Rapportering av de to første årene i PFE Program for energieffektivisering i industrien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapportering av de to første årene i PFE Program for energieffektivisering i industrien"

Transkript

1 1 Rapportering av de to første årene i PFE Program for energieffektivisering i industrien Sist endret: (nowebedt)

2 2 Program for energieffektivisering i industrien Rapportering av de to første årene i PFE Bedrifter som deltar i PFE (Program for energieffektivisering i industrien), må etter to års deltakelse i programmet redegjøre for sin deltakelse til NVE. Dette dokumentet beskriver hvordan rapporteringen skal utføres, og hvilke opplysninger NVE krever at bedriftene leverer ved toårsrapporteringen. Se for øvrig Standardavtalen basis og vedlegg til standardavtalen Når en bedrift har deltatt i PFE i to år, må den første rapporten leveres til NVE for å dokumentere hvordan programkravene er oppfylt. To års deltakelse i programmet regnes fra datoen da deltakelsen i PFE begynte. Bedriften har så ytterligere tre måneder på seg til å levere toårsrapporten til NVE. Bedriften får et datointervall, og toårsrapporteringen må utføres innen dette intervallet. Datoen fremgår av godkjenningsbrevet for bedriftens deltakelse. Eksempel: Bedrifter som er godkjent for deltakelse i PFE fra 1. juli 2004 må levere rapporten tidligst 1. juli 2006 og senest 30. september Opplysningene skal rapporteres inn til NVE. De malene som fremgår av dette dokumentet vil, i form av Excel-materiser, bil gjort tilgjengelig på NVEs webtjeneste (www.nve.no/pfe) 1. juni Bedriftene kan selv utarbeide Excel-matrisene, men det er et ufravikelig krav at layout, på de av bedriften utarbeidede (Excel-)matriser, skal samsvare med de i dette dokument gjengitte beskrivelser. Dette dokumentet beskriver hvilke opplysninger bedriften skal rapportere, og gir en pekepinn på hvordan rapporten vil se ut.

3 3 Tidspunkt for rapportering Rapporten må være NVE i hende innen tre måneder etter at det har gått to år siden bedriftens PFE-deltakelse begynte. De fleste bedrifter som nå deltar, må rapportere tidligst 1. juli 2006 og senest 30. september Nøyaktig mellom hvilke datoer en bestemt bedrift skal rapportere, fremgår av godkjenningsbrevet for bedriftens deltakelse. I henhold til avtalen bedriften har inngått om PFE kan ikke rapporten leveres til NVE før eller etter den angitte rapporteringsperioden for de ulike bedriftene. Aktiviteter som hører med til toårsperioden, kan også gjennomføres i løpet av de tre månedene av rapporteringsperioden. Det betyr at NVE godtar en sertifiseringsbekreftelse for et energisystem som er datert senest 30. september 2006 for de bedrifter som har deltatt i programmet siden 1. juli Hovedsaken er at rapporten blir levert inn i tide.

4 4 Rapporteringen NVE vil gjennomgå de innsendte data/rapporter og bedriften vil få en formell beskjed om innsendte data/rapporter/bevis på innført energiledelse er/ikke er i samsvar med de kravene som gjelder for fortsatt deltakelse i programmet. NVE gjør oppmerksom på at det vil kunne ta tid å behandle mottatte rapporter. Bedriftene må påregne inntil tre måneders behandlingstid fra den dagen NVE mottar bedriftens rapport. Hvis NVE må be om tilleggsopplysninger vil tiden, tre måneder, regnes fra den dato NVE mottok tilleggsinformasjonen fra bedriften.

5 5 Signatur Hvis det ikke er bedriftens ansvarlige som rapporterer, men en stedfortreder, kreves det at stedfortrederen sender en fullmakt til NVE.

6 6 Rapportens omfang Rapporten må omfatte den delen av bedriften som deltar i PFE (i de fleste tilfeller vil dette være hele bedriften, dvs. all virksomhet som ligger under bedriftens organisasjonsnummer). Hvis deltakelsen gjelder en bedrift, eller del av en bedrift som inkluderer flere anlegg, har man mulighet til å rapportere opplysninger per anlegg. Se figur 1. I særskilte tilfeller der bedriften ved søknadstidspunktet har valgt å dele opp deltakelsen i to eller flere parallelle deltakelser, dvs. der bedriften har flere beslutningstakere innen organisasjonsnummeret, må det utføres en rapportering for hver deltakelsesdel. I slike tilfeller håndteres hver del som én bedrift. Administrative opplysninger kan derimot ikke leveres på anleggsnivå, men må angis felles for all virksomhet bedriften deltar i når det gjelder PFE. Det samme gjelder ved summering, sluttspørsmål, kontroll og innlevering. Figur 1 Rapportering av hele bedriften 1. Administrative opplysninger Anlegg 1 Alternativt hele bedriften 2. Kartlegging 3. Tiltaks- 4. ELS og og analyse lister sertifikat 5. Oppsummering 6. Kontroll og innlevering og sluttspørsmål Anlegg 2 2. Kartlegging 3. Tiltaks- 4. ELS og og analyse lister sertifikat Anlegg 3 2. Kartlegging 3. Tiltaks- 4. ELS og og analyse lister sertifikat På de neste sidene angis det hvilke opplysninger som skal leveres inn i forbindelse med rapporteringen. Opplysningene angis under overskriftene: Administrative opplysninger Kartlegging og analyse Tiltaksliste Energiledningssystem (ELS) og sertifisering Oppsummering og spørsmål om målet med deltakelsen i programmet er oppfylt Tabellfeltene har ulike farger avhengig av funksjon. I de gule feltene fyller bedriften ut opplysninger, i de grå feltene genereres det opplysninger basert på angitte algoritmer, se toppteksten, mens de hvite feltene inneholder overskrifter og liknende. I de grå feltene er algoritmene definert i tabellens topptekst.

7 1. Administrative opplysninger 7 Til den administrative behandlingen av de rapporterte opplysningene trenger NVE opplysninger om bedriften, hvem som er bedriftens ansvarlige, samt kontaktpersoner. Man kan velge om enkelte opplysninger skal rapporteres per anlegg, eller om opplysningene skal rapporteres samlet for hele bedriften (dvs. all virksomhet bedriften deltar i når det gjelder PFE). Se figur 1. Hvis det har skjedd endringer hva gjelder bedriftens øverste ledelse, eller kontaktperson i perioden fra bedriften søkte om deltakelse i PFE, skal NVE ha informasjon om dette.

8 8 2. Kartlegging og analyse Kartleggingen og analysen skal gjennomføres i henhold til de kravene som er nedfelt i Standardavtalen basis Avtale energibruk energiintensiv industri om Program for energieffektivisering og Vedlegg avtale energibruk energiintensiv industri, se Når det gjelder rapporteringen av kartleggingen og analysen, har NVE valgt å fokusere på resultatet av rapporten, dvs. de identifiserte eleffektiviseringstiltakene. Opplysninger som hentes inn fra energikartleggingen legges til grunn for beregning av bedriftens: årlige energiforsyning årlige energibruk I tillegg ønsker man nøkkeltall over bedriftens elbruk. Opplysningene som skal inkluderes, rapporteres i henhold til tabellene nedenfor. Antall rader i tabellene tilpasser bedriften selv etter hvor mange energiprodukter som angis. Energiinnhold og tetthet for energivarer skal samsvare med de oppgitte verdier, se Energivare/energiinnhold.

9 9 Energiforsyning og energibruk I avsnittet om energiforsyning og energibruk skal energiflyten til og fra hele anlegget rapporteres, samt eventuell egenprodusert energi fordelt på energiledere. I Excel-matrisen beregner bedriften netto tilført og bruk av energi fordelt på energiledere. Brenseltyper rapporteres atskilt fra varme. I rapporten angis all energiforsyning for bedriften/del av bedriften, dvs. i tabell 2.1 angis all el, både den som er avgiftsbelagt og nullbeskattet el. I tabell 2.2 angis samtlige brenseltyper som er innkjøpt, solgt eller produsert i bedriften. I tabell 2.3 angis all varme som er innkjøpt, solgt eller produsert i bedriften. Samtlige opplysninger angis for det året da kartleggingen ble gjennomført. Tabellforklaringer og definisjoner følger etter tabellene. Tabell 2.1: Energiforsyning og energibruk per år: el Elektrisitet (energienhet/år) Enhet Innkjøpt A Egenprodusert B Solgt C Forbrukt = A+B-C (MWh) Netto tilført =A-C (MWh) MWh El kwh Summeres Summeres MWh El El Sum El Summeres Summeres Summeres

10 10 Nullbeskattet el Hvis en del av bedriftens el er nullbeskattet, dvs. helt avgiftsfri, skal dette rapporteres i henhold til tabellen nedenfor. Nullbeskattet el er el som er brukes i metallurgiske prosesser, kjemisk reduksjon, i elektrolyttiske og metallurgiske prosesser, samt tilvirkning av mineralske produkter. Tabell 2.1.1: Nullbeskattet el Enhet El kwh MWh Sum El Bedriften må påse at angitte algoritmer følges Avgiftsfri el Summeres Tabell 2.2: Energiforsyning og energibruk per år: Brensel Brenseltype og kjemisk reaksjonsvarme (energienhet/år) Brenseltype Enhet * Innkjøpt A * Egenprodusert B * Solgt C * Forbrukt Netto tilført = A+B-C = A+B-C Summeres Summeres Verdiene angis numerisk i den enheten som velges (kwh, MWh, m 3, 1000 m 3 osv.) Energiinnhold per energivare skal samsvare med de opplysninger som fremgår av liste Energiinnhold og tetthet for energivarer, se Bedriften må påse at angitte algoritmer følges Tabell 2.3: Energiforsyning og energibruk per år: Varme Varme (inkl damp, fjernvarme, fjernkulde, varmtvann) (energienhet/år) Brenseltype Enhet * Innkjøpt A * Egenprodusert B * Solgt C * Forbrukt = A+B-C Summeres i den enheten som velges (kwh, MWh) Bedriften må påse at angitte algoritmer følges Netto tilført = A-C Summeres Summeres

11 11 Tabellforklaringer og definisjoner Forbrukt energi beregnes på samme måte for el, brenseltype og varme. Netto tilført energi beregnes på forskjellig måte for brenseltyper og el/varme. Egenprodusert energi gjelder energi som er produsert internt i prosessen. Ved beregningen av netto tilført energi er det viktig at egenprodusert energi ikke regnes i flere ledd (dobbeltberegnes), f.eks. i situasjoner der: Brenseltype = > damp = > el. I tabell 2.2 (Brenseltype) rapporteres dermed den opprinnelige brenseltypen (det første leddet i energiomvandlingsleddet) som skal tas med i beregningen av netto tilført energi. Eventuelle senere ledd i energiomvandlingskjeden av egenprodusert energi rapporteres i tabell 2.1 (El) og/eller tabell 2.3 (Varme). Disse energimengdene tas dermed ikke med ved beregningen av netto tilført el og varme, men inkluderes ved beregningen av forbrukt energi. Egenproduserte brenseltyper består av brenseltyper som genereres i prosessen (generelt fra råvarer). Brenseltypene kan for eksempel være avluter og bark. Egenprodusert kjemisk reaksjonsvarme er varme som frigjøres i prosessen gjennom kjemiske reaksjoner. Med denne definisjonen beregnes derfor brenseltype og kjemisk reaksjonsvarme (som altså er generert i prosessen) som netto tilført energi. Egenprodusert varme er direkteprodusert varme, f.eks. damp og varmtvann. Varme som er generert fra prosessen(e)og som benyttes kan beregnes som egenprodusert varme, eksempelvisspillvarme fra kompressorer eller damp produsert ved raffinering i mek. massebruk. Solgt energi gjelder eksternt salg av el, varme og brensel. Forbrukt energi beregnes som innkjøpt pluss egenprodusert minus solgt energi Netto tilført el og varme beregnes som innkjøpt minus solgt energi. Forskjellen mellom beregningen av netto tilført brenseltype avhenger av at den egenproduserte elen og varmen er produsert fra brenseltypen, det vil si produksjon i andre ledd. Total netto tilført energi er summen av netto tilført el, brensel og varme. Negative verdier betyr nettosalg av energi.

