INNSPILL TIL OVERORDNET ANALYSE Søndre Land kommune

Transkript

1 Innlandet Revisjon IKS INNSPILL TIL OVERORDNET ANALYSE Søndre Land kommune ANALYSE AV KOSTRA-TALL /Revidert utgave med 2011-tall 2012-

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GJENNOMFØRING AV ANALYSEN Om oppdraget Om Kostra Kostraanalysene Kommunens egen bruk av kostratall OPPSUMMERING FORSLAG TIL TEMAER FOR NÆRMERE ANALYSE PRODUKSJONSINDEKSEN KOMMUNEØKONOMIEN BARNEHAGE GRUNNSKOLE HELSETJENESTER PLEIE OG OMSORG BARNEVERN SOSIALTJENESTER KULTUR ANDRE TJENESTER REFERANSER Vedlegg 1 produksjonsindeksen... 24

3 1. GJENNOMFØRING AV ANALYSEN 1.1 OM OPPDRAGET Kontrollutvalgene i Gjøvik- og Hadelandsregionen har i forbindelse med rullering av Plan for forvaltningsrevisjon bedt Innlandet IKS om å foreta en overordnet gjennomgang av kostra - tallene for kommunene for å finne områder som kan være egnet for en nærmere analyse. 1.2 OM KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre. Formålet er å få et relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. (Kilde: Omtale hentet fra SSB s hjemmeside: KOSTRA-ANALYSENE Vi har valgt å ta utgangspunktet i Produksjonsindeksen for kommunale tjenester som er utarbeidet av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (nærmere beskrevet i kap 3). Produksjonsindeksen er et samlemål på kommunenes tjenesteproduksjon basert på indikatorer for tjenestetilbudet for ulike sektorer. Deretter har vi sett nærmere på et utvalg av nøkkeltall hentet fra Kostra for årene for de sektorene som er omtalt i produksjonsindeksen. Søndre Land kommune er sammenliknet med en gruppe med kommuner som er mest mulig lik Søndre Land når det gjelder folketall, inntektsnivå og utgiftsbehov. Inndelingen i kommunegrupper er utført av SSB. Vi har også sammenliknet med landsgjennomsnittet og nabokommunen Nordre Land. Vi har også sett på nøkkeltall i forhold til økonomisk handlefrihet mv. Ved tolkning av tallene har vi brukt ulike kilder, blant annet kommunens egen gjennomgang av kostra, fylkesmannens kommunebilder for Gjøvikregionen (FMOP 2011) mv. 1.4 KOMMUNENS EGEN BRUK AV KOSTRATALL Søndre Land kommune bruker KOSTRA i forbindelse med årsrapporteringen og i budsjett- og økonomiplanarbeidet. Kommunen er i gang med et omstillingsprogram som i stor grad bygger på en gjennomgang foretatt av konsulentselskapet Arneson Consulting (Forprosjekt organisasjonsgjennomgang ). I denne gjennomgangen tar konsulentselskapet utgangspunkt i KOSTRA for I 2008 gjennomførte Agenda en kostra-analyse; Kostnadsgjennomgang. Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere (Agenda Utredning og Utvikling 2007), der fokuset var å gi kommunen råd om hvordan de kan tilpasse seg et fremtidig lavere inntektsnivå uten vertskommunebrukere. 3

4 2. OPPSUMMERING FORSLAG TIL TEMAER FOR NÆRMERE ANALYSE Revisjonen har gjort en overordnet gjennomgang av nøkkeltallene i KOSTRA, supplert med informasjon fra kommunens årsmelding for 2010 og budsjettdokumentet for 2012, fylkesmannens kommunebilder for Gjøvikregionen for 2011 og Produksjonsindeksen for 2010, utarbeidet av Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren. Det er mye mer stoff å hente både i KOSTRA og de kommunale dokumentene, men i denne første runden har vi valgt å holde oss på et forholdsvis overordnet og summarisk nivå. I denne reviderte utgaven av notatet har vi tatt inn og kommentert foreløpige KOSTRA-tall for Som det vil framgå er ikke alle tall oppdaterte. I kapittel 4-12 har vi valgt å la teksten fra forrige versjon stå uforandret. Kommentarer til 2011-tallene er lagt inn som et tillegg, denne teksten står med rødt. I en forvaltningsrevisjon er vi først og fremst opptatt av å finne ut hvordan rådmannen forvalter de ressursene som er tilgjengelige, mens prioriteringen mellom ulike tjenester er en politisk oppgave som vi som revisorer ikke skal overprøve. Om en kommune driver effektivt kan være et tema for forvaltningsrevisjon. I en kommune som ikke driver effektivt er det mulig å produsere det samme omfanget av tjenester med mindre bruk av ressurser (f.eks bemanning). I KOSTRA er det nøkkeltall som viser kostnader pr bruker, årsverk pr bruker osv. Slike tall er for unøyaktige til å gi svar på om kommunen driver effektivt, men de gir grunn til å stille spørsmål om effektivitet. Lave kostnader kan også gi grunn til å stille spørsmål ved om kvaliteten er for lav i forhold til regelverk, standarder mv, (f.eks om kommunen har overholdt bemanningsnormene). Generelt sett er KOSTRA et mangelfullt verktøy for å avdekke kvaliteten ved tjenestene eller om tjenestene har de ønskede virkninger for brukerne. Her må KOSTRA suppleres med andre datakilder. Kommunens økonomiske stilling. Søndre Land kommune har vedtatt et omfattende omstillingsprogram som vel må sies å representere kommunens viktigste utfordring de neste årene. Gjennom dette omstillingsprogrammet skal aktivitetsnivået i kommunen reduseres i vesentlig grad. Revisjonen mener at gjennomføringen av omstillingsprogrammet er et tema som kontrollutvalget bør være oppmerksom på når de velger forvaltningsrevisjonsprosjekter. Tjenesteproduksjonen KOSTRA-gjennomgangen gir ikke grunnlag for vesentlige «bekymringer» knyttet til avvik mellom nøkkeltallene for Søndre Land og gjennomsnittene for gruppe 10 og landet. Omstillingsprogrammet medfører at kommunen selv har sterkt fokus på de ulike tjenestene og særlig kostnadsnivået. Vi har likevel satt opp enkelte temaer som vi mener det kan være grunn for kontrollutvalget til å følge opp nærmere 2. Pleie og omsorg. Andel mottakere av hjemmetjenester ligger høyt over sammenlignbare kommuner og utgiftene til hjemmetjenester pr bruker er også høye. Omstilling av hjemmetjenestene er et av de områdene som skal bidra mest til de samlede innsparingene i kommunen. Dette er et svært vesentlig område for kommunen som kontrollutvalget også bør ha et visst fokus på. Barnevern. Det rapporteres om ulike utfordringer for barnevernet i Søndre Land. Andelen fristoverskridelser hva gjelder undersøkelser med behandlingstid over tre måneder gikk ned i 2011, 1 Årsmeldingen for 2011 forelå ikke da notatet ble skrevet. 2 I denne oppsummeringen har vi tatt hensyn til Kostra-tallene for

