Styret er tilfreds med resultatet av bankdriften, men er ikke tilfreds med nivået på bankens overskudd for 2008.

Transkript

1 STYRETS ÅRSBERETNING Etter en historisk lang periode med god vekst har det siste året vært preget av økonomisk uro. Internasjonalt begynte problemene å vise seg høsten 2007, men helt til sommeren 2008 hadde vi begrenset føling med nedturen i Norge. Høsten 2008 ble av mange opplevd som en endeløs rekke av negative økonomiske signaler. Det spesielle med krisen i 2008 var først og fremst omfanget at så mange negative ting skjedde samtidig og med så stor hastighet. Allerede for et år siden konstaterte banken at vi merket ringvirkninger av den internasjonale krisen med utspring i det amerikanske boligmarkedet. Det hadde allerede skjedd en markant økning i kredittpåslag på foretaksobligasjoner generelt som i sin tur førte til nedskrivninger på obligasjonsporteføljen i banken. Samtidig hadde prisen på kreditt gjennom innlån til bankene økt betydelig fra august Nedskrivninger på obligasjoner og høyere pris på innlån gav grunnlag for å slutte at det ved inngangen til 2008 var større usikkerhet enn vanlig for den økonomiske utviklingen. Konsekvensen av hendelser som for alvor slo inn fra september 2008, var det likevel de færreste som forutså og krisen i finansmarkedene har gått både dypere og bredere enn alle indikasjoner for et år siden. På Oslo Børs ble mer enn 140 selskaper halvert i verdi, og hovedindeksen falt med 54 prosent i løpet av året. Mer enn milliarder kroner forsvant fra Oslo Børs fra slutten av mai til begynnelsen av oktober Det globale aksjemarkedet falt til sammenligning med vel 40 prosent. I juli 2008 var oljeprisen nesten 150 dollar pr. fat, ved årsskiftet hadde den falt til omtrent 40 dollar pr. fat, og dette har dyp innvirkning på børsen i Norge. Ett av de mest skjellsettende trekk høsten 2008, og som skapte grunnlaget for mye av panikken i de internasjonale markedene, inntraff da amerikanske myndigheten lot investeringsbanken Lehman Brothers gå konkurs 15. september. Dette førte umiddelbart til en kraftig økning i pengemarkedsrentene, det tok vekk tilliten mellom bankene og gjorde at bankene ble svært tilbakeholdne med å låne penger til hverandre. Likviditetstørken skapte alvorlige forstyrrelser i den finansielle systemet og usikkerhet om flere banker ville kunne gå over ende. Slik var ikke situasjonen her fordi banken på det tidspunkt ikke trengte å gå ut i markedet for å refinansiere obligasjonslån. Likevel ga det grunnlag for en viss nødvendig innstramning i bankens kredittpolitikk for å bremse veksten slik at man ikke på et senere tidspunkt skulle kunne komme i en situasjon der det kunne bli vanskelig å hente tilstrekkelig likviditet i markedet. Myndighetenes ulike pakker og signaler i de fleste land, inklusiv Norge, om at bankene ville bli tilført likviditet ved behov, bidro til å roe denne situasjonen utover senhøsten. Ulike lands signaler om at innskuddene til folk flest i bankene er sikre, bidro også til å senke frykten for en bankkollaps. For bankene - også bankene i Norge - er likviditetssituasjonen mindre prekær enn i oktober/november 2008, men prisen på innlån til bankene er fortsatt høy. Ved inngangen til 2009 begynner vi for alvor å se de realøkonomiske konsekvensene av finanskrisen. Konkurser og arbeidsledighet vil slå ut i de fleste land. Det vil i økende grad også skje i Norge og i

2 2 Vestfold, men det er grunn til å håpe at virkningen av statlige krisepakker for å stimulere økonomien kan dempe de mest alvorlige effektene på den hjemlige økonomien. Vurdering av bankens egen kredittportefølje tar høyde for at også den regionale økonomien i sentrale Vestfold vil merke nedgangstidene, men så langt ser det ut til at de aller fleste både bedrifter og personkunder vil ha grunnlag for å klare seg på en fornuftig måte. VIRKSOMHETEN I 2008 Bankdriften i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg var svært positiv i 2008 på tross av finanskrisen som er beskrevet foran. Banken hadde et vesentlig bedre resultat før tap og skatt enn noen gang tidligere. I kroner var resultatet 52,7 millioner mot 41,9 millioner året før. Nedskrivninger på verdipapirer og tap trekker imidlertid resultatet kraftig ned. Nedskrivninger på verdipapirer er ført med 31,8 millioner kroner, og tap er regnskapsført med 7,7 millioner kroner. Bare mindre deler av disse nedskrivninger og tap er realisert. Skattekostnaden er beregnet til 4,1 millioner kroner og overskudd etter skatt til 5,6 millioner kroner. Styret er tilfreds med resultatet av bankdriften, men er ikke tilfreds med nivået på bankens overskudd for Bankens forvaltningskapital økte med 11,8 prosent i Brutto utlån økte med 11,7 prosent i bankens balanse. I tillegg overførte banken netto 214 millioner kroner til Sparebank 1 Boligkreditt AS. Den samlede veksten i utlån utgjorde dermed 15,3 prosent som er 4,7 prosentpoeng lavere enn fjoråret. Bankens innskudd var noe lavere enn foregående år med en tolvmåneders vekst på 10,7 prosent mot 14,9 prosent året før. Rentenettoen i kroner var 15,1 millioner høyere i 2008 sammenlignet med tilsvarende tidspunkt i Rentenettoen endte på 1,93 prosent i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital som er en bedring på 0,10 prosentpoeng sammenlignet med Selv om utlånene har økt mer enn innskuddene, var behovet for økt opplåning i fremmedkapitalmarkedet bare 275 millioner kroner sammenlignet med nivået i Hovedgrunnen er økte overføringer av lån til boligkreditt. De relative driftskostnadene er redusert som forventet gjennom året. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,42 prosent mot 1,51 prosent foregående år. Ved utgangen av 2008 utgjorde kostnader i prosent av inntekter 56,6 prosent. Det er 3,9 prosentpoeng lavere enn foregående år. I kroner økte kostnadene med 4,5 millioner. Bankens regnskap er for 2008 belastet med 7,7 millioner kroner i tap på utlån, kreditter, osv. Dette inkluderer gruppenedskrivninger både på personmarked og bedriftsmarked og individuelle nedskrivninger. Grunnlaget for nedskrivninger og tap er den gjennomgang som gjøres hvert kvartal av bankens portefølje av personmarkeds- og bedriftsmarkedsengasjementer samt beregnet grunnlag for gruppevise nedskrivninger basert på sannsynlige, men ikke inntrufne tapshendelser. Brutto misligholdte lån har økt betydelig sammenlignet med 2007, men ligger lavere ved utgangen av året sammenlignet med nivået pr. 3. kvartal. Det skyldes aktivt arbeid med flere utsatte engasjementer som ikke lenger er i mislighold.

3 3 De største regnskapsmessige nedskrivningene kommer i bankens portefølje av verdipapirer (obligasjoner, grunnfondsbevis og aksjefond) samt en eierpost i et delvis eid eiendomsmeglerselskap der posten ble solgt i desember Samlede nedskrivninger på verdipapirer er ført med 31,8 millioner kroner. Den vesentligste delen av dette er urealiserte nedskrivninger og henger sammen med kravet om å føre finansielle aktiva til virkelig verdi. Banken har i motsetning til en del andre banker ikke hatt anledning til å benytte seg av de endrede reglene for reklassifisering av verdipapirer ført som handelsportefølje til portefølje for hold til forfall. En slik adgang ville i betydelig grad ha redusert den regnskapsmessige effekten av nedskrivninger på verdipapirer. Bankens soliditet er fortsatt meget god. Kapitaldekningen ved årsskiftet utgjør så vidt under 15 prosent - en økning på vel 0,7 prosentpoeng sammenlignet med året før. Banken har et overskudd av ansvarlig kapital på 195 millioner kroner i forhold til lovens minstekrav på 8 prosent av vektet beregningsgrunnlag før tilskudd fra årets overskudd. Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg vil fortsatt bygge på nøkternhet og tradisjonelle sparebankverdier som nærhet til kunden, korte beslutningsveier, god rådgivning med kunden i fokus, et klart ønske om å bidra til lokaløkonomisk utvikling med en moderat samlet risikoprofil. Banken opplever fortsatt at samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen er nyttig og viktig for bankens videre utvikling og drift. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Avsetning til utbytte på grunnfondsbevis kr Overført til bankens fond kr Sum disponert kr Styret mener årsberetningen gir et rettvisende bilde av virksomheten for Utbytte til grunnfondsbeviseierne Disponeringen av overskuddet følger styrets policy for utbyttepolitikk: SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg har som mål å oppnå en inntjening som gir eierne god og sikker avkastning på investert kapital. Utbyttet avhenger av det resultat banken oppnår hvert år. Avsetninger til eller trekk på et utjevningsfond vil bli vurdert i forhold til resultatet av driften hvert år og grunnfondsbeviseiernes langsiktige interesser. Det er ønskelig at utbyttet over tid avspeiler grunnfondsbeviseiernes andel av egenkapitalen. Som hovedregel skal grunnfondsbeviseierne gis fortrinnsrett ved emisjoner. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg ønsker at ansatte og tillitsvalgte skal være eiere av grunnfondsbevis.

4 4 RESULTATUTVIKLINGEN (fjorårets tall i parentes) Netto rente- og provisjonsinntekter Netto rente- og provisjonsinntekter utgjorde 93,27 millioner kroner (78,14) som er en økning med 19,4 prosent sammenlignet med året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital økte rentenettoen med 10 punkter gjennom året til 1,93 prosent ved utgangen av Rentemarginen (kundemarginen) som er forskjellen mellom gjennomsnittlig veide utlåns- og innskuddsrenter, endte på 2,42 prosent som er 7 punkter høyere enn ved inngangen til året. Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter, dvs. provisjonsinntekter fra betalingsformidling, salg av fond, forsikring m.v. samt utbytte, endte på 28,2 millioner kroner (28,0) som er på samme nivå som året før og noe under forventningene ved inngangen til året. Utviklingen skyldes bl.a. verdiregulering på derivater og prisjustering på gebyrinntekter. Driftskostnader Samlede driftskostnader i 2008 var 68,8 millioner (64,3). Det er 7,1 prosent høyere enn året før, men omtrent som budsjettert. Driftskostnadene utgjorde 1,42 prosent (1,51) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Driftskostnader i prosent av inntekter var 56,7 prosent (60,2). Lønn og generelle administrasjonskostnader økte med 3,3 millioner kroner. På grunn av fallet i rentenivået har banken lagt til grunn en reduksjon i avkastningen på oppsparte pensjonsmidler og tilsvarende diskonteringsrente for å beregne nåverdi av fremtidige pensjonsforpliktelser i den ytelsesbaserte delen av pensjonsordningen. Generelle administrasjonskostnader økte med ca. 1,0 millioner kroner, mens lønnskostnader økte med ca. 2,3 millioner kroner. Tap og nedskrivninger Styret legger vekt på at Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg skal ha en moderat risikoprofil. Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Bankens administrasjon gjennomgår fire ganger årlig låneporteføljene innen henholdsvis privat- og bedriftsmarkedet med konkret vurdering av tapsutsatte engasjementer med etterfølgende innstilling overfor styret når det gjelder tapsføring og nedskrivninger. Låneporteføljene risikoklassifiseres i henhold til risikoklasser og godhetsklasser som viser tæringsevne. Prinsippene for behandling av misligholdte lån og tilhørende nedskrivninger fremgår av note 2. Det er etter styrets oppfatning etablert tilfredsstillende interne kontrollrutiner. Banken hadde i 2008 netto tap på utlån og garantier på 7,7 millioner kroner (1,9). Styret har vurdert at det ikke er behov for ytterligere nedskrivninger på nåværende tidspunkt gitt den utlånsportefølje banken har. Gruppenedskrivninger utgjør 13,7 millioner kroner (9,1) som er 0,30 prosent av brutto utlån (0,22).

5 5 Individuelle nedskrivninger var ved utgangen av 2008 på 4,6 millioner kroner (1,6). Samlede nedskrivninger utgjør dermed 18,3 millioner kroner. Styret kjenner for øvrig ikke til at banken har andre utsatte engasjementer som det er sannsynlig vil påføre banken store tap de nærmeste år. Det vise for øvrig til note 2. Egenkapitalavkastning Egenkapitalavkastingen endte på 1,4 prosent (8,08). Årets egenkapitalavkastning må sees i lys av årets betydelige nedskrivninger på verdipapirer. Eierandeler i felleskontrollert virksomhet Banken har eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Investeringene er i regnskapet vurdert til kostpris. I SpareBank 1 Gruppen AS forventes et negativt resultat etter skatt i 2008 på 808 mill. kroner. Underskuddet er i sin helhet knyttet til datterselskapet SpareBank 1 Livsforsikring. Alle øvrige datterselskaper i konsernet leverer positive resultater i Samarbeidende Sparebanker har en eierandel i SpareBank 1 Gruppen på 19,5 %, mens bankens eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS utgjør 6,25 %. Dette ville for banken medført en negativ resultatandel på 9,85 mill. kroner. I forbindelse med overtakelsen av Glitnir Bank ASA, nå BN Bank ASA, er det vurdert en badwill på 415,4 mill. kroner i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Bankens eierandel i dette selskapet er 4,5 %, slik at bankens andel av badwill er 18,7 mill. kroner. En inntektsføring av badwilll fordelt over 3 år, samt andel av resultatet i selskapet, ville i 2008, hensyntatt kort eiertid, tilsi en inntektsføring på 0,22 mill. kroner. Siden investeringene i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS er vurdert til kostpris, blir bankens resultatandel i disse selskapene ikke konsolidert inn i bankens regnskap. BALANSEN Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital ved utgangen av 2008 var 5.211,8 millioner kroner (4.656,7). Det er en økning på 555,1 millioner kroner eller 11,9 prosent. Økningen skyldes både utlånsvekst og innskuddsvekst. Innskudd Ved årets slutt utgjorde innskudd fra kunder 2.707,3 millioner kroner (2.446,8). Det er 260,5 millioner kroner mer enn ved utgangen av 2007 som tilsvarer en økning på 10,7 prosent. Innskyterne er i 2008 godskrevet renter med 121,0 millioner kroner (74,1). Banken har ved årsskiftet ikke fastrenteinnskudd. Restløpetid på innskudd er vist i note 9. Øvrige innlån Ekstern finansiering skjer hovedsakelig gjennom direkte opptak av lån i andre banker og opptak av sertifikat- og obligasjonslån i markedet. Banken benytter også låneordningen i Norges Bank. Den eksterne finansieringen utgjorde ved slutten av året 2.018,0 millioner kroner (1.742,5) inkl. fondsobligasjoner.

6 6 Av fremmedfinansieringen er millioner kroner obligasjonsgjeld med varierende løpetid og forfallstidspunkter (1.050). F-lån i Norges Bank utgjør 185 mill hvor 135 millioner kroner forfaller høsten millioner kroner er direkte lån i andre banker og kredittinstitusjoner, mens sertifikatlån utgjør 175 millioner kroner med under ett års løpetid. Fondsobligasjoner utgjør 39,6 millioner kroner. Banken har en egenbeholdning av egne obligasjonslån på 171,1 millioner kroner. Veksten i ekstern finansiering var i 2008 på 275 millioner kroner (255). For øvrig henvises til note 9 som beskriver nærmere fremmedfinansieringen med forfallsstruktur. Utlån Brutto utlån økte i 2008 med 473,8 millioner kroner i bankens balanse eller 11,7 prosent. Den reelle veksten er imidlertid større. Netto 214 millioner kroner av godt sikrede boliglån er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS i løpet av Hensyntatt dette er veksten i total utlånsportefølje 645 millioner eller 15,3 prosent i Inklusive lån overført til kredittselskapet er den prosentvise veksten lavere enn året før (20,0). Utlån fordelt på privat- og bedriftskundemarkedet holder seg stabilt. Av samlede utlån på millioner kroner (4.052), utgjorde lån til privatkundemarkedet millioner kroner (3.097) eller 76,4 prosent (76,4). Utlån til bedriftskundemarkedet utgjorde millioner kroner eller 23,4 prosent (23,3). Andre sektorer utgjør 11,1 millioner kroner (9,6). Ved utløpet av 2008 hadde banken fastrentelån for 70,7 millioner kroner (95,5) i egne bøker. Fastrentelån er sikret gjennom rentebytteavtaler. Utlån og garantier fordelt på sektorer er beskrevet i note 2.4. Verdipapirer Bankens plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2008 på 430,6 millioner kroner (442,6). Av dette var 88 millioner kroner plassert i aksjer og andeler, 213 i bank- /finanspapirer, 64 i industriobligasjoner og 26 i ansvarlige lån. Markedsverdien av bankens beholdning av obligasjoner og ansvarlige lån var 128 tusen kroner høyere enn bokført verdi. For nærmere beskrivelse av sammensetningen av finansporteføljen, henvises til note 3 og 4. Soliditet kapitaldekning Ved utgangen av 2008 hadde banken en netto ansvarlig kapital på 425 millioner kroner (427). All tellende ansvarlig kapital er kjernekapital. Fra 1. januar 2008 er nye kapitaldekningsregler benyttet. Banken bruker standardmetoden for kredittrisiko. (Basel II EUs nye direktiv for kapitaldekning) Rapport vedrørende Basel II, pilar III, blir omtalt i egen del i årsrapporten.

7 7 8 prosent kapitalkrav i forhold til risikovektet beregningsgrunnlag var på 229,4 millioner kroner (231,4). Bankens kapitaldekning ved årsskiftet var 14,82 prosent (14,67). Overdekning i forhold til kapitalkravet var dermed 195 millioner kroner. I henhold til regnskapslovens 3 3 er forutsetningen om fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for 2008 er satt opp under denne forutsetning. RISIKOFORHOLD Risikoprofil Styret har vedtatt prinsipper for risikostyring som er nedfelt i bankens instruksverk, policy for internkontroll med etablerte nøkkelkontroller på sentrale risikoområder samt overordnet policy beskrevet i bankens strategiplan. Internkontrollen løper gjennom hele året og med halvårlig rapportering til styret. Det er styrets overordnede policy at banken skal ha en lav til moderat risikoprofil. FINANSIELL RISIKO Banken har definert finansiell risiko som sammensatt av kredittrisiko, likviditetsrisiko, renterisiko, valutarisiko og legalrisiko. Kredittrisiko Kredittrisikoen er knyttet til utlån, garantier og verdipapirer ekskl. statsgaranterte papirer. Den overveiende delen av utlånene er fortsatt innenfor godt sikrede boliglån. I løpet av 2008 har banken fortsatt økt aktiviteten mot bedriftsmarkedet, men den relative veksten er lavere enn foregående år. Policyen er fortsatt å konsentrere satsingen på bedriftsmarkedet til bankens primære markedsområde som er Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme. Utlånsporteføljen er ved årsskiftet fordelt med 76,4 prosent til personmarkedet og 23,3 prosent til bedriftsmarkedet samt 0,2 prosent på øvrige sektorer. 78,8 prosent av den samlede porteføljen er knyttet til lån i bankens primære markedsområde, og det er bare enkeltstående næringslån utenfor dette området. P.t. er 94,6 prosent av personmarkedsporteføljen klassifisert som middels til svært lav risiko. For bedriftsmarkedslån, er 85,9 prosent klassifisert som middels til svært lav risiko. Styret vurderer kredittrisikoen i verdipapirporteføljen som lav/moderat. Med bakgrunn i Kredittilsynets forskrifter og interne retningslinjer gjennomgår banken hvert kvartal utlånsporteføljen med henblikk på å identifisere mulige tapsutsatte engasjementer. Samlede nedskrivninger utgjør til sammen 18,3 millioner kroner. Det er foretatt gruppenedskrivninger i 2008 med 4,6 millioner kroner hvorav 4,2 millioner kroner er knyttet til bedriftsmarkedsporteføljen. Likviditetsrisiko Likviditetssituasjonen har på tross av de svært urolige markedene, vært komfortabel gjennom året. Styret anser at likviditetsrisikoen har økt sammenlignet med året før. Markedet for

8 8 fremmedfinansiering fungerer fortsatt ikke som normalt. Arbeidet med å refinansiere bankens innlån som forfaller fremover, vil derfor starte tidligere enn i et normaltfungerende marked. Banken har kommiterte trekkrettigheter og andre likviditetsreserver som gjør at banken kan dekke alle kjente forfall minimum 9 måneder fram i tid. I tillegg har banken benyttet og vil fortsatt benytte den utvidede F-lånsadgangen i Norges Bank. Banken har størstedelen av sin fremmedfinansiering som langsiktige obligasjonslån. Renterisiko og valutarisiko Norges Bank endret styringsrenten 5 ganger i Som følge av finanskrisen falt styringsrenten og pengemarkedsrentene kraftig i 4. kvartal. Tilpasningen til renteendringene fra Norges Bank har gjort at bankens kundemargin har holdt seg relativt stabil gjennom året. Den kraftige økningen av risikospread har gjort den eksterne fundingen vesentlig dyrere. Likevel har banken klart å øke rentenettoen med 10 basispunkter til 1,93 prosent. Dette skyldes bankens kraftige vekst i kombinasjon med en stabil kundemargin. Fastrentelån i egne bøker har et beskjedent volum og renterisikoen knyttet til disse anses som liten. Styret anser ikke at renterisikoen har økt ytterligere i Banken har liten beholdning av fremmed valuta og ikke egne valutalån. Styret anser valutarisikoen som minimal. Legalrisiko Banken har solid margin i forhold til det lovbestemte kravet om kapitaldekning (8 prosent). Banken styrer etter en forsvarlighetsnorm for likviditet og vil utvikle måling og oppfølging av denne videre. Andre krav knyttet til regnskapslov, sparebanklov, finansavtalelov, personopplysningslov m.v. samt retningslinjer fra Kredittilsynet følges løpende. Styret anser legalrisikoen i banken som lav. STRATEGISK RISIKO Strategisk risiko utgjøres blant annet av markedsrisiko, organisasjonsrisiko, kompetanserisiko. Konkurransen i bankmarkedet i Tønsbergområdet er fortsatt meget sterk. Styret anser likevel ikke at bankens konkurranseposisjon er svekket gjennom året. Det har vært arbeidet kontinuerlig med organisasjonsjusteringer for å oppnå en mest mulig effektiv drift. Sammen med den økte satsingen på kompetanseutvikling står banken dermed godt rustet i forhold til konkurransen i markedet. Det strategiske risikobildet anses i hovedsak å være stabilt. OPERASJONELL RISIKO Dette er knyttet til interne arbeidsoperasjoner, kundetransaksjoner og bruken av tekniske transaksjoner i produksjonen. Etter styrets oppfatninger er den operasjonelle risikoen under god kontroll og i liten grad endret i ORGANISASJON, LIKESTILLING OG ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av 2008 hadde Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg 58 ansatte i bankvirksomheten. Disse personene utfører 55,9 årsverk. 57 prosent av de ansatte ved årsskiftet var kvinner.

9 9 Banken legger vekt på å behandle kvinner og menn likt. Det er ingen mekanismer i lønnssystemet som bevisst skal favorisere ett av kjønnene. Bankens operative ledergruppe på seks personer består av fem menn og én kvinne. I henhold til bankens vedtekter, er styret sammensatt av fem valgte medlemmer. 40 prosent av de valgte styremedlemmene er kvinner. Det totale sykefraværet i 2008 var 2,9 prosent (2). På grunnlag av interne klimamålinger blant de ansatte, er det grunnlag for å si at det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er godt. Det er avholdt 3 ordinære møter i arbeidsmiljøutvalget som annethvert år ledes av henholdsvis representant for bankens ledelse og ansatte. For 2008 ble utvalget ledet av representant for bankens ledelse. Flere tiltak er satt i verk for ytterligere å styrke det forebyggende helsearbeidet. Banken har i 2008 hatt 1 personskade i arbeidstiden. Så langt styret kjenner til, har bankens virksomhet ikke forurenset det ytre miljø. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Eierstyring og selskapsledelse omfatter de mål og prinsipper som virksomheten styres etter og skal sikre grunnfondsbeviseieres, innskyteres og andre gruppers interesser. Bankens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er forankret i lover, forskrifter og norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Hensikten er at virksomhetsstyringen skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og drift gjennom åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet. Oslo Børs krever at selskaper notert på børsen i årsrapporten skal gi en samlet redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse og at eventuelle avvik fra norsk anbefaling skal forklares. SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse med de tilpasninger som er naturlige for sparebanker. En nærmere beskrivelse av bankens policy for eierstyring og selskapsledelse finnes i eget kapittel i årsrapporten. GRUNNFONDSBEVIS Ved utgangen av 2008 var det registrert eiere av grunnfondsbevis (1.423). Antall eiere med adresse i Vestfold utgjorde ved årsskiftet 337 eller 27,49 prosent. Disse eide 36 prosent av antall utstedte grunnfondsbevis. Ved utgangen av 2008 kontrollerte de 20 største eierne 40,4 prosent av grunnfondsbeviskapitalen (41,3). Kursen på bankens grunnfondsbevis var 74 kroner mot 112 året før. Fortjeneste pr grunnfondsbevis ble 1,48 kroner, og det foreslås et utbytte på 1,48 kroner pr grunnfondsbevis for 2008.

10 10 FREMTIDSUTSIKTER Vi har ennå ikke sett den fulle dybde og bredde i finanskrisen. Bankenes situasjon synes i hovedsak avklart, og styret mener situasjonen for SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg er komfortabel med hensyn til finansiering og soliditet. Banken har lagt vekt på å planlegge i god tid forfall på eksterne innlån og vil kunne dekke alle forfall de kommende ni måneder med tilgjengelige kilder. Prisen på ekstern finansiering er imidlertid fortsatt høy og forventes å bli det i hvert fall for store deler av Det gjør at banken ønsker å ha en kontrollert og vesentlig lavere vekst i utlån enn tidligere for å redusere behovet for eksterne låneopptak mest mulig. Overføring av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS er i så måte en viktig og rimelig finansieringskilde som vil bli utnyttet så langt det er mulig. Vekst krever soliditet i form av egenkapital. Bankens egenkapitalsituasjon er komfortabel, og kapitaldekningen har økt gjennom fjoråret. Betydningen av soliditet vil imidlertid fortsatt bli understreket, noe som igjen tilsier en noe lavere vekstkurve enn tidligere når det gjelder utlån. Banken ser det som sin samfunnsoppgave å bidra til finansiering av gode prosjekter i nærområdet og vil i så måte fortsette med tilnærmet samme utlånspolitikk som tidligere. Privatpersoner har gjennom høsten 2008 vært usikre overfor både egen økonomi og utviklingen i boligmarkedet. Dette har resultert i et kraftig fall i boligomsetningen i løpet av høsten. Ved inngangen til 2009 er det tegn til at den negative trenden er i ferd med å avta, men det er fortsatt for tidlig å si om dette vil vare ved. Styret tror det er liten grunn til å forvente stor arbeidsledighet og betydelig, generell økonomisk nedgang i vårt område. Det er derfor grunn til å tro at boligomsetningen etter hvert vil komme tilbake til mer normale tilstander, men at veksten i boligpriser neppe vil være så sterk som i senere år. Det vil gi et sunnere boligmarked. Banken mener det er viktig å være posisjonert for en situasjon der boligmarkedet fungerer normalt igjen. Ved slutten av fjoråret valgte banken å avslutte det tidligere samarbeidet og deleierskapet i to eiendomsmeglerselskaper. Begrunnelsen var av strategisk art da de to tidligere samarbeidende bankene har valgt ulik strategi for sin fremtidige organisering. Siden koblingen mellom bankfinansiering, eiendomsmegling og forsikring er en viktig akse for banken, vil det bli vurdert å etablere en ny løsning for tilbud om eiendomsmeglertjenester til våre kunder. Markedet for spare- og investeringstjenester har vært svakt i Styret er imidlertid av den oppfatning at dette vil komme tilbake når økonomien snur. Banken ønsker å være i posisjon til å betjene dette markedet i Tønsbergområdet med god og kompetent rådgivning basert på prinsippene i MiFID-regelverket. Banken har derfor inngått samarbeidsavtale med First Securities om å etablere eksklusiv distribusjon av formuesrådgivning basert på konseptet First Private Banking. Styret forventer at dette vil kunne bli et viktig forretningsområde for banken fremover. Banken vil fortsette den betydelige satsingen på videre kompetansebygging av bankens ansatte for å fremstå som en attraktiv og troverdig samarbeidspartner for våre kunder. Som ledd i arbeidet med å ta samfunnsansvar, fortsetter banken å gjennomføre sitt miljøregnskap og på det grunnlag kjøpe FN-godkjente klimakvoter tilsvarende egne utslipp. Styret ønsker å takke bankens ansatte for innsatsen gjennom Styret vil også takke kunder, eiere, tillitsvalgte og andre forbindelser som er viktige for bankens virksomhet og fortsatt sterke posisjon i markedet.

11 11 Nøtterøy, 10. februar 2009 Styret for Nøtterø Sparebank Bjørn R. Hellevammen Styrets leder Truls A. Skjerve Reidun Sundal Hilde P. Aarseth Krøgenes Knut Telenius Bjørn R. Engaas Daglig leder/adm. banksjef