MØTEINNKALLING. Planutvalget Brannstasjonen- møterom Johan Grønvighsgate 12

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Møtested: Møtedato: Klokkeslett: 0830 MØTEINNKALLING Planutvalget Brannstasjonen- møterom Johan Grønvighsgate 12 Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0012/05 04/00343 KLAGE OVER BYSTYREKOMITEENS VEDTAK I SAK 0046/04 KLAGER: REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ØST- FINNMARK Vadsø, Ole Grøtta Leder

2 KLAGE OVER BYSTYREKOMITEENS VEDTAK I SAK 0046/04 KLAGER: REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ØST- FINNMARK Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: L10 Arkivsaksnr.: 04/00343 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0012/05 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Klagene fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark og beboerne i Vestre Jakobselv opp til realitetsbehandling. Begrunnelse: Etter Planutvalgets vurdering foreligger det grunnlag for å ta klagen fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark opp til realitetsbehandling, jfr. forvaltningslovens 31. Dette fordi kommunens oversendelse av søknaden til Reinbeitedistrikt 6/ Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark for høring kan ha forledet disse instansene til å tro at det ville bli fattet et nytt enkelt vedtak i saken som kunne påklages og følgelig kan disse instansene ha unnlatt å klage innen klagefristens utløp den Det må videre etter Planutvalgets oppfatning antas at beboere i Vestre Jakobselv vil ha rettslig klageinteresse etter forvaltningslovens 28 i saken av følgende årsaker: Området der det søkes etablert gårdsbruk benyttes aktivt som friluftsområde for deler av befolkningen i Vestre Jakobselv (aktuell interesse) Befolkningen har stor tilknytning til området gjennom generasjoners bruk av området (tilknytning til saken) Planutvalget vil også vektlegge Miljøverndepartementets forutsetning om at den lempelige fortolkningen man hadde lagt til grunn for klager etter den tidligere bygningsloven av 1965 ble videreført da den nye plan- og bygningslovens ble gjort gjeldende i Innledning: Denne saken, som i utgangspunktet skulle være en helt ordinær søknad etter plan- og bygningslovens 93, har utviklet seg til å bli en noe komplisert sak i det saken har utviklet seg etter at bystyrekomiteen for plan, næring og miljø fattet sitt vedtak etter plan- og bygningslovens bestemmelser i møte den Årsaken til dette må tilskrives 2 forhold, nemlig at Reinbeitedistrikt 6 ikke avga uttalelse til søknaden samt det faktum at man under høringsrunden ikke nådde frem til alle de som hadde interesser i det omsøkte området. Side 2 av 8

3 Etter at vedtaket ble fattet, er det innkommet 3 klager på bystyrekomiteens vedtak. Disse er 1. Klage dat fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark 2. Klage dat fra Reinbeitedistrikt 6 3. Klage dat fra beboere i Vestre Jakobselv. Rådmannen finner det hensiktsmessige å vurdere om den enkelt klage er kommet inn innenfor klagefristene gitt i forvaltningslovens bestemmelser og om klagerne har klagerett, dvs. om de er parter i saken eller om de har rettslig klageinteresser. Når planutvalget har vurdert disse forholdene, vil klagene eventuelt bli realitetsbehandlet i samsvar med forvaltningslovens bestemmer om behandling av klager. Dette innebærer at klagen eller klagene må sendes motparten, Hjalmar Harila, for uttalelse. Når denne uttalelsen foreligger, bli klagen(e) bli forelagt planutvalget for behandling. Dersom Planutvalget finner at det ikke er grunn for å ta klagene opp til behandling, vil dette være et avvisningsvedtak som kan påklages av klagerne. Dersom Planutvalget finner at det er grunnlag for å ta klagene opp til realitetsbehandling, vil vedtaket ikke kunne påklages, noe som har sammenheng med at søkeren vil få klagen til uttalelse og kan bestride vedtaket i sin uttalelse. Bakgrunn: Hjalmar Harila søkte den om feste av statsgrunn for dyrkningsjord og beiteareal for sau i Vestre Jakobselv. Søknaden