5 samtidig melder kommunen om problemer med å fylle stillingene i barnevernet og betydelige utfordringer med bemanningen i barnevernet. Kommunen har relativt høye utgifter til barn som får tiltak i opprinnelig familie og lave kostnader til barn som får hjelp utenfor opprinnelig familie. Dette er temaer som det kan være grunnlag for å se nærmere på, og/eller spørre kommunen hvordan de møter problematikken. Sosialtjenesten. Søndre Land har lagt flere kommunale tjenester til NAV enn det som er vanlig. Dette medfører skriver de i budsjett/økonomiplan at kostratall for korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten (saksbehandling mv.) er høye og at de ikke blir direkte sammenlignbare med andre kommuner. Tallene for 2011 viser dessuten at det var betydelig økning i disse utgiftene. Det kan være aktuelt å se nærmere på de rapporterte utgiftene til sosialtjenester. Skole. I 2011 økte både andel elever med spesialundervisning og andelen timer til spesialundervisning; mer enn hver fjerde lærertime går til spesialundervisning i S Land kommune. Kvalitetssikring av rapportering. Søndre Land kommune bruker KOSTRA som grunnlag for analyser og vurderinger. Samtidig har revisjonen noen erfaringer med gjennomgang av områder (barnehager, adm.utgifter) som indikerer at rapporteringen ikke alltid er god nok. Det kan derfor være grunnlag for å spørre hvordan kommunen kvalitetssikrer rapporteringen av regnskapsdata og tjenestedata til KOSTRA. 5

6 3. PRODUKSJONSINDEKSEN 97,5 111,7 Korr inntekt Samlet 91,8 140 Barnehage Grunnskole ,6 Prim.helse ,4 Kultur Pleie/oms 136,6 83,2 Sosial Barnevern Gjennomsnitt Figur 1 Produksjonsindeksen Produksjonsindeksen er et samlemål på kommunenes tjenesteproduksjon basert på delindekser for tjenestetilbudet for de ulike sektorer. Delindeksene er satt sammen av et utvalg nøkkeltall. Noen av nøkkeltallene gjelder dekningsgrader; som viser stor andel av en målgruppe som får en tjeneste (f.eks en barnehageplass) mens andre nøkkeltall sier noe om kvalitet på tjenestene (f.eks læringsmiljø). Til sammen gir produksjonsindeksen en indikasjon på omfang og kvalitet av en kommunes tjenesteproduksjon sammenliknet med landsgjennomsnittet. Vi har i vedlegg 1 lagt ved en oversikt over hvilke indikatorer og vekter indeksen bygger på. Vi må være oppmerksomme på at indeksen baserer seg på et utvalg av indikatorer/nøkkeltall og ikke gir den «hele og fulle sannhet» om tjenesteproduksjonen i kommunen. Figur 1 gir et bilde av hvordan Søndre Land kommune (mørkeblå strek) scorer i forhold til landsgjennomsnittet (lyseblå strek = 100 %) når det gjelder samlet produksjonsindeks og de ulike delindeksene. I figur 1 vises også hvordan Søndre Land kommune ligger an i forhold til landsgjennomsnittet når det gjelder inntektsnivå (Korr. inntekt). Søndre Land kommune har et inntektsnivå 3 som ligger tett oppunder landsgjennomsnittet. Nivået på kommunens frie, korrigerte inntekter ligger på 97,5 % av landsgjennomsnittet. Produksjonsindeksen ligger en god del over landsgjennomsnittet med en score på 111,7 %. I og med at Søndre Land er en vertskommune, mottar kommunen et vertskommunetilskudd. Dette kommer i tillegg til de korrigerte inntektene, det vil si at kommunen har et høyere inntektsnivå enn det som kommer fram her. Vi ser at Søndre Land kommune scorer lavest på kultur og sosialtjenester, mens de scorer relativt høyt på pleie og omsorg, barnevern og helsetjenester. Vi har sett nærmere på nøkkeltall for de ulike tjenesteområdene i de neste kapitlene 3 Inntektsbegrepet som er brukt her er frie korrigerte inntekter. Med frie inntekter mener vi skatteinntekter, rammetilskudd fra staten, eiendomsskatt og eventuelle konsesjonskraftsinntekter som kommunen selv kan bestemme disponeringen av. De fleste av inntektene som ikke er frie er øremerkede og må benyttes til bestemte formål. Dette gjelder blant annet øremerkede statstilskudd og brukerbetalinger. Med korrigerte inntekter mener vi at inntektene er korrigert for ulikheter i utgiftsbehov; dvs ulikheter i befolkningssammensetning, geografi mv. 6

7 4. KOMMUNEØKONOMIEN Finansielle nøkkeltall Tall for 2011 i RØDT. Søndre Land Nordre Land Kommunegruppe 10 Landet ekskl Oslo Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -6-0,1 1,8-0,8-0,8 1,5 1,8 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 52,7 47,7 45,1 43,6 45,3 66,4 65,0 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 49,9 48,7 48,6 44,8 14,3 23,0 22,0 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,3 0 0,4-0,1 0 0,1 0,3 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 9,3 1,4 2,4 4,5 3,1 3,6 3,7 Netto driftsresultat er et mål på handlefriheten i kommunen. Fylkesmannen/KRD har sagt at driftsresultatet bør være i størrelsesorden 3-5 % av driftsinntektene. Driftsresultatet i Søndre Land var negativt i 2008, det var -0,1 i 2009, mens det i 2010 var på 1,8. Det vil si, tallene viser at kommunen har dårligere driftsresultat enn både sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 10, og enn landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld er ca 45 % av driftsinntektene i Søndre Land. Gjeldsgraden har gått litt ned fra 2008 til Det ligger på samme nivå som Nordre Land, og langt lavere enn landsgjennomsnittet og for kommunegruppe 10. Arbeidskapitalen utgjør 48,6 % av driftsinntektene i Dette er mye høyere enn både nabokommunen Nordre Land, kommunegruppe 10 og for landsgjennomsnittet. Et regnskapsmessig overskudd betyr at kommunen har hatt mindre-forbruk eller merinntekter i forhold til hva som ble budsjettert. Det er ikke noe mål å gå med overskudd, men et eventuelt underskudd må dekkes inn igjen over senere års budsjetter. Søndre Land hadde et akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsutgifter på 2,4 % ved utgangen av I årsmeldingen for 2010 skriver de at den største utfordringen for Søndre Land kommune fremdeles er å redusere aktivitetsnivået slik at det tilpasses inntektene. I sak 4/12 i møte vedtok kommunestyret (pkt 1) at Søndre Land kommune gjennomfører et omstillingsprogram i perioden i samsvar med de prinsippene og de produktivitetsmål som anbefales av Arneson Consulting i forprosjektrapport datert Dette ble vedtatt konkretisert til (pkt 2) at kommunens samlede bemanning skal være redusert med 39 årsverk og med en netto produktivitetsgevinst på minimum 23 mill. kroner etter gjennomført omstillingsprogram. Fylkesmannen kommenterte i kommunebilde 2011 for Gjøvikregionen at Søndre Land har hatt en svak finansiell stilling, men at de i 2010 klarte å få et positivt driftsresultat etter en periode med negative tall. De skriver at dette kan tyde på at de har tatt grep for å tilpasse driftsutgiftene til de løpende inntektene. Kommentarer til 2011-tallene: Netto driftsresultatet er negativt og arbeidskapitalen er svekket. Den finansielle stillingen synes fremdeles svak. 7

8 5. BARNEHAGE Nøkkeltall barnehage Tall for 2011 i RØDT. I de tre siste kolonnene har vi beholdt 2010-tallene i svart der det ikke er oppdaterte tall for Dekningsgrader Søndre Land Nordre Land Kommunegruppe 10 Landet ekskl Oslo Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,1 84,8 83,8 90,5 89,9 88,5 90,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager Produktivitet 74,6 78,4 76,9 81,7 73,5 84,8 92,4 : 0,5 0,9 0,4 1,6 4,1 3,9 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser (f 211) i kommunal barnehage Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) : Kvalitet Andel ansatte med førskolelærerutdanning 37,8 31,4 28,6 28,2 28,8 31,9 32,9 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent 90, ,6 82,4 85,3 86,4 førskolelærerutdanning Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 6,4 6,5 6,2 6,4 5,7 5,7 5,5 Dekningsgrad Vi så på produksjonsindeksen at delindeksen for barnehager for Søndre Land var 91,8 % av landsgjennomsnittet. Den faktoren som betyr mest (80%) i denne indeksen er omfanget av tilbudet. Vi ser av tabell 6.1 at andelen barn 1-5 år med barnehageplass og andel barn med heldagsplass er lavere enn kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet. Søndre Land kommune har litt høyere dekning av barn med fulltidsplass enn nabokommunen Nordre Land. Andelen barn med barnehageplass har økt i 2011, og er på nivå med landet og gruppe 10. Andelen med full plass har også økt, men er noe lavere enn disse to gruppene. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigerte oppholdstime er høyere for Søndre Land sammenlignet med andre kommuner. Vi ser av tabellen ovenfor at nøkkeltallet «korrigerte oppholdstimer pr årsverk» er omtrent likt i Nordre Land og Søndre Land og omtrent på nivå de gjennomsnittene vi har sammenliknet med. Korrigerte årsverk pr barn har økt i S Land i 2011, mens det har gått ned i N Land. Dermed framstår S Land som «billigere» enn N Land. S Land har også noe høyere antall barn pr årsverk enn gruppe 10 og landet. 8

