Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 4 Utgitt 10. mai 2013

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2013 Mars. 8. Midlertidig lov nr. 9 om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv Feb. 14. Deleg. av myndighet fra Arbeidsdepartementet til Petroleumstilsynet etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 9 3 (Nr. 209) Feb. 25. Deleg. av myndighet etter merverdiavgiftsloven (Nr. 218) Mars Mars Mars 1. Ikrafts. av lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) (Nr. 244) Deleg. av myndighet etter næringsberedskapsloven 6, 8 og 17 til Nærings- og handelsdepartementet (Nr. 254) Deleg. av myndighet til Barne-, ungdoms- og familieetaten region øst etter midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv., jf. adopsjonsloven (Nr. 262) Mars 15. Ikrafts. av lov 17. juni 2005 nr. 89 om endringar i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover (Nr. 273) Mars 15. Deleg. av myndighet til Miljødirektoratet (Nr. 283) Mars 22. Overføring av samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet (Nr. 296) Forskrifter 2013 Feb. 4. Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder (Nr. 206) Feb. 11. Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret (Nr. 208) Feb. 21. Forskrift om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i 2013 (Nr. 217) Feb. 26. Forskrift om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften) (Nr. 219) Feb. 28. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) (Nr. 237) Mars 1. Forskrift til patentstyrelova (patentstyreforskrifta) (Nr. 246) Mars 4. Forskrift om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) (Nr. 252) Mars 8. Forskrift om gjennomføring av skatte- og avgiftskontroll (Nr. 258) Mars 8. Forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2013 (Nr. 261) Mars 11. Forskrift om stopp i trål- og kystgruppens fiske etter lodde i Barentshavet i 2013 Mars (Nr. 268) Forskrift om dyre- og folkehelsemessige betingelser ved import, transitt og mellomlagring av melk og melkeprodukter fra tredjestater (Nr. 269) Mars 13. Forskrift om felles sikkerhetsmål for jernbanesystemet (Nr. 280) Mars 14. Forskrift om satser for frakttilskudd til transport av kraftfôr (Nr. 282) Mars 15. Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning (Nr. 285) Mars 18. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13 (Nr. 288) Mars 18. Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8 13 (Nr. 289) Mars 18. Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (Nr. 290) Mars 18. Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8 13 (Nr. 291)

3 Endringsforskrifter 2012 Des. 20. Endr. i forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) (Nr. 1452) Jan. 5. Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 1453) Jan. 31. Endr. i forskrift om opptak til høyere utdanning (Nr. 204) Feb. 1. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 205) Feb. 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2013 (Nr. 207) Feb. 15. Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 210) Feb. Feb. Feb. 18. Endr. i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land (Nr. 211) Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 212) Endr. i forskrift om nummerressurser for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (nummerforskriften) (Nr. 213) Feb. 19. Endr. i forskrift om forbrukernes kollektive interesser (Nr. 214) Feb. 20. Endr. i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) (Nr. 215) Feb. 21. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2013 (Nr. 216) Feb. 19. Endr. i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer (Nr. 227) Feb. 20. Endr. i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova (Nr. 228) Feb. 22. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 229) Feb. 25. Endr. i visse forskrifter som omfatter inn- og utførsel av hunder, katter og ildere (Nr. 230) Feb. 26. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2013 (Nr. 232) Feb. 26. Endr. i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2013 (Nr. 233) Feb. 26. Endr. i forskrift om fra hvilke tredjestater det kan importeres muslinger og fiskerivarer (Nr. 234) Feb. 27. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i enkelte land innen EØS (Nr. 235) Feb. 28. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 236) Feb. 26. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 238) Mars 1. Endr. i forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater (Nr. 239) Mars 1. Endr. i forskrift om førerkort m.m. (Nr. 240) Mars Feb. Mars Feb. 4. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 241) Endr. i forskrift om legemidler og forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 242) Endr. i forskrift om fastsetting av kvote og kvotefaktor i fisket etter lodde i Barentshavet i 2013 (Nr. 243) Endr. i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler (Nr. 251) Mars 5. Endr. i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2013 (Nr. 253) Mars 6. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2013 (Nr. 255) Mars 7. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 256) Mars 7. Endr. i forskrift om fastsetting av kvote og kvotefaktor i fisket etter lodde i Barentshavet i 2013 (Nr. 257) Mars 8. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften), forskrift om særavgifter, forskrift om engangsavgift på motorvogner, forskrift om omregistreringsavgift og forskrift om vektårsavgift (Nr. 259) Mars 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2013 (Nr. 260)

4 Mars 11. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 263) Mars 10. Endr. i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. (Nr. 264) Mars 11. Endr. i forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med Mars motorvogn (Nr. 265) Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr (Nr. 266) Mars 11. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 267) Mars 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 270) Mars 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2013 (Nr. 271) Mars 12. Endr. i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (Nr. 272) Mars 15. Endr. i utleggsregistreringsforskriften (Nr. 274) Mars Mars Mars Mars 4. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 275) Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 277) Endr. i forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta) (Nr. 278) Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler og forskrift om dyrehelsemessige vilkår for godkjenning av institusjoner, institutter og sentra og overføring av dyr, sæd, egg og embryo til og fra godkjente anlegg (Nr. 279) Mars 13. Endr. i forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger) (Nr. 281) Mars 15. Endr. i en rekke forskrifter som følge av oppretting av Miljødirektoratet (Nr. 284) Mars 1. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 286) Mars 8. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 287) Mars 19. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 292) Mars Mars Mars Diverse 2013 Feb. Mars 19. Endr. i forskrift om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler (Nr. 293) Endr. i forskrift om regulering av fiske med bunnredskap i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO) (Nr. 294) Endr. i forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) (Nr. 295) Deleg. av myndighet til Kystverket etter forskrift om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer (Nr. 231) Overgangsreglar til lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (Nr. 245) Mars 4. Opph. av forskrift om fylkeslegenes arbeid med helseberedskap (Nr. 247) Mars 8. Sammenslåing av miljødirektorater (Nr. 276) Rettelser Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

5 8. mars. Lov nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 10. mai 2013 Nr mars. Lov nr Midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv. Prop.47 L ( ), Innst.205 L ( ), Lovvedtak 37 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. februar og 5. mars Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 8. mars 2013 kl Endring i følgende lov: Lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven). 1. Formål Formålet med loven er av hensyn til barnets beste å gi en midlertidig adgang til å overføre foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet for de tilfeller som omfattes av 2. Loven gjelder ikke overføring av foreldreskap der avtalen med surrogatmor er inngått under tvang. 2. Vilkår for og rettsvirkninger av overføring av foreldreskap Juridisk fars nåværende eller tidligere ektefelle, registrerte partner eller samboer som sammen med barnets far inngikk avtale med surrogatmor, kan søke om foreldreskap for barnet. Søkeren må dokumentere at barnets far og søkeren hadde et felles ønske om å oppfostre barnet sammen. Utenlandsk dom, administrativ avgjørelse eller avtale som dokumenterer et slikt felles ønske, må fremlegges. Der det ikke foreligger et samtykke fra barnets far om overføring av foreldreskapet fra surrogatmor til søker, kan den fremlagte dokumentasjonen tre i stedet for et samtykke fra barnets far. Dersom surrogatmoren etter norsk rett har foreldreansvar for barnet, kreves surrogatmorens samtykke til overføring av foreldreskap. Er hun forsvunnet, sinnslidende eller utviklingshemmet, kreves samtykke fra verge. Dersom surrogatmoren ikke har del i foreldreansvaret, skal hun så vidt mulig få uttale seg før det blir truffet vedtak. Dersom barnet har fylt 12 år, kreves et samtykke fra barnet for å overføre foreldreskapet. Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse om overføring av foreldreskap. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Ved overføringen av foreldreskapet får barnet samme rettsstilling til faren og søkeren som om det hadde vært deres felles barn. Søkeren får ved overføringen foreldreansvar for barnet med mindre faren og søkeren avtaler noe annet. Samtidig faller rettsforholdet til surrogatmoren og hennes slekt bort. Rettsvirkningen inntrer fra vedtakstidspunktet. Adopsjonsloven gjelder om ikke annet følger av loven her. 3. Jurisdiksjon og lovvalg Søknad om overføring av foreldreskap etter denne lov kan avgjøres i Norge dersom søker har bopel i Norge og barnet oppholder seg i Norge på tidspunktet bestemt i 4. Søknaden avgjøres etter norsk rett. 4. Frist for å fremme søknad Søknad om foreldreskap etter denne lov må fremmes innen 1. januar Ikrafttredelse og endring i annen lov Loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap skal ny 5 a lyde: 5 a. Erverv ved overføring av foreldreskap for barn født i Norge av surrogatmor i utlandet Der foreldreskap overføres til en norsk statsborger etter midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet, blir barnet norsk statsborger ved overføringen dersom barnet er under 18 år på vedtakstidspunktet.

