Eventuelt forfall må meldes snarest til Anne Gjerløw (e-post: / tlf )

Transkript

1 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/4630 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Møtetid: 28. oktober 2016 Møtested: Styrerommet, campus Narvik Tidspunkt: Kl Fakultetsstyrets medlemmer: Ingvild Myhre Ekstern styreleder Rolf Ole Eriksen Ekstern representant, nestleder Frode Næsje Faglig tilsatt Rune Dalmo Faglig tilsatt Hugo Remlo Faglig tilsatt Randi Eilertsen Faglig tilsatt Christine Greger Sletbakk Tekn./adm. tilsatt Rebecca Marum Student forfall Jon-Inge Fæster Student Bjørn Solvang Dekan, fakultetsstyrets sekretær Varamedlem som er innkalt: Edevart Johan Danielsen Andre: Bjørnar Storeng Anne Gjerløw Student - sluttet Fakultetsdirektør sekretær Eventuelt forfall må meldes snarest til Anne Gjerløw (e-post: anne.gjerlow@uit.no / tlf ) Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene legges ut på fakultetets intranettside og sendes på e-post til styremedlemmer og vararepresentanter. Med hilsen Bjørn Solvang dekan Bjørnar Storeng fakultetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Oversikt over fakultetsstyrets varamedlemmer: Arild Steen Faglig tilsatt Dag Håkon Hanssen Faglig tilsatt Øyvind Søraas Faglig tilsatt Einar Bovim Faglig tilsatt Kjell Ellingsen Tekn./adm. tilsatt Edevart Johan Danielsen Student sluttet NN Student UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Styremøte fredag 28. oktober kl Etter godkjenning av møteinnkalling og saksliste, utpekes to representanter til å undertegne møteprotokollen. Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 19/16 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste 2016/4630 FS 20/16 FS 21/16 FS 22/16 Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Bytte av navn på ph.d. utdanningen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studieprogramportefølje og fastsetting av opptaksrammer for studieåret / / /7952 FS 23/16 Tilbakekalling av fullmakter til godkjenning av betenkninger 2016/4620 FS 24/16 Eventuelt Orienteringssaker: OS 13/16 Referat fra ID-møte 24/10 ettersendes 2016/4631 OS 14/16 OS 15/16 OS 16/16 Muntlig orientering opptak til årsstudiet Norsk med samfunnskunnskap for utenlandske studenter (v. Bjørnar Storeng) Muntlig orientering utlysing av stilling som HMS-rådgiver (v. Bjørnar Storeng) Muntlig orientering - Representasjon i AMU (v. Bjørnar Storeng) OS 17/16 Tertialregnskap orientering vedlagt 2016/8683 OS 18/16 Muntlig orientering (v. Eirik Sund) Arbeidet med budsjett 2017 Se KDs Orientering om forslag til statsbudsjett 2017 for universitet og høgskoler, finnes også som vedlegg UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 OS 19/16 OS 20/16 NIFU-rapporten: Gjennomgang av organisasjonsstruktur for UiT Norges arktiske universitet (v. Bjørn Solvang) Rapporten følger også med som vedlegg. Muntlig orientering om arbeidet med strategi for fakultetet (v. Raymond Kristiansen). Diskusjon. Vedlagt: Arbeidsdokument «Strategiarbeid ved IVT-fak» (arbeidsdokument, kun til fakultetsstyret) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5

6

7

8

9 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/8629 Dato: Saksnr: FS 20/16 SAK 20/16 Til: Styret ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Møtedato: Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret vedtar utfyllende bestemmelsene for ph.d. i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Bestemmelsene er utfyllende til forskrift for graden philosophiae doctor ved UiT Norges arktiske universitet, gjeldende fra januar Tilsettingsutvalget for undervisnings-, forsker og utdanningsstillinger gis fullmakt til å vedta foreløpig opptak til ph.d.-studiet og oppnevne hovedveileder. 3. Dekan gis fullmakt til å gjøre nødvendige endringer i de utfyllende bestemmelsene dersom universitetsstyret godkjenner søknad om navneendring på ph.d.-utdanningen. Bakgrunn for saken: Forskningsutvalget ved IVT-fakultetet har behandlet sak om «Tilpasning av ph.dprogrammet ved IVT-fakultetet». Saksframlegget tar utgangspunkt i etableringen av doktorgradsutdanningen ved Høgskolen i Narvik. Høgskolen ble tildelt egen doktorgradsrett innenfor programmet «Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser» i 2012, med kjernefelt innen reguleringsteknikk, geometrisk modellering, og homogeniseringsteori. P.hd.-programmet består av en forskningsdel og en opplæringsdel, hvor sistnevnte er utvalgte emner på totalt 35 studiepoeng, fordelt slik: Obligatoriske emner (20 stp) TEK-8001 Philosophy of science and ethics seminar (5 stp) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

10 TEK-8002 Principles of Mathematical Analysis (5 stp) TEK-8003 A basic course in Applied Mathematics (5 stp) TEK-8004 Fundamentals of Scientific Computing (5 stp) Fagspesifikke emner (10 stp) TEK-8101 An Introduction to Homogenization (10 stp) TEK-8102 Nonlinear Control Theory (10 stp) TEK-8103 Algorithms in geometric modeling (10 stp) Valgemner (5 stp) TEK DOF Modelling of physical systems (5 stp) TEK-8502 Applied Spline Theory (5 stp) TEK-8503 Advanced Geometric Modeling (5 stp) TEK-8504 Stochastic homogenization (5 stp) TEK-8505 Functional Analysis (5 stp) TEK-8506 Topics in Computational Fluid Dynamics (5 stp) Etter fusjonen med UiT - Norges Arktiske Universitet er det nødvendig å gjennomføre en tilpasning av vårt ph.d.-program mot UiTs sentrale ph.d.-forskrift. Ansvar for doktorgradsutdanning ved UiT ligger hos universitetsstyret, men vår tilpasning gjøres ved at fakultetet fastsetter utfyllende bestemmelser til UiTs forskrift, (jf. forskriftens 3-2). Universitetets ph.d.-forskrift har en opplæringsdel på 30 studiepoeng. Fakultetet må derfor endre på opplæringdelen til ph.d.-programmet slik at det er i overensstemmelse med forskriften. Opplæringsdelen må, i tillegg til emnet TEK-8001, bestå av minimum 10 studiepoeng grunnlagsemner (TEK-8002 TEK-8004) og minimum 10 studiepoeng fagspesifikke emner. Matematisk-teknologiske emner som inngår i opplæringsdelen er som følger: Obligatoriske emne (5 stp) TEK-8001 Philosophy of science and ethics seminar (5 stp) Grunnlagsemner (10 stp) TEK-8002 Principles of Mathematical Analysis (5 stp) TEK-8003 A basic course in Applied Mathematics (5 stp) TEK-8004 Fundamentals of Scientific Computing (5 stp) Fagspesifikke emner (10 stp) TEK-8101 An Introduction to Homogenization (10 stp) TEK-8102 Nonlinear Control Theory (10 stp) TEK-8103 Algorithms in geometric modeling (10 stp) Valgemner (5 stp) TEK DOF Modelling of physical systems (5 stp) TEK-8502 Applied Spline Theory (5 stp) TEK-8503 Advanced Geometric Modeling (5 stp) TEK-8504 Stochastic homogenization (5 stp) TEK-8505 Functional Analysis (5 stp) TEK-8506 Topics in Computational Fluid Dynamics (5 stp) Fagspesifikke emner kan også velges blant ordinære ph.d.-emner og spesialpensum ved UiT. For å oppnå 30 studiepoeng, kan ytterligere emner velges fra valgemner spesifisert under, eller fra ph.d.-emner og spesialpensum ved UiT. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

11 Ordinære ph.d.-emner og spesialpensum ved andre akkrediterte utdanningsinstitusjoner kan også inngå i opplæringsdelen. Søknad om innpass av slike emner rettes til forskningsutvalget. Veileder må bekrefte at kurset er relevant og kan inngå i den individuelle opplæringsdelen. Alle elementer i opplæringsdelen må være på ph.d.-nivå. Innholdet i opplæringsdelen må være slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir den nødvendige faglige bredden og fordypningen. Vedlagt følger forslag til utfyllende bestemmelser som komplementerer UiTs ph.d. forskrift. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet finnes på: Fakultetet vil fremme sak til universitetsstyret om skifte av navn på doktorgradsutdanningen fra ph.d. i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniørfag til ph.d.i anvendt matematikk og ingeniørvitenskap. Dette vil ikke medføre behov for annet enn en navneendring i de vedlagte utfyllende retningslinjer, og påfyll av noen fagspesifikke emner for å kunne rekruttere bredere fra egne mastergradsutdanninger. Bjørn Solvang dekan Raymond Kristiansen prodekan for forskning Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

12 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/8629 Dato: Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, UiT Norges arktiske universitet Vedtatt av: Fakultetsstyret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, UiT - Norges arktiske universitet, xxx Gjelder fra: Hjemmel: 3 andre ledd i Forskrift for ph.d. ved UiT- Norges arktiske universitet Bestemmelsene er utfyllende til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiT Norges arktiske universitet gjeldende fra januar 2015 Virkeområde (jf. 1 i ph.d.-forskriften) De utfyllende bestemmelsene gjelder for graden ph.d. i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved UiT- Norges arktiske universitet. Forskningsutvalget ved IVT-fakultetet fungerer som programstyre for ph.d. i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Innholdet i doktorgradsutdanningen (jf. 5 i ph.d.-forskriften) For godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet kreves karakteren B eller bedre i alle emner. Opptakskrav til ph.d.-program (jf. 6 i ph.d.-forskriften) For å bli tatt opp til ph.d.-studiet i realfag må søkeren dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning, og ha en sterk faglig bakgrunn innenfor det tiltenkte området for doktorgraden. For søkere med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet normalt være B eller bedre. I tilfeller hvor hele eller deler av utdanningen er godkjent med bruk av karakterene Bestått/Ikke bestått, eller dersom søkeren har sin utdanning fra en utenlandsk institusjon, tas søkerne opp etter individuell vurdering. Søkere med mastergrad (hovedfag) fra annet fagområde enn det som er godkjent som grunnlag for opptak til programmet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. Disse søkere må kunne dokumentere som meget sannsynlig at de vil kunne gjennomføre et doktorgradsstudium. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

13 Om fagmiljøet mener at en kandidat mangler nødvendige kunnskaper innen fagfeltet, kan fakultetet etter tilråding fra Forskningsutvalget pålegge vedkommende å gjennomføre særskilte tilleggskurs utenom fagplanen for programmet. Det kan gjøres individuell vurdering av kompetansen til søkere med mastergrad på mindre enn 120 studiepoeng. Annen utdanning som tilsvarer manglende studiepoeng i mastergraden må dokumenteres. Vurdering av dokumentasjonen skal utføres av ph.d.- administrasjonen. I vurderingen må det tydelig fremkomme antall studiepoeng for de ulike kurs/aktiviteter utdanningen består av. Søkere med mastergrad uten masteroppgave er ikke kvalifiserte for opptak til ph.d.- programmet. Opptak til ph.d.-programmet i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser skjer fortløpende gjennom hele året. Forskningsutvalget er formell opptaksmyndighet. Søknaden (jf. 7 i ph.d.-forskriften) Søkeren må sende inn søknad om endelig opptak til Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi senest to måneder etter tiltredelsesdato. Søknad om opptak bør inneholde: foreløpig tittel på avhandlingen beskrivelse av forskningsoppgaven fremdriftsplan for gjennomføring av utdanningen finansieringsplan redegjørelse for nødvendig infrastruktur redegjørelse for veiledningsbehov i tilfeller hvor det foreligger spesielle behov og forslag til veiledere eventuelle planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, forskningsinstitusjoner eller virksomheter plan for faglig formidling dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter Dekan fastsetter søknadsskjema. Søknad om opptak stiles til Forskningsutvalget på fastsatt søknadsskjema. Utdanningsplanen, herunder beskrivelsen av forskningsoppgaven, skal utarbeides i samarbeid med hovedveileder og gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Ved søknad skal kandidaten levere skisse til prosjektbeskrivelse, og det skal utarbeides en fullstendig prosjektbeskrivelse innen seks måneder etter opptak. Opptakskomité (jf. 8 i ph.d.-forskriften) Forskningsutvalget ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har ansvar for opptak til ph.d.-studiet i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Tilsettingsutvalget har fått myndighet til å innvilge foreløpig opptak ved tilsetting i stipendiatstilling. Avgjørelse om opptak (jf. 9 i ph.d.-forskriften) Tilsettingsorganet vedtar foreløpig opptak til ph.d. studiet i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser ved tilsetting av stipendiaten, med forbehold om utarbeidelse av individuell utdanningsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler. I foreløpig vedtak skal det være oppnevnt minst én veileder, hovedveileder. Vedtak om UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

14 endelig opptak inkludert godkjenning av prosjektbeskrivelse gjøres av Forskningsutvalget, senest tre måneder etter studiestart. Opptak til emner i opplæringsdelen (jf. 10 i ph.d.-forskriften) Studieadministrasjonen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har det daglige ansvaret med opptak til 8000-emner. Ph.d.- studenter som ønsker å ta emner som ikke skal inngå i opplæringsdelen, må søke om ordinært opptak som enkeltemnestudent innenfor gjeldende regler og tidsfrister. Avtale (jf. 11 i ph.d.-forskriften) Opptak formaliseres i form av skriftlig avtale for doktorgradsutdanningen. Avtalen inngås mellom studenten, veileder(e) og tilhørende institutt ved Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at forskerutdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Doktorgradsperiodens varighet med start- og sluttdato skal framgå av avtalen. Det inngås også avtale med veiledere som oppnevnes etter opptaksvedtaket. Forskningsutvalget fastsetter avtaleskjema. Vesentlige endringer i de forhold som omtales i avtalen, skal forelegges Forskningsutvalget til behandling og eventuelt godkjenning. Dersom doktorgradsstudenten er tilknyttet annen arbeidsplass, skal det inngås avtale mellom kandidaten, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, og vedkommende arbeidssted, som regulerer arbeidsvilkårene, finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidler og behov for vitenskapelig utstyr. Studierett (jf. 12 i ph.d.-forskriften) Forskningsutvalget behandler enkeltsaker om studierett. Normal varighet av doktorgradsutdanningen er 3 år (180 studiepoeng, tilsvarer 180 ECTS credits), som tilsvarer 3 års fulltidsstudie/årsverk. Det kan også avtales at utdanningen kan tas over 4 år med 25% plikttjeneste. Forskerutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Avtaleperioden kan forlenges grunnet permisjoner som følger av kandidatens rettighet som arbeidstaker. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Fakultetet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Søknaden må inneholde en begrunnelse for forsinkelsen, samt en plan for avslutningen. Den må være underskrevet av både ph.d.- studenten og hovedveileder. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere betingelser. Vedtak om at maksimal studietid er overskredet og at studiet må avbrytes, treffes av dekan og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven 28 flg. Permisjon (jf. 13 i ph.d.-forskriften) Forskningsutvalget behandler enkeltsaker om permisjon. Opplæringsdelen (jf. 15 i ph.d.-forskriften) For ph.d. i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser skal opplæringsdelen inneholde emner tilsvarende 30 studiepoeng fordelt på 5 studiepoeng innen vitenskapsteori og etikk, samt 25 studiepoeng ihht matematisk-teknologiske emner. Alle elementer i opplæringsdelen må være på ph.d.-nivå. Innholdet i opplæringsdelen må UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

15 være slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir den nødvendige faglige bredden og fordypningen. Matematisk-teknologiske emner som inngår i opplæringsdelen er som følger: Obligatoriske emne (5 stp) TEK-8001 Philosophy of science and ethics seminar (5 stp) Grunnlagsemner (10 stp) TEK-8002 Principles of Mathematical Analysis (5 stp) TEK-8003 A basic course in Applied Mathematics (5 stp) TEK-8004 Fundamentals of Scientific Computing (5 stp) Fagspesifikke emner (10 stp) TEK-8101 An Introduction to Homogenization (10 stp) TEK-8102 Nonlinear Control Theory (10 stp) TEK-8103 Algorithms in geometric modeling (10 stp) Valgemner (5 stp) TEK DOF Modelling of physical systems (5 stp) TEK-8502 Applied Spline Theory (5 stp) TEK-8503 Advanced Geometric Modeling (5 stp) TEK-8504 Stochastic homogenization (5 stp) TEK-8505 Functional Analysis (5 stp) TEK-8506 Topics in Computational Fluid Dynamics (5 stp) Opplæringsdelen må, i tillegg til emnet TEK-8001, bestå av minimum 10 studiepoeng grunnlagsemner (TEK-8002 TEK-8004) og minimum 10 studiepoeng fagspesifikke emner. Fagspesifikke emner kan også velges blant ordinære ph.d.-emner og spesialpensum ved UiT. For å oppnå 30 studiepoeng, kan ytterligere emner velges fra valgemner spesifisert over, eller fra ph.d.-emner og spesialpensum ved UiT. Ordinære ph.d.-emner og spesialpensum ved andre akkrediterte utdanningsinstitusjoner kan også inngå i opplæringsdelen. Søknad om innpass av slike emner rettes til forskningsutvalget. Veileder må bekrefte at kurset er relevant og kan inngå i den individuelle opplæringsdelen. Alle elementer i opplæringsdelen må være på ph.d.-nivå. Innholdet i opplæringsdelen må være slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir den nødvendige faglige bredden og fordypningen. Emnene skal ha en evaluering der vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller gradert skala (A-F) skal benyttes. Emner i sistnevnte kategori må være bestått med karakteren B eller bedre for at de skal kunne godkjennes i opplæringsdelen. Spesialpensum må følge gjeldende regler for sensurordning. Veiledning (jf. 16 i ph.d.-forskriften) Som hovedregel bør hovedveileder være fast ansatt ved UiT Norges arktiske universitet. Minst en av veilederne skal være ansatt ved det instituttet hvor studentens studieretning tilhører. Hvis medveileder ivaretar den daglige veiledningen av studenten, internt eller eksternt, er det fremdeles hovedveileder som har det overordnete faglige ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeid skal legges fram for samtlige veiledere. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

16 Ph.d.-studenten skal ha kontakt med veilederne sine med jevne mellomrom og skal gå inn i et aktivt forskningsmiljø. Kandidaten må ha et opphold ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi på minst ett år av doktorgradsutdanningen. Hovedveileder skal føre tilsyn med at residensplikten overholdes. I spesielle tilfeller, etter anbefaling fra hovedveileder kan Forskningsutvalget avgjøre om kravet til residensplikt kan reduseres, men det skal legges vekt på at den foreslåtte ordningen ivaretar de faglige krav til veiledning, samt IVT s ønske om at kandidaten skal bidra til fakultetets faglige miljø. Krav til ph.d.- avhandlinga (jf. 19 i ph.d.-forskriften) For ph.d. i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser skal avhandlingen fortrinnsvis skrives på engelsk. Forskningsutvalget bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres. Hvorvidt flere ph.d.- studenter skal kunne skrive avhandlingen sammen skal avgjøres av Forskningsutvalget i hvert enkelt tilfelle etter innstilling fra det aktuelle fagmiljøet. Studenten skal føre opp UiT Narvik som adresse på publikasjoner og andre arbeider som inngår i doktorgradsarbeidet. Navn på veileder/-e skal fremgå av avhandlingens forord. Kvalitetssikring og rapportering (jf. 22 i ph.d.-forskriften) Forskningsutvalget har som oppgave å avdekke manglende progresjon hos studenter. Studenter og veiledere plikter å gjennomføre årlig separat skriftlig rapportering på fastsatt skjema. Innleveringsfrist 15. november. Frivillig avslutning (jf. 24 i ph.d.-forskriften) Forskningsutvalget behandler enkeltsaker som gjelder frivillig avslutning. Innlevering (jf. 26 i ph.d.-forskriften) Søknad om å få ph.d.-avhandlinger i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser bedømt stiles til Forskningsutvalget. Med søknaden skal det følge 5 eksemplarer av avhandlingen. Sammen med søknaden skal det foreligge dokumentasjon for at opplæringsdelen er fullført og godkjent. Dersom avhandlingen godkjennes til disputas, leveres ytterligere 50 eksemplarer av avhandlingen til avdelingen senest to uker før disputas. Åtte av disse skal leveres til Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Avhandlingen skal leveres som én komplett fil som inkluderer forside utformet i samsvar med mal fra UiT. Oppnevning av komité (jf. 27 i ph.d.-forskriften) Forskningsutvalget oppnevner bedømmelseskomite. Forslag til bedømmelseskomité fra instituttene skal normalt foreligge når avhandlingen leveres inn. Siste frist for innlevering av forslaget skal skje senest fire uker etter innlevering. Innstilling (jf. 31 i ph.d.-forskriften) Forskningsutvalget behandler bedømmelseskomiteens innstilling. Innstillingen fra bedømmelseskomiteen skal foreligge senest 24 dager før planlagt disputas. Ny innlevering (jf. 33 i ph.d.-forskriften) Så vidt mulig skal ny vurdering foretas av den opprinnelige bedømmelseskomiteen. Prøveforelesning (jf. 34 i ph.d.-forskriften) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

17 For ph.d. i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser skal det holdes én prøveforelesning over et oppgitt tema. Emnet for prøveforelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen, men skal bidra til å dokumentere doktorgradskandidatens faglige bredde innenfor fagområdet. I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling. Prøveforelesningen skal vare i 45 minutt. Prøveforelesningen skal holdes på samme språk som avhandlingen er skrevet på eller norsk. Dekan er ansvarlig for annonsering og arrangering av prøveforelesning. Forsvar av avhandlingen (jf. 35 i ph.d.-forskriften) Det skal minst være to opponenter. Opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av dekan, i samråd med Forskningsutvalget. Kopier av avhandlingen skal være tilgjengelig der disputasen foregår. Godkjenning av doktorgradsprøven (jf. 36 i ph.d.-forskriften) Etter disputasen sender bedømmelseskomiteen innberetning til dekan, der den gjør rede for vurderingen av prøveforelesningen, avhandlingen og forsvaret av avhandlingen. Bedømmelseskomiteen skal gi en vurdering av avhandlingens nivå i forhold til internasjonal standard innen fagområdet. Innberetningen skal konkludere med om disputasen er godkjent/ikke godkjent. Et populærvitenskapelig/kortfattet sammendrag av avhandlingen både på engelsk og norsk, og et fotografi av kandidaten, som skal danne grunnlag for en pressemelding, skal leveres til avdelingen ved godkjent disputas. Dekan er ansvarlig for annonsering og arrangering av disputas. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

18 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/8629 Dato: Saksnr: FS 21/16 SAK FS 21/16 Til: Styret ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Møtedato: Endring av navn på philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret anbefaler overfor universitetsstyret at ph.d.-utdanningen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi endrer navn fra ph.d i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser til ph.d. i anvendt matematikk og ingeniørvitenskap. Bakgrunn for saken: Forskningsutvalget ved IVT-fakultetet har behandlet sak om «Tilpasning av ph.dprogrammet ved IVT-fakultetet». Saksframlegget tar utgangspunkt i etableringen av doktorgradsutdanningen ved Høgskolen i Narvik. Høgskolen ble tildelt egen doktorgradsrett innenfor programmet «Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser» i 2012, med kjernefelt innen reguleringsteknikk, geometrisk modellering, og homogeniseringsteori. Ph.d-.programmet har per i dag seks aktive studenter, og rekrutterer primært fra masterprogrammene Data/IT med innretning mot spill, Satellitteknologi og Ingeniørdesign. Vi ønsker å utvide ph.d.-programmet til å omfatte andre relevante fagfelt, slik at programmet kan rekruttere studenter fra alle eksisterende institutt og masterprogram ved IVT-fakultetet. Hovedformålet med endringen er å øke studenttallet på ph.d.-programmet, samt å utvide programmet til å være et nyttig verktøy for hele fakultetet. Endringene vi gjør vil være i tråd med NOKUTs anbefalinger for videre arbeid med programmet, som presentert i NOKUTs tilsynsrapport «Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Ph.d.-studium ved Høgskolen i Narvik» av Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

