for sykkeltilrettelegging. 9

10 3. RUTER Det viktigste grepet i denne planen er å sikre de langsiktige sykkelrutene i kommunedelplanen, og å peke ut prioriteringer for sykkel i sentrum de neste fire årene. Kvalitetskrav til rutene vil beskrives i den endelige sykkelstrategien. I hver reguleringsplan må det gjøres utredninger som går nærmere inn på aktuelle løsninger for sykkeltilrettelegging. På rutene som inngår i planen stilles det krav om kartlegginger og om at det gjøres faglige utredninger av ulike løsninger for sykkel. Rutene er lagt opp på den måten at de går så direkte som mulig mellom bydeler og målpunkter. Viktige målpunkter er eksempelvis Stormen, Torget, skoler, idrettsområder, store arbeidsplasser og handelsområder. En fremtidig ny bydel er også tatt med som viktig målpunkt. 3.1 Planlegging på overordnet nivå Planen legger overordnede føringer for sykkeltilrettelegging. Sykkel skal være et tema i alle planer der samferdsel inngår. Kommunedelplan for sykkel skal være et styrende planverktøy for reguleringsplaner. Dette vil si at tilrettelegging for sykkel løftes opp i de planprosessene der det er relevant. I nye arealplaner bør infrastrukturen planlegges også med tanke på syklister, uavhengig av om strekningen er en del av sykkelveinettet i denne og kommende planer. Det skal i alle planprosesser avklares tidlig i hvilket omfang sykkel skal inngå. I mange plansaker vil det handle om mindre tiltak slik som å opprettholde forbindelser og snarveier, og å bedre fremkommeligheten for de syklende ved å unngå unødvendige nivåforskjeller. 10

11 4. PRIORITERTE RUTER OG TILTAK I denne delplanen trekkes det ut ruter som skal prioriteres de neste fire årene. Noen av rutene er Bypakkeprosjekter, men i disse er ikke sykkel inkludert i de opprinnelige prosjektene, og det finnes derfor ikke finansiering til utredning eller gjennomføring av sykkelløsninger. Dette krever nye prosjekter hvor det utredes løsninger for sykkel på disse strekningene. For prioritering de neste fire årene foreslås disse rutene: - Dronningens gate - Reinslettveien - Hålogalandsgata (sykkelprosjekt i Bypakken) - Torvgata Andre prosjekter og tiltak som vil inngå i arbeidet sentrumsplanen: Parkering: sykkelparkering ved målpunkter, og kvalitetskrav til sykkelparkering. Det vil også arbeides med å finne arealer for sykkelparkering av høyere standard (under tak, mulighet for innlåsing). Vinterdrift: utvalg av ruter, med kvalitetskrav. Det utarbeides eget kart for prioritering av ruter i samarbeid med avdeling for Drift og produksjon. Strakstiltak: Skilting av toveis sykling i enveisregulerte gater. Opprette servicestasjoner for sykkel med sykkelpumpe og verktøy. Økonomiske konsekvenser av planen: Planen utløser behov for utredninger av ulike løsninger for sykkeltiltak på de fire prioriterte rutene. Gjennomføring krever finansiering, og etter gjennomføring vil kostnader være knyttet til drift og vedlikehold av sykkelrutene. Planen vil også innebære tap av inntekt fra parkering ettersom det må påregnes at noe parkering må fjernes på deler av rutene av hensyn til tilretteleggingen, og av hensyn til en effektiv avvikling av vinterdrift. 11

12 5. BESKRIVELSE AV SYKKELVEINETTET 5.1 Langsiktig sykkelveinett Dette er det framtidige sykkelveinettet for Bodø sentrum og Rønvik. Disse gatene skal være prioritert for sykkel, og utgjøre et attraktivt sykkelveinett som inviterer til helsefremmende og miljøvennlig transport. Noen av rutene er tilrettelagt for syklister med egne lønsninger, og inngår i det eksisterende sykkelveinettet. Fire av rutene prioriteres oppgradert de nærmeste årene, og disse beskrives nærmere under kap 5.3. Andre ruter ligger lenger framme i tid, og er ikke beskrevet nærmere. De er likevel tatt med i planen og på kartet for å vise sammenhengen, og for å synliggjøre disse som en del av det framtidige sykkelveinettet. Det vil være krav om sykkeltiltak dersom det skal gjøres tiltak på strekningen. Hernesveien og Fredensborgveien blir sentrale ruter og viktige forbindelser til den nye bydelen og den nye flyplassen. 12

