Møteinnkalling for Eldrerådet

Transkript

1 Vågsøy kommune Møteinnkalling for Eldrerådet Møtedato: Møtestad: Møtetid: Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Kl. 12: NB: Merk tida! Innkallinga vert send medlemmene og dei første varamedlemer i kvar gruppe. Varamedlemer skal ikkje møte utan nærare varsel. Forfall må meldast til tlf eller e-post til post@vagsoy.kommune.no snarast. Forfallsgrunn må oppgjevast. Sakliste Sak nr. Sakstittel 001/13 Godkjenning av møteprotokoll 002/13 Referatsaker 003/13 Overgrepsmottak/voldtektsmottak i Sogn og Fjordane Møtet vert i felles med Råd for funksjonshemma. Saka om lokalmedisinske sengar er ikkje ferdig forhandla med Helse Førde. Saka vert ettersendt torsdag Måløy Dagny-Ann Gangeskar konsulent

2

3 Side 1 av3

4 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Eldrerådet Endelig vedtak i: Eldrerådet Møtedato Arkivsaknr.: 13/388 Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll fra møte er utsendt tidligere. Saksnummer 001/13 Saksansvarlig: Dagny-Ann Gangeskar

5 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Eldrerådet Endelig vedtak i: Eldrerådet Møtedato Arkivsaknr.: 13/387 Saksnummer 002/13 Saksansvarlig: Dagny-Ann Gangeskar Referatsaker Rådmannens innstilling Meldingene tas til etterretning som de foreligger. Liste over dokumenter til orientering: Nr Dok.ID Dok.dato 1 13/321 I /1244 I /1233 I /10871 I /13636 I Avsender/Mottaker Anita Steinset; Tone Holvik; Jeanette Jensen; Heidi Alice Høstland; Lindis Eli Husevåg; Turid Vika Skram; Ingrid Sunde; Kristin Silden; Katrine Nesheim; Norvall Bakke Det kongelige helseog omsorgsdepartement /Kunnskapsdepartem ent Tittel Statlege rettleiane retningsliner for utmåling av økonomisk stønad til livsopphald Forslag til forskrift om nasjonal kjernejournal Høringsfrist Nyhetsbrev - resultater fra Tilsynsdagen og Statens Strålevern opplæringsvideo for solarietilsyn Søknad og påminning om SMISO vidare driftstilskot for 2013 Retningslinjer for likestillings- og Støttesentere mot incest og inkluderingsdepartem Ressurssentre mot voldtekt ent Det kongelige søknadsfrist barne

6

7

8

9

10

11

12

13 Fra: Lill Tove Norvang Nilsen Sendt: Til: Kirsti Bredholt Kopi: Emne: Nyhetsbrev - resultater fra Tilsynsdagen og opplæringsvideo for solarietilsyn Nyhetsbrev - resultater fra Tilsynsdagen og opplæringsvideo for solarietilsynjanuar 2013 Tilsynsdagen viste generelt god oppfyllelse av aldersgrensen for solarierstrålevernet oppfordret alle kommuner til å delta på en felles Tilsynsdag 1. november 2012 for å sjekke om solstudioene overholdt kravet om 18-års aldersgrense. Til sammen 163 kommuner og bydeler i Oslo gjennomførte tilsyn ved nesten 700 solstudioer. Resultatene viste generelt god oppfyllelse av aldersgrensen, i og med at bortimot 8 av 10 virksomheter enten hadde betjening som sjekket alderen (74 % av de betjente og 55 % av de delvis betjente) eller hadde godt synlige plakater som informerte kundene om aldersgrensen (hhv. 79 % og 78 % av de delvis betjente og de ubetjente studioene) Det var flest spørsmål knyttet til solarievirksomheter der betjeningen ikke først og fremst er der for å betjene solariene, f.eks. treningssentre. Mange av disse hadde godt synlige plakater med aldersgrensen, men betjeningen kontrollerte ikke nødvendigvis alderen til kundene. Følgende kan være greit å ta med i vurderingen for om de oppfyller kravet:dersom det er praktisk mulig og ikke medfører kostnader, kreves det at disse virksomhetene gjennomfører tiltak som hindrer personer under 18 år i å få tilgang til solariene. Dersom det krever kostnader, må virksomheten minimum informere kundene om aldersgrensen på en effektiv måte, som ved godt synlige plakater. Vi minner om at alle solarievirksomheter må være betjent fra 1. januar Generelt gjelder også følgende: Informasjon om aldersgrensen (f.eks. plakat) må være tilgjengelig for kunden før han/hun betaler for soltimen, og den må finnes tilgjengelig uansett hvilket solrom kunden velger (dette kan være et problem der det er mange solrom tilgjengelig).det er ikke anledning å tillate soling for personer under 18 år selv om de har med skriftlig samtykke fra foreldre/foresatte. Det er ikke anledning å tillate soling for personer under 18 år selv om de har med legeerklæring som sier de kan ta solarium. Solarier til medisinsk behandling har en helt annen strålingssammensetning enn ett som gir brunfarge, og det stilles også andre krav til virksomheten og behandlerens kompetanse. Strålevernet vil takke alle kommunene for stort engasjement og god oppslutning om Tilsynsdagen. Kort oppsummert viser resultatene at kravet til aldersgrense er godt kjent i solariebransjen og at kundene i stor grad blir informert. Vi kan ikke si at personer under 18 år er hindret adgang til solariene, da det bare er i betjente virksomheter, og i 74 % av disse, at alderen faktisk sjekkes og personer under 18 år bortvises. Opplæring i solarietilsyn på filmkommunene har ansvar for å føre tilsyn med solarier i kommunene. Strålevernet ønsker å gi størst mulig trygghet i dette arbeidet og har utarbeidet to filmer om solarietilsyn. Disse finner du fra Strålevernets nettsider om tilsyn («Instruksjonsfilmer i solarietilsyn»). Filmen «Kurs i solarietilsyn» gir en innføring i solarietilsyn i henhold til strålevernforskriften og består av rene forelesninger. «Demonstrasjonsfilm solarietilsyn» viser en praktisk gjennomføring av et solarietilsyn, inkludert målinger av UV-strålingen fra et solarium.«kursmateriell» består av presentasjonen brukt i «Kurs i solarietilsyn», lenker til lovverk og tilhørende veiledere, samt eksempel på tilsynsskjema og rapport. Vi håper dette materiellet kan være til hjelp for å starte opp tilsyn for dere som ikke har utført tilsyn med solarier tidligere, men også for å besvare spørsmål til dere som har drevet noe tilsyn. Ny kontaktperson hos StrålevernetLill Tove Nilsen har i mange år hatt ansvaret for solarieforvaltningen hos Strålevernet. Etter omorganisering i Strålevernet gir hun seg og går over til å jobbe med UV-overvåkning og effekter av UV (fra sol og solarier). En stor takk fra Lill Tove for kjempegodt samarbeid gjennom alle disse årene med alle dere entusiastiske og flinke folk! Solarieforvaltningen overlates nå til Kirsti Bredholt. Hun har bakgrunn som biofysiker fra NTNU og har jobbet med andre tema hos Strålevernet i mange år. Nye krefter, godt forankret i det vi sammen har oppnådd til nå, sikrer videre suksess på dette feltet. Med vennlig hilsenseksjon ikke-medisinsk strålebruk Besøksadresse: Grini næringspark 13, 1361 ØsteråsPostadresse: Postboks 55, NO-1332 ØsteråsTelefon: http://