9 Derimot er korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr barn i barnehage er høyere i Søndre Land kommune enn for landet, gruppe 10 og Nordre Land kommune (framgår ikke av tabell). Mens utgiftene synes å være relativt høye i Søndre Land, er de særlig lave i Nordre Land. Revisjonen forsøkte å finne ut hva som kunne være årsaken til disse forskjellene i en kartleggingsrapport som ble lagt fram for KU i juni 2011, men kom ikke helt i mål. Det viste seg at KOSTRA-tallene i begge kommunene var beheftet med en del feil. I den nevnte kartleggingsrapporten så vi også på årsverk basert på barnehagenes årsmeldinger uten å finne de store forskjellene mellom Søndre og Nordre Land. Vi fant imidlertid at Søndre Land hadde høyere lønnsutgifter enn Nordre Land til tross for ganske lik rapportert bemanning. Dette kan ha flere forklaringer, uten at vi gikk videre for å finne ut av dette. En mulig forklaring er at rapporteringen av årsverkstall i barnehagenes årsmeldinger er feil i en eller begge av kommunene. I budsjett 2012 og i økonomiplan for skriver kommunen at en av hovedutfordringene i økonomiplanperioden er mål om å redusere utgiftene slik at de kommer på et nivå nærmere gjennomsnittet for kommunegruppe 10. Det er redegjort for ulik tiltak som skal iverksettes for å nå målene. Delprosjekt 5 i omstillingsprogrammet går ut på å utarbeide en ny modell for barnehagetilbudet i kommunen. Det legges til grunn en bemanningsreduksjon på 8 årsverk. Kvalitet Kvaliteten i barnehagen er først og fremst knyttet til bemanningen. I produksjonsindeksen/delindeks for barnehager ble andel ansatte med førskoleutdanning tillagt 20 % vekt. Her scorer Søndre Land lavere enn Nordre Land, landsgjennomsnittet og kommunegruppe 10. Vi ser at andelen har blitt redusert i forhold til Ser vi kun på gruppen styrere og pedagogiske ledere, er andelen med godkjent førskolelærerutdanning også her litt lavere enn landsgjennomsnittet og for kommunegruppe 10. I 2011 er andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning redusert, og kommunen ligger betydelig under Nordre Land, gruppe 10 og landssnittet. Leke- og oppholdsareal pr barn er også et mål på kvalitet. Her ligger Søndre Land bedre an enn alle de vi har sammenliknet med. Barn med spesielle behov 0,9 % av barna i kommunale barnehager i Søndre Land får ekstra ressurs som følge av funksjonshemming eller andre spesielle behov (ekskl. minoritetsspråklige). Andelen som får ekstra ressurser er på linje med Nordre Land, og en god del lavere enn kommunegruppe 10 og andel på landsbasis. Denne andelen gikk vesentlig ned i 2011, og den legger betydelig under de vi sammenligner med. Korrigerte brutto driftsutgifter per barn ekskl minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser i kommunale barnehager er svært høyt for Søndre Land sammenlignet med både kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet. Vi så av dekningsgraden av det var liten andel barn som får ekstra ressurser i forhold til alle barn i kommunale barnehager. Siden dette dreier seg om såpass få barn med sterkt varierende behov kan det bli store variasjoner i utgifter fra år til år. Disse utgiftene gikk betydelig ned i

10 6. GRUNNSKOLE Nøkkeltall grunnskole Tall for 2011 i RØDT. I de tre siste kolonnene har vi beholdt 2010-tallene i svart der det ikke er oppdaterte tall for Dekningsgrader Søndre Land Nordre Land Kommunegruppe 10 Landet ekskl Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,7 7,9 8,9 10,1 7,2 9 8,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 7,4 6,4 6,5 7,9 4,6 6,1 5,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 14,3 10,9 10,9 9,6 7,1 9,9 9,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, ,3 6,2 9, ,0 11,4 11,2 trinn Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 35,9 35,9 40,2 47,1 51,9 52,8 62,2 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100prosent plass 26,5 26,1 14,6 16,1 3,6 32,4 56,3 Produktivitet Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 23 19, ,1 22,6 18,7 18,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) kroner pr elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12,7 13, ,6 13,6 13,1 13,6 Kvalitet Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 36,8 34,6 37,9 40,2 37,3 : : Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning : : : 86,9 86,9 Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Søndre Land har fire barneskoler, hvorav en er en privat montessoriskole, og de har en ungdomsskole. Det er tilknyttet skolefritidsordning til alle barneskolene. Skolefritidsordning (SFO) 40,2 % av innbyggerne mellom 6-9 år benyttet seg av SFO-tilbudet i Kommunen har lavere andel elever i SFO enn de har i Nordre Land, og de ligger en god del lavere enn kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet. 14,6 % er registrert med fulltidsplass i SFO i Søndre Land, mot ingen i Nordre Land. På landsbasis er det over 50 % som har fulltidsplass på SFO i denne aldersgruppen, og i kommunegruppe 10 er tilsvarende tall ca 30 %. S SFO-dekningen økte i 2011 og nærmet seg landssnittet og gruppe 10. Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO ligger omtrent på nivå med kommunegruppe 10 og litt under landsgjennomsnittet. Utgiftene gikk ned i 2011, og lå godt under landssnittet og gruppe 10. Spesialundervisning I følge opplæringsloven har elever som ikke kan gjøre seg nytte av den ordinære opplæringa rett til spesialundervisning. Hvor mange som har behov for spesialundervisning avhenger blant annet av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringa. 10

11 I 2010 fikk 8,9 % av elevene i grunnskolen i Søndre Land spesialundervisning. Dette er en liten økning fra 2009, men en nedgang fra Andelen er litt høyere enn i kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet, og en god del høyere enn i Nordre Land. Andel timer til spesialundervisning av antall lærertimer totalt er 23 %. Dette er høyere enn alle de vi har sammenliknet kommunen med. I 2011 økte både andel elever med spesialundervisning og andelen timer til spesialundervisning; mer enn hver fjerde lærertime går til spesialundervisning i S Land kommune. I budsjett 2012 og økonomiplan er det satt opp som mål for skolene at en skal se på organiseringen av spesialundervisningen slik at ikke en stadig større del av ressursrammen går til dette. Produktivitet Søndre Land kommune brukte kr per elev i bruttodriftsutgifter til hele grunnskolesektoren. Dette er høyere enn hva Nordre Land brukte, og høyere enn både landsgjennomsnittet og kommunegruppe 10. Hvis vi bare ser på utgifter til selve grunnskolen, bruker Søndre Land også mer enn både Nordre Land, kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet. Utgiftene til grunnskole økte moderat, om lag som i N Land og de øvrige kommunene. Antall elever pr skole sier noe om hvor effektiv skolestrukturen er. Søndre Land har lavere antall elever pr skole enn både nabokommunen og landsgjennomsnittet, mens nivået er omtrent likt med kommunegruppe 10. I delprosjekt 3 i omstillingsprogrammet foreslås det å utrede ny skolestruktur for å realisere forutsatte innsparinger i grunnskolesektoren. Kommunestyret vedtok i sak 4/12, pkt 3 at en skulle utrede innsparinger uten å endre skolestrukturen. Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn dette er en indikator for å måle lærertetthet. Indikatoren er et utregnet forholdstall mellom elevtimer og lærertimer. Desto høyere tall, desto lavere lærertetthet. Tallene viser at Søndre Land har omtrent samme antall elever per lærer som i kommunegruppe 10, og litt lavere enn tallene på landsbasis viser. Indikatoren sier ikke noe om størrelsen på undervisningsgruppene eller hvor mange elever en kontaktlærer har ansvar for. Dette vil variere alt etter hvordan en organiserer undervisningstilbudet. Gruppestørrelsen gikk litt ned, og ligger i 2011 også noe under gruppe 10. Kvalitet Kvaliteten i skolen har sammenheng med omfanget og kvaliteten på de ressurser som settes inn. I tillegg til lærernes kompetanse har vi sett på driftsutgifter til henholdsvis inventar og utstyr og til undervisningsmateriell pr elev. Lærernes kompetanse er viktig for å få kvalitet i skolen. Andel lærere med universitets eller høgskoleutdanning var på 78 %. Dette er lavere enn alle de vi har sammenliknet med. Søndre Land bruker derimot mer enn alle de vi har sammenlignet med på undervisningsmateriell, og mer enn kommunegruppe 10 og nabokommunen på driftsutgifter til inventar og utstyr. I følge produksjonsindeksen/ delindeks for grunnskole lå kommunen på 97,6 % av landsgjennomsnittet. I denne indeksen betyr gjennomsnittlig grunnskolepoeng hele 75,2 % mens læringsmiljø betyr 14,1 %. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes karakterer i elleve fag. Når eleven har både standpunktkarakter og eksamenskarakter er fagkarakteren gjennomsnittet av disse karakterene. Ulik vurderingspraksis ved skolene, tilfeldig uttrekk til eksamen, elevenes bakgrunn osv. kan innvirke på resultatene. Tabellen viser at gjennomsnittlige skolepoeng for Søndre Land kommune var 37,9 i Dette er omtrent likt med Nordre Land. Det var ikke tall i kostra for landsgjennomsnitt og kommunegruppe 10 for dette nøkkeltallet. 11

12 Vi har imidlertid gått inn på Der fant vi at gjennomsnittlige skolepoeng for året var 40,2, mens tilsvarende tall for landsgjennomsnittet var 39,9. Det er ingen nyere tall for kvalitet i 2011-tallene i KOSTRA. 12

13 7. HELSETJENESTER Nøkkeltall helsetjenester Tall for 2011 i RØDT. I de tre siste kolonnene har vi beholdt 2010-tallene i svart der det ikke er oppdaterte tall for Dekningsgrader Søndre Land Nordre Land Kommunegruppe 10 Landet ekskl Oslo Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 12, ,8 11,5 12,8 9,4 9,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, 11, ,7 10,4 12,2 8,6 8,4 kommunehelsetjenesten Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år 3,4 3,3 3,3 3,3 4,1 5,1 5,4 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 : : 90,4 90,4 : 56,4 55,8 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kvalitet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,31 0,33 0,34 0,33 0,47 0,3 0,39 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,28 0,07 0,19 0,26 0,53 0,31 0,31 Dekningsgrader Som vi så i kapittel 3 scoret Søndre Land kommune høyt på delindeksen som gjaldt primærhelsetjenester. Kommunen lå 28 % over landsgjennomsnittet. I delindeksen inngår legedekning, fysioterapidekning og helsesøsterdekning i forhold til behovskorrigert innbyggertall. Som vi ser av tallene over er legedekningen i Søndre Land er 11,8 leger pr innbyggere, dette er litt høyere enn Nordre Land, og det er høyere enn kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet. Fysioterapidekningen er på 11,7 fysioterapiårsverk pr innbyggere. Dette er relativt god dekning sammenliknet med landsbasis og med kommunegruppe 10. Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år er på 90,4 %, dette er mye høyere enn landsgjennomsnittet og gruppe 10, men litt lavere enn for Nordre Land. Vi har også tatt med en indikator som viser åpningstid ved helsestasjon for ungdom pr 1000 innbyggere år. Nøkkeltallet er en av flere indikatorer som kan uttrykke tilgjengelighet til et lavterskel helsetilbud for ungdom i kommunen. Her ligger Søndre Land litt dårligere an enn Nordre Land. Det er ikke nøkkeltall for landsgjennomsnittet og kommunegruppe 10 for dette. Produktivitet Søndre Land ligger som vi har sett litt over sammenlignbare kommuner hva gjelder legedekning, fysioterapidekning og mye over hva gjelder helsesøstre. Brutto driftsutgifter pr innbygger ligger også litt over utgiftene for de gjennomsnittene vi har sammenliknet med. Lege og fysioterapidekning sykehjem Søndre Land har 0,34 legetimer pr uke og 0,19 fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem. Dette er en høyere dekning enn Nordre Land, og det ligger også høyere enn kommunegruppe 10, men litt lavere enn landet. Innenfor helse var det relativt små endringer i