13 Langsiktig sykkelveinett 13 Sykkelveinett

14 5.2 Eksisterende ruter Disse rutene er allerede en opparbeidet del av sykkelveinettet, og viser dagens situasjon. Det er et vilkår for kategorien at strekningen har egne tiltak for sykkeltrafikk. Kategorien omfatter Kirkeveien, Gamle Riksvei mellom Sandhorngata og Olav Vgate, Olav V gate, Riksvei 80, Jernbaneveien, g/s-vei Leitebakken-Flatvold, Fridtjof Nansens vei. 14

15 Eksisterende ruter 15 Eksisterende ruter Sykkelveinett

16 Gamle Riksvei Kirkeveien Strekning: Gamle riksvei fra Sandhorngata til Olav V gate. Strekningen er totalt på ca 1,5 km. Målpunkter: City Nord. Handel. Buss. Arbeidsplasser. Nordlandsbadet. Nordlandshallen. Strekning: Kirkeveien fra Rv 80 til Rønvikveien. Ca. 1,1 km lang. 6-7 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykkelfelt fra Olav V gate til Sandhorngata. Blandet trafikk med ensidig fortau mellom Sandhorngata og politihuset. Flere busstopp på strekningen. Omtale: Sykkelfeltet må være prioritert for snørydding på vinteren. Dagens situasjon: Sykkelfelt 1-1,5 meter bredt. Sterkt trafikkert. Stengt for tunge kjøretøy. Lyskryss ved Reinslettveien og Rønvikveien. Trafikkforhold: 4500 ÅDT v/sandhorngata. 351 ÅDT v/politihuset. 30 km/t. Sykkelfelt forbi bussstopp i Gamle Riksvei Videre forbedringer kan være f.eks. rød asfalt på sykkelfeltene. Sykkelfelt bør videreføres til Sivert Nilsens gate. Målpunkter: Boligområder. Sølvsuper. Handelsområde Stormyra. Omtale: Sykkelfeltet i Kirkeveien er for smalt. Trafikkforhold: 30 km/t Kobling til snarveien gjennom Rensåsparken mot Prinsens gate og sykehuset bør forbedres. Kirkeveien Gamle Riksvei 16

17 Jernbaneveien Strekning: Jernbaneveien fra Mælen til Sjøgata. Ca. 2,1 km lang. Ca. 7 meter bred kjørebane. Ca. 2,5 meter bred gang-/ sykkelvei. Olav V gate Målpunkter: Sentrum. Havneterminalen. Jernbane. Handel. Kontor- og arbeidsplasser. Strekning: Olav V gate fra Rv 80 til Gildeskålveien. Ca. 3,4 km lang. Ca. 8 meter bred kjørebane. Ca. 3 meter bred gang-/sykkelvei. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei langs strekningen. Utsatt for vind. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei langs strekningen. Trafikkforhold: ÅDT 8360 ved Havneterminalen (2008), 4000 ved Mælen (2010). 50 km/t. Tunge kjøretøy. Trafikkforhold: ÅDT 9800 i øst (2006), sentralt (2006), 2315 i vest (2008). 60 kim/t. Jernbaneveien Olav V gate 17

18 Riksvei 80 Fridtjof Nansens vei Strekning: Fra Olav V gate til Snippen. Strekning: Fra Olav V gate til Hålogalandsgata. Ca 350 meter. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei. Deler av strekningen blir oppgradert til sykkelvei med fortau. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei. Tiltak: G/s-vei kan oppgraderes til sykkelvei med fortau. Vurdere fartsreduserende tiltak ved kryssingene i rundkjøringene. Målpunkter: Aspmyra Stadion. Flyplassen. Kirkegård. Kobling mellom to hovedveier. Målpunkter: Sentrum, Stormyra Omtale: Trafikkforhold: 5820 ÅDT 40 km/t Riksvei 80 Fridtjof Nansens vei 18

19 Leitebakken-Flatvold Strekning: Gang- og sykkelvei langs jernbanen mellom Nordstrandveien og Rønvikveien. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei. Bratt stigning fra gang- og sykkelveien til Nordstrandveien. Stopper og går over til fortau i Rønvikveien ved bussholdeplass. Nordre ende av g/s-vegen fra Flatvold til Rønvikveien vil bli berørt av reguleringsplan for Nordstrandveien. Jernbanebrua i Nordstandveien må heves. Det gjør tilkoplingen for denne g/s-vegen terrengmessig ytterligere krevende. Det må derfor gjøres tiltak. Målpunkter: Studentboliger, boligområder. Leitebakken-Flatvold 19

20 5.3 Handlingsplan for de neste fire årene Det foreslås fire ruter som skal prioriteres de neste fire årene, både når det gjelder planlegging og gjennomføring. Rutene blir sett på som svært viktige for sykkeltransporten i sentrumsområdet. Disse rutene omfatter Dronningens gate, Torvgata, Hålogalandsgata og Reinslettveien. I dette kapittelet presenteres rutene og det foreslås løsninger for sykkel som må utredes på strekningene. 20