14 Vågsøy kommune Morten Andreas Hagen Postboks Måløy Hornnesvegen 1, 6809 Førde Førde T: Org. Nr Søknad og påminning om vidare driftstilskot for 2013 Smiso SF - Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sogn og Fjordane er etablert i 2012 med finansiell stønad frå 21 av kommunane i fylket. Vi sender her ei påminning til kommunane som har vore med på å etablere senteret om og setje av vidare driftstilskot til Smiso SF på kommunebudsjettet for Fyrste halvår var ein etableringsfase, no er senteret fullt operativt. Sogn og Fjordane var det siste fylket i landet som fekk etablert eit slikt senter. Sentera opererer med ein finansieringsmodell der 80 % av driftsmidlane er statstilskot medan 20 % er lokale tilskot frå kommunar, helseføretak og fylkeskommune. Alle kommunane som gav oss stønad bidrog med kr 4,- pr innbyggjar, vi søkjer med dette på same grunnlag om driftsmidlar for Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sogn og Fjordane ber med dette Vågsøy kommune om driftstilskot kr 24496,- for Vi ber om at tilskotet vert sett inn på Smiso SF sitt kontonr , innan 1.februar Informasjon om Smiso SF Smiso SF er ein privat stifting som drivast med offentlege midlar, og er oppretta etter offentlege vedtak. Smiso SF har tilbod til menn og kvinner som har vore utsett for seksuelle overgrep. Senteret har og tilbod til pårørande og partnarar til utsette. Senteret arbeider utifrå grunntanken "Hjelp til sjølvhjelp". Tilsette ved senteret har relevant høgskuleutdanning som sosionom, førskulelærar, helse- og sosialfaglærar og spesialpedagog. Smiso SF arbeider også førebyggjande. Dette omhandlar undervisning/opplysningsarbeid, samarbeidsmøte, deltaking i ulike fora i det offentlege hjelpeapparatet, førelesingar og liknande til alle kommunane i Sogn og Fjordane. Smiso SF har ønskje om samarbeid med offentlege instansar som det er naturleg å samarbeide med, både i enkeltsaker, og i arbeidet for å førebyggje seksuelle overgrep mot barn i samfunnet. Smiso SF er eit tilbod til alle kommunane i Sogn og Fjordane, vi er eit gratis lågterskeltilbod. Alle kan ta kontakt utan tilvising frå lege eller psykolog. Vi kjem i tillegg til det offentlege hjelpeapparatet. Etableringa av Smiso SF vil bli markert ved ei offisiell opning med deltaking av statsråd Inga Marthe Thorkildsen 21. januar 2013.

15 Forsking viser at kvar 7 jente og kvar 14 gut har vore utsett for alvorlege seksuelle krenkingar før fylte 18 år(nova 2007). Undersøkingar viser også at halvparten av alle vaksne med psykiske lidingar har vore utsette for seksuelle overgrep eller vald som barn. Vi opplever framleis at seksuelle overgrep er eit ikkje-tema for mange, dette MÅ det gjerast noko med. Incest skal talast i hel, ikkje teiast i hel.. Incestsentra i Norge er etablert etter føringar frå sentrale helsestyresmaker og er eit supplement til det offentlege helsevesen. Sentera skal vere ein stad der det vert gjeve naudsynt hjelp til sjølvhjelp for å bearbeide dei vonde opplevingane. Vi viser til meir informasjon om kva som er gjort ved Smiso SF i 2012 i vedlegg til denne søknaden, og generelt om senteret på Dersom de ønskjer meir informasjon ta gjerne kontakt. Vi kan også kome til dykkar kommune og fortelje meir om oss dersom det er ønskjeleg. Med vennleg helsing Chatrine Elholm Dagleg leiar Smiso SF Kurt Even Andersen Kommunalsjef helse og sosial Vertskommune Førde Vedlegg til søknaden: 1 Budsjett SMIH Informasjon om kva som er gjort i 2012 ved Smiso SF. 3 Informasjons folder frå senteret.

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Helse-og omsorgsutvalg Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Formannskap Kommunestyre Endeleg vedtak i: Kommunestyretl Møtedato Arkivsaknr.: 09/1488 Saksnummer 009/13 003/13 003/13 Saksansvarleg: Jeanette Jensen Overgrepsmottak/voldtektsmottak i Sogn og Fjordane Rådmannen si innstilling 1. Vågsøy kommune sluttar seg til permanent ordning for overgrepsmottak for personar utsett for seksuell vald, slik det framgår av vedlagte plan frå Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane og vedtak i KS Sogn og Fjordane sitt Fylkesmøte 7. februar Vågsøy kommune forpliktar seg som deltakar i ordninga til å svare for den økonomiske kostnaden som følgjer av fordelinga kommunane i mellom i planen. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Lov om kommunale helse og omsorgstenester Kommunelova Bakgrunn for saka Vågsøy kommune vedtok i kommunestyret å slutte seg til mellombels ordning for overgrepsmottak for kvinner utsett for seksuell vald fram til , slik det framgjekk av vedlagte plan frå SYSIKL og Helse Førde datert Vågsøy kommune forplikta seg og som deltakar i ordninga til å svare for den økonomiske kostnaden som fylde av fordelinga kommunene imellom i planen. Den mellombelse løysinga som vart avtalt mellom SYSIKL og Helse Førde , opphøyrer den Sogn og Fjordane står då, som einaste fylke i landet, utan eit kompetent tilbod til personar utsette for seksuelle overgrep. Leiinga ved SYSIKL har arbeidd vidare med det utkastet som vart framlagd av arbeidsgruppa nedsett av SYSIKL.

