Utdrag fra rapporten Barriers to implementation of very low energy residential buildings and how to overcome them

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdrag fra rapporten Barriers to implementation of very low energy residential buildings and how to overcome them"

Transkript

1 NorthPass NorthPass Promotion of the Very low-energy house Concept to the North European Building Market 26/05/ /05/2012 Utdrag fra rapporten Barriers to implementation of very low energy residential buildings and how to overcome them Lund University Åke Blomsterberg Oversatt til norsk Barrierer mot implementering av boliger som bruker svært lite energi og hvordan barrierene kan overvinnes Original rapport på engelsk er tilgjengelig på hjemmesiden til NorthPass: (Publications from NorthPass)

2 NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 1 of 7 INNHOLD 1 Sammendrag Situasjonen i Norge Barrierer SWOT-analyse Potential internal Strengths (potensielle interne styrker) Potential internal Weaknesses (potensielle interne svakheter) Potential external Opportunities (potensielle ekstrene muligheter) Potential external Threats (potensielle eksterne trusler) Sammendrag og konklusjoner Referanser... 6 Disclaimer The information in this document is provided as is and no guarantee or warranty is given that the information is fit for any particular purpose. The user thereof uses the information at its sole risk and liability. The sole responsibility for the content of this publication lies with the authors. It does not necessarily reflect the opinion of the European Communities. The European Commission is not responsible for any use that may be made of the information contained therein.

3 NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 2 of 7 1 SAMMENDRAG I Danmark, Norge, Sverige og Finland er det siden årtusenskiftet bygd flere boliger med svært lavt energibehov. Imidlertid utgjør de bare en liten del av det totale markedet for nybygging av boliger. Disse landene har en offisiell definisjon eller standard for lavenergihus og passivhus. De andre deltakerlandene i NorthPass-prosjektet, dvs. Estland, Latvia, Litauen og Polen har bare noen få lavenergiboliger og har ennå ikke har noen offisiell definisjon eller standard for lavenergiboliger. Et av formålene med NorthPass-prosjektet var å avdekke barrierer, teknologiske og ikketeknologisk, med tanke på bygging av boliger som har svært lavt energibehov, og videre avdekke hvordan barrierene kan overvinnes i nordiske og baltiske land. Metoden PDS (problemdetektering-studier) og litteraturstudier ble tatt i bruk. Først ble en SWOT-analyse gjennomført for å strukturere informasjon og data vedrørende barrierer. Så ble det utarbeidet forslag til hvordan barrierene kan overvinnes. Noen forslag ble fremhevet av flere land f.eks.: Beregning av livsløpskostnader og utarbeidelse av kravspesifikasjoner for lavenergihus og passivhus. Evaluering av bygde hus etter en standardisert metode, etterutdanning av designere og entreprenører og opplæring i energieffektiv design på universitetene. Publisering av flere gode eksempler. Flere demonstrasjonsbygg vil bidra til å øke markedet for lavenergi-produkter. Introdusering av økonomiske insentiver som tilskudd, gunstige lån og eventuell skattereduksjon. For å fremme boliger med svært lavt energibehov i Nord-Europa er det viktig å opprettholde, forbedre og markedsføre fordeler (som godt inneklima, lave driftskostnader, lave livsløpskostnader og voksende marked), minimalisere potensielle svakheter (som dårlig ytelse på grunn av utilstrekkelig kompetanse, mangel på robusthet og kvalitet, dårlig drift og bruk, feil i planlegging og design). Det er også viktig å utnytte mulighetene (for eksempel fremtidig streng ytelsesorientert lovgivning, standarder, økte energikostnader, lave driftskostnader og forventet godt omdømme), og komme i forkjøpet og nøytralisere potensielle trusler (lav interesse for lavenergibygg, utilstrekkelig kunnskap). Det bør utvikles en nasjonal strategi for å gjøre boliger med svært lavt energibehov til standard for nye bygg. For å øke markedet bør europeisk lovgivning, standarder og spesifikasjoner bli bedre harmonisert. For å sikre at lavenergihus blir akseptert av beboerne er det nødvendig med informasjon om hvordan husene fungerer og retningslinjer for hvordan de skal brukes. Lavenergihus bør fungere som forventet, være brukervennlige, sikre god komfort, levere forventet energisparing og ha godt inneklima.

4 NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 3 of 7 2 SITUASJONEN I NORGE Forfatter: Inger Andresen, SINTEF Konvensjonelle nye boliger, bygget i henhold til tekniske forskrifter av 2010, er isolert med cm mineralull i yttervegger, 30 cm i tak og doble eller tredoble glass i vinduer med treramme. De har mekanisk ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. For eneboliger, er varmesystemet typisk direkte elektriske panelovner og elektrisk gulvvarme i bad, og en vedovn. For boligblokker, er det et krav om at minst 40 % av varmebehovet skal dekkes av andre kilder enn fossile brensler eller elektrisitet fra nettet, med mindre det kan dokumenteres å være uøkonomisk. Årlig spesifikt energibehov er typisk 135 kwh/m 2 for en enebolig og 120 kwh/m 2 for boligblokker (inkludert lys og utstyr), beregnet i henhold til teknisk forskrift og Norsk Standard NS 3031:2007. Passivhus (bolig) er definert i Norsk Standard NS 3700:2010. Standarden setter krav til maksimum oppvarmingsbehov (ca. 15 kwh/m 2 /år), varmetapskoeffisient, U-verdier og lufttetthet for omhyllingsflatene, samt krav til ventilasjonssystemets effektivitet. Det kreves også at en viss mengde av varmebehovet skal dekkes av andre kilder enn fossile brensler eller elektrisitet fra nettet. 2.1 Barrierer Følgende aspekter ble identifisert til å ha størst betydning: Kunnskap: Liten kunnskap om potensielle energibesparelser, tekniske muligheter, bygningskomponenters ytelser og pålitelighet, etc. Kompetanse: Liten kompetanse blant arkitekter, konsulenter, entreprenører, installatører, håndverkere og klienter. Kostnader: Mangel på økonomiske investeringsstrategier som tar hensyn til samfunnsmessige kostnader og levetidskostnader. Mangel på risikobetont kapital. Incentiver: Få økonomiske støtteordninger for forskning og utvikling, få pilotprosjekter, og lite kjente eller byråkratisk støtteordninger for byggeiere. Mangel på incentiver som er forutsigbare og stabile. Marked: Lite hjemmemarked, annerledes klima enn de større sentral-europeiske markedene. Teknologi: Mangel på utprøvde teknologier i nordisk klima. Bransjestruktur: Vanskelig å introdusere nye produkter og tjenester som skal erstatte etablerte produkter og tjenester. Det innebærer å endre brukergruppers mønstre og preferanser og kjempe mot tradisjonelle, sterke bedrifter, f.eks. små, spredte kraftleverandører versus sentraliserte kraftleverandører. Bedriftsstrukturen innen lavenergibygg består av mange små bedrifter. Energien oppleves som ren: Nordisk ren energiforsyning er en hindring for innovasjon knyttet til lavenergibygg, fordi folk ikke føler behov for å spare energi når det er rikelig med tilgjengelig ren og fornybar energi.

5 NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 4 of 7 De spurte ekspertene fra universitetet fremhevet behovet for strukturerte evalueringer av lavenergibygg i bruk (brukeratferd og brukerkulturer, innemiljø, energiytelse). De pekte også på manglende kunnskap og kompetanse i byggenæringen. Videre understreket de behovet for forutsigbare insentiver og strammere regelverk. De understreket behovet for samarbeid innen hele verdikjeden av aktører i byggemarkedet (produsenter, leverandører, brukere, konsulenter, FoU og myndigheter). Eiendomsutviklerne og eierne understreket særlig mangel på kompetanse hos konsulenter, arkitekter og utbyggere, og mangelen på dokumenterte (sertifiserte) teknologier. Arkitekter og konsulenter fremhevet mangelen på kunnskap om integrerte designprosesser og mangel på bestillingskompetanse. De understreket også behovet for egnede verktøy for å støtte integrerte designprosesser og helhetlig energikonsepter. Entreprenører og produsenter understreket behovet for standardisering, samt mangelen på ikke-byråkratiske og stabile / forutsigbare insentiver. Noen av dem fremhevet også mangelen på kompetanse hos installatører og konsulenter. Driftspersonalet understreket betydningen av å være involvert tidlig i designprosessen. Behovet for å kontraktfeste energiytelser ble også fremhevet. 2.2 SWOT-analyse Sammendrag av en SWOT-analyse med hensyn til implementering lavenergiboliger i Norge. Potential internal Strengths Ny standard for lavenergi- og passivhus Insentiver fra myndighetene Lave driftsutgifter Voksende marked Potential external Opportunities Positive politiske signaler Økende miljøbevissthet Potential internal Weaknesses Høye investeringskostnader Liten tilgang på sertifiserte produkter Skepsis til nye konsepter Liten kompetanse Potential external Threats Skiftende politiske prioriteringer Billig og miljøvennlig energiforsyning Potential internal Strengths (potensielle interne styrker) Ny standard for lavenergi- og passivhus: En ny Norsk Standard for lavenergi- og passivhus boliger ble introdusert i april Insentiver fra myndighetene: Både Husbanken og Enova har nylig introdusert økonomiske insentivordninger for lavenergi- og passivhus. Lave driftsutgifter: De lave driftskostnadene for disse bygningene er positivt for beboere som er bekymret for økte energipriser. Voksende marked: Interessen og markedet for lavenergi- og passivhus er i stadig vekst, noen hus er bygd og flere hundre boliger er i planleggingsfasen Potential internal Weaknesses (potensielle interne svakheter) Høye investeringskostnader: Investeringskostnader oppleves som viktigst for de fleste utbyggere, og LCC analyser er sjelden utført.

6 NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 5 of 7 Liten tilgang på sertifiserte produkter: Få produkter er tilgjengelige på det innenlandske markedet, særlig med hensyn til energiforsyningssystemer for lavenergi- og passivhus. Skepsis til nye konsepter: Folk setter spørsmålstegn ved innemiljø, robusthet og pålitelighet. Liten kompetanse: Fortsatt mangel på kunnskap blant konsulenter, utbyggere og beslutningstakere Potential external Opportunities (potensielle ekstrene muligheter) Positive politiske signaler: Regjeringen har signalisert at passivhusstandard vil være obligatorisk for alle nye bygninger fra Økende miljøbevissthet: En generell økende interesse for grønne løsninger blant bedrifter og sluttbrukere Potential external Threats (potensielle eksterne trusler) Skiftende politiske prioriteringer: Med skiftende politisk ledelse kan signaliserte prioriteringer endres. Billig og miljøvennlig energiforsyning: Avhengig av markedsutvikling og politiske prioriteringer kan Norge ha miljøvennlig energiforsyning (vannkraft og vindkraft) og lave energipriser i mange år framover. 2.3 Sammendrag og konklusjoner En SWOT-analyse av lavenergihus sammenlignet med vanlige moderne hus, resulterte i: - Potensielle interne styrker: ny standard for lavenergi- og passivhus er innført, det er statlige incentiver for lavenergi- og passivhus, passivhus har lave driftskostnader, og markedet for slike boliger er økende - Potensielle interne svakheter og barrierer: høye investeringskostnader, lav tilgjengelighet av velprøvde løsninger, skepsis til nye konsepter, og lav kompetanse og kunnskap - Potensielle eksterne muligheter: positive politiske signaler om lovgivning, økende miljøbevissthet - Potensielle eksterne trusler og barrierer: skiftende politiske prioriteringer, billig og miljøvennlig energiforsyning Kommentarer til potensielle interne styrker: - Den nye standarden kan brukes som et nyttig verktøy for å verifisere ytelsen til nye boliger og legge til rette for bedre lovgivning - De statlige insentivene kan anspore markedsutviklingen - Lave driftskostnader kan markedsføres som et positivt innsalgsargument - Det utvidete markedet kan brukes til å anspore til utvikling av bedre og mer kostnadseffektive produkter, og dermed redusere investeringskostnadene Kommentarer til potensielle eksterne muligheter: - De positive politiske signalene kan brukes aktivt til å fremme en raskere markedsutvikling - Den økende miljøbevisstheten kan brukes i markedsføringen av konsepter og produkter Følgende forslag kan bidra til å overvinne potensielle interne svakheter og barrierer: - Høye investeringskostnader kan omregnes til livsløpsbudsjett som viser den totale økonomien i prosjektet - Liten tilgjengelighet til velprøvde løsninger kan overvinnes av markedsvekst og dels import fra andre land

7 NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 6 of 7 - Skepsisen til nye konsepter kan overvinnes ved å verifisere produkter og konsepter gjennom demonstrasjonsprosjekter og felt- og laboratorietesting - Lav kompetanse og kunnskap kan overvinnes ved informasjon og opplæringstiltak Følgende forslag kan bidra til å overvinne potensielle eksterne trusler og barrierer: - Skiftende politiske prioriteringer er ikke lett å håndtere, men kan minskes ved lobbyvirksomhet og informasjonsarbeid - Den billige og miljøvennlige energiforsyningen burde ikke være til hinder for lavenergiboliger, men forholdet mellom energibehov / innemiljø og energiforsyning / ytre miljø bør forklares tydelig. Samlet synes de viktigste hindringene for en storstilt implementering av lavenergibygg å være relatert til mangel på kunnskap og kompetanse, og mangel på kostnadseffektive og utprøvde løsninger. Imidlertid viser markedet en positiv utvikling, og den politiske og offentlige interessen for dette området er økende. 2.4 Referanser [1] NS 3031:2007. Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data. Standard Norge, Oslo. [2] NS 3700:2010. Kriterier for lavenergihus og passivhus boligbygninger. Standard Norge, Oslo

28/10/2011 IVL Swedish Environmental Research Institute. ------------------------ Utdrag oversatt til norsk NorthPassTool et demonstrasjonsverktøy

28/10/2011 IVL Swedish Environmental Research Institute. ------------------------ Utdrag oversatt til norsk NorthPassTool et demonstrasjonsverktøy NorthPass Promotion of the Very low-energy house Concept to the North European Building Market 26/05/2009-25/05/2012 Informasjon om rapporten NorthPassTool a demonstration tool to promote very low-energy

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Oppdragsgiver: European Commission Executive Agency for Prosjekt: 530256 MaTrID Dato: 2013-08-07 Forfatter: Andy Sutton, BRE, United Kingdom Norsk

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

ENSAMB. Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts

ENSAMB. Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts ENSAMB: Energy saving in municipal buildings in small communities in rural districts ENSAMB: Energisparing i kommunale bygninger i små kommuner i distriktet ENSAMB Energy Saving in Municipal Buildings

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Introduksjon til Integrert Design Leietakerens veileder

Introduksjon til Integrert Design Leietakerens veileder Introduksjon til Integrert Design Leietakerens veileder Oppdragsgiver: European Commission Executive Agency for Prosjekt: 530256 MaTrID Dato: 2013-08-07 Forfatter : Andy Sutton, BRE, United Kingdom Norsk

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

Aktiv energistyring i passive bygg

Aktiv energistyring i passive bygg Aktiv energistyring i passive bygg - Om klimaambisjoner og byggutforming Mads Mysen Professor II, HiO - IU - Energi&Miljø Seniorforsker SINTEF Byggforsk Ny teknologi som kan prege våre bygg Klima- og ressursutfordringen

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Finanssektoren har en sentral rolle i samfunnet ved at den skal finansiere økonomiske aktiviteter for

Detaljer

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt!

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt! Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt! I tildelingsbrevet pekes det spesielt på at hensynet til miljø og universell utforming skal følges opp. Omsorgsboliger og sykehjem skal ha energieffektive

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard

Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard Dr Per Sandberg, Statoil Research & Technology, Future Value Chains SINTEF seminar om fremtidens

Detaljer

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Nybygg og ambisiøs rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Hvorfor? Enovas tilbud til nye bygg og rehabilitering 1. Støtte til utredning av passivhus 2. Rådgiverteam 3. Investeringsstøtte

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

19. mai 2009, 11.15 11.45

19. mai 2009, 11.15 11.45 19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Fjernvarme i norsk energiforsyning Fjernvarme i norsk energiforsyning Statssekretær Øyvind Håbrekke Nordvarmesymposiet Ålesund 14. juni 2004 Energiforsyningen i Norge St.meld. nr. 18 Politikk for en sikker energiforsyning 1. Evaluering

Detaljer

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT SIV.ARK. ANDREW HOLT ING. HANNE GRO KORSVOLD ARCHITECTOPIA HJELLNES CONSULT AS Studentinternat, Toneheim Folkehøgskole, Ridabu Bilde: Aursand og Spangen Oppdragsgiver:

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus

Detaljer

Engangskonkurranse for installasjon av vannbåren varme. Tilbyderkonferanse Roar Grønhaug

Engangskonkurranse for installasjon av vannbåren varme. Tilbyderkonferanse Roar Grønhaug Engangskonkurranse for installasjon av vannbåren varme Tilbyderkonferanse 16.03.2011 Roar Grønhaug Agenda Bakgrunn Målsetning Anskaffelsen Kvalifikasjonskriterier Kravspekk Tildelingskriterier Tidsplan

Detaljer

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019 Bedriftenes møteplass Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019 2 Investorer avskyr klimarisiko 3 NORDEA ENABLES TRANSITION TOWARDS A SUSTAINABLE FUTURE Kilde: Dagens Næringsliv, Financial Times, The Guardian

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Fukt og frykt! Sammenheng mellom inneklima og astma. Fukt, mugg og helse. Fuktrisiko

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder. Rehabilitering til lavenergi - Brandengen skole Våre Passivhus. (Bygget og iverksatt bygging) Marienlyst skole ( fra 2010 ) Fjell Barnehage( fra 2010 ) Demensboliger(

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED 13.05.2004 Enovas oppdrag Første forslag til sertifiseringsordning for nye og eksisterende bygg Hvordan de ulike ordninger kan innpasses

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark

Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark Isobo Aktiv pr november 2010 Etablert / Eierskap: Etablert i Stavanger i1995 Håkon Nyland, Per Malde og Rune Hatlestad Eiere pr i dag:

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Enovas støtteprogram rettet mot byggsektoren ygg

Enovas støtteprogram rettet mot byggsektoren ygg Enovas støtteprogram rettet mot byggsektoren 3 støtteprogrammer innen bygg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Rådgiverteam Støtte til eksisterende bygg og anlegg I

Detaljer

Frederica Miller Gaia-Oslo as

Frederica Miller Gaia-Oslo as Er passivhus egentlig et godt alternativ? Er passivhus en løsning på klimautfordringene? Bør det ikke åpnes for flere veier til målet om bærekraftig arkitektur? Frederica Miller Gaia-Oslo as FORSLAG OM

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Nye bygg og omfattende rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Passivhus og lavenergibygg Enovas strategiske retning for bygg Framtidens bygg skal være bygget som passivhus

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Klimaforum: Smart og effektiv energibruk Bergen Næringsråd Ole Aksel Sivertsen Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar Fremme

Detaljer

Fremtidens klimavennlige bygninger

Fremtidens klimavennlige bygninger Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Konsepter for nordeuropeiske hus som bruker svært lite energi

Konsepter for nordeuropeiske hus som bruker svært lite energi Konsepter for nordeuropeiske hus som bruker svært lite energi www.northpass.eu Hvordan er et hus som bruker lite energi? Ulike definisjoner og konsepter i ulike land Lavenergihus og Passivhus Norsk standard

Detaljer

Energikrav og muligheter et innspill

Energikrav og muligheter et innspill NBEF-Kurs Oppgradering av bygninger, Oslo 1.-2. november 2011 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk Energikrav og muligheter et innspill 1 Energisparepotensialet i byggsektoren (hele) Kilde: KRDs

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort

PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort Status: 2015-09-09 INNHOLD 1 Bakgrunn... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2 Oppnåelse av mål for prosjektet... 3 3 FoU-aktiviteter...

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - EBLE Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. Energi og bærekraft Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. D.) @ThinaSaltvedt Interessen for energi smarte løsninger som digital energi, transport, energieffektivisering og energilagring

Detaljer

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk Energiregler og byggeteknikk - et overblikk Tor Helge Dokka Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) 2 Føringer for fremtidens energipolitikk

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

om samarbeidet mellom småog mellomstore bedrifter og ungdomsorganisasjoner

om samarbeidet mellom småog mellomstore bedrifter og ungdomsorganisasjoner STUDY av Norges Nasjonale Rapport CooPSammendrag om samarbeidet mellom småog mellomstore bedrifter og ungdomsorganisasjoner Denne rapporten ble utviklet i rammet av Erasmus + -prosjektet Cooperate to Operate

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer

Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer Jan Emblemsvåg, Ph.D. 2014 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated to

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities Solvår Wågø, PhD Candidate, Faculty of Architecture and Fine Art, Norwegian University of Science and Technology Innspillsmøte

Detaljer

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608

Detaljer

HADELAND Videregående Casestudie

HADELAND Videregående Casestudie Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg

Enovas støtte til nye bygg Enovas støtte til nye bygg Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling Fornøyde

Detaljer

Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Erfaringer fra Drammen - Rehab skole fra 1913

Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Erfaringer fra Drammen - Rehab skole fra 1913 Hyggelig å være her! Teknisk leder. Erfaringer fra - Rehab skole fra 1913 DRAMMEN EIENDOM KF Kommunens eiendomsforvalter Eier 335.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere 3 Idrettsbygg 2 Isbaner

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen?

Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen? Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen? Hva jeg skal snakke om Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET Husk at vi bygger for at det skal bo mennesker i husene, ikke for at de skal bruke minst mulig energi. Spørsmålet må bli "hvordan bruker vi energi og andre ressurser

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019

Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019 Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019 Vi har sett en klar avmatning i global økonomi Source: IHS Markit, Macrobond Fincial Kina 1 men vi tror vi ser stabilisering/ny oppgang fra andre kvartal Vi tror

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer