MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune Møtested: Klæbu bygdemuseum - Teigen Møtedato: Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Kommunestyret Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 45/16 16/2 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre 46/16 15/504 Vann- og avløpsgebyrer, iverksetting av budsjettvedtak /16 13/42 Samarbeidsavtale om flyktninger med Klæbu industrier 48/16 11/1246 Hovedplan for skogsveger - endelig behandling 49/16 16/862 Klæbu og Trondheim kommuner: Organisering av arbeidet fram til Stortingets vedtak 50/16 15/880 Varsel om fratreden - "Takstnemnda for eiendomsskatt" 51/16 11/2457 Valg av forliksrådsmedlemmer for perioden Merk at møtet er på Klæbu bygdemuseum Teigen. o Fra september markeres «friluftslivets-uke» i Klæbu. Vi er mange som ønsker at flere skal få oppleve natur og friluftsliv og bli bedre kjent med mulighetene der de bor - enten på egen hånd, eller sammen med en av friluftslivsorganisasjonene lokalt, friluftsrådene, kommunen eller andre

2 samarbeidspartnere. Ordføreren inviterer derfor til kommunestyremøte; «ut i naturen» denne uka. Håper på et godt møte med mange tilhørere på museet på Teigen 8. september. Vel møtt! - NB! Dokumentene må lastes ned på egen maskin før møtet. - Middag kl Klæbu, ordfører

3 Sak 45/16 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 45/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 25

4 Sak 46/16 Vann- og avløpsgebyrer, iverksetting av budsjettvedtak 2016 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 46/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at vann- og avløpsgebyrer i det vedtatte betalingsregulativet iverksettes med en arealfaktor på 1,25. For å ytterligere stimulere til installasjon av vannmålere innrømmes en engangsrabatt på kr pr abonnent som har installert vannmåler innen SAKSUTREDNING Saksopplysninger I betalingsregulativet som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet ble følgende sagt om vannog avløpsgebyrene: For abbonenter med vannmåler: Vann-fastavgift Vann-variabel Avløp-fastavg. Avløp-variabel Før 1.7. Kr pr år Kr 20,00 pr m3 Kr pr år Kr 21,00 pr m3 Etter 1.7. Kr pr år Kr 12,75 pr m3 Kr pr år Kr 12,75 pr m3 For abbonenter med stipulert forbruk: Vann-fastavgift Vann-variabel Avløp-fastavg. Avløp-variabel Før 1.7. Kr pr år Under 70 m2: Kr pr år Kr pr år Under 70 m2: Kr pr år Etter 1.7. Kr pr år Faktisk boareal *arealfaktor *kr 12,75 pr m3 Kr pr år Faktisk boareal *arealfaktor *kr 12,75 pr m3 Hensikten med gebyromleggingen var å stimulere abbonentene til i større grad å gå over til vannmålere, både fordi det er et mer rettferdig system og fordi det vil stimulere til lavere Side 4 av 25

5 Sak 46/16 forbruk og således være mer miljøvennlig. Andelen privathusholdinger som har innstallert vannmåler i Klæbu ligger kun på 12 %, mens i Trondheim ligger den på ca 90%. Svakheten i budsjettvedtaket var at kommunestyret ikke tok stilling til arealfaktoren for abbonenter med stipulert forbruk. Administrasjonen jobbet inntil nylig med en arealfaktor på 1,85 hvilket betyr at en enebolig på 200m2 forventes å ha et årlig forbruk på 370m3 vann / avløp pr år. Forventet forbruk pr person er for øvrig 72m3 pr år, hvilket indirekte medfører med denne arealfaktoren en forventning om at det bor 5,1 personer i en enebolig på 200m2. Det er for øvrig umulig å holde rede på et system som fanger opp hvor mange personer som faktisk bor i de ulike boligene. En arealfaktor på 1,85 var tenkt for å «tvinge» abbonenter over på vannmålere, fordi det ville bli forholdsmessig dyrt å ikke ha det. Disse nye satsene ble også kommunisert via Klæbustikka 24.august. Imidlertid fant Administrasjonen ut at dette var å ta for hardt i. Eksempelvis ville en bolig med 300m2 uten vannmåler oppleve en årlig avgiftsøkning fra kr til kr (75%). Den samlede avgiftsøkningen ville da ha blitt på 24 %, dersom ingen abbonenter gikk over til vannmålere, dvs ca kr pr innbygger i kommunen inkl mva. For øvrig koster det ca kr å installere en vannmåler. Administrasjonen valgte derfor å utsette utfaktureringen av gebyrene en måned for å gjøre en nærmere vurdering. En slik gebyrøkning ville blitt lagt inn i Vann-og avløpsfondet. Basert på størrelsen på dette fondet fra før (13,7 mill kr pr ), samt forventninger blant innbyggerne om harmonisering av avgiftsnivået med Trondheims, velger Administrasjonen nå å anbefale en lavere arealfaktor for dem som ikke har vannmåler, nemlig 1,25. Denne faktoren medfører at det samlede vannog avløpsavgiftsnivået i kommunen forblir uendret. Faktoren medfører at boliger over 220m2 uten vannmåler vil oppleve en avgiftsøkning, de øvrige en reduksjon. Faktoren innebærer altså en forventning om at boligen på 200m2 har et årlig forbruk på 250m3 vann/avløp. Av tabellen nedenfor fremkommer det hvordan avgiftene endres fra 1.7. for dem som ikke har vannmåler, avhengig av boligens størrelse, med arealfaktor 1,25: Boligens størrelse Avgifter før 1.7. Avgifter etter m m m m m Avgiftsnivået i Trondheim I Trondheim er som nevnt 90 % på vannmåler. Nedenfor er en tabell som viser prisnivåene for abbonenter med og uten vannmåler i de to kommunene. Priseksempler for abonnenter m/vannmåler KLÆBU TRONDHEIM Forbruk i m3 ( ca 72m3 per person) Side 5 av 25

6 Sak 46/16 (inklusive abonnement) Vann Avløp Vann Avløp Priseksempler for abonnenter m/stipulert KLÆBU TRONDHEIM forbruk (inklusive abonnement) Faktor 1,25 Faktor 3 Boligstørrelse i m2 Vann Avløp Vann Avløp Som det fremgår av tabellen har Trondheim et lavere avgiftsnivå for dem som har vannmåler (90 %), og et høyere nivå for dem som ikke har vannmåler (10 %) enn Klæbu. Vil det nye systemet stimulere nok til at det installeres vannmålere? Det kan stilles spørsmål ved om denne gebyrøkningen stimulerer overgangen til vannmålere i tilstrekkelig grad. Men effekten av å øke arealfaktoren er altså at avsetningene til VA-fondet økes til dels kraftig. Forestående VA-investeringer vil først ha nevneverdig effekt på fondet i 2019/20. Det er derfor ikke ønskelig at det skjer en kraftig fondsoppbygging fram mot kommunesammenslåingen, da fondet kun kan brukes til VA-formål i forhold til dem som har innbetalt til fondet. For å stimulere til installasjon av vannmålere anbefaler derfor Rådmannen i første omgang å bruke gulrot i stedet for pisk. Dette kan gjøres ved gi en engangsrabatt på f.eks kr til alle som har installert vannmåler innen en gitt dato, f.eks Hvis halvparten av abbonentene slår til på dette, vil det koste ca 1 mill kr, som er ca 5 % av de årlige avgiftene. Dersom dette ikke har virkning vil Rådmannen komme tilbake med forslag til en sjerping av gebyrene for abbonnenter med stipulert forbruk i forbindelse med budsjettet for For øvrig vil det uansett ved sammenslåing med Trondheim bli en større overgang med hensyn til stipulert forbruk dersom det ikke er innstallert vannmåler. Økonomiske og administrative konsekvenser Den foreslåtte arealfaktoren medfører at de samlede VA-gebyrene forblir uendret. Den foreslåtte engangsrabatten på kr for installering av vannmålere forventes å utgjøre 1 mill kr i 2017 ved 50 % tilslag. Dette beløpet belastes selvkostregnskapet, som pt går med et høyere beløp i overskudd pr år. Side 6 av 25

7 Sak 47/16 Samarbeidsavtale om flyktninger med Klæbu industrier Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anders Stenvig Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret godkjenner fremlagte samarbeidsavtale med Klæbu industrier AS, datert , for operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. Formannskapet behandling : Medlem Paal Christian Bjønnes (V) ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Bjønnes for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven 6e. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret godkjenner fremlagte samarbeidsavtale med Klæbu industrier AS, datert , for operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner fremlagte samarbeidsavtale med Klæbu industrier AS, datert , for operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. SAKSUTREDNING Oppfølging av kommunestyrets vedtak 2.mars Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca. 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Kommunestyret legger til grunn at nødvendige supplerende avtaler fremlegges for kommunestyrets godkjenning. (adm. understreking) Side 7 av 25

8 Sak 47/16 Rådmannen foreslår en ny samarbeidsavtale med Klæbu Industrier AS med tanke på gjennomføring av lovbestemt introduksjonsprogram for voksne flyktninger i Klæbu kommune. Avtalen omhandler: Operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, jfr. Lov om introduksjonsordning Avtalen trer i kraft fra 1.januar 2017 og gjelder i første omgang som et 1-årig prosjekt. 1.året 2017 oppfattes av begge parter som et oppstartsår, og skal danne grunnlag for en innholdsmessig- og økonomisk evaluering senest ilpa. oktober måned Senest 1.november 2017 skal avtalen være forlenget/revidert for Om en part ikke ønsker å videreføre avtalen per. 1.nov. 2017, gjelder 1.juli 2018 som opphørsdato. Ved videreføring av avtalen gjelder en gjensidig oppsigelsestid på ½ år/ 6 mnd. Nåværende organisering «introduksjonsprogram» I dag er kommunens organisering av introduksjonsprogrammet oppdelt i to(2) selvstendige deler: A. Norsk- og samfunnskunnskap gjennom avtale med Enhet for voksenopplæring i Trondheim (EVO). Dette innebærer at flyktninger og innvandrere pendler til Trondheim 3 ulike dager i uken for gjennomføring av teoretisk norskopplæring. B. Arbeidspraktisk relatert aktivitet. Flyktningetjenesten i Klæbu organiserer utplassering på praksisplasser i Klæbu og omegn de resterende 2 dagene i uken. Ny situasjon Med et vesentlig større antall flyktninger bosatt i Klæbu gir det grunnlag og mulighet til å organisere eget helhetlig program i Klæbu. Med et samlet antall på over 50 deltakere i introduksjonsprogrammet, åpner det for etablering av nivåbaserte opplæringsgrupper med et tilstrekkelig antall deltakere (14-24 avhengig av nivå). Samtidig melder EVO i Trondheim om egne store kapasitetsutfordringer og skeptiske til å kunne å tilby en økt kontingent flyktninger fra Klæbu plass fra nyåret. I høst har EVO bl.a. måttet redusere sitt undervisningstilbud fra 18 til 15 timer uken pga kapasitetsproblemer. Vedlegg 1. «Samarbeidsavtale mellom Klæbu Industrier AS og Klæbu kommune» 2. Tiltakskjede bosetting flyktninger aug16» 3. «Mål, innhold og aktivitetsbeskrivelse for gjennomføring av fulltidsprogram v/ Klæbu Industrier» Saksopplysninger Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet er et kommunalt tilbud og er en av de to ordningene i introduksjonsloven. Programmet varer som regel i to år, men kan være kortere dersom Side 8 av 25

9 Sak 47/16 personen ikke lenger har behov for å delta i programmet. Programtiden kan forlenges ved behov. Programmet er obligatorisk og skal være på fulltid, det vil si: 37,5 timer per uke for et program uten krav til forberedelser eller etterarbeid, eller 30 timer per uke for et program hvor de ulike tiltak stiller betydelige krav til egenaktivitet Deltakerne mottar introduksjonsstønad så lenge de deltar i programmet. Hoveddelen av programmet skal bestå av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Opplæring og tiltak skal beskrives i en individuell plan som er utarbeidet i fellesskap med og tilpasset den enkelte deltaker. Kommunen kan velge å organisere opplæringen selv gjennom en kommunal voksenopplæring, eller de kan kjøpe tjenesten fra private godkjente tilbydere. Kommuner kan også velge å gå sammen med nabokommuner og lage felles tilbud Arbeidsrettet norskopplæring Læreplanen åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid. For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn (spor 1) og analfabeter vil det være nyttig å organisere opplæringen med sikte på å få konkret arbeidserfaring, norskferdigheter og kompetanse i deler av fag knyttet til en arbeidsplass. For deltakere med en del skolegang (spor 2) kan det passe bedre med et opplæringsløp med norskopplæring kombinert med fagopplæring og arbeidspraksis. For deltakere med god almenndanning (spor 3) bør opplæringen legge til rette for at deltakeren raskt kommer ut i selvstendig arbeid, slik at de får arbeidserfaring og fast tilknytnig til arbeidslivet. Det framgår av rundskriv til introduksjonsloven at formålet med introduksjonsprogrammer er å tilby deltakerne helhetlig kvalifisering uten dødtid mellom tiltakene, brukermedvirkning, individuell tilpasning og rask overgang til ordinær utdanning og yrkesliv (BLD, 2015). I rundskriv fra 2015 skisserer myndighetene viktigheten av et velfungerende samarbeid mellom kommune, NAV lokalt og Voksenopplæringen for å sikre en klar ansvarsdeling, unngå dobbeltarbeid og bidra til et effektivt og målrettet introduksjonsprogram for den enkelte deltaker (ASD, 2007). Til tross for slike føringer står norske kommuner svært fritt til å velge hvordan de vil organisere arbeidet, og hvilke kommunale institusjoner som skal ha hovedansvar for introduksjonsprogram. I dette handlingsrommet ligger det mange muligheter, men også mange potensielle fallgruver som kan lede til store forskjeller i resultat for deltakerne og ineffektiv organisering av introduksjonsprogrammet. Tidligere analyser gir grunnlag for å anta at det er et stort potensial for at introduksjonsprogrammet kan gi bedre resultater dersom aktørene lokalt samarbeider bedre. En kvantitativ studie finner store forskjeller i resultater mellom ulike kommuner, og forskjellene kan i liten grad forklares av deltakernes sammensetning eller lokalt Side 9 av 25

10 Sak 47/16 arbeidsmarked (Tronstad 2015, (Lillegård og Seierstad, 2013) I en rapport fra Rambøll konkluderes det med at flere deltakere vil kunne gå over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program dersom man forbedrer samarbeidsrelasjonen mellom voksenopplæringen og enheten i kommunen/nav som har ansvar for forvaltningen av introduksjonsordningen (Rambøll, 2011). Det fremheves også at samarbeidet med NAV ikke utnyttes i tilstrekkelig grad i de kommunene hvor forvaltningen av introduksjonsprogrammet er lagt utenfor NAV. Et formalisert samarbeid, felles resultatfokus og individuell tilpasning vil gjøre programmet mer målrettet for deltakerne (Rambøll, 2011). Klæbu industrier AS Per i dag utgjør Klæbu industrier ikke en organisatorisk avtalepartner i forbindelse med gjennomføring av introduksjonsprogrammet, selv om det foreligger flere delavtaler ifht. bolig og enkeltdeltakere. I sommer ble det inngått en kortvarig 4-ukers avtale om praksisarbeid for 14 av kommunens flyktninger, i forbindelse med EVO sin sommerferie. Dette innebar deltakelse på eksisterende ordinære aktivitet men også ekstratiltak som eks. fasademaling av Sørborgen skole. Evalueringen har vært udelt positiv. Klæbu Industrier AS har tidlig i prosessen om vurdering av økt bosetting av flyktninger i Klæbu, gitt uttrykk for sin positive innstilling til å bidra, og eventuelt bli en viktig aktør i dette arbeidet. Det refereres til saksutredning inkl. eget vedlegg «bosetting flyktninger »: Klæbu Industrier AS ønsker å være en bidragsyter i forhold til arbeidet med integrering av flyktninger. I løpet av de siste årene har Klæbu Industrier hatt deltakere i introduksjonsprogram på språkpraksis og arbeidstrening i bedriften. Dette er en arena som er med å bygge både mestringsfølelse og trygghet for brukeren. Vi ser helt klart nytteverdien av det å komme tidlig ut i en jobbarena er stimulerende på språkutvikling og økt trivselsfaktor. Uavhengig av antall flyktninger som blir bosatt i Klæbu vil Klæbu kommune måtte sette av ressurser til dette arbeidet. For å lykkes med integrering vil deltakelse i arbeidslivet være helt avgjørende og her vil Klæbu Industrier`s 20 års erfaring med tilrettelagt arbeid til mennesker med ulike utfordringer komme godt med. Som alle vet så har Klæbu industrier as ett tett samarbeid med NAV som er en sentral aktør i arbeidet med å bistå flyktninger til et arbeid. Gjennom tidligere erfaringer og gjennom nettverket av Vekst- og attføringsbedrifter i Norge har vi stor tro på at man lykkes best med integreringen når man arbeider med en arbeidsretting av Introduksjons-programmet. Dette dreier seg om tiltak som forbereder til og styrker deltakernes ferdigheter i arbeidslivet. Dette gjøres gjennom: - og arbeidspraksis ringen Planlagte opplegg (se vedlegg) i samlet regi av Klæbu Industrier er etter felles utredning med flyktningetjenesten, bl.a. etter modell fra Lillehammer kommune. En modell som våren 2016 ble introdusert og fremhevet av Fylkesmannen og KS sin flyktningekonferanse. Avtalen vil innebærer minimum 3-5 nye arbeidsplasser hos Klæbu Industrier. Side 10 av 25

11 Sak 47/16 Vurdering Uavhengig av den fremtidige kommunesammenslåingen, tilsier den umiddelbare situasjonen i Trondheim og Klæbu de nærmeste årene, behovet for en ny organisering av Klæbu kommune sitt introduksjonsprogram for flyktninger. Uten å kritisere nåværende opplegg for gjennomføring av introduksjonsprogrammet, er det behov og ønske om et mer helhetlig opplegg for flyktninger sin raskere og mer effektive integrering via introduksjonsprogrammet til nye borgere. Kvalifiseringssenter for innvandrere «INN» i Trondheim er hovedansvarlig for gjennomføring av introduksjonsprogrammet i Trondheim. Sammen med EVO gir de uttrykk for positiv oppfatning av Klæbu sin modell og responderer at denne modellen kan bli et utmerket og viktig supplement til eksisterende modell Trondheim kommune benytter. Avtalen og tiltaket representerer en anledning til felles kompetanse- og næringsutvikling for Klæbu Industrier AS og Klæbu kommune. Avtalen med IMDi åpner kan nemlig åpne for øremerkete kommunale utviklingsmidler spesielt rettet mot sysselsettingstiltak- og prosjekt av flyktninger. Et mulighetsrommet for etablering av egen virksomhetsaktivitet i offentlig eller halvoffentlig regi. Men også oppstart av småskala-virksomhet og entreprenørskap med utgangspunkt i flyktningene selv, er en godt erfart utvikling flere steder. Økonomiske og administrative konsekvenser Forpliktelse på 1-årig avtale i 2017, med intensjon om forlengelse. Høyere kostnad for gjennomføring av introduksjonsprogrammet enn nåværende, men med klar forventning om høyere kvalitet og utbytte og dermed andel deltakere som går over i job eller utdanning, og ikke på sosiale ytelser. Side 11 av 25

12 Sak 48/16 Hovedplan for skogsveger - endelig behandling Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 48/16 Kommunestyret /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar Hovedplan for skogsveger i Klæbu kommune. Vegnavnene brukt i planen behandles videre av Navnekomiteen for korrekt navne- og skrivemåte, og innarbeides deretter i planen. SAKSUTREDNING Vedlegg Hovedplan for skogsveger i Klæbu Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag, miljøvernavdelingen Høringsuttalelse fra Trondheimsregionens friluftsråd Høringsuttalelse fra Sør Trøndelag fylkeskommune Saksopplysninger Utvalg for miljø, næring og samferdsel vedtok 20. april 2016 å sende forslag til Hovedplan for skogsveger i Klæbu ut på høring til aktuelle parter. 3 uttalelser har kommet inn som nå skal vurderes. Skogbruket er en viktig næring, og i en særstilling i Trøndelag. Regionen har aktører i hele verdikjeden, fra planteskoler og hogstarbeidere, til større sagbruksbedrifter, celluloseproduksjon og papirfabrikk. Et godt utbygd skogsvegnett lokalt er derfor av stor betydning, både for tilgang til tømmer til industrien, og for å sikre en best mulig tømmerpris til skogeier ved lavere drifts- og transportkostnader. Hovedplan for skogsveger skal først og fremst være et viktig hjelpemiddel og verktøy i saksaksbehandling, knyttet til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Planen skal derfor gi føringer for behandling av enkeltsaker. Side 12 av 25

13 Sak 48/16 Ved forvaltning av tilskudd til bygging av skogsveier skal planen gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene. Alle tiltak må omsøkes og behandles i kommunen på vanlig måte, uavhengig av om tiltaket er innbefattet av hovedplanen eller ikke. Gjennomgang av uttalelser Fylkesmannen: Hvert enkelt vegtiltak blir kommentert, og hensyn til arter, biotoper, naturtyper og friluftsliv blir trukket fram som mulige konflikttema. Kommunen rådes videre til å benytte Miljøvernavdelingen som høringspart i hvert enkelt tilfelle, for å sikre en best mulig løsning. Kommentar: I og med at hvert enkelt vegtiltak må omsøkes og behandles etter gjeldende lover og forskrifter hver for seg, blir disse tema vurdert i hvert enkelt tilfelle. Uttalelsene fra Fylkesmannen er svært nyttige i denne prosessen, og vil bli brukt i videre saksbehandling. Trondheimsregionens friluftsråd: Trondheimsregionens friluftsråd er positive til en helhetlig oversikt og plan for skogsvegutbygging, men bemerker at et utbygd skogsvegnett kan medføre økt grad av uønsket motorisert ferdsel. Det pekes videre til planene om Nidelvstien, turveg i Vassfjellet og sykkelsti ved Selbusjøen, og at skogsvegprosjekter må kunne bygges som samprosjekt. Kommentar: Dette er gode innspill som kan vurderes i hvert enkelt tilfelle, når planene vedrørende turstier er mer konkretiserte. Sør Trøndelag fylkeskommune: Høringsuttalelsen fra Sør Trøndelag fylkeskommune støtter i hovedsak uttalelsen fra Friluftsrådet, og trekker i tillegg fram forvaltning og bevaring av kulturminner i terrenget. Kommentar: Dette, i likhet med de andre momentene som er uttrykt i høringssvarene, er viktige registreringer som må hensyntas for hvert enkelt vegprosjekt. Kulturminneforvaltningen hos fylkeskommunen er fast høringspart i forbindelse med skogsvegutbygging. I tillegg til de innkomne høringsbrevene, har Klæbu Skogeierlag kommet med en muntlig tilbakemelding om at planen er gjennomgått og at de ikke har kommentarer. Samlet vurdering Kommentarer som er kommet fram under høringen tas hensyn til i videre saksbehandling. Rådmannen ser ikke behov for å endre planen etter høringsrunden, annet enn at vegnavn vedtas i Navnekomiteen. Økonomiske og administrative konsekvenser Et vedtak av planen medfører ingen økonomiske konsekvenser for kommunen, da det er grunneiere og private utbyggere som eventuelt vil stå som tiltakshavere i de enkelte prosjektene. Administrativt medfører dette kun behandling av vegsøknader på vanlig måte. Side 13 av 25

14 Sak 49/16 Klæbu og Trondheim kommuner: Organisering av arbeidet fram til Stortingets vedtak Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjetil Mjøsund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 49/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapet innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Klæbu legger til grunn at sammenslåingen av Klæbu kommune og Trondheim kommune gjennomføres på en slik måte at prosesskostnadene begrenses til det nødvendigste. Prosjektet avklarer mulighetene for dette gjennom dialog med fylkesmann og departement. 2. Kommunestyret i Klæbu vedtar at sammenslåingen av Klæbu og Trondheim kommune gjennomføres fra Kommunestyret i Klæbu vedtar å oppnevne interimsfellesnemnd sammen med Trondheim kommune i samsvar med Inndelingslovas bestemmelser fra februar 2017, inntil fellesnemnd blir formelt opprettet etter Stortingets vedtak. 4. Kommunestyret i Klæbu delegerer til formannskapet i Klæbu, i samarbeid med formannskapet i Trondheim, myndighet til å gi nødvendige politiske avklaringer/beslutninger på vegne av Klæbu kommune, i arbeidet med kommunesammenslåingen i første del av interimsperioden ut januar Kommunestyret i Klæbu vedtar å opprette et prosjekt i samarbeid med Trondheim kommune som får i oppgave å kartlegge, utrede og fremme forslag til hvordan kommunesammenslåingen kan gjennomføres på den mest kostnadseffektive måten. Prosjektet har også ansvaret for å gi innbyggerne og ansatte god og tilstrekkelig informasjon om arbeidet med kommunesammenslåingen. Rådmannen i Klæbu oppnevnes som prosjektleder og fremmer saker til behandling i felles formannskapsmøter ut januar Til å finansiere prosjektarbeidet i inneværende år bevilger kommunestyret i Klæbu i første omgang 2,0 millioner kroner. Bevilgningen finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Kommunestyret forutsetter at faktisk medgåtte utgifter til dette formålet Side 14 av 25

15 Sak 49/16 tilbakeføres disposisjonsfondet når staten utbetaler engangsstøtten på 35 millioner kroner i Kommunestyret i Klæbu ber formannskapet i Klæbu, i samarbeid med formannskapet i Trondheim, å etablere et partsammensatt utvalg som fungerer fram til det er etablert en fellesnemnd. Utvalget skal bestå av fem representanter fra arbeidstakerorganisasjonene i Klæbu og Trondheim og seks politisk oppnevnte representanter fra Klæbu og Trondheim, to fra Klæbu og fire fra Trondheim. Fram til fellesnemnda er etablert, oppnevner det felles formannskapet de politiske representantene i utvalget. Ansattes representanter oppnevnes av de to kommunenes fagforeninger i fellesskap. 8. Rådmennene i kommunene har ansvaret for den videre oppfølgingen av de konkrete tiltakene som fremgår av intensjonsavtalen mellom kommunene (fylkesvei 704, avløps- og reservevannsprosjektet for kommunene, Nidelvstien og skiløype fra Tiller til Vassfjellet), og dette arbeidet er ikke en del av prosjektleders oppgaver i interimsperioden. Oppfølging og realisering av disse tiltakene gjennomføres i begge kommunene på en ordinær måte både administrativt og politisk fram til fellesnemnda er etablert. SAKSUTREDNING 1. Saken gjelder Denne saken handler om hvordan arbeidet med sammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune skal organiseres i interimsperioden, politisk og administrativt. Det vises til orienteringssak lagt fram for formannskapene i de to kommunene i juni 2016, der det ble redegjort for den formelle prosessen fram mot endelig sammenslåing. Denne saken er likelydende og fremmes parallelt i de to kommunene. Forslagene til innstillinger er innholdsmessig likt, med praktiske tilpasninger. Kommunestyret i Klæbu skal fatte vedtak i saken 8. september, bystyret i Trondheim 29. september. Arbeidet i perioden fram til sommeren 2017 vil i stor grad handle om kartlegging og utredning, men det vil trolig også oppstå spørsmål som krever politisk behandling. Rådmennene har på denne bakgrunn konkludert med at arbeidet i starten vil være tjent med å organiseres som prosjekt med felles formannskap som styringsgruppe, men fra januar/februar 2017 gå over til styring gjennom fellesnemnd i samsvar med Inndelingslova. Dette og andre spørsmål ble drøftet i felles formannsskapsmøte i Klæbu , og rådmennene har lagt konklusjonene i dette møtet til grunn for sin felles anbefaling i denne saken. 2. Bakgrunn for saken De to kommunene fattet enstemmige sammenslåingsvedtak 16. juni Etter at regjeringen har lagt fram forslag til kommunestruktur våren 2017, gjør Stortinget endelig vedtak i juni samme år. De to kommunens vedtak er basert på enighet uttrykt gjennom en intensjonsavtale, behandlet i begge kommuner 12. april I intensjonsavtalen heter det at arbeidet med sammenslåing av kommunene skal begynne umiddelbart etter kommunenes vedtak 16. juni I orienteringssaken til formannskapene i juni 2016 ble spørsmålet om organisering i hht inndelingslova drøftet. Som del av vedtaket ba formannskapene om å få en ny sak som beskriver de økonomiske konsekvensene av å legge ned to kommuner og opprette en ny, og Side 15 av 25

16 Sak 49/16 formannskapene ba videre om at det blir vurdert om enkelte formalkrav kan fravikes slik at prosessen ikke blir mer omfattende enn nødvendig. Foreløpige signaler fra fylkesmann, departement og KS i møte , er at også en forenklet og kostnadseffektiv sammenslåing må skje iht Inndelingslova. Rådmennene fortsetter dialogen med fylkesmannen og departementet for å avklare hvordan dette skal gjennomføres. 3. Politisk styring i interimsperioden Orienteringssaken som ble lagt fram for formannskapene i de to kommunene etter sammenslåingsvedtakene i juni, uttrykker at det ikke er avgjørende hvilken politisk styringsform som benyttes i interimsperioden fram til Stortingets vedtak våren I forbindelse med utvikling av intensjonsavtalen, har felles formannskapsmøte vært en viktig møtearena for å forankre og drøfte felles utfordringer. Rådmennene foreslår at denne modellen videreføres i første del av interimsperioden fram til Stortingsvedtaket. Rådmennene anbefaler at kommunestyrene delegerer til sine formannskap myndighet til å gi nødvendige avklaringer og beslutninger vedrørende sammenslåingsprosessen på vegne av sine kommuner i denne perioden. Hvis det oppstår behov for mer omfattende vedtak i kommunestyrene, drøftes spørsmålene i felles formannskapsmøte før sak legges fram på vanlig måte. Dette betyr at rådmennenes anbefaling er å fortsette det administrative arbeidet som et prosjekt, omtalt under i pkt 5, fram til januar/februar 2017, for så å opprette interimsfellesnemnd i samsvar med inndelingslovas bestemmelser. Fellesnemnda utgår fra de to kommunestyrene og har som sin viktigste oppgave å legge til rette for den nye kommunens virksomhet etter sammenslåingen. Når Stortinget fatter sitt vedtak om endelig kommunestruktur, sannsynligvis i juni 2017, har Klæbu og Trondheim allerede etablert den politiske styringen av sammenslåingen. Fellesnemnda kan da formelt opprettes iht Inndelingslova. 4. Partssammensatt utvalg Intensjonsavtalen om sammenslåing sier at kommunene er enige om å opprette et felles partssammensatt utvalg, for behandling av saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, jfr. kommunelovens 25 og inndelingslovens 26. Rådmennene går inn for at utvalget opprettes snarest mulig etter Det partsammensatte utvalgets arbeidsgiverside må i perioden fram til fellesnemnd blir opprettet, oppnevnes av og blant de to kommunenes politikere. De ansattes organisasjoner i de to kommunene oppnevner arbeidstakerrepresentantene, og rådmennene sørger for den administrative ressursen til utvalget. Når fellesnemnd formelt er opprettet etter Stortingets vedtak, vil det være de politikerne som sitter i fellesnemnda som oppnevner sine arbeidsgiverrepresentanter. Det partssammensatte utvalget bør være stort nok til å være representativt, men ikke så stort at det blir et tungrodd organ. Rådmennene foreslår at utvalget består av fem ansatterepresentanter, to fra Klæbu og tre fra Trondheim, og seks politiske representanter, to fra Klæbu kommune og fire fra Trondheim kommune. Når ny kommune opprettes, skal bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven 16 følges. Av dette følger at ingen kan sies opp som følge av sammenslåingen, og at ansatte har krav på informasjon om framtidig organisering og sin plass og sine arbeidsoppgaver i den nye kommunen. 5. Administrativ styring av prosjektet i interimsperioden Side 16 av 25

17 Sak 49/16 Rådmennene anbefaler i tråd med det som er sagt over at kommunestyrene viderefører det prosjektarbeidet som startet etter kommunenes vedtak om sammenslåing juni Prosjektet får i oppgave å kartlegge, utrede og fremme forslag til hvordan kommunesammenslåingen kan gjennomføres på den mest kostnadseffektive måten. Prosjektet har også ansvaret for å gi innbyggerne og ansatte god og tilstrekkelig informasjon om arbeidet med kommunesammenslåingen. Rådmannen i Klæbu oppnevnes som prosjektleder og fremmer saker til behandling i felles formannskapsmøter ut januar Prosjektet bemannes med en administrativ gruppe der fire er fra Trondheim kommune og to er fra Klæbu kommune. Denne gruppen videreføres og suppleres i første omgang med nødvendige ressurser til informasjonsarbeid. Prosjektleder rapporterer til felles formannskapsmøter. Prosjektet vil nedsette arbeidsgrupper innen ulike fagområder og tjenesteområder. Det innhentes erfaringer fra kommuner som alt er sammenslått med sikte på å gjøre arbeidet så effektiv og lite kostnadskrevende som mulig. Samtidig er det viktig for å ivareta kontinuitet, kvalitet og framdrift, at de som utgjør den administrative ressursen frigjøres fra andre krevende oppgaver gjennom frikjøp. For rådmennene blir det viktig å sørge for at de to kommunene kan drives videre som vanlig fram til sammenslåingen, samt å gjennomføre omstillingsarbeidet frem mot Et felles administrativt ledermøte for de to kommunene er allerede avholdt. Prosjektet vil involvere ledergruppene i det videre arbeidet i interimsperioden. 6. Prioriterte arbeidsoppgaver i interimsperioden På bakgrunn av vedtakene knyttet til orienteringssaken i juni 2016, har rådmennene igangsatt arbeidet med å utrede hvordan sammenslåingsarbeidet kan gjøres så effektivt som mulig. Foreløpige signaler fra fylkesmann, departement og KS i møte er at det må skje en faktisk kommunesammenslåing iht Inndelingslova, og at begrepet innlemming som regel benyttes i forbindelse med mindre grensejusteringer og derfor er problematisk. Rådmennene fortsetter dialogen med fylkesmann og departement om avklaringer rundt disse spørsmålene. Intensjonsavtalen mellom de to kommunene inneholder en rekke utredningspunkter, der flere av disse er knyttet til den politiske organiseringen av den nye kommunen: tallet på representanter i det nye kommunestyret, parlamentarisme eller formannskapsmodell, formannskapets rolle i saker med stor økonomisk betydning, komiteer eller hovedutvalg, nærmiljøråd i Klæbu. I tillegg kommer harmonisering av de to kommunenes gebyr, avgifter og eiendomsskatter, disponering av Klæbu rådhus, om KLP-pensjonister i Klæbu bør forbli i KLP, felles IKT-systemer. Prosjektet vil igangsette utredningene med sikte på ferdigstilling innenfor de fristene som er gitt i intensjonsavtalen. Avtalen inneholder også konkrete, fysiske tiltak, med et foreløpig kostnadsoverslag. I interimsperioden vil disse tiltakene bli fulgt opp gjennom kommunenes ordinære arbeid, men med rapportering til rådmennene og prosjektet. Allerede ved inngåelsen av intensjonsavtalen ble det konstatert ulikheter i måten de to kommunene arbeider på, innenfor en rekke områder. Avtalen forutsetter at slike ulikheter kartlegges med sikte på harmonisering. Her vil arbeidet i første omgang handle om å skaffe en oversikt og legge en plan. Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger viser at det er behov for å utrede/kartlegge alle virksomhetsområder: Kartlegge personell, organisering og ressursbruk for skole, SFO, barnehage, kultur, idrett, NAV, pleie og omsorg, helse og oppfølgingstjenester, kommunalteknikk, bygg Side 17 av 25

18 Sak 49/16 og eiendom, kart- og oppmåling /eiendomsregister, plan og byggesak, miljø, personaltjenester, arkiv, økonomi, næringsutvikling. Avtaler, f eks innen IT og innkjøp: Kartlegge omfang og tidshorisont, mulige tilpasninger. Nye, større avtaler må være kjent for begge kommuner med sikte på forenkling og besparelser. Trygghet i prosessene er en forutsetning for å lykkes. Åpenhet og god kommunikasjon er nødvendig. Bygge felles kultur og identitet. Begge kommuner har en rekke skriftlige avtaler, f eks innen IT og innkjøp. Alt må være kartlagt for å sikre kunnskap om hva som opphører som følge av sammenslåingen og hvilke tilpasninger som må gjennomføres. Inngåelse av nye, større avtaler skal framover gjøres kjent for begge kommuner slik at besparelser og felles avtaler kan gjennomføres der dette er mulig. Å gi ansatte trygghet i prosessene er en forutsetning for å lykkes, og de er derfor en særlig viktig målgruppe i arbeidet. Åpenhet er en viktig målsetting, og kommunenes omdømme kan bli skadelidende dersom det skapes inntrykk av uklarheter eller hemmelighold. En god kommunikasjonsstrategi gir også muligheter for å vise sammenslåingens positive effekter. 7. Økonomiske konsekvenser i interimsperioden Rådmennene har innhentet noen erfaringer fra andre gjennomførte kommunesammenslåinger og fra kommuner som har kommet lengre i prosessen enn Klæbu og Trondheim, og erfarer at en står overfor et betydelig arbeid hvor store deler av de to kommunenes organisasjon vil bli involvert. Rådmennene vil i første omgang ha hovedoppmerksomheten på interimsperioden. Arbeidet vil i denne perioden hovedsakelig være kartlegging og utredninger, og kan i all hovedsak utføres av ansatte i de to kommunene, gjennom en omprioritering av eksisterende personalressurser. Rådmennene poengterer at selv om en benytter egne tilsatte, vil disse ressursene påregnes å måtte erstattes. Det vil også være behov for å supplere prosjektet med ressurser for å styrke informasjonsarbeidet internt og eksternt. Staten vil bevilge 35 millioner kroner til Klæbu og Trondheim til dekning av engangskostnadene knyttet til sammenslåingen. Dette tilskuddet vil bli utbetalt etter Stortingets endelige vedtak i juni I tillegg utbetales reformstøtte med 30 millioner kroner på sammenslåingstidspunktet. Når prosjektgruppen har fått en bedre oversikt over arbeidsomfanget og de ulike kostnadsfaktorene, vil rådmennene komme tilbake med en mer detaljert oversikt over det samlede ressursbehovet. I interimsperioden vil kostnadene bestå av frikjøp av medarbeidere, godtgjøring til politiske representanter, eksternt og internt informasjonsarbeid, kjøp av ekstern utredningsstøtte, studieturer, opplæring/kursing, tilrettelegging/utgifter knyttet til arbeidsgrupper m.m. Rådmennene ber om at det for inneværende år avsettes en ramme på inntil 2 millioner kr, som forskutteres av Klæbu kommune. Valget av Klæbu anses som hensiktsmessig, da prosjektet i interimsperioden ledes av rådmannen i Klæbu. Utgiftene vil senere bli finansiert fra den statlige engangsstøtten. Side 18 av 25

19 Sak 49/16 Det planlegges rapportering fra prosjektet ved årsskiftet 2016/2017, og våren Rapporteringene vil gi oversikt over status for arbeidet, og vil gjøre det mulig å justere den økonomiske rammen dersom dette blir nødvendig. 8. Tidspunkt for sammenslåing Rådmennene foreslår at Klæbu og Trondheim kommuner legger opp til sammenslåing fra 01. januar 2020 i tråd med intensjonsavtalen og kommunestyre- /bystyrevedtakene. Det er åpnet for at kommunestyrene kan søke om å få opprette ny kommune tidligere, f.eks. fra 1. januar Det gjennomføres i så fall en utpeking av kommunestyret for den nye kommunen blant de to kommunenes valgte kommunestyrerepresentanter. Det utpekte kommunestyret skal fungere fram til ordinært valg er holdt høsten Tidspunktet for sammenslåing har ingen innvirkning på samlet økonomisk tilskudd fra staten; men reformstøtten utbetales på sammenslåingstidspunktet, altså ett år tidligere, hvis sammenslåing skjer i Fellesnemnd Sammenslåing av kommuner er hjemlet i inndelingslova. Prosessene som følger av inndelingslova er basert på at det foreligger formalisert og endelig vedtak om sammenslåing. For Klæbu og Trondheim vil dette først skje etter stortingets behandling juni Dette er likevel ikke til hinder for at en (foreløpig) fellesnemnd kan opprettes i interimsperioden, ifølge fylkesmannen. En fellesnemnd skal arbeide med å forberede den nye kommunens virksomhet. Funksjonsperioden varer fram til sammenslåingen trer i kraft, dvs til utgangen av Når kommunestyrene vedtar at det skal være en fellesnemnd, må det avtales mellom kommunene hvor stor nemnda skal være. Fellesnemnda skal avspeile styrkeforholdet mellom kommunene. Det er bare de som er faste medlemmer i kommunestyret som kan sitte i fellesnemnda. Medlemmer i kommunenes kontrollutvalg kan ikke velges. En mulighet kan være ei nemnd på 13 personer, der 5 er fra Klæbu kommune og 8 er fra Trondheim kommune. I perioden fram til sammenslåing vil det fra 2017 bli politiske og administrative organer både for de to kommunene, og for den nye kommunen, som skal fungere side om side. I dette arbeidet er det derfor vesentlig å ha en god rolleforståelse. Rådmennene anbefaler at de politiske organer snarlig starter arbeidet med å avklare fellesnemndas sammensetning, slik at denne kan være i funksjon fa januar/februar Planlagt tilbakemelding august august 2017 a. Felles formannskapsmøte 23. august 2016 som forarbeid for vedtakene i kommunestyrene b. Kommunestyrevedtak den 8.9 i Klæbu og den i Trondheim kommune, om organisering av prosjektet i interimsperioden c. Orienteringssak om status januar 2017 d. Januar 2017: Oppnevning av fellesnemnd, iht. inndelingslova, med iverksetting fra e. Orienteringssak om status våren 2017 f. Sak til kommunestyrene etter Stortingets vedtak juni 2017: Senest august Økonomiske og administrative konsekvenser Som redegjort for i saken. Side 19 av 25

20 Sak 49/16 Morten Wolden Rådmann i Trondheim Kjetil Mjøsund Rådmann i Klæbu Side 20 av 25

21 Sak 50/16 Varsel om fratreden - "Takstnemnda for eiendomsskatt" Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/16 Kommunestyret /16 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Kommunestyret har mottatt varsel om fratredelse. I Klæbu forventes det at valgte medlemmer møter opp i de styrer, råd og utvalg de har sagt seg villige til å sitte i. En finner på dette grunnlag ikke å ta meldingen til etterretning. Valgnemnda behandling : Ordfører Kirsti Tømmervold (AP) fremmet følgende forslag: «Kommunestyret har mottatt varsel om fratredelse. I Klæbu forventes det at valgte medlemmer møter opp i de styrer, råd og utvalg de har sagt seg villige til å sitte i. En finner på dette grunnlag ikke å ta meldingen til etterretning». Ved voteringen ble Tømmervolds forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Brev av fra Haldor Buan Grendstad. Saksopplysninger I brev av varslet Haldor Buan Grendstad om fratreden fra vervet som leder i takstutvalget for eiendomsskatt «dersom kommunestyret vedtar sammenslåing med Trondheim». Kommunestyret vedtok i sak 31/16 sammenslåing med Trondheim, og saken legges derfor fram for valgnemnda og kommunestyret til behandling. Kommunestyret oppnevnte i sak 76/15, følgende: «Takstutvalg for eiendomsskatt»: - Haldor Buan Grendstad (SP) leder Side 21 av 25

22 Sak 50/16 - Roy Skorstad (FrP) nestleder - Beate Bakken (AP) medl. - Bjørn Lukkedal (H) medl. - Pål Vangstad (H) medl. Vara: - Tom Arne Tranvik (AP) - Lars L. Forseth (SP) Vurdering Det legges til grunn at brevet er varsel om at Grendstad fratrår vervet, og at dette gjelder for resten av perioden. Kommuneloven Den som er valgt som medlem av kommunal eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Her fastslås den alminnelige møteplikten for medlemmer av kommunale og fylkeskommunale folkevalgte organer, basert på prinsippet om at er man først valgt, så har man selvsagt også plikt og rett til å fungere i vervet. Møteplikten gjelder ikke ubetinget. Den som har gyldig forfall, er fritatt for å møte. Den som er valgt inn i et kommunalt folkevalgt organ, har i utgangspunktet plikt til å fungere i vervet i hele den perioden vedkommende er valgt for. Loven har imidlertid bestemmelser om både frivillig og tvungen uttreden av vervet. Frivillig uttreden i kommunelovens forstand er behandlet i paragraf 15, der pkt. 2 sier at: - «Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». I kommentarene til kommuneloven er et eventuelt fritak betinga av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, helse eller andre velferdsgrunner gjør det vanskelig å oppfylle pliktene i vervet. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid, vil vanligvis ikke kunne kvalifisere til fritak. Etter at loven har tatt inn ordet «belastning» som alternativ til «vanskelighet», kan man likevel ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger. Loven åpner altså for at det kan være andre grunner enn arbeid, helse, velferd, som kan gi fritak. Tvungen uttreden er når forutsetningene for å være valgbar faller bort. For eksempel hvis en flytter fra kommunen. Forholdet det er redegjort for i brevet anses neppe nok til å bli fritatt for vervet, med mindre kommunestyrets skjønn tilsier noe annet. Den som ønsker fritak må søke kommunestyret om dette, og så må kommunestyret ta stilling til om de mener lovens vilkår er oppfylt. Det skal være «uforholdsvis vanskelighet» eller «belastning» å inneha vervet for at man skal få fritak. Side 22 av 25

23 Sak 50/16 Grendstad presiserer imidlertid at brevet ikke er søknad om fritak, men en melding om fratreden. Forslag til innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at Haldor Buan Grendstad har fratrådt fra vervet som leder for takstutvalg for eiendomsskatt. Kommunestyret oppnevner. som medlem i- og leder for takstutvalg for eiendomsskatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 23 av 25

24 Sak 51/16 Valg av forliksrådsmedlemmer for perioden Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/16 Kommunestyret /16 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Kommunestyret velger følgende medlemmer til: Forliksrådet Medlemmer: (3) Varamedlemmer: (3) 1. Torill Anita Sjøbakk 1. Paal Christian Bjønnes 2. Ole Horgøien 2. Øystein Iversen 3. Ann Kristin Torp Bakken 3. Tonje Østby Ranum Leder: Torill Anita Sjøbakk Valgnemnda behandling : Omforent forslag: Kommunestyret velger følgende medlemmer til: Forliksrådet Medlemmer: (3) Varamedlemmer: (3) 1. Torill Anita Sjøbakk 1. Paal Christian Bjønnes 2. Ole Horgøien 2. Øystein Iversen 3. Ann Kristin Torp Bakken 3. Tonje Østby Ranum Leder: Torill Anita Sjøbakk Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret velger følgende medlemmer til: Forliksrådet Medlemmer: (3) Varamedlemmer: (3) Leder: Side 24 av 25

25 Sak 51/16 SAKSUTREDNING Vedlegg - Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av om valg av forliksrådsmedlemmer og skjønnsmedlemmer 2017 Saksopplysninger Følgende valg skal foretas, og valgnemnda skal fremme innstilling til kommunestyret: Forliksrådet: Det skal velges 3 medlemmer og 3 varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Det velges leder blant valgte medlemmer. - Blant medlemmer og varamedlemmer skal det være både kvinner og menn - Forliksrådsmedlemmer må være fylt 25 år, og må være under 70 år ved valgperiodens start - Det skal bare velges personer som anses særskilt egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt - De som er utelukket til valg som lekdommere, kan ikke velges som medlem av forliksrådet - Utelukket fra valg på grunn av vandel / Utelukket på grunn av stilling se vedlegg - Det er fylkesmannen som utferdiger oppnevnelsen. Inneværende periode I inneværende periode er følgende valgt: Kommunestyrets vedtak i sak 79/12 Kommunestyret velger følgende medlemmer til: Forliksrådet Medlemmer: (3) Varamedlemmer: (3) Astrid Storsve 1. Harald Sigstadstø Torill Anita Sjøbakk 2. Ole Horgøien Morten Kjøren 3. Ann Kristin Torp Bakken Leder: Astrid Storsve Astrid Storsve og Harald Sigstadstø er over 70 år ved valgperiodens start ( ), og kan ikke velges. Morten Kjøren har blitt oppnevnt til meddommer i tingretten og kan derfor ikke velges. På forespørsel er Torill Anita Sjøbakk, Ole Horgøien og Ann Kristin Torp Bakken villige til å stille for en ny periode. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 25 av 25

26 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/2-16 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

27 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 16/ DS BYG 72/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO WSP Norge AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Komplettering til byggesak - Ståggåvegen gnr 28/15 13/ DS BYG 74/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selberg Arkitekter AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesak - gnr 38/5 -Langmo - oppfylling 16/ DS BYG 75/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tiller Varmefag Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad rehabilitering pipe gnr 42/16 - Skjøla 12 16/ DS BYG 79/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Vassfjellkapellet v/egil Eide Søknad innvilget Dispensasjon - Bygging av vedbod på Vassfjellkapellet (Gnr 42/1/1) 16/ DS BYG 80/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Andreas Moltu Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad for garasje gnr 21/235 Buevegen Klæbu 16/ DS BYG 81/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Stig Bakken Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - oppfylling - Granmo 16/ DS BYG 83/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Sissel Beate Hansen Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggeøknad gnr 20/180 Torvmarkvn 6 f - endring av boder til soverom 16/ DS BYG 85/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Asplan Viak As Søknad innvilget Rammetillatelse - Byggesøknad- gnr 21/69 - Rydlandvegen - nytt bygg

28 16/ DS BYG 87/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Torkil Bakken Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 20/233 - Nordekkervn 1A - utvidelse av veranda 16/ DS BYG 88/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Veiberg Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Furuhaugvegen 25 16/ DS BYG 89/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Knut Stølen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 28/13 - nytt bygg, naust i rekke ved Selbusjøen 16/ DS DEL 82/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Magnar Renå Søknad innvilget Delegert vedtak - Delingssak - gnr 29/5 /16 16/ DS DEL 86/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Jørund Braa Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak gnr 20/43 - Vinteråsvn 8 Side 2

29 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Hovedutskrift - Møte i Eldrerådet den / EIEN/KOM//GSU N /16 Trondheim kommune Miljøpakken trinn 3, grunnlagsdokument - uttalelse 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek IKS Kontrollutvalgets møteprotokoll / RÅD/STAB/STØ/SLI 057 & /16 IKA Trøndelag Postmottak Referat Representantskapsmøte / RÅD/STAB/STØ/SLI 020 & /16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i inndelingslova og kommuneloven - brev til kommuner og fylkeskommuner om ikrafttredelse 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i valgloven - brev til kommuner og fylkeskommuner om ikrafttredelse av vedtak 13/ RÅD/STAB/STØ/SLI D /16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedtak i lovlighetskontroll - sak 17/16 Klæbu golfsenter 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek Midt-Norge IKS Protokoll fra styremøte i Konsek / RÅD/STAB/STØ/SLI D /16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak - omgjøring av kommunal garanti - Klæbu golfsenter

30 13/ RÅD/STAB/STØ/SLI D /16 Saksnr 77/16 fra møte i Formannskapet Saksprotokoll - Lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak i sak 17/16 - omgjøring av kommunal garanti - Klæbu Golfsenter AS 11/ RÅD/STAB/STØ/SLI X /16 Sør-Trøndelag fylkeskommune Valg av skjønnsmedlemmer i Sør-Trøndelag fylke for perioden / EIEN/KOM//GSU 143 & /16 Forum for natur og frlluftsliv i Sør-Trøndelag Angående kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan i Klæbu kommune 15/ EIEN/KOM/B/E/A/HEGG GNR /16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klage på dispensasjon fra kommuneplanens areaøsel for fradeling

31 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Vann-og avløpsgebyrer, iverksetting av budsjettvedtak 2016 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at vann- og avløpsgebyrer i det vedtatte betalingsregulativet iverksettes med en arealfaktor på 1,25. For å ytterligere stimulere til installasjon av vannmålere innrømmes en engangsrabatt på kr pr abonnent som har installert vannmåler innen SAKSUTREDNING Saksopplysninger I betalingsregulativet som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet ble følgende sagt om vannog avløpsgebyrene: For abbonenter med vannmåler: Vann-fastavgift Vann-variabel Avløp-fastavg. Avløp-variabel Før 1.7. Kr pr år Kr 20,00 pr m3 Kr pr år Kr 21,00 pr m3 Etter 1.7. Kr pr år Kr 12,75 pr m3 Kr pr år Kr 12,75 pr m3 For abbonenter med stipulert forbruk: Vann-fastavgift Vann-variabel Avløp-fastavg. Avløp-variabel Før 1.7. Kr pr år Under 70 m2: Kr pr år Kr pr år Under 70 m2: Kr pr år Etter 1.7. Kr pr år Faktisk boareal *arealfaktor *kr 12,75 pr m3 Kr pr år Faktisk boareal *arealfaktor *kr 12,75 pr m3 Hensikten med gebyromleggingen var å stimulere abbonentene til i større grad å gå over til vannmålere, både fordi det er et mer rettferdig system og fordi det vil stimulere til lavere forbruk og således være mer miljøvennlig. Andelen privathusholdinger som har innstallert vannmåler i Klæbu ligger kun på 12 %, mens i Trondheim ligger den på ca 90%. Svakheten i budsjettvedtaket var at kommunestyret ikke tok stilling til arealfaktoren for abbonenter med stipulert forbruk. Administrasjonen jobbet inntil nylig med en arealfaktor på 1,85 hvilket betyr at en enebolig på 200m2 forventes å ha et årlig forbruk på 370m3 vann / avløp pr år. Forventet forbruk pr person er for øvrig 72m3 pr år, hvilket indirekte medfører med denne arealfaktoren en forventning om at det bor 5,1 personer i en enebolig på 200m2. Det er for øvrig umulig å holde rede på et system som fanger opp hvor mange personer som faktisk bor i de ulike boligene.

