Handlingsplan mot vold i nære relasjoner barn/unge

Transkript

1 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner barn/unge Revidert utgave vedtatt i fagutvalg for oppvekst

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s.3 2. Organisering av arbeidet s.4 3. Målsettinger s.4 4. Bakgrunnen for planen s.5 5. Ansvar og fakta s.7 6. Satsningsområder og tiltak s Eksisterende tiltak s Evaluering av tiltak s Nye tiltak s Avslutning s Vedlegg s Innledning 2

3 Utarbeidelsen av selve planen startet i mars 2013 og er basert på informasjon fra fagpersoner i Lillehammer kommune som jobber med barn og unge, samt veileder og handlingsplan som er utarbeidet av justis- og politidepartementet. Fra mars til mai 2013, har det vært gjennomført jevnlige møter med fagpersoner fra skole, barneverntjenesten, helsestasjonen, flyktninghelsetjenesten, skole og barnehage, som har bidratt med sin kompetanse og erfaring i utviklingen av denne planen. Underveis i arbeidet, har det også vært gjennomført møter med nav, politi, legevakt, kommuneoverlege, fysioterapeut fra rehab., psykisk helseteam, ungdomsbasen, kultur og fritid, avlastningstjenesten og tannhelsetjenesten. Med bakgrunn i at dette arbeidet har vært gjennomført over en relativt kort tidsperiode, er det tatt utgangspunkt i fire fokusområder. Avslutningsvis gir vi noen anbefalinger i henhold til hva det bør jobbes videre med. Planen er evaluert og revidert i april 2015, med særlig vekt på tiltaksdelen. Illustrasjonene i planen er tegnet av ungdommer ved Åretta ungdomsskole. 3

4 2. ORGANISERING AV ARBEIDET Bakgrunnen for oppstart av planen er etter vedtak i kommunestyret i Lillehammer kommune, med fagutvalget for oppvekst og utdanning som oppdragsgiver. Ansvaret for oppstarten av arbeidet, ble gitt til fagleder i tjenesteområdet bofellesskap desember 2012, med oppstart av arbeidet januar Det ble etablert en styringsgruppe med kommunalsjef, for oppvekst og utdanning Terje Næss, leder for fagutvalget Hilde Ekeberg, tjenesteområdeleder for bofellesskap Randi Sagheim, stabsleder Cathrine Furu, samt fagleder fra TO-bofellesskap, Mariann Sortland. Det ble utarbeidet et mandat som ble forelagt og godkjent av fagutvalget for oppvekst og utdanning november MÅLSETTINGER Overordnet mål: «Hensikten med handlingsplanen er å forebygge og minske den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere» - veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner Justis og politidepartementet Målsetting Lillehammer kommune: Forebygge, avdekke og initiere tiltak mot vold i nære relasjoner gjennom tverrfaglig innsats. Handlingsplanen skal være et styringsverktøy for de ansatte, slik at de vet hva de er forpliktet å gjøre ved mistanke om vold i nære relasjoner. Som vedlegg til planen er det utarbeidet et flytskjema, som skal være lett tilgjengelig i alle virksomheter som arbeider med barn og unge, og som viser hva ansatte skal gjøre dersom det er mistanke om barn/unge er vitne til eller blir utsatt for vold. Planen inkluderer også vedlegg med symptomer hos barn som opplever vold i nære relasjoner, samt tips og råd ift gjennomføring av samtaler med barn/unge og foreldre. 4

5 4. BAKGRUNNEN FOR PLANEN I henhold til utarbeidet mandat, har handlingsplanen hovedfokus på kompetanse, forebygging, tidlig avdekking og tverrfaglig samarbeid. Den første delen av planen er en faktadel som inneholder definisjoner og forklaringer. Vi har og valgt å ta med faktatall på landsbasis, og tall vi har innhentet tall fra Lillehammer politidistrikt. I den andre delen beskrives satsningsområder og tiltak for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. Tiltakene som beskrives fokuserer på økt oppmerksomhet rundt temaet, kompetanseheving, tverrfaglig samarbeid og forbyggende tiltak. Vi har også beskrevet kort de tjenester og tiltak Lillehammer kommune allerede har, som er viktig i arbeidet mot vold i nære relasjoner. I tiltaksdelen er forebygging og tidlig avdekking sett i sammenheng. Tidlig avdekking kan forbygge alvorlig voldsutøvelse og vil således være et viktig tiltak i forebyggende arbeid. Det lagt ved ulike vedlegg i handlingsplanen, de er ment som et verktøy for ansatte i Lillehammer kommune. Hensikten er å sikre like rutiner ved håndtering av problemstillinger knyttet til vold i nære relasjoner, samt at det kan være et nyttig arbeidsverktøy for ansatte som møter barn og unge gjennom sitt arbeid. Denne planen fokuserer på målgruppa barn og unge, med den målsetting å bedre rutiner og tverrfaglig samarbeid mot vold i nære relasjoner. Planen sier ikke noe om tiltak knyttet til voldsutøver. Konsekvensene av å bli utsatt for vold og være vitne til vold er sidestilt, og skilles ikke i handlingsplanen. Målet er å få til et godt tverrfaglig samarbeid i voldssaker og skape gode rutiner for hvordan vi kan håndtere disse sakene på en mest mulig enhetlig måte. Høsten 2013 starter arbeidet med å utarbeide en tilsvarende handlingsplan for andre grupper som eksempel eldre, funksjonshemmede, flyktninger, personer fra 18 år og oppover. 5

6 Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil (Per Isdal, Alternativ til vold) 6

7 5. ANSVAR OG FAKTA All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å påse at innbyggere blir ivaretatt og kan leve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette. Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og familier. Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er mistanke om at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, dette omfatter å være vitne til vold eller bli utsatt for vold. Denne bestemmelsen er også spesielt angitt i andre særlover, for eksempel i opplæringsloven, barnehageloven, Lov om psykisk helsevern, Lov om sykehus, Lov om helsetjeneste i kommunene, straffeprosessloven. Kommunens ansatte har som alle andre også plikt til å anmelde eller avverge visse alvorlige forbrytelser, jfr. Straffeloven. Opplysningsplikten til barneverntjenesten gjelder for alle offentlige instanser/tjenester og offentlig ansatte eller andre som utfører tjenester for disse. Den gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, jf. barnevernloven 6-4 tredje ledd. Plikten påligger den enkelte medarbeider. Barnevernet og politiet har en spesiell rolle i forhold til slike saker. Det kan oppstå mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Da skal barnevernstjenesten kobles inn og styre den videre håndtering. Barnevernet bringer saken videre til politiet for eventuell etterforskning. Tjenestene skal ikke informere foresatte om at melding sendes til barnevernet. I voldssakene er det barnevernet ev. politiet som skal vurdere om og når foreldrene skal informer Vold kan være både fysisk og psykisk, og overgripere kan være av begge kjønn. Den har konsekvenser for den som blir direkte utsatt for vold, men også for de som er vitner til den. Definisjoner og forklaringer Fysisk vold: Bruk av fysisk makt som å dytte, lugge, sparke, eller slå. Psykisk vold: Bruk av psykisk makt som direkte eller indirekte trusler, utsette for kontroll, trakassering, neglisjering, forfølgelse. Seksuell vold: Å bli presset til seksuelle handlinger, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Materiell vold: Ødelegge inventar eller gjenstander, økonomisk utnyttelse Tvangsekteskap: Unge jenter og gutter nektes retten til å bestemme selv hvem de skal gifte seg med. Kjønnslemlestelse / Omskjæring: To samlebegrep for ulike typer og grader av kirurgiske inngrep av jenter/ kvinnens kjønnsorganer, hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis eller påføres annen varig skade, og som foretas av andre årsaker enn medisinsk nødvendig behandling. Menneskehandel: utnyttelse av personer iverksatt av organiserte kriminelle, kan være prostitusjon, tigging, organsalg, med mer. 7

8 Konsekvenser av vold Vold og overgrep i nære relasjoner har omfattende konsekvenser for dem som rammes. Risikoen for nye voldshandlinger gjør at de utsatte er i en stadig mental alarmberedskap som styrer deres handlinger før, under og etter de direkte voldshandlingene (Berntsen, 2009). Det er minst tre dimensjoner i denne problematikken; 1) enkeltmennesket 2) familien 3) samfunnet/omgivelsene Det er vanskelig å leve et vanlig liv når all energi går med til å overleve en hverdag fylt av utrygghet og redsel. Familien bør oppleves som en base for trygghet og sikkerhet. Når hjemmet blir ensbetydende med redsel og vold er dette dramatisk for barn og unges videre utvikling. Det er en kjensgjerning at barn som er utsatt for eller opplever vold, selv kan bli voldsutøver som voksne. Det finnes lite forskning om hvilke konsekvenser vold i nære relasjoner har i et samfunnsperspektiv. Vi vet imidlertid at vold fører til økt grad av fravær fra skole og arbeid i form av sykefravær, ureglementert fravær og drop-out. Dette kan ha store økonomiske konsekvenser for et samfunn, i tillegg til de sosiale, psykiske og miljømessige konsekvensene. 8

9 Situasjonsbeskrivelse landsbasis (hentet fra justis- og politidepartementet) barn utsettes for seksuelle overgrep hvert år Syv prosent av elever på vdg har opplevd at mor blir utsatt for vold Ni prosent av kvinner over 15 år, utsatt for vold av kjæresten Ni prosent av voksne kvinner og syv prosent voksne menn utsatt for seksuelle overgrep Over mennesker i Norge kan ha vært utsatt for overgrep Kilde: 9

10 Situasjonsbeskrivelse Lillehammer CE660n660ral CE660n660ral CE660n660ral Utvikling Antall CE660n660ral CE660n660ral CE660n660ral CE660n660ral CE660n660ral CE665n665ral CE665n665ral CE665n665ral CE665n665ral Dette er basert på tall fra Gudbrandsdal politidistrikt og viser antall henvendelser til politiet vedr. familievold. Økning i antall henvendelser har sammenheng med at det er en økning i voldssaker generelt, men i tillegg blir det også meldt flere saker. Et økende problem er innvandrerjenter som lever med «trusler» fra familien pga kulturkonflikter bl.a. vedrørende seksualitet og prevensjon. 10

11 6. SATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK I denne delen er det hovedfokus på fire satsningsområder, med målsetting om å redusere vold i nære relasjoner. Disse satsningsområdene er utgangspunktet for tiltaksplanen, punkt Tverrfaglig samarbeid 2. Øke fokuset på temaet vold i nære relasjoner 3. Forebygging og tidlig avdekking 4. Kompetanseheving Tverrfaglig samarbeid I veilederen for utvikling av kommunale handlingsplaner utarbeidet av justis- og politidepartementet, er helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid trukket fram som sentrale begrep for å lykkes i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Tverrfaglig samarbeid er en arbeidsform som innebærer at flere yrkesgrupper arbeider sammen på tvers av faggrensene for å nå et felles mål. Det vil øke mulighetene for å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt, øke fokus på helhetsperspektivet, øke den helhetlige kompetansen i tjenestetilbudet og bidra til bedre ressursutnyttelse. Tverrfaglig samarbeid krever samarbeidskompetanse. Samarbeidskompetanse innebærer brukerorientering, helhetsforståelse, problemløsningsevne, samarbeidsevne, fleksibilitet og omstillingsevne. Tverrfaglig samarbeid forutsetter også en ledelse som sørger for at en samarbeidskultur utvikles og at tjenestene arbeider mot felles mål med bakgrunn i et felles verdigrunnlag. (Glavin og Erdal, Tverrfaglig samarbeid i praksis, 2000) Taushetsplikten skal ikke være en hindring for å samarbeide mot vold i nære relasjoner. Alle offentlig ansatte har meldeplikt til barnevernet ved mistanke om at barnet utsettes for omsorgssvikt, vold eller er vitne til vold. Vold mot foreldre, er vold mot barnet.barnevernet har plikt å melde tilbake til offentlig melder om hvorvidt det skal settes i verk tiltak eller om saken blir henlagt. Dette er en lovendring fra 2009, og gir grunnlag for et bedre tverrfaglig samarbeid rundt barnet. Samtykke til å samarbeide fra foreldre og fra ungdom som er over 15 år, gir også et godt grunnlag for å få til et positivt samarbeid. Prosessen og arbeidet med utarbeidelse av handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Lillehammer kommune viser at det er mye kompetanse og et sterkt faglig engasjement for å arbeide mot vold i nære relasjoner. Det er etablert godt fungerende samarbeidsarenaer på tvers av enkelte tjenesteområder, som styrker den tverrfaglige innsatsen mot vold i nære relasjoner. Noen eksempler på dette er tiltaksteam i ungdomskolene, samarbeidsmøter mellom Lillehammer barnehage og flyktningetjenesten Lillehammer kommune står allikevel overfor utfordringer knyttet til tverrfaglig samarbeid og helhetlig tenkning. Fokuset og arbeidet mot vold i nære relasjoner baseres i for stor grad på enkelt personers engasjement, at man ikke jobber samlet som kommune for å jobbe mot vold i nære relasjoner. Dette skaper utfordringer i forhold til ansvarsplassering av disse sakene, manglende støtte og medvirkning fra kollegaer på tvers av tjenesteområder. Det er og erfaringer som tyder på at rutiner for barnevernets tilbakemeldingsplikt kan bli bedre. Det er viktig et de ulike ledernivåene i kommunen også øker fokuset på tverrfaglig samarbeid og helhetlig tenkning, for å kunne lykkes i arbeidet mot vold i nære relasjoner. 11

12 Gjennom dette arbeidet er det og tydelig at de ulike tjenesteområdene må ha mer kunnskap om og kjennskap til hverandre. I videre utvikling av arbeidet mot vold i nære relasjoner for barn og unge i Lillehammer kommune, blir det viktig å styrke tverrfaglig samarbeid og utvikle helhetlig tenkning mellom de tjenesteområdene som er viktige i arbeidet med fokus på barn og unge. Aktuelle tjenesteområder er nav, barneverntjenesten, skole, barnehage, tannhelsetjenesten, politi, krisesenter og andre eksterne samarbeidspartnere. Økt fokus på temaet mot vold i nære relasjoner I utarbeidelsen av handlingsplanen, har det vært gjennomført møter og samtaler med aktuelle tjenesteområder, for å dele erfaringer, samt få oversikt over utfordringene hvert enkelt tjenesteområde opplever knyttet til dette. En av de utfordringene som kommer fram, er at det generelt sett er lite fokus på temaet i de ulike tjenesteområdene. Når ansatte møter et barn eller en ungdom med vansker av en eller annen grad, er det ikke alltid slik at vold blir vurdert som en mulig årsak til utfordringene til barnet/ungdommen. Flere tjenesteområder sier at dette blir «glemt» i vurderingen av mulige årsaker. Tiltakene i handlingsplanen må bidra til økt fokus på temaet, og at det dermed blir en del av vurdering og tenkningen til de som møter barn/unge gjennom sitt daglige arbeid. Forebygging og tidlig avdekking Det å bekjempe vold mot barn i familien er en krevende oppgave, fordi det er vanskelig å oppdage volden. Familien tilhører den private sfæren. Dette kan i seg selv gjøre det vanskelig å slå fast om et barn har vært utsatt for vold og eventuelt omfanget av volden. Barn som utsettes for vold i familien kan dessuten få et sammensatt symptombilde som kan variere fra barn til barn. Symptomene gir ikke alltid faste holdepunkter for at barnet er utsatt for vold fordi de symptomene som er aktuelle kan også ha andre årsaker. Forebyggende arbeid og tidlig avdekking vil kunne redusere vold, hindre at vold utøves og at pågående vold stanses. Barn som lever i familier med vold eller som blir selv utsatt for vold, står i situasjoner med store fysiske og psykiske påkjenninger. Dette kan ha konsekvenser for senere voldsutøvelse og/eller utsatthet. Det er svært vanskelig å tallfeste effekten av forbyggende tiltak, men etter møter med familievoldskoordinator hos politiet i Lillehammer, kommer det klart fram at det er etablert flere samarbeidsarenaer enn tidligere, med fokus på forebygging og tidlig avdekking. Dette er et område hvor det er viktig med tiltak og økt kunnskap hos ansatte, slik at man kan bidra til å bryte mønstre og dermed kunne «minske» noe av konsekvensene hos barn og unge ved å leve med vold i nære relasjoner. Lillehammer kommune har gode tiltak ift forebygging, blant annet veiledning til nyankomne flyktninger, foreldreveiledning på helsestasjonen. Dette er viktige tiltak av forbyggende karakter. 12

13 Kompetanseheving Forebygging og tidlig avdekking av vold er avgjørende for å kunne redusere vold og stanse en pågående voldsspiral. For å kunne lykkes med dette, må man sikre at ansatte som møter barn og unge gjennom sin arbeidshverdag har nødvendig kompetanse, og er trent til å kunne lese symptomer hos barn. I Lillehammer kommune er det behov for å styrke kompetansen på dette området, og sikre at de som møter barn og unge gjennom sitt arbeid, har fagkompetansen til å kunne avdekke barn som blir utsatt for vold. 13

14 7. EKSISTERENDE TILTAK Ungdomshelsetjenesten: Et tilbud for gutter og jenter i alderen år som har behov for å snakke med en helsesøster, psykiatrisk sykepleier eller lege. Jordmortjenesten: Alle gravide som bor i Lillehammer kommune er velkommen til svangerskapsomsorg hos en av de to kommunejordmødrene på helsestasjonen. Ved helsestasjonen er det også kontinuerlige foreldreforberedende kurs med jordmor, helsesøster, fysioterapeut og representant fra familieteamet. Jordmor-prosjekt ved Lillehammer helsestasjon i 2013 «FAMILI»:( Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og abort hos minoritetskvinner i Lillehammer kommune). Dette prosjektet er i oppstartsfasen og skal bidra til at minoritetskvinnene som er i fruktbar alder får tilbud om etterkontroll etter fødsel,, gratis prevensjon og hjelp til familieplanlegging. Et av hovedmålene er å bidra til økt integrering av kvinnene. Fylkeslegen finansierer i første omgang prosjektet ut Helsestasjon for barn 0-5 år Sped- og småbarns kontroller ved ulike alderstrinn for å følge barns utvikling, helse og trivsel. Tilbudet er et lavterskeltilbud til barnefamilier, og har nær opp mot 100% oppslutning i befolkningen. Viktige temaer i samtaler med foreldrene er bl.a. samspill mellom foreldre og barnet, ernæring, vaksinasjoner, syn, hørsel, barns utvikling motorisk, språklig og sosialt. Helsestasjonen tar opp temaet kjønnslemlestelse med aktuelle foreldre til barn ved hjemmebesøk etter fødsel og ved 4-års undersøkelsen på helsestasjonen. Barnetreffen. Et lavterskeltilbud for foreldre med barn i alderen 0-5 år. Målet for tjenesten er å skape et åpent og inkluderende miljø for foreldre og barn med fokus på lek, aktivitet og etablering av nye nettverk. Tilbudet er gratis. Skolehelsetjenesten. Alle skoler i Lillehammer har en fast helsesøster. Helsesøster er på skolen ukentlig, noe sjeldnere på skoler med få elever. Tilbudet er et lavterskeltilbud for foreldre og barn. Tjenesten starter med en skolestartundersøkelse med barnet og foresatte våren før skolestart. I tillegg har skolehelsetjenesten faste oppgaver for elever på ulike alderstrinn, og når dermed alle elever flere ganger i løpet av barne- og ungdomsskolen. Utenlandsvaksinering og smittevern. Tjenesten kan gi veiledning og vaksinering til alle i kommunen ved utenlandsreiser. Tjenesten kan ha en rolle i informasjon vedr. tvangsekteskap og forebygging av kjønnslemlestelse til denne gruppen. Tjenesten utfører smittevernoppgaver til hele befolkningen i kommunen ved behov, deriblant arbeidsinnvandrere og familiegjenforente til langtidsbosatte i Norge. 14

15 Flyktningehelsetjenesten. Tjenesten består av et team på helsesøsterstillinger, psykiatrisk sykepleier i 60% stilling og en lege i 10% stilling. Tjenesten skal være for nybosatte flyktninger og familiegjenforeninger til disse. Viktige oppgaver er bl.a. smittevernundersøkelse av alle nyankomne flyktninger, kartlegging av fysisk og psykisk helse og kartlegging av krigstraumer, vold og overgrep, deriblant kjønnslemlestelse, der det er aktuelt. Flyktningehelsetjenesten følger opp flyktningen i samarbeid med fastlege og evt. spesialisthelsetjenesten. Tjenesten har helsekurs for alle flyktninger i Introduksjonsprogrammet. Temaer på kurset er kosthold og ernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse, seksualitet og samliv og vold i nære relasjoner. Det er tolk tilstede under helsekursene. Familieteamet Et forebyggende lavterskeltilbud for barn og unge mellom 0-16 år og deres familier. Tjenesten består av en barnevernspedagog, en spesialpedagog og to psykologer. Familier kan ta direkte kontakt med teamet selv. Alle faginstanser som arbeider med barn i gjeldende aldersgruppe, kan kontakte familieteamet for veiledning eller for henvisning av barn og foreldre. Tjenesten er gratis. Tverrfaglig team på alle skoler Formålet: Tiltaksteamet skal være et tverrfaglig samarbeidsforum som skal jobbe for enkeltelever. På møtet kan drøfte elever anonymt eller med navns nevnelse etter samtykke fra foreldrene. Møtet skal være et lavterskeltilbud for lærere som ønsker å drøfte vanskelige saker med andre enn bare skolens egne ressurser. Deltakere: sosiallærer og inspektør/ rektor, fra PPT: skolens kontaktperson og evt. rådgiver fra barnevernet, representant fra ungdomsbasen, skolens kontaktperson og helsesøster ved skolen. I tillegg møter kontaktlærer for elever som skal drøftes. Samarbeidsmøter politi og barnevern Det er månedlige samarbeidsmøter der også ungdomsbasen tidvis er tilstede. Det blir drøftet konkrete saker som er anmodet om etterforskning og generelt samarbeid. Det er ledelsen fra barneverntjenesten som er tilstede og drøfter saker på vegne av saksbehandlere. Samarbeidsmøter mellom flyktningehelsetjenesten og Lillehammer barnehage. Lillehammer barnehage tar i mot barn av nybosatte flyktninger og har jevnlige møter med helsesøstrene i flyktningehelsetjenesten. Der drøfter de de enkelte barn utfordringer. 15

16 Ungdomsbasen sitt arbeid ved Ungdomsskolene i Lillehammer, (med Åretta Ungdomsskole som eksempelskole). Ungdomsbasen er på alle ungdomsskolene en dag pr.uke. Vårt fokus har hele veien vært å komme inn så tidlig som mulig der utfordringer eller problematikk oppstår for ungdom. Vårt viktigste verktøy er relasjonsbygging og allianser i forhold til ungdom. Ungdomsbasen har mange støttesamtaler over lengre eller kortere tidsrom, veileder og følger ungdom videre i systemer hvor de kan få rett hjelp. Vi jobber tverrfaglig med ulik vinkling inn i forhold til problematikk eller utfordringer og få gode dialoger med ungdom rundt de ting som til enhver tid opptar dem. Jentegrupper/ guttegrupper - ungdomsbasen Ønsket med gruppene er at jentene i samarbeid med andre jenter kan bli bedre rustet til å møte de utfordringene som ungdomstiden byr på. Ungdomsbasen og helsesøster tilbyr i samarbeid med skolen, alle jentene på 9.trinn nå en mulighet til å tenke høyt rundt disse og andre temaer i en trygg ramme sammen med voksne og jevnaldrende jenter. Temaer som blir tatt opp og drøftet i gruppene er: Grensesetting, selvtillit/selvfølelse, vennskap, kropp/sex og rus. Åretta har også kjørt en guttegruppe hvor Ungdomsbasen i samarbeid med sosiallærer ved skolen hadde ett lignende opplegg, men som var tilpasset gutter over 4 ganger, med gode tilbakemeldinger fra guttene, og en god samarbeidsrelasjon videre. Fra høsten 2013 håper vi at alle ungdomsskolene er med. Andre oppgaver Ungdomsbasen har inn i skolene på Lillehammer. Individuelle samtaler / støttesamtaler Gruppesamtaler med sosiallærer Jobbe i overganger mellom skoler. Følge ungdommene fra barneskole ungdomsskole vdg.skole. Klasseromsopplegg sammen med sosiallærer på alle trinn, fast og etter behov. Omfatter 8. trinn, med bli kjent, klassemiljø, «dritt i sekken» ( som omhandler hva den enkelte bærer med seg hver dag, og hva som kan påvirke i positiv eller negativ retning), 9. trinn med vennskap, hvordan få fortalt om bekymring vedrørende seg selv eller andre, hvordan forholde seg til hverandre som venner eller klassekompiser, selvtillit/selvfølelse, styrke den enkelte i klassen. 10. trinn i forhold til vennskap, rus og overgang videregående skole. VIP-opplegg på vdg.skole i samarbeid med Bup. Samarbeid med helserådgivere og sosialrådgivere. SLT-modellen i Lillehammer kommune SLT er en forkortelse for «Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak» og en samordningsmodell og metode for å koordinere og sette i verk effektive målrettede tiltak. Modellen som er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). Regjeringens kriminalitetsforebyggende råd har eksistert i 30 år. Rådsmedlemmene utnevnes av regjeringen for en tre års periode. Rådet skal ha et særlig fokus på barn og unge. I dag har halvparten av kommunene i Norge denne modellen. 16

17 Utgangspunktet for SLT modellen er at kriminalitet kan forebygges og bekjempes. For å oppnå endring er det behov for at mange aktører deltar, både enkelt personer, nærmiljø, lag og foreninger samt kommunale, fylkeskommunale til statlige tjenester. SLT samordningsmodellen knytter det lokale politiet tett sammen med de kommunale enhetene, og sikrer klare og tydelige linjer mellom fagpersonene som arbeider med forebygging ute blant innbyggerne og den øverste kommuneledelsen. Når alle disse sektorene møtes regelmessig for å utveksle kunnskap og erfaringer, bli kjent med hverandres arbeidsmåter og kulturer blir det enklere å drive målrettet forebygging på en effektiv måte. Når signaler fanges opp og spres raskere, kan tiltak settes inn tidligere og mer presist mens faren for dobbeltarbeid og overlapping reduseres. Det er vel kjent at kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Et effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig avkastning i form av sunnere, tryggere og mer levende lokalsamfunn. Modellen består av tre nivåer; Styringsgruppe, koordineringsgruppe og utøvende nivå. Styringsnivå i Lillehammer er politirådet, som ledes av Ordfører. Eget mandat er utarbeidet for modellen i Lillehammer. Målgruppen er barn og unge i alderen og deres foreldre. Innsatsområde kan variere fra år til år, slik at fokus innad i målgruppen vil være snevrere enn aldersspennet tilsier. Dette settes i den årlige handlingsplanen. Modellen og arbeidet har spesielt fokus på barn og unge som vokser opp i utsatte miljøer for rus og kriminalitet. Mål for SLT samarbeidet i Lillehammer: Koordinering av ressurser i et helhetlig perspektiv. Etablere et bærekraftig, tverrfaglig kriminalitetsforebyggende arbeid for å redusere rusmisbruk og kriminalitetsutfordringer for barn og unge. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Når signaler fanges opp og spres raskere, kan tiltak settes inn tidligere og mer presist mens faren for dobbeltarbeid og overlapping reduseres Ønske med SLT i Lillehammer: Klare å belyse utfordringer bedre. Klare å igangsette tiltak raskere Helhetlig perspektiv Uformelt samarbeid Se/ utnytte mulighetene til å spille hverandre gode. Trekke i trådene både i forhold til straks tiltak og langsiktighet. Felles forståelse for utfordringer rundt barn/unge og deres familier. EN felles plattform 17

18 PPT tidlig innsats team Dette er et lavterskeltilbud fra PPT hvor barnehager kan få rask hjelp og veiledning på enkeltbarn eller grupper av barn. Det gjelder barn som strever av ulike grunner. Tidlig innsats i barnehagen Kvello-modellen Det er en modell for hvordan instansene kan samhandle og koordinere en felles innsats for barn som trenger mer enn det ordinære barnehagetilbudet. Hovedmålsetting med prosjektet er at barn i Lillehammer kommune med behov for bistand skal bli sett, identifisert og får rett hjelp mens de er i barnehagealder. Familieråd Familieråd gir barnet og familien reell innflytelse i en barnevernssak, og fører fram til en plan som skal bedre barnets og familiens situasjon. Deretter tar barnevernet stilling til den løsningen som barnet og familien har blitt enige om. Forskning viser at det går bedre med barn og familier som deltar i familieråd enn når barnevernet beslutter på den tradisjonelle måten. 97 prosent av familier som har deltatt i familieråd anbefaler andre familier som har det vanskelig å prøve familieråd. (NOVA Rapport 18/06). Parent Management Training Oregon (PMTO) PMTO (Parent Management Training Oregon) retter seg mot barn i alderen 3 til 12 år som viser tydelige tegn på atferdsvansker. PMTO har som mål å gjenopprette eller bygge positiv relasjon mellom barn og foreldre, bryte negative samhandlingsmønstre og fremme positiv utvikling hos barnet. Multisystemisk terapi (MST) Multisystemisk terapi (MST) er et behandlingstilbud for familier med ungdom i alderen år med alvorlige atferdsvansker. For mange ungdommer kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet. I MST møter terapeuten familien hjemme, på tidspunkter som passer for familien. MST er en intensiv behandling med familien og nærmiljøet som terapeutens viktigste støttespillere. MST-terapeuten skal bistå foreldrene, men ikke overta deres oppgaver eller ansvar. Studier viser at MST-behandling gir god hjelp til familier og ungdom med alvorlige atferdsvansker, og at endringene opprettholdes over tid. Drøfting med politi eller barnevern: Ved mistanke om eller konkret informasjon/bevis på at barn/unge blir utsatt for vold, kan man rådføre seg eller søke veiledning hos politi eller barnevern, før man melder saken. 18

19 Eksterne tiltak Krisesenteret Gudbrandsdal Krisesenter IKS er et interkommunalt selskap som tilbyr krisesentertjenester til 12 kommuner i Gudbrandsdalen og 7 kommuner i Nord-Østerdalen. Krisesenteret skal tilby hjelp til voksne og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner og tilbyr: * Døgnåpen telefon * Dagsamtaler for de som ikke trenger å bo på senteret * Et trygt midlertidig botilbud * Advokathjelp * Tolketjeneste * Samtaler og veiledning * Hjelp til kontakt med øvrig hjelpeapparat * Rusfritt miljø * Nettverksgrupper Krisesenteret har mange ansatte med mye kunnskap og erfaring med problematikken og er en viktig ressurs i dette arbeidet. Familievernkontoret Familievernkontoret på Lillehammer tilbyr parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. De tilbyr også samtaler til enkelt personer, barn og unge. Tilbudene er gratis, og du trenger ikke henvisning I tillegg til dette holder de årlig sinnemestringskurs for foreldre. Neste planlagte kurs er i Lillehammer tannklinikk De har kontakt med Barnehuset på Hamar når det gjelder barn med spesielle behov i forbindelse med tannbehandling. De har skrevet en rapport for helsedirektoratet angående bekymringsmeldinger til barneverntjenesten. Den har vært på høring og ligger nå i direktoratet. 19

20 8. EVALUERING TILTAK Hovedmål 1: Øke tverrfaglig samarbeid Tiltak Ansvar Ressurser Tidsperspektiv Gjennomført Tverrfaglig samarbeidsforum for TO som møter barn/unge gjennom sitt arbeid, hvor fokuset skal være tverrfaglig samarbeid for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner Kommunalsjef oppvekst, kultur Samling 2 ganger i året Møter 1 gang pr. måned ½ dags samling høsten 2013 med temaet vold i nære relasjoner barn og unge, informere og gi en oppsummering av handlingsplanen Kontaktperson ift temaet vold i nære relasjoner i hvert TO som møter barn/unge gjennom sitt arbeid Kjernegruppa Kommunalsjef og TO-ledere November 2013 Mai 2014 Foredragsholder Ingen Gjennomført Kontaktperson er TOleder/styrer i bhg/rektor Hovedmål 2: Økt fokus rundt temaet vold i nære relasjoner Tiltak Vold i nære relasjoner inn som tema på etiske refleksjonskort som skal brukes på personalmøter Ansvar Ledere Ingen Ressurser Tidsperspektiv Gjennomført Gjennomført i enkelte tjenester. Må jobbes mer med. Vise filmen «Hjemme verst» for alle ansatte som jobber med barn og unge Vold i nære relasjoner som tema på introduksjonskurs for nyansatte Ledere Mars 2014 Ingen Nei HR avd Ingen Er igangsatt. Tiltaket blir vurdert på nytt 20

21 Hovedmål 3: Styrke arbeidet med forebygging og tidlig avdekking Tiltak Tverrfaglig team på alle skoler Ansvar Kommunalsjef Oktober 2013 Ressurser Tidsperspektiv Gjennomført Innført fra skoleåret 2013/2014 Filmen «Sinnamannen» til alle barn på 5. og 9.trinn Lese boka «Sinnamannen» i barnehagene for alle 5 åringer Skolesjef og rektorer Styrere 2014, deretter årlig 2014, deretter årlig Ingen Innkjøp av bok Gjennomført, men ikke årlig Boka er utdelt til barnehagene Tidlig innsats i barnehagen God skolestart tverrfaglig samarbeid Inntaksteam Kommunalsjef oppvekst, utdanning, kultur Utvides høsten 2013 August 2013 Innført i alle barnehager vår 2016 Innen 2016 innført på alle barneskoler Dette er samarbeids forum Hovedmål 4: Kompetanseheving Tiltak Ansvar Tidsperspektiv Ressurser Gjennomført Kurs ift observasjon og kartlegging av tegn hos barn/ungdom Kommunalsjef og fag og utviklingsavdeling 2014 SIL og Barnehuset arrangerer kurs 1 gang i året Kontinuerlig Dette blir Kommunalsjef og ivaretatt Ja Kurs i samtalemetodikk med barn for fag og 2014 gjennom ansatte utviklingsavdeling andre kurs. Lovverk vedr meldeplikt Høsten 2013 Barnevernet Gjennomføres kontinuerlig v/behov 21

22 9. NYE TILTAK Tiltak Ansvar Tids-perspektiv Ressurser Ferdigstilles og implementeres i Hvilke tiltak og kompetanse er det Fagavdeling Handlingsveilederen vår behov for når vold er avdekket OUK 2015 Revidering av brosjyre Etablere og utvikle samarbeidsarenaer med eksterne samarbeidspartnere (eks. politi, barne og ungdomspsykiatrisk, sykehus, legevakt, fastleger) Fagavdeling OUK SLT er etablert. Det øvrige innen desember 2015 Forbedre rutiner for koordinering for å sikre tverrfaglig samarbeid Fagavdeling OUK Under arbeid, ferdig 2015 Voldsutøver rettsikkerhet og tiltak Utarbeide rutiner for å forebygge og oppdage vold gjennom ulike konsultasjoner ved TO-helsestasjon Fagavdeling OUK To-leder helsestasjon Revidere brosjyre Interne kurs: «Tør vi å spørre hva gjør vi når vi får ja til svar» Holdningsskapende arbeid overfor foreldre/foresatte Gjennomgang/oppfrisking av innhold i planen i sektor OUK Bl.a med fokus på økning av vold og forskjellig oppdragelseskultur TO-ledere 2015 Foreldremøter TO-ledere

23 10. AVSLUTNING Utviklingen av denne planen har synliggjort et faglig engasjement og et sterkt ønske om å øke den tverrfaglige innsatsen for å forbygge og bekjempe vold mot barn/unge. Alle som har bidratt til utvikling av planen, er opptatt av at dette skal bli et verktøy som skal brukes, og at planen skal gjøres godt kjent blant alle som jobber med eller møter barn/unge gjennom sitt arbeid. Gjennom arbeidet er det identifisert og diskutert ulike utfordringer knyttet til arbeidet mot vold i nære relasjoner, og det er utfordringer som bør følges opp videre. Det har blant annet kommet fram ressursutfordringer knyttet til dommeravhør av barn. Slik det er i dag går det for lang tid mellom avdekking av vold og avhør, slik at barnet forblir er i en vanskelig situasjon, uten at aktuelle tiltak blir iverksatt. En annen utfordring er at i denne type saker ofte er mange ulike instanser inne, men ansvarsplassering blir for utydelig. Det er ingen som blir «eier» av saken. Dette gir utfordringer i forhold til samarbeid på tvers, både internt og eksternt. Et viktig innspill fra flere aktører, særlig eksterne, er behovet for en kontaktperson i Lillehammer kommune for dette arbeidsfeltet. Utfordringene knyttet til tverrfaglig samarbeid internt i kommunen må vektlegges i det videre arbeid. Handlingsplanen sier noe om utfordringene knyttet til dette, men det blir viktig å jobbe grundigere med dette og få oversikt over hele utfordringsbildet knyttet til tverrfaglig samarbeid, slik at riktige og nødvendige tiltak med et langsiktig perspektiv og tyngde blir etablert. Vi foreslår følgende fokusområder for videre arbeid: Hvilke tiltak og kompetanse er det behov for når vold er avdekket Etablere og utvikle samarbeidsarenaer med eksterne samarbeidspartnere (eks. politi, barne og ungdomspsykiatrisk, sykehus, legevakt, fastleger) Behovet for koordinering for å sikre tverrfaglig samarbeid Voldsutøver rettsikkerhet og tiltak Vi anbefaler at ansvaret for evaluering og videre utvikling av planen forankres på rådmannsnivå. 23

24 Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Mistanke vekkes i «primærtjenestene» skole, barnehage, helsestasjon eller lignende Konkrete bevis/informasjon avdekkes i «primærtjenestene» skole, barnehage, helsestasjon eller lignende Diskuter med leder, alternativt fagleder Skriftlig melding til barnevern og politi Anonym drøfting med barnevernet Foreldre/pårørende skal ikke informeres om melding til barnevern eller politi. 24

25 Forklaring til flytskjema Ulike instanser og tjenester har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. Det er viktig at ansatte er bevisst og tydelig sin rolle i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Oppdagelsesfasen (ved mistanke eller visshet om at barnet er utsatt for vold i familien) Dette er ansvarsområdet for de som møter barn og unge gjennom sitt daglige arbeid, barnehage, skole, fritidsaktiviteter. Dersom du skulle fatte en mistanke eller få konkret informasjon eller bevis, har du opplysningsplikt til barnevernet. Opplysningsplikten til barneverntjenesten gjelder for alle offentlige instanser og tjenester og offentlig ansatte eller andre som utfører tjenester for disse. Den gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, jf. barnevernloven 6-4 tredje ledd. Plikten påligger den enkelte medarbeider. 1. Som «oppdager» har du plikt til å sørge for at saken blir meldt skriftlig til barnevernet. 2. Hovedprinsippet bør være at det er nærmeste leder som melder saken skriftlig til barnevernet. 3. Dersom det ikke blir gjort av leder, har du som «oppdager» plikt og er ansvarlig for å melde. Utredningsfasen (barnets og familiens situasjon og behov utredes nærmere) Dette er ansvarsområdet til barnevernet. Barneverntjenesten mottar skriftlig melding, og har da rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, jf. barnevernloven 4-3. Tiltaksfasen (når barnet og familien følges opp ved at det velges og iverksettes tiltak) Dette er ansvarsområdet til politiet. Politiets hovedoppgave der barn utsettes for vold i familien er å iverksette nødvendige tiltak for å bringe volden til opphør. Videre er det politiets oppgave å etterforske saken og eventuelt straffe forfølge voldsutøveren. 25

26 Signaler på vold og overgrep Kilde: barnehuset.no Hva er vanlige atferds symptomer hos barn som har vært utsatt for familievold? At de er hardhendte, fysisk aggressive og fornærmer andre barn/unge Tilbaketrekning fra jevnaldrende og sosiale kontakter, og dårlige vennerelasjoner Vanskeligheter med separasjon, spesielt fra den utsatte forelderen Opposisjonell og avvikende atferd i forhold til autoritetsfigurer, spesielt den utsatte forelderen Økt verbal aggressivitet, svarer tilbake Sengevæting, "ulykker" på dagen, snakker som et mindre barn eller har annen atferd som er mer typisk for et yngre barn Vansker med å fokusere og slappe av på skolen Tap av matlyst eller forandret spisemønster Mareritt, innsovningsvansker eller andre søvnvansker Økt voldelig atferd mot søsken og venner Rømmer hjemmefra Rollereversering: At de tar på seg en foreldrerolle Hva er vanlige atferds symptomer hos ungdom som har vært utsatt for familievold? Fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester At de selv utsettes for fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester Vold mot den utsatte forelder/imitering av ord og handlinger fra overgriper Oppfører seg som den utsattes "beskytter" Rusmiddelbruk Velger "dårlige venner" og sliter med vennerelasjonene Hva er vanlige følelsesmessige symptomer på å ha vært utsatt for familievold? Økt nervøsitet, angst og redsel Depressivt stemningsleie og selvmordstanker Usikkerhet Føler seg ansvarlig for å beskytte forelderen som utsettes og sine søsken Overdrevent bekymret for sikkerheten til andre Flauhet og skam, ønsker ikke at andre skal vite hva som foregår hjemme Negative følelser mot forelderen som er utsatt og sine søsken Redsel for hverdagslige krangler Fantasier om å ta igjen eller å skade overgriper Ønske om å ha samme makt som overgriper Forvirring i forhold til lojalitet mot offer og/eller overgriper 26

27 Hva skal du gjøre, tips og råd kilde: barnehuset.no Hva skal du gjøre? Søk hjelp fra profesjonelle Du kan søke hjelp hos: Barneverntjenesten Politiet Barnehuset i Hamar. Ved en evt. samtale med barn/unge: Opptre rolig Sett av god tid til samtalen, la barnet fortelle i sitt tempo og på sin måte Fortell han/henne at overgrepsatferd er feil Forsikre barnet om at ikke noen av voldsepisodene er barnets feil Oppmuntre barnet til å snakke åpent om følelsene sine Skrive ned det barnet har fortalt Aktuelle adresser og telefonnummer Barnevernet Lillehammer Barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak og omsorgstiltak. Hjelpetiltak har som hensikt å gi det enkelte barn gode levevilkår og utviklingsmuligheter, gjelder for barn og barnefamilier. Tlf Barnevernvakta på kveld, helg og helligdag: eller Politiet Ved Lillehammer politidistrikt er det en familievoldskoordinator som har ansvar for å koordinere etterforskning og forebyggende arbeid i familievoldssaker. Politiet kan bistå for å hindre at overgrep gjentar seg ved å ilegge besøksforbud eller ved at voldsutsatte får voldsalarm. Her leveres og anmeldelser. Tlf Lillehammer politidistrikt: Akutt: 112 E-post: post.lillehammer.gudbrandsdal@politiet.no. Web: 27

28 Krisesenteret i Lillehammer Døgnåpent akuttilbud for mishandlede kvinner, menn og deres barn. Tilbyr råd og veiledning. Tlf: eller E-post: post@gudbrandsdalkrisesenterno Web: Familievernkontoret i Lillehammer Familievernkontoret Lillehammer tilbyr parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. Tilbudene er gratis, og du trenger ikke henvisning. Tlf: E-post: familievernkontoret.lillehammer@bufetat.no Web: BUP Lillehammer Barne og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk. 2. linjetjeneste innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Fastlege henviser. Tlf E-post: bup.lillehammer@sykehuset-innlandet.no Barnehuset Barnehuset i Hamar er et regionalt tilbud til barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Barnehuset er utstyrt for dommeravhør, medisinsk undersøkelse og det er egne rom for samtale og terapi. Også pårørende til ofre tilbys hjelp, bistand og veiledning. Tlf: e-post: post@barnehuset-hamar.no Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat, statlig barnevern, region øst) Bufetat tar i mot henvendelser fra den kommunale barneverntjenesten der det blir etterspurt tiltak utover kommunens ansvarsområde, eksempelvis fosterhjem, institusjonsplass m.m. Tlf E-post: region.ost@bufetat.no. Web: Alarmtelefonen for barn og unge Døgnåpen, landsdekkende alarmtelefon for barn og unge i kriser. Formidler hjelp av det kommunale hjelpeapparatet. Tlf: E-post: alarm@ no. Web: 28

29 Alternativ til vold ATV er et behandlings- og kompetansesenter på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. Tilbyr behandling til voldsutøvere. Foreløpig kun for de bosatt i Oslo. Tlf: E-post: post@atv-stiftelsen.no Web: 19 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-Øst) Ressurssenteret i Oslo skal bidra til kompetanseheving i regionen gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer. Hovedmålet er å fremme helse og livskvalitet hos brukerne. Tlf: E-post: rvts@ous-hf.no Web: Støttesenter mot incest Bistår incestutsatte fra 13 år og oppover. Bistår og fagfolk og pårørende. Har et eget tilbud til incestutsatte menn. Tilbudet er gratis. Tlf: E-post: post@smioslo.no Web: Redd barna Redd barna er en veldedig organisasjon med focus på barn o gunge. Web: Ung.no Ung.no er en portal for ungdommer der man kan få svar på en rekke spørsmål som omhandler vold og seksuelle overgrep. Web: Jeg vil vite.no Jegvilvite.no ble til etter at Stine Sofies Stiftelse søkte om Telenors julegave i Ideen var å lage et e-læringsverktøy om vold og overgrep. Dette skulle være primært for barn, men også til hjelp for voksne slik at de kan lære å snakke med barna om dette. Hovedmålene for siden er å spre kunnskap om vold og overgrep, få flere til å si i fra dersom de er utsatt eller vet om noen som er det, samt å fjerne tabu i samfunnet. Web: 29