Trinn 1 Jeg er beredt Forslag til gjennomføring med tidsplan

Transkript

1 Trinn 1 Jeg er beredt Forslag til gjennomføring med tidsplan Dette kurset består av tre moduler: Sikkerhet på tur, Norsk Grunnkurs i Førstehjelp (NGF) og Praktisk friluftsliv. Kurset kan enten gjennomføres som et helgekurs eller som frittstående moduler. For å få mest ut av kurset er det anbefalt å gjennomføre det som helgekurs. Modul 3: Praktisk friluftsliv inkluderer overnatting ute. Det kan være en fordel å flette modulene «Sikkerhet på tur» og «Praktisk friluftsliv» sammen på en måte som passer med de praktiske oppgavene på kurset. Modul 2: Norsk Grunnkurs i Førstehjelp skal inneholde en praktisk øvelse hvor man går gjennom deler av det man har lært på kurset. Denne øvelsen kan legges til modulen "Praktisk friluftsliv" hvis hele Trinn 1 kjøres samlet på en helg. Kursstaben kan med fordel bruke elementer av denne øvelsen som case i forbindelse med det som gjennomgås i modulen Sikkerhet på tur. På den måten blir denne øvelsen en slags repetisjon. Nedenfor presenteres to forslag til tidsplan for kurset ett for helgekurs og ett for kveldskurs. Den første tidsplanen er lagt opp slik at modulen «Norsk grunnkurs i førstehjelp» arrangeres i begynnelsen av kurset, men de andre to modulene er flettet i hverandre i form av en tur med overnatting. Kurset gjennomføres som blanding av teori og praksis, men med stor overvekt av praktiske oppgaver og øvelser. Kursmålene blir nådd gjennom diskusjoner og refleksjon rundt situasjoner som oppstår underveis i kurset. I denne måten å gjennomføre kurset på, kan kursholderne plukke temaer fra modulene 1 og 3 som passer logisk sammen med de praktiske oppgavene på tur (for eksempel bålferdigheter og matlaging, turplanlegging og risikoanalyse). Utfordringen blir å sørge for at alle temaene blir dekket i løpet av helgen og å få til balansert tidsbruk mellom de ulike temaene. Oppgaver underveis i kurset / turen gjennomføres patruljevis. Dette krever en veileder per patrulje som kan være med å styre programmet og samtaleemnene. Den andre tidsplanen foreslår at kurset gjennomføres som to kveldssamlinger og en korthelg med én overnatting. Ved denne måten å gjennomføre kurset på er det viktig å passe på at kurset ikke blir teoretisk, og at deltakerne får nok praktiske oppgaver og øvelser. Kveldssamlingene bør gjennomføres ute så langt det lar seg gjøre. Speiderne er ressurser og drivkrefter i kurset. Det er derfor viktig at veilederne skaper sitasjoner hvor de kan oppdage deltakernes ressurser, og lar deltakerne få bruke sine ressurser i løpet av kurset. Selve forslaget til gjennomføring av kurset er satt opp modulvis slik at det kan brukes uavhengig av hvilken kursform man velger. Ønsker kursholderne å kjøre kurset som helgekurs med integrert gjennomføring av modul 1 og 3, finnes det et forslag til hvordan de forskjellige emnene kan fordeles i kurset under eksempelet til detaljert tidsplan for helgekurs. Helgekurs Bruk turen som skal gjennomføres i Praktisk Friluftsliv som utgangspunkt for kurset. Hvis kurset gjennomføres som moduler: Finn ut hvor neste tur for målgruppen skal gå (en tur/turmål som flest mulig har noe forutsetning for å kjenne til).

2 Skaff deg litt info om turen og fremskaff kart Norge 1: over området (helst ett kart pr. hver andre deltaker). Skriv ut nødplakat for overnattingsstedene ( ). Bestill Sjekklister for speidere på tur fra Speider-Sport. Alle deltakerne får på kurset utdelt både sjekkliste og veiledning. Kurset kan med fordel legges opp med gruppediskusjoner blant deltakerne. Ta et tema om gangen med gruppediskusjon og oppsummering i plenum. Å være ute i friluft gir mange muligheter for oss. Det å være i naturen styrker fellesskapet og kan gi opplevelser som kursdeltagerne kan ha glede av i lang tid. Kurset kan legges til et sted der man kan være både ute og inne. Lokalene (ute og inne) bør inspirere til uformelt samvær med leirbålsplass, peisestue el. speiderhytter eller forbundets leirsteder passer gjerne til dette. Det er viktig at den enkelte føler seg vel. Her noen små huskeregler til staben. - Alle deltakerne må føle seg velkommen på kurset. Det er viktig at deltakerne blir godt mottatt og føler seg verdifulle for kurset fra første stund. Overlat ingen til seg selv mens man venter på resten av deltakerne - Ha alltid minst en person som velkomstkomité - Gi gjerne deltakerne noe å spise og litt å drikke kjeks, kaffe el. Før de blir vist til der de skal sette utstyret. - Presenter alltid deg selv når du møter nye deltakere, selv om du skal ha en mer offisiell presentasjon senere Notatboka er også et godt arbeidsredskap på dette kurset. Her kan deltagerne notere ideer, tanker, skrive analyser, gjøre refleksjoner, sette opp avtaler, skrive inn dikt og derfor lage en tips- og minnebok fra kurset til senere bruk. Samtidig er boka, med blyant like hendig utendørs som inne.

3 Tidsplan: Tidsplan helg: Fredag Lørdag Søndag 1800 Åpning av kurset 0800 Vekking Presentasjon av kurset Flaggheis Morgensamling 1830 Norsk grunnkurs i førstehjelp inkl. mat Mat Leirbålsprat, bli kjent med deltakernes kunnskaper og erfaringer Sikkerhet på tur/ praktisk friluftsliv 2300 Ro 1030 Førstehjelpsøvelse 1200 Avslutning og mat 0800 Vekking Flaggheis og morgensamling Mat 0900 Norsk grunnkurs i førstehjelp 1100 Sikkerhet på tur 1200 Planlegging av tur/rute inkl. mat 1300 På tur: Sikkerhet på tur/ praktisk friluftsliv 1500 Slå leir: praktisk friluftsliv inkl. mat 2000 Leirbålsprat: praktisk friluftsliv 2300 Ro Eksempel til detaljert tidsplan for helgekurs TID PROGRAM KOMMENTAR UTSTYR Fredag Ankomst Ta imot deltakere, sjekke lister og dele ut Telt, evt. evt. fellesutstyr fellesutstyr 1800 Velkommen, introduksjon av kursleder, Åpning av kurset veiledere osv. Presentasjon av kurset Kort om mål og planer Tidsplan 1830 Norsk grunnkurs i førstehjelp inkl. mat Leirbålsprat om sikkerhet på tur, bli Lek/Sang kjent med deltakernes kunnskaper og Bål 2200 erfaringer 2300 Ro Lørdag 0800 Vekking Flaggheis Flagg Mat 0900 Norsk grunnkurs i førstehjelp fortsetter, praksis I pause, utdele mat patruljevis: lunsj, middag og frokost Mat 1100 Sikkerhet på tur Fortsett om temaet i plenum Hefter