6 20. des. Nr Norsk Lovtidend 20. des. Nr Forskrift om endring i forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 20. desember 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 3 og 3 7. Kunngjort 19. mars 2013 kl I I forskrift 5. mars 2009 nr. 340 for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er det gjort en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: Kap. 1. Virkeområde 1 1. Denne forskriften gjelder utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder samarbeid om ph.d.-utdanning med annen gradsgivende institusjon Det vises i tillegg til «Veiledning om bedømmelse av ph.d.-graden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap» fastsatt av styret ved UMB 5. mars Kap. 2. Mål for ph.d.-utdanningen 2 1. Ph.d.-utdanningen ved UMB skal utdanne selvstendige forskere som er kvalifiserte for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Kap. 3. Ansvar for ph.d.-utdanningen 3 1. Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved UMB og gir selv regler for organiseringen I de tilfeller hvor instituttet er beslutningstaker avgjør instituttstyret selv ansvarsfordelingen mellom ulike instituttorganer Studienemnda (SN) og Forskningsnemnda (FON) samarbeider om, og har felles ansvar for, Ph.d.-programmet ved UMB. SN og FON kan vedta utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskrift. Ved uenighet mellom SN og FON, avgjøres saken av Universitetsstyret. SN har det overordnede ansvar for at kvalitetssikringssystemet for undervisningsdelen av ph.d.-studiene følges og videreutvikles. FON har det overordnede ansvar for at kvalitetssikringssystemet for forskningsdelen av ph.d.-studiene følges og videreutvikles. Kap. 4. Ph.d.-programmets innhold 4 1. Ph.d.-programmet omfatter: et selvstendig forskningsarbeid i samarbeid med veiledergruppen og eventuelt andre forskere en godkjent opplæringsdel deltakelse i aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt faglig formidling som er nært knyttet til doktorgradsarbeidet utarbeidelse av en doktorgradsavhandling basert på forskningsarbeidet. Kap. 5. Opptak 5 1. For å bli tatt opp som ph.d.-kandidat må søkeren ha faglig relevant utdanning tilsvarende en femårig norsk grunnutdanning, hvor av 120 studiepoeng er på masternivå. Søkeren skal i grunnutdanningen ha oppnådd et læringsutbytte tilsvarende beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Det kreves dokumentert kunnskap i engelsk. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Karakterene fra høgere grads eksamener (120 studiepoeng), skal normalt være i den beste halvdel av studentpopulasjonen Opptak skjer fortløpende gjennom hele året. Det enkelte institutt er formell opptaksmyndighet. Søknad om opptak sendes til relevant institutt, på fastsatt søknadsskjema, og skal være innvilget senest 3 måneder etter oppstart Søknad om opptak skal inneholde: dokumentasjon av den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket

7 20. des. Nr Norsk Lovtidend dokumentasjon av engelskkunnskaper forenklet beskrivelse av prosjektet (som vedlegg) redegjørelse for nødvendig infrastruktur eventuelt ønske om bruk av et annet språk enn engelsk eller norsk i avhandlingen forslag til hovedveileder oversikt over finansieringskilder Avgjørelse om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. En forutsetning for opptak er at søkerens faglige bakgrunn tilfredsstiller kravene i 5 1. I opptaksvedtaket skal veiledere oppnevnes og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Opptak kan vedtas med forbehold om: finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og at behov for infrastruktur løses enighet om eventuelle immateriellrettslige forhold ved avtaleinngåelse (jf. 6 1). Kap. 6. Avtale 6 1. Ph.d.-utdanningen skal formaliseres i form av en skriftlig avtale senest 6 måneder etter oppstart. Avtalen inngås mellom ph.d.-kandidat, veiledergruppe og det instituttet som ph.d.-kandidaten er tatt opp ved, eventuelt også med eksterne institusjoner. Avtalen fastsetter partenes ansvar, rettigheter og plikter blant annet i forhold til finansiering, veiledning, rapportering, publisering og eiendomsrett til resultater. Avtalen skal sikre at ph.d.-kandidaten inngår i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen kan gjennomføres til avtalt tid. Avtalen skal inneholde eller følges av: finansieringsplan opphavsrettslige avtaler der dette er aktuelt immateriellrettslige avtaler der dette er aktuelt Dersom det i løpet av studietiden oppstår vesentlige endringer i avtalte forhold, skal ny avtale utarbeides. Kap. 7. Avtaleperiode 7 1. Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den kan fullføres innenfor normert tidsramme på 3 års heltidsstudier Avtaleperioden skal gå fram av avtalen. Instituttet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad fra ph.d.-kandidaten. Ved innvilget forlengelse kan instituttet sette ytterligere betingelser. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden Maksimal tid for gjennomføring av ph.d.-utdanningen er 8 år når pliktarbeid og lovhjemlede avbrudd er trukket fra. Ph.d.-kandidaten mister retten til å disputere hvis maksimal studietid overskrides Kandidaten og instituttet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved vesentlig mislighold, så som brudd på etiske regler, manglende progresjon over tid, eller andre gjentatte eller vesentlige brudd som kandidaten selv rår over, kan instituttet vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Kap. 8. Opplæringsdel, utdanningsplan 8 1. UMB har ansvar for å legge til rette for at opplæringsdelen sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og et læringsutbytte som er i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Utdanningen skal være i tråd med internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Dersom UMB ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at ph.d.-kandidaten får egnet opplæring ved andre institusjoner eller enheter som gir godkjent ph.d.-utdanning. I emner der det ikke foreligger egnet undervisningstilbud, kan fritt emne på 400-nivå godkjennes som en del av opplæringsdelen.

8 20. des. Nr Norsk Lovtidend 8 2. Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende 30 til 70 studiepoeng. Emner i opplæringsdelen skal være på 300 (master) eller 400 (ph.d.) -nivå. Et kurs i forskningsetikk skal inngå i opplæringsdelen. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn 2 år ved oppstartdato Det skal utarbeides en utdanningsplan innen 6 måneder etter oppstart. Utdanningsplanen skal lages i samarbeid med veiledergruppen og skal inneholde: fullstendig prosjektbeskrivelse for forskningsoppgaven fremdriftsplan for gjennomføring av forskningsdelen fremdriftsplan for gjennomføring av opplæringsdelen inkludert emnebeskrivelser eventuelle planer for opphold ved andre, herunder utenlandske universiteter, forskningsinstitusjoner eller virksomheter publiseringsplan. Instituttet godkjenner utdanningsplanen. Dersom det i løpet av studietiden er behov for å gjøre vesentlige endringer i utdanningsplanen skal omarbeidet plan også godkjennes For å få godkjent opplæringsdelen må resultatet på emner som er tatt ved UMB eller andre læresteder i Norge, og som er bedømt med bokstavkarakter, være minimum C og i snitt B eller bedre. Andre emner inngår ikke i snittberegningen, men godkjennes dersom de er bestått Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent av instituttet før avhandlingen innleveres. Kap. 9. Veiledning og tilknytning til forskermiljø 9 1. Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Det skal være en veiledergruppe som består av minst to forskere, hvor av én oppnevnes som hovedveileder Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor relevante fagfelt og være aktive forskere. Hovedveileder skal ha tidligere erfaring fra, eller opplæring som, veileder for ph.d.-kandidater Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for ph.d.-kandidaten. Hovedveileder skal være ansatt ved UMB. Hovedveileder har ansvar for at kandidaten har jevnlig kontakt med sine veiledere. Veiledergruppen har et felles ansvar for den faglige oppfølgingen av ph.d.-kandidaten og for at kandidaten deltar i et aktivt forskermiljø med seniorforskere og andre ph.d.-kandidater Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til fremdriftsplanen. Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Utdanningsplanen skal ligge til grunn for veiledningen. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen Ph.d.-kandidat eller veileder kan be ansvarlig institutt om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Instituttet har ansvaret for straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved langvarig sykdom, permisjon e.l. Kap. 10. Avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal være på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og fremstillingsform. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Avhandlingen kan være en monografi eller en sammenstilling av flere delarbeider (artikler eller manuskripter). Dersom det siste er tilfellet, skal avhandlingen også inneholde et kapittel som i et helhetlig perspektiv sammenfatter og sammenstiller de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene, og som dokumenterer sammenhengen i avhandlingen. Ph.d.-kandidaten skal være eneforfatter av sammenfatningen.

9 20. des. Nr Norsk Lovtidend Avhandlingen skal inneholde et kort sammendrag på engelsk, og bør inneholde et sammendrag på norsk I de tilfeller hvor ph.d.-kandidaten ikke er eneforfatter, skal både ph.d.-kandidatens og medforfatternes bidrag presiseres ved innlevering av avhandlingen, i form av signerte forfattererklæringer. Det er ph.d.-kandidatens ansvar å innhente disse erklæringene Ph.d.-kandidaten plikter å lagre forskningsdata i henhold til UMBs retningslinjer for dette «Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner» (se skal legges til grunn for adressering av vitenskapelige publikasjoner som inngår i doktorgradsarbeidet. Krav til medforfatterskap skal praktiseres i henhold til Vancouver-reglene (Uniform Requirements for Manuscripts (URM), se: Avhandlingen skal skrives på engelsk eller norsk. Dersom ph.d.-kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal det være søkt om dette ved opptak, jf Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, kan ikke antas til bedømmelse, med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse kun ved UMB Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av resultater som inngår i doktorgradsarbeidet, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse. Utsettelse av offentliggjøring/publisering kan skje når ph.d.-utdanningen helt eller delvis er finansiert av en ekstern part, for at den eksterne parten skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering. En eventuell avtalt utsettelse av tidspunktet for offentliggjøring/publisering skal ikke være av lengre varighet enn 4 måneder Ph.d.-kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, utnyttelse av patenterbare oppfinnelser, opphavsrettigheter m.m., er regulert av Arbeidstakeroppfinnelsesloven og UMBs egne regler om ansattes rettigheter. Dette gjelder så lenge ikke annet fremgår av eventuelle opphavs- og/eller immateriellrettslige avtaler (jf. 6 1). Kap. 11. Kvalitetssikring og rapportering UMB skal ha et system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen, inkludert tiltak for å avdekke manglende progresjon i opplæringsdelen eller avhandlingsarbeidet og mangler ved veiledningen Både ph.d.-kandidat og veiledere plikter å rapportere i samsvar med gjeldende regler. UMBs institutter skal ha rutiner for å følge opp avdekkede mangler En del av kvalitetssikringen av ph.d.-utdanningen skal være 3 faste seminarer i opplæringsperioden, et start-, et midtveis- og et sluttseminar, som skal holdes i samsvar med gjeldende retningslinjer. Kap. 12. Grunnlag for tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) Graden philosophiae doctor tildeles på grunnlag av: godkjent opplæringsdel godkjent vitenskapelig avhandling godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas. Kap. 13. Oppnevning av bedømmelseskomité Til å bedømme avhandlingen oppnevner rektor på fullmakt fra universitetsstyret, og etter forslag fra instituttet, en komité med minst 3 sakkyndige medlemmer. Veiledere eller medforfattere kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen. Komiteen skal settes sammen slik at: begge kjønn, såfremt mulig, er representert to av medlemmene er uten tilknytning til Universitetet for miljø- og biovitenskap, hvorav minst et av medlemmene bør komme fra en anerkjent utenlandsk institusjon ett av medlemmene skal være tilsatt ved UMB i fast stilling, og er også komiteens administrator alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende bedømt førstestillingskompetanse.

10 20. des. Nr Norsk Lovtidend Forslag til bedømmelseskomité kan ikke fremmes før opplæringsdelen er fullført i tråd med utdanningsplanen og godkjent av instituttet. Forslaget skal begrunnes og bør vise til hvordan komiteen samlet sett dekker avhandlingens fagfelt. Ph.d.-kandidaten skal ha anledning til å gi skriftlige merknader til komiteens sammensetning før forslaget fremmes for rektor Ved eventuelle endringer av komiteens sammensetning, eksempelvis sykdom eller permisjon, utpeker rektor straks et nytt medlem til bedømmelseskomiteen. Kap. 14. Innlevering av avhandlingen Når en ph.d.-kandidat ønsker å få avhandlingen sin bedømt, skal 5 innbundne eksemplarer av avhandlingen leveres instituttet, sammen med signerte originale erklæringer fra eventuelle medforfattere Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Ph.d.-kandidaten har kun anledning til å foreta rettelser av formell art etter innlevering, forutsatt at ph.d.-kandidaten lager en oversikt over samtlige rettinger som er foretatt i det innleverte arbeidet. Oversikten sendes komiteen senest en uke før disputasen. Kap. 15. Bedømmelseskomiteens vurdering av avhandlingen I bedømmelsen av avhandlingen skal det legges spesiell vekt på om avhandlingen fyller kravene i Det skal foretas en helhetlig vurdering og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen inkludert vurderinger av om materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene som fremføres, er holdbare Hovedveileder kan innkalles til møter i bedømmelseskomiteen for å gjøre rede for veiledningen av ph.d.-kandidaten og arbeidet med avhandlingen Komiteen kan kreve at ph.d.-kandidaten legger frem grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Kap. 16. Bedømmelseskomiteens uttalelse om avhandlingen Komiteen avgir en felles, begrunnet uttalelse til instituttet ph.d.-kandidaten er tatt opp ved (basert på kriteriene i 10 1 og 15 1), om hvorvidt avhandlingen er verdig til å forsvares for doktorgraden. Komiteens uttalelse skal foreligge innen 3 måneder etter at avhandlingen er innlevert, og senest 25 virkedager før planlagt disputas. Det skal gå klart fram av konklusjonen i uttalelsen hvorvidt komiteen: godkjenner avhandlingen for disputas (jf. 16 4) ikke godkjenner avhandlingen for disputas, men tillater omarbeiding (jf. 16 5) ikke godkjenner (dvs. underkjenner) avhandlingen (jf. 16 6). Eventuelle dissenser mellom komitémedlemmene skal grunngis i uttalelsen, jf Instituttet formidler bedømmelseskomiteens uttalelse, jf. 15 1, til ph.d.-kandidaten, som gis frist på 10 virkedager til å fremme skriftlige merknader til uttalelsen. Hvis ph.d.-kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, underrettes komiteen snarest skriftlig om dette Dersom det er dissens i komiteen, fremmes saken for universitetsstyret, som kan: fatte vedtak uten ytterligere bedømmelse søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen vedta at de to nye sakkyndige skal inngå i en utvidet bedømmelseskomité. Universitetsstyret fatter vedtak i saken på grunnlag av uttalelsen, eventuelle merknader fra ph.d.-kandidaten og eventuelle uttalelser som er innhentet fra de to nye sakkyndige Dersom bedømmelseskomiteen enstemmig godkjenner avhandlingen, kan prøveforelesing og forsvar av avhandlingen gjennomføres Dersom komiteen finner mindre mangler ved avhandlingen og dermed foreløpig ikke godkjenner den for disputas, kan komiteen tillate at avhandlingen innleveres i omarbeidet versjon én gang. Komiteen bør kommentere hvilke områder avhandlingen må forsterkes på (uten at anbefalingen kan oppfattes som en forsikring om godkjennelse ved ny bedømmelse). Omarbeidingen skal kunne gjøres innen rammen av maksimalt 6 måneders arbeidsinnsats. Komiteen setter i samråd med kandidat og hovedveileder, frist for innleveringen Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen ikke anbefale innlevering av samme avhandling i omarbeidet versjon for ny bedømmelse. I slike tilfeller (underkjenning) kan komiteen tillate innlevering av ny avhandling én gang. Ny innlevering kan skje tidligst 6 måneder etter at bedømmelseskomiteens vedtak ble fattet.

