Store tanker om de små

Transkript

1 Et systematisk pedagogisk tilbud til 0-3 åringene i barnehagen Stort hjerte - Glede - Intens jobbing en god start på livet

2 Innledning Dette heftet viser hva vi legger vekt på i arbeidet med de minste barna. Heftet er utarbeidet av en arbeidsgruppe på tvers av alle barnehagene tilknyttet Barnehagenett AS. Vi vil rette en stor takk til: Susan Jenseg, Christin Bråthen, Hanne Hassel Arnesen, Linda Holt, Elin Breian, Cathrine Hovelsen, Lene Olsen, Trine Rostad, Siw Johansen, Linn Felder, Lise Kolbu og Linda Akselsen Barna er det kjæreste vi har. Vi er ydmyke og vårt ansvar bevisst i forhold til å ivareta og legge til rette for omsorg, lek, læring og utvikling i barnehagen. Den enkelte barnehage bruker heftet som utgangspunkt for sitt arbeid og definerer selv hvordan de vil vise dette i hverdagen.

3 Vårt formål er å gi mening til barn, foreldre og ansatte. Vi vil at barn og foreldre har med seg gode minner fra barnehageoppholdet. Dette innebærer at: Vi ser det enkelte barns interesser, trivsel og utvikling og synliggjør det gjennom MEG - permen Vi legger til rette for lange leke/lære perioder med utgangspunkt i våre fire fokusområder SUNNE AKTIVE LEKENDE OG TRYGGE barn Vi sørger for et godt arbeidsmiljø med mye humor og glede, for både barn og voksne Vi ivaretar trygghet og sikkerhet gjennom proaktivt HMS arbeid Vi har et godt foreldresamarbeid og et syn om at foreldre er ekspert på sine barn Vi ivaretar mangfold og ser på det som berikende og styrkende for fellesskapet i barnehagen Vi samarbeider med andre instanser som f. eks PPT, barnevern, helsestasjon, BUP, HIØ og NAV Vårt formål om å gi mening innebærer å gi barnet en god start på livet. Barnet skal bli godt ivaretatt fra første til siste dag i barnehagen. For barn i 0-3 årsalderen er det viktig å etablere en trygg arena hvor de så tidlig som mulig får utvikle det unike de har i seg og samtidig føle at de er en del av et fellesskap. I barnehagen møtes barn regelmessig og hverdagslivet er preget av lek, voksenstyrte aktiviteter, uteaktiviteter og daglige rutiner som måltider, av og på kledning, stell og hvile. Hos oss ser vi på barnet som kompetent til å lære seg alle nødvendige ferdigheter. Dette gjør vi ved å gi barnet god omsorg og ved å legge forholdene til rette for allsidige aktiviteter hvor barnet kan utvikle seg selv alene og sammen med andre barn og voksne. Barn i 0-3 årsalderen vil i disse årene få kunnskap om seg selv og ulike fagområder gjennom våre fire fokusområder: SUNNE BARN, AKTIVE BARN, LEKENDE BARN, TRYGGE BARN Våre fire fokusområder vil være innarbeidet under hvert område i dette dokumentet og det betyr at barnet får et godt og allsidig tilbud som også ivaretar de ulike fagområdene i Rammeplanen: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur,miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form en god start på livet

4

5 Vi skaper tillit og trygghet og gir grunnlaget for videre utvikling. Store tanker om de små Omsorg handler om mer enn bare å dekke barns grunnleggende fysiske behov. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Alle barn som starter i barnehagen, får sin egen primærkontakt. Det er denne personen barnet først introduseres for og utvikler en nær relasjon til. Denne relasjonen vil fungere som en base for videre relasjonsutvikling med andre personer i barnehagen. Den voksne er en viktig rollemodell for barnet. Spesielt når det gjelder grensesetting og konfliktløsing. I samspill med en omsorgsfull og reflektert voksen kan barnet lære mye. Dette krever at den voksne viser nærhet, innlevelse og omtanke. Det er den voksne som har ansvaret for å handle ut i fra barns behov, og sørge for at relasjonen er preget av oppmerksomhet, empati og anerkjennelse. Omsorg er en kvalitet som preger mønsteret i et samspill barnet deltar i med andre. Høy kvalitet på omsorgen blir derfor avgjørende for den sosiale kompetansen barnet utvikler. Ingen kan alene forme barnets personlighet. Barnets personlighet utvikler seg gradvis i samspillsopplevelser med sine omsorgspersoner. De fleste barn er født med en god evne til samspill, men de trenger tilgang til gode relasjoner for å videreutvikle sine samspillsevner. Mål Trygge barn. Barnet skal bli sett og hørt, og få tilrettelagt omsorg etter sine behov. Utvikle barnets empati. Hva gjør vi i barnehagen Vi har primærkontakt i tilvenningsperioden Vi har tilstedeværende, anerkjennende og kontaktskapende voksne Vi har voksne med evne til å tolke barns non-verbale og verbale uttrykksmåter Vi dekker barnas fysiske og psykiske behov gjennom et fang å sitte på og å være tilstede på gulvet hos barna Vi har gode og trygge rutiner på søvn, måltid og bleieskift Vi har konsekvente voksne som setter grenser Vi har et samkjørt personale Vi har faste og trygge hverdagsrutiner Vi har fokus på omsorg for andre Litteratur Temahefte om de minste barna i barnehagen s.22 Barnehagefolk 2/2010 s.25 Helge Røys 2000, Sammensatt landskap s 29 Gerd Abrahamsen: Småbarnspedagogikk Kari Lamer 1997, s 86 en god start på livet

6

7 Vi legger tilrette for at utvikling og mestring i lek og læring gir barn en positivt selvfølelse og selvtillit. I lekende samspill med andre barn får barn mulighet til å uttrykke og kjenne at egen opplevelsesverden gjelder, og ved at den kan deles med andre rundt skaper den samtidig også fellesskap og tilknytning. (Berit Bae) De aller minste barna i barnehagen, de som er mellom ett og to år, er i ferd med å oppdage verden og lære seg å håndtere den. De trener seg i å mestre kroppen sin. De leker mest sosial lek med voksne og med andre barn. Denne leken har ikke noe annet innhold enn samvær på en morsom måte. Barn ler og løper omkring, de gjemmer seg og leker titt-titt, de jager og vil fanges. De aper etter hverandre. Det den ene gjør, gjør den andre etter. De ler og gleder seg over at de forstår hverandre. I late som-lek og rollelek, mer enn i noen annen aktivitet, har barnet mulighet til å bearbeide følelsesmessige opplevelser. Barnet lærer å mestre sine vanskeligheter. E.H.Erikson (1969) mener at lek er den mest naturlig helbredende aktivitet som naturen har gitt oss - et viktig aspekt for våre barns velvære. Mål Kompetente barn. Selvstendige barn. Nysgjerrige barn. Barn som mestrer. Lange leke- og læringsperioder. Hva gjør vi i barnehagen Vi lar barnet utforske leker ved å bruke sansene (ta på, føle, smake. Eks vannlek) Borte-tittei-lek Vi tilrettelegger det fysiske rom inne og ute til formell og uformell lek og med mulighet for å bruke kroppen på ulike måter fra å krabbe og åle seg fram, til å gå, løpe, klatre og sykle Vi tilrettelegger for plasserings og orienteringslek, parallellek og funksjonslek, begynnende samlek, konstruksjonslek og rollelek. Vi deler barnegruppa inn i mindre lekegrupper Vi gir forutsigbarhet og læring gjennom repetisjon av for eksempel sanger, hverdagssituasjoner osv Vi ivaretar og utvikler læring gjennom repetisjon, lek og observasjon av andre. Vi tilfører barnet ny kunnskap som de igjen bearbeider i lek og samspill med andre Vi ivaretar barnets begynnende interesse for andre, begynnende vennskapsbånd og vennskap med andre Litteratur Berit Bae: Erkjennelse og annerkjennelse Birgitta Olofsson1999, Lek for livet Gunvor Løkken: Toddlerkultur en god start på livet

8 Sosial kompetanse Store tanker om de små

9 Vi styrker barnets selvfølelse og sikrer barnet kunnskap om hvordan det forholder seg til andre og utvikler vennskap. Barnehageforskning viser at latter er særlig kontaktskapende og styrker tilknytningsprosessen, både mellom barn-voksen og barn-barn. Voksne med godt humør, som spøker og ler mye, får flere positive gjensvar på kontaktforsøk overfor barn enn de voksne som er mer alvorlige i sin omgangsform. Gjennom rolleleken lærer de seg derfor å beherske den sosiale verden og skaffer seg et variert adferdsmønster. De lærer seg å forstå i hvilke situasjoner de forskjellige slags opptredener passer. Ikke minst lærer de å delta i familielekens evige oppdragelse og tilrettevisning. Mead (1934) fremholdt til og med rollelekens grunnleggende betydning for barnets jeg-oppfatning. Mead mener at jeget fødes når barnet begynner å se seg selv med andres øyne. I rolleleken får barnet se og reflektere over seg selv ut i fra ulike perspektiv, se forskjeller og likheter med andre. Slik utvikles barnets selvbevissthet og identitet. Mål Barnet skal tilegne seg kunnskap om hvordan man oppfatter seg selv og hvordan man omgås andre mennesker. Hva gjør vi i barnehagen Vi lar barnet bli kjent med egne og andres følelser og sørger for at barnet får kunnskap om ulike følelser som å være glad, trist, redd og sint. Vi bruker tema/prosjektsamlinger som utgangspunkt for samtaler og aktiviteter Vi lærer barnet om våre grenser og å sette egne grenser Vi bruker den voksne som bindeledd til de andre barna Vi legger til rette for at barnet utvikler empatievne Vi jobber målrettet med barn- voksen relasjonen Vi lærer barnet konfliktløsning Vi har fokus på inkludering Vi tilrettelegger for rollelek Vi lærer barnet lekeloven Litteratur Abrahamsen og Mørkeseth 1998 Birgitta Olofsson1999, Lek for livet Anne Greve 2009 Vennskap mellom små barn Gunvor Løkken m.fl: Småbarnspedagogikk, Når små barn møtes en god start på livet

10

11 Vi lærer barnet å bli forstått og kunne uttrykke egne ønsker. Alle barn kommuniserer med omverdenen. Det handler om en variert og mangesidig kommunikasjon; kroppslig, med lyder og ord. Noen ganger er kommunikasjonen bare kroppslig, andre ganger følger kropp og ord hverandre. Dette er avhengig av alder, relasjon og situasjonen barnet er i. Nyere hjerneforskning viser at fysisk aktivitet, maten vi spiser, kvaliteten på nære relasjoner og den informasjonen barna har tilgjengelig avgjør hva barna lærer. Forskningen viser også at hjernen er mest mottakelig for læring de 3-4 første årene. Derfor ønsker vi å være tydelige på hva vi gjør i forhold til barns språkutvikling fra barnet starter i barnehagen. Mål At barnet skal bli forstått og forstå andre. At barnet utvikler et godt verbalt språk. Hva gjør vi i barnehagen Vi bekrefter og benevner det barnet sier Vi ser hva barna er opptatt av og sette ord på det, neste skritt er begynnende dialog med barnet og deretter en fullverdig dialog om det barnet er opptatt av Vi bruker bøker, sanger, rim og regler Vi er bevisst bruken av nonverbal og verbal kommunikasjon i forholdt til barnets utvikling Vi bruker konkreter for å forsterke språket (Snakkepakken) Litteratur Temahefte om de minste barna i barnehagen s. 12 en god start på livet

12

13 Vi styrker barnets selvfølelse og kreativitet. Det handler ikke om å få sin vilje, men være en del av fellesskapet og dermed påvirke det som skjer, med sine uttrykk og meninger. Skal barn i barnehagen få muligheten til å medvirke må vi tørre å ta innover oss det barna formidler gjennom verbale og kroppslige uttrykk, gjennom lek og gjennom stillhet Barn i barnehagen lærer selvfølgelig også mye ut i fra eget initiativ og egne interesser, og med aktiviteter som de selv velger å holde på med. Alene eller sammen med andre. Ofte må pedagogen være en observatør og en lytter, som må finne ut hva barna er opptatt av, og ta utgangspunkt i de interessene som allerede finnes hos barna Mål La barna være med på å forme sin egen utvikling og sin hverdag. Se det enkelte barn. Hva gjør vi i barnehagen Vi observerer barnets kroppsspråk, mimikk, uttrykk og blir kjent med barnet og hva barnet liker, hva det interesserer seg for og hva det trives med Vi tilrettelegger rutinene etter barnas behov Vi tilrettelegger og introduserer ulike aktiviteter og leker inne og ute. (Muligheten til å velge) Demokratisk deltagelse De voksne er delaktige i barns aktiviteter Litteratur Sandvik,Johannesen: Små barn og medvirkning Helge Røys: Sammensatt landskap Berit Bae: Erkjennelse og annerkjennelse Berit Bae: Å se barn som subjekt en god start på livet

14

15 Vi legger tilrette for et godt forhold til foreldrene, der de er trygge og har tillit til barnehagen Et godt samarbeid med foreldrene er viktig for kvaliteten i barnehagen. Når foreldrene er fornøyd smitter dette over på barna og på personalet. Dette gjelder også motsatt vei, fornøyde foreldre og et fornøyd personale påvirker kvaliteten på tilbudet barnet får i barnehagen. Det som skal oppnås med samarbeidet, er kontinuitet i kontakten mellom hjem og barnehage for å skape trygghet og optimale utviklingsmuligheter for barnet. Både barnehagepersonalet og foreldrene har et felles ansvar for at samarbeidet utvikler seg i ønsket retning, men det er barnehagepersonalet som har hovedansvaret. Forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Mål Fornøyde og trygge foreldre. Hva gjør vi i barnehagen Vi har gode informasjonsrutiner (om serviceerklæring, barnets grunnleggende behov, barns utvikling og trivsel, MEG permen) Vi bruker primærkontakt i tilvenningsperioden Vi har god dialog i bringe og hentesituasjoner Vi har foreldresamtaler og foreldremøter Vi gjennomfører 3 brukerundersøkelser pr. år Vi legger til rette for foreldremedvirkning Vi legger til rette for en god overgang til stor avdeling De voksne respekterer foreldrenes ønsker, og har en holdning om at foreldre er eksperter på egne barn De voksne er veiledende og positive De voksne møter foreldrene med gode historier om barnet De voksne er ærlige, imøtekommende og serviceinnstilte Litteratur Rammeplan for barnehager Foreldreutvalget for barnehager en god start på livet

16 Trygghet for barn, foreldre og ansatte Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordnede mål som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen. Planlegging må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Mål Sikre god planlegging, gjennomføring og evaluering av barnehagetilbudet. Synliggjøre tilbudet gjennom god dokumentasjon på innhold og tilbudet til det enkelte barn. Sikre utvikling og beste praksis. Hva gjør vi i barnehagen Vi har samarbeidsmøter på avdeling, i ledergruppa og for hele personalet Vi skriver dagsrapporter og/eller månedsrefleksjoner og/eller ukebrev Vi legger ut informasjon på nettsider Synliggjøring av bilder fra barnehagehverdagen Vi lager årsplaner og periodeplaner Vi dokumenterer barnets lek, læring og utvikling i MEG - permen Litteratur Rammeplan for barnehager Barnehagenett AS Postboks Grålum Tlf Besøksadresse Ringtunveien Grålum Mail post@borgbarn.no