27 Endeleg plan for SOmott (senter overgrepsmottak) i Sogn og Fjordane har vidare vore behandla av fagråd og styret i SYSIKL, og vart behandla av KS sitt Fylkesmøte 7. februar Plan fylgjer vedlagt. Saksopplysningar / fakta Overgrepsmottaket skal vere eit medisinskfagleg tilbod for voldsutsette i akutt fase. Tilbodet inneber rettsmedisinsk undersøking, sporsikring og dokumentasjon utført av lege og sjukepleiar. Overgrepsmottaket skal vidare ivareta psykisk støtte og hjelp i den akutte fasen, motivere for endringstiltak og sluse vidare til dei rette hjelpeinstansane, avhengig av behov i den einskilde sak. Samrøystes vedtak frå Fylkesmøtet i KS Sogn og Fjordane, 7. februar 2013: 1. KS Sogn og Fjordanes oppmodar kommunane i fylket om å gi sin tilslutnad til oppretting av overgrepsmottak for personar utsette for seksuelle overgrep, som eit interkommunalt samarbeid i samsvar med Kommunelova 27, og i tråd med revidert utgåve av plan for overgrepsmottak av På sikt ynskjer ein at drifta ved overgrepsmottaket utvidast til også å gjelde all vald i nære relasjonar, men dette vil krevje at det løyvast midlar frå staten til slik drift. Følgjande vert elles lagt til grunn: 2. Samarbeidsavtale om overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, oppretta etter kommunelova 27, skal gjelde. 3. Overgrepsmottaket vert oppretta som eit felles mottak for alle kommunane i fylket tilknytt Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt. 4. Styret for overgrepsmottaket skal vere personidentisk med styret for SYS IKL med tillegg av ein representant for Nordfjordrådet og Sogn regionråd. 5. Fordeling av kostnader mellom kommunane skal gjerast med 25 % av kostnadane likt fordelt mellom kommunane og 75 % av kostnadane fordelt etter folketalet ved sist årsskifte. 6. Fylkesmøte meiner at modell 3 ville kunne fungere som eit godt tilbod, men har oppfatta at dette synet ikkje samsvarar med legane sine vurderingar. Fylkesmøte vil derfor tilrå at modell 2 som ei startordning vert lagt til grunn for legetilsyn i overgrepsmottaket, då denne modellen av fagmiljøet vert uttalt å vere likeverdig med modell 1 fagleg sett. Modell 2 vil bli om lag 1/2 million kroner billigare enn modell 1 med stipulert tal saker innanfor noverande driftsordning utan tilbod til saker vedrørande vald i nære relasjonar.(plan for overgrepsmottak revidert side 22) 7. Fylkesmøte legg til grunn at modellen vert vurdert innan 2 år etter oppstart. Vurdering / konsekvensar Med dei avstandar ein har i Sogn og Fjordane fylke og med ein organisasjon med mange små stillingar, og ei rekke praktiske utfordringar, vil det vere ei krevjande oppgåve å få til ei funksjonell organisering. M.a. er det viktig å avgrense og konkretiserer oppgåveomfanget i forhold til andre hjelpeinstansar. Arbeidsområdet skal omfatte ivaretaking og omsorg av personar i ein akutt valds- eller overgrepssituasjon.

28 Dei sentrale oppgåvene ved overgrepsmottaket skal vere: Innhente alle relevante opplysningar i samband med overgrep herunder gjere sporsikring og dokumentasjon. Hjelpe voldsutsette med ivaretaking av praktiske tilhøve i den akutte fasen. Ut frå heilskapleg perspektiv - avklare situasjonen og behov for vidare oppfølging. Informere overgrepsutsette om langsiktig psykiske konsekvensar ut frå det ein kjenner frå erfaring og forsking. Informere om ulike hjelpetilbod og juridiske rettar. I samråd med den overgrepsutsette, kontakte vidare oppfølgingsinstans og koordinere hjelpetiltak. Oppfylle meldeplikt etter barnevernslova 6.4, avvergeplikt etter straffelova 139 og kjønnslemlestingslova 2 samt vurdere bruk av opplysningsrett etter forvaltningslova og spesiallover etter behov Det vert i modell 2. lagt til grunn 40 saker pr. år i eit overgrepsmottaket i Sogn og Fjordane. Årleg kostnad med modell 2 vil for Vågsøy kommune vere kr (Fordeling pr ) Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Plan OMOTT - rev etter KS.DOC Endeleg selskapsavtale OMOTT.DOCX

29 Prosjektgruppe for utarbeiding av planutkast for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane. Plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane. Revidert utgåve pr 10.januar Mr.Priklopil is coming v/ Frøydis Aarseth, Naustdal Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

30 Innhald: 1.0 Innleiing Bakgrunn for prosjektet Etablering av arbeidsgruppe Om prosjektarbeidet: Ulike hjelpetilbod for personar utsett for vold i nære relasjonar KRISESSENTER: SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP: OVERGREPSMOTTAK FOR SOGN OG FJORDANE: Omfang av problemet Kva er karakteristisk med vold i nære relasjonar Statistikk og tekst henta m.a. frå handlingsplan: Registreringar i Sogn og fjordane politidistrikt for 2010: Statlege føringar / tilgrensande dokument Målsetting Overgrepsmottaket sine funksjonar i høve til ulike overgrep: Organisering Organisering av utøvande teneste Særpreg for Sogn og Fjordane i høve til organisering av overgrepsmottak Endring av tilbod ved gyn avd, FSS: Sentralt plassert overgrepsmottak: Val av lokale: Organisering og leiing Fagleg rådgjevande organ Leiing: Styre Selskapsavtale Bemanning Legetenesta: Hjelpepersonale: Opplæring av dei tilsette i overgrepsmottaket Fagleg opplæring og vedlikehald Rettleiing og ivaretaking av dei tilsette i overgrepsmottaket Samarbeidspartnarar Kommunane Politiet Bufetat Krisesenter Senter mot incest og seksuelle overgrep Barnehuset i Bergen Kriminalomsorga Teieplikt: Økonomi: Generelt: Budsjettalternativ: Modell med legar i beredskap Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

31 Modell med frivillig ringegruppe av legar Vestfoldmodellen med bruk av legevaktslege: Kostnadsfordeling mellom kommunane i fylket: Samandrag: Vedlegg Selskapsavtale utforma etter rådgjeving frå juristavdelinga i KS Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

32 1.0 Innleiing 1.1 Bakgrunn for prosjektet I Sogn og Fjordane er det ikkje etablert overgrepsmottak for personar som er utsett for vald i nær relasjon. Kommunane har gjennom koordineringsrådet (samarbeidsorgan mellom Helse Førde og kommunane) etablert mottak for kvinner utsett for seksuelt overgrep gjennom eit samarbeid med gynekologisk avdeling ved Førde sentralsjukehus. Omgrepet vald i nære relasjonar har likevel eit vidare perspektiv og omfattar all form for vald fysisk og psykisk vald, vald mot barn, seksuell vald mot menn, vald innfor etniske grupper herunder tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Tilbodet som er etablert ved gynekologisk avdeling omfattar ikkje dette utvida omgrepet. I staten sin plan for handtering av vald i nære relasjonar er kommunane oppmoda om å utarbeide plan for tiltak i høve til vald i nære relasjonar. Fylkesmannen gjennomførte frå hausten 2009 til hausten 2010 ein kursserie med fagleg og organisatorisk fokus. Dette i samband med kommunane sitt ansvar for tilbod til kriseramma, og utvikling av planar for handtering av vold i nære relasjonar. I rundskriv IS-1/2010 frå Helse og omsorgsdepartementet Nasjonale mål og hovedprioriteringer 2010, heiter det (s.36): Overgrepsmottak Helsetjenestetilbudet til pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner er styrket gjennom etablering av interkommunale overgrepsmottak ved minst en legevakt i hvert fylke. Fylkesmennene skal følge med at kommunene har et tilstrekkelig godt lavterskeltilbud både når det gjelder seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner og se til at kommunene har gitt befolkningen tilstrekkelig informasjon om tilbudet. Fylkesmannens bidrag er særlig viktig ved interkommunalt samarbeid. Etter kontakt med helsedirektoratet har ein fått stadfesta at overgrepsmottak er etablert i alle fylke, men ikkje alle formalitetar er på plass. 1.2 Etablering av arbeidsgruppe. Representantskapen for SYS IKL (Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt) gjorde den fylgjande vedtak: 1. SYS IKL går vidare med avklaringar og planlegging av interkommunalt valdsmottak i samarbeid med gyn avd, Helse Førde, FSS og i nær kontakt med tilgrensande fagmiljø på området. 2. Representantskapen vil ha førelagt sak i samband med budsjett 2011 med orientering om innhald og kostnader med eventuelt valdsmottak. I etterkant har styret for SYS IKL nedsett fylgjande prosjektgruppe: Representantar frå kommunane: Nordfjordsamarbeidet: Aud Jekteberg Nordpoll, jordmor Selje kommune. Samarbeidsforum i Sunnfjord: Hallvard Seljesæter, lege, Førde legekontor. Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

33 HAFS: Kari Grov, Barnevernet, Fjaler. Sogn regionråd: Ikkje valt representant. Helse Førde: Joril Viken Sandnes, avdelingssjukepleiar Gynekologisk poliklinikk. RVTS Vest (Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og sjølvmord): Inge Nordhaug, Teamleiar vald og seksuelle overgrep Sogn og Fjordane politidistrikt: Espen Gulliksen, familievaldskoordinator og SOkoordinator i politiet i Sogn og Fjordane. Representantar frå SYS IKL: Siv Tønder, legevaktslege og kommunelege i Askvoll. Kjersti Lunde, sjukepleiar ved legevakta. Helge Ulvestad, dagleg leiar SYS IKL, prosjektkoordinator. Siv Tønder har grunna permisjon gått ut av vervet frå mai Camilla Savland, legevaktslege og fastlege i Naustdal har tatt over. Sogn regionråd har ikkje valt representant, men har fått orientering om planutkastet i møte den Om prosjektarbeidet: Prosjektgruppa har vore opptekne av å finne modell som kan høve for Sogn og Fjordane som både har geografisk stort område og består av mange små og relativt oversiktlege kommunar. Gruppa har gjennomført ekskursjon til Oslo (Klementsrudmodellen), Drammen (overgrepsmottaket sitt arbeid i høve til skule/oppvekstetat), Sandefjord (mobilt overgrepsmottak) og Stavanger (samarbeid mellom politi og barnevernsvakt). Dette har gitt verdifull innsikt i løysingar og element som gruppa legg inn i plan for Sogn og Fjordane. 1.4 Ulike hjelpetilbod for personar utsett for vold i nære relasjonar. I samband med utgreiing av overgrepsmottak er det kome fram frå fleire kommunar at ein har problem med å skilje mellom dei ulike tenestetilboda overgrepstmottak, krisesenter og incestsenter. Hermed følgjer ei kortfatta klargjering av dei ulike tenester: KRISESSENTER: Krisesenteret er eit langtids bu- og hjelpetilbod for menneske som har opplevd vald i nær relasjon og som følgje av dette har trong for å bu og starte rehabilitering borte frå tidlegare bustad. Senteret har ulike former for støtte til den valdsutsette i reetableringsfasen. Krisesenteret vil vere ein samarbeidspartnar for overgrepsmottaket, venteleg mest i form av vidare hjelp og butilbod for personar som har møtt på overgrepsmottaket. Overgrepsmottaket kan òg ta imot personar som har møtt ved krisesenter og som deretter får tilbod om medisinsk undersøking. I vedtektene frå Krisesenteret i Sogn og Fjordane, heiter det m.a at tilbodet skal gje brukarane støtte, rettleiing og hjelp til å kontakte andre deler av tenesteapparatet, og skal omfatte: gratis, heilårs, heildøgns, trygt og midlartidig butilbod, gratis dagtilbod 5 Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

34 heilårs og heildøgns tilbod der personar kan få råd og rettleiing per telefon oppfølging i reetableringsfasen SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP: Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sogn og Fjordane, forkorta SMISO SF er ei privat stifting. Senteret skal gje hjelp over kortare eller lengre tid til personar som har opplevd incest, og/ eller seksuelle overgrep enten i nær eller fjernare fortid. Ogso SMISO kan vere ein samarbeidspart for overgrepsmottaket ved vidare hjelp til incest og overgrepsutsette når det einskilde tilfelle talar for det. Frå vedtektene heiter det at senteret skal: 1 Gi hjelp til sjølvhjelp støtte og råd til barn og vaksne som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep, deira familiar og private og offentlige nettverk. 2 Kjempe mot og førebygge seksuelle overgrep ved å synliggjøre og motarbeide forhold i samfunnet som legitimerar, underbygger og opprettheld overgrepa 3 Arbeide for å spreie kunnskap om incest og seksuelle overgrep og incest og overgrepsutsette sin situasjon. 4 Skal være eit tilbod med låg terskel utan krav om tilvising. 5 Skal samarbeide med offentlige hjelpeapparat og andre aktørar som arbeider mot overgrep. 6 Vere partipolitisk nøytrale og ikkje vere tilknytt særskilde organisasjonar eller trussamfunn OVERGREPSMOTTAK FOR SOGN OG FJORDANE: Til samanlikning skal overgrepsmottaket vere eit medisinskfagleg tilbod for voldsutsette i akutt fase. Tilbodet inneber rettsmedisinsk undersøking, sporsikring og dokumentasjon utført av lege og sjukepleiar og tilsette kan bli plikta å møte i retten som vitne ved evt rettssak. Overgrepsmottaket skal vidare ivareta psykisk støtte og hjelp i den akutte fasen, motivere for endringstiltak og sluse vidare til dei rette hjelpeinstansar, avhengig av behov i den einskilde sak. Overgrepsmottaket skal samarbeide med kommunale og andre tilgrensande fagmiljø, herunder krisesenter og senter mot incest og seksuelle overgrep- og skal vere ein integrert del av ei oppfølgingskjede i høve til vald i nære relasjonar. Ein viser til vidare informasjon i denne planen. Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

35 2.0 Omfang av problemet. 2.1 Kva er karakteristisk med vold i nære relasjonar Vold i nære relasjoner rammer hardt og har alvorlige følger for de som opplever den. Volden innebærer minst en tredelt krenkelse. For det første er både den fysiske og den psykiske volden som utøves ofte rå og brutal For det andre innebærer den et tillitsbrudd, fordi den utøves av et menneske som en i utgangspunktet har et nært forhold til. Og for det tredje foregår den ofte på et sted der en skal føle seg trygg i eget hjem. Desto større blir derfor overgrepet mot den som blir utsatt... (Frå: Vendepunkt, nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner :) 2.2 Statistikk og tekst henta m.a. frå handlingsplan: Det er vanskeleg å forske på vold. Tala det her er vist til, baserer seg på undersøkingar gjort av SSB. Tala er omfattande og femner vidt i voldsomgrepet, men vert nytta i regjeringa sin handlingsplan som grunnlagsmateriale % av alle drap siste 10 år er gjort av kjæraste/ektefelle/sambuar. 27 % av kvinner, 22 % menn har opplevd vald frå partner vert årleg utsette for valdtekt. Kvinner >15 år: o 9 % utsett for grov vald frå noverande eller tidlegare kjæraste. Barn: o Kvart år 1500 barn i krisesenter. o Et betydelig tal barn opplever overgrepa mot mor. De ser, hører og opplever volden mot en nær omsorgsperson. De blir også ofre. o Frå faginstansar er det påvist at det å vere vitne til vald er like stort traume som sjølv å vere utsett for vald. Ungdom i vidaregåande skule: o 7 % opplevd partnervold mot mor, o 2 % opplevd partnervold mot far. o 2 % opplever grov vald mot mor. Vald mot eldre: o Vold i nære relasjonar rammer også eldre. Overgriper er i mange tilfeller barn eller barnebarn, men volden utøves også av partner. Mindre lokale undersøkingar kan tyde på at mellom tre og fem prosent av personer over 60 år utsettes for overgrep, og i de fleste tilfeller er overgriper en offeret kjenner (Stoltenberg m.fl 2007). Vald mot eldre er samansett og engasjement frå overgrepsmottaket må eventuelt komme på eit seinare tidspunkt. Dette er eit felt som krev eigen kompetanse. Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

36 2.3 Registreringar i Sogn og fjordane politidistrikt for 2010: Familievald- / SO koordinator for politiet I Sogn og Fjordane har laga følgjande oversyn over potensielle saker for overgrepsmottak. Oversynet viser at det er trong for overgrepsmottak som omfattar vald i nære relasjonar i full breidde. Potensielle saker til overgrepsmottak. Denne oversikten er laga for vise kor mange saker som er av ein slik karakter at fornærma, den sikta, eller begge, etter målsettinga, er klientar for overgrepsmottaket. Sakene er henta ut frå politiet sine statistikkar for kalenderåret I nokre saker er det fleire fornærma, og i nokre saker også fleire sikta. Ein har likevel berre rekna på tal saker, og ikkje tal involverte. Nokre sakstypar er koda som overgrep overfor barn under 16 år, men i desse sakene kan det vere aktuelt å undersøke overgripar på overgrepsmottaket, og barnet på ein meir egna stad, Barneavdelinga, Barnehuset eller liknande. Det er ikkje teke omsyn til kva vekedag eller når på døgnet handlinga har føregått, eller blitt gjort kjent for politiet. Dette kan òg vere av betydning for om nokre av partane skal til overgrepsmottaket. Sameleis er det heller ikkje undersøkt kor mange av desse sakene politiet har fått kunnskap om umiddelbart etter at handlinga har funne stad, eller om det har gått timar, dagar, veker eller år før saka vart meld. Oversikten viser berre potensialet i denne type saker i Sogn og Fjordane politidistrikt. Vald i nære relasjonar: Av totalt 144 saker registrert i Sogn og Fjordane politidistrikt i 2010, og som omhandlar vald i nære relasjonar, kan partane i opptil 99 saker vere aktuelle for overgrepsmottaket. Sakene er fordelte slik etter sakskategori: Valdtekt 6 saker - Alle fornærma over 16 år. Familieforhold med lekamskrenking 27 saker - 21 av dei fornærma over 16 år. Truslar - 17 saker - Alle fornærma over 16 år. Truslar med kniv - 2 saker - Begge fornærma over 16 år. Lekamskrenking - 39 saker - 33 av de fornærma over 16 år. Lekamskrenking - 1 sak - Fornærma over 16 år. Drapsforsøk - 1 sak - Fornærma under 16 år. Lekamskrenking med skadefølgje -6 saker - 5 av de fornærma over 16 år. Totalt 99 saker, av dette gjeld 86 saker personar over 16 år. Dei andre 45 sakene er saker som er koda som skremmande oppførsel, familieforhold utan lekamskrenking, æreskrenking, telefonsjikane m.m. Seksuelle overgrep: Her er det registrert 58 saker der partane kan være aktuelle for undersøking på overgrepsmottaket. Sakene er fordelte slik etter sakskategori: Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

37 Valdtekt - 12 saker - 11 fornærma over 16 år. Til fråtrekk kjem dei 6 sakene som her sorterer under vald i nære relasjonar. - Aktuelt med undersøkingar av Seksuell omgang u/14 år - 4 saker overgripar. Seksuell omgang u/10 år - 4 saker - Aktuelt med undersøkelse av overgripar. Seksuell omgang u/16 år - 4 saker - Aktuelt med undersøkelse av overgripar. Forsøk på voldtekt - 3 saker - Alle fornærma over 16 år. Grovt uaktsom voldtekt - 1 sak - Fornærma over 16 år. Seksuell omgang v/misbruk av stilling - 4 saker - Alle fornærma over 16 år. Seksuell handling u/16 år - 16 saker - Aktuelt med undersøkelse av overgriper. Seksuell omgang uten samtykke - 10 saker - 9 av dei fornærma over 16 år. Totalt 58 saker, av dette gjeld 56 saker personar over 16 år. Gjennomgangen gir eit oversyn på totalt 142 potensielle saker for overgrepsmottaket. Kor mange som vert fanga opp, er vanskeleg å sei sikkert. Ut frå kjennskap til sakene, vurderer SO koordinator for politiet eit behov for medisinsk vurdering i om 2/3 av sakene. Med ei forsiktig estimering ut frå behov for opparbeiding, vil ein ut frå desse tala på sikt kunne rekne kring 70 tilfelle pr år. Overgrepsmottaket har likevel behov for å stabilisere drifta. Det er vidare slik at saker av vold i nær relasjon krev meir ressursar for kvar einskild sak. Ein er difor avventande til staten si prioritering i form av overføringar. Inntil ein kjenner meir til prioriteringar her, vel ein å stabilisere drifta med fokus på SO-saker og estimerer tal saker pr år til Statlege føringar / tilgrensande dokument. NOU : Fra ord til handling Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt. Justis og politidepartementet: Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner for vold i nære relasjoner. IS-1457 Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten. Senter for krisepsykologi: Voldtekt vanlige reaksjoner Senter for krisepsykologi: Voldtekt - hvordan kan du hjelpe. Den strafferettslige kommisjon: Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser. Nklm (Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin): Overgrepsmottak status Krisesenterlova. Utgreiing frå arbeidsgruppe: Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane. 4.0 Målsetting 1. Overgrepsmottaket for Sogn og Fjordane skal dekke hjelpebehova i den akutte fase for voldsoffer etter seksuelle overgrep. Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

38 2. Det er på sikt ønskeleg å utvide tilbodet til ogso å omfatte vold i nære relasjonar. Dette er erfaringsmessig langt meir ressurskrevjande pasientgruppe og oppretting av tilbod her vil krevje endra rammeføresetnader og utvida kompetansegrunnlag. 3. I særskilde tilfelle av anna vold kan gruppa vere behjelpeleg med sporsikring for politiet. 4. Gjennom nært samarbeid med dei kommunale og andre tilgrensande fagmiljø, skal mottaket vere ein integrert del av ei oppfølgingskjede i høve til vold i nære relasjonar. 5. Gjennom samarbeid med sentrale fagmiljø skal det vektleggast høg fagleg standard. 6. Overgrepsmottaket skal vere organisatorisk knytt til SYSIKL. 5.0 Overgrepsmottaket sine funksjonar i høve til ulike overgrep: Med dei avstandar ein har i fylket, ein organisasjon med mange små stillingar, og ei rekke praktiske utfordringar, vil det vere ei krevjande oppgåve å få organisasjonen funksjonell. M.a. er det her viktig å avgrense og konkretiserer oppgåveomfanget i forhold til andre hjelpeinstansar. Arbeidsområdet skal omfatte ivaretaking og omsorg av personar i ein akutt valds- eller overgrepssituasjon. Dei sentrale oppgåvene ved alle overgrep skal vere: Innhente alle relevante opplysningar i samband med overgrep herunder gjere sporsikring og dokumentasjon. Hjelpe voldsutsette med ivaretaking av praktiske tilhøve i den akutte fasen. Ut frå heilskapleg perspektiv - avklare situasjonen og behov for vidare oppfølging. Informere overgrepsutsette om langsiktig psykiske konsekvensar ut frå det ein kjenner frå erfaring og forsking. Informere om ulike hjelpetilbod og juridiske rettar. I samråd med den overgrepsutsette, kontakte vidare oppfølgingsinstans og koordinere hjelpetiltak. Oppfylle meldeplikt etter barnevernslova 6.4, avvergeplikt etter straffelova 139 og kjønnslemlestingslova 2 samt vurdere bruk av opplysningsrett etter forvaltningslova og spesiallover etter behov. Her følgjer omtale av ulike typar overgrep. I ein starfase vil overgrepsmottake vektlegge SO saker (seksuelle overgrepsaker) og etablere god fagleg basis for det. Anna type vold i nære relasjonar er òg meir ressurskrevjande og det og det vil vere viktig å ha etablert ein god praksis før ein femner om for stort fagområde. Vidare er ein avventande til statlege prioriteringar i form av konkrete økonomiske overføringar i samband med vold i nære relasjonar. Seksuelle overgrep mot kvinner: Overgrepsmottaket skal ha kompetanse på sporsikring og ivaretaking av den valdsutsette i akutt fase. Det skal innhentast all relevant informasjon om hendinga etter nærare prosedyrar. Seksuelle overgrep mot menn: 10 Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

39 Overgrep mot menn er meir sjeldan enn mot kvinner. Her kan likevel vere skjulte tilfelle, og overgrepsmottaket skal ha tilbod òg i desse situasjonane. I hovudtrekk er tiltak i den akutte situasjonen mykje lik akutte tiltak overfor kvinner. Vidare oppfølging vil variere og må avklarast i kvart enkelt tilfelle. Krisesenteret pliktar å ha butilbod òg for menn. Fysisk og psykisk vold i nære relasjonar: Det er ønskeleg at overgrepsmottaket på sikt ogso utviklar kompetanse på dette området. I motsetning til seksuelle overgrep har desse sakene ofte karakter av langvarig vold og trakassering av personar i nær relasjon. Dette gjer sakene meir kompliserte og krev stor tverrfagleg tilnærming. Oppgåver i desse sakene vil vere; innhente informasjon, herunder dokumentasjon av skadar (fotodokumentasjon), vurdere fare for gjentaking/akutt risikovurdering, behandle skadar (evt innlegging i sjukehus), støtte og ivaretaking. Vald i høve til barn og personar med psykisk utviklingshemming som er utsett for vald i nære relasjonar inkludert seksuelle overgrep: Overgrepsmottaket vil ha ansvar for menn og kvinner over 15 år. Dei under 15 år kanaliserast i utgangspunktet til barneavdelinga ved FSS som kontaktar vidare til barneavdelinga på Haukeland Universitetssjukehus. Overgrepsmottaket vil likevel møte saker der barn vil være involvert og i desse situasjonane er det meldeplikt til barnevern. I akutte situasjonar må det søkast løysing mellom mottaket, politi, lokalt barnevern. Overgrepsmottaket må difor ha kompetanse i høve til vald mot barn for å kunne ivareta behov i akutte situasjonar. Ut frå barnevernslova har politiet avgjerdsmynde i akutte situasjonar med akuttplassering, og Bufetat (døgnvakt) har ansvar for å skaffe eventuell alternativ bustad ved akutt behov. Funksjon som barnevernsvakt har ein pr no ikkje i Sogn og Fjordane. Det er på gang planarbeid med fleire barnevernssamarbeid. Eventuell barnevernsvakt må ivaretakast av desse. Samarbeid med overgrepsmottaket kan vurderast på sikt. Vold i etniske grupper: Overgrepsmottaket skal ha kompetanse på vold i ulike etniske grupper og oversikt over hjelpeinstansar. Mottaket skal yte naudsynt akutt hjelp og knytte til seg kompetente rådgjevarar i dei ulike saker. Generelt om vidare tiltak til den overgrepsutsette: Overgrepsmottaket skal ha oversikt over kva samarbeidande etatar ein har og kva desse kan tilby av kompetanse på vidare oppfølging / behandling. Overgrepsmottaket må òg legge grunnlag for at overgrepsutsette kan starte ein vidare saksprosess. Dette krev mot og vilje hjå den overgrepsutsette som frå før er psykisk langt nede. Overgrepsmottaket har difor ei viktig oppgåve i informasjon, motivasjon og støtte overfor den utsette og å sluse vidare til rett instans. For å ivareta desse oppgåvene, kan det vere viktig å etablere obligatorisk oppfølgingssamtale i etterkant av akutt situasjon. Overgrepsmottaket må i prinsippet ivareta saka til anna instans tek over. 11 Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

40 Det er under utvikling ulike program og metodar som kan brukast i høve til motivasjon og vidare tiltak. Tiltak overfor overgripar: Når det gjeld tilbod overfor overgripar, ser ikkje prosjektgruppa det rett at overgrepsmottaket skal gjere undersøking av overgripar. Forutan kjenslemessige sider for både den voldsutsette og dei tilsette, kan dette ha innverknad på habilitet i høve til rettsapparatet. 6.0 Organisering. 6.1 Organisering av utøvande teneste Særpreg for Sogn og Fjordane i høve til organisering av overgrepsmottak. I registreringar gjennomført av NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) går det fram at Sogn og Fjordane har færre tilfelle av vald i nære relasjonar enn landssnittet. Dette kan skuldast at fylket har små og oversiktlige kommunar, spreidd befolkning, lite storbyproblem og i tillegg relativt liten del av innvandrarar med dei traume og påkjenningar som desse gjerne ber på. Avstandar og spreidd befolkning kan òg medføre utfordring i avdekking av saker, og den skjulte delen av desse problemstillingane må ein rekne med finst i stor grad òg i vårt fylke. I høve til etablering av overgrepsmottak, inneber dei få tilfella ei utfordring i å etablere eit hjelpetilbod som er både økonomisk, organisatorisk og fagleg forsvarleg Endring av tilbod ved gyn avd, FSS: I planprosessen er det gjort vurdering av eventuelt å oppretthalde SO-mottak gjennom vidare samarbeid med gynekologisk avdeling, FSS. Signala herifrå er at gyn avd berre vil gje tilbod i høve til seksuelle overgrep mot kvinner, medan anna vold i nær relasjon må løysast annan stad. Arbeidsgruppa vurderer at med så lite omfang av saker vi har i fylket, vil det vere uheldig å legge opp til todelt fagmiljø på området. Gynekologisk har vidare signalisert i lengre tid at ein har aukande problem med å oppretthalde tilbodet som har vore i gang grunna indre omlegging og reduserte ressursar. Som følgje av dette, avslutta gyn avdeling sitt mottak med overgang til mellombels ordning fram til Sentralt plassert overgrepsmottak: Prosjektgruppa gjorde framlegg om eit mobilt mottak der legevaktene i Nordfjord, Florø og Sogndal kunne involverast i tillegg til SYSIKL. Ut frå høyringsuttalane der fleire kommunar uttrykker skepsis til ein desentralisert modell med involvering av fleire miljø, tilrår prosjektgruppa at ein går for ein sentralisert modell der SYSIKL tek hand om mottaksfunksjonen for heile fylket. 12 Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

41 Overgrepsmottaket må ha ei ordning for overnatting for den overgrepsutsette i den akutte fasen. Ein har pr i dag ikkje gode tilhøve for overnatting, noko som bør vere eit mål å få avklara i samband med løysingar ut frå samhandlingsreforma. På dagtid, når legevakta ikkje er opent, kan det vere aktuelt at sjukepleiar rykker ut til lokalt legekontor, og foretar undersøkinga med bistand av lokal lege. Kommunane må ta høgde for tilpassing til slik ordning Val av lokale: Overgrepsmottaket har m.a behov for både undersøkingsrom, møterom og høve for overnatting for pasientar ved overgrepsmottaket. Undersøkingslokala har til no vore lokalisert til gyn poliklinikk. Ein har avtale om vidare mellombelse lokale på kirurgisk poliklinikk. Desse er likevel ikkje godt eigna og for å få til permanent lokalisering, har SYSIKL signalisert behov til sentralsjukehuset og til prosjektgruppa i Sunnfjord som arbeider med tiltak ut frå samhandlingsreforma. Det er eit klart mål at overgrepsmottaket får eigne, tilrettelagte lokale i samband med utviding av legevakta og bygging av ØH plassar 6.2 Organisering og leiing Fagleg rådgjevande organ. Prosjektgruppa gjer framlegg om at det på sikt vert etablert eit fagleg rådgjevande organ med representasjon frå ulike fagmiljø. Organet skal ikkje ha driftsansvar eller mynde i høve til drifta, men vere eit organ for gjensidig informasjon og utvikling innan fagfeltet. Vold i nære relasjonar er eit vidt felt som involverer mange offentlege instansar. Kompetansepersonellet nemnt under er dei som har best oversikt over spesialfunksjonar, aktuelle og nye problemstillingar, utvikling og nyvinningar innfor kvar sin etat og vil kunne medverke til naudsynt kompetanseutvikling for overgrepsmottaket. Etter ei tids drift vurderast storleiken av gruppa, evt oppdeling i aktiv faggruppe og referansegruppe. Aktuelle instansar: RVTS - Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Politiet, evt med v/familievaldskoordinator eller tilsvarande og driftseiningsleiar i politiregionane i fylket. Krisesenteret. Kriminalomsorga. Bufetat. Statens Barnehus i Bergen Kommunesamarbeida / barnevern / kommunal psykiatriteneste. Leiar for overgrepsmottaket. Tannhelsetenesta. Familiekontora. Representant for tilsette i overgrepsmottaket (lege og sjukepleiar). Leiinga overgrepsmottak ved SYSIKL. 13 Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

42 6.2.2 Leiing: Overgrepsmottaket og SYSIKL bør ha felles leiar og medisinskfagleg kompetanse er tillagt legevaktssjef. Det skal vere ein person som har sjukepleiefagleg ansvar. På bakgrunn av erfaring frå mellombels overgrepsmottak, gjer ein framlegg om leiargruppe med flg funksjonsfordeling. Stillingsprosentar under gir grunnlag for refusjon frå overgrepsmottet til SYSIKL. Medisinskfagleg ansvar: tillagt legevaktssjef eller rådgjevande lege ved SYSIKL med 10% stilling. Sjukepleiefagleg ansvarleg: tillagt sjukepleiar i 40% stilling. Administrative funksjonar: tillagt dagleg leiar ved SYSIKL med 5% stilling. Erfaring viser at det overgrepsmottaket har eit relativt vidt fagfelt med flg oppgåver. I tillegg ser ein at mange oppgåver for sjukepleiefagleg leiar gjeld oppfølging av etablering, innføring, revidering av indre prosedyrar, erfaringsformidling og gjensidig opplæring i personalgruppa, oppfølging av kliniske saker kontakt med hjelpeapparat og klargjering av saker til påtalemakta, samarbeid med tilgrensande instansar og etablering av gode samarbeidsrutinar og tilpassing av arbeidsfelt og oppgåver. Delta i nasjonale samlingar for fagutvikling og opplæring Styre. Det vert etablert eit eige styre for overgrepsmottaket. Styret skal vere personidentisk med styret for SYS-IKL supplert med to representantar oppnemnt av Nordfjordrådet og Sogn regionråd. Styret for overgrepsmottaket bør vurdere oppretting av eit arbeidsutval som kan fungere mellom styremøta Selskapsavtale. Vidare formalitetar kring overgrepsmottak som interkommunalt samhandlingstiltak er klarlagt i selskapsavtale. Selskapsavtalen er utarbeida av juristavdeling i KS. 7.0 Bemanning. 7.1 Legetenesta: Spørsmål om organisering av legetenesta har vore sentralt i etableringa av overgrepsmottak og er årsak til at ein tidlegare ikkje har kome fram til permanent ordning. Bruk av legevaktslege har vore aktuelt alternativ, men legane har gått mot dette og for å vinne tid vart mellombels overgrepsmottak etablert. Det vart då òg ønskeleg å sjå organisering av overgrepsmottak i relasjon til endringar som følgje av samhandlingsreforma. Det vidare arbeidet med å finne løysing for legetenesta er gjort av leiinga ved SYSIKL. I dette arbeidet har ein skaffa fagleg grunnlag frå 14 Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

43 fagkonferanse for legevakter med fagleg fokus på overgrepsmottak (sept-12) nytt møte med overgrepsmottaket i Vestfold (sept-12) nasjonal leiarkonferanse for overgrepsmottak (okt-12) møte med overgrepsmottaket i Ålesund (nov-12) Ein har vurdert mogeleg samordning med tiltak ut frå Samhandlingsreforma. I realiteten vil dette vere i samband med evt oppretting av ØH døgnplassar. Legetilsynet her er ikkje avklara, men dersom det vert tilsynslegen som har ansvar for ØH plassane på vakttid, vil slik ordning vere identisk med alternativ 3 med bruk av fastlegen i høve til overgrepsmottaket. På bakgrunn av ovannemnde fagsamlingar og interne drøftingar, ser ein følgjande 3 modellar som aktuelle: 1. Etablert legegruppe med interesserte legar som er kursa i fagområdet. Eigen vaktturnus. Fordelar: Høgare faglig kvalitet? Sikrare med tanke på rettsmedisinsk dokumentasjon? Større faglig gruppe av sjukepleiarar og legar som kan dra vekslar på kvarandre? Føreseieleg utgiftdel. Føretrekt modell frå NKLM og DNLF. Ulemper: Vanskelig å få ei stabil legegruppe? Etablering av enda ein vaktberedskap evt at dei fastlegane som deltek trekkast ut av ordinær vaktturnus. Dyraste løysing med dagens aktivitetsnivå. Vanskelegare å få med kommunane? 2. Etablert legegruppe med interesserte legar som er kursa i fagområdet. Ringeliste. Fordelar: Som alternativ 1, men billegare løysing. Ulemper: Risiko for at ein ikkje får tak i lege når ein lit på ringeliste. Bør etablerast eigen vaktturnus på helg- og høgtidsdagar. Ved eit evt aukande aktivitetsnivå på mottaket (vold i nære relasjonar) vil ordninga kunne verte dyrare enn alt Sjukepleiarstyrt mottak. Legevaktlege tek holromsundersøking og evt naudsynt skadebehandling, alt anna arbeid utførast av sjukepleiar. Fordelar: Dokumentert god kvalitet på det kliniske og rettsmedisinske arbeidet jfr. erfaringar med modellen frå andre område nasjonalt og internasjonalt. Slepp etablering av ekstra beredskapsordning for legar. Billegaste løysing. Ulemper: Utrygg situasjon for legevaktslege og sjukepleiar? Krav om å møte i retten i etterkant kan tilleggjast vaktlege? Mindre fagmiljø. Legane i SYSIKL går klart i mot denne ordninga. Ulempene kan i stor grad motverkast ved at ein har lege som opparbeidar rettsmedisinsk kompetanse, og står for utforming av rettsmedisinsk protokoll, og stiller i retten når det vert kravd. Ein føresetnad for faglig forsvarlig drift. Risiko: meir personavhengig modell. Erfaringar frå Vestfold: Vaktlegar godt nøgde med ordninga. Signal frå arbeid med akuttmedisinsk forskrift som skal vere klar frå 2013 tilseier at overgrepsmottaka skal ha leger med spesialkompetanse, tilsvarande modell 1 og 2. Dette tilseier at denne modellen har redusert aktualitet. Vedr val av modell: 15 Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den

44 Leiinga for SYSIKL ser det som viktig no å legge fram eit framlegg som både har støtte i fagmiljøet, som er fagleg og økonomisk forsvarleg. På grunn av at ein vel å vente med å gå tungt inn i saker av vold i nære relasjonar (fysisk vold mm Jfr kap 5), kan ein redusere forventa saker pr år frå 70 saker (jfr kap 2.3, siste avsnitt) til saker pr år. Dette får direkte innverknad på kostnader i modell 2 der legebetalinga er basert på tal saker. Dersom mottaket likevel skal inn i desse sakene, vert modellen dyrare med mindre ein får auka statlege overføringar. For konkret tilråding viser ein til siste kapittel. 7.2 Hjelpepersonale: I tråd med praksis ved andre overgrepsmottak vert det lagt opp til beredskapsordning dekka av sjukepleiarar med spesialopplæring. Sjølve organiseringa av denne ordninga vil vere uavhengig av legetilsyn, men arbeidsomfang og ansvar vil variere noko. Erfaring ved ulike overgrepsmottak viser at det er svært skjeldan behov for mottaksfunksjon på dagtid. Ved dei få tilfelle som oppstår på dagtid, vil dette kunne løysast på ulike måtar, jfr pkt Det er difor vert lagt opp til beredskap på kveld/natt i veka og heile døgnet på helg og høgtid. I det mellombelse mottaket har det vore tilsett sjukepleiarar både frå legevakta og sjukepleiarar med erfaring frå tidlegare overgrepsmottak ved føde/ gyn avdeling. Ein har såleis vidareført kunnskap frå tidlegare mottak. Ein har vidare hausta god erfaring og er i ferd med å bygge opp ein stab av sjukepleiarar med grunnutdanning og sjukepleiarar med vidareutdanning i psykisk helse. Opplæring har vore gitt lokalt av ressurspersonar frå overgrepsmottaket i Oslo og Sandefjord og vidare opplæring ved deltaking i nasjonale kurs vert gjort våren Opplæring av dei tilsette i overgrepsmottaket. 8.1 Fagleg opplæring og vedlikehald Arbeid ved overgrepsmottaket har låg frekvens av saker. Følgjeleg er det vanskeleg å bygge opp erfaringsbasert kompetanse. Grundig opplæring og oppfølging i faglege fora er dermed avgjerande for å ivareta kvalitet i overgrepsmottaket. Nklm (Norsk kompetansesenter for legevaktsmedisin) er det sentrale fagmiljø for overgrepsmottak og har opplæringsprogram i sporsikring og dokumentasjon og rettsmedisinsk kurs. I nært samarbeid med Nklm og andre faginstansar, må det utviklast ein opplæringsplan der m.a. fylgjande element er med: Rettsmedisinsk undersøking sporsikring og skadedokumentasjon. Årsaksforhold til vald i nære relasjonar. Konsekvensar av vald mot barn i tidlege leveår. 16 Revidert plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane, Overlevert KS, Sogn og Fjordane den