Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Kommunalt råd for eldre Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Olderdalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Reidar Breivik Leder eldrerådet Ina Engvoll (s) e.f. sekretær

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 19/16 RS 20/16 Referatsaker: Høring: Forslag om endring i lov og forskrift om bostøtte Sekretærhjelp til kommunale eldreråd i Troms fylke og veileder 2015/ /1603 RS 21/16 Sertifiseringsordningen livsgledesykehjem 2016/507 RS 22/16 Uttalelse fra eldrerådskonferansen - tilrettelegging og presentasjon av IKThjelpemidler RS 23/16 RS 24/16 Særutskrift - Sak i eldrerådet - Nedlegging av bankfilial i Olderdalen Eldrerådene og kontaktopplysninger til Pensjonistforbundet 2015/ / /1603 RS 25/16 Budsjettnotat /471 PS 14/16 Politiske saker: Velferdstimer for eldre på helsesenteret og utenfor 2015/1603 PS 15/16 Høring KAD-senger av sykestuene i Nord-Troms 2015/1603 PS 16/16 Regulering Fossen området og tursti langs Manndalselva PS 17/16 Regional rekrutterings- og kompetanseplan på helse og omsorgsområdet 2015/ /103

3 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/31632_fix.html Side 1 av Se vedlagte saksdokumenter.

4 Iht. liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring: Forslag om endring i lov og forskrift om bostøtte - nytt inntektsgrunnlag for bostøtte Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov om bostøtte og endringer i forskrift om bostøtte på alminnelig høring. Høringsdokumentene er også tilgjengelige på regjeringen.no. Høringsnotatet gjelder forslag om å endre forskrift om bostøtte slik at bostøtten så langt det er mulig beregnes ut fra inntekten i den måneden det søkes bostøtte for. Lønn, pensjon, trygd og andre ytelser innrapporteres hver måned gjennom a-ordningen. Forslaget går ut på at bostøtten skal beregnes ut fra disse inntektsopplysningene, kombinert med informasjon om andre typer inntekter fra andre kilder. Endringen vil gjøre at bostøtten tilpasses bedre til mottakerens aktuelle situasjon. Departementet foreslår også at etterkontrollen endres. Bostøtten skal i første omgang utbetales etter en foreløpig beregning. Inntekter som ikke finnes i a-ordningen, må anslås. Dersom faktagrunnlaget senere endres vesentlig, enten fordi det har vært feil i registrene og disse blir rettet opp, eller fordi likningen viser at anslag på andre inntekter har vært feil, skal bostøtten beregnes på nytt. Slik ny beregning kan både lede til etterbetaling og til krav om tilbakebetaling. Husbanken har hjemmel i bostøtteloven for å kreve tilbake for mye utbetalt støtte. Bestemmelsen er tilpasset dagens praksis, og innebærer at bostøtte kan kreves tilbake dersom inntekten overstiger en grense angitt i forskriften. Forskriften sier i dag at inntekten skal overstige øvre inntektsgrense for utbetaling med kroner. Dette hindrer krav om tilbakebetaling mot mottakere med inntekt som avviker moderat fra siste likning, og bidrar til å begrense hvor mange saker som må følges opp. Med det nye inntektsbegrepet vil saksmengden til oppfølging i utgangspunktet være vesentlig mindre. Dette gjør at det blir aktuelt å kunne korrigere feilutbetalinger også i saker der inntektsdifferansen er moderat. Ut fra dette foreslår departementet at etterkontrollregelen i Postadresse Kontoradresse Telefon* Bolig- og Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg bygningsavdelingen Steinar Østerby NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

5 bostøtteloven endres, til å gi Husbanken en generell hjemmel til å kreve tilbake for mye utbetalt bostøtte. Departementet tar sikte på at forskriftsendringene kan tre i kraft fra kommende årsskifte, og at tilpasningen i lov om bostøtte kan fremmes for Stortinget tidlig i Høringsnotatet med forslag til lovendring følger vedlagt og er også elektronisk tilgjengelig på Høringsuttalelser skal avgis elektronisk, under "Send inn høringssvar" på saken på regjeringen.no, se lenken ovenfor. Høringssvar-lenken ligger nederst på denne nettsiden. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, og blir publisert på regjeringen.no. Vi ber om at eventuelle merknader sendes inn elektronisk innen 25. november Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Steinar Østerby på steinar.osterby@kmd.dep.no, eller telefon Med hilsen Harald Assev (e.f.) avdelingsdirektør Steinar Østerby seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2

6 Høringsnotat Forslag til endring i lov og forskrift om bostøtte, nytt inntektsgrunnlag for bostøtte 1. INNLEDNING/BAKGRUNN Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i lov om bostøtte og forskrift om bostøtte. Forslaget innebærer at bostøtte som hovedregel skal beregnes på grunnlag av aktuell månedsinntekt. Etter dagens system beregnes bostøtte som hovedregel på grunnlag av likningsinntekt. Det innebærer at inntektsopplysningene vanligvis er minst et halvt år gamle, og omfatter et helt års inntekt. Ordningen har uheldige konsekvenser knyttet til at søkerens situasjon kan ha blitt endret i løpet av tiden fra den registrerte inntekten ble opptjent og frem til det blir søkt om bostøtte. Videre kan det oppstå urimelige tilfeller dersom inntekten varierer sterkt innenfor samme år. Det nye inntektsgrunnlaget skal etter forslaget baseres på rapporteringer av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (a-meldingen) som sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (aopplysningsloven) trådte i kraft 1. januar 2015 og innebærer at så vel NAV som offentlige og private arbeidsgivere skal innrapportere lønnsutbetalinger og annet hver måned (aordningen). Formålet med a-ordningen er først og fremst å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger ved at man unngår dobbeltrapportering til flere etater. Ordningen medvirker også til økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene, samt bedre tjenester fra det offentlige. Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang pr. måned. Skattedirektoratet sammenstiller data fra a-ordningen, og kan tilby blant andre Husbanken inntektsdata som skal være oppdaterte hver måned. Ved å ta disse opplysningene i bruk som inntektsgrunnlag ved beregning av bostøtte, kan Husbanken foreta en mer presis behovsprøving av bostøtten. Regelverket forenkles, og staten kan unngå å utbetale bostøtte til søkere som allerede har for høy inntekt når de søker. Endringene vil medføre at behovet for etterkontroll og krav om tilbakebetaling reduseres. Videre vil situasjonen bli mer forutsigbar for de som mottar bostøtte, og saksbehandlingen i kommunene kan bli enklere. De foreliggende inntektsopplysningene fra a-ordningen skal brukes til å gi bostøtten et oppdatert inntektsgrunnlag, uten å gjøre andre endringer i ordningen. Likevel medfører en endring av inntektsgrunnlaget for beregning av bostøtte at reglene om etterkontroll og tilbakebetaling av for mye utbetalt bostøtte må tilpasses. 1

7 Departementet anbefaler at etterkontrollregelen i bostøtteloven 10 første ledd bokstav d endres slik at den samsvarer med det nye systemet, og gir tilstrekkelig hjemmel for å kreve tilbakebetaling. Ut over dette nedfelles de nye reglene i bostøtteforskriften. 2. FORSLAG OM ENDRING AV INNTEKTSGRUNNLAG FOR BEREGNING AV BOSTØTTE 2.1 Gjeldende rett Det følger av lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte (bostøtteloven) 1 at formålet med bostøtten er «å sikre personar med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad». Bostøtten er en rettighetsbasert ytelse som dekker deler av husstandens boutgifter. Tildelingen av bostøtte er behovsprøvd. Vilkårene for å tildele bostøtte følger av bostøtteloven 3. Søkeren må selv bo i boligen og være over 18 år. Nevnte aldersgrense gjelder likevel ikke dersom søkeren har egne barn som også bor i boligen. Studenter og vernepliktige faller normalt utenfor ordningen, men studenter med barn og studenter i arbeidsrettede tiltak kan likevel tildeles bostøtte. Videre må boligen være godkjent som bolig og tilfredsstille visse krav til standard, jf. 5. Dersom vilkårene knyttet til person og bolig er oppfylt, er det forholdet mellom boutgiftene og inntekten som avgjør om det blir tildelt støtte og i så fall hvor mye. Kommunene er førstelinje i saksbehandlingen, men det er Husbanken som fatter vedtak. Bostøtten blir ifølge bostøtteloven 6 første ledd utregnet som en fastsatt prosent av differansen mellom godkjente boutgifter og en egenandel. Denne egenandelen blir fastsatt ut fra inntekten og formuen til husstanden. Forskrift om bostøtte 1 (FOR ) fastsetter at bostøtte utbetales med 73,7 % av differansen mellom godkjente boutgifter og en egenandel etter nærmere regler i forskriften. Egenandelen blir etter forskriften 4 bestemt av såkalt omregnet inntekt. Det følger videre av 5 at inntekten som blir benyttet ved beregningen, er det høyeste beløpet av personinntekt (grunnlaget for trygdeavgift til folketrygden) og alminnelig inntekt (arbeids-, kapital- og næringsinntekter, med de fradrag som følger av skattereglene) med tillegg av et beløp som tilsvarer minstefradraget i skattelikningen. Begrepet «inntekt» er i forskriften presisert til personinntekt, eller alminnelig inntekt med tillegg av minstefradrag dersom dette utgjør et høyere beløp. Inntektsbegrepene omfatter både arbeidsinntekt, skattepliktige offentlige ytelser, kapitalinntekt og næringsinntekt. Personinntekt og alminnelig inntekt er definert i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) og beregnes i skattelikningen for hvert år. Dagens grunnlag for fastsettelse av bostøtten er dermed i hovedsak basert på likningsopplysninger som kan være lite oppdaterte. Videre regnes skattefrie inntekter fra utleie som inntekt, jf. bostøtteforskriften 5 tredje ledd. Det er presisert i 5 siste ledd at all inntekt og formue i eller fra utlandet, som ikke fremkommer av likningen blir regnet med, med brutto beløp i norske kroner. Til inntekten blir det lagt til 65 % av den netto formuen til husstanden, med fratrekk for et fribeløp, jf. bostøtteforskriften 6. Fribeløpet er kr for husstander i leide boliger. For andre husstander er fribeløpet likningsverdien av egen bolig inntil kr

8 Hvis husstanden har fått vesentlig lavere inntekt siden det siste likningsåret, tillater dagens regler at bostøtten beregnes på grunnlag av et anslag over forventet inntekt inneværende år i stedet. Det forutsetter imidlertid at forventede inntekter ligger minst 10 % lavere enn det som følger av siste likning, jf. bostøtteforskriften 8 tredje ledd. Når husstanden har fått høyere inntekt enn det som fremgår av siste likning skal det gjøres et anslag over forventet inntekt. Dersom dette anslaget er mer enn kroner over den øvre inntektsgrensen for å få bostøtte, skal søknaden avslås, jf. bostøtteforskriften 8 annet ledd. 2.2 Departementets vurdering og forslag til endring Departementet foreslår at inntektsopplysninger gjennom a-ordningen tas i bruk ved beregning av bostøtte. Forslaget er først og fremst begrunnet med at det vil bidra til at det i større grad vil bli beregnet korrekt bostøtte. Inntektstypene som inngår i beregningen, vil for øvrig være de samme som etter dagens ordning. Formålet med å ta i bruk data fra a-ordningen er å utnytte mulighetene til å få oppdaterte opplysninger gjennom tilgjengelige data. Det vil bidra til økt forutberegnelighet for mottakerne, herunder at bostøtte utbetales til de som oppfyller vilkårene på utbetalingstidspunktet. Departementet foreslår at inntektsbegrepet i bostøtteberegningen skal bestå av lønn og skattepliktige ytelser innrapportert gjennom a-ordningen, med tillegg av: - Næringsinntekt i henhold til likningen - Kapitalinntekt i henhold til likningen, ut over et fribeløp på kr Andre skattepliktige inntekter som ikke rapporteres gjennom a-ordningen, i henhold til likningen - Skattefrie leieinntekter - Inntekt i eller fra utlandet - En andel av summen av netto formue i likningen og eventuell formue i utlandet, ut over gjeldende fribeløp A-ordningen omfatter lønn og andre skattepliktige ytelser fra offentlige og private arbeidsgivere, NAV og andre. Bostøtteberegningene vil i hovedsak baseres på inntektsdata herfra. Husbanken er ikke selv deltaker i a-ordningen, men får tilgang til utvalgte data fra Skattedirektoratet. Datasystemer som sørger for nødvendig utveksling mellom Skattedirektoratet og Husbanken, er under utvikling. Kapitalinntekter og inntekter fra egen næringsvirksomhet blir ikke innrapportert gjennom a- ordningen. Det er derfor nødvendig å legge eventuelle kapital- og næringsinntekter til de inntektstallene som kommer fra a-ordningen. Da vil også inntektsgrunnlaget for egenandelen i bostøtteordningen i størst mulig grad tilsvare det nåværende. Departementet foreslår at kapital- og næringsinntekt fra likningen for det aktuelle året skal inngå i det endelige grunnlaget for bostøtteberegningen. Siden slike inntekter ikke blir kjent før året er tilbakelagt og likningen foreligger, må det gjøres foreløpige beregninger og utbetalinger. De foreløpige beregningene bør bygge på anslag over kapital- og næringsinntekt med utgangspunkt i siste avsluttede skattelikning. Bostøtteberegningen må korrigeres i ettertid, når de faktiske inntektene fremkommer i likningen for det aktuelle året. 3

9 For å avgrense bostøtten overfor husstander som har formue, legges en viss andel av netto formue ut over visse fribeløp til inntekten. I likhet med nærings- og kapitalinntekt vil ikke formue fremkomme i de månedlige opplysningene fra a-ordningen. Departementet foreslår derfor at foreløpige anslag på netto formue hentes fra siste tilgjengelige likning. Endelige beløp tas i betraktning ved den etterfølgende beregningen, på samme måte som nærings- og kapitalinntekt. Etterfølgende kontroll av bostøtteberegningen mot likningen i etterkant medfører ekstra administrativt arbeid for Husbanken. Dersom mange saker må kontrolleres i etterkant, kan det innebære en betydelig merkostnad. Analyser Husbanken har gjort, viser at om lag mottakere til enhver tid har næringsinntekter. Nærmere har kapitalinntekter, men bare om lag har kapitalinntekter som overstiger kroner. Analysene viser at dersom det fastsettes et fribeløp på kroner for kapitalinntekt, vil antall saker som må kontrolleres i ettertid, være omtrent på samme nivå som antallet saker der det kreves tilbakebetaling i dag. Innføring av et fribeløp på kroner for kapitalinntekter innebærer i prinsippet en lemping av behovsprøvingen mot kapitalinntekt. Dagens regler har i praksis en lignende begrensning. Kapitalinntekt summeres i skattelikningen med blant annet en rekke fradragsposter, og inngår i «alminnelig inntekt». Når kapitalinntekten og dermed alminnelig inntekt - er av en viss størrelse, brukes alminnelig inntekt pluss minstefradrag som inntektsgrunnlag ved dagens bostøtteberegning, jf. bostøtteforskriften 5. Dersom søkeren har store fradrag i selvangivelsen, vil de redusere alminnelig inntekt og dermed virke som «fribeløp» for en høy kapitalinntekt. Husbankens beregninger viser at et generelt fribeløp for kapitalinntekter på kroner vil gi en liten innsparing i utbetalt bostøtte, sammenliknet med dagens praksis. Dette skyldes at bostøttesøkere som har en viss kapitalinntekt, i dag drar nytte av større fradrag i selvangivelsen. For disse vil behovsprøvingen, med et generelt bunnfradrag på kroner, bli noe strengere enn i dag. Det vil mer enn oppveie at noen kan få mer bostøtte på grunn av det generelle fribeløpet. Endringen vil dermed omfordele noe bostøtte fra et mindre antall mottakere som har kapitalinntekt og store fradrag i selvangivelsen, til flere mottakere med kapitalinntekt som ikke har slike fradrag. Departementet mener dette er hensiktsmessig. I dag omfatter inntektsgrunnlaget for bostøtte også skattefrie utleieinntekter, samt inntekt og formue i utlandet. Departementet legger til grunn at slike inntekter fortsatt skal inkluderes i inntektsgrunnlaget, på samme måte som tidligere. 2.3 Særlige problemstillinger knyttet til nytt inntektsgrunnlag Inntekt kan variere gjennom året Med dagens inntektsgrunnlag brukes stort sett det samme inntektsbeløpet hver måned. Endringer skjer i hovedsak én gang i året, når en ny likning foreligger. Utbetalingene som registreres i a-ordningen, vil variere fra måned til måned. Det innebærer at den månedlige bostøtten vil variere tilsvarende. For søkere som har lønnsinntekt, men får feriepenger utbetalt én eller noen få ganger i året, kan bostøtten bli lavere eller falle helt bort måneden feriepengene utbetales. Etter departements oppfatning er dette uproblematisk, og en naturlig følge av at bostøtten tilpasses 4

10 inntekten på utbetalingstidspunktet. Samtidig kan denne sammenhengen være vanskelig å forstå for enkelte mottakere, og føre til klager og dermed administrativt merarbeid. Eventuelle uønskede konsekvenser kan begrenses dersom det gis god informasjon til søkerne. Søknader om bostøtte som er innvilget én måned, videreføres automatisk til ny behandling neste måned. Selv om søknadene formelt sett behandles på nytt for hver måned, er det ikke nødvendig at søknader som har blitt innvilget, fremmes om igjen. Søknader som blir avslått, blir i dag ikke behandlet på nytt for senere måneder. Husbanken bør vurdere om de kan videreføre søknader til ny behandling også den første måneden etter et avslag. Da vil den enkelte ikke trenge å søke på nytt, selv om kortvarig høy inntekt skulle føre til at vedkommende ikke har krav på bostøtte én enkelt måned Etterbetalt trygd I enkelte tilfeller får personer som mottar trygd relativt store etterbetalinger, som knytter seg til andre perioder enn det tidsrommet de utbetales. Etterbetaling av trygd kan komme som én større utbetaling eller som flere mindre, og blir innrapportert i a-ordningen. Når slike etterbetalinger fører til at likningsinntekten blir særlig høy, kan bostøtten etter dagens regler vanligvis beregnes ut fra anslag på årets inntekt istedenfor likning. Dermed fører etterbetalingen ikke til at mottakeren taper bostøtte. Husbanken vil vanligvis heller ikke kreve tilbakebetaling dersom for høy inntekt kun skyldes etterbetaling av trygd. Denne praksisen har blant annet sammenheng med at NAV som regel tar refusjon i etterbetalingen, dersom søker har mottatt sosialstønad. Videre gjelder etterbetalingen ofte flere år tilbake. Det nye inntektsgrunnlaget vil omfatte ytelsene som er utbetalt fra NAV samme måned. Det vil si at eventuelle ekstraordinære utbetalinger kun vil påvirke bostøtten den måneden de utbetales, og ikke gjennom et helt år, slik de gjør etter dagens regler. På denne bakgrunn, er det etter departementets foreløpige vurdering ikke behov for egne regler om slike ekstraordinære utbetalinger. Slik etterbetaling kan medføre at søkeren får økt netto formue, og dermed redusert bostøtte. Det er ingen særbehandling av slik formue i dag. Departementet vil vurdere spørsmålene knyttet til etterbetalinger nærmere på bakgrunn av eventuelle innspill i høringsrunden Barns inntekter Etter dagens regler skal barns inntekt opp til kroner pr. år ikke regnes med ved beregning av bostøtte. Departementet legger til grunn at barn enten kan ha nokså jevne inntekter, eller periodiske inntekter fra sommerjobb eller liknende. Det vil være uheldig å behandle disse to situasjonene ulikt. En mulig tilnærming er at hvert barn har et årlig fribeløp, og at inntekten inngår i inntektsgrunnlaget ved bostøtteberegningen i den grad inntekten går over dette beløpet. En slik fremgangsmåte er imidlertid krevende å administrere. Et annet alternativ er at fribeløpet utdeles med like månedsbeløp. En tredje mulighet, er at barns inntekter ikke hentes fra a-ordningen, men anslås på forhånd og kontrolleres mot likningen i etterkant. Dette vil best videreføre virkningen av dagens regler. Dersom barn i husstanden har inntekt ut over fribeløpet, teller den i dag med i beregningen av bostøtte gjennom hele året, uansett når på året inntekten er opptjent. 5

11 Det er i dag forholdsvis sjelden at barn i husstander som mottar bostøtte, har inntekter ut over fribeløpet. Departementet vil vurdere problemstillingen knyttet til barns inntekter nærmere på bakgrunn av eventuelle høringsinnspill Forholdet mellom månedsbeløp og årsbeløp Inntektene som foreslås hentet fra likningen, vil foreligge som årsbeløp, mens data fra a- ordningen vil komme som månedsbeløp. Dagens regelverk er utformet med ulike satser knyttet til egenandelsberegning. Satsene er oppgitt som årsbeløp. Departementet foreslår at beregningsreglene fortsatt uttrykkes i årsbeløp, og at inntekter mv. som meldes inn som månedsbeløp, som hovedregel regnes om til årsbeløp ved å multipliseres med 12. Det kan finnes særlige situasjoner der det er klart at nærings- og/eller kapitalinntekt er knyttet til en del av året eller noen bestemte måneder. Departementet mener likevel det normale bør være at inntekter som fortsatt hentes fra likning, medregnes med samme beløp hver måned. Det kan stilles spørsmål ved om søker bør ha anledning til å kreve at slike inntekter skal regnes med bare i de månedene de faktisk ble opptjent, når bostøtten beregnes i ettertid. Departementet vil vurdere dette på bakgrunn av eventuelle innspill i høringen Vilkår for endring av inntektsopplysninger Etter departementets oppfatning vil det i utgangspunktet ikke være noen grunn til å fravike registeropplysningene som kommer fra a-ordningen. De skal være i overenstemmelse med utbetalingene. Eventuelle uoverensstemmelser vil bero på feil ved innrapporteringen til a- ordningen, og vil måtte korrigeres av den som har inngitt oppgaven. Det er grunn til å anta at slike feil vil forekomme. Derfor er det viktig at Husbanken har tilstrekkelig mulighet til å korrigere bostøtteutbetalingene i ettertid når registeret korrigeres. Temaet behandles nærmere i avsnittet om tilpasning av reglene om etterkontroll nedenfor. Når det gjelder næringsinntekt, kapitalinntekt og formue, mener departementet som nevnt ovenfor at likningen for det aktuelle året bør være avgjørende. Det innebærer at bostøttevedtaket i første omgang må fattes på grunnlag av et anslag. Siste tilgjengelige likning bør være et utgangspunkt for dette anslaget, men dersom søkeren har en begrunnet oppfatning om at inntekten vil bli en annen, bør det være enklere å justere anslaget enn det er i dag. Når likningen for det aktuelle året foreligger, må Husbanken kunne korrigere bostøtteutbetalingen gjennom etterbetaling eller krav om tilbakebetaling. Dette behandles nærmere i det følgende. 3. FORSLAG OM ENDRING AV REGLENE OM ETTERKONTROLL 3.1 Gjeldende rett Når Husbanken fatter vedtak om bostøtte i dag, skjer det i all hovedsak på grunnlag av likningsinntekten fra et tidligere år. Vedtakene er i utgangspunktet endelige. Når det foreligger en likning for året det er søkt bostøtte for, kontrolleres hele årets inntekt mot inntektsgrensen. Det følger av bostøtteforskriften 14 første ledd at for mye utbetalt bostøtte kan kreves tilbakebetalt dersom inntekten i det aktuelle året overstiger inntektsgrensen med mer enn kroner. Retten til bostøtte er da bortfalt, og utbetalt bostøtte for hele året kan kreves tilbake såfremt den utgjør minst kroner, jf. 14 annet ledd. Det har ingen 6

12 betydning om inntekten har vært lav i enkelte måneder. Reglene fungerer som sikkerhet mot at husstander med høy årsinntekt får utbetalt bostøtte. På den annen side innebærer dagens regler at bostøtte som er rettmessig mottatt i begynnelsen av året, kan bli krevd tilbake fordi inntekten senere har økt. Reglene om etterkontroll trådte i kraft 1. januar 2013, sammen med lov om bostøtte. De forholdsvis store avvikene som tillates før bostøtten kreves tilbake, tjener to formål. Dels bidrar de til å begrense saksmengden hos Husbanken slik at ressursene brukes på saker med stor betydning. Dels sikrer de at søkere som bare har alminnelige, påregnelige inntektsøkninger fra det ene året til det andre, ikke trenger å betale tilbake bostøtte. Så lenge inntekten i det aktuelle året er lavere enn kroner over inntektsgrensen, får den ingen betydning for bostøtten, selv om den avviker betydelig fra likningsinntekten som lå til grunn for beregningen. Dersom inntekten viser seg å være lavere, slik at det er beregnet for lite bostøtte, vil etterkontrollen likevel ikke utløse etterbetaling etter dagens regler. På denne bakgrunn er dagens etterkontroll svært begrenset. I realiteten er det likningsinntekten for et tidligere år som er avgjørende for retten til bostøtte. Etterkontrollen er først og fremst innrettet for å gi Husbanken en mulighet til å korrigere særlig store feil. 3.2 Departementets vurdering og forslag til endring Bakgrunn I mer enn 90 % av bostøttesakene ventes inntektene å være tilstrekkelig dokumentert gjennom a-ordningen. Da vil korrekt og endelig inntektsinformasjon være tilgjengelig når vedtak om bostøtte fattes. Det kan likevel forekomme at registeropplysninger er feil, eller blir oppdatert for sent. Analyser Husbanken har gjort, tyder på at det kan forekomme slike feil eller endringer i om lag 2 % av sakene. Verken Husbanken eller den enkelte bostøttemottaker kan lastes for slike feil. Departementet mener det er uheldig dersom tilfeldige feil påvirker bostøtten til den enkelte. Slike feil må rettes opp i den grad det er mulig Formålet er at bostøtten samsvarer med inntekten søkerne faktisk har hatt. I tilfeller hvor det er utbetalt for mye, kan det være aktuelt å motregne i senere utbetalinger. Alternativt kan det være aktuelt å kreve tilbake støtten som ble utbetalt på feil grunnlag Kontroll av utbetalt bostøtte og avregning Med det nye inntektsgrunnlaget vil etterkontrollen knyttet til lønnsinntekter og andre inntekter dokumentert gjennom a-ordningen ikke lenger baseres på likningen. Den nåværende avgrensningen mot husstander som har årsinntekt over et visst nivå, vil dermed falle bort. Forslaget innebærer at hver måned i utgangspunktet vurderes separat. Høy inntekt én måned vil ikke være til hinder for bostøtteutbetaling en annen måned. Dermed kan det tenkes at en husstand som gjennomgående har god inntekt, men som av en eller annen grunn har lavere inntekt i én eller noen få måneder, vil kunne få innvilget bostøtte i denne perioden. Når feil i a-ordningen blir rettet, vil Husbanken få beskjed om det og kunne gjøre en ny beregning straks. A-ordningen innebærer altså at Husbanken kan omberegne utbetalt bostøtte hver måned, og foreta eventuell avregning løpende, fortrinnsvis ved motregning i senere utbetalinger. 7

13 Av forslaget til endringer i bostøtteforskriften 14 fremgår at for mye utbetalt bostøtte kan motregnes i senere utbetalinger. En generell hjemmel for motregning er i dag for øvrig inntatt i bostøtteforskriften 15. Dette står ikke i motstrid til presiseringen i 14, og 15 foreslås derfor beholdt uendret. For saker der kapitalinntekt, næringsinntekt og/eller formue inngår i inntektsgrunnlaget, vil Husbanken fortsatt hente inntektsopplysningene fra skatteoppgjøret. Slike inntekter vil normalt være dokumentert på årsbasis gjennom likningen. Departementet legger til grunn at disse inntektene da som hovedregel anses å være jevnt fordelt ut over året. Departementet legger opp til at det i første omgang gjøres foreløpige beregninger og utbetalinger, ut fra et anslag på slike inntekter. Når likningen for det aktuelle året foreligger, beregnes alle terminene om igjen såfremt det er behov for det. Dersom søker har anslått at husstanden vil ha inntekter som skal hentes fra likningen, eller dersom likningen viser at husstanden har hatt slike inntekter, vil det altså bli gjort en omberegning av alle terminene i det aktuelle året. Etterkontrollen blir dermed en rutinemessig omberegning med endelige beløp fra likningen for utbetalingsåret istedenfor eventuelle anslag. Regelverket må gjøre det tydelig at løpende omberegninger knyttet til korrigeringer i a- ordningen, så vel som eventuell ny beregning basert på likningen, er av betydning for retten til bostøtte. Enhver differanse skal i utgangspunktet avregnes. Det vil i utgangspunktet ikke ha noen betydning om søkeren kjente til eller kunne forhindret feilen. Overgang til foreløpig beregning, etterfølgende omberegning og eventuell etterskuddsvis avregning, vil gi et tydeligere regelverk. Dagens regler gir én inntektsgrense for avslag ved første gangs beregning og en annen inntektsgrense, kroner høyere, for krav om tilbakebetaling. De nye reglene vil innebære at én og samme inntektsgrense gjelder både ved første gangs beregning og senere. I dag bygger beregningen på inntekten i likningen for et tidligere år, mens etterkontrollen tar utgangspunkt i likningen for det året støtten ble utbetalt. Etter de nye reglene vil det alltid være inntekten i den enkelte måned som avgjør hvilken bostøtte som skal utbetales, selv om det i første omgang må gjøres anslag for enkelte typer inntekt. I prinsippet innføres en symmetri i behandlingen av endringer, slik at for lite utbetalt bostøtte etterbetales, og for mye utbetalt bostøtte kreves tilbake Begrensninger med hensyn til avregning, herunder tilbakebetalingskrav De som mottar bostøtte er en utsatt gruppe med anstrengt økonomi. Det kan ikke forventes at søkerne er kjent med hvor mye støtte de har krav på. Feilutbetalinger kan i hovedsak oppstå på to måter, ved feil rapportering av ytelser i a-ordningen eller ved uriktige anslag på inntekter som senere skal hentes fra likningen. Feil kan oppdages på ulike tidspunkter, men departementet mener de samme prinsippene må ligge til grunn for behandlingen. Dersom feil i rapporteringen gjennom a-ordningen fører til at det utbetales for mye bostøtte, kan det være nødvendig å ta hensyn til den enkeltes mulighet til å betale tilbake. Slike feil bør fortrinnsvis korrigeres gjennom hel eller delvis motregning mot senere utbetalinger. Større beløp kan i så fall fordeles over lengre tid. Husbanken må etablere en god praksis både med hensyn til informasjon til søkerne, og smidig behandling av saker om tilbakebetaling. Dersom det blir utbetalt for mye bostøtte som følge av at kapital- eller næringsinntekt er anslått for lavt, vil det gjerne ha gått ett år før likningen for utbetalingsåret kommer og feilen 8

14 blir avdekket. Videre vil feilen ofte berøre bostøtte for flere måneder. Søkere med kapitaleller næringsinntekt vil ha et noe større ansvar for å sørge for at inntektsanslaget er realistisk. Dersom mottakeren fortsatt mottar bostøtte, bør også slike saker kunne løses ved delvis motregning. Dersom utbetalt bostøtte må kreves tilbake, bør det tas hensyn til søkerens situasjon. Departementet vil vurdere om bostøtteforskriften bør inneholde bestemmelser som bidrar til å hindre at tilbakebetaling av for mye utbetalt bostøtte blir urimelig belastende. Det kan for eksempel være begrensninger på hvor stor del av en måneds bostøtte som kan motregnes mot tidligere feilutbetalinger. Praktiske og prosessøkonomiske hensyn kan tilsi at det fastsettes nedre beløpsgrenser for utbetaling og innkreving. Slike grenser kan for eksempel være i størrelsesorden kroner. Det kan være aktuelt å knytte grensen til en ekstern størrelse, for eksempel en andel av folketrygdens grunnbeløp eller rettsgebyret. På denne måten unngår man å stadig måtte endre forskriften med hensyn til beløpsgrensen. I forslag til ny 14 siste ledd er det lagt opp til at for lite utbetalt bostøtte ikke skal etterbetales dersom summen er lavere enn 25 prosent av rettsgebyret jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (256 kroner), og at for mye utbetalt bostøtte ikke skal betales tilbake dersom summen er lavere enn ett rettsgebyr (1025 kroner). Beløpsgrensenes størrelse må vurderes ut fra bl.a. kostnader ved å inndrive småbeløp, og hva som kan anses som bagatellmessig ut fra mottakernes økonomi. Etter dagens regler skal bostøtten ikke utbetales dersom den utgjør mindre enn 300 kroner pr. måned. Denne grensen foreslås foreløpig beholdt i ny 13. Departementet vil ta endelig stilling til eventuelle beløpsgrenser og unntak etter høringen Kort om behovet for lovendring Etterkontroll med påfølgende krav om tilbakebetaling har i dag hjemmel i bostøtteloven 10 første ledd bokstav d. Bestemmelsen gir adgang til å kreve bostøtte tilbake, dersom søkers årsinntekt overstiger grenser fastsatt i bostøtteforskriften. Departementet legger til grunn at dagens lovformulering i utgangspunktet er tilstrekkelig til å iverksette endringene som foreslås. Formuleringen er likevel upresis med hensyn til den avregningsmodellen dagens etterkontroll ønskes erstattet med. Ettersom krav om tilbakebetaling vil være et «inngrep» som forutsetter hjemmel i lov, jf. legalitetsprinsippet, mener departementet at ordlyden i 10 første ledd bokstav d bør endres slik at lovhjemmelen samsvarer bedre med forskriften. Loven bør gi Husbanken hjemmel til å kreve for mye utbetalt bostøtte tilbake på grunnlag av at det foreligger et feilutbetalt beløp. Departementet foreslår at ny 10 første ledd bokstav d utformes etter mønster fra en lignende formulering i folketrygdloven. Departementet mener det er formålstjenlig med en generell hjemmel i loven, mens den nærmere detaljregulering foretas i forskriften. 4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 4.1 Utbetalinger som kunne endt med store tilbakebetalingskrav, reduseres Nytt inntektsgrunnlag med oppdaterte opplysninger vil føre til betydelig reduksjon i feilutbetalinger og krav om tilbakebetaling. Hittil har mange søkere kunnet få bostøtte fordi 9

15 likningen viser at de har hatt lav inntekt, selv om situasjonen har endret seg og de i realiteten har hatt for høy inntekt. Dersom likningen for det aktuelle året avdekker at deres reelle inntekt har oversteget grensen for tilbakebetalingskrav, må bostøtten betales tilbake. Med det nye inntektsgrunnlaget, vil slike saker bli avslått i første instans. 4.2 Noen husstander som i dag ikke søker, vil komme til Noen nye mottakere vil komme til, og noen vil ha krav på større bostøtte enn før. Dels er dette husstander som kunne ha søkt bostøtte også i dag, men som ikke har gjort det. Enklere regelverk og muligheten for å søke elektronisk vil bidra til at terskelen for å søke blir lavere. En del av de husstandene som ventes å søke, vil ikke har krav på (like mye) bostøtte etter dagens regler, for eksempel fordi de har lav inntekt bare i en kortere periode. 4.3 Husbanken vil følge opp færre saker enn i dag I saker der alle aktuelle inntekter er hentet fra a-ordningen, vil datagrunnlaget i hovedsak være korrekt ved førstegangs vedtak. Eventuelle feilutbetalinger på grunn av feil i dette datagrunnlaget vil normalt bli fulgt opp straks de oppdages, og rettet opp fortløpende. I slike saker vil det ikke være nødvendig med noen etterkontroll når likningen foreligger. Der det forekommer eksempelvis næringsinntekt, kapitalinntekter over kroner, eller netto formue ut over fribeløpene, vil etterkontroll likevel fortsatt være aktuelt. Anslag fra Husbanken viser at om lag saker hvert år kan ventes å omfatte slike typer inntekt. Antall slike saker der disse inntektene er så mye høyere enn anslått at bostøtte skal kreves tilbake, vil nødvendigvis være lavere enn dette. Ved etterkontrollen av bostøtte for 2014, ble det forberedt krav i om lag saker. Det betyr at antall saker som må følges opp med tilbakebetalingskrav, kan ventes å bli noe lavere enn i dag. Gjennomsnittlig krav i hver sak vil være vesentlig lavere enn i dag. Som følge av færre og lavere tilbakebetalingskrav, vil tilbakebetalingen av bostøtte til statskassen etter hvert bli redusert. 4.4 Endringer i utbetalt bostøtte kan føre til mange klagesaker Husbankens erfaring er at endringer i utbetalt bostøtte ofte fører til klagesaker. Mottakere som har varierende månedsinntekt vil få noe varierende bostøtte. Dette kan føre til mange klager på vedtakene. Dette kan særlig være tilfellet dersom utbetaling av feriepenger eller liknende fører til at mange får avslag én eller flere ganger i året. Samtidig handler flertallet av klagene i dag om at likningsinntekten ikke lenger gir et korrekt bilde av husstandens økonomi. Det blir langt færre slike klager. 4.5 Husbankens datasystem må tilpasses Forslaget forutsetter tilpasning av saksbehandlingsrutiner og datasystem i Husbanken. Med utgangspunkt i de forslagene som fremmes i dette høringsutkastet legger departementet til grunn at overgangen til bruk av oppdaterte inntektsdata kan iverksettes fra 1. januar Avregning av bostøtteendringer som følge av feil opplysninger i a-ordningen, kan likevel bli noe forsinket i første halvår av Ifølge Husbanken vil utviklingen av systemstøtte derfor pågå frem til sommeren Utbetalingsdato må endres for å sikre bedre datakvalitet A-opplysningsforskriften pålegger de som skal rapportere å gjøre det innen den 5. i måneden etter utbetaling. Utbetaling av bostøtte skjer nå omkring den 10. i hver måned. Departementet 10

16 foreslår at utbetalingstidspunktet forskyves noen dager, for å sikre at datagrunnlaget er best mulig når bostøtten beregnes. Av hensyn til at mest mulig korrekte data skal foreligge, foreslår departementet at bostøtte skal utbetales den 20. hver måned. 4.7 Budsjettkonsekvenser er tatt opp i forbindelse med statsbudsjettet De budsjettmessige konsekvensene av forslagene i høringsutkastet her vil bli behandlet i Prop. 1 S ( ). 5. MERKNADER TIL UTKAST OM LOVENDRING Lov om bustøtte 10 første ledd bokstav d foreslås endret for å klargjøre hjemmelen for å kreve tilbakebetalt for mye utbetalt bostøtte som følge av at husstanden har hatt større inntekter og/eller formue enn det som ble lagt til grunn på bakgrunn av opplysningene fra a- ordningen og anslag på andre inntekter. Loven foreslås formulert slik at den ikke angir hvilke kilder informasjonen er hentet fra, og slik at den nærmere regulering overlates til forskriften. Ordlyden har som mønster tilsvarende formulering i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr FORSLAG TIL ENDRING I BOSTØTTELOVEN I lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte (bustøttelova) foreslås følgende endringer (endringer i kursiv): 10 første ledd bokstav d skal lyde: 10 Rett til å krevje for mykje utbetalt bustøtte tilbake Husbanken kan krevje bustøtta tilbake dersom a) mottakaren visste eller burde ha visst at han eller ho ikkje har hatt krav på støtte, b) mottakaren eller nokon som har handla på vegner av mottakaren, aktlaust har gjeve galne eller mangelfulle opplysningar, c) Husbanken eller kommunen har gjort eit mistak og mottakaren burde ha skjøna det, eller d) husstanden i perioden det er motteke bustøtte for, har hatt inntekt og/eller formue som i ettertid syner seg å overskride den inntekta som var lagt til grunn då støtta vart fastsett. Det gjeld utan omsyn til kven som er skuld i at det er utbetalt for mykje. Slik for mykje utbetalt støtte kan også motreknast i seinare utbetalingar av bustøtte. Departementet kan i forskrift gje reglar om tilbakebetaling av bustøtte. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. I II 11

17 7. FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM BOSTØTTE I forskrift 29. november 2012 nr om bustøtte gjøres følgende endringer (endringer i kursiv): 5 skal lyde: 5 Opplysningar om inntekta og formuen til husstanden Inntekta og formuen til alle i husstanden blir lagt til grunn ved fastsetting av den omrekna inntekta som er grunnlaget for utrekninga av eigendelen, jf. 4. Inntekta som blir nytta for utrekning av bustøtte blir henta inn frå Skatteetaten kvar månad på bakgrunn av tal frå a-ordninga, jf. lov av 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. I tillegg må søkjaren gje opplysningar om skattbar inntekt og formue som ikkje blir henta inn frå a-ordninga, så som til dømes næringsinntekter, kapitalinntekter og formue for heile året. Om ikkje søkjar gjev slike opplysningar, kan Husbanken stipulere tal på grunnlag av siste likningsvedtak. Husbanken kan sjå bort i frå opplysningar etter a-ordninga, dersom dei openbert ikkje er korrekte. Skattefrie leigeinntekter skal reknast som inntekt. Barn under 18 år kan ha ei inntekt på kr per år utan at inntekta blir teke med i grunnlaget for bustøtte. All inntekt og formue i eller frå utlandet blir rekna med brutto beløp i norske kroner. I Kvar person i husstanden kan ha ei kapitalinntekt på kroner per år utan at inntekta blir teke med i grunnlaget for bustøtte. 8 skal lyde 8 Beregningsreglar i samband med iverksetting av uførereforma i 2015 Personar som var del av ein husstand som fekk utbetalt bustøtte for desember 2014, og som då fekk ytingar etter folketrygdlova kapittel 12, skal ha eit frådrag i inntekta så lenge dei får slike ytingar. Det blir først fastsett eit årsbeløp som svarer til dei ytingane vedkomande hadde per 1. desember 2014 og som gikk inn i grunnlaget for uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd. Deretter blir det rekna ut eit årsbeløp som svarer til uføretrygda per 1. januar Frådraget i inntekta skal svare til differansen mellom dei to beløpa. Gjeldende 8 a oppheves. 12

18 13 skal lyde: 13 Utbetaling Bustøtte blir utbetalt på etterskot den 20. kvar månad. Minste utbetaling er 300 kr per månad. Husbanken betaler bustøtte direkte til søkjaren. Utbetalinga skal skje direkte til kommunen dersom søkjaren og kommunen har inngått avtale om det jf. lov om bustøtte skal lyde: 14 Ny utrekning av bustøtte Dersom mottakaren har fått utbetalt for lite eller for mykje bustøtte etter forskrifta her, skal det foretas eit etteroppgjer. Dersom det er utbetalt for høg bustøtte fordi mottakaren hadde høgare inntekt og formue enn det som er lagt til grunn da støtta vart vedteken, skal for mykje utbetalt bustøtte motreknast mot seinare bustøtte eller krevjast tilbake med mindre anna følgjer av siste ledd. Dersom det er utbetalt for låg bustøtte fordi mottakaren hadde lågare inntekt og formue enn det som er lagt til grunn da støtta vart vedteken, skal for lite utbetalt bustøtte betalast ut til mottakaren med mindre anna følgjer av siste ledd. For lite utbetalt bustøtte skal ikkje etterbetalast dersom summen er lågare enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. For mykje utbetalt bustøtte skal ikkje betalast tilbake dersom summen er lågare enn eitt rettsgebyr. Forskrifta tek til å gjelde frå 1. januar II 13

19 Adresseliste: Departementene, alle Fylkesmennene Alle kommuner Husbanken Pb 824 Bedriftssenteret, 3007 Drammen Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 OSLO Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir.) Postboks 8113 Dep OSLO Den norske advokatforening Kr Augusts gt 9, 0164 Oslo Ensliges Landsforbund Postboks 6676 Rodeløkka 0502 OSLO Frelsesarmeen Postboks 6866 St. Olavs plass 0130 OSLO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Mariboes gate 13, 0183 OSLO Helsedirektoratet Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 OSLO Huseiernes Landsforbund Fred. Olsens gt. 5, 0152 Oslo Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, (IMDI) Postboks 8059 Dep, 0031 OSLO JURK Arbins gate 7, 0251 Oslo Juss-Buss Arbins gate 7, 0253 Oslo Juss-Hjelpa i Nord-Norge UiT, Breivika Senter, 9037 Tromsø postmottak@jusshjelpa.uit.no Jussformidlingen i Bergen Sydneshaugen 10, 5007 Bergen post@jussformidlingen.no Kirkens Bymisjon Tollbugata 3, 0152 Oslo firmapost@bymisjon.no Kirkens Sosialtjeneste Storgt. 10 B, 0155 OSLO hovedkontoret@s-ks.no Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Postboks 8059 Dep., 0031 OSLO kim@kim.no Leieboerforeningen i Oslo Hausmannsgate 19, 0164 OSLO lbf@lbf.no Leieboerforeningen Bergen Lodin Leppsgt 2B 5003 BERGEN post@leieboerportalen.no Norges Huseierforbund Øvreg. 21, 5003 TRONDHEIM post@huseierforbundet.no Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Pb 452 Sentrum, 0104 Oslo nbbl@nbbl.no Norske Sanitetskvinners Landsforbund Munthesgate 33, 0260 OSLO post@sanitetskvinnene.no ridderne.no post@ridderne.no Røde Kors Postboks 1, Grønland, 0133 OSLO nrxsenter@redcross.no Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Postboks 8953 Youngstorget, 0028 OSLO post@safo.no Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) Postboks 4633 Sofienberg 0506 OSLO kontakt@omod.no Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon Nordkappgata 21, 0479 Oslo kontakt@okl.no Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon Nedre Slottsgate 7, 0157 Oslo fagraadet@rusfeltet.no Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL) lisa.innbryn@verdal.kommune.no Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Pb 1378 Vika, 0114 Oslo ks@ks.no Norsk senter for menneskerettigheter Pb 6706 St Olavs pl, 0130 Oslo info@nchr.uio.no

20 Uføres Landsorganisasjon

21 TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan Kåfjord kommune / Gåivuona suohkan Postboks 74 Sekretariat Ee SL CL 9148 OLDERDALEN Vår ref.: 16/ Løpenr.: 40878/16 Saksbehandler: Arkiv: Line Samuelsen 060 SAKSARKIV Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: Til ordfører/rådmann i kommunen SEKRETÆRHJELP TIL KOMMUNALE ELDRERÅD I TROMS FYLKE Fylkeseldrerådet i Troms har i møte 6. oktober 2016 behandlet sak 27116: Sekretærhjelp til kommunale eldreråd i Troms fidke, og gjorde følgende vedtak: «Under årets konferanse for eldrerådene i Troms kom det fram at det er svært ulik praksis i kommunene vedr sekretærhjelp til eldrerådene. Fylkeseldrerådet ønsker å sette fokus på temaet ved å sende ut utdrag fra «eldreradslova» og Statens Seniorråds «Eldreradets oppgaver og funksjon», slik at kommunene kan merke seg hva som står om plikten til sekretærhjelp og økonomi for rådene: I «Lov om kommunale ogftlkeskommunale eldrerad (eldreradslova)» 8 står det følgende: «Fylkel skal skipa hoveleg sekretarialhjelp for radel...» 1«Eldreradets oppgaver og funksjon en veileder i eldreradsarbeid» står det blant annet følgende under punkt 4.1 Sekretariatsfunksjon: «Kommunenftlkeskommunen har i henhold til 4 og 8 i eldreradsloven en plikt til a sorge for tilstrekkelig og tilpasset sekretariatshjelp for radet. Det vil si at sekretærhjelpen skal ha god faglig kompetanse og være av et slikt omfang at eldreradene skal kunne utfore sine radgivende oppgaver etter loven. Erfaringene viser at sekretariatsfunksjonen har stor betydning for eldreradenes virksomhet. Ved vurderingen av eldreradslovens okonomiske folger, er det i lovens forarbeider anslatt at arbeidets omfang vil kreve 1/3 stilling. Det erfritt opp til kommunestyret /ftlkestinget a avsette mer tid. Det vil være en fordel a avklare sekretærens sekretariatets arbeidsoppgaver samtidig som det gis utffilende regler for saksbehandlingen i radet. Besøksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Telefon Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Bankgiro Org.nr Internettadresse www tromsfylke.no

22 2 Sekretæren må samarbeide med eldreradets leder om flere oppgaver, blant annet: Fastsetting av motetidspunkt Innkalling og forberedelse til matene Utarbeide forslag til uttalelser fra rådet Utarbeide motebok/protokoll Utarbeide årsmelding» HER finner dere hele dokumentet Eldrerådets oppgaver og funksjon - en veileder i eldrerådsarbeid» Med vennlig hilsen Line Samuelsen Sekretær for fylkeseldrerådet i Troms Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: - Alle eldrerådene I Troms fylke

23 Eldrerådets oppgaver og funksjon en veileder i eldrerådsarbeid

24 Innhold Forord Eldres deltakelse og innflytelse i lokal politikken Plikt til å opprette eldreråd Bydelseldreråd Opplæring Valg og sammensetning Oppnevning Antall medlemmer Forslagsretten Sammensetning av rådet Valg av leder og nestleder Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Valg og sammensetning av felles råd Drift av eldreråd Sekretariatsfunksjonen Dekning av utgifter til eldrerådets virksomhet Eldrerådets oppgaver Rådgivende funksjon Sakstypene Prioritering av saker Eldrerådet kan også ta opp saker på egenhånd Eldrerådets protokoll Årsmelding Regler for saksbehandling i rådet Reglement for eldrerådsvirksomhet Eldrerådet skal ha sakene i god tid før de skal avgjøres Innkalling til møte Sakliste Hvor kommer sakene fra? Saksframstilling Åpenhet og innsyn Aktuelle saksbehandlingsregler i kommuneloven og plan- og bygningsloven Kommuneloven Lov om planlegging og byggesaksbehandling Rådsmedlemmenes rettigheter og plikter Møteplikt Forslagsrett og stemmeplikt Godtgjøring Taushetsplikt Inhabilitet...23 Vedlegg Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd A-32/

25 Forord Kommunale og fylkeskommunale eldreråd har vært lovpålagt siden Samfunnet vårt er i rask utvikling, både på det teknologiske området og på tjenestefeltet. Det gjennomføres store omorgani seringer og teknologien i seg selv byr på nærmest ubegrensede muligheter. Sett i forhold til demokratiske prinsipper som likeverd, selvstendighet og deltakelse, er det helt avgjørende at både lokalsamfunn og tjenester utformes slik at de er tilgjengelige og brukervennlige for alle. En reell medvirkning gjennom aktive eldreråd er svært viktig i denne sammenhengen. Formålet med denne veilederen er å gi en grunnleggende innføring i eldrerådsarbeid i kommuner og fylker. Heftet kan benyttes som materiell til opplæring og som oppslagsverk for eldrerådsmedlemmer, politikere og administrasjon. Veilederen tar utgangspunkt i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og rundskriv A-32/2007 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd som ble utgitt i 2007 av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Rundskrivet er tatt med som vedlegg bakerst i heftet. Her finnes også sitat fra samtlige paragrafer i eldrerådsloven. Eldrerådsloven ble endret fra 10. sept 2007 ved at det ble tatt inn en bestemmelse om muligheten for å etablere felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette er beskrevet i kapittel 3. Vi håper at veilederen sammen med departementets rundskriv, vil være en god hjelp til å fremme eldrerådenes arbeid i kommuner og fylkeskommuner. Oslo, november 2011 Statens seniorråd 3 3

26 1. Eldres deltakelse og innflytelse i lokalpolitikken Eldre over 60 år er like samfunnsengasjerte og interessert i politikk som resten av befolkningen. Hver fjerde velger er over 60 år. Likevel er eldre dårlig representert i kommunestyrer og fylkesting. Partienes manglende nominasjon av eldre på sikre plasser samsvarer ikke med eldres engasjement og antall. Underrepresen tasjon av eldre er en utfordring for folke styret og demokratiet. Fordi eldre var og er underrepresentert i kommunestyrer og fylkesting, er eldre r ådsloven, som trådte i kraft i 1992, et viktig bidrag til å øke eldres innflytelse på politiske beslutninger. Kommuner og fylkeskommuner har plikt til å opprette eldreråd for hver valgperiode. Eldre rådet er et rådgivende utvalg som har mandat til å avgi uttalelser, anmodninger og råd til eget kommunestyre/fylkesting. Denne retten til deltakelse skal bidra til å sikre eldres medvirkning ved utforming av den praktiske politikken. På den måten er de med på å bevisstgjøre lokalsamfunnet om hva som må til for å legge til rette et samfunn der alle kan delta og føle seg inkludert. Samtidig ivaretas FNs prinsipper for eldre, som blant annet presiserer at eldre skal være integrert i samfunnet og delta aktivt i politikken som angår deres velferd. For at eldrerådet skal fylle sine oppgaver best mulig, er det viktig at det etableres gode rutiner lokalt som bidrar til at rådene får aktuelle saker til behandling i rett tid, slik at rådsuttalelsene er synlige i den politiske behandlingen. 1.1 Plikt til å opprette eldreråd Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er en særlov. Bestemmelsene i 1 og 5 i eldrerådsloven gjør det til en plikt for kommunene og fylkeskommunene å opprette eldreråd. Eldrerådet er dermed en del av det kommunale og fylkeskommunale styrings systemet. Eldrerådet har viktige særtrekk i forhold til andre nemnder i kommunen og fylkes kommunen. Disse kommer spesielt til uttrykk i rådets sammensetning. Eldrerådet skal ha alderspensjonister i flertall, og ikke slik som i andre nemnder som vanligvis er sammen satt slik det politiske styrke forholdet i kommunestyret/fylkestinget tilsier. Eldrerådet skal sikre at eldres syn på saker som angår eldre, blir en del av grunnlaget for de avgjørelsene som fattes. Eldrerådet skal opptre tverrpolitisk og uavhengig. Det vil i praksis si at eldrerådets anbefalinger gis uavhengig av partipolitiske standpunkter. Valg av medlemmer til kommunale eller fylkeskommunale nemnder bør være første sak i det konstituerende møtet i kommune styret/fylkestinget etter valget. Kontrollutvalget, rådet for mennesker med nedsatt funksjons evne og eldrerådet, som er lovpålagte organ, bør følgelig velges i det konstituerende møtet. Dersom eldrerådet og andre nemnder ikke blir valgt i det konstituerende møtet, forlenges de sittende medlemmers funksjonstid inntil nyvalg foretas, jfr kommunelovens 17 nr. 2 og Bydelseldreråd Flere av de store byene har desentralisert sin forvaltning i bydelsutvalg. De fleste tjenestene som eldre er brukere av, legges innenfor bydelsutvalgenes ansvarsområde. Eldrerådsloven forutsetter at kommuner som har opprettet bydelsutvalg med ansvar for oppgaver som gjelder eldre, skal ha eldreråd i bydelen. Det er da bydelsutvalget som oppnevner bydelens eldreråd og som skal ha rådets årsmelding ved årets slutt. 4 4

27 Kommuner med bydelseldreråd må også opp rette et sentralt råd. Dette rådet blir oppnevnt av kommunestyret/bystyret, som også skal ha det sentrale rådets årsmelding. 1.3 Opplæring Kommunen/fylkeskommunen bør medvirke til at rådsmedlemmene blir kjent med sentrale deler av lover og regelverk, som er viktige for arbeidet i rådet. I de årene eldrerådsloven har fungert, har ulike ministre oppfordret landets kommuner og fylkeskommuner til å innlemme rundskrivet om eldreråd i folkevalgtopplæringen, og at eldrerådsmedlemmer gis anledning til å delta på denne opplæringen. EGNE NOTATER: 5 5

28 2. Valg og sammensetning 2.1 Oppnevning Den formelle oppnevningen av eldrerådet foretas av kommunestyret/fylkestinget, mens bydelseldreråd oppnevnes av bydelsutvalget. Medlemmene oppnevnes for fire år og følger valgperioden. Det kan søkes om fritak fra vervet før funksjonstiden er ute, om vektige grunner tilsier det. Kommunelovens 15 nr. 2 gjelder her. Den sier at det kan søkes om fritak når vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet kan skjøtte sine plikter i dette vervet. Helsesvikt kan være en slik fritaksgrunn. Dersom et rådsmedlem trer endelig ut av rådet, skal det velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem, jfr 16 nr. 3 i kommuneloven. 2.2 Antall medlemmer Det er ikke fastsatt i loven hvor mange medlemmer rådet skal bestå av. Dette bestemmes av kommunestyret/fylkestinget. Erfaringer så langt viser at de fleste eldrerådene har fra fem til syv medlemmer. Departementet anbefaler at både eldrerådet og pensjonistforeningene får uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastsetter antall medlemmer i eldrerådet. Det er en forutsetning i kommunelovens 10 nr. 3 at det også skal velges varamedlemmer til rådet. 2.3 Forslagsretten Pensjonistforeninger har etter lovteksten rett til å komme med forslag til medlemmer og vara medlemmer i rådet. Det er ikke slik at det bare er sammenslutninger som bærer ordet pensjo nistforening, som har forslagsrett. I rundskriv A-32/2007 utgitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007, går det fram at også andre typer frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre, bør få anledning til å foreslå medlemmer. Lokallag av landsomfattende frivillige organisasjoner og foreninger kan være eksempler på dette. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at retten til å komme med forslag på medlemmer til eldrerådet bekjentgjøres, slik at alle aktuelle sammen slutninger gis anledning til å foreslå medlemmer, for eksempel slik: 6 6

29 EKSEMPEL: Lilleby eldreråd Forslag på medlemmer I hver kommune skal det være et eldreråd som skal velges av kommune styret for valgperioden. Kommunestyret avgjør hvor mange medlemmer rådet skal ha. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister fra kommunen. Eldrerådet velger selv leder og nest leder blant de valgte pensjonistene. Pensjonistforeninger, lag og samarbeidsutvalg som er representative for pensjonistgruppene i kommunen har rett til å komme med forslag. Også frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre kan komme med forslag. Nevnte lag og foreninger bes med dette om å fremme forslag på medlemmer til Lilleby eldreråd for perioden Innkomne forslag vil bli behandlet av valgkomitéen som gir sin endelige innstilling til sammensetning overfor kommunestyret. Forslag sendes Lilleby kommune. 2.4 Sammensetning av rådet Eldrerådet skal, som tidligere nevnt, sikre eldres syn på sakene. Ifølge eldrerådslovens 2 skal alderspensjonistene være i flertall, og det politiske styrkeforholdet i kommunen/fylkeskommunen skal ikke være avgjørende for sammensetningen. Det er imidlertid ikke knyttet noen bestemt aldersgrense til lovens forutsetning om at flertallet skal være alderspensjonister. Det er tilstrekkelig at den som foreslås har en alderspensjon, ikke nødvendigvis folketrygdens alderspensjon. Mange mottar alderspensjon etter tjenestepensjonsordninger med en aldersgrense på for eksempel 64 år, og man kan da velges som representant for alderspensjonistene i eldrerådet. Avtalefestet pensjon (AFP) er også en alderspensjon. I rundskrivet til eldrerådsloven sier departementet at de ikke vil anbefale at det oppnevnes representanter fra kommuneadministrasjonen som medlemmer av rådet. Grunnen er at de ofte kan være saksbehandlere i saker som angår eldre, og dermed kan bli inhabile. Kommunelovens 38 bokstav a nr. 3 forutsetter at begge kjønn skal være representert i en offentlig nemnd, og at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn dersom nemnda har fire medlemmer eller flere. Utvalg på fem medlemmer skal for eksempel ha minst to medlemmer av hvert kjønn. Denne bestemmelsen gjelder også eldrerådene. 2.5 Valg av leder og nestleder Eldrerådet velger selv leder og nestleder, og disse skal velges blant alderspensjonistene i rådet. Det har vært reist spørsmål om ledervervene er forbeholdt alderspensjonister som er oppnevnt etter forslag fra organisasjonene. Departementets tolkning av dette er at eldrerådet selv velger de alderspensjonistene i rådet de ønsker som leder og nestleder, uavhengig av om disse er blant de som er foreslått fra organisasjoner eller fra det politiske miljøet. 7 7

30 EGNE NOTATER: 8 8

31 3. Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 3.1 Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Fra og med valgperioden er det også lovpålagt å ha råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Samtidig er det åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan vedta å opprette felles råd for eldre og funksjons hemmede. Eldrerådslovens 4a og 8a regulerer en slik ordning. I vedlagte rundskriv presiserer departementet at dersom eldre og funksjonshemmede ikke ønsker et felles råd, så vil ikke et felles råd oppfylle formålet med loven. Departementet ser det som avgjørende at de berørte, det vil si organisasjonene og de etablerte rådene, blir hørt før kommunen/fylkeskommunen tar stilling til om det skal opprettes felles råd. Det sies klart at felles råd for eldre og funksjons hemmede bare bør velges unntaksvis. 3.2 Valg og sammensetning av felles råd Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv mandatet og sammensetningen av felles råd. Det samme gjelder fastsettelse av antall medlemmer med varamedlemmer. Departementet anbefaler også her at aktuelle/berørte organi sasjoner får anledning til å uttale seg når antall medlemmer skal fastsettes. Eldrerådslovens bestemmelse om at alders pensjonister skal være i flertall og at leder og nestleder velges blant alderspensjonistene, gjelder ikke ved valg av felles råd. Leder og nestleder i felles råd skal oppnevnes av kommunestyret/fylkestinget. I det vedlagte rundskrivet går det fram at saks området for et eventuelt felles råd vil være alle saker som angår eldres levekår, og saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. EGNE NOTATER: 9 9

32 4. Drift av eldreråd 4.1 Sekretariatsfunksjonen Kommunen/fylkeskommunen har i henhold til 4 og 8 i eldrerådsloven en plikt til å sørge for tilstrekkelig og tilpasset sekretariatshjelp for rådet. Det vil si at sekretærhjelpen skal ha god faglig kompetanse og være av et slikt omfang at eldrerådene skal kunne utføre sine rådgivende oppgaver etter loven. Erfaringene viser at sekretariatsfunksjonen har stor betydning for eldrerådenes virksomhet. Ved vurderingen av eldrerådslovens økonomiske følger, er det i lovens forarbeider anslått at arbeidets omfang vil kreve 1/3 stilling. Det er fritt opp til kommunestyret / fylkestinget å avsette mer tid. Det vil være en fordel å avklare sekretærens / sekretariatets arbeidsoppgaver samtidig som det gis utfyllende regler for saksbehandlingen i rådet. Sekretæren må samarbeide med eldrerådets leder om flere oppgaver, blant annet: Fastsetting av møtetidspunkt Innkalling og forberedelse til møtene Utarbeide forslag til uttalelser fra rådet Utarbeide møtebok/protokoll Utarbeide årsmelding Sosial- og helsedepartementet har i brev 6.april 2000 uttalt følgende om sekretær funksjonen: Etter departementets mening bør sekretærfunksjonens hovedoppgave være å bistå eldrerådet i forbindelse med rådets møter, herunder møteforberedelse. I den forbindelse må sekretæren kunne innhente informasjon og sammenstille denne, og i samarbeid med rådet eller rådets leder utarbeide forslag til rådsuttalelser. Dette må selvfølgelig skje i tråd med de retningslinjer og direktiver rådet/lederen gir. I utgangspunktet tilligger det ikke sekretariatsfunksjonen å foreta selvstendige forslag til uttalelse for eldrerådet. Slikt arbeid kan ikke uten administra sjonssjefens tilslutning pålegges rådets sekretær. (Sosial- og helsedepartementet, ) Eldrerådsvirksomheten angår alle sektorer. Det er viktig at det tas hensyn til dette ved plassering av sekretariatet. Sekretariatets arbeid skal, i likhet med rådets, være sektorovergripende, og bør derfor knyttes til det administrative leddet som har ansvaret for hele kommunens/fylkes - kom munens virksomhet. Dette er viktig for å motvirke skjevheter i sakstilgangen til rådet. Kommunen plikter imidlertid å ta rimelig hensyn til eldre rådets syn på plassering av sekretariatsfunksjonen, da eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget gjør vedtak om det

33 4.2 Dekning av utgifter til eldrerådets virksomhet Det er en forutsetning etter eldrerådsloven at kommunestyret/fylkestinget skal bevilge de nødvendige midlene til å dekke driften av rådsvirksomheten. Dette skal innbefatte dekning av nødvendige utgifter til sekretariatsfunksjonen med lønn og kontorhold, samt møtegodtgjørelse til rådsmedlemmene etter kommunelovens 42 om arbeidsgodtgjøring. Der går det fram at den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommune styret eller fylkestinget. Likeledes skal rådsmedlemmene få dekket nødvendige utgifter til skyss, kost og overnatting for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget. I tillegg bør kommunen/fylkeskommunen vurdere å åpne for at rådet gis ressurser til å kunne delta i eksterne seminarer/konferanser og eventuelt holde egne møter/konferanser om aktuelle temaer med eksterne deltakere. Bevilgningene til eldrerådsdriften går inn i rammetilskuddet til kommunen/ fylkeskommunen. Det er dermed lagt til rette for at eldre rådene skal ha økonomi til å drive sitt utvalgsarbeid på linje med andre kommunale/fylkeskommunale nemnder, utvalg, styrer og råd. Kommunaldepartementet har i brev 2. juni 2000 gitt følgende redegjørelse på spørsmål om konkret beløp i rammeoverføringene til drift av eldreråd: Alle kommuner og fylkeskommuner er fra 1992 pålagt å opprette eldreråd, jf.lov av 8. november 1991 nr. 76. Som følge av lovfestingen, ble 25 millioner kroner lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Ut over dette yter ikke staten tilskudd til drift av kommunale eldreråd. Rammetilskuddet beregnes gjennom et sett med objektive kriterier (kostnads nøkkelen) som samlet fanger opp variasjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for sosiale tjenester, og hvor mye det koster å produsere tjenestene i de enkelte kommunene. Etter at midlene til eldreråd ble lagt inn i inntektssystemet er midlene fordelt etter kostnadsnøkkelen, og ikke gjennom et eget kriterium i inntektssystemet. Rammetilskuddet utgjør, sammen med skatteinntekter, kommunesektorens frie inntekter. Det er opp til hver enkelt kommune å avgjøre hvordan de frie midlene skal fordeles på ulike kommnale tjenesteområder. Når det gjelder lovpålagte kommunale oppgaver, må kommunene selv vurdere hvor mye midler som skal bevilges for at lovens krav oppfylles. (Kommunaldepartementet, ) 11 11

34 For å kunne planlegge neste års aktiviteter på en realistisk måte, bør eldrerådet gi innspill til budsjett for sin virksomhet. Følgende momenter bør tas med: Anslag over lønnsutgifter til sekretæren Utgifter til porto, telefon, kopiering og lignende Antall møter med anslag over kostnadene Reiseutgifter, møtegodtgjørelse og andre utgifter som rådsmedlemmene har som følge av vervet Egen post til kurs, befaringer og lignende I eldrerådsloven gis eldrerådet rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget vedtar budsjettmidler for rådet. EGNE NOTATER: 12 12

35 5. Eldrerådets oppgaver 5.1 Rådgivende funksjon Eldrerådets funksjon er, etter bestemmelsen i eldrerådslovens 3, av rådgivende art. Lovens utgangspunkt er med andre ord at eldrerådet ikke skal kunne avgjøre saker, men vedta en uttalelse eller innstilling. 5.2 Sakstypene Eldrerådets hovedoppgave er å gi uttalelser til alle saker som gjeld levekåra for eldre, jfr eldrerådslovens 3. Dersom administrasjonen er i tvil om saken bør forelegges eldrerådet, sier lovens forarbeider at spørsmålet bør forelegges eldrerådet til uttalelse. Her gis det også konkrete eksempler på hvilke sakstyper eldrerådet skal ha til behandling: Årsbudsjett / økonomiplaner Kommune- / fylkesplaner Tiltak og planer i helse- og sosialsektoren Idretts- og kulturtiltak Boligutbygging og reguleringssaker Samferdelssaker og kommunikasjonsplaner I lovens forarbeider gis det viktige signaler om at eldrerådene i sitt arbeid bør legge hovedvekten på kommunens/fylkets overordnede planer og budsjetter. Arbeidet med disse sakene gir også nødvendig innsikt i kommunens prioriteringer og rammebetingelser. Eldrerådet bør ha særlig oppmerksomhet knyttet til å sikre såkalt universell utforming. Universell utforming: Utforming av bygninger, omgivelser, transportmidler og produkter gjøres på en slik måte at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Det er naturlig at rådet deltar i planprogram og konsekvensvurderinger for å sikre at det tas hensyn til riktig plassering og utforming av blant annet boligutbyggingen i kommunen. I planleggingen av nytt boligfelt, er det viktig å tenke på om det er et bra sted å bo med funksjons svikt, da det som oftest er den som reduserer mobiliteten, uansett alder. Da må det eksempelvis legges vekt på plasseringen i forhold til avstand fra sentrum, butikk, apotek, bank, post og lege. Andre forhold som må tas med i vurderingen, er om det er bratte bakker, offentlig transport, tilgjengelighet i og utenfor boligen, plass til båre i heis med mer. Eldrerådslovens 1, annet ledd, sier at bydelseldreråd skal arbeide med de samme oppgavene som kommunale eldreråd. Kommuner som oppretter bydelseldreråd, plikter også å opprette et sentralt råd. Heller ikke det sentrale rådet er pålagt andre oppgaver enn de som framgår av 3. Erfaringer fra blant annet Oslo viser imidlertid at sentrale råd gjerne tar på seg en koordinerende rolle i forhold til de lokale eldrerådene. Dette er en viktig oppgave som eventuelt fastsettes av kommunestyret/bystyret og bydelsutvalgene i rådenes reglementer

36 5.3 Prioritering av saker For å synliggjøre overfor befolkningen og beslutningstakerne hva eldrerådet legger vekt på, kan det være gunstig å velge ut noen saksområder som man ønsker å prioritere. Eldrerådet vil lettere bli identifisert og kjent igjen som pådriver med enkelte hovedsaker som varemerke, og befolkningen vil vite at man kan ta kontakt med eldrerådet om disse spørsmålene. Mange plan- og budsjettsaker, som det er viktig for eldrerådene å ha meninger om, er kompliserte å sette seg inn i. Det er klokt å gå systematisk til verks for å skaffe god informa sjon og bruke mye tid på slike saker. 5.4 Eldrerådet kan også ta opp saker på egenhånd Eldrerådet kan og bør ta opp saker på egenhånd ved å anmode kommunestyret eller fylkestinget om å sette aktuelle saker på dagsorden. Foranledningen til dette kan for eksempel være en henvendelse fra pensjo nistforeningen i kommunen/fylket, eller at rådsmedlemmene har registrert eller fått beskjed om forhold som er utilfredsstillende for eldre. Denne muligheten til å vise aktivt engasjement bør benyttes i langt større grad enn erfaringene til nå viser. Eldrerådet er et rådgivende utvalg som har mandat til å avgi uttalelser, anmodninger og råd til eget kommunestyre/fylkesting. Dersom eldrerådet ønsker å påvirke andre enn sin egen kommune/ fylkeskommune, må det skje gjennom en oppfordring til egen kommune/ fylkeskommune om å henvende seg til aktuelle instanser utenfor kommunen/fylkeskommunens organer. 5.5 Eldrerådets protokoll Det skal føres møtebok/protokoll over saker som behandles i eldrerådet. Den skal inneholde samme type opplysninger som møtebøker/protokoller fra andre kommunale eller fylkeskommunale organer. Kommuneloven forutsetter at møteleder sørger for at det føres protokoll fra rådets behandling av sakene. Det er naturlig at eldrerådets sekretær er pennefører av protokollen. Protokollen skal inneholde opplysninger om: Tid og sted for møtet Hvem som møtte og hvem som hadde forfall Hvilke saker som ble behandlet Hvilke avgjørelser som ble truffet Avstemmingsresultatet Utskrift fra møteboka/protokollen oversendes administrasjonen umiddelbart, slik at eldrerådets uttalelse og anbefaling kan følge med de aktuelle saksdokumentene til organene som skal avgjøre saken

37 5.6 Årsmelding Eldrerådet er etter eldrerådsloven pålagt å lage årsmelding. Det er ikke nærmere fastsatt hva meldingen skal inneholde. En del kommuner og fylkeskommuner har laget egen mal for hvordan ulike styrer, råd og utvalg skal gi melding om sin virksomhet gjennom året. Der hvor mal ikke foreligger, bør følgende områder vurderes tatt med i årsmeldingen: Oversikt over rådets medlemmer Antall møter og antall saker Oversikt over hvilke instanser som har sendt saker til rådet Omtale av rådets uttalelse i: - de sakene eldrerådet har fått til høring fra andre instanser i kommunen/fylkeskommunen - de sakene eldrerådet har tatt opp på egenhånd Resultatet i de sakene eldrerådet har behandlet, og i hvilken utstrekning eldrerådets anbefalinger har blitt tatt hensyn til Oversikt over rådets deltakelse i kurs og konferanser I følge eldrerådslovens 4 og 8 skal eldre rådets årsmelding forelegges kommunestyret/ fylkestinget. Departementet anbefaler at kommunestyret/fylkestinget behandler eldre rådets årsmelding som egen sak. EGNE NOTATER: 15 15

38 6. Regler for saksbehandling i rådet For å sikre forsvarlig saksbehandling i folke valgte organer, er det nødvendig å ha regler for hvordan saker skal håndteres. Disse kalles vanligvis saksbehandlingsregler og er nedfelt i en rekke lover. Disse bestemmelsene må brukes på de deler av saksbehandlingen som eldrerådsloven selv ikke har regler for. Relevante lover i denne sammenheng er for eksempel forvaltningsloven, kommuneloven og plan- og bygningsloven. De fleste bestemmelsene for folkevalgte organer finnes i kommunelovens kapittel 6 om saksbehandlings regler i folkevalgte organer. Der finner man regler om møteprinsippet med blant annet fastsetting av møter, saksliste, innkalling, møteledelse og vedtaksførhet. I kommunelovens 39 er følgende pålegg nedfelt: Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Kommunestyret/fylkestinget skal altså vedta regler for saksbehandlingen i eldrerådet. Slike regler er bindende for eldrerådets saksbehandling. 6.1 Reglement for eldrerådsvirksomhet Eldrerådets reglement bør være en instruks for blant annet antall medlemmer og sammensetning av rådet, møtehyppighet, arbeidsvilkår med sekretariatsfunksjon, og saksbehandling. Det er bare kommunestyret/fylkestinget som har fullmakt til å fastsette slike regler. Eldrerådets reglement skal forelegges eldrerådet til uttalelse før det vedtas. Eksempler på noen punkter det kan være hensiktsmessig å ta inn i eldrerådets reglement: Eldrerådet skal bestå av X antall medlemmer. Flertallet velges blant alderspensjonister og mindretallet velges blant kommunestyrets/fylkestingets representanter. Eldrerådets møter avholdes 14 dager før administrativ leders utsendelse av saker til behandling i politiske organer Rådsleder har ansvar for møteinnkalling Eldrerådet skal delta i plankomitéer og byggekomitéer som angår eldres levekår Sekretariatet skal ligge i den sentrale kommune-/fylkesadministrasjonen og skal bistå eldrerådet med alle tiltak som er nødvendige for at rådet skal kunne løse sine oppgaver. Det innebærer forberedelse av saker som sendes til medlemmene, tilrettelegging av møterom, skriving og utsendelse av protokoll. Administrativ leder skal sørge for at sakene blir sendt til eldrerådet for behandling før de går til behandling i de politiske organene. Det skal videre sørges for at uttalelse fra eldrerådet følger saken ved utsendelse til de politiske organene som skal behandle saken. Alle saker skal vurderes opp mot universell utforming og motvirke diskriminering Rådet har rett til å få saksbehandler eller administrativ leder til å redegjøre for saker som rådet føler behov for å få bedre belyst og utdypet Eldrerådet skal ha utskrift fra endelige vedtak som blir gjort i utvalg/nemnder/råd og kommunestyre/fylkesting i de saker eldrerådet har gitt uttalelse Eldrerådet utarbeider forslag til budsjett som dekker rådets møte- og arbeidsplan 16 16

39 6.2 Eldrerådet skal ha sakene i god tid før de skal avgjøres I eldrerådslovens bestemmelser går det klart fram i 3 og 7 at alle saksdokumentene skal legges fram for rådet i god tid før kommunestyret/fylkestinget behandler sakene. Selv i saker der det er liten tid, skal de som hovedregel behandles i eldrerådet. I hastesaker der kommunen følger regelen i kommuneloven 13 om utvidet myndighet i hastesaker, går departementet ut fra at kommunen/fylkeskommunen ikke har plikt til å legge den fram for eldrerådet. Det går fram av forarbeidene til loven at regelen gjelder alle saker som behandles og avgjøres av kommunale/fylkeskommunale organer, og ikke bare de som avgjøres av kommunestyret/ fylkestinget. Dette er også nærmere presisert i departementets vedlagte rundskriv A-32/2007. Der slås det fast at plikten til å legge fram alle saker i god tid, også gjelder saksdokumenter der et annet folkevalgt organ enn kommunestyret/fylkestinget skal avgjøre sakene. En generell erfaring er at det fortsatt er mange eldreråd som får sakene for sent til behandling. Skal eldrerådets brukermedvirkning være reell, bør rådet komme inn i prosessen når det foreligger alternative måter å gå videre på. Det vil kunne variere om det er når tiltak er under planlegging, under arbeid, eller først når de er ferdig utredet og vedtak skal fattes. Det bør vurderes om det er behov for egne rutiner og regler for tidlig medvirkning i enkelte saksområder/sakstyper. Eksempelvis vil det være en fordel om eldrerådet kan delta i plankomitéer og aktuelle byggekomitéer. I vedlagte rundskriv er det gitt klare føringer i kapittel 3.2 for hvordan administrativ leder skal forholde seg til lovbestemmelsen om at sakene skal legges fram for rådet i god tid før behandling. Der sies det blant annet at det er viktig at sakene legges fram for eldrerådet på et tidspunkt i saksbehandlingen der rådet får anledning til å påvirke sakene. For å sikre en større påvirkning i saker som angår eldre, påpeker departementet at kommunen/fylkeskommunen må kalkulere inn eldrerådets saksforberedelses- og behandlingstid når de skal fastsette tidspunkt for når sakene skal behandles i kommunestyret/fylkestinget. Eldrerådets uttalelser skal følge sakene når administrativ leder legger fram sakene til behandling i politiske organer. Svikter det her, kan eldrerådet be kommunen om å legge om sine saksbehandlingsrutiner slik at eldrerådet får sakene i rett tid. Det vil være en saksbehandlingsfeil dersom eldrerådets uttalelser ikke følger saksdokumentene til det kommunale organet som avgjør sakene. En slik saksbehandlingsfeil kan føre til at vedtaket kjennes ugyldig. Etter 59 i kommuneloven kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret/fylkestinget bringe vedtak som er gjort av folkevalgte eller administrasjonen, inn for fylkesmannen/departementet til kontroll av om beslutningen er fattet på lovlig grunnlag

40 Eksempel på feil saksbehandling i en kommune: Fra Sivilombudsmannens årsmelding 1997 Eldrerådets stilling i sak om nedleggelse av postkontor (Sak ) Ombudsmannen la til grunn at NN kommune etter eldrerådsloven av 8. november 1991 nr tredje ledd måtte sørge for at eldrerådet i kommunen fikk seg forelagt til uttalelse sak om omorganisering av Postens tjenestetilbud i kommunen, herunder spørsmål om nedleggelse av postkontor. Kommunen ble kritisert for ikke å ha fulgt eldrerådsloven på dette punkt. I sin videre omtale/dom i saken uttaler sivilombudsmannen blant annet: Jeg har merket meg at saken ble oversendt eldrerådet samtidig med at den ble lagt frem for formannskapet og kommunestyrets medlemmer. Selv om det må kunne forventes at eldrerådet som hovedregel tar et initiativ av eget tiltak etter regelen i eldrerådsloven 3 fjerde ledd i saker det blir kjent med og som kan være vanskelig for kommunen å vurdere om faller inn under rådets arbeidsområde,har kommunen et selvstendig ansvar for å forberede saken slik at eldrerådet kan behandle saken slik eldrerådsloven forutsetter. Jeg viser til eldrerådsloven 3 første ledd hvor det fremgår at alle saksdoku mentene skal oversendes eldrerådet i god tid før kommunestyret handsamer sakene. En orientering av eldre rådet samtidig med at kommunens organer skal fatte beslutning vil således normalt ikke være tilstrekkelig. For å oppnå best mulig dialog mellom eldreråd og kommunestyre/fylkesting, finnes det eksempler på vedtak om at en representant for eldrerådet får legge fram rådets synspunkter og kan argumentere for eldrerådets uttalelser og forslag i kommunestyret og andre relevante organer. 6.3 Innkalling til møte Lederen for eldrerådet har ansvar for å innkalle til eldrerådets møter. Det praktiske arbeidet med dette utføres gjerne av rådets sekretær. Det er ofte fastsatt i rådets reglement hvor lang tid i forveien eldrerådets medlemmer skal ha innkallingen. Vanligvis sendes den minst en uke før møtet. 6.4 Sakliste I henhold til kommuneloven 32 skal det sammen med møteinnkallingen sendes en sakliste som viser hvilke saker som skal behandles i møtet. Sakene skal nummereres fortløpende gjennom året, og identifiseres med en kort opplysning om hva saken gjelder. Det er eldrerådets leder som i utgangspunktet bestemmer hvilke saker som skal settes på sakslisten. Avgjørelsen treffes som regel i samarbeid med rådets sekretær

41 Her følger eksempel på innkalling og sakliste: Lilledal, 17. februar 2008 Til medlemmene i Lilledal eldreråd INNKALLING TIL MØTE I ELDRE RÅDET 27. FEBRUAR 2008 KL STED: SAMFUNNSHUSET Sak 10/2008 Brukerundersøkelse om pleie- og omsorgstjenestene i Lilledal kommune Sak 11/2008 Målsettinger for eldresentrenes virksomhet i kommunen Sak 12/2008 Modernisering av sykehjemmet og bygging av bofellesskap for demente Invitasjon til å oppnevne medlem til bygge komitéen Sak 13/2008 Forslag til informasjons opplegg i 2008 om eldrerådets virksomhet Sak 14/2008 Planforslag om opparbeidelse og utbygging av nytt boligfelt med villaog blokkbebyggelse Sak 15/2008 Plan for fysisk aktivitet og friluftsområder Sak 16/2008 Eventuelt Invitasjon til å oppnevne medlem til plankomitéen Esther Hansen leder Anders Bråthen, sekretær 6.5 Hvor kommer sakene fra? Sakene kommer til eldrerådet fra kommunens/fylkeskommunens administrasjon. Avhengig av kommune- og fylkesstørrelsen kan sakene komme fra sentraladministrasjonen eller sektoradministrasjonene. Sakene blir sendt rådets sekretær og rådsleder for videre utsendelse til rådsmedlemmene sammen med forslag til eventuell uttalelse. Eldrerådets egne saker settes også på dagsordenen. Det er helt vesentlig at eldrerådets medlemmer får en innføring i, og setter seg godt inn i, kommunens/fylkeskommunens saksgang for de sakene eldrerådet skal behandle. Det er også viktig at kommunestyrets/fylkestingets medlemmer setter seg inn i saksgangen for eldrerådets saker. Kommunen må bidra med informasjon om dette. Slik informasjon bør gis til kommunestyret/fylkestinget og eldrerådet i tilknytning til folkevalgtopplæringen, som kommuner og fylker vanligvis gir i starten av en ny valgperiode

42 6.6 Saksframstilling Det er ikke lovfestet, men en etablert praksis at administrasjonen utarbeider saksframstillinger eller saksframlegg i sakene. Saksframstillingen er ofte bygd opp i følgende hovedpunkter: Formalia som dato, saksnummer med mer Hva saken gjelder Beskrivelsen av sakens faktiske side Vurdering av løsningsforslag Forslag til uttalelse/vedtak Enkelte saker behandles ofte helt summarisk. I slike tilfeller består som regel saksframstillingen bare av formalia og forslag til anbefaling. I andre saker kan saksframstillingen bli svært om fattende, og det skal god trening til for å finne fram til det vesentligste. For øvrig er det viktig at eldrerådets medlemmer i særlig grad engasjerer seg i administrasjonens beskrivelse av eldres situasjon når de framlegger saker. Om situasjonen for eldre oppfattes annerledes enn det som går fram av administrasjonens saksframstilling, er det nødvendig at eldrerådet sier fra om dette og begrunner det nærmere i sin uttalelse eller anbefaling. Det samme gjelder når eldres perspektiv ikke er ivaretatt, slik saken foreligger. I kompliserte og omfattende saker vil det være hensiktsmessig å be representanter for administrasjonen gjøre nærmere rede for den faktiske beskrivelsen og de vurderinger som er foretatt av administrasjonen. En viktig side ved saksframstillinger er å få fram kommunens prioriteringer og økonomiske følger av forslag ene. En muntlig redegjørelse vil kunne gi et nyttig og ofte nødvendig supplement til den skriftlige saksframstillingen. Erfaringene viser at mange eldreråd ber administrasjonen gjøre nærmere rede for enkelte saker, som eksempelvis sektorplaner, kommune-/fylkes plan, årsbudsjett og økonomiplan. Når eldrerådet tar opp saker på egenhånd, er det naturlig at rådets sekretær, etter henstilling fra eldrerådets leder, fører i pennen en saksframstilling med de hovedpunkter som er nevnt ovenfor. Sekretæren har da på forhånd konferert med rådets leder om hvilken anbefaling/ innstilling som skal presenteres for rådsmedlemmene. 6.7 Åpenhet og innsyn Det er et sentralt demokratisk prinsipp at offentlig virksomhet skal være åpen og gjennomsiktig. Det innebærer at publikum har rett til innsyn og informasjon om det som skjer i forvaltningen. Eldrerådets møter må bekjentgjøres på linje med kommunens/fylkeskommunens øvrige møtevirksomhet, og møtene skal være åpne for alle, med mindre regler om taushetsplikt setter grenser for dette

43 6.8 Aktuelle saksbehandlingsregler i kommuneloven og plan- og bygningsloven Kommuneloven Om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, fra kapittel 6: 31. Åpne eller lukkede møter. 1. Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter denne paragraf. 2. Møteleder skal på anmodning gi tillatelse til at forhandlingene i åpne møter tas opp på lydbånd, video, e.l., eller kringkastes over radio eller fjernsyn, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet. 3. Et folkevalgt organ kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller vedkommende organ vedtar det. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. 4. Kommunestyret og fylkestinget selv kan av hensyn til personvern gi bestemmelser om at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører. 5. Kommunestyret og fylkestinget selv kan også ellers, når det er nødvendig på grunn av et bestemt angitt forhold ved den særskilte sak eller sakstype, bestemme at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører, når organet ikke selv skal treffe vedtak i saken. 6. Møte i kommuneråd og fylkesråd holdes for lukkede dører, hvis ikke rådet selv bestemmer noe annet og paragrafen her ikke er til hinder for det

44 32. Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. 1. Møte i folkevalgte organer skal holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv, kommunestyret eller fylkestinget, og ellers når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av med lemmene krever det. 2. Lederen av folkevalgt organ setter opp sakliste for det enkelte møte. Innkalling til møtet skal sendes organets medlemmer med høvelig varsel, og skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles. 3. Saklisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten. Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. 4. Møte i folkevalgte organer ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. 33. Vedtaksførhet. Et folkevalgt organ kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak. 34. Endring av sakliste. Forespørsler. 1. Folkevalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. 2. Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på sakslisten. 35. Avstemninger. 1. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning. 39. Reglement. Arkiv. 1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. Departementet kan gi forskrifter om behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunens og fylkeskommunens arkiver

45 6.8.2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Eldrerådet bør trekkes inn i arbeidet med kommunal og regional planlegging, jfr plan- og bygningslovens 1-1 og 5-1: 1-1 Lovens formål, fjerde og femte avsnitt Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 5-1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning for grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. EGNE NOTATER: 23 23

46 7. Rådsmedlemmenes rettigheter og plikter 7.1 Møteplikt Eldrerådets medlemmer har plikt til å møte i rådets møter med mindre man har gyldig forfall. I utgangspunktet er møteplikten streng. Sykdom er eksempel på gyldig forfall, jfr kommunelovens Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organ. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn. 1. Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv. 2. Medlem som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt. 7.2 Forslagsrett og stemmeplikt Selv om det ikke er uttrykkelig lovbestemt, innebærer selve vervet som folkevalgt at de enkelte medlemmene har forslagsrett. Det følger av dette at det skal stemmes over alle forslag som legges fram i rådsmøtet. 7.3 Godtgjøring Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, så som medlem av eldrerådet, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget, jfr kommunelovens 42. I tillegg har kommunen/fylkeskommunen plikt til å sørge for at alle medlemmene, herunder innkalte varamedlemmer, får refusjon for utgifter til reise, overnatting og kost i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret/fylkestinget, jfr kommunelovens

47 41. Dekning av utgifter og økonomisk tap. 1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap. 42. Arbeidsgodtgjøring. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 7.4 Taushetsplikt Eldrerådet er et forvaltningsorgan i henhold til forvaltningsloven. Eldrerådets medlemmer har derfor taushetsplikt etter forvaltningslovens 13. Taushetsplikten omfatter både det eldrerådets medlemmer får vite i eldrerådets møte, og det medlemmene får vite på annen måte i forbindelse med vervet som rådsmedlem. 13. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysninger angår. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Med personlige forhold tenkes først og fremst på helseforhold, familieforhold og sosiale forhold for enkeltpersoner. Drifts- og forretningsforhold kan blant annet være opplysninger som eldrerådet får vite om et firmas økonomiske situasjon. Administrasjonen kan ikke unnlate å legge saker fram for rådet selv om saken inneholder opplysninger det er taushetsplikt om. Behandlingen av saker i eldrerådet er en del av saksforberedelsene. Taushetsplikten hindrer derfor ikke innsyn, jfr forvaltningslovens 13 b nr 2: 25 25

48 Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, Noen særlover har strengere regler om taushetsplikt enn forvaltningsloven og setter grenser for innsyn fra andre deler av forvaltningen. Dette gjelder særlig saker om navngitte personer. I disse sakene har heller ikke eldrerådet krav på innsyn med mindre det er gitt amtykke fra den eller de det gjelder. Eldrerådet skal ikke behandle enkeltsaker som gjelder personer. Som det fremgår ovenfor, er taushetsplikten lovhjemlet. Disse reglene er meget strenge, og det er straffbart å røpe de taushetsbelagte opplysningene. 7.5 Inhabilitet At en person er inhabil, vil si at det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Inhabilitet kan oppstå på forskjellig grunnlag etter nærmere regler som er beskrevet i forvaltningslovens kapittel 2 og kommune lovens 40. Er man part i saken, eller har et nært slektskapsforhold til den person saken gjelder, vil man være inhabil. Det eldrerådsmedlem som mener å være inhabil, plikter selv å varsle om dette. I praksis tas det ofte kontakt med lederen før møtet, slik at varamedlem eventuelt blir innkalt under behandlingen av den aktuelle saken. Når andre enn den inhabilitetsinnsigelsen gjelder mener inhabilitet foreligger, er det viktig at dette tas opp med rådets leder, slik at det kan behandles i rådet. Spørsmålet om et medlem av eldrerådet er inhabil, avgjøres av eldrerådets øvrige medlemmer ved alminnelig flertall. Den som påstås inhabil deltar ikke i avgjørelsen. Eldrerådet kan ha medlemmer som også er innvalgt i andre kommunale/fylkeskommunale organer, for eksempel faste utvalg eller kommunestyret/fylkestinget. Medlemmet er ikke inhabil til å delta under behandlingen i disse organene selv om man har vært med på behandlingen av saken i eldrerådet

49 40. Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organ. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn. 3. Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. 2, med følgende særregler: a. Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. b. Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan og fylkesplan gjelder ikke første punktum. c. Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. 4. Vedkommende organ kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han eller hun ber om det før saken tas opp til behandling, og vektige personlige grunner tilsier dette. 5. Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling. EGNE NOTATER: 27 27

50 EGNE NOTATER: 28 28

51 RUNDSKRIV VEDLEGG Rundskriv Kommunane Fylkeskommunane Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Innleiing... 2 Rettleiande merknader Skiping av eldreråd Plikt til å opprette eldreråd Eldreråd for geografisk avgrensa område Val og samansetjing av eldreråd Talet på rådsmedlemmer Forslag om medlemmer Krav til samansetjinga Val av leiar og nestleiar Oppgåvene for eldrerådet Rådgjevande organ Sakene skal leggjast fram i god tid Saker som skal leggjast fram for rådet Møtebok Andre føresegner Sekretariathjelp og budsjett Aktuelle reglar i kommunelova Årsmelding Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Andre relevante sakshandsamingsreglar Opent rådsmøte Forvaltningslova Offentleglova Plan- og bygningslova Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

52 VEDLEGG INNLEIING Formålet med dette rundskrivet er å gje ei orientering om reglane som gjeld for verksemda i eldreråda etter lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rundskrivet avløysar tidlegare rundskriv I-26/98. Formålet med lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er å sikre eldre innverknad i saker som gjeld levekåra for eldre. Eldreråd er eit rådgjevande organ. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. vart vedteke av Stortinget 17. juni Etter denne lova skal alle kommunane og fylkeskommunane ha eit råd eller ei anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Lova trer i kraft 10. september Rundskriv A-28/07 gjev rettleiing til lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne. Eldreråda og felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne er kommunale/fylkeskommunale organ. Reglane i kommunelova gjeld verksemda i råda, så langt ikkje anna går fram av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, jf. kommunelova 2. Viktig for verksemda i eldreråda er særleg reglane i kommunelova kap. 6 om sakshandsamingsreglar i folkevalde organ og reglane i kap. 7 om rettar og plikter for dei folkevalde. Eldreråda og felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne er forvaltningsorgan etter forvaltningslova. Reglane i forvaltningslova gjeld verksemda i råda så langt ikkje anna følgjer av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, lova om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., eller kommunelova. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er av 8. november 1991 nr. 76. Forarbeida til lova er Ot. prp. nr. 68 ( ) og Innst. O. nr. 4 ( ). Lova vart endra med lov 11. juni 1993 nr. 85 og lov 17 juni 2005 nr. 58. Dette rundskrivet er også lagt ut på departementet sine nettsider på Side 2

53 VEDLEGG RETTLEIANDE MERKNADER 1. SKIPING AV ELDRERÅD 1. (Skiping av kommunale eldreråd) I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden. Departementet kan gjere unnatak frå regelen i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført til kommunedelsutval, skal det vere eldreråd i alle kommunedelar. For slike eldreråd ivaretek kommunedelsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i 3. I slike høve skal det og veljast eit sentralt eldreråd. 5. (Skiping av fylkeskommunale eldreråd) I kvar fylkeskommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av fylkestinget for valperioden Plikt til å opprette eldreråd 1 første ledd og 5 Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å opprette eldreråd. Eldrerådet skal veljast av kommunestyret og fylkestinget og blir valt for den kommunale/fylkeskommunale valperioden Eldreråd for geografisk avgrensa område 1 andre ledd Departementet kan godkjenne at ein kommune oppretter eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. Dette kan være aktuelt for kommunar med geografisk avgrensa lokale vedtaksorgan som til dømes storkommunane. Det skal i slike tilfelle òg opprettast eit sentralt eldreråd for heile kommunen. Der det er oppretta kommunedelsutval etter 12 i kommunelova og ansvaret for saker som gjeld eldre er overførde til desse, skal det vere eldreråd i alle bydelar. Det kan ikkje gjerast unnatak frå dette. Råda skal då veljast av kommunedelsutvala. Kommunedelsutvala ivaretek dei same oppgåver og plikter for kommunedelseldreråd som etter lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område eller kommunedelseldreråd, vil ha det same arbeidsområdet som eldreråd som ikkje er geografisk avgrensa. Side 3

54 VEDLEGG 2. VAL OG SAMANSETJING AV ELDRERÅD 2. (Val og samansetjing av kommunale eldreråd) Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane. 6. (Val og samansetjing av fylkeskommunale eldreråd) Fylkestinget avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Fylkespensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vera alderspensjonistar frå fylket. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane Talet på rådsmedlemmer 2 første ledd og 6 første ledd Det er kommunestyret/fylkestinget som oppnemner medlemmer til eldrerådet. Rådsmedlemmer som er tilsette i kommuneadministrasjonen og som arbeider innan saksområde som er sentrale for rådet, vil ofte kunne bli inhabile. Departementet vil derfor ikkje råde til at representantar for kommuneadministrasjonen blir oppnemnte som rådsmedlemmer. Drøfting av saker og kontakt og samarbeid elles bør heller skje i forbindelse med administrasjonens ansvar for saksførebuing og informasjon til rådet. Oppnemninga skal gjelde for valperioden. Medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Fritaksgrunn kan til dømes vere dårleg eller svak helse. Kommunestyret/fylkestinget fastset talet på medlemmer i eldrerådet. Råda bør ikkje vere for store. Departementet rår til at både eldrerådet og pensjonistforeiningar i kommunen/fylkeskommunen får høve til å uttale seg når talet på rådsmedlemmer skal fastsetjast. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det òg skal veljast varamedlemmer til rådet. Reglane om høvetalsval i kommunelova 36 og 37 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Kvart kjønn skal vere representert med minst 40 prosent dersom det er fleire enn fire medlemmer, jf. kommunelova 36 nr. 2. Side 4

55 2.2. Forslag om medlemmer 2 andre ledd og 6 andre ledd Foreiningar som har rett til å foreslå medlemmer til eldrerådet er pensjonistforeiningar, lag og samarbeidsutval som er representativ for dei pensjonistgruppene dei skal representere i kommunane og fylket. Òg andre typar frivillige organisasjonar og foreiningar som driv aktivt arbeid blant eldre, som til dømes lokallag av landsomfattande frivillige organisasjonar og foreiningar, bør få høve til å føreslå medlemmer. VEDLEGG 2.3. Krav til samansetjinga 2 andre ledd og 6 andre ledd For å sikre medverknad for dei eldre, skal fleirtalet av medlemmane vere alderspensjonistar. Det politiske styrkeforholdet i kommunen/fylkeskommunen skal ikkje vere avgjerande for samansetjinga. Retten til å krevje høvetalsval gjeld derfor ikkje. Med alderspensjonist meinast normalt ein person som mottek alderspensjon. Det er ikkje eit krav om at ein må ha alderspensjon frå folketrygdlova. Det vil seie at man òg blir rekna for å vere alderspensjonist om man har gått av med alderspensjon før fylte 67 år. Personar som ikkje har rett til alderspensjon, reknast for å vere alderspensjonist når dei har fylt 67 år Val av leiar og nestleiar 2 tredje ledd og 6 tredje ledd Rådet vel sjølv leiar og nestleiar. Desse skal veljast blant alderspensjonistane. Side 5

56 VEDLEGG 3. OPPGÅVENE FOR ELDRERÅDET 3. (Oppgåvene for kommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. 7. (Oppgåvene for fylkeskommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før fylkestinget handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i fylket. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei fylkeskommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka Rådgjevande organ 3 første ledd og 7 første ledd Eldrerådet skal vere eit rådgjevande organ for kommunen/fylkeskommunen, og skal kunne uttale seg om alle forslag som gjeld levekåra for eldre i kommunen/ fylkeskommunen. Nokre kommunar har ønskt å sikre brukarmedverknad i plan- eller gjennomføringsprosessar ved at representantar for dei ulike brukargruppene, til dømes dei eldre, sit i prosjekt-, plan-, referansegrupper og liknande. Her kan deltaking frå eldrerådet vere aktuelt. Men slike ordningar er ikkje pålagt etter lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Side 6

57 3.2. Sakene skal leggjast fram i god tid 3 andre ledd og 7 andre ledd Alle saksdokument skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret/ fylkestinget skal behandle dei. Det same vil gjelde for saksdokument der eit anna folkevalt organ har kompetanse til å avgjere sakene. For å sikre eldre større innverknad i saker som vedkjem dei, er det viktig at kommunane/fylkeskommunane legg sakene fram for eldrerådet på eit tidspunkt i sakshandsaminga der rådet har høve til å påverke sakene. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen må rekne med saksførebuing og sakshandsaming i eldrerådet når den skal fastsetje tidspunkt for når saker skal handsamast i kommunestyret/fylkestinget. I dei tilfella der saker skal førebuast av faste utval, kommunedelsutval og komitear før dei skal handsamast av kommunestyret/fylkestinget, kan det vere ønskeleg at eldrerådet får saksdokumenta til handsaming før dei førebuande organa handsamar sakene. Dette vil sikre at eldrerådet får reell innverknad ved at rådet kan kome med innspel tidleg i saksprosessen. Sjølv i saker der det er lita tid, skal sakene som hovudregel leggjast fram for rådet. I hastesaker der kommunen følgjer regelen i kommunelova 13, har kommunen/fylkeskommunen ikkje plikt til å leggje saka fram for eldrerådet. VEDLEGG 3.3. Saker som skal leggjast fram for rådet 3 tredje og fjerde ledd og 7 tredje og fjerde ledd Kommunestyret /fylkestinget har ei plikt til å leggje alle saker som gjeld levekåra for eldre fram for eldrerådet. Rådet kan òg sjølv ta opp andre saker som vedkjem eldre i kommunen/ fylket, men lova gir ikkje eldrerådet høve til å krevje at kommunestyret/fylkestinget handsamar sakene vidare. Hovudføremålet med lova er at eldrerådet skal behandle ymse overordna planar og vedtak. Eldrerådet er ikkje tiltenkt å skulle behandle saker som gjeld einskildpersonar. Dette vil rådet ofte heller ikkje ha høve til etter anna lovgjeving. Døme på sakstypar som skal leggjast fram for rådet er årsbudsjett, langtidsbudsjett og kommune- og fylkesplanar, tiltak og planar i helse- og sosialsektoren, bustadprogram, reguleringsplanar, samferdselssaker, kommunikasjonsplanar og kulturelle tiltak. Kommunen og fylkeskommunen bør på egna måte trekkje inn eldrerådet i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningslova. Kommunen/fylkeskommunen bør vurdere korleis dette best kan gjerast dette når dei organiserer kommunalplanarbeidet etter 20-2 og fylkesplanarbeidet etter Eldreråd har elles inga samarbeidsplikt med kommunen etter 9-3 slik ein del andre organ kan ha. Tilsvarande har fylkeskommunale råd inga slik plikt etter Møtebok 3 fjerde ledd og 7 femte ledd Det skal førast møtebok over saker som er behandla av rådet. Møteboka skal innehalde dei same opplysningane som møtebøker frå andre kommunale eller fylkeskommunale organ. Ei utskrift frå møteboka skal følgje med saka til det organ som avgjer saka. Side 7

58 VEDLEGG 4. ANDRE FØRESEGNER 4. (Andre føresegner for kommunale eldreråd) Kommunen skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i eldrerådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret. 8. (Andre føresegner for fylkeskommunale eldreråd) Fylket skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før fylkestinget skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i rådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for fylkestinget Sekretariathjelp og budsjett 4 første og andre ledd og 8 første og andre ledd Kommunane/fylkeskommunane har etter lova plikt til å leggje tilhøva praktisk til rette for at eldreråda skal kunne kome med tilråding før det blir teke viktige avgjerder som vedkjem dei eldre i kommunen/fylkeskommunen. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen skal syte for sekretariathjelp av eit slikt omfang at eldrerådet kan gjennomføra dei oppgåvene lova legg til dei. Det er i forarbeida til lova rekna med at arbeidet vil vere av eit omfang som vil krevje ein tredels stilling. Verksemda til eldrerådet gjeld alle sektorane i kommunen/fylkeskommunen. Det er derfor ønskeleg at det blir teke omsyn til dette ved plasseringa av sekretariatet. Sekretariatet er ein del av den samla kommunale/fylkeskommunale administrasjon og er underlagt administrasjonssjefen innanfor dei rammer kommunestyret/fylkestinget fastset, jf. kommunelova 23 nr. 1. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget avgjer organiseringa av sekretariatet. Det gjeld både kor sekretariatet skal leggjast, kva for arbeidsoppgåver det skal ha og kor stor stillingsprosent det skal ha. Det er ein føresetnad etter lova at kommunestyret/fylkestinget skal løyve dei naudsynte midla til å dekkje drifta i rådet. Dette skal omfatte midlar til sekretariatsfunksjonen, arbeidsgodtgjersle (jf. kommunelova 42) og dekkje naudsynte utgifter til skyss, kost og Side 8

59 overnatting etter dei satsar kommunen har vedteke, jf. kommunelova 41. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fattar endeleg vedtak om kommunebudsjettet. Innan dei rammene kommunelova og budsjett- og rekneskapsforskriftene set, har kommunestyret/fylkestinget høve til å delegere budsjettmyndigheit til eldrerådet. Det kan skje ved at eldrerådet får ei rammeløyving å halde seg til eller ved ordinær delegasjon gjennom fullmakt. Eldrerådet har og rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastset utfyllande reglar for sakshandsaminga i rådet. VEDLEGG 4.2. Aktuelle reglar i kommunelova 4 tredje ledd, 8 tredje ledd Så langt ikkje anna går fram av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, gjeld reglane i kommunelova tilsvarande for verksemda i eldrerådet. Særlig viktig for verksemda i eldreråde er reglane i kommunelova kap 6 om sakshandsamingsreglar i folkevalde organ og reglane i kap 7 om rettar og plikter for dei folkevalde Årsmelding 4 fjerde ledd og 8 fjerde ledd Eldrerådet skal laga ei årsmelding, som skal leggjast fram for kommunestyret/ fylkestinget. Kommunestyret/fylkestinget bør behandle årsmeldinga som ei eiga sak. 5. FELLES RÅD FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 4 a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. 8 a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Fylkeskommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Fylkestinga vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av fylkestinga. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. Side 9

60 VEDLEGG 4a og 8a Kommunen og/ eller fylkeskommunen kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Skal ei representasjonsordning fungere godt, må ho ha legitimitet. Dersom menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ikkje opplever å ha sterke nok felles interesser og dermed ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkje eit felles råd oppfylle formålet med lova. Departementet ser det som avgjerande for ordninga at både organisasjonane, etablerte frivillige råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldreråda vert høyrde før kommunen/fylkeskommunen tek stilling til kva for representasjonsordning dei skal ha. Saksområdet for eit eventuelt felles råd vil være saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne og alle saker som gjeld levekåra for eldre. Departementet viser til rundskriv A-28/07 for omtale av saksområdet for råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Departementet meiner at felles råd berre bør veljast i særskilde høve. Kommunestyret og fylkestinget vedtek samansetninga av rådet, og fastset sjølv talet på representantar. Departementet rår til at aktuelle organisasjonar i kommunen/fylket får høve til å uttale seg når talet på rådsmedlemmer skal fastsetjast. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det og skal veljast varamedlemmer til rådet. Leiaren og nestleiaren for felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal oppnemnast av kommunestyret/ fylkestinget. Reglane om forholdstalsval i kommunelova gjeld ikkje ved val av felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Etter 36 nr. 2 i kommunelova skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent dersom det er fleire enn fire medlemmer. Oppnemninga av medlemmer skal gjelde for valperioden. Medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Dårleg eller svak helse er eit døme på kva som kan vere fritaksgrunn. 6. ANDRE RELEVANTE SAKSHANDSAMINGSREGLAR 6.1. Opent rådsmøte Dersom ikkje anna følgjer av teieplikt fastsett i lov eller vedtak etter kommunelova 31, skal møta i eldrerådet vere opne for alle. Møta må kunngjerast slik at dei som er interesserte kan få kjennskap til tid, stad og dagsordenen, jf. kommunelova Forvaltningslova Det visast til at rådet ikkje skal handsame einskildsaker som gjeld personar. Av reglane i forvaltningslova vil det særleg vere fråsegnene i kap. 2 om ugilde som er aktuelle for medlemma av rådet/representasjonsordninga ved handsaming av saker, med dei særreglane som følgjer av 40 punkt 3 i kommunelova. Side 10

61 6.3. Offentleglova Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) skal etter planen tre i kraft 1. januar Formålet med lova er mellom anna å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig. Lova regulerer retten til innsyn. Inntil denne lova trer i kraft, gjeld lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven). VEDLEGG 6.4. Plan- og bygningslova Kommunen og fylkeskommunen bør på eigna måte trekkje inn rådet i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningslova, jf. plan- og bygningslova 16-1 Samråd, offentlighet og informasjon der det bl.a. står at Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Kommunen/fylkeskommunen bør vurdere korleis dette best kan gjerast når dei organiserer kommuneplanarbeidet etter 20-2 og fylkesplanarbeidet etter Med hilsen Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Øystein Haram avdelingsdirektør Side 11

62 Eldrerådets oppgaver og funksjon - en veileder i eldrerådsarbeid Utgitt av: Statens seniorråd november 2011 Opplag: (november 2011) Elektronisk nedlastbar pdf-utgave av denne trykksaken finner du på Statens seniorråds hjemmesider: På finner du også: - Seniorpolitiske utfordringer Å være pensjonist - Seniorer i Norge - FNs prinsipper for eldre i verden Grafisk design: Seksjon for Informasjon og kanalvalg Arbeids- og velferdsdirektoratet Foto: Trykk: Colourbox 07 GRUPPEN AS ISBN Statens seniorråd Postboks 7077 St Olavs plass 0130 Oslo Tlf E-post: postmottak@statens.seniorraad.no

63 Fra: Sigrid Moum Sendt: :16:00 Til: Kathrine Kaasbøll Hanssen; Lillian Kaasen Soleng; Lisbeth Berg; Ina Engvoll; Lena Nilsen; Kopi: Arnt H. Jerpstad Emne: Livsgledesykehjem Vedlegg: Kort info om Livsgledesykehjem.pdf;Kan vi starte.pdf;kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen.pdf;Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem.pdf;Veileder Livsgledesykehjem 2015.pdf Hei! Jeg fikk denne listen med mailadresser videresendt fra Line Samulesen på fylkesordførerens kontor. Bakgrunnen for at jeg tar kontakt er at vår Generalsekretær Arnt Jerpstad, var i Finnsnes sist uke og holdt innlegg for alle eldrerådsrepresentanter i Troms. Vi samarbeider jo også tett med fylkesmannen i Troms for å spre sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Vi ønsker kontakt med kommuner som ønsker å starte opp eller høre mer om vårt arbeid og da spesielt med fokus på sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Sender med vedlegg som forklarer og argumenterer hvordan Livsgledesykehjem kan være et styringsverktøy for ledere og ansatte på sykehjem. Send det videre til personer og beslutningstagere i kommunen som kan ha nytte av det. Vi kommer til fylkesmannen i Troms sin omsorgskonferanse 2 nov for å holde innlegg om Livsgledesykehjem. Da håper jeg å høre fra noen i deres kommuner. Livsgledehilsen fra Sigrid Moum. Sigrid Moum Leder Tjenesteutvikling, Livsglede for Eldre Kongensgt 36, 7012 Trondheim Mobil: // sigrid@livsgledeforeldre.no

64 Livsglede for Eldre og sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem Livsglede for Eldre (LFE) er en nasjonal folkehelseorganisasjon som jobber med innovasjon, tjenesteutvikling og drift innen både utdanning, frivillighet og eldreomsorg. Gjennom gode opplevelser skal vi stimulere sosiale, åndelige og kulturelle behov for den enkelte. Vårt arbeid skal utløse frivillighet og engasjement. Les mer på Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er utviklet og eies av LFE, og er et systemverktøy for å sette ivaretakelsen av de sosiale, kulturelle og åndelige behovene til sykehjemsbeboere i system. Ordningen gir de ansatte verktøy som gjør at de kan jobbe mer systematisk for å skape et mer meningsfullt innhold i beboernes hverdag, og konseptet har fokus på det som er mulig å gjennomføre i hverdagen på sykehjemmet, uten ekstra bemanning. Målet er at den enkelte beboer skal oppleve mer livsglede, og en detaljert kartlegging av hver enkelt danner grunnlaget for å kunne oppfylle ni livsgledekriterier. Kommuner som deltar i ordningen må være motiverte for å jobbe med dette over flere år, og implementere livsgledearbeidet i øvrig utviklingsarbeid innen eldreomsorg. Videre er Livsgledesykehjem en av Stortingets hovedstrategier for økt frivillighet (jf. Stortingsmelding 29: Morgendagens omsorg 1 ), og kan brukes som et systemverktøy for å oppfylle lovpålagte krav fra myndighetene (som for eksempel forskrift om internkontroll 2, Verdighetsgarantien 3 og Kvalitetsforskriften 4 ). Livsgledekriteriene berører dessuten områder som er betegnet som viktige forbedringsområder i regjeringens strategi for håndtering av fremtidens omsorgsutfordringer 5. Sertifiseringsordningen kan med andre ord knyttes til punkter i lover og forskrifter som skal sikre et godt tjenestetilbud. I samarbeid med Helsedirektoratet er vi i gang med en utrulling av Livsgledesykehjem over hele Norge, basert på geografisk nærhet til andre kommuner i sertifiseringsprosess. Slik bygger vi regionnettverk og gjør ordningen robust, så ingen sykehjem blir alene i prosessen. (Se hvor vi allerede er i gang på livsgledeforeldre.no.) Målet vårt er at minst 50 % av landets kommuner skal ha fått tilbud om livsgledesertifisering av sine sykehjem innen Vi samarbeider også med over hundre videregående skoler med helsefagutdanning i alle landets fylker, har et tjuetalls aktive lokallag og over 100 livsgledebarnehager over hele Norge. Kommuner og sykehjem som er interesserte i å bli med i sertifiseringsordningen må reflektere rundt følgende: er de ansatte motiverte til å gå i gang med en sertifisering, og vil det bli prioritert? Våre erfaringer viser at det er avgjørende at leder for sykehjemmet engasjerer seg i livsgledearbeidet. Leder skriver dessuten en egen samarbeidsavtale med LFE. Videre må kommunen sette av midler på budsjettet til oppstart og ansettelse av livsgledekonsulent (eller søke om midler hos Fylkesmannen/andre instanser). Det er helse- og omsorgssjefen i kommunen som inngår den overordnede avtalen med LFE, og vedkommende må også være engasjert i selve sertifiseringsprosessen. Forankring i ledelsen på alle nivå er helt nødvendig for at prosessen skal lykkes. Det er også viktig at alle involverte parter forstår at dette ikke bare er nok et prosjekt, men at det er snakk om et langvarig endringsarbeid som påvirker både holdninger, metoder og arbeidsmiljø på sykehjemmet. Livsgledearbeidet kan og bør også kombineres med annet kvalitetsarbeid på enheten, og settes i sammenheng med eksisterende verktøy som Demensomsorgens ABC/VIPS og lignende. 1 Meld.St. 29 Morgendagens omsorg ( ), Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien). Oslo: Departementet; 2010 i hefte 12. Tilgjengelig fra: 4 Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19.november 1982 nr. 66 om helsetjenestens i kommunene og etter lov av 13.desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (Kvalitetsforskiften). Oslo: Departementet; 2003 i hefte 10. Tilgjengelig fra: 5 Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Den gode dagen. Revidert handlingsprogram for perioden Oslo, Departementet; 2012.

65 Gode grunner til å delta for sykehjemmet: - Dokumentasjon av aktiviteter og opplevd livsglede for den enkelte beboer er hensiktsmessig i samband med tilsyn og i samtaler med pårørende. - Arbeidsmiljøundersøkelse viser at ansatte på livsgledesykehjem opplever et bedre arbeidsmiljø, tilhørighet, stolthet, trivsel og ikke minst arbeidsglede. Vi har også erfaringer med at det har en positiv effekt på sykefraværet. - Undersøkelser viser tendenser til mindre bruk av tvang og mer bruk av tillitsskapende tiltak ved livsgledesykehjem. Gode argumenter til å delta for kommuneledelsen: - I Meld.St leser vi at en av de største svakhetene med dagens omsorgstilbud er knyttet til forhold som aktivitet, sosiale og kulturelle behov, spesielt gjelder dette for beboere på sykehjem. Sertifiseringsordningen er et virkemiddel til forbedring og systematisering av disse forholdene. - Det gir innhold til Verdighetsgarantien 2. - Følgestudien Veien mot å bli et Livsgledesykehjem 7 av Aud Moe konkluderer bl.a. med at sertifiseringsarbeidet kan brukes for å konkretisere og gjennomføre innholdet i Kvalitetsforskriften 3. - Sertifiseringsarbeidet sees opp mot Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 4 samt krav om internkontroll 5. - Livsgledesykehjem er i Meld.St. 29 omtalt som en av fem nasjonale hovedstrategier for økt frivillighet, og omtales i Meld.St som et virkemiddel "for å styrke den aktive omsorgen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum". - I Omsorg står det at sertifiseringsordningen brukes for å styrke den aktive omsorgen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum. Formålet er at landets sykehjem skal få tilbud om å bli livsgledesykehjem. - Gjennom livsgledearbeidet blir sykehjemmet en mer naturlig del av nærmiljøet, og pårørende og frivillige ivaretas bedre. Dette koster det: Oppstartsavgift: kr (dekker oppfølging, veiledning, kursing,, nettverkssamlinger, materiell m.m.). Lønnsutgifter livsgledekonsulent (stillingsbrøk avhenger av antall sykehjem, men minst 20%) i ca. 1,5-2 år, deretter timelønn i ca. 2-4 år, avhengig av progresjon på sykehjemmet. Årsavgift: kr pr. sykehjem (betales årlig, første gang ett år etter oppstart). Det kan tilkomme utgifter for vikarer i samband med kurs og nettverkssamlinger. Vi anbefaler å søke Fylkesmannen om tilskudd til kostnadene ifm. Livsgledesykehjem (for eksempel kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd). Ta kontakt med oss i LFE hvis du vil vite mer! Med vennlig hilsen Livsglede for Eldre E-post: post@livsgledeforeldre.no Hjemmeside: Facebook: Telefon sentralbord: Meld.St. 25 Mestring, muligheter og mening ( ), /id200879/?docid=stm dddepis&ch=1&q= Meld.St. 19 Folkehelsemeldingen ( ), /id /?docId=STM DDDEPIS&ch=1&q= 9

66 Livsgledesykehjem - kan vi starte? Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er et systemverktøy som sikrer at de sosiale, kulturelle og åndelige behovene til de eldre ivaretas. Samtidig blir det enklere for sykehjemmet å oppfylle lovpålagte krav fra myndighetene (som for eksempel forskrift om internkontroll 1, Verdighetsgarantien 2 og Kvalitetsforskriften 3 ). Livsglede for Eldre (LFE) leverer sertifiseringsordningen som et tilbud til norske kommuner. Livsgledesykehjem er i Meld.St omtalt som en av fem nasjonale hovedstrategier for økt frivillighet, og omtales i Meld.St som et virkemiddel "for å styrke den aktive omsorgen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum". I Omsorg står det at sertifiseringsordningen skal brukes for å styrke den aktive omsorgen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum. Formålet er at landets sykehjem skal få tilbud om å bli livsgledesykehjem. Sertifiseringsordningen er en standard og en styrt prosess som må foregå stegvis og i tett samarbeid med Livsglede for Eldre. Det er derfor viktig at kommunen ikke starter sertifiseringsprosessen på egen hånd, men kontakter oss i LFE først. Kontaktinfo finner du sist i denne brosjyren, og på livsgledeforeldre.no. Vi svarer gjerne 1 Hvordan holde orden i eget hus: Internkontroll i helse- og sosialtjenesten 2 Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien) 3 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19.november 1982 nr. 66 (Kvalitetsforskiften). 4 Meld. St. 29: Morgendagens omsorg ( ) 5 Meld.St. 19: Folkehelsemeldingen ( ) 6 Omsorg 2020: Regjeringens plan for omsorgsfeltet

67 på dine spørsmål! Du finner dessuten en detaljert beskrivelse av ordningen på livsgledeforeldre.no i dokumentet Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem (pdf). Hva kan dere gjøre før dere går i gang med en sertifisering? Livsglede for Eldre bygger opp sertifiseringsordningen geografisk, og det kan bety at enkelte kommuner må vente en stund før vi kan inngå et samarbeid. Men alle kan begynne å rede grunnen for at sertifiseringsprosessen skal bli så god som mulig, uavhengig av når startskuddet går. Som en del av kvalitetssikringen av virksomheten skal lovpålagte rutiner og krav være på plass før man kan starte arbeidet med sertifiseringsordningen. Det vil si at dere må se på følgende aspekter: Forankring og motivasjon: Hvem ønsker å sette i gang med livsgledesertifiseringen? Er det ledelse, ansatte eller begge? Både ansatte og leder bør være enige om at dette er noe de vil satse på. Motivasjonen i kommuneadministrasjonen og hos ansatte på virksomheten bør være like stor. Gjennomgang av HMS-system og rutiner: Et godt arbeidsmiljø er et av de viktigste fundamentene for å lykkes i arbeidet med å bli et livsgledesykehjem. Er det for eksempel dårlige HMSrutiner på enheten vil dette vanskeliggjøre livsgledearbeidet på virksomheten. Primærkontakt: Har sykehjemmet en velfungerende primærkontaktordning? Har primærkontaktene en rollebeskrivelse som sier hva de har ansvar for, og er de i så fall bevisste på dette? Er det samsvar mellom stillingsprosent til primærkontakt og dens oppgaver og ansvar? Vet primærkontakten hva dens oppgave er, og er dette satt i system? Gjennomføres det innkomstsamtale med den enkelte beboer og pårørende som fokuserer på livshistorie og sosiale, kulturelle og åndelige behov? Uten et godt fungerende primærkontaktsystem vil sertifiseringsarbeidet ikke være mulig. Forbedringsmeldinger: Virksomheten skal ha et godt system for forbedringsmeldinger (avvik) for å avdekke, rette opp og forebygge uønskede hendelser. En god meldekultur fungerer også som base for kontinuerlig kompetanseheving og utvikling av gode rutiner og prosedyrer. Frivillighet: Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med videregående skoler, barnehager og andre organisasjoner. Slik skaper vi relasjoner mellom ung og gammel, og får dessuten ekstra ressurser fra nærmiljøet inn på sykehjemmet. Kommuneledelsen bør ta en aktiv rolle i kartlegging av eksisterende frivillighet.

68 Vi i LFE bidrar gjerne med veiledning på disse områdene. Vi kan hjelpe dere med å opprette en egen LFE-lokalforening, og snakker gjerne om hvordan videregående skole, barnehage og grunnskole kan jobbe aktivt med å skape livsglede for eldre. Les om dette arbeidet på livsgledeforeldre.no, eller ta kontakt med oss. Plan for utrulling av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem Kontaktinformasjon Lene Sødal Koordinator Mobil: lene@livsgledeforeldre.no Tanja Hopsø Veileder og sertifisør Mobil: tanja@livsgledeforeldre.no Linda Eide Veileder og sertifisør Mobil: linda@livsgledeforeldre.no Christine Sandø Lundemo Veileder og sertifisør Mobil: christine@livsgledeforeldre.no I samarbeid med Helsedirektoratet er vi i gang med en utrulling av Livsgledesykehjem over hele Norge, basert på geografisk nærhet til andre kommuner i sertifiseringsprosess. Slik bygger vi regionnettverk og gjør ordningen robust så nye deltakere kan dra nytte av erfaringer og kunnskap som ligger hos allerede etablerte livsgledesykehjem i nærheten. Kostnad Hver enkelt kommune betaler en oppstartsavgift for å bli med i sertifiseringsordningen, samt en årlig avgift for hvert enkelt sykehjem som deltar i ordningen. Videre skal kommunen ansette en livsgledekonsulent som fungerer som veileder for deres sykehjem, samt mellomledd mellom sykehjemmet og LFE. Les mer om dette i Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, som kan lastes ned på livsgledeforeldre.no.

69 Søknad om tilskudd fra Fylkesmannen For noen kommuner er det utfordrende å skaffe til veie midler for å kunne delta i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Seniorrådgiver hos Fylkesmannen (FM) i Sør-Trøndelag har derfor kommet med noen tips til hvor og hvordan man kan søke om tilskudd til dette hos FM. Mange av de som søkte om innovasjonstilskudd for livsgledesykehjem i 2015 fikk tildelt midler, så her er det gode sjanser for å få positivt svar. Vi bidrar gjerne med tips og råd i søknadsprosessen. Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd Dette er en nasjonal tilskuddsordning, der man søker om midler for ett kalenderår ad gangen. Det vil si at dere for eksempel kan søke om oppstartsavgiften til Livsgledesykehjem og lønnskostnader til livsgledekonsulenten. Søknadsskjemaet ligger på respektive nettside hos Fylkesmannen (eks: se skjermdump fra fylkesmannen.no under). Det er viktig at dere som søker leser gjennom regelverket. For at kommunen skal få tildelt midler, må den yte en egeninnsats, for eksempel i form av arbeidstid. Kommunens egen ressursbruk må framgå tydelig i budsjettet i søknaden. Man kan søke på tre ulike grunnlag. Å jobbe med livsgledesertifisering i kommunen er et innovasjonsprosjekt i seg selv, og derfor bør dere søke om tilskudd på dette grunnlaget (søknadskriterium 3, se beskrivelse under bildet). Fyll også ut prosjektbeskrivelse, her kan vi i LFE hjelpe dere med innholdet. Budsjett samt Vedlegg til søknadsskjema kompetanse og innovasjon (i høyremenyen på bildet under) skal også fylles ut. Si noe om hvilke eksterne foreninger, lag osv dere vil samarbeide med i prosjektet, da dette vektlegges i søknadsbehandlingen. For eksempel er Livsglede for Eldre en typisk frivillig organisasjon i denne sammenhengen. Link til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin side: Søknadskriterium 3: Nye innovasjons- og kompetansetiltak Innenfor innovasjon skal det prioriteres midler til nye tiltak og metoder som kan bidra til: forebygging, tidlig innsats og egenmestring habilitering og rehabilitering velferdsteknologiske løsninger samspill med pårørende og frivillige fysisk, sosial og kulturell aktivitet og deltakelse eller andre nyskapende løsninger av stor betydning for brukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltak som har innovasjonsfellesskap med næringsliv og/eller utdannings- og forskningsinstitusjoner skal gis et fortrinn. TILDELINGSKRITERIER Alle søknader vil bli vurdert ut fra noen generelle tildelingskriterier. I tillegg blir søknader innenfor kategoriene kompetanseutvikling, BPA og innovasjon vurdert ut fra særskilte tildelingskriterier. Se regelverk for nærmere detaljer om tildelingskriterier. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal også ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd, som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling.

70 BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM Oppdatert juni 2016

71 Forord Dokumentet Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem beskriver betingelser og regler i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, som er en standard som eies og driftes av Livsglede For Eldre (LFE). Ytterligere informasjon om ordningen finnes i Kokebok for livsgledekonsulenter, i Veileder - Livsgledesykehjem og i samarbeidsavtaler som inngås mellom partene i ordningen. For kommuner som ikke enda deltar i ordningen, er denne beskrivelsen et viktig dokument for å ta stilling til om sertifiseringsordningen kan være aktuell for deres kommune. I takt med utvikling og nasjonal utbredelse av sertifiseringsordningen vil Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem utbedres kontinuerlig, etter som vi gjør oss nye erfaringer. Samarbeidsavtalene som inngås mellom virksomheter/kommuner og LFE er basert på dette dokumentet, noe som kan ha betydning for hvert enkelt sykehjem under veis i sertifiseringsprosessen. LFE forplikter seg til å ha siste oppdaterte versjon av Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem tilgjengelig på livsgledeforeldre.no til enhver tid. Sigrid Moum Leder for tjenesteutvikling, Livsglede for Eldre Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem ii

72 Innledning Ideen om å skape et Livsgledesykehjem oppsto blant medlemmer av lokalforeningen til Livsglede for Eldre (LFE) i Trondheim. Da sykepleiestudentene som var medlemmer av foreningen var i praksis, erfarte de at det sjelden var tid til å prioritere beboernes sosiale og kulturelle behov i en travel arbeidsdag på sykehjemmet. Det førte til at LFE sentralt startet et pilotprosjekt, hvor målsetningen var å utarbeide et system som satte hovedfokus på livsglede i sykehjemshverdagen. Pilotprosjektet resulterte i utviklingen av ni livsgledekriterier (figur 1), som i dag danner kjernen i sertifiseringsordningen, og legger grunnlaget for sertifisering av Livsgledesykehjem. Livsgledesykehjem er et effektivt systemverktøy for virksomheter som ønsker å jobbe med helhetlig omsorg. Stortingsmelding 25 - Mestring, muligheter og mening 1, Verdighetsgarantien 2, kvalitetsforskriften 3 og Folkehelseloven 4 understreker viktigheten av å ta hensyn til hele mennesket i framtidens eldreomsorg, og sekundærbehovene skal sidestilles med primærbehov. De ni livsgledekriteriene som ligger til grunn for ordningen setter fokus på hvordan virksomheten ivaretar nettopp dette. I Omsorg leser vi at for å styrke den aktive omsorgen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum, er det iverksatt en nasjonal sertifiseringsordning for Livsgledesykehjem i regi av stiftelsen LFE. Formålet er at landets sykehjem skal få tilbud om å bli livsgledesykehjem gjennom å etablere og iverksette individuelle tiltak for å møte den enkelte brukers sosiale, kulturelle og åndelige behov. Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem berører også områder som nevnes som viktige forbedringsområder i regjeringens strategi for håndtering av fremtidens omsorgsutfordringer (Stortingsmelding 25 og Omsorgsplan ), og kan sees opp mot Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 7 og gjør det enklere å oppfylle forskrift om internkontroll 8. Livsgledearbeidet kan med andre ord knyttes til punkter i lover og forskrifter som skal sikre et godt tjenestetilbud, og systemet blir et verktøy som gjør det lettere å innfri gjeldende kvalitetskrav. Videre beskrives sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem i Stortingsmelding 29 morgendagens omsorg 9 som ett av fem hovedelementer i Stortingets nasjonale strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. I Stortingsmelding 19 - folkehelsemeldingen 10 er Livsgledesykehjem dessuten beskrevet som et virkemiddel "for å styrke den aktive omsorgen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum" i eldreomsorgen. I samarbeid med Helsedirektoratet er vi i gang med en nasjonal utrulling av sertifiseringsordningen, og målet er at minst 50 % av landets kommuner skal være i gang med livsgledesertifisering av sitt/sine sykehjem innen Utrulling av sertifiseringsordningen kan for øvrig med fordel sees i sammenheng med LFEs frivillige arbeid. Se mer informasjon på I denne beskrivelsen henviser vi ofte til kommunen. For private helseforetak og sykehjem gjelder de samme prinsippene som for en kommune, og her vil den øverste ledelsen i helseforetaket ha samme rolle som kommuneledelsen. Kostnaden er også den samme. Ta kontakt med LFE for mer informasjon. 1 Stortingsmelding 25 - Mestring, muligheter og mening 2 Forskrift om en verdig eldreomsorg 3 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting... 4 Lov om folkehelsearbeid 5 Omsorg Regjeringens plan for omsorgsfeltet Omsorgsplan Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 8 Hvordan holde orden i eget hus - Internkontroll i helse- og sosialtjenesten 9 Stortingsmelding 29 - Morgendagens omsorg 10 Stortingsmelding 19 - Folkehelsemeldingen Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem iii

73 INNHOLD 1. LIVSGLEDESYKEHJEM Premisser for deltakelse i sertifiseringsordningen Motivasjon og forespørsel om deltakelse i sertifiseringsordningen Ansettelse av livsgledekonsulent i kommunen 2 2. ORGANISERING AV SERTIFISERINGSORDNINGEN Kontaktperson på ledernivå i kommunen Sertifisør Livsgledekonsulent Leder for virksomhet Livsgledeansvarlig/hovedlivsgledeansvarlig Livsgledegruppa Bærekraft i livsgledearbeidet 4 3. SERTIFISERINGSARBEIDET PÅ VIRKSOMHETEN De ni livsgledekriteriene Livsgledesirkelen Korttidsavdeling Samarbeid med skole og barnehage 4 4. SERTIFISERING Vurdering av kriteriene Sertifisering med merknad Sertifisering på overtid Overrekkelse av sertifikat Resertifisering Inndragning av sertifikat og karantene 6 5. FINANSIERING OG FORLØP Finansiering Forløp 7 6. ÅRSHJUL FOR LIVSGLEDESYKEHJEM 8 Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem iv

74 1. LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem er en sertifiseringsordning for institusjoner i eldreomsorgen. Et sykehjem sertifiseres som Livsgledesykehjem på grunnlag av en vurdering fra Livsglede for Eldre (LFE). LFE er eier av sertifiseringsordningen og logoen til Livsglede for Eldre. Livsgledesykehjem er en abonnementsordning, og hver enkelt institusjon i ordningen skal resertifiseres årlig av LFE. Les mer om de økonomiske forpliktelsene under. Igangsetting av sertifiseringsprosessen på det enkelte sykehjem krever at virksomheten innfrir alle lovpålagte kvalitetskrav, og har en fungerende primærkontaktordning. Dersom dette mangler, må sykehjemmet gjennomgå og utbedre sine rutiner og systemer før livsgledearbeidet offisielt kan begynne. Å rydde i eget hus er derfor noe virksomhetene kan begynne med allerede mens de venter på å få bli med i sertifiseringsordningen. Vi henviser her til dokumentet Rydde i huset, som kan lastes ned på livsgledeforeldre.no (basert på Helsedirektoratets veileder Hvordan holde orden i eget hus Internkontroll i sosial- og helsetjenesten 11 ). Til grunn for arbeidet med sertifiseringsordningen ligger en individuell kartlegging av den enkelte sykehjemsbeboer, med fokus på livshistorien deres. Virksomheten skal jobbe med ni livsgledekriterier (figur 1) som fokuserer på sosiale, kulturelle og åndelige individuelle behov, samt dokumentasjon, evaluering og oppdatering av disse. Livsgledearbeidet skal sørge for en mer meningsfull hverdag for den enkelte beboer, og gjør det samtidig enklere for frivillige, pårørende og andre å bidra til gode opplevelser for de eldre i hverdagen. Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er i prinsippet åpent for alle sykehjem, både private og offentlige. Som en hovedregel sertifiseres kun hele virksomheter. I særlige tilfeller, og etter forhåndsavtale med LFE, kan virksomheter deles opp i flere sertifiseringsområder. På større virksomheter med selvstendige enheter, utstedes ett sertifikat pr. enhet. I tilfeller der en virksomhet har enheter i flere kommuner, skal det som et minimum være én sertifisering per kommune. 1.1 Premisser for deltakelse i sertifiseringsordningen Erfaringer fra pilotprosjektet Livsgledesykehjem og kontinuerlig evaluering av vår praksis ligger til grunn for LFEs krav til kommuner og sykehjem som ønsker å delta i sertifiseringsordningen, og visse premisser må være på plass for å sikre fremdrift og kontinuitet når nye samarbeid går i gang. Først når LFE har kartlagt disse, blir det avgjort om det er hensiktsmessig å opprette et mer forpliktende samarbeid med den enkelte kommune/virksomhet. 1) Ledelsens forpliktelser Hvis sertifiseringsprosessen skal lykkes, må den være forankret på alle nivå i kommunen og virksomheten. Det er spesielt viktig at alle ledere er involverte og motiverte i arbeidet, slik at det lettere kan sees i sammenheng med øvrig kvalitetsarbeid i kommunen. For eksempel bør livsgledearbeidet integreres i den generelle planleggingen av helse- og omsorgsarbeidet, folkehelsearbeidet, utdanning og andre relevante områder på kommunalt nivå, og Livsgledesykehjem bør føres opp i budsjettet til kommunen. På virksomhetsnivå kan leder ha livsgledearbeidet som eget punkt i sin lederavtale. Ved private sykehjem som ønsker å delta i ordningen, vil den øverste ledelsen/styret ha samme funksjon som kommuneledelsen. Livsgledearbeidet skal også være beskrevet i virksomhetens egen internkontroll. Det er viktig å være bevisst på at livsgledesertifiseringen ikke er nok et prosjekt, men et langsiktig endringsarbeid, som vil kreve oppfølging over flere år. På virksomhetsnivå skal livsgledearbeidet foregå i hele organisasjonen, og derfor er det viktig at leder for virksomheten er involvert og engasjert. Virksomhetslederen skal muliggjøre nødvendige endringer av interne prosedyrer og rutiner i det daglige arbeidet. Innledningsvis må leder også reflektere over hvor virksomheten står akkurat nå; om den tåler å gå i gang med noe nytt, og om de ansatte kan motiveres. Kommunens deltakelse i sertifiseringsordningen innebærer økonomiske forpliktelser. Hvis kommunen skal delta i ordningen, krever LFE (i tillegg til oppstartsum og årsavgift, se punkt 5,) at den ansetter en ekstern prosessveileder kalt livsgledekonsulent. Denne skal veilede virksomheten(e) som er involvert i sertifiseringsprosessen i kommunen, og fungerer som mellomledd mellom virksomheten(e) og LFE. Også private foretak/sykehjem må ansette og lønne en egen livsgledekonsulent. Les mer om livsgledekonsulenten under punkt 1.3 og ) Geografisk forankring LFE, i samarbeid med Helsedirektoratet, er i full gang med en nasjonal utrulling av sertifiseringsordningen, basert på geografi. Slik danner sykehjemmene nettverk med andre sykehjem i nærheten, og arbeidet blir bærekraftig. Derfor forutsetter oppstart i et nytt område at minst to sykehjem i området går i gang samtidig. 11 Hvordan holde orden i eget hus Internkontroll i sosial- og helsetjenesten Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 1

75 3) Gjennomgang av interne arbeidsforhold Våre erfaringer viser at det er vanskelig å skape livsglede for beboerne hvis de ansatte ikke trives på jobb. For å lykkes i sertifiseringsarbeidet, er det derfor helt sentralt at kommunikasjonen mellom ansatte og ledelse er god. I sertifiseringsordningen krever vi at interne arbeidsforhold ved virksomheten gjennomgås allerede før oppstart av sertifiseringsprosessen. På LFEs nettsider (livsgledeforeldre.no/sykehjem) finner dere heftet Kan vi starte?, som beskriver hva som må være på plass før sykehjemmet blir med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. 4) Kartlegging av samtlige beboeres livshistorie, interesser, hobbyer osv. For å skape livsglede for den enkelte, er det en forutsetning at vi har inngående kjennskap til interesser og hobbyer. Det er ikke nok å vite at en person liker musikk og dyr, vi må vite hva slags musikk og dyr personen liker (og ikke liker). En individuell kartlegging og hensynet til enkeltindividets preferanser legges til grunn for en individuell livsgledekalender, slik at den enkelte beboer får delta på meningsfulle aktiviteter. 1.2 Motivasjon og forespørsel om deltakelse i sertifiseringsordningen For å kunne bli med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, skal virksomheten innfri lovpålagte kvalitetsog bemanningskrav. Kommuneadministrasjonen, i samråd med sykehjemmet/ene, henvender seg til LFE hvis kommunen vil gå i gang med sertifisering av sykehjemmet. Ved private sykehjem har den øverste ledelsen samme funksjon som kommuneledelsen. Slik sikrer man at livsgledearbeidet forankres på øverste hold, og legger til rette for at sertifiseringsarbeidet blir håndtert som et utviklingsarbeid på ledernivå. Det finnes ikke et eget søknadsskjema for å søke om deltagelse i ordningen. Etter dialog mellom LFE og kommunen/sykehjemmet, vil LFE avgjøre om kommunen er klar for å inngå et samarbeid. Hvis virksomheten egner seg til å gå i gang med sertifiseringsprosessen, og økonomiske midler er bevilget, skriver kommunen en samarbeidsavtale med Livsglede for Eldre. Videre signerer leder for sykehjemmet en egen avtale med LFE. Denne beskriver LFEs forpliktelser, samt leders ansvar og rolle i sertifiseringsprosessen. 1.3 Ansettelse av livsgledekonsulent i kommunen Når kommunen og hver enkelt virksomhet har skrevet under samarbeidsavtaler med LFE, skal kommuneadministrasjonen, i dialog med LFE, ansette en livsgledekonsulent. Livsgledekonsulentens egnethet er avgjørende for sertifiseringsarbeidet, og LFE skal derfor ha en aktiv veilederrolle når livsgledekonsulent skal ansettes. Livsgledekonsulenten læres opp og veiledes av LFE under hele sertifiseringsprosessen, og skal fungere som LFE sin forlengede arm mot sykehjemmene, og som prosessveileder i sertifiseringsarbeidet. Les om hvilke kvalifikasjoner livsgledekonsulenten skal ha under punkt 2.3. Når en kommune offisielt går i gang med sertifiseringsarbeidet, skal livsgledekonsulenten være ansatt senest når livsgledeseminaret (obligatorisk kurs) finner sted. Konsulenten skal delta på livsgledeseminaret ved oppstart. Stillingsprosenten til livsgledekonsulenten varierer, avhengig av utfordringer og behov ved virksomhetene, samt størrelsen på kommunen. I mindre kommuner med 1-3 sykehjem kan det være tilstrekkelig med en 20% stilling. LFEs sertifisører vil komme med anbefalinger om stillingsprosent. Livsgledekonsulenten skal ha møter med livsgledegruppa ved hver enkelt virksomhet hver 14. dag. Det må videre beregnes tid til rapportering til LFE under sertifiseringsprosessen, samt veiledning via telefon og fysiske møter. Livsgledekonsulenten skal ha en aktiv rolle i gjennomføringen av nettverkssamlinger, på sertifiseringsdagen og ved resertifisering. Etter førstegangssertifisering skal hun fortsatt være i funksjon og rapportere fra og delta på livsgledegruppemøter kvartalsvis, samt forberede resertifiseringer sammen med sertifiseringsorganet. Etter første sertifisering kan kommunen velge å lønne livsgledekonsulenten på timesbasis. Hvis kommunen ikke har en livsgledekonsulent ansatt over lengre tid under veis i sertifiseringsløpet, kan kommunen settes i karantene. 2. ORGANISERING AV SERTIFISERINGSORDNINGEN Sertifiseringsarbeidet skal forankres på alle nivå i kommuner og virksomheter der sertifisering skal foregå. På hvert nivå etableres en kontaktperson som utgjør LFEs forlengede arm. 2.1 Kontaktperson på ledernivå i kommunen Kommunen skal utse en person med livsgledeansvar på rådmannsnivå, som skal ha like god kjennskap til arbeidet med sertifiseringsordningen som livsgledekonsulenten. Ved private sykehjem må tilsvarende rolle fylles av noen på ledernivå. Vedkommende bør involvere livsgledekonsulenten i annet utviklingsarbeid i kommunen, og må løpende vurdere hvordan dette kan samkjøres med sertifiseringsarbeidet. Livsgledekonsulenten skal kunne gå til denne personen for å få informasjon om aktuelle tiltak og politiske saker i kommunen. Hvis livsgledekonsulenten blir sykemeldt, er det kontaktpersonen som midlertidig tar over Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 2

76 ansvarsoppgavene, og som sørger for at det tiltrer en vikar med tilnærmet lik kompetanse. Det skal skje innen 14 dager. 2.2 Sertifisør Sertifisøren er ansatt i LFE, og holder kurs for kommunens livsgledekonsulent, representant fra kommuneledelsen og leder ved sykehjemmet i oppstartsfasen. Videre arrangerer sertifisøren kickoff og nettverkssamlinger for livsgledegruppene/ansatte ved sykehjemmene, og veileder livsgledekonsulenten ukentlig fram mot sertifisering. Sertifisøren avgjør om et sykehjem blir sertifisert og resertifisert som Livsgledesykehjem. 2.3 Livsgledekonsulent Alle kommuner/private helseforetak som er med i sertifiseringsordningen skal ansette en livsgledekonsulent, som er virksom og følger sykehjemmet/ene gjennom hele forløpet fram til sertifisering (se også punkt 1.3). Livsgledekonsulenten har rollen som ekstern tilrettelegger, og skal ha mulighet til å påvirke og dra nytte av de andre aktørene i kommunens øvrige omsorgs- og utviklingsarbeid. Livsgledekonsulenten bør ha kjennskap til aktuelle styringsdokument og føringer for eldreomsorgen på nasjonalt nivå. Hun skal ha relevant helsefaglig utdanning tilsvarende en bachelorgrad (sykepleier, vernepleier, fysioterapeut, ergoterapeut), og forstå sammenhengen mellom livsgledearbeidet og lovpålagte krav (som Kvalitetsforskriften 12, Verdighetsgarantien 13 og Krav om internkontroll 14 ). Denne kompetansen er avgjørende for at livsgledekonsulenten skal være trygg i rollen som veileder av ansatte og enhetsleder. Hun skal ha en god nok faglig plattform til å begrunne hvorfor man bør gjennomføre endringer i rutiner og lignende for å bli et sertifisert Livsgledesykehjem. Livsgledekonsulenten kan med fordel selv ha arbeidserfaring fra sykehjem/ kommunehelsetjenesten, ettersom forståelse av de ansattes arbeidshverdag er viktig. Flere kommuner kan dele på en livsgledekonsulent, men hun kan ikke være ansatt ved, eller ha samme leder som, noen av virksomhetene hun skal veilede i sertifiseringsprosessen. 2.4 Leder for virksomhet Sertifiseringsarbeidet skal være forankret hos leder for virksomheten, og lederen er helt sentral i arbeidet. Leder signerer en egen avtale med LFE, som følger en eventuell ny leder ved virksomheten, og kan gjerne ha livsglede som eget punkt i sin egen lederavtale. Leder er ansvarlig for fremdriften i livsgledearbeidet og skal delta på alle livsgledemøter, samt informere og legge til rette for arbeidet ved enheten. (Se også samarbeidsavtale for sykehjem.) 2.5 Livsgledeansvarlig/hovedlivsgledeansvarlig Hver avdeling ved virksomheten skal ha en livsgledeansvarlig, samt en vara til denne. Vedkommende bør ha et brennende engasjement for livsgledearbeidet, og skal følge opp arbeidet ved sin avdeling og være en motivator ovenfor sine kolleger i sertifiseringsprosessen. Videre skal hun veilede primærkontaktene og andre i livsgledearbeidet. Hver livsgledeansvarlig bør ha myndighet til å delegere et visst ansvar og enkelte oppgaver knyttet til livsgledearbeidet til andre ansatte uten å gå gjennom leder. Enhetsleder utpeker en hovedlivsgledeansvarlig med overordnet ansvar for livsgledearbeidet på hele virksomheten. Sammen danner denne og øvrige livsgledeansvarlige samt deres vara livsgledegruppa ved sykehjemmet (se punkt 2.6). Hovedlivsgledeansvarlig skal lage møteplaner, kalle inn til livsgledemøter, være møteleder, se til at noen skriver referat og styre livsgledearbeidet på enheten. Livsgledekonsulenten blir nærmeste støttespiller og veileder i arbeidet til de livsgledeansvarlige og livsgledegruppa. Det skal lages en egen rollebeskrivelse for livsgledeansvarlig. LFE anslår at hovedlivsgledeansvarlig trenger å få avsatt minst to timer i uka (pr pasienter) til planlegging, og at hun selv får disponere denne tiden. Planer for arbeidet legges opp i samarbeid med turnusansvarlig ved virksomheten. Vi anbefaler at hovedlivsgledeansvarlig er ansatt i en 70 % stilling eller mer, og har helsefaglig utdannelse. Personlig egnethet vektlegges. Vara for livsgledeansvarlig trer inn ved fravær lengre enn 2 uker. Dette bør stå skriftlig i sykehjemmets rutiner. 2.6 Livsgledegruppa Det skal dannes ei livsgledegruppe på virksomheten, der enhetsleder skal være med. Gruppa skal planlegge og være ansvarlig for å drive livsgledearbeidet ved virksomheten fremover, og skal bestå av livsgledeansvarlig fra hver avdeling og deres vara, og eventuelt andre man ser er hensiktsmessige medlemmer. Gruppa skal fortrinnsvis ha represententanter fra alle avdelinger og samtlige yrkesgrupper (også kjøkken, vaktmester mv. 12 forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). 13 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester 14 Hvordan holde orden i eget hus - internkontroll i helse- og sosialtjenesten Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 3

77 kan delta ved ønske og behov), og gjerne noen av de som er skeptiske til sertifiseringsordningen. Det er også hensiktsmessig om fagansvarlig deltar, spesielt i starten. Livsgledekonsulenten kan veilede når det gjelder sammensetning av livsgledegruppa, men dette er hovedsaklig noe de ansatte blir enige om sammen med sin leder. Hvor mange livsgledegrupper som skal dannes, kommer an på størrelse, type beboere og organisering. Livsgledekonsulenten er, i samråd med LFEs sertifisører, behjelpelig i denne prosessen. 2.7 Bærekraft i livsgledearbeidet Målet med sertifiseringsordningen er varig endring. Bærekraft er sentralt, og mellom sertifisering og resertifisering vil det bli avholdt et dialogmøte mellom kommunen og LFE for å sikre forankring på politisk og administrativt nivå. Dialogmøtene gjennomføres fortrinnsvis sammen med andre kommuner i geografisk nærhet for å bygge nettverk og dele erfaringer. LFE deltar på det første dialogmøtet, deretter vil møtene bli gjennomført digitalt. 3. SERTIFISERINGSARBEIDET PÅ VIRKSOMHETEN For å bli et sertifisert Livsgledesykehjem, skal virksomheten etterkomme ni kriterier som hjelper dem med å ivareta den enkelte brukers sosiale, kulturelle og åndelige behov. I sertifiseringsarbeidet fokuseres det på å opprette og bruke et system som sikrer at ansatte jobber personsentrert (se også Veileder Livsgledesykehjem). 3.1 De ni livsgledekriteriene LIVSGLEDEKRITERIENE Alle ansatte på sykehjemmet skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer Virksomheten skal legge til rette for at beboeren skal få mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang per uke Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidene Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag Figur 1: livsgledekriteriene 3.2 Livsgledesirkelen I livsgledearbeidet er den enkeltes livshistorie sentral for å kunne gi god omsorg. Livsgledesirkelen er et praktisk verktøy som virksomheten skal bruke i prosessen. Sirkelen beskriver hvordan man tar utgangspunkt i den enkeltes unike livshistorie, og på bakgrunn av den, tilbyr individuelle livsgledeaktiviteter som gir mening og innhold i hverdagen. Videre skal beboers opplevelse av aktiviteten observeres og dokumenteres; gir det faktisk livsglede? Dokumentasjonen må kontinuerlig evalueres og oppdateres etter beboers opplevelser, evner og helsetilstand. Det må opprettes et eget område i elektronisk pasientjournal, hvor opplevd livsglede skal dokumenteres. Oppdatere Evaluere Livshistorie- kartlegging Individuell livsgledekalender Utføre individuell aktivitet Til høyre: figur 2: livsgledesirkelen Dokumentere 3.3 Korttidsavdeling Ved en korttidsavdeling kan kriteriene fungere som en helsefremmende og rehabiliterende arbeidsmetode, selv om mange kun er her en avgrenset periode. På en korttidsavdeling skal det legges til rette for de ni livsgledekriteriene slik som på langtidsavdelinger, men det kreves ikke den samme detaljerte livshistoriekartleggingen og utfylling av individuell livsgledekalender for hver enkelt pasient. Derimot forventes det at ansatte dokumenterer gjennomførte aktiviteter i elektronisk pasientjournal. 3.4 Samarbeid med skole og barnehage Sykehjem som deltar i sertifiseringsordningen skal dokumentere alt samarbeid med skoler og barnehager i internkontrollen. LFE har egne konsept for og inngår egne avtaler med skoler og barnehager som ønsker å bruke livsgledetankegangen i frivillighetssammenheng eller undervisningsøyemed. Disse får benytte seg av våre gule t-skjorter, noe vi ser skaper eierskap og stolthet hos barna og ungdommene som bruker dem. Men sykehjemmet står naturligvis fritt til å inngå egne samarbeid med skoler og barnehager uten at LFE er involvert. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 4

78 Skoler og barnehager som vil inngå en avtale med LFE, og dermed bruke de gule t-skjortene, kan ta kontakt med koordinator for utdanning i LFE (se kontaktinformasjon på 4. SERTIFISERING Målet er at virksomheten skal sertifiseres cirka ett år etter oppstart (kickoff), og en foreløpig dato for sertifisering avtales tidlig i prosessen. Omtrent 11 måneder etter kickoff vil virksomheten få tilsend et egenevalueringsskjema. På bakgrunn av svarene vurderer sertifisør om virksomheten er klar for planlagt sertifisering. Dersom evalueringen viser for mange mangler, utsettes sertifiseringen tre måneder, og sertifisør vurderer om nytt skjema skal sendes ut. LFE gir beskjed om hvem som skal delta på sertifiseringen, og hvilken dokumentasjon som skal legges fram under selve sertifiseringsdagen. (Minst) to personer fra LFE deltar på sertifiseringsdagen, hvorav en sertifisør. Sertifisøren gjennomgår da all dokumentasjon for å undersøke om de ni livsgledekriteriene (figur 1) er oppfylt, og om bruken av livsgledesirkelen (figur 2) er tilfredsstillende. Sertifiseringen gis for ett år av gangen. Resertifisering foregår ett år etter sertifisering, og deretter årlig. 4.1 Vurdering av kriteriene Under sertifiseringsdagen ønsker sertifisøren å se at hver enkelt beboer er grundig kartlagt for hva som skaper livsglede for nettopp dem. Den individuelle kartleggingen skal stå i samsvar med aktivitetene beboeren har fått tilbud om. Elektronisk pasientjournal skal vise at beboer har deltatt på relevante aktiviteter, beskrive beboerens opplevelse av aktiviteten og eventuelle avvik samt forklaring på disse. Virksomheten blir også oppfordret til å bruke bilder som dokumentasjon. Sertifisøren vil bruke skjønn i sin vurdering. Hvis for eksempel en trubadur eller en besøkshund ikke vil inngå faste besøksavtaler med virksomheten, kan virksomheten velge å vise sitt samarbeid med disse ved å legge besøkene inn i egne planer eller lister. Legge til rette for betyr, for eksempel i lys av kriteriet om frisk luft, at det finnes rutiner for at alle beboere ved sykehjemmet har nødvendig garderobe og utstyr for å dra ut på tur, eller om å utse en ansvarsperson for å strø på uteområdet, slik at det er mulig å komme seg ut, selv når det er glatt. Eksempel på vurdering av de ni livsgledekriteriene ved sertifisering: 1) Alle ansatte skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva den innebærer: Hvordan informerer sykehjemmet nyansatte om sertifiseringsordningen? Finnes det nytilsatt-perm og annen dokumentasjon på at kriteriet blir ivaretatt, og er livsglede eget punkt ved alle møter? 2) Samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner: Har sykehjemmet avtaler med eksterne ressursgrupper? Har sykehjemmet en person som har ansvar for kontakten med disse? Sertifisørene etterspør også dokumenterte aktiviteter. 3) Kriteriet om frisk luft: Hvilke rutiner sikrer at beboerne får frisk luft? LFE kan etterspørre et system for at hver enkelt beboer for eksempel har tilfredsstillende garderobe for alle årstider, eller at noe har ansvar for å strø når det er glatt. Hvis beboer ikke kan ut, skal det dokumenteres og begrunnes faglig. 4) Hobbyer og fritidssysler: Gjennomfører sykehjemmet innkomstsamtaler, og brukes disse til å kartlegge beboers interesser? Er det tatt hensyn til beboerens hobbyer og interesser i livsgledekalenderen? Sertifisøren ønsker å se dokumentasjon av aktiviteter i elektronisk pasientjournal, og gjerne også i form av bilder. 5) Kriteriet om dyr: Har primærkontaktene kartlagt hva slags dyr hver enkelt beboer liker/ikke liker? Har sykehjemmet inngått avtaler med besøksdyr? Vi ønsker å se hvordan sykehjemmet ivaretar disse avtalene, samt håndtering av evt. allergi o.l. 6) Sang, musikk og kultur: Er hver beboers musikkinteresser kartlagt under innkomstsamtale? LFE vil se dokumentasjon på hvordan sykehjemmet ivaretar kriteriet, for eksempel i form av avtale med trubadur, plan for terapeutisk bruk av musikk, sangbøker etc. Det vil også bli tatt med i vurderingen hvordan sykehjemmet ellers legger til rette for kulturelle opplevelser generelt. 7) Hyggelig ramme rundt måltidet: Hvordan organiserer sykehjemmet måltider, og når serveres middag? Hva gjøres for å skape ro rundt måltidet, og hvordan fremmes kreative initiativ fra de ansatte som ønsker å skape hyggelige måltid? Det er ønskelig å se dokumentasjon på arrangement, for eksempel i form av bilder. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 5

79 8) God kommunikasjon med pårørende: Har virksomheten et system for å ivareta god kontakt med pårørende? Hvem har ansvar for å sende ut informasjon om aktiviteter ved sykehjemmet, hvilke rutiner og kanaler finnes for nyhetsbrev, pårørendesamtaler osv.? 9) Årstidene som en naturlig del av sykehjemmets hverdag: Hvordan gjenspeiles årstiden i avdelingen? Virksomheten får vise frem dette under befaring og ved hjelp av bilder. Gjennomføres årstidsmarkeringer? Hvordan er ukerytmen med markering av søn- og helligdag, og er andre rutiner utarbeidet for å skape forankring i tid, sted og natur? 4.2 Sertifisering med merknad Virksomheten kan bli sertifisert med merknader. Det vil i utgangspunktet si at LFE krever endringer eller forbedringer på visse områder innen en gitt tidsramme, og at livsgledekonsulenten og livsgledegruppa sammen jobber intensivt for å utbedre disse i tiden etter sertifiseringsdagen. I slike tilfeller vil sertifisøren gjøre en ny vurdering etter gitt periode for å avgjøre om merknaden(e) kan fjernes. Hvis virksomheten mot formodning ikke blir sertifisert, skyldes det at det grunnleggende systemet ved virksomheten er mangelfullt Sertifisering på overtid Dersom virksomheten ikke er klargjort for sertifisering to år etter kickoff, skal livsgledekonsulenten levere en rapport som beskriver status. På grunnlag av rapporten tar sertifisør en av følgende beslutninger: 1) virksomheten er klar for å få tildelt sertifiseringsdato snarest 2) virksomheten får mulighet for å innføre noen enkle tiltak og lage en framdriftsplan, og dato for sertifisering settes ca. 3 måneder fram 3) samarbeidet avsluttes, og kan gjenopptas tidligst ett år senere ved en eventuell søknad fra aktuell virksomhet 4.4 Overrekkelse av sertifikat Når virksomheten er sertifisert, bestemmes en dato for tildeling av sertifikat og plakett i samråd med kommuneadministrasjonen og LFE. Ordfører eller andre fra kommuneledelsen overrekker dette ved en markering i etterkant av sertifiseringsdagen. Dersom ikke hele virksomheten er sertifisert, skal det spesifiseres på sertifikatet hvilke(n) avdeling(er) som er sertifisert. 4.5 Resertifisering For at virksomheten skal få beholde sitt Livsgledesertifikat, skal den resertifiseres årlig av LFE. I forkant av resertifisering vil LFE sende en egenevaluering som de ansatte skal besvare. På selve resertifiseringsdagen vil sertifisøren undersøke om livsgledearbeidet ved virksomheten fortsatt holder samme standard som ved forrige sertifisering. Under resertifiseringen bruker sertifisøren skjønn, og ser på sammenhengen mellom planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, evaluering og forbedring/oppfølging. Virksomheten kan bli resertifisert med merknader. Det vil i utgangspunktet si at LFE krever endringer eller forbedringer på visse områder innen en gitt tidsramme, og at livsgledekonsulenten og livsgledegruppa jobber sammen intensivt for å utbedre disse i tiden etter resertifiseringsdagen. I slike tilfeller vil sertifisør gjøre en ny vurdering etter en gitt periode for å avgjøre om merknaden(e) kan fjernes. 4.6 Inndragning av sertifikat og karantene Dersom virksomheten bryter retningslinjene, kommunen ikke har ansatt en livsgledekonsulent, eller det oppstår andre uregelmessigheter som gjør at virksomheten ikke blir resertifisert innen fire måneder etter avtalt resertifiseringsdato, vil sertifikatet i utgangspunktet bli inndratt, og virksomheten vil ikke lenger få noen oppfølging fra LFE. Det innebærer at sykehjemmet ikke lenger kan bruke tittelen Livsgledesykehjem, samt at sertifikat og plakett inndras. Hvis det framkommer brudd på lovgivning og andre alvorlige saker ved sykehjemmet, skal det vurderes om virksomheten kan beholde sin sertifisering som Livsgledesykehjem. Videre kan manglende oppfølging av livsgledesirkelen og oppfyllelse av livsgledekriteriene føre til at sertifikatet inndras. Sertifikat, plakett og andre profileringsartikler som gjenspeiler at man er et Livsgledesykehjem må i så fall leveres til LFE inntil nærmere avklaring. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 6

80 LFE vurderer hvert enkelt tilfelle når det gjelder flytting, fusjon eller andre viktige forhold hvor man av naturlige grunner bør vurdere inndragning/midlertidig inndragning av sertifikat. I slike saker blir sertifikatet inndratt i fire måneder hvis LFE ser det nødvendig. Gjenopptakelse av virksomhet i ordningen etter inndragelse av sertifikatet Dersom virksomheten er fratatt sertifikatet, kan den søke om gjenopptakelse i ordningen innen seks måneder etter inndragningen. Senest én måned etter inndragelse av sertifikatet må virksomheten på eget initiativ avtale tid med livsgledekonsulenten for å lage en ny framdriftsplan. I påfølgende måneder har livsgledekonsulenten en nær dialog med LFE om status. På grunnlag av denne dialogen avgjør LFE om virksomheten er klar for en ny resertifisering, og setter eventuelt ny dato for dette. Hvis virksomheten ikke kan vise tilstrekkelig motivasjon og engasjement på dette tidspunktet, forbeholder LFE seg retten til å avslutte samarbeidet. Årsavgiften skal betales, uavhengig av om virksomheten blir resertifisert eller ikke, med mindre samarbeidet avsluttes permanent. 5. FINANSIERING OG FORLØP Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er et langsiktig samarbeid og en økonomisk forpliktelse, med innbetaling av årlig avgift så lenge virksomheten/kommunen deltar i sertifiseringsordningen. 5.1 Finansiering Kommunen betaler en startavgift på kr (kr fra ) som dekker driftsutgifter for LFE fra oppstart og ett år fram i tid (oppfølging og veiledning, kurs for livsgledekonsulenter (livsgledeseminar), en kickoff for ansatte ved sykehjemmet/ene, opplæringsmateriell, møter med kommune- og enhetsledelse samt nettverkssamlinger (se forøvrig punkt 1.4)). Ett år etter oppstart og påfølgende år blir kommunen fakturert en årsavgift på kr Dersom en kommune har så mange sykehjem at det må avholdes flere enn én kickoff for de ansatte, eller man velger å starte opp på ulikt tidspunkt med sykehjemmene, tilkommer et beløp på kr per ekstra kickoff. Videre betaler kommunen en årsavgift på kr pr virksomhet/sykehjem. Årsavgiften faktureres første gang ett år etter oppstart, og deretter årlig. Kommunen skal også lønne livsgledekonsulenten, se punkt 1.3 og 2.2. I tillegg kan det tilkomme utgifter til innleie av vikarer ved nettverkssamlinger mv. Startavgiften dekker følgende: 25 stk Veileder Livsgledesykehjem, 10 stk Årstidsgleder, 5 stk plakater med livsgledekriteriene og en årstidstavle per sykehjem. (Det er mulig å kjøpe flere gjennom LFE.) plakett og sertifikat ved sertifisering obligatorisk livsgledeseminar (en hel dag) for livsgledekonsulent, enhetsleder og kontaktperson på rådmannsnivå ved oppstart. (Utgifter for reise/opphold dekkes ikke av LFE.) diverse materiell til livsgledekonsulenten, bl.a. arbeidsboka Kokebok for Livsgledekonsulenten én kickoff-dag for ansatte ved sykehjemmet i regi av LFE. (Bevertning dekkes ikke.) nettverkssamlinger for ansatte ved sykehjemmet mellom kickoff og sertifisering. (Bevertning dekkes ikke.) kulepenner og div. effekter som utdeles ved livsgledeseminar og kickoff møtevirksomhet og reiseutgifter i samband med veiledning av livsgledekonsulenten, nettverkssamlinger, sertifiseringer osv. Beløpene indeksreguleres. 5.2 Forløp Under vises et eksempel på sertifiseringsforløp, basert på gjennomsnittlig avvikling og progresjon. Denne varierer fra sykehjem til sykehjem, avhengig av størrelse, motivasjon og forankring. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 7

81 NÅR INNHOLD februar april september januar 1 år etter kickoff 1 år etter sertifisering 2 år etter sertifisering 3 år etter sertifisering 4 år etter sertifisering Oppstart/livsgledeseminar Kickoff for alle ansatte Nettverkssamling 1 Nettverkssamling 2 Sertifisering Dialogmøte med kommune Nettverkssamling 3 Resertifisering 1 Dialogmøte med kommune Resertifisering 2 Resertifisering 3 Resertifisering 4 KOMMENTAR Etter sertifisering kan livsgledekonsulent lønnes på timesbasis Enhetsleder, livsgledeansvarlig, livsgledekonsulent og vara deltar Sertifisør deltar ikke, men hjelper til med planlegging Enhetsleder, livsgledeansvarlig, livsgledekonsulent og vara deltar 6. ÅRSHJUL FOR LIVSGLEDESYKEHJEM Sept - des: Forhandlinger i kommunalbudsjettet, samarbeid inngås Februar: Livsgledeseminar for livsgledekonsulent og ledelse i nye kommuner Feb - apr: Rydde i eget hus Høst: kickoff for nye sykehjem (oppsamling) VINTER Sept: livsgledeseminar for livsgledekonsulent og ledelse (oppsamling) Vår: kickoff for nye sykehjem VÅR HØST SOMMER Vår - sommer: dialog/møter med interesserte kommuner Ferieavvikling Hele året: Februar: Februar - april: Vår - sommer: Sept: Sept - des: Løpende dialog og møter med interesserte kommuner Livsgledeseminar: kurs for nye livsgledekonsulenter, enhetsledere og representant fra rådmannsnivå (påmeldingsfrist 1. januar) Nye sykehjem starter prosessen rydde i huset Kickoff (oppstart) for ansatte ved nye sykehjem Livsgledeseminar, oppsamlingsrunde (påmeldingsfrist 1. sept) Budsjettforhandlinger i kommunene, nye kommuner bevilger midler til oppstart påfølgende år. Stillingsbrøk bestemmes for livsgledekonsulent, livsgledekonsulent ansettes (senest fra 1. februar påfølgende år). Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 8

82 Veileder - LIVSGLEDESYKEHJEM

83 Den gode historien Ved vår avdeling har vi en dame i 90-årene som har bodd hos oss i flere år, og jeg har vært primærkontakten hennes siden hun flyttet hit. Hun har svært dårlig hørsel, og selv om hun bruker høreapparat, er det ikke enkelt å føre en samtale med henne. Det er vanskelig å vite hva som skyldes demens og det at hun misforstår eller ikke hører. Hun har vært engstelig, hatt lett for å ta til tårene og er redd hun har gjort noe galt. Hun forflytter seg rundt i avdelingen med rullestol, og kjører fram og tilbake i korridoren mange turer hver dag. Stiftelsen Livsglede for Eldre Forfattere: Christine Sandø Lundemo, Borghild Hildrum og Tanja Hopsø Medvirket: Linda Aune, Sigrid Seppola og Lene Sødal En stor takk til ansatte og beboere ved Byneset helse- og velferdssenter, Kvinesdal bo og rehabilitering, deltakere i prosjektet Livsglede for hjemmeboende eldre, frivillige og andre som har bidratt med fotografier. Utgivelse: Juni 2015 Design: Synlig.no Foto: Synlig.no, Livsglede for Eldre Trykk: Fagtrykk Epost: post@livsgledeforeldre.no Nettside: livsgledeforeldre.no Intranett: livsgledeforeldre.no/intranett Facebook: facebook.com/livsgledeforeldre Facebookforum: facebook.com/groups/livsgledesykehjem Da vi startet prosessen mot å bli et livsgledesykehjem, ble livshistoriekartlegginga tatt fram på nytt, og jeg som primærkontakten hennes gikk igjennom denne sammen med henne og sønnen hennes. Denne kartlegginga har punkter som er mer detaljert enn den gamle. Her kom det fram at damen hadde vært glad i å synge, og hun hadde elsket å gå i fjæra og samle skjell. Jeg tok med en pose med skjell som jeg la framfor henne, og hun begynte å fortelle hva skjellene het. Hun fortalte om hvordan hun hadde lekt med dem som barn, og hvilke skjell som var forskjellige dyr i leken. Da vi satt der, kom damens datter på besøk. Hun listet seg inn og satte seg bak moren, slik at moren ikke skulle se henne, og gjorde tegn til at jeg ikke skulle avbryte stunden. Etterpå sa datteren til meg at hun ikke hadde hørt moren snakke og fortelle slik på mange år, og at det var veldig artig å høre moren slik igjen. Etter dette har damen forandret seg gradvis. Hun kjører fortsatt mye i gangen, men nå hører vi henne ofte synge og nynne, og hun smiler og virker gladere enn før. - Torild Troset, hjelpepleier ved Ørmelen bo- og helsetun-

84 Innholdsfortegnelse INNLEDNING ET LIVSGLEDESYKEHJEM ER LIVSGLEDE, GLØD OG SUNN GALSKAP HVORFOR LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem som strategi for økt frivillighet i Norge Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag LIVSGLEDEARBEIDET - HVEM GJØR HVA Veileder/sertifisør Livsgledekonsulent Alle ansatte og primærkontakt Livsgledegruppen Livsgledeansvarlig Leder for sykehjemmet AVSLUTNING REFERANSER LIVSGLEDESIRKELEN Livshistoriekartlegging Individuell livsgledekalender Individuell aktivitet Dokumentere Evaluere Oppdatere LIVSGLEDEKRITERIENE Alle ansatte på sykehjemmet skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva den innebærer Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uken

85 Innledning Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) ble opprettet 2006 i Kristiansand av engasjerte sykepleiestudenter som ønsket å gi eldre mer livsglede i hverdagen gjennom frivillig arbeid. Ideen om å livsgledesertifisere sykehjem oppsto i Trondheim i 2007, da sykepleierstudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag mente det måtte være mulig å drive et sykehjem med livsglede som en grunnleggende verdi. LFE startet pilotprosjektet Livsgledesykehjem i samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune i 2008, og siden den gang har prosjektet utviklet seg til å bli den nasjonale sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. I dag består LFE av tre hovedområder: tjenesteutvikling, frivillighet og utdanning, og sertifiseringsordningen er en del av området tjenesteutvikling (se figur 1). Ordningen fungerer som et anker for det frivillige arbeidet vårt innen barnehage, utdanning og frivillighet. Den bidrar til å åpne sykehjemmet for lokalsamfunnet, og sikrer god mottagelse av de frivillige og vedlikehold av faste avtaler. Samarbeidet med barnehager og skoler åpner for nye og moderne former for bærekraftig frivillighet. Vi ser også hvor viktig den helsefremmende effekten av det frivillige bidraget er for både barn, unge og eldre i hele kommunen. TJENESTEUTVIKLING Livsgledesykehjem Livsglede for hjemmeboende eldre UTDANNING Høyskole og universitet Videregående skole Barnehage Vi i LFE vil gjøre mer mulig. Vi vil lykkes med vår visjon om å skape livsglede for alle gjennom en kultur der hver enkelt skal være en GLAD, TRYGG og ENGASJERT LAGSPILLER. Dette er våre fire verdier, og de ligger til grunn for alt vi gjør. Denne veilederen er tenkt som en guide og en håndbok for virksomheter som jobber for å bli sertifiserte som livsgledesykehjem. Veilederen tar utgangspunkt i verdigrunnlaget til LFE, og kommer med konkrete eksempler på hvordan man kan jobbe med de ni livsgledekriteriene som ligger til grunn for sertifiseringsordningen. Vi håper dette heftet er til god hjelp, og ønsker dere lykke til med sertifiseringsarbeidet! FRIVILLIGHET Lokalforeninger Nye former for frivillighet Figur 1: LFEs områder 6 7

86 Et livsgledesykehjem er: CC et hjem, hvor målet med omsorgsarbeidet er å bevare menneskeverdet og anerkjenne det unike og individuelle hos alle, uansett diagnose CC et hjem som tilrettelegger for at den enkelte beboer får individuelt tilpassede aktiviteter og føler seg hjemme CC et hjem som bringer årstidene inn, noe som igjen bidrar til realitetsorientering CC et hjem hvor dyr er hjertelig velkommen for de som har glede av det CC et hjem hvor man har det trivelig og dyrker den sunne galskapen CC en arbeidsplass som har et system for å ivareta beboernes sosiale, kulturelle og åndelige behov CC en arbeidsplass hvor alle ansatte jobber sammen som gode lagspillere for beboerens beste CC en arbeidsplass hvor alle de ansatte kjenner til livsgledearbeidet, og jobber etter prinsippene for personsentrert omsorg CC et fysisk og sosialt miljø som støtter opp om og er inkluderende for beboerne Livsglede, glød og sunn galskap Livsglede for Eldre sin visjon er livsglede for alle eldre. Vi skal gi liv til årene, og fremme lysten til å leve. Filosof Arne Næss ( ) var æresmedlem i Stiftelsen Livsglede for Eldre, og hans tanker om menneskets avhengighet av naturen preger noe av innholdet i livsgledesykehjemkonseptet. Næss mistet aldri evnen til å se underet i det nære og hverdagslige, og mente at livskvalitet og glede for livet er to uttrykk for den samme opplevelsen. En høyere grad av livskvalitet fører til mer glede og velvære, og mer glede og velvære fører til en høyere livskvalitet 1. Næss sier videre at å finne øyeblikk som skaper engasjement og glød har stor påvirkning på enkeltpersoners trivsel. Man kan tåle mye legemlig og sjelelig lidelse dersom (ens) engasjement er sterkt 2. Målet ved et Livsgledesykehjem er at den enkelte beboer skal ha opplevelse av glede og glød i hverdagen som kan være med på å veie opp for psykiske og fysiske lidelser. Sunn galskap Gjennom sertifiseringsarbeidet ønsker vi å stimulere sykehjemmene til å tenke eldreomsorg litt mer utradisjonelt, og prøve ut aktiviteter man kanskje ikke forventer i institusjonshverdagen. Det handler om å skape noe sammen, å bruke både beboere og ansattes interesser og ressurser i aktiviteter, og å tenke livsglede og humor i alt man gjør - kort sagt å gjøre mer mulig! Vi kaller dette for sunn galskap. CC et sted der generasjoner møtes og trives, og barn og unge er en naturlig del av hverdagen CC et sted hvor pårørende og frivillighet er naturlige bidragsytere i hverdagen CC en åpen del av lokalmiljøet, hvor mennesker ønsker å komme og være Poolparty med paraplydrinker og fotbad i bassenget ved Kvinesdal bo og rehabilitering. Foto: Line Daastøl 8 9

87 Hvorfor Livsgledesykehjem? Livsgledesykehjem kan brukes som et systemverktøy for å oppfylle lovpålagte krav fra myndighetene. Sertifiseringsordningen favner sentrale områder i Verdighetsgarantien 3 og Kvalitetsforskriften 4. Verdighetsgarantien sier at eldreomsorgen skal tilrettelegges på en slik måte at den bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Eldre på sykehjem skal ha mulighet til å leve et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme, adgang til å komme ut og samtaler om eksistensielle spørsmål. Kvalitetsforskriften pålegger kommunen å etablere systemer for å sikre at beboere ved sykehjem får et individuelt tilbud, og sine grunnleggende behov ivaretatt. Eksempel på grunnleggende behov er mulighet for samvær og fellesskap, og tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Sertifiseringsordningen kan med andre ord knyttes til områder i lover og forskrifter som skal sikre et godt tjenestetilbud for eldre. Som en del av livsgledearbeidet skal derfor virksomheten utarbeide egne prosedyrer i internkontrollen der livsgledearbeidet beskrives. En godt fungerende internkontroll er avgjørende for å synliggjøre viktigheten av livsgledearbeidet, og sikre kontinuitet og bærekraftighet. Livsgledesykehjem som strategi for økt frivillighet i Norge Livsgledesykehjem er i Meld.St nr. 29. Morgendagens omsorg 5 omtalt som en av fem strategier for økt frivillighet i Norge. Gjennom sertifiseringsordningen skal samarbeidet med nærmiljøet og frivilligheten settes i et system som sikrer ivaretakelse og oppfølging. Erfaringer fra dagens livsgledesykehjem viser at man får styrket relasjonene mellom sykehjemmene og lokale skoler, barnehager, organisasjoner og andre ressurser i omgivelsene gjennom sertifiseringsarbeidet. Folkehelseloven viser til at kommunene har ansvar for å samarbeide med frivillig sektor 6. I Norge er det bare ti prosent av det frivillige arbeidet som foregår innenfor omsorgssektoren 7. Det ligger derfor et stort potensiale i å engasjere flere til å bidra som frivillige ved sykehjemmet. I dag er frivillig sektor i forandring. Det betyr ikke at den forvitrer, men den finner nye former, og det er i disse nye formene fremtidens muligheter ligger. Den nasjonale strategien for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet vil støtte opp under og stimulere til nye frivillighetsformer, der brukerne selv spiller en sterkere rolle. 5 Eksempel på nye former for frivillighet: barnehager, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler og studenter på høgskoler og universitet bedrifter som bruker noe av av arbeidstiden til frivillig arbeid politistudenter som bidrar som livsgledehandyman for hjemmeboende eldre frivillige som allerede er organisert i en annen form, som for eksempel kor, 4H, speider og idrettslag Livsgledekonfirmanter og russeaksjoner 10 11

88 Livsgledearbeidet - hvem gjør hva En suksessfaktor for at sertifiseringsprosessen skal lykkes er at livsgledearbeidet er forankret på alle nivå i kommunen. Ved inngåelse av samarbeid underskrives derfor en forpliktende samarbeidsavtale mellom både LFE og kommunen, og mellom LFE og leder ved sykehjemmet. Det er spesielt viktig at ledere i hele organisasjonen er involverte og motiverte, og at livsgledearbeidet sees i sammenheng med øvrig kvalitetsarbeid i kommunen. Livsgledesykehjem er ikke et prosjekt, men varig endring og utvikling. Veileder/sertifisør Veileder/sertifisør er ansatt i LFE, og holder kurs for kommunens livsgledekonsulent, representant fra kommuneledelsen og leder ved sykehjemmet i oppstartsfasen. Videre avholder veileder/sertifisør kickoff for ansatte og arrangerer nettverkssamlinger, og er den som bestemmer om et sykehjem blir sertifisert og får tittelen Livsgledesykehjem. Veileder/sertifisør følger opp kommunens livsgledekonsulent jevnlig. Livsgledekonsulent Livsgledekonsulenten er ansatt i kommunen, og er bindeledd mellom LFE og de ansatte på sykehjemmet. Hun/han skal fungere som prosessveileder for sykehjemmet, og skal delta på møter med livsgledegruppen hver 14. dag. Livsgledekonsulenten bistår virksomhetene på sertifiseringsdagen og ved resertifiseringer. Etter førstegangssertifisering skal hun/han fortsatt være i funksjon ved å delta på livsgledemøter og rapportere fra livsgledesykehjemmet kvartalsvis, samt forberede resertifiseringer sammen med veileder/ sertifisør. Kommunen skal utse en person med livsgledeansvar på ledernivå. Denne personen er livsgledekonsulentens vara, og skal ha like god kjennskap til arbeidet med sertifiseringsordningen som livsgledekonsulenten. Alle ansatte og primærkontakt Alle ansatte må være med og bidra til et positivt livsgledemiljø. Primærkontaktene får en utvidet rolle i livsgledearbeidet, og gjøres i utgangspunktet ansvarlig for innhenting av livshistoriekartlegging, planlegging av individuell livsgledekalender med mer. ansatte, minst én fra hver avdeling. Leder ved sykehjemmet skal være medlem av gruppen, og i tillegg bør fagledelsen være med for å synliggjøre sammenhengene mellom livsgledearbeidet og det faglige. Medlemmene i livsgledegruppen skal være endringsagenter på sykehjemmet, og har et særskilt ansvar for å drive prosessene fremover. Livsgledeansvarlig Leder for sykehjemmet skal utnevne en livsgledeansvarlig, som skal lede livsgledegruppen og følge opp livsgledearbeidet ved virksomheten. Hun/han skal utarbeide møteplaner, kalle inn til livsgledemøter, lede møtene og utpeke referent hver gang. Videre skal livsgledeansvarlig være en motivator ovenfor sine kolleger i sertifiseringsarbeidet, og skal ha myndighet til å delegere et visst ansvar til andre ansatte uten å gå gjennom leder. For å sikre kontinuitet bør livsgledeansvarlig minimum ha en 70% stilling ved sykehjemmet, og det skal oppnevnes en vara for rollen. Livsgledekonsulenten blir nærmeste støttespiller og veileder i arbeidet til både livsgledeansvarlig og livsgledegruppen. Leder for sykehjemmet Livsgledearbeidet må være forankret hos lederen ved sykehjemmet. Ledelsen er svært sentral i arbeidet med sertifiseringen, og leder forplikter seg gjennom samarbeidsavtalen med LFE til å delta på møtene i livsgledegruppen. Samarbeidsavtalen følger en eventuell ny leder ved virksomheten. Livsgledegruppen Hvert sykehjem skal danne en livsgledegruppe som har møter hver 14. dag. Livsgledegruppen skal settes sammen av et utvalg 12 13

89 Livsgledesirkelen De ansatte ved et Livsgledesykehjem skal se det unike i hvert enkelt menneske, og jobbe personsentrert. Det handler om å fokusere på ressurser og mestring, i stedet for sykdom og begrensninger 8. I livsgledearbeidet er det grunnleggende å ha forståelse for at den enkeltes livshistorie er sentral for å kunne gi god omsorg. Dagen i dag er formet av det levde livet, og får sin mening på bakgrunn av den enkeltes livshistorie 9. Livsgledesirkelen er et konkret verktøy som viser hvordan man jobber personsentrert i praksis. Sirkelen beskriver at man skal ta utgangspunkt i den enkeltes unike livshistorie, og på bakgrunn av den tilby individuelle livsgledeaktiviteter som gir den enkelte mening, innhold og glede i hverdagen. Videre er det avgjørende å observere og dokumentere beboers opplevelse av aktiviteten. Gir det livsglede? Livsgledearbeidet er en kontinuerlig prosess, og livsgledesirkelen forklarer hvordan arbeidet hele tiden må evalueres og oppdateres etter beboers opplevelser, evner og helsetilstand. Livshistoriekartlegging Et hvert livsgledesykehjem skal ha et system for innhenting av livshistorien til den enkelte beboer. I rollebeskrivelsen til primærkontakten bør det være beskrevet hvordan og når livshistorien skal innhentes. Noen beboere på sykehjemmet kan selv fortelle om sitt liv, og pårørende kan bidra til dette. Denne informasjonen er grunnleggende for å gi god behandling og omsorg. Kjennskap til den enkeltes livshistorie kan resultere i at personalet får mange aha-opplevelser, noe som igjen kan gi en helt annen handlingsberedskap enn tidligere, og bedre samhandling med beboeren 10. Ansatte, og spesielt primærkontakten, må vite detaljene i livshistorien til den enkelte for å kunne oppfylle livsgledekriteriene. Ofte må livshistoriekarleggingsskjemaene videreutvikles for å favne om alle livsgledekriteriene. Hva slags musikk liker/liker ikke den enkelte, hvilke fritidsinteresser/aktiviteter har gitt den enkelte mening og innhold i livet, har de hatt dyr osv.? Denne informasjonen skal benyttes til å lage beboerens individuelle livsgledekalender. Både livshistoriekartleggingen og livsgledekalenderen kan sees i sammenheng med personsentrert omsorg (jf. VIPS: en individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hver enkelt beboer 11,12 ). LIVSHISTORIE- KARTLEGGING OPPDATERE INDIVIDUELL LIVSGLEDE- KALENDER EVALUERE UTFØRE INDIVIDUELL AKTIVITET DOKUMENTERE Figur 2: Livsgledesirkelen 14 15

90 Individuell livsgledekalender Planlegging av den individuelle livsgledekalenderen handler om å sette livsgledeaktivitetene inn i et system. Ved hjelp av livshistoriekartleggingen skal man planlegge og tilpasse minst en individuell aktivitet i uken til hver beboer. Den individuelle livsgledekalenderen er en uke- eller månedskalender, hvor beboerens individuelle aktiviteter skal skrives inn. Noen fører i tillegg inn fellesaktiviteter og frisk luft. Kalenderen skal hovedsakelig planlegges og fylles ut av primærkontakten. Vi anbefaler at flere primærkontakter sitter sammen under planleggingen, flere hoder tenker bedre sammen, og kanskje kan noen aktiviteter samkjøres. Flere beboere kan delta på samme aktivitet om de er kartlagt for dette. Spontane, uplanlagte aktiviteter kan føres inn i kalenderen i etterkant. Erfaringer tilsier at det er hensiktsmessig at dere har en fast dato i måneden der kalenderen skal være ferdig utfylt, for eksempel innen den 20. hver måned MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG Frisk luft m/lunsj på verandaen 9 Hattfest kl Svingom på stuegulvet, danseband Tur til hønsegården Andakt kl Tur til tidl. arbeidsplass m/frivillig 17 Andakt kl Trim kl Trim kl Solfest kl Tabell 1 : eksempel på individuell livsgledekalender for Åsta Yatzy Café kl Klesbutikken underholdning kl Kakao og nystekte boller Bingo kl Manikyr m/ elev fra vdg. 27 Tur ut med sønnen Katta kom på besøk Manikyr 1 8 Samtale, se i familiealbum Individuell aktivitet Den ansatte som har ansvar for beboeren den hver enkelt dag/vakt er ansvarlig for at livsgledeaktiviteten blir gjennomført. Lag et system som sikrer at dere gjennomgår hvem som har individuelle aktiviteter hver dag. Den som gjennomfører aktiviteten med beboer er ansvarlig for at både aktiviteten og opplevelsen av den dokumenteres i elektronisk pasientjournal. Dokumentere I følge Helsepersonelloven 39 skal den som yter helsehjelp nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient 13. Hensikten med å dokumentere i livsgledejournalen er å se om den planlagte livsgledeaktiviteten faktisk fører til livsglede for beboer. Dokumentasjonen skal være objektiv, og samtidig beskrive beboers opplevelser. Eksempel: Vært på tur til hønsegården. Hun sa at hønene bringer fram gode minner fra barndommen som gjør henne glad. Smilte, lo og lette ivrig etter egg. Det som dokumenteres skal i etterkant benyttes til å evaluere beboerens livsgledekalender og oppdatere livshistoriekartleggingen. Planlagte aktiviteter som ikke gjennomføres skal også dokumenteres (for eksempel om beboer takker nei til tilbudet om en tur ut). Evaluere I etterkant skal primærkontakten bruke dokumentasjonen av beboers opplevelse av aktivitetene for å evaluere om aktivitetene egner seg for vedkommende. Smilte beboeren, eller ble hun/han urolig da barnehagen var på besøk? (Jf. VIPS: å ha evnen til å forstå verden sett fra beboerens perspektiv og evaluere pasientens opplevelse av aktiviteten. 11,12 ) Det er viktig at denne informasjonen brukes til å justere beboerens livshistoriekartlegging kontinuerlig. Tips: lag et system for hvordan primærkontakten kan fange opp og evaluere livsgledeaktivitetene, for eksempel ved at man ved planlegging av ny livsgledekalender leser gjennom livsgledejournalen for den siste perioden og skriver en kort status. Oppdatere Gjennom evaluering av beboers opplevelse av aktiviteten kan man oppdatere livshistoriekartleggingen. Eksempel: pasienten blir urolig når barnehagen er til stede, eller blir rolig av å høre på klassisk musikk under morgenstellet. Det er viktig at primærkontakten oppdaterer livshistoriekartleggingen underveis når man blir bedre kjent med beboeren, og etter hvert som helsetilstanden endrer seg. Livsgledeaktivitetene skal være gjennomførbare og fremme mestring. I tillegg erfarer mange at interesser endrer seg, og at beboer kan ha stor glede av kontakt med hunden selv om hun/han er kartlagt for at de ikke liker dyr. System for oppdatering er derfor et viktig punkt for at beboer skal oppleve livsglede. Utdrag fra livshistorie for Åsta: Født og oppvokst på gård i Nord-Trøndelag. Gårdsdyr, og spesielt høner gir livsglede. Gift, husmor, sju barn. Jobbet senere i klesbutikk. Møtte ektemannen på dansefest. Liker spesielt gammeldans og danseband. Det som gir livsglede i dag er: familien, barn, dans, manikyr og kontakt med gårdsdyr. Oransje: planlagte individuelle aktiviteter, Svart: planlagte fellesaktiviteter, Lilla: spontane aktiviteter (føres på i etterkant)

91 Livsgledekriteriene For å bli et sertifisert Livsgledesykehjem, skal virksomheten oppfylle ni kriterier som bidrar til å ivareta den enkelte beboers sosiale, kulturelle og åndelige behov (psykososiale behov), og dette kapitlet beskriver dem i detalj. Livsgledekriteriene er utarbeidet av LFE over flere år i samarbeid med ansatte ved to sykehjem i Trondheim kommune. Til grunn for kriteriene ligger den systematiske jobbingen med livsgledesirkelen. De psykososiale behovene er en viktig del av våre primærbehov, og den åndelige dimensjonen har en viktig plass i den helhetlige omsorgen. Åndelige behov favner ikke bare religion, men også beboerens livssyn og verdisystem. Den enkeltes verdisystem er avgjørende for hva som gir den enkelte opplevelse av mening i tilværelsen. Det å se tilbake på det levde livet, å leve i nåtiden med alle dens tap, og å forholde seg til fremtiden og til sin egen død, medfører ofte mange eksistensielle spørsmål og utfordringer for den gamle 14. I livsgledearbeidet går den åndelige dimensjonen og de eksistensielle behovene igjen i flere kriterier. For eksempel kan naturen eller yndlingsmusikken være åndelige opplevelser for noen, og det å sette av tid til samtaler under fire øyne, der beboer får snakke fritt om det levde livet (som en individuell aktivitet), kan være god omsorg. Fysisk aktivitet er ikke et eget kriterium, men flere av kriteriene legger til rette for og favner om nettopp dette. For å motivere til fysisk aktivitet er det en fordel at du som ansatt har kjennskap til livshistorien, og til hva som motiverer den enkelte. For eksempel kan det å lufte hunden motivere til fysisk aktivitet for noen, mens andre har glede av å plukke blomster eller skjell, og får mosjon gjennom det. Alle ansatte på sykehjemmet skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva den innebærer På alle intervju med nye ansatte er livsglede et tema. Det er metoden vi jobber etter, og jeg er på jakt etter de aller beste til den jobben. -Enhetsleder ved livsgledesykehjem- En av forutsetningene for at den enkelte beboer skal få økt livsglede, er at livsgledekriteriene og livsgledesirkelen etterleves av alle ansatte. Planlagte livsgledeaktiviteter skal gjennomføres, uavhengig av enkeltpersoner. For at dette skal kunne skje, må alle ansatte vite hva sertifiseringsordningen går ut på, og hvordan og hvorfor man jobber med livsgledekriteriene. Det er en forutsetning at det blir laget et system for oppfølging av alle livsgledekriteriene, og at kriteriene blir en del av internkontrollen på sykehjemmet. Livsglede i system er lik livsglede uavhengig av hvem som er på jobb. Medlemmene i livsgledegruppen skal være endringsagentene som går i front for livsgledearbeidet. I tillegg er alle ansatte ved enheten selv ansvarlige for å oppsøke informasjon om livsgledearbeidet og være bidragsytere. For å kunne jobbe med livsglede og jobbe personsentrert er man avhengig av at alle ansatte bidrar (jf. VIPS: å etablere et støttende sosialt miljø som dekker beboerens psykologiske behov 11,12 ). Over 80 % av beboere i sykehjem har en demens eller annen form for kognitiv svikt 15. Det vil derfor være flere eksempler relatert til personer med demens i beskrivelsen av kriteriene. CC CC CC CC CC CC CC CC CC Lag en opplæringsplan rundt livsgledearbeidet til alle nytilsatte, vikarer og studenter/elever. Vær bevisst på å dele gylne øyeblikk og suksesshistorier, både i formelle og uformelle settinger, for på den måten å øke stolthet og eierskap. Marker oppnådde mål i milepælsplanen med en feiring på enheten. Kartlegg hobbyer og fritidsinteresser blant de ansatte. Hvilke ressurser har dere? Er noen gode på høytlesning? Bake lefser? Pynte? Kjenner du noen som har en gård? Rutiner, prosedyrer og rollebeskrivelser skal legges inn i enhetens kvalitetssystem på Intranett. Møtereferater fra livsgledemøter skal gjøres tilgjengelig for alle ansatte. Livsglede bør være fast punkt på alle morgenmøter og personalmøter. Leder tar ansvar for dette. Synliggjør livsgledearbeidet ved å henge opp plakater og bilder. Livsglede bør bakes inn i visjonene og målene til sykehjemmet

92 Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner I tillegg har LFE egne lokalforeninger mange steder i Norge. Disse veiledes av LFE, og er ambassadører for sunn galskap og frivillig aktivitet. De jobber aktivt med å trekke med seg lokalt næringsliv og andre i sin innsats for lokalsamfunnets eldre. Men alle organisasjoner og lag i nærmiljøet kan trekkes med i sykehjemmets arbeid med frivillighet, uavhengig av LFE, feks idrettslag, kor, losjer, husflidslag osv. Da er det viktig at dere utarbeider klare rutiner for hvordan taushetsplikten skal ivaretas 18. Hun pyntet seg til vi kom. Hun var snill mot oss. Hun gav oss godteri. Vi bakte boller sammen. Vi spilte bingo og hun vant! Hun hadde det fint på rommet sitt. Vi ønsker at hun kunne være oldemoren våres. - Minneord i Adresseavisen om sykehjembeboer fra Vikåsen barnehage - Et livsgledesykehjem skal være en synlig aktør i lokalsamfunnet, og samarbeide med skoler, barnehager og andre organisasjoner. Dette kriteriet skal legge til rette for å trekke inn eksterne ressurser, og for at sykehjemmet skal være et åpent hus. Ved å knytte til seg barnehager, skoler, organisasjoner og lag med faste avtaler, øker sykehjemmet frivilligheten. Samarbeidet blir også bærekraftig og forutsigbart. Møter mellom ung og gammel har en verdi i seg selv. Hensikten er å stimulere til felles aktivitet, slik at de eldre får muligheten til å være en ressurs for barn og unge. Barnehagen følger rammeplan for mål og innhold i sin virksomhet, og planen viser blant annet til at barn skal få opplevelser og erfaringer knyttet til nærmiljøet, samt bli kjent med tradisjoner og historiske endringer i lokalmiljøet 16. Livsgledebarnehage er et eget konsept, der barna får egne gule t-skjorter, og er med på å synliggjøre livsgledearbeidet. For å bli livsgledebarnehage inngår barnehagen en avtale med LFE, som omhandler bruken av de gule t-skjortene og hva det vil si å være med i en bevegelse for økt livsglede i nabolaget. Barnehagen kan registrere seg på og mottar deretter en velkomstpakke med bl.a. de gule t-skjortene. Barne- og ungdomsskoler ønsker ofte å delta i livsgledearbeidet, og elevene bør ses på som en livsglederessurs. Et sykehjem har et opplæringsansvar, og de ansatte er elevenes fremste forbilder. Valgfaget innsats for andre på ungdomsskolen tar sikte på å gi elvene en innføring i frivillig og holdningsskapende arbeid. Her skal elevene identifisere behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet, og ut ifra det planlegge, iverksette og sluttføre tiltak 17. LFE vi være med på å gi valgfaget innhold, og knytte ungdomsskolene til Livsgledesykehjem. Barne- og ungdomsskoler kan bli livsgledeskoler. Det gjør de ved å registrere seg på De mottar da velkomstpakken med de gule t-skjortene. CC CC CC CC CC CC CC CC Utarbeid prosedyrer i internkontrollen som beskriver rutiner for mottak og ivaretakelse av barnehager, skoler, frivillige og andre. Kartlegg hvilke aktører det er naturlig å samarbeide med i nærmiljøet. Utarbeid en egen liste over hvilke samarbeidspartnere sykehjemmet allerede har. Her skal både primær- og sekundæransvarlig for oppfølging stå. Inngå samarbeidsavtaler! På samarbeidsavtalen skal det være nedtegnet hvem på sykehjemmet som har ansvar for oppfølging av hver enkelt aktør, samt hyppighet for besøk. En suksessfaktor for samarbeid er tydelige beskrivelser av hva dere ønsker hjelp til av de frivillige. Eksempel: vi trenger hjelp med kaffeservering, pynting av bord, trille beboere i rullestol osv. Ta initiativ til planleggingsmøter med skoler og barnehager. Kanskje kan dere utarbeide et årshjul sammen? Sykehjemmet kan inngå samarbeid med barnehager og skoler uavhengig av om disse har et samarbeid med LFE, og uavhengig av om skolen har helsefaglig linje. Elever fra andre yrkesfaglige studieprogram, for eksempel restaurant- og matfag eller bygg- og anleggsteknikk, kan like gjerne gjennomføre faglig relevante oppgaver på sykehjemmet. Tenk på sykehjemmet som en møteplass for lokalmiljøet. Kanskje er det et kor eller en danseforening som mangler øvingslokale? La dem låne et rom gratis mot at de har et gitt antall gratisforestillinger i året for beboerne. Andre tips er barseltreff, babysang, syforeninger, pappatreff og utstillingsplass for kulturskolen; her er det fantasien som setter grensene. LFE samarbeider med over hundre videregående skoler med helsefag i alle landets fylker. Videregående skoler ønsker å yrkesrette skolegangen og gjøre opplæringen mer praksisnær. I møte med sykehjemmet og eldre mennesker kan mange av læreplanmålene i skolen oppfylles gjennom livsgledeaktiviteter. En tydelig, "uniformert" rolle med gul t-skjorte gir mestring, og for eleven er det meningsfullt. Vi kaller det livsgledepedagogikk; en metode for økt praksisnær opplæring med en tydelig rolle, og livsgledeaktiviteter som knyttes til kompetansemål i læreplanen. Livsgledeaktiviteter kan fungere for alle elever og alle linjer på videregående skole. Interesse meldes direkte til LFE

93 Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uken Med åra har det blitt viktigere og viktigere for meg å kunne stå ute på en klippe og kjenne nordavinden og regnet piske mot huden. Da kjenner jeg at jeg lever! -Linda Aune, sertifisør LFE- I Norge har vi overordnede føringer, som bl.a. Verdighetsgarantien, som gir rett til et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut i frisk luft 3. Naturen fremmer rekreasjon og avkobling. Naturen og dens elementer gir umiddelbare inntrykk, man kan oppleve at sammenhengen kommer tilbake, og det kreves ikke en høy grad av kognitiv funksjon for å begripe det som oppleves og sanses 19, 20. Frisk luft og naturen i seg selv inviterer til refleksjon og spontanitet, og gir sanseopplevelser som er med på å gi innhold, mening og livsglede for den enkelte. Eksempler på slike opplevelser kan være solen som varmer, vinden i håret og bladene som rasler i trærne. Forskning viser at grønn miljøbehandling (sansehager, terapeutisk hagebruk og målrettet bruk av planter innendørs) kan bidra til bedre søvn, økt engasjement og trivsel, færre alvorlige fall, nedsatt bruk av psykofarmaka og økt livskvalitet 21. CC CC CC CC CC CC CC For å lykkes med dette kriteriet må du kjenne hver enkelt beboer og livshistorien deres. Hvordan motiverer du hver enkelt til å gå ut? Hvordan ordlegger du deg når du spør? Hva viser kroppsspråket ditt? Her har de ansatte ofte mye taus kunnskap som bør deles og skrives ned. Utarbeid garderobeliste (egnet yttertøy, sko, solbriller) som pårørende får ved innkomstsamtale. Enheten kan skaffe regnponchoer og pledd som ligger lett tilgjengelig. Frisk luft betyr ikke bare å gå på tur. Å sitte ute i solveggen, på kafé eller i en park gir også frisk luft. Det kan være lurt å henge en avkrysningsliste på lett tilgjengelig sted. Her fører man enkelt opp hvem som har fått tilbud om/vært ute i frisk luft den siste uka. Tilrettelegg uteområdet. Strø når det er glatt, og sett ut benker og stoler. Bålpanne, lysthus eller lavvo kan være flotte samlingspunkt. Lag en oversikt over hva som finnes i nærmiljøet, gjerne i en egen perm. Ta med detaljer som gangavstand, wc-fasiliteter, fremkommelighet for rullator/rullestol, benker å hvile på osv. Kriteriet om frisk luft bør inspirere til å fremme fysisk aktivitet. Inaktivitet antas å være den største trusselen mot eldres helse, og følger av inaktivitet kan bl.a. være redusert matlyst, kondisjon og blodsirkulasjon, forstoppelse, tap av muskelstyrke og benmasse, trykksår, økt fallrisiko, depresjon m.m. For mennesker med demens, som ofte kan oppleve angst, depresjon og initiativløshet, kan frisk luft og fysisk aktivitet virke helsefremmende. Fysisk aktivitet påvirker signalstoffene i hjernen på samme måte som enkelte medikamenter, og setter i gang produksjonen av endorfiner, som er forbundet med godt humør og reduksjon av angst, sinne og forvirring. I tillegg lager kroppen serotonin ved fysisk aktivitet, et signalstoff som er redusert ved depresjon 19,20. Den viktigste tidsgiveren for innstilling av døgnrytmen er lys. Spesielt for personer med demens kan det være problematisk å holde rede på tiden, og flere snur på døgnet. Melatonin er kroppens søvnhormon, og styrer døgnsyklusen. Når det er mørkt skiller kroppen ut melatonin og man blir søvnig, mens når dagslyset treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned 22. Frisk luft og fysisk aktivitet er også et av de viktigste kostholdsrådene for å få opp matlysten 20. Solstråler på bar hud er i tillegg en viktig kilde til D-vitaminer

94 Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler - Hva er viktig for deg nå, hva har du lyst til å gjøre? - Æ vil bare arbeid! -Mann med demens ved Munkvoll helse- og velferdssenter- Hva gir deg mening i livet? Hva gjør hverdagen ekstra god? Hva er livsglede for deg? CC CC CC CC Involver pårørende i planleggingen av den individuelle livsgledekalenderen. Kanskje ønsker barn, barnebarn, søsken, venner og tidligere kolleger å gjøre individuelle aktiviteter sammen med beboer? For noen kan det være meningsfylt å hjelpe til med sykehjemmets daglige aktiviteter, som for eksempel dekking av bord, blomstervanning, stryking, snømåking, enkle vaktmesteroppgaver osv. Vi har alle ulike interesser og ressurser. Hva er det elever, studenter, helsefagarbeidere og frivillige kan bidra med for å ivareta beboernes individuelle behov? Kartlegg eksterne ressurser i nærmiljøet (husflidslag, idrettsforeninger, travbaner, kystlag og lignende), og spør om de kan tenke seg å bidra. En forutsetning for at en beboer på sykehjem skal oppleve kontinuitet og mening i livet, er at hun/ han blir sett på som den personen vedkommende har vært og fortsatt er 23. Dette kriteriet er med på å gi innhold til Verdighetsgarantien 3, og synliggjør sammenhengene mellom livsgledearbeidet og det å jobbe personsentrert. Som beskrevet tidligere skal man på et livsgledesykehjem vektlegge det unike hos hver enkelt beboer, og anerkjenne beboers absolutte verdi. Når dere jobber med dette kriteriet, er det hensiktsmessig å se på sammenhengen mellom de grunnleggende psykologiske behovene identitet og meningsfull beskjeftigelse, samt livsgledesirkelen. Dette er spesielt viktig i forhold til personer med demens, som kanskje ikke lenger husker sin egen historie. Å hjelpe vedkommende med å bevare identiteten er din jobb som ansatt, for eksempel gjennom å tilrettelegge for hobbyer og fritidssysler som du vet har vært meningsfulle for beboeren. Det er også viktig å tenke på at personer med demens ofte har nedsatt initiativ og evne til å planlegge og gjennomføre aktiviteter 24. Forskning viser at beboere på sykehjem i stor grad ønsker å være delaktig i aktiviteter, men at ansatte ofte antar at beboere ønsker å bli underholdt 25. Mange beboere vil derfor trenge ekstra støtte og motivering fra ansatte for å kunne iverksette og gjennomføre aktiviteter. Mestring er også et viktig begrep i denne sammenhengen, og knyttes sterkt til selvfølelsen. Å finne aktiviteter som beboer fortsatt mestrer krever kunnskap om beboers tidligere interesser og gjenværende ressurser. Mestring og det å kjenne seg inkludert og sett kan være med på å forebygge uro, frustrasjon og forvirring blant personer med demens 20. CC CC Livshistoriekartleggingen er grunnleggende for å utarbeide en individuell livsgledekalender. Sørg for at den alltid er oppdatert. Sørg for at beboeren har et gyldig transportkort som brukes ved private reiser

95 Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr Et lite kjæledyr er ofte en glimrende ledsager for de syke, særlig for de med langvarige kroniske lidelser. -Florence Nightingale- For flere beboere kan dyr ha vært en naturlig og viktig del av livet, og kontakt med dyr kan for mange være med på å bevare deres identitet. Når dyr brukes i behandling eller forebygging for å opprettholde eller forbedre menneskers helse og livskvalitet, kalles det dyreassisterte aktiviteter 26. Dyret bidrar da som miljøskaper, og både fagfolk og lekfolk (for eksempel pårørende eller besøksvenn) kan gjennomføre aktiviteten. Det trenger ikke å være bestemte mål for aktiviteten, slik som ved dyreassistert terapi 26. Forskning viser at kontakt med dyr er helsefremmende, og samværet bedrer menneskers generelle helse og lykkefølelse 27. På institusjoner kan kontakten med dyr virke avslappende, gi bedre bevegelse og senke sykdomssymptomer som for eksempel smerter 26. Dyrs tilstedeværelse kan også gi psykiske effekter, som økt følelse av trygghet og lykke. Det sosiale miljøet blir også påvirket av dyr, da beboere gjennom kontakt med dyrene stimuleres til mer verbal kommunikasjon, latter, smil og mimring 28. Mange eldre syns dessuten det er godt å få vise omsorg selv, og ikke bare ta imot 27. Ved et sykehjem har personalets holdninger og handlinger en avgjørende betydning for miljøet. Katt og hund på sykehjem har vist seg å være entydig positive i forhold til sosialt miljø, humør og i stor grad også helse. I tillegg kan dyr på sykehjem bedre trivselen for de ansatte 28. Å bringe en hund eller katt inn på sykehjemmet kan også skape et miljø som er mer likt et hjemmemiljø. CC Undersøk om det finnes en besøksgård i nærmiljøet. CC Skriv besøksavtaler med hund, katt eller andre dyr. CC Mange sykehjem har hatt suksess med hold av høns, kaniner og marsvin. CC Sett opp fôringsbrett for fugler rett utenfor vinduet. CC Informer om at pårørende, ansatte og andre kan ta med egne kjæledyr. CC Utarbeid tydelige prosedyrer for å innhente opplysninger om allergier, og vær oppmerksom på å dokumentere mistanke om allergi i elektronisk pasientjournal. CC Utarbeid gode rutiner for å gi dyret optimal helse og velvære jf. Lov om dyrevelferd

96 Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen Jeg er veldig glad i musikk, og i sin tid opplevde jeg en konsert med Elvis i USA! Jim Reeves er min favoritt nr 1, men jeg liker også klassisk musikk -Marie, 92 år, beboer ved Livsgledesykehjem- Målet med å bruke sang og musikk i hverdagen er å stimulere beboerne til sosial aktivitet, redusere stress og uro, stimulere positive opplevelser og vekke minner. Gjennom å knytte musikk til minner vil pasienten få styrket sin identitet og sin opplevelse av egenverd. Når man skal legge til rette for musikklytting, må man basere seg på kartlegging av individuelle musikkpreferanser. Det er derfor viktig at musikksmak blir kartlagt som en del av livshistoriekartleggingen. Hvis man ikke vet hva slags musikk beboeren liker, kan man komme til å velge musikk som beboeren opplever som støy, og som igjen kan gi økt irritasjon og uro 30. Individuell musikkterapi har for øvrig vist seg effektiv ved agitasjon hos beboere med kognitiv svikt, smerter, angst, depresjon, motoriske problemer ved nevrodegenerative lidelser og i livets sluttfase 31. Kulturbegrepet har individuelt innhold for den enkelte, og også her er det viktig å kartlegge hva det betyr for hver beboer. For enkelte kan film være en kulturopplevelse, mens andre ønsker å gå i teateret, lese eller se idrettsarrangementer. Et reminisensprosjekt med bevisst visning av gamle filmer viste at dette fremkalte positive minner, felleskap og trivsel blant sykehjemsbeboere 32. Ved å kartlegge den enkeltes forhold til kultur og tilpasse individuelle aktiviteter, kan man bidra til at beboeren fremdeles får oppleve kultur som har vært viktig i deres liv. Kulturarven kan være svært viktig for mange, og å kartlegge hvilke kulturelle behov den enkelte har, er av stor betydning. CC CC CC CC CC CC CC Årstidsfester og feiring av merkedager gir mye felles glede. Det er mye livsglede i fellesarrangementer, men gjennomfør også individuelt tilpassede aktiviteter. Dra på kino med noen få beboere, til biblioteket eller på konsert. Reflekter rundt hva du/dere legger i begrepet kultur. Ha musikkinstrumenter og sangbøker tilgjengelig på avdelingene. Kartlegg nærmiljøet. Finnes det en musikkskole, kulturskole, kor, danseklubb, husflidslag eller lignende som dere kan samarbeide med? Mat er en kulturopplevelse for mange

97 Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet Før jeg flyttet hit, spiste jeg bare for å holde liv i skrotten. Men her er det så hyggelig ved matbordet at jeg har lagt på meg flere kilo. Snart må jeg vel på slankekur -Elna 84 år, beboer ved Livsgledesykehjem- CC CC CC CC Lag og spis mat sammen med barnehagen og skolen, eller be dem om å ta med seg matpakken til sykehjemmet. Lag mat som gjenspeiler årstiden, og ta gjerne beboere med på handletur. Gjør noe ekstra ut av måltidene. Dann for eksempel en frokostgruppe, eller server lunsjen fra en hjemmelaget pølsebod. Ha fokus på å se sammenhengene mellom dette kriteriet og ernæringsarbeidet forøvrig. Innbydende mat i et hyggelig måltidsmiljø er en grunnleggende faktor for trivsel og god matlyst. Mat har en viktig sosial, psykologisk og kulturell betydning, i tillegg til den ernæringsmessige, og noen ganger er det enkle tiltak som skal til for at beboeren kan spise mer. Erfaringer har vist at ved å tilrettelegge for bedre miljømessige forhold rundt spisesituasjonen, samt å tilpasse matens konsistens for de med tygge- og svelgevansker, kan beboere på sykehjem spise vesentlig mer. Måltidsfelleskap kan hindre både fysisk og psykisk redusering. Videre er aktivitet viktig for å øke matlysten, jf. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 33. Ved å se måltidene som en mulighet for sosialt samvær og hygge, og ikke bare som et matinntak, kan velvære og fellesskap skapes til tross for utfordringene man ellers har 34. Måltidet er også en viktig arena for det grunnleggende psykologiske behovet inklusjon 8. Du som ansatt kan gjøre samværet rundt maten mer meningsfullt for beboerne ved selv å delta under måltidene. En hyggelig ramme rundt måltidet vil for mange innebære at det er ro rundt matbordet. Dette er spesielt viktig for personer med demens, da mange har nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon 24, og kan bli forvirret dersom spisesituasjonen er preget av uro. Tenk også på at ikke alle finner glede i felles måltider. Noen beboere kan ha mer enn nok med å få i seg maten, og bør få måltidet tilrettelagt etter behov og ønsker 34. CC CC CC CC Lag rutiner og prosedyrer som beskriver hvem av personalet som skal sitte sammen med beboerne rundt matbordet. Personer med demens har bedre bevart evne til gjenkjenning enn gjenkalling. La derfor beboeren i størst mulig grad forsyne seg selv. Maten skjæres opp eller moses etter at beboeren har sett og gjerne blitt fortalt hva som er på tallerkenen. Mange sykehjem får vakuumpakket mat fra et felles produksjonskjøkken. Vær bevisst på å skape lukt og syn av mat. Lag for eksempel grønnsakssuppe eller fårikål om høsten, eller eget tyttebærsyltetøy av selvplukkede bær. Stek grove vafler i fellesrom eller ute, og la alle spise rett fra jernet

98 Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende Det viktigste i kommunikasjonen er å høre det som ikke sies - Peter Drucker - Pårørende er sentrale i omsorgen for personer med demens, da de kjenner den enkeltes livshistorie og kan bidra med kartlegging av fungeringsevne og mestringsevne 35. Det å bli pårørende på et sykehjem kan for mange være krevende. Situasjonen mestres på ulike måter, og derfor må pårørende også møtes individuelt. En norsk studie viser at nesten 50% av alle pårørende til personer med demens opplever moderat til høye nivåer av stressrelaterte emosjonelle plager 36, og høy omsorgsbelastning gjør at pårørende er i fare for å få psykiske problemer som angst og depresjon 24. Sorg, redusert livskvalitet, sosial isolasjon, irritabilitet, tretthet, samvittighetskvaler og tapsopplevelser er også vanlig 24,37. Selv om den psykiske belastningen kan være stor, kan pårørende oftest ikke trekke seg unna, fordi omsorgen er rettet mot en far, en mor, en ektefelle; mennesker man har et nært forhold til. Det er viktig at du som ansatt bidrar til å legge til rette for god kommunikasjon med pårørende. Pårørende opplever høyere livskvalitet når de får kunnskap og veiledning i å håndtere demenssykdommen 15, og hvilken informasjon de har om sykdommen påvirker opplevd omsorgsbyrde 24,36. Informasjon og veiledning er derfor en viktig del av kommunikasjonen. Som helsepersonell er du dessuten i følge Pasient- og brukerrettighetsloven (kapittel 3) forpliktet til å gi informasjon til pårørende, og til å legge til rette for medvirkning 38. CC CC CC CC CC CC Lag et system for hvordan pårørende skal involveres i livshistoriekartleggingen. Det er viktig å gi god informasjon om hva opplysningene skal brukes til. Tilby faste samtaler med pårørende og primærkontakt/sykepleier/fagleder utover innkomstsamtale. Involver pårørende i beboernes livsgledekalender. Kanskje er det lettere for pårørende å komme på besøk når de kan gjøre aktiviteter sammen? Det kan være nyttig for pårørende å få innsyn i dokumentasjon av livsglede i elektronisk pasientjournal f.eks. gjennom pårørendesamtaler. Flere sykehjem har egne sider på Facebook. Send ut nyhetsbrev og invitasjoner via e-post

99 Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag CC CC Involver både beboerne og eksterne ressurser, for eksempel pårørende eller barnehagen, i gjennomføringen av kriteriet. Eksempel: ut og plukke hvitveis om våren. Lag mat som passer til årstiden. Hun bærer blåveis i sine hender, den første hilsen fra vårens muld, hun møter meg som en venn hun kjenner og står og smiler så tillitsfull Blåveispiken Arne Paasche Aasen Naturens årstider og skiftninger er gode inspirasjonskilder når vi mennesker trenger å oppdage muligheter og ikke bare se problemer. Vi ser alle frem til julefeiring i mørketiden. Vi kjenner den gode følelsen av den første vårsolen og hestehov og krokus som titter frem, og vi gleder oss til sommerferien. Vi kan hjelpe beboeren med å oppleve gjenkjenning og glede gjennom årstidsrelaterte aktiviteter. Når vi trekker årstidene inn i dagliglivet, gir det rytme, variasjon og sanseopplevelser. Det kan vekke gamle minner, og det kan også fremme nye. Å trekke naturelementer inn i sykehjemshverdagen er for mange sentralt for realitetsorientering. Naturelementer og naturens ro er for mange et vesentlig eksistensielt behov. Naturelementer inviterer til refleksjon og bearbeiding av tanker, og kontakten med naturen kan for mange fungere som en lenke mellom det bevisste og det ubevisste. Studier har vist at det å være ute i naturen øker psykisk velvære, og følelser som uro, depresjon og sinne dempes mer i naturmiljø sammenlignet med et urbant miljø 19. Årstider kan brukes som en inspirasjonskilde til aktiviteter for å oppnå de øvrige kriteriene. Dra på tur og opplev det første snøfallet, overvær lamming på en besøksgård eller dra på bærtur og lag syltetøy av fangsten. CC CC CC Bruk heftet Årstidsgleder her finnes det mange tips og triks. Oppbevar rekvisitter for årstid/høytider i egne, godt merkede kasser, slik at de alltid er lett tilgjengelig. Lag også rutiner for hvem som har ansvar for å pynte og ta bort pynten igjen (for eksempel nattevakt, aktivitør eller renholder), og når de skal gjøre det. Lag et årstidsbord lett synlig på sykehjemmet, som alltid er oppdatert. Bestem også hvem som har ansvar for dette

100 Avslutning I denne veilederen har vi presentert verdigrunnlaget til Livsglede for Eldre og sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Vi ønsker med dette å gi deg en forståelse av at livsgledearbeidet ikke er noe som kommer i tillegg til alt annet, men har sammenheng med både personsentrert omsorg og helsefremmende sykepleie. Hensikten med veilederen er i tillegg å skape en forståelse for hvorfor man skal jobbe etter våre ni kriterier, og hvilke fordeler dette kan gi til både ansatte og beboere ved sykehjemmet. Informasjon fra LFE legges kontinuerlig ut på LFEs intranett, livsgledeforeldre.no/intranett, samt på vårt forum på Facebook, Her kan man dere både få og dele gode ideer, og laste ned ulike skjemaer. Hvis dere bruker skjemaer fra andre sykehjem, er det viktig at dere tilpasser de ulike skjemaene til deres egen enhet for å få eierskap til arbeidet. Men gjenbruk gjerne det dere synes fungerer for dere; det er ingen grunn til ikke å ta med seg gode erfaringer fra andre. Vi i Livsglede for Eldre ønsker dere lykke til med arbeidet med å bli et Livsgledesykehjem

101 Referanser 1. Haukeland, P.I., Næss, A., Ness, O.E. Dyp glede, med Arne Næss inn i dypøkologien. Oslo: Flux Forlag; Næss, A., Haukeland, P.I. Livsfilosofi, et personlig bidrag om følelser og fornuft. Oslo: Universitetsforlaget; Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien). Oslo: Departementet; 2010 i hefte 12. Tilgjengelig fra: 4. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (Kvalitetsforskiften). Oslo: Departementet; 2003 i hefte 10. Tilgjengelig fra: forskrift/ ?q=kvalitetsforskriften 5. Helse- og omsorgsdepartementet. Morgendagens omsorg. Oslo: Departementet; Meld.St. 29 ( ). 6. Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven). Oslo: Departementet; 2011 hefte 6. Tilgjengelig fra: 7. Wollebæk, D., Sivesind, K.H. Fra folkebevegelse til filantropi. Frivillig sektor i Norge Rapport 2010:3. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor; Kitwood, T. En revurdering af demens: personen kommer i første række. København: Dafolo forlag; Thorsen, K. Kjønn, livsløp og alderdom. En studie av livshistorier, selvbilder og modernitet. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørge AS; Bondevik, M., Nygaard, H.A. (red.). Tverrfaglig geriatri. Bergen: Fagbokforlaget; Brooker, D. Personsentrert Demensomsorg. Veien til bedre tjenester. Tønsberg: Aldring og Helse; Brooker, D. Person-centred dementia care. Making services better. London and Philadelphia: Jessica Kingsley Publisher; Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven). Oslo: Departementet; Tilgjengelig fra: Karoliussen, M., Smebye, K.L. Eldre, aldring og sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk; Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Den gode dagen. Revidert handlingsprogram for perioden Oslo, Departementet; Utdanningsdirektoratet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Direktoratet; Tilgjengelig fra: Utdanningsdirektoratet. Læreplan i valgfaget innsats for andre. Oslo: Direktoratet; Tilgjengelig fra: Helsedirektoratet. Rundskriv: Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i muntlig kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Oslo: Direktoratet; Miljøverndepartementet. Rapport: Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse. Rapport fra det nordiske miljøprosjektet Friluftsliv og psykisk helse. Oslo: Miljøverndepartementet i samarbeid med Nordisk Ministerråd; Aldring og helse, Nasjonalt kompetansesenter. Demensomsorgens ABC, miljøbehandling. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse; Kirkevold, M., Gonzales, M.T. Betydningen av sansehage og terapeutisk hagebruk for personer med demens en scoping review. Sykepleieforskning nr 1, 2012; 7: Doi: /sykepleienf Johnsson, A., Moan, J. Rytmer, depresjoner og lys. Tidsskrift for Den Norske legeforening 2006; 126: Drageset, I., Normann, K., Elstad, I. Personer med demenssykdom i sykehjem: Refleksjon over livet. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 2013; nr 1, 9.årgang. 24. Engedal, K., Haugen, P.K. Demens: fakta og utfordringer. 5.utg. Oslo: Aldring og helse; Haugland, B.Ø. Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet. Sykepleien forskning nr. 1, 2012; 7: doi: /sykepleienf Antrozoologisenteret. Dyreassisterte intervensjoner [Internett]. Ås: Antrozoologisenteret; Tilgjengelig fra: Solem, Trond. Kontakt med dyr gir bedre helse [Internett]. Ås: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet; Tilgjengelig fra:

102 28. Myren, I.K., Kvaal, K., Braastad, B. Hund og katt i sykehjem et bidrag i miljøbehandling? Demens & Alderspsykiatri vol.15 nr Landbruks- og matdepartementet. Lov om dyrevelferd (Dyrevelferdsloven). Tilgjengelig fra: lovdata.no/dokument/nl/lov/ ?q=dyrevelferd Hentet: Ballard, C.G, O`Brien, J., James, I., Swan, A. Dementia: management of behavioural and psychological symptoms. Nord J Psychiatry 2003, Vol. 57, No. 2, Doi: / ) 31. Myskja, A. Bruk av musikk som terapeutisk hjelpemiddel i sykehjem. Tidsskr. Nor Lægeforen nr 11, 2005; 125: Jensen, T.L. Filmkvelder reduserte symptomer på demens. Sykepleien 4, 2012 s DOI-nummer: /Sykepleiens Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet; opplag/09/2010 sist endret (pdf) april Melheim, B.G. Pasientopplevelser av måltidsfelleskap i sykehjem. SykepleienForskning nr 4, 2008;3: Solheim, K. (2009). Demesguide. Holdninger og handlinger i demensomsorgen. Oslo: Universitetsforlaget; Ulstein I, Wyller TB, Engeland K. Correlates of intrusion and avoidance as stress response symptoms in family carers of patients suffering from dementia. Int J Geriatr Psychiatry. 2008; 23: Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff A. Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten.1. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk, Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om pasient- og brukerrettigheter m.v nr. 63. Tilgjengelig fra:

103

104

105 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/30676_fix.html Side 1 av Hei! Under Eldrerådskonferansen på Finnsnes september 2016 ble følgende uttalelse vedtatt: - IKT-HJELPEMIDLER Fint om den kan videreformidles til ledere for den kommunale omsorgstjenesten i kommunen. På forhånd takk! Mvh Line Samuelsen Fylkesordførerens forkontor Troms fylkeskommune Strandveien 13, Postboks 6600, 9296 Tromsø Tlf Epost: line.samuelsen@tromsfylke.no cid:image004.jpg@01ca3a C1.E5146A60

106 Sekretariat Ledere for den kommunale omsorgstjenesten i Troms Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/ Line Samuelsen 060 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 36329/ IKT-HJELPEMIDLER Eldrerådskonferansen på Finnsnes september 2016 vedtok følgende uttalelse: «Konferansen for Eldrerådene i Troms, samlet til møte på Finnsnes september 2016 ber om at det i kommunene legges til rette for presentasjon av hva IKT-hjelpemidler er og hvordan de fungerer, for fremtidige brukere. Dette vil lette bruken av disse hjelpemidlene når behovet melder seg.» Med vennlig hilsen Line Samuelsen Sekretær for fylkeseldrerådet i Troms Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse

107 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Rådmannen Helse- og omsorgssjef Trond Skotvold Mearrádus dieđihuvvo / Melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/ Særutskrift - Sak i eldrerådet - Nedlegging av bankfilial i Olderdalen Vedlagt følger vedtak i sak 52/16, som ble behandlet i Kåfjord kommunestyre Dearvvuođaiguin/Med hilsen Silje-Renate Pedersen sekretær Tlf.: Intern kopi: Økonomileder Håkon Jørgensen Rådmann Einar Pedersen Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/ Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

108 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Trond Skotvold Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 52/16 Kåfjord kommunestyre Sak i eldrerådet - Nedlegging av bankfilial i Olderdalen Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Brev fra Ytre Kåfjord Pensjonistforening Saksprotokoll i Kåfjord kommunestyre Behandling: Kommunestyret ble enig om følgende forslag på vedtak: 1. Kåfjord kommune beklager sterkt at Sparebank 1 Nord-Norge har lagt ned sin lokalbank i Kåfjord kommune 2. Kåfjord kommune ber Sparebank 1 Nord-Norge, i samarbeid med lokale lag og foreninger, arrangere datakurs og nettbankkurs. 3. Ved kjøp av banktjenester i fremtiden vil lokale banktjenester vektlegges. Forlag fra kommunestyret ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune beklager sterkt at Sparebank 1 Nord-Norge har lagt ned sin lokalbank i Kåfjord kommune 2. Kåfjord kommune ber Sparebank 1 Nord-Norge, i samarbeid med lokale lag og foreninger, arrangere datakurs og nettbankkurs. 3. Ved kjøp av banktjenester i fremtiden vil lokale banktjenester vektlegges. Side 2 av 2

109 Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Saksopplysninger: På vegne av pensjonistforeningene og frivillige er eldrerådet oppbrakt over at det ikke er mulig å sette inn eller ta ut kontanter i Kåfjord. Dette ble tatt opp som referatsak 15/16 i rådet Eldrerådet mener at Kåfjord kommune v/ kommunestyret bør følge opp denne saken. Side 3 av 3

110 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/31692_fix.htm Side 1 av Fra: Ina Engvoll (Ina.Engvoll@kafjord.kommune.no) Sendt: :47:37 Til: 'mette.henriksen@pensjonistforbundet.no' Kopi: Reidar Breivik Emne: SV: Eldrerådene og kontaktopplysninger til Pensjonistforbundet Vedlegg: image001.png Hei. I Kåfjord eldreråd er Reidar Breivik leder, epost adresse: reidar.breivik@gmail.com Du kan sende direkte til han og få ev mobilnr eller andre opplysninger. Dette til orientering. Mvh Kåfjord kommune Ina Engvoll Tlf Fra: Post Kafjord Sendt: 17. oktober :08 Til: Ina Engvoll Emne: VS: Eldrerådene og kontaktopplysninger til Pensjonistforbundet Fra: Mette Holden Henriksen [mailto:mette.henriksen@pensjonistforbundet.no] Sendt: 17. oktober :29 Emne: Eldrerådene og kontaktopplysninger til Pensjonistforbundet Til: Administrasjonen i kommunene oktober 2016 Administrasjonen i fylkeskommunene Oslo, Pensjonistforbundet ber om hjelp fra administrasjonen i fylkeskommunen / kommunen. Forbundet ønsker å få tilsendt navn, e- postadresse / mobilnummer / telefon til lederen i de enkelte eldreråd i deres fylke / kommune. Det er ikke så enkelt for oss å kunne ta dette ut fra den enkelte kommunes hjemmeside, siden opplysninger omkring eldrerådene varierer. Derfor har vi fått hjelp av Kommuneforlaget til å hente ut e- postadresser til alle fylker / kommuner. Det er et ønske fra Pensjonistforbundets side om å kunne skape et kontaktpunkt blant eldrerådene i fylkeskommunene / kommunene. Pensjonistforbundet jobber kontinuerlig med å forbedre sitt handlingsprogram og ønsker innspill fra de som utøver eldrepolitiske saker ute i kommune-norge. For å få innspill og ikke minst teste om forbundet er i takt med saker som diskuteres ute blant eldrerådene, trenger vi en kontaktflate. Dette er viktig slik at vi får et best mulig grunnlag for de saker som skal fremmes ovenfor regjering og Storting.

111 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/31692_fix.htm Side 2 av Dette vil også være nyttig for grunnlaget på alle de høringer som forbundet svarer på gjennom hele året til diverse departement. Pensjonistforbundet vil være takknemlig om dere kunne sette av noen minutter til å gi en tilbakemelding til undertegnede gjerne innen utgangen av oktober måned Med vennlig hilsen Rune Bugge Persson Organisasjonssekretær Tlf.dir Mobil: Besøksadresse: Hammersborggata 12, 0181 Oslo (inngang Torggata) e- post: rune.persson@pensjonistforbundet.no Postadresse: Postboks 6714 St.Olavs plass, 0130 Oslo.

112

113 Rådmannens budsjettrundskriv, status 2016, årsbudsjett 2017 og økonomiplan Innledning Hensikten med å gi ut dette rundskrivet er å igangsette prosessen med budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden Kommunen har selv ansvaret for god økonomistyring. Kommuneloven stiller opp følgende krav til de kommunale budsjettene: økonomiplanen må vise balanse mellom inntekter og utgifter for hvert enkelt år i økonomiplanen budsjettet skal være realistisk Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet, den har et tidsperspektiv på 4 år og rulleres årlig. Økonomiplanen tar utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige utfordringer, strategier og mål og angir hvordan kommunen skal anvende sine ressurser for å nå vedtatte politiske mål. Årsbudsjettet er første året i økonomiplanen og beskriver ressursfordelingen på et mer detaljert nivå for gjeldende år. Langsiktige mål og strategier kan ikke løses i gjeldende budsjettår men må planlegges over tid. Samtidig må det tas hensyn til at tiltak som vedtas i årsbudsjettet ikke underminerer den økonomiske balansen på lengere sikt. En gjennomarbeidet, oppdatert og realistisk økonomiplan er derfor like viktig som et godt årsbudsjett i forhold til å oppnå god økonomistyring. Den økonomiske planleggingen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i hele økonomiplanperioden på 4 år. Realisme i den økonomiske planleggingen forutsetter at det samsvar mellom mål, vedtatte aktiviteter og tildelte ressurser etter eventuelle fratrekk for innsparingskrav fordelt på de forskjellige tjenesteområdene. I økonomiplanen skilles det mellom finansiering av løpende drift og finansiering av investeringer. Kommunens løpende driftsutgifter inklusive lånebelastninger,(renter / avdrag), skal finansieres av de løpende driftsinntekter, (rammetilskudd, skatteinntekter, ulike tilskudd mv). Kommunens investeringstiltak kan finansieres av løpende inntekter, engangsinntekter eks salg av eiendom, oppsparte reserver eller låneopptak. Løpende driftsutgifter kan ikke finansieres av låneopptak eller salg av eiendom. 2. Budsjett /regnskap 2016, behov for tilpasninger. Regnskapsresultat pr. 31/ Regnskap sammenlignet med budsjett viser følgende utvikling: Overskridelser på lønnsbudsjett er tilsynelatende på ca. 7,5 mill kr. Dette tallet må imidlertid korrigeres med ikke budsjettert lønn innenfor flyktningetjenesten på ca. 1,4 mill. Dette bidrar til et dårligere resultat innenfor omsorgsetaten. I tillegg ligger det inne 1

114 overskridelser på lønn innenfor Oppvekst med ca. en million som vil bli tatt inn igjen i høstmånedene. Sammenlignet med tilsvarende periode i 2015 så er merforbuket på lønn på samme nivå. Vi vil sannsynligvis oppnå en besparelse på renter og avdrag på rundt 1 mill. kr. når året er over. Dette på grunn av mange prosjekter som ikke forventes oppstartet i inneværende år Skatt og rammetilskudd har en samlet merinntekt på ca. 1,2 mill mens refusjon for sykefravær viser en merinntekt på ca. 1 mill. Det er mindreforbruk på kjøp av varer og tjeneste på 2,9 mill. kr og mindreforbruk på «andre utgifter» på 3,9 mill. kr. Disse to punktene over bidrar til at utgiftene ved utgangen av august overstiger budsjettet med kun kr ,- mens inntektene er innkommet med 4,9 mill. kroner mer inn budsjett Om vi makter å videreføre det lave forbruket på varer og tjenester og «andre utgifter» så kan vi oppnå balanse ved utgangen av året. Underskudd i regnskap 2016 vil måtte tas inn i økonomiplanen og slikt sett påføre ytterlige innstramminger i kommende budsjettår. Slik situasjonen fremstår pr er det realistisk at Kåfjord kommune samlet sett vil kunne unngå et regnskapsmessig negativt resultat ved årsoppgjøret. Kåfjord kommune skal derfor fortsatt ha som mål å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap Med bakgrunn i denne målsetting skal alle Kåfjord kommunes ledere som har personal og budsjettansvar, for resten av budsjettåret gjennomføre utgiftsreduksjoner gjennom følgende tiltak: Bruken av overtid, ekstrahjelp og vikarer skal strammes inn, og benyttes kun i særskilte tilfeller. Det skal foreta en streng behovsvurdering og vurdere alternative løsninger før det kalles inn vikarer. Kjøp av varer og tjenester skal vurderes nøye. Det presiseres at dette gjelder absolutt alle enheter, også de enheter som pr som har et regnskapsmessig mindreforbruk. Resultat sykefravær perioden Sykefraværet i perioden var på 8,60%. Dette tilsvarer 3154,04 dagsverk og utgjør et sykefravær på 12,13 årsverk. Målsettingen for 2016 er et nærvær på 93,20% som tilsier en sykefraværsprosent på 6,80%. Sammenlignet med samme periode i 2015 har vi hatt en økning i sykefraværet på 6,44%, noe som tilsvarer en økning i fraværet på 1,98 årsverk. Kåfjord kommune har tett samarbeid med NAV Arbeidslivssenter, Bedriftshelsetjenesten og NAV lokalt i forhold til oppfølging av sykemeldte samt forebygging av sykefravær. Vi har satt i gang tiltaket ibedrift i to av våre avdelinger- sykehjemmet og Fossen barnehage. ibedrift er et samarbeidsprosjekt mellom UNN og NAV Arbeidslivssenter og har 2

115 som formål å styrke jobbnærværet. Dette prosjektet viser til gode resultater i forhold til holdninger til sykefravær og egenmestring. Generelt er vi bekymret for økningen i sykefraværet, da det påvirker kvaliteten i tjenesteproduksjonen, kommunens økonomi og omdømme. Esk.for 2015 var sykefraværet på 8,34 %, - dette innbar egne kostnader i form av egenandeler på kr 7,83 mill. Sektorene / avdelingene skal fortsette arbeidet mot målet om å oppnå max 6,8 % sykefravær. 3. Forutsetninger for budsjettåret Inntektsvekst Fra fylkesmannens orientering om kommuneøkonomiproposisjonen for 2017 siteres følgende: Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,75 til 4 mrd. kr. I statsbudsjettet for 2017 vil regjeringen komme tilbake med endelige forslag til inntektsrammer. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter på 2,5 mrd. kr i 2017 knyttet til den demografiske utviklingen, hvor av 2,1 mrd. kr. må finansieres innenfor de frie inntektene. Gitt disse forutsetningene, er anslagene et uttrykk for hva det vil koste å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektivitetspotensialet i sektoren, vil det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektivitetspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektivitetskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kr. i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene, i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Pensjonskostnader Det har de siste årene vært en sterk vekst i pensjonspremiene som kommunene betaler inn til pensjonsordningene. Nivået må sees i sammenheng med høy lønnsvekst, lave rentenivå og behov for å styrke soliditeten i pensjonsordningene. For 2017 vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil stramme inn noe på beregningsforutsetningene for regnskapsåret Effekten av innstrammingen anslås til om lag 500 mill. kr. i økte pensjonskostnader. På dette tidspunktet er det usikkert hva dette vil betyr for Kåfjord kommune. Skjønnstilskudd KMD foreslår at den samlende skjønnsrammen blir satt til mill. kr. herav 1,651 kr. til kommunene og 709 mill. kr. til fylkeskommunene. Dette er en reduksjon på 153 mill. kr. sammenlignet med

116 For Troms er skjønnsrammen på 128,6 mill. kr og er uendret fra 2016 Nytt inntektssystem for kommunene Forslag til endringer i nytt inntektssystem for kommunene ble sendt på høring før jul Det er kommet inn over 400 høringsuttalelser, hvorav 330 fra kommuner. Hovedpunkter for de foreslåtte endringene i inntektssystemet Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper ikke lenger samme beløp til alle kommuner. Modellen for gradert basistilskudd er noe moderert i forhold til forslaget i høringsnotatet. Endringer i regionalpolitiske tilskudd, i hovedsak som i høringsutkastet. Tre tilskudd blir til to: Nord-Norge: Nord-Norge- og Namdalstilskuddet + småkommunetilskuddet og Sør-Norge: Distriktstilskudd Sør-Norge + småkommunetilskuddet. Nord-Norge- og Namdalstilskudd blir videreført med uendrede satser. Dagens småkommunetilskudd videreføres som et småkommunetillegg innenfor nytt distriktstilskudd Sør-Norge og Nord-Norge. Tilskuddet målrettes mot kommuner med reelle distriktsutfordringer og satsene differensieres ut fra distriktsindeksen. Alle kommuner i Troms har en verdi på distriktsindeksen som er lavere enn grensen for at småkommunetillegget reduseres. Større andel fordeles per innbygger, mindre per kommune. Kompensasjon for smådriftsulemper: basistilskuddet I dag: full kompensasjon for smådriftsulemper 13,2 mill. i basistilskudd til alle kommuner uansett størrelse Små kommuner får mye per innbygger, store får lite per innbygger I dagens system vil kommuner som slår seg sammen på sikt tape tilskuddet I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslås det nå å innføre en modell der man skiller mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper der man fortsatt kompenserer fullt ut de smådriftsulempene som ses på som ufrivillige. Kåfjord kommune defineres som ha ufrivillige smådriftsulemper og får derfor fullt basistilskudd. Kåfjord får en vekst i frie inntekter beregnet til kr ,- fra 2016 til Dette utgjør 1,7 %. Med hensyn til den generelle lønns- / prisutviklingen vil veksten neppe være reell. Øvrige faste inntektsposter for Kåfjord kommune: Utenom rammeoverføringene fra staten har Kåfjord tidligere budsjettert med følgende inntekter: 4

117 Eiendomsskatt: Kåfjord kommune krever eiendomsskatt på verker og bruk. For 2016 er dette budsjettert til ca. 6,6 mill kroner. Beløpet er holdt uendret til Regjeringen foreslo i 2015 fjerning av eiendomsskatt på verker og bruk. Dette skal riktignok ikke omfatte kraftanlegg men kraftlinjer, vindkraftanlegg og eiendomsskatt på annen industri rammes. Kåfjord har eiendomsskatt fra kraftlinjer. Dette utgjør en inntekt på ca. kr ,- En slik inntektssvikt vil måtte tas inn ved reduksjon i drifta. Det er usikkert hvor denne saken står. Endringer i beskatning på kraftanlegg, dvs skattene som går til kommunene har fortsatt aktualitet. Dette er en usikkerhetsfaktor som det må tas hensyn til i kommunens økonomiplanlegging. Kåfjord kommune har ikke eiendomsskatt på øvrige objekter som boliger, fritidshus eller næringseiendommer. Kraftinntekter Kåfjord kommune disponerer 29,9 Gwh konsesjonskraft. Inntekten varierer med kraftprisen. Denne inntekten har tidligere år vært opp mot 8 mill kr. I 2016 er det budsjettert med en inntekt av dette salget med 2 mill. kr. Av forsiktighetshensyn er ikke dette beløpet økt fram til 2017 eller i økonomiplanperioden. Utbytte Kåfjord kommune har kun budsjettert med utbytte fra kraftselskapet Ymber. Eierandelen i dette selskapet er på 16,66 %. For 2016 er det budsjettert med inntekt på 1 mill kroner i utbytte. Dette er uendret fram til I forbindelse med Ymbers oppkjøp av et annet kraftselskap er det varslet at de for de nærmeste årene fremover ikke vil bli betalt utbytte. Denne inntekten må derfor tas ut av økonomiplanen. Brukerbetalinger Kåfjord kommunes betalingssatser for kommunale tjenester er tilnærmet det maksimale som kan oppnås. Dermed er potensialet for økte inntekter ikke vesentlige. Finansieringsordningen for ressurskrevende brukere: Kommunen kan søke om delvis refusjon for påløpte utgifter til særlig ressurskrevende brukere over 67 år innfor helse- og omsorgstjenester. Til grunn for dette må det foreligge enkeltvedtak. Kåfjord kommune hadde for 2015 en refusjon på ca 6,8 mill. kr på dette området. Det et budsjettert med om lag samme beløp i 2016 og det forutsetts ikke vesentlig endringer til Oppsummert prognosene for inntektsutviklingen i planperioden: Det er ikke forutsatt noen inntektsøkning i gjeldende økonomiplan. Kommunereformprosessen, hovr Kåfjord har valgt å stå alene, skal ikke gi en negative utslag på kommunens inntekter. Men risikoen for ingen eller negativ realvekst er så absolutt til stede fremover og knyttes mye til utviklingen av folketallet i kommunen. Når det gjelder øvrige inntektsøkninger er mulighetene begrenset. Det mest nærliggende og åpenbare muligheten for inntektsøkning er innføring av eiendomsskatt også på boliger/fritidseiendommer. 5

118 Andre viktige forhold av betydning for kommuneøkonomien Disposisjonsfond Kåfjord kommune hadde ved utgangen av 2015 ca. 1,3 mill. kroner avsatt på disposisjonsfond. I budsjett 2016 er det forutsatt at det skal avsettes kr ,- og total i planperioden fram til 2019 skal det avsettes kr ,-. Dette avhenger imidlertid av at kommunen går med tilstrekkelig overskudd i årene framover. Pensjon og premieavvik: Pensjonskostnadene har økt kraftig de siste årene. Fra 2014 til 2015 var det imidlertid en reduksjon med ca. 2,7 mill. kr. Fram til 2017forventes det imidlertid igjen en økning av pensjonskostnadene. Hvor mye er foreløpig uklart. 4. Målsettinger Kommunens egne målsettinger for netto driftsresultat, disposisjonsfond, likviditet, gjeldsgrad mv påvirker det kommunale handlingsrommet. Summen av alle foreslåtte tiltak må ikke overstige tilgjengelige og vedtatte rammer. Netto driftsresultat, likviditet og handlefrihet Det er viktig å ha et stabilt netto driftsresultat over tid som kan bidra med egenkapital til investeringer, styrking av likviditet og økonomisk buffer til å møte fremtidige utfordringer. Resultatet måles som en prosent av frie inntekter. Etter at kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer ble tatt ut ble tatt ut av driftsregnskapet fra og med 2014 er denne prosentsatsen redusert fra 3 % til 1,75 %. For Kåfjord var resultatet i 2015 på minus 0,97 %. Det innebærer at kommunen brukte mer penger til drift enn det som var disponibelt. Utfordringer i økonomien i planperioden Det må jobbes for å oppnå det driftsresultatet som er satt til 2,38 % i Og samtidig øke resultatene fra og med 2018 som ligger under anbefalt størrelse. Fortsatt styre økonomien slik at likviditets styrking av avsetning til disposisjonsfond kan gjennomføres. Fortsatt fokus på å holde kapitalutgiftene på lavest mulig nivå. I den forbindelse så vil det være naturlig å vurdere binding av renten på kommunens lån. Fortsatt ha fokus på økt nærvær/redusert sykefravær Øvrige økonomiske forutsetninger Langsiktig gjelds- og renteutvikling Kommunens samlede lånegjeld oversteg ved utgangen av 2015 for første gang 200 millioner og endte opp på nesten 204 mill. kr. Imidlertid er det forventet en økt lånegjeld fra 2015 og 2019 når nytt nytt sykehjem i Birtavarre skal realiseres. Lånegjelda vil da øke til rundt 290 mill. kr. 6

119 Rentenivået er fortiden veldig lavt og det bør vurderes rentebindinger for å sikre økonomien i årene som kommer. Utvikling av budsjettrammene fra regnskap 2015 og fram til 2020 Ramme i Endring i År hele 1000 kr. Endring i kr % Regnskap Budsjett ,5 Økonomiplan ,7 Økonomiplan ,4 Økonomiplan ,3 Av oppstillingen over fremkommer det at kommunens driftsutgifter må ned med ca. 7,4 mill. kr fra budsjett 2016 til budsjett Vi skal ytterligere ned med ca. 0,5 mill. kr til 2018 for deretter å kunne øke med ca. 0,4 mill. kr. i Et eventuelt underskudd fra regnskapsåret 2016 vil ytterlig øke belastningene i økonomiplanperioden. Fordelingen av rammeendringen fram til 2017 på den enkelte etat er slik: Sentraladm Oppvekst Omsorg Utvikling Drift Prosess for budsjett økonomiplan Ledere av de enkelte virksomheter skal i løpet av september sørge foren grundig og systematisk gjennomgang i egne enheter av stillinger, ansettelsesforhold. I henhold til vedtatt økonomireglement skal rådmannen normalt sett utarbeide et første utkast til økonomiplan ved at sist vedtatte plan fremskrives og det legges til et nytt år. Vedtatte investeringer fra forrige plan videreføres samt at vedtatte investeringer for inneværende budsjettår som ikke vil bli gjennomført overføres til neste år. For driftsbudsjettet legges budsjettrammer fra sist vedtatte økonomiplan til grunn. Nye vedtatte driftstiltak legges inn, og eventuelle reduksjonsvedtak trekkes ut. Budsjettrammene prisjusteres med antatt prisvekst i kommende statsbudsjett. Det tas sikte på å ha dette klart til i første uka av oktober. Budsjettrammene fra sist vedtatte økonomiplan legges til grunn for arbeidet med driftsbudsjettet. Ansvarlige i kommunen Økonomileder skaffer oversikt over inntekter fra skatt, salg av kraft, rammetilskudd, og andre ikke øremerkede statstilskudd for neste årsbudsjett og økonomiplan. Etatsledere sammen med ledere av virksomhetene holder oversikt over vedtatte 7

120 nye driftstiltak innenfor sine områder og rapporterer skriftlig til økonomileder og rådmann. Etatsledere og virksomhetsledere holder oversikt over vedtatte reduksjoner innenfor sine områder og rapporterer skriftlig til økonomileder og rådmann. Økonomileder holder oversikt over pensjonssatser herunder premieavvik - og ser til at disse benyttes i årsbudsjett og økonomiplan. Økonomileder holder oversikt over kommunens bankinnskudd, fondsavsetninger, lånegjeld, rentesatser og løpetid på lån. Etatslederne holder oversikt over fremdrift på årets investeringstiltak innenfor sine områder og foreslår hvilke prosjekter som må gjentas i neste årsbudsjett og eventuelle beløpsendringer. Dette rapporteres skriftlig til økonomileder og rådmann. Innen utløpet av september gjennomgår rådmannens ledergruppe følgende områder: Vurdere kommunens inntektsside Vurdere dagens driftssituasjon og forventet utvikling framover. Uforutsette merutgifter må vurderes mht varighet. Vurderer budsjettrammer og foreslå eventuelle justeringer av disse mellom etatene. Vurderer kapitalbudsjett for økonomiplanperioden. Lønnsdata er overført fra Agresso til Arena med gjeldende lønn pr august i år. Lønnsarkene må gjennomgås nøye da de nok inneholder en del feil. Ved mistanke om feil kan Lønn/personal kontaktes for å få korrigert dette. Etatslederne utarbeider et budsjettforslag for kommende år. Budsjettforslaget registreres direkte inn i Arena. Budsjettforslaget skal være innenfor budsjettrammen. Konsekvenser av dette og de eventuelle endringsbehov spesifiseres og fremlegges for rådmann og økonomileder. Frist for å få med oppdaterte justeringer fra forslaget til statsbudsjett er 15. oktober. Budsjettrammer for 2017 ble ved rullering av økonomiplan i desember 2015 beregnet slik: Sentraladministrasjon - Ramme Beløp overført omsorg i 2016 tilbakeføres Valgutgifter i Forventede innsparinger = Budsjettramme 2017 før prisvekst Oppvekst - Ramme Miljøfyrtårn trekkes ut Olderdalen barnehage - kun en avdeling Birtavarre barnehage kun en avdeling Fossen barnehage kun to avdelinger

121 - Forventede innspringer = Budsjettramme 2017 før prisvekst Omsorg - Ramme Tjenestekjøp Aleris Beløp tilbakeført sentraladministrasjonen Forventede innsparinger = Budsjettramme 2017 før prisvekst Utvikling - Ramme Pluss drift basseng Manndalen = Budsjettramme 2017 før prisvekst 9701 Drift - Ramme Forventede innsparinger = Budsjettramme 2017 før prisvekst SENT.AD M OPPVEKS T OMSOR G UTVIKLIN G DRIFT RAMMER EKS PRISVEKST PRISVEKST 1,7 % = PRISJUSTERTE RAMMER Innregistrering i Arena Dette kan gjøres av Etatsleder eller av avdelingsleder. Dette avgjøres i den enkelte etat. Det er lav brukerterskel. Ved behov for bistand kan økonomileder kontaktes. Etatslederne kan også bistå på enkelte ting. Budsjett 2016 ligger inne som grunnlag og er automatisk overført til Deres jobb er da å korrigere det som ligger i kolonne budsjett 2016 til den gitte ramme. Regnskap for 2015 og regnskap til og med august i år ligger også inne Ved registrering av budsjett gjelder følgende: Det skal det ikke legges inn prisvekst, men kun eventuell vekst i mengde. (om det f.eks. i 9

122 årets budsjett er lagt inn kjøp av 2 mobiltelefoner til kr tilsammen og vi neste år skal kjøpe 3 så benyttes samme pris som i 2015 pr. telefon og budsjettet settes til kr ) Det skal ikke legges inn lønnsvekst men kun endringer i antall ansatte eller endring i stillingsstørrelser. Beløp budsjetters uten merverdiavgift. Merverdiavgiften har en egen konto hvor det må føres opp et beløp. Der kan her tas utgangspunkt i budsjett for Budsjettall må være registrert inn ca. 10. oktober slik at det er mulig å få forslagene behandlet i hovedutvalgene innen fristen som er innen utgangen av oktober Videre budsjettbehandling er slik: Hovedutvalgenes vedtak, samt budsjettforslag for sentraladministrasjonen, renter og avdrag, skatter og rammetilskudd, og årsoppgjørsdisposisjoner fremlegges i formannskapets arbeidsmøte 1. I dette møtet gjennomgår rådmannen kommunens hovedutfordringer for økonomiplanperioden, samt hvilke grep som er lagt inn i forslaget til budsjett/økonomiplan både innenfor driftsbudsjett og kapitalbudsjett. Formannskapet kommer med sine signaler/endringer som rådmannen innarbeider i budsjett/økonomiplan. Formannskapet avholder eventuelt et arbeidsmøte 2. Denne bør være innen midten av november. Etter dette formannskapets siste arbeidsmøtet faller rådmannens budsjettforslag bort og det utarbeides et endelig budsjettdokument. Innen utgangen av november kommer Formannskapet med sin innstiling til årsbudsjett for neste år og økonomiplan for de neste tre årene. Årsbudsjett og økonomiplan vedtas i Kommunestyrets møte i desember. Spørsmål om budsjettprosessen kan rettes til rådmann og økonomileder Einar Pedersen Håkon Jørgensen 10

123 11

124 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Trond Skotvold Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/16 Kommunalt råd for eldre Hovedutvalg oppvekst og omsorg Velferdstimer for eldre Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Brev 2 Svar - velferdstimer eldre Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger: Kåfjord eldreråd har mottatt henvendelse fra Ytre Kåfjord Pensjonistforening om velferdstimer for eldre i institusjon og utenfor. Det er tidligere sendt skriv til leder v/ helsesenteret, som har besvart henvendelsen. Dokumentene er vedlagt. Vurdering:

125 KOMMUNALT RAD FOR ELDRE: v/leder R.Breivik OLDERDALEN. VELFERDSTIMER FOR ELDRE: Henvendelsen fra YKP er gjort 17/4-15 og besvart 1/7-16. Saken har betyden for eldre både innefor og utenfor institusjon. Dersom tiltaket skal realiiseres må både organisering og økonomi fungere.tiltaket har særlig stor verdi for beboere utafor Helsesentret. YKP ber om at Rådet for eldre følger opp saken i disse budsjettide Djupvik 17/ For YKP E Storslett Vedlegg::Brev fra PRO-tjenesten Møtesekretær.

126 Kåfjord kommune Kåfjord kommune, PRO-tjenesten 9147 BIRTAVARRE Birtavarre, Ytra Kåfjord pensjonistforening, v/leder Eildur Elvevoll Storli, Nordmannvik, 9146 OLDERDALEN Beklager seint svar. Inser til Deres henvendelse til Xåfjord kommune datert der Dere spør om velferdstimer for pasienter på Xåfjord helsesenter og i omsorgsboliger i kommunen. Det er ikke satt av noe eget beløp i egen budsjettpos":, til velferdstimer for pasienter på Kåfjord helsesenter. Gjeldende praksis er at når pasienter blir invitert/ ønsker å delta i familiesammenkomster planlegger pasienten, pårørendeog personalet hvordan dette skal gjennomføres. Personalet følger pasienten dersom familien ikke kan. Når det gjelder pasienter som bor utafor institusjon har beboeren selv et ansvar for å organisere deltakelse arrangamenter. Noen pasienter har støttekontakt eller personlig assistent sam kan bistå i slike arrangement. Medhilsen Kirati Blømli, Leder helsesenter? r%ifjord - sykehjemmet

127 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Trond Skotvold Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/16 Kommunalt råd for eldre Hovedutvalg oppvekst og omsorg Kåfjord kommunestyre Høring KAD-senger av sykestuene i Nord-Troms Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Uttalelse fra Kåfjord eldreråd: Evaluering av sykestuene i Nord-Troms Rådmannens innstilling: Uttalelsen tas til orientering. Saksopplysninger: Kåfjord eldreråd v/ leder Reidar Breivik har gitt uttalelse vedr sykestuesengene i Nord-Troms. Uttalelsen er vedlagt saken. Vurdering:

128 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Kåfjord kommune Notat Til: Fra: Kopi: Trond Skotvold Kåfjord eldreråd v/ Reidar Breivik Ordfører Svein Leiros Referanse 2015/ Dato Uttalelse fra Kåfjord eldreråd: Evaluering av sykestuene i Nord-Troms Leder i eldrerådet Reidar Breivik har fått henvendelse om å lage uttalelse om evaluering av sykestuene i Nord-Troms. Medlemmene i rådet er informert om uttalelsen. Uttalelse: Med en økende eldre befolkning er behovet for behandling på den lokale sykestua det beste, både helsemessig og økonomisk. Dagens ordning med finansiering og organisering 6.1 alternativet anbefales. Dette har vært en praksis i Kåfjord helt fra omkring 1950 fra man fikk fast ordning med «sentralsykehuset.» Syke i stor grad ble ivaretatt lokalt, både før sykehus innleggelse og etter utskriving fra behandling. Sykehussengene har medvirket til større stabilitet og faglig utvikling blant leger, turnuser og annet helsepersonell. Kåfjord kommune får nå nytt helse- og omsorgssenter, der alle tjenester får plass med sine funksjoner i bygget. Her blir det videreutviklet møteplasser «ett NAV» for hele befolkningens behov hvor også samisk/kvensk kultur blir ivaretatt. Kåfjord eldreråd har ellers sammenfallende synspunkter med eldrerådet i Kvænangen. Vi ønsker å beholde sykehussengene i vår kommune. Sentralisering til en av kommunene i Nord-Troms anbefales ikke! Nærhet til pasientene i sitt nærmiljø er beste ordning. Kopi: Refereres i Kåfjord eldreråd Med hilsen For Kåfjord eldreråd Ina Engvoll sekretær

129 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Ina Engvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/16 Kommunalt råd for funksjonshemmede /16 Kommunalt råd for eldre Eventuelt Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Orientering vedr Reguleringsarbeid med Fossen området og tursti Saksprotokoll i Kommunalt råd for funksjonshemmede Behandling: Leder Hermund Dalvik tok opp følgende under sak eventuelt: Orientering fra Høgtuns Plankontor vedr reguleringsarbeid ved Fossen området og tursti. Leder for rådet orienterte om: Reguleringsarbeid ved Fossen-området og tursti langs Manndalselva gjenopptas (planarbeid- Høgtuns Plankontor AS Rådet stiller seg positiv til at arbeidet gjenopptas. Rådet ber om at det tilpasses for rullestolbrukere. At det gjelder tursti og parkering for funksjonshemmede i nær tilknytning til tursti. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådet stiller seg positiv til at arbeidet gjenopptas. Rådet ber om at det tilpasses for rullestolbrukere. At det gjelder tursti og parkering for funksjonshemmede i nær tilknytning til tursti. Rådmannens innstilling:

130 Saksopplysninger: Eventuelle saker rådet tar opp under møtet. Leder Hermund Dalvik tok opp følgende sak under eventuelt: Brev/orientering av 29/9-16 fra Høgtuns Plankontor vedr Reguleringsarbeid med Fossen området og tursti langs Manndalselva. Leder for rådet orienterte om: Reguleringsarbeid ved Fossen-området og tursti langs Manndalselva gjenopptas (planarbeid- Høgtuns Plankontor AS. Vurdering:

131 151( Kåfjord kommune, elders representant i plansaker 9146 OLDERDALEN 29. september 2016 Orientering - Reguleringsarbeid med Fossen-området og Tursti langs Manndalselva gjenopptas Vi viser til tidligere melding om oppstart og utarbeidelse av planprogram, datert 3. september Planen ble drøftet i planforum i desember 2015 og fastsatt av kommunestyret i samme måned. Planarbeidet har vært i bero siden den gang og skal gjenopptas i oktober 2016 og ventes sluttbehandlet før sommerferien Reguleringsplenfor «Tursti langs Manndalselva» Reguleringsplan for «Fossen-ornredet mideler av fylkesveg 332» Planprogrammet ble fastsatt for alle områdene samtidig. I videre planprosess fremmes reguleringsarbeidet i 2 deler: «Fossenornrådet med deler av fylkesveg 332» og «Sti langs Manndalselva» Kontakt Steinar Høgtun på tlf for nærmere spørsmål eller kommentarer. Kontaktperson i Kåfjord kommune er Gunn Andersen, tlf Med hilsen Høgtuns Plankontor AS Marius Høgtun kf &1'11A] U6317-

132 Kopi til: Manndalen ungdoms- og idrettslag Riddu-riddu administrasjon Motorcrossklubben Skole og barnehage Kgjord kommune, barnas representant i plansaker Kåfjord kommune, råd for funksjonshemmede Manndalen Jæger- og fiskeforening v/arnt Fossli Olderdalen Grendelag Birtavarre Grendelag Manndalen, Skardalen og Nordnes Grendelag Djupvik Grendelag Nordmannvik Grendelag Nordmannvik 9144 SAMUELSBERG 9144 SAMUELSBERG 9144 SAMUELSBERG 9144 SAMUELSBERG 9146 OLDERDALEN 9146 OLDERDALEN 9144 SAMUELSBERG 9146 OLDERDALEN 9147 BIRTAVARRE 9144 SAMUELSBERG 9146 OLDERDALEN 9146 OLDERDALEN I tillegg er følgende blitt tilskrevet: Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Sametinget Statens vegvesen Norges vassdrags- og energidir. Direktoratet for mineralforvaltning Nordreisa kommune Storfjord kommune Postboks 6105 Postboks 6600 ANjovargeaidn 50 Postboks 1403 Kongens gt Postboks 3021 Lade Sentrum 17 Hatteng 9291 TROMSØ 9296 TROMSØ 9730 KARASJOK 8002 BODØ 8514 NARVIK 7441 TRONDHEIM 9151 STORSLETT 9048 OTEREN

133 Kåfjord kommune, barnas representant i plansaker 9146 OLDERDALEN 29. september 2016 Orientering - Reguleringsarbeid med Fossen-området og Tursti langs Manndalselva gjenopptas Vi viser til tidligere melding om oppstart og utarbeidelse av planprogram, datert 3. september Planen ble drøftet i planforum i desember 2015 og fastsatt av kommunestyret i samme måned. Planarbeidet har vært i bero siden den gang og skal gjenopptas i oktober 2016 og ventes sluttbehandlet før sommerferien Lokvoll Reguleringsplanfor «Tursti langs Manndalselva» Reguleringsplan for «Fossen-området mideler av- fylkesveg 332» Planprogrammet ble fastsatt for alle områdene samtidig. I videre planprosess fremmes reguleringsarbeidet i 2 deler: «Fossenområdet med deler av fylkesveg 332» og «Sti langs Manndalselva» Kontakt Steinar Høgtun på tlf for nærmere spørsmål eller kommentarer. Kontaktperson i Kåfjord kommune er Gunn Andersen, tlf Med hilsen Høgtuns Plankontor AS Marius Høgtun MG/YHAI

134 Kopi til: Manndalen ungdoms- og idrettslag Riddu-riddu administrasjon Motorcrossklubben Skole og barnehage Kåfjord kommune, elders representant i plansaker Kåfjord kommune, råd for ftmksjonshemmede Manndalen Jæger- og fiskeforening v/arnt Fossli Olderdalen Grendelag Birtavarre Grendelag Manndalen, Skardalen og Nordnes Grendelag Djupvik Grendelag Nordmannvik Grendelag Nordmannvik 9144 SAMUELSBERG 9144 SAMUELSBERG 9144 SAMUELSBERG 9144 SAMUELSