Frivillighetsmelding del 2

Transkript

1 Frivillighetsmelding del 2 Sammen om Porsgrunn Våren 2009

2 Forord: Frivillighet lever av lyst og dør av tvang Det skjer utrolig mye bra frivillig aktivitet i Porsgrunn! Arbeidet med denne meldingen har bidratt til å gjøre oss mer bevisst på hvilken betydning frivillig innsats har i samfunnet og gitt oss en klarere forståelse for frivilligheten vesen. Vi vil derfor benytte anledningen til å gi en honnør til alle som bidrar med frivillig arbeid og aktivitet rundt om i kommunen! Gjennom arbeidet med frivillighetsmeldingen er det skapt forventninger til hva Porsgrunn kommune kan bidra med som tilrettelegger for frivillighet. Det er fremkommet klare ønsker om og behov for bedre tilrettelegging fra det offentlige. Kommunen ønsker å strekke seg så langt det er mulig for å imøtekomme disse behovene, innenfor de økonomiske rammene som til enhver tid styrer våre valg. Vårt mål er å realisere Sammen om Porsgrunn Ingrid-Elisabeth Kåss Kommunalsjef Innhold: 1. Innledning med konklusjon 2. Nasjonale og lokale føringer 3. Frivilligheten i Porsgrunn kommune 4. Utfordringer og muligheter 5. Samarbeid med frivillige innen tjenesteområdene (barn og unge, psykisk helse og rusomsorg, samt eldre og funksjonshemmede.) 6. Innspill fra frivillig sektor 7. Oppsummering, vurdering og anbefaling 8. Organisering og arbeidsprosess Vedlegg: 1. arbeidsgrupper fokusområder 2. sammendrag av arbeidsgruppenes innspill 3. oppsummering dialogkonferanse

3 1. Innledning: Porsgrunn kommune vedtok høsten 2008 frivillighetsmelding del 1, den innholder følgende målformulering: Frivillighetsmeldingen skal legge til rette for en frivillighetspolitikk som kan: Bidra til å styrke samarbeidet mellom kommunen og innbyggerne slik at ressurser kan utløses til felles beste. Styrke frivillige lag og foreningers medvirkningsmuligheter. Gi frivillige virksomheter større forutsigbarhet og bedre vilkår. Legge til rette for gode arenaer for frivillig aktivitet. Prosessen med frivillighetsmelding del 2 har avdekket flere konkrete behov. Noe av dette er på et generelt nivå, men det er også identifisert helt spesifikke utfordringer knyttet til de tre områdene; barn og unge, psykisk helsetjeneste og rusomsorg og eldre og funksjonshemmede, som denne meldingen skulle ha et særlig fokus på. På generelt overordnet nivå er det: 1. Behov for et Frivillighetens Hus 2. Behovet for en koordinator for frivillighet i kommunen 3. Behovet for dialogmøter, myldringer som har det formål å gi kompetanse, informasjon og være vugge for nye samarbeidsformer og prosjekter. 4. Behov for en tydelig kommunikasjonsplattform mellom aktørene på frivillighetsfeltet og det offentlige, både nettbasert og annet. 5. Gi muligheter til forsøks og utviklingsarbeid innen de tre fokusområdene, i samarbeid med frivillig sektor. Stimuleringsmidler! 2. Nasjonale og lokale føringer Frivillig virksomhet blir tillagt stor betydning. Regjeringen omtalte dette i Soria-Moria-erklæringen, blant annet under punktet En ny og helhetlig frivillighetspolitikk : Gjennom frivillig arbeid aktiviseres folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Frivillige organisasjoner yter betydelige økonomiske bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. Tegn i tiden tyder på at frivillig virksomhet er i endring. Noe som bla skyldes en generell individualisering i samfunnet. For å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte, er det nødvendig å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet. For å koordinere samarbeidet med frivillig sektor, bedre og mer helhetlig, er det etablert en egen frivillighetsavdeling i Kirke og kulturdepartementet (KKD) og arbeidet er fulgt opp med St.meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle. I meldingen står bla at frivillige organisasjoner tilføres 1 milliard kroner ekstra i årene 2008 og en frivillighetsmilliard - som kompensasjon for tapte inntekter fra spilleautomater. Fra 2010 blir milliarden en varig årlig overføring gjennom økt overskudd fra Norsk Tipping. Gjennom grasrotandelen kan hele frivilligheten ta del i overskuddet, gjennom registrering i et nyopprettet frivillighetsregister. St.meld. nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge viser til prioriterte satsingsområder som virkemiddel for å styrke det lokale folkehelsearbeidet, bla gjennom satsing på frivillig sektor. Og i avtalen om partnerskap for folkehelse, som kommunen undertegnet , er samarbeid med frivillig sektor tatt med som et sentralt punkt.

4 Kommunenes Sentralforbund (KS) har vedtatt at det fra kommunenes side må utarbeides en politikk overfor de frivillige organisasjonene. KS har utarbeidet en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk. (2003) Høsten 2008 ble det utarbeidet en frivillighetsmelding del 1 som ble lagt frem til politisk behandling i Porsgrunn kommune. Del 1 som består hovedsaklig av en kartlegging av frivillig sektor, fikk følgende vedtak: 1. Frivillighetsmeldingens del to utarbeides på bakgrunn av de mål og fokusområder som fremkommer i saken med særlig vektlegging av samhandling med frivillige innenfor kommunale oppgaver og tjenesteområder. Dette omhandler spesielt tjenestene i områdene: barn og unge, psykisk helse og rusomsorg, eldre og funksjonshemmede 2. Meldingen legges fram for politisk behandling vinteren I arbeidet skal det sikres bred medvirkning. (Tidsfrist er endret til mai/juni 2009.) 3. Frivilligheten i Porsgrunn. Det er bred enighet om at frivillig innsats er et gode både for samfunnet som helhet og for den enkelte innbygger. Organisasjonene er tradisjonsbærere i forhold til kultur, holdninger/ verdier og religion. Frivillig innsats og deltakelse gir også grunnlag for personlig utfoldelse og sosial kontakt noe som beriker den enkelte og bidrar til en bedre folkehelse. Det er vanskelig å lage enkle oversikter som inkluderer hele det store mangfoldet. For å få en oversikt over den frivillige innsatsen i Porsgrunn, ble kartleggingen delt i to hovedgrupper: 1. Deltakere i frivillig arbeid a) Lag og foreninger samt paraply råd /fellesfora b) Grupperinger, interessefellesskap og aksjoner c) Enkeltpersoner / ildsjeler 2. Områder / arenaer for frivillighet kommunens samarbeidsområder med frivillig sektor a) der hvor aktiviteter foregår i samspill med kommunale virksomheter b) særskilte frittstående frivillighetstiltak / aktiviteter I Porsgrunn kommunes nye foreningsregister er det pr april 2009 registrert 205 (hoved-) lag og organisasjoner. Det er nok ikke et helt riktig bilde, da mange foreninger ikke har registrert seg i det nye registeret ennå. I frivillighetsmeldingens del 1 anslo man antallet lag og foreninger til ca 350, men det var før nyregistrering. Det antas at det i det forrige registeret befant seg noen inaktive foreninger. Det vil ta litt tid før registreringen blir korrekt, men et ca tall på 300 kan være realistisk. Porsgrunn frivillighetssentral har eksistert siden 1996, stort sett i den form den har i dag. Oppgavene er blitt mer prosjektrettet etter hvert, enn ved oppstart. Juridisk er sentralen eid av Porsgrunn lag av Norsk Folkehjelp som har to representanter i styret, hvorav styreleder. I tillegg er pt Porsgrunn Revmatikerforening, Porsgrunn eldreråd og Porsgrunn kommune representert i styret. Daglig leder har vært der siden oppstart. Sentralen holder til i Meierigården. Sentralens økonomi baserer seg på en grunnfinansiering som ved oppstart var 60 % statlig og 40 % kommunalt tilskudd. I dag er kommunens

5 tilskudd på kr ,-. Tilskuddet har stått stille, uten justering i forhold til lønns- og prisvekst, de siste 3 årene. Det er frivillighetssentralen som bla trekker i trådene på Varmestua i Skolegata. I tilknytning til sentralen ligger kommunens utstyrsentral. (utlånssentral for sportsutstyr etc). Se egen årsrapport for frivillighetssentralen for mer informasjon. 4. Utfordringer og muligheter Kommunen har en viktig rolle som mulighetsskaper for frivillig virksomhet. Kommunen skal være en tilrettelegger, både praktisk og økonomisk, og skape forutsigbarhet. I tillegg bør kommunen inspirere og stimulere til godt samarbeid med og mellom frivillige lag og foreninger. Det bør oppleves positivt og enkelt å engasjere seg i frivillig arbeid. Dette må gjøres uten å ta over styringen frivilligheten må beholde sin egenart. Det er nødvendig å finne gode måter å ta vare på personer på, som ønsker å være frivillige uten å være medlemmer i en organisasjon. I dette ligger nye arbeidsmetoder, prioriteringer og endret ressursbruk. For frivilligheten vil etablering av en funksjon som frivillighetskoordinator kunne bety mye, et sted å henvende seg, en som har oversikt og kan bidra til å skape treffpunkt og samarbeid og legge til rette for opplæring. En videreutvikling av frivillighetssentralen kan være et av flere tiltak. Regjeringen ønsker å utvikle frivillighetssentralene til sektorovergripende nærmiljøsentraler, som i større grad også kan fungere som sosiale møteplasser Folkehelseperspektivet må være grunnleggende og det er viktig at kommunen legger til rette for stort mangfold innen det frivillige livet. Vi må ikke undervurdere betydningen det har for den enkelte å kunne delta i aktiviteter sammen med andre, tilhøre et sosialt fellesskap, eller oppleve gleden ved å kunne bety noe for andre. I et helsefremmende perspektiv vil frivillighet og frivillige organisasjoner spille en stor rolle, i kraft av seg selv, aktiviteten som utføres og som aktør i samhandling med kommunen og andre. I denne sammenheng vil bla etablering av sosiale møteplasser for frivillige være viktig. Fysisk inaktivitet omtales som en av framtidas store utfordringer, og for å gjøre noe i forhold til det, må kommunen ta et sterkere grep og legge forholdene bedre til rette for idretts- og friluftsorganisasjoner og andre foreninger som vil drive tilbud om fysisk aktivitet. Slik at innbyggerne lett kan finne et aktivitetstilbud i sitt nærmiljø som passer for seg. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre gode lavterskeltilbud til ulike grupper i befolkningen, og godt samarbeid med lag og foreninger er helt nødvendig. Kultur og fritidsaktiviteter, der lystprinsippet står sentralt, har positiv effekt på menneskers trivsel. Kulturdeltakelse gir opplevelser og styrker følelsen av å mestre. De kulturelle opplevelsene bidrar til kommunikasjon, fellesskap og velvære, og slik sett er organisasjonsog kulturdeltakelse en viktig del av oppvekstvilkårene. Aktiviteten i seg selv og den sosiale tilhørigheten det kan skape, bidrar til å fremme helse. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette slik at foreningslivet fortsatt kan bidra til å skape mangfold og muligheter. Porsgrunnssamfunnet har etter hvert utviklet en god dugnadsånd i tilknytning til kulturarrangementer. Det er mange frivillige engasjert omkring Porsgrunn internasjonale teaterfestival og Stedsans. Denne type frivillighet, ad hoc er det viktig å stimulere og vise at man setter pris på.

