Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag Kl 18:00 på Glitra Kl. 15:30 bespisning på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Kl 16:00-17:00 - gruppemøter. Kl Eierdrøftinger Kl :00 Generalforsamling Lier ASVO Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 34/2008 Godkjenning av protokoll 35/2008 Meldinger 20/2008 Fremdrift for byggeprosjekt nye Høvik Stoppen 21/2008 Brukerundersøkelsn gjennomført for områdene Vei- VA- Bygningsdrift og Renhold 22/2008 Vei- og gatebelysning /2008 Foreløpige KOSTRA tall /2008 Handlingsplan kunnskapsløftet /2008 Regnskap og årsrapport /2008 Etablering av midlertidige lokaler - paviljonger - før vedtatt forprosjekt 39/2008 Framdriftsplan for Handlingsprogram

3 34/2008 Godkjenning av protokoll

4

5 35/2008 Meldinger

6 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/843 Saksbehandler: Einar F. Heitmann 48/2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet Fremdrift for byggeprosjekt nye Høvik Stoppen Underveis i prosjektet har ferdigstillelse av Høvik Stoppen skoleanlegg blitt endret. I programmeringsfasen var ferdigstillelse satt til skolestart høsten Dette ble endret til på bakgrunn av at det stramme entreprenørmarkedet førte til avlyst anbudskonkurranse og videre ny konkurranse. Denne prosessen førte til slutt til at en allianse ble valgt til å utvikle og bygge prosjektet i en samspillsmodell. Alliansen ROH ble kontrahert høsten 2007 og utviklingen av prosjektet startet da med utarbeidelse av skisseprosjekt. Underveis i prosessen med skisseprosjektet høsten 2007 ble noen rammebetingelser som har betydning for fremdriften endret: 1. Beslutning om å bygge en 1-10 skole 2. Beslutning om å rive Høvik skole før byggestart for å utnytte den mest hensiktsmessige delen av tomta 3. Bygging av et helt nytt skoleanlegg, i stedet for delvis nybygg og delvis rehabilitering av Stoppen skole. Samlet sett er en byggetid på 18 mnd realistisk og kostnadsmessig gunstig for et bygg av denne type og størrelse. Det gir mulighet for en rasjonell drift av byggeplass. Denne byggetiden er også forsvarlig for å sikre god kvalitet i byggefasen og riktige vilkår til HMS. Riving av Høvik skole nå skal utføres før byggestart, tidligere var dette planlagt etter ferdigstillelse av ny skole. Det er avsatt en tid på 2 mnd der riving skal utføres. Med oppstart riving Høvik skole vil en ferdigstillelse av ny skole skje I det etterfølgende vil det drøftes konsekvenser knyttet til denne fremdriften. Riving Høvik skole Riving av Høvik skole er planlagt til å starte Dette forutsetter at Høvik skole er tømt for alt som skal tas vare på i andre sammenhenger. Dette er det lagt opp til i flytteplanleggingen. Det er ennå ikke kontrahert riveentreprenør, men planlegging av riveentreprisen er nærmest sluttført i den grad det er mulig. I en slik rivejobb er det vanskelig å estimere kostnad og fremdrift før en har en entreprenør på plass. Det er estimert at rivejobben kan gjennomføres i løpet av de 2 mnd som er satt av fra til Dette vil kunne bli lengre, spesielt med tanke på at rivingen må starte når det normalt sett er lite aktivitet i entreprenørmarkedet. Oppstart bygging av det nye skoleanlegget Foreliggende fremdriftsplan sier oppstart bygging av det nye skoleanlegget den Alliansen har hatt dette som sitt utgangspunkt siden høsten De forhold som er nevnt over, omtegning av konsept med bakgrunn i valg av en 1-10-skole og utnyttelse av tomta, har ikke medført endring av fremdrift for prosjektering, dvs. ferdigstillelse av skisse- og forprosjekt. Denne fremdriften har man

7 valgt å holde uendret på tross av at dette har innvirket på tid til rådighet for prosjektering og innhenting av priser til målsum, samt tid til kontrahering av underleverandører. Forprosjektet er nå ferdig og prosessen med å komme frem til markedsriktig målpris er godt i gang. Målsettingen om en omforent målpris innen utgangen av mai 2008 gjelder fortsatt. Detaljprosjektering av skoleanlegget er også i gang. En oppstart av byggingen innebærer at det er meget stort trykk på detaljprosjekteringen som ikke er kommet like langt som planlagt høsten 2007 før endring av rammebetingelsene. Det er også stort trykk på innkjøpsprosessen som må gjennomføres før man har aktører på plass på byggeplassen. Å ha god nok tid i denne fasen innebærer større sannsynlighet for at man vil kunne få kostnadsbesparelser ved å kunne hente inn ennå gunstigere tilbud. Stort trykk på både prosjekterings- og kontraheringsprosessene innebærer at det er mindre rom for uforutsette hendelser før oppstart bygging. Det er også vesentlig at man gir de prosjekterende god nok tid på detaljprosjektering før byggestart, dette er viktig for kvaliteten på bygget. God nok tid til gunstige innkjøp, detaljprosjektering av oppstartarbeidene samt kvalitetssikring av prosjekteringen gir en bedre trygghet for ferdigstillelsesdato. Samlet sett gir dette en bakgrunn for at det kan være gunstig at man, dersom det er behov for det, flytter oppstart bygging inntil 1 mnd ut i tid. Dvs. seneste oppstart bygging Driftskonsekvenser Det er planlagt en innflytting av skolen 1. april 2010 (ca. 1 mnd går med til innredning av bygget etter ferdigstillelse). Elevene holder til i midlertidige lokaler spredd rundt i Lier. Skal man flytte inn i det nye anlegget midt i et semester er dette, på anbefaling av rektor på Høvik skole, siste dato man anser som formålstjenlig. Blir det senere enn det, kan elever og lærere være bedre tjent med å gradvis ta bygget i bruk før sommeren, men ikke flytte elevene over før skolestart høsten Dersom man velger å gi rom for å sette i gang oppstart bygging senest , innebærer det at det er full skoledrift i det nye bygget fra høsten Ulempene dette medfører for brukerne av bygget synes ikke veldig store. I følge rektor vil dette også avhenge av hvor godt de midlertidige løsningene vil fungere. Dette vet man selvsagt ikke, men det er planlagt så godt det lar seg gjøre. Noen få mnd ekstra i de midlertidige lokalene ansees ikke fra brukernes side som særlig belastende. Med innflytting i april 2010 vil uteområdene ikke kunne tas i bruk av elevene nå de flytter inn i det nye anlegget. Uteområdene vil uansett oppstart bygging ikke kunne ferdigstilles før i juni Kostnadskonsekvenser God nok tid til å gjøre innkjøp på underleveranser ansees som gunstig kostnads-messig. God tid til detaljprosjektering gir riktige valg av løsninger uten å være bundet av leveransetid. Man vil kunne ha en bedre mulighet for å få lavere priser og gode innkjøpsbetingelser. En bedre detaljprosjektering vil også bidra til kostnadsbesparelser fordi det vil oppstå færre feil og mangler i prosjekteringen og dette igjen medfører mindre feil og mangler i produksjonen. Det er sannsynlig at det er økonomisk fordelaktig for prosjektet at det er god tid til planlegging mellom detaljprosjektering, innkjøp og utførelse av byggearbeidene. En noe utsatt oppstart, 1-2 mnd vil føre til en liten forskyvning av hovedtyngden av produksjonen. Dette vil i liten grad medføre merkostnader til prisjustering. Kostnader til midlertidig lokalisering av elevene er i hovedsak leie av paviljonger og bussing av elever til Nordal og Gullhaug skole. Dette er mindre kostnader som normalt sett ikke veier opp før de besparelser som er nevnt over.

