KARTLEGGING PCB-HOLDIGE VINDUER opprinnelige og gjenværende mengder

Transkript

1 KARTLEGGING PCB-HOLDIGE VINDUER opprinnelige og gjenværende mengder Ruteretur AS September 2004

2 R A P P O R T Rapport nr: /14-01 Distribusjon: Åpen Dato: Revidert: Tittel: Kartlegging PCB-holdige opprinnelige og gjenværende mengder Oppdragsgiver: Ruteretur AS Forfatter(e): Barbro Sørlid Engh Oppdragstaker: Norsas AS Emneord: PCB, isolerglass, isolerglassruter, mengder Kontaktperson: Eirik Wormstrand Medforfatter(e): Iver Hille, Olav Rønningen Rev. dato: Prosjektansvarlig: Barbro Sørlid Engh Subject word: PCB, sealed glazing units, amounts Sammendrag: Prosjektet omfatter en gjennomgang av tidligere mengdeanslag, nye beregninger over opprinnelige mengder, en kartlegging av gjenværende mengder og en beregning av årlig avgang av PCB-holdige isolerglass. Basert på gjennomgangen av tidligere beregninger og våre nye beregninger har vi kommet frem til følgende: Det var utstrakt bruk av koblede i hele perioden (f.o.m t.o.m. 1974). Frem til 1970 var det svært lite bruk av isolerglass. Tidligere mengdeanslag på opprinnelig mengde PCB ( tonn) anses som for høye. Vi antar at opprinnelig mengde PCB i isolerglass var på om lag tonn. Gjenværende mengde PCB-holdige isolerglass i boliger (borettslag) er i størrelsesorden 20% av opprinnelig mengde. Det er grunn til å anta at utskiftningen i kommunale og fylkeskommunale bygg har vært betydelig mindre. Tall på gjenværende mengde varierer fra 5% til 80%. Et grovt anslag er at rundt 50% er av de opprinnelige PCB-holdige isolerglassvinduene fortsatt finnes i denne type bygg. Beregningene viser at det gjenstår PCB-holdige isolerglass i dagens bygningsmasse. Av disse finnes om lag 65% i yrkesbygg og 35% i boligbygg. Tidligere antatt mengde for årlig utskiftning av er for høyt ( per år). Vi antar at årlig utskiftning i 2004 er på om lag Resultatene i våre beregninger preges av relativ stor usikkerhet. Det er mer sannsynlig at tallene er noe for høye enn for lave. Godkjent av: Eirik Wormstrand Dato: Sign:

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN INNLEDNING SAMMENDRAG TIDLIGERE MENGDEANSLAG Opprinnelige mengder lig mengde som kasseres NYE BEREGNINGER Opprinnelige mengder Beregninger av bygget og rehabilitert areal fra 1965 til og med Forutsetninger for videre beregninger Beregninger av opprinnelige mengder PCB holdige isolerglass Gjenværende mengder i dagens bygningsmasse Resultater Avgang av PCB-holdige isolerglass Avgang av PCB holdige isolerglassruter fra boliger Avgang av PCB holdige isolerglass fra yrkesbygg Total avgang av PCB-holdige isolerglass VURDERINGER Sammenligning mellom observert og beregnet produksjonsår REFERANSER VEDLEGG av 31

4 1. BAKGRUNN I perioden fra 1965 til 1975 ble det av flere norske isolerglassprodusenter brukt PCB-holdig forseglingslim. I tillegg var det en viss import av PCB-holdige isolerglass frem til Det er imidlertid svært usikkert hvor mange PCB-holdige isolerglass som ble sendt ut på markedet da det i denne perioden fortsatt var utstrakt bruk av koblede. Andelen isolerglass som allerede er skiftet ut og hvor store mengder man kan forvente vil bli skiftet ut i de kommende år er også usikkert. For å få bedre oversikt over opprinnelige og gjenværende mengder samt årlig avgang av PCBholdige isolerglass er det foretatt en kartlegging. 2. INNLEDNING Prosjektet omfatter en gjennomgang av tidligere mengdeanslag, nye beregninger over opprinnelige mengder, en kartlegging av gjenværende mengder og en beregning av årlig avgang av PCB-holdige isolerglass. De nye beregningene av opprinnelige mengder er basert på Statistisk sentralbyrå sin byggearealstatistikk for det aktuelle tidsrommet. Det er tilførte mengder fra og med 1965 til og med 1974 som er beregnet da andelen importerte isolerglass med limforsegling i tidsrommet var svært liten. Dette er beskrevet i kap Kartleggingen av gjenværende mengder er utført i to faser. I fase I ble det tatt kontakt per telefon, e-post og brev til borettslag sentralt (som for eksempel OBOS administrasjon), store eiendomsbesittere mm. Denne kartleggingen viste at det er svært lite kunnskaper om vedlikehold sentralt i administrasjonene og undersøkelsen ga for dårlig grunnlag for å gi nye tall. For å få et bedre grunnlag ble det besluttet å kontrollere et utvalg av bygg satt opp i den aktuelle perioden. I fase II ble det derfor tatt kontakt med vaktmestere, vedlikeholdsansvarlige og lignende ved de enkelte bygg. Undersøkelsen ble foretatt både ved direkte fysisk gjennomgang av bygg og via kontakt per telefon-/epost. Kartleggingen av gjenværende mengder er beskrevet i kap lig avgang av PCB-holdige isolerglass er beregnet ut fra levetidsbetraktninger. Det er gjort egne vurderinger av levetiden for isolerglass i boligbygg og i yrkesbygg. Dette er beskrevet nærmere i kapittel av 31

5 3. SAMMENDRAG Basert på gjennomgangen av tidligere beregninger og våre nye beregninger har vi kommet frem til følgende: Det var utstrakt bruk av koblede i hele perioden (f.o.m t.o.m. 1974). Frem til 1970 var det svært lite bruk av isolerglass. Tidligere mengdeanslag på opprinnelig mengde PCB ( tonn) anses som for høye. Vi antar at opprinnelig mengde PCB i isolerglass var på om lag tonn. Gjenværende mengde PCB-holdige isolerglass i boliger (borettslag) er i størrelsesorden 20% av opprinnelig mengde. Det er grunn til å anta at utskiftningen i kommunale og fylkeskommunale bygg har vært betydelig mindre. Tall på gjenværende mengde varierer fra 5% til 80%. Et grovt anslag er at rundt 50% er av de opprinnelige PCB-holdige isolerglassvinduene fortsatt finnes i denne type bygg. Beregningene viser at det gjenstår PCB-holdige isolerglass i dagens bygningsmasse. Av disse finnes om lag 65% i yrkesbygg og 35% i boligbygg. Tidligere antatt mengde for årlig utskiftning av er for høyt ( per år). Vi antar at årlig utskiftning i 2004 er på om lag Resultatene i våre beregninger preges av relativ stor usikkerhet. Det er mer sannsynlig at tallene er noe for høye enn for lave. 5 av 31

