1 INNLEDNING / BAKGRUNN OVERSIKTER VERNETILTAK GARDEROBEANLEGG OPPLÆRING... 13

Transkript

1 1. utgave

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING / BAKGRUNN OVERSIKTER FORSKRIFTER GASSER KJEMIKALIER VIRUS, BAKTERIER VERNEUTSTYR FILTERTYPER VERNETILTAK GARDEROBEANLEGG OPPLÆRING Vedlegg: 1. Eksempel på instruks for arbeid med avløpsvann. Skien kommune. 2. Eksempel på Prosedyre for Arbeid med kombinert suge- og høytrykkspylebil. Oslo kommune. 2

3 1 INNLEDNING / BAKGRUNN RIN-medlemmer har tidligere ytret ønske om et felles utgangspunkt for en HMS-håndbok. Arbeidsutvalget nedsatte den en arbeidsgruppe for gjennomføringen med følgende medlemmer: Oddbjørn Eng, Fredrikstad kommune Kjetil Storli, Høytrykkskjempen TT-Teknikk AS Finn Jenssen, Skien kommune Kristin Hamre (leder), VA teknikk as og varamedl. i arbeidsutvalget (2001). Skien kommune med Finn Jenssen som ildsjel hadde på forhånd utarbeidet en HMShåndbok for sin virksomhet. Denne er brukt som grunnlag. Bakgrunnen for HMS-håndbok er at Internkontrollforskriften stiller krav til virksomheter om å etablere et internkontrollsystem. Et internkontrollsystem skal sikre og dokumentere at en virksomhets aktiviteter utføres iht. lover og forskrifter i form av systematiske tiltak. Foreliggende håndbok er ikke et komplett Internkontrollsystem. Det mangler viktige elementer som hver enkelt virksomhet vurderer, f.eks.: Klargjøre mål, ansvar og oppgaver for miljø og sikkerhetsaktiviteter. Dersom virksomheten omfatter aktiviteter som ikke er omtalt her, skal risiko og problemer identifiseres og bedømmes. Handlingsplan med tiltak skal utarbeides. Det skal overvåkes at aktiviteter er i tråd med målene. Etter årsmøtediskusjoner m/innspill, og før ferdigstillelse foreslås det at håndboken illustreres, slik at den blir litt lystbetont. 3

4 2 OVERSIKTER 2.1 Forskrifter Best.nr Tittel Utgitt 7544 Arbeidsmiljøloven Førstehjelpsutstyr Okt Trykkluftanlegg Juni Forskrifter om asbest Okt Løfteinnretninger og løfteredskap Okt Verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Okt Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære Liste over ca. 500 stoffer. 390 Giftige og andre helsefarlige stoffer Støy på arbeidsplassen - med kommentarer Trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern Aug Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Mars Hvilke virksomheter som skal ha verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste) 515 Høytrykkspyling mm. Bruk av anlegg for vask, spyling Juli 1998 og skjæring. 518 Verne- og helsepersonale Juni Maskiner Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen Mai Arbeid ved dataskjerm Arbeidsplasser og arbeidslokaler Tungt og ensformig arbeid Arbeid i kontrollrom Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettlidelser Hva du må vite når du bruker åndedrettsvern. Mai Arbeid ved avløpsanlegg Systematisk HMS-arbeid i virksomheter 2000 (Internkontrollforskriften) 548 Utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø, og Juli 1998 sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier 550 Vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer 555 Bruk av arbeidsutstyr Oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i 2000 virksomheter (Stoffkartotekforskriften) 566 Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen 2000 (Kjemikalieforskriften) Uthevet skrift = alle bør ha disse forskriftene tilgjengelig. For bestilling av forskrifter kan Tiden Norsk Forlag A/S kontaktes på tlf

5 2.2 Gasser H 2 S Navn Faregrense Symptomer Hydrogensulfid 0,005 0,15ppm Laveste grense der en kjenner lukt. (sulfidproduserende bakterier danner 5 ppm Begynnende øyeirritasjon H 2 S fra sulfat i avløpsvannet) 10 ppm Administrativ norm Gå vekk fra området! ppm ppm ppm Økende øyeirritasjon / øyeskade Irritasjon i luftveier Begynnende allmennsymptomer som trøtthet, hodepine, kvalme, svimmelhet, psykiske symptomer. Svekket, etter hvert lammet luktesans. Gjentatte eksponeringer kan gi varige skader på hjernen. Fare for lungeødem (vann i lungene og drukning) Først økt, så nedsatt pustefrekvens. Etter hvert lammelse av pusten, og død. > 500 ppm Øyeblikkelig besvimelse. Død etter kort tid pga. lammelse av pusten. CO 2 Kulldioksid Ikke giftig Kan fortrenge oksygen og medføre kvelning CO Kullos Giftig Taes opp i blodet i stedet for oksygen og medfører kvelning. NH 3 Ammoniakk 25 Administrativ norm (Gassen dannes Gå vekk fra området! ved nedbrytning av N-holdige stoffer) > 50 ppm Kraftig ubehag og luftveisirriterende ppm Umiddelbar kraftig irritasjon av øyne, nese, svelg. Hevelse og sårdannelse i munn og svelg. CH 4 Metan (Gassen dannes ved forråtnelse av organisk materiale der oksygen ikke er til stede) 5000 ppm Ikke giftig Meget rask død ved lungeødem (drukning) Kan i store mengder fortrenge oksygen og dermed medføre kvelning. Den er meget brann- og eksplosjonsfarlig. 5

6 2.3 Kjemikalier Nedenfor er angitt de viktigste kjemikalier som man kan komme i kontakt med under arbeid ved avløpsanlegg. Felles for de forskjellige kjemikalier er at de kan forårsake alvorlige helseskader. Det er derfor svært viktig at produktdatablader over de forskjellige kjemikalier forefinnes på arbeidsplassen og at man har gjort seg kjent med disse. Kalk Jernforbindelser Natriumsforbind else Brent kalk, lesket kalk Jernsulfat/ jernklorid Type Navn Faregrense Symptomer Aluminiumsforbindelser Aluminiumsulfat Irritasjon i øyne og luftveier. Ved høy konsentrasjon Polymerer Natriumhypokloritt Klorforbindelse Klorgass Syrer Baser Løsemidler Saltsyre, salpetersyre, svovelsyre, fosforsyre, maursyre og hydrogenperoksid Natriumhydroksid, kaliumhydroksid og ammoniakk Aceton, bensin, benzen (bensol), butanol, eter og trikoloretylen. Når det blandes med syrer dannes det klorgass 0.5 ppm hygienisk grenseverdi 30 ppm umiddelbare hostetokter 100ppm kan medføre livsfarlige skader 1% maske utilstrekkelig OBS Saltsyre kan i gitte situasjoner danne knallgass. pustevansker. Etsende, forårsaker skader på øyne, hud og slimhinner Etsende, forårsaker skader på øyne, hud og slimhinner Irriterende, tørker ut hud. Sterkt etsende væske Angriper øyne og luftveier meget farlig Syrer er etsende og forårsaker øyenskader og skader i luftveier og lunger mange til dels alvorlige. Ammoniakk er en gass. Sterkt etsende alvorlige synsskader Meget brannfarlige Forårsaker alvorlige skader ved innåndning og svelgning. 6

7 2.4 Virus, bakterier Virus Hepatitt A Hepatitt B HIV Overføres via Fordøyelseskanalen Kroppsveskekontakt (samleie, sprøytestikk, kontakt med åpne sår) Kropsveskekontakt (samleie, sprøytestikk, kontakt med åpne sår) Polio Fordøyelseskanalen Enterovirus Fordøyelseskanalen Overlevelsesevne utenfor menneskekroppen Kan overleve i vann, men formerer seg ikke utenfor kroppen. Høyst 2 3 timer (levetiden er så kort at det er liten sjanse til å bli smittet ifm. arbeidet v. f.eks. sprøytespisser osv.) Flere uker Sykdom / symptomer Smittsom gulsott type A Leverbetennelse Hiv-smittede kan lett utvikle AIDS. Denne sykdommen kjenne-tegnes ved at hele immunforsvaret bryter sammen. Det kan ta fra noen måneder og opptil flere år før HIV-smittede utvikler AIDS. Poliomyelitt Epidemier og mage/tarmsykdommer, særlig i sommervarmen. Bakterier E.coli Yersina Salmonella Toxiner Overføres via Fordøyelseskanalen (vann eller for eksempel dråper/ aerosoler i luften) Innånding/ svelging av aerosoler Overlevelsesevne utenfor menneskekroppen Flere døgn dersom vilkårene for vekst er gunstige. (høy temperatur og fukt) Giftene er like virksomme uavhengig om bakteriene er levende eller døde. Sykdom / symptomer Mave- og tarminfeksjoner Diare, kvalme, svimmelhet, vondt i hodet, svie i øynene. Sammenfatning: Kontakt med smittestoffene skjer ved: Innåndning, svelging og hudkontakt. 7

8 2.5 Verneutstyr Skal alltid benyttes: Vannavstøtende arbeidstøy Vernesko Arbeidshansker H 2 S-måler Skal være tilgjengelig på arbeidssted eller i bil: Hjelm m. Visir / ev. vernebriller eller annen øyebeskyttelse Filtermasker (min. A2+P2), henv. oversikt pkt Vanntette hansker Regntøy Flergassmåler (H 2 S, O 2, Ex) Løftesele/-vest og tau Annet utstyr som er påkrevet i enkelte arbeidsoperasjoner: Hørselvern Friskluftutstyr Utstyr Løftesele/-vest, tau og evt. løftebukk/vinsj Arbeidsoperasjon Støyende arbeidsområder Arbeide i kum eller andre steder der en kan vente at det vil oppstå gass: (for eksempel når en skal ned i kum og spa slam, ved arbeide i pumpesump på kloakkpumpestasjoner eller ved rengjøring/arbeide nede i bassenger på renseanlegg) Dersom det ikke benyttes friskluftutstyr under forhold som nevnt ovenfor må løftesele/-vest og tau benyttes. 8

9 2.6 Filtertyper Filter- Filter- Beskytter Maks tillatt konsentrasjon av Kapasitet type klasse mot giftig substans Gassfilter 1 Gasser og Liten 0,1 vol% (1.000 ppm) 2 damper Medium 0,5 vol% (5.000 ppm) 3 Stor 1,0 vol% ( ppm) Partikkel- 1 Partikler Liten (Faste partikler av inerte 4 x grenseverdien filter subst.) 2 Medium (Faste og flytende 12 x grenseverdien partikler fra substanser med lav giftighet) 3 Stor (faste og flytende partikler av giftige til meget giftige substanser) Halvmasker: 50 x grensev. Helmasker: 1000 x grensev. Kombinasjonsfilter BESKYTTER MOT brun AX Gasser og damper fra organiske stoffer med kokepunkt < 65ºC brun A Damper fra organiske stoffer med kokepunkt > 65ºC Grå B Uorganiske gasser og damper fra f.eks. klor, hydrogensulfid Gul E Svoveldioksid og hydrogenklorid Grønn K Ammoniakk Sort CO Karbondioksid Rød Hg Kvikksølvdamp Blå NO Nitrøse gasser Hvit P Partikler 9

