Sykkelveinett for sentrum og Rønvik
|
|
- Jøran Borgen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykkelveinett for sentrum og Rønvik Kommunedelplan for sykkel i Bodø: Del
2 2
3 Innholdsfortegnelse Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 3 1. Innledning Om planen side Målsettinger side Langsiktig og kortisiktig tilnærming til sykkeltilrettelegging Medvirkning 5 2. Prinsipper for utforming Valg av sykkeløsning Ulike løsninger for sykkeltilrettelegging side 8 3. Ruter Planlegging på overordnet nivå side Prioriterte ruter Beskrivelse av Sykkelveinettet Langsiktig rutenett Eksisterende rutenett Prioriterte ruter Ruter som inngår i eksisterende prosjekter 26 3
4 1. INNLEDNING Denne planen er en del av den kommende kommunedelplan for sykkel. Den tar for seg et avgrenset område i Bodø kommune; Bodø sentrum og Rønvik/ Saltvern. Området avgrenses av Olav Vs gate, Rønvikjordene, Bodømarka og Mælen. Planen viser et langsiktig rutenett for sykkel i sentrum og Rønvik, og det trekkes frem fire ruter som skal prioriteres de neste fire årene i en handlingsplan. Til disse fire rutene er det foreslått sykkelløsninger, og disse løsningene må utredes nærmere. Denne delen av kommunedelplan for sykkel fremskyndes på grunn av behov for avklaringer i forbindelse med prosjekter som pågår i sentrum og prosjekter i Bypakke Bodø. Det vil også være viktig å få ny sykkelplan inn i en eventuell Bypakke 2. Delplan for sentrum og Rønvik legges fram tidligere enn resten av planen for fastsette hvilke ruter som skal være med i sykkelveinettet. Flere av rutene ligger inne i Bypakke Bodø og er snart klare for gjennomføring. Sykkelveinettet skal bygges etter nye prinsipper for utforming av sykkelveier. Etter ny Nasjonal transportplan (NTP) for skal klimahensyn ligge til grunn for transportetatenes arbeid. Klimastrategien i Nasjonal transportplan anbefaler ikke å bygge ut prosjekter som øker klimagassutslipp vesentlig, og å bygge ut prosjekter som gir klimagevinst og positiv samfunnsøkonomisk nytte. Det ligger stort potensiale for sykkel i byområder ettersom mange bilreiser er korte (under 3km). NTP legger vekt på et trygt og sammenhengende sykkelvegnett. 1.1 Om planen Den endelige kommunedelplanen for sykkel vil bestå av en handlingsplan og en strategisk plan for hele kommunen. Den fullverdige sykkelstrategien for Bodø kommune vil legges frem i sin helhet i den endelige kommunedelplanen. I denne delplanen vises likevel hele rutenettet i sentrum, og dette gjøres fordi det må være sammenheng mellom rutene. Planen angir en oversikt over hvor det bør etableres et sykkelveinett, og dette vil være førende for arealplanleggingen. Ut fra dette rutenettet trekkes det frem ruter som skal planlegges og gjennomføres de neste fire årene. 1.2 Målsettinger Den stiplede linja viser avgrensningen av delplanen for sentrum. I løpet av våren 2017 gjennomføres det spørreundersøkelser om hvordan folk opplever det å sykle i Bodø i dag. Resultatene fra undersøkelsen vil kunne brukes til å måle noen av indikatorene på måloppnåelse. Det skal i tillegg gjennomføres kartlegging av syklisters reiseatferd og rutevalg med en app. Dette er et forskningsprosjekt i regi av Transportøkonomisk institutt. 4
5 Flere syklister Bodø kommune skal ha en sykkelandel på 25 % i Bodø skal være en sykkelby for alle. Det betyr at syklistene ikke skal domineres av én gruppe syklister. Det skal tilrettelegges for syklister i alle aldre. For å måle oppnåelsen av dette målet vil det tas i bruk data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen som nå gjennomføres årlig. Data fra tellingspunkter i Bodø kan supplere dette. Enklere å sykle Det skal være enkelt å ta seg fram i Bodø på sykkel. Man skal oppleve god komfort og framkommelighet når man sykler. Det betyr at det skal være sammenheng i sykkelvegnettet, slik at det blir god flyt i syklingen. Ett av spørsmålene i spørreundersøkelsen omhandler tilrettelegging for sykling på vinteren, og vil være en indikator på hvordan vinterdriften oppleves i dag. Antall meter sykkelveinett skal øke hvert år. Det skal være sammenheng i de fysiske utformingene av sykkelanleggene, og det skal også være god sammenheng i det definerte rutenettet. Kryssutforming og punkter der ulike ruter møtes er viktige. Det har vært fokus på viktige målpunkter for å få med de største trafikkstrømmene. Med målpunkter menes steder med høye konsentrasjoner av arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter slik som kulturinstitusjoner, handelssentre, service- og tjenesteyting og lignende. På vinteren endrer fremkommeligheten til syklistene seg. For å oppnå god kvalitet på vintervedlikeholdet kreves planlegging og prioriteringer. I planen rettes det fokus på vinterdrift for å bedre fremkommeligheten på sykkel på vinteren. Tryggere å sykle Målet er at ingen syklister skader seg i trafikken. Antall skadde syklister vil være en målindikator. Det er også et mål at flere føler seg trygge når de sykler, siden den opplevde tryggheten har betydning for om folk velger å benytte sykkel som transportmiddel eller ikke. Den opplevde tryggheten måles i spørreundersøkelse som gjennomføres vår For å rette fokus på trygghet er de viktigste skoleveiene tatt med i sykkelveinettet. Spesielle hensyn må tas der det er skolevei når det gjelder tilrettelegging for sykling. Det må gjøres attraktivt for folk i ulike aldre å sykle på disse strekningene. I vurderingen av ulike sykkelløsninger må den opplevde tryggheten for trafikanter i ulike aldre tas hensyn til Langsiktig og kortsiktig tilnærming til sykkeltilrettelegging Planleggingen må være langsiktig og ha helhetlige løsninger for å sikre et sammenhengende, trygt og fremkommelig sykkelrutenett i fremtiden. I samferdselssektoren er det mange interesser og hensyn som må tas. I tilfeller der det må gjøres strukturendringer for å bedre forholdene for syklister, kreves det ofte store investeringer. Planprosessene kan være tidkrevende avhengig av kompleksiteten til prosjektet. I noen tilfeller kan strakstiltak være gode løsninger før man har fått på plass langsiktige løsninger. 1.4 Medvirkning Innspill som har kommet inn i forbindelse med høringen av planforslaget er kommentert og vedlagt i planen. Det kom inn totalt ti innspill. Ett av disse kom inn etter at fristen for å komme med innspill var gått ut. På bakgrunn av innspillene som har kommet inn er måloppnåelsen noe tydeliggjort. Det har kommet forslag til å legge inn flere ruter i handlingsplanen for de neste fire årene. Disse er ikke tatt inn på grunn av at det er fire strekninger som prioriteres i 5
6 handlingsplanen, og dette er viktig for at planen skal være realiserbar. Når hele kommunedelplanen legges ut på høring vil denne inneholde ruter for resten av kommunen, og det må åpnes for at noen av rutene andre steder i kommunen legges inn i handlingsplanen. Det er derfor ikke rom for å legge inn flere ruter i handlingsplanen for sentrum og Rønvik. Det ble avholdt workshop i forbindelse med oppstart i mai Det var cirka 30 deltakere. Her ble ruter for sykkel i sentrum diskutert, og det kom frem at Prinsens gate som i tidligere plan er en sykkelrute, er for langt sør i byen i forhold til sentrale målpunkter. I workshopen ble Kongens og Dronningens gate foreslått som aktuelle sykkelruter i sentrum. Det ble avholdt workshop 3.mai 2017, i forbindelse med høringen av denne planen. Det var fire oppmøtte. Det ble lagt vekt på at det er positivt at det i planen prioriteres utvalgte ruter (i handlingsplanen) for de fire neste årene. Dette skaper forutsigbarhet og gjør at det er mulig å realisere intensjonene i planen. Referansegruppa i planarbeidet, representert av Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune, avdelingene på Teknisk avdeling og Bodøsyklistene, har gitt innspill på ruteforslagene for sentrum. Dronningens gate og Torvgata ble trukket frem som viktige sykkelruter. 6
7 2. PRINSIPPER FOR UTFORMING 2.1 Valg av sykkelløsning Før man velger løsning for sykkel på ulike sykkelruter er det viktig å gjennomføre en kartlegging av muligheter og utfordringer på strekningen. Trafikkmengde og hastighet viktig, men det må også gjøres en helhetlig vurdering av gatas funksjon. Det er vanlig å skille på typiske pendlerruter og ruter som går gjennom sentrumsområder hvor det er byliv. I Oslo kommune sitt forslag til ny standard for sykkeltilrettelegging legges det vekt på å kartlegge rutene med hensyn til gatas funksjon og hva slags karakter gata har i bybildet. Det må videre vurderes ulike løsninger som kan være aktuelle og hvilke kvaliteter som er ønskelig å oppnå. Regelverk og tilgjengelig areal vil også være viktige premisser når løsning skal velges. Forholdet til parkering, kollektiv og varelevering må avklares. Det defineres fire typer gater i Oslostandarden: - Samlegater: gater der hastigheten er høy - Handlegater og strøksgater: travle gater - Lokal- og boliggater: rolige gater - Gågater, parker og plasser Hvilken type gate som planlegges er viktig for å vite hva slags løsning som egner seg på den aktuelle strekningen. Faktorer som spiller inn er hvor mange og hvilke andre trafikanter som ferdes på strekningen, samt gatas utforming og funksjon. Eksempler på ulike typer gater i Bodø Parallellene kan trekkes til ulike veier og gater i Bodø. Typisk innenfor kategorien gågate, parker og plasser i Bodø er Storgata på begge sider av glasshuset. I slike områder er det fokus på opphold, rekreasjon og handel. Her har fotgjengere fortrinnsrett, og sykkelen leies eller parkeres. Figuren er hentet fra Oslo kommune sitt forslag til standard for sykkeltilrettelegging. I dette arbeidet har det derfor vært fokus på både det kortsiktige og det langsiktige perspektivet. Strakstiltak kan være fartsreduserende tiltak, merking og skilting. Dette er tiltak som kan bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for syklister på kort sikt. Dette er ofte gjort i påvente av en planprosess, og er vanlig i flere norske byer. Typisk innenfor kategorien samlegater er RV 80, Gamle Riksvei, Nordstrandveien og Kirkeveien. Dette er viktige transportårer med stor trafikk. De har som funksjon å samle opp og fordele sykkeltrafikk, og her er det viktig med flyt og fart. Det er derfor svært viktig med fokus på sikkerhet. Typisk innenfor kategorien lokal- og boliggater i Bodø er Reinslettveien, Torgersens vei, Fredensborgveien, Haakon VII gate og Torvgata. De er relativt rolige, og ofte første ledd på små daglige reiser. De leder fra boligområder til 7
8 lokale målpunkter, eller til samlegater for lengre strekninger. Typisk innenfor kategorien handlegater og strøksgater er Dronningens gate og Sjøgata. Her er det travelt med mye bevegelse fra alle typer trafikanter. De inneholder attraksjoner og handel på begge sider av gaten, og leder til flere målpunkter. Her er det viktig med et ryddig gatebilde og klar prioritering av trafikanter. skravet i regelverket. Regelverket tillater helt ned i 1,3 meter. I Oslo kommunes forslag til standard foreslås 2,2 meter som standardløsning. Smalere sykkelfelt kan kun godtas ved unntak i områder der det ikke er mulig å få til et bredt sykkelfelt. 2.2 Ulike løsninger for sykkeltilrettelegging Ulike typer sykkelfelt Sykkelfelt er kjørefelt som med offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Sykkelfelt bør ikke brukes i gater eller veier med høy trafikkmengde, og er en løsning som anbefales i gater eller veier med moderate trafikkmengder. Det skal alltid søkes å oppføre sykkelfelt med en større bredde enn minimum- Sykkelgate. Figuren er hentet fra Oslo kommunes plan for sykkelveinettet i Oslo Opphøyde sykkelfelt (dansk løsning) er ikke definert i det norske regelverket, og dersom dette alternativet skal vurderes må mulighetene utforskes i forhold til regelverket. Dansk løsning har et kantskille mellom vei og sykkelfelt. Sykkelfelt. Figuren er hentet fra Oslo kommunes plan for sykkelveinettet i Oslo Sykkelvei. Figuren er hentet fra Oslo kommunes plan for sykkelveinettet i Oslo 8
9 Sykkelgate I en sykkelgate er kjørebanen prioritert eller reservert for sykkeltrafikk. Det kan være lov med varelevering og kjøring til eiendommer. Sykkelgate er en aktuell løsning i sentrumsområder. Løsningen er mye brukt i Nederland. Sykkelvei separert fra annen trafikk En sykkelvei med fortau er separert fra annen trafikk. Den kan sykles i begge retninger, og egner seg på lange strekninger, langs høyt trafikkerte veier. En annen variant er gang- og sykkelvei som er en kombinert løsning for gående og syklende. Denne løsningen egner seg på strekninger med lave til moderate sykkeltrafikkmengder. Sykling med oppmerking i rolig trafikk. Figuren er hentet fra Oslo kommunes plan for sykkelveinettet i Oslo Sykling i rolig trafikk Denne løsningen egner seg der det er lav trafikkmengde og lav hastighet. Det finnes flere muligheter for tiltak som kan gjøres for å gjøre forholdene bedre for syklister. Dette kan være fartsreduserende tiltak og å tillate sykling i begge retninger i enveisregulerte gater. I bygater i sentrum er det ønskelig å gi syklister større plass i bybildet, og i rolige gater kan dette gjennomføres uten omfattende anleggstiltak. Figuren viser hvordan sykling mot enveiskjøring kan merkes og skiltes. Figuren er hentet fra Oslostandarden for sykkeltilrettelegging. 9
10 3. RUTER Det viktigste grepet i denne planen er å sikre de langsiktige sykkelrutene i kommunedelplanen, og å peke ut prioriteringer for sykkel i sentrum de neste fire årene. Kvalitetskrav til rutene vil beskrives i den endelige sykkelstrategien. I hver reguleringsplan må det gjøres utredninger som går nærmere inn på aktuelle løsninger for sykkeltilrettelegging. På rutene som inngår i planen stilles det krav om kartlegginger og om at det gjøres faglige utredninger av ulike løsninger for sykkel. Rutene er lagt opp på den måten at de går så direkte som mulig mellom bydeler og målpunkter. Viktige målpunkter er eksempelvis Stormen, Torget, skoler, idrettsområder, store arbeidsplasser og handelsområder. En fremtidig ny bydel er også tatt med som viktig målpunkt. 3.1 Planlegging på overordnet nivå Planen legger overordnede føringer for sykkeltilrettelegging. Sykkel skal være et tema i alle planer der samferdsel inngår. Kommunedelplan for sykkel skal være et styrende planverktøy for reguleringsplaner. Dette vil si at tilrettelegging for sykkel løftes opp i de planprosessene der det er relevant. I nye arealplaner bør infrastrukturen planlegges også med tanke på syklister, uavhengig av om strekningen er en del av sykkelveinettet i denne og kommende planer. Det skal i alle planprosesser avklares tidlig i hvilket omfang sykkel skal inngå. I mange plansaker vil det handle om mindre tiltak slik som å opprettholde forbindelser og snarveier, og å bedre fremkommeligheten for de syklende ved å unngå unødvendige nivåforskjeller. 10
11 4. PRIORITERTE RUTER OG TILTAK I denne delplanen trekkes det ut ruter som skal prioriteres de neste fire årene. Noen av rutene er Bypakkeprosjekter, men i disse er ikke sykkel inkludert i de opprinnelige prosjektene, og det finnes derfor ikke finansiering til utredning eller gjennomføring av sykkelløsninger. Dette krever nye prosjekter hvor det utredes løsninger for sykkel på disse strekningene. For prioritering de neste fire årene foreslås disse rutene: - Dronningens gate - Reinslettveien - Hålogalandsgata (sykkelprosjekt i Bypakken) - Torvgata Andre prosjekter og tiltak som vil inngå i arbeidet sentrumsplanen: Parkering: sykkelparkering ved målpunkter, og kvalitetskrav til sykkelparkering. Det vil også arbeides med å finne arealer for sykkelparkering av høyere standard (under tak, mulighet for innlåsing). Vinterdrift: utvalg av ruter, med kvalitetskrav. Det utarbeides eget kart for prioritering av ruter i samarbeid med avdeling for Drift og produksjon. Strakstiltak: Skilting av toveis sykling i enveisregulerte gater. Opprette servicestasjoner for sykkel med sykkelpumpe og verktøy. Økonomiske konsekvenser av planen: Planen utløser behov for utredninger av ulike løsninger for sykkeltiltak på de fire prioriterte rutene. Gjennomføring krever finansiering, og etter gjennomføring vil kostnader være knyttet til drift og vedlikehold av sykkelrutene. Planen vil også innebære tap av inntekt fra parkering ettersom det må påregnes at noe parkering må fjernes på deler av rutene av hensyn til tilretteleggingen, og av hensyn til en effektiv avvikling av vinterdrift. 11
12 5. BESKRIVELSE AV SYKKELVEINETTET 5.1 Langsiktig sykkelveinett Dette er det framtidige sykkelveinettet for Bodø sentrum og Rønvik. Disse gatene skal være prioritert for sykkel, og utgjøre et attraktivt sykkelveinett som inviterer til helsefremmende og miljøvennlig transport. Noen av rutene er tilrettelagt for syklister med egne lønsninger, og inngår i det eksisterende sykkelveinettet. Fire av rutene prioriteres oppgradert de nærmeste årene, og disse beskrives nærmere under kap 5.3. Andre ruter ligger lenger framme i tid, og er ikke beskrevet nærmere. De er likevel tatt med i planen og på kartet for å vise sammenhengen, og for å synliggjøre disse som en del av det framtidige sykkelveinettet. Det vil være krav om sykkeltiltak dersom det skal gjøres tiltak på strekningen. Hernesveien og Fredensborgveien blir sentrale ruter og viktige forbindelser til den nye bydelen og den nye flyplassen. 12
13 Langsiktig sykkelveinett 13 Sykkelveinett
14 5.2 Eksisterende ruter Disse rutene er allerede en opparbeidet del av sykkelveinettet, og viser dagens situasjon. Det er et vilkår for kategorien at strekningen har egne tiltak for sykkeltrafikk. Kategorien omfatter Kirkeveien, Gamle Riksvei mellom Sandhorngata og Olav Vgate, Olav V gate, Riksvei 80, Jernbaneveien, g/s-vei Leitebakken-Flatvold, Fridtjof Nansens vei. 14
15 Eksisterende ruter 15 Eksisterende ruter Sykkelveinett
16 Gamle Riksvei Kirkeveien Strekning: Gamle riksvei fra Sandhorngata til Olav V gate. Strekningen er totalt på ca 1,5 km. Målpunkter: City Nord. Handel. Buss. Arbeidsplasser. Nordlandsbadet. Nordlandshallen. Strekning: Kirkeveien fra Rv 80 til Rønvikveien. Ca. 1,1 km lang. 6-7 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykkelfelt fra Olav V gate til Sandhorngata. Blandet trafikk med ensidig fortau mellom Sandhorngata og politihuset. Flere busstopp på strekningen. Omtale: Sykkelfeltet må være prioritert for snørydding på vinteren. Dagens situasjon: Sykkelfelt 1-1,5 meter bredt. Sterkt trafikkert. Stengt for tunge kjøretøy. Lyskryss ved Reinslettveien og Rønvikveien. Trafikkforhold: 4500 ÅDT v/sandhorngata. 351 ÅDT v/politihuset. 30 km/t. Sykkelfelt forbi bussstopp i Gamle Riksvei Videre forbedringer kan være f.eks. rød asfalt på sykkelfeltene. Sykkelfelt bør videreføres til Sivert Nilsens gate. Målpunkter: Boligområder. Sølvsuper. Handelsområde Stormyra. Omtale: Sykkelfeltet i Kirkeveien er for smalt. Trafikkforhold: 30 km/t Kobling til snarveien gjennom Rensåsparken mot Prinsens gate og sykehuset bør forbedres. Kirkeveien Gamle Riksvei 16
17 Jernbaneveien Strekning: Jernbaneveien fra Mælen til Sjøgata. Ca. 2,1 km lang. Ca. 7 meter bred kjørebane. Ca. 2,5 meter bred gang-/ sykkelvei. Olav V gate Målpunkter: Sentrum. Havneterminalen. Jernbane. Handel. Kontor- og arbeidsplasser. Strekning: Olav V gate fra Rv 80 til Gildeskålveien. Ca. 3,4 km lang. Ca. 8 meter bred kjørebane. Ca. 3 meter bred gang-/sykkelvei. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei langs strekningen. Utsatt for vind. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei langs strekningen. Trafikkforhold: ÅDT 8360 ved Havneterminalen (2008), 4000 ved Mælen (2010). 50 km/t. Tunge kjøretøy. Trafikkforhold: ÅDT 9800 i øst (2006), sentralt (2006), 2315 i vest (2008). 60 kim/t. Jernbaneveien Olav V gate 17
18 Riksvei 80 Fridtjof Nansens vei Strekning: Fra Olav V gate til Snippen. Strekning: Fra Olav V gate til Hålogalandsgata. Ca 350 meter. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei. Deler av strekningen blir oppgradert til sykkelvei med fortau. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei. Tiltak: G/s-vei kan oppgraderes til sykkelvei med fortau. Vurdere fartsreduserende tiltak ved kryssingene i rundkjøringene. Målpunkter: Aspmyra Stadion. Flyplassen. Kirkegård. Kobling mellom to hovedveier. Målpunkter: Sentrum, Stormyra Omtale: Trafikkforhold: 5820 ÅDT 40 km/t Riksvei 80 Fridtjof Nansens vei 18
19 Leitebakken-Flatvold Strekning: Gang- og sykkelvei langs jernbanen mellom Nordstrandveien og Rønvikveien. Dagens situasjon: Gang- og sykkelvei. Bratt stigning fra gang- og sykkelveien til Nordstrandveien. Stopper og går over til fortau i Rønvikveien ved bussholdeplass. Nordre ende av g/s-vegen fra Flatvold til Rønvikveien vil bli berørt av reguleringsplan for Nordstrandveien. Jernbanebrua i Nordstandveien må heves. Det gjør tilkoplingen for denne g/s-vegen terrengmessig ytterligere krevende. Det må derfor gjøres tiltak. Målpunkter: Studentboliger, boligområder. Leitebakken-Flatvold 19
20 5.3 Handlingsplan for de neste fire årene Det foreslås fire ruter som skal prioriteres de neste fire årene, både når det gjelder planlegging og gjennomføring. Rutene blir sett på som svært viktige for sykkeltransporten i sentrumsområdet. Disse rutene omfatter Dronningens gate, Torvgata, Hålogalandsgata og Reinslettveien. I dette kapittelet presenteres rutene og det foreslås løsninger for sykkel som må utredes på strekningene. 20
21 Handlingsplan for de neste fire årene Prioriterte ruter Sykkelveinett 21
22 Dronningens gate Strekning: Dronningens gate fra Snippen til Moloveien. Ca. 1,1 km lang. 6-9 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Ensidig parkering. Brede fortau. Kollektivgate mellom Hålogalandsgata og Rådhusgata. Målpunkter: Sentrumsområdet. Boliger. Torget. Glasshuset. Stormen. Trafikkforhold: ÅDT Fartsgrense 30 km/t. Forslag til løsning: Sykling mot enveiskjøring i den østre delen av gata (mot Snippen) med ensidig sykkelfelt eller gjøre denne delen til sykkelgate. Stenge denne delen av gata for gjennomkjøring. Kjøring til eiendommer tillatt. Fjerne parkering langs deler eller hele gata. Utfordringer: God kobling til Snippen. Hvis det ikke tillates sykling mot kjøreretning får man en rute der man tvinges opp på fortauet for å sykle lovlig. Krever muligens regulering av rundkjøring v/snippen, evt. strakstiltak. Dronningens gate 22