32 En arealfaktor på 1,85 var tenkt for å «tvinge» abbonenter over på vannmålere, fordi det ville bli forholdsmessig dyrt å ikke ha det. Disse nye satsene ble også kommunisert via Klæbustikka 24.august. Imidlertid fant Administrasjonen ut at dette var å ta for hardt i. Eksempelvis ville en bolig med 300m2 uten vannmåler oppleve en årlig avgiftsøkning fra kr til kr (75%). Den samlede avgiftsøkningen ville da ha blitt på 24 %, dersom ingen abbonenter gikk over til vannmålere, dvs ca kr pr innbygger i kommunen inkl mva. For øvrig koster det ca kr å installere en vannmåler. Administrasjonen valgte derfor å utsette utfaktureringen av gebyrene en måned for å gjøre en nærmere vurdering. En slik gebyrøkning ville blitt lagt inn i Vann-og avløpsfondet. Basert på størrelsen på dette fondet fra før (13,7 mill kr pr ), samt forventninger blant innbyggerne om harmonisering av avgiftsnivået med Trondheims, velger Administrasjonen nå å anbefale en lavere arealfaktor for dem som ikke har vannmåler, nemlig 1,25. Denne faktoren medfører at det samlede vann- og avløpsavgiftsnivået i kommunen forblir uendret. Faktoren medfører at boliger over 220m2 uten vannmåler vil oppleve en avgiftsøkning, de øvrige en reduksjon. Faktoren innebærer altså en forventning om at boligen på 200m2 har et årlig forbruk på 250m3 vann/avløp. Av tabellen nedenfor fremkommer det hvordan avgiftene endres fra 1.7. for dem som ikke har vannmåler, avhengig av boligens størrelse, med arealfaktor 1,25: Boligens størrelse Avgifter før 1.7. Avgifter etter m m m m m Avgiftsnivået i Trondheim I Trondheim er som nevnt 90 % på vannmåler. Nedenfor er en tabell som viser prisnivåene for abbonenter med og uten vannmåler i de to kommunene. Priseksempler for abonnenter m/vannmåler KLÆBU TRONDHEIM Forbruk i m3 ( ca 72m3 per person) (inklusive abonnement) Vann Avløp Vann Avløp Priseksempler for abonnenter m/stipulert KLÆBU TRONDHEIM forbruk (inklusive abonnement) Faktor 1,25 Faktor 3 Boligstørrelse i m2 Vann Avløp Vann Avløp

33 Som det fremgår av tabellen har Trondheim et lavere avgiftsnivå for dem som har vannmåler (90 %), og et høyere nivå for dem som ikke har vannmåler (10 %) enn Klæbu. Vil det nye systemet stimulere nok til at det installeres vannmålere? Det kan stilles spørsmål ved om denne gebyrøkningen stimulerer overgangen til vannmålere i tilstrekkelig grad. Men effekten av å øke arealfaktoren er altså at avsetningene til VA-fondet økes til dels kraftig. Forestående VA-investeringer vil først ha nevneverdig effekt på fondet i 2019/20. Det er derfor ikke ønskelig at det skjer en kraftig fondsoppbygging fram mot kommunesammenslåingen, da fondet kun kan brukes til VA-formål i forhold til dem som har innbetalt til fondet. For å stimulere til installasjon av vannmålere anbefaler derfor Rådmannen i første omgang å bruke gulrot i stedet for pisk. Dette kan gjøres ved gi en engangsrabatt på f.eks kr til alle som har installert vannmåler innen en gitt dato, f.eks Hvis halvparten av abbonentene slår til på dette, vil det koste ca 1 mill kr, som er ca 5 % av de årlige avgiftene. Dersom dette ikke har virkning vil Rådmannen komme tilbake med forslag til en sjerping av gebyrene for abbonnenter med stipulert forbruk i forbindelse med budsjettet for For øvrig vil det uansett ved sammenslåing med Trondheim bli en større overgang med hensyn til stipulert forbruk dersom det ikke er innstallert vannmåler. Økonomiske og administrative konsekvenser Den foreslåtte arealfaktoren medfører at de samlede VA-gebyrene forblir uendret. Den foreslåtte engangsrabatten på kr for installering av vannmålere forventes å utgjøre 1 mill kr i 2017 ved 50 % tilslag. Dette beløpet belastes selvkostregnskapet, som pt går med et høyere beløp i overskudd pr år.

34 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Stenvig Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/42-92 Samarbeidsavtale om flyktninger med Klæbu industrier Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner fremlagte samarbeidsavtale med Klæbu industrier AS, datert , for operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. SAKSUTREDNING Oppfølging av kommunestyrets vedtak 2.mars Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca. 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Kommunestyret legger til grunn at nødvendige supplerende avtaler fremlegges for kommunestyrets godkjenning. (adm. understreking) Rådmannen foreslår en ny samarbeidsavtale med Klæbu Industrier AS med tanke på gjennomføring av lovbestemt introduksjonsprogram for voksne flyktninger i Klæbu kommune. Avtalen omhandler: Operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, jfr. Lov om introduksjonsordning Avtalen trer i kraft fra 1.januar 2017 og gjelder i første omgang som et 1-årig prosjekt. 1.året 2017 oppfattes av begge parter som et oppstartsår, og skal danne grunnlag for en innholdsmessig- og økonomisk evaluering senest ilpa. oktober måned Senest 1.november 2017 skal avtalen være forlenget/revidert for Om en part ikke ønsker å videreføre avtalen per. 1.nov. 2017, gjelder 1.juli 2018 som opphørsdato. Ved videreføring av avtalen gjelder en gjensidig oppsigelsestid på ½ år/ 6 mnd. Nåværende organisering «introduksjonsprogram»

35 I dag er kommunens organisering av introduksjonsprogrammet oppdelt i to(2) selvstendige deler: A. Norsk- og samfunnskunnskap gjennom avtale med Enhet for voksenopplæring i Trondheim (EVO). Dette innebærer at flyktninger og innvandrere pendler til Trondheim 3 ulike dager i uken for gjennomføring av teoretisk norskopplæring. B. Arbeidspraktisk relatert aktivitet. Flyktningetjenesten i Klæbu organiserer utplassering på praksisplasser i Klæbu og omegn de resterende 2 dagene i uken. Ny situasjon Med et vesentlig større antall flyktninger bosatt i Klæbu gir det grunnlag og mulighet til å organisere eget helhetlig program i Klæbu. Med et samlet antall på over 50 deltakere i introduksjonsprogrammet, åpner det for etablering av nivåbaserte opplæringsgrupper med et tilstrekkelig antall deltakere (14-24 avhengig av nivå). Samtidig melder EVO i Trondheim om egne store kapasitetsutfordringer og skeptiske til å kunne å tilby en økt kontingent flyktninger fra Klæbu plass fra nyåret. I høst har EVO bl.a. måttet redusere sitt undervisningstilbud fra 18 til 15 timer uken pga kapasitetsproblemer. Vedlegg 1. «Samarbeidsavtale mellom Klæbu Industrier AS og Klæbu kommune» 2. Tiltakskjede bosetting flyktninger aug16» 3. «Mål, innhold og aktivitetsbeskrivelse for gjennomføring av fulltidsprogram v/ Klæbu Industrier» Saksopplysninger Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet er et kommunalt tilbud og er en av de to ordningene i introduksjonsloven. Programmet varer som regel i to år, men kan være kortere dersom personen ikke lenger har behov for å delta i programmet. Programtiden kan forlenges ved behov. Programmet er obligatorisk og skal være på fulltid, det vil si: 37,5 timer per uke for et program uten krav til forberedelser eller etterarbeid, eller 30 timer per uke for et program hvor de ulike tiltak stiller betydelige krav til egenaktivitet Deltakerne mottar introduksjonsstønad så lenge de deltar i programmet. Hoveddelen av programmet skal bestå av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder

36 til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Opplæring og tiltak skal beskrives i en individuell plan som er utarbeidet i fellesskap med og tilpasset den enkelte deltaker. Kommunen kan velge å organisere opplæringen selv gjennom en kommunal voksenopplæring, eller de kan kjøpe tjenesten fra private godkjente tilbydere. Kommuner kan også velge å gå sammen med nabokommuner og lage felles tilbud Arbeidsrettet norskopplæring Læreplanen åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid. For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn (spor 1) og analfabeter vil det være nyttig å organisere opplæringen med sikte på å få konkret arbeidserfaring, norskferdigheter og kompetanse i deler av fag knyttet til en arbeidsplass. For deltakere med en del skolegang (spor 2) kan det passe bedre med et opplæringsløp med norskopplæring kombinert med fagopplæring og arbeidspraksis. For deltakere med god almenndanning (spor 3) bør opplæringen legge til rette for at deltakeren raskt kommer ut i selvstendig arbeid, slik at de får arbeidserfaring og fast tilknytnig til arbeidslivet. Det framgår av rundskriv til introduksjonsloven at formålet med introduksjonsprogrammer er å tilby deltakerne helhetlig kvalifisering uten dødtid mellom tiltakene, brukermedvirkning, individuell tilpasning og rask overgang til ordinær utdanning og yrkesliv (BLD, 2015). I rundskriv fra 2015 skisserer myndighetene viktigheten av et velfungerende samarbeid mellom kommune, NAV lokalt og Voksenopplæringen for å sikre en klar ansvarsdeling, unngå dobbeltarbeid og bidra til et effektivt og målrettet introduksjonsprogram for den enkelte deltaker (ASD, 2007). Til tross for slike føringer står norske kommuner svært fritt til å velge hvordan de vil organisere arbeidet, og hvilke kommunale institusjoner som skal ha hovedansvar for introduksjonsprogram. I dette handlingsrommet ligger det mange muligheter, men også mange potensielle fallgruver som kan lede til store forskjeller i resultat for deltakerne og ineffektiv organisering av introduksjonsprogrammet. Tidligere analyser gir grunnlag for å anta at det er et stort potensial for at introduksjonsprogrammet kan gi bedre resultater dersom aktørene lokalt samarbeider bedre. En kvantitativ studie finner store forskjeller i resultater mellom ulike kommuner, og forskjellene kan i liten grad forklares av deltakernes sammensetning eller lokalt arbeidsmarked (Tronstad 2015, (Lillegård og Seierstad, 2013) I en rapport fra Rambøll konkluderes det med at flere deltakere vil kunne gå over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program dersom man forbedrer samarbeidsrelasjonen mellom voksenopplæringen og enheten i kommunen/nav som har ansvar for forvaltningen av introduksjonsordningen (Rambøll, 2011). Det fremheves også at samarbeidet med NAV ikke utnyttes i tilstrekkelig grad i de kommunene hvor forvaltningen av introduksjonsprogrammet er lagt utenfor NAV. Et formalisert samarbeid, felles resultatfokus og individuell tilpasning vil gjøre programmet mer målrettet for deltakerne (Rambøll, 2011). Klæbu industrier AS

37 Per i dag utgjør Klæbu industrier ikke en organisatorisk avtalepartner i forbindelse med gjennomføring av introduksjonsprogrammet, selv om det foreligger flere delavtaler ifht. bolig og enkeltdeltakere. I sommer ble det inngått en kortvarig 4-ukers avtale om praksisarbeid for 14 av kommunens flyktninger, i forbindelse med EVO sin sommerferie. Dette innebar deltakelse på eksisterende ordinære aktivitet men også ekstratiltak som eks. fasademaling av Sørborgen skole. Evalueringen har vært udelt positiv. Klæbu Industrier AS har tidlig i prosessen om vurdering av økt bosetting av flyktninger i Klæbu, gitt uttrykk for sin positive innstilling til å bidra, og eventuelt bli en viktig aktør i dette arbeidet. Det refereres til saksutredning inkl. eget vedlegg «bosetting flyktninger »: Klæbu Industrier AS ønsker å være en bidragsyter i forhold til arbeidet med integrering av flyktninger. I løpet av de siste årene har Klæbu Industrier hatt deltakere i introduksjonsprogram på språkpraksis og arbeidstrening i bedriften. Dette er en arena som er med å bygge både mestringsfølelse og trygghet for brukeren. Vi ser helt klart nytteverdien av det å komme tidlig ut i en jobbarena er stimulerende på språkutvikling og økt trivselsfaktor. Uavhengig av antall flyktninger som blir bosatt i Klæbu vil Klæbu kommune måtte sette av ressurser til dette arbeidet. For å lykkes med integrering vil deltakelse i arbeidslivet være helt avgjørende og her vil Klæbu Industrier`s 20 års erfaring med tilrettelagt arbeid til mennesker med ulike utfordringer komme godt med. Som alle vet så har Klæbu industrier as ett tett samarbeid med NAV som er en sentral aktør i arbeidet med å bistå flyktninger til et arbeid. Gjennom tidligere erfaringer og gjennom nettverket av Vekst- og attføringsbedrifter i Norge har vi stor tro på at man lykkes best med integreringen når man arbeider med en arbeidsretting av Introduksjons-programmet. Dette dreier seg om tiltak som forbereder til og styrker deltakernes ferdigheter i arbeidslivet. Dette gjøres gjennom: - og arbeidspraksis ientert norskopplæring Planlagte opplegg (se vedlegg) i samlet regi av Klæbu Industrier er etter felles utredning med flyktningetjenesten, bl.a. etter modell fra Lillehammer kommune. En modell som våren 2016 ble introdusert og fremhevet av Fylkesmannen og KS sin flyktningekonferanse. Avtalen vil innebærer minimum 3-5 nye arbeidsplasser hos Klæbu Industrier. Vurdering

38 Uavhengig av den fremtidige kommunesammenslåingen, tilsier den umiddelbare situasjonen i Trondheim og Klæbu de nærmeste årene, behovet for en ny organisering av Klæbu kommune sitt introduksjonsprogram for flyktninger. Uten å kritisere nåværende opplegg for gjennomføring av introduksjonsprogrammet, er det behov og ønske om et mer helhetlig opplegg for flyktninger sin raskere og mer effektive integrering via introduksjonsprogrammet til nye borgere. Kvalifiseringssenter for innvandrere «INN» i Trondheim er hovedansvarlig for gjennomføring av introduksjonsprogrammet i Trondheim. Sammen med EVO gir de uttrykk for positiv oppfatning av Klæbu sin modell og responderer at denne modellen kan bli et utmerket og viktig supplement til eksisterende modell Trondheim kommune benytter. Avtalen og tiltaket representerer en anledning til felles kompetanse- og næringsutvikling for Klæbu Industrier AS og Klæbu kommune. Avtalen med IMDi åpner kan nemlig åpne for øremerkete kommunale utviklingsmidler spesielt rettet mot sysselsettingstiltak- og prosjekt av flyktninger. Et mulighetsrommet for etablering av egen virksomhetsaktivitet i offentlig eller halvoffentlig regi. Men også oppstart av småskala-virksomhet og entreprenørskap med utgangspunkt i flyktningene selv, er en godt erfart utvikling flere steder. Økonomiske og administrative konsekvenser Forpliktelse på 1-årig avtale i 2017, med intensjon om forlengelse. Høyere kostnad for gjennomføring av introduksjonsprogrammet enn nåværende, men med klar forventning om høyere kvalitet og utbytte og dermed andel deltakere som går over i job eller utdanning, og ikke på sosiale ytelser.

