KULTIVERINGSPLAN FOR KÅVEN OG OMEGN

Transkript

1 KULTIVERINGSPLAN FOR KÅVEN OG OMEGN MÅL OG TILTAK Innholdsfortegnelse: Side Side 1 av 28

2 Innholdsfortegnelse Side Forside (Livlevaggegierratjav ri i kveldssol) 1 Innholdsfortegnelse 2 Forord 3 1. Ørreten, sårbar bestand i enkelte vann 4 2. Fiskeutsettinger 5 3. Uttynning av overbefolkede fiskebestander 6 4. Forurensning og menneskelig påvirkning 7 5. Regulerte vann 8 6. Biotopforbedrende/konserverende tiltak 9 7. Spredning av fremmede arter Organisering av kultiveringsfisket Drifts- og kultiveringsplanlegging Allmenhetens tilgang til fiske/tilrettelegging Årlige planer Årsplan Statusrapport Foreningens organisering av kultiveringsarbeidet Fiskeregler, fiskepriser og fiskesoner Fiskekort 28 Side 2 av 28

3 Kultiveringsplan for Kåvenvassdraget og omegn i Alta kommune. Mål, strategier og prioriteringer. Forord Fiskekultivering omfatter tiltak som har til hensikt å øke, opprettholde eller desimere fiskebestander. Slike tiltak reguleres hovedsakelig gjennom Lov om laksefiske og innlandsfisk. Innenfor de rammene lovverket gir skal kultiveringsplanen for Kåvenvassdraget og omegn være retningsgivende for Eidet friluftslags fremtidige behandling av saker vedrørende fiskekultivering. Kultiveringsplanen skal være med på å sikre god oversikt og styring med kultiveringsaktiviteten i Kåvenvassdraget og omegn, slik at faren for spredning av sykdom, parasitter og uønskede arter begrenses. Fiskekultivering skal i fremtiden bygge på et dokumentert behov og mulige negative effekter skal vurderes. Arbeidet med kultiveringsplan for Kåvenvassdraget og omegn har tatt tid, vært grundig, komplisert og lærerikt. Kultiveringsplanen er ment som et styringsverktøy for Eidet friluftslag sin kultiveringsaktivitet i en periode fra 2016 til Eidet friluftslag takker alle medlemmer, frilufts- og fiskeinteresserte og fagekspertise på området som har kommet med verdifulle innspill i arbeidet med kultiveringsplanen og håper på et fortsatt konstruktivt samarbeid i årene som kommer. Hovedmålsettingen er å ta best mulig vare på de fiskebestandene som i dag er tilhørende i Kåvenvassdraget og omegn. Ferskvannsbiolog Petter A.M. Nilsen ved Alta videregående skole har bidratt med råd og tips i planprosessen. Videre baserer de konkrete tiltak seg på flere års innsamlede data, lokal kunnskap og medlemmers erfaring fra kultiveringsoppdrag i ulike vann og vassdrag i området. Rivarbukt, 1. februar 2015 Eidet friluftslag Leder Ulf Frantzen Side 3 av 28

4 1. Ørreten sårbar bestand i enkelte vann. Målsetninger: Det skal tas hensyn til ørretbestanden i enkelte vann. Dette kan være elver og vann med høy produksjon i forhold til vassdragets størrelse, stamfiskbestand, store fiskeressurser og fiskeinteresser, bestander med spesielle biologiske tilpasninger. Kultiveringsarbeid skal ikke ha negativ effekt på stamfiskbestanden i elver eller vann. Ørretbestanden skal sikres mot for høy beskatning og prioriteres i kultiveringssammenheng. Måloppnåelsen skal skje ved: Arbeide for å øke/oppdatere kunnskapene om ørretens levesett i Kåvenvassdraget og omegn. Alle kultiveringstiltak skal inngå i kultiveringsplanen og være faglig begrunnet. Regulere fisket for å opprettholde en solid ørretbestand i vassdraget. Prioriterte tiltak: Tiltak som ivaretar ørreten som sårbar bestand. Side 4 av 28

5 2. Fiskeutsettinger Målsetninger: Utsetting av yngel og smolt skal i utgangspunktet kun finne sted der det er dokumentert behov for å styrke den naturlige produksjon. Behovet kan skyldes vassdragsregulering, sykdom, overfiske eller andre forhold. Spredning av fremmende arter, sykdommer og parasitter som følge av fiskeutsettinger skal ikke forekomme. Ved utsettinger skal kun stedegen stamme brukes. Det skal ikke settes ut andre arter enn ørret. Måloppnåelsen skal skje ved: Alle planer om utsettinger skal forhåndsgodkjennes FEFO/kommunen/Fylkesmannen. En grundig vurdering av behov skal ligge til grunn for planer om utsettinger. Flytting av ørret i samme vassdrag skal vurderes som et alternativ til utsetting. Prioriterte tiltak. Utsettinger der det er et dokumentert behov. Fortrinnsvis ved at uttynningsfiske flyttes til vann/elver som har behov for bestandsøking. Side 5 av 28

6 3. Uttynning av overbefolkede fiskebestander (Røye). Målsettinger: Uttynningsprosjekter skal ha størst mulig effekt i forhold til innsatsen. Regulering ved uttak/ekstrauttak av fisk skal komme allmenheten til gode. Måloppnåelsen skal skje ved: Behovet for uttynning skal være faglig dokumentert gjennom bla årlig prøvefiske. Uttynningsfiske bør kun settes i gang etter en nøye avveining av nødvendig arbeidsinnsats mot f.eks. tilgjengelighet, potensiale som fiskevatn og interessen for fiske i vannet/elva. Ulike uttynningsmetoder skal vurderes nøye på forhånd (f.eks. nettingteiner, garn, not, ruser Eller fysisk avstengning av gytebekker/gyteplasser). Alternativ også avgrensning av oppvekstområder for smårøye. Utforming av fiskeregler for aktivt å oppmuntre til en effektiv beskatning. (F.eks fritt fiske med teiner og finmaskede garn, utlegg av faste iler for finmaskede flytegarn, salg av garndøgn med begrensning på garntype og mengde). Prioritering av tiltak. Uttynningsfiske i vann der sannsynlig effekt er stor i forhold til innsatsen. Uttynningsfiske i vann som er godt tilgjengelig og der det er interesse for fiske. Uttynningsfiske som er godt planlagt mht. forundersøkelser, innsats, metode og Oppfølging. Øke medlemmenes interesse for økt beskatning i kultiveringssammenheng. Side 6 av 28

7 4. Forurensning og menneskelig påvirkning. Målsettinger. Naturlige, stedegne fiskebestander i Kåvenvassdraget og omegn skal ikke gå tapt som følge av menneskelig aktivitet. Kåvenvassdraget og omegn skal i utgangspunktet ha en fiskeproduksjon som er basert på de naturlige næringsforholdene i vassdraget. Måloppnåelsen skal skje ved: Jevnlig overvåkning av fiskebestand, næringsforhold og vannkvaliteten i Vassdraget. Spesiell oppfølging av vassdrag som er påvirket av menneskelig aktivitet. Etablere meldingsrutiner/ansvarsfordeling i tilfelle akutte situasjoner. Prioriterte tiltak: Tiltak som bidrar til god overvåkning av fiskebestand, næringsforhold og vannkvaliteten i vassdraget. Tiltak som kompenserer for menneskelig påvirkning av vann og elver. Tiltak som er faglig godt begrunnet og planlagt. Tiltak som bedrer beredskapen i tilfelle akutte situasjoner. Side 7 av 28

8 5 Regulerte vann Målsettinger: Reguleringen av Kåvenvannet skal ha minst mulig negativ effekt på fiskebestanden I vassdraget for øvrig. Måloppnåelsen skal skje ved: Regulanten er gjennom konsesjonen pålagt kompensasjonstiltak for å bedre forholdene for fiske/fisking. Aktuelle tiltak kan være tilpasning av manøvreringsreglement, utsettinger, uttynningsfiske og biotopforbedringer (spesielt i gyteområder). Prioriterte tiltak: Tiltak som er faglig godt fundert og planlagt. Innhente faglig kompetanse og erfaringer fra tilsvarende regulerte vassdrag. Tiltak som baseres på samarbeid mellom regulant og Eidet friluftslag ved eks bruk av materiell og utstyr. Side 8 av 28

9 6 Biotopforbedrende/konserverende tiltak Målsettinger Vassdragets produksjonsområder må vernes mot inngrep og forurensning. Biotopforbedrende/konserverende tiltak skal først og fremst brukes for å gjenopprette vassdragets naturtilstand. Biotopforbedrende/konserverende tiltak skal opprettholde/øke den naturlige produksjon, uten å gå på bekostning av andre naturverdier. Biotopforbedrende tiltak skal ha størst mulig effekt i forhold til kostnad/arbeidsinnsats. Biotopforbedrende/konserverende tiltak skal ikke føre til uønsket forskyvning av beskatningsmønsteret. Måloppnåelsen skal skje ved: Utarbeide oversikter over inngrep og påvirkning med negativ effekt. Spre informasjon om negative effekter og tiltak som kan gjenopprette gode forhold. Foreta grundige vurderinger av effekten av ulike tiltak. Vurdere tiltakets effekt på eventuelle andre verdier. Prioriterte tiltak: Tiltak som bidrar til å gjenopprette vassdragets naturlige produksjon. Tiltak som ikke kommer i konflikt med andre verdier. Tiltak med grundig planlegging, og hvor behovet er godt dokumentert. Side 9 av 28

10 7 Spredning av fremmede arter, sykdommer og parasitter Målsettinger: Kultiveringsarbeid og arbeid knyttet til fiske skal ikke føre til spredning av fremmede arter (herunder næringsdyr), sykdommer eller parasitter. Fritidsfiske skal gjennom påvirkning utføres med samme mål. Måloppnåelsen skal skje ved: Drive informasjon og veiledning spesielt i forhold til fritidsfiske. Drive overvåkning av utsatte vann og elver og etablere melderutiner ved observasjoner av fremmede arter, død/syk fisk eller annet unormalt. Samarbeid med grunneier, oppsyn og fritidsfiskere om håndheving av reglement. Det skal arbeides spesielt med forbud mot bruk av levende fisk som agn. Prioriterte tiltak: Tiltak som bidrar til å spre informasjon omkring spredning av fremmede arter, parasitter og sykdom. Tiltak for rensing av utstyr og fiskeutstyr som har vært benyttet i andre vassdrag. 8 Organisering av kultiveringsfiske Målsettinger: Der utnyttelsen av fiskeressursen tilsier det, skal forpakter Eidet friluftslag være den som organiserer en felles forvaltning av fiskeressursene. Måloppnåelsen skal skje ved: Forpakter Eidet friluftslagstiller til rådighet og fordeler midler, materiell o.l. for medlemmene i henhold til foreliggende detaljplan. Prioriterte tiltak: Faglig veiledning, motivering og informasjon i forbindelse med organisasjonens arbeid. Side 10 av 28

11 9 Drifts- og kultiveringsplanlegging Målsettinger: Kultivering i Kåvenvassdraget og omegn skal skje planmessig og etter nøye oppsatte tidsrammer. Drifts- og kultiveringsplaner skal bidra til en forsvarlig utnyttelse av fiskeressursene i elver og vann. Dette gjelder både fritidsfiske og uttak av overskuddsfisk. Måloppnåelsen skal skje ved: Prioritering av støtte faglig og økonomisk til kultiveringstiltak som inngår i de foreliggende detaljplaner. Prioriterte tiltak: Drifts og detaljplaner for årlig kultiveringsaktivitet i vann og elver. Sørge for tilstrekkelige ressurser (personell og økonomi) til gjennomføring. 10 Allmenhetens tilgang til fiske/tilrettelegging Målsettinger: Allmenheten skal sikres rimelig adgang til fiske i Kåvenvassdraget og omegn. Eventuell bruk av offentlige midler i kultiveringsarbeidet, skal også komme allmenheten til gode. Forholdene skal legges til rette for deler av befolkningen som tradisjonelt har hatt dårlige muligheter for å utøve fiske. Måloppnåelsen skal skje ved: Prioritere kultiveringstiltak som kommer allmenheten til gode. Utforme fiskeregler på en slik måte at allmenheten sikres rett til å fiske. Prioriterte tiltak: Tiltak som gjennomføres nær bosetting/i lett tilgjengelige områder. Tiltak som fremmer fiskemulighetene/interessen hos barn, kvinner og bevegelseshemmede Side 11 av 28

12 11 ÅRLIGE PLANER (utarbeides årlig innen 30.03) Detaljplan for 2016 målsettinger: «Detaljplanen for 2016 har som mål å skaffe best mulig oversikt over næringsforhold, vannkvalitet, lokaliteter og fiskens kvalitet i de forskjellige vann» 11.1 Årsplan for 2016 tiltak Planktonprøver. Uke 1 og 2 i juli. Mengde og type Innhenting av planktonprøver fra samtlige vann under 300 moh foretas i uke 1 og 2 i juli. Planktonprøver fra vann over 300 moh tas i uke 2 og 3 i juli. Disse periodene er valgt pga. at planktonproduksjonen er høyest i disse periodene. Prøvene tas i overflaten, på 2 meters dyp, på 4 meters dyp og på bunnen. Prøvene analyseres forløpende med tanke på mengde plankton og typer Arealberegning. Totalt og under 2 m med tanke på dyreproduksjon. Samtidig som planktonprøver innhentes vil det også bli foretatt kontrollmåling av samtlige vann for å beregne vannenes totale areal og hvor mye som er under 2 meters dybde. Under dette nivået foregår produksjonen av vanndyr som fisken lever av. Det er derfor av vital betydning å vite hvor stort dette arealet er i de enkelte vann. Dybdemålingene vil foregå i perioden uke 1 4 i juli Vindmåling. Oppvirvling av bunnsedimenter. Vindretning, styrke og hyppighet/varighet. Innsamling av data om vindretning, styrke og varighet. Dette vil foregå i hele sommersesongen fra isgang i mai/juni til isen legger seg igjen i okt/november +/-. Data fra metrologisk institutt vil også bli benyttet i innsamlingsperioden samt i historisk perspektiv eks siste 10 år. Hensikten med vindmålingene er å finne ut hvilken vindretning som påvirker vannene for å få best mulig omrøring slik at bunnsedimenter virvles opp. Videre skaffe kunnskap om hvilken vindretning det blåser mest av på de ulike lokaliteter i perioden når vannene er isfrie. Side 12 av 28

13 Siktmåling ved secciskive (siktedypslogg) Sollyset trenger ned til dybde? I forbindelse med dybdemålingene vil vi foreta målinger i samtlige vann hvor dypt sollyset klarer å trenge ned i vannet. Målingene vil bli foretatt med secciskive og senkes ned til dybde hvor denne ikke sees og måling foretas. Så reverseres målingen ved at skiven senkes til bunnen og dras opp til skiven igjen blir synlig. Målingene er avhengig av sollys og foretas i perioden Juli-august på solfylte dager og når solen står høyest Oksygenmålinger. Oksygenmålinger vil bli foretatt 3 ganger i løpet av sommersesongen, juni, august og oktober. I tillegg vil det bli foretatt to målinger i løpet av vintersesongen hhv. januar og i mai før isen går i oppløsning. Dette for å skaffe data om det er store lokale svingninger i vannene som ikke har god vann gjennomstrømming og de som har god. Dette kan være nyttig informasjon når man ser på reproduksjonen i de forskjellige vann Hardhetsmåling. I forbindelse med vannprøvetaking vil også vannkvaliteten bli målt mtp ph. Enkelte vann har hatt høy ph ved tidligere målinger. Dette kan være periodiske svingninger som vi ønsker å finne ut av. Målingene vil bli foretatt 3 ganger i løpet av sommersesongen. Juni, august og oktober Beregning av kalkinnhold i berggrunn. Kalkmengden i berggrunnen vil bli forsøkt kontrollert ved prøvetaking og analyse. I tillegg har NGU foretatt betydelige undersøkelser av berggrunnen i hele området i forbindelse med leting etter nefelinsyenitt. Disse date er tilgjengelige og vil bli benyttet i arbeidet Beregning av myrarealer. Tilstøtende myrarealer ved alle vann og elver vil bli beregnet. Myrarealer kan ha en negativ virkning på vann og vassdrag. Myrarealet dekker imidlertid ikke store arealer langs Kåvenvassdraget og omegn, men det skal allikevel beregnes. Side 13 av 28

