#1 #2 #3 SQUARE DANCE

Transkript

1 #1 #2 #3 SQUARE DANCE

2 SITUASJONSPLAN 1:2000 E C A D Barnehage B F N /S 01

3 KVARTALSSTRUKTUR/ TRANSFORMASJON #1 #2 #3 Fig.1 Hel kvartalsstruktur Fig.2 Oppløst kvartalsstruktur Fig.3 Åpen kvartalsstruktur Bygningsdel som definerer hjørne/ høydepunkt Kvartal grunnstruktur Overgangsstruktur/frittliggende Barnehage

4 STRUKTUR TERRENG Struktur Prosjektet skal bidra til etablering av nye bystrukturer i et område av Trondheim som er under transformasjon. Vi ser det som viktig at strukturer danner kjente, urbane mønstre, samtidig som stedet skal være autonomt og omsluttende i et område med kraftige trafikkårer og industriell bebyggelse i en ellers oppløst, urban struktur. Samtidig grenser tomta mot mildere institusjonsbebyggelse mot nord samt i overgang til natur og kulturlandskap ned mot sjøen med Leangen gård og Leangbukta. Terreng Hovedplatået viser bebyggelsen i form av kvartalsstrukturer (A B C), oppløst mot terrengfallet i nordøst ( D E), og med et organisk, åpent bebyggelsesmønster på eiendommens nedre platå ( F) sammen med plassering av barnehagen. Det er et viktig prinsipp at det fallende terrengdraget som skiller øvre og nedre nivå bevares uten vesentlige inngrep. Grøntdraget definerer kanten og avslutningen av «bystrukturen» og integreres med ball-løkka mot sør- øst. Ball-løkka kan i tillegg benytte skråningen opp mot kvartal D som amfi, og kan opparbeides med naturlige avsatser og sittebenker. A C E D B F Fig.4 Prosjektets hovedstruktur Fig. Terrengsoner /S 03

5 ADKOMST STØY Adkomst Adkomst til områdets øvre plan vil være fra Lade allè. Adkomsten vil kun gjelde for enkelte korttidsplasser for personbiler / hc-plasser, samt for vare- og nødtransport. Nedre plan mates via eksisterende tilførselsvei («Lille» Lade allè) fram til barnehage og område F. I tillegg gir veien atkomst til p-kjeller under øvre nivå. P-kjeller er dimensjonert for betjening av hele området. Det kan vurderes om noen plasser avsettes for besøkende mot avgift. Støy Deler av bebyggelsen mot Haakon VIIs gate ligger i rød støysone. Bebyggelsen er trukket vekk fra vegen, og beskyttes med voller og vegetasjon. Det forutsettes at fasader bygges støyreduserende, og at landskapet vil gi vesentlig demping av trafikkstøy inn i gårdsrommene. Mot Lade allè betraktes støyproblemet av mindre alvorlig karakter, men også her er bebyggelsen plassert med god avstand til vegen. For område E er også p-plasser plassert i kjeller under øvre nivå, med personadkomst ut i terreng til veg på nedre nivå. Mot barnehage etableres «kiss and ride» plasser samt snumulighet dimensjonert for lastebil. I forlengelsen fram til område F vil vegen gi vare- og nødadkomst. Eksisterende tursti mot øst tilknyttes nedre veg mellombarnehage og boligbebyggelse. Støyvoll Haakon VIIs gate Barnahage E Fig.7 Trafikkstøy P-hus C D Tursti Hovedadkomst F A B Fig.6 Adkomst

6 BEBYGGELSE Bebyggelse Kvartalsstrukturen viser gater, streder og omsluttende gårdsrom. Bebyggelsen ligger samtidig som støyvern mot Haakon VII `s gate og Lade allè. Det sentrale gatekorset er planlagt som «shared-space» med noen korttidsplasser for biler, med beplanting og sosiale soner: Området er planlagt som et tilnærmet rent boligområde uten vesentlig innslag av næring. Det er ikke sannsynlig at næringsvirksomhet i større skala har sin berettigelse ut fra kommersielle muligheter. Om deler av bebyggelsen likevel kan eller skal kontoriseres, bør det være enheter mot Haakon VII`s gate. All bebyggelse er vist over bredde 12. m. Lengder og bredder er tilpasset leilighetsoppdeling, trapperom og modulering av p-kjeller. ( Modulert etter 12.m.0m 7.m). Tårn og oppbygg er illustrert i dimensjoner 12. x 12.m, og medvirker til at høydevolumene blir dimensjonert som variable volumutvidelser underordnet større blokkstrukturer. De frittstående enhetene blir samtidig nedskalert, og tårn blir slanke i skala med felles breddemodul. Som bystruktur bør området likevel berikes med mindre virksomheter på gateplan; det avsettes ideelt noe areal som eksempelvis kan være kafe, konditori, frisør etc i kryssområdet og mot bydelstorget ved kvartal C. Gårdsrommene planlegges med plass for sykler, lekeplasser og grønne uteoppholdsareal. Innenfor gårdsrommene trekkes gangveger i forbindelse med hverandre, med gatenettet og i forbindelse til ballplass og adkomstveg til boliger og barnehage på nedre nivå. Bebyggelsen på øvre nivå er vist med varierende høyde. En flat struktur i samme etasjehøyde vil forringe den variasjonen som bylandskapet bør gi. Høydestrukturene er vurdert ut fra en akseptabel arealutnyttelse sammen med en vurdering av sol / skyggeforhold: Kvartalene A og B er vist med fallende høyde mot vest og sør som gir åpning inn i gårdsrommene. Kvartalene C, D og E har fordelen av utsikt mot fjorden. Område E med barnehage ligger fritt med sol og utsikt. Høydevariasjonen trapper blokkenheter og skaper tårnlandskap, retninger og punkter i bebyggelsen. Som bebyggelsen er variert i plan, vil høydevariasjonene speile dette. Høyder varierer fra 3 inntil 8 etasjer på øvre nivå. Hovedvolum er begrenset fra 3 til etasjer, og kan bygges innenfor kommunedelplanens begrensninger. Tårnoppbygg varierer ut over dette, med hovedtyngden plassert langs den sentrale kryssaksen, samt med frittstående tårn i avslutning mot terrengfallet. På nedre nivå er bebyggelsen nedskalert som byvillaer i 3 og etasjer. Det er samtidig forutsatt at barnehagen er best tjent med alle 6 avdelinger plassert på samme plan, ev med administrasjon / personaldel på plan 2 (Totalt 1000m 2 ) /S 0

7 RAMBLA DE TRONDHEIM

8 BEBYGGELSESPLAN 1:1000 Angitt med teoretiske maksimale høyder 43,200 m 2 BRA boligdel. 8 4 E 6 Alt. Leilighets bygg Til P-hus Gangveistruktur Lade Alle 6 A C B D F Tursti N Haakon VIIs Gate /S 07

9 P-KJELLER 1:1000 P-plasser: 398 Boder: 476 N

10 SEKSJON A 1:00 E C Næring D Næring N Torg /S 09

11 SEKSJON B 1:00 Næring Næring Torg Næring A B N

12 SEKSJON C 1:00 Tursti Til P-hus Amfi F N /S 11

13 SNITT A-A SNITT BB A B B A Snitt B-B Snitt A-A N

14 INDRE GÅRDSROM /S 13

15 RAMBLA DE TRONDHEIM OM NATTEN

16 SKYGGEDIAGRAM - Ikke endret i forhold til revidert prosjekt klokken 08: klokken 12: klokken 18: klokken 08: klokken 12: klokken 18:00 /S 1

17 REFERENSER Sporenburg, Amsterdam Borneo, Amsterdam Superkilen, København Casitas de Colores, USA Tetris Apartments, Slovenia Social Housing, Spania Plein Soleil, Frankrike

18 Nøkkeltall Område for utbygging tilsv. 37 daa. Av dette er avsatt 3, daa. til barnehageformål. Forslaget viser en bebyggelse som dekker ca m2 BRA 1000 m2 for barnehage ved foreslåtte maksimumshøyder. Beregningen er gjort eks balkonger, frittstående sykkelboder og overflateparkering. Totalt areal er beregnet til ca m2 BRA inkl barnehage, balkonger og boder.( P-kjeller/sportsboder er ikke medregnet). (Det er eksempelvis stiplet alternativ boligbyggelse på område vist for barnehage, tilsv. ca. 2800m2 BRA). Tomteutnyttelsen (TU) kan for hele området beregnes til ca %BRA = 119 % inkl. veger og plasser. Beregningen viser at antall leiligheter kan variere fra ca 400 til 00, avhengig av størrelsen. Tegningene antyder ca. 470 boliger. Hver leilighet er avsatt med min 10 m2 balkong. Sammenhengende grøntområder inkl lekeareal og ballplass tilsvarer ca m2. I tillegg er det avsatt private uteområder på bakkeplan. Kravet tilsier dekning av ca m2 uteoppholdsareal. ( MUA = 30 m2 / 100m2 BRA). Halvparten skal anlegges på bakkeplan. P-kjeller viser plass til 398 plasser. Parkeringsnorm er 0.8 pr boenhet, eller pr. m2 BRA. For 00 boenheter tilsvarer dette 400 plasser. For m2 tilsvarer dette det samme, 30 p-plasser. I tillegg ønskes det plass til 2 sykler pr boenhet. Sykler er plassert i frittliggende boder samt i p-kjeller. ( Maks 900 sykler). Det er dekning for nødvendig antall sportsboder i p-kjeller samt i kjeller for boliger på nedre nivå. ( Inntil 0 stk). Det er vist områder for avfallsstasjoner. Systemet må tilpasses kommunens renovasjonssystem. (Merket med rødt.)