19 november 2012, inkludert den sakkyndige tilleggsvurderingen, etter kommentarer mottatt fra Høgskolen i Narvik. Anbefalinger som kan nevnes er: Høgskolen bør arbeide med å øke antallet eksternfinansierte stipendiatstillinger Høgskolen bør opprettholde sin distinkte faglige profil og internasjonale kontaktnettverk, for å sikre rekruttering og finansiering. Høgskolen bør vurdere om beregningsorienterte ingeniøranvendelser ytterligere kan styrkes gjennom kurstilbudet som tilbys. NOKUT bemerket også at navnet på studiet er godt dekkende, og kan gi en fokusering og profilering som skiller dette studiet fra anvendte matematiske programmer ved de større universitetene i Norge. I Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 heter det: Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Institusjonen må videre kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. I HiNs søknad om akkreditering var det beskrevet 9,1 årsverk med førstestillingskompetanse som var planlagt tilknyttet studiet. I tillegg var det planlagt et opptak på seks studenter per år, slik at det etter 4 år skulle være 24 studenter tilknyttet studiet. Per i dag, tre år etter oppstart, har vi kun seks studenter i løp, og er avhengig av å øke tilfanget til programmet. Dette ønsker vi å gjennomføre ved å utvide den fagspesifikke kursporteføljen i opplæringsdelen til å omhandle flere fagfelt, men fremdeles beholde forankring til anvendt matematikk. Slik bevarer vi den opprinnelige intensjonen med programmet, men utvider opptaksgrunnlaget. I tillegg vil programmet bli mer robust gjennom et utvidet fagmiljø av professorer og førsteamanuenser. Opplæringsdelen må, i tillegg til emnet TEK-8001, bestå av minimum 10 studiepoeng grunnlagsemner (TEK-8002 TEK-8004) og minimum 10 studiepoeng fagspesifikke emner. Matematisk-teknologiske emner som inngår i opplæringsdelen er som følger: Obligatoriske emne (5 stp) TEK-8001 Philosophy of science and ethics seminar (5 stp) Grunnlagsemner (10 stp) TEK-8002 Principles of Mathematical Analysis (5 stp) TEK-8003 A basic course in Applied Mathematics (5 stp) TEK-8004 Fundamentals of Scientific Computing (5 stp) Fagspesifikke emner (10 stp)* TEK-8101 An Introduction to Homogenization (10 stp) TEK-8102 Nonlinear Control Theory (10 stp) TEK-8103 Algorithms in geometric modeling (10 stp) Valgemner (5 stp) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

20 TEK DOF Modelling of physical systems (5 stp) TEK-8502 Applied Spline Theory (5 stp) TEK-8503 Advanced Geometric Modeling (5 stp) TEK-8504 Stochastic homogenization (5 stp) TEK-8505 Functional Analysis (5 stp) TEK-8506 Topics in Computational Fluid Dynamics (5 stp) * Fakultetet ønsker på sikt å etablere flere fagspesifikke emner innenfor fagområdene elektroteknikk, industriell teknologi og bygg, energi og materialteknologi. Fagspesifikke emner kan også velges blant ordinære ph.d.-emner og spesialpensum ved UiT. For å oppnå 30 studiepoeng, kan ytterligere emner velges fra valgemner spesifisert over, eller fra ph.d.-emner og spesialpensum ved UiT. Disse endringene vil medføre større tilfang av studenter til programmet, og vil også gjøre det mulig for flere fagmiljø ved IVT som tradisjonelt har jobbet godt med å tiltrekke ekstern finansiering til ph.d.-studenter, å benytte seg av programmet. Basert på denne utvidelsen, vil vi også endre navnet på programmet til «Anvendt matematikk og ingeniørvitenskap». NOKUT bemerker også i sine kommentarer til videre arbeid med programmet at det bør legges vekt på matematiske ingeniøranvendelser, og spesifikt: Det bør stimuleres til samarbeide mellom forskningsgruppene. Ph.d.-studentene vil kunne sorteres i to hovedgrupperinger; den ene gruppen består av studenter med hovedkompetanse innen anvendt matematisk analyse og beregningsalgoritmer, og den andre gruppen med sin hovedinteresse for ulike beregningsbaserte ingeniøranvendelser. Det er viktig å bygge opp under et godt gjensidig samarbeide mellom disse hovedgruppene, både når det gjelder forskning og undervisning. For å realisere dette samarbeidspotensialet, er det nødvendig å sikre god basiskunnskap for alle studenter i anvendte matematiske emner slik at alle får fullt utbytte av de obligatoriske emnene. Det vil derfor stilles krav til søkere om matematiske forkunnskaper, som beskrevet i de utfyllende bestemmelsene for ph.d.-graden, opplæringsdelen (jf. 15 i UiTs ph.d. forskrift). Bjørn Solvang dekan Raymond Kristiansen prodekan for forskning Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

21 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/7952 Dato: Saksnr: FS 22/16 SAK FS 22/16 Til: Møtedato: Styret ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studieprogramportefølje og fastsetting av opptaksrammer for studieåret 2017/2018 ved IVT-fak Innstilling til vedtak Studieporteføljen med tilhørende opptakskapasitet, vedtas i henhold til oppsett i vedlagte tabell (excel-dokument) Bakgrunn IVT-fakultetet har, i henhold til tradisjonell årlig gjennomgang, fremskaffet oversikt over de studieprogrammer som skal lyses ut for studieåret 2017/2018, med tilhørende stipulerte opptaksrammer. Dokumentasjon tegner et bilde av IVT-fakultetets samlede studieportefølje og indirekte kommuniserer dette også vår samlede satsning og kapasitet innenfor de enkelte fagområder. Generelt Som et utgangspunkt ønsker IVT-fakultetet å opprettholde samme opptakskapasitet i år som i fjor, men det vil bli foretatt visse justeringer, samt noen omdisponeringer av studieplasser. Et par av våre ettårige studieprogrammer blir også nedlagt, men uten at vårt totale studietilbud forringes studieprogrammene blir integrert og de respektive studieplasser vil omdisponeres til våre 3-årige studieprogrammer. Endringer justeringer, omdisponeringer og nedleggelser 1.år i ingeniørfag bachelor, Alta [AL] Dette er et studieprogram som gir studenter i Alta en startpakke med et første år bachelor ingeniør. Studieprogrammet inneholder fem studieretningsvalg som peker ut retninger mot våre øvrige bachelor ingeniør studieprogram med 3-årige løp. En student som tar [AL] med studiested Alta, vil altså etter gjennomført 1. studieår i Alta, måtte fortsette på et av våre 3-årige bachelorprogrammer med studiested Narvik, 2. og 3. år, for å kunne fullføre sin bachelorgrad. Studieprogrammet [AL] foreslås lagt ned. Muligheten for å gå et 1. år i Alta på de 3-årige bachelorprogrammene opprettholdes gjennom at studieplassene knyttet til [AL] omdisponeres respektivt til våre 3-årige bachelorprogrammer. Endringen vil derfor ikke forringe studietilbudene Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

22 for studenter i Alta. I tillegg til dette er det startet en prosess med det formål å kunne tilby studenter et fullverdig 3-årig studieløp innen Bygg - bachelor, ingeniør [B-BY] i Alta, noe som omtales i ett av hovedpunktene nedenfor. Elektro årsstudium (nettstøttet) [NB-EL] Nettbasert elektro av ettårig varighet [NB-EL] legges ned og integreres i vårt treårige nettbaserte studietilbud for satellitteknologi [NB-ST]. De ti studieplassene blir omdisponert respektivt, fra nettbasert elektro [NB-EL] til nettbasert satellitteknologi [NB-ST]. Satellitteknologi - bachelor [B-ST] og Industriell elektronikk bachelor [B-IE] Det er iverksatt en prosess for å møte utfordringene med sviktende studentgrunnlag på [B-ST] og [B-IE]. Formålet er å integrere disse to studietilbudene for å styrke vår robusthet og for å bedre studentrekrutteringen. Studieplasser/ opptakskapasitet på [B-ST] og [B-IE] er meldt inn adskilt i vedlagt exceldokument/tabell på tross av pågående prosess for integrering. Prosess- og gassteknologi (ordinær og y-vei) - bachelor, ingeniør [PROTEKN] Som følge av nedgangen i olje- og gassnæringen opplever ingeniørstudiet prosess- og gassteknologi ved campus Tromsø en kraftig reduksjon i antall studiesøkere. Opptaksrammer for prosess- og gassteknologi reduseres av den grunn fra 50 til 40. Det vil også bli iverksatt tiltak for å møte utfordringene knyttet til prosess-studiene og man vil i den forbindelse på sikt opprette et ingeniørstudium i havbruksteknologi. Arktiske anlegg bachelor [B-ANLEGG] + Bygg bachelor [B-BY] + 1. år i ingeniørfag Alta [AL], med studieretning bygg Ingeniørstudiet Arktiske Anlegg ved campus Alta har svak rekruttering. Det er startet en prosess for å se nærmere på en integrering av [B-ANLEGG] + [B-BY] + [AL, studieretning BYGG] for å styrke fagmiljø og studietilbud i Alta. Disse slås sammen og vil resultere i et 3-årig studietilbud [B- BY] med studiested Alta, dette for å synliggjøre studiet og forbedre studentrekrutteringen. Integreringsprosessen vil ikke kunne sluttstilles før studiestart, så studieplassene på [B-BY] og [B- ANLEGG] meldes i denne omgang inn hver for seg. Bachelor datateknikk [B-DT] Det er foretatt en omdisponering av ti studieplasser fra ordinær bachelor datateknikk [B-DT] til nettbasert bachelor datateknikk [NB-DT]. Dette for å imøtekomme en økt etterspørsel i markedet når det gjelder fleksible undervisningsformer og nettbaserte studietilbud. Forkurs IVT-fakultetet er ikke bedt om å redegjøre for opptaksrammer når det gjelder våre forkurs, derfor fremgår ingen tall i vedlagt excel-dokument. For ordens skyld velger vi allikevel å redegjøre for tallene i denne sak. Tilbudet om 1-årig Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning videreføres for 2017/18 som følger: Narvik (60+30 plasser) Alta (30+10 plasser) Tromsø (60 plasser) Bodø (20+10 plasser) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

23 Mo i Rana (20+10 plasser) Det ordinære forkurset er rettet mot søkere fra yrkesfaglige studieretninger med bestått Vg1 og Vg2 eller bestått fagprøve. I tillegg tilbys 1-årig Forkurs Realfag (kun matematikk og fysikk), for søkere med generell studiekompetanse, som følger: Ca. 25% av plassene på ordinært Forkurs for ingeniør- og sivilingeniør blir tilbudt søkere med generell studiekompetanse og som kun ønsker å ta matematikk og fysikk. Begge alternativene utlyses i Narvik, Alta, Bodø og Mo i Rana og teller med i det totale antallet Forkurselever. Avslutningsvis Fakultetet vil gjennomgå fordeling og antallet studieplasser i forbindelse med utarbeidelse av budsjett for UiT har en pågående prosess knyttet til universitetets samlede studieportefølje. Denne prosessen vil kunne påvirke studietilbudet fra IVT-fakultetet for høst Bjørn Solvang Dekan Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Rolf Håkon Rensaa Vedlegg: Studieportefølje med tilhørende opptakskapasitet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

24 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studieportefølgje med tilhørende opptakskapasitet Navneendring StudieprogramStudieprogramnavn Studiested Kapasitet 16/17 Møtte 16 Kapasitet 17/18 TRUE B-ANLEGG Arktiske anlegg - bachelor (ingeniør) [ordinær] Alta AUTOMAT Automasjon - bachelor, ingeniør [ordinær] Tromsø B-DRONE Droneteknologi - bachelor (ingeniør) [ordinær] Tromsø PROTEKN Prosess- og gassteknologi (ordinær og y-vei) - bachelor, ingeniør Tromsø Prosess og tiltak igangsettes B-BY Bygg - bachelor, ingeniør [ordinær, 3-semester og y-vei] Narvik fra AL, AL integreres B-BY-MO Bygg - bachelor, ingeniør [ordinær] Mo i Rana NB-BY Bygg (nettbasert) - bachelor, ingeniør Narvik B-DT Datateknikk - bachelor, ingeniør [ordinær, 3-semester og y-vei] Narvik fra AL, AL integreres B-DT Datateknikk - bachelor, ingeniør [ordinær] [Bodø] Bodø NB-DT Datateknikk (nettbasert) - bachelor, ingeniør Narvik Omdiponering av 10 studieplasser NB-EL Elektro årsstudium (nettstøttet) Narvik Integreres og overføres til NB-ST B-EK Elkraftteknikk - bachelor, ingeniør [ordinær, 3-semester og y-vei] Narvik fra AL, AL integreres B-IE Industriell elektronikk - bachelor, ingeniør [ordinær, 3-semester og y-vei] Narvik *+1 fra AL, AL integreres NB-ST Satelitteknologi (nettbasert) - bachelor, ingeniør Narvik fra NB-EL, NB-EL integreres B-ST Satellitteknologi - bachelor, ingeniør [ordinær, 3-semester og y-vei] Narvik *+1 fra AL B-MA Maskin - bachelor, ingeniør [ordinær, 3-semester og y-vei] Narvik fra AL B-MA Maskin - bachelor, ingeniør [ordinær] [Mo i Rana] Mo i Rana fra AL NB-MA Maskin (nettbasert) - bachelor, ingeniør Narvik B-PT Prosessteknologi - bachelor, ingeniør [ordinær, 3-semester og y-vei] Narvik NB-PT Prosessteknologi (nettbasert) - bachelor, ingeniør Narvik M-IT Computer Science - master of science Narvik M-EL Electrical Engineering - master of science Narvik M-ID Engineering Design - master of science Narvik M-IN Industrial Engineering - master of science Narvik M-IB Integrert bygningsteknologi - sivilingeniør Narvik M-ST Satellite Engineering - master of science Narvik Ekstern evaluering; innspill (Raymond) AL 1.år i ingeniørfag - bachelor Alta Integreres med øvrige 3-årige programmer NOF-2 Norsk språk og samf.kunnskap for utenlandske stude Narvik Opptak med forbehold VD Videreutdanning i datateknikk Narvik Vetas nedlagt eller opprettholdt

25 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/4620 Dato: Saksnr: FS 23/16 SAK FS 23/16 Til: Møtedato: Styret ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Tilbakekalling av delegert myndighet Innstilling til vedtak: Så snart tilsettingsorganene for IVT-fakultetet er operative, tilbakekaller fakultetsstyret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi følgende fullmakter: Dekans myndighet til å vedta betenkning (kunngjøringstekst) Fakultetsdirektørs myndighet til å vedta betenkning/kunngjøringstekst for teknisk/administrative stillinger i fakultetsadministrasjonen Bakgrunn for saken: I sak 14/16 vedtok fakultetsstyret delegering av myndighet: Fakultetsstyret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi gir følgende fullmakter: Dekan får myndighet til å vedta betenkning (kunngjøringstekst) avgjøre søknader om forskningstermin. Fakultetsdirektør får myndighet til å: vedta betenkning/kunngjøringstekst for teknisk/administrative stillinger i fakultetsadministrasjonen foreta innstilling i teknisk-/ administrative stillinger i fakultetsadministrasjonen Instituttlederne får myndighet til å: oppnevne bedømmelseskomité (sakkyndig utvalg) for vitenskapelige stillinger. I universitetsstyrets møte ble det i sak 45/16 fastsatt reviderte utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT Norges arktiske universitet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

26 I saksutredningen presiseres det: Det er imidlertid ikke anledning til å delegere myndigheten til å fastsette betenkninger. Det er tilsettingsmyndigheten som skal fastsette betenkning, dette i henhold til universitets- og høyskoleloven 6-3 (2) Ansettelsesorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger. Arbeidsprosessene i de sentrale tilsettingsorganene som fakultetet har vært tilsluttet har tatt svært lang tid. Personal og organisasjonsavdelingen i Tromsø oppgir å ha kapasitetsproblemer. Basert på dette tilrår vi at delegasjonen trekkes tilbake så snart fakultetet har fått egne operative tilsettingsorganer. Til orientering så er det klart for innkalling til første møte i fakultetets tilsettingsutvalg for undervisnings-, forsker- og utdanningsstillinger. Når det gjelder opprettelse av felles tilsettingsråd for NT-fak og IVT-fak for teknisk/administrative stillinger venter fakultetet fortsatt på formelt vedtak, etter møte med universitetsledelsen 30. august. Bjørn Solvang dekan Bjørnar Storeng fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Anne Gjerløw UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

27 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/4631 Dato: Fakultetsstyret Orienteringssak 13/16 MØTEREFERAT Utvalg/Møte i: ID-møte ved IVT-fak Møteleder/referent: Bjørn Solvang / Anne Gjerløw Møtedato: Til stede: Bjørn Solvang, Bjørnar Storeng, Lise Bang Ericsson, Inger Karlsen (NTL), Nils Andreassen (NITO), Marianne Uteng (Utdanningsforbundet), Johnny Tokle (hovedverneombud) og Anne Gjerløw Forfall: Tore H. Johansen (Forskerforbundet) og Gabor Sziebig (Tekna) Saksliste: 1) Verneombud for fagansatte ved IVT-fakultetet Christine Greger Sletbakk ber om å få fratre som verneombud for fagansette. Vi ber organisasjonene foreslå nytt verneombud innen 3 uker. Christine Greger Sletbakk fortsetter inntil vi har funnet avløser. Vi ber verneombudene vurdere om de ønsker at Christine G. Sletbakk kan fortsette som vara for hovedverneombud. 2) Informasjon Romkabalen v. Bjørnar Storeng Bjørnar orienterte om situasjonen. Det vil bli kalt inn til oppfølgingsmøte med instituttlederne, og ass. instituttleder BFE samt BEA. Opptak til norskstudiet v. Bjørnar Storeng. Vi har åpnet for betinget opptak til norskstudiet, men det kan bli stoppet. En stopp vil ha stor betydning for studenter utenfor Schengen-området pga. visumproblematikk. Universitetsdirektør og studiedirektør er informert. Saken bør være avklart før opptaket starter i desember. UiT jobber fortsatt for å få et svar fra KD på henvendelsen som ble sendt i vår. Det ser ikke ut til at UiT ønsker å forlenge praksisen vi har hatt, siden de har avviklet tilsvarende praksis i Alta. Organisasjonene ber om at vi problematiserer konsekvensene av evt. å gå bort fra betinget opptak når vi sender over vedtak om studieportefølje for 2017 (sak 22/16) til UiT. Vi bør si noe om hvilke konsekvenser det kan få for studenttallet og evt. følger for samarbeidet med land utenfor Schengen (eks. Kina) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

28 Informasjon fra organisasjonene / hovedverneombud Avtrekksproblematikk. Det er snart tre år siden problematikken rundt avtrekksskap ble tatt opp. Et firma har gjennomført målinger av kapasiteten på avtrekksskapene, ingen fyller kravene til UiT. Vi har også problematikk med støv i flere laboratorier. Hovedverneombud foreslår at vi foretar en kartlegging av kjemikaliebruken og vurderer kapasitetsbehovene på avtrekk/ventilasjon. Bjørnar kaller inn til møte med hovedverneombud, BEA og Statsbygg. 3) Saker til fakultetsstyremøte (kommentarer er merket med rødt) Sak 20/16 Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Sak 21/16 Bytte av navn på ph.d. utdanningen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Sak 22/16 Studieprogramportefølje og fastsetting av opptaksrammer for studieåret Fakultetet har ikke sagt noe om adgangsbegrensning på studiene. Vi planlegger utlysning av forkursene i Bodø og Mo i Rana, men dette må være med forbehold om finansiering. Se ellers kommentar over om opptak til norskstudiet. Sak 23/16 Tilbakekalling av fullmakter til godkjenning av betenkninger Orienteringssaker: OS 14/16 Muntlig orientering opptak til årsstudiet Norsk med samfunnskunnskap for utenlandske studenter (v. Bjørnar Storeng) Se tidligere informasjonssak. OS 15/16 Muntlig orientering utlysing av stilling som HMS-rådgiver (v. Bjørnar Storeng) I bemanningsplanen har vi ei 50% stilling som HMS-rådgiver, stillingen skal lyses ut så snart som mulig. Personalsjef ønsker å få vurdert om det er mulig å utvide til full stilling, dette må diskuteres i forbindelse med budsjett OS 16/16 Muntlig orientering - Representasjon i AMU (v. Bjørnar Storeng) Bjørnar Storeng har tatt opp skriftlig med POA at vi mener alle campus bør være representert i AMU. Han har samtidig spurt om det er aktuelt med lokale AMU. Det er ikke kommet svar på henvendelsen, han følger dette opp på neste fakultetsdirektørmøte. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

29 OS 17/16 Tertialregnskap Bra resultat så langt. 34 mill. er knyttet til husleie (inn og ut). Korrigert resultat per 1. september: ca. 11 millioner. I utgangspunktet har vi ingen reserver. Prosjektinntekter er ikke budsjettert. Per august har vi brukt 64% av årsbudsjettet på lønn. BOA-bidraget er positivt, det ligger på linje med fjoråret. Vi har brukt mindre på reise en budsjettert, en god del reisekostnader er belastet tildelte SAKS-midler. OS 18/16 Muntlig orientering om arbeidet med budsjett 2017 (Eirik Sund) Budsjettmodellen fra 2016 vil bli videreført og noe «foredlet» for IIS-IVT innreguleres i systemet. Bodø, Mo og Alta innreguleres i økonomien til instituttene og tilhørende administrative seksjoner (herunder: eksamenskostnader i Mo / Bodø må budsjetteres i studieseksjonen. Husleie m.m. Bodø og Mo holdes utenfor instituttene. Forkursene realbudsjetteres i Narvik/Alta/Tromsø OS 19/20 Orientering om NUIFU-rapporten (Bjørn Solvang) Dekanene er invitert inn på universitetsstyremøtet f.k. torsdag (seminar i starten av møtet). Saksdokumentet til universitetssyremøtet er lagt ut på UiT-weben. Universitetsdirektøren legger opp til at det skal bli færre fakultet. Forslaget innebærer blant annet å sette ned to arbeidsgrupper som skal jobbe med hvert sitt perspektiv Hva er et fakultet? Hvilken posisjon skal campus ha i organisasjonen? Organisering av administrasjonen tenkes ikke tatt med i denne prosessen, men skal handteres gjennom Adm2020. Gitt at styret skal fatte vedtak om fakultetsorganisering 9. mars foreslår universitetsdirektøren følgende tidslinje for prosessen: Periode Tiltak Etablering av arbeidsgrupper Levering av rapporter Høringsfrist Styresak UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

30 Fagforeningene kommenterer at tidshorisonten som er beskrevet ikke gir rom for å få til medvirkning og en god faglig integrasjon og må i tillegg ses i sammenheng med Adm OS 20/16 Muntlig orientering om arbeidet med strategi for fakultetet Raymond Kristiansen orienterte kort om arbeidet med strategiplan for fakultetet. Prosessen med omorganisering av universitetet gjør arbeidet vanskeligere. Vi ønsker en diskusjon i fakultetsstyret og innspill til videre arbeid. Vi har fortsatt mål om å få strategi opp som sak på fakultetsstyremøtet i november. Et utkast til strategi vil bli sendt ut på en kort høring på fakultetet. 4) Eventuelt Neste møte: 17. november kl (før fakultetsstyremøtet 21. november) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

31 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/490 Dato: Fakultetsstyret Orienteringssak 17/16 OS 17/16 Tertialregnskap IVT-fakultetet per utgang august 2016 Innledning Ved UiT Norges arktiske universitet er det praksis for at hvert enkelt fakultet utarbeider egne regnskapsmaler til sine respektive styrer. De regnskapsoppsett som fremgår i dette dokumentet er et resultat av fakultetets egne vurderinger i forhold til omfang av regnskapsinformasjon, presentasjonsform og detaljgrad. Styret skal få fremlagt tilstrekkelig økonomi- og regnskapsinformasjon, og i en form som er oversiktlig og med relevant informasjon og kommentarer. Måten universitetet regnskapsteknisk bokfører regnskapet på er noe forskjellig fra måten Høgskolen i Narvik gjorde det, selv om selvsagt alle statlige regnskapsstandarder og retningslinjer følges. Fakultetet mottar gjerne tilbakemelding på vedlagte regnskapsdokument, og imøteser eventuelle forslag til forbedringer. Generelle kommentarer til tertialregnskap Driftsinntekter i regnskapene fremgår med et minus tegn, hvilket er det korrekte regnskapsteknisk. Driftskostnader er normalt bokført som et positivt tall. I regnskapsmalen har vi valgt å holde enkelte regnskapskonti utenfor, da disse er mer av regnskapsteknisk art. For øvrig er det tatt med Internhusleie som er vanlig ved UiT å beregne (disse fremgår i kontoklasse 3 og 9 og slik sett blir nullstilt og får ingen resultateffekt). Det totale regnskapet viser et overskudd på 15,2 millioner kroner, hvilket er svært positivt. Imidlertid er som kjent året 2016 preget av endringer og omorganisering, og enkelte korreksjoner er nødvendig for å kunne gi et mer presist bilde. Blant annet er per utgang av august måned ikke de 3,5 administrative årsverkene som ble overført fra IVTfakultetet til de to andre fakultetene i Narvik hensyntatt (effekt gjelder kun for august måned), heller ikke de 3 administrative årsverkene som ble overført fra NT-fakultetet til IVT-fakultetet. Det er i perioden ikke overført/fordelt enkelte uavklarte budsjettposter etter budsjettsplitt prosessen. Videre er tildelinger fra UiT sentralt med 0,8 millioner som gjelder forkurs Bodø/Mo, samt 3,4 millioner til strategiske midler tatt med i regnskapet, hvilket gir et korrigert driftsresultat per utgangen av august måned på ca. 11,0 millioner kroner. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

32 Det er benyttet 2,4 millioner kroner av avsatte note 15 midler til forkurs Bodø/Mo for våren Det er til tross for overskuddet behov for å utvise måtehold i de resterende månedene av året. Fakultetet har tilnærmet ingen avsatte midler for å håndtere uforutsette hendelser, samt vår BOA portefølje er knyttet noen usikker til. Med unntak av IIS/IVT så er ikke periodisert budsjett per prosjekt utarbeidet. Driftsinntekter Driftsinntektene viser ordinær bevilgning fra KD per august, eksterne prosjektinntekter som er fakturert eller innbetalt per august (ikke periodisert inntekt) og diverse salgsinntekter. I inntektsbeløpet ligger intern husleie med 34,9 millioner som ikke er budsjettert. Prosjektinntektene er stort sett ikke budsjettert. Driftskostnader Lønn utgjør omtrent 80 % av bevilgningsøkonomien. Per august ligger den 0,2 millioner under periodisert budsjett. Lønnsutgiften per august er ca. 64% av årsbudsjettet. Drift og reise i bevilgningsøkonomien utgjør per august under 50% av budsjettert beløp. Periodiseringen av budsjettet er jevnt fordelt over året, hvilket kan være noe av grunnen til det lave forbruket. I bevilgningsøkonomien ligger her 34,9 millioner kroner som er motposten til intern husleie i driftsinntektene. Korrigert for den er beløpet -4,6 millioner kroner som gjelder inntekter fra eksterne prosjekt (timeføring og dekning av indirekte kostnader fratrukket egenfinansiering) og diverse andre interne belastning og inntekter. Dette ligger 0,2 millioner kroner under budsjett. Bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA) Regnskapet per august 2016 for BOA-porteføljen til IVT-fakultetet viser et netto bidrag fra BOA-porteføljen på 5,2 millioner kroner. Ca. 0,9 millioner kroner av dette skyldes at personer som er tilsatt direkte på prosjekter i første halvår har blitt ført direkte i bevilgningsøkonomien. Det reelle bidraget fra BOA til bevilgningsøkonomien per andre tertial er derfor ca. 4,3 millioner kroner. Sammenligning med tidligere år for HiN er problematisk, fordi det ble fulgt en annen praksis for føring av lønnskostnader, der de prosjektansatte ble budsjettert inn i «ordinær» økonomi, for så at vi belastet tiden på prosjektene. Alt timesalg fra bevilgningsøkonomien til BOA-prosjekter ble dermed regnet som bidrag fra BOA. Likevel er det grunn til bekymring over at netto bidrag fra BOA er så vidt lite som 4,3 millioner per august, hvorav drøyt 0,2 millioner kroner kommer fra IIS-instituttet. Anslaget for hele året for fakultetet er et netto bidrag fra BOA på 7-7,5 millioner. Dette er ca. på nivå med 2015, men betydelig lavere enn Når det gjelder nye prosjekter, ser vi en gledelig økning i søknadsaktiviteten ved de fleste instituttene i forhold til tidligere år. 8 nye søknader er innvilget, det er per medio oktober 14 søknader til behandling og det arbeides dessuten med ytterligere 16 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

33 søknader som skal sendes innen februar Dette gjør at vi ser mer optimistisk på situasjonen framover. Vi ser ellers en dreining av søknadsaktiviteten fra fylkeskommunal finansiering til større grad av søkning mot Interreg, Regionale Forskningsfond, Forskningsrådet og EU. Dette er ei ønsket utvikling, både fordi disse finansieringskildene gir høyere ekstern finansiering og fordi de er mer i tråd med nasjonale føringer. Dette bidrar igjen til at insentivene fra staten slår ut positivt for fakultetet. Resultatregnskap IVT-fakultetet Perioden Totaløkonomi for hele IVT-fakultetet Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap HIÅ Budsjett HIÅ Avvik Bud Inntekter * Lønn /7 - Drift og reiser /8/9 - Interne transaksjoner og finansposter * Totalt * Beløp inkluderer intern husleie (34,9 mill.kr.), med tilsvarende motpost som del av "Interne trans." Bevilgningsøkonomien - totalt for hele IVT fakultetet Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap HIÅ Budsjett HIÅ Avvik Bud Inntekter * Lønn /7 - Drift og reiser /8/9 - Interne transaksjoner og finansposter * Totalt * Beløp inkluderer intern husleie (34,9 mill.kr.), med tilsvarende motpost som del av "Interne trans." BOA - totalt for hele IVT-fakultetet Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap HIÅ Budsjett HIÅ Avvik Bud Inntekter Lønn /7 - Drift og reiser /8/9 - Interne transaksjoner og finansposter Totalt UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

34 Resultatregnskap instituttene og administrasjonen Perioden (Beløp i 1000 kroner) Totaløkonomi IIT IBEM IIS/IVT IET IDI ADM R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 Inntekter Lønn og sosiale kostnader Drift og reiser Interne trans. og fin.poster Totalt Bevilgningsøkonomien IIT IBEM IIS/IVT IET IDI ADM R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 Inntekter Lønn og sosiale kostnader Drift og reiser Interne trans. og fin.poster Totalt BOA (Bidrags og oppdragsaktivitet) IIT IBEM IIS/IVT IET IDI ADM R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 R HIÅ B HIÅ B 2016 Inntekter Lønn og sosiale kostnader Drift og reiser Interne trans. og fin.poster Totalt IIT = Institutt for industriell teknologi IBEM = Institutt for bygg, energi og materialteknologi IIS/IVT = Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet IET = Institutt for elektroteknologi IDI = Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag ADM = Administrasjon/ledelse UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

35 Gjennomgang av organisasjonsstrukturen ved UiT Norges arktiske universitet Silje Maria Tellmann Trude Røsdal Nicoline Frølich Rapport 2016:30

36

37 Gjennomgang av organisasjonsstrukturen ved UiT Norges arktiske universitet Silje Maria Tellmann Trude Røsdal Nicoline Frølich Rapport 2016:30

38 Rapport 2016:30 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Postboks 2815 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Økernveien 9, 0653 Oslo. Prosjektnr Oppdragsgiver Adresse UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes, 9037 Tromsø. Bildedesign Foto Cathrine Årving Shutterstock ISBN ISSN (online)

39 Forord På oppdrag for universitetsstyret ved UiT Norges arktiske universitet ble NIFU bedt om å fremlegge en analyse og vurdering av virksomhetens organisasjons- og styringsstruktur, og en anbefaling av ny organisasjonsmodell. UiT Norges arktiske universitet har gjennomført flere sammenslåinger før Strukturreformen ble annonsert i I 2009 fusjonerte Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø, og i 2013 fusjonerte Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø under navnet UiT Norges Arktiske Universitet. I etterkant av disse fusjonsprosessene kom fusjonen mellom Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik med UiT Norges arktiske universitet, iverksatt 1. januar Slik har man etablert et stort universitet i nord, med flere campuser og enda flere studiesteder, og som dekker et bredt spekter av fagområder. Dette innebærer også at UiT Norges arktiske universitet er en organisasjon som har vært i en tilnærmet kontinuerlig fusjonsprosess siden Én konsekvens er at UiT Norges arktiske universitet er blitt en meget kompleks og sammensatt organisasjon som rommer en rekke ulike fag- og kunnskapsområder, tematiske orienteringer, kulturer og som derfor fordrer fordeling av ressurser mellom vidt ulike fag- og institusjonsmiljøer. Særegne trekk ved den faglige og institusjonelle konteksten og historien til de tidligere institusjonene utgjør bakteppet for de utfordringer som UiT Norges arktiske universitet selv peker på. Analysen identifiserer spenningsmomenter knyttet til styringskapasitet og ulike prinsipper for organisering, samt utfordringer knyttet til den geografiske spredningen. Prosjektet er gjennomført av Trude Røsdal, Silje Maria Tellmann og Nicoline Frølich, med Nicoline Frølich som prosjektleder. Agnete Vabø og Mari Elken har fungert som ressurspersoner for prosjektet. Vi takker alle som har tatt seg tid til å fremskaffe dokumenter, svare på våre spørsmål og stille til intervju med forskere i prosjektgruppa. Oslo, 3. oktober 2016 Sveinung Skule Direktør Nicoline Frølich Forskningsleder 3

40 4

41 5

42

43 Innhold Sammendrag Innledning Mandat for gjennomgangen av organisasjonsstrukturen ved UiT Norges arktiske universitet Bakgrunn Metodisk tilnærming og data Gjennomgang av strategiske dokumenter Spørreundersøkelse Individuelle intervjuer Gruppeintervjuer Organisering av rapporten Om UiT Norges arktiske universitet Kort om de ulike fusjonene ved universitetet fra 70-tallet og frem til i dag Styring og ledelse Dagens organisering av den faglige aktiviteten Fakultetene Administrasjonen Utfordringer ved dagens organisering Universitetets styringsevne Universitetets strategiplan Drivkraft i nord Organer for styring og implementering av strategiplanen Universitetets strukturelle organisering på fakultetsnivå Prinsipper for organisasjonsstruktur på fakultetsnivå Fakultetenes faglige organisering Utfordringer og forventninger til organisering på fakultetsnivå UiT Norges arktiske universitet som et flercampusuniversitet Organisatoriske kjennetegn ved flercampusorganisering Utfordringer og dilemmaer knyttet til universitetets geografiske organisering Ulike modeller for strukturell og geografisk organisering av UiT Norges arktiske universitet Kjennetegn ved dagens organisering av UiT Norges arktiske universitet Sentrale skillelinjer i dagens organisasjonsstruktur Dagens skillelinjer som iboende dilemmaer ved universitetets organisering Alternative modeller for geografisk og faglig organisering En faglig organisering basert på tre overgripende vitenskapsområder ved universitet En faglig samling av disipliner og profesjonsmiljøer En tematisk organisering av nivå Avsluttende kommentarer Referanser

44 8

45 Sammendrag Det overordnede formålet med en gjennomgang av organisasjonsstrukturen ved UiT Norges arktiske universitet har vært å belyse følgende problemstillinger: hvordan forholdet mellom UiTs tre styringsnivåer (universitetsledelse, fakulteter, institutter) fremmer eller hemmer implementering av universitetets strategier og UiTs virksomhet hvordan sammensetningen av fakulteter, universitetets faglige prinsipper for organisering av dette nivået og disse enhetenes størrelse påvirker implementering av universitetets strategier og virksomhet hvordan store geografiske avstander mellom campusene ved universitetet påvirker implementering av universitetets strategier og virksomhet, og videre, hvordan kan man sikre god integrasjon av geografisk spredte campuser i universitetets samlede virksomhet samt hvilken rolle campusene har og kan ha for universitetets regionale ansvar. En kompleks organisasjon Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT Norges arktiske universitet) kjennetegnes ved en faglig bredde som både spenner over alle de tradisjonelle universitetsfagene og de store profesjonsutdanningene. Også geografisk kjennetegnes universitetet ved stor spennvidde, og den dekker over hele den nordlige landsdelen. Som et resultat av fusjonene med henholdsvis Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolene i Harstad og Narvik har Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet faglig aktivitet fordelt på seks campuser i tre forskjellige fylker. I tillegg har universitetet aktivitet på en rekke studiesteder spredt over hele den nordlige landsdelen. Organisatorisk er fusjonsprosessene løst ved å utvide antallet enheter på universitetets nivå 2, som i dag består av åtte fakulteter og en avdeling, samt Tromsø Museum og Universitetsbiblioteket. Sammenslåing av fagmiljøer har primært funnet sted på nivå 3. Vi finner at dagens organisasjonsstruktur er preget av en kompleksitet og flere iboende dilemmaer som griper inn i universitets styringsevne og som kan virke som barrierer for integrasjon mellom campuser og faglige synergieffekter. I gjennomgangen av organisasjonsstrukturen og i diskusjonen av alternative organisasjonsmodeller for UiT Norges arktiske universitet har vi derfor fokusert på hvordan sammensetningen av fakulteter og faglige prinsipper for organisering av dette også bidrar til universitetets styringsevne og geografiske organisering. 9

46 Metodisk tilnærming og datakilder Gjennomgangen av organisasjonsstrukturen bygger på en kvalitativ tilnærming med et aktør-sentrert perspektiv. I tillegg til gjennomgang av relevante dokumenter er det blitt gjort 30 enkelt- og gruppeintervjuer med tilsatte, ledelse og studenter. Gjennom intervjuene fikk vi tilgang til de ulike gruppene ved universitetets syn på universitetets styringsevne, sammensetningen av fakulteter og de store geografiske avstandene. Dekanene fikk også tilsendt et kvalitativt orientert spørreskjema og svarene fra disse har vært en sentral datakilde. Disse bidro blant annet til å kartlegge nylige endringer, strategisk utvikling, strategiske tiltak knyttet til institusjonenes strategiplan, og hva den enkelte dekan anser som hovedutfordringene framover. Utfordringer ved dagens organisasjonsstruktur UiT Norges arktiske universitet profilerer seg med sin beliggenhet i nord, og dette gjenspeiles i strategiplanen. Strategiplanen har i hovedsak solid oppslutning på alle nivåene i organisasjonen. Gjennomgangen av universitetets styringsorganer viser at det er ulike vurderinger av hvor det strategiske handlingsrommet skal ligge. Videre fremstår det utvidete ledermøte som et nøkkelorgan for samordning mellom enhetene både mellom styringsorganer på ulike nivåer av organisasjonen og mellom fakultetene og campuser. Virksomhetene til dette organet vil derfor være av stor betydning for styringsevnen til UiT Norges arktiske universitet. Det utvidete ledermøtet gjenspeiler dagens organisasjonsstruktur på nivå 1 og 2. Sammensetningen av fakulteter vil derfor være av stor betydning også for universitetets samlede styringsevne. Rapportens gjennomgang av dagens fakultetsstruktur skisserer en organisasjon som er strukturert etter både faglige, historiske og geografiske prinsipper. Dette er et resultat av at fakultetsstrukturen ved «gamle» Universitetet i Tromsø i stor grad er intakt, mens de innfusjonerte høyskolene har blitt lagt utenpå denne strukturen ved at de er gitt fakultetsstatus. Av dette følger at dagens fakultetsstruktur også preges av geografiske prinsipper for organisering i den forstand at fakultetene har sete der fakultetet har mest aktivitet. Også studiebaserte og faglige prinsipper gjør seg gjeldende i nåværende struktur og dette illustrerer hvordan ulike prinsipper for organisering griper inn i hverandre innenfor dagens strukturelle organisering ved UiT Norges arktiske universitet. Flytting av fagmiljøer på nivå 3 har bidratt til å samle parallelle fagmiljøer, og har vært et skritt på veien mot faglig integrasjon mellom campusene innenfor det nye universitetet. Samtidig har dette skapt nye utfordringer, der koordinering både innenfor campusovergripende institutter og fakulteter krever store tidsressurser. Flere campuser har blitt splittet opp, og dette skaper lokale styringsutfordringer. Et universitet preget av tre sentrale skillelinjer Som følge av gjennomgangen av universitetsorganisasjonen har vi løftet frem tre gjennomgående skillelinjer som preger dagens organisasjonsstruktur: Små-store fakultet: dagens organisering på fakultetsnivå er preget av enheter med store størrelsesforskjeller. Dette skaper bl.a. utfordringer ved at ressurser fordeles ulikt mellom enhetene, og ved representasjon i ledermøtet. Sentrum-periferi: dagens organisasjon er preget av en sentrum-periferi dimensjon, der Tromsø både representerer et geografisk, administrativt og faglig sentrum. Tromsø er også det administrative sentrum for universitetet. Høgskole-universitet: den faglige og geografiske sammensetningen av fakultetene ved det nye universitetet rommer også en skillelinje som går mellom de tradisjonelle universitetsfagene og høyskolefagene. Mens høyskolemiljøene tradisjonelt har hatt en utpreget anvendt orientering med sterke bånd til eksterne aktører i regionen, har universitetene hatt en større andel grunnforskning og de har hatt andre samarbeidspartnere og inntjeningskilder enn høyskolemiljøene. 10

47 Skillelinjene er til dels sammenfallende, og representerer iboende dilemmaer i universitetets organisasjonsstruktur som preger universitetets styringsevne, implementering av faglige strategier og geografiske integrasjon. Universitetsorganisasjoner er komplekse, og dilemmaene i dagens organisasjonsstruktur vil kunne gjenfinnes i ulik grad i enhver organisasjonsmodell. Et mål for en ny organisasjonsstruktur bør derfor være å håndtere disse utfordringene, snarere enn å løse dem. Alternative modeller for organisering av UiT Norges arktiske universitet Universiteter og høyskoler kan organiseres etter ulike faglige og geografiske prinsipper. Det er imidlertid hybridformene snarere enn de rendyrkede modellene som dominerer (Elken og Stensaker, 2015). Dette betyr at ulike former for faglig organisering synes å leve godt side om side, og også innenfor samme enhet. Avslutningsvis drøftes det tre alternative modeller for faglig organisering av universitetet. Modellene bygger på noen felles grunnprinsipper som vi anbefaler på bakgrunn av gjennomgangen av organisasjonsstrukturen i kapittel 3. Dette er at en ny organisasjonsstruktur bør legge opp til færre fakulteter, at de skal være bredt faglig sammensatte og at de skal være campusovergripende. Alternative organisasjonsmodeller som drøftes er: 1. En faglig organisering basert på de tre overgripende vitenskapsområdene ved universitet 2. En samling av tilgrensende profesjoner og disipliner som legger til rette for faglige synergieffekter mellom beslektede disiplinbaserte fag og profesjonsutdanninger 3. En tematisk organisering av nivå 2 etter strategiske satsningsområder ved universitetet Av disse mener vi at en samling av tilgrensende profesjoner og disipliner i størst grad bidrar til å håndtere dilemmaene og utfordringene som UiT Norges arktiske universitet står overfor. Gitt universitetets strategiske mål og de særlige kjennetegnene ved den geografiske og faglige sammensetningen, kan en modell som samler tilgrensende disiplinorienterte fagmiljøer med beslektede profesjonsfag skape nye faglige synergier som kan styrke universitetets strategiske ambisjoner samtidig som den kan bygge bro mellom sentrum og periferi i organisasjonen, og de tidligere høyskole- og universitetsmiljøene. 11

48

49 1 Innledning 1.1 Mandat for gjennomgangen av organisasjonsstrukturen ved UiT Norges arktiske universitet Universitetsstyret ved UiT Norges arktiske universitet bedt om å få fremlagt en analyse og vurdering av virksomhetens organisasjons- og styringsstruktur, og en anbefaling av ny organisasjonsmodell. Hovedformålet bak analysen er å undersøke hvordan dagens organisering hemmer eller fremmer realisering av universitetets strategiske plan mot 2020, «Drivkraft i nord». Strategiplanen bygger på et verdigrunnlag som etterstreber at troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement skal prege forholdet mellom ansatte, mellom ansatte og studenter og mellom UiT Norges arktiske universitet og samarbeidspartnere. Videre ønsker UiT Norges arktiske universitet at tre trekk ved organiseringen analyseres spesielt: (i) Universitetets styringsevne, dvs. hvordan forholdet mellom UiT Norges arktiske universitets tre styringsnivåer (universitetsledelse, fakulteter, institutter) fremmer eller hemmer implementering av universitets strategier. (ii) Universitetets strukturelle organisering på nivå 2 (dagens fakultetsnivå), dvs. hvordan nivåets totale sammensetning av fakulteter, universitets faglige prinsipper for organisering av dette nivået og disse enhetenes størrelse setter rammer for universitets strategier og virksomhet. (iii) Universitets geografiske organisering, dvs. hvordan store geografiske avstander mellom campusene ved universitetet sette rammer for universitets strategier og virksomhet, hvordan en kan sikre god integrasjon av geografisk spredte campuser i universitets samlede virksomhet og hvilken rolle campusene har og kan ha for universitets regionale ansvar. 1.2 Bakgrunn Universitetenes styringsevne og struktur har vært viktige temaer i debatter om høyere utdanning, både i Norge og internasjonalt. Universitets- og høyskolesektoren har fått en mer fremtredende rolle i den generelle samfunnsutviklingen, og forventningene til sektoren er mangfoldige. Samtidig har det vært en pågående reformprosess ved universiteter og høgskoler i de vestlige land i løpet av det siste tiåret (Paradeise, Reale, Bleiklie, & Ferlie, 2009; Stensaker & Vabø, 2013), både som et resultat av konkrete tiltak fra nasjonale myndigheter og koblet til endringsprosesser i det globale kunnskapssamfunnet. Disse reformprosessene er gjerne preget av endringer i organisasjonsstruktur og organisasjonsdesign med sikte på å bedre måloppnåelse (Christensen, 2011). Moderne kunnskapsorganisasjoner har imidlertid svært sammensatte mål (Castells, 2001) som er koblet til ulike samfunnsoppgaver i form 13

50 av utdanning og forskning av høy kvalitet, men også i økende grad som bidragsytere til regional utvikling og innovasjon. Hensynet til å balansere ulike mål og interesser er viktig for at institusjoner i høyere utdanning, i likhet med offentlig sektor for øvrig, gjerne preges av ulike prinsipper for organisering av myndighetsstruktur (Larsen, 1999; Larsen, Maassen, & Stensaker, 2009; Maassen & Stensaker, 2003). Moderne kunnskapsorganisasjoner med sin sammensatte og komplekse organisasjonsstruktur benevnes ofte som hybride (Greenwood, Raynard, Kodeih, Micelotta, & Lounsbury, 2011) eller heterogene organisasjoner. Dette betyr at organiseringen av universiteter nødvendigvis vil være preget av ulike og til dels konkurrerende mål og forventninger, og at styringsbehovene til de enkelte institusjonene vil variere avhengig av den lokale konteksten (Frølich og Bleiklie 2014). Debattene om universitetenes styringsevne og struktur har i Norge så vel som i andre vestlige land vært knyttet til et rådende fokus på effektivitet og kvalitet. Strukturendringer er ett av tiltakene som har blitt fremmet som en respons på denne debatten i mange europeiske land de siste tiårene. I en rapport fra European University Association (Pruvot, Estermann, & Mason, 2015) ble en rekke sammenslåingsprosesser kartlagt, og man fant at selv om begrunnelsene varierer, handler de i stor grad om kvalitet, økonomisk effektivitet, omorganisering av hele systemet, samt geografiske hensyn. Spesielt kvalitet framheves som et viktig argument for sammenslåingene. Også i Norge har det vært til dels omfattende strukturelle endringer i sektoren siden begynnelsen av 2000-tallet, og særlig etter Stjernø-utvalgets rapport i 2008 (Stjernøutvalget, 2008). Denne dannet grunnlaget for politikken om Samarbeid, Arbeidsdeling og Faglig Konsentrasjon (SAK) de påfølgende årene. I tillegg til å foreslå økt samarbeid og arbeidsdeling i sektoren, har politikken for SAK også oppfordret de høyere utdanningsinstitusjonene til å utvikle unike profiler. Våren 2015 la Regjeringen fram en stortingsmelding om behovet for endringer i strukturen i universitets- og høyskolesektoren (Meld. St ). Her heter det bl.a. at sektoren står overfor en rekke utfordringer, «særlig knyttet til små, sårbare forskningsmiljøer og mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. ( ) Derfor er det nødvendig å endre strukturen i universitets- og høyskolesektoren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner». I meldingen er det videre nedfelt skjerpede krav til institusjonene i sektoren og forventninger om faglig omstilling der målsettingen er å utvikle mer solide og stabile fagmiljøer som vil heve kvaliteten i utdanning og forskning. UiT Norges arktiske universitet har gjennomført flere sammenslåinger før Strukturreformen ble annonsert i I 2009 fusjonerte Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø, og i 2013 fusjonerte Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø under navnet UiT Norges Arktiske Universitet. I etterkant av disse fusjonsprosessene kom fusjonen mellom Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik med UiT Norges arktiske universitet, iverksatt 1. januar Slik har man etablert et stort universitet i nord, med flere campuser og enda flere studiesteder, og som dekker et bredt spekter av fagområder. Dette innebærer også at UiT Norges arktiske universitet er en organisasjon som har vært i en tilnærmet kontinuerlig fusjonsprosess siden Én konsekvens er at UiT Norges arktiske universitet er blitt en meget kompleks og sammensatt organisasjon som rommer en rekke ulike fag- og kunnskapsområder, tematisk orienteringer, kulturer og som derfor fordrer fordeling av ressurser mellom vidt ulike fag- og institusjonsmiljøer. Særegne trekk ved den faglige og institusjonelle konteksten og historien til de tidligere institusjonene utgjør bakteppet for de utfordringer som UiT Norges arktiske universitet selv peker på. 14

51 1.3 Metodisk tilnærming og data Formålet med valg av metodisk tilnærming har vært å undersøke den interne dynamikken ved dagens universitet gjennom en fokusert og intensiv analyse av hvordan praksiser og strukturer virker sammen, og videre hva dette kan bety for universitetets evne til måloppnåelse og strategisk utvikling. Gjennom analysen har vi identifisert spenningsmomenter knyttet til styringskapasitet og ulike prinsipper for organisering, samt utfordringer knyttet til den geografiske spredningen. Analysen er gjennomført ved bruk av flere datakilder Gjennomgang av strategiske dokumenter En gjennomgang av de strategiene og målene som defineres i ulike strategiske dokumenter var første steg i analysen. Hvordan innholdet i dokumentene er operasjonalisert i organisasjonen, samt tiltak som er iverksatt har vært av spesiell interesse i denne dokumentgjennomgangen Spørreundersøkelse Informasjonen fra dokumentgjennomgangen ble brukt til å utarbeide et kvalitativt orientert spørreskjema som alle dekanene fikk tilsendt. Formålet med spørreskjemaet var å skape et godt informasjonsgrunnlag for den videre utredningen, utarbeidet av dekanene selv. Svarene på denne spørreundersøkelsen bidro blant annet til å kartlegge nylige endringer, strategisk utvikling, strategiske tiltak knyttet til institusjonenes strategiplan, og hva den enkelte dekan anser som hovedutfordringene framover. Videre har informasjonen fra spørreundersøkelsen vært viktig for analysen av organiseringen og sammensetningen av det enkelte fakultet. Spørreundersøkelsen ble sendt ut som vedlegg til e-post, og denne e-posten gikk ut fra universitetsledelsen sentralt Individuelle intervjuer I løpet av en intens uke i Tromsø ble det gjort individuelle, kvalitative intervjuer med en rekke nøkkelpersoner i organisasjonen. Dette var personer som innehar en formell funksjon i ledelsesstrukturen på nivå 1 og 2 ved universitetet. Representanter for universitetsledelsen, alle de ni dekanene samt styrelederne ved to av fakultetsstyrene ble intervjuet. Museumsdirektøren og biblioteksdirektøren ble også intervjuet. Intervjuene ble gjennomført som semi-strukturerte intervjuer, med utgangspunkt i en intervjuguide som var felles for alle intervjuene. Intervjuene varte omlag en time og det ble tatt notater underveis. Intervjuene ble gjennomført av prosjektgruppen fra NIFU, og i de fleste tilfellene var to forskere tilstede Gruppeintervjuer Intervjuer med de administrative avdelingslederne på nivå 1 og med instituttlederne fra alle fakultetene ble gjennomført som gruppeintervjuer. Også disse ble gjennomført som semi-strukturerte intervjuer, med utgangspunkt i samme intervjuguide de individuelle intervjuene. I den grad det var mulig ble også disse intervjuene gjennomført av to forskere fra NIFU. Videre gjennomførte vi også gruppeintervjuer med ansatte i både vitenskapelige og administrative stillinger. Ansattgruppene ble rekruttert fra hver campus (Tromsø, Alta, Harstad og Narvik). De ansatte i Alta, Harstad og Narvik ble intervjuet via Skype. Intervjuer med tillitsvalgte og studentene ble også gjennomført som gruppeintervju. Også disse intervjuene ble gjennomført som semi-strukturelle intervjuer, men med utgangspunkt i samme intervjuguide med enkelte tilpasninger avhengig av gruppe. Intervjuene varte fra 1 til 1 ½ time og det ble tatt notater underveis. Notatene fra alle intervjuene ble i etterkant systematisert og scannet for å gjøres tilgjengelig for hele prosjektgruppen. Disse har vært sentrale for få innsikt i de ulike aktørforståelsene av dagens organisasjonsstruktur og utfordringene knyttet til denne, som diskutert i kapittel 3. 15

52 Tabell 1 Oversikt over intervjuene Gruppe Antall intervjuer Ledelse ved UiT - Norges arktiske universitet (rektor, 2 universitetsdirektør) Dekaner + leder for Vernepleie 9 Museumsdirektør og Bibilioteksdirektør 2 Fakultetsstyreleder 2 Sentraladministrasjon 1 gruppeintervju Instituttledere/senterledere ved fakultetene 8 gruppeintervjuer Tillitsvalgte 1 gruppeintervju Studentrepresentanter 1 gruppeintervju Ansatte ved 4 campus 4 gruppeintervjuer TOTALT 15 enkeltintervjuer/ 15 gruppeintervjuer 1.4 Organisering av rapporten Rapporten er organisert på følgende måte: Kapittel 1 har satt oppdraget inn i en kontekst og gjengir videre problemstillingen som UiT Norges arktiske universitet ønsker belyst. Kapittelet beskriver også den metodiske tilnærmingen og hvilke datakilder som er benyttet. Kapittel 2 gjengir noe av den historiske utviklingen av universitetet, med et spesielt fokus på de ulike fusjonene universitetet har vært gjennom. Videre gir kapittelet en deskriptiv oversikt over UiT Norges arktiske universitet slik institusjonen ser ut i dag inkludert geografisk, faglig og administrativ organisering. Denne oversikten bygger i all hovedsak på dekanenes svar på spørreundersøkelsen i tillegg til ulike dokumenter vi har fått fra UiT - Norges arktiske universitet, samt informasjon hentet fra nettsiden til universitetet. Kapittel 3 bygger i all hovedsak på intervjuene vi gjorde, samt spørreundersøkelsen av dekanene. Kapittelet gjengir ledere, ansatte, tillitsvalgte og studenter sine syn på utfordringer knyttet til universitetets styringsevne, den strukturelle organiseringen på nivå 2, samt den geografiske organiseringen. Dette diskuteres opp mot sentrale prinsipper for organisering av universiteter. Kapittel 4 oppsummerer sentrale funn og diskuterer disse opp mot mulige organisasjonsmodeller. Kapittelet avsluttes med refleksjoner rundt enkelte iboende dilemmaer som preger UiT Norges arktiske universitet som organisasjon, samt en vurdering av anbefalt organisasjonsmodell. 16

53 2 Om UiT Norges arktiske universitet UiT Norges arktiske universitet er det yngste av de opprinnelige fire breddeuniversitetene i Norge (Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø), vedtatt i Stortinget i 1968 med formell oppstart i Det er også verdens nordligste universitet, og er den største forsknings- og utdanningsinstitusjonen på Nordkalotten. Universitetet har i dag ca ansatte og ca studenter. Som en konsekvens av fusjonene universitetet har gjennomgått de siste 8 årene har institusjonen i dag campus i Alta, Hammerfest, Narvik, Kirkenes, Harstad og Tromsø, i tillegg til flere studiesteder spredt over et enda større geografisk område. I dette kapittelet følger først en kort beskrivelse av de ulike fusjonene som Universitet i Tromsø har vært gjennom siden oppstarten i Den historiske konteksten danner et viktig bakteppe for arbeidet med denne rapporten, og bidrar til en bedre forståelse av den komplekse organisasjonen som Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, representerer. Videre vil kapittelet ta for seg styring og ledelsesstrukturen ved universitetet, samt oppsummere den geografiske, faglige og administrative organiseringen av UiT Norges arktiske universitet. Kapittelet bygger både på gjennomgang av relevante dokumenter og informasjon fra den kvalitative spørreundersøkelsen som dekanene har besvart. 2.1 Kort om de ulike fusjonene ved universitetet fra 70-tallet og frem til i dag Siden det endelige vedtaket om å opprette Universitetet i Tromsø, har universitetet vært i en kontinuerlig utviklings- og endringsprosess. Den første «fusjonen» fant sted allerede i 1976 da Tromsø Museum ble en del av Universitetet i Tromsø, og i 1988 ble Norges Fiskerihøgskole (opprettet i 1972) en permanent vitenskapelig høgskole ved universitetet. Flere nye utdanninger kom til, og i 1997 innførte Universitetet i Tromsø en ny fakultetsstruktur. I følge Arbo og Bull (2016) ble tanker rundt en sammenslåing av de ulike høyere utdanningsinstitusjonene i Tromsø (i tillegg til Universitetet i Tromsø fantes det en lærerutdanning, en ingeniørutdanning, ulike helseutdanninger og musikkonservatoriet i Tromsø) luftet og diskutert allerede før høgskolereformen i Fra de ulike institusjonenes ståsted var det også reelle ønsker om å fusjonere inn i én institusjon Universitetet i Tromsø. Imidlertid mente den daværende regjeringen at det høyere utdanningssystemet i Norge skulle være et binært system, bestående av høgskolene på den ene siden og de fire breddeuniversitetene på den andre siden. Høgskolen i Tromsø ble etablert og Universitetet i Tromsø besto. Imidlertid ble samtalene gjenopptatt mot slutten av 90-tallet og i 2000 forelå en rapport hvor man anbefalte en fusjon mellom de to institusjonene. 17

54 Denne gangen kom iverksetting av kvalitetsreformen i veien for realisering av fusjonsplanene. Etter flere års drøftinger ble en fusjon med Høgskolen i Tromsø endelig en realitet 1. januar Om fusjonen med Høgskolen i Finnmark skriver Arbo og Bull (2016) at dette også var en langvarig prosess, men av en annen karakter enn fusjonen med Høgskolen i Tromsø. Etter at fusjonen med Høgskolen i Tromsø var et faktum, kom høgskolene i Harstad og Finnmark også på banen med tanker om mulig fusjon med universitetet. Det ble åpnet opp for diskusjoner på tvers av styrene for de tre institusjonene, men universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø bestemte seg i 2010 for å avslutte samtalene, da de mente at de tre institusjonene hadde for ulike forventninger til utfallet av en mulig fusjon. I 2011 fikk imidlertid Høgskolen i Finnmark en ny rektor som på det sterkeste anbefalte høgskolen å gå inn i en fusjonsprosess med Universitetet i Tromsø. Relativt snart ble samtalene vedrørende en fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø tatt opp igjen på ledernivå ved de to institusjonene. Det ble bestemt at den beste måten å samarbeide på var gjennom en fusjon. På tross av kritiske røster ved begge institusjonene og i Finnmark fylke generelt, ble fusjonen mellom disse to institusjonene vedtatt våren Imidlertid mente Høgskolen i Finnmark at navnet Universitetet i Tromsø ikke favnet på en god nok måte deler av den nye institusjonens geografiske beliggenhet. Navneforslaget Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet kom opp og begge institusjonene godtok dette. Fusjonene med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad kom mer eller mindre som en direkte konsekvens av strukturreformen og Strukturmeldingen i 2014/2015. Høsten 2014 ble alle institusjoner i universitets- og høgskolesektoren i Norge bedt om å gi innspill til kunnskapsministeren hvor institusjonen la frem ønsker og visjoner for eget lærested om hvor de så seg selv i et fremtidig, endret universitets- og høgskolelandskap. I brev av 29. oktober 2014 skisserer ledelsen ved UiT - Norges arktiske universitet noen ulike alternativer for hvordan de da så for seg et fremtidig landskap i den nordlige landsdelen. Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik nevnes i brevet, men med en fusjon med Høgskolen i Narvik som det mest nærliggende alternativet på dette tidspunktet. Høgskolen i Narvik ga sitt innspill til Kunnskapsdepartementet i brev 16. desember Her gis det uttrykk for at man anser at etablering av et felles nordnorsk universitet er det mest hensiktsmessige. Imidlertid anser man at dette ikke vil bli en realitet i forbindelsen med inneværende strukturreform og Høgskolen i Narvik skisserer noen aktuelle scenarioer for egen del. Høgskolen ønsket å fortsette som en selvstendig institusjon, men ønsket samtidig å styrke og formalisere samarbeidet med NTNU, UiT - Norges arktiske universitet og Universitetet i Nordland. Dersom dette alternativet ikke var mulig anså Høgskolen i Narvik at å opprette en flercampusinstitusjon sammen med NTNU var det mest aktuelle alternativet. Alternativ to på dette tidspunkt var fusjon med UiT - Norges arktiske universitet og alternativ tre var fusjon med UiN. Styreleder og direktør ved Høgskolen i Harstad ga i sitt innspill til Kunnskapsdepartementet (31.oktober 2014) også uttrykk for at de først og fremst hadde ønsket ett felles universitet for hele Nord-Norge. Da dette ikke var aktuelt anså Høgskolen i Harstad at en fusjon med UiT - Norges arktiske universitet ville være mest hensiktsmessig for høgskolen. På dette tidspunkt var det også etablert flere samarbeidspunkter mellom de to institusjonene. Høgskolen i Harstad uttrykte også at de ønsket at Høgskolen i Narvik orienterte seg i samme retning. Arbo og Bull (2016) skriver at man kan se enkelte konsekvenser av de to første fusjonene (Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark). Den mest synlige konsekvensen er kanskje de organisatoriske endringene med etablering av et flercampus-universitet med campuser fordelt over et meget stort geografisk område. Videre ble deler av styringsstrukturen ved universitetet endret; man valgte å beholde valgt, to-delt ledelse på institusjonsnivå, men innførte ansatt, enhetlig ledelse på nivåene under. Imidlertid er det opprettet en egen handelshøyskole som en direkte konsekvens av fusjonene og som den første institusjonen i landet har UiT Norges arktiske universitet opprettet en 5-årig lærerutdanning organisert som en integrert masterutdanning. I følge Arbo og Bull (2016) blir disse to tidlige fusjonene i all hovedsak ansett som en suksess, selv om særlig ansatte ved de tidligere 18

55 høgskolene har gitt uttrykk for at universitetssystemet er tungrodd og mer byråkratisk enn hva de er vant til fra høgskolene. 2.2 Styring og ledelse Som følge av fusjonene er Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet i dag en organisasjon bestående av et relativt stort antall fakulteter og flere campuser og studiesteder med store geografiske avstander. Universitetet har derfor utviklet en kompleks ledelsesstruktur som inkluderer mange posisjoner og personer som skal ivareta både faglige, administrative og stedlige hensyn. På universitetets nivå 1 har man ved UiT Norges arktiske universet delt ledelse med valgt rektor og tilsatt direktør. Universitetets øverste organ er styret, der rektor fungerer som styreleder mens direktør er styrets sekretær og øverste administrative leder. Styret har totalt 17 medlemmer, hvorav 5 er eksterne medlemmer. Øvrige medlemmer er representanter for ulike ansattgrupper og studenter. Foruten å ha det faglige og forvaltningsmessige ansvaret, ligger også det overordnede strategiske ansvaret hos styret. Styret har dermed det overordnede ansvar for fastsetting av mål, resultatkrav og styringssignaler, og skal føre tilsyn med budsjett og regnskap, oppfølging og resultatene. Dette betyr at styret forventes å ta føring i det strategiske arbeidet og initiere faglige prioriteringer. I og med at rektor også er styreleder, betyr dette at rektor får en sentral posisjon der hun både skal forberede og drive frem saker på vegne av styret. Rektoratet består av, foruten rektor, prorektor for forskning og utvikling og prorektor for utdanning. Disse er valgte og har sete i Tromsø. Videre er det tilsatt tre viserektorer ved UiT - Norges arktiske universitet, med ansvar for tre ulike ansvarsområder. Disse ansvarsområdene er regional utvikling innen næringsliv og innovasjon; regional utvikling innenfor offentlig sektor og velferd; og utvikling av organisasjonen. Viserektorene har sete i henholdsvis Narvik, Harstad og Alta. Universitetsdirektøren har ansvaret for den administrative virksomheten ved universitetet, og skal, i kraft av å være universitetsstyrets sekretær, sørge for at universitetsstyrets vedtak og styringssignaler iverksettes. Universitetsdirektøren har kontor i Tromsø, og har ansvar for en rekke fellesadministrative avdelinger med ulike ansvarsområder. I tillegg til universitetsstyret har man ved UiT Norges arktiske universitet valgt å ha et utvidet ledermøte som foruten rektoratet med prorektorer og viserektorer inkluderer alle ledere på universitetets nivå 2: dekaner samt biblioteksdirektøren og direktøren for Tromsø Museum. Universitetsdirektøren deltar også. Dette utgjør til sammen 18 personer. Det utvidede ledermøtet har ingen formell relasjon til styret, og det finnes ingen retningslinjer for virksomheten deres. Det har heller ingen formell beslutningsmyndighet. Likevel fremstår gruppen som sentral i organisasjonen og som et bindeledd mellom ledelsen på nivå 1 og nivå 2. Utvidet ledermøte diskuterer alle styresaker, og andre eventuelle saker. Dette kan være alt fra orienteringer om prosjekt som foregår, og planlegging av nye prosjekter og satsninger. De er også involvert i forkant av saksbehandlingen til universitetsstyret. Utvidet ledermøte har møter ca. hver 14 dag. I tillegg er det opprettet et strategisk utdanningsutvalg og et forskningsstrategisk utvalg, som er rådgivende organer i strategiske saker innen relevante aktiviteter, og de skal bidra til å koordinere relevante aktiviteter på tvers av organisasjonen. Disse utvalgene ledes av henholdsvis prorektor for utdanning og prorektor for forskning. UiT Norges arktiske universitet har to-delt ledelse på institusjonsnivå, men har valgt å ha enhetlig, tilsatt ledelse videre ned i organisasjonssystemet. På universitetets nivå 2 har UiT Norges arktiske universitet åtte fakulteter, Avdeling for vernepleie samt universitetsbiblioteket og Tromsø museum. Disse ledes henholdsvis av dekan, av avdelingsleder og av direktør. Hvert fakultet har også et eget fakultetsstyre som er øverste organ ved fakultetet og som har det overordnede ansvaret for fakultetets virksomhet. Beslutninger i fakultetsstyret treffes etter delegasjon 19

56 fra universitetsstyret. Fakultetsstyret har ekstern styreleder som er oppnevnt av universitetsstyret og som rapporterer til universitetsstyret ved rektor. Dekan er sekretær for fakultetsstyre. Dekanene har både det faglige og administrative ansvaret for sine respektive enheter sammen med prodekan og fakultetsdirektør. Dekan er dermed en nøkkelperson i fakultets faglige og strategiske utvikling, og skal se til at fakultetets forsknings- utdannings- og formidlingsvirksomhet utvikles i samsvar med fastsatte mål og rammer. Dekanen rapporterer til rektor i faglige saker og til universitetsdirektøren i forvaltningsmessige saker. Som følge av fusjonene har UiT Norges arktiske universitet utviklet en flercampusorganisering. Foruten campus i Tromsø har UiT Norges arktiske universitet campus i Alta, Narvik, Harstad, Hammerfest og Kirkenes. Universitetet har også aktiviteter i Bardufoss, Bodø og Mo i Rana. For å ivareta aktiviteten på campus og samkjøre denne på tvers av ulike institutt og fakultet som er representert på samme campus, samt ivareta aktiviteten og kontakten innenfor ulike fakultet og institutt på tvers av ulike campus, har UiT Norges arktiske universitet nylig etablert campusråd. Campusrådene er koordinerende og rådgivende, og kan fremme saker til den utvidede ledergruppen. Campusrådene ledes av viserektor som har sitt sete på campus, og ellers deltar campusdirektør samt dekanene med aktivitet på aktuell campus. Campusrådene kan også velge andre medlemmer. Videre har man også etablert campusmøter, hvor alle enheter på den aktuelle campus møtes 1 gang i måneden. Universitetsdirektøren møter også i campusmøtene. På universitetets nivå 3 ligger instituttene og ulike sentre som er lagt under fakulteter. Disse ledes av instituttleder/senterleder, som har både det faglige og administrative ansvaret. Instituttene kan selv bestemme om de ønsker å knytte til seg et instituttstyre, noe flere institutter har gjort. Andre institutter har istedenfor opprettet vitenskapelige råd. Enkelte institutter som har stor aktivitet på andre campuser enn der hvor instituttledelsen er lokalisert har valgt å ha en stedlig ledelse/assisterende instituttleder. 2.3 Dagens organisering av den faglige aktiviteten Faglig organisering av nivå 2: Per i dag er den faglige aktiviteten organisert i åtte fakultet: Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Det juridiske fakultet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Det helsevitenskapelige fakultet, Det kunstfaglige fakultet, Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. I tillegg er avdeling for Vernepleie midlertidig plassert som en egen enhet på fakultetsnivå. Vernepleie ledes av en avdelingsleder. Tromsø museum og Universitetsbiblioteket er også faglige enheter innplassert i UiT Norges arktiske universitets organisasjonsstruktur. Bibliotekene ved de tidligere høgskolene i Harstad og Narvik sorterer nå inn under Universitetsbiblioteket. Den faglige aktiviteten ved det enkelte fakultet er organisert i institutter samt enkelte sentre, som utgjør nivå 3 i styringsstrukturen. 20

57 2.3.1 Fakultetene Fakultetene ved UiT Norges arktiske universitet er berørt av de tre fusjonene i ulik grad og på ulik måte. Juridisk fakultet er blant de minste fakultetene ved universitetet hva gjelder antall ansatte og studenter og det har heller ikke vært berørt av fusjonene. Fakultetet har imidlertid noe aktivitet på studiested Mo i Rana, gjennom et etter- og videreutdanningstilbud i samarbeid med Helgeland næringspark. Fakultetet leverer også undervisningstjenester til andre fakulteter. Istedenfor en instituttstruktur, har det juridiske fakultet valgt å ha en forskergruppestruktur. I tillegg har fakultetet etablert K.G. Jebsen senter for havrett. Det kunstfaglige fakultetet er det minste av fakultetene ved UiT Norges arktiske universitet. Fakultetet har sitt opphav i etableringen av Musikkonservatoriet for over 40 år siden. Musikkonservatoriet gikk etter hvert inn i Høgskolen i Tromsø, som en egen avdeling for Kunstfag. Ved fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og UiT Norges arktiske universitet valgte man å etablere Kunstakademiet som et eget fakultet. Fakultetet er i dag organisert i to institutter Musikkonservatoriet og Kunstakademiet. Fakultetet er i en prosess med å gå over til en ny faglig ledelsesmodell. Fakultet for idrett, reisevitenskap og sosialfag (IRS) (tidligere Finnmarksfakultetet) er også et av de mindre fakultetene ved universitetet selv om det er dobbelt så stort som Juridisk fakultet og Det kunstfaglige fakultet. Hovedcampus for dette fakultetet er i Alta og her er også fakultetsledelsen lokalisert. Som en konsekvens av fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ble Finnmarksfakultetet etablert, og besto da av tre institutter Institutt for sosialt arbeid, Institutt for idrettsfag og Institutt for reiseliv og nordlige studier. Etter fusjonen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik fikk fakultetet ansvaret for barnevernutdanningen ved Campus Harstad denne aktiviteten er nå lagt til Institutt for barnevern og sosialt arbeid. Institutt for idrettsfag endret også navn til Idrettshøgskolen. Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er dobbelt så stort som Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. Fakultetet er nytt og har kun eksistert siden fusjonen mellom Høgskolen i Narvik og UiT - Norges arktiske universitet. Dette fakultetet har, i likhet med Fakultet for idrett, reisevitenskap og sosialfag det meste av aktiviteten utenfor Tromsø, i Narvik. Fakultetets ledelse er også lokalisert i Narvik. Fakultetet består av fire institutter: Institutt for industriell teknologi, Institutt for bygg, energi og materialteknologi, Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag og Institutt for 21