4 Ro Planlegging av tur/rute inkl. mat På tur: Sikkerhet på tur/ praktisk friluftsliv Slå leir: praktisk friluftsliv inkl. mat Leirbålsprat: praktisk friluftsliv Tema: Sikkerhet, planlegging, risikoanalyse, tur etter evne, nødvendig utstyr (felles og personlig), melde fra til hjemmeleder. Tema underveis: Pakking av sekk, bekledning, kart og kompass, evt. øvelse på uønskede situasjon. Tema: Leirslagning og valg, bruk av øks og sag, tørr ved Under måltid, tema: Mat på tur Tema: Friluftsliv som ramme, holdninger til naturen, varm om natten. Kort evaluering av risikoanalyse. Lek Oppsummering av dagen. Kart, sisal, presenning, kokeutstyr, skjærefjøl, kniv, sag, øks, kompass, førstehjelp, skrivesaker, fyrstikker Kart, Kompass, utstyr til turen. Bål og mat Bål Søndag 0800 Vekking Flaggheis Morgensamling Mat 0900 Sikkerhet på tur/ praktisk friluftsliv + Førstehjelpsøvelse Rundløype med poster: Primus Kompasskurs Kartreferanse/GPS Sikkerhet dilemmaer Førstehjelpsøvelse Flag Parafinprim us Skatter og oppgaver GPS Anne-dukke 1200 Avslutning og mat Utdeling av kursbeviser m.m. Oppsummering Takk Kursbevis Mat

5 Tidsplan 2 kvelder og korthelg Kveld Åpning av kurset Presentasjon av kurset Bli kjent med deltakernes kunnskaper og erfaringer 1800 Sikkerhet på tur 2200 Avslutning Kveld Åpning/Introduksjon 1715 Norsk grunnkurs i førstehjelp inkl. øvelse 2300 Avslutning Tur Kvled3/dag1 Kveld 3 Dag Åpning/Introduksjon Praktisk friluftsliv del 1 - Planlegging av tur/rute 1300 På tur: praktisk friluftsliv 1500 Slå leir: praktisk friluftsliv inkl. mat 2000 Leirbålsprat: praktisk friluftsliv 2300 Ro 0800 Vekking Flaggheis Morgensamling Mat 0900 Praktisk friluftsliv inkl. mat 1500 Avslutning

6 Åpning av kurset Innhold Åpningen marker at nå er vi i gang. Presentasjon av kurset. Vi blir litt bedre kjent med hverandre. Mål I denne økten skal deltakerne: ønskes velkomne til kurset og få en kort presentasjon av kursleder, veileder og andre kursdeltaker bli lagt merke til og oppleve at deres egenskaper vil komme kurset til gode få utdelt material til kurset Gjennomføring Tidsbruk: Utstyr: 30 min Forslag til gjennomføring Tid Hva Hvordan Ansvar Vent på alle deltakere på et møtested som godt kan være et Varierer annet sted enn leirplassen. Mens en venter på de siste Ankomst, hils, deltakerne er det viktig at alle hilser på hverandre og praten prat. starter. Felles utstyr kan fordeles på denne plassen. 30 min Velkommen, kort presentasjon, kort om kursets plan. Bli bedre kjent med hverandre og komme inn i riktig stemning. Når alle deltakerne er ankommet: Ønske velkommen til kurs Kort presentasjon av kursleder, veiledere og deltagere. Bare navn og gruppetilhørighet. Fortell kort planen for kurset I denne økten skal deltakerne også prøve å bli kjent med hverandre. Dette kan gjøres også senere, for eks. under bål. Til veilederne Å tenke på i løpet av økten: Her noen små huskeregler til staben. - Alle deltakerne må føle seg velkommen på kurset. Det er viktig at deltakerne blir godt mottatt og føler seg verdifulle for kurset fra første stund. Overlat ingen til seg selv mens man venter på resten av deltakerne - Ha alltid minst en person som velkomstkomité - Gi gjerne deltakerne noe å spise og litt å drikke kjeks, kaffe el. Før de blir vist til der de skal sette utstyret. - Presenter alltid deg selv når du møter nye deltakere, selv om du skal ha en mer offisiell presentasjon senere Notatboka er også et godt arbeidsredskap på dette kurset. Her kan deltagerne notere ideer, tanker, skrive analyser, gjøre refleksjoner, sette opp avtaler, skrive inn dikt og derfor lage en tips- og minnebok fra kurset til senere bruk. Samtidig er boka, med blyant like hendig utendørs som inne.

7 Bruk litt tid på presentasjonen og sammenristingen av deltakerne, men la det ikke bli krampeaktig eller for rutinepreget. Det finnes mange måter å bli kjent på, og voksne speiderledere har prøvd det meste og blitt lei av mye. Ha gjerne en lek som får opp dampen, el. Dette skaper fort stemning. Fagstoff

8 Sikkerhet på tur Se kursplanen for innhold og mål. Gjennomføring Tidsbruk: min Utstyr: Heftet «sikkerhet på tur» Forslag til gjennomføring Tid Kode Hva Hvordan Ansvar 30 min T1M1-1 Definisjon av begrepet risiko. Hvordan foreta en risikoanalyse? Teoretisk innføring, diskusjon rundt caser i plenum eller patruljevis. Kan kombineres med praktisk turplanlegging. 30 min T1M1-2 Hjelpemidler for planlegging av en trygg tur. Presenter hjelpemidler (det viktigste heftet Sikkerhet på tur): detkalere får øvd seg på å bruke dem under planlegging av turen. Hvilke andre hjelpemidler finnes det? Se vedlegg Sikkerhet for flere hjelpemidler. 30 min T1M1-3 Håndtering av informasjon om turdeltakere og deres forutsetninger. 30 min T1M1-4 Identifisering og forebygging og håndtering av uønskede situasjoner ifm. speideraktiviteter 30 min T1M1-5 Planlegging av en tur med basis i «Sikkerhet på tur». Risikoanalyse av turen med utgangspunkt i heftet Sikkerhet på tur. 30 T1M1-6 Evaluering av risikoanalysen etter gjennomført tur/arrangement. Ha en diskusjon på hva man bør kunne før man drar ut på tur hvor man har ansvar for andre: Førstehjelp Orienteringskunnskaper herunder GPS Lederegenskaper Diskusjon eller leirbålsprat Kunnskap om lokale forhold Diskusjon eller leirbålsprat. Se diskusjonscaser i vedlegget Sikkerhet og diskusjonstemaer under Til veileder. Deltakerne planlegger egen tur. Kan gjerne begynne med noen caser - se Til veileder. Deltakerne evaluerer turen og ser på hvordan risikoanalysen de hadde laget før turen fungerte underveis. Ble det nødvendig å gjennomføre en ny risikoanalyse underveis på turen? Hva kan vi gjøre bedre neste gang? Til veilederne Å tenke på i løpet av økten: Identifisering og forebygging og håndtering av uønskede situasjoner Gjennomfør en diskusjon med gruppen og la dem komme med de fleste momentene selv. Diskusjonstema 1 > Hva kan gå galt? Det vil si: hva kan vi oppdage underveis som vi ikke forutså på forhånd; det ble brattere enn det så ut på kartet?, færre detaljer å orientere etter, tettere skog, vi kommer ikke over elven, en deltaker i dårligere form enn antatt, andre friluftslivsfolk osv, osv.

9 Diskusjonstema 2 >Hvordan oppdager man risiko? (NB. Her kan man også trekke inn 1) Menneskets tendens til å holde fram eller fortsette etter planen og 2) den store gruppes problem. 1. Har man bestemt seg for å gå fra A til B så gjør man ofte det selv om lillehjernen registrerer at været har slått om og at det er så å si umulig å se fra kvist til kvist. Tanken på å komme fram til hytta legger et sløvt teppe over anelsen om at det er umulig å orientere og vi burde gravd oss ned mens kreftene fortsatt var tilstede) 2. Deltakere i en stor gruppe opptrer som sauer og følger lederen rett inn i skredfarlig terreng selv om de er i stand til å vurdere skredfaren på egenhånd. Diskusjonstema 3 >Hvordan takler man en situasjon som eventuelt oppstår? Her er ofte beslutningsprosesser et viktig tema. Har man en som bestemmer at; Nei, nå graver vi oss ned eller blir man stående å diskutere om situasjonen gjør det nødvendig for eksempel å grav seg ned eller ikke, eller forandre på planen. Det skal litt til å være den som ikke tørr å fortsette, den som sier fra og mange lar seg friste av fyr på peisen framfor en kald natt i snøen. Toppfeber kan også oppstå når man har satt seg som mål å nå en topp (eller et mål) og dette kveler anelsen om at det er allerede blitt mørkt og vi har ikke mulighet til å rekke dette. Det krever bevissthet i å snu i tide. Viktig også å vurdere om man har med nødvendig utstyr til å takle situasjonen og nødvendig kunnskap til å klare av med den). Hva gjør man for eksempel om en av speiderne plutselig ønsker å reise hjem fra fjellturen? Risikoanalyse av turen Start på gjennomgang av sjekklister for speidere på tur og bruk neste tur (for eksempel turen i kurset Praktisk friluftsliv) som ett helt konkret utgangspunkt. Følg listen slavisk. Gjennomføring: - Start med en case hvor deltagerne i små grupper 2/3 skal planlegge en tur (case må lages, gjerne flere. Bare positivt om de også inneholder kartutsnitt) - Diskutere hvilke potensielle risikofaktorer de vurderte i case planleggingen. (Hva kan skje? Hvor, når og hva er konsekvensen?) - Er den aktuelle deltakergruppen i stand til å møte disse utfordringene? - Diskuter hvilke tiltak som er nødvendige å gjennomføre dersom den aktuelle turen skal kunne gjennomføres på en sikker måte (eks. hva man skal lære på turen, ha med nødvendig utstyr, sjekke med kjentmann etc) Fagstoff Speiderboka Hefter Sikkerhet på tur (A4), hefter Sikkerhet på tur (små) Vedlegg 1, sikkerhet

10 Norsk Grunnkurs i Førstehjelp Innhold Mål Følger kursplan i Norsk Grunnkurs i Førstehjelp (Norsk Førstehjelpsråd) I denne økten skal deltakerne: Få en innføring i kunnskap om og øvelse i utføring av livreddende førstehjelp og behandling av skader man kan oppleve på speidertur. Gjennomføring Tidsbruk: min Utstyr: Anne-dukker, deltagerhefte Forslag til gjennomføring Se kursplanen for innhold og mål. Tid Hva Hvordan Ansvar 240 min Norsk grunnkurs i Gjennomføres etter kursmanuset til Norsk Førstehjelpsråd førstehjelp min Førstehjelp på tur/ Førstehjelpsøvelse Dette kan tas under turen eller i rundløype. Det kan legges opp til forskjellig case hvor deltakerne først får prøve seg på behandling av den aktuelle skade. Etterpå oppsummerer man og forsøker å komme fram til alle momentene vedrørende den enkelte skade. Eksempel: Enkel øvelse hvor speider er savnet fra leiren. Hva gjør man i en slik situasjon? Når speideren finnes har denne skader som må behandles. Til veilederne Å tenke på i løpet av økten: Fagstoff Speiderboka Førstehjelpsboka, Norsk førstehjelpsråd Norsk grunnkurs i førstehjelp, deltagerhefte Norsk grunnkurs i førstehjelp, instruktørhefte Førstehjelp på tur: Fjell-, høyde og reisemedisin Vedlegg 2, førstehjelp

11 Praktisk friluftsliv Se kursplanen for innhold og mål. Gjennomføring Tidsbruk: 24t Utstyr: Kart til alle, instruktørhefte, brosjyre og arbeidsark fra "Trygg i naturen". "Trygg i naturen" ble startet våren 1997 for å lære folk å bli bedre i kart og kompass. Norges Speiderforbund er en av friluftslivsorganisasjonene bak dette prosjektet. Bestilles gjennom Forslag til gjennomføring Tid Kode Hva Hvordan Ansvar T1M2-1 Friluftsliv i speiderarbeidet Kan gjennomføres som leirbålsprat eller være tema for morgensamling. Bruk av friluftsliv som ramme og arbeidsmetode. Hvilke ferdigheter trenger man? T1M2-2 Leirslaging Før de begynner å slå leir, får (eller velger) hver patrulje en eller to av de temaer nedenfor, til diskusjon/øvelse. Man avslutter med en fellesrunde hvor som har jobbet med temaet (deltakerne) forteller de andre hva de har gjennomgått/lært. På denne måten får alle gruppene med seg alle temaene selv om de ikke selv jobber med dem. Underveis snakker man om fare og sikkerhet ved fyring i telt. Økten innhold: Kjennetegn til en god overnattingsplass. Valg av overnattingsalternativ etter situasjon og deltakernes ferdigheter. Formelle regler for bruk av naturen. Prinsippet om sporløs ferdsel. T1M2-3 Bål Dette kan også tas i forbindelse med matlagingen. Først av alt kan man snakke litt generelt om bålet og bålets funksjon Deretter kan man si litt om ulike former for bål. Deltakerne kan fordeles i mindre grupper som får prøve ut en båltype hver. I smågruppene kan man gå nærmere inn på ved, bålplass etc. Hver gruppe lager en hensiktsmessig bålplass, finner hensiktsmessig ved, samt lager et bål som harmonerer med den bålformen / bruksområdet de er blitt tildelt. Etterpå går hele gruppa i fellesskap rundt til de ulike smågruppene og ser på hva disse har funnet fram til. Her får man innblikk i hva de ulike gruppene har tenkt under prosessen og hvordan de kom fram til resultatet altså bålet. Tabbene kan også være en god utgangspunkt til læringsprosessen. Veilederne kan komme med nyttige tips og triks underveis, men det skal være rom for at deltakerne får prøve seg på egenhånd og gjøre seg sine egne erfaringer. Økten innhold: Hvordan finne egnet bålplass og egnet ved?

12 Hvordan lage et hensiktsmessig bål? Båltyper Valg av vedtyper tilpasset opptenning og bruk. Sikkerhetsrisiko og sikkerhetstiltak ved bruk av åpen flamme. Lage og forlate bålplassen i bedre stand enn da man kom. Bålets betydning som symbol, samlingspunkt og trivselskilde i friluftslivet generelt og i speidersammenheng spesielt. T1M2-4 Mat på tur Dette gjennomføres i forbindelse med måltidene. Deltakerne kan få tildelt ingredienser av ulikt slag som de selv skal sette sammen til en middag. Hver av gruppene oppfordres til å gjøre seg litt ekstra flid med f.eks dekorering og servering av sin rett. Denne problembaserte matlaginga stimulerer til samarbeid. I tillegg får folk benyttet seg av sine praktiske og kreative evner. Alternativt kan deltakerne deles inn i grupper før kurset starter. Dvs. kurset kan starte på en butikk. Hver gruppe får selv ansvaret for å kjøpe inn til sin rett. Det kan være en ide å ha en begrensning på hvor mye penger de kan bruke. På denne måten gis deltakerne en anledning til å bli kjent med hverandre fra første stund. De må samarbeide, diskutere og selv komme fram til et resultat. Refleksjon med veileder: hva er hensiktsmessig mat på tur? Økten innhold: Hensiktsmessig mat på tur ved at de selv lager og tilbereder maten. Næringsrik mat egnet for turbruk. Valg av mat ut fra situasjon. Øvelse i å lage god mat på tur. Viktigheten av måltider på tur og leir og behovet for økt energiinntak. Kokeinnretninger. T1M2-5 Bruk av kniv, øks og sag Økten tas innimellom de andre øktene der det er naturlig (for eks. lag av bål, slå leir). Konkurranse/lek: To lag eller to deltakere får hvert sitt utstyr. Det ene laget får dårlig utstyr og det andre godt utstyr (sløv og skarp øks/sag). Konkurrer om å først å kappe en stokk eller lignende. (Ikke si fra på forhånd om ulik kvalitet på utstyr). Diskutere etterpå hva som skjedde. Avslutt med ordet: Den som inte skärper sina järn får lägga ner mer kraft i arbetet. Sag: Diskusjon rundt sageteknikk. Alle må prøve. Veilederen kommer med innputt" underveis. (Sørg for å sage passelige emner til økta om nying med det samme dere er i gang.) Kniv: Diskusjon rund spikketeknikker, mens man bruker kniven. Hvilke metoder lærer man bort til barn? Ulike tips når det gjelder kniv, bruk av kniv, sliping etc. Økten innhold:

13 Knivregler og knivens bruksområder Sikkerhet ved bruk av øks og sag Enkelt vedlikehold. T1M2-6 Orientering Gi patruljene nødvendige basisferdigheter i bruk av kart og kompass og GPS slik at de kan øve seg på turen. T1M2-7 T1M2-8 Klær og utstyr på tur Under økten skaper veileder forståelse for kart og kompass som sikkerhetsfaktor på tur. Økten innhold: Kart kart og kompass GPS Deltakerne kan få gode utstyrslister på forhånd. Vi tar en samtale/visning av nyttig utstyr underveis der det er naturlig (for eks. i forbindelse med turen). Hvorfor står de ulike tingene på utstyrslisten? Mangler noe? Noe vi ikke trenger på vår tur? Deltakerne kan også deles opp i ulike grupper som får hver sin case, dvs oppgave. Veilederne utvikler selv caser som passer. Et eksempel på en case er: Du som veileder skal på tur i skog og mark i oktober med en gruppe barn i 12-årsalderen. - Hva ville du ha tatt på og med av klær? - Hva ber du barna ta på og med av klær? - Hva ville du ha tatt med av eventuelle backup - klær? Ulike typer klær - Hvilke klær er bra/ dårlige i hvilke sammenhenger (hva er hensiktsmessig)? - Hvordan holde seg varm og tørr til ulike årstider? - Finnes det fasitsvar? Eller er det individuelt hva man synes passer best for seg? Deltakerne kommer med egne erfaringer og tips. Veilederen kommer med sine tips. Økten innhold: Ulik type bekledning Å kle seg etter vær og vind Materialenes betydning Varmetap Hvordan holde seg varm om natten? Pakking av sekk. Lek og aktiviteter Ved naturlige pauser i programmet Til veilederne Å tenke på i løpet av økten: Fagstoff

14 Speiderboka Vedlegg 3, praktisk friluftsliv Vedlegg 4, friluftsliv som ramme Vedlegg 5, ly og leir Vedlegg 6, natur og kulturtema Vedlegg 7, bål, kokeinnretninger og middag Vedlegg 8, sag, øks, kniv og annet utstyr Vedlegg 9, orientering kart og kompass, GPS Vedlegg 10, bekledning Vedlegg 11, lek og aktivitet

15 Avslutning Innhold Mål Avslutningen markerer at nå er vi ferdig. Vi oppsummerer hva vi har gjort og evaluerer kurset. Takk I denne økten skal: Deltakerne evaluere kurset og reflektere over hva de har lært. Gjennomføring Tidsbruk: 30min Utstyr: Forslag til gjennomføring Tid Hva Hvordan Ansvar 5 min Bevis og merker Del ut kursbevis og merker, gjerne i form av en seremoni 20 min Oppsummering og evaluering Hva har vi lært? Hvordan lærer vi mer? Hvordan bygge ut våre erfaringer? Motivere til utvikling Alle forteller to nye ting de har lært eller erfart i løpet av kurset. 5 min Takk! Takke deltakerne og veilederne for deltagelsen i kurset. Til veilederne Å tenke på i løpet av økten: Fagstoff