6 Nakuhel: (Natur kultur helse) I 2008 mottok kommunen prosjektmidler for å utrede mulighetene for å starte opp nakuhel møteplasser. Prosjektet munnet ut i etablering av et interim styre og i skrivende stund arbeides det med å etablere Nakuhel Porsgrunn som en organisasjon. De har henvendt seg til kommunene angående lokale. Det er Villa Frednes som står høyest på ønskelisten. Frivillighetssentralen er involvert i prosjektet. Grunnsteinene i en lokal NaKuHel-møteplass er deltakelse i: - demokratiske prosesser - Samhandling - Frivillighet - Aktivitet Kjennetegn på et senter av NaKuHel karakter: Et mangfold av aktiviteter og mennesker En møteplass på tvers av alder, interesser, livssituasjon og bakgrunn Ikke registrerende på diagnose/livssituasjon Vektlegging av helsefremmende aktiviteter, positive ressurser og funksjonsevne Inkluderende miljø og fellesskap, lav terskel All aktivitet er frivillig, og skjer etter egen lyst og evne Langsiktighet i tenkning og holdning En arena for selvorganiserende grupper ut fra en selvhjelpstanke Lave kostnader knyttet til deltakelse Lite byråkratisk system kort vei fra idé til handling Humanitære organisasjoner og til dels også brukerorganisasjoner, har fokus på å bidra overfor medmennesker som trenger det og er viktige samhandlingspartnere for det offentlige. Her er det viktig å få til gode prinsipper for samhandling, avklare de økonomiske mulighetene, samt skape gode samarbeidsarenaer. Forutsigbarhet (praktisk og økonomisk), koordinering, dialog og anerkjennelse er her viktige stikkord. I denne sammenheng er det aktuelt å se nærmere på partnerskapsmodellen og avklare prinsipper omkring betaling for koordinering av frivillige. Et eksempel er Røde Kors som ønsker partnerskapsavtale i forhold til arbeid de gjør i overfor bestemte målgrupper i kommunen. Slike avtaler kan innebære et økonomisk tilskudd til koordinering av frivillige. Det bør gis mulighet til utviklingsarbeid på dette feltet. Der man kan få å prøve ut ulike modeller for samarbeid mellom det offentlige og frivillig sektor. Grasrotandelen er en ny ordning der alle som spiller på Norsk Tippings spill kan velge seg et lokalt lag eller en lokal forening, og gi 5 prosent av det de spiller for til laget/foreningen. Her må organisasjonene selv være aktive og melde seg inn i frivillighetsregisteret for å bli med på ordningen. I tillegg må de som faktisk tipper/spiller krysse av for hvilket lag de ønsker skal motta deres støtte. Det er på nasjonalt hold etablert et forskningsprogram Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, som samler landets fremste forskere på området. Ambisjonen er å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap.

7 5. Samarbeid med frivillige innen tjenesteområdene. (barn og unge, psykisk helse og rusomsorg, samt eldre og funksjonshemmede.) I frivillighetsmeldingen del 1 står det: Rådmannen er av den oppfatning at det i meldingens del 2 bør jobbes inngående i tett dialog med det frivillige organisasjonslivet for å se nærmere på disse områdene og gjennom dette legge et grunnlag for verdifull samhandling, og gode rammevilkår for frivilligheten i Porsgrunn fremover. Innenfor disse fokusområdene vil det vil være naturlig å se nærmere på samarbeidsformer mellom kommunen og de frivillige organisasjonene, hvilket omfang man skal ha på samarbeidet, kvaliteten på tjenester, naturlige grenseoppganger mellom der hvor det kreves faglig personell og hvor det er tilstrekkelig med frivillig innsats osv. I dette arbeidet er det viktig å ha klart for seg en del viktige forutsetninger for samarbeid med frivillige: Frivillige lag og foreninger skal alltid selv velge hvilket ansvar og hvilke oppgaver de skal ha. Frivillige skal først og fremst være tro mot sitt formål, ikke mot kommunen. Kommunen må ikke på noen som helst måte bruke frivilliges engasjement til å oppfylle sine mål, uten at dette faller sammen med hensikten og ønskene til frivillige selv. (kilde: Kommunenes Sentralforbunds veileder Sammen om det gode liv ) De ulike aktørene i kommunen må være klar over hvordan de bør samarbeide og hva de kan tilby og legge til rette. Noe som krever god kommunikasjon og godt tverrfaglig samarbeid internt, da spesielt mellom helse/omsorg, kultur, skole. Tidlig i prosessen ble det nedsatt tre arbeidsgrupper i tilknytning til de tre fokusområdene. Innspillene har vært viktige bidrag til utarbeidelsen av meldingen og de følger som vedlegg. Disse innspillene peker også på behov for koordinering og praktiske ordninger. Kommunen har en viktig rolle som mulighetsskaper, tilrettelegger og rammesetter Noen suksesskriterier for godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuner: Kommunene må vise interesse og være tilgjengelige, ha lokalkunnskap, vise respekt og forståelse for det frivillige arbeidets egenart. God forankring av samarbeidet i kommunen, på ledernivå, politiske og administrativt. Avklare roller og spilleregler på forhånd. Kartlegg oppgaver og utarbeid en felles strategi for samarbeidet, der både målsetting, målgrupper og konkrete oppgaver inngår. Formidle erfaringer fra gode eksempler på samarbeid og samspill mellom kommune og frivillige organisasjoner. Kunnskap om teorier og modeller om foreningsliv og frivillighet. Kunnskap om andre lands frivillighetspolitikk Økt bevissthet og kunnskap om hva foreningslivet betyr for tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling og demokrati.

8 I arbeidet med å avklare grenseoppganger og kommunens rolle i frivillighetsmeldingen, har nedenfor stående modell fungert som et godt faglig verktøy: Ansvarsaksen: frivillig ansvar frivillig ansvar med kommunen som tilrettelegger Kommunalt ansvar med bistand fra frivillige Kommunalt ansvar Denne Frivillighetsmeldingen omhandler i hovedsak de grå feltene. Innen de tre innsatsområdene meldingen har fokus på; skjer det i dag mye god samhandling mellom frivillige og Porsgrunn kommune. Som noen få illustrerende eksempler kan nevnes: Barn og unge: Røde Kors samarbeider med kommunen om tiltak overfor mennesker som lever i marginale livssituasjoner, eks flyktninger og innvandrere. Tiltak er f eks fleksibel identitet som er bevisstgjøringskurs for ungdom som vokser opp mellom to eller flere kulturer. Misjonskirken på Herøya driver etter skoletid tilbud og samarbeider med skolen om dette. Skoler og barnehager har i mange år samarbeidet med frivillige om enkelttemaer og aktiviteter i skolen, for eksempel POL (Porsgrunn orienteringslag) er med som et av flere tilbud i en aktivitetsdag. Psykisk helse og rus: Tilrettelagte kulturaktiviteter, der kulturavdelingen i samarbeid med ulike organisasjoner innen kulturlivet og andre, legger til rette for at mennesker med psykiske lidelser skal greie å benytte seg av tilbudene og bli trygge på nye arenaer. Videre er det i dag et samarbeid mellom Røde Kors, Keops og virksomheten psykisk helsetjeneste og rusomsorg, Døråpner, som handler mye om sosialt nettverksbygging. Gatefotball er et annet eksempel der kommunen har samarbeidet med bla Urædd fotball og Telemark fotballkrets om et tilbud til personer med rusproblemer. Samarbeidet omkring Varmestua er også et meget godt eksempel. Eldre og funksjonshemmede: Innen Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter og våre helse- og aktivitetssentra foregår det mange gode aktiviteter i samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor. I