23 Reinslettveien Strekning: Sykkelruta går mellom Snippen og Saltvern skole. Brukes som trasé mellom Rønvik og sentrum, og som skolevei til Saltvern skole. Lengde: cirka 1,3 km. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Smalt og delvis manglende fortau. Stengt for gjennomkjøring for bil mot Snippen. Målpunkter: Boligområde. Saltvern skole. Dagligvarehandel. Sentrum. Kobling Kirkeveien og Snippen. Trafikkforhold: Fartsgrense 30 km/t. ÅDT: Prioritert prosjekt Forslag til løsning: Sykling i blandet trafikk. Utrede å gjøre om veien mellom Ragnar Schølbergs vei og Snippen til sykkelgate. Reinslettveien krysser Kirkeveien som har sykkelfelt. Tydelig sykkelboks i lyskryss. Fjerne gateparkering. Reinslettveien 23
24 Hålogalandsgata Strekning: Hålogalandsgata fra Riksvei 80 til Sjøgata. Ca. 2,7 km lang. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Stedvis smale fortau langs veien. Sterkt traffikert. Trerekke mellom kjørebanene. Parkering langs gaten. Lyskryss. Bussrute. Målpunkter: Aspåsen skole og stadion. Dagligvare. Samlegate til flere bydeler. Arbeidsplasser. Trafikkforhold: Mellom 5300 til 6650 ÅDT på strekningen. 40 km/t. Omtale: Svært viktig vei i byen, som fungerer som samlegate for store deler av trafikken. Varierende kvalitet på veien, og spesielt fortauet. Fartsgrensen og trafikkmengden tilsier egen løsning for syklister, som for eksempel sykkelvei med fortau eller sykkelfelt. Det ligger per dags dato bestilling på utredninger på mulige forbedringer av gata. Det er en forutsetning at det etableres gode sykkelanlegg på strekningen. Hålogalandsgata 24 Hålogalandsgata med parkering, trafikk, lyskryss og busstopp i samme tverrrsnitt.
25 Torvgata Strekning: Torvgata fra Bodø Torg til Olav V gate. Ca 915 meter lang. Ca. 7-8 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Tosidig fortau. Parkering i gaten. Tosidig parkering nærme sentrum. Målpunkter: Barne-, ungdoms- og videregående skole. Barnehage. Nordlandsmuseet. Bodø domkirke. Rådhuset. Bodø Torg. Trafikkforhold: ÅDT km/t Forslag til løsning: I reguleringsplan for Rådhusparken og Solparken foreslås det å stenge for kjøring i Torvgata langs parkene. Stenge for gjennomkjøring i resten av gata, og å fjerne gateparkering. Opprette enveiskjøring og tillate sykling mot kjøreretning med sykkelfelt mot kjøreretningen, eller utrede andre løsniger. Torvgata 25
26 5.4 Ruter som inngår i eksisterende prosjekter Disse rutene er allerede under planlegging, prosjektering eller bygging. For samtlige prosjekt er det Bypakke Bodø som er tiltakshaver. Dette omfatter for eksempel Sjøgata og Nordstrandveien, der det er det ble varslet oppstart av planarbeid i henholdsvis desember 2016 og mars I tillegg inngår en del av strekningene i byggeprogrammet til Bypakke Bodø. Det varierer hvor langt prosjektene har kommet, og ikke alle er startet opp. Dette gjelder for eksempel for deler av Fjellveien, Rønvikveien fra Kirkeveien til Fjellveien og Kortneset. De rutene som er under planlegging er viktige for det helhetlige sykkelveinettet, og hensynet til syklister må inn som et viktig tema i planleggingen av de aktuelle prosjektene. 26
27 Ruter som inngår i eksisterende prosjekter 27 Eksisterende prosjekter Sykkelveinett
28 Sjøgata Strekning: Sjøgata fra Hålogalandsgata til Snippen. Ca. 1,3 km lang. 7,5-10 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Sterkt trafikkert. Mye gateparkering. Mye varelevering. Stedvis dårlige fortau. Målpunkter: Handel. Arbeidsplasser. Togstasjonen. Torget. Trafikkforhold: ÅDT mellom og km/t fartsgrense. Omtale: Veien er sentral og dekker flere viktige sentrumsfunksjoner. Den er bred, og har plass til sykkelløsninger. Strekningen fra Hålogalandsgata til rundkjøringen ved jernbanen er del av et kommunalt bypakkeprosjek. Ulike løsninger for syklister vurderes i prosjektet. Sjøgata Bilder fra dagens Sjøgata 28
29 Nordstrandveien Strekning: Nordstrandveien fra rundkjøring i Mælen til Kirkeveien i Rønvikkrysset. Ca. 1,3 km lang. 7-8 meter bred kjørebane. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Bro over jernbanen. Sterkt trafikkert. Tunge kjøretøy. Bussruter. Flere avkjørsler ut på veien. Ensidig fortau fra Mælen til Jernbanebroen. Skolerute. Målpunkter: Nærings-, industriområder. Arbeidsplasser. Boligområder. Skolevei. Trafikkforhold: ÅDT Fartsgrense 50 km/t. Forslag til løsning: Reguleringsplan for utbedring av veien er igangsatt som prosjekt hos Statens vegvesen på oppdrag av Bypakke Bodø. Prosjektet skal tilrettelegge hele strekningen for gange, sykkel og kollektivtrafikk. Nordstrandveien 29
30 Fjellveien Strekning: Fjellveien fra Ringveien til Nordstrandveien. Ca. 800 meter lang. Ca. 5,5-6,5 meter bred. Dagens situasjon: Sykling i blandet trafikk. Fortau på ca 2,5 meter mellom Ringveien og Årnesveien. Bussrute. Skolevei. Kortneset Trafikkforhold: ÅDT Fartsgrense 30 km/t Strekning: Videreføring av gang- og sykkelvei fra Nordstrandveien til veien Kortneset og ut til Sjøgata. Fjellveien mellom Nordstrandveien og Årnesveien ligger inne i Bypakke Bodø. I prosjektet inngår det å bygge fortau på den ene siden av veien. Dette vil kreve reguleringsplan. Dagens situasjon: Deler av strekningen er en eksisterende adkomstvei, mens deler av strekningen er ikke bygd. Målpunkter: Bodømarka. Boligområde. Dagligvare. Skoler. Barnehage. Rønvik kirke. Fjellveien Kortneset 30