39 Flyktningetjenesten Barnevern Flyktnin getj Flyktnin getj Flyktnin getj IMDi info flyktninger om bosetting Flyktningetjenesten Boligkontor Flyktningetj FLYKTNINGETJENESTEN FLYKTNINGETJENESTEN, FLYTSKJEMA - BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER KLÆBU KOMMUNE, fra høsten /as LEID BOLIG VOKSNE VELKOMST OG INNKVARTERING Driftsavdeling Praktisk innflytting KIRKELIG FELLESRÅD velkomst VELKOMST 1 4 uker KIRKELIG FELLESRÅD Bli-kjent HELSE NAV Info og kartlegging INTRODUKSJONSPROGRAM Fra 2 mnd. - inntil 2 år KLÆBU INDUSTRIER Operativ ansvarlig Fulltidsprogram Norsk & samf. Språkpraksis Kvalifisering FRIVILLIGHETSSENT. Fadderopplegg KIRKELIG FELLESRÅD Bli-kjent aktivitet NAV Kvalifisering, jobb MÅL over 60 % i jobb, utdann. og selvhjulpen TOLKETJENESTE avtaler FRIVILLIGHETSSENTRAL fadderintroduksjon husleie, støtteord., egen bolig Skole (barn 5 16) Barnehage (barn 0 5) HELSE LAG OG ORG.: FRITID Arbeidspraksis i kommune og næringsliv Omsorg og veiledning til 23 år. Økonomi til 20 år EM (15-18 år) Tilsyn og veiledning Egen leid bolig SKOLE HELSE Barnevern Råd og veiledning til 23 år. Økonomi til 20 år MÅL Alle selvhjulpen etter fylte 20 år FOSTER- HJEM til fylte SKOLE HELSE Barnevern Vertsfamilie SKOLE HELSE Barnevern

40

41

42

43

44

45 Samarbeidsavtale mellom Klæbu industrier AS og Klæbu kommune Avtalen omhandler: o Operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, jfr. Lov om introduksjonsordning Tidspunkt og varighet Avtalen trer i kraft fra 1.januar 2017 og gjelder i første omgang som et 1-årig prosjekt. 1.året 2017 oppfattes av begge parter som et oppstartsår, og skal danne grunnlag for en innholdsmessig- og økonomisk evaluering senest ilpa. oktober måned Senest 1.november 2017 skal avtalen være forlenget/revidert for Om en part ikke ønsker å videreføre avtalen per. 1.nov. 2017, gjelder 1.juli 2018 som opphørsdato. Ved videreføring av avtalen gjelder en gjensidig oppsigelsestid på ½ år/ 6 mnd. Introduksjonsprogrammets mål og innhold 1

46 Godkjenning Avtalen forutsetter Klæbu kommune sin formelle godkjenning av Klæbu industrier som ansvarlig for introduksjonsprogram, herunder norskopplæringen jfr. Introduksjonslovens 18.3 Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre som kommunen har samarbeid med (tredje ledd). Det følger av bestemmelsens tredje ledd at opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal gis av kommunen selv eller andre som kommunen har etablert et samarbeid med. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om denne oppgaven, eller benytte godkjente studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre private tilbydere, herunder statlig godkjente private aktører. Det er kommunen selv som avgjør om den vil bruke private tilbydere og i så fall hvilke. Kommunen kan velge en løsning hvor deler av opplæringen gis av kommunen selv, og det resterende gis av en eller flere private tilbydere. Lovbestemmelsen bruker begrepet godkjenner. I praksis skjer godkjenningen ved at kommunen innga r et samarbeid med den private tilbyderen. Den statlige godkjenningsordningen forvaltes av VOX. Avtalen forutsetter følgelig også Klæbu industrier AS sin godkjenning fra VOX. Myndighet Klæbu kommune v/ flyktningetjenesten er overordnet myndighet ifht. oppfølging av avtalen, introduksjonsprogram og overfor deltakere hos Klæbu industrier. Klæbu industrier AS er delegert pedagogisk, praktisk og organisatorisk myndighet overfor deltakerne. Definisjoner Avtalen omfatter de innvandrere som har rett og plikt, eller bare rett til deltakelse i introduksjonsprogrammet og/eller norsk med samfunnskunnskap. Klæbu industrier har også som intensjon å inkludere opplæringstilbud til innvandrere med plikt til norskopplæring, siden denne gruppen ikke er omfattet av offentlig tilskuddssystem. Disse vil dermed selv måtte betale en studieavgift direkte til Klæbu industrier. Introduksjonsprogrammet for innvandrere varer i inntil 2 år, med ekstraordinær mulighet for forlengelse med enda 1 år. Introduksjonsprogrammet er et fulltids- og helårsprogram. Tilbudet skal være faglig forsvarlig, det vil si i henhold til definerte krav i lov og forskrift. Dette inkluderer ogsa den til en hver tid gjeldende læreplan og krav om forsvarlig system jfr Opplæringslovens og krav om skolebasert vurdering jfr Forskrift til Opplæringsloven 2-1. Rundskriv Q20 fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet er ved avtaleinngåelse rammeverket for forståelse av Introduksjonsloven. %20mappe/Flyktningetjenesten/Key%20dokumenter/rundskriv-q pdf 2

47 Deltakere Klæbu kommune vil fra 1.januar 2017 har ca. 20 tidligere bosatte deltakere (bosatt i 2015) i introduksjonsprogrammet. Disse vil etter planen bli overført fra Trondheim kommune sitt introduksjonsprogram. Klæbu kommune har vedtatt å kunne bosette inntil 150 nye flyktninger i perioden , inkl. noen enslige mindreårige (6 ungdommer i 2016). I 2016 er det planlagt bosatt inntil 40 nye flyktninger bl.a. i midlertidige boliger under oppføring i Rydlandsvegen. Fordeling voksne/barn vil først avklares med IMDi ilpa. høsten Det kan følgelig anslås en kombinert viderekomne- og oppstartsgruppe hos Klæbu industrier på ca deltakere fra 1.jan Ilpa kan det anslås ytterligere bosetting av nye flyktninger avhengig av IMDi sin anmodning til kommunen og kommunens tilgang til boliger. Økonomi Klæbu kommune sitt økonomiske tilskudd til Klæbu industrier for operativ gjennomføring av introduksjonsprogrammet, er delt i to(2) hoveddeler: 1. Tilskudd for opplæring i norsk- og samfunnskunnskap 2. Tilskudd gjennomføring øvrige introduksjonsprogram Tilskudd for norsk- og samfunnskunnskap Klæbu kommune overfører kvartallsvis utbetalt per capita tilskudd fra IMDi for flyktninger og innvandrere kvartallsvis til Klæbu industrier, for alle som er bosatt i Klæbu og som er registrert med rett og plikt, eller rett, til norskopplæring i NIR, (Nasjonalt introduksjonregister). Tilskuddet fastsettes årlig av regjeringen. Satsene for 2016 er: NB! Primært aktuelt med «høy sats». Lav sats gjelder for personer fra Vest-europa, Nord- Amerika, Australia og New Zealand og gjelder dermed ikke flyktninger. 3

48 Per capita tilskuddet skal dekke utgiftene i forbindelse med gjennomføring av undervisningen, herunder lærerkrefter, undervisningsutstyr, lokaler og administrasjon av undervisningen. Tilskudd for gjennomføring av øvrig introduksjonsprogram Øvrig introduksjonsprogram har som hovedinnhold: forberede for deltakelse i yrkeslivet! Tilskuddet er oppdelt i tre(3) faktorer: 1. Oppstartstilskudd, dvs. engangstilskudd for 2017: kr 2. Basistilskudd per deltaker per år: kr I tillegg kommer et - Unntatt offentlighet ifbm saksbehandlingsprosessen 3. Ekstra tilskudd om deltaker under/i forlengelse av introduksjonsprogrammet går direkte over i lønnet jobb eller utdanningsløp: kr per deltaker Tilskudd 1 utbetales 1.jan. 2017, evt. om ønskelig fra 1.oktober Tilskuddene 2 og 3 utbetales sammen med per capita tilskuddet kvartalsvis Samhandling og rapportering Samhandling og fortløpende dialog, koordinering og aktivitetsstyring er en forutsetning for et godt samarbeid med gode resultater. Partene har derfor minimum månedlige samhandlingsmøter. Samhandlingen mellom partene ledes- og initieres av Flyktningetjenesten v/flyktningekoordinator i Klæbu kommune. Begge parter kan uansett når som helst innkalle til samhandlingsmøter utenom plan når det oppleves behov for det. Flyktningetjenesten koordinerer også samhandlingen med øvrige enheter i- og utenfor Klæbu kommune, evt. etter direkte avtale med flyktningekoordinator Samhandlingsprosesser- og ansvar mellom partene og øvrige aktører er synliggjort i eget flytskjema for bosetting- og integrering av flyktninger. På de månedlige samhandlingsmøtene inngår en del faste oppgaver: - Status for deltakere i program - Endringer vedr. deltakere - Oppfølging planer og aktiviteter - Fraværsrapportering deltakere - Samhandling øvrige aktører ifbm plan for bosetting og integrering av flyktninger - annet Klæbu industrier utarbeider halvårlige statusrapporter for det totale oppdraget, jfr. samme rapporteringsintervall- og tidspunkt som virksomheten benytter overfor NAV. 4

49 Utvikling- og prosjektmidler Partene skal i samarbeid forsøke å utvikle nye aktivitets- og utviklingsprosjekt med det formål å forbedre- og utvikle introduksjonsprogrammet. Klæbu kommune er spesielt ansvarlig for å søke på evt. kommunale utviklingsmidler som kan bidra til ønsket utvikling. Vedlegg til avtalen 1. Tiltakskjede for bosetting- og integrering av flyktninger v/ Klæbu kommune 2. Mål, innhold- og aktivitetsbeskrivelse for gjennomføring av fulltidsprogram v/ Klæbu industrier AS Endringer Om det oppstår vesentlige endringer i rammevilkårene for avtalen, kan begge parter kreve avtalen reforhandlet med 3 mnd. varsel. Tvist Uenighet om oppfyllelse av avtalen forutsettes avklart internt mellom partene. Klæbu Klæbu industrier AS Klæbu kommune v/ daglig leder Børge Hergren rådmann Kjetil Mjøsund Enhetsleder kultur og oppvekst 5

50 Anders Stenvig 6

51 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Arkiv: V83 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Hovedplan for skogsveger - endelig behandling Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar Hovedplan for skogsveger i Klæbu kommune. Vegnavnene brukt i planen behandles videre av Navnekomiteen for korrekt navne- og skrivemåte, og innarbeides deretter i planen. SAKSUTREDNING Vedlegg Hovedplan for skogsveger i Klæbu Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag, miljøvernavdelingen Høringsuttalelse fra Trondheimsregionens friluftsråd Høringsuttalelse fra Sør Trøndelag fylkeskommune Saksopplysninger Utvalg for miljø, næring og samferdsel vedtok 20. april 2016 å sende forslag til Hovedplan for skogsveger i Klæbu ut på høring til aktuelle parter. 3 uttalelser har kommet inn som nå skal vurderes. Skogbruket er en viktig næring, og i en særstilling i Trøndelag. Regionen har aktører i hele verdikjeden, fra planteskoler og hogstarbeidere, til større sagbruksbedrifter, celluloseproduksjon og papirfabrikk. Et godt utbygd skogsvegnett lokalt er derfor av stor betydning, både for tilgang til tømmer til industrien, og for å sikre en best mulig tømmerpris til skogeier ved lavere drifts- og transportkostnader. Hovedplan for skogsveger skal først og fremst være et viktig hjelpemiddel og verktøy i saksaksbehandling, knyttet til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Planen skal derfor gi føringer for behandling av enkeltsaker. Ved forvaltning av tilskudd til bygging av skogsveier skal planen gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene. Alle tiltak må omsøkes og behandles i kommunen på vanlig måte, uavhengig av om tiltaket er innbefattet av hovedplanen eller ikke. Gjenomgang av uttalelser Fylkesmannen:

52 Hvert enkelt vegtiltak blir kommentert, og hensyn til arter, biotoper, naturtyper og friluftsliv blir trukket fram som mulige konflikttema. Kommunen rådes videre til å benytte Miljøvernavdelingen som høringspart i hvert enkelt tilfelle, for å sikre en best mulig løsning. Kommentar: I og med at hvert enkelt vegtiltak må omsøkes og behandles etter gjeldende lover og forskrifter hver for seg, blir disse tema vurdert i hvert enkelt tilfelle. Uttalelsene fra Fylkesmannen er svært nyttige i denne prosessen, og vil bli brukt i videre saksbehandling. Trondheimsregionens friluftsråd: Trondheimsregionens friluftsråd er positive til en helhetlig oversikt og plan for skogsvegutbygging, men bemerker at et utbygd skogsvegnett kan medføre økt grad av uønsket motorisert ferdsel. Det pekes videre til planene om Nidelvstien, turveg i Vassfjellet og sykkelsti ved Selbusjøen, og at skogsvegprosjekter må kunne bygges som samprosjekt. Kommentar: Dette er gode innspill som kan vurderes i hvert enkelt tilfelle, når planene vedrørende turstier er mer konkretiserte. Sør Trøndelag fylkeskommune: Høringsuttalelsen fra Sør Trøndelag fylkeskommune støtter i hovedsak uttalelsen fra Friluftsrådet, og trekker i tillegg fram forvaltning og bevaring av kulturminner i terrenget. Kommentar: Dette, i likhet med de andre momentene som er uttrykt i høringssvarene, er viktige registreringer som må hensyntas for hvert enkelt vegprosjekt. Kulturminneforvaltningen hos fylkeskommunen er fast høringspart i forbindelse med skogsvegutbygging. I tillegg til de innkomne høringsbrevene, har Klæbu Skogeierlag kommet med en muntlig tilbakemelding om at planen er gjennomgått og at de ikke har kommentarer. Samlet vurdering Kommentarer som er kommet fram under høringen tas hensyn til i videre saksbehandling. Rådmannen ser ikke behov for å endre planen etter høringsrunden, annet enn at vegnavn vedtas i Navnekomiteen. Økonomiske og administrative konsekvenser Et vedtak av planen medfører ingen økonomiske konsekvenser for kommunen, da det er grunneiere og private utbyggere som eventuelt vil stå som tiltakshavere i de enkelte prosjektene. Administrativt medfører dette kun behandling av vegsøknader på vanlig måte.

53 Hovedplan skogsveger i Klæbu

54 ~ 2 ~ Forord En god infrastruktur er en forutsetning for å drive et lønnsomt, rasjonelt og skjøtselsmessig godt skogbruk. Avvirkningstallene viser at skogressursene på langt nær er utnyttet og at aktivitetsnivået når det gjelder foryngelse og ungskogpleie kunne vært langt høyere. Selv om inntekta fra skogen for gjennomsnittsskogeieren er marginal, vil økt aktivitet generere store verdier lokalt og i samfunnet for øvrig. Det er beregnet at råvareverdien av tømmeret øker 8-12 ganger i hele næringskjeden. Det er derfor viktig å utnytte potensialet for lokalt tømmer. I Trøndelag er skogbruket den 3. største næringa. Et godt utbygd vegnett vil være viktig for å kunne bidra til: Å gjøre det mulig å hente ut virke fra skogen hele året og tilpasse avvirkningen til endringer i markedet Å gjøre det økonomisk interessant å ta ut mindre kvantum med spesialsortiment som markedet etterspør Å gi rimeligere administrasjon og lette arbeidet med å sikre god skoghygiene Å lette adkomsten til arealene i forbindelse med annen virksomhet knyttet til utmarka Å bidra til et miljørettet og flerbrukstilpasset skogbruk Det er i planarbeidet lagt stor vekt på en samlet utnyttelse av skogressursene på tvers av eiendomsgrensene, og planen vil etterkomme myndighetenes krav til oversiktsplanlegging for skogbruket i kommunen. Hovedplan for skogsveger skal ikke ses på som en styrende plan, men heller et veiledende og prioriterende dokument. Planen er i hovedsak tenkt å opplyse om muligheter og veilede utbyggere til langsiktige og optimale løsninger. Alle tiltak må omsøkes og behandles i kommunen på vanlig måte, uavhengig om tiltaket er innbefattet av hovedplanen eller ikke.

55 ~ 3 ~ Innhold Forord 2 1. Bakgrunn og mandat for hovedplanarbeidet 4 2. Lover og bestemmelser 4 3. Mål og strategi Hovedmål Strategi 5 4. Hva er hovedplan for skogsveger Planstatus Tidligere plan Prosess 6 5. Sentrale trekk ved skogbruket i Klæbu kommune Topografi og landskap Eiendomsstruktur Høyspentlinjer Kommunal kapasitet og egenaktivitet Nøkkeltall 8 6. Eksisterende skogsveinett Bruer Offentlige veier 9 7. Miljøverdier i skogen Andre miljøhensyn Naturtyper og kulturminner Tiltak Prioriterte tiltak i perioden Handlingsplan prioriterte tiltak Vedlegg Om vedleggene Metodikk Lagring av data 13

56 ~ 4 ~ 1. Bakgrunn og mandat for hovedplanarbeidet Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca. 17 milliarder kroner til ca. 40 milliarder kroner i perioden For å oppnå dette lister kystskogmeldingen opp 7 prioriterte mål for skognæringen og 10 prioriterte mål for fylkeskommunale styresmakter. Utarbeiding av et skogsbilvegprogram i alle kystfylkene er prioritert som nr. 1 for skognæringen og som nr. 2 for fylkeskommunene. Viktige poeng for å underbygge dette er eksempelvis mye hogstmoden skog som står langt fra veg, reduksjon i fraktkostnader og videre sikker tilgang av tømmerråstoff til lokal skogsindustri. Skogproduktene er priset i et internasjonalt marked og god adkomst til skogressursene er grunnleggende for kostnadssiden og følgelig konkurransevilkårene. Dette er grunnene til at kystskogmeldingen prioriterer bedre vegdekning for å oppnå målsettingen når det gjelder verdiskaping. Fylkesmannen har i sine retningslinjer for behandling om tilskudd til veg fremhevet behovet for hovedplan for skogsveier som et viktig styringsredskap for en effektiv virkemiddelbruk. Planen for Klæbu kommune ble påbegynt i 2010 av daværende skogbruksansvarlig, og tatt opp igjen for ferdigstilling i løpet av vinteren 2015/2016. Data i planen er gjengitt med utgangspunkt i siste utarbeidelse av skogbruksplaner i kommunen, som er fra Endringene i skogressurser siden siste takst, er vurdert til å være minimale. 2. Lover og bestemmelser Skogbrukets vegbygging reguleres ut ifra følgende lovverk: Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveger, FOR I de tilfeller andre interesser enn landbruk utgjør en vesentlig del av formålet med tiltaket, reguleres tiltaket ut ifra: Lov om planlegging og byggesaksbehandling, LOV Saksbehandlingen skal i alle tilfeller vurderes ut ifra 7 i: Lov om forvaltning av naturens mangfold, LOV nr 100 Av Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveger fremgår at all skogsvegbygging skal godkjennes av kommunen. Formålet er å sikre jord- og skogbruksfaglige helhetsløsninger hvor det samtidig tas hensyn til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som blir berørt av vegframføringen. Hovedplan for skogsveger i kommunen kan derfor være et nyttig redskap i en slik prosess for å synliggjøre aktuelle vegtraséer, og for å kunne prioritere mellom disse.