14 Registrere og artsbestemme bunndyr mtp næringstilgang. Bunnprøvetaking skal foretas i alle vann i løpet av sommersesongen for å artsbestemme bunndyr som finnes. Det planlegges å tilpasse dette arbeidet med Alta vg. skole s biologiklasse som ønsker å foreta ekskursjoner i området høsten d.å Rognprøvetaking høst. Kontroll av om det fins residualrogn i gytefisk, mislykket gyting året før. Foreta innhenting av gytefisk for prøvetaking av rognkvalitet. Det har ikke tidligere vært registrert gule korn i rogna (residualrogn). Dette kan nok også skyldes begrensede data av gytefisk da det ikke har vært tradisjon på å kontrollere gytemoden fisk. Høsten 2014 vil det imidlertid bli foretatt et kontrollfiske for å skaffe tilstrekkelige data om gytefiskens rognkvalitet Prøvefiske mm. Lengde, vekt, alder, kjønnsmoden, starter gyting. Prøvefiske har ikke vært foretatt siden Det vil derfor i egen regi eller i samarbeid med FEFO bli foretatt et prøvefiske i så mange av vassdragets vann som mulig. Data fra disse er uvurderlige i det videre kultiveringsarbeidet i vassdraget i årene som kommer. Prøvefisket foretas med kultiveringsgarn med ulik maskestørrelse. Prøvefisket vil foregå over hele sommersesongen fordelt utover de ulike vann Klassifisering av vann. Røye eller ørretvann avhengig av plankton el bunndyr Forskyvning av alder for gyting til 5-7 år, god kondisjon, uttak småfisk. Tilstøtende vann i vassdraget uten direkte tilknytning med elver har varierende bestand av røye. Stort sett er disse vannene overbefolket og fiskekvaliteten er dårlig. Vi ønsker derfor å forbedre bestanden av røye i disse vannene med et betydelig uttak av røye for å begrense bestanden til næringsforholdene i vannet. Vi vil førstkommende å ta for oss vann hvor røyebestanden består av blandet størrelse. Her vil det bli foretatt utfisking med småmaskede garn i kortere og lengere perioder sommer/høst. Prøvefiske vil bli foretatt først slik at man har data å sammenligne med i årene som kommer. Mest nærliggende er det å starte med Hesteskovann da dette er minst ressurskrevende og forventningene til rask effekt størst. Side 14 av 28

15 1.122 Ekstra uttak av småfisk i Levlevaggvann og Nasvann Levlevaggvannet og Nasvannet har stor bestand av fisk opptil 400 g som med fordel kan reduseres noe. Det kan derfor være aktuelt å foreta et ekstrauttak i disse to vannene i Før man eventuelt gjør dette bør et prøvefiske tas slik at man har sikrere data på mengden av små fisk i disse to vannene. Viser prøvefisket det samme som vi har observert vil det bli foretatt ett ekstrauttak på kg fisk mellom g i hvert vann. I hovedsak vil not og ruse bli benyttet i arbeidet i august måned Registrering av fiskeuttak Det mangler fullstendig data på hvor mye fisk sportsfiskerne tar ut i vassdraget. Sannsynligvis er uttaket for lite i forhold til produksjonen i vassdraget slik at fiskebestanden vokser på bekostning av vekt/kvalitet. Det vil derfor fra sesongstart bli innført fiskekort med fangstrapportering for hele vassdraget. Dette forutsetter tillatelse fra FEFO. Det er derfor ønskelig at man får innført dette som en prøveordning i forpaktningsperioden. FEFO har i dag et kortsystem som kan benyttes og vil bli benyttet hvis dette godkjennes. Egne fiskeregler for vassdraget vil bli utarbeidet og allmenheten vil gis mulighet til fritidsfiske i vassdraget Innføring av vakthold/oppsyn. Det har de siste 20 årene ikke vært foretatt noen form for organisert oppsyn eller vakthold i Kåvenvassdraget og omegn. Fjelltjenesten/reinpolitiet har kun hatt tilfeldige oppdrag i området. Det vil derfor i forbindelse med innføringen av fiskekort også bli etablert et kontrollorgan som skal følge opp ordningen. I tillegg vil det bli vektlagt kontroll av ulovlig fiske med garn og annen redskap sommer og vinter. Erfaringsmessig antas dette ikke å være et stort problem, men det har vært registrert sporadisk fiske med garn om sommer/høst og om vinteren under isen. Ordningen forutsetter kursing/opplæring av personell i dette arbeidet og dette vil være en prioritert oppgave i år. Medlemmer som tidligere og i andre sammenhenger innehar kunnskap/erfaring i oppsyn/kontrollarbeid vil starte arbeidet i sommer. Det tas sikte på at inntil 10 personer skal ha slik kunnskap innen 2020, og at arbeidet effektiviseres etter dette. Personellet vil også få sentrale oppgaver i kultiveringsarbeidet. Side 15 av 28

16 Andre oppdrag/forefallent arbeide. Utløpet av Lelevaggvannet er fylt opp med trær etter snøraset på etterjulsvinteren Dette gjør at betydelige gyteområder kan være utilgjengelige og fått store bunnskader som følge av raset. Det ligger også rester etter kraftlinjestolper (kreasot) som bør fjernes snarest slik at man unngår at dette blir et miljø problem. Det tas sikte på å rydde utløpet i sommersesongen 2016 og foreta en kontroll av gyteområdet for å kartlegge om dette må tilbakeføres opprinnelig tilstand. Det kan bli aktuelt med grusing/ tilføring av masser som gjør bunnen mer attraktiv som gyteplass. Trær som tas opp kan benyttes i andre vann som biotop for næringsdyr m.v. Alternativt er dette en ressurs for friluftsfolket til oppvarming så fremt at kvaliteten ikke er forringet vesentlig. I og med at det er betydelig mengder med trær det er snakk om må man påregne mekanisk hjelp til fjerning samt en del personell 4-5 mann i en uke. Side 16 av 28

17 12 STATUSRAPPORT Kåvenvassdraget og omegn. Rapport pr 2014 Navn Avmerking på kart Areal i km Ajajavri øvre A-1 0, Ajajavri A-2 0, Sparttavakki javri øvre A-3 0, Spartavakkejavri A-4 0, Øvre Linjevann A-5 0, Tredjevannet A-6 0, Linje vannet A-7 0, Livlevakkigierat javri A-8 0, Juohannajavri A-9 0, Lokkarfjordvannet A-10 0, Hesteskovannet A-11 0, Livlevakke javri A-12 0, Langdammen A-13 0, Store Kjelldalvann A-14 0, Nasvann A-15 0, Stordammen A-16 0, Kåvenvannet A-17 2, Østre Gardivann A-18 0, Gardivann A-19 0, Lille kjelldalvann A-20 0, Mikalvannet A-21 0, Lille Mikalvann A-22 0, Tomasvannet A-23 0, Kjellarvannet A-24 0,06 Totalt vannareal i km2 = 5,10 (Til sammenligning er Iesjavri = 68 km2) Beliggenhet=Nordatlas EPSG X/Y 12.1 Øvre Ajajavri (Kildevannet) Øvre Nordbottenvann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 675 moh Dybde: 8 m Bestand: Ørret ( 5 hg +) Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: Normal-God til høyfjellsvann å være Fiskekvalitet: Særdeles god Gyteområder: Gode Næringsforhold: Krepsdyr Beregnet årlig uttak: 0-20 kg Utløp til Ajajavri. Side 17 av 28

18 12.2 Ajajavri (Nordbottenvann) Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 656 moh Dybde:7 m Bestand: Ørret (Blandet størrelse, normal variasjon) Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: Normal-God til høyfjellsvann å være Fiskekvalitet: Særdeles god Gyteområder: Gode Næringsforhold: Krepsdyr (stor bestand) Beregnet årlig uttak: kg Utløp til Livlevakkegierat javri (Spartavaggvann østsiden) 12.3 Øvre Sparttavakkejavri Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 197 moh Dybde: 5 m Bestand: Røye (1-5 hg) Gytebestand: 1-5 (2-6 kg) Bestand: Stor bestand i forhold til næringsgrunnlag (Flott røyevann i 1975) Fiskekvalitet: Dårlig Gyteområder: Gode Næringsforhold: Bunndyr (nedbeitet), god vanngjennomstrømming Beregnet årlig uttak: 100 kg + i 2-3 år deretter årlig reduksjon Utløp til Sparttavakkejavri Sparttavakkekavri (Spartavaggvann) Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 192 moh Dybde: 15 m Bestand: Røye (Blandet størrelse, 1-10 hg). Innslag av ørret (Fåtallig) Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: Stor bestand i forhold til næringsgrunnlag (Flott røyevann i 1975) Fiskekvalitet: Dårlig Gyteområder: Gode Næringsforhold: Bunndyr (nedbeitet), god vanngjennomstrømming Beregnet årlig uttak: 200 kg + i 2-4 år deretter årlig reduksjon Utløp til sjø (Stjernsund) Side 18 av 28

19 12.5 Øvre linjevann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 407 moh Dybde: 25 m Bestand: Ørret Gytebestand: ukjent (2-6 kg) Bestand: ukjent bestand av ørret (Har sett noen store 3 kg +), prøvefiske nødvendig. Fiskekvalitet: Ukjent Gyteområder: Gode Næringsforhold: Krepsdyr store mengder Beregnet årlig uttak: ikke beregnet. Tilførsel av stor ørretsmolt? Utløp til Stjernsund 12.6 Tredjevann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 417 moh Dybde: 8 m Bestand: Ørret (Stor bestand 3-5 hg) Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: God til høyfjellsvann å være Fiskekvalitet: Normal God Gyteområder: Gode Næringsforhold: Krepsdyr Beregnet årlig uttak: kg Utløp til Linjevannet 12.7 Linjevannet Beliggenhet: / Beliggenhet: / Høyde: 355 moh Dybde: 7 m Bestand: Ørret (Stor bestand 1-4 hg) Gytebestand: 5-15 (2-6 kg) Bestand: God til høyfjellsvann å være Fiskekvalitet: Normal Gyteområder: Gode Næringsforhold: Bunndyr blandet (Stor vanngjennomstrømning) Beregnet årlig uttak: kg Utløp til Livlevakkegierat javri, nordenden Side 19 av 28

20 12.8 Livllevakkegierrat javre (Spartavaggvannet) Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 322 moh Dybde: 12 Bestand: Ørret og røye ( 4 hg +) Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: God til høyfjellsvann å være Fiskekvalitet: God Gyteområder: Gode Næringsforhold: Bunndyr blandet (Stor vanngjennomstrømming) Beregnet årlig uttak: kg NB! Uttak av smårøye må foretas fortløpende Utløp til Livlevakke javre (lang elvestrekning med dammer som gir gode oppvekstvillkår for små fisk) 12.9 Juhanavagge javri Johannavann Beliggenhet: - Kartreferanse: /64300 Høyde : 458 Dybde : 7 meter Bestand: Røye og ørret Gytebestand: 5-10 (1-3 kg) Bestand: Stor bestand av små røye, noe ørret blandet Fiskekvaltiet: Dårlig Gyteområder: Begrenset Næringsforhold: Bunndyr nedbeitet Beregnet årlig uttak: 100 kg +, i 2-3 år deretter reduksjon. Utløp til Spartavakkegieratjavri. Tilførselsvann for smårøye til Kåvenvassdraget Lokkarfjordvann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 433 moh Dybde: 24 m Bestand: Røye (Blandet størrelse hg) Gytebestand: 0-10 (2-6 kg) Bestand: Stor bestand i forhold til næringsgrunnlag Fiskekvalitet: Dårlig Gyteområder: Gode Næringsforhold: Bunndyr (nedbeitet) Beregnet årlig uttak: 200 kg + i 3-5 år, deretter årlig reduksjon Utløp til sjø, Indre Lokkarfjord (Stjernsund) Side 20 av 28

21 12.11 Hesteskovann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 354 moh Dybde: 15 m Bestand: Røye (Blandet størrelse 2-15 hg) Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: Stor bestand i forhold til næringsgrunnlaget Fiskekvalitet: Dårlig Gyteområder: Gode Næringsforhold: Bunndyr/krepsdyr (nedbeitet) Beregnet årlig uttak: i 2-4 år, deretter årlig reduksjon Utløp til sjø, Indre Lokkarfjord (Stjernsund) Livlevakke javri Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 147 moh Dybde: 12 m Bestand: Ørret og røye Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: Stor bestand av ørret og røye, blandet størrelse Fiskekvalitet: Normal god. Gyteområder: Gode (Noe redusert i sydenden pga. utras skog i vannet vår Må fjernes) Næringsforhold: Bunndyr blandet (Stor vanngjennomstrømming) Beregnet årlig uttak: kg NB! Uttak av smårøye (1-5 hg) må intensiveres (ruse, not el teine) Utløp til Langdammen (Lang elvestrekning med dammer som gir gode oppvekstvillkår for små fisk) Langdammen Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 144 moh Dybde: 3 Bestand: Ørret og røye Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: God bestand, innslag av større gytefisk om høsten Fiskekvalitet: God Gyteområder: Gode Næringsforhold: Bunndyr blandet (Stor vanngjennomstrømning) Beregnet årlig uttak: ikke beregnet Utløp til Nasvann Side 21 av 28

22 12.14 Store Kjelldalvann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 147 moh Dybde: 5 m Bestand: Ørret og røye Gytebestand: 5-15 (2-6 kg) Gytemoden fisk også i størrelse 5 hg +. Bestand: God bestand av ørret og røye, blandet størrelse Fiskekvalitet: Normal Gyteområder: Særdeles gode Næringsforhold: Bunndyr blandet (Stor vanngjennomstrømning) Beregnet årlig uttak: 0-20 kg (store deler av årsproduksjonen av fisk trekker ned til Nasvannet) Utløp til Livllevagge/Nasvann elva like syd for langdammen Nasvann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 140 moh Dybde: 20 m Bestand: Ørret og røye Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: Stor bestand av ørret og røye, blandet størrelse (4 hg +) Fiskekvalitet: Normal god. Gyteområder: Gode. Næringsforhold: Bunndyr blandet (Stor vanngjennomstrømming) Beregnet årlig uttak: kg NB! Uttak av røye må intensiveres (ruse, not el. teiner) Utløp til Kåvenvannet (Lang elvestrekning med dammer som gir gode oppvekstvillkår for små fisk) Stordammen Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 136 moh Dybde: 5 m Bestand: Ørret og røye Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: Normal bestand av ørret, innslag av røye Fiskekvalitet: Særdeles god Gyteområder:Gode Næringsforhold: Bunndyr blandet (Stor vanngjennomstrømning) Beregnet årlig uttak: ikke beregnet Utløp til Kåvenvann Side 22 av 28

23 12.17 Buodgajavri - Kovenvann - Storvannet Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 119/99 moh varierer pga nedtapping Dybde: 30/10 varierer pga nedtapping Bestand: Ørret og røye Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: God bestand av ørret, noe mindre røyebestand. Ørret blandet størrelse/røye mest store. Fiskekvalitet: Særdeles god Gyteområder: Normal-god. Noe begrensninger pga. nedtapping vinterstid Næringsforhold: Bunndyr blandet (stor vanngjennomstrømming) 3 innløp Beregnet årlig uttak: (Beregnet etter laveste vannstand) kg Utløp til sjø (via kraftverket i Kåven)/Overskuddsvann i opprinnelig elv (sjeldent) Gardejavri Korsvann Østre Gardivann Belliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 184 moh Dybde: 4 m Bestand: Ørret og røye ( 4 hg +) Gytebestand: 5-15 (2-6 kg) Bestand: God. Røyebestanden er i resesjon. Fiskekvalitet: God Gyteområder: Begrenset Næringsforhold: Bunndyr blandet Beregnet årlig uttak: kg Utløp til Gardivann Gardejavri - Gardivann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 181 moh Dybde: Se prøvefiskerapport 2004 Bestand: Ørret og røye Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: God bestand av ørret og røye, blandet størrelse. Røyebestanden er i resesjon. Fiskekvalitet: God Gyteområder: Gode Næringsforhold: Bunndyr blandet (God vanngjennomstrømming) Beregnet årlig uttak: kg Utløp til Mikalvann Side 23 av 28

24 12.20 Lille Kjelldavann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 182 moh Dybde: Se prøvefiskerapport 2004 (8 m) Bestand: Ørret og røye Gytebestand: (2-6 kg) Bestand: Stor bestand av ørret og røye, blandet størrelse. Røyebestanden er i resesjon. Fiskekvalitet: God Gyteområder: Gode Næringsforhold: Bunndyr blandet (God vanngjennomstrømming) Beregnet årlig uttak: kg Utløp til Garddejavri Mikalvannet Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 146,5 moh Dybde: 2,5 m Bestand: Ørret, innslag av røye Gytebestand: Begrenset Bestand: Transittvann med varierende bestand av ørret, blandet størrelse. Innslag av røye. Fiskekvalitet: God Gyteområder: Begrenset Næringsforhold: Bunndyr blandet (God vanngjennomstrømning) Beregnet årlig uttak: spesielle tiltak ikke nødvendig Utløp til Lille Mikalvann Lille Mikalvann Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 145 moh Dybde: 2,5 m Bestand: Ørret, innslag av røye Gytebestand: Begrenset Bestand: Transittvann med varierende bestand av ørret, blandet størrelse. Fiskekvalitet: God Gyteområder: Begrenset Næringsforhold: Bunndyr blandet (God vanngjennomstrømning) Beregnet årlig uttak: spesielle tiltak ikke nødvendig Utløp til sjø via Riverbuktelva Side 24 av 28

25 12.23 Tomasvannet Beliggenhet: / Kartreferanse: / Høyde: 167 moh Dybde: 7 m Bestand: Ørret Gytebestand: Begrenset Bestand: Ørret, 0.5 kg + Fiskekvalitet: God Gyteområder: Begrenset Næringsforhold: Bunndyr blandet Beregnet årlig uttak: Begrenset uttak, kultiveringstiltak nødvendig Utløp til Riverbuktelva (svak avrenning) Kjellarvann Beliggenhet: / Kartreferanse: / (Loppa kommune) Høyde: 179 moh Dybde: 8 m Bestand: Ørret (ål har vært oppservert?) Gytebestand: Begrenset Bestand: Ørret i blandet størrelse Fiskekvalitet: God Gyteområder: Begrenset Næringsforhold: Bunndyr blandet Beregnet årlig uttak: Begrenset uttak, kultiveringstiltak nødvendig Utløp til sjø via Nordelva Side 25 av 28

26 13 KULTIVERINGSORGANISASJON Forenings organisering av kultiveringsarbeidet: Vassdragsforvalter I I I I I Oppsynsleder kort/regler/planlegging/- opplæring/bemanning I I I I I I Økonomi leder Budsjett/regnskap Materiell (logistikk) Leder Utstyr/transport/- lager I I I I Soneleder 1 Kultiveringsansvar Kultivering/oppl/bemann Soneleder 2 Kultiveringsansvar Kultivering/oppl/bemann Soneleder 3 Kultiveringsansvar Kultivering/oppl/bemann Soneleder 4 Kultiveringsansvar Kultivering/oppl/bemann Sammensatte Sammensatte Sammensatte Sammensatte kultiveringslag 3-5 kultiveringslag 5-7 kultiveringslag 5-7 kultiveringslag 3-5 Organisasjonen bygges gradvis opp ved at man samler de ressurser man har i foreningen i dag i et vassdrags team bestående av vassdragsleder som har totalansvaret for kultiveringsarbeidet. Oppsyn og vakthold samles i en gruppe med leder og ansvarlig for fiskekort, fiskeregler, vaktplanlegging og opplæring/bemanning. Det tas sikte på at man klarer å utvikle oppsynslaget til inntil 10 personer i løpet av kultiveringsperioden. Økonomileder har som oppgave å forvalte inntektene fra kortsalget, innhente tilskudd til kultiveringsarbeidet, avhende eventuell overskuddsfisk fra kultiveringsarbeidet, utarbeide budsjett og føre regnskap for kultiveringsarbeidet. Materiell og logistikk leder har ansvaret for alt fiskeutstyr som foreningen forvalter, holde lager og vedlikeholde utstyret forløpende og etter sesongslutt. Transport av utstyr og personell ut i vassdraget gjennom hele året. Det etableres 4 soneledere som har sitt hovedansvarsområde. Disse suppleres med 3-10 frivillige i kultiveringslag sammensatt av unge og eldre slik at man sikrer rekruttering til lagene i fremtiden også utover den første kultiveringsperioden. Side 26 av 28

27 14 FISKEREGLER OG FISKEPRISER (foreløpige 2016) 14.1 Fiskeregler sommersesongen. Det er kun tillatt å fiske med stang eller håndsnøre. Det er kun tillatt å bruke sluk, wobbler, mark eller flue. Sluk, wobbler kan unntas fra enkelte områder og i enkelte perioder på sesongen. Det er kun tillatt med maks en trebelkrok (på sluk, wobbler, markangel el. flue) ved fiske. Annet levende agn enn meitemark og maggot er ikke tillatt. Vær varsom med bruk av annet agn p.g.a faren for spredning av parasitter/sykdommer. Annet agn bør kokes før bruk. Sluk og wobbler er ikke tillatt i perioden fra isgang frem til i sone 1 og 2. Medlemmene kan kjøpe slukdøgn særskilt i denne perioden. Medlemmer kan kjøpe oterdøgn og garndøgn i enkelte vann til nærmere angitte tider og spesielle fiskeregler i kultiveringssammenheng. Se tidsrom og sted i Kultiveringsplan. For øvrig gjelder grunneiers bestemmelser samt særskilte bestemmelser gitt av Alta kommune, se FEFO.no og Alta kommune.no Fiskeregler vintersesongen. Det er kun tillatt å fiske med stang eller håndsnøre. Fisker skal alltid være ved fiskeplass og det er ikke tillatt å bruke redskap som ikke passes kontinuerlig. Det settes et foreløpig tak på tre fiskeplasser pr. person med maks avstand fra senter på 15 meter. Denne regelen kan forandres i løpet av sesongen i enkelte vann uten forutgående varsel. Det er tillatt med maks en trebelkrok pr. snøre og et snøre pr fiskeplass. Annet levende agn enn meitemark og maggot er ikke tillatt. Vær varsom med bruk av annet agn p.g.a faren for spredning av parasitter/sykdommer. Annet agn bør kokes før bruk. Det er ikke tillatt med redskap som kan brukes til å krøke fisken. Fiskes det på flere enn en fiskeplass skal de øvrige merkes med navn, adresse og tidspunkt for oppstart. Fisker plikter å benytte redskap som er beregnet for fiskestørrelsen i vannet. I kultiveringssammenheng kan medlemmer gis anledning til fiske etter særskilte bestemmelser. For øvrig gjelder grunneiers bestemmelser samt særskilte bestemmelser gitt av Alta kommune, se FEFO.no og Alta kommune.no 14.2 Fiskesoner: Sone 1. Korsvann, Gardivann, Lille kjelldalvann, Mikalvann øvre/nedre samt elvene i mellom, Tommasvann og Kjellarvann. Sone 2. Kåvenvannet, Stordammen, Lilledammen, Nasvann, Langdammen, Store Kjelldalvann og Levlevaggvann samt elvene i mellom. Sone 3 Livlevaggegieratjavre, Linje vann, Tredje vann, Øvre Linjevann, Ajajavri øvre og nedre samt elvene i mellom. Sone 4 Røyevanna: - Hesteskovann, Lokkarfjordvann, Juhannajavri og Lille Spartavagg- og Spartavaggejavri. I disse er det foreløpig fritt fiske i Side 27 av 28

28 15 Fiskekortpriser (Styrets forslag, med forbehold om FEFO s godkjenning) Hovedmål med salg av fiskekort er å innhente data om mengde fisk som tas opp i vassdraget gjennom hele året. Sesong. Måned Uke Døgn Medlemmer (alle soner): Ikke medlemmer, sone 1 x sone 2 x sone 3 x sone 4 x Sone 4 har fritt fiske i 2016, det må leveres fangstrapport. (x= sesongkort selges kun til medlemmer) Barn inntil fylte 16 fisker gratis, men må levere fangstrapport. Sesongkort løper fra Månedskort gjelder fra kjøpsdato (bestillingsdato) kl i 30 døgn til kl Ukekort gjelder fra kjøpsdato (bestillingsdato) kl i 7 døgn til kl Døgnkort gjelder fra kjøpsdato (bestillingsdato) kl i 24 timer til kl Med fiskekortene følger en fangstrapport som fylles ut fortløpende og sendes inn til Fiskeforvaltningen innen Medlemmer som leverer fangstrapport får avgiften refundert med fradrag av kr. 100,- til å dekke omkostningene med fiskekortordningen og registrering av fiske opplysninger, medlemmene er i med i trekningen av fiskeutstyr for kr ,-. Ikke medlemmer som leverer fangstrapport får ikke avgiften refundert, men er med i trekningen av fiskeutstyr for kr ,-. Kortkjøpere som ikke leverer fangstrapport kan miste retten til å få kjøpe andre fiskekort enn døgnkort senere. Fiskekort kjøpes på FEFO.no Side 28 av 28