12 12 Nøkkeltall Nøkkeltallene skal gjenspeile bedriftens elbruk og endring av elbruk i forhold til bedriftens produksjonsutvikling. Nøkkeltallene skal benyttes til oppfølging ved bedriftens femårsrapport. Nøkkeltallene skal helst gjenspeile så mye av bedriftens virksomhet som mulig. Bedriften velger selv nøkkeltall og enheter, men det anbefales at det velges mer enn ett nøkkeltall. I den første kolonnen kan man derfor angi flere ulike produkter, prosesstrinn eller anlegg som skal følges opp ved femårsrapporteringen. Tabell 2.4: Nøkkeltall Betegnelse på og kort beskrivelse av målbare produkter, prosesser osv. (El/enhet) Eks.: El per produsert tonn avispapir på bedrift xx Numerisk verdi x Nøkkeltall x kwh/tonn avispapir Skriv kommentarer eller send inn vedlegg. I rapporteringen kan det legges inn kommentarer til NVE som klargjør en rapportert opplysning, f.eks. en beregningsmetode for foredlingsverdi, andel av produksjonen som inkluderes i nøkkeltallet, spesielle forhold gjennom inneværende år som påvirker nøkkeltallene, osv. Hvis det er uklarheter om hvordan beregninger er foretatt forbeholder NVE seg å kunne be om dokumentasjon fra bedriften.

13 13 Kontrollspørsmål angående kartleggingen og analysen Kartleggingen og analysen skal gjennomføres i samsvar med de kravene som er nedfelt i Standardavtalen basis - Avtale energibruk energiintensiv industri - om Program for energieffektivisering og Vedlegg avtale energibruk energiintensiv industri, se Bedriften må påse at angitte algoritmer følges. For å sikre at bedriften faktisk har utført sine tiltak i samsvar med avtalen om PFE, må man besvare noen spørsmål med Ja eller Nei. Følgende spørsmål skal besvares: Spørsmål 2.1 Er sluttforbruk av energi i utstyr, produksjonsenheter, osv. kartlagt? Spørsmål 2.2 Er det satt sammen en separat energibalanse for netto tilført energi for utstyr som benytter en betydelig andel av en bestemt energitype? Spørsmål 2.3 Har man vurdert planlagte og forventede forhold på kort og lang sikt som kan påvirke identifiseringen av potensial og tiltak for energieffektivisering? Spørsmål 2.4 Er det tatt hensyn til vesentlige variasjoner i energibruk? Spørsmål 2.5 Er det gjennomført en analyse om hvordan bedriftens produksjonsprosesser og hjelpesystem kan bidra til energieffektivisering?

14 14 3. Tiltaksliste I Standardavtalen basis - Avtale energibruk energiintensiv industri - om Program for energieffektivisering og Vedlegg avtale energibruk energiintensiv industri, se kreves det at bedriftene etter to år sender inn en liste over eleffektiviserende tiltak som skal gjennomføres i løpet av programmets tre siste år. Disse tiltakene fastsettes av NVE og vil bli fulgt opp ved programmets femårsrapport. De eleffektiviserende tiltakene som settes opp i bedriftens tiltaksliste, må gjennomføres i den delen av bedriftens prosesser som fritas for avgifter gjennom bedriftens deltakelse i PFE. Også de eleffektiviserende tiltakene som er gjennomført i programmets to første år, kan rapporteres, men da på frivillig basis. Dette regnes da inn i den totale eleffektiviseringen dersom bedriften ønsker dette. På frivillig grunnlag kan også andre energieffektiviserende tiltak rapporteres, og også eleffektiviserende tiltak som ikke er brakt frem tidligere, f.eks. tiltak med lang nedbetalingstid. Hvert tiltak presiseres på et skjema, og man kan lage så mange skjemaer man trenger. Alle eleffektiviserende tiltak bedriften påtar seg å gjennomføre i løpet av år 3 5, må rapporteres i henhold til skjema 3.1 nedenfor. Opplysninger om disse tiltakene er obligatoriske og danner den tiltakslisten som NVE fastsetter. I skjema 3.2 kan bedriften rapportere tiltakene for eleffektivisering som er gjennomført i løpet av programperiodens år 1 2. Skjema 3.3 er beregnet for øvrige el- og energieffektiviserende tiltak, samt klimaforbedringstiltak.