tillegg skjer det mye frivillig arbeid via frivillighetssentralen, der enkelt frivillige hjelper eldre og funksjonshemmede med praktiske oppgaver, besøkstjeneste med mer. Arbeidet med de tre fokusområdene krever, dersom man skal gå i detaljer, en relativt omfattende prosess. Det vi imidlertid så langt har erfart, er at det er utviklingspotensial og et behov for nytenkning innen disse områdene. Ikke slik å forstå at den innsatsen som gjøres ikke er tilfredsstillende, men endringer i samfunnet tilsier utvikling også på dette feltet. Vi nevner her noen få forslag til tiltak som arbeidsgruppene fremmet i prosessen, som vi tror kan gi verdifulle erfaringer innen forsøks- og utviklingsarbeid Gjennomføre dialogkonferanse for barn og ungdom hvor aktuelle lag og foreninger deltar, der formålet er å utvikle samarbeidsprosjekter for å fremme bla fysisk aktivitet blant barn og unge Etablere idrettsskole i regi av Porsgrunn kommune, i tett samarbeid med idrettslagene i kommunen. (eks fra Skien kommune). Øke fokus på friluftsliv i forhold til alle målgrupper, turistforeninger har spisskompetanse på friluftsliv. Inn i skolen i større grad Alle kan være med i foreninger eller være frivillig! Også personer med store bistandsbehov. Tjenesteytere bør bistå

9 mottakere i å prøve ut ulike aktiviteter (gjerne følge dem), slik at de kan bli trygge på disse arenaene. Evt omdisponere noe støttekontaktmidler, til f eks Fritid med bistand Dvs: gi tilskudd til et frivillig lag/forening som driver en aktivitet som en bruker har lyst til å delta i. Foreningen forplikter seg da til å stille med en kontaktperson som har et spesielt ansvar for brukeren. Nytteverdien er her tosidig. Bidra til at frivillighet og fritid blir en del av introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger Integrering og nettverk. Avklare i forhold til regler om taushetsplikt, samtykkeerklæring og hvor mye en frivillig må kjenne til om enkelt personer. Skille på ansatte og frivilliges roller. Se på ulike modeller for transportordninger basert på egenbetaling som kjøregodtgjøring, og lån av kommunale kjøretøy. Etablere møteplasser med stor takhøyde ala Nakuhel Inngå forutsigbare partnerskapsavtaler med organisasjoner som kan bidra konstruktivt innen aktuelle områder. (Innebærer noen kroner i budsjettet) Ideene og utviklingsmulighetene for bedre samhandling og tjenesteproduksjon, slik de er beskrevet i pkt 5 (innledningen), lar seg relativt enkelt omsette i praktisk handling ut fra følgende forutsetninger. 1. Det avsettes midler for bruk til forsøks og utviklingsarbeid innen de tre fokusområdene 2. Arbeidet koordineres fra en funksjon som frivillighetskoordinator 3. Innsatsperioden strekkes over 2 evt 3 år 6. Innspill fra frivillig sektor Dialogen med frivillig sektor har på mange måter bare forsterket det vi allerede visste. På konferansen fikk de ulike representantene for frivilligheten i oppgave å beskrive hvordan det var å være frivillig i Porsgrunn under perfekte forhold om 5 år. Drømmen. Alle deltakere fikk anledning til å komme frem med sitt syn. Behovet for et felles hus, en møteplass for frivillige kom tydelig frem, i sammenheng med egnede lokaler til aktiviteter. Det ble videre ytret ønske om at kommunen skal bidra med praktiske støtteordninger som internett support, kopiering, pc, og telefon. Dette forsterker behovet om et Frivillighetens hus. Et annet behov som ble tydelig i denne prosessen, er koordinering og oversikt samt et ønske om flere møter av denne typen dialogkonferanse. Myldringsdager og frivillighetsmarked /torg ble også trukket frem. Det kom tydelig frem et ønske om å vite mer om hva andre driver med og se om man kan gjøre ting sammen. Mange mente sosiale møteplasser kan avle gode synergieffekter. Noen trakk frem Nakuhel møteplassen (Natur-kultur-helse) som et nyttig element i et frivillighetens hus. Porsgrunn frivillighetssentral ble også omtalt som en del av et felles hus og møteplass. Flere mente kommunen burde etablere en funksjon som frivillighetskoordinator, en dør inn, en som har oversikt over feltet og kan bidra med praktiske oppgaver og informasjonsspredning. Prosessen har vist at det er ønske om nye måter å gi tilskudd til frivillige lag og foreninger på. Det ønskes større grad av prosjekt- og ad hoc finansiering. (Se eget vedlegg med oppsummering fra dialogkonferansen)

10 7. Oppsummering og vurdering: Koordinering: Det er fremkommet behov for en funksjon i kommunen som har kontakt med og oversikt over frivillig sektor. Som kan bistå lag og foreninger, skape møtepunkter og dialog, administrere tilskudd og legge tilette for opplæring og samarbeid osv. Det bør etableres et system for frivillighetskoordinering, f eks etablere stilling/funksjon som koordinator for frivillighet, slik en del andre kommuner har gjort. En slik funksjon vil være et bindeledd mellom kommunale tjenester, virksomheter og frivillige lag og foreninger og enkelt frivillige. I tillegg vil en koordinator kunne drifte nettsider, arrangere opplæringstiltak og dialogmøter med mer. Tilskuddsordning og frivillighetsregister er naturlige oppgaver å samle til en slik funksjon. For frivilligheten vil en koordinator utgjøre en dør en adresse og skape mer forutsigbarhet og oversikt. Organisatorisk vil det være naturlig med en tilknytning til virksomhet kultur, idrett og fritid, da det er der det er størst samhandling med lag og foreninger i utgangspunktet. I tillegg er det viktig at de virksomheter som samarbeider mye med frivillige, bør peke ut egne frivillighetskontakter som kan samarbeide med en koordinator. Anbefaling: Etablere stilling som frivillighetskoordinator i kommunen, organisatorisk tilknyttet Kultur, idrett og fritid. Virksomheter som har mye samhandling med frivillige bør utpeke frivillighetskontakter/kulturombud. Frivillighetens Hus I prosessen er det også meldt et tydelig ønske om et Frivillighetens Hus. Et sted med gode møtelokaler, teknisk utstyr mv og en sosial møteplass. Et slikt hus bør kunne kobles sammen med frivillighetssentralen i kommunen Det er utviklingspotensial i frivillighetssentralen, den kan i enda større grad bli en møteplass der frivillige kan treffes og utveksle ideer og erfaringer. Det er derfor spennende å se sentralen i sammenheng med ideen om et frivillighetens hus, det er mange mennesker som ønsker å være til nytte, gjøre noe sammen med eller for andre, uten å måtte melde seg inn i en forening. Et slikt sted bør i så fall inneholde en kafè og være en møteplass, som kan fungere som vugge for nye ideer og prosjekter. Det vil kunne gi mange synergieffekter. Stedet må være åpent for alle, og ha lav terskel Ingen grupperinger bør eie stedet mer enn andre. Et slikt møtested vil også være nærliggende base for en evt etablering av Nakuhel Porsgrunn (Nakuhel = Natur, kultur og helse møteplasser) En samordning av frivillighetssentral, Nakuhel og en koordinator for frivillighet, vil kunne sørge for daglig tilstedeværelse av personer og gi en samlet god oversikt over frivilligheten i kommunen. Etablering av Nakuhel vil i tillegg kunne bidra til økt aktivitet og trivsel i huset. På sikt vil et frivillighetens hus bety mye for utvikling av porsgrunnssamfunnet, og Porsgrunn kommune bør stille lokaler til disposisjon for dette. I prosessen er det trukket frem to alternative hus som egner seg godt. Det er Meierigården og Villa Frednes.

11 Anbefaling: Kommunen bør stille et egnet hus til disposisjon for frivilligheten, og bør se det i sammenheng med utvikling av frivillighetssentralen og nakuhel - prosjektet. Huset bør gi rom for kafe-drift og egnede møtelokaler. Kommunen bør fravike krav om markedsleie. Paraplyråd: Vi har flere paraplyråd i kommunen; Idrettsråd, Sang- og musikkråd, Frilufts og miljøråd der sekretariat ligger hos Kultur, idrett og fritid (KIF). Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede er en annen type paraplyråd som har noen politisk valgte medlemmer. I prosessen er det kommet frem at paraplyrådene innen KIF sitt område fungerer ulikt. I tråd med strategisk kulturplan skal paraplyrådene evalueres, og i den sammenheng kan det også være aktuelt med en nytenkning. Det skjer stadig utvikling og frivilligheten er i endring. Økonomi: Uklarheter omkring tilskudd, moms og grasrotandel skaper usikkerhet i organisasjonene. Det er viktig, både på nasjonalt og lokalt hold, å finne gode forutsigbare ordninger. Det er formidlet behov for å i større grad kunne hente ut midler til aktiviteter av mer ad hoc karakter og til samarbeidsprosjekter. Det er et uttalt ønske at vi skal stimulere til mer samarbeid med frivillig sektor og mellom ulike frivillige lag og foreninger i tilknytning til noen tjenesteområder. Som nevnt under kap 5, bør det avsettes midler til utviklingsarbeid innen dette feltet. Forutsigbarhet er viktig for organisasjonene. Det er derfor behov for å inngå avtaler med kommunen med en viss langsiktighet. For å kunne gjøre avtaler om bistand fra frivillige organisasjoner i forhold til aktuelle behov, kan det å inngå forpliktende partnerskapsavtale være et virkemiddel. Til dette må det evt være avsatt penger i budsjettet. Det skjer mye godt frivillig arbeid i dag, men det kan i større grad stimuleres og utvikles. Det bør være attraktivt for lag og foreninger å engasjere seg overfor de nevnte målgrupper. I tillegg til respekt for frivillighetens egenart, vil penger være en god motivator. Planer er gode å ha, særlig om det er noe å bygge for., derfor bør det vurderes å avsette en frivillighetsmillion fordelt over to år. Anbefaling: Det er viktig å kunne stimulere frivillig sektor på en god måte. Derfor bør det avsettes kr ,- pr år i to (tre) år ( , evt 2012) til prosjekter og utviklingsarbeid, med særlig fokus på samarbeid innen de valgte fokusområdene. Da har man mulighet til å gjennomføre noen utviklingsprosjekter og styre ressurser inn mot ønsket endring. Resultatet og evalueringen av dette vil så danne et beslutningsgrunnlag på hva man eventuelt kan videreføre. 8. Organisering og arbeidsprosess. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe og kommunalsjef Ingrid E Kåss har vært prosjekteier for utarbeidelsen av meldingen.. Folkehelsekoordinator Guri Resell, har ført meldingen i pennen og ledet det praktiske arbeidet. Gitte S Hansen har bistått underveis. Kultursjefen har fungert som veileder og inspirator i prosessen. Flere personer har vært involvert i arbeidet gjennom mindre møter, arbeidsgrupper og dialogkonferanse. Enkelte foreninger har kommet med direkte innspill. Prosessen har bestått av to hovedgrep. Det første var en intern prosess der man med utgangspunkt i de 3 omtalte fokusområder, (barn og unge, eldre og funksjonshemmede og psykisk helse og

12 rusomsorg) etablerte arbeidsgrupper for å se på hvilke områder som er ønskelig og naturlig å samarbeide med frivillig sektor om. Gruppene skulle se på hvilke erfaringer vi har, vurdere nye områder der samarbeid med frivillig sektor er aktuelt og hva som kan gjøres for å legge forholdene godt til rette. Innspillene fra disse gruppene er viktige innspill til arbeidet med meldingen. Innspillene fra gruppene er samlet i sin helhet i et felles dokument som følger vedlagt. Det andre grepet var et åpent møte med frivillig sektor, der det deltok ca 50 representanter fra mange ulike type foreninger og enkelt frivillige. Konferansen ble holdt på kveldstid og gjennomført som en dialogkonferanse. Resultatet fra denne konferansen danner et viktig grunnlag for innholdet i meldingen og i forslag til tiltak. (vedlegg). I tillegg er det mye erfaring og kompetanse samlet i Kultur idrett og fritid (KIF), og i forbindelse med utarbeidelse av Strategisk plan for IF, ble det holdt dialogmøter med alle paraplyråd. Disse møtene utgjør også et verdifullt grunnlag.