11 20. des. Nr Norsk Lovtidend Ved innlevering av omarbeidet versjon eller ny avhandling, skal avhandlingen, med mindre særlige grunner taler mot dette, bedømmes av opprinnelig komité. Kap. 17. Offentliggjøring av avhandlingen Dersom avhandlingen godkjennes for disputas, leveres snarest: ytterligere 10 eksemplarer av avhandlingen en kortfattet popularisert omtale av arbeidet (pressemelding) en elektronisk versjon av avhandlingen i pdf-format for arkivering (eventuelt kun sammendraget). I tillegg utføres en elektronisk registrering av avhandlingen hos «Dissertations & Theses (Proquest)» av Universitetsbiblioteket for miljø- og biovitenskap Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig ved Universitetsbiblioteket for miljø- og biovitenskap senest 10 virkedager før disputasen avholdes. Kap. 18. Prøveforelesning Doktoranden skal holde en prøveforelesning over oppgitt emne etter at avhandlingen er innlevert og godkjent. Emne for prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktoranden 10 virkedager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen Prøveforelesningen skal være bestått før doktoranden kan forsvare avhandlingen i offentlig disputas Prøveforelesningen skal foregå på engelsk eller norsk, med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan doktoranden fremstille seg til ny prøveforelesning og disputas. Tidspunktet for ny prøveforelesning og disputas fastsettes av bedømmelseskomiteen i samråd med instituttet og doktoranden. Kap. 19. Forsvar av avhandlingen (disputas) Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for disputasen skal offentliggjøres minimum 10 virkedager før disputas, sammen med opplysninger om hvordan avhandlingen er offentliggjort Disputasen skal foregå på engelsk eller norsk med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk Det skal normalt være to ordinære opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen Disputasen ledes av instituttleder eller den instituttleder utpeker til dette. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen. Deretter gjør doktoranden rede for hensikten med og resultatene av det vitenskapelige arbeidet. Første ordinære opponent innleder diskusjonen, og andre ordinære opponent avslutter diskusjonen. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som doktoranden har trukket i sitt arbeid. Problemstillingene som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i komiteens uttalelse om avhandlingen. Opponentene bør bestrebe seg på så langt det er mulig å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående, kan følge diskusjonen Hvis disputasen ikke godkjennes, kan ny disputas avlegges tidligst etter 6 måneder. Om mulig skal ny disputas vurderes av den opprinnelige bedømmelseskomiteen. Kap. 20. Melding fra bedømmelseskomiteen Etter prøveforelesning og disputas utformer bedømmelseskomiteen en samlet innstilling (melding) til universitetsstyret. Meldingen skal inneholde: komiteens vurdering av avhandlingen komiteens vurdering av prøveforelesningen komiteens vurdering av forsvaret av avhandlingen i en offentlig disputas komiteens vurdering av avhandlingens nivå i internasjonal sammenheng. Av meldingen fra bedømmelseskomiteen skal det gå frem om de ulike delene som danner grunnlaget for tildeling av ph.d.-graden, er godkjent eller ikke godkjent.