15 15 Rapportering av identifiserte eleffektiviserende tiltak som skal gjennomføres i løpet av år 3 5 Obligatorisk rapportering, defineres av NVE Skjema 3.1: Eleffektiviserende tiltak i løpet av år 3 5 Tiltaks-ID (angis av bedriften) Tiltaksoverskrift/-beskrivelse Identifiseringsmåte (Energikartlegging/Tidligere kjent/øvrige) Tiltaksbeskrivelse Type tiltak Reduksjon av elbruk (per Verdi Enhet år) Reduksjon av elkostnad Kr (per år) Frivillig opplysning Endring av annet Minskning/ Energiprodukt Verdi Enhet energibruk (per år) økning Frivillig opplysning Endring av annet energibruk (per år) Frivillig opplysning Endring av øvrige kostnader (per år) Frivillig opplysning Investeringskostnad Nedbetalingstid Tidspunkt for gjennomføring Finnes det en handlingsplan for gjennomføringen av tiltakene? Minskning/ økning Minskning/ økning Kr Antall år ÅÅMM Ja Energiprodukt Verdi Enhet Kr Nei

16 16 Tabellforklaringer og definisjoner Tiltaks-ID Før hvert enkelt tiltak skal det generers en entydig identifikasjonskode for bedriften, eller tiltaks-id. Koden baseres på en anleggsbetegnelse for anlegget tiltakene skal gjennomføres på, samt et løpenummer. For en bedrift med to anlegg A og B kan tiltakslisten altså bestå av tiltakene: A1, A2, A3, B1, B2. Tiltaksoverskrift Tiltaksoverskriften er et navn på tiltakene som skal gjøre det lettere å identifisere dem. Identifiseringsmåte For hvert tiltak skal det rapporteres hvordan tiltakene er identifisert. Følgende kategorier kan velges: "Tiltakene er identifisert i energikartleggingen og analysen", "Tiltakene er kjent fra tidligere", "Øvrige identifiseringsmåter". Tiltaksbeskrivelse Hvert tiltak skal beskrives kort. Tiltakene og eventuelt tilhørende utstyr spesifiseres slik at det fremgår hvordan elbruk er effektivisert, og hvor tiltaket er lokalisert i anlegget. Type tiltak Hvert tiltak skal kategoriseres i henhold til forhåndsdefinerte tiltakstyper. Reduksjon av elbruk per år Den beregnede, årlige reduksjonen av elbruk i henhold til energikartlegging og analyse skal rapporteres. Reduksjonen baseres på aktuelt elbruk under aktuelle produksjonsforhold, dvs. at den baseres på opplysningene i kartleggingen. Reduksjon av elkostnad per år Beregningen av den beregnede, årlige reduksjonen av elkostnaden baseres på den beregnede reduksjonen av elbruk og elpris. Endring av annet energibruk Den beregnede, årlige endringen av annet energibruk i henhold til energikartlegging og analyse skal rapporteres. Hvis det dreier seg om en reduksjon eller økning, angis denne med pluss eller minus.

17 17 Endring av øvrige kostnader Hvis tiltakene har medført endringer i de løpende kostnadene som ikke dekkes av elkostnadene, må disse angis. Denne posten omfatter også kostnaden eller besparelsen som følge av endringen av annen energibruk. Eksempler på andre kostnader er drift og vedlikeholdskostnader. Beregnede kostnader av denne typen angis per år. Reduserte eller økte kostnader angis med pluss eller minus. Investeringskostnad Tiltakenes beregnede investeringsbehov i henhold til energikartlegging og analyse skal rapporteres. Nedbetalingstid Nedbetalingstiden skal beregnes ut fra beregnet reduksjon av elkostnad, endring av øvrige kostnader og investeringskostnad. Nedbetalingstiden angis i antall år med én desimal (f.eks. 2,7 år). Tidspunkt for gjennomføring Tidspunktet for antatt gjennomføring angis med år og måned for hvert enkelt tiltak. Spørsmål angående handlingsplan for tiltakene I handlingsplanen for hvert tiltak skal det ligge opplysninger om hvilke ressurser som er nødvendige når tiltakene skal påbegynnes, og når de skal være gjennomført. For hvert rapportert tiltak må bedriften besvare et spørsmål med Ja eller Nei.