14 8. PLEIE OG OMSORG Nøkkeltall pleie og omsorg Tall for 2011 i RØDT. I de tre siste kolonnene har vi beholdt 2010-tallene i svart der det ikke er oppdaterte tall for Dekningsgrader Søndre Land Nordre Land Kommunegruppe 10 Landet ekskl Oslo Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Andel innbyggere år som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjen Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år ,7 2,2 1,7 2,5 2,3 1,6 1, ,3 15,9 15,7 13,9 12,9 13, ,9 : : : 10 12,9 11,7 17,1 : : : 12,7 21,1 19 Kvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universite Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tj : , : 8,2 8,4 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 16,7 16,7 14,7 14,7 13,2 12,4 16,5 Andel plasser i skjermet enhet for personer med 28,3 28, ,7 21,6 24,4 demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 6,7 6,7 5,9 5,9 13,2 5,4 5,2 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 93,3 93,3 91,2 91, ,8 93,9 11,5 10,9 10,6 11,1 6,6 10 9,5 Dekningsgrader Søndre Land kommune scorer 36,6 % over landsgjennomsnittet på produksjonsindeksen/ delindeksen for pleieog omsorg. Mottakere av hjemmetjenester og beboere i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall teller ca 80 % på denne indeksen. 36 av 1000 innbyggere under 67 år mottar hjemmetjenester i Søndre Land. Dette ligger langt over landsgjennomsnittet og på nivå med kommunegruppe 10, men noe lavere enn Nordre Land. For aldersgruppen 14

15 67-79 år er det 155 innbyggere som får hjemmetjenester. Dette er også langt høyere enn landsgjennomsnittet, kommunegruppe 10 og Nordre Land. Når det gjelder innbyggere 80 år og over ligger Søndre Land også en god del over dem vi har sammenlignet med. Den høye andelen som mottar hjemmetjenester har sammenheng med at Søndre Land er tidligere vertskommune for psykisk utviklingshemmede og har mange brukere som har blitt boende i kommunen etter at de ble utskrevet fra HVPU-institusjoner. I følge rapporten fra Arneson Consulting, var det 65 «vertskommunebrukere» i kommunen pr Tallet er synkende. Antall brukere økte litt blant de yngste gruppene, og gikk litt ned for de eldste. 1,7 % av innbyggerne år er beboere på institusjon, dette er litt lavere enn Nordre Land, men på linje med kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet. 15,9 % av innbyggerne som er 80 år eller over er beboere på institusjon, dette er litt høyere enn kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet, og helt likt med nabokommunen. Andelen av de eldste på institusjon var tilnærmet konstant, mens den økte noe for gruppen år. Produktivitet I 2010 hadde Søndre Land utgifter til hver mottaker av pleie- og omsorgstjenester på kr j.fr tabellen over. De andre kommunene i kommunegruppe 10 brukte pr mottaker. Nordre Land brukte en god del mindre, pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Det er ikke registrert nøkkeltall for hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov 67 år og oppover Søndre Land de siste to årene. Søndre Land kommune har ikke spesielt høye bruttodriftsutgifter pr bruker til institusjon, men har relativt høye utgifter til hjemmetjenester pr bruker. Kostnadene økte om lag som i de andre kommunene, slik at forskjellene i forhold til sammenligningsgrunnlagene var om lag på samme nivå som året før. Det går fram av forprosjektrapporten fra Arneson consulting at de vurderer at kommunen har et innsparingspotensial knyttet til pleie- og omsorgstjenesten. De sier blant annet at «det er all grunn til å anta at kommunen har et betydelig etterslep mht bemanningssituasjonen innen hjemmebasert omsorg». Det foreslås et tall på 18 årsverk. I følge delprosjekt 4 i omstillingsprogrammet skal det utarbeides et program for nedbemanning av 18 årsverk innen hjemmebasert omsorg. Kvalitet 74 % av årsverkene i brukerretta tjenester har fagutdanning mens 21 % har fagutdanning fra høyskole/ universitet (f.eks sykepleieutdanning). Søndre Land ligger så vidt over landsgjennomsnittet og kommunegruppe 10 hva gjelder fagutdanning og litt under hva gjelder utdanning på høyskolenivå. Vi har også sett på legemeldt sykefravær i prosent av totalt antall kommunale årsverk i brukerretta tjenester. Her viser KOSTRA at det har vært et stabilt fravær på ca 9 % de siste årene. Søndre Land har avsatt 14,7 % av plassene til tidsbegrenset opphold, andel plasser i skjermet enhet for personer med demens er 25 % og 5,9 % av plassene er avsatt til rehabilitering/habilitering. Søndre Land kommune avviker ikke så mye fra de gjennomsnittene vi har sammenliknet med når det gjelder disse nøkkeltallene. For disse størrelsene var det små endringer i 2011-tallene. 15

16 9. BARNEVERN Nøkkeltall barnevern Tall for 2011 i RØDT. Dekningsgrad Søndre Land Nordre Land Kommunegruppe 10 Landet ekskl Oslo Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år, 4,8 5,6 6 6,4 5,5 4,3 3,9 prosent Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,3 5,9 6,5 7,7 8,2 5,6 4,7 Produktivitet Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244), prosent Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie ,6 34,2 31,2 42,6 18,3 29,7 33,5 26,4 37,4 39,7 37,7 9 16,7 14, ,4 29,1 19,7 72,7 53,6 51,6 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 22,9 24,9 26,4 29,8 20,7 23,4 19,3 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, prosent Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent 50 51,8 50,9 36,2 11,9 30,3 26, Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,7 3,7 3,7 3,4 5,4 3 3,2 Dekningsgrad Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder en bekymring for et barn til barnevernet. Barnevernet har rett og plikt til å foreta en undersøkelse dersom de finner det er grunn til bekymring for omsorgssituasjonen til et barn. Andelen innbyggere 0-17 år som har vært gjenstand til undersøkelse, har økt fra 4,8 i 2008, 5,6 i 2009 og til 6 i Andelen barn med undersøkelser er ligger en god del over landsgjennomsnittet og kommunegruppe 10. I alt fikk 6,5 % av innbyggerne 0-17 år hjelp av barnevernet i Søndre Land i Dette er høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet men lavere enn for Nordre Land. Dette økte til 7,7 % i Produktivitet Netto driftsutgifter pr barn omfattet av undersøkelser eller tiltak i barnevernet er på kroner i Søndre Land kommune. Dette er en god del lavere enn alle de vi har sammenlignet med. Utgiftene økte til i underkant av ,- i Utgiftene til saksbehandling økte fra 31,2 til 42,6 % av de samlede driftsutgiftene. Dette kan ha sammenheng med personellmangel i barnevernet som har medført at kommunen har vært nødt til å leie inn bistand fra konsulentselskaper i 2011 (jf opplysninger gitt til kontrollutvalget ). 16

17 Brutto driftsutgifter til barn som får tiltak i opprinnelig familie er på kroner. Dette er en god del høyere enn både nabokommunen og landsgjennomsnittet. Når det gjelder brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (fosterbarn mv) ligger disse litt under nivået for landsgjennomsnittet og kommunegruppe 10. Antall barn pr årsverk kan si noe om produktiviteten, men et høyt antall barn kan også være et tegn på press i tjenesten og være en risiko i forhold til saksbehandling og kvalitet på tjenesten. I Søndre Land var det 26,4 barn pr årsverk i Dette er høyere enn de vi har sammenliknet med. Det har imidlertid vært en økning av antall barn pr årsverk i perioden Antall barn pr årsverk økte, noe som muligens kan ha sammenheng med personellmangel (færre ansatte). Kvalitet Barnevernstjenesten må forholde seg til lovkrav om hvor lang tid det skal gå før en skal sluttføre undersøkelser. Saksbehandlingstiden var over 3 mnd for ca 50,9 % av alle undersøkelsene i Dette er dårligere enn både kommunegruppe 10, landsgjennomsnittet, og Nordre Land. Vi ser i årsmelding og regnskap for 2010 at kommunen har som mål å redusere andel fristoverskridelser. Andelen fristoverskridelser gikk ned i Det skal utarbeides plan for alle barn med tiltak i barnevernet. Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan er på 40 % i Søndre Land, til sammenligning er det tilsvarende i Nordre Land 100 %. I kommunegruppe 10 og på landsbasis er tallene henholdsvis 71 og 73. Andelen barn med utarbeidet plan økte betydelig i Undersøkelsestiden og kvaliteten på arbeidet vil også ha sammenheng med saksbehandlingsrutiner og struktur, kompetanse og hvor kompliserte sakene er. Andelen av stillinger i barnevernet med fagutdanning er på 3,7 pr 1000 barn. Her ligger Søndre Land lavere enn Nordre Land, men høyere enn kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet. Sykehuset Innlandet har en avdeling i Hov familieenhet der mange av beboerne er på LAR (legemiddelassistert rehabilitering). I årsmeldingen for 2010 for Søndre Land står det at kommunen har et økende antall gravide rusmisbrukere, da flere av disse velger å bosette seg i kommunen, og dette gir økte utfordringer for blant annet barneverntjenesten. I årsmeldingen er det også satt opp et punkt hva gjelder behov for endringer og omstillinger. Barnevernet har rapportert om behov for å øke bemanningen da de har stadig økende utfordringer og antall oppgaver. Meldinger, undersøkelser og tiltak har en prosentvis økning i kommunen som er større enn på landsbasis. 17

18 10. SOSIALTJENESTER Nøkkeltall sosialtjenester Tall for 2011 i RØDT. I de tre siste kolonnene har vi beholdt 2010-tallene i svart der det ikke er oppdaterte tall for Søndre Land Nordre Land Kommunegruppe 10 Landet ekskl Oslo Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 2,8 2,8 3,5 2,4 3,8 3,3 3,7 Gjennomsnittlig stønadslengde, måneder 4,8 4,7 4,5 4,6 3,9 4 3,9 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år, måneder 5,3 6,2 4,6 3,2 4,1 4,1 3,7 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år, måneder 4,7 4,2 4,5 5 3,9 4,1 4 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Kvalitet Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel mottakere med sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovedinntektskilde 28,2 31,7 26,8 26,2 51,5 44,1 42,5 Sosialhjelp Delindeksen for sosialtjenester i produksjonsindeksen viser at Søndre Land kommune ligger 16,8% under landsgjennomsnittet. Delindeksen er satt sammen av to indikatorer; andel mottakere av sosialhjelp i forhold til behovskorrigert innbyggertall og gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmottaker. Andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er på 3,5 %. Andelen er omtrent på linje med både nabokommunen, landet og kommunegruppe 10. Gjennomsnittlig stønadslengde er på 4,5 måneder i Dette var litt høyere enn for Nordre Land, kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet. Andelen sosialhjelpsmottakere har gått betydelig ned, og lå under landet og gruppe 10. Gjennomsnittlig stønadslengde har blitt redusert for gruppen under 25, men har gått litt opp for de over 25. Produktivitet Søndre Land kommune har totalt sett kroner i brutto driftsutgifter pr sosialhjelpsmottaker i Dette er under landsgjennomsnittet og litt over kommunegruppe 10. Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr mottaker viser utgifter til saksbehandling mv. i tjenesten. Dette er på kroner pr mottaker i Dette er høyere enn både landsgjennomsnittet og kommunegruppe 10, men lavere enn for Nordre Land. I budsjett 2012 og økonomiplan står det at Søndre Land har lagt flere kommunale oppgaver til NAV enn det som er vanlig. Husbankens bostøtteordning, støttekontakttjenesten, gjeldsrådgiver, ansvar for økonomiforvaltning for psykisk utviklingshemmede, oppfølgingstjenesten samt flyktningetjenesten er lagt til 18