57 ~ 5 ~ 3. Mål og strategi 3.1 Hovedmål Et optimalt utbygd vegnett som bidrar til best mulig økonomisk resultat for den enkelte skogeier og økt verdiskaping i skognæringen samlet. 3.2 Strategi Sentralt i strategien for å nå målsettingen vil være: Å bidra til at kommunen er i stand til å drive skogfaglig veiledning og pådriving på det driftstekniske området. Å ha tilgjengelig kompetanse på operativ vegplanlegging. At hovedplanen skal være kommunens viktigste verktøy for å utvikle skogbrukets infrastruktur. At virkemiddelbruken i størst mulig grad er målrettet mot tiltak i hovedplanen. Å sørge for at planen er et operativt verktøy ved fortløpende å vurdere prioriterte tiltak i løpet av planperioden, og revidering av planen etter periodens utløp 4. Hva er hovedplan for skogsveger Hovedplan for skogsveg beskriver en optimal utbygging av skogsvegnettet med utgangspunkt i økonomiske og miljømessige vurderinger i perioden , og skal synliggjøre potensialet for verdiskaping i skogbruket. Planen beskriver eksisterende veger og planlagte tiltak, både for det eksisterende vegnettet og nye veger. Hovedvegnettet består stort sett av bilveger med ulik klassifisering og tilstand. I tillegg består vegnettet av sekundærveger, i første rekke traktorveger, som inngår i det permanente vegnettet. Planen består av en tekstdel og en kartdel, begge i papirutgave og som elektronisk utgave. Alle tabeller er i Excel- format og foreligger som egne vedlegg. Tiltakstabellen samt kartfestede tiltak er å regne som planens sentrale og operative del. Hovedplan for skogsveg er å betrakte som en sektorplan. Hovedplanen forutsettes å bli et verdifullt hjelpemiddel i saksbehandling og ved forvaltning av tilskudd. Av rundskrivet som følger forskriften fremgår det at hovedplanen skal gi føringer for behandling i enkeltsaker. Der det ikke finnes slike planer, skal kommunen gjøre tilsvarende helhetlig vurdering for det området vegen skal betjene. 4.1 Planstatus Hovedplan for skogsveg er en sektorplan og inngår som et ledd i skogforvaltningen i Klæbu kommune. Planen ble vedtatt av Miljøutvalget i sak Hovedplanen gir god og helhetlig informasjon om infrastrukturen knyttet til skogarealene i kommunen. Høringsinstansene skal på bakgrunn av de vurderinger som ligger til grunn for forslaget, kunne gi tilbakemelding på strategi og hovedlinjer i vegbyggingen i de enkelte kommuner. Planen må sees i sammenheng med øvrige arealplaner i kommunen.

58 ~ 6 ~ Hovedplanen viser hvor stor del av skogarealet eksisterende vegnett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den gir i tillegg en oversikt over det produktive skogarealet som ikke har vegdekning. Planen vil gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene og avveining mellom langsiktige investeringer som vegbygging og driftstilskudd i vanskelig terreng. 4.2 Tidligere plan Første generasjons hovedplan for skogsveier fra 1999 ble utarbeidet av Klæbu kommune i samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Veiene ble klassifisert og beskrevet i henhold til Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse, Landbruksdirektoratet 1997, og det ble utarbeidet kart med forslag over skogsveier som burde ombygges og forslag til bygging av nye skogsbilveier inn i områder med store tømmerressurser. Dette planarbeidet ble av ulike årsaker ikke sluttført og derfor heller aldri sendt til politisk behandling i kommunen. Men kartet har til nå vært veiledende i forbindelse med saksbehandling av søknader om bygging av skogsbilveier. I 2008 ble det gjennomført et prosjekt som hadde som mål å gå gjennom hovedplanene i alle kommunene i Skogforum Nidaros 1. Resultatet fra dette arbeidet har vært sentral i utarbeidelse av denne planen. 4.3 Prosess Kommunen har vært ansvarlig for gjennomføringen, mens Fylkesmannens landbruksavdeling og skogsvegprosjektet i Kystskogbruket har bistått i arbeidet med planen. Prosessen er gjennomført i henhold til to notat, Veileder I, som tar for seg ajourhold av det eksisterende vegnettet og Veileder II, som beskriver hvordan nye tiltak skal planlegges og registreres. Det ble kartlagt eksisterende veger, hogstklasse på stående skog, MiS-fugurer, vernskog m.m. i et manuskart, og skogområdene ble delt inn i dekningsområder aktuelle for veg. Basert på dette ble det tegnet en grov skisse av mulig vegtrasé. Det skilles på nybygging, ombygging eller modernisering av veger. Etter denne prosessen, ble kartet digitalisert i samarbeid med Statens kartverk for beregning av anslagsvis stående kubikkmasse i ulike hogstklasser, antall meter veg, produktivt areal m.m. Eksisterende veger er klassifisert i henhold til kravene i Normaler for landbruksveger, Landbruksdirektoratet Skogforum Nidaros: Samarbeidsprosjekt for skogbruksnæringa, både offentlige og private aktører, samt representanter fra skogeierlagene, i Trondheim, Malvik, Klæbu, Stjørdal, Selbu, Tydal og Meråker kommuner.

59 ~ 7 ~ Følgende har bidratt med utarbeidelsen av planen: Fylkesmannens miljøvernavdeling har gått igjennom de foreslåtte tiltakene i forhold til eksisterende miljøregistre. Statens kartverk har brukt manuskart til oppgradering av Vbase og FKB-Veg. Norsk institutt for skog og landskap har levert ressursdata. Allskog BA har bidratt med forslag til tiltak. Nord-Trøndelag Fylkeskommune har digitalisert manuskart. 5. Sentrale trekk ved skogbruket i Klæbu kommune 5.1 Topografi og landskap Områdene langs Nidelva fra Svean til kommunegrense mot Trondheim i nord, er et utpreget ravinelandskap med mange bekkedaler og bakkelandskap med innmark og løvskog. Flere av dalene har kvikkleireforekomster. Lia opp mot Vassfjellet vender mot øst, og er det mest produktive skogområdet i kommunen. Den beste boniteten ligger i nedre del og den blir gradvis skrinnere og går over i myrområder jo høyere en kommer. Terrenghellingen vil i hovedtrekk ikke medføre behov for taubanedrifter. Nordmarka og Stabbmarka ligger øst for Klæbu sentrum og består i stor grad av barskogkledde åser og myrområder. Områdene over 400 meter består for en stor del av fjellskog, og rundt Gullsiberget er det et stort kjølområde med stort innslag av furukledde myrer. Spesielt Stabbmarka har en del bratt og ulendt terreng der skogen ikke kan driftes uten taubane. Brungmarka er et stort utmarksområde sør for Selbusjøen og Bjørsjøen, med bratte skogkledde lier opp fra sjøen. Fra toppen av liene og videre inn spesielt langs Dånnøyelva, Tangvolla og øvre del av Brunga finnes gode produktive områder med variert tilgjengelighet. Videre sørover er det store områder med myrkjøler, vann og fjellskog. 5.2 Eiendomsstruktur Det er registrert om lag 140 skogeiere i Klæbu kommune. Over 50 % av disse har under 100 da med skogeiendom. Til sammen 36 % har eiendommer mellom 100 og 1000 da. To skogeiere har mer enn da. De øvrige eier mellom 1000 og 9999 da. 5.3 Høyspentlinjer Høyspentlinja fra Nea kommer fra Selbu og går over nordre del av Brungmarka, krysser Trongsundet går opp i Stabbmarka før den endrer retning og går over Hjellimarka over mot Tanem og til Nideng kraftstasjon. Denne linja ble oppgradert i Fra Nideng går det ytterligere to linjer, en over Fjæremsåsen og Bostad mot Verdal og en over Skjøla og Melhus, i retning mot Nordmøre. Disse er vurdert til å ha mindre betydning for skogbruket i Klæbu, men må hensynstas i forbindelse med linjerydding, hogstarbeid og opplasting av tømmer.

60 ~ 8 ~ 5.4 Kommunal kapasitet og egenaktivitet. Klæbu kommune har noe begrensede ressurser når det gjelder landbruksforvaltning, noe som medfører en prioritering av lovpålagte oppgaver. Det blir dermed noe begrenset tid til veiledning rundt veiprosjekter. For å sikre videre skogsvegutbygging og den skogfaglige aktiviteten denne medfører i kommunen, vurderes det som viktig at det fortsatt finnes tilgang på sentrale veiplanleggere i regionen, enten offentlige eller private, som kan bistå grunneiere i en byggingsprosess. 5.5 Nøkkeltall Produktivt skogareal fordelt på Høy bonitet 9900 da Middels bonitet da Lav bonitet da Kubikkmasse fordelt på Hogstklasse 4 og m 3 Hogstklasse m 3 Kubikkmasse i h.kl 4 og 5 fordelt på Høy bonitet m 3 Middels bonitet m 3 Lav bonitet m 3 Gjennomsnitt avvirkning siste 10 år 8614 m 3 Tilvekst m 3 Antall meter skogsbilveg bygd siste 10 år 800 Vegdekning i dag i meter pr hektar - skogsbilveger 4,87 Vegdekning i meter pr hektar ved gjennomført plan 6,15 Ordforklaring til tabellen: Bonitet: Skogarealets produksjonsevne, basert på jordkvalitet, vanntilgang etc. Hogstklasse: Aldersinndeling for stående skog basert på trærnes utvikling, klasse 1-5. Klasse 1 = hogstflate før planting, klasse 5 = hogstmoden skog. Avvirkning: Uttak av tømmervirke, hogst. Tilvekst: Hvor mye skogen i kommunen vokser i året, årlig «produksjonsevne» for skogen Tallene i tabellen baseres på siste takstering gjort 2010 og tall hentet fra Landbruksdirektoratet (ØKS økonomisystem for skogbruket) 6. Eksisterende skogsveinett Tilstanden på det eksisterende skogsvegnettet går frem av klassifisering og beskrivelse av tilstand i Tabell 1. Vegene er klassifisert etter følgende inndeling: Vegklasse 3 Helårs landbruksveg for bil med henger Vegklasse 4 Sommerbilveg for bil med henger Vegklasse 5 Sommerbilveg for bil uten henger Vegklasse 6 Vinterbilveg Vegklasse 7 og 8 regnes for traktorveger, og er ikke omfattet av denne planen

61 ~ 9 ~ Generelt er tilstanden på de eksisterende vegene for dårlig i forhold til de krav som settes i gjeldende normaler. Delvis skyldes dette manglende vedlikehold og delvis at vegene er bygd av for dårlige masser, på en tid da transportutstyret ikke krevde dagens krav til standard. Der det i tabellen er beskrevet tiltaksklasse 4 betyr det at det er behov for så omfattende arbeider at vegen bør inngå i tiltakstabellen. Økonomi vil her være et avgjørende kriterium. Veger som er i en slik tilstand, og som ikke blir utbedret, står i fare for å bli stengt for transport av tømmer med tømmerbil, noe som medfører at høye transportkostnader gjør skogsdrift ulønnsom. 6.1 Bruer For bruer knyttet til private veier, behandles disse etter plan- og bygningsloven. I følge lovens 31-3 hviler ansvaret for vedlikehold på vegeier eller andre ansvarlige, som f. eks vegforening eller lignende. Om ikke plikten til tilstrekkelig vedlikehold overholdes, har kommunen myndighet til å vedta pålegg om utbedring. 6.2 Offentlige veier Det jobbes kontinuerlig med oppdatering av veglister for godkjenning av veier for bruk til tømmertransport. Pr er de fleste offentlige veger godkjent for tømmertransport med bil og henger, men enkelte flaskehalser finnes fortsatt av bruer og kurvatur. Dette arbeidet følges opp årlig for å sikre transporten. Kvaliteten på fylkes- og kommunale veger kan ofte være begrensende for tømmertransporten og kan medføre at næringa i regionen får ekstra kostnader knyttet til dette. Hvilke bruksklasser vegene er satt i finnes i veglistene som gis ut hvert år og finnes på denne adressen: 7. Miljøverdier i skogen Skogbruksloven av 2005, samt Forskrift om bærekraftig skogbruk fra 2006, gir bestemmelser om hvordan miljøverdier i skogen skal tas hensyn til i skogbehandlingen. Forskriften sier at det ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal tas nødvendige hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier i samsvar med bestemmelsene i skogbruksloven. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Levende Skog. Naturmangfoldloven skal også ligge til grunn for vurdering av hvert enkelt veiprosjektet. 7.1 Andre miljøhensyn Klæbu kommune har ingen verna vassdrag som kan medføre restriksjoner i forhold til skogsdrift. Kommunen har mange ravinedaler og flere av disse har kvikkleireforekomster som det bør tas hensyn til, spesielt ved vegbygging. I forbindelse med utarbeidelsen av ny skogbruksplanen fra 2010 ble det registrert 1093 da med nøkkelbiotoper. Dette er lave tall sammenlignet med andre kommuner. Kommunen har et naturreservat på Langåskjølen i Nordmarka.

62 ~ 10 ~ 7.2 Naturtyper og kulturminner De foreslåtte tiltakene er gjennomgått opp mot Naturbasen, og ingen av de planlagte traséene ser ut til å være i direkte konflikt med verdier som er registrert. Likevel finnes enkelte naturtyper og prioriterte arter i enkelte av vegenes tilknyttede områder. Slik er det også når det gjelder registrerte kulturminner, hvor det finnes enkelte lokaliteter i vegenes dekningsområder. Dette er forhold som må tas hensyn til dersom tiltaket blir realisert. Alle tiltak er gjennomgått av miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. 8. Tiltak Det er i planen foreslått en rekke tiltak som er beregnet for kostnad, estimat av stående skog i dekningsområdet og antall meter veg i traséforslaget. Tiltakene presenteres her i uprioritert rekkefølge, og en mer detaljert beskrivelse og utregning av hvert enkelt tiltak finnes i vedleggene. Noen forslag til tiltak er tatt ut av planen på et tidligere stadium, eksempelvis grunnet vern av deler av dekningsområdet. Dette forklarer hvorfor tiltaksnumrene ikke er i komplett rekkefølge. Tiltaksnr. Navn Beskrivelse Andviksstua Rangåfossen Ombygging av eksisterende trase, pluss 950 meter nybygging. Dekningsområdet for vegen er på om lag 1000 dekar og det er beregnet 8000 m 3 hogstmoden eller snart hogstmoden skog Veg i Bjørklia («Bjørkliavegen») Veg i Svebakkåsen («Svebakkåsvegen») Veg ved Hestsjøen («Hestsjøvegen Langåsvegen») Parsell av Brungmarkvegen mot Stordalskoia («Fagermovegen») Veg til Svarthåmmåren («Svarthåmmårvegen») Nybygging av ca 1,7 km veg for et areal på 1300 dakar, og beregnet om lag m 3 skog i hogstklasse 4 og meter nybygging av veg inn i et dekningsområde på om lag 500 dekar. Beregnet ca kubikk skog i hkl. 4 og 5. Nybygging og ombygging av hhv 1500 og 1000 meter veg. Totalt nedslagsfelt er om lag 3200 dekar, og den beregnede stående kubikkmassen er m 3. Ombygging av 2,3 km veg til tømmerbilstandard (klasse 3) for et område på 1700 dekar. Beregnet massekvantum er ca kubikk. Nybygging av ca. 1,3 km vei for et område på 1300 dekar. Beregnet

63 ~ 11 ~ Holtvegen («Devlevegen») Veg i Nordsetåsen («Nordsetåsvegen») Veg i Dugurdsåsen («Dugurdsåsvegen) Veg i Brattåsen («Brattåsvegen») stående kubikkmasse er m 3. Litt i underkant av 1 km ombygging av eksisterende veg inn til et område på 1600 dekar skog. Om lag kubikk stående masse. Noe mindre tiltak på 190 meter nybygging til et område på 260 dekar. Antatt 3000 kubikkmeter stående skog i klasse 4/5 Ca. 800 meter ombygging av eksisterende veg. Dekningsområdet er beregnet til 700 dekar, med en stående masse på rundt 9000 kubikk. 560 meter ombygging inn i et område på ca 1200 dekar. Det er beregnet ca 8500 kubikkmeter virke i hogstklasse 4 og Brungmarkvegen Modernisering av to parseller av eksisterende veg til hhv vegklasse 4 og 5, vinterskogsbilveg. Total lengde er om lag 6,2 km, til et område med ca 9000 dekar produktiv skog. Det er beregnet ca kubikk stående masse i klasse 4 og Nesset Skurrubekken («Merkesbekkvegen») Modernisering til vegklasse 4, 750 meter vei til et 2000 dekar stort område. Muliggjør uttak av rundt m 3 tømmervirke. Vegnavnene i parentes er foreløpige arbeidstitler på vegene som er brukt i utarbeidelsen av planen. Det er disse navnene som finnes igjen i vedleggene. I denne tabellen har tiltakene fått mer generelle navn, da flere vegstrekninger kan være aktuelle for adressering i framtiden. Dermed kan vegene få tildelt andre navn enn de som er brukt i forarbeidet. De vurderte tiltakene er synliggjort i kartet (Vedlegg 1) og Resultattabell, (Vedlegg 2) med følgende klassifisering: Ny - Foreslåtte nye veger Omb - Ombygging av eksisterende veg, fordrer heving av vegklasse Mod - Modernisering, godkjent standard på eksisterende veg Hvert tiltak har et nytteområde, det skogarealet som har nytte av vegen og som er grunnlag for beregning av skogressurser og tiltakets økonomi. Tabellen i Vedlegg 2 beskriver eksisterende veger i kommunen, mens i Vedlegg 5 er de aktuelle kartfestete tiltakene presentert. Et utvalg av disse er videre satt inn i liste over prioriterte tiltak, basert på lønnsomhet og kubikkmasse.

64 ~ 12 ~ 9. Prioriterte tiltak i perioden Tiltakene er prioritert etter pris per kubikk stående masse, lønnsomhet og dels interesse fra skogeierne. Ved en eventuell situasjon hvor ett av flere omsøkte tiltak må prioriteres, indikerer denne tabellen de tiltakene som ønskes prioritert Tiltaksnr Vegklasse Type tiltak Lengde Kostnad M 3 h.kl.4 og Nesset Skurrubekken («Merkesbekkvegen») Veg i Dugurdsåsen («Dugurdsåsvegen») Veg i Brattåsen («Brattåsvegen») Holtvegen («Devlevegen») Veg i Nordsetåsen («Nordsetåsvegen») 4 Modernisering Ombygging Ombygging + nybygging Ombygging Nybygging Sum Handlingsplan prioriterte tiltak Skisse til handlingsplan: Tiltak: Ansvarlige: Merknad: Hvert år skal det velges ut 2-3 tiltak med bakgrunn i prioriterte tiltak Vegplanlegger, kommunen, skogbruksleder/andre Prioritet: - Aktivitet - Kvantum Innkalle til vegmøter med aktuelle skogeiere Vegplanlegger, kommunen, evt andre aktuelle. - Økonomi Orientere om: - Prosedyrer - Planlegging - Økonomi - Tilskudd - Skogfond - Kostnader Erfaringer som høstes danner grunnlag for å utvikle hovedplanen og være pådriver Beste praksis for å gjøre hovedplanen operativ Resultatet vil forhåpentligvis være økt vegbygging og bevare og utvikle vegkompetansen i kommunen Hovedplanen er det viktigste verktøyet kommunen har for å styre utviklinga av skogsvegbygginga i kommunen. De prioriteringer som er gjort av tiltak i planen er først og fremst på grunnlag av ressurser og økonomi, hvilke tiltak utløser størst aktivitet med et best mulig økonomisk resultat. Realisering av tiltak tar ofte lang tid, og dette må tas med i betraktningen når en slik prosess påbegynnes.

65 ~ 13 ~ Likevel er ikke alle tiltak realiserbare under rådende økonomiske og ressursmessige forhold. Store deler av de beregnede ressursene for et gitt område kan for eksempel være yngre skog og det vil gå mange år før denne er høstbar. Videre kan variasjoner i tømmerpris variere på sikt, slik at vegutbygginger kan pendle mellom å være lønnsomme eller ikke. Det er viktig å poengtere at det til slutt er skogeier som avgjør om tiltak skal gjennomføres. 10. Vedlegg Til denne planen ligger følgende vedlegg: - Vedlegg 1: Oversiktskart - Vedlegg 2: Tabell eksisterende skogsveger i Klæbu kommune - Vedlegg 3: Resultattabell Tiltaksplan - Vedlegg 4: Forklaring til tabellene - Vedlegg 5: Kart og tabeller for enkelttiltak 11. Om vedleggene 11.1 Metodikk Data for eksisterende veger er hentet fra kartverkets Vbase og FKB- Veg. Data for verneområder, naturtyper og INON er hentet fra Direktoratet for naturforvaltning sine WMStjenester. Digitalisering er foretatt av Nord-Trøndelag Fylkeskommune ved betalte tjenester i regi av vegprogrammet i Kystskogbruket 11.2 Lagring av data Hovedplandata er lagret hos Nibio, tidligere Norsk institutt for Skog og Landskap og er planlagt gjort tilgjengelig som en egen innsynløsning.

66 Hovedplan for skogsveger i Klæbu Generelt for alle veier Man bør generelt bestrebe seg på å legge veiene minst 50 m unna større vann og vassdrag Andvikstua-Rangåfossen Selve veitraseen synes ok, men det er ønskelig med visse hensyn ved drift i veiens nedslagsfelt. Dette er kanskje ikke like relevant i hovedplan-saken, vil vel mer komme i betraktning når det enkelte prosjekt skal søknadsbehandles. Det er viktig med god kantsone mot Rangåa hele veien. Bekkekløftlokaliteten Rangåa (BN ) ligger i nedslagsfeltet til veien. Forutsette at den tas hensyn til, selv om den bare har verdi B-viktig (og at man dermed etter PEFC-standarden ikke er forpliktet til å ta hensyn). Bør kunne handteres som en Mis-figur med ikke-hogst, selv om den ikke er registrert som det. Lokalitet med gubbeskjegg nord for den store myra i området bør kunne handteres som Mis-figur Bjørkliavegen Ingen merknad. 1-3 Svebakkåsvegen Ingen merknad. 1-5 Langåsvegen-Krokåsvegen Går så vidt inn i friluftsområdet Normarka øst, som er registrert som svært viktig. Om veien er i konflikt med friluftslivsbruken bør sjekkes ut. Rikmyr og forekomst av storsalamander i vegens nedslagsfelt, men ikke funn i direkte konflikt med veitraseen. Hogst må skje med hensyn til rikmyr og storsalamander. 1-6 Fagermoveien Dette er i hovedsak oppgradering/omlegging av eksisterende vei. Den del av nedslagsfeltet som ligger innenfor Tangvella naturreservat må tas ut. Veien ligger i det svært viktige friluftsområdet Brungmarka, men idet det i hovedsak dreier seg om tiltak langs en eksisterende vei, anses ikke det å være en vesentlig konflikt. 1-8 Svarthåmmårvegen Ligger i et registrert friluftsområde av lokal verdi. Den nye veien synes å gå gjennom et område hvor det er en del enkle skogsveger fra før. Eller er det turveier? Hva skal skje med disse? Behov for å se på hvordan eksisterende situasjon på en god måte kan kobles sammen mot en ny vei. Er de eksisterende veitraseene turveier i dag? 1-9 Devlevegen Er en ombygging av eksisterende vei. Ingen merknad til veiprosjektet.

67 Store deler av nedslagsfeltet ligger i et viktig friluftsområde Nordmarka vest. Deler av nedslagsfeltet ligger innenfor friluftsområder «Skråning Brattåsen», som er registrert som svært viktig. En liten del av nedslagsfeltet ligger innenfor det viktige friluftsområdet Gjellan, som er mye brukt av innbyggerne i Klæbu sentrum. Sjekke ut aktuelle hensyn i forhold til friluftslivsinteressene Nordsetåsvegen Ingen merknader til veitraseen. Sørøstre del av nedslagsfeltet ligger innenfor det viktige friluftsområdet Fjæremsåsen Dugurdsåsvegen Er en ombygging av eksisterende vei og ingen merknad til det. Til Nedslagsfeltet: Vegen ligger i friluftslivsområdet Målsjøen øst, som er av lokal interesse. Oppgradering av vegen er neppe en konflikt i forhold til friluftslivsinteressene Brattåsvegen. Ingen åpenbare konflikter i selve veitraseen, hvor bare en kort strekning er ny vei. Nedslagsfeltet berører friluftsområdene «skråning Brattåsen og Nordmarka vest, som vei Brungmarkavegen Er en oppgradering av eksisterende vei, som jeg ikke har merknader til. Deler av nedslagsfeltet ligger innenfor Tangvolla naturreservat og må tas ut. Lokaliteten BN Dånnøyvatnet nordvest med gammel barskog innenfor nedslagsfeltet bør kunne ivaretas som Mis-figur/nøkkelbiotop Merkesbekkvegen Er modernisering av eksisterende vei og det er ikke merknad til selve veiprosjektet. Til nedslagsfeltet for veien: Kalkbarskoglokaliteten BN Skurrubekken bør kunne ivaretas som Mis-figur/nøkkelbiotop. Kun en liten del er registrert som Mis-figur. Rikmyrene Grønkjølen og Raudkjølen vest forutsettes å ikke bli skadet/ødelagt ved skogsdrift eller drenering. Gråspett, en art av nasjonal forvaltningsinteresse, er registrert i et område nordvest i nedslagsfeltet til veien med blandingsskog og myr. Viktig å sette igjen gamle store løvtrær av særlig osp, selje og rogn. Lokalitet med gubbeskjegg sørøst for Raudkjølen bør kunne handteres som Misfigur. Vegen ligger i det viktige friluftslivsområdet Sjølia. Store deler av nedslagsfeltet til veien ligger i det svært viktige friluftslivsområdet Nordmarka øst.

68 Oppsummering Friluftslivsinteresser Mange av veiene, og særlig nedslagsfeltene til veiene, berører registrerte friluftslivsområder i Klæbu kommune. Dette bør følges opp særskilt for å ivareta friluftslivsinteressene. Naturområdene i Klæbu er ikke bare viktige for kommunens egne innbyggere, men i stor grad brukes det også av Trondheims befolkning. Det bør tas en overordnet drøfting av hvilke hensyn det er rimelig å ta ved skogsdrifter i Klæbu i forhold til friluftslivsinteressene. Viktig at stier/turveger som berøres av veier og hogst blir opprettholdt og at det lages gode overganger for løyper, stier og turveger der disse krysser de planlagte skogsveier og at det legges vekt på god landskapstilpasning og estetikk ved veiarbeidene. Likeså at løyper, stier og turveier ikke blir ødelagt ved skogsdrifter. Friluftslivsinteressene bør kobles opp i planarbeidet for den enkelte vei og i skogsdriftene. Det pekes på en del hensyn som foreslås tatt ved skogsdrifter i nedslagsfeltene til veiene. Dette er kanskje mer aktuell å ta inn ved høringer på den enkelte vei. Det er imidlertid ikke gitt at vi får veiene på høring, og da kan det være at ulike hensyn ikke spilles inn i prosessene, så det bør ses på muligheten av å merke seg det som spilles inn her til bruk i planleggingen av det enkelte prosjekt. De registrerte naturverdiene er også opplevelsesverdier, jf. at mange av nedslagsfeltene berører viktige friluftslivsinteresser. Ivaretakelse av registrerte naturverdier har slik sett også en friluftslivsverdi. 2. mai 2016 Jan Erik Andersen

69

70

71

72 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Mjøsund Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Klæbu og Trondheim kommuner: Organisering av arbeidet fram til Stortingets vedtak Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Klæbu legger til grunn at sammenslåingen av Klæbu kommune og Trondheim kommune gjennomføres på en slik måte at prosesskostnadene begrenses til det nødvendigste. Prosjektet avklarer mulighetene for dette gjennom dialog med fylkesmann og departement. 2. Kommunestyret i Klæbu vedtar at sammenslåingen av Klæbu og Trondheim kommune gjennomføres fra Kommunestyret i Klæbu vedtar å oppnevne interimsfellesnemnd sammen med Trondheim kommune i samsvar med Inndelingslovas bestemmelser fra februar 2017, inntil fellesnemnd blir formelt opprettet etter Stortingets vedtak. 4. Kommunestyret i Klæbu delegerer til formannskapet i Klæbu, i samarbeid med formannskapet i Trondheim, myndighet til å gi nødvendige politiske avklaringer/beslutninger på vegne av Klæbu kommune, i arbeidet med kommunesammenslåingen i første del av interimsperioden ut januar Kommunestyret i Klæbu vedtar å opprette et prosjekt i samarbeid med Trondheim kommune som får i oppgave å kartlegge, utrede og fremme forslag til hvordan kommunesammenslåingen kan gjennomføres på den mest kostnadseffektive måten. Prosjektet har også ansvaret for å gi innbyggerne og ansatte god og tilstrekkelig informasjon om arbeidet med kommunesammenslåingen. Rådmannen i Klæbu oppnevnes som prosjektleder og fremmer saker til behandling i felles formannskapsmøter ut januar Til å finansiere prosjektarbeidet i inneværende år bevilger kommunestyret i Klæbu i første omgang 2,0 millioner kroner. Bevilgningen finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Kommunestyret forutsetter at faktisk medgåtte utgifter til dette formålet tilbakeføres disposisjonsfondet når staten utbetaler engangsstøtten på 35 millioner kroner i Kommunestyret i Klæbu ber formannskapet i Klæbu, i samarbeid med formannskapet i Trondheim, å etablere et partsammensatt utvalg som fungerer fram til det er etablert en fellesnemnd. Utvalget skal bestå av fem representanter fra arbeidstakerorganisasjonene i Klæbu og Trondheim og seks politisk oppnevnte representanter fra Klæbu og Trondheim, to fra Klæbu og fire fra Trondheim. Fram til fellesnemnda er etablert, oppnevner det felles formannskapet de politiske representantene i utvalget. Ansattes representanter oppnevnes av de to kommunenes fagforeninger i fellesskap. 8. Rådmennene i kommunene har ansvaret for den videre oppfølgingen av de konkrete tiltakene som fremgår av intensjonsavtalen mellom kommunene (fylkesvei 704, avløpsog reservevannsprosjektet for kommunene, Nidelvstien og skiløype fra Tiller til Vassfjellet), og dette arbeidet er ikke en del av prosjektleders oppgaver i interimsperioden. Oppfølging og realisering av disse tiltakene gjennomføres i begge

73 kommunene på en ordinær måte både administrativt og politisk fram til fellesnemnda er etablert. SAKSUTREDNING 1. Saken gjelder Denne saken handler om hvordan arbeidet med sammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune skal organiseres i interimsperioden, politisk og administrativt. Det vises til orienteringssak lagt fram for formannskapene i de to kommunene i juni 2016, der det ble redegjort for den formelle prosessen fram mot endelig sammenslåing. Denne saken er likelydende og fremmes parallelt i de to kommunene. Forslagene til innstillinger er innholdsmessig likt, med praktiske tilpasninger. Kommunestyret i Klæbu skal fatte vedtak i saken 8. september, bystyret i Trondheim 29. september. Arbeidet i perioden fram til sommeren 2017 vil i stor grad handle om kartlegging og utredning, men det vil trolig også oppstå spørsmål som krever politisk behandling. Rådmennene har på denne bakgrunn konkludert med at arbeidet i starten vil være tjent med å organiseres som prosjekt med felles formannskap som styringsgruppe, men fra januar/februar 2017 gå over til styring gjennom fellesnemnd i samsvar med Inndelingslova. Dette og andre spørsmål ble drøftet i felles formannsskapsmøte i Klæbu , og rådmennene har lagt konklusjonene i dette møtet til grunn for sin felles anbefaling i denne saken. 2. Bakgrunn for saken De to kommunene fattet enstemmige sammenslåingsvedtak 16. juni Etter at regjeringen har lagt fram forslag til kommunestruktur våren 2017, gjør Stortinget endelig vedtak i juni samme år. De to kommunens vedtak er basert på enighet uttrykt gjennom en intensjonsavtale, behandlet i begge kommuner 12. april I intensjonsavtalen heter det at arbeidet med sammenslåing av kommunene skal begynne umiddelbart etter kommunenes vedtak 16. juni I orienteringssaken til formannskapene i juni 2016 ble spørsmålet om organisering i hht inndelingslova drøftet. Som del av vedtaket ba formannskapene om å få en ny sak som beskriver de økonomiske konsekvensene av å legge ned to kommuner og opprette en ny, og formannskapene ba videre om at det blir vurdert om enkelte formalkrav kan fravikes slik at prosessen ikke blir mer omfattende enn nødvendig. Foreløpige signaler fra fylkesmann, departement og KS i møte , er at også en forenklet og kostnadseffektiv sammenslåing må skje iht Inndelingslova. Rådmennene fortsetter dialogen med fylkesmannen og departementet for å avklare hvordan dette skal gjennomføres. 3. Politisk styring i interimsperioden Orienteringssaken som ble lagt fram for formannskapene i de to kommunene etter sammenslåingsvedtakene i juni, uttrykker at det ikke er avgjørende hvilken politisk styringsform som benyttes i interimsperioden fram til Stortingets vedtak våren I forbindelse med utvikling av intensjonsavtalen, har felles formannskapsmøte vært en viktig møtearena for å forankre og drøfte felles utfordringer. Rådmennene foreslår at denne modellen videreføres i første del av interimsperioden fram til Stortingsvedtaket. Rådmennene anbefaler at kommunestyrene delegerer til sine formannskap myndighet til å gi nødvendige

74 avklaringer og beslutninger vedrørende sammenslåingsprosessen på vegne av sine kommuner i denne perioden. Hvis det oppstår behov for mer omfattende vedtak i kommunestyrene, drøftes spørsmålene i felles formannskapsmøte før sak legges fram på vanlig måte. Dette betyr at rådmennenes anbefaling er å fortsette det administrative arbeidet som et prosjekt, omtalt under i pkt 5, fram til januar/februar 2017, for så å opprette interimsfellesnemnd i samsvar med inndelingslovas bestemmelser. Fellesnemnda utgår fra de to kommunestyrene og har som sin viktigste oppgave å legge til rette for den nye kommunens virksomhet etter sammenslåingen. Når Stortinget fatter sitt vedtak om endelig kommunestruktur, sannsynligvis i juni 2017, har Klæbu og Trondheim allerede etablert den politiske styringen av sammenslåingen. Fellesnemnda kan da formelt opprettes iht Inndelingslova. 4. Partssammensatt utvalg Intensjonsavtalen om sammenslåing sier at kommunene er enige om å opprette et felles partssammensatt utvalg, for behandling av saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, jfr. kommunelovens 25 og inndelingslovens 26. Rådmennene går inn for at utvalget opprettes snarest mulig etter Det partsammensatte utvalgets arbeidsgiverside må i perioden fram til fellesnemnd blir opprettet, oppnevnes av og blant de to kommunenes politikere. De ansattes organisasjoner i de to kommunene oppnevner arbeidstakerrepresentantene, og rådmennene sørger for den administrative ressursen til utvalget. Når fellesnemnd formelt er opprettet etter Stortingets vedtak, vil det være de politikerne som sitter i fellesnemnda som oppnevner sine arbeidsgiverrepresentanter. Det partssammensatte utvalget bør være stort nok til å være representativt, men ikke så stort at det blir et tungrodd organ. Rådmennene foreslår at utvalget består av fem ansatterepresentanter, to fra Klæbu og tre fra Trondheim, og seks politiske representanter, to fra Klæbu kommune og fire fra Trondheim kommune. Når ny kommune opprettes, skal bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven 16 følges. Av dette følger at ingen kan sies opp som følge av sammenslåingen, og at ansatte har krav på informasjon om framtidig organisering og sin plass og sine arbeidsoppgaver i den nye kommunen. 5. Administrativ styring av prosjektet i interimsperioden Rådmennene anbefaler i tråd med det som er sagt over at kommunestyrene viderefører det prosjektarbeidet som startet etter kommunenes vedtak om sammenslåing juni Prosjektet får i oppgave å kartlegge, utrede og fremme forslag til hvordan kommunesammenslåingen kan gjennomføres på den mest kostnadseffektive måten. Prosjektet har også ansvaret for å gi innbyggerne og ansatte god og tilstrekkelig informasjon om arbeidet med kommunesammenslåingen. Rådmannen i Klæbu oppnevnes som prosjektleder og fremmer saker til behandling i felles formannskapsmøter ut januar Prosjektet bemannes med en administrativ gruppe der fire er fra Trondheim kommune og to er fra Klæbu kommune. Denne gruppen videreføres og suppleres i første omgang med nødvendige ressurser til informasjonsarbeid. Prosjektleder rapporterer til felles formannskapsmøter. Prosjektet vil nedsette arbeidsgrupper innen ulike fagområder og tjenesteområder. Det innhentes erfaringer fra kommuner som alt er sammenslått med sikte på å gjøre arbeidet så effektiv og lite kostnadskrevende som mulig. Samtidig er det viktig for å ivareta kontinuitet,

75 kvalitet og framdrift, at de som utgjør den administrative ressursen frigjøres fra andre krevende oppgaver gjennom frikjøp. For rådmennene blir det viktig å sørge for at de to kommunene kan drives videre som vanlig fram til sammenslåingen, samt å gjennomføre omstillingsarbeidet frem mot Et felles administrativt ledermøte for de to kommunene er allerede avholdt. Prosjektet vil involvere ledergruppene i det videre arbeidet i interimsperioden. 6. Prioriterte arbeidsoppgaver i interrimsperioden På bakgrunn av vedtakene knyttet til orienteringssaken i juni 2016, har rådmennene igangsatt arbeidet med å utrede hvordan sammenslåingsarbeidet kan gjøres så effektivt som mulig. Foreløpige signaler fra fylkesmann, departement og KS i møte er at det må skje en faktisk kommunesammenslåing iht Inndelingslova, og at begrepet innlemming som regel benyttes i forbindelse med mindre grensejusteringer og derfor er problematisk. Rådmennene fortsetter dialogen med fylkesmann og departement om avklaringer rundt disse spørsmålene. Intensjonsavtalen mellom de to kommunene inneholder en rekke utredningspunkter, der flere av disse er knyttet til den politiske organiseringen av den nye kommunen: tallet på representanter i det nye kommunestyret, parlamentarisme eller formannskapsmodell, formannskapets rolle i saker med stor økonomisk betydning, komiteer eller hovedutvalg, nærmiljøråd i Klæbu. I tillegg kommer harmonisering av de to kommunenes gebyr, avgifter og eiendomsskatter, disponering av Klæbu rådhus, om KLP-pensjonister i Klæbu bør forbli i KLP, felles IKT-systemer. Prosjektet vil igangsette utredningene med sikte på ferdigstilling innenfor de fristene som er gitt i intensjonsavtalen. Avtalen inneholder også konkrete, fysiske tiltak, med et foreløpig kostnadsoverslag. I interimsperioden vil disse tiltakene bli fulgt opp gjennom kommunenes ordinære arbeid, men med rapportering til rådmennene og prosjektet. Allerede ved inngåelsen av intensjonsavtalen ble det konstatert ulikheter i måten de to kommunene arbeider på, innenfor en rekke områder. Avtalen forutsetter at slike ulikheter kartlegges med sikte på harmonisering. Her vil arbeidet i første omgang handle om å skaffe en oversikt og legge en plan. Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger viser at det er behov for å utrede/kartlegge alle virksomhetsområder: Kartlegge personell, organisering og ressursbruk for skole, SFO, barnehage, kultur, idrett, NAV, pleie og omsorg, helse og oppfølgingstjenester, kommunalteknikk, bygg og eiendom, kart- og oppmåling /eiendomsregister, plan og byggesak, miljø, personaltjenester, arkiv, økonomi, næringsutvikling. Avtaler, f eks innen IT og innkjøp: Kartlegge omfang og tidshorisont, mulige tilpasninger. Nye, større avtaler må være kjent for begge kommuner med sikte på forenkling og besparelser. Trygghet i prosessene er en forutsetning for å lykkes. Åpenhet og god kommunikasjon er nødvendig. Bygge felles kultur og identitet. Begge kommuner har en rekke skriftlige avtaler, f eks innen IT og innkjøp. Alt må være kartlagt for å sikre kunnskap om hva som opphører som følge av sammenslåingen og hvilke tilpasninger som må gjennomføres. Inngåelse av nye, større avtaler skal framover gjøres kjent for begge kommuner slik at besparelser og felles avtaler kan gjennomføres der dette er mulig.

76 Å gi ansatte trygghet i prosessene er en forutsetning for å lykkes, og de er derfor en særlig viktig målgruppe i arbeidet. Åpenhet er en viktig målsetting, og kommunenes omdømme kan bli skadelidende dersom det skapes inntrykk av uklarheter eller hemmelighold. En god kommunikasjonsstrategi gir også muligheter for å vise sammenslåingens positive effekter. 7. Økonomiske konsekvenser i interimsperioden Rådmennene har innhentet noen erfaringer fra andre gjennomførte kommunesammenslåinger og fra kommuner som har kommet lengre i prosessen enn Klæbu og Trondheim, og erfarer at en står overfor et betydelig arbeid hvor store deler av de to kommunenes organisasjon vil bli involvert. Rådmennene vil i første omgang ha hovedoppmerksomheten på interimsperioden. Arbeidet vil i denne perioden hovedsakelig være kartlegging og utredninger, og kan i all hovedsak utføres av ansatte i de to kommunene, gjennom en omprioritering av eksisterende personalressurser. Rådmennene poengterer at selv om en benytter egne tilsatte, vil disse ressursene påregnes å måtte erstattes. Det vil også være behov for å supplere prosjektet med ressurser for å styrke informasjonsarbeidet internt og eksternt. Staten vil bevilge 35 millioner kroner til Klæbu og Trondheim til dekning av engangskostnadene knyttet til sammenslåingen. Dette tilskuddet vil bli utbetalt etter Stortingets endelige vedtak i juni I tillegg utbetales reformstøtte med 30 millioner kroner på sammenslåingstidspunktet. Når prosjektgruppen har fått en bedre oversikt over arbeidsomfanget og de ulike kostnadsfaktorene, vil rådmennene komme tilbake med en mer detaljert oversikt over det samlede ressursbehovet. I interimsperioden vil kostnadene bestå av frikjøp av medarbeidere, godtgjøring til politiske representanter, eksternt og internt informasjonsarbeid, kjøp av ekstern utredningsstøtte, studieturer, opplæring/kursing, tilrettelegging/utgifter knyttet til arbeidsgrupper m.m. Rådmennene ber om at det for inneværende år avsettes en ramme på inntil 2 millioner kr, som forskutteres av Klæbu kommune. Valget av Klæbu anses som hensiktsmessig, da prosjektet i interimsperioden ledes av rådmannen i Klæbu. Utgiftene vil senere bli finansiert fra den statlige engangsstøtten. Det planlegges rapportering fra prosjektet ved årsskiftet 2016/2017, og våren Rapporteringene vil gi oversikt over status for arbeidet, og vil gjøre det mulig å justere den økonomiske rammen dersom dette blir nødvendig. 8. Tidspunkt for sammenslåing Rådmennene foreslår at Klæbu og Trondheim kommuner legger opp til sammenslåing fra 01. januar 2020 i tråd med intensjonsavtalen og kommunestyre- /bystyrevedtakene. Det er åpnet for at kommunestyrene kan søke om å få opprette ny kommune tidligere, f.eks. fra 1. januar Det gjennomføres i så fall en utpeking av kommunestyret for den nye kommunen blant de to kommunenes valgte kommunestyrerepresentanter. Det utpekte kommunestyret skal fungere fram til ordinært valg er holdt høsten Tidspunktet for sammenslåing har ingen innvirkning på samlet økonomisk tilskudd fra staten; men reformstøtten utbetales på sammenslåingstidspunktet, altså ett år tidligere, hvis sammenslåing skjer i Fellesnemnd

77 Sammenslåing av kommuner er hjemlet i inndelingslova. Prosessene som følger av inndelingslova er basert på at det foreligger formalisert og endelig vedtak om sammenslåing. For Klæbu og Trondheim vil dette først skje etter stortingets behandling juni Dette er likevel ikke til hinder for at en (foreløpig) fellesnemnd kan opprettes i interimsperioden, ifølge fylkesmannen. En fellesnemnd skal arbeide med å forberede den nye kommunens virksomhet. Funksjonsperioden varer fram til sammenslåingen trer i kraft, dvs til utgangen av Når kommunestyrene vedtar at det skal være en fellesnemnd, må det avtales mellom kommunene hvor stor nemnda skal være. Fellesnemnda skal avspeile styrkeforholdet mellom kommunene. Det er bare de som er faste medlemmer i kommunestyret som kan sitte i fellesnemnda. Medlemmer i kommunenes kontrollutvalg kan ikke velges. En mulighet kan være ei nemnd på 13 personer, der 5 er fra Klæbu kommune og 8 er fra Trondheim kommune. I perioden fram til sammenslåing vil det fra 2017 bli politiske og administrative organer både for de to kommunene, og for den nye kommunen, som skal fungere side om side. I dette arbeidet er det derfor vesentlig å ha en god rolleforståelse. Rådmennene anbefaler at de politiske organer snarlig starter arbeidet med å avklare fellesnemndas sammensetning, slik at denne kan være i funksjon fa januar/februar Planlagt tilbakemelding august august 2017 a. Felles formannskapsmøte 23. august 2016 som forarbeid for vedtakene i kommunestyrene b. Kommunestyrevedtak den 8.9 i Klæbu og den i Trondheim kommune, om organisering av prosjektet i interimsperioden c. Orienteringssak om status januar 2017 d. Januar 2017: Oppnevning av fellesnemnd, iht. inndelingslova, med iverksetting fra e. Orienteringssak om status våren 2017 f. Sak til kommunestyrene etter Stortingets vedtak juni 2017: Senest august Økonomiske og administrative konsekvenser Som redegjort for i saken. Morten Wolden Rådmann i Trondheim Kjetil Mjøsund Rådmann i Klæbu

78 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Varsel om fratreden - "Takstnemnda for eiendomsskatt" Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Brev av fra Haldor Buan Grendstad. Saksopplysninger I brev av varslet Haldor Buan Grendstad om fratreden fra vervet som leder i takstutvalget for eiendomsskatt «dersom kommunestyret vedtar sammenslåing med Trondheim». Kommunestyret vedtok i sak 31/16 sammenslåing med Trondheim, og saken legges derfor fram for valgnemnda og kommunestyret til behandling. Kommunestyret oppnevnte i sak 76/15, følgende: «Takstutvalg for eiendomsskatt»: - Haldor Buan Grendstad (SP) leder - Roy Skorstad (FrP) nestleder - Beate Bakken (AP) medl. - Bjørn Lukkedal (H) medl. - Pål Vangstad (H) medl. Vara: - Tom Arne Tranvik (AP) - Lars L. Forseth (SP) Vurdering Det legges til grunn at brevet er varsel om at Grendstad fratrår vervet, og at dette gjelder for resten av perioden. Kommuneloven Den som er valgt som medlem av kommunal eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Her fastslås den alminnelige møteplikten for medlemmer av kommunale og fylkeskommunale folkevalgte organer, basert på prinsippet om at er man først valgt, så har man selvsagt også plikt og rett til å fungere i vervet. Møteplikten gjelder ikke ubetinget. Den som har gyldig forfall, er fritatt for å møte. Den som er valgt inn i et kommunalt folkevalgt organ, har i utgangspunktet plikt til å fungere i vervet i hele den perioden vedkommende er valgt for. Loven har imidlertid bestemmelser om både frivillig og tvungen uttreden av vervet.

79 Frivillig uttreden i kommunelovens forstand er behandlet i paragraf 15, der pkt. 2 sier at: - «Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». I kommentarene til kommuneloven er et eventuelt fritak betinga av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, helse eller andre velferdsgrunner gjør det vanskelig å oppfylle pliktene i vervet. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid, vil vanligvis ikke kunne kvalifisere til fritak. Etter at loven har tatt inn ordet «belastning» som alternativ til «vanskelighet», kan man likevel ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger. Loven åpner altså for at det kan være andre grunner enn arbeid, helse, velferd, som kan gi fritak. Tvungen uttreden er når forutsetningene for å være valgbar faller bort. For eksempel hvis en flytter fra kommunen. Forholdet det er redegjort for i brevet anses neppe nok til å bli fritatt for vervet, med mindre kommunestyrets skjønn tilsier noe annet. Den som ønsker fritak må søke kommunestyret om dette, og så må kommunestyret ta stilling til om de mener lovens vilkår er oppfylt. Det skal være «uforholdsvis vanskelighet» eller «belastning» å inneha vervet for at man skal få fritak. Grendstad presiserer imidlertid at brevet ikke er søknad om fritak, men en melding om fratreden. Forslag til innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at Haldor Buan Grendstad har fratrådt fra vervet som leder for takstutvalg for eiendomsskatt. Kommunestyret oppnevner. som medlem i- og leder for takstutvalg for eiendomsskatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

80 Haldor B. Grendstad Brøttemsvegen KLÆBU Klæbu kommune Sjøbygda den 23. mai 2016 Formannskap / valgnemnd Rådhuset 7540 KLÆBU Varsel om fratreden Kommunestyret oppnevnte den 22. oktober 2015, i sak 76/15, meg som ny leder for takstnemnda for eiendomsskatt, etter at jeg på forhånd hadde sagt meg villig til å ta på meg dette vervet. Dersom kommunestyret i sitt møte den 16. juni i år, vedtar kommunesammenslåing med Trondheim, vil jeg fratre mitt verv, da forutsetningene for, og innholdet i vervet, med en slik avgjørelse, vil være vesentlig endret fra det vervet jeg sa ja til. Dette til orientering. Med hilsen Haldor B. Grendstad (s.)

81 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: X40 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Valg av forliksrådsmedlemmer for perioden Rådmannens innstilling Kommunestyret velger følgende medlemmer til: Forliksrådet Medlemmer: (3) Varamedlemmer: (3) Leder: SAKSUTREDNING Vedlegg - Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av om valg av forliksrådsmedlemmer og skjønnsmedlemmer 2017 Saksopplysninger Følgende valg skal foretas, og valgnemnda skal fremme innstilling til kommunestyret: Forliksrådet: Det skal velges 3 medlemmer og 3 varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Det velges leder blant valgte medlemmer. - Blant medlemmer og varamedlemmer skal det være både kvinner og menn - Forliksrådsmedlemmer må være fylt 25 år, og må være under 70 år ved valgperiodens start - Det skal bare velges personer som anses særskilt egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt - De som er utelukket til valg som lekdommere, kan ikke velges som medlem av forliksrådet - Utelukket fra valg på grunn av vandel / Utelukket på grunn av stilling se vedlegg - Det er fylkesmannen som utferdiger oppnevnelsen. Inneværende periode I inneværende periode er følgende valgt: Kommunestyrets vedtak i sak 79/12 Kommunestyret velger følgende medlemmer til: Forliksrådet Medlemmer: (3) Varamedlemmer: (3) Astrid Storsve 1. Harald Sigstadstø

82 Torill Anita Sjøbakk Morten Kjøren Leder: Astrid Storsve 2. Ole Horgøien 3. Ann Kristin Torp Bakken Astrid Storsve og Harald Sigstadstø er over 70 år ved valgperiodens start ( ), og kan ikke velges. Morten Kjøren har blitt oppnevnt til meddommer i tingretten og kan derfor ikke velges. På forespørsel er Torill Anita Sjøbakk, Ole Horgøien og Ann Kristin Torp Bakken villige til å stille for en ny periode. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93