18 18 Rapportering av identifiserte og gjennomførte eleffektiviserende tiltak år 1 2 Frivillig rapporterte opplysninger. Opplysningene som rapporteres etter denne overskriften, rapporteres med samme struktur som er beskrevet under Skjema 3.1. Tiltakene som er gjennomført i løpet av programmets to første år, får ingen tiltaks-id. Skjema 3.2: Eleffektiviserende tiltak, år 1-2 Tiltaksoverskrift Identifiseringsmåte (Energikartlegging/Tidligere kjent/øvrige) Tiltaksoverskrift/-beskrivelse Type tiltak Reduksjon av elbruk (per Verdi Enhet år) Reduksjon av elkostnad Kr (per år) Endring av annen Minskning/ energiprodukt Verdi Enhet energibruk (per år) økning Endring av annet Minskning/ energiprodukt Verdi Enhet energibruk (per år) økning Endring av øvrige kostnader Minskning/ Kr (per år) økning Investeringskostnad Kr Nedbetalingstid Tidspunkt for gjennomføring Antall år ÅÅMM

19 19 Rapportering av øvrige identifiserte, energieffektiviserende og klimaforbedrende tiltak Frivillig rapporterte opplysninger. Eksempler på energieffektiviserende og klimaforbedrende tiltak kan være at bedriften endrer energiforsyningen fra fossile til fornybare brenseltype, går over til mer energieffektivt utstyr, innfører mer effektive styringssystemer og instrukser, innfører mer energieffektive produksjonsprosesser, gjennomfører prosessintegrasjon slik at energibruk effektiviseres, deler energioverskuddet med nærområdet eller bytter energibærer fra fossilt brensel til fornybare energityper. I Skjema 3.3 kan man også angi eleffektiviserende investeringer som ikke er tatt med i tiltaksskjema 3.1 eller 3.2. Dette kan f.eks. være tiltak med lang nedbetalingstid og/eller tiltak som går på annet elbruk enn det som normalt er avgiftsbelagt med 0,45 øre/kwh. Tiltakene summeres ikke sammen med tiltakene for eleffektivisering i henhold til tiltaksskjema 3.1 og 3.2, men kan leveres til NVE som utfyllende informasjon. Rapportering av disse opplysninger vil derfor være noe ulik sammenlignet med de to skjemaene nevnt ovenfor.

20 20 Skjema 3.3: Energieffektiviserende tiltak Tiltaksoverskrift Tiltaksbeskrivelse Endring av energibruk (per år) Endring av energibruk (per år) Endring av energibruk (per år) Hovedsaklig type besparelse Planlagt gjennomføring Minskning/ økning Energiprodukt Verdi Enhet Minskning/ Energiprodukt Verdi Enhet økning Minskning/ Energiprodukt Verdi Enhet økning Eleff./Brenseleff./Varmeeff./Øket andel av fornybar energi/ Energideling med nærområdet Tiltakene er gjennomført/beslutning om gjennomføring er tatt/ Vil bli ytterligere utredet Tabellforklaringer Hovedsaklig type besparelse Man kan velge hvilken type energibesparelse eller klimaforbedrende tiltak det dreier seg om, og man velger mellom følgende kategorier: "Eleffektivisering", "Brenseleffektivisering", "Konvertering til fornybar energi" eller "Energideling med nærområdet". Planlagt gjennomføring Hvis tiltakene er gjennomført eller skal gjennomføres og da på hvilket tidspunkt, angis dette med følgende alternativer: "Tiltakene er gjennomført", "Beslutning om gjennomføring er tatt" eller "Vil bli ytterligere utredet".

21 21 Rapportering av tidligere gjennomførte tiltak for energieffektivisering før PFE-deltakelse Frivillig rapporterte opplysninger. Hvis bedriften har arbeidet aktivt med energieffektivisering, er det kanskje begrenset potensial for ytterligere effektivisering. I dette tilfellet kan bedriften også rapportere direkte i løpende tekst eller i et vedlegg hvordan bedriften har arbeidet med eleffektivisering før deltakelsen i PFE, f.eks. med eleffektiviseringsprogrammer, investeringer i eleffektivt utstyr eller liknende.

22 22 4. Energiledelsessystem og sertifisering I løpet av programperiodens to første år må bedriften ha innført et energiledelsessystem, og dette skal være sertifisert. Dessuten må det foreligge rutiner som skal være implementert i virksomheten når det gjelder innkjøp av elkrevende utstyr og prosjektering, endringer og opprusting. Spørsmål om energiledelsessystem Bedriften skal svare Ja eller Nei på spørsmålet: Spørsmål 4.1 Er energiledelsessystemet sertifisert for den/de deler av bedriften rapporten omfatter? Sertifiseringen Bedriften må angi datoen for når sertifiseringen ble godkjent. En kopi av sertifiseringssertifikatet må legges ved / sendes per post. Spørsmål om sertifiseringens omfang Bedriften skal svare Ja eller Nei på spørsmålet: Spørsmål 4.2 Omfatter sertifiseringen også PFEs utvidede rutiner om innkjøp av elkrevende utstyr og prosjektering, endringer og opprusting? Hvis bedriften svarer "Nei", må bedriftens rutiner legges ved, i tillegg til en beskrivelse av hvordan rutinene er implementert i virksomheten.

23 23 5. Oppsummering og spørsmål om målet med programdeltakelsen er oppfylt Til slutt i rapporten summerer bedriften elbruk og de eleffektiviserende tiltakene (Skjema 3.1 og 3.2). Hvis bedriften har valgt å rapportere enkelte opplysninger per anlegg, summerer bedriften her også opplysninger og tiltakene ut fra hvert anlegg. Nedenfor vises prinsippene for summeringen. Tabell 5.1: Tiltak år 3 5 Tiltak - nummer Tiltaksoverskrift (stikkord) Minskning av elanvendelse (omregnet til MWh) Sum Tabell 5.2: Tiltak år 1 2 Tiltak - nummer Tiltaksoverskrift (stikkord) Minskning av elanvendelse (omregnet til MWh) Sum

24 24 Eleffektivisering totalt i løpet av PFE (år 3 5) Total investeringskostnad = xx kr (summeres av bedriften fra tiltaksskjema 3.1) Omtrentlig eleffektivisering totalt innen PFE år 3-5 = xx % Prosentverdien beregnes av bedriften i henhold til følgende: Sum reduksjon av elbruk (fra tiltaksskjema 3.1) Sum elbruk Sum el nullbeskattet Eleffektivisering totalt i løpet av PFE (år 1 5) Total investeringskostnad = xx kr (summeres av bedriften fra tiltaksskjema 3.1 og 3.2) Omtrentlig eleffektivisering totalt innen PFE år 1-5 = xx % Prosentverdien beregnes av bedriften i henhold til følgende: Sum reduksjon av elbruk (fra tiltaksskjema 3.1 og 3.2) Sum elbruk Sum el nullbeskattet Spørsmål om målet med programdeltakelsen er oppfylt Bedriften skal svare Ja eller Nei på spørsmålet: Spørsmål 5.1 Forventes tiltakene samlet å kunne medføre en eleffektivisering som minst tilsvarer det som bedriften ville oppnådd om energiskatt på 0,45 øre/kwh hadde vært gjeldende for hele programperioden? Bedriften må også redegjøre for forutsetningene denne vurderingen er basert på. Dette kan gjøres direkte i den løpende teksten eller i et vedlegg. Om bedriften svarer Ja på dette spørsmålet, men tiltak for årene 1 5 gir en liten effektivisering (eksempelvis mindre enn 1 %), krever NVE en utførlig begrunnelse for denne bedømmelse/vurdering.

25 25 Informasjon om PFE Har du spørsmål om rapporteringen til PFE? Telefon: E-post: Bedriftens samlede rapportering og bevis på at energiledelse er innført må være postlagt/stemplet/frankert senest lørdag 30. september 2006 og sendt: Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Merk konvolutten "PFE".

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020?

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/20 Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020? Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Ann Christin Bøeng Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv

Detaljer

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert Rapport / 2008 En kwh spart er bedre enn en kwh produsert ISBN: 978-82-7478-269-3 ISSN: 0807-0946 Forsidefoto: Norges Naturvernforbund Oslo, 23.05.2008 Norges Naturvernforbund v/torhildur Fjola Kristjansdottir

Detaljer

BLIR PIPENE FEIET? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

BLIR PIPENE FEIET? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT 10.12.08 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 Ansvarsfordeling på området... 1 1.2 Problemstillinger... 1 1.3 Høringssvar fra Asker og Bærum brannvesen og rådmannen... 1 2. KRAV

Detaljer

Retningslinjer for melding av foretakssammenslutning

Retningslinjer for melding av foretakssammenslutning Retningslinjer for melding av foretakssammenslutning Jf. konkurranseloven 18 første, annet, tredje og niende ledd, 18 a og forskrift om melding av foretakssammenslutninger 1 og 2 og 4 til 6. DEL 1 INNLEDNING

Detaljer

Det norske EPD-programmet

Det norske EPD-programmet Versjon 2:2014 Det norske EPD-programmet Programoperatør Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner - EPD-Norge Norsk tilpasning av ISO 14025 Miljødeklarasjoner type III Retningslinjer for Næringslivets

Detaljer

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern IK-2705 Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep., 0032 Oslo Telefon 22 24 88 86 - Fakx 22 24 95 90 E-post: postmotak@helsetilsynet.dep.telemax.no

Detaljer

Er norsk strøm «skitten»? En vurdering av ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser. xx. måned år

Er norsk strøm «skitten»? En vurdering av ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser. xx. måned år Er norsk strøm «skitten»? En vurdering av ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser xx. måned år 14. august 2013 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 1. Opphavet

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier i andre syklus For mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang, erfaringsbaserte

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013 2014) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5

System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5 System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5 V D r a p p o r t Vegdirektoratet Nr.35 Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Byggherreseksjonen September 2011 VD rapport VD report Tittel

Detaljer

Spør Altinn når du driver bedrift

Spør Altinn når du driver bedrift Spør Altinn når du driver bedrift Arbeids- og velferdsetaten Arbeidstilsynet Brønnøysundregistrene Skatteetaten Statistisk sentralbyrå Oppdatert 15.03.2009 > 1.1 Hva består regnskapsplikten i? Kravet

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

F R. Forvaltningsrevisjon. Grunnlagsdata for VAR-tjenester. Bærum kommunerevisjon 2000. Gjennomført: mai - november 2000

F R. Forvaltningsrevisjon. Grunnlagsdata for VAR-tjenester. Bærum kommunerevisjon 2000. Gjennomført: mai - november 2000 Arkivkode: 011.72 A/ F R Forvaltningsrevisjon Grunnlagsdata for VAR-tjenester Bærum kommunerevisjon 2000 Gjennomført: mai - november 2000 Morten Mjølsnes fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Aglaia Toften

Detaljer

Elektronisk registrering i Merverdiavgiftsregisteret

Elektronisk registrering i Merverdiavgiftsregisteret Elektronisk registrering i Merverdiavgiftsregisteret Elektronisk Samordnet registermelding er en løsning for registrering av enheter og foretak og endring av registrerte opplysninger i Enhets-, Foretaks-

Detaljer

KAN REHABILITERINGEN BLI BEDRE?

KAN REHABILITERINGEN BLI BEDRE? KAN REHABILITERINGEN BLI BEDRE? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT 12.06.09 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 Vurderingskriterier... 1 1.2 Avgrensing... 2 1.3 Problemstillinger... 2 1.4 Rådmannens kommentarer...

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand

Detaljer

Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering

Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering Audit & Advisory Juni 2012 Innhold 1 Innledning 4 2 Autoriserte markedsplasser i Norge 7 3 Generelle forutsetninger for børsnotering 8

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune 2005 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hemne kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder 02 / 2015 TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM / BUFDIR 1 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET 02 /2015 Postadresse Postboks 2233 3103 Tønsberg Besøksadresse Stensberggaten

Detaljer

Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse

Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse Miljøverndepartementet Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse Potensial for energisparing for et utvalg bygningstyper med og uten hensyn til kulturminnevern. Beskrivelse av

Detaljer

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser Forsvarets Personellhåndbok Del F Fellesbestemmelser RETTELSER OG TILLEGG... 3 1MEDARBEIDERSAMTALE... 3 1.1Innledning...3 1.2Veiledning i bruk av medarbeidersamtalen... 3 1.2.1Historikk...3 1.2.2Definisjon...4

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Tid til nyskaping og produksjon

Tid til nyskaping og produksjon Handlingsplan Tid til nyskaping og produksjon En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Foto side 8 t.h. og side 20 t.h.: StockXpert 3 Forord

Detaljer

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid Innhold Sammendrag...ii 1 Bakgrunn... 1 1.1 Om oppdraget... 1

Detaljer

Syng ut! Evaluering av korforbundets støtteordning Aktivitetsmidler for kor. Stine Meltevik og Marthe Rosenvinge Ervik

Syng ut! Evaluering av korforbundets støtteordning Aktivitetsmidler for kor. Stine Meltevik og Marthe Rosenvinge Ervik Syng ut! Evaluering av korforbundets støtteordning Aktivitetsmidler for kor Stine Meltevik og Marthe Rosenvinge Ervik FORFATTERE Stine Meltevik er utdannet statsviter med spesialisering innen organisasjonsanalyser

Detaljer