12 5. jan. Nr Norsk Lovtidend Kap. 21. Tildeling av graden (kreering), vitnemål og diplom Når opplæring, avhandling, prøveforelesning og forsvar av avhandlingen er godkjent, tildeles doktoranden graden philosophiae doctor (ph.d.) av universitetsstyret Vitnemål utferdiges fortløpende. Vitnemål skal inneholde opplysninger om tittelen på avhandlingen, tema for prøveforelesning, godkjente emner i opplæringsdelen, veiledere og bedømmelseskomiteens medlemmer. I tillegg får doktoren et diplom for å ha oppnådd ph.d.-graden. Vitnemål og diplom underskrives av rektor og studiedirektør. Kap. 22. Klage Avslag på søknad om opptak etter 5 4, og vedtak om opphør av studierett, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28 flg. Grunngitt klage sendes til UMB. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til UMBs klagenemnd til avgjørelse Ved klage på avslag på søknad om godkjenning av emner eller andre deler av opplæringsprogrammet, gjelder 28 flg. i forvaltningsloven. Ved klage på sensur ved særskilte eksamener eller prøver, gjelder likevel lov om universiteter og høyskoler Underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller disputas kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28 flg. Grunngitt klage sendes UMB. UMB kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket. Kap. 23. Felles veiledning, og samarbeid om utdanning, av ph.d.-kandidater UMB kan inngå samarbeid på ph.d.-nivå med en eller flere norske eller utenlandske gradsgivende institusjoner i form av cotutelle-avtaler. Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. Kap. 24. Sluttbestemmelser Forskriften trer i kraft 1. april Samtidig oppheves forskrift 7. desember 2006 nr for graden Philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Rektor kan i spesielle tilfeller dispensere fra disse bestemmelser. Rektor rapporterer eventuelle dispensasjoner til styret. Forskriften trer i kraft 1. januar II 5. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 5. januar 2012 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 12 nr. 1. Kunngjort 22. mars 2013 kl I I forskrift 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer gjøres følgende endring: Nytt kapittel 3 skal lyde: Kapittel 3. Fredning av Nasjonalgalleriet med forhage 3 1. Omfang Fredningen omfatter følgende eiendom: Nasjonalgalleriet med forhage mot Universitetsgaten, Universitetsgaten 13, gnr. 209, bnr. 394, Oslo kommune. Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør. Fredet interiør omfatter innvendig hovedstruktur (rominndeling) og eldre arkitektoniske detaljer (dører, vinduer, listverk, overflater, dekor etc.). Underetasjens interiør er ikke omfattet av fredningen. Representative rom har særskilte bestemmelser, jf. 3 3 pkt. 2 og plantegninger med merking.

13 5. jan. Nr Norsk Lovtidend

14 5. jan. Nr Norsk Lovtidend Fredningsomfang, interiør, 1. etasje; Hele etasjen fredet. Rom uten gråtone (representative rom) har særlige bestemmelser, jf. 3 3 pkt. 2.

15 5. jan. Nr Norsk Lovtidend Fredningsomfang, interiør, 2. etasje; Hele etasjen fredet, rom uten gråtone (representative rom) har særlige bestemmelser, jf. 3 3 pkt 2. Fredningsomfang, interiør, 3. etasje; Hele etasjen fredet Formålet med fredningen Formålet med å bevare Nasjonalgalleriet er både kulturhistorisk og arkitekturhistorisk begrunnet. Fredningen skal sikre et sentralt verk av to av våre fremste arkitekter fra andre del av 1800-tallet, Heinrich Ernst Schirmer ( ) og Adolf Schirmer ( ). Syd- og nordfløyen ble oppført senere med Ingvar Hjorth ( ) som arkitekt, men etter forelegg av Adolf Schirmer. Bygningen er også et sentralt verk innen nyrenessansen i Norge, samt et sentralt norsk museum knyttet til forskning og formidling av billedkunst. Nasjonalgalleriet må også ses som ledd i utviklingen og konsolideringen av nasjonalstaten. Nasjonalgalleriets midtre del ble bygget i , sydfløyen ble ferdigstilt i 1907 og nordfløyen stod ferdig i Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skal opprettholdes.