21 Handlingsplan for de neste fire årene Prioriterte ruter Sykkelveinett 21

22 Dronningens gate Strekning: Dronningens gate fra Snippen til Moloveien. Ca. 1,1 km lang. 6-9 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Ensidig parkering. Brede fortau. Kollektivgate mellom Hålogalandsgata og Rådhusgata. Målpunkter: Sentrumsområdet. Boliger. Torget. Glasshuset. Stormen. Trafikkforhold: ÅDT Fartsgrense 30 km/t. Forslag til løsning: Sykling mot enveiskjøring i den østre delen av gata (mot Snippen) med ensidig sykkelfelt eller gjøre denne delen til sykkelgate. Stenge denne delen av gata for gjennomkjøring. Kjøring til eiendommer tillatt. Fjerne parkering langs deler eller hele gata. Utfordringer: God kobling til Snippen. Hvis det ikke tillates sykling mot kjøreretning får man en rute der man tvinges opp på fortauet for å sykle lovlig. Krever muligens regulering av rundkjøring v/snippen, evt. strakstiltak. Dronningens gate 22

23 Reinslettveien Strekning: Sykkelruta går mellom Snippen og Saltvern skole. Brukes som trasé mellom Rønvik og sentrum, og som skolevei til Saltvern skole. Lengde: cirka 1,3 km. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Smalt og delvis manglende fortau. Stengt for gjennomkjøring for bil mot Snippen. Målpunkter: Boligområde. Saltvern skole. Dagligvarehandel. Sentrum. Kobling Kirkeveien og Snippen. Trafikkforhold: Fartsgrense 30 km/t. ÅDT: Prioritert prosjekt Forslag til løsning: Sykling i blandet trafikk. Utrede å gjøre om veien mellom Ragnar Schølbergs vei og Snippen til sykkelgate. Reinslettveien krysser Kirkeveien som har sykkelfelt. Tydelig sykkelboks i lyskryss. Fjerne gateparkering. Reinslettveien 23

24 Hålogalandsgata Strekning: Hålogalandsgata fra Riksvei 80 til Sjøgata. Ca. 2,7 km lang. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Stedvis smale fortau langs veien. Sterkt traffikert. Trerekke mellom kjørebanene. Parkering langs gaten. Lyskryss. Bussrute. Målpunkter: Aspåsen skole og stadion. Dagligvare. Samlegate til flere bydeler. Arbeidsplasser. Trafikkforhold: Mellom 5300 til 6650 ÅDT på strekningen. 40 km/t. Omtale: Svært viktig vei i byen, som fungerer som samlegate for store deler av trafikken. Varierende kvalitet på veien, og spesielt fortauet. Fartsgrensen og trafikkmengden tilsier egen løsning for syklister, som for eksempel sykkelvei med fortau eller sykkelfelt. Det ligger per dags dato bestilling på utredninger på mulige forbedringer av gata. Det er en forutsetning at det etableres gode sykkelanlegg på strekningen. Hålogalandsgata 24 Hålogalandsgata med parkering, trafikk, lyskryss og busstopp i samme tverrrsnitt.

25 Torvgata Strekning: Torvgata fra Bodø Torg til Olav V gate. Ca 915 meter lang. Ca. 7-8 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Tosidig fortau. Parkering i gaten. Tosidig parkering nærme sentrum. Målpunkter: Barne-, ungdoms- og videregående skole. Barnehage. Nordlandsmuseet. Bodø domkirke. Rådhuset. Bodø Torg. Trafikkforhold: ÅDT km/t Forslag til løsning: I reguleringsplan for Rådhusparken og Solparken foreslås det å stenge for kjøring i Torvgata langs parkene. Stenge for gjennomkjøring i resten av gata, og å fjerne gateparkering. Opprette enveiskjøring og tillate sykling mot kjøreretning med sykkelfelt mot kjøreretningen, eller utrede andre løsniger. Torvgata 25

26 5.4 Ruter som inngår i eksisterende prosjekter Disse rutene er allerede under planlegging, prosjektering eller bygging. For samtlige prosjekt er det Bypakke Bodø som er tiltakshaver. Dette omfatter for eksempel Sjøgata og Nordstrandveien, der det er det ble varslet oppstart av planarbeid i henholdsvis desember 2016 og mars I tillegg inngår en del av strekningene i byggeprogrammet til Bypakke Bodø. Det varierer hvor langt prosjektene har kommet, og ikke alle er startet opp. Dette gjelder for eksempel for deler av Fjellveien, Rønvikveien fra Kirkeveien til Fjellveien og Kortneset. De rutene som er under planlegging er viktige for det helhetlige sykkelveinettet, og hensynet til syklister må inn som et viktig tema i planleggingen av de aktuelle prosjektene. 26

27 Ruter som inngår i eksisterende prosjekter 27 Eksisterende prosjekter Sykkelveinett

28 Sjøgata Strekning: Sjøgata fra Hålogalandsgata til Snippen. Ca. 1,3 km lang. 7,5-10 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Sterkt trafikkert. Mye gateparkering. Mye varelevering. Stedvis dårlige fortau. Målpunkter: Handel. Arbeidsplasser. Togstasjonen. Torget. Trafikkforhold: ÅDT mellom og km/t fartsgrense. Omtale: Veien er sentral og dekker flere viktige sentrumsfunksjoner. Den er bred, og har plass til sykkelløsninger. Strekningen fra Hålogalandsgata til rundkjøringen ved jernbanen er del av et kommunalt bypakkeprosjek. Ulike løsninger for syklister vurderes i prosjektet. Sjøgata Bilder fra dagens Sjøgata 28

29 Nordstrandveien Strekning: Nordstrandveien fra rundkjøring i Mælen til Kirkeveien i Rønvikkrysset. Ca. 1,3 km lang. 7-8 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Bro over jernbanen. Sterkt trafikkert. Tunge kjøretøy. Bussruter. Flere avkjørsler ut på veien. Ensidig fortau fra Mælen til Jernbanebroen. Skolerute. Målpunkter: Nærings-, industriområder. Arbeidsplasser. Boligområder. Skolevei. Trafikkforhold: ÅDT Fartsgrense 50 km/t. Forslag til løsning: Reguleringsplan for utbedring av veien er igangsatt som prosjekt hos Statens vegvesen på oppdrag av Bypakke Bodø. Prosjektet skal tilrettelegge hele strekningen for gange, sykkel og kollektivtrafikk. Nordstrandveien 29

30 Fjellveien Strekning: Fjellveien fra Ringveien til Nordstrandveien. Ca. 800 meter lang. Ca. 5,5-6,5 meter bred. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Fortau på ca 2,5 meter mellom Ringveien og Årnesveien. Bussrute. Skolevei. Kortneset Trafikkforhold: ÅDT Fartsgrense 30 km/t Strekning: Videreføring av gang- og sykkelvei fra Nordstrandveien til veien Kortneset og ut til Sjøgata. Fjellveien mellom Nordstrandveien og Årnesveien ligger inne i Bypakke Bodø. I prosjektet inngår det å bygge fortau på den ene siden av veien. Dette vil kreve reguleringsplan. Dagens situasjon: Deler av strekningen er en eksisterende adkomstvei, mens deler av strekningen er ikke bygd. Målpunkter: Bodømarka. Boligområde. Dagligvare. Skoler. Barnehage. Rønvik kirke. Fjellveien Kortneset 30

31 Rønvikveien Strekning: Rønvikveien fra Kirkeveien til Fjellveien. Ca. 700 m lang. 7 meter bred kjørebane. 6 meter bred kjørebane over broen. Dagens situasjon: Blandet trafikk. Bro over jernbanen. Sterkt trafikkert. Små, slitte fortau spesielt over broen. Bussruter mellom Snippen og Kirkeveien. Trasé mellom Rønvik/Vollen og sentrum. Rønvikveien krysser samleveien i Kirkeveien. Den fungerer både som kanal til hovedveien, og som fordelingsvei fra Kirkeveien/Nordstrandveien mot sentrum. Målpunkter: Boligområde. Sykehjem, hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik. Barnehager. Bodømarka. Trafikkforhold: ÅDT Fartsgrense 40 km/t Forslag til løsning: Rønvikveien er del av hovedveinett for sykkel. Fartsgrense og ÅDT tilsier i det minste eget sykkelfelt. Rønvikveien 31

32 Stormyrakrysset Snippen Stormyrakrysset vil gjennomgå store endringer i forbindelse med endringen av Riksvei 80. Planene legger opp til separate sykkelanlegg av høy kvalitet. Snippen er et viktig knutepunkt mellom mange av sykkelrutene som foreslås i denne planen, og det er viktig å få til gode koblinger mellom rutene her. Det vil sees på løsninger som kan gjennomføres på kort sikt, og på lang sikt. Særlig vil koblingen mellom Reinslettveien og Dronningens gate være viktig. Statens vegvesen mener at gang- og sykkelsystemene i tilknytning til rundkjøringa er så viktige at rundkjøringa som byrom bør prioriteres oppgradert. Illustrasjon: Statens vegvesen Snippen med sykkelruter i blått 32

33 33