6 4. TIDLIGERE MENGDEANSLAG 4.1. Opprinnelige mengder SFTs opprinnelige mengdeanslag er basert på rapporten Miljøskadelige stoffer i norske bygg og anlegg som SFT fikk utarbeidet i 1995 (ref 1). Denne rapporten konkluderer med følgende: Akkumulert mengde PCB i isolerglasslim i bygningsmassen er beregnet til ca. 360 tonn. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Stigende forbruk fram til 1979, avtagende forbruk fram til 1983, ingen endring etter dette. Det er ikke regnet årlig svinn." For beregningen er det altså brukt en modell som legger til grunn at bruken av PCB-holdig lim varte helt til For forbruket frem til 1973, er det henvist til en rapport, Polyklorerte bifenyler utredningsoppdrag for Miljøverndepartementet fra 1973, (ref 2) hvor total mengde PCB til isolerglasslim frem til 1973 var på 81,5 tonn. I SFT-rapport 96:08 PCB i Norge - forekomst og forslag til tiltak (ref 3) er det angitt at disse 360 tonnene var fra en isolerlimprodusent, at andre produsenter også kan ha benyttet PCB og at bruken av PCB-holdig isolerglasslim forekom helt til om lag Anslaget i rapporten er på denne bakgrunn angitt til tonn PCB. I henhold til dagens retningslinjer (ref 4) kan man finne PCB i norskproduserte fra 1965 til 1975, og i importerte frem til Dette er et atskillig kortere tidsrom en det som er lagt til grunn for mengdeberegningene over. Analyser som Ruteretur har tatt, indikerer at det er svært få ruter med PCB etter Av totalt 11 prøver fra innleverte i perioden hadde kun ett vindu innhold av PCB. Dette vinduet var merket 1978 med ukjent produsent, antatt importert. Prøver av 9 norskproduserte fra 1975 viser at kun ett av disse inneholdt PCB. Utvalget er her naturligvis for lite til å trekke klare konklusjoner, men det gir en indikasjon på omfanget. Analyseresultatene er vist i vedlegg 3. Noen importerte inneholder PCB, men dette utgjør ikke store mengder. De importerte isolerglassvinduene fra den aktuelle perioden var i hovedsak Thermopane som har en blyforsegling, og dermed ikke inneholder mulig PCB-holdig forseglingslim. Man må imidlertid være oppmerksom på at det kan finnes PCB i kittet mellom vinduet og ramme/karm, men en vurdering av kitt er ikke tatt med i denne rapporten. Rapporten Miljøsanering PCB-holdige isolerglassruter (ref 5) fra 1999 (Hurum Tre og Glass) har også angitt at hovedtidsrommet for bruk av PCB er årene lig mengde som kasseres I SFT s rapport 96:08 er det angitt at årlig mengde som kasseres er tonn PCB. Dette er beregnet ut fra en levetid på 30 år. Ut fra dette er det antatt at årlig mengde som kasseres er rundt Det er da antatt en mengde PCB på ca 60 gram per vindu. 6 av 31

7 BNL gjorde i 2001 en beregning av årlig uttak av PCB-. Denne ga et anslag på om lag per år (2001). Det har imidlertid framkommet at beregningene angir årlig uttak av fra denne perioden, og det er ikke tatt hensyn til hva slags dette er. Da det var utstrakt bruk av koblede i perioden (se kap 5.1) vil antallet isolerglass derfor være betydelig lavere enn NYE BEREGNINGER 5.1. Opprinnelige mengder Som nevnt i kapittel 4.1 er tidligere mengdeanslag basert på en betydelig lengre periode for bruk av PCB-holdig isolerglasslim enn det dagens retningslinjer samt analyser av tilsier. For å få et sikrere grunnlag har vi gjort en ny beregning basert på byggearealstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for det aktuelle tidsrommet (fra og med 1965 til og med 1974) Beregninger av bygget og rehabilitert areal fra 1965 til og med 1974 Byggearealstatistikken (ref 6) gir oss en oversikt over areal av fullførte bygg i de ulike årene. Det vil si at de bygg som er fullført i 1965 kan ha vært igangsatt i 1963, 1964 osv. I denne enden av perioden kan vi få med noen for mange bygg og. På samme måte vil bygg som er igangsatt i 1974, men som ikke ble fullført før i 1975, 1976 osv ikke komme med i denne statistikken. I denne enden av perioden kan vi altså å få med noen for få bygg og. Siden vi tar med for mange bygg i den ene enden og for få i den andre regner vi med å komme ut omtrent riktig på de totale mengdene. Byggearealstatistikken går tilbake til For årene 1965 og 1966 har vi måttet gjøre egne beregninger. Disse beregningene er basert på SSB sin oversikt over fullførte leiligheter i alt, som har en tidsserie som går tilbake til Beregningene er vist i vedlegg 1. På bakgrunn av disse beregningene finner vi fullført byggeareal for årene 1965 til og med 1974, vist i tabell 1. Tabell 1. Fullført byggareal etter byggets art Kvadratmeter gulvflate. Totalt byggeareal Byggeareal boliger Byggeareal yrkesbygg Kvm kvm Kvm 1965* * Kilde: SSB. * Egne beregninger 7 av 31