31 Rønvikveien Strekning: Rønvikveien fra Kirkeveien til Fjellveien. Ca. 700 m lang. 7 meter bred kjørebane. 6 meter bred kjørebane over broen. Dagens situasjon: Blandet trafikk. Bro over jernbanen. Sterkt trafikkert. Små, slitte fortau spesielt over broen. Bussruter mellom Snippen og Kirkeveien. Trasé mellom Rønvik/Vollen og sentrum. Rønvikveien krysser samleveien i Kirkeveien. Den fungerer både som kanal til hovedveien, og som fordelingsvei fra Kirkeveien/Nordstrandveien mot sentrum. Målpunkter: Boligområde. Sykehjem, hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik. Barnehager. Bodømarka. Trafikkforhold: ÅDT Fartsgrense 40 km/t Forslag til løsning: Rønvikveien er del av hovedveinett for sykkel. Fartsgrense og ÅDT tilsier i det minste eget sykkelfelt. Rønvikveien 31
32 Stormyrakrysset Snippen Stormyrakrysset vil gjennomgå store endringer i forbindelse med endringen av Riksvei 80. Planene legger opp til separate sykkelanlegg av høy kvalitet. Snippen er et viktig knutepunkt mellom mange av sykkelrutene som foreslås i denne planen, og det er viktig å få til gode koblinger mellom rutene her. Det vil sees på løsninger som kan gjennomføres på kort sikt, og på lang sikt. Særlig vil koblingen mellom Reinslettveien og Dronningens gate være viktig. Statens vegvesen mener at gang- og sykkelsystemene i tilknytning til rundkjøringa er så viktige at rundkjøringa som byrom bør prioriteres oppgradert. Illustrasjon: Statens vegvesen Snippen med sykkelruter i blått 32
33 33
Kommunedelplan for sykkel i Bodø
Forslag til Kommunedelplan for sykkel i Bodø 2017-2025 Del 1: Sykkelveinett i sentrum og Rønvik 1 2 Innholdsfortegnelse Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 3 1. Innledning 4 1.1 Om planen side 4 1.2
DetaljerVedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2017 23159/2017 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 31.03.2017 Komite for plan, næring og miljø 05.04.2017 Vedtak om
DetaljerUttalelse ved høring - forslag til kommunedelplan for sykkel i Bodø del 1 sykkelvegnett for sentrum og Rønvik
Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Toril Barthel / 75552945 17/51121-2 2017/3580 05.05.2017 Uttalelse ved
DetaljerNy vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum
Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for
DetaljerNy vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Vurdering av Kongens gate og Dronningens gate
Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Vurdering av Kongens gate og Dronningens gate 1 Innhold Bakgrunn...4 Sykling i sentrum...4 Tema i utredningen...4 Om gatene...5 Fartsgrense...5 Bredde...5 Årsdøgntrafikk
DetaljerKommunedelplan for sykkel til høring og offentlig ettersyn
Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.05.2018 37685/2018 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 30.05.2018 Råd for funksjonshemmede 24.05.2018 Bodø eldreråd 28.05.2018
DetaljerSluttbehandling - Kommunedelplan for sykkel - Del 1: Sykkelveinett for Sentrum og Rønvik
Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.04.2017 11388/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/21 Råd for funksjonshemmede 01.06.2017 17/20 Bodø eldreråd 06.06.2017 Bodø ungdomsråd
DetaljerVedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate
Byplan Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.2.2019 15830 2018/14025 L13 Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor
Detaljerrevisjon av handlingsplan. 1. Tas til orientering. 2. Dette styres av vegtrafikkloven. 3. Tas til orientering. 2 Råd for funksjonshemmede
Nr. Innsender Innspill/merknad Kommentar 1 Avinor Avgjørende at Hernesveien blir prioritert i Kommunedelplan for sykkel. Viser til transportmiddelfordeling til flyplassen, og ønsker at det legges til rette
DetaljerBodø Bodø kommune v/byplan. Innspill til sykkelplan sak 2017/3580
Bodø 5.05-2017 Bodø kommune v/byplan Innspill til sykkelplan sak 2017/3580 Naturvernforbundet i Salten er glad for forslaget for sykkelveinettet i Bodø sentrum. Vi ser positivt på Vegvesenet og kommende
DetaljerSykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen
Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere
DetaljerOslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune
Oslostandard for sykkeltilretteleggin Storbysamling 19. -20. oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune Hvorfor Oslo-standard? 9 % 1 % Derfor Oslo-standard? Kilde: Oslosyklisten kartlegging
DetaljerKommunedelplan for sykkel til høring og offentlig ettersyn
Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.05.2018 37685/2018 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/18 Bodø ungdomsråd 30.05.2018 18/27 Råd for funksjonshemmede 24.05.2018 18/27 Bodø eldreråd
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerÅpent møte varsel av planoppstart Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien
Åpent møte varsel av planoppstart Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Oppgradert gate for gang-/sykkel og kollektiv Et samarbeidsprosjekt Økonomiske rammer mill. kr 2017-kr, inkl. mva Vegprosjekter
DetaljerDet er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:
Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerDetaljregulering fv. 834 Nordstrandveien
Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Mars 2017 Bypakke Bodø Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Informasjon om planoppstart Elisabet Kongsbakk Innhold Innhold... 1 1 Innledning... 2
DetaljerTRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...
Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND
DetaljerSykkel i Bypakke Nord-Jæren
Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni
DetaljerÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
DetaljerDet er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.
NOTAT LØSNINGER FOR SYKKEL Dato: 20. mai 2016 Tema: Sammenligning og vurdering av løsninger for sykkel Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INTRODUKSJON 1.1 INNLEDNING Dette notatet er en vurdering av to
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerSykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.
Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging
DetaljerUtforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerSluttbehandling- kommunedelplan for sykkel
Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.09.2018 77055/2018 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/35 Bodø eldreråd 08.10.2018 18/27 Bodø ungdomsråd 08.10.2018 18/36 Råd for funksjonshemmede
DetaljerKommunedelplan for sykkel
Kommunedelplan for sykkel 2018-2025 Bodø kommune Planbeskrivelse 1 2 Innhold Hva er kommunedelplan for sykkel i Bodø?... 4 Bakgrunn... 4 Formål... 5 Hvorfor planlegge for sykling i Bodø?... 6 Medvirkning...
DetaljerSykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel
Sykkelløsninger Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel 2018-2025. 19. september 2018 1 Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerHva skjer i Stavanger?
Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12
Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30
DetaljerKommunedelplan for sykkel
Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...
DetaljerSykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo
Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april
DetaljerVi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerNye byruter for sykkel
Nye byruter for sykkel Åpent møte 26. september 2016 kl. 18.00-20.00 Arrangør: Sykkelprosjektet, Oslo kommune Program Når Hva Hvem 18.00 Hvorfor byruter for sykkel? Rune Gjøs, direktør i Sykkelprosjektet
DetaljerKommunedelplan for sykkel Planbeskrivelse
Kommunedelplan for sykkel 2018-2025 Planbeskrivelse 19. september 2018 1 2 Innhold Hva er kommunedelplan for sykkel i Bodø? 4 Bakgrunn 4 Formål 5 Hvorfor planlegge for sykling i Bodø? 6 Medvirkning 7 Lokale
DetaljerTiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune
Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...
DetaljerUtforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad
DetaljerSykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015
Sykkelregnskapet for 2014 og 2015 21 nye sykkeltellere 20 % er enige i at er en god sykkelby Årlig helsegevinst på over 3 milliarder kr 694 nye sykkelparkeringsplasser 10,5 km med ny tilrettelegging Investeringer
DetaljerEtablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo
Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober
DetaljerVedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum
Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 29.04.2016 32319/2016 2013/4285 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken,
DetaljerInformasjonsmøte offentlig ettersyn/høring Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien
Informasjonsmøte offentlig ettersyn/høring Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Oppgradert gate for gang-/sykkel og kollektiv Nasjonale mål Nullvisjonen Persontransportveksten i byområdene skal tas
DetaljerByrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20
Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå
DetaljerUttalelse - forslag til detaljregulering - Sjøgata vest og del av Professor Schyttes gate i Bodø kommune - høring og offentlig ettersyn
Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Toril Barthel / 75552945 16/181378-4 2017/9175 04.05.2018 Uttalelse -
DetaljerSykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013
Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.
DetaljerForslag til handlingsplan for sykkel i Bodø. April 2009
Forslag til handlingsplan for sykkel i Bodø April 2009 INNHOLD: SAMMENDRAG...3 1 INNLEDING.4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Avgrensning av prosjektet...4 1.3 Hovedmålsetting...4 1.4 Organisering...5 2 GRUNNLAG FOR
DetaljerRygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge
Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerSeparate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk
Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo
DetaljerProsessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave
DetaljerPlanlegging for gåing og sykling
08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,
DetaljerInnledning Kommunalstyret for byutvikling fattet følgende flertallsvedtak i møte , sak 250/17:
Notat Til: Fra: Kopi til: Kommunalstyret for byutvikling Transportplanavdelingen Dato: 23.10.2017 Avklaring av vedtak vedrørende høring av plan 2589 Detaljregulering for fv. 411, Dusavikveien G/S-tiltak
DetaljerRV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater
RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien En av Oslos travleste gater Planområde Lengde ca 1000 m ÅDT ca 8000 Trikk på hele strekningen Oslos (og Norges?) tettest befolkede område Hva er Bogstadveien Gata
DetaljerFastsetting av planprogram - Kommunedelplan for sykkel, Bodø kommune
Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.07.2016 53964/2016 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/55 Komite for plan, næring og miljø 31.08.2016 16/144 Bystyret 08.09.2016 Fastsetting
DetaljerSykkelregnskapet for Oslo
Sykkelregnskapet for 2013 2017 Totalt 39 sykkeltellere 31 % er enige i at er en god sykkelby Årlig helsegevinst på 4,8 milliarder kr 994 nye sykkelparkeringsplasser 21,5 km ny tilrettelegging Investeringer
DetaljerPlanlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV
Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter Guro Berge, SVV Ulykker Skjer når samspillet ikke fungerer Situasjonskomponenter Påvirker atferden og samspillet Utforming Regler «Bruk»
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm
Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og
DetaljerOslo kommune Bymiljøetaten
Oslo kommune Bymiljøetaten Se mottakerliste Dato: 06.03.2017 Deres ref.: Vår ref.: 17/01425-5 Saksbeh.: Rune Gjøs Org. enhet: Sykkelprosjektet Arkivkode: 611,5 HØRING SYKKELTILTAK I mai 2015 vedtok bystyret
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Storbysamling i Sykkelbynettverket 28. 29. mars 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerUtfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse
Detaljer4 LOKALE SYKKELRUTER I BODØ
4 LOKALE SYKKELRUTER I BODØ 4.1 Innledning Rute nr 7-22 er i denne handlingsplanen definert som lokale sykkelruter. Tilsvarsende hovedrutene, er de lokale rutene beskrevet med tekst, og det er forslått
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz
Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging
DetaljerSykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.
Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Sykkelseminar i Vegdirektoratet 17. februar 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerRøykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel
Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt
DetaljerJakta på dei gode sykkelløysningane!
Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerNye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente
DetaljerHandlingsplan for Sykkelbyen Elverum
Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune
DetaljerHandlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009
Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø Mai 2009 INNHOLD: SAMMENDRAG...4 1 INNLEDNING......5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Avgrensning av prosjektet...5 1.3 Hovedmålsetting...5 1.4 Organisering...6
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen
DetaljerTEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)
visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerSykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo Sykkelbynettverket samling Hamar, 17. oktober 2018 E6 Oslo øst tidl. E6 Manglerudprosjektet E6 Oslo
DetaljerSykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort
DetaljerSykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest
Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest
DetaljerListe over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))
Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres
DetaljerAlternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.
SU ved Rødsberg ungdomsskole Bussen bør svinge inn mot Isebakke og slippe av elevene der for å sikre en trygg skolevei. Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.
DetaljerRegionmøte Nedre Romerike 26. april Nils Karbø
Regionmøte Nedre Romerike 26. april 2019 Nils Karbø Nye fartsgrensekriterier og systematisk gjennomgang av fartsgrenser Dekkelegging 2019 Planer Romerike 2019 Trygging av skoleveger Trygging av skoleveger
DetaljerTempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring
Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Trondheim, 31. august 2015 Til sak 11/44417-111, Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring er våre innspill som følger:
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger
DetaljerSaksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune
Saksframlegg Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien Arkivsak.: 18/9049 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar evalueringsrapporten av trafikale effekter
DetaljerGrønn lenke - fra veg 4l gate
Grønn lenke - fra veg 4l gate Marius Lid Avdelingsleder plan og miljø Porsgrunn kommune Samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune Siljan kommune, Jernbaneverket og Statens
DetaljerForprosjekt SYKKELRUTE I DRONNINGENS GATE
Forprosjekt SYKKELRUTE I DRONNINGENS GATE 1 Kommunedelplan for sykkel 2018-2025 utpeker Dronningens gate som en sentral fartsåre i det fremtidige sykkelnettverket i Bodø. å bakgrunn av dette har Bodø kommune
DetaljerVi vil ha flere til å sykle og gå!
Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016
DetaljerFebruar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør
Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen
Saksnr.: 2019/7043 Løpenr.: 100221/2019 Klassering: Q20 Saksbehandler: Hanne Brostrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 04.06.2019 Plan for hovednett for sykkeltrafikk
DetaljerPlanprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN
Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan for sykkel Sist revidert
Planprogram for Kommunedelplan for sykkel 2017-2025 Sist revidert 16.09.16 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3.
DetaljerAktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park. - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate
Aktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate 14.05.2019 Drammen Park 1. Etappe Parkopplevelser» Åpnet 2011 2. etappe «Aktivitetsområde
DetaljerTemaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker
Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave
DetaljerTrafikkmønsterplan. Temaplan. Trafikkmønsterplan 1. Dato: Templan som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel
Trafikkmønsterplan Temaplan Dato: 25.01.16 Templan som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel Behandling Dato Revidert Vedtatt i planutvalget 19.02.2016 Kommunestyret 14.12.2016 Omklassifisering
DetaljerOslostandarden (og litt mer) Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet
Oslostandarden (og litt mer) Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet Klarer vi 25 % i 2025? Basisvinter: 2014/2015 2015/2016: 38 % mer sykkeltrafikk enn basisvinter. 2016/2017: 21 % mer sykkeltrafikk enn
DetaljerIKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav
DetaljerEkspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen
Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side
DetaljerStatens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN
Statens vegvesen Notat Saksbehandler/telefon: Sissel Amundsen +47 45670811 Vår dato: 06.04.2017 Vår referanse: TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN Dette notatet omhandler de trafikale løsningene
DetaljerVURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2
Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS og Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 531796 Detaljregulering Frøylandsparken Dato: 2015-03-27 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Kjerlaug Marie Kuløy VURDERING
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter
Detaljer