19 NAV og er med i tallene for brutto driftsutgifter. De skriver at dette medfører at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Fra et høyt nivå har brutto driftsutgifter pr mottaker økt betydelig i 2011, og ligger prosent over nivået for gruppe 10 og landet. Nordre Land ligger på om lag samme nivå. Økningen skyldtes primært økte korrigerte driftsutgifter (saksbehandling mm.). For 2011 ligger disse på om lag det dobbelte av gruppe 10 og landssnittet. Selv om det har vært noe økning, er utgiftene til økonomisk sosialhjelp pr bruker lave i 2011, og lavere enn for dem vi sammenligner med. Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned er 5017 kroner i 2010, dette er lavt sammenlignet med landsgjennomsnittet og kommunegruppe 10 men litt høyere enn Nordre Land. 26,8 % har sosialhjelp som hovedinntektskilde. Denne andelen er lavere enn både nabokommunene, landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunegruppe % hadde stønad 6 måneder eller mer i Utbetaling pr stønadsmåned økte noe i 2011, til kr 5798,-. 19

20 11. KULTUR Nøkkeltall kultur Tall for 2011 i RØDT. Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Søndre Land Nordre Land Kommunegruppe 10 Landet ekskl Oslo , ,6 15,6 19,8 19,3 15,6 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 4,1 4,5 3,2 3,1 : 5,4 5,1 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Musikk og kulturskole Det har vært en stabil andel barn i aldersgruppen 6-15 år som er brukere av musikk- og kulturskolen i perioden. Dette er lavere enn både Nordre Land, litt høyere enn kommunegruppe 10 og en god del høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunen brukte 5905 kroner pr bruker av kommunale musikk- og kulturskoler i Kommunen bruker en god del mindre enn alle de vi har sammenlignet med. Tallene for 2011 indikerer at antallet brukere i kulturskolen gikk ned, mens kostandene pr bruker økte vesentlig. Bibliotek Søndre Land bruker også her en god del mindre til folkebibliotek pr innbygger enn Nordre Land, landsgjennomsnittet og kommunegruppe 10. Aktivitetstilbud barn og unge Søndre Land kommune hadde i kroner pr innbygger i nettoutgifter til aktivitetstilbud til barn og unge. Dette er mye lavere enn alle de vi har sammenlignet med. Produksjonsindeksen / delindeksen for kultur viste at Søndre Land kommune scoret lavt på denne indeksen. Støtte til aktivitetstilbud barn og unge teller ca 40% av denne indeksen, mens bokbestand og utlån pr innbygger teller nesten 50%. Kinoseter og kinobesøk pr innbygger teller ca 10%. 20

21 12. ANDRE TJENESTER Nøkkeltall andre tjenester Tall for 2011 i RØDT. Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innbygger Søndre Land Nordre Land Kommunegruppe 10 Landet ekskl Oslo Administrasjon, styring og fellesutgifter Søndre Land kommunes netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter utgjør 5600 kroner pr innbygger i Dette er høyere enn kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet, høyere enn tilvarende tall for Nordre Land. Det er en sammenheng mellom netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter og kommunestørrelse, målt ved innbyggertall. Jo mindre kommuner, desto høyere er vanligvis utgiftene pr innbygger. Utgiftene til administrasjon, styring og fellesutgifter er fordelt på fem kostnadsfunksjoner. Funksjon 100 omfatter politisk styring og kontrollorganer, funksjon 120 omfatter administrativ ledelse, støtte og stabsfunksjoner og ulike fellesutgifter mens funksjon 130 omfatter utgifter til administrasjonslokaler. Funksjon 121 omfatter forvaltningsutgifter til eiendomsforvaltningen. Søndre Land kommune skiller seg ut med høye utgifter til administrasjon og administrasjonslokaler. Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen ligger litt over landsgjennomsnittet, og noe mer over de som er i kommunegruppe 10. Uten å undersøke tallene nøyere kan vi ikke si om forskjellene er reelle eller om de er uttrykk for ulik organisering eller regnskapspraksis. Det var små endringer i utgiftene til «andre tjenester» i 2011, sett bort fra en nedgang i utgiftene til administrasjonslokaler. Agenda Kaupang gjorde i 2011 en sammenliknende analyse av kommunenes administrative stillinger basert på blant annet en spørreskjemaundersøkelse. Når det gjaldt Vestre Toten kommune sa Agenda Kaupang blant annet følgende: «Søndre Land er en av landets største verts-kommuner for psykisk utviklingshemmede og har derfor en stor helse- og omsorgs-sektor. Dette betyr at kommunens behov for administrative tjenester også blir noe større enn i andre kommuner på samme størrelse. Kommunens administrative andel ligger imidlertid litt lavere enn kommuner med samme aktivitetsnivå/samlet bemanning.» Omstillingsprogrammet forutsetter en ny administrativ styringsstruktur i Søndre Land kommune. Arneson Consulting la i sin forprosjektrapport at kommunen kunne ta ut et potensial på 3 mill. kroner eller 5 årsverk. I følge en tidligere rapport fra Agenda(basert på kostra-tall for 2006) ble det konkludert med at det var andre forhold enn lønn som bidro mest til de høye utgiftene. Dette ble også bekreftet av en kartlegging gjennomført 21

22 av revisjonen i 2008 som indikerte manglende fordeling av utgifter mellom administrative og tjenesteytende funksjoner i KOSTRA. Vi kjenner ikke til om dette er rettet opp. 22

23 REFERANSER Kommunal- og Regionaldepartementet (2011): Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. November Agenda Utredning og Utvikling 2007: Kostnadsgjennomgang. Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere. Agenda Kaupang (2011): Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger. Rapport 22.september Fylkesmannen i Oppland (2011): Kommunebilde 2011 Gjøvikregionen. Innlandet Revisjon IKS 2009: foranalyse Administrasjonsutgifter KOSTRA. Kommunale dokumenter: Søndre Land kommune (2011): Årsmelding og regnskap 2010 Søndre Land kommune (2011): Økonomiplan Budsjett Søndre Land kommune (2011): Organisasjonsgjennomgang. Forprosjekt Arneson Consulting. 23