10 3 VERNETILTAK Arbeid som kan utføres alene Førstehjelpsutstyr Varsling : Befaring, driftskontroll, fjernstyring av maskinelt/mekanisk utstyr, prøvetaking. : Skal alltid være tilgjengelig på arbeidsstedet. : Som et minimum skal mobiltelefon være tilgjengelig. Eventuelt radiotilknytning til brannvesenets samband. Arbeidsområder Arbeid med avløpsvann Kummer Slamavskillere / tette tanker Fettutskillere / Oljeutskillere Risiko SMITTE TRAFIKK FALL BELASTNING GASS BAKTERIER VIRUS BELASTNING GASS KJEMIKALIER GASS Vær varsom /Vernetiltak Varslingsutstyr, min. mobiltelefon. Godkjent arbeidstøy (vannavvisende), vanntette hansker, vernesko, desinfiserende såpe og varmt vann. Ved arbeid i eller ved vei skal arbeidsstedet merkes og sikres. For å unngå fall sørg for trygt ståsted. Se opp for is og snø rundt kummen. Vurder skotype. Rist kan benyttes. Unngå tunge løft, bruk godkjent løfteutstyr. Ledningsnett/kummer tilknyttet søppelfylling, det kan være fare for metangass. Gassen er ikke giftig, men brann- og eksplosjonsfarlig. Ved arbeid i kum, vær alltid to. Gassmåler benyttes før og under arbeid i kum (H 2 S, O 2, Ex,). Ved gassutslag etter lufting skal friskluftsutsyr, løftesele/-vest og tau benyttes. Ved arbeid i kum over 4 meter dyp skal friskluftsutsyr, løftesele/-vest og tau benyttes. Kummer i udrenerte masser, CO 2 i omfyllingsmassene medfører lavt oksygennivå. Bruk av verneutstyr, se pkt Unngå tunge løft, bruk godkjent løfteutstyr. H 2 S kan være oppløst i vannet, frigjøres når slamkaken blir uroet og når vannet suges inn på sugebil. Forråtnelsesprosesser medfører CO 2 dannelse som igjen medfører lavt oksygennivå. Bruk av verneutstyr, se pkt Fare for løsemidler. Oljeutskiller i tilknytning til bensinstasjoner, NB! enkelte gasser er lettere enn luft. Gasser kan være giftige og eksplosive. Bruk av verneutstyr, se pkt

11 Arbeidsområder Pumpestasjoner/ Overløp/ Kanaler/ (Renseanlegg) Høyttrykkspyling/ Slamsuging FALL Risiko ELEKTRISITET BELASTNING STØY EKSPLOSJON MASKINER GASS BAKTERIER VIRUS DRUKNING TRAFIKK BELASTNING LØPSK SLANGE HØYT TRYKK GASS BAKTERIER VIRUS Vær varsom /Vernetiltak Sjekk at luker/sikkerhetsluker ligger på. Sump og bassengbunn er alltid glatt, uansett hvor godt rengjort det er. Bruk gnistsikkert verktøy. Unngå tunge løft, bruk godkjent løfteutstyr. Husk opplæring i bruk av maskiner. Bruk av gassmåler, se kummer. Luft ut overbygg ved gassutslag. Ved arbeid på mellomdekk, i sump, basseng og kanaler, samt ved bruk av løfteutstyr, vær alltid to. Ved tømming/rengjøring av sump, basseng og kanaler må verneutstyr vurderes i hvert enkelt tilfelle, se pkt Ved manuell spyling av sump og basseng, se vernetiltak ved høyttrykkspyling. Dersom innløpet ikke er stengt med ventil, men med f.eks. blåse skal det benyttes løftesele/ -vest og tau. For trafikk, se kummer. Unngå tunge løft, bruk godkjent løfteutstyr. Vær alltid to under arbeidet. Aldri høytrykkspyling med mann i kum! Strålene fra høytrykkspyling kan skjære som en kniv, sårskader skal ikke sys igjen. Visir/vernebriller skal alltid benyttes ved høytrykkspyling. Bruk av gassmåler, se kummer. Filtermaske, min. P2 filter skal benyttes ved spyling (min. kombinasjonsfilter A2+P2 anbefales). 11