8 Konklusjon Det ansees som fordelaktig for skoleanlegget om det gis rom for en fremdrift i oppstartfasen som sier tidligste oppstart bygging og seneste oppstart En oppstart senest innebærer med en byggetid på 18 mnd en ferdigstillelse En gradvis innflytting vil da kunne starte Man må underveis i prosessen vurdere om det er hensiktsmessig å flytte elevene over på den nye skolen før sommeren 2010 eller å vente til skolestart høsten Det vil fortsatt pågå arbeider rundt skolen med uteanleggene. Elever inn på anlegget kan være uheldig for elevene og entreprenøren som anlegger området. For brukerne av skoleanlegget er det også ulemper med å flytte på slutten av vårsemestret. Man tenker da spesielt på trinn som er integrert med elever på andre skoler rundt om i Lier. Det ansees derfor totalt sett for brukerne å ha en mindre konsekvens å ikke ta den nye skolen i bruk for elevene før høsten Denne fremdriftsplanen vil sannsynligvis gi minst usikkerhet mhp. økonomi, trygghet for ferdigstillelse, bedre kvalitet og HMS.

9 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1215 Saksbehandler: Thorgeir Bjerknes 21/2008 Formannskapet Brukerundersøkelsn gjennomført for områdene Vei- VA- Bygningsdrift og Renhold Kort om bakgrunn for undersøkelsen Lier drift og Anlegg og Eiendom har annet hvert år siden 1999, i samarbeidet med TNS Gallup, gjennomført en omfattende brukerundersøkelse blant virksomhetenes brukere (kunder). Målet med undersøkelsen er å kartlegge hvordan brukerne (som både er kommunens egne virksomheter og innbyggere) opplever de definerte sluttproduktene. Tilbakemeldingen (resultatet) av undersøkelsen brukes aktivt til å søke etter forbedringsområder som blant annet fremkommer i den enkelte leders resultatavtale. Det er selvfølgelig også svært interessant over tid å se utviklingen innenfor de ulike områdene, sammenholdt mot andre aktiviteter (nevner spesielt etableringen av bestiller / utfører og omstillingsprosjekter). Hvordan undersøkelsen er gjennomført Undersøkelsene ble gjennomført av TNS Gallup i desember 2007 og datainnsamlingen ble gjort med hjelp av et postalt spørreskjema (gjelder bygningsdrift og renhold). 250 spørreskjemaer ble sendt ut til 45 driftsenheter, barnehager, og skoler i kommunen og fordelt blant de ansatte. 136 spørreskjemaer ble fylt ut og returnert, svartprosenten for denne delen av undersøkelsen utgjør dermed ca. 55% prosent (i 2005 var den på 50%). Når det gjelder de 2 øvrige undersøkelsene (vegdrift og vann/avløp) er disse gjennomført ved bruk av telefonintervjuer med tilfeldig trukket utvalg av husstander, totalt 250 intervjuer. Det er TNS gallup som har stått for hele gjennomføringen. Det er i forhold til de tidligere undersøkelsene blitt tillagt noen ekstra spørsmål denne gangen, dette da vi i dag har en noe endret organisering av tjenestene (bestiller/utfører) og at noen av tjenestene utføres av andre, gjelder renhold (konkurranseutsatt/utføres egne medarbeidere) Oppsummering Med svært få unntak er innbyggerne i kommunen og kommunens egne brukere bedre fornøyd eller like fornøyd med de tjenestene Lier drift og Anlegg og Eiendom leverer i dag (2007) sammenlignet med undersøkelsen utført i Det er ikke målt en eksakt % bedring men undersøkelsen (som er mer detaljer kommentert under) viser en gjennomsnittlig bedring. Den største bedring ligger innenfor områdene bygningsdrift og renhold, deretter følger VA området. Vei er det området hvor vi registrerer lavest bedring i forhold til undersøkelsen utført i Det området/tjeneste som får den gjennomsnittlige høyeste score i undersøkelsen er VA. Ett annet forhold det er viktig å gjøre oppmerksom på er at brukerne er konsekvent mer fornøyd med Lier drift, Miljøservice som renholdsleverandør enn ISS, dette kommer ikke frem av beskrivelsene under men kan leses ut tallene fra undersøkelsen (hvor de konkurranseutsatte skolene er skilt ut)

10 Mer detaljerte om selve undersøkelsen Poengskalaen som er benyttet går fra 1 (dårlig) til 5 (god) Bygningsdrift Brukernes vurdering av bygningsdrift har økt signifikant for fem av de vurderte forholdene som også ble vurdert i 2005 Informasjon du mottar fra ledelsen i Lier drift vedrørende brukerstedet: økning fra 2,5 til 3,1 poeng Lier drifts arbeidet totalt sett: økning fra 2,8 til 3,3 Kommunikasjonen du har med ledelsen hos Lier drift vedrørende ditt brukersted: økning fra 2,8 til 3,3 poeng Hvor stor medvirkning har du på bygningsdriften: økning fra 1,7 til 2,1 poeng Fleksibilitet/imøtekommenhet hos Anlegg og Eiendom vedrørende ditt brukersted: økning fra 3,0 til 3,5 poeng Noen utdypende kommentarer til det enkelte spørsmål Forhold rundt bygningene Brukerne er relativt sett tilfreds med snøbrøytingen både med hensyn til rydding av snø foran innganger og på parkeringsplasser (score 4,0 og 3,7), og mindre fornøyd med renholdet og feiingen rundt inngangene (score 3,1 og 3,0) Forhold ved bygningene Tilfredsheten er størst mht hvor rask lyspærer og lysstoffrør skiftes ut (score 3,4), og minst når det gjelder temperatur og ventilasjon i bygningene (score3,0 og 2,8) Renhold Brukerne er mest fornøyd med kommunikasjonen mellom renholder og virksomheten, og klarheten i grensen mellom hva renholdspersonalet og virksomheten personalet skal rengjøre/rydde (score 3,7 og 3,4). Samtidig er de relativt sett mindre fornøyd med renholdet av inventar og støvtørking (begge score 2,5 og 2,5) Administrative forhold til utfører På dette området er brukerne mest tilfreds med kommunikasjon med driftspersonalet hos Lier drift vedrørende sitt brukersted og fleksibilitet/imøtekommenhet hos driftspersonalet i Lier drift vedrørende ditt brukersted (score 3,9 og 3,8), og mindre fornøyd med informasjon de mottar fra ledelsen i Lier drift vedr. brukerstedet (score 3,1) Administrative forhold til bestiller Her er brukerne mest fornøyd med fleksibiliteten/imøtekommenheten hos Anlegg og Eienedom (score 3,5), men ikke fult så fornøyd informasjon de mottar fra Anlegg og Eiendom vedr. brukerstedet (score 3,1) Medvirkning Brukerne i kommunen opplever at de har mindre medvirkning på bygningsdriften enn de ønsker. Ønsket brukermedvirkning oppnår en score på 3,2, mens opplevd brukermedvirkning oppnår en score på 2,1. Veg De fleste vurderinger knyttet til veg og trafikksikkerhet er uendret siden siste undersøkelse. Et unntak er en nedgang i vurderingen utbedring av grusveger ved behov, fra 2,9 i 2005 til 2,5 i 2007 Noen utdypende kommentarer De forholdene som scorer relativt sett best er opptreden hos personalet som vedlikeholder de kommunale vegene (score 3,8), vedlikeholdet av trafikkskiltene i Lier (score 3,5) og brøyting av snø eller strøing ved behov (score 3,4).

11 De forholdene som oppnår lavest score er hyppigheten på informasjon om standarden på vegvedlikeholdet (score 2,0) og hvor godt informert publikum opplever at de er med hensyn til hvilken standard som gjelder for vegvedlikeholdet (1,8) Vann og avløp Brukernes vurdering av vann- og avløpstjenester har økt signifikant for to av de vurderte forholdene som også ble vurdert i Vurdering av informasjon om begrunnelse for prisen på vann- og avløpstjenester har økt fra 2,4 til 2,8 poeng Vurderingen av prisen på vann- og avløpstjenester har økt fra 2,8 til 3,1 poeng Ingen forhold vurderes signifikant dårligere enn i 2005 i denne undersøkelsen mht vann og avløp Noen utdypende kommentarer Forhold ved kommunens vann- og avløpstjenester Innbyggerne er svært fornøyd med stabiliteten i vannforsyningen (om det alltid er vann i springen) og smaken på vannet (score 4,7 og 4,5), men ikke fult så fornøyd med prisen på vann- og avløpstjenester (score 3,1). Informasjon om vann- og avløpstjenester Tilfredsheten med forhold knyttet til informasjon er generelt lav og den høyeste vurderingen oppnår informasjon om vannets kvalitet (score 3,1). Tilfredsheten med informasjon om rettigheter i forbindelse med avbrudd i vannforsyningen eller oversvømmelse fra kloakknettet er svært lav (score 2,2) Påstander om vann- og avløpsnettet Innbyggerne er noenlunde trygge på at vannet i springen renses tilstrekkelig og mener i all hovedsak at vannet i deres kommune er bedre enn vannet i andre kommuner (begge forhold oppnår en score på 4,0). De er imidlertid ikke fult så overbevist om kloakken renses tilstrekkelig. Dette forholdet oppnår 3,5 poeng

12 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1423 Saksbehandler: Anne Kristine Hole 14/2008 Miljøutvalget /2008 Formannskapet Vei- og gatebelysning 2008 Meldingen utgår. Se egen sak. Miljøutvalgets vedtak: Behandles som sak 39/2008. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble besluttet omgjort til sak av utvalget, og ble behandlet som sak 39/2008.

13 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3012 Saksbehandler: Trond Larsen 14/2008 Planutvalget /2008 Miljøutvalget /2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret Foreløpige KOSTRA tall 2007 Formålet med meldingen er å orientere om at foreløpige KOSTRAtall for 2007 nå er publisert og tilgjengelige på SSB sine hjemmesider. Tallene er sendt virksomhetene for kvalitetssikring. I denne meldingen er det lagt ved utvalgte nøkkeltall på overordnet nivå. Gjennomsnitt egen kommunegruppe er gjennomsnitt for Ski, Nesodden, Gjøvik, Kongsberg, Øvre Eiker, Os og Askøy, de samme kommunene som benyttes som sammenligning i omstillingsprosjektet. Detaljerte nøkkeltall for tjenesteområdene er tilgjengelig på Dato for publisering av de endelige KOSTRAtall er 15.juni.07. Miljøutvalgets vedtak: Meldingen tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

14 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Lier Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,3 5,1 2,9 1,6 1,4 1,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,5 4,8 2,7 1,7 1,8 1,9 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 175,3 175,1 183,0 176,6 164,9 169,0 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 8,5 14,6 19,2 29,2 29,2 26,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,9 86,3 88,6 86,2 84,1 84,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,0 7,2 6,9 6,2 5,7 6,3 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,7 7,4 8,4 8,4 8,4 9,1 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,0 8,3 8,3 9,1 9,1 8,7 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 62,6 62, Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 84,7 88,9 91,7 93,3 91,5 92,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon ,8 12,5 12,0 13,9 And. Sos.hjelpsmottakere i alderen år, av innb år 3,6 3,3 3,1 3,4 3,6 3,6 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 3,1 3,4 3,4 3,5 3,5 3,8 Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 6,6 6,5 6,3 5,4 5,7 9,0 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 1,0 0, Produktivitet/enhetskostnader Kor. Bto. Driftsutg. per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13,2 13,2 13,0 14,3 14,3 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 14,1 14,1 13,8 15,5 16,0 14,9 Kor. bto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Snitt saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Snittsaksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Sammenl. Kommuner Kommunegr. 13 Landet (eks. Oslo)

15 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1089 Arkiv: 233 Saksbehandler: Johanna Lervik Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 18/2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret Handlingsplan kunnskapsløftet Rådmannens forslag til vedtak: Den foreliggende handlingsplanen for for grunnskolen i Lier kommune vedtas. Rådmannens saksutredning: Det statlige tilskuddet til kompetanseutvikling i grunnopplæringen fastsettes i de årlige statsbudsjettene. Disse midlene sammen med en kommunal egenandel- skal forvaltes på en måte som ivaretar nasjonale og kommunale føringer og behov for løpende kompetanseutvikling knyttet til innføring av ny reform. Det er en forutsetning for statlige tilskudd til kompetanseutvikling at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom planer vedtatt i kommunestyret. Planene skal omfatte en kompetanseutviklingsstrategi for perioden og en plan for det enkelte budsjettår som redegjør for konkrete kompetanseutviklingstiltak, og skoleeiernes egen finansiering. Strategiplanen ble vedtatt i august Årets handlingsplan bygger på denne strategiplanen og tidlige års handlingsplaner. Tiltakene i planen er utarbeidet som et resultat av en kartlegging og vurdering av behovene for kompetanseutvikling ved den enkelte skole. Rektorene har også vært involverte i stor grad. Det er tatt hensyn til den kartlegging som ble gjennomført i Vi går nå inn i det siste året med store nasjonale tilskudd. Årets plan er et resultat av en evaluering av hvilke områder i de nasjonale føringene som er ivaretatt, og hvilke områder vi enda ikke har gjennomført tiltak på. En vurdering av organiseringen av gjennomførte tiltak har vært med på å forme årets plan. De føringer som følger med årets bevilgninger er strekt vektlagt i handlingsplanen for Inneværende år utgjør de statlige tilskuddet ,- mill kroner. Den kommunale egenandelen utgjør kr kroner.

16 Handlingsplanen må ses på som en perspektivplan. I saksutredningen er det gjort rede for de nasjonale føringene for bruk av midlene. Det er også gjort rede for tiltakene som er gjennomført i Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge. Det er store forskjeller på elevenes faglige resultater som følge av sosial ulikhet. Det er dårlig progresjon i videregående skole. Det er for få elever som fullfører opplæringen. Det er ikke god nok tilpasset opplæring for alle elever. Det var en bred politisk enighet om reformen Kunnskapsløftet. Dette er Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående skole. Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Reformen startet i august 2006 og omfatter fra høsten 2007 elevene på trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å ta aktiv del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring. Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter styrkes Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse Ny fag- og timefordeling Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen Slik blir Kunnskapsløftet innført Skoleåret : trinn i grunnskolen og Vg1 tok i bruk nye læreplaner for fag og ny fag- og timefordeling. Fremmedspråk/språklig fordypning ble gradvis innført med start på 8. trinn. Skolene kan tilby programfag til valg på ungdomstrinnet. Skoleåret : Nye læreplaner tas i bruk for 10. trinn og Vg2. Skoleåret : Kunnskapsløftet innføres i Vg3. Alle skoler må tilby programfag til valg.

17 Kunnskapsløftets innehold Generell del Utdyper verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn fro opplæringen. Videreføres fra tidligere læreplanverk. Fag- og timefordeling For grunnskolen fastsatt samlet for barnetrinnet (1.-7. trinn) og for ungdomstrinnet (8.-10.trinn). Skoleeier har ansvar for å fordele timene på de enkelte trinn. Inntil 25 prosent av timene som er fastsatt til det enkelte fag kan omdisponeres for å øke mulighetene for tilpasset opplæring for den enkelte elev. Avgjørelsen skal skje i samarbeid med hjemmet og krever samtykke fra foresatte. Gjennomgående læreplaner for alle trinn De grunnleggende ferdighetene, å kunne lese, regne, bruke digitale verktøy, uttrykke seg skriftlig og muntlig skal ivaretas i alle fag. Alle lærere har ansvar for at elevene får utvikle disse ferdighetene gjennom arbeid med de ulike fagene. Gjennom fremmedspråk eller språklig fordypning skal alle elever på 8. trinn enten ha et nytt fremmedspråk eller fordypning i norsk, engelsk eller samisk. Gjennom programfag til valg gis elevene på ungdomsskolen smaksprøver på fag fra videregående opplæring. Elevvurdering Nasjonale prøver av høy faglig kvalitet skal bidra til å vurdere om skolen lykkes med å gi elevene grunnleggende ferdigheter. Resultatene skal være grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeier og på regionalt og nasjonalt nivå. Fra høsten 2007 gjennomføres nasjonale prøver i regning og i lesing på norsk og engelsk på 5. og 8. trinn. Det innføres nasjonale kartleggingsprøver i lesing, regning og tallforståelse for 2. trinn. Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lyset av det samlede regelverket. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og foreskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsipper for opplæring skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift.

18 Prinsipper for opplæringen inneholder føringer om Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen I forbindelse med stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring og Inst. S 268 ( ) sluttet seg stortinget til en rekke forslag som samlet skal bidra til å gjøre grunnopplæringen bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen for perioden Det er bevilget midler til å gjennomføre denne strategiplanen. Det er Fylkesmannen som administrerer midlene. I forkant av at midlene deles ut skal kommunen skrive en handlingsplan for hvordan vi har tenkt å bruke pengene. Planen skal ta utgangspunkt i de satsningsområdene som fremgår av strategien. Utdannings- og forsknings departementet har gitt ut et hefte som redegjør for strategien. Heftet har tittelen Kompetanse for utvikling. Vi går nå inn i den siste perioden med bevilgninger. Formålet med strategien Personalet i grunnskolen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag. Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Fokusområder i strategien Kompetanseutvikling for ledelsen av den enkelte skole og lærebedrift Bedre tilpasset opplæring og utvikling av skoler som lærende organisasjoner stiller særlige krav om et tydelig og kraftfullt lederskap som har evne til å initiere og lede felles utviklingsarbeid. Reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen og utvikling av kulturen for læring i den enkelte skole og lærebedrift Hovedutfordringen for skolen som lærende organisasjon er utvikling av læringsmiljøet og organisering av det slik at best mulig fremmer læring, for elevene og for personalet som profesjonelt fellesskap.

19 Nye læreplaner De nye læreplanene legger vekt på at elvene skal kunne utvikle grunnleggende ferdigheter i alle fag gjennom hele det 13-årige løpet. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en forutsetning for god læring, og har betydning som generelt helsefremmende tiltak. Skolen bør i sin organisering av skoledagen legge til rette for at elevene på alle trinn skal ha fysisk aktivitet de dagene de ikke har kroppsøving. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Målgrupper Kompetansetiltakene skal fremst rettes mot ledelsen på skolenivå, lærere i grunnskoler og videregående skoler. I tillegg kan personalet i PP-tjenesten og assistenter være aktuelle målgrupper for kompetansetiltak. Ansvar og oppgaver for å gjennomføre et kompetanseløft er et delt ansvar mellom skoleeiere ( kommuner/fylkeskommuner), fylkesmannen, utdanningsdirektoratet og kunnskapsdepartementet. Kompetanseløftet i Lierskolen I 2005 ble det laget en strategiplan for perioden Denne planen gjorde rede for hvordan kompetanse for utvikling skulle gjennomføres i Lier. I årene har vi laget handlingsplaner på området. Lederutdanning Lier kommune innledet et samarbeid med Høgskolen i Oslo som ble avsluttet rundt årsskiftet Begrunnelsen for dette er at programmet ikke kunne imøtekomme de krav til kvalitet vi mente vi kunne forvente. Lier kommune har nå et samarbeid med Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS). Programmet skal kvalifisere for profesjonell og kreativ ledelse på alle nivåer i utdanningssystemet og gi innsikt i hvordan ledelse, endringsarbeid og organisasjonslæring inngår i en samfunnsmessig og utdanningspolitisk sammenheng. Studiet startet opp høsten 2006, og vil avsluttes våren Utviklingsprogrammet innebærer 11 hele dager for alle deltakerne, samt planleggingsmøter med styringsgrupper og referansegruppe. ILS tar ansvar for ledelse og det faglige innholdet i samlingene. Det vil være mulig å ta inntil 30 studiepoeng og således første trinn i en mastergrad i ledelse. Det forutsettes at alle deltagerne forplikter seg til å skrive 3 gruppeoppgaver og ev en individuell oppgave mellom samlingene. Lier har invitert deltakere fra Røyken, Hurum og Nore og Uvdal inn i dette programmet.

20 Så langt i studiet har vi mottatt svært positiv respons fra deltagerne. ILS rapporterer også at alle deltagerne er i rute i forhold til skriving av oppgaver. Med inntil 40 deltagere er dette programmet kostnadsberegnet til om lag 1,6 mill. kr. Fordelt på 3 budsjettår vil dette bli i ca ,- per år. Annet fremmedspråk Et videreutdanningsprogram i fransk og tysk er gjennomført. Digitale ferdigheter Det er for tiden stort trykk på utvikling av digitale ferdigheter. Skolene har i samråd med fag- og rådgivningsenheten utviklet en handlingsplan for det pedagogiske feltet. Handlingsplanen inneholder en tenkt fremdriftsplan for ulike satsingsområder, og skal fungere som en hjelp til skolene med å strukturere arbeidet, og som rettesnor for styring av ressurser knyttet til kompetanseutvikling og ekstern bistand inn mot skolene. Oppstart og etablering av ulike tiltak ved den enkelte skole vil kunne avvike fra denne planen, men intensjonen er at skolene skal ha berørt alle tema i løpet av perioden En satsning på å innføre digitale mapper er startet opp. Tanken er at de digitale mappene skal være et verktøy for å drive vurdering for læring. Satsningen bidrar også til at elevene utvikler digitale ferdigheter. Lier har hatt fokus på de digitale ferdighetene gjennom deltakelse i prosjektet lærende nettverk. Prosjektet er igangsatt av Utdanningsdirektoratet for å etablere nettverk som et virkemeiddel for å drive IKT-basert utviklingsarbeid. I Lier har fire skoler deltatt i regi av fylkesmannen og Høgskolen i Buskerud. Lier kommune har vedtatt IKT-plan for utbygging av teknologisk plattform, læringsplattform, et kommunalt støttesystem og gitt lærere innføring i bruk av digitale mapper, men det gjenstår å sikre at utvikling av digital kompetanse blir en integrert del av det daglige arbeidet med fag og læringsstrategier. Matematikk Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet har i tiltaksplanen Realfag, naturligvis - Strategi for styrking av realfagene skissert ulike tiltak for å styrke realfagene. Fylkesmannen i Buskerud har på bakgrunn av planen iverksatt prosjektet Kan vi regne med deg. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Matematikksenteret og med fagpersoner ved Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og ILS Universitetet i Oslo. Målet med prosjektet er å øke kompetansen og interessen for faget både blant skoleledere, lærere og elever gjennom utprøving av ulike metoder og samarbeid. Hegg og Tranby deltar fra Lier kommune. Disse vil også få et ansvar for å dele av sin kompetanse internt i kommunen.

21 Kunnskapsløftet fra ord til handling Kunnskapsløftet fra ord til handling er initiert av Utdannings- og forskningsdepartementet (Kunnskapsdepartementet fra januar 2006). Programmet har en varighet på fire år fra Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet. Kjernen i programmet er å få satt i gang praktiske utviklingsprosjekter i grunnskoler og videregående skoler. Skolene og skoleeierne sitter i førersetet når det gjelder å planlegge og gjennomføre prosjektene. De skal knytte til seg eksterne kompetansemiljøer og ressurspersoner som veiledere og prosessledere. Prosjektet er tenkt som en styrking for å sikre at den nye læreplanen blir innført. Fire skoler i Lier (Hennummarka, Hegg, Heia, Sylling) søkte sammen med fire skoler i Kongsberg (Gamlegrendåsen, Raumyr, Madsebakken, Kongsgårdmoen) på midler til Kunnskapsløftet fra ord til handling med oppstart høsten I perioden høsten 2006 til og med våren 2008 har vi fått innvilget ca 1,8 millioner kroner. Prosjektet skal bidra til at disse skolene lykkes godt i å lage fagplaner med utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Lier har i tillegg fått innvilget til et prosjekt innenfor Kunnskapsløftet fra ord til handling, hvor Tranby, Stoppen og Lierbyen deltar. Prosjektet er et samarbeid med Øvre Eiker. Dette prosjektet skal bidra til at skolene lykkes godt i sitt arbeid med å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Midlene i begge disse prosjektene brukes hovedsakelig til å eksterne kompetansemiljøer. Programfag til valg I 2008 innføres et nytt fag på ungdomstrinnet: Programfag til valg. Programfag til valg er ment å være et praktisk fag, hvor elevene skal gjøre oppgaver og arbeide med temaer basert på VG1 s ulike utdanningsprogram. I tiden frem til faget blir obligatorisk, skal det gjennomføres systematisk utprøving av faget og skoleeier har ansvar for å lage en lokal læreplan. I Lier kommune har Tranby skole som startet opp et pilotprosjekt høsten Skoleåret 2006/2007 vil være et utprøvingsår og gjenstand for en prosessuell evaluering slik at programfaget kan finne sin form. Tranby vil i få ansvar for å spre sine erfaringer til de andre ungdomsskolene i kommunen. Engelsk Det har i inneværende skoleår vært gjennomført kurs i engelsk for lærere i barneskolen. Behovet kom frem gjennom kartlegging av hvilke behov den enkelte skole hadde. Naturfag Det har i inneværende skoleåre vært gjennomført kurs for lærere på alle trinn i naturfag. Behovet kom frem gjennom kartlegging av den enkelte skoles behov.

22 Handlingsplan skoleåret I år skal kompetanseutvikling i elevvurdering og temaer knyttet til grunnleggende ferdigheter prioriteres. For øvrig skal midlene som tidligere brukes i tråd med prioriteringen i strategiplanen: kompetanse for utvikling Skoleledelse Innføring av et kvalitetssystem skal hjelpe skolelederne ved den enkelte skole med å ivareta lederoppgavene. For at reformen (Kunnskapsløftet) skal lykkes, er det nødvendig med profesjonell samhandling mellom skoleeiere og skoleledere, samt en utviklingsorientert ledelse ved den enkelte skole. Evaluering av statens satsning på kvalitetsutvikling viser at skoler med samarbeidsbasert arbeidsform og systematisk evaluering av egen praksis i større grad enn andre evner å gi elevene tilpasset opplæring. Det er på denne bakgrunn nødvendig å prioritere kompetansetiltak for å utvikle skolens evne til å organisere opplæringen og tilrettelegge innhold og arbeidsmåter for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. For å utvikle skolen som lærende organisasjon er det avgjørende å styrke skoleledelsens og personalets evne til å evaluere resultatene av egen praksis. God anvendelse av det nasjonale systemet for kvalitetsutvikling forutsetter evner til å analysere og nyttiggjøre seg informasjonen om ressurser, læringsmiljø og læringsutbytte på nettstedet skoleporten.no. Skoleeiernes ansvar for kompetanseutvikling innebærer også ansvar for å utuvikle lokalt tilpassede metoder og rutiner for vurdering avskolens kvalitet og resultater. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Gjennom prosjektet Kvalitet i Lierskolen vil skoleledere få veiledning og kompetanseutvikling for å kunne ivareta føringene i strategien fra Kunnskapsdepartementet. Veiledningen vil skje med utgangspunkt i den enkelte skoles behov knyttet opp mot skoleeiers behov av informasjon og styring. Gjennom prosjektet skal skolelederne få økt kompetanse om kvalitetsarbeid og dermed kunne forankre dette arbeid på den enkelte skole. Vi kommer til å trekke inn eksternt fagmiljø / konsulentbistand. Tilpasset opplæring og vurdering Det er gjennomført kartlegging på alle skolene om hvilket kompetanseutviklings behov de har. Tilpasset opplæring og elevvurdering har kommet frem som et felles behov. Utviklingsarbeidet på den enkelte skole skal organiseres i prosjektform. Målene handler om videre innføring av Kunnskapsløftet. Tiltakene tar utgangspunkt i læreplanens del, prinsipper for opplæringen. Skolene har gjennomført en ståstedsanalyse som viser hvor de befinner seg i utviklingen for å ivareta disse prinsippene. Fokus på motivasjon og læringsstrategier, elevmedvirkning og vurdering for læring er felles for skolene. Målene for skolene er bla. å utvikle elevsamtaler og porteføljemetodikk som verktøy for å bedre kunne ivareta elevvurdering. Å gi elevene muligheter til å velge blant flere læringsstrategier er et annet fokusområde. Skolene får veiledning av kompetansemiljø. Det legges til rette for å samordne forelesninger og kurs i skolekretsen. Samlet vil disse satsningsområdene føre frem til bedre tilrettelegging for tilpasset opplæring.

23 Stortingsmelding nr. 30 ( ), Kultur for læring poengterer nødvendigheten av å styrke den tilpassede opplæringen. Dermed skal alle sider ved opplæringen ta hensyn til variasjonene i elevenes forutsetninger og behov. Vi må ta hensyn til at elever modnes og lærer ulikt. Skolen skal gi elevene likeverdige muligheter for læring i form av tilpasset og ikke lik, opplæring. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper for grunnopplæringen. Opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger, og alle skal gis gode muligheter for læring. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Lokal delaktighet Det er presisert fra Fylkesmannen at skoleeier plikter å ha sikret lokal delaktighet og forankring i vurderingen av kompetansebehov. I Lier har vi ivaretatt dette gjennom at hver enkelt skole har prioritert sine behov og spesifikke utfordringer gjennom en kartleggingsprosess. Prosessen ledet frem til mål som skal oppnås i løpet av en toårsperiode. Lærende organisasjon Den enkelte skole skal arbeide for at utvikling skjer gjennom lokale tiltak. Skolene vil få veiledning og kursing av eksterne fagmiljøer. Vi vil vektlegge samarbeid og erfaringsutveksling mellom skolene i Lier. Vi vil i tillegg fokusere på et tett samarbeid og erfaringsutveksling mellom skolene i den samme skolekretsen. Dermed vil vi styrke et helhetlig skoleløp fra trinn. Gjennom å ta utgangspunkt i den enkelte skoles kartlagte behov vil vi i tillegg utvikle Lierskolen til å bli en lærende organisasjon. Den enkelte skole ved skoleledelsen må selv ta styringen av sin utvikling. Den enkelte skole må selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring, der alle er ansvarlige for og føler seg forpliktet til å realisere felles mål. Evnen til kontinuerlig refleksjon over mål som settes og veivalg som gjøres, er de riktige for virksomheten, er grunnleggende egenskaper i en lærende organisasjon. Kompetanseutviklingstiltakene bør derfor i stor grad være knyttet til lærernes og instruktørenes daglige praksis, og arbeidsplassen bør brukes aktivt som arena for kompetanseutvikling. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Spesialundervisning og tilpasset opplæring Det vil bli gjennomført kursing av lærere som underviser elever med spesialpedagogiske behov. Denne satsningen vil inkludere PP-tjenesten. Vi ønsker å styrke kompetansen innefor spesialundervisningen slik at de elver som mottar spesialundervisning får dokumentert bedre fremgang. Det er også behov for å bedre kvaliteten på spesialundervisningen, samtidig som behovet for spesialundervisning bør forebygges og reduseres ved å gi en bedre tilpasset opplæring. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD)

24 Lesing i alle fag Resultatene av de nasjonale prøvene viste at det er flere skoler i Lier som har behov for å bedre elevenes resultater i lesing på 5. trinn. Gjennom å utvikle en kommunal plan for lesing i alle fag, tror vi at denne viktige oppgave blir bedre ivaretatt. Et utvalg av skoler og barnehager skal delta i et pilotprosjekt. Prosjektet skal gi økt kompetanse om hvordan ivareta det viktige forberedende arbeidet i barnehagene. På barneskolene skal tidlig innsats for de elvene som ikke lykkes med den første leseopplæringen prøves ut. Elever fra trinn skal utvikle sine lesestrategier gjennom det så kalte CRISS prosjektet. Dessuten skal vi i prosjektet prøve ut systematisk vurdering av elevenes leseferdigheter på alle trinn gjennom programmet SOL. PP-tjenesten skal involveres i prosjektet. Fysisk aktivitet Skolene skal bedre ivareta daglig fysisk aktivitet. Dette skal ivaretas gjennom et samarbeid med Buskerud idrettskrets i et prosjekt som heter aktiv 365. Hver skole skal utvikle lokale planer for formålet. Prosjektet er en del av Liers satsning på folkehelse. Fysisk aktivitet er en forutsetning for god læring og har betydning som generelt helsefremmende tiltak. Skolen bør i sin organisering av skoledagen legge til rette for at elevene på alle trinn i grunnopplæringen skal ha fysisk aktivitet de dagene de ikke har kroppsøving. Fysisk aktivitet er et prioritert område også når det gjelder kompetanseutvikling. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Sentrale begreper Kompetansebegrepet i departementet strategi defineres som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Grad av læring avhenger av det læringstrykk som fellesskapet selv og omgivelsene skaper. Metodisk skilles det mellom videreutdanning, etterutdanning og uformell læring. Videreutdanning gir formell kompetanse (studiepoeng). Etterutdanning er kurs, seminarer, veiledning osv, knyttet til egen praksis. Uformell læring kan være hospitering, studieturer, nettverksbygging osv. For at kommunen skal lykkes i sitt arbeid med å møte de mange utfordringer vi står overfor er det viktig at vi utvikler strategier og planer som treffer lærerne i forhold til både innhold og metode. Kommunene oppfordres til å se hvordan vi i dette arbeidet kan samarbeide med eksterne kompetansemiljøer, men vi kan også se på hvordan vi kan løse noen av behovene internt. Handlingsplanen for vil fremst legge til rette for etterutdanning og uformell læring. For å imøtekomme videreutdanning har Lier kommune en stipendordning.

25

26 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/671 Arkiv: Saksbehandler: Atle Thorud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 64/2008 Planutvalget /2008 Miljøutvalget /2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret Regnskap og årsrapport 2007 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannens årsrapport for år 2007 tas til orientering. 2. Regnskapsoverskuddet for år 2007 på kr disponeres slik: Finansiering av ordningen med overføring av over- og underskudd kr Søkte overføringer fra virksomhetene ubundne* kr Avsetning til kommunens generelle disposisjonsfond kr Sum kr *jfr. vedlegg 1 i årsrapporten 3. Følgende midler godkjennes avsatt til bundne driftsfond: Avregningsfond VAR kr. 0 Søkte overføringer fra virksomhetene* kr Sum kr *jfr. vedlegg 1 i årsrapporten 4. Følgende midler godkjennes avsatt til det frie investeringsfondet i forbindelse med avslutning av investeringsprosjekter: Udekket avsluttede prosjekter kr Til disposisjon avsluttede prosjekter kr Netto avsatt til det frie investeringsfondet kr Rapport fra revisjonen om finansforvaltningen tas til orientering.

27 Miljøutvalgets vedtak: 6. Rådmannens årsrapport for år 2007 tas til orientering. 7. Regnskapsoverskuddet for år 2007 på kr disponeres slik: Finansiering av ordningen med overføring av over- og underskudd kr Søkte overføringer fra virksomhetene ubundne* kr Avsetning til kommunens generelle disposisjonsfond kr Sum kr *jfr. vedlegg 1 i årsrapporten 8. Følgende midler godkjennes avsatt til bundne driftsfond: Avregningsfond VAR kr. 0 Søkte overføringer fra virksomhetene* kr Sum kr *jfr. vedlegg 1 i årsrapporten 9. Følgende midler godkjennes avsatt til det frie investeringsfondet i forbindelse med avslutning av investeringsprosjekter: Udekket avsluttede prosjekter kr Til disposisjon avsluttede prosjekter kr Netto avsatt til det frie investeringsfondet kr Rapport fra revisjonen om finansforvaltningen tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vedlegg: -Årsrapport 2007 (egen forsendelse) -Regnskap 2007 (egen forsendelse) -Revisjonsberetning for Rapportering fra uavhengig instans om finansforvaltningen -Møteprotokoll fra kontrollutvalget (ettersendes) Utredning: Kommunens regnskap for 2007 ble avlagt for revisjonen innenfor fristen den 15. februar 2008 og er ferdig revidert i begynnelsen av april Kontrollutvalget behandler regnskapet i møte onsdag 30. april Kontrollutvalget avgir uttalelse til formannskapet og kommunestyret før årsregnskapet vedtas.

28 Hovedtallene i regnskapet er kommentert i årsrapporten, og rådmannen viser til denne. Årsrapporten legges frem for hovedutvalgene til orientering og uttalelse, samt formannskapet og kommunestyret til behandling. Den sendes også kontrollutvalget. Årsrapporten legger hovedvekt på inngåtte resultatavtaler, økonomisk resultat og analyser av kommunens økonomiske tilstand. Den inneholder også en oversikt over fullførte investeringsprosjekter i 2007 til godkjenning. Revisjonsberetningen for 2007 inneholder to merknader. Den ene merknaden går ut på at en del av kommunens selvkostfond for vann og avløp fortsatt er eldre enn den foreskrevne tidsrammen på 3-5 år. Når det gjelder avgiftene for vann og avløp er det slik at det som del av regnskapet gjennomføres en selvkostavregning. Over- eller underskudd i ordningene avregnes mot fond. For mye innkrevd avgift skal benyttes til reduksjon av avgiftene innenfor en tidsramme på 3-5 år. Fondene godskrives årlig med renter. I regnskapet for 2007 ble det brukt betydelig mindre fra fond enn budsjettert. Dette skyldes merinntekter (økte volum solgt) og mindreutgifter (noe forsinket gjennomføring investeringsprosjekter og lavere drift/indirekte kostnader). I handlingsprogrammet for 2008 til 2011 er det forutsatt en vesentlig bruk av fond og at kommunen i 2008 vil være à jour med tidskravet. Hvis den forutsetningen skulle opprettholdes med det mindreforbruk av fond som ble i 2007, og foreliggende prognoser for inntekter og utgifter i 2008, må avgiftene settes ned. Rådmannen la derfor frem en sak for kommunestyret i mars. Kommunestyret vedtok en reduksjon av satsene for Med dette som utgangspunkt så bør kommunen i løpet av 2008 komme à jour med tidskravet. Den andre merknaden revisjonen har oppført i beretningen sier at en del av de disposisjoner som avslutter investeringsregnskapet ikke er basert på budsjettvedtak. Denne merknaden har sammenheng med hvordan man posteringsmessig avslutter investeringsregnskapet. Når nye økonomiforskrifter kom for noen år tilbake var disse i stor grad rammepreget, og det har dannet seg noe ulik praksis i kommunene i forhold til hvordan investeringsregnskapet avsluttes hvert år. Dette er nå i ferd med å skjerpes inn og merknaden innebærer at kommunen må justere sin praksis (regnskapet er i år avsluttes på samme måte som i øvrige år etter at de nye forskriften kom). Rådmannen understreket at forholdet kun er av regnskapsteknisk karakter og at dette ikke har noen realøkonomisk betydning. Rådmannen vil i år ha dialog med revisjonen om mulige løsninger slik at vi unngår tilsvarende merknad i 2008 regnskapet.