ble oversendt fra Statskog Finnmark Jordsalgskontor til Vadsø kommune den Søknaden ble oversendt Jordbrukssjefen i Vadsø kommune for høring den Da det etter Jordbrukssjefens og Fylkeslandbruksstyrets behandling fremkom at søknaden også omfattet oppstart av et nytt gårdsbruk, vedtok Bystyrekomiteen for plan, næring og miljø i møte den , sak 0041/04, at saken skulle sendes for høring til flere offentlige instanser. Søknaden ble oversendt følgende organ for høring den : Finnmark fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdelingen Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen I.L. Polarstjernen Reinbeitedistrikt 6, v/ Iver Per Smuk. Samtlige høringsinstanser, med unntak av Reinbeitedistrikt 6, avga uttalelse til søknaden. Søknaden ble forelagt Bystyrekomiteen for plan, næring og miljø for behandling den , sak 0046/04, der følgende ble vedtatt: I medhold av plan- og bygningslovens 93 gis det tillatelse til bortfeste av inntil 500 dekar statsgrunn til Hjalmar Harila for etablering av gårdsbruk i Vestre Jakobselv. Tillatelsen omfatter også bygging av gårdsvei på 300 meter. Vilkår: 1. Arealet skal utmåles i samsvar med jordbrukssjefens brev og kart dat Før arealet utmåles skal det fremlegges skriftlig dokumentasjon på at søkeren påtar seg ansvaret med tilrettelegging for fortsatt vinteraktiviteter i området, dvs. rydder skog for nye løypetraser og planerer trasen slik at den kan benyttes som henholdsvis skiløype og scooterløype. Løypene skal holdes åpen for allmennheten om vinteren. Side 3 av 8

4 har tilgang på nødvendig utmarksbeite i form av medlemskap i beitelag og praktiserer gjeting på lik linje som de øvrige medlemmer av lokale beitelag. 3. Før arealet utmåles må det fremlegges en plan som viser utnyttelsen av området, herunder dyrkningsplan, tunplan og fremdriftsplan. Bystyrekomiteens vedtak ble oversendt Statskog og de høringsinstanser som hadde uttalt seg til søknaden den Reinbeitedistrikt 6 og Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark ble ikke varslet om vedtaket. I brev av påklaget Reinbeitedistrikt 6 Bystyrekomiteens vedtak og begrunnet klagen med at saken ikke var sendt på høring til berørte parter, slik Reinbeitedistrikt 6 er i denne sak. I brev av til Reinbeitedistrikt 6 avviste Vadsø kommune klagen med begrunnelse om at saken faktisk var sendt på høring til Reinbeitedistrikt 6 i brev av Vadsø kommune anmodet i samme brev om at saken måtte tas opp til behandling i Reinbeitedistrikt 6 og at uttalelsen måtte sendes videre til Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark. Kopi av søknad og kommunens vedtak i sak 0046/04 ble vedlagt brevet, både til Reinbeitedistrikt 6 og Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark. I uke 2 ringte Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark til Vadsø kommune v/ virksomhetsleder Magne Lindi og ba om at saken måtte sendes på nytt til Reindriftsforvaltningen da kommunens brev av ikke ble funnet av saksbehandleren. Vadsø kommune sendte således et nytt brev til Reindriftsforvaltningen den og anmodet om at uttalelsen fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark ble sendt kommunen innen Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark ga i brev av sin uttalelse til søknad om feste av statsgrunn fra Hjalmar Harila. I brev av til Statskog og berørte statslige sektororgan meddelte Vadsø kommune at kommunen anså saksbehandlingen som avsluttet. Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark påklaget Bystyrekomiteens vedtak den Klagefrist Bystyrekomiteens vedtak av , sak 0046/04, er et enkelt vedtak som kan påklages etter bestemmelser gitt i Forvaltningsloven 28, jfr. også plan- og bygningslovens 15. Klagefristen er i følge forvaltningslovens 29 3 uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. I de tilfeller der en klageberettiget ikke har mottatt underretning om vedtaket, utløper klagefristen senest når det er gått 3 måneder fra det tidspunktet vedtaket ble fattet. 1. Klage fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark Bystyrekomiteens vedtak av ble ikke sendt Reinbeitedistrikt 6 og Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark. Begge disse instansene har således en klagefrist på 3 måneder etter at vedtaket ble fattet, jfr. forvaltningslovens 29, 2. ledd. Klagefristen for Reinbeitedistrikt 6 og Reindriftsforvaltningen utløp således Side 4 av 8

5 Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark påklaget bystyrekomiteens vedtak den og ble journalført av Vadsø kommune den Klagen fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark er mottatt av kommunen mer enn 2,5 måneder etter at klagefristen utløp, jfr. forvaltningslovens 29. Klagen fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark kan i utgangspunktet derfor ikke tas opp til behandling, men denne klagen må også sees i sammenheng med klagen fra Reinbeitedistrikt 6 og rådmannen henviser derfor til nedenstående utredning om klagen fra Reinbeitedistrikt Klage fra Reinbeitedistrikt 6 Reinbeitedistrikt 6 påklaget bystyrekomiteens vedtak den Klagen ble mottatt av Vadsø kommune den Reinbeitedistriktet har i sin klaget påklaget at de ikke fikk tilsendt saken for høring før bystyrekomiteen fattet sitt vedtak den Denne klagen beror på en misforståelse i det virksomhetslederen for FDV, Magne Lindi, i en telefonsamtale med lederen av Reinbeitedistrikt 6 den opplyste at søknaden fra Harila ikke ble sendt reinbeitedistriktet for høring. Det viste seg senere at dette var en gal opplysning da søknaden faktisk ble sendt Reinbeitedistrikt 6 for høring den Vadsø kommune har i brev av til Reinbeitedistrikt 6 beklaget at det ble gitt feilaktige opplysninger om høringsprosessen. I samme brev ble Reinbeitedistrikt 6 gjort oppmerksom på at klagen ikke ville bli tatt opp til behandling. Vadsø kommune opplyste ikke Reinbeitedistrikt 6 om at avvisningen av klagen var et enkelt vedtak som kunne påklages etter Forvaltningslovens bestemmelser. Begrunnelsen for at kommunen ikke opplyste dette, var klagens innhold, nemlig at søknaden ikke var oversendt Reinbeitedistrikt 6 for høring. Kommunen fant ikke grunnlag for oppgi at det var en klagefrist da var helt åpenbart at søknaden faktisk ble sendt Reinbeitedistrikt 6 for høring den I det samme brevet, dat , opplyste også Vadsø kommune om at saken ville bli sendt ut på høring til Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark. Denne opplysningen kan ha medført at Reinbeitedistrikt 6 ikke så det formålstjenlig å påklage Bystyrekomiteens vedtak ut i fra reindriftsfaglige forhold. Reinbeitedistrikt 6/ Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark kan således ha blitt forledet til å tro at det ville bli fattet et nytt vedtak i saken som følge av at søknaden ble sendt på høring til disse organene og at de kunne påklage det nye vedtaket. Dette må også sees i sammenheng med Vadsø kommunes brev av til Statskog der kommunen opplyste partene om at den kommunale saksbehandlingen var avsluttet og at saken ikke ville bli tatt opp til ny behandling i bystyrekomiteen for plan, næring og miljø. Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark påklaget Bystyrekomiteens vedtak bare 14 dager etter at kommunens opplysning om at saken var ferdigbehandlet i kommunen. Ovennevnte må vurderes i forhold til Forvaltningslovens 31, oversitting av klagefristen, som lyder: Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a. parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b. det av særlige grunner er rimelig at klagen blir overprøvd Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Det fremkommer av 1. ledd at klagen kan tas under behandling dersom fristoversittelsen ikke kan lastes parten eller hans fullmektig. Kommunens oversendelse av søknaden til Side 5 av 8

6 Reinbeitedistrikt 6/ Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark for høring kan ha forledet disse instansene til å tro at det ville bli fattet et nytt enkelt vedtak i saken som kunne påklages og følgelig kan disse instansene ha unnlatt å klage innen klagefristens utløp den Det er grunn til å anta at dette er tilfelle, og i så måte er det grunnlag for å ta klagen fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark opp til realitetsbehandling. Noe som ytterligere forsterker dette, er at Reindriftsforvaltningen påklaget bystyrekomiteens vedtak kun 14 dager etter at kommunen gjorde partene oppmerksomme på at den kommunale saksbehandlingen var avsluttet, jfr. kommunens brev av til Statskog. Rådmannen konkluderer således med at det foreligger grunnlag for å ta klagen fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark opp til realitetsbehandling, jfr. forvaltningslovens Klage fra beboere i Vestre Jakobselv Vadsø kommune v/ virksomhetsleder Magne Lindi mottok i november 2004 en telefon fra Eli M. Jakola som bor i Vestre Jakobselv der det ble stilt spørsmål om hvorvidt befolkningen i Vestre Jakobselv hadde rett til å uttale seg til søknaden fra Hjalmar Harila om feste av statsgrunn i Vestre Jakobselv. I brev av ble Jakola orientert om søknader om feste av statsgrunn ikke er gjenstand for høring blant privat personer. Jakola ble også orientert om at enkelt personer ikke hadde klagerett i slike saker og at de heller ikke ble regnet som part i saken. I brev av har 35 beboere i Vestre Jakobselv tilkjennegitt at området der det søkes etablert et gårdbruk, blir aktivt benyttet som nærfriluftsområde for befolkningen i Vestre Jakobselv. Beboerne etterlyser grundigere utredninger om konsekvensene for området ved at det etableres et gårdsbruk i området. Brev av er ikke formulert som en klage, men i brev av har Eli M. Jakola gitt ytterligere presiseringer og henvist til klagen av Eli M. Jakola har på vegne av beboerne i Vestre Jakobselv i brev av til Vadsø kommune v/ Ordføreren fastholdt deres klage av desember 2004 og anmodet om en seriøs behandling av klagen. I brev av er klagene ytterligere kommentert og denne gangen har 85 personer underskrevet brevet. Hvorvidt beboerne i nærområdet til det omsøkte arealet skal defineres som parter eller har rettslig klageinteresse i saken må vurderes i forhold til forvaltningsloven, rundskriv og praksis. Partsbegrepet er meget vidt og kan være vanskelig å tolke etter forvaltningsloven, men begrepet er definert som følger i forvaltningslovens 2: part er en person som er avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Av kommentarutgaven til forvaltningsloven av Geir Woxholt fremkommer det på side 63 at: Spørsmålet om partsstatus er usikkert hvor en innvilgelse av søknaden vil føre til forskjellige slags skade og/ eller ulempe for naboer og folk som bor i nærheten. Det kan f. eks. gjelde byggesøknad, søknad om adgang til å sette opp spillehall etter lotteriloven, søknad om dispensasjon fra forskjellige forbud etter reguleringssaker mm. Vil tiltaket bare innebære en viss sjenanse, kan den det angår som utgangspunkt ikke sies å være part. På den annen side vil den som berøres mer kvalifisert gjennom skadevirkninger økonomisk, faktisk og ha rettslig partsstilling. Som eksempel kan nevnes at grunneiere og rettighetshavere innenfor et planområde vil bli ansett som parter når bystyret vedtar en reguleringsplan da vedtaket vil få betydning for disse. Side 6 av 8

7 Rådmannen kan ikke se at beboere i Vestre Jakobselv vil være parter i saken etter fvl. 2. Rettslig klageinteresse er omtalt i forvaltningslovens 28 og definisjonen her er enda mer komplisert og uklart enn partsbegrepet. Hvorvidt noen skal anses å ha rettslig klageinteresse må vurderes i forhold til bl.a. følgende: Om det ligger aktuell interesse Tilknytning til saken Naboforhold Miljøverndepartementet har i rundskriv T8-86 uttalt følgende om rettslig klageinteresse: For øvrig gjelder forvaltningslovens krav til "rettslig klageinteresse". En forutsetter imidlertid at den lempelige fortolkning man i praksis har lagt til grunn ved klager etter bygningslovens 17, også blir lagt til grunn i saker etter plan- og bygningsloven. Det fremkommer også av forvaltningslovens 28 at organisasjoner vil ha rettslig klageinteresse i saker som gjelder organisasjonens egen rettsstilling. Klagen fra beboere i Vestre Jakobselv er imidlertid ikke tilknyttet en organisasjon. Klagen må oppfattes som en spontan reaksjon fra beboere som har benyttet området aktivt til ulike fritidsformål som turgåing (sommer og vinter), trimturer og andre friluftsaktiviteter. Et moment som må nevnes i denne sammenheng er at da søknaden ble behandlet 1. gang av bystyrekomiteen for plan, næring og miljø, ble saken utsatt da man ønsket en bredere høring av søknaden. Da man administrativt og politisk ikke hadde kjennskap til andre lokale organisasjoner i Vestre Jakobselv enn idrettslaget Polarstjernen som kunne ha interesser i det omsøkte området, ble søknaden sendt idrettslaget for høring. Politisk var det imidlertid av stor interesse at flest mulig fikk anledning til å uttale seg til søknaden. Dette bør avveies i forhold til Miljøverndepartementets forutsetning om at den lempelige fortolkningen man hadde lagt til grunn for klager etter den tidligere bygningsloven av 1965 ble videreført da den nye plan- og bygningslovens ble gjort gjeldende i Rådmannen vil også påpeke at utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel var gjenstand for høring der bl.a. enkelt personer kunne komme med merknader til planforslaget. Inndeling av arealbrukskategoriene i kommuneplanens arealdel er imidlertid så grovmasket at den endelige aralbruken ikke fremkommer av planen. Dette gjelder særlig flerbrukskategorien LNF- områder som betyr at områdene kan benyttes til Landbruks-, Natur- eller Friluftsområder. Det faktum at arealbruksinndelingen er så grov, kan medføre at de som hadde aktuelle interesser i området, ikke uttalte seg til planforslaget da de anså deres interesser for ivaretatt gjennom planforslaget. Når det så etter at planen er endelig vedtatt og godkjent, kommer inn søknader om tiltak som berører deres interesser, selv om søknaden er i samsvar med planen, synes det naturlig at disse gis rettslig klageinteresse i vedtak som går på tvers av deres interesser. Enkelt personer vil i dette tilfellet ikke ha rettslig klageinteresse, men når så mange som ca 15 % av befolkningen i bygda har undertegnet klagen, bør det tas hensyn til dette. Etter rådmannens oppfatning vil underskriverne av klagen ha rettslig klageinteresse i saken av følgende årsaker: Området der det søkes etablert gårdsbruk benyttes aktivt som friluftsområde for deler av befolkningen i Vestre Jakobselv (aktuell interesse) Side 7 av 8

8 Befolkningen har stor tilknytning til området gjennom generasjoners bruk av området (tilknytning til saken) Konklusjon Etter rådmannens vurdering foreligger det grunnlag for å ta klagen fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark opp til realitetsbehandling, jfr. forvaltningslovens 31. Dette fordi kommunens oversendelse av søknaden til Reinbeitedistrikt 6/ Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark for høring kan ha forledet disse instansene til å tro at det ville bli fattet et nytt enkelt vedtak i saken som kunne påklages og følgelig kan disse instansene ha unnlatt å klage innen klagefristens utløp den Det må videre etter rådmannens oppfatning antas at beboere i Vestre Jakobselv vil ha rettslig klageinteresse etter forvaltningslovens 28 i saken av følgende årsaker: Området der det søkes etablert gårdsbruk benyttes aktivt som friluftsområde for deler av befolkningen i Vestre Jakobselv (aktuell interesse) Befolkningen har stor tilknytning til området gjennom generasjoners bruk av området (tilknytning til saken) Rådmannen vil også vektlegge Miljøverndepartementets forutsetning om at den lempelige fortolkningen man hadde lagt til grunn for klager etter den tidligere bygningsloven av 1965 ble videreført da den nye plan- og bygningslovens ble gjort gjeldende i Følgelig tas klagene fra Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark og beboerne i Vestre Jakobselv opp til behandling. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 8 av 8