12 4 GARDEROBEANLEGG Faste arbeidsplasser Garderober for arbeidere ved avløpsanlegg skal i flg. forskriften Arbeid ved avløpsanlegg 20 innrettes som følgende: a) Garderobe med mulighet til å oppbevare arbeidstøy atskilt fra privat tøy. b) Vaskerom m. dusj. c) Mulighet for å vaske og tørke arbeidstøy. d) Spiserom plassert slik at en må passere vaskerommet først e) Telefon I kommentardelen står det at en bør innrette garderoben slik at det er en ren garderobe og en svart med vaskerom i mellom. Den skal være slik at en må gå gjennom vaskerom for å komme til spiserom. Midlertidige arbeidsplasser Med midlertidige arbeidsplasser menes i denne sammenheng avløpsanlegg som vanligvis er ubemannet. Det skal være adskilte garderobeskap for gangtøy og overtrekkstøy og håndvask med varmt og kaldt vann. Garderobeanlegg som nevnt under faste arbeidsplasser, skal i slike tilfeller stå til disposisjon annet sted. Septikbiler bør ha innretning for håndvask og for spyling av overtrekkstøy. 12

13 5 OPPLÆRING Ved siden av den generelle sikkerhetsopplæringen er opplæring i riktig og sikker bruk av maskiner og utstyr det viktigste. Opplæringen skal være gitt før man tar arbeidsutstyret i bruk. Dette for å hindre at uønskede hendelser og ulykker oppstår som en følge av mangelfull opplæring. Arbeidstilsynets forskrift Bruk av arbeidsutstyr publikasjonsnr. 555 omhandler dette. Forskriften stiller krav om hvilken type opplæring som skal gis. Opplæringen skal dokumenteres. I tillegg til dette er krav om informasjon Nyttige definisjoner : Med arbeidsutstyr menes tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid. Med sertifisert sikkerhetsopplæring menes opplæring gitt av sertifisert opplæringsorgan og dokumentert ved utstedt sertifikat/kompetansebevis. Med opplæring menes praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Det skal utstedes dokumentasjon på at det er gitt opplæring i henhold til denne forskriften. Opplæring etter denne definisjon kalles i forskriften også sikkerhetsopplæring. Med informasjon menes i denne sammenheng nødvendig informasjon om sikker bruk av arbeidsutstyr. Informasjonen kan være skriftlig eller muntlig, ut fra hva som anses å være nødvendig. Tabellen nedenfor gir en kortfattet oversikt over sammenhenger der det stilles krav til informasjon og opplæring og hvem som kan gi denne. Sertifisert opplæring Opplæring Informasjon 1 Muntlig Gis av Dokumentert Gis av Bruk av spesifisert (jf. Sertifisert 49 i forskriften) organ/ Bruk av ukomplisert og ufarlig utstyr (liten grad av risiko) Opplyse om spesielle forhold/ funksjoner ved et arbeidsutstyr Kompetent person Kompetent person Bruk av arbeidsutstyr som etter en intern risikovurdering fordrer særlig forsiktighet ved bruk (middels eller høy risiko) Gi detaljert info om komplisert og risikofylt arbeidsutstyr personell Eksterne instruktører eller kvalifisert internt personell Leverandør eller kompetent person. (bruksanvisning 2 og lignende) 13

14 1, grad av veiledning under arbeidet og arbeidets varighet All informasjon skal være på norsk eller om nødvendig på annet språk som operatøren forstår. Gode illustrasjoner med standardsymboler kan være hensiktsmessig å benytte. Det må tas hensyn til arbeidstakernes erfaring, kunnskaper og øvelse, samt eventuelle språkvansker eller handikap. Spesielle tiltak må gjennomføres ved språk- og lesevansker. 2 Bruksanvisninger (fra kommentar til forskriftens 9) Skriftlig informasjon vil primært være produsentens eller leverandørens bruksanvisning, tekniske datablad, advarselsplakater og øvelsesprogrammer. For advarselskilting henvises til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen (AT-526). Produsenter og leverandører har etter maskinforskriften (AT-522) plikt til å sørge for tilfredsstillende informasjon, bl.a. tegninger som gjør det mulig å foreta korrekt installasjon, riktig og sikker bruk og vedlikehold av utstyret. Arbeidsgiveren skal sørge for at dette kommer ut til arbeidstakerne. Det bør sørges for at ledere på ulike nivåer til enhver tid kjenner til hvor relevant dokumentasjon befinner seg. 14