8 Forutsetninger for videre beregninger Med utgangspunkt i oversikten over fullført byggareal kan vi beregne hvor store de opprinnelige mengdene PCB-holdige isolerglass har vært. Følgende parametre er lagt til grunn for beregningene i kapittel 5.1.3: Rehabiliteringsaktiviteten er satt til å være 10% av nybyggingen i perioden. Denne prosenten er liten i forhold til dagens andel rehabilitering, men den aktuelle tidsperioden var i stor grad preget av nybygging. Andelen på 10 % er basert på nasjonalregnskapstall, som viser at i siste del av 1980-tallet var verdien av rehabiliteringsarbeidene omtrent 10 % av verdien av nybyggingsarbeidene, men deretter økte andelen. Det er mest sannsynlig at verdiandelen var enda mindre enn 10 % på 1960 og 1970 tallet. Vi har valgt å sette den til 10% i våre beregninger (ref. 7) Glassareal i boliger utgjør i gjennomsnitt 15% av gulvflaten i boliger. Glassareal i yrkesbygg utgjør i gjennomsnitt 12% av gulvflaten i yrkesbygg. (ref 8) Gjennomsnittlig areal for et isolerglassvindu er satt til 1,25 kvadratmeter Dette er beregnet ut fra levert inn til sluttbehandling. Gjennomsnittlig mengde PCB per kvadratmeter isolerglass er satt til 50 gram. Det er i tidligere rapporter brukt 50 til 70 gram. Analyser som er gjort på isolerglass fra den aktuelle perioden indikerer en gjennomsnittlig mengde som er lavere enn dette. Man kan allikevel ikke se bort fra at en del PCB kan ha diffundert eller vandret i materialene (inn i treverk og lignende). Vi har her valgt å anta en gjennomsnittlig mengde på 50 gram per kvadratmeter. Andelen av totalt glassareal som var isolerglass går fra 10% i 1965 til 60% i Den største usikkerheten i beregningene ligger i vurderingen av hvor stor andel av vinduene som var isolerglass i denne perioden. Det har fra flere uavhengige kilder fremkommet at andelen isolerglass var svært liten frem til 1970 og at den økte betydelig utover i 70-tallet. Det er tatt kontakt med trevarefabrikkene, Glassbransjeforbundet samt større utbyggere. Eksempelvis forteller OBOS at de i hele perioden kun brukte koblede, da isolerglass på den tiden var for dyrt for deres boliger. Også i hele Fjell-utbyggingen i Drammen frem t.o.m 1975 er det opplyst at det ble brukt koblede. Ferdighusprodusenten Drammens Hytter og Hus opplyser at de kun brukte koblede fram til I kommunale og fylkeskommunale bygg som skoler, er det også utstrakt bruk av koblede. Der hvor det er brukt isolerglass, var det gjerne en kombinasjon av isolerglass og koblede. I bolighus var det vanlig at store stue med fast karm var isolerglass, mens de andre vinduene som kunne åpnes, til kjøkken, soverom etc, var koblede. Andelen isolerglass er antatt å være 10% i 1965 for så å øke til 60% i Størst økning er lagt inn etter og 1974 er antatt å være toppårene for bruk av isolerglass i den aktuelle perioden. En rapport utarbeidet for Miljøverndepartementet i 1973 angir at forbruket av PCB i isolerglasslim frem til 1973 var på om lag 81,5 tonn. Dette er i samme størrelsesorden som vi kommer frem til i forhold til vår modell som viser at mengden PCB frem til samme tidspunkt er på om lag 79 tonn. Vi har da lagt til grunn en mengde på 50 gram 8 av 31

9 PCB per kvm isolerglass. Antas 60 gram. per kvm, som er det tallet SFT har lagt til grunn i sine beregninger, kommer man opp i et totalforbruk på om lag 86 tonn. Den største usikkerheten antar vi derfor er knyttet til andelen isolerglass i 1973 og Vi har antatt hhv. 50% og 60%. Dette anses å være et maksimalanslag. Undersøkelser foretatt på som er innlevert til sluttbehandlingsanlegg i 2004 tyder også på at det finnes få fra og at andelen øker i 1973 til Disse opplysningene har vi funnet ved å fremskaffe data om produksjonstidspunktet for isolerglass som i dag sluttbehandles. Den 9. august 2004 ble det foretatt en avlesing av merking på isolerglass som var kommet inn på mottakslageret til PCB-Sanering i Hurum. Totalt ble 479 ruter/ avlest fordelt på ca. 70 stativer for ruter uten karm/ramme og 30 paller med vindu m/karm eller ramme. Kun med tydelig merking ble registrert og det ble ikke differensiert mellom to- eller trelags eller størrelse. Figur 1 viser resultatene fra undersøkelsen. Figur 1. Produksjonsår på sendt til sluttbehandling. Produksjonsår og andel. 35,0 % 30,0 % 25,0 % Produksjonstidspunkt. Vinduer innlevert til PCB-Sanering. n = ,1 % 25,3 % Andel 20,0 % 15,0 % 19,4 % 10,0 % 9,6 % 7,5 % 5,0 % 0,0 % 0,4 % 0,0 % 0,8 % 0,8 % 1,9 % 1,9 % 2,3 % Produksjonsår Andre år Som figuren viser utgjør produsert i perioden ca. 75 % av vinduene som var kommet inn til sluttbehandling. Ca. 50 % av alle som kommer inn er produsert i årene 1973 og Under 4 % av vinduene som var levert inn var produsert i perioden Dette taler for at det var en liten andel av vinduene produsert tidlig i perioden som var isolerglass og at denne andelen økte mot slutten av perioden Beregninger av opprinnelige mengder PCB holdige isolerglass. I tabell 1 vises fullført byggareal i perioden 1965 til og med I tillegg til denne nybygging ble det i den aktuelle perioden også foretatt en del rehabilitering hvor PCB-holdige isolerglass har blitt satt inn. Denne er satt til 10% av nybyggingen. Det fullførte byggarealet i perioden 1965 til 1974 (fra tabell 1 ) økes med 10% for å omfatte rehabiliteringsaktiviteten. Dette vises i tabell 2. 9 av 31

10 Tabell 2. Fullført byggareal og rehabilitert areal etter byggets art Kvadratmeter gulvflate. Byggeareal og rehabilitert areal Totalt kvm Byggeareal og rehabilitert areal Boliger kvm Byggeareal og rehabilitert areal Yrkesbygg kvm Sum Fra tabell 2 beregnes totalt glassareal. Det er lagt til grunn at glassareal i boliger er 15% av gulvflaten. Tilsvarende tall for yrkesbygg er 12%. Resultatene er vist i tabell 3. Tabell 3. Totalt glassareal etter byggets art Kvadratmeter. Totalt glassareal kvm Glassareal boliger kvm Glassareal yrkesbygg kvm Sum Deretter justerer vi for hvor stor andel av glassarealet som består av isolerglassruter. Andelen isolerglass er antatt å være 10% i 1965 for så å øke til 60% i Resultatene er vist i tabell av 31

11 Tabell 4. Areal isolerglass etter byggets art Kvadratmeter. Andel isolerglass av totalt glassareal Areal isolerglass Totalt kvm Areal isolerglass Boliger kvm Areal isolerglass Yrkesbygg kvm % % % % % % % % % % Sum Ved å anta at mengden PCB per kvadratmeter isolerglass er 50 gram kan vi beregne mengde PCB i isolerglass. Resultatet er vist i tabell. Tabell 5. Mengde PCB i isolerglass Kilo. Ant. kg PCB Totalt Ant. kg PCB Boliger Ant. kg PCB Yrkesbygg Sum Ved å anta at en isolerglassrute i gjennomsnitt er på 1,25 kvadratmeter får vi antall isolerglassruter, vist i tabell 6. Tabell 6. isolerglassruter etter byggets art Stk. isolerglassruter Totalt isolerglassruter Boliger isolerglassruter Yrkesbygg Sum av 31

12 Ut fra disse beregningene finner vi: Totalt antall kvm isolerglass i perioden er på om lag 2,5 millioner Opprinnelig mengde PCB er på om lag 128 tonn. Totalt antall isolerglass i perioden er på om lag 2,04 millioner stk. Som nevnt er det en del usikkerhet knyttet til hvor stor andel av vinduene/glassarealet som var isolerglass. Dersom vi øker andelen isolerglass til hhv. 60 og 70 % i 1973 og 1974 kommer vi frem til om lag 2,7 millioner kvm isolerglass og en total PCB-mengde på om lag 137 tonn. Som tidligere nevnt kan noen importerte også inneholde PCB, men dette utgjør ikke store mengder. Det antas at de importerte isolerglassvinduene fra den aktuelle perioden i hovedsak var Thermopane som har en blyforsegling, og dermed ikke inneholder PCB. Ved å legge på en margin for bruk av PCB-lim utenfor perioden samt import, antar vi at opprinnelig mengde PCB i isolerglasslim var om lag tonn Gjenværende mengder i dagens bygningsmasse For å vurdere hvor store mengder PCB-holdige isolerglass som finnes igjen i dagens bygningsmasse har vi foretatt egne undersøkelser. I fase I av disse undersøkelsene ble ulike eiendomsbesittere og utbyggere kontaktet per brev og de fleste fulgt opp per telefon. Hensikten var å få en tilbakemelding på omfanget av bruken av isolerglass i perioden 1965 til 1980 og hvor stor andel av disse som eventuelt fortsatt er i bruk. Aktørene ble delt inn i boligbyggelag, fylkeskommuner, helseforetak, kommunale og statlige eiendomsforvaltere, samt utbyggere som større entreprenører og ferdighusfabrikanter som var aktive i perioden etter Det viste seg det fantes lite systematisert data over hvilke bygg som ble rehabilitert i denne perioden, og som dermed kan ha få satt inn isolerglass med PCB. I fase II av undersøkelsene ble det gjort nærmere undersøkelser hos et utvalg av de aktørene som er kontaktet i fase I. Følgende virksomheter er undersøkt i fase II, gjennom telefonkontakt/e-post og/eller fysisk gjennomgang: Oslo og omegn boligbyggelag (OBOS) Sarpsborg og Omegn boligbyggelag Drammen boligbyggelag og utvalgte borettslag på Fjell Kristiansund Boligbyggelag AL Bergen og omegn Boligbyggelag Stor Bergen BBL Vestlandske Boligbyggelag Trondheim og Omegn boligbyggelag samt utvalgte borettslag i Trondheim Trondheim, Nittedal og Lunner kommuner Tromsø BBL og utvalgte borettslag i Tromsø ByboA/L Hammerfest Boligbyggelag Aust-Agder, Hedmark og Nordland fylkeskommuner Forsvarsbygg/Skifte Eiendom Statsbygg/Entra Eiendom 12 av 31

13 Resultater Innhentede data fra borettslag i 7 norske byer indikerer at svært mange av vinduene som ble montert i nyoppførte boligbygg i perioden har blitt skiftet ut. Innhentet informasjon om byggeteknikk viser imidlertid at det var en utstrakt bruk av koblede i perioden. Der det ble brukt isolerglass var det for eksempel ikke uvanlig at det kun ble brukt isolerglassvindu i fast karm i stuen, mens de andre rommene ble utstyrt med koblede som kunne åpnes. Ut fra de innhentede data og anslag over mengden originale fra perioden som er igjen i boligmassen i borettslag, er det svært sannsynlig at det er under 20 % igjen av de isolerglassvinduene med PCB som en gang ble montert. Innhentede data og vurderinger fra bl.a. ansatte hos byggentreprenører, OPAK m.fl. tilsier at det har blitt utført færre rehabiliteringer/vindusutskiftninger på kommunale og fylkeskommunale bygg (yrkesbygg). Trondheim kommune gjorde en undersøkelse av sine grunnskolebygg fra perioden 1965 til 1980 og resultatene tilsier at ca. 23 % denne av boligmassen kan inneholde med PCB. Data vedrørende bygningsmassen til andre kommuner som Nittedal og Lunner kommuner tilsier at så mye som 50 til 80 % av originale med PCB kan være igjen i bygningsmassen. Tall fra Aust-Agder, Hedmark og Nordland fylkeskommuner tilsier at ca % av boligmassen fra den aktuelle perioden kan inneholde med PCB. Dette står i kontrast med tall fra Statsbygg/Entra eiendom som tilsier at ca. 5 % av deres bygningsmasse fra perioden fortsatt kan ha PCB-holdige isolerglass. Som nevnt i kapittel og vist i tabell 2, viser data over produksjonsår på isolerglass som er levert inn til sluttbehandling at det er minimale mengder med fra sekstitallet som leveres inn. Dette er konsistent med data om at det ble brukt lite med isolerglass i bygningsmassen i denne perioden. Disse dataene tilsier også at bygg satt opp på sekstitallet har fått skiftet mesteparten av de originale vinduene. Tallmaterialet fra våre undersøkelser av kommuner, fylkeskommuner med mer er springende og det er vanskelig å anslå hvor stor andel av de opprinnelige mengdene PCB-holdige isolerglass som finnes igjen i yrkesbygg. Det har vært vanskelig å fremskaffe tall fra private utbyggere fra perioden. DnB Eiendom og Vital Eiendom opplyser imidlertid at de mener at det aller meste av fra denne perioden er skiftet ut. Dette gir en indikasjon på at utskiftningen hos private utbyggere kan vært langt større enn i offentlige bygg. Omfanget er imidlertid for lite til å trekke konklusjoner, og resultatene fra kommuner og fylkeskommunale bygg legges til grunn for antagelsene om gjenværende mengde i yrkesbygg. Et grovt anslag er at rundt 50% er av de opprinnelige PCB holdige isolerglassvinduene fortsatt finnes i yrkesbygg. Anslaget er usikkert, men antas heller å være for høyt enn for lavt. I vedlegg 2 gis et kort sammendrag av tilbakemeldinger fra de ulike virksomhetene Avgang av PCB-holdige isolerglass Med utgangspunkt i beregningene av opprinnelige mengder i kapittel 5.1 og observasjonene gjort i forbindelse med kartleggingen av gjenværende mengder som beskrevet i kapittel 5.2, vil vi i dette kapittelet gjøre rede for våre beregninger av avgang av PCB holdige isolerglass. 13 av 31

14 Vi tar utgangspunkt i mengdene (antall ) beregnet i kapittel 5.1. Som nevnt i kapittelet er ikke importerte etter 1974 inkludert i beregningene og disse kommer følgelig heller ikke med i beregningen av årlig avgang av isolerglass. Beregningene over antall som årlig kasseres kan derfor være noe lavt. Det antas allikevel at mengden importerte har vært lav. Denne feilkilden anses derfor som relativ liten i forhold til andre usikkerheter i beregningene. Se også kapittel Avgang av PCB holdige isolerglassruter fra boliger For å bergene årlig avgang av PCB-holdige isolerglass fra boliger tar vi utgangspunkt antall isolerglassruter som er gitt i tabell 6, samt følgende parametre: Boliger hadde en topp i utskiftning av PCB-holdige etter 25 år Av den opprinnelige mengden står under 20% av vinduene igjen i bygningsmassen i dag (17,4%) Maksimal levetid for i boliger er 50 år. 90% er ute etter år. Vi antar at en viss andel (1%) av vinduene som ble sendt ut på markedet var feilvarer eller ble ødelagt før / under montering og dermed hadde en levetid på under ett år. Videre antar vi at vinduene har en topp i utskiftningen (levetiden) etter ca. 25 år og at noe under 20% av vinduene i boligbygg står igjen i dag. Vi får de en levetidskurve for i boligbygg som vist under: Le ve tid for PCB holdige vindue ri bolige r 6,00 % 5,00 % 4,00 % Andel 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Levetiden er vist i tabellform i tabell av 31

15 Tabell 7. Levetid for PCB-holdige isolerglass i boliger. og prosent. Levetid Andel Levetid Andel Levetid Andel Levetid Andel (år) (år) (år) (år) 1 1,00 % 16 2,41 % 31 3,92 % 46 0,08 % 2 0,06 % 17 2,77 % 32 3,52 % 47 0,05 % 3 0,08 % 18 3,18 % 33 3,00 % 48 0,03 % 4 0,12 % 19 3,66 % 34 2,55 % 49 0,01 % 5 0,17 % 20 4,03 % 35 2,16 % 50 0,01 % 6 0,23 % 21 4,43 % 36 1,73 % 7 0,31 % 22 4,87 % 37 1,39 % 8 0,42 % 23 5,12 % 38 1,11 % 9 0,55 % 24 5,37 % 39 0,89 % 10 0,71 % 25 5,64 % 40 0,67 % 11 0,89 % 26 5,64 % 41 0,50 % 12 1,11 % 27 5,36 % 42 0,37 % 13 1,39 % 28 5,09 % 43 0,26 % 14 1,67 % 29 4,84 % 44 0,18 % 15 2,01 % 30 4,35 % 45 0,12 % Fordeling av avgang av fra boligbygg er gitt i tabell 8. Tabell 8. Avgang av PCB holdige fra boligbygg Stk. bolig bolig bolig bolig bolig bolig bolig Med denne fordelingen er det fra 1966 til og med 2003 tatt ut total fra boligbygg. Gjenstående antall er Dette tilsvarer 17,4% av den opprinnelige mengden. fra boliger som antas å bli skiftet ut i 2004 er stk. 15 av 31

16 Avgangen av PCB-holdige isolerglass fra boliger fremstilles grafisk under. Avgang av PCB holdige isolerglass i boliger Avgang av PCB holdige isolerglass fra yrkesbygg For å bergne årlig avgang av PCB-holdige isolerglass fra yrkesbygg tar vi utgangspunkt antall isolerglassruter som er gitt i tabell 6, samt følgende parametre: Yrkesbygg hadde en topp i utskiftning etter 33 år Av den opprinnelige mengden står under ca. 50% av vinduene igjen i bygningsmassen i dag (51,4%) Maksimal levetid for i yrkesbygg er 60 år. 90% er ute etter år. Som for boliger antar vi at en viss andel (1%) av vinduene som ble sendt ut på markedet var feilvarer eller ble ødelagt før / under montering og dermed hadde en levetid på under ett år. Videre antar vi at vinduene har en topp i utskiftningen (levetiden) etter ca. 33 år og at i overkant av 50% av vinduene i yrkesbygg står igjen i dag. Vi får da en levetidskurve for i yrkesbygg som vist på neste side. 16 av 31

17 Levetid for PCB holdige i yrkesbygg 4,50 % 4,00 % 3,50 % 3,00 % Andel 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % Levetiden er vist i tabellform i tabell 9. Tabell 9. Levetid for PCB-holdige isolerglass i yrkesbygg. og prosent. Levetid Andel Levetid Andel Levetid Andel Levetid Andel (år) (år) (år) (år) 1 1,00 % 16 0,90 % 31 3,98 % 46 1,72 % 2 0,04 % 17 1,06 % 32 4,06 % 47 1,48 % 3 0,05 % 18 1,23 % 33 4,14 % 48 1,27 % 4 0,07 % 19 1,42 % 34 4,14 % 49 1,07 % 5 0,09 % 20 1,62 % 35 4,06 % 50 0,88 % 6 0,11 % 21 1,85 % 36 3,98 % 51 0,70 % 7 0,15 % 22 2,07 % 37 3,82 % 52 0,55 % 8 0,18 % 23 2,32 % 38 3,67 % 53 0,42 % 9 0,23 % 24 2,55 % 39 3,45 % 54 0,31 % 10 0,29 % 25 2,81 % 40 3,24 % 55 0,22 % 11 0,35 % 26 3,03 % 41 2,98 % 56 0,16 % 12 0,43 % 27 3,28 % 42 2,74 % 57 0,11 % 13 0,53 % 28 3,47 % 43 2,47 % 58 0,07 % 14 0,63 % 29 3,68 % 44 2,22 % 59 0,04 % 15 0,76 % 30 3,83 % 45 1,96 % 60 0,03 % Vi bruker altså ulike levetidskurver for i boligbygg og i yrkesbygg. For å illustrere forskjellen vises de to levetidskurvene sammen i figuren på neste side. 17 av 31

18 Kartlegging PCB-holdige 6,00 % Levetid for PCB holdige i yrkesbygg og boliger 5,00 % 4,00 % Levetid yrkesbygg Levetid boliger Andel 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Avgang av PCB-holdige fra yrkesbygg. på den beregnede levetiden er gitt i tabell 10. Tabell 10. Avgang av PCB-holdige fra yrkesbygg Stk. yrkesb. yrkesb. yrkesb. yrkesb. yrkesb. yrkesb. yrkesb. yrkesb Med denne fordelingen er det fra 1966 til og med 2003 tatt ut total fra yrkesbygg. Gjenstående antall er Dette tilsvarer 51,4% av den opprinnelige mengden. Mengden fra yrkesbygg som går ut i 2004 er stk. 18 av 31

19 Avgangen av PCB-holdige isolerglass fra yrkesbygg fremstilles grafisk under. Avgang av PCB holdige isolerglassi yrkesbygg Total avgang av PCB-holdige isolerglass Ved å sette sammen beregningene for boliger (tabell 8) og yrkesbygg (tabell 10) sammen får vi avgang av PCB holdige totalt. Resultatet er gitt i tabell 11. Tabell 11. Avgang av PCB holdige totalt Stk Avgangen av PCB-holdige isolerglass fremstilles grafisk under. 19 av 31

20 Avgang av PCB holdige isolerglass Beregningene viser følgende: Fra 1966 til 2003 er det tatt ut total av de opprinnelige Gjenstående antall er Dette tilsvarer 30% av den opprinnelige mengden. Mengden som går ut i 2004 er stk. 90% av de opprinnelige mengdene vil være ute i år Den forventede avgangen av PCB-holdige isolerglass i de kommende årene er vist i figuren under. Forventet avgang av PCB holdige etter byggtype Totalt Vinduer i yrkesbygg Vinduer i boliger av 31

21 6. VURDERINGER Det finnes ingen egen handelsstatistikk eller produksjonsstatistikk som gir et helhetlig bilde av hvor mange isolerglassruter med PCB som ble tilført det norske markedet. Vi har derfor måttet gjøre egne beregninger. Når man gjør beregninger som dette brukes den informasjonen som er tilgjengelig og tall settes sammen basert på best mulig skjønn. Mange av parametrene i beregningene er anslag. Dermed blir også våre beregninger over både opprinnelige mengder, gjenstående mengder i dagens bygningsmasse og årlig avgang usikre. Vi har på en rekke viktige parametre prøvd å ligge på den sikre siden for ikke å underestimere gjenværende mengder PCB-holdige isolerglass og årlig avgang av disse. Vi har gjort dette bl.a. for parameterene: rehabilitert areal i forhold til nybygget areal andel av totalt glassareal som var isolerglass for årene 1973 og 1974 levetid for PCB-holdige isolerglass antatt gjenværende mengder PCB holdige isolerglass i bygningsmassen Vi tror ikke vi har underestimert disse parametrene og at resultatene heller er noe for høye enn noe for lave som følge av dette. På den andre siden har vi som nevnt ikke tatt med importerte isolerglass i beregningen av antall som kasseres årlig (de er allikevel tatt med i vår konklusjon på hvor store mengder PCB i isolerglass som er tilført den norske bygningsmassen). At de ikke er med i oversikten over årlig avgang av taler for at våre tall her er noe lave. På den andre siden har vi opplysninger om at importen var lav og at de fleste importerte i hovedsak var Thermopane med blyforsegling og ikke med PCB holdig lim. Vi tror derfor at vi totalt sett ikke ligger for lavt siden vi for andre parametre har lagt oss noe høyt Sammenligning mellom observert og beregnet produksjonsår Som tidligere nevnt ble det foretatt en avlesing av merking på isolerglass som var kommet inn på mottakslageret til PCB-sanering i Hurum for å skaffe til veie data om produksjonstidspunktet for isolerglass som i dag sluttbehandles. Resultatene er vist i kap , figur 1. I våre beregninger har vi kalkulert hvor store mengder som ble produsert hvert år og fordelt disse ut over en antatt levetid. Vi kan dermed se nærmere på de vinduene som vil kasseres i for eksempel 2004 og fordele disse på produksjonsår. Ved å sette dette sammen med de observerte vinduene fra gjennomgangen ved sluttbehandlingsanlegget får vi følgende tabell (tabell 12). 21 av 31

22 Tabell 12. per produksjonsår. observert på sluttbehandlingsanlegg og antall beregnet kassert i Produksjonsår Observerte på sluttbehandlingsanlegg Beregnet antall kassert i Sammenligner vi samvariasjonen (korrelasjonen) i disse to dataseriene ser vi at det er en sterk sammenheng. Korrelasjonskoeffisienten er på 0,93. Sammenhengen vises også i figuren under. Observert og beregnet produksjonsår. Vinduer kassert i observert Observert Beregnet beregnet - Produksjonsår Vi kan ikke på grunnlag av denne sammenhengen si at vi har truffet rett nivå på våre beregninger over opprinnelige mengder og årlig avgang. Sammenhengen peker allikevel mot at våre beregninger av hvilke år det ble produsert mest isolerglass og hvor lenge disse blir stående i bygningsmassen (levetiden) kan være riktige. 22 av 31

23 7. REFERANSER 1. Miljøskadelige stoffer i norske bygg og anlegg. Undersøkelse av akkumulerte mengder miljøskadelige stoffer. Hjellnes COWI AS, 1995, for SFT. 2. Polyklorerte bifenyler utredningsoppdrag for Miljøverndepartementet. I/S Miljøplan, PCB i Norge - Forekomst og forslag til tiltak. SFT-rapport 96:08, PCB i bygg. Faktaark SFT, Miljøsanering PCB-holdige isolerglassruter. Hurum Tre & Glass, Byggearealstatistikk. Fullført byggeareal i etter byggets art. Statistisk sentralbyrå 7. Kjell Senneset, Prognosesenteret, personlig meddelelse 8. Beregningsmodell for årlig uttak av PCB-ruter, BNL notat, Kjell Senneset, av 31

24 8. VEDLEGG Vedlegg 1. Beregning av byggeareal for årene 1965 til og med SSB sin byggearealstatistikk går tilbake til Statistikken er vist i tabell A. Tabell A. Fullført byggareal etter byggets art Kvadratmeter gulvflate. Byggeareal Byggeareal Byggeareal Totalt Boliger Yrkesbygg Kvm Kvm kvm Kilde: SSB For årene 1965 og 1966 har vi måtte gjøre egne beregninger over byggearealet. For beregne fullført byggeareal for boliger har vi brukt SSB sin oversikt over antall fullførte leiligheter i alt. Denne statistikken har en tidsserie som går tilbake til Korrelasjonen mellom tidsserien byggeareal boliger og tidsserien antall fullførte leiligheter i alt har en korrelasjonskoeffisient på 0,999 for årene 1967 til Dette vises i tabell B. Tabell B. Samsvar (korrelasjon) mellom fullførte leiligheter (antall) og byggareal boliger (kvm) Fullførte leiligheter Byggeareal boliger korrelasjonskoeffisient 0, Fullførte leiligheter Byggeareal boliger Siden de to tidsseriene henger så nøye sammen bruker vi denne for å beregne hvor stor boligbyggingen var i 1965 og Vi har gjort dette ved dele byggeareal boliger (kvm) med antall fullførte leiligheter. Dette er vist i tabell C. 24 av 31

25 Tabell C. Fullførte leiligheter og byggeareal boliger Fullførte leiligheter Byggeareal boliger Faktor (byggeareal boliger / fullførte leiligheter) , , , , , , , ,0 Gjennomsnitt: 87,77 Kilde: SSB Gjennomsnittet (faktoren = 87,77) bruker vi for å finne byggeareal for boligbygg i alt for årene 1965 og Dette vises i tabell D. Tabell D. Beregning av fullført byggeareal for boliger Fullførte leiligheter Faktor Byggeareal boliger (fullførte leiligheter * faktor) (SSB) , , For å finne byggearealet på yrkesbygg i 1965 og 1966 har vi ikke brukt oversikten over antall fullførte leiligheter da korrelasjonen er en del dårligere her. Vi har derfor ekstrapolert tidsserien ved å anta at endringen i antall kvadratmeter fullførte yrkesbygg fra 1965 til 1966 og 1966 til 1967 har vært lik den gjennomsnittlige endringen fra 1967 til Dette vises i tabell E. Tabell E. lig endring i fullført byggeareal yrkesbygg. Byggeareal yrkesbygg lig endring kvm Gjennomsnitt endring = Gjennomsnittlig har altså fullført byggeareal for yrkesbygg i denne perioden økt med kvm årlig. Antar vi at trenden var den samme i 1965 og 1966 kan vi redusere arealet med kvm per år for 1966 og Vi får med denne metoden et fullført byggareal for yrkesbygg i 1965 på kvadratmeter og kvadratmeter i Med disse beregningene får vi følgende tabell over fullført byggeareal etter byggets art, tabell F. 25 av 31

26 Tabell F. Fullført byggareal etter byggets art Kvadratmeter gulvflate. Byggeareal Byggeareal Byggeareal Totalt boliger Yrkesbygg Kvm kvm Kvm 1965* * Kilde: SSB. *Egne beregninger 26 av 31

27 Vedlegg 2. Sammendrag av tilbakemeldinger om gjenværende mengder. Sammendrag av tilbakemeldinger om gjenværende mengder PCB-holdige isolerglass fra de ulike virksomhetene er gitt i tabellen under. Virksomhet Type bygg Tilbakemelding OBOS Borettslag OBOS opplyser at det ble brukt minimalt med isolerglass i de store feltutbyggingen i den aktuelle perioden ettersom det ble brukt koblede. Grunnen til dette var, i følge OBOS, at utbyggingen var husbankfinansiert, noe som medførte at man valgte å bruke koblede ettersom disse var billigere. Sarpsborg BBL Borettslag 37 av 150 borettslag er satt opp i perioden Det er oppgitt at nesten alle har skiftet ut de originale vinduene. Drammen, borettslag på Fjell Borettslag I følge leder av borettslag i Fjellheim ble bygg i borettslagene oppført i perioden på Fjell (bl.a. borettslagene Fjellvang og Fjelldalen) utstyrt med utelukkende koblede. Dette ble verifisert av Fjellhagen borettslag. Kristiansund Boligbyggelag AL Borettslag KBBL består av 73 borettslag med 1610 boenheter. 31 av borettslagene (ca 42 %) består av lag med mindre enn 12 boenheter. Ved kontakt med tre av de største borettslagene fra den aktuelle perioden oppgir alle at de har skiftet for flere år siden. Det opplyses også at før utskiftningen var det brukt koblede. Det er sannsynligvis ikke med PCB igjen i de større borettslagene i Kristiansund. KBBL antar at det er foretatt færre utskiftning av i mindre borettslag (2-4 mannsboliger og lignende) (pga. dårligere økonomi, bedre vedlikehold o.l.). De ser ikke bort i fra at små borettslag, satt opp rett etter krigen (med ett lags ), fremdeles kan ha isolerglass med PCB som ble satt inn i perioden Bergen og omegn Boligbyggelag Borettslag Ingen data. Boligbyggelaget var uvillig til å oppgi data på kontaktpersoner. Stor-Bergen BBL Borettslag 2867 boenheter ble satt opp i perioden stk (84 %) har rehabilitert/ skiftet vindu. Det er usikker status vedr. 465 boenheter. Det er max. 16 % gjenværende med PCB i boligmassen til Stor-Bergen BBL satt opp i perioden Vestlandske Boligbyggelag Trondheim og omegn boligbyggelag Borettslag Borettslag Avd. leder ved tekn. avd. antar at ca. 90 % av rutene i tung bebyggelse/blokker er skiftet, han antar at det er skiftet mye mindre rekkehus/lettere bebyggelse, kanskje bare 50 %. Av 35 borettslag som er med i undersøkelsen så er det 9 borettslag som ikke har gjennomgått omfattende rehabilitering etter at de er bygd. Dette tilsvarer 1249 leiligheter. Tilsvarende har 26 borettslag inneholdene 5843 leiligheter, skiftet ruter. Dette tilsvarer en utskiftningsgrad på 78,6 % for leilighetene og 65,4 for borettslagene. Det har ikke latt seg gjøre å estimere antall ruter godt nok til at det er 27 av 31

28 hensiktsmessig å omtale dette her. Det kan imidlertid antas at under 20% av rutene i borettslagene ikke er skiftet. Noen av de borettslagene som ikke har skiftet ruter har fått konstatert av glassmester at de ikke inneholder PCB. Tar man høyde for dette, kommer antall PCB holdige ruter som ikke er skiftet godt under 20 %. Trondheim kommune Aust Agder Fylkeskommune Nordland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Skolebygg/ offentlige bygg Videregående skoler Videregående skoler Videregående skoler Trondheim eiendom har gjort et overslag over andelen av PCB i for kommunens skolebygg. Det er tatt med bygg eller deler av bygg som det kan forventes funn i. Det er sett på perioden 1965 til 1980, og tallene som er generert er maksimal andel isolerglass med PCB basert på tidspunkt for oppføring. Av til sammen 54 skoler kan PCB forekomme i 20 av disse. Totalt areal skolebygg er m2 og PCB i kan forekomme i m2. Det gir en andel med PCB-holdige isolerglass på ca 22,5% (beregnet ut fra areal). Fylkeskommunen ble forespurt om å oppgi data for skolebygg satt opp i perioden fom tom Syv skoler var satt opp i perioden 1967 tom Skolene satt opp i 1975 (Valle vgs og Strømsbu vgs.) hadde isolerglass merket Drammen 1-75, 2-75 og 11-75, dvs som sannsynligvis ikke inneholder PCB. De andre skolene hadde i liten grad vært utsatt for en total vindusrehabilitering (hovedsakelig kun utskifting av ødelagte enkelt). Dette medfører at fylkeskommunale skolebygg i Aust-Agder fra perioden fom tom i stor grad inneholder isolerglass med PCB. Etter innhentede data fra Aust Agder Fylkeskommune anslås det at over 90 % av vinduene i skolebygg for videregående skole satt opp i perioden fom tom inneholder PCB. Ser man på perioden fom tom synker andelen skoler som har originale isolerglass med PCB til ca. 60 %. Data fra vaktmestre i fylkeskommunale bygg i Nordland satt opp i perioden (ca. 6. stk) tilsier at det er minimalt med originale igjen i bygg satt opp før 1971 (0 til 30 % er igjen). I bygg satt opp i 73/74 (kun to stk) anslås det at det er % igjen av isolerglass med PCB. Etter tlf. kontakt med ca. 8 videregående skoler oppført i perioden kan det konstateres at det i liten grad er utført total rehabilitering av vinduen i skolebyggene. Det kan også konstateres at det var en utstrakt bruk at koblede viduer eller enkle helt frem til ca. 1972/73. Ettersom det kun har blitt byttet når enkelt er knust punktert og lignende, er det i størrelsesorden % igjen av de originale isolerglassvinduene i skolebyggene. I fylkeshuset er det anslagsvis 10 % igjen. Gjennomsnittlig antas det at det er ca. 80 % av originale isolerglass med PCB igjen i skolebyggene. 28 av 31

29 Kommuner Nittedal og Lunner Entra eiendom Kommunal e bygg Hovedsakelig statlige kontorbygg Gjennomgang av kommunale bygg satt opp i perioden i to kommuner viste følgende: Skolebygg hadde generelt liten utskiftning av, i størrelsesorden % av de opprinnelige vinduene med PCB var igjen i bygningsmassen, unntaket var skolebygg fra sekstitallet som var rehabilitert. Barnehager har svært liten utskiftning av originale med PCB, i størrelsesorden % er igjen i bygningsmassen (n=2). Ett sykehjem hadde ca. 30 % igjen av originale isolerglass (disse var for øvrig sannsynligvis ikke PCB-holdige). I de to rådhusene som ble undersøkt var det minimal utskiftning av vinuer fra 1970/71, antall originale anslås til 90 %. Vinduer satt inn på sekstitallet er svært ofte byttet. Det er mye bruk av koblede i perioden. Av 171 bygg er 10 bygg oppført i perioden Disse utgjør ca. 12,7 % av bebygd areal eller ca. 7,5 % av totalarealet til bygg som Entra eier. Av byggene oppført i perioden , inneholder kun ett bygg med sikkerhet isolerglass fra den aktuelle perioden, alle de andre har fått skiftet ut alle/nesten alle eller har sine originale koblede. I bygg fra perioden anslås gjenværende mengde isolerglass med PCB til å være maksimalt 5 %. (Tallet er basert på beregninger etter areal, i dette tilfellet totalareal. Tallverdien vil variere noe avhengig av hvilke arealkategori som benyttes). Av den totale bygningsmassen til Entra vil under 0,5 % av byggen ha isolerglass som inneholder PCB. Tromsø BBL Borettslag I tre borettslag med over 400 leiligheter hadde ett av lagene skiftet ut alle i ca. 1989, ett lag skifter de resterende i år (ferdig denne høsten), ett lag (260 leil.) hadde ca. 21 % med mulig PCB igjen (i antall). Det må antas at minimum 80 % av originale satt inn i perioden er skiftet. Vestlandske Boligbyggelag Borettslag Ca boenheter Avd. leder ved teknisk avd. antar følgende vedr. de ca boenhetene som inngår i boligbyggelaget: Av tung bebyggelse (blokker) antas det at ca. 90 % av rutene fra er skiftet. av lett bebyggelse (rekkehus og lignende) er mindre skiftet ut (fordi de ofte bl.a. er bedre vedlikeholdt), det kan være igjen inntil 50 % av originale. Bybo A/L Hammerfest Boligbyggelag Borettslag Boligbyggelaget antar at nesten alle isolerglass fra er skiftet i boligmassen; mer enn 95 %. 29 av 31