Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-6 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 1/16 PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 PS 5/16 PS 6/16 Sakstittel Bolig til vanskeligstilte Søknad om tilskudd til matrikkelføring av Fjellstyrets hytter Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Nore og Uvdal Prinsippsak - planlegging i strid med kommunedelplan Tunhovd og kommunedelplan Myrset Ånesgården Prinsippsak om tinglysning av utbyggingsavtaler Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 613 Saksmappe : 2015/1097 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Ragnhild K Haug Bolig til vanskeligstilte, ny behandling MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: Ny behandling av kommunestyresak 90/15, Boliger til vanskeligstilte. Fakta: Det ble fattet følgende vedtak i sak 90/15, «Boliger til vanskeligstilte» i kommunestyret : «Saken sendes tilbake til administrasjonen. Kommunestyret vil ha en helhetlig vurdering av behovet for bolig til vanskeligstilte. Dette sett i sammenheng med investeringsbudsjettet for 2016 og 2017 «4 nye boenheter pr. år.» Rådmannen pålegges å kartlegge mulighetene ved O.P.S. om bygging av boliger. Dersom slikt samarbeid viser seg å være aktuelt, legger rådmannen fram egen sak til politisk behandling.» Siden forrige kommunestyremøte har administrasjonen fått henvendelse fra en privat eiendomsaktør om leie av to boliger, henholdsvis på Rødberg og Norefjord. Det inngås nå leiekontrakt gjeldende for boligen på Norefjord og derved sikres framleiemulighet for til sammen inntil 6 enslige flyktninger i bofellesskap. Det er i tillegg inngått leiekontrakt med en annen privat huseier på Rødberg om leie av bolig med utleiemulighet for tre enslige i bofellesskap, alternativt én familie. Boligen med adresse Liavegen 19, 3630 Rødberg som var foreslått vurdert ervervet i første gangs behandling av sak 90/15, er av eier pr opplyst at fortsatt ligger ute for salg.

4 Saksbehandlers vurdering: Kommunestyret har tidligere vedtatt å bosette inntil 15 flyktninger i IMDI (Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet) har anmodet kommunen om å bosette 15 flyktninger i Saken er under behandling i administrasjonen og vil legges fram til politisk behandling så snart den er klar. Kommunen mottar i tillegg jevnlig nye henvendelser fra statlige myndigheter om bosetting av flere flyktninger enn det som allerede er vedtatt. Gjeldende vedtak om bosetting for 2016 er som nevnt 15 personer. Av disse forbereder kommunen bosetting av tre enslige i en av de nevnte boligene i løpet av februar. Det ble videre på kommunestyrets møte i sak 86/15 vedtatt å bosette seks enslige mindreårige flyktninger i bofellesskap. Det antas at dette bofellesskapet etableres i 2016, og det er nå avklart at disse seks derved også inngår i kommunens bosettingstall for Det er på nytt gjort en helhetlig vurdering og gjennomgang av følgende forhold: - Husleiekontrakter som utgår i 2016 og 2017 samt en vurdering av disse sett i forhold til leieperiode og leietakers eventuelle behov for hjelp til å skaffe bolig, og derved hvorvidt det er sannsynlig at leieforholdet vil fortsette i henhold til kommunens vedtatte reglement for leie av bolig. - Kommunen plikter etter lov å yte hjelp til alle som hører inn under betegnelsen vanskeligstilte på boligmarkedet, og i tillegg til de nevnte flyktninger er det pr. dd. åtte søkere på venteliste med særskilt behov for hjelp til å skaffe bolig. I henhold til kommunens vedtatte reglement for tildeling av bolig skal kommunen også tilby nytilsatte kommunalt ansatte kommunal bolig, eller hjelpe til med å skaffe annen bolig. - Pågående renoveringsprosjekt av enebolig Liavegen 30, Rødberg. - Totalrenovere og ta inn igjen i utleie tomannsbolig Tannlegevegen 14/16, Rødberg, eller rive boligen for å frigjøre tomt til ny bolig. - Innleie av private boliger. - Det ble i kommunestyret vedtatt bygging av boliger både i 2016 og Dette vil gi flere nye boenheter. En antar at noen av de nye boenhetene for 2016/2017 tidligst kan være innflyttingsklare vår/forsommer Som følge av innleie av boliger fra private eiendomsaktører antas det ikke lenger nødvendig å kjøpe eneboligen med adresse Liavegen 19 på Rødberg. En kan heller ikke se at det er akutt behov for å iverksette tiltak for å gjeninnta tomannsboligen i Tannlegevegen 14/16 på Rødberg i ordinær utleie. Det er nylig foretatt en tilstandsvurdering av boligen. Denne viser at boligen konstruksjonsmessig er god og ikke er i en tilstand som krever riving. Det foreligger tegninger for ombygging av begge etasjer slik at den kan tas inn igjen som utleiebolig med to leiligheter, og første etasje kan da legges til rette med universell utforming. Dette er et forhold en vil belyse og konkludere på senere. Administrasjonen kommer tilbake med ny sak om muligheter ved offentlig privat samarbeid (OPS) etter kartlegging av samarbeid om bygging av nye boliger.

5 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg 1 Bolig til vanskeligstilte

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 613 Saksmappe : 2015/1097 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Bolig til vanskeligstilte MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret Saken gjelder: Fremskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Fakta: Kommunen leier i dag ut deler av kommunens egne utleieboliger til flyktninger, samt framleier boliger fra det private utleiemarkedet til samme formål. I tillegg til denne gruppen plikter kommunen å tilby boliger også til andre vanskeligstilte. Statlige myndigheter har varslet at kommunene ventelig må bosette et økende antall flyktninger de neste årene. Det ligger i forslag til budsjett for neste periode bygging av én ny bolig både i 2016 og Dette vil gi til sammen åtte nye boenheter. Saksbehandlers vurdering: Nore og Uvdal kommunes økende mottak av flyktninger krever snarlige tiltak for å imøtekomme behovet for boliger. Rådmannen har sett det nødvendig å vurdere både kjøp og innleie av boliger på det private markedet. Foreløpig har Rødberg vært vurdert som egnet sted å bosette flyktninger, men kommunen har den siste tiden også vurdert å bosette andre steder i kommunen. Kommunen har den siste tiden vært aktiv som interessent når boliger har vært annonsert for salg. Kommunen leier allerede boliger fra to private utleiere med formål framleie til flyktninger. Boligene har til sammen fem utleieenheter, og det bor her i dag totalt 19 flyktninger. Rådmannen ber kommunestyret om fullmakt til å legge inn bud og eventuelt sluttføre kjøp av gnr. 109, bnr. 176 med adresse Liavegen 19 på Rødberg. Boligen har fire soverom og vil kunne ha plass til fire enslige, alternativt en stor familie. Det er i dag ett bad og wc i underetasjen, og dersom kommunen kjøper eiendommen anbefales det

7 å bygge om til eget bad og wc også i hovedetasjen. Det er i tillegg behov for noe rehabilitering. Total kostnadsramme til kjøp og rehabilitering anslås til ca. kr inkl. mva. Husbanken gir, på visse vilkår, tilskudd til bygging, ombygging eller kjøp av utleieboliger til vanskeligstilte. Tilskuddet kan utgjøre inntil 40% av godkjente prosjektkostnader. Husbanken forutsetter at kommunen i en tidlig fase involveres i prosjektene, og tilskuddsutmålingen i det enkelte prosjekt vil synliggjøres gjennom veiledning og samarbeid. Kjøp av Liavegen 19 kan ha mulighet til å få et tilskudd på inntil 30 % av kjøpesummen. Kommunen har videre en bolig ved siden av Ungbo øverst i Tannlegevegen på Rødberg som ikke er i ordinær utleie. Eiendommen har gnr. 109, bnr. 37. Det har vært diskutert forskjellige løsninger vedrørende boligen, både salg, ombygging eller riving og bygging av nye leiligheter. Boligen har i dag én leilighet i hver etasje. Det er nylig foretatt en tilstandsvurdering av boligen, og det er aktuelt å bygge om boligen slik at den kan tas inn som utleiebolig med to leiligheter. Første etasje kan legges til rette med universell utforming. Anslått kostnad kr inkl. mva. Husbanken beregner tilskudd bl.a. ut i fra forholdet mellom ombyggingskostnadene og forventet husleie. Beregninger viser at tiltaket ikke gir muligheter for tilskudd fra Husbanken. Det ytes ikke merverdiavgiftskompensasjon for noen av tiltakene. Tiltakene som ikke dekkes over ordinært vedlikeholdsbudsjett foreslås dekket fra ubrukte investeringsmidler 2015 i prosjekt 8618, Infiltrasjonsanlegg/renseanlegg øvre Uvdal, samt bruk av ubundne investeringsfond fra tidligere avsatte midler etter innløsing av festetomter i kommuneskogen. Ett av tiltakene i Nore og Uvdal kommunes vedtatte boligpolitiske handlingsplan er å vurdere samarbeidsprosjekter med private. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er en alternativ måte å organisere og løse en kommunes behov på flere områder. OPS er et aktuelt redskap for kommuner som ønsker å øve innflytelse på leiemarkedet. Gjennom slik virksomhet kan det fremskaffes boliger for det boligsosiale arbeidets målgrupper, samt stimulere til fremveksten av nye og profesjonelt driftede leieboligtilbud. OPS kan også avlaste kommunens drifts- og investeringsbudsjett ved at flere vanskeligstilte kan finne private utleietilbud og behovet for kommunale boliger derved blir mindre. På området boligfremskaffelse har flere kommuner benyttet seg av OPS, for eksempel viser Husbanken ofte til Hamarøymodellen som et godt prosjekt ( Det kan i et slikt prosjekt i tillegg til rene bolighus, også være aktuelt å se på løsninger som kombinasjoner av nærings- og boligformål. Hamarøymodellen innebærer at kommunen sikrer seg disposisjons- og tildelingsrett for et visst antall nye privat oppførte leieboliger for 10 år, med en opsjon på ytterligere 10 år. Samtidig forplikter utbygger seg til å oppføre like mange boliger for det ordinære boligmarkedet. Utbyggerne får i et slikt samarbeid mulighet til benytte seg av Husbankens tilskuddsordning. Det private OPS-selskapet har byggherrerollen, utfører prosjektering og tar ansvar for bygging, finansiering, drift og vedlikehold i en definert periode. Den offentlige oppdragsgiveren beskriver oppgaven som skal løses med funksjonskrav, og definerer hvilke standarder og kvaliteter som skal leveres.

8 Rådmannen er kjent med at det kan være lokale private interessenter til et OPS, og ønsker å undersøke dette nærmere. Dersom slikt samarbeid viser seg å kunne være aktuell, vil rådmannen komme tilbake med sak til politisk behandling. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakt til å legge inn bud og eventuelt sluttføre kjøp av gnr. 109, bnr Tiltaket gis en økonomisk ramme til kjøp samt noe rehabilitering og ombygging på inntil kr inkl. mva. Det søkes om tilskudd fra Husbanken til kjøp av boligen. 2. Tiltaket rehabilitering Stein, gnr. 197, bnr. 37 iverksettes med rehabilitering av første og andre etasje med en kostnadsramme på inntil kr inkl. mva. De totale kostnadene for tiltakene beløper seg til kr inkl. mva. Herav kan forventes inntil kr i tilskudd fra Husbanken. Restfinansiering kr dekkes slik: - Kr fra ubrukte investeringsmidler i prosjekt 8618, Infiltrasjonsanlegg/renseanlegg øvre Uvdal. - Kr fra ubundne investeringsfond. Bevilget midler overføres til Kommunen får ikke merverdiavgiftskompensasjon for tiltakene. Rådmannen gis fullmakt til å kartlegge mulighetene ved Offentlig Privat Samarbeid om bygging av boliger. Dersom slikt samarbeid viser seg å kunne være aktuell, legger rådmannen fram egen sak til politisk behandling.

9 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L30 Saksmappe : 2015/335 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Simen Haakestad Bjerkholt Søknad om tilskudd til matrikkelføring av Fjellstyrets hytter MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: Øvre Numedal fjellstyre søker om dekning for 50 % av utgiftene til matrikkelføring og tinglysing av fjellstyrets 15 hytter i Nore og Uvdal. Det utgjør i følge sekretæren i fjellstyret kr Fakta: Øvre Numedal fjellstyre ønsker å sikre seg hjemmelen til sine hytter gjennom matrikkelføring og tinglysing. Det er 6 hytter med god standard og 9 steinbuer i god stand. Hyttene/buene står i statsallmenningen på Statskogs grunn, og det er i dag Statskog som formelt sitter med hjemmelen til bygningene. Det er ikke utstedt noe festenummer på bygningene. Gjennom matrikkelføring vil de få et festenummer pr. hytte/bu og man kan tinglyse en festekontrakt på dette nummeret. Fjellstyret er urolige for at hyttene/buene ved en eventuell sammenslåing og/eller omorganisering vil kunne ansees som felleseie. Det arbeides også med en revidering av fjelloven, hvor det skal sees på hva begrepet «innenbygdsboende» skal inneholde samt at fjellstyret kan bli borte. Kostnadene med matrikulering vil samlet kunne bli på ca. kr , noe som vil være en krevende utgift for fjellstyret. Uten støtte vil kostnadene måtte fordeles over flere år.

10 Fjellstyret understreker betydningen av bruksrettighetene i statsallmenningen for både bygdefolk og øvrige brukere. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler ser på saken som en ren politisk avgjørelse og gjør derfor ingen vurdering. Følgende alternativer kan skisseres: 1. Kommunestyret innvilger søknaden som omsøkt med støtte på inntil 50 % av kostnadene ved matrikulering og tinglysing, oppad begrenset til kr Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. 2. Kommunestyret innvilger delvis søknaden om støtte til dekning av kostnadene ved matrikulering og tinglysing, oppad begrenset til et annet fastsatt beløp. Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. 3. Søknaden avslås. Saken legges fram uten forslag til innstilling. Rådmannens forslag til innstilling: Vedlegg 1 Søknad om tilskudd til matrikkelføring av fjellstyrets hytter

11 ØVRE NUMEDAL F.JELLSTVRE4 i TIL Hovedutvalget for Næring-, miljø- og kommunalteknikk, 3630 RØDBERG. Mottatt: Nore og Uvdal kommune 13 JAN,2O Akivkode;_LO Saksnr.: J/3ZLtSaksbeh.Ot SØKNADOM TILSKUDDFORMATRIKKELFØRINGAV FJELLSTYRETS HYTrER. Dere er tidligere i brev av orientert om vårt ønskeom matrikkelføringav hyttene til fjellstyret. Årsaken er at vi vil sikre ossat vi blir ståendesom eiere av bygningene gjennom oppføring i grunnboka og tinglysing. Siden alle 15 hyttene står på Nore og Uvdalsin grunn, søkesdet om å få dekket 50 % av utgiften til matrikkelføring og tinglysing. Etter våre foreløpige beregninger,tilsier det en utgift på hver av partene på kr. Det foregår nå en revideringav fjelloven og vi har derfor noe begrensatid for ferdigstillelse. Ett av målene med denne revideringen er å tilpassebruksretten og fjelloven til prosessenmed kommunesammenslåing. Målet til Øvre Numedal fjellstyre er å få gjort hele prosessenferdig inneværende år. Statskoger en viktig samarbeidspartog de har gitt tilbakemelding om at det kanvære mulig hvis vi får formalitetene på plass tidlig i Derfor håpervi at saken kan behandles i NMKsitt møte Vi takker for all velvillighet. L øvre NumedalJjellstyre- Postboks Rodberg- Telefon: / Telefax: E-post: ovre.numedaljjellslyrene.no - Internett:

12 3631 VRE NUMEDAL FUELLSTYRE4 v 4: NMKv/Lars Egedahi. Ang. matrikkelføring av hytter. Orientering i forkant av søknad. Øvre Numedalfjelistyre har 15 hytter innenfor Øvre Numedalstatsallmenning. Det er 6 hytter med god standard og alt nødvendig utstyr. I tillegg har vi 9 steinbuer, men disse er nå i sågod stand at de også kan betraktes som hytter. Disse ligger alle innenfor Nore og Uvdalkommune. For befolkningeni vår kommuneog andre brukere, er de til stor glede og vår viktigste verdi. Mye er bygdopp på dugnadav innbyggerne i kommunene med bruksrett til allmenningen (bruksrett har alle som er fast bosatt i Rollag,Nore og Uvdal, Dagali og Sør-Skurdalen). I den omskiftelige tida vi lever i, fremmet derfor undertegnede en sakfor styret i begynnelsenav året ang. matrikkelføring. Dette har sin bakgrunni at hyttene i dag ikke er ført inn i det nasjonale eiendomsregisteretog heller ikke tinglyst. Vi frykter at dette vil anseessom felleseieom vi får en kommunesammenslåing.slikdet er i dager det hjemmeishaver (Statskog)som fortsatt står som eier av bygningene.ifølge fjellovens 35 gir den hjemmel for å ha hytta stående. For å få ført bygningene over på fjellstyret kanvi tinglyse kontrakten/erklæringen. Dablir fjellstyret ført som eier av bygningeni grunnboka. Endaet nytt poengfor å få det tinglyst, er at det nå er satt i gang et arbeid med revideringav fjelloven (bl.a.skal det seespå hva begrepet «innenbygdsboende» skalinneholde og fjellstyret kan bli borte). Ytterligere detaljer finnes i sak 5/15 i vår møtebok:«matrikkelføring av våre hytter» og i sak 21/15: «Matrikkelføring. Ny behandling.» Møtebokafinner du på vår hjemmeside, men er ogsåvedlagt forsendelsen. P.g.a.store utgifter med matrikkelføring,sender vi med dette et forhåndsspørsmåltil NMK om de vil være med å dele utgiftene. Min foreløpige beregning tilsier kr på hver av partene. Dermed kanvi gjøre hele denne «operasjonen»samla. Om vi ikke får til denne utgiftsfordelingen,må fjeilstyret ta dette over flere år. Og kanskje vi innen den tid har en ny kommunestruktur. Takkerallerede for velvillig innstilling fra leder i NMK,Lars Egedahl. øvre NumedalJjellslyre- Postboks51 - Rødberg- Telefon: / Telefax: E-post: ovre. numedal(jjellstyrene.no - Internett:

13 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K11 Saksmappe : 2015/81 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Saken gjelder: Kommunens deltakelse i prosjektet «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder», samt avsetting av midler til gjennomføring. Fakta: Det pågår en nasjonal satsing i regi av Miljødirektoratet på kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, kalt friluftslivskartleggingen. Friluftslivskartleggingen gjennomføres i tråd med veileder M fra Miljødirektoratet. Buskerud fylkeskommune har koordineringsansvaret i vårt fylke og har som mål at alle Buskerud-kommunene skal være kartlagt og verdsatt i løpet av prosjektperioden Buskerud fylkeskommune og Miljødirektoratet bidrar med tilskudd til gjennomføring av arbeidet. Kommunen har selv ansvar for gjennomføring i egen kommune. Nore og Uvdal kommune har overfor fylkeskommunen signalisert at vi ønsker å delta i dette arbeidet nå. Dette med bakgrunn i tidligere vedtak om å etablere snøscooterløyper i kommunen. Før vedtak om snøscooterløyper kan gjøres er det krav om at slik kartlegging skal være gjennomført. Formålet med friluftslivskartleggingen er å øke kunnskapsgrunnlaget om arealenes friluftslivsverdi, dvs. kartlegge dagens bruk av de ulike områdene til friluftsliv. Materialet skal være faktabasert og resultatet er et temakart for friluftsliv som lagres i Miljødirektoratets Naturbase ( Kommunen eier datasettet og kan fritt laste inn dette i kommunens eget kartverktøy og benytte dette som et temalag i arealplanlegging. Temakartet vil også være tilgjengelig for konsulenter som lager planforslag. Det ligger ingen bindinger i temakartet, da friluftslivskartleggingen er en temakartlegging og ikke en plan. Kartleggingen har derfor ingen juridisk virkning. For å oppnå det nasjonale målet om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers (Nasjonal strategi for aktivt friluftsliv), er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve

14 friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. I den sammenheng er det viktig å ha kartbasert dokumentasjon som viser hvor de viktigste friluftslivsområdene i kommunene ligger. Koordinator i fylkeskommunen skal bistå kommunene i arbeidet og vil stimulere til framdrift og bistå med fortløpende veiledning underveis i prosjektet. Det er også ansatt en nasjonal prosjektleder som vil bistå arbeidet. Selve kartleggingsarbeidet gjøres av Nore og Uvdal kommune, i regi av en arbeidsgruppe med lokal prosjektleder. I tillegg vil andre ressurspersoner trekkes inn ved behov. Arbeidsgruppa innhenter og vurderer relevant informasjon, kartfester arealene og gir en beskrivelse av de ulike områdene. Hvert område/ delområde vurderes ut fra 13 kriterier og får en verdi. Det er kun friluftsliv som er tema i kartleggingen. Avveining mot andre interesser er ikke en del av arbeidet. Det er et mål at arbeidet er ferdig for hele kommunen innen juni måned Saksbehandlers vurdering: Det vurderes som nyttig å utarbeide temakart med informasjon om friluftslivsområdene i kommunen. Dette både som redskap i arealplanlegging, men også i forbindelse med kommunens arbeid med folkehelse og utvikling av kommunen som hyttelivskommune. Kommunen har gjennom pågående arbeid med sti- og løypeplan, samt gjennomført utredning av barnetråkk mm. relativt god oversikt over kommunens arealer og hvordan de blir brukt til ulike former for friluftsliv. Arbeidet med friluftslivkartlegging behøver derfor ikke bli veldig omfattende da mye kunnskap allerede finnes. Arbeidsinnsatsen fra administrasjonen og deltakere i arbeidsgruppen vurderes å utgjøre til sammen 3-4 ukesverk. Det kan bli behov for ekstern hjelp til å digitalisere kartinformasjonen. Buskerud fylkeskommune har lovet å se på muligheten for å bistå kommunene med dette arbeidet, men pr. i dag er dette ikke avklart. Det er derfor behov for å avsette midler til dette arbeidet. Kostnaden vil variere med mengden som skal digitaliseres og er vanskelig å vurdere nå får kartleggingen er påbegynt. Kommunen vil motta kr i tilskudd fra Buskerud fylkeskommune (via Miljødirektoratet) når arbeidet er tilnærmet fullført. Det vurderes som hensiktsmessig å avsette kr ,- utover dette, slik at total ramme for prosjektet blir kr ,-. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune starter opp med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder iht. metodikk i håndbok M fra Miljødirektoratet. Det avsettes kr ,- til dette arbeidet. Kr ,- dekkes over disposisjonsfondet og kr ,- finansieres via tilskudd fra Buskerud Fylkeskommune.

15 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L40 Saksmappe : 2007/573 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Prinsippsak - planlegging i strid med bestemmelsene til kommunedelplan Tunhovd og kommunedelplan Myrset Ånesgården innenfor byggeområder for fritidsbebyggelse. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: Prinsippsak om hvordan administrasjonen skal håndtere reguleringsplanforslag i strid med bestemmelsene til kommunedelplanene Tunhovd og Myrset Ånesgården innenfor byggeområder for fritidsbebyggelse. Fakta: Etter en omfattende prosess for å få vedtatt kommuneplanens arealdel i 2000 ble det vedtatt å rullere kommuneplanens arealdel som kommunedelplaner. Kommunen er nå delt i 5 kommunedelplaner: Kommunedelplan Tunhovd vedtatt i Kommunedelplan Myrset Ånesgården vedtatt Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst vedtatt Kommunedelplan Nore og Uvdal Vest vedtatt og Kommunedelplan Dagalifjell planlagt sluttbehandling i 2016 Kommunedelplanene for NU Øst og NU Vest har relativt like bestemmelser i tråd med gjeldende politiske signaler. Kommunedelplan Dagalifjell planlegges vedtatt med de samme bestemmelsene. Kommunedelplanene for Tunhovd og Myrset-Ånesgården har eldre og noe mer utdaterte bestemmelser. Bestemmelsene for disse områdene vil bli harmonisert med de resterende kommunedelplanene først ved ny rullering. I henhold til vedtatt planstrategi vil denne rulleringen gjennomførtes ved å rullere temaene næring og bolig, samt å samordne bestemmelser for hele kommunen. Det vil trolig ta et par år å ferdigstille en slik rullering.

16 Vi ser at mange utbyggere innenfor kommunedelplanene for Tunhovd og Myrset-Ånesgården ønsker å lage reguleringsplaner for fritidsbebyggelse som er i tråd med bestemmelsene til kommunedelplanene for NU Øst og NU Vest. I følge plan- og bygningsloven 12-3 må private reguleringsplanforslag følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel. Vesentlige avvik som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn utløser kravene til planprogram og konsekvensutredning (pbl. 4-1 og 4-2 andre ledd). Saksbehandlers vurdering: Administrasjonen trenger en politisk avklaring på hvordan behandle reguleringsplanforslag i strid med bestemmelsene til kommunedelplanene Tunhovd og Myrset Ånesgården, men i tråd med bestemmelsene i de nylig vedtatte kommunedelplanene kommunedelplan NU Øst og NU Vest. Bestemmelsene for fritidsbebyggelse i kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården avviker i liten grad fra bestemmelsene til kommunedelplanene for NU Øst og NU Vest. Den mest vesentlige endringen er at de nyeste planene tillater garasje. Alle kommuneplanene åpner i stor grad for at utnyttelsesgrad og antall bygninger kan avklares gjennom reguleringsplan. Som det kommer fram av plan- og bygningsloven skal private reguleringsplanforslag følge opp hovedtrekkene og rammene i kommuneplanens arealdel. Administrasjonen kan ikke se at planlegging i strid med kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården, men i tråd med bestemmelsene i de nylig vedtatte kommunedelplanene kommunedelplan NU øst og NU vest utløser kravene om planprogram og konsekvensutredning. Å tillate garasje innenfor et byggeområde for fritidsbebyggelse vil normalt ikke anses som vesentlige avvik som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Plan- og bygningslovens har følgende bestemmelse til behandling av private reguleringsplanforslag: «Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12 9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret.» Kommuneplanstatus avklares på oppstartsmøte som avholdes ved oppstart av en reguleringsplanprosess. På oppstartsmøte får planlegger og utbygger klare signaler på hva som vil kunne legges ut til offentlig ettersyn, og kommunen forelegges derfor sjelden planer i strid med gjeldende kommuneplan. Av plan- og bygningsloven følger det at planforslag i strid med gjeldende kommuneplan ikke kan kreves forelagt kommunestyret. Dette er en innstramming av lovverket som gjør at overordnede planer blir mer styrende enn tidligere for privates adgang til å få tatt opp spørsmål om endring av arealbruken. Administrasjonen ønsker allikevel en politisk avklaring på prinsippnivå for planlegging i strid med eldre kommunedelplaner men i tråd med bestemmelsene til kommunedelplanene NU Øst og NU Vest. Administrasjonen anbefaler å tillate planlegging av reguleringsplaner i strid med bestemmelsene i kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården, men i tråd med bestemmelsene i de nylig vedtatte kommunedelplanene kommunedelplan NU Øst og NU Vest. Denne konklusjonen vurderes å være i tråd med gjeldende politiske signaler.

17 Administrasjonen vil ikke tilråde samme praksis for reguleringsplaner i strid med gjeldende kommuneplan på Dagalifjellet, fordi kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg vil sluttbehandles i løpet av Det tillates at planprosesser i tråd med kommende bestemmelser igangsettes, men administrasjonen ønsker ikke å godkjenne disse planene før kommunedelplan Dagalifjell er vedtatt. I nye reguleringsplaner som utarbeides oppgis utnyttelsesgrad i BYA (bebygd areal), tidligere ble BRA (bruksareal) brukt. Denne endringen vurderes ikke å være i strid med kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune tillater planlegging av reguleringsplaner i strid med bestemmelsene til byggeområde for fritidsbebyggelse i kommunedelplanene Tunhovd og Myrset-Ånesgården. Det forutsettes at reguleringsplanene er i tråd med bestemmelsene i de nylig vedtatte kommunedelplanene kommunedelplan Nore og Uvdal Øst og Nore og Uvdal Vest. Dette begrunnes med politisk intensjon om like bestemmelser til kommunedelplanene i hele kommunen. Dette vurderes ikke å være i strid med plan- og bygningsloven, og utløser normalt ikke krav til planprogram og konsekvensutredning. Administrasjonen delegeres myndighet til å legge slike planforslag ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Vedtatte bestemmelser kommunedelplan Tunhovd Vedtatte bestemmelser kommunedelplan Myrset-Ånesgården Vedtatte bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Vedtatte bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Vest

18 Kommunedelplan Tunhovd Nore og Uvdal kommune Bestemmelser Vedtatt i kommunestyret 19. juni 2006, sak nr. 36/06 Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

19 Innledning Arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal kommune for perioden med tilhørende kommunedelplaner og bestemmelser ble vedtatt av kommunestyret , sak nr. 49/00. Vedtaket er fattet i medhold av Plan- og bygningsloven Formannskapet vedtok i møte , sak nr. 24/04 planprogram for rullering av arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal kommune Her ble det lagt opp til at det skulle utarbeides felles bestemmelser for hele kommunen og til sammen 6 kommunedelplaner (kart og bestemmelser). I ettertid har kommunen fått kontra beskjed fra bl.a. Fylkesmannen som sier at kommunen ikke kan vedta bestemmelser til arealdelen av kommuneplan med hjemmel i Plan- og bygningsloven uten tilhørende kart. Både administrasjonen og den politisk oppnevnte arbeidsgruppen vurderte flere alternative veier fram mot sluttbehandling av bestemmelser og plankart. Konklusjonen ble at saken skulle fremmes for kommunestyret som en prinsippsak, dvs. vedtaket gir føringer og skal legges til grunn for videre rullering av arealdelen av kommuneplan. Prinsippvedtaket som kommunestyret fattet 14. mars 2005 i sak nr. 28/05 er dermed ikke juridisk bindende fordi det ikke er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Det er fremdeles bestemmelsene sammen med plankartene vedtatt 26. juni 2000 som er juridisk bindende fram til ny kommuneplan/delplanener er godkjent. Bestemmelser - generelt Arealbrukskategoriene som nyttes på plankartet innenfor rammen av 20-4 første ledd kan suppleres med bestemmelser etter samme paragrafs andre ledd, slik at bestemmelsene utfylles og uttdyper den fastsatte arealbruk. Bestemmelsene fastsetter i tekst forhold som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å framstille på plankartet. Bestemmelsene etter 20-4 andre ledd er uttømmende fastlagt i loven. Det vil si at bare bestemmelser hjemlet der har rettsvirkning overfor den enkelte. F.eks kan bestemmelser om grad av utnytting, byggehøyde og lokalisering bare knyttes til byggeområder og til LNFområder der spredt utbygging er tillatt i medhold av bestemmelsene etter bokstav c). I tillegg kan det knyttes retningslinjer til planen. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men kun av veiledende og informativ karakter. Retningslinjene kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen, men kan gi visse føringer for rettslig og planfaglig vurdering av de enkelte arealbrukskategorier og bestemmelser. Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

20 KAP. 1 - PLANOMRÅDE Planområde følger midtfjords Pålsbufjorden fra grensa mot Hol kommune, videre ned Tunhovdfjorden mot Langedragbekken, og følger den gamle fjellplangrensa mellom områdene IV-D og V-D/V-E mot Nes kommune. KAP. 2 - BYGGEOMRÅDER ( 20-4, 1. ledd nr. 1) 1 - Eksisterende byggeområder med plan I område som på plankart er vist som byggeområder, hvor det foreligger godkjent reguleringsplan, bebyggelsesplan eller disposisjonsplan kan arbeid og tiltak som nevnt i Planog bygningsloven 86 a, 86b og 93 bare skje i tråd med sist vedtatte reguleringsplan, bebyggelsesplan eller disposisjonsplan. ( 20-4, 2. ledd, bokstav a). Det tillates ikke fortetting med nye tomter for fritidsbebyggelse i eksisterende byggeområder med unntak av reguleringsplan Tunhovd seterskog, som kan fortettes med inntil 16 tomter. Der ikke annet fremgår av gjeldende bestemmelser til reguleringsplan, bebyggelsesplan eller disposisjonsplan gjelder følgende vilkår for fritidsbebyggelse ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Fritidsboligen kan ha et bruksareal (T-BRA) på inntil på 150 m Det kan settes opp et uthus eller anneks med bruksareal (T-BRA) på inntil 20 m Taket må utformes som saltak, og takvinkel skal være mellom 22 og 33 grader. 5. Det er ikke tillatt med garasje/ carport. 6. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk tilpasses lokal byggeskikk 7. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 8. Hovedmøneretning skal tilpasses terreng og omgivelser. 9. Fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant av setervoll. 10. Ved endring av eksisterende plan for fritidsbebyggelse kan tunløsning vurderes der forholdene ligger til rette for det, herunder vurdering av tomtestørrelse, terrengutforming og hensynet til øvrig bebyggelse. Utnyttelsesgrad, antall bygninger etc avklares gjennom endring av den enkelte reguleringsplan. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter. 2 - Framtidige byggeområder Antall nye fritidsboliger/ tun som kan bygges innenfor hvert område avsatt til framtidige byggeområder er vist på plankartet. Arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål bare skje etter godkjent reguleringsplan. Vilkår for fritidsbebyggelse ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Det kan settes opp et uthus eller anneks med bebygd (T-BRA) på inntil 20 m 2. Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

21 3. Taket må utformes som saltak, og takvinkel skal være mellom 22 og 33 grader. 4. Det er ikke tillatt med garasje. 5. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk tilpasses lokal byggeskikk. 6. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 7. Hovedmøneretning skal tilpasses terreng og omgivelser. 8. Fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant av setervoll. 9. Fritidsbebyggelsen skal ikke avskjære eksisterende tursti eller skiløype. 10. Utbygging av fritidsbebyggelse/hytter kan ikke skje før veisystem med parkeringsanlegg er godkjent. Utbygging av høgstandard fritidsbebyggelse kan ikke skje før de tekniske anleggene som strømforsyning, vannforsyning, avløpsanlegg og veisystem med parkeringsanlegg er godkjent. 13. Ved utforming av nye planer for fritidsbebyggelse kan tunløsning vurderes der forholdene ligger til rette for det, herunder vurdering av tomtestørrelse, terrengutforming og hensynet til øvrig bebyggelse. Utnyttelsesgrad, antall bygninger etc avklares gjennom den enkelte reguleringsplan. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter. Retningslinjer til Byggeområdene Grunneiersamarbeid med felles planlegging, utbygging og drift av områder for fritidsbebyggelse vil bli prioritert av Nore og Uvdal kommune. Dette er likevel ikke til hinder for at enkeltgrunneiere kan fremme planer. Før utbygging kan skje, skal avtaler om gjennomføring av nødvendige fellestiltak som sti- og løypenett være etablert. Fellestiltakene må stå i forhold til utbyggingsgraden. For høgstandard fritidsbebyggelse skal tiltakshaver legge fram planer for tekniske anlegg som strømforsyning, vannforsyning, avløpsanlegg og veisystem med parkeringsløsninger. Bebyggelse må ikke plasseres på høydedrag eller på særlig framtredene steder i terrenget. Det er ikke tillatt med gjerde rundt fritidseiendommen. Det er ikke tillatt med flaggstang ved fritidsbebyggelse. Det må skje en fortløpende oppussing/tilsåing av utbyggingsområder etter hvert som tomter/ anlegg bygges. Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

22 KAP. 3 - LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE 3 - LNF-område hvor kun bebyggelse tilknyttet stedbunden næring er tillatt ( 20-6, 2. ledd,) På areal som i plankartet er vist som landbruks-, natur- og fritidsbebyggelse er det ikke tillatt med spredt boligbebyggelse, fritidsbebyggelse og ervervsbebyggelse, samt fradeling av eiendom, dersom formålet ikke er tilknyttet stedbunden næring 4 - LNF-område hvor spredt boligbygging er tillatt ( 20-4, 2. ledd, bokstav c) Spredt boligbygging kan tillates, etter byggesøknad hvis tiltaket ikke kommer i konflikt med viktige landbruks-, natur-, vilt-, friluft- eller kulturlandskapsinteresser. Følgende vilkår må oppfylles ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Bebyggelsen skal fortrinnsvis plasseres i tilknytting til eksisterende bebyggelse 2. Taket må utformes som saltak. 3. Bebyggelsen må ha tilfredstillende veg, vann- og avløpsløsning. 4. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk m.m. utformes i samsvar med Byggjeskikk og bruk. Ein rettleiar om god byggjeskikk i Numedal utgitt i 1992 av Numedalskommunene 5. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 6. Hovedmøneretning skal tilpasses terreng og omgivelser. 7. Ny avkjøring fra riksveg eller tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel må gis av vegmyndighetene. 8. Bebyggelsen må ikke avskjære eksisterende sti- eller løypenett 9. For 3 eller flere boliger i et naturlig avgrenset område, må det utarbeides bebyggelsesplan. Gjelder ikke i tilknytting til gårdsbebyggelse. 5 - LNF-område hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt ( 20-4, 2. ledd, bokstav c) Antall nye fritidsboliger som kan bygges innenfor hvert område avsatt til spredt fritidsbebyggelse er vist på plankartet. Der det ikke står tall på kartet, er utgangspunktet at det ikke er vurdert nye tomter i disse områdene. Utbygging og fradeling kan bare skje etter godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Følgende vilkår må oppfylles ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Fritidsboligen kan ha et bruksareal (T-BRA) på inntil på 150 m Det kan settes opp et uthus eller anneks med tillatt bruksareal (T-BRA) på inntil 20 m Taket må utformes som saltak, og takvinkel skal være mellom 22 og 33 grader. 5. Det er ikke tillatt med frittstående garasje. Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

23 6. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk tilpasses lokal byggeskikk. 7. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 8. Fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant av setervoll. 9. Fritidsbebyggelsen skal ikke avskjære eksisterende tursti eller skiløype. 10. Det skal taes hensyn til viltbiotoper ved plassering av fritidsbebyggelse. 11. Det skal etableres 2 vinterbrøyta biloppstillingsplasser pr. ny fritidsbolig. 12. Ved utforming av nye planer for fritidsbebyggelse kan tunløsning vurderes der forholdene ligger til rette for det, herunder vurdering av tomtestørrelse, terrengutforming og hensynet til øvrig bebyggelse. Inntil 1/3 av tomtene kan avsettes til tunløsning. Total bygningsmasse kan ha et bruksareal (T-BRA) på inntil 250 m 2 fordelt på inntil 5 bygninger. Hovedbygningen kan ha et bruksareal (T-BRA) på inntil 150 m 2. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter. Retningslinjer til LNF-områder Stedbunden næring er å ta i bruk de naturlige ressurser som er knyttet til et gårdsbruk, ei grend eller et distrikt. Det er å se mulighetene som, i tid og utvikling gir et utbytte som opprettholder arbeidsplasser og bosetting. Før tiltak/utbygging settes i gang kreves det avklaring av eventuelle interessekonflikter i forhold til landbruk, naturvern, kulturvern, viltområder, friluftsliv og landskap. Utforming og plassering av bygninger skal i størst mulig grad tilpasses lokal byggeskikk og en god landskapsplassering. Det er ikke tillatt med gjerde rundt fritidsbebyggelse. Det er ikke tillatt med flaggstang ved fritidsbebyggelse. Eksisterende boligbebyggelse i LNF-område kan søkes endret med ombygging eller tilbygg når det ikke etableres nye boenheter. Fritidsbebyggelsen anses å være spredt når det er minst 30 meter mellom boenhetene, eller minst 80 meter mellom klynger på inntil 5 boenheter. For fritidsbebyggelse som ligger i 100-meters belte langs vassdrag, skal eventuell utvidelse ikke føre til at bebyggelsen kommer nærmere vassdraget enn opprinnelig bebyggelse. For næringsbygg vurderes utvidelse av bebyggelsen i forhold til størrelse, beliggenhet, trafikkforhold, verneinteresser og forurensningssituasjon. Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

24 Setervoller/ eldre gårdsbebyggelse/ kårhus Et viktig mål for Nore og Uvdal kommune er å ta vare på den kulturrikdommen og det kulturlandskapet vi har. Manglende drift og lite bruk fører ofte til forfall og etter hvert nedfall av bygninger på setervoller. Kommunen ønsker å legge føringer for å ta vare på bygningers opprinnelige særpreg og bevare setervoller som en del av et variert kulturlandskap, samtidig som vi ønsker å legge til rette for tilpassninger til dagens landbruk. Det kan gis tillatelse til restaurering/ gjenoppbygging av eksisterende bebyggelse på setervoll for å ta vare på bebyggelsen i et kulturhistorisk perspektiv. Den kulturhistoriske verdien må dokumenteres. Ved gjenoppbygging skal opprinnelig størrelse beholdes. Det kan gis tillatelse til oppføring av 1 seterbu på setervoll, som del av driftsgrunnlaget for landbrukseiendommen der det ikke er seterbu fra før, eller ikke er mulighet for restaurering eller gjenoppbygging. Seterbua kan ha et bebygd areal (T-BYA) på inntil på 80 m 2. Før seterbua kan godkjennes, skal det foreligge en dokumentasjon for behovet for seterbua i forhold til driften av næringsvirksomheten. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk m.m. utformes i samsvar med Bebyggelse på setervoller i Nore og Uvdal retningslinjer vedtatt av Nore og Uvdal bygningsråd Nye bygg i et gårdstun eller i et gårdsmiljø skal planlegges og utføres slik at områdets preg opprettholdes. Nore og Uvdal kommune mener det er viktig at nye bygg tilpasses den øvrige bebyggelsen i området. Verken areal eller bebyggelse på setervoller kan fradeles. Skogshusvære/ driftshusvære Det kan gis tillatelse til restaurering/ oppføring av skogshusvære/ driftshusvære på inntil 100 m 2 som er nødvendig for utøvelsen av næringsvirksomheten. Før skogshusvære kan godkjennes, skal det foreligge en dokumentasjon for behovet for husværet i forhold til driften av næringsvirksomheten. Skogshusværet/ driftshusværet skal plasseres og utformes etter samme kriterier som for spredt fritidsbebyggelse. Veibygging Søknader om veibygging skal være gjenstand for en samordnet behandling etter planog bygningsloven og skogloven/ jordloven. Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

25 Vegframføring skal tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Store vegskjæringer og fyllinger skal så langt som mulig unngås. I LNF-områder på snaufjellet og i områder med særlige miljøkvaliteter bør ny vegbygging unngås. Det skal stilles krav om skikkelig oppussing av veganleggene. KAP. 4 - OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING 6 - Råstoffutvinning ( 20-4, 2. ledd, bokstav a) Etablering av masseuttak eller vesentlig utvidelse av eksisterende masseuttak kan kun skje etter godkjent reguleringsplan KAP. 5 GENERELT 7 - Byggeforbud mot vassdrag Dersom ikke annet følger av regulerings- eller bebyggelsesplan er det ikke tillatt med tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 81, 84, 86a, 86b og 93 eller fradeling av tomt til slikt formål nærmere enn 100 meter fra vann eller 50 meter fra elver og bekker som vises på kart i målestokk 1: med unntak av oppføring av naust og mini/ mikrokraftverk ( 20-4, 2. ledd, bokstav f). Det kan gis tillatelse til oppføring av naust på følgende vilkår: 1. Naustet kan ha et bebygd areal (T-BYA) på inntil 20 m Det skal foreligge dokumentasjon på at naustet er nødvendig for utøvelse av næringsvirksomheten. 3. Plassering av naustet skal tilpasses terrenget slik at inngrepet blir minst mulig. Det kan gis tillatelse til oppføring av mini/ mikrokraftverk på følgende vilkår: 1. Det må dokumenteres at energien fra kraftverket i det vesentlige skal benyttes som energikilde i landbruket. 2. Avklaring av eventuelle interessekonflikter i forhold til landbruk, naturvern, kulturvern, viltområder, friluftsliv og landskap må foreligge. 8 Planstatus ( 20-4, 2. ledd, bokstav h og 20-6, 3. ledd). Alle reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som er vedtatt og disposisjonsplaner som er godkjent blir ikke berørt av rettsvirkningen ved stadfesting av arealdelen av denne kommunedelplanen. Kun planer for fritidsbebyggelse er listet opp. Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

26 Dette gjelder følgende planer for fritidsbebyggelse: Plan Vedtatt -dato K-sak Ant. tomter Gnr/bnr 1. Breivik / /1 2. Breivikåsen Grevsgardsdokken / /6, 125/15-18, 115/1 Grevsgard 115/6-12 tomter Skogstad 125/15,18 10 tomter Grevsgardsdokken 115/1-20 tomter 4. Grevsgardområde /14,19 125/15,18 5. Storstein /33 m.fl 6. Halgrimsfjell Norebø fjellskog /37,48 Fredheim 125/14,19-10 tomer Skogstad 125/15,18-4 tomter (nå i 3) 8. Rotegård /5 (inngår i 10, ant.tomter trekkes fra) 9. Rotegård Nordre / /4 10. Rotegård skog II / /6 11. Tunhovd seterskog / Tunhovdåsen Flere. Endring av reg.plan kan omfatte inntil 16 nye tomter f grunneierne i Tunhovd seterskog, datert Jordloven 9 og 12 og skogloven 50 gjelder inntil annet er bestemt gjennom reguleringsplan eller området er fradelt til andre formål enn jord- og skogbruk. Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

27 Oversikt over fordeling av tomter i Kommunedelplan for Tunhovd Vedlegg til bestemmelsene I eksisterende kommuneplan (vedtatt i 2000) kan det planlegges til sammen 69 tomter i planområdet. Fjellplanområde VI-A: 14 tomter Fjellplanområde VI-B: 39 tomter Fjellplanområde VI-C: 16 tomter Fjellplanområde VI-D: 0 tomter Formannskapet satte som krav under utlegging av kommunedelplanen til offentlig ettersyn at de nye tomtene på gjeldende plan fra 2000 skulle fordeles mellom grunneierne innen høringsfristen. Alle fjellplanområdene har fått til dette, og sendt inn fordelingsnøkkel. Fjellplanområde VI A 14 tomter 04/808-40, datert (brev fra N/U kommune, ikke underskrevet fra alle grunneierne) Her er kun 13 av tomtene fordelt. Det rette skal være at alle 14 er fordelt. Bjørn Hallgeir Nedreberg, gnr/bnr 115/1 og 125/18 var ikke kommet med. Fordeling av 14 tomter Gnr/bnr Ant. tomter Eier Plankart 115/1 og 125/18 1 Bjørn Hallgeir Nedreberg H-1 115/6 1 Anne Åsberg H-1 125/14,19 1 Knut Grevsgård H-1 125/15,18 1 Anne Lise Maurseth H-1 126/5+ 10 Nore og Uvdal kommune H-1 Fjellplanområde VI B 39 tomter 04/808-37, datert Fordeling av 39 tomter Gnr/bnr Ant. tomter Eier Plankart 116/1 Nord Åsen 4 Helge Asen H-2 116/2 Sør Åsen 3 Marie Bakka, Ragna Møller H-2a 117/1 Aspedokken 2 Jens M. Lund H-3 118/1 N. Lian 1 (Anna Jorunn Erland, ikke sign) LNF-spredt 119/1 N. Breivik 3 Erling Hole, Kjell Hole H-5 120/1 Ø. Breivik 1 Egil Eriksen H /9 Lislegård Fjellskog 5 (Cathrine B. Sommefelt, ikke sign) H-3 125/5 Medgård Fjellskog 8 Søren C. Sommerfelt H-4 126/13 Sønstegård Fjellskog 3 Søren C. Sommerfelt H-4 126/5+ N/U kommune 9 Asbjørn Sevlejordet H-4 To av til sammen 10 grunneiere har ikke signert på fordeling et flertall ble enige i på møte Godkjent reguleringsplan Breivik m/ 4 tomter i 2001 er ikke tatt av kvoten. Fjellplanområde VI C med 16 tomter Brev fra Tunhovd seterskog v/ leder Ole Gunnar Haga, datert (04/808-25) Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

28 Tomtene er fordelt etter avtale mellom grunneierne i Tunhovd seterskog. 1 tomt på hver av 16 grunneiere. Fordelingen aksepteres. Endring av reguleringsplan for Tunhovd seterskog kan omfatte inntil 16 nye tomter fordelt mellom grunneierne i Tunhovd seterskog, datert Fjellplanområde VI D med 0 tomter Byggeområder for fritidsbebyggelse i kommunedelplan Tunhovd Byggeområder for fritidsbebyggelse på plankartet H-1 50 tomter H-2 4 tomter H-2a 3 tomter H-3 7 tomter H-4 20 tomter H-5 3 tomter H-6 3 tomter H-7 20 tomter H-8 3 tomter H-9 6 tomter H-10 5 tomter H tomter H tomter H-13 3 tomter H-14 2 tomter H-15 3 tomter SUM 172 tomter I arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal, godkjent i 2000 er det 69 tomter til fordeling i fire fjellplanområder. Og ca. 150 ledige tomter i godkjente planer. Forslag til kommunedelplan for Tunhovd ( ) rommer 172 tomter i planlagte byggeområder for fritidsbebyggelse, inkludert de 69 tomtene som var til fordeling fra Det betyr at det legges ut rundt 100 helt nye tomter for fritidsbebyggelse. Totalt vil det være 322 tomter som kan bygges i denne planperioden hvis alt blir bygd ut. Vi har antydet en utbygging på 250 tomter som realistisk. Kommunedelplan Tunhovd Bestemmelser

29 Kommunedelplan Myrset-Ånesgården Nore og Uvdal kommune Bestemmelser Vedtatt i kommunestyret 16. mars 2009, sak nr. 17/09 Kommunedelplan Myrset-Ånesgården Bestemmelser

30 Innledning Arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal kommune for perioden med tilhørende kommunedelplaner og bestemmelser ble vedtatt av kommunestyret , sak nr. 49/00. Vedtaket er fattet i medhold av Plan- og bygningsloven Formannskapet vedtok i møte , sak nr. 24/04 planprogram for rullering av arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal kommune Her ble det lagt opp til at det skulle utarbeides felles bestemmelser for hele kommunen og til sammen 6 kommunedelplaner (kart og bestemmelser). Føringer i påvente av endelige bestemmelser ble fattet som et prinsippvedtak av kommunestyret 14. mars 2005, sak nr. 28/05. Vedtaket er ikke juridisk bindende fordi det ikke er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Det er fremdeles bestemmelsene sammen med plankartene vedtatt 26. juni 2000 som er juridisk bindende fram til ny kommuneplan/delplanener er godkjent. For Tunhovd vedtok kommunestyret Kommunedelplan Tunhovd i juni Bestemmelsene her er juridisk bindende, og utgangspunkt for forslag til bestemmelser i denne kommunedelplanen. Langsiktig del av kommuneplan for Nore og Uvdal er vedtatt i 2003, med Vekst og trivsel i Nore og Uvdal som visjon. Fire satsingsområder er prioritert: Bærekraftig samfunnsutvikling Utvikling av Rødberg som regionsenter Utvikling av næringslivet Trivsel for kommunens innbyggere og tilreisende Bestemmelser - generelt Arealbrukskategoriene som nyttes på plankartet innenfor rammen av 20-4 første ledd kan suppleres med bestemmelser etter samme paragrafs andre ledd, slik at bestemmelsene utfylles og uttdyper den fastsatte arealbruk. Bestemmelsene fastsetter i tekst forhold som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å framstille på plankartet. Bestemmelsene etter 20-4 andre ledd er uttømmende fastlagt i loven. Det vil si at bare bestemmelser hjemlet der har rettsvirkning overfor den enkelte. F.eks kan bestemmelser om grad av utnytting, byggehøyde og lokalisering bare knyttes til byggeområder og til LNFområder der spredt utbygging er tillatt i medhold av bestemmelsene etter bokstav c). I tillegg kan det knyttes retningslinjer til planen. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men kun av veiledende og informativ karakter. Retningslinjene kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen, men kan gi visse føringer for rettslig og planfaglig vurdering av de enkelte arealbrukskategorier og bestemmelser. Kommunedelplan Myrset-Ånesgården Bestemmelser

31 KAP. 1 - PLANOMRÅDE Planområdet ligger som et eget planområde inne i Kommunedelplan Nore og Uvdal Vest. Plangrensa går sørover fra utløpet av Fønnebøfjorden til Bakkesætri. Videre vestover, sør for Svartevatnet, midtfjords i Veavatnet, til Deveggåi. Følger Devegåi til utløp i Fønnebøfjorden. KAP. 2 - BYGGEOMRÅDER ( 20-4, 1. ledd nr. 1) 1 - Eksisterende byggeområder med plan I område som på plankart er vist som byggeområder, hvor det foreligger godkjent reguleringsplan, bebyggelsesplan eller disposisjonsplan kan arbeid og tiltak som nevnt i Planog bygningsloven 86 a, 86b og 93 bare skje i tråd med sist vedtatte reguleringsplan eller bebyggelsesplan. ( 20-4, 2. ledd, bokstav a). Det tillates ikke fortetting med nye tomter for fritidsbebyggelse i eksisterende byggeområder. Der ikke annet fremgår av gjeldende bestemmelser til reguleringsplan, bebyggelsesplan gjelder følgende vilkår for fritidsbebyggelse ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Fritidsboligen kan ha et bruksareal (BRA) på inntil på 150 m Det kan settes opp et uthus eller anneks med bruksareal (BRA) på inntil 20 m Taket må utformes som saltak, og takvinkel skal være mellom 22 og 33 grader. 5. Det er ikke tillatt med garasje/ carport. 6. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk tilpasses lokal byggeskikk 7. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 8. Hovedmøneretning skal tilpasses terreng og omgivelser. 9. Fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant av setervoll. 10. Ved endring av eksisterende plan for fritidsbebyggelse kan tunløsning vurderes der forholdene ligger til rette for det, herunder vurdering av tomtestørrelse, terrengutforming og hensynet til øvrig bebyggelse. Utnyttelsesgrad, antall bygninger etc avklares gjennom endring av den enkelte reguleringsplan. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter. 2 - Framtidige byggeområder Arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål bare skje etter godkjent reguleringsplan. Vilkår for bebyggelse ( 20-4, 2. ledd, bokstav b): 1. Ny bebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 6 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Det kan settes opp et uthus eller anneks med bebygd (BRA) på inntil 20 m Taket må utformes som saltak, og takvinkel skal være mellom 22 og 33 grader. 4. Det er ikke tillatt med garasje. Kommunedelplan Myrset-Ånesgården Bestemmelser

32 5. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk tilpasses lokal byggeskikk. 6. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 7. Hovedmøneretning skal tilpasses terreng og omgivelser. 8. Bebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant av setervoll. 9. Bebyggelsen skal ikke avskjære eksisterende tursti eller skiløype. 10. Utbygging av fritidsbebyggelse/hytter kan ikke skje før veisystem med parkeringsanlegg er godkjent. 11. Utbygging av høgstandard fritidsbebyggelse kan ikke skje før de tekniske anleggene som strømforsyning, vannforsyning, avløpsanlegg og veisystem med parkeringsanlegg er godkjent. 12. Ved utforming av nye planer for fritidsbebyggelse kan tunløsning vurderes der forholdene ligger til rette for det, herunder vurdering av tomtestørrelse, terrengutforming og hensynet til øvrig bebyggelse. Utnyttelsesgrad, antall bygninger etc avklares gjennom den enkelte reguleringsplan. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter. Retningslinjer til Byggeområdene Grunneiersamarbeid med felles planlegging, utbygging og drift av områder for fritidsbebyggelse vil bli prioritert av Nore og Uvdal kommune. Dette er likevel ikke til hinder for at enkeltgrunneiere kan fremme planer. Før utbygging kan skje, skal avtaler om gjennomføring av nødvendige fellestiltak som sti- og løypenett være etablert. Fellestiltakene må stå i forhold til utbyggingsgraden. For høgstandard fritidsbebyggelse skal tiltakshaver legge fram planer for tekniske anlegg som strømforsyning, vannforsyning, avløpsanlegg og veisystem med parkeringsløsninger. Bebyggelse må ikke plasseres på høydedrag eller på særlig framtredene steder i terrenget. Det er ikke tillatt med gjerde rundt fritidseiendommen. Det er ikke tillatt med flaggstang ved fritidsbebyggelse. Det må skje en fortløpende oppussing/tilsåing av utbyggingsområder etter hvert som tomter/ anlegg bygges. Kommunedelplan Myrset-Ånesgården Bestemmelser

33 KAP. 3 - LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE ( 20-4, 1. ledd, nr. 2) 3 - LNF-område hvor kun bebyggelse tilknyttet stedbunden næring er tillatt ( 20-4, 1. ledd, nr. 2) På areal som i plankartet er vist som landbruks-, natur- og fritidsbebyggelse er det ikke tillatt med spredt boligbebyggelse, fritidsbebyggelse og ervervsbebyggelse, samt fradeling av eiendom, dersom formålet ikke er tilknyttet stedbunden næring Retningslinjer til LNF-områder Stedbunden næring er å ta i bruk de naturlige ressurser som er knyttet til et gårdsbruk, ei grend eller et distrikt. Det er å se mulighetene som, i tid og utvikling gir et utbytte som opprettholder arbeidsplasser og bosetting. Før tiltak/utbygging settes i gang kreves det avklaring av eventuelle interessekonflikter i forhold til landbruk, naturvern, kulturvern, viltområder, friluftsliv og landskap. Utforming og plassering av bygninger skal i størst mulig grad tilpasses lokal byggeskikk og en god landskapsplassering. Eksisterende boligbebyggelse i LNF-område kan søkes endret med ombygging eller tilbygg når det ikke etableres nye boenheter. Setervoller/ eldre gårdsbebyggelse/ kårhus Et viktig mål for Nore og Uvdal kommune er å ta vare på den kulturrikdommen og det kulturlandskapet vi har. Manglende drift og lite bruk fører ofte til forfall og etter hvert nedfall av bygninger på setervoller. Kommunen ønsker å legge føringer for å ta vare på bygningers opprinnelige særpreg og bevare setervoller som en del av et variert kulturlandskap, samtidig som vi ønsker å legge til rette for tilpassninger til dagens landbruk. Det kan gis tillatelse til restaurering/ gjenoppbygging av eksisterende bebyggelse på setervoll for å ta vare på bebyggelsen i et kulturhistorisk perspektiv. Den kulturhistoriske verdien må dokumenteres. Ved gjenoppbygging skal opprinnelig størrelse beholdes. Det kan gis tillatelse til oppføring av 1 seterbu på setervoll, som del av driftsgrunnlaget for landbrukseiendommen der det ikke er seterbu fra før, eller ikke er mulighet for restaurering eller gjenoppbygging. Seterbua kan ha et bruksareal (BRA) på inntil på 80 m 2. Før seterbua kan godkjennes, skal det foreligge en dokumentasjon for behovet for seterbua i forhold til driften av næringsvirksomheten. Kommunedelplan Myrset-Ånesgården Bestemmelser

34 Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk m.m. utformes i samsvar med Bebyggelse på setervoller i Nore og Uvdal retningslinjer vedtatt av Nore og Uvdal bygningsråd Nye bygg i et gårdstun eller i et gårdsmiljø skal planlegges og utføres slik at områdets preg opprettholdes. Nore og Uvdal kommune mener det er viktig at nye bygg tilpasses den øvrige bebyggelsen i området. Verken areal eller bebyggelse på setervoller kan fradeles. Skogshusvære/ driftshusvære Det kan gis tillatelse til restaurering/ oppføring av skogshusvære/ driftshusvære på inntil 100 m 2 som er nødvendig for utøvelsen av næringsvirksomheten. Før skogshusvære kan godkjennes, skal det foreligge en dokumentasjon for behovet for husværet i forhold til driften av næringsvirksomheten. Skogshusværet/ driftshusværet skal plasseres og utformes etter samme kriterier som for spredt fritidsbebyggelse. Veibygging Søknader om veibygging skal være gjenstand for en samordnet behandling etter planog bygningsloven og skogloven/ jordloven. Vegframføring skal tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Store vegskjæringer og fyllinger skal så langt som mulig unngås. I LNF-områder på snaufjellet og i områder med særlige miljøkvaliteter bør ny vegbygging unngås. Det skal stilles krav om skikkelig oppussing av veganleggene. KAP. 4 GENERELT 5 - Byggeforbud mot vassdrag ( 20-4, 2. ledd, bokstav f). For områder nærmere enn 100 meter fra vann eller 50 meter fra elver og bekker er det ikke tillatt med tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 81, 84, 86a, 86b og 93 eller fradeling av tomt til slikt formål dersom ikke annet følger av reguleringsplan med unntak av oppføring av naust. Forbudet gjelder også bygging av landbruksveg, masseuttak, mini/mikrokraftverk og driftsbygninger i landbruket. Det kan gis tillatelse til oppføring av naust på følgende vilkår: 1. Naustet kan ha et bruks areal (BRA) på inntil 20 m Det skal foreligge dokumentasjon på at naustet er nødvendig for utøvelse av næringsvirksomheten. 3. Plassering av naustet skal tilpasses terrenget slik at inngrepet blir minst mulig. Kommunedelplan Myrset-Ånesgården Bestemmelser

35 6 Planstatus ( 20-4, 2. ledd, bokstav h og 20-6, 3. ledd). Jordloven 9 og 12 og skogloven 50 gjelder inntil annet er bestemt gjennom reguleringsplan eller området er fradelt til andre formål enn jord- og skogbruk. Alle reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som er vedtatt blir ikke berørt av rettsvirkningen ved stadfesting av arealdelen av denne kommunedelplan ( 20-4, 2. ledd, bokstav h og 20-6, 3. ledd). Kun planer for fritidsbebyggelse er listet opp. Dette gjelder følgende planer for fritidsbebyggelse: Plan Vedtatt -dato K-sak Ant. tomter Gnr/bnr Bakke sameige / /1, 191/5, 191/3 Hallandseter II / /26 Trollset / /2 Hvamssetra I / /1, 197/4 Hvamssetra II / /5 Hvamssetra III / /2 Delesliseter /98. 6 Kommunedelplan Myrset-Ånesgården Bestemmelser

36 Kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST Borgemarka Bestemmelser Vedtatt i kommunestyret Revisjon

37 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Innhold Generelle opplysninger... 4 Overordnede mål GENERELLE BESTEMMELSER (PBL 11-9) Rettsvirkning Krav om godkjent plan Krav til utarbeidelse av reguleringsplan Unntak fra plankravet Krav om utbyggingsavtale Byggeforbud langs vann og vassdrag LNFR-områder Områder for bebyggelse og anlegg Unntak fra byggeforbud langs vann og vassdrag for oppføring av naust Tilknytningsplikt offentlig vann og avløp Støy i arealplanleggingen Krav til støyutredning Støygrense for bebyggelse og virksomhet Stråling Risiko- og sårbarhetsvurdering Ras- og skredfare Biologisk mangfold Universell utforming Bevaring av kulturminner og -miljø Krav om vann- og avløpsplan Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Retningslinjer for søknad om byggetillatelse Retningslinjer for bruksendring OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANEGG (PBL 11-7, NR. 1) Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Ordinære hyttetomter Rekkefølgebestemmelser for utbygging av områdene 34-8 og Sentrumsformål Offentlig eller privat tjenesteyting

38 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 2.5. Fritids- og turistformål Råstoffutvinning Næringsvirksomhet LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL, SAMT REINDRIFT (PBL 11-7, NR. 5) LNFR-område LNFR-område med spredt næringsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) LNFR-område med spredt boligbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL 11-7, NR. 6) Småbåthavn HENSYNSSONER (PBL 11-8) Faresone Høyspenningsanlegg Sikringssone Område for grunnvannsforsyning Bevaring av naturmiljø Villreinområde Nøkkelbiotoper Kulturminner og kulturmiljøer Båndlagte områder Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde

39 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Generelle opplysninger Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst består av plankart i målestokk 1: (A1), samt disse bestemmelsene med retningslinjer og vedlegg. Planområdet dekker et areal på ca. 391 km2, og grenser i sørøst mot Rollag kommune. Kommunegrensa mot Flå og deler av grensa mot Nes danner planens avgrensing i øst. I nord grenser planen til kommunedelplan for Tunhovd. I vest følger plangrensa midt av Tunhovdfjorden og Numedalslågen. Bestemmelsene med vanlig skrift er juridisk bindende, jfr. PBL 11-9, og Tekst i kursiv er retningslinjer, og dermed ikke rettslig bindende, men av oppfordrende eller informerende karakter. DEFINISJONER PBL BRA BYA Plan- og bygningsloven. Bruksareal for bebyggelse på en tomt beregnet etter Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget for BRA. Bebygd areal for bebyggelse på en tomt beregnet etter Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. %-BYA Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal og tomtearealet, og beregnes etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Tillatt bebygd areal angis i % av netto tomteareal. Overordnede mål Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt stadfester at satsningsområdene i Nore og Uvdal kommune skal være: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser I henhold til kommuneplanens samfunnsdel skal Nore og Uvdal kommune forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte, samtidig som kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling. Dette innebærer blant annet å bidra i kunnskapsutvikling, produktutvikling og kommersialisering av blant annet lokalt produserte produkter, utmarksnæringer, jakt og fiske, kulturhistoriske bygninger og kulturlandskap. Aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling innebærer også at kommunen bidrar til bærekraft i primærnæringen gjennom å stimulere til opprettholdelse av dyrket mark, økt husdyrproduksjon og aktiv skogskjøtsel. Et mål i Nore og Uvdal kommune er vekst i produksjon innen de naturbaserte næringene, jfr. Næringsplan for Nore og Uvdal kommune vedtatt Prioriterte tiltaksområder er de som stimulerer og bidrar til bl.a. økt satsning innen husdyrproduksjon, økt skogavvirking og -kultur, økt utnyttelse av utmark og utmarksressursene og økt utnyttelse og utleie av eksisterende setrer og 4

40 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst skogshusvære. I henhold til kommunedelplan for Kulturminner i Nore og Uvdal, vedtatt , er et mål i kommunen å sikre kulturminner og kulturmiljø gjennom en bevisst styrking av kultur som et viktig grunnlag for nærings- og reiselivsutvikling. I sammenheng med kommuneplanens arealdel innebærer arealforvaltning i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, kommunens næringsplan og kommunedelplan for kulturminner at det gjennom plankart og bestemmelser bl.a. legges til rette for etablering og videreutvikling av annen utmarksnæring, spesielt gårdstilknyttet. Annen utmarksnæring omfatter opplevelsesnæring, utleie av jakt- og fiskerettigheter (med husvære definert som næringsbygg) og lignende. Det er i bestemmelsene til kommunedelplan Øst lagt til rette for at eksisterende setervoller kan nyttes og videreutvikles som grunnlag for annen utmarksnæring. En positiv vekst i den landbrukstilknyttede næringsvirksomheten i Nore og Uvdal kommune vil kunne være avgjørende for det videre livsgrunnlaget på gårdene. På den måten vil positiv vekst i landbrukstilknyttet næringsvirksomhet også kunne være medvirkende på bolyst i kommunen. Samtidig som det er ønskelig å legge til rette for annen utmarksnæring, er det et viktig mål for Nore og Uvdal kommune å ta vare på de kulturhistoriske bygninger og kulturlandskap som finnes i kommunen, jfr. kommunedelplan for kulturminner. Spesielt setrene i kommunen er kulturhistorisk interessante og representerer en viktig del av den tradisjonelle bruken av fjellet og utmarka. Setrene representerer i tillegg en sentral del av bygningsmiljøet i denne delen av Buskerud, og seterdrift gjennom generasjoner har hatt stor betydning for hvordan kulturlandskapet framstår i dag. For at den kulturhistoriske verdien knyttet til setrene skal ivaretas er det viktig at bygningers opprinnelige særpreg og setervollene, som en del av et variert kulturlandskap, bevares. Kommunen skal stimulere til dette. 5

41 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 1. GENERELLE BESTEMMELSER (PBL 11-9) 1.1. Rettsvirkning Arealbruk og bestemmelser i vedtatte reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner, jf. planarkiv for Nore og Uvdal kommune, gjelder foran kommunedelplanen dersom det er avvik. Hvis kommunedelplanen omhandler forhold som ikke er nevnt i vedtatt plan, skal kommunedelplanens bestemmelser gjelde, jfr. PBL Krav om godkjent plan Krav til utarbeidelse av reguleringsplan I medhold av PBL 11-9, 1. ledd, nr. 1 kan ikke søknadspliktig tiltak som nevnt i PBL 20-1, 1. ledd, bokstav a, b, d, g, k, l og m finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. Krav om utarbeidelse av reguleringsplan gjelder for nevnte tiltak i områder avsatt til bebyggelse og anlegg, i LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse og for 4 eller flere boliger i et naturlig avgrenset areal innen LNFR-område med spredt boligbebyggelse Unntak fra plankravet 1. I medhold av PBL nr. 1 kan det i byggeområder uten reguleringsplan tillates tilbygg, påbygg, underbygging, riving, gjenoppføring, garasje og uthus uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriteriene gitt i pkt. 2.1 og I medhold av PBL nr. 2 kan det i LNFR-områder for spredt næringsbebyggelse tillates oppføring av bebyggelse uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriterier gitt i pkt Utvidelse, restaurering og tilbygg av eksisterende bebyggelse unntas fra plankrav på samme vilkår. 4. I medhold av PBL nr. 2 kan det i LNFR-områder for spredt boligbebyggelse tillates oppføring av inntil 3 boliger i et naturlig avgrenset areal uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriterier gitt i pkt Utvidelse av eksisterende boliger, garasjer, redskapshus o.l., samt oppføring av våningshus, kårbolig og driftsbygninger på gårdsbruk unntas fra plankrav på samme vilkår. 6. I medhold av PBL nr. 2 kan det i LNFR-områder for spredt fritidsbebyggelse tillates utvidelse av eksisterende fritidsbolig, tilbygg, påbygg, underbygging, riving, gjenoppføring, garasje og uthus uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriteriene gitt i pkt Krav om utbyggingsavtale I medhold av PBL 11-9, nr. 2 skal det ved utarbeiding av alle private reguleringsplaner med nye hyttetomter inngås utbyggingsavtale med utgangspunkt i kommunestyrets 6

42 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst prinsippvedtak om utbyggingsavtaler , K-sak nr. 46/07, og vedtak av , K-sak nr. 9/ Byggeforbud langs vann og vassdrag LNFR-områder I en avstand på 100 meter fra vann større enn m2 og nedenfor nevnte elver er det forbud mot iverksetting av tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, d, j, k, l og m, tiltak etter PBL 20-2, bokstav a, b, c og d, og tiltak etter PBL 20-3, bokstav a, jfr. PBL 11-11, nr. 5. Avstanden måles fra strandlinje ved høyeste vannstand. Byggegrensen på 100 meter gjelder for følgene elver (hovedvassdraget): Numedalslågen Borgeåe Økta Verja I en avstand på 50 meter fra vann mindre enn m2, elver som ikke er nevnt over og fra bekker er det forbud mot iverksetting av tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, d, j, k, l og m, tiltak etter PBL 20-2, bokstav a, b, c og d, og tiltak etter PBL 20-3, bokstav a, jfr. PBL 11-11, nr. 5. Byggeforbudet gjelder langs alle vassdrag som har årssikker vannføring og/eller vises på kart i målestokk 1: Avstanden måles fra strandlinje ved høyeste vannstand. Utvidelse av eksisterende boliger, næringsbygg, fritidsbebyggelse kan tillates hvis allmennhetens tilgang til strandsonen ikke blir redusert, jfr. (PBL) nr 5. Utenomhusplan som viser allmennhetens tilgang til strandsonen skal følge søknad om tiltak. Det er videre et krav at utbygging på disse bygninger /anlegg ikke skal komme i konflikt med viktige landbruksområder, kulturlandskap, kulturminne, naturområde, viltområde eller viktige frilufts-/ferdselsområder. Dette skal dokumenteres Områder for bebyggelse og anlegg I en avstand på 50 meter fra vann, elver og bekker er det forbud mot iverksetting av tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, d, j, k, l og m, tiltak etter PBL 20-2, bokstav a, b, c og d, og tiltak etter PBL 20-3, bokstav a, jfr. PBL 11-9, nr. 5. Byggeforbudet gjelder langs alle vassdrag som har årssikker vannføring og/eller vises på kart i målestokk 1: Avstanden måles fra strandlinje ved høyeste vannstand Unntak fra byggeforbud langs vann og vassdrag for oppføring av naust I medhold av PBL nr. 1 kan det i LNFR-områder tillates oppføring av naust (driftsbygning i landbruket) dersom tiltaket er i tråd med følgende kriterier: 7

43 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 1. Naustet kan ha et bruks areal BYA på inntil 30 m Plassering av naustet skal tilpasses terrenget slik at inngrepet blir minst mulig. 3. Det skal foreligge dokumentasjon på at naustet er nødvendig for utøvelse av næringsvirksomheten. 4. Arealene omkring naustet skal kunne benyttes av allmennheten i tråd med friluftslovens bestemmelser Tilknytningsplikt offentlig vann og avløp I medhold av PBL 27-1, 2.ledd og 3. ledd, 27-2, 2. ledd og 3. ledd: All bebyggelse, inkludert eksisterende og ny fritidsbebyggelse, skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsnett dersom det etter kommunens skjønn ikke vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad. Kommunen kan kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det Støy i arealplanleggingen Krav til støyutredning I medhold av PBL 11-9, nr. 8 og Forurensningsforskriften kap. II og III: Ved alle reguleringsforslag skal det foreligge støyvurdering i samsvar med Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T- 1442/2012 eller til gjeldende regelverk/retningslinjer Støygrense for bebyggelse og virksomhet I medhold av PBL 11-9, nr. 8 og Forurensningsforskriften kap. II og III: Ved ny eller utvidelse av eksisterende støyfølsom bebyggelse i områder utsatt for støy, og ved etablering av nye støykilder skal det foreligge dokumentert støyvurdering før tillatelse til tiltak etter PBL kan gis. Støynivå skal ikke overstige de anbefalte støygrenser i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T- 1442/2012 eller til gjeldende regelverk/retningslinjer Stråling Nivåer for stråling skal til enhver tid være innenfor anbefalte grenser satt av Statens Strålevern. Nye bygninger skal prosjekteres og utføres i henhold til gjeldende regelverk om radon og annen stråling Risiko- og sårbarhetsvurdering Med forslag til reguleringsplan skal det foreligge risiko- og sårbarhetsvurdering, jfr. PBL 11-9, nr. 8. 8

44 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 1.9. Ras- og skredfare I områder med terrenghelling over 30 grader og område som etter NVE sine kart er utsatt for steinsprang og skredfare skal det gjennomføres risikoevaluering som en del av forslag til reguleringsplan. Bygg med rom for varig opphold skal ikke settes opp i disse områdene Biologisk mangfold I medhold av PBL 4-2 og 11-9, nr. 8 og NML kap. II: Reguleringsplanforslag skal inneholde en naturfaglig utredning om forekomster av viktige naturtyper og biologisk mangfold. Vurdering av planforslagets virkninger på naturmangfold skal fremgå av planbeskrivelsen, og skal gjøres med utgangspunkt i naturfaglig og/eller erfaringsbasert kunnskap Universell utforming I medhold av PBL 11-9, nr. 5: Byggverk og utearealer skal være universelt utformet i tråd med Forskrift om tekniske krav til byggverk. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal prinsippet om universell utforming legges til grunn, og det skal redegjøres for hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt Bevaring av kulturminner og -miljø Det må ikke igangsettes tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje uten at det er lovlig etter kulturminneloven 8, jfr. kulturminneloven 3, 1. ledd. Vil noen igangsette tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i 3, 1. ledd, må vedkommende melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet, jfr. kulturminneloven ledd. Dersom det under bygge- og anleggsarbeid fremkommer automatisk freda kulturminne, må arbeidet med det samme stanses og ansvarlig myndighet varsles, jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre større tiltak, må det undersøkes om planforslaget/tiltaket vil virke inn på automatisk fredede kulturminner, jfr. 9, 1. ledd i kulturminneloven. I medhold av PBL 11-9, nr. 7 skal reguleringsplan inneholde vurdering av planforslagets virkninger på kulturminner og -miljø. Kommunen har meldeplikt til kulturminnemyndighet ved søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredede byggverk eller anlegg eldre enn 1850, jfr Lov om kulturminner 25. Alle fasadeendringer på bygninger som er tatt med i den kommunale vernelista i 9

45 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Kommunedelplan for kulturminner i Nore og Uvdal er søknadspliktige og regionale kulturvernmyndighet skal høres før vedtak fattes. Det kan settes krav om at bebyggelse med kulturhistorisk verdi, jfr. Kommunedelplan for kulturminner i Nore og Uvdal, skal istandsettes etter antikvariske retningslinjer, dvs. at opprinnelige bygningsdeler skal bevares og skadede opprinnelige deler skal erstattes med eksakte kopier. Dette gjelder utbedring, reparasjon og evt. gjenoppføring Krav om vann- og avløpsplan Vann- og avløpsplan skal utarbeides og vedlegges alle reguleringsplaner som fremmes til behandling Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Nye strømkabler, telefonkabler og andre kabler skal fortrinnsvis legges som jordkabler. Retningslinjer for søknad om byggetillatelse For behandling av byggesøknad er det krav til situasjonsplan i målestokk 1: 1000 eller 1:500. Situasjonsplanen skal vise parkeringsareal og nytt bygg i sammenheng med eksisterende bebyggelse. I tillegg skal det foreligge terrengprofiler som viser eksisterende og nytt terreng sammen med bygningshøyder. Vurdering av tiltakets nær- og fjernvirkning skal vedlegges byggesøknader i LNFområder. Med søknad om tillatelse til anleggelse av vei, skal det vedlegges veiprofil som viser skjæringer og fyllinger der terrenginngrepet er mest omfattende. Bredde og lengde på veitraséen skal fremkomme av søknaden. Lengdeprofilen skal vises på situasjonskart i egnet målestokk. Ved søknad om avløpsanlegg skal det foreligge situasjonsplan i egnet målestoll som viser plassering av anlegget. Søknaden må for øvrig være i tråd med Plan- og bygningsloven 21-2 og Forskrift om byggesak kap. 5. Ny eller utvidet/endret bruk av adkomst til fylkesveg skal være godkjent av Statens vegvesen. Retningslinjer for bruksendring Boliger skal ikke bruksendres til fritidsboliger. Fritidsboliger skal ikke bruksendres til boliger. Retningslinjer for energiforsyning Tiltakshavere for nye næringsbygninger, utleiebygninger med mer enn 10 enheter og utbyggere av nye boligfelter skal utrede energireduserende løsninger, alternative energikilder og vannbåren varme før det blir gitt byggetillatelse. I nye boliger og hytter skal det være minst to oppvarmingssystem der minst et skal være basert på biobrensel eller geovarme. Installering av oljekjel i nybygg eller utskifting av gamle oljekjeler med nye er ikke tillatt. Forholdet til kommunedelplan stier og løyper Etablering av nye stier og løyper skal skje i henhold til kommunedelplan stier og løyper. 10

46 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 2. OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANEGG (PBL 11-7, NR. 1) 2.1. Boligbebyggelse I medhold av PBL 11-9, nr. 5: Utnyttingsgraden kan maksimalt være 30 % BYA. Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. Utbygging kan ikke skje før de tekniske anleggene som vannforsyning, avløpsanlegg og veisystem med parkeringsanlegg er godkjent Fritidsbebyggelse Ordinære hyttetomter I medhold av PBL 11-9, nr. 5: 1. Om det ikke er vedtatt egne bestemmelser gjennom godkjent reguleringsplan, skal bestemmelsene i pkt og 2.2 gjelde for nybygg på eksisterende fritidstomter og tilbygg til eksisterende bygninger. 2. I byggeområder uten reguleringsplan kan det settes opp inntil 3 bygninger pr. tomt - hovedhytte, anneks, uthus/garasje. Areal på hovedhytte skal ikke overstige 150 m2 BYA. Anneks skal ikke inneholde kjøkken. For hver hyttetomt skal det være parkeringsareal for to biler. Parkeringsarealet skal være minimum 36 m2 BYA, og inngår i det totale BYA på tomten. Samlet BYA per tomt kan maksimalt være på 210 m Hovedhytte kan ha mønehøyde på inntil 6 meter over planert terreng. Uthus/anneks/garasje kan ha mønehøyde på inntil 5 meter over planert terreng. 4. Bebyggelsen skal tilpasses naturpreget i området, og gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i gode visuelle kvaliteter, jfr. PBL Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. 5. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 6. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,5 meter over eksisterende terreng. I tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på at dette er praktisk umulig, eller uhensiktsmessig med tanke på landskapsbildet, kan det tillates at forholdet mellom skjæring og fylling er innenfor 60/40. Dette forholdet skal avgjøres i reguleringsplan. 7. Det kan etter søknad gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomta i områder hvor det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. Det bør settes krav til estetikk og kvalitet på gjerdet. 8. Bebyggelsen skal ikke avskjære tursti eller skiløype, og det skal sikres god infrastruktur for turgåere/skiløpere gjennom områder for fritidsbebyggelse Rekkefølgebestemmelser for utbygging av områdene 34-8 og 34-9 Område 34-9 skal bygges ut før område Retningslinjer for byggeområder med fritidsbebyggelse 1. Ved utarbeidelse og endring av reguleringsplan skal det gjennomføres en områdeanalyse som viser at det tas hensyn til områdets egnethet, tomtestørrelse, terrengutforming stier, skiløyper, grøntkorridor, vann- og avløpsanlegg, eksisterende bebyggelse, kulturminneinteresser og andre verdier i området. 11

47 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 2. Ved utarbeidelse og endring av reguleringsplan skal det avklares om det ligger til rette for å regulere tomter som tuntomter. 3. Utnyttelsesgrad, antall bygninger etc. avklares gjennom den enkelte reguleringsplan. 4. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter Sentrumsformål Areal avsatt til sentrumsformål på Norefjord omfatter flere arealbruksformål som ikke kan detaljeres på kommuneplannivå. Bestemmelser for dette formålet utarbeides særskilt i reguleringsplan Offentlig eller privat tjenesteyting Bestemmelser for dette formålet utarbeides særskilt i reguleringsplan Fritids- og turistformål Områdene skal benyttes til forretning og utleie- og overnattingsvirksomhet. Ved utbygging av områdene skal allmennhetens tilgang friluftsområder vektlegges Råstoffutvinning Områdene skal benyttes til masseuttak/knusing og massedeponi for lagring og tilvirkning av produkter med grunnlag i stein- og grusforekomster. Etablering av område for råstoffutvinning, drift eller utvidelse som vil ha et samlet uttak på mer enn 1000 m3 masse kan bare skje etter godkjent reguleringsplan. I planen skal det som minstekrav redegjøres for følgende forhold (ikke uttømmende): Kvalitet på ressurs Uttaksmengde Knusetidspunkt Nødvendige bygningsmessige installasjoner Adkomst Støy, støv og annen forurensing Virkninger for omgivelsene Etterbehandling av terreng Terrenginngrep Masseuttak som ikke er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i mineralloven må omsøkes i henhold til byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Område for råstoffutvinning med tilhørende knuseverk og sorteringsanlegg som er i samsvar med gjeldende reguleringsplan og som er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i mineralloven er ikke søknadspliktig etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Atkomstveg med tilhørende konstruksjoner er ikke unntatt byggesaksbestemmelsene. 12

48 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Retningslinjer for område for råstoffutvinning Ved uttak over 500 m 3 masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning, jfr. mineralloven 42. Alle uttak som vil ha et samlet uttak på mer enn m3 masse, skal ha driftskonsesjon med driftsplan, jfr. 43 i mineralloven, godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Ethvert uttak av naturstein krever konsesjon, jf. Minerallovens 43 (naturstein er betegnelsen på all stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i utearealer, bygninger og monumenter). Konsesjonssøknad må godkjennes av DMF og det forutsettes vanligvis at det ligger en godkjent reguleringsplan til grunn før en eventuell driftskonsesjon kan gis. Ny eller utvidet/endret bruk av adkomst til fylkesveg skal være godkjent av Statens vegvesen Næringsvirksomhet Vilkår for bebyggelse ( 11-7, 2. ledd): I områder for næringsvirksomhet skal grad av utnytting fastsettes som % BYA. Områdene skal benyttes til næringsvirksomhet eller produksjonsvirksomhet. 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL, SAMT REINDRIFT (PBL 11-7, NR. 5) 3.1. LNFR-område I medhold av PBL 11-11, nr. 1: I LNFR-områder er det forbud mot nye bygninger eller utvidelse av eksisterende bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse dersom formålet ikke er gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag LNFR-område med spredt næringsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) Omfatter område 41-5, gnr/bnr 147/1. I LNFR-områder med spredt næringsbebyggelse åpnes det for tiltak i utmarksnæring som ikke dekkes av det tradisjonelle LNF-formålet i plan- og bygningsloven. I medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Det tillates inntil to seterbuer beregnet på overnatting. 2. Bygningene kan ha mønehøyde på inntil 4,5 meter over planert terreng. Mønehøydebestemmelsen kan fravikes for låvebygning / stall med trev. 13

49 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 3. Bebyggelsen skal tilpasses og harmonere med øvrig bebyggelse på setervollen, og tilpasses terrenget, kulturlandskapet og naturpreget i området. 4. Det skal utarbeides landskapsplan som viser eksisterende bebyggelse i sammenheng med planlagt bebyggelse. 5. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. 6. Bebyggelsen skal gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i stedets tradisjon for seterbebyggelse (flere små enheter). 7. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 8. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. 9. Det skal foreligge dokumentasjon / forretningsplan som grunnlag for vurdering av tiltaket LNFR-område med spredt boligbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) I medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Bebyggelsen skal ta hensyn til visuelle og estetiske kvaliteter i omkringliggende kulturlandskap og bygninger. 2. Hovedhus, uthus og eventuelt andre bygninger skal ha en mest mulig ensartet og sammenhengende preg i utforming, materialbruk og farger. 3. Utnyttingsgraden kan maksimalt være 30 % BYA. 4. Ved utbygging og enkelttiltak skal det tas hensyn til bevaring av eksisterende verneverdig bebyggelse, kulturlandskap og kulturmiljø som eldre tun, setervoller o.l. Følgende nye områder er avsatt til LNFR-spredt boligbebyggelse: ID Gnr/Bnr Antall nye tomter 161/1 129/1 159/3 og 9 163/ LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) Omfang av utbygging fremgår av plankartet. Antall nye enheter er angitt for hvert område. Utbygging av nye enheter kan ikke skje før området inngår i reguleringsplan. Der antall ikke er angitt, er det ikke mulighet for etablering av ny bebyggelse. Generelle bestemmelser i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Det kan settes opp inntil 3 bygninger per tomt hovedhytte, anneks, uthus/garasje. Areal på hovedhytte skal ikke overstige 150 m2 BYA. Samlet BYA per tomt kan maksimalt være på 210 m 2. 14

50 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 2. For hver tomt skal det være parkeringsareal for to biler. Parkeringsarealet skal være minimum 36 m2 BYA, og inngå i det totale BYA på tomten. 3. Hovedhytte kan ha en mønehøyde på inntil 6 meter over planert terreng. Uthus/anneks kan ha en mønehøyde på inntil 4 meter over planert terreng. 4. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 5. Bebyggelsen skal tilpasses naturpreget og øvrig bebyggelse i området, og gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i gode visuelle kvaliteter, jfr. PBL Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. 6. Det kan etter søknad gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomta i områder hvor det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. Det bør settes krav til estetikk og kvalitet på gjerdet. 7. Bebyggelsen skal ikke avskjære tursti eller skiløype, og det skal sikres god infrastruktur for turgåere/skiløpere gjennom områder for fritidsbebyggelse. 8. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer og fyllinger unngås. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,5 meter over eksisterende terreng. I tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på at dette er praktisk umulig eller uhensiktsmessig med tanke på landskapsbildet, kan det tillates at forholdet mellom skjæring og fylling er innenfor 60/ Ny fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant setervoll. 10. Tilbygg/uthus/anneks til fritidsbebyggelse skal oppføres lengre unna setervoll enn eksisterende bygning. Bestemmelser for riving og gjenoppføring i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Takvinkelen skal være mellom 22 og 32 grader. 2. For øvrig gjelder de generelle bestemmelsene under pkt Bestemmelser for tilbygg i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Mønehøyden skal tilpasses eksisterende bygning. 2. Takvinkelen skal tilpasses eller være tilsvarende som på eksisterende bygning. 3. Tilbygget skal gis en enkel og helhetlig utforming som er tilpasset eksisterende bygning. 4. Ved plassering av tilbygg skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Følgende områder er avsatt til LNFR-spredt fritidsbebyggelse med til sammen 65 tomter: A 51-B 51-C ID Gnr/Bnr Antall nye tomter 150/ /1, 146/1, 145/ / / / / / /3 og 159/1, /16 1 I område 91 tillates ikke vei fram til tomta over setervollen. 15

51 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Retningslinjer for LNFR-områder 1. I LNFR-områder kan det gis tillatelse til restaurering / tilbygg / oppføring av seterbu / skogshusvære / fiskebu. Før oppføring av ny seterbu / skogshusvære / fiskebu kan godkjennes, skal det foreligge dokumentert behov for husværet i forbindelse med driften av næringsvirksomheten. Seterbu / skogshusvære / fiskebu / driftsbygning på seter skal ha en plassering, form, størrelse, byggehøyde og materialvalg med utgangspunkt i stedets tradisjon for denne type bygninger, men likevel slik at de tilfredsstiller dagens forskrifter og krav. 2. Skogshusvære / seterbu / fiskebu for overnatting tillates inntil 100 m2 BYA fordelt på maksimalt to bygninger. 3. Skogshusvære / seterbu / fiskebu for overnatting kan ha maksimal mønehøyde på 4,5 meter over planert terreng. 4. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 5. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Retningslinjer for LNFR-områder med spredt næringsbebyggelse 1. I områdene vist på plankartet som LNFR-spredt næringsvirksomhet skal det tas særlig hensyn til de kulturverdiene setrene representerer. Bygninger på setervoller skal ha skal ha en plassering, form, størrelse, byggehøyde og materialvalg med utgangspunkt i stedets tradisjon for seterbebyggelse, men likevel slik at de tilfredsstiller dagens forskrifter og krav. 2. Med «annen utmarksnæring» menes tiltak som ikke kommer inn under begrepet «tradisjonelt landbruk», der grunneier driver med aktiviteter knyttet til bl.a. opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter. 3. Bygninger kan ikke fradeles som egne enheter. 4. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL 11-7, NR. 6) Vassdrag er markert i planen og gis vern av hensyn til friluftsliv, fiske-, og naturverninteresser. Tilrettelegging for friluftsformål er i samsvar med planen, jfr. PBL Småbåthavn I medhold av PBL 11-11, nr. 2: I områdene 38-1 og 47-4 kan det tilrettelegges for båtslipp, båtfeste, brygge, båtopplag samt områder for uteopphold på land. Før tiltak kan iverksettes skal områdene omfattes av reguleringsplan med særskilte bestemmelser om bygge- og anleggstiltak i strandsonen, samt atkomst og parkering. 16

52 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 5. HENSYNSSONER (PBL 11-8) 5.1. Faresone Høyspenningsanlegg Det er forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet innenfor sonen, jfr. PBL 11-8, bokstav a. Område for eksisterende høyspentkabel er regulert med total bredde på 40 meter. I dette området kan det tillates anlagt stier og løyper. Tiltak innenfor sonen skal godkjennes av linjeeier Sikringssone Område for grunnvannsforsyning Sone 1: Inngjerdes og stenges med låst port. Forbud mot all aktivitet som ikke er nødvendig for driften av vannverket. Sone 2: Forbud mot infiltrasjonsanlegg. Forbud mot nye avløpsledninger. Forbud mot gravplasser, herunder nedgraving av dyreskrotter. Forbud mot lagring av stoffer med utvaskbare kjemikalier. Forbud mot oppbevaring av olje, oljeprodukter og andre kjemikalier i større mengder enn bærbare kanner. Forbud mot tiltak som endrer elvebunnens filtrerende egenskaper. Forbud mot bakkeplanering eller masseuttak Bevaring av naturmiljø Villreinområde Innenfor område angitt som «Bevaring naturmiljø villreinområde» skal etablering av nye stier og løyper i hensynssonen skal bare skje i henhold til kommunedelplan for stier og løyer Nøkkelbiotoper Innenfor område angitt som «Bevaring naturmiljø nøkkelbiotoper» er gjelder lov om skogbruk med tilhørende forskrift om bærekraftig skogbruk 5, samt siste versjon av PFC skogstandard Kulturminner og kulturmiljøer Registrerte kulturminner i «kommunedelplan kulturminner i Nore og Uvdal» vedtatt med verneverdi 1 (svært høy) og 2 (høy) er lagt inn som hensynssone kulturminner og kulturmiljø. Hensynssonen er ikke til hinder for ny bebyggelse eller ombygging, men gir rom for at det i byggesaksbehandlingen stilles strengere krav til utførelse av tiltaket, og at det stilles strengere krav til utforming av ny bebyggelse. 17

53 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Følgende kulturminner innenfor planområdet er vedtaksfredet etter kulturminneloven: Sporan, nordre kårhus Sporan nordre stabbur Skjønne nordre stabbur Skjønne søndre stabbur Sevle nedre låve Sevle nedre stabbur Vetterhus nordre stabbur Hvåle søre stabbur Kravik mellom våningshus Kravik mellom stabbur Kravik søre stabbur Tiltak på fredede bygninger, utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i et fredet kulturminne sendes til rette antikvariske myndighet i god tid før arbeidet er planlagt utført. Alt vedlikehold må skje etter tradisjonelle materialer og metoder, og større vedlikeholdsarbeider bør også meldes fra om. Alle tiltak som kommer i direkte berøring med eller ligger i nærheten av kulturminne eller kulturmiljø fredet etter kulturminneloven skal sendes kulturminneforvaltningen for uttale, jf. PBL 11-9 nr Båndlagte områder Følgende område er båndlagt etter Naturmangfoldloven: Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat I dette område gjelder egen forvaltningsplan / verneforskrift Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde I medhold av PBL 11-8, 2. ledd, bokstav f: Innenfor område angitt som «Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde» foreligger godkjente reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner. Her kan arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningsloven 20-1 bare skje i tråd med sist vedtatte detaljplan. Igangsetting av tiltak som avviker fra gjeldende plan kan ikke finne sted før området inngår i ny reguleringsplan, jfr. PBL 11-9, nr. 1 og 8. 18

54 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Retningslinjer for veibygging 1. Søknader om veibygging skal være gjenstand for en samordnet behandling etter planog bygningsloven og skogloven / jordloven. Vegframføring skal tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Store vegskjæringer og -fyllinger skal så langt som mulig unngås. 2. I LNFR-områder på snaufjellet og i områder med særlige miljøkvaliteter bør ny vegbygging unngås. Det skal stilles krav om oppussing av veganleggene. Retningslinjer for mikro- og minikraftverk Saksgang for mikro- og minikraftverk: 1. Rettighetsforhold avklares av tiltakshaver 2. Forholdet til arealplaner for området avklares med kommunen. Spørsmål om vurdering av konsesjonsplikt etter vannressursloven sendes NVE. 3. Dersom det ikke er konsesjonsplikt: Plan- og byggesaksbehandling i kommunen etter plan og bygningsloven. 4. Dersom det kreves konsesjon: Konsesjonssøknad sendes NVE. Saken vil da være unntatt byggesaksbehandling, men ikke planbehandling. 19

55 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Revisjon Sønstevann Bestemmelser Vedtatt av kommunestyret Med resultat av mekling på sørsiden av Jønndalen, vedtatt

56 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Innhold Generelle opplysninger... 4 Overordnede mål GENERELLE BESTEMMELSER (PBL 11-9) Rettsvirkning Krav om godkjent plan Krav til utarbeidelse av reguleringsplan Unntak fra plankravet Krav om utbyggingsavtale Rekkefølgebestemmelse Byggeforbud langs vann og vassdrag LNFR-områder Områder for bebyggelse og anlegg og område for grøntstruktur Unntak fra byggeforbud langs vann og vassdrag for oppføring av naust Tilknytningsplikt offentlig vann og avløp Støy i arealplanleggingen Krav til støyutredning Støygrense for bebyggelse og virksomhet Stråling Risiko- og sårbarhetsvurdering Ras- og skredfare Biologisk mangfold Universell utforming Bevaring av kulturminner og -miljø Krav om vann- og avløpsplan Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANEGG (PBL 11-7, NR. 1) Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Sentrumsformål Offentlig eller privat tjenesteyting Fritids- og turistformål Råstoffutvinning Næringsbebyggelse

57 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 2.8. Grønnstruktur (PBL nr 3) Friområde LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL, SAMT REINDRIFT (PBL 11-7, NR. 5) LNFR-område LNFR-område med spredt næringsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) LNFR-område med spredt boligbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse på Imingfjell (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL 11-7, NR. 6) Småbåthavn HENSYNSSONER (PBL 11-8) Faresone Høyspenningsanlegg (H370) Ras og skredfare (H310) Sikringssone Område for grunnvannsforsyning (H120) Bevaring av natur- og kulturmiljø Grønnstruktur (H540) Nasjonalt villreinområde (H ) Nøkkelbiotoper (H560) Kulturminner og kulturmiljøer (H570) Båndlagte områder (H720) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde (H910)

58 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Generelle opplysninger Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest består av plankart i målestokk 1: (A0), samt disse bestemmelsene med retningslinjer og vedlegg. Bestemmelsene med vanlig skrift er juridisk bindende, jfr. PBL 11-9, og Tekst i kursiv er retningslinjer, og dermed ikke rettslig bindende, men av oppfordrende eller informerende karakter. DEFINISJONER PBL BRA BYA Plan- og bygningsloven. Bruksareal for bebyggelse på en tomt beregnet etter Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget for BRA. Bebygd areal for bebyggelse på en tomt beregnet etter Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. %-BYA Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal og tomtearealet, og beregnes etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Tillatt bebygd areal angis i % av netto tomteareal. Overordnede mål Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt stadfester at satsningsområdene i Nore og Uvdal kommune skal være: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommunens overordnede mål for planperioden er å bidra til bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt. Bærekraftig utvikling består av økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og økologisk bærekraft. Utviklingen er bærekraftig når den nåværende generasjons behov ivaretas uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov. Denne målsettingen vil ligge til grunn og gi føringer for satsningsområdene. I henhold til kommuneplanens samfunnsdel skal Nore og Uvdal kommune forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte, samtidig som kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling. Dette innebærer blant annet å bidra i kunnskapsutvikling, produktutvikling og kommersialisering av blant annet lokalt produserte produkter, utmarksnæringer, jakt og fiske, kulturhistoriske bygninger og kulturlandskap. Aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling innebærer også at kommunen bidrar til bærekraft i primærnæringen gjennom å stimulere til opprettholdelse av dyrket mark, økt husdyrproduksjon og aktiv skogskjøtsel. 4

59 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Et mål i Nore og Uvdal kommune er vekst i produksjon innen de naturbaserte næringene, jfr. Næringsplan for Nore og Uvdal kommune vedtatt Prioriterte tiltaksområder er de som stimulerer og bidrar til bl.a. økt satsning innen husdyrproduksjon, økt skogavvirking og -kultur, økt utnyttelse av utmark og utmarksressursene og økt utnyttelse og utleie av eksisterende setrer og skogshusvære. I henhold til kommunedelplan for Kulturminner i Nore og Uvdal, vedtatt , er et mål i kommunen å sikre kulturminner og kulturmiljø gjennom en bevisst styrking av kultur som et viktig grunnlag for nærings- og reiselivsutvikling. I sammenheng med kommuneplanens arealdel innebærer arealforvaltning i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, kommunens næringsplan og kommunedelplan for kulturminner at det gjennom plankart og bestemmelser bl.a. legges til rette for etablering og videreutvikling av annen utmarksnæring, spesielt gårdstilknyttet. Annen utmarksnæring omfatter opplevelsesnæring, utleie av jakt- og fiskerettigheter (med husvære definert som næringsbygg) og lignende. Det er i bestemmelsene til kommunedelplan Nore og Uvdal Vest lagt til rette for at enkelte setervoller kan nyttes og videreutvikles som grunnlag for annen utmarksnæring. En positiv vekst i den landbrukstilknyttede næringsvirksomheten i Nore og Uvdal kommune vil kunne være avgjørende for det videre livsgrunnlaget på gårdene. På den måten vil positiv vekst i landbrukstilknyttet næringsvirksomhet også kunne være medvirkende på bolyst i kommunen. Samtidig som det er ønskelig å legge til rette for annen utmarksnæring, er det et viktig mål for Nore og Uvdal kommune å ta vare på de kulturhistoriske bygninger og kulturlandskap som finnes i kommunen, jfr. kommunedelplan for kulturminner. Spesielt setrene i kommunen er kulturhistorisk interessante og representerer en viktig del av den tradisjonelle bruken av fjellet og utmarka. Setrene representerer i tillegg en sentral del av bygningsmiljøet i denne delen av Buskerud, og seterdrift gjennom generasjoner har hatt stor betydning for hvordan kulturlandskapet framstår i dag. For at den kulturhistoriske verdien knyttet til setrene skal ivaretas er det viktig at bygningers opprinnelige særpreg og setervollene, som en del av et variert kulturlandskap, bevares. 5

60 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 1. GENERELLE BESTEMMELSER (PBL 11-9) 1.1. Rettsvirkning Arealbruk og bestemmelser i vedtatte reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner, jf. planarkiv for Nore og Uvdal kommune, gjelder foran kommunedelplanen dersom det er avvik. Hvis kommunedelplanen omhandler forhold som ikke er nevnt i vedtatt plan, skal kommunedelplanens bestemmelser gjelde, jfr. PBL Krav om godkjent plan Krav til utarbeidelse av reguleringsplan I medhold av PBL 11-9, 1. ledd, nr. 1 kan ikke søknadspliktig tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, b, d, g, k, l og m finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. Krav om utarbeidelse av reguleringsplan gjelder for nevnte tiltak i områder avsatt til bebyggelse og anlegg, i LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse og for 5 eller flere boliger i et naturlig avgrenset areal innen LNFR-område med spredt boligbebyggelse Unntak fra plankravet 1. I medhold av PBL nr. 1 kan det i byggeområder uten reguleringsplan tillates tilbygg, påbygg, underbygg, riving, gjenoppføring, garasje og uthus uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriteriene gitt i pkt. 2.1 og I medhold av PBL nr. 2 kan det i LNFR-områder for spredt næringsbebyggelse tillates oppføring av bebyggelse uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriterier gitt i pkt Utvidelse, restaurering og tilbygg av eksisterende bebyggelse unntas fra plankrav på samme vilkår. 4. I medhold av PBL nr. 2 kan det i LNFR-områder for spredt boligbebyggelse tillates oppføring av inntil 4 boliger i et naturlig avgrenset areal uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriterier gitt i pkt Utvidelse av eksisterende boliger, garasjer, redskapshus o.l., samt oppføring av våningshus, kårbolig og driftsbygninger på gårdsbruk unntas fra plankrav på samme vilkår. 6. I medhold av PBL nr. 2 kan det i LNFR-områder for spredt fritidsbebyggelse tillates utvidelse av eksisterende fritidsbolig, tilbygg, påbygg, underbygging, riving, gjenoppføring, garasje og uthus uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriteriene gitt i pkt. 3.4 og pkt Krav om utbyggingsavtale I medhold av PBL 11-9, nr. 2 skal det ved utarbeiding av alle private reguleringsplaner med nye hyttetomter inngås utbyggingsavtale med utgangspunkt i kommunestyrets prinsippvedtak om utbyggingsavtaler , K-sak nr. 46/07, og vedtak av , K-sak nr. 9/12. 6

61 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 1.4. Rekkefølgebestemmelse Områder avsatt i kommunedelplanen til byggeområder for fritidsbebyggelse eller LNFRområder med spredt fritidsbebyggelse, og som ligger innenfor grensene til regional plan for Hardangervidda, kan ikke utbygges før kommunedelplan for stier og løyper er vedtatt Byggeforbud langs vann og vassdrag LNFR-områder I en avstand på 100 meter fra vann større enn m2 og nedenfor nevnte elver er det forbud mot iverksetting av tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, d, j, k, l og m, tiltak etter PBL 20-4, bokstav a, b, c og d, og tiltak etter PBL 20-5, bokstav a, jfr. PBL 11-11, nr. 5. Avstanden måles fra strandlinje ved høyeste vannstand. Byggegrensen på 100 meter gjelder for følgene elver (hovedvassdraget): Numedalslågen Uvdalselva Jønndalsåe Tøddøla I en avstand på 50 meter fra vann mindre enn m2, elver som ikke er nevnt over og fra bekker er det forbud mot iverksetting av tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, d, j, k, l og m, tiltak etter PBL 20-4, bokstav a, b, c og d, og tiltak etter PBL 20-5, bokstav a, jfr. PBL 11-11, nr. 5. Byggeforbudet gjelder langs alle vassdrag som har årssikker vannføring og/eller vises på kart i målestokk 1: Avstanden måles fra strandlinje ved høyeste vannstand. Utvidelse av eksisterende boliger, næringsbygg, fritidsbebyggelse kan tillates hvis allmennhetens tilgang til strandsonen ikke blir redusert, jf PBL nr. 5. Utomhusplan som viser allmennhetens tilgang til strandsonen skal følge søknad om tiltak. Det er videre et krav at utbygger på disse bygninger/anlegg ikke skal komme i konflikt med viktige landbruksområder, kulturlandskap, kulturminne, naturområde, viltområde eller viktige frilufts-/ferdselsområder. Dette skal dokumenteres Områder for bebyggelse og anlegg og område for grøntstruktur. I en avstand på 50 meter fra vann, elver og bekker er det forbud mot iverksetting av tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, d, j, k, l og m, tiltak etter PBL 20-4, bokstav a, b, c og d, og tiltak etter PBL 20-5, bokstav a, jfr. PBL 11-9, nr. 5. Byggeforbudet gjelder langs alle vassdrag som har årssikker vannføring og/eller vises på kart i målestokk 1: Avstanden måles fra strandlinje ved høyeste vannstand Unntak fra byggeforbud langs vann og vassdrag for oppføring av naust I medhold av PBL nr. 1 kan det i LNFR-områder tillates oppføring av naust (driftsbygning i landbruket) dersom tiltaket er i tråd med følgende kriterier: 1. Naustet kan ha et bebygd areal (BYA) på inntil 30 m Plassering av naustet skal tilpasses terrenget slik at inngrepet blir minst mulig. 7

62 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 3. Det skal foreligge dokumentasjon på at naustet er nødvendig for utøvelse av næringsvirksomheten. 4. Arealene omkring naustet skal kunne benyttes av allmennheten i tråd med friluftslovens bestemmelser Tilknytningsplikt offentlig vann og avløp I medhold av PBL 30-6, jfr. PBL 27-1, 2.ledd og 3. ledd, 27-2, 2. ledd og 3. ledd: All bebyggelse, inkludert eksisterende og ny fritidsbebyggelse, skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsnett dersom det etter kommunens skjønn ikke vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad. Kommunen kan kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det Støy i arealplanleggingen Krav til støyutredning I medhold av PBL 11-9, nr. 8 og Forurensningsforskriften kap. II og III: Ved alle reguleringsforslag skal det foreligge støyvurdering i samsvar med Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012 eller til gjeldende regelverk/retningslinjer Støygrense for bebyggelse og virksomhet I medhold av PBL 11-9, nr. 8 og Forurensningsforskriften kap. II og III: Ved ny eller utvidelse av eksisterende støyfølsom bebyggelse i områder utsatt for støy, og ved etablering av nye støykilder skal det foreligge dokumentert støyvurdering før tillatelse til tiltak etter PBL kan gis. Støynivå skal ikke overstige de anbefalte støygrenser i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012 eller til gjeldende regelverk/retningslinjer Stråling Nivåer for stråling skal til enhver tid være innenfor anbefalte grenser satt av Statens Strålevern. Nye bygninger skal prosjekteres og utføres i henhold til gjeldende regelverk om radon og annen stråling Risiko- og sårbarhetsvurdering Med forslag til reguleringsplan skal det foreligge risiko- og sårbarhetsvurdering, jfr. PBL 11-9, nr. 8. 8

63 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Ras- og skredfare I områder med terrenghelling over 30 grader og område som etter NVE sine aktsomhetskart er utsatt for steinsprang og skredfare skal det gjennomføres ras- og skredvurdering som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan og i byggesaker med rom for opphold Biologisk mangfold I medhold av PBL 4-2 og 11-9, nr. 8 og NML kap. II: Reguleringsplanforslag skal inneholde en naturfaglig utredning om forekomster av viktige naturtyper og biologisk mangfold. Vurdering av planforslagets virkninger på naturmangfold skal fremgå av planbeskrivelsen, og skal gjøres med utgangspunkt i naturfaglig og/eller erfaringsbasert kunnskap Universell utforming I medhold av PBL 11-9, nr. 5: Byggverk og utearealer skal være universelt utformet i tråd med Forskrift om tekniske krav til byggverk. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal prinsippet om universell utforming legges til grunn, og det skal redegjøres for hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt Bevaring av kulturminner og -miljø Det må ikke igangsettes tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje uten at det er lovlig etter kulturminneloven 8, jfr. kulturminneloven 3, 1. ledd. Vil noen igangsette tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i 3, 1. ledd, må vedkommende melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet, jfr. kulturminneloven ledd. Dersom det under bygge- og anleggsarbeid fremkommer automatisk freda kulturminne, må arbeidet med det samme stanses og ansvarlig myndighet varsles, jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre større tiltak, må det undersøkes om planforslaget/tiltaket vil virke inn på automatisk fredede kulturminner, jfr. 9, 1. ledd i kulturminneloven. I medhold av PBL 11-9, nr. 7 skal reguleringsplan inneholde vurdering av planforslagets virkninger på kulturminner og -miljø. Kommunen har meldeplikt til kulturminnemyndighet ved søknad om rivning eller vesentlig endring av ikke fredede byggverk eller anlegg eldre enn 1850, jf kulturminneloven 25. Alle fasadeendringer på bygninger som er tatt med i den kommunale vernelista i Kommunedelplan for kulturminner i Nore og Uvdal er søknadspliktige og regionale kulturvernmyndighet skal høres før vedtak fattes. 9

64 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Det kan settes krav om at bebyggelse med kulturhistorisk verdi, jfr. Kommunedelplan for kulturminner i Nore og Uvdal, skal istandsettes etter antikvariske retningslinjer, dvs. at opprinnelige bygningsdeler skal bevares og skadede opprinnelige deler skal erstattes med eksakte kopier. Dette gjelder utbedring, reparasjon og evt. gjenoppføring Krav om vann- og avløpsplan Vann- og avløpsplan skal utarbeides og vedlegges alle reguleringsplaner som fremmes til behandling Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Nye strømkabler, telefonkabler og andre kabler skal fortrinnsvis legges som jordkabler. Retningslinjer for søknad om byggetillatelse For behandling av byggesøknad er det krav til situasjonsplan i målestokk 1: 1000 eller 1:500. Situasjonsplanen skal vise parkeringsareal og nytt bygg i sammenheng med eksisterende bebyggelse. I tillegg skal det foreligge terrengprofiler som viser eksisterende og nytt terreng sammen med bygningshøyder. Vurdering av tiltakets nær- og fjernvirkning skal vedlegges byggesøknader i LNFområder. Med søknad om tillatelse til anleggelse av vei, skal det vedlegges veiprofil som viser skjæringer og fyllinger der terrenginngrepet er mest omfattende. Bredde og lengde på veitraséen skal fremkomme av søknaden. Lengdeprofilen skal vises på situasjonskart i egnet målestokk. Ved søknad om avløpsanlegg skal det foreligge situasjonsplan i egnet målestoll som viser plassering av anlegget. Søknaden må for øvrig være i tråd med Plan- og bygningsloven 21-2 og Forskrift om byggesak kap. 5. Ny eller utvidet/endret bruk av adkomst til fylkesveg skal være godkjent av Statens vegvesen. Retningslinjer for bruksendring Boliger skal ikke bruksendres til fritidsboliger. Fritidsboliger skal ikke bruksendres til boliger. Retningslinjer for energiforsyning Tiltakshavere for nye næringsbygninger, utleiebygninger med mer enn 10 enheter og utbyggere av nye boligfelter skal utrede energireduserende løsninger, alternative energikilder og vannbåren varme før det blir gitt byggetillatelse. I nye boliger og hytter skal det være minst to oppvarmingssystem der minst et skal være basert på biobrensel eller geovarme. Installering av oljekjel i nybygg eller utskifting av gamle oljekjeler med nye er ikke tillatt. Forholdet til kommunedelplan stier og løyper Etablering av nye stier og løyper skal skje i henhold til kommunedelplan stier og løyper. 10

65 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 2. OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANEGG (PBL 11-7, NR. 1) 2.1. Boligbebyggelse I medhold av PBL 11-9, nr. 5: Utnyttingsgraden kan maksimalt være 30 % BYA. Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. Utbygging kan ikke skje før de tekniske anleggene som vannforsyning, avløpsanlegg og veisystem med parkeringsanlegg er godkjent Fritidsbebyggelse I medhold av PBL 11-9, nr. 5: 1. Om det ikke er vedtatt egne bestemmelser gjennom godkjent reguleringsplan, skal bestemmelsene i pkt og 2.2 gjelde for nybygg på eksisterende fritidstomter og tilbygg til eksisterende bygninger. 2. I byggeområder uten reguleringsplan kan det settes opp inntil 3 bygninger per tomt hovedhytte, anneks, uthus/garasje. Areal på hovedhytte skal ikke overstige 150m2 BYA. Anneks skal ikke inneholde kjøkken. For hver hyttetomt skal det være parkeringsareal for to biler. Parkeringsarealet skal være minimum 36 m2 BYA, og inngår i det totale BYA på tomten. Samlet BYA per tomt kan maksimalt være på 210 m Hovedhytte kan ha mønehøyde på inntil 6 meter over planert terreng. Uthus/anneks/garasje kan ha mønehøyde på inntil 5 meter over planert terreng. 4. Bebyggelsen skal tilpasses naturpreget i området, og gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i gode visuelle kvaliteter, jfr. PBL Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. 5. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 6. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,5 meter over eksisterende terreng. I tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på at dette er praktisk umulig, eller uhensiktsmessig med tanke på landskapsbildet, kan det tillates at forholdet mellom skjæring og fylling er innenfor 60/40. Dette forholdet skal avgjøres i reguleringsplan. 7. Der hvor det er bratt terreng (bratthet fra ca 1:5) bør løsning med underetasje benyttes, eventuelt at gulvnivået avtrappes etter terrenget ( halvetasje ) for å unngå store inngrep og forandringer i terrenget. Alternativt kan bygningskroppen gjøres smalere og / eller deles opp i mindre enheter. Det er tillatt å bruke underetasje til parkering. 8. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det minimum være et 50 m bredt skogsbelte mellom øvre byggegrense og snaufjellet. Fastsetting av det 50 m brede beltet tar utgangspunkt i faktisk skoggrense. 9. Det kan etter søknad gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomta i områder hvor det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. Det bør settes krav til estetikk og kvalitet på gjerdet. 10. Bebyggelsen skal ikke avskjære tursti eller skiløype, og det skal sikres god infrastruktur for turgåere/skiløpere gjennom områder for fritidsbebyggelse. 11. Ny fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant setervoll. 12. Tilbygg/uthus/anneks til fritidsbebyggelse skal oppføres lengre unna setervoll enn eksisterende bygning. 13. Deling av eksisterende tomter er ikke tillatt. Tidligere bebygde festetomter kan godkjennes fradelt. 11

66 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Retningslinjer for byggeområder med fritidsbebyggelse 1. Ved utarbeidelse og endring av reguleringsplan skal det gjennomføres en områdeanalyse som viser at det tas hensyn til områdets egnethet, tomtestørrelse, terrengutforming stier, skiløyper, grøntkorridor, vann- og avløpsanlegg, eksisterende bebyggelse, kulturminneinteresser og andre verdier i området. 2. Ved utarbeidelse og endring av reguleringsplan skal det avklares om det ligger til rette for å regulere tomter som tuntomter. 3. Utnyttelsesgrad, antall bygninger etc. avklares gjennom den enkelte reguleringsplan. 4. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter Sentrumsformål Areal avsatt til sentrumsformål på Rødberg og Norefjord omfatter mange arealbruksformål som ikke kan detaljeres på kommuneplannivå. Sentrumsformål omfatter blant annet: Næringsbebyggelse, forretninger, offentlig og privat tjenesteyting, skoler, kirker, barnehager, boliger, grøntstruktur, idrettsanlegg og leikeareal. Bestemmelser for dette formålet utarbeides særskilt i reguleringsplan Offentlig eller privat tjenesteyting Bestemmelser for dette formålet utarbeides særskilt i reguleringsplan Fritids- og turistformål Områdene skal benyttes til forretning og utleie- og overnattingsvirksomhet. Ved utbygging av områdene skal allmennhetens tilgang til friluftsområder vektlegges Råstoffutvinning Områdene skal benyttes til masseuttak/knusing og massedeponi for lagring og tilvirkning av produkter med grunnlag i stein- og grusforekomster. Etablering av område for råstoffutvinning, drift eller utvidelse som vil ha et samlet uttak på mer enn 1000 m3 masse kan bare skje etter godkjent reguleringsplan. I planen skal det som minstekrav redegjøres for følgende forhold (ikke uttømmende): Kvalitet på ressurs Uttaksmengde Knusetidspunkt Nødvendige bygningsmessige installasjoner Adkomst 12

67 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Støy, støv og annen forurensing Virkninger for omgivelsene Etterbehandling av terreng Terrenginngrep Masseuttak som ikke er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i mineralloven må omsøkes i henhold til byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Område for råstoffutvinning med tilhørende knuseverk og sorteringsanlegg som er i samsvar med gjeldende reguleringsplan og som er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i mineralloven er ikke søknadspliktig etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Atkomstveg med tilhørende konstruksjoner er ikke unntatt byggesaksbestemmelsene. Retningslinjer for område for råstoffutvinning Ved uttak over 500 m 3 masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning, jfr. mineralloven 42. Alle uttak som vil ha et samlet uttak på mer enn m3 masse, skal ha driftskonsesjon med driftsplan, jfr. 43 i mineralloven, godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Ethvert uttak av naturstein krever konsesjon, jf. Minerallovens 43 (naturstein er betegnelsen på all stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i utearealer, bygninger og monumenter). Konsesjonssøknad må godkjennes av DMF og det forutsettes vanligvis at det ligger en godkjent reguleringsplan til grunn før en eventuell driftskonsesjon kan gis. Ny eller utvidet/endret bruk av adkomst til fylkesveg skal være godkjent av Statens vegvesen Næringsbebyggelse Vilkår for bebyggelse ( 11-7, 2. ledd): I områder for næringsbebyggelse skal grad av utnytting fastsettes som % BYA. Områdene skal benyttes til næringsvirksomhet eller produksjonsvirksomhet Grønnstruktur (PBL nr 3) Friområde Areal vist som friområde på Gvammen (Øymoparken) er allment tilgjengelig areal med «lettere» tilrettelegging for lek og idrett. 13

68 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL, SAMT REINDRIFT (PBL 11-7, NR. 5) 3.1. LNFR-område I medhold av PBL 11-11, nr. 1: I LNFR-områder er det forbud mot nye bygninger eller utvidelse av eksisterende bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse dersom formålet ikke er gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag LNFR-område med spredt næringsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) Innenfor LNFR-område med spredt næringsbebyggelse er det avsatt 41 områder. I LNFR-områder med spredt næringsbebyggelse åpnes det for tiltak i utmarksnæring som ikke dekkes av det tradisjonelle LNF-formålet i plan- og bygningsloven. I medhold av PBL 11-11, nr. 1 og 2: Alle områdene er områder der det er eller har vært seterbebyggelse og seterdrift tidligere. 1. Det tillates inntil to seterbuer beregnet på overnatting. 2. Bygningene kan ha mønehøyde på inntil 4,5 meter over planert terreng. Mønehøydebestemmelsen kan fravikes for låvebygning / stall med trev. 3. Bebyggelsen skal tilpasses og harmonere med øvrig bebyggelse på setervollen, og tilpasses terrenget, kulturlandskapet og naturpreget i området. 4. Det skal utarbeides landskapsplan som viser eksisterende bebyggelse i sammenheng med planlagt bebyggelse. 5. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. 6. Bebyggelsen skal gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i stedets tradisjon for seterbebyggelse (flere små enheter). 7. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 8. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. 9. Det skal foreligge dokumentasjon / forretningsplan som grunnlag for vurdering av tiltaket. Områder som i regional plan for Hardangervidda er lokalisert til sone B «nasjonalt villreinområde» og sone C «fjell og annen utmark» gjelder følgende: 1. LNFR-spredt næring skal kun knytte seg til sommeraktivitet/sommerdrift. 2. Det tillates ikke oppført nye veier i tilknytning til ny næringsvirksomhet som følge av at området er avsatt til LNFR-spredt næringsbebyggelse. 3. Det tillates ikke vinterbrøyting av eksisterende veier som følge av at området er avsatt til LNFR-spredt næringsbebyggelse. 4. LNFR-spredt næring åpner ikke for snøskutertrafikk med hjemmel direkte i lov om motorferdsel slik tradisjonell landbruk innenfor LNF-formålet gjør. 14

69 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Følgende områder er avsatt til LNFR-spredt næringsbebyggelse: Delområde ID Jønndalen og Tøddøl 172a* 172b* b c(1) a b c d e a* c(2) 180-4d a b c d b c d e f a b c* a* b* a b* c* d a b d Imingfjell og Sønstevann 164* Haugåsen og Nyseter Øvrige områder * unntatt rettsvirkning i påvente av avgjørelse i Kommunal og moderniseringsdepartementet 15

70 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 3.3. LNFR-område med spredt boligbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) I medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Bebyggelsen skal ta hensyn til visuelle og estetiske kvaliteter i omkringliggende kulturlandskap og bygninger. 2. Hovedhus, uthus og eventuelt andre bygninger skal ha en mest mulig ensartet og sammenhengende preg i utforming, materialbruk og farger. 3. Utnyttingsgraden kan maksimalt være 30 % BYA. 4. Ved utbygging og enkelttiltak skal det tas hensyn til bevaring av eksisterende verneverdig bebyggelse, kulturlandskap og kulturmiljø som eldre tun, setervoller o.l LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) (Gjelder ikke Imingfjell) Omfang av utbygging fremgår av plankartet. Antall nye enheter er angitt for hvert område. Utbygging av nye enheter kan ikke skje før området inngår i reguleringsplan. Der antall ikke er angitt, er det ikke mulighet for etablering av ny bebyggelse. Generelle bestemmelser i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Det kan settes opp inntil 3 bygninger per tomt. Areal på hovedhytte skal ikke overstige 150 m2 BYA. Samlet BYA pr tomt kan maksimalt være på 210 m2. 2. For hver tomt skal det være parkeringsareal for to biler. Parkeringsarealet skal være minimum 36 m2 BYA og inngå i det totale BYA på tomten. 3. Hovedhytte kan ha en mønehøyde på inntil 6 meter over planert terreng. Uthus/anneks kan ha en mønehøyde på inntil 4 meter over planert terreng. 4. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 5. Bebyggelsen skal tilpasses naturpreget og øvrig bebyggelse i området, og gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i gode visuelle kvaliteter, jfr. PBL Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. 6. Det kan etter søknad gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomta i områder hvor det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. 7. Bebyggelsen skal ikke avskjære tursti eller skiløype, og det skal sikres god infrastruktur for turgåere/skiløpere gjennom områder for fritidsbebyggelse. 8. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer og fyllinger unngås. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,5 meter over eksisterende terreng. I tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på at dette er praktisk umulig eller uhensiktsmessig med tanke på landskapsbildet, kan det tillates at forholdet mellom skjæring og fylling er innenfor 60/ Ny fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant setervoll. 10. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det minimum være et 50 m bredt skogsbelte mellom øvre byggegrense og snaufjellet. Fastsetting av det 50 m brede beltet tar utgangspunkt i faktisk skoggrense. 11. Tilbygg/uthus/anneks til fritidsbebyggelse skal oppføres lengre unna setervoll enn eksisterende bygning. 16

71 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Bestemmelser for rivning og gjenoppføring i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Takvinkelen skal være mellom 22 og 32 grader. 2. For øvrig gjelder de generelle bestemmelsene under pkt Bestemmelser for tilbygg i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Mønehøyden skal tilpasses eksisterende bygning. 2. Takvinkelen skal tilpasses eller være tilsvarende som på eksisterende bygning. 3. Tilbygget skal gis en enkel og helhetlig utforming som er tilpasset eksisterende bygning. 4. Ved plassering av tilbygg skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Følgende områder er avsatt til LNFR-spredt fritidsbebyggelse Delområde Gnr/Bnr ID Antall nye tomter Jønndalen og Tøddøl 5/2 5/1 9/1 4/1 4/5 3/2 2/1 2/ b Breiset 181/1 og 182/1 187/ Øvrige områder 199/ LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse på Imingfjell (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) Det er ikke mulighet for etablering av nye tomter på Imingfjell. Generelle bestemmelser i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Det kan settes opp inntil 1 bygning per tomt. Areal på hytta skal ikke overstige 100 m2 BYA. 2. For hver tomt skal det være parkeringsareal for to biler. Parkeringsarealet skal være minimum 36 m2 BYA. 3. Hytta kan ha en mønehøyde på inntil 5 meter over planert terreng 4. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 5. Bebyggelsen skal tilpasses naturpreget og øvrig bebyggelse i området, og gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i gode visuelle kvaliteter, jfr. PBL Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. 17

72 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 6. Det kan etter søknad gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomta i områder hvor det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. 7. Bebyggelsen skal ikke avskjære tursti eller skiløype, og det skal sikres god infrastruktur for turgåere/skiløpere gjennom områder for fritidsbebyggelse. 8. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer og fyllinger unngås. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,5 meter over eksisterende terreng. I tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på at dette er praktisk umulig eller uhensiktsmessig med tanke på landskapsbildet, kan det tillates at forholdet mellom skjæring og fylling er innenfor 60/40. Bestemmelser for riving og gjenoppføring i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Takvinkelen skal være mellom 22 og 32 grader. 2. For øvrig gjelder de generelle bestemmelsene under pkt Bestemmelser for tilbygg i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Mønehøyden skal tilpasses eksisterende bygning. 2. Takvinkelen skal tilpasses eller være tilsvarende som på eksisterende bygning. 3. Tilbygget skal gis en enkel og helhetlig utforming som er tilpasset eksisterende bygning. 4. Ved plassering av tilbygg skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Retningslinjer for LNFR-områder 1. I LNFR-områder kan det gis tillatelse til restaurering / tilbygg / oppføring av seterbu / skogshusvære / fiskebu. Før oppføring av ny seterbu / skogshusvære / fiskebu kan godkjennes, skal det foreligge dokumentert behov for husværet i forbindelse med driften av næringsvirksomheten. Seterbu / skogshusvære / fiskebu / driftsbygning på seter skal ha en plassering, form, størrelse, byggehøyde og materialvalg med utgangspunkt i stedets tradisjon for denne type bygninger, men likevel slik at de tilfredsstiller dagens forskrifter og krav. 2. Skogshusvære / seterbu / fiskebu for overnatting tillates inntil 100 m2 BYA fordelt på maksimalt to bygninger. 3. Skogshusvære / seterbu / fiskebu for overnatting kan ha maksimal mønehøyde på 4,5 meter over planert terreng. 4. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 5. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Retningslinjer for LNFR-områder med spredt næringsbebyggelse 1. I områdene vist på plankartet som LNFR-spredt næringsvirksomhet skal det tas særlig hensyn til de kulturverdiene setrene representerer. Bygninger på setervoller skal ha skal ha en plassering, form, størrelse, byggehøyde og materialvalg med utgangspunkt i stedets tradisjon for seterbebyggelse, men likevel slik at de tilfredsstiller dagens forskrifter og krav. 2. Med «annen utmarksnæring» menes tiltak som ikke kommer inn under begrepet «tradisjonelt landbruk», der grunneier driver med aktiviteter knyttet til bl.a. opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter. 3. Bygninger kan ikke fradeles som egne enheter. 18

73 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 4. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL 11-7, NR. 6) Vassdrag er markert i planen og gis vern av hensyn til friluftsliv, fiske-, og naturverninteresser. Tilrettelegging for friluftsformål er i samsvar med planen, jfr. PBL Småbåthavn I medhold av PBL 11-11, nr. 2: I områdene kan det tilrettelegges for båtslipp, båtfeste, brygge, båtopplag samt områder for uteopphold på land. Før tiltak kan iverksettes skal områdene omfattes av reguleringsplan med særskilte bestemmelser om bygge- og anleggstiltak i strandsonen, samt atkomst og parkering. 5. HENSYNSSONER (PBL 11-8) 5.1. Faresone Høyspenningsanlegg (H370) Det er forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet innenfor sonen, jfr. PBL 11-8, bokstav a. Område for eksisterende høyspentkabel er regulert med total bredde på 40 meter. I dette området kan det tillates anlagt stier og løyper. Tiltak innenfor sonen skal godkjennes av linjeeier Ras og skredfare (H310) Det skal utarbeides en ras- og skredvurdering som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan. Bygg med rom for varig opphold skal ikke settes opp innenfor skredutsatte områder Sikringssone Område for grunnvannsforsyning (H120) Område for kommunal vannforsyning sikres i henhold til en hver tids gjeldende soneinndeling og restriksjoner. Ved vedtaksdato gjelder følgende: Uvdal Vannverk (Stormogen): Rapport datert Hvammen Vannverk: Kart datert med tilhørende restriksjoner Bevaring av natur- og kulturmiljø Grønnstruktur (H540) Innenfor område angitt som «grønnstruktur» tillates ikke infrastrukturtiltak som bryter opp området. 19

74 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest Nasjonalt villreinområde (H ) Innenfor område angitt som «Bevaring naturmiljø nasjonalt villreinområde» er det ikke tillat å gjennomføre tiltak, herunder motorferdsel og oppføring av bebyggelse og installasjoner som reduserer villreinens levekår. Ved behandling av søknader om tiltak innenfor nasjonalt villreinområde skal vedtatte retningslinjer i Regional plan for Hardangervidda legges til grunn. Det skal ikke etableres nye fritidsbygg i nasjonalt villreinområde. Etter en nærmere vurdering kan det gis dispensasjon for ombygging og mindre tilbygg på eksisterende fritidsbygg, samt rivning av gamle bygg for oppføring av nye med samme størrelse. Etablering av nye stier og løyper i hensynssonen skal bare skje i henhold til kommunedelplan for stier og løyer Nøkkelbiotoper (H560) Innenfor område angitt som «Bevaring naturmiljø nøkkelbiotoper» er gjelder lov om skogbruk med tilhørende forskrift om bærekraftig skogbruk 5, samt siste versjon av PFC skogstandard Kulturminner og kulturmiljøer (H570) Registrerte kulturminner i «kommunedelplan kulturminner i Nore og Uvdal» vedtatt med verneverdi 1 (svært høy) og 2 (høy) er lagt inn som hensynssone kulturminner og kulturmiljø. Hensynssonen er ikke til hinder for ny bebyggelse eller ombygging, men gir rom for at det i byggesaksbehandlingen stilles strengere krav til utførelse av tiltaket, og at det stilles strengere krav til utforming av ny bebyggelse. Følgende kulturminner innenfor planområdet er vedtaksfredet etter kulturminneloven: Numedalsbanen Sandnes Nordre Loft Loftsgård Nedre Loft Øvre Loftsgård Veslebur Kittilsland Mellom Våningshus Kittilsland Søndre Loft Eide Søndre Stabbur Nore stavkirke og kirkegård. Tiltak på fredede bygninger, utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i et fredet kulturminne sendes til rette antikvariske myndighet i god tid før arbeidet er planlagt utført. Alt vedlikehold må skje etter tradisjonelle materialer og metoder, og større vedlikeholdsarbeider bør også meldes fra om. Alle tiltak som kommer i direkte berøring med eller ligger i nærheten av kulturminne eller kulturmiljø fredet etter kulturminneloven skal sendes kulturminneforvaltningen for uttale, jf. PBL 11-9 nr

75 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal vest 5.4. Båndlagte områder (H720) Følgende områder er båndlagt etter Naturmangfoldloven: Hardangervidda Nasjonalpark Skaupsjøen/Hardangerjøkulen Landskapsvernområde Juveruddalen Naturreservat I disse områdene gjelder egne forvaltningsplaner / verneforskrifter 5.5. Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde (H910) I medhold av PBL 11-8, 2. ledd, bokstav f: Innenfor område angitt som «Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde» foreligger godkjente reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner. Her kan arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningsloven 20-1 bare skje i tråd med sist vedtatte detaljplan. Igangsetting av tiltak som avviker fra gjeldende plan kan ikke finne sted før området inngår i ny reguleringsplan, jfr. PBL 11-9, nr. 1 og 8. Retningslinjer for veibygging Søknader om veibygging skal være gjenstand for en samordnet behandling etter planog bygningsloven og skogloven / jordloven. Vegframføring skal tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Store vegskjæringer og -fyllinger skal så langt som mulig unngås. I LNFR-områder på snaufjellet og i områder med særlige miljøkvaliteter bør ny vegbygging unngås. Det skal stilles krav om oppussing av veganleggene. Retningslinjer for mikro- og minikraftverk Saksgang for mikro- og minikraftverk Rettighetsforhold avklares av tiltakshaver Forholdet til arealplaner for området avklares med kommunen. Spørsmål om vurdering av konsesjonsplikt etter vannressursloven sendes NVE. Dersom det ikke er konsesjonsplikt: Plan- og byggesaksbehandling i kommunen etter plan og bygningsloven. Dersom det kreves konsesjon: Konsesjonssøknad sendes NVE. Saken vil da være unntatt byggesaksbehandling, men ikke planbehandling. 21

76 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L80 Saksmappe : 2007/437 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Prinsippsak om tinglysning av utbyggingsavtaler MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: Kommunen tinglyser alle utbyggingsavtaler som forplikter utbyggerne til å betale anleggsbidrag til infrastrukturfond for grønn infrastruktur. Dette er en omfattende prosess, og administrasjonen ønsker politisk avklaring på om vi skal bruke ressurser på å tinglyse disse avtalene. Fakta: Nore og Uvdal kommunestyre vedtok i møte bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i Nore og Uvdal kommune. Utbyggingsavtalene skal kreves i alle nye reguleringsplaner for hytteområder, og utbyggerne forplikter seg til å bidra økonomisk til kommunens infrastrukturfond ved salg av enheter. Infrastrukturfondet skal brukes til å finansiere grønn infrastruktur i Nore og Uvdal kommune. Vedtatte mal til utbyggingsavtale sier at utbyggingsavtalene skal tinglyses. Dette er en svært omfattende prosess som krever mye tid og ressurser. En utbyggingsavtale utarbeidet etter prinsippene i plan- og bygningslovens kapittel 17 og vedtatt av kommunestyret er fullt ut gyldig, og trenger ikke tinglyses for at gyldigheten skal bekreftes. Saksbehandler har vært i kontakt med andre kommuner (Voss og Hol) som har valgt ikke å tinglyse utbyggingsavtalene sine. Nore og Uvdal kommune tinglyser normalt ikke lån fra næringsfondet. Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene. Hensikten er å gi avtalen rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn).

77 Administrasjonen ønsker politisk avklaring om utbyggingsavtalene skal tinglyses. Saksbehandlers vurdering: Administrasjonen mener at det er uforholdsmessig stor tidsbruk knyttet til å få tinglyst utbyggingsavtalene. Det anbefales derfor å fjerne krav om tinglysning fra utbyggingsavtaler knyttet til infrastrukturfond. Rådmannens forslag til vedtak: Utbyggingsavtaler knyttet til infrastrukturfond skal ikke lenger tinglyses. Punkt «3.3 Tinglysning» fjernes fra vedtatt mal til utbyggingsavtale. Vedlegg: Vedtatt mal til utbyggingsavtale

78 Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: MÅT, L UTBYGGINGSAVTALE 1 GENERELT 1.1 Parter Utbygger: XXX (org. nr: p.nr: ) Kommune: Nore og Uvdal kommune (org. nr: ) 1.2 Definisjoner Grønn infrastruktur: Eksempelvis skiløyper, turstier, badeplasser, akebakker, lekeplasser, skianlegg, båtbrygger, fisketiltak, sykkelstier, informasjonstiltak, tilrettelegging for brukere med funksjonshemming, Teknisk infrastruktur: Eksempelvis utfartsparkering og stasjon for bobiltømming, investeringer som tråkkemaskin og løypeprepareringsutstyr. 1.3 Formål Utbyggingsavtalen skal ha som formål å sikre at det etableres felles infrastruktur for å gjøre Nore og Uvdal kommune til en konkurransedyktig reiselivsdestinasjon. Avtalen gjelder infrastruktur i tilknytning til planområdet. 1.4 Geografisk avgrensning Avtalen omfatter reguleringsplan ID XXX XXX. 1.5 Hjemmelsgrunnlag Rettslig hjemmel for utbyggingsavtalen er Plan- og bygningsloven av nr 71 (Pbl) kapittel 17 Utbyggingsavtaler Kommunestyrets prinsippvedtak (forutberegnelighetsvedtak) i sak 46/07

79 2 INFRASTRUKTUR 2.1 Tilrettelegging for skiløyper og turstier Utbygger skal tilrettelegge for at det sikres arealer som benyttes til hovedløypetrasé, adkomstløyper og turstier jfr. godkjent reguleringsplan. 2.2 Intern infrastruktur Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til planområdets interne bruk. 2.3 Anleggsbidrag til infrastrukturfondet Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25 eller 5 % av tomteverdi Salg av utleiehytter: 5 % av tomteverdi Utbygger forplikter seg til å varsle kommunen innen 30 dager etter salg av enheter/tomter. Kommunen utsteder faktura på bakgrunn av oppgitt beløp. Punkt 2.3 bortfaller ved dokumentert avtale med infrastrukturselskap som er forhåndsgodkjent av kommunen. Utbygger har fritak for innbetaling på første 20 % av tomtene innenfor planområdet. [NB strykes dersom utbygger ikke har fritak] 2.4 Bruk av infrastrukturfondet Fondet skal brukes til følgende ikke-kommersielle fellestiltak utenfor planområdet som øker trivselen i hytteområdene (ikke uttømmende liste): Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier Løypebruer, kulverter og lignende Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og lignende Fisketiltak Informasjonstiltak Enhetlig skilting av veger, stier og løyper Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming Opparbeidelse av utfartsparkering og etablering av stasjon for bobiltømming Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og skiløypenett faller innenfor dette. Grønn infrastruktur i planområdet som er åpen for allmennheten kan støttes. 2.5 Innbetaling og forvaltning Infrastrukturfondet forvaltes av kommunen eller den kommunen bemyndiger. Fondet er øremerket XXX sti- og løypeområde.

80 Anleggsbidragene er fritatt mva. Beløpet betales til Nore og Uvdal kommune, og skal innbetales fortløpende ved salg av enheter/tomt. 3 DIVERSE 3.1 Transport av avtalen Ønsker utbygger å foreta transport av avtalen, skal det godkjennes skriftlig av kommunen. Utbyggingsavtalen følger utbyggingsselskapet, og gjelder til hele prosjektet er ferdigstilt. 3.2 Varighet Fra avtalen er inngått til samtlige forpliktelser er fullført. 3.3 Tinglysning Avtalen skal tinglyses på gnr X bnr X. Kostnader ved tinglysningen dekkes av partene med hver sin halvdel. 3.4 Tvisteløsning Tvister søkes løst i henhold til Norsk Standard, NS 8405 pkt Godkjennelse Denne avtale er inngått med politisk godkjennelse i Nore og Uvdal kommunestyre. 3.6 Driftsavtaler Det oppfordres til at det inngås avtale mellom utbygger og tomtekjøper om midler til drift av grønn infrastruktur. Sted/dato XXX Utbygger/Grunneier Alexander Ytteborg Rådmann Nore og Uvdal kommune

81 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 103 Saksmappe : 2015/1179 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: I kommuneproposisjonen for 2016 (Prop. 121 S ( )) ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også sees i sammenheng med kommunereformen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem, datert Se lenke Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai Fakta: Saken her er basert på høringsdokumentet fra KMD samt eget notat fra KS hvor de, der det er mulig, har konkretisert konsekvenser av endringsforslagene på kommunenivå. Den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Det betyr ikke at alle kommuner skal ha like inntekter, men at alle kommuner skal ha forutsetninger for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud. Tabellen under viser det samlede rammetilskuddet til kommunene i 2016, fordelt på de ulike komponentene i rammetilskuddet. Innbyggertilskuddet utgjør den største delen av rammetilskuddet, med i overkant av 95 pst. Småkommunetilskuddet, distriktstilskudd Sør- Norge og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet utgjør en liten del av kommunenes samlede

82 rammetilskudd, men tilskuddene betyr mye for den enkelte kommune som mottar tilskuddene. Tilskudd (1 000 kr) Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Nord-Norge- og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Veksttilskudd Storbytilskudd Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet til kommunene utgjør i mrd. kroner. Etter at sakene med særskilt fordeling er trukket ut, fordeles innbyggertilskuddet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner på grunnlag av befolkningstall per 1. juli året før budsjettåret. Innbyggertilskuddet blir deretter omfordelt etter: Utgiftsutjevningen, basert på kostnadsnøklene Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Inntektsgarantiordningen I høringsforslaget fra KMD presenteres blant annet: forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene, inkludert en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper forslag til endringer i de regionalpolitiske tilskuddene en beskrivelse av skatteelementene i inntektssystemet Kostnadsnøkler i utgiftsutjevningen Det er til dels store forskjeller mellom kommunene i befolkningssammensetning, geografi og kommunestørrelse. Dette gir variasjoner i hvilke tjenester innbyggerne har behov for og hvilke kostnader kommunene har ved å tilby disse tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å utjevne disse forskjellene, og å sette alle kommuner i stand til å tilby sine innbyggere likeverdige og gode kommunale tjenester. Gjennom utgiftsutjevningen får kommunene full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Grunnlaget for denne omfordelingen er kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen. Utgiftsutjevningen omfatter velferdstjenester av nasjonal karakter, og tjenester det er knyttet sterke nasjonale føringer til. I dag inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosialhjelp, barnevern og administrasjon, landbruk og miljø i utgiftsutjevningen. Det foreslås ingen endringer i hvilke sektorer som skal inngå i utgiftsutjevningen i dette høringsnotatet. Forrige helhetlig revisjon av kostnadsnøklene var i 2011 og baserte seg på tall fra Forslaget til endringer i kostnadsnøkkelen i dette høringsdokumentet bygger på tall fra Det er lagt opp til at kostnadsnøklene skal oppdateres om lag hvert fjerde år, og denne revisjonen er en oppfølging av dette. Kommunal og moderniseringsdepartementet har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene og det foreslås endringer i alle nøklene. Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl. Skandinavia) tas ut. Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil ventelig redusere innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Barnehager: Ingen endring i kriterier. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ.

83 Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern: Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriterier. På bakgrunn av høringsdokumentet fra KMD har KS gjort beregninger over hvilke konsekvenser forslaget til endring i kostnadsnøkler har for den enkelte kommune, jfr. vedlegg. Hvordan ville endringen slått ut hvis disse kostnadsnøklene hadde blitt lagt til grunn i utgiftsutjevningen for For Numedalskommunene utgjør dette følgende reduksjoner: Kommune: Kr. pr. innb. Sum Rollag Flesberg Nore og Uvdal Frivillig eller ufrivillig smådriftsulemper - Strukturkriteriet Dagens kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå (i hovedsak knyttet til administrasjon) er en del av kostnadsnøkkelen, og gis gjennom basiskriteriet. I dette høringsnotatet skisseres en mulig modell for hvordan denne kompensasjonen kan graderes. Gradering av basiskriteriet er foreløpig ikke inkludert i departementets forslag til ny kostnadsnøkkel, men dette vil bli en del av kostnadsnøkkelen når modellen innføres. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet kompenseres kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller knyttet til kommunestørrelse. I dag gjelder dette prinsippet for smådriftsulemper både på tjenestenivå (for eksempel grunnskole) og på kommunenivå (for eksempel administrasjon). Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og der ikke alle kommuner lenger mottar full kompensasjon for smådriftsulempene på kommunenivå. Smådriftsulemper på tjenestenivå vil fortsatt bli behandlet som en ufrivillig kostnad, og vil bli kompensert fullt ut gjennom kostnadsnøkkelen som i dag. Smådriftsulemper på kommunenivå er derimot av en annen karakter, og er ikke fullt ut ufrivillige. Etter departementets vurdering bør derfor ikke disse smådriftsulempene kompenseres fullt ut. For å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene, foreslår departementet å innføre en modell med gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkriteriet. Strukturkriteriet er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og områdene rundt, og sier noe om avstander og spredtbygdhet i regionen. Med en modell som skissert i dette høringsnotatet, vil kommuner med store avstander målt ved strukturkriteriet beholde full kompensasjon for smådriftsulemper som i dag, mens kommuner med lavere verdi på strukturkriteriet får noe mindre kompensasjon for smådriftsulempene enn i dagens system. Departementet har i høringsdokumentet beregnet kommunenes verdi på strukturkriteriet (gjennomsnittlig reiseavstand) for å nå 5000 innbyggere. Bakgrunnen for denne grensen er forskning som viser at det i hovedsak er kommuner med færre enn innbyggere som har smådriftsulemper knyttet til lavt innbyggertall. Det er videre synliggjort tre alternativer grenseverdier, altså reiseavstand, til 5000 innbyggere 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. Endelig utforming av en slik modell blir presentert i kommuneproposisjonen for 2017.

84 KS har beregnet konsekvensene ved innføring av strukturkriteriet i kostnadsnøkkelen basert på ovennevnte grenseverdier og kommunenes strukturverdier basert på reiseavstand til 5000 innbyggere. Konsekvensene for Numedalskommunene er som følger: Kommune: Verdi på strukturkriteriet/ Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innb. Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet Grenseverdi lik 25,4 km Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet Grenseverdi lik 16,5 km Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet Grenseverdi lik 13,3 km Kr pr innb. Sum Kr pr innb. Sum Kr pr innb. Sum Rollag 26, Flesberg 16, Nore og Uvdal 30, Forslag til endringer i regionalpolitiske tilskudd Formålet med endringene i de regionalpolitiske tilskuddene som presenteres i dette høringsnotatet er å forenkle tilskuddsstrukturen, knytte de regionalpolitiske tilskuddene tettere opp til øvrig distriktspolitikk og gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger. I tillegg til full kompensasjon for smådriftsulempene i utgiftsutjevningen, gis det i dag også et ekstra tilskudd til de minste kommunene gjennom småkommunetilskuddet. Dette er begrunnet med regionalpolitiske målsettinger, og ikke med dokumenterte kostnadsforskjeller. Den viktigste endringen som foreslås er å samle de tre tilskuddene Nord- Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Småkommunetillegget knyttes tettere opp til distriktspolitikken enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen (som er et mål på graden av distriktspolitiske utfordringer knyttet til bl.a. arbeidsmarked og demografi). På den måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. Regionalpolitikken innenfor inntektssystemet blir med dette mer helhetlig og kobles opp mot distriktspolitikken for øvrig. Dagens småkommunetilskudd tildeles med ett tilskudd per kommune, uavhengig av antall innbyggere. Dette innebærer at jo færre innbyggere kommunen har, jo høyere blir tilskuddet per innbygger. Det foreslås at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbygger, og mindre per kommune. Dette begrunnes med at det vil gi kommunene en mer likeverdig mulighet for å tilby gode tjenester til sine innbyggere, uavhengig av kommunestørrelse. En slik endring vil gjøre tilskuddet mer rettferdig, fordi kommuner med flere innbyggere dermed kan få et høyere tilskudd enn kommuner med færre innbyggere. Tilskuddet vil med denne innretningen også bli mer nøytralt i forhold til kommunestruktur. Kommunene som mottar småkommunetilskudd for 2016 (kommuner med under innbyggere og skatteinntekter under 120 pst. av landssnittet pr. innbygger) fordeler seg slik når det gjelder distriktsindeksen (lav distriktsindeks betyr høye distriktsutfordringer, og intervallene som benyttes er identiske med de som benyttes i distriktstilskudd Sør-Norge i dag): Distriktsindeks Under Over 47 Kommuner i Sør-Norge Kommuner i Nord-Norge og Namdalen småkommuner har en distriktsindeks på 36 eller høyere. En tildeling av småkommunetilskudd etter distriktsindeksen antas å kunne bety at disse kommunene vil få et lavere småkommunetillegg enn dagens småkommunetilskudd. I dag får ikke kommuner med distriktsindeks over 47 distriktstilskudd Sør-Norge. Legges samme kriterier til grunn for

85 småkommunetillegget vil 22 kommuner med distriktsindeks over 47 miste småkommunetilskuddet. Distriktsindeksen til Numedalskommunene: Nore og Uvdal = 28, Rollag = 37 og Flesberg = 57. Dette vil si at dersom ovennevnte modell legges til grunn vil Flesberg kunne miste hele småkommunetilskuddet, mens Nore og Uvdal og Rollag trolig vil komme noe bedre ut. Konkrete modeller vil bli først presentert i kommuneproposisjonen for Skatt og skatteutjevning Et av prinsippene for finansieringen av kommunesektoren er hensynet til det lokale selvstyret. Dette innebærer at kommunesektoren bør ha økonomisk selvstendighet og mulighet for å beholde en andel av inntekter og verdier som skapes i eget lokalsamfunn. Dette tilsier at en andel av inntektene bør komme fra lokale skatter. Et annet prinsipp er at kommunene skal settes i stand til å gi likeverdige tjenester til sine innbyggere, noe som tilsier at det ikke bør være for store forskjeller i inntekter mellom kommunene. I skatteelementene i inntektssystemet tas det hensyn til begge prinsipper. Mekanismer som regulerer fordelingen av skatteinntekter mellom kommunene er hvilke skatter kommunene får beholde en andel av, hvor stor andel skatteinntektene utgjør av samlede inntekter og i hvor stor grad skatteinntektene blir utjevnet mellom kommunene. Skatteandelen settes innenfor en gitt totalramme på kommunesektorens inntekter på landsnivå. En økning i skatteandelen vil øke den kommunale skattøren og fortrenge andelen rammetilskudd. Tilsvarende vil en redusert skatteandel medføre en økt andel rammetilskudd. Rammetilskuddet er i utgangspunktet fordelt med et likt beløp per innbygger, mens skattegrunnlaget varierer mye fra kommune til kommune. Skatteandelen påvirker derfor fordelingen av frie inntekter mellom kommunene. Fordelingen av inntektene mellom kommunene påvirkes også av i hvor stor grad skatteinntektene blir utjevnet mellom kommunene, dvs. inntektsutjevningen. Kommunenes inntekter fra personskatt og naturressursskatt inngår i inntektsutjevningen. I de periodene kommunene har beholdt deler av selskapsskatten, har denne også blitt utjevnet. Det er frivillig om kommunene vil innføre eiendomsskatt, og denne blir ikke utjevnet mellom kommunene. Dagens inntektsutjevning er en symmetrisk modell hvor kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet, målt per innbygger, blir kompensert for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. I tillegg blir kommuner med skatteinngang under 90 pst. av landsgjennomsnittet kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Selskapsskatt Fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Denne modellen er basert på vekst i lokal verdiskapning, og skal gi kommunene et sterkere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling. Samtidig vil deler av verdiskapingen føres tilbake til lokalsamfunnet. Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Departementet kommer tilbake til selskapsskatten i kommuneproposisjonen for Saksbehandlers vurdering: Høringsdokumentet med forslaget til endring i inntektssystemet gir ikke grunnlag nok for å kunne beregne fullt ut konsekvensene endringene vil ha for enkeltkommuner. Dette vil først

86 komme ved fremleggelse av kommuneproposisjonen 2017 (11. mai 2016). Det er derfor vanskelig å beskrive de endelige konsekvensene av høringsforslaget for Nore og Uvdal kommune. Spesielt gjelder dette komponentene strukturkriteriet, regionalpolitiske tilskudd og skatteelementet. Rådmannen oppfatter at endringer av kostnadsnøklene er basert på objektive kriterier som følge av den demografiske utviklingen og endring i tjenestebehov. Når det gjelder strukturkriteriet har ikke rådmannen faglig belegg til å anbefale en konkret gjennomsnittlig reiseavstand. I høringsdokumentet foreslås det ingen satser for de nye regionalpolitiske tilskuddene, men det legges opp til at småkommunetilskuddet erstattes av et småkommunetillegg og at det nye småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunens verdi på distriktsindeksen. I tillegg vil det bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger. Rådmannen merker seg at KS vurderer at kommuner under 3200 innbyggere vil kunne tape på omlegging av de regionalpolitiske tilskuddene. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Det foreslås videre at fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Fordeler med kommunal selskapsskatt er at det gir lokal forankring av verdiskapningen, lokale incentiver for næringsutvikling og et bredere skattefundament. Ulemper ved kommunal selskapskatt er at den er konjunkturfølsom og mer uforutsigbar utover i budsjettåret, og skaper fort skjevere inntektsfordeling mellom kommunene. I forhold til forutsigbarhet i økonomiplanleggingen kan det også være vanskelig for kommunene å få tak i grunnlaget for selskapsskatten. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir følgende høringsuttalelse: 1. Nore og Uvdal kommune ber regjeringen og Stortinget sørge for at kommunenes økonomiske rammebetingelser fordeles på kommunene slik at innbyggerne i hele landet kan få tilbud på likeverdige nasjonale velferdstjenester innenfor inntektssystemets virkeområde. 2. Grunnet usikkerhet rundt endelig konsekvenser av forslaget til innføring av strukturkriteriet og forslaget til endring i regionalpolitiske tilskudd, er det vanskelig for kommunen å gi en klar høringsuttalelse på disse to elementene. 3. Innføring av selskapsskatt som en kommunal inntekt fra 1. januar 2017 utsettes til man har tilfredsstillende (forskningsbasert) dokumentasjon for om det finnes en sammenheng mellom selskapsskatt og kommunenes tilrettelegging for næringsutvikling.

87

88 NOTAT 14. januar 2016 Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai KS uttalelse fra KS til hovedstyremøtet 14. februar, og invitere KS regionalt (fylkesstyrer eller fylkesmøter) dersom de ønsker det, til å gi hovedstyret sine vurderinger av forslagene. Dette kan følge som vedlegg til en samlet høringsuttalelse fra KS som vedtas av hovedstyret I høringsnotatet presenteres; nye kostnadsnøkler for kommunene herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper endringer i de regionalpolitiske tilskuddene en oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet Sammendrag og hovedproblemstillinger Høringsforslagets forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. KS-administrasjonen mener at forslagene til oppdateringen av kostnadsnøklene er godt faglig fundert. På barnehageområdet presenteres to alternativer til delkostnadsnøkkel. Anbefalingen i høringsnotatet er å videreføre kriteriene i dagens kostnadsnøkkel (Barn 2-5 år, utdanningskriteriet og barn 1 år uten kontantøtte). Denne delkostnadsnøkkelen forklarer forskjeller i faktisk barnehageetterspørsel mellom kommunene bedre enn den alternative modellen, og forklaringskraften er like sterk som tidligere. I den alternative delkostnadsnøkkelen er utdanningskriteriet og barn med kontantstøtte erstattet med antall heltidsansatte år, og at barnegruppen utvides til 1-5 åringer. Høringsforslaget presenterer også et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av et strukturkriterium for fastsettelse av basistilskudd. Det måler reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte innbyggere (måles med utgangspunkt i grunnkretsens befolkningsmessige sentrum). Gjennomsnittet for alle kommunens innbyggere blir kommunens verdi. Strukturkriteriet benyttes til å gradere kommunens basistilskudd. Mens alle kommuner i dag får et fullt basistilskudd, 13,2 mill. kroner i 2016, vil bruken av et strukturkriterium medføre at kommunen får mellom 0 og 13,2 mill. kroner i basistilskudd. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Men det vil gi store omfordelingsvirkninger mellom kommunene også i forhold til kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små. Opplegget i høringsnotatet innebærer f.eks. at alle kommuner med innbyggere mellom taper på forslaget, mens de største kommunene kommer best ut. 1

89 NOTAT Sett i lys av dette synes det å være behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet, der det bl.a. ses på alternative modeller. For eksempel at strukturkriteriet kun benyttes til differensiering av basistilskuddet for kommuner hvor en ønsker å skille mellom ufrivillige og frivillige kostnadsulemper, mens kommuner over denne størrelse får beregnet basistilskudd som i dag Innenfor de regionalpolitiske tilskuddene foreslås at småkommunetilskudd, Nord-Norge-/ Namdalentilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge samlet i to nye tilskudd; Nord-Norge-tilskudd og Sør-Norge-tilskudd. I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye tilskuddene, men det legges opp til at: småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (eksisterende indeks for grad av distriktsutfordringer) det vil bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger Omleggingene som skisseres antas å ha størst betydning for kommunene med under innbyggere. I dag får ikke kommuner med distriktsindeks over 47 distriktstilskudd Sør-Norge. Legges samme kriterier til grunn for småkommunetillegget vil 22 småkommuner i Sør-Norge med distriktsindeks over 47 miste småkommunetilskuddet. Dette er ca 25 pst av kommunene i Sør-Norge som i dag har småkommunetilskudd. I Nord-Norge har alle kommuner med småkommunetilskudd distriktsindeks under 47 og vil derfor ventelig få småkommunetillegg. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Dette er i tråd med tidligere praksis - at det er utgiftsutjevningen og de regionalpolitiske tilskuddene som behandles når inntektssystemet revideres. Skatteandel og skatteutjevning er imidlertid viktige virkemidler for omfordeling, og bør derfor følges nøye av kommunesektoren/ks ved de årlige statsbudsjettbehandlingene. 2

90 NOTAT Mer om endringsforslagene: Utgiftsutjevningen består av kostnadsnøkler for grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk. Det er foretatt en vurdering av om også kommunale veier bør inngå, men det anbefales ikke at denne sektoren tas inn. Kommunal og moderniseringsdepartementet har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene og det foreslås endringer i alle nøklene. Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl Skandinavia) tas ut. Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil ventelig redusere innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Barnehager: Ingen endring i kriterier. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ. Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern: Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriterier. Tabellen nedenfor viser samlet omfordeling (systemeffekt ikke hensyn tatt til inntektsgarantiordningen) som skyldes endringene i utgiftsutjevningen basert på 2016-tall fordelt etter folketall. Tabell 1: Fordelingseffekt av ny kostnadsnøkkel fordelt etter innbyggertall Kommuner som kommer ut i pluss Kommuner som kommer ut i minus Innb.gruppe Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb 1000 kr < > Oslo Samlet sett omfordeles om lag 580 mill kroner. Kommunene som kommer ut i pluss er noe færre enn kommunene som kommer ut i minus, mens det bor flere innbyggere i kommunene som kommer ut i pluss enn i kommunene som kommer ut i minus. Kommunene som kommer ut i pluss har i gjennomsnitt innbyggere, mens kommunene som kommer ut i minus i gjennomsnitt har innbyggere. Det er større utslag for mindre kommuner enn for større. Mindre kommuner som kommer ut i pluss har høyere gevinst per innbygger enn større kommuner og mindre kommuner som kommer ut i minus har større tap per innbygger enn større kommuner. Netto

91 NOTAT KS-administrasjonen mener at departementes forslag til nye kostnadsnøkler hovedsaklig er en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag og har ingen vesentling merknader til de foreslåtte endringene. Når det gjelder barnehagenøkkelen kan man diskutere om utdanningskriteriet og barn ett år uten kontantstøtte bør erstattes med antall heltidsansatte år. Bruk av kriteriet «antall heltidsansatte» virker antagelig mer rimligere rent intuitivt, men regresjonsanalysene gir lavere forklaringskraft enn utdaninngskriteriet og kriteriet «barn 1-2 år uten kontanstøtte». Utdanningskriteriet, som i dag er uavhengig av alder, kan imdlertid gis høyere treffsikkerhet dersom man bare tar med aldersgruppene for foreldre til barn i barnehagealder. Dette har sammenheng med at kriteriet i dag også fanger opp eldre innbyggere med høyere utdanning og disse har naturlig nok i mindre grad barn i barnehagealder. KS mangler imidlertid underlagsmatereriale som er nødvendig for å gi en endelig anbefaling med hensyn til valg av modell på dette punktet. KS-administrasjonen mener at vektingen av delkostnadsnøklene bør oppdateres årlig, slik at man får tatt hensyn til at utgiftsveksten i de ulike sektorene er forskjellig over tid. I dag oppdateres dette bare hvert fjerde år. Basert på 2016-tall gir oppdateringen av vekting en omfordeling på om lag 460 mill kroner, mens nye sektornøkler gir en omfordeling på om lag 650 mill kroner. Samlet netto omfordeling er på om lag 580 mill kroner. Det at omfordelingen skyldes både ny vekting og nye sektornøkler gjør at tolkningen av omfordelingsvirkningene blir mer komplisert. KS-administrasjonen mener at kriterievektene i hovedkostnadsnøklene bør utvides med to desimaler. Dagens avrunding gjør at det blir noe avvik mellom sum tilskudd basert på sektornøklene og faktisk tilskudd basert på hovednøklene. Frivillige og ufrivillige smådriftsulemper - nytt strukturkriterium I utgiftsutjevningen foretas det full kompensasjon for smådriftsulemper, det vil si at dette ses på som en ufrivillig kostnadsulempe. Borge-utvalget (Inntektssystemutvalget NOU 2005:18) utviklet i sin tid et såkalt strukturkriterium, som sier hvor langt innbyggerne i en kommune i gjennomsnitt må reise for å nå f.eks innbyggere uavhengig av kommunegrenser (se vedlegg). Tanken var at små kommuner med korte reiseavstander lettere vil kunne slå seg sammen enn kommuner med lange reiseavstander. Det vil si at i kommuner med korte reiseavstander vil smådriftsulempene i større grad være frivillige enn i kommuner med lange reiseavstander. KMD foreslår nå et strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulemper som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i basistilskuddet. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Frigjorte penger tilbakeføres med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Basiskriteriet fordeler i dag et tilskudd med et likt beløp per kommune. I dag er dette på om lag 13,2 mill kroner per kommune. Det vil si at små kommuner idag får et vesentlig høyere beløp per innbygger enn større kommuner. KMDs forslag vil føre til at kommunene vil få et basistilskudd på mellom 0,0 og 13,2 mill kroner avhengig av reiselengde. I praksis vil det bli fastsatt en grenseverdi for hvor lang reiselengde som tilsier full kompensasjon. Kommuner med kortere reiselengde enn dette vil få en forholdsmessig reduksjon. Det vil si at en kommune som har en reiselengde som er halvparten av grenseverdien, isolert sett vil få redusert basistilskuddet med 6,6 mill kroner. Fastsetting av grenseverdien vil nødvendigvis være noe skjønnsmessig. Departementets vurdering er at det er fornuftig å knytte grenseverdien opp til en gjennomsnittsverdi i datamaterialet. Borge-utvalget vurderte en grense for full verdi på basiskriteriet 4

92 NOTAT lik gjennomsnittlig reiselengde for å nå sentrum i grunnkretser på til sammen innbyggere for kommuner med færre enn innbyggere. Reduksjonen vil gjelde basiskriteriet i de fire sektorene(administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg og helse) der det inngår i kostnadsnøkkelen. Bosettingskriteriene (sone og nabo) i kostnadsnøklene blir ikke endret. Etter det vi forstår er det dette som gjør at departementet skriver «Smådriftsulemper til tjenester vil fortsatt kompenseres fullt ut». Dagens basiskriterium er utformet slik at det bare kommuner med mindre enn om lag innbyggere som har smådriftsulemper. Siden det nye forslaget til strukturkriterium måler reiselengde til kun innbyggere, vil bruken av strukturkriteriet på større kommuner i hovedsak kun gi informasjon om reiselengde internt i kommunen. Dette sier lite om hvordan det ligger til rette for sammenslåing med andre kommuner. Samlet basistilskudd blir lavere med strukturkriteriet, og fører til at kommuner opp til drøyt innbyggere ( ved grenseverdi 13,3) vil få lavere rammetilskudd enn i dag; selv om de ikke er hovedmålsgruppen for ufrivillige smådriftsulemper. Innføring av gradert basiskriterium vil først og fremst gi insentiv til kommunesammenslåinger gjennom inndelingstilskuddet. Siden inndelingstilskuddet vil være basert på inntektssystemet for 2016, vil kommuner med redusert basistilskudd, få høyere inntekter hvis de slår seg sammen. De kompenseres med dagens basistilskudd gjennom inndelingstilskuddet, mens hvis de ikke slår seg sammen vil de kun motta et redusert basistilskudd. Tabell 2: Fordelingseffekt av nytt strukturkriterium ved reiselengde på 25,4 km Midlene som frigjøres som følge av graderingen av basis tilbakeført til alle kommuner med et likt beløp per innbygger. Det er kommuner på over innbyggere og kommuner under 3000 innbyggere som tjener på det nye forslaget på strukturkriterium. Det er verdt å merke seg at det i nye forslaget så taper alle kommuner med innbyggere mellom på forslaget, mens det er de største kommunene som kommer best ut. Ekspertutvalget sin anbefaling var at kommunene burde ha minimum innbyggere. Det betyr at det også er kommuner som ikke har smådriftsulemper idag, men har færre enn innbyggere, som vil tape på det nye kriteriet. Tabell 3 viser fordelingseffekter ved en grenseverdi på 16,5 km og tabell 4 viser fordelingseffekter ved en grenseverdi på 13,3 km

93 NOTAT Tabell 3: Fordelingseffekt av nytt strukturkriterium ved reiselengde på 16,5 km KMD Kommuner som kommer ut i pluss Kommuner som kommer ut i minus Tabell 4: Fordelingseffekt av nytt strukturkriterium ved reiselengde på 13,3 km KMD Kommuner som kommer ut i pluss Kommuner som kommer ut i minus Netto 16,5 km Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb Antall kommantall innb 1000 kr Per innb 1000 kr < > Oslo Netto 16,5 km Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb Antall kommantall innb 1000 kr Per innb 1000 kr < > Oslo Med slike omfordelingsvirkninger anbefales det at det arbeides mer med å operasjonalisere strukturkriteriet, hvilket samsvarer også godt med anbefalingen fra Borge-utvalget. En måte å gjøre dette på kan f.eks. være at basiskriteriet bare graderes for kommuner med mindre enn innbyggere, og at det legges inn en glidende overgang for kommuner mellom innbyggere (av hensyn til stabilitet på tilskuddsnivå). Graderingen av basis får med dette først fullt gjennomslag for kommuner med mindre enn innbyggere. I et slikt alternativ kommer alle kommuner med over innbyggere ut i pluss med et likt beløp per innbygger. Kommuner fra 0 til innbyggere kommer noe dårligere ut i dette alternativet enn i KMDs opplegg. Dette skyldes at når vi bare graderer basis for kommuner med mindre enn innbyggere, så vil det bli frigjort mindre penger enn om vi graderer basis for alle kommuner. Tabell 5: Fordelingseffekt av alternativ operasjonalisering av nytt strukturkriterium ved reiselengde på 25,4 km 6

94 NOTAT Alternativ Kommuner som kommer ut i pluss Valg av hvor mange personer det skal måles reiselengde til og valg av hva grenseverdiene for reiselengde som kvalifiserer til fullt basiskriterie bør ligge på, vil i stor grad være basert på skjønn. Det taler for at det nye strukturkriteriet bør holdes utenom kostnadsnøkkelen, og ikke skje gjennom en revekting av kriteriene i kostnadsnøkkelen slik departementet foreslår. Korreksjonen for gradert basiskriterium kan for eksempel inngå i inntektssystemet på samme måte som korreksjonen for ulik bruk av private/statlige skoler. (Tabeller for fordelingseffekt ved alternativt strukturkriterium og 16,5 km hhv 13,3 km ligger i vedlegg) Regionalpolitiske tilskudd Småkommunetilskudd, Nord-Norge- og Namdalentilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås i høringsnotatet samlet i 2 nye tilskudd, som i notatet er oppsummert i følgende: Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norgetilskudd. Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de to tilskuddene; Nord-Norgetilskuddet og Sør-Norgetilskuddet. Satsene på småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (indeks for grad av distriktsutfordringer), slik at tilskuddet graderes på samme måte som satsene innenfor dagens Distriktstilskudd Sør-Norge. Det blir gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger og mindre fordeles pr kommune. I høringsnotatet er det ikke lagt frem forslag til satser for de nye tilskuddene, og dette kommer først i kommuneproposisjonen våren Dette betyr også at det ikke vil være mulig å lage eksakte virkningstabeller på kommunenivå av regjeringens forslag. KS-administrasjonen har imidlertid laget noen eksempler for å skissere mulige utslag ved en slik omlegging, ved at summen av tilskudd per kommune reduseres. Småkommunetillegg (del av nytt Nord-Norge-tilskudd og Sør-Norge-tilskudd) Småkommunetilskuddet gis i dag til kommuner med under innbyggere med et tilskudd per kommune på 5,5 mill. kroner. (Litt over dobbel sats i Nord-Troms og Finnmark). Høringsforslaget legger til grunn at satsene i nytt småkommunetillegg skal differensieres etter kommunens nivå på distriktsindeksen. I tillegg legges det opp til at deler av tilskuddet skal gis per innbygger. Kommunene som mottar småkommunetilskudd for 2016 (under innbyggere og skatteinntekter under 120 pst av landssnittet per innbygger) fordeler seg slik når det gjelder distriktsindeks (lav distriktsindeks betyr høye distriktsutfordringer, og intervallene som benyttes er identiske med de som benyttes i distriktstilskudd Sør-Norge i dag): 7 Kommuner som kommer ut i minus Netto 25,4 km Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb 1000 kr < > Oslo

95 NOTAT Distriktsindeks Under Over 47 Kommuner i Sør-Norge Kommuner i Nord-Norge og Namdalen småkommuner har en distriktsindeks på 36 eller høyere. En tildeling av småkommunetilskudd etter distriktsindeksen antas å kunne bety at disse kommunene vil få et lavere småkommunetillegg enn dagens småkommunetilskudd. I dag får ikke kommuner med distriktsindeks over 47 distriktstilskudd Sør-Norge. Legges samme kriterier til grunn for småkommunetillegget vil 22 kommuner med distriktsindeks over 47 miste småkommunetilskuddet. Dette er ca 25 pst av kommunene i Sør-Norge som i dag har småkommunetilskudd. I Nord-Norge har alle kommuner med småkommunetilskudd indeks under 47 og vil derfor ventelig få småkommunetillegg. Regjeringen skisserer videre at en større del av de regionalpolitiske tilskuddene skal fordeles per innbygger, og mindre per kommune. Isolert vil dette gi størst negativ effekt for de minste kommunene. Selv om høringsnotatet ikke inneholder forslag til satser har KS administrasjon laget en illustrasjon av mulige effekter for kommunene av en slik omlegging. I illustrasjonene tas det utgangspunkt i dagens distriktspolitiske tilskudd for Sør-Norge. Dersom det legges til grunn at småkommunene får samme tilskudd i nytt inntektssystem kan virkningene oppsummeres slik (dobbel sats for kommuner i Nord- Troms og Finnmark som har forhøyet småkommunetilskudd): Reduksjon på mer enn 2000 Reduksjon på Reduksjon på Reduksjon på inntil 500 Uendret eller kroner per innb. kroner per innb. kroner per innb. kroner per innb. økning Kommuner i Sør Norge Kommuner i Nord-Norge Illustrasjonen viser at en ren innlemming av småkommunene i ordningen for distriktspolitisk tilskudd for Sør-Norge vil føre til at over 90 pst av småkommunene vil få et lavere tilskudd enn dagens småkommunetilskudd. Samlet sett gir dette eksemplet 300 mill. kroner i lavere småkommunetilskudd. Denne reduksjonen er ikke refordelt i eksemplet. Dersom man fortsatt benytter satsene i distriktstilskudd Sør-Norge, men samtidig legger inn et ekstra tilskudd per kommune på inntil 1 mill. kroner til kommuner med under innbyggere (men likevel slik at ekstratillegg ikke skal gi økt tilskudd sammenlignet med i dag) vil utslaget i forhold til dagens småkommuner være: Reduksjon på mer enn 2000 Reduksjon på Reduksjon på Reduksjon på inntil 500 Uendret eller kroner per innb. kroner per innb. kroner per innb. kroner per innb. økning Kommuner i Sør Norge Kommuner i Nord-Norge Dersom virkningene av omleggingen ønskes dempet for småkommunene kan det f.eks. legges til et ekstra tilskudd. Selv med et tillegg på inntil 1 mill. kroner per kommune vil det være kommuner som får en betydelig reduksjon i tilskudd per innbygger. Samtidig vil om lag 40 pst av småkommunene kommer like godt eller bedre ut enn med dagens småkommunetilskudd. Utslagene for den enkelte kommune henger i stor grad sammen med kommunenes nivå for distriktsindeks. 8

96 NOTAT Reduksjon på mer enn 2000 Reduksjon på Reduksjon på Reduksjon på inntil 500 Uendret eller kroner per innb. kroner per innb. kroner per innb. kroner per innb. økning Distriktsindeks under Distriktsindeks Distriktsindeks Distriktsindeks Distriktsindeks Distriktsindeks over Innenfor hver gruppe er det også slik at det er de minste kommunene som får de største reduksjonene per innbygger. Av de 11 kommunene med distriktsindeks på under 35, som får en reduksjon i tilskuddet på mellom kroner per innbygger, er dette kommuner som har under innbyggere. Distriktstilskudd Sør-Norge Distriktstilskudd Sør-Norge gis i dag til kommuner med over innbyggere, med distriktsindeks lavere enn 47 og skatteinntekter per innbygger under 120 pst av landsgjennomsnittet. Disse kommunene skal heller ikke motta Nord-Norge og Namdalentilskudd. Kommunene deles inn i 5 kategorier ut fra nivået på sin distriktsindeks, der kommunene med lavest distriktsindeks (størst distriktsutfordringer) får høyeste tilskuddssatser per kommune og per innbygger. I høringsnotatet legges det ikke frem forslag om endringer i dette tilskuddet utover at det skisseres en justeringer i de regionalpolitiske tilskuddene slik at mer enn i dag skal fordeles per innbygger. Forslag til konkrete satser vil regjeringen først komme tilbake til i kommuneproposisjonen for Det er derfor ikke mulig å lage eksakte virkningstabeller på kommunenivå. For å illustrere mulige effekter for kommunene som mottar distriktstilskudd Sør-Norge har KS-administrasjonen laget et eksempel der tilskuddet per kommune er halvert sammenlignet med i dag. Det frigjorte beløpet refordeles gjennom innbyggerdelen av distriktstilskudd Sør-Norge, slik at samlet tilskuddsramme forblir uendret. En slik endring ville gitt følgende utslag for kommuner som i dag har distriktstilskudd Sør-Norge: Reduksjon på mer enn 100 kroner per innb. Reduksjon på kroner per innb. Reduksjon på inntil 50 kroner per innb. Økning på inntil 50 kroner per innb. Økning på mer enn 50 kroner per innbygger Antall kommuner En fordeling av distriktstilskudd Sør-Norge med større vekt på tilskuddet per innbygger vil også bety at kommuner med lavest folketall og store distriktsutfordringer (lav distriktsindeks) vil få de største reduksjonene. Nord-Norge tilskudd Dette er et tilskudd som i dag tildeles i sin helhet per innbygger. Satsene per innbygger varierer imidlertid etter hvilket område av regionen kommunen ligger. Det signaliseres ingen endringer i Nord-Norgetilskuddet i høringsforslaget. Andre tilskudd Vekstkommunetilskuddet gis til kommuner med en årlig befolkningsvekst på mer enn 1,6 pst. Det foreslås ingen endring i dette tilskuddet, men det vises til at departementet vil vurdere om veksttilskuddet skal innlemmes i inndelingstilskuddet til nye kommuner etter en kommunesammenslåing. Storbytilskuddet gis til de 4 største kommunene. Det foreslås ikke endringer i dette tilskuddet, men departementet vil vurdere omfang og innretning på tilskuddet. Skatt og skatteutjevning 9

97 NOTAT I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevningen. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Målet om lokal forankring av skatteinntektene kan bidra til å styrke det lokale selvstyre og bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Av hensyn til lokal forankring er kommunal beskatningsrett viktig. Det er imidlertid betydelige forskjeller i kommunenes skatteinntekter og skattegrunnlag. I tillegg er det knyttet betydelig usikkerhet til skatteinntektene. Hensynet til utjevning/fordeling og forutsigbarhet er viktig i forhold til både den lokale og nasjonale stabiliseringspolitikk og trekker defor i retning av en lavere skatteandel. Skatteandelen settes innenfor en gitt totalramme på kommunesektorens inntekter. En redusert skatteandel medfører en økt andel rammetilskudd. Dagens skatteandel ligger på ca. 40 pst. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne ufrivillige forskjeller i utgifter og inntekter, slik at alle landets kommuner har mulighet til å gi et likverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ut fra fordelingspolitiske hensyn skal inntektsutjevningen utjevne forskjeller i skatteinntekt pr. innbygger. Inntektsutjevningen (skatteutjevningen) er i dag basert på en symmetrisk modell. Det betyr at kommuner under landsgjennomsnittet i skatteinntekter pr. innbygger blir kompensert med 60 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekt pr. innbygger over landsgjennomsnittet blir trukket 60 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Videre får kommuner med skatteinntekter pr. innbygger under 90 prosent en tilleggskompensasjon. Kompensasjonen utgjør 35 prosent av differansen mellom 90 prosent av landsgjennomsnittet og egen skatteinntekt. I 2005 var den symmetriske inntektsutjevningen for skatt på 55 prosent. I tråd med Stortinget ønske om en jevnere inntektsfordeling ble inntektsutjevningen gradvis trappet opp til 60 prosent i Dette er fortsatt dagens inntektsutjevning. En reversering av utjevning vil medføre at nærmere 90 prosent av landets kommuner vil få reduserte inntekter. Økt skatteandel og redusert skatteutjevning har de samme fordelingsvirkningene. Skatteandel og skatteutjevning er viktige virkemidler for omfordeling, og bør derfor følges nøye av kommunesektoren/ks ved de årlige statsbudsjett behandlingene. Når det gjelder modell for ny selskapsskatt, vises det i høringsnotatet til kommuneproposisjonen for Det slås fast at selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Selskapsskatt er skatt på alminnelig inntekt for foretak og andre etterskuddspliktige skatteytere. Fordeler med kommunal selskapsskatt er at det gir lokal forankring av verdiskapningen, lokale incentiver for næringsutvikling og et bredere skattefundament. Ulemper ved kommunal selskapskatt er at den er konjunkturfølsom og mer uforutsigbar utover i budsjettåret, skaper skjevere inntektsfordeling mellom kommunene og det er vanskelig for kommunene å få tak i grunnlaget for selskapsskatten. 10

98 NOTAT Vedlegg 1: Beregning av reiselengde i strukturkriteriet Strukturkriteriet er bygget opp slik at det for innbyggerne i hver enkelt grunnkrets beregnes minste reiseavstand for å nå et bestemt antall personer. Anta at vi skal beregne minste reiseavstand for å nå innbyggere fra grunnkrets A i kommune 1. I grunnkretg A bor det 500 personer. Reiseavstanden til innbyggerne innenfor samme grunnkrets er per definisjon satt lik null. For å finne minste reiseavstand til personer utenfor grunnkrets A finner man først frem til det befolkningstyngdepunktet som er nærmest befolkningstyngdepunktet i grunnkrets A. Avstanden måles i utgangspunktet langs vei. Det er lagt inn egne korreksjonsfaktorer ved bruk av ferje og ved beregning av luftlinje der dette er nødvendig. Det er brukt de samme korreksjonsfaktorene som er i bruk i dagens bosettingskriterier. Anta at grunnkrets B er nærmest og at avstanden fra A til B er 2 km og at det bor mennesker i grunnkrets B. Da blir samlet reiseavstand fra A til B lik 2 km x 2 500, det vil si km. Fortsatt er det personer som må nås for at vi skal komme opp i personer. Den nest nærmeste grunnkretsen er C som ligger 5 km unna og ligger i kommune 2. I grunnkrets C bor det innbyggere. Siden personer er nok til å komme opp i personer i alt, blir reiseavstanden fra A til C lik 5 km x det vil si km. Gjennomsnittlig reiseavstand per person som skal nås fra grunnkrets A blir da lik sum reiseavstand (5 000 km km = km) delt på de personene som skal nås. Dette gir en gjennomsnittlig reiseavstand for å nå personer fra grunnkrets A på 3 km. Tilsvarende beregning gjøres for alle grunnkretsene i kommunen. Anta videre at kommune 1 bare består av grunnkrets A og B [hvor det bor innbyggere] og at gjennomsnittlig reiseavstand for å nå personer fra grunnkrets B er 1,5 km. Da blir samlet reiseavstand for innbyggerne i kommunen per person som skal nås lik (500 innb x 3 km) + (2 500 innb x 1,5 km) = km. Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå personer fra kommune 1 blir da lik (5 250 km / innb) = 1,75 km. Kilde: NOU 2005: 18, kapittel , boks 11.1, side

99 NOTAT Vedlegg 2: Fordelingseffekt av alternativ operasjonalisering av nytt strukturkriterium Tabell 6: Fordelingseffekt av alternativ operasjonalisering av nytt strukturkriterium ved reiselengde på 16,5 km Alternativ Kommuner som kommer ut i pluss Kommuner som kommer ut i minus Netto 16,5 km Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb 1000 kr < > Oslo Tabell 7: Fordelingseffekt av alternativ operasjonalisering av nytt strukturkriterium ved reiselengde på 13,3 km Alternativ Kommuner som kommer ut i pluss Kommuner som kommer ut i minus Netto 13,3 km Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb 1000 kr < > Oslo

100 Nytt inntektssystem Virkningstabeller Buskerud