16 31. jan. Nr Norsk Lovtidend Formålet med fredningen av bygningens interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er opprinnelig fra byggeåret eller ombygget på en helhetlig måte som tjener den opprinnelige arkitekturen. Formålet med å frede forhagen er å sikre denne som en integrert del av et helhetlig anlegg, planlagt i sammenheng Særbestemmelser For Nasjonalgalleriet med forhage gjelder følgende særbestemmelser: Romstruktur i utstillingsrommene kan endres ved tilføyelser og endringer i overflate. Disse rommene er farget grå i plantegningene. Det vises her til formålet for fredningen. Tekniske oppgraderinger kan gjennomføres etter dispensasjon fra kulturminnemyndigheten jf Endringen trer i kraft fra 5. januar II 31. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31. januar 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) 3 6 og 3 7, jf. delegeringsvedtak 7. oktober 2005 nr Kunngjort 26. februar 2013 kl I I forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning gjøres følgende endringer: 2 1 første ledd skal lyde: (1) Det generelle grunnlaget for opptak til universiteter og høyskoler (generell studiekompetanse) skal normalt være: Vitnemål om bestått norsk treårig videregående opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse, eller fylt 23 år i løpet av opptaksåret og ha dokumentert minimum fem års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning (23/5-søkere). Omsorgsarbeid og militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste kan også regnes som arbeidserfaring. Deltidsarbeid kan omregnes til fulltidsarbeid. Ved beregning av arbeidserfaring kan det tas hensyn til nedsatt arbeidsevne. Som utdanning gjelder bestått årstrinn i videregående opplæring, godkjent årskurs fra folkehøyskole, og/eller eksamen fra studium av minst ett års varighet. 3 4 fjerde strekpunkt strykes. 3 6 sjuende strekpunkt skal lyde: Scenekunstutdanning ved Høgskolen i Østfold, og Høgskolen i Nord-Trøndelag og Musikkteaterskolen 3 9 (ny) skal lyde: 3 9. Unntak fra krav om generell studiekompetanse for opptak til studier i serviceledelse og markedsføring ved Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Hedmark kan ta opp søkere med relevant fagbrev som ikke fyller kravene til generell studiekompetanse, til spesielt tilrettelagte studier i serviceledelse og markedsføring. 4 2 første strekpunkt skal lyde: Profesjonsstudier i medisin, odontologi, ernæring og farmasi Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) og Fysikk 1 og Kjemi (1 + 2) 4 3 andre strekpunkt strykes. 4 3 tredje strekpunkt er nytt andre strekpunkt. 4 4 tredje strekpunkts overskrift skal lyde: Integrert masterstudium i teknologiske fag, med unntak av NTNU 4 4 tredje strekpunkt, nytt femte ledd skal lyde: For opptak til NTNU, se strekpunkt sju. 4 4 femte strekpunkt strykes. 4 4 sjette strekpunkt er nytt femte strekpunkt. 4 4 sjuende strekpunkt er nytt sjette strekpunkt. 4 4 sjuende strekpunkt (nytt) skal lyde:

17 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Integrert masterstudium i teknologiske fag ved NTNU Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1. Søkeren må dokumentere et gjennomsnitt på minimum karakteren 4,0 i matematikk R2 (140 timer). Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet og tidligere studieordninger, må dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R2 med et gjennomsnitt på minimum karakteren 4,0. Søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høyskoleutdanning (krav om karakteren C eller bedre i matematikk) fyller fagkravene for opptak uten hensyn til de spesielle fagkravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 4 9 tredje strekpunkt skal lyde: Scenekunstutdanning ved Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Musikkteaterskolen 4 10 sjette strekpunkt skal lyde: Paramedicutdanning Fagbrev som ambulansepersonell eller relevant høyere utdanning. Endringene trer i kraft straks. II 1. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 1. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzr (forordning (EU) nr. 380/2012, forordning (EU) nr. 470/2012, forordning (EU) nr. 471/2012 og forordning (EU) nr. 472/2012). Kunngjort 26. februar 2013 kl I I forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54z (direktiv 94/35/EF som endret ved direktiv 96/83/EF, direktiv 2003/115/EF, direktiv 2006/52/EF og direktiv 2009/163/EU), nr. 54za (direktiv 94/36/EF), nr. 54zb (direktiv 95/2/EF som endret ved direktiv 96/85/EF, direktiv 98/72/EF, direktiv 2001/5/EF, direktiv 2003/52/EF, direktiv 2003/114/EF, direktiv 2006/52/EF og direktiv 2010/69/EU), nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011, forordning (EU) nr. 1130/2011, forordning (EU) nr. 1131/2011, forordning (EU) nr. 232/2012, forordning (EU) nr. 380/2012, forordning (EU) nr. 470/2012, forordning (EU) nr. 471/2012 og forordning (EU) nr. 472/2012), nr. 54zzzzt (forordning (EU) nr. 257/2010) og nr. 69 (forordning (EU) nr. 231/2012). 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011, forordning (EU) nr. 1130/2011, forordning (EU) nr. 1131/2011, forordning (EU) nr. 232/2012, forordning (EU) nr. 380/2012, forordning (EU) nr. 470/2012, forordning (EU) nr. 471/2012 og forordning (EU) nr. 472/2012) om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Endringene i punkt I trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»: I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer: II Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon en uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1333/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011, forordning (EU) nr. 1130/2011, forordning (EU) nr. 1131/2011, forordning (EU) nr. 232/2012, forordning (EU) nr. 380/2012, forordning (EU) nr. 470/2012, forordning (EU) nr. 471/2012 og forordning (EU) nr. 472/2012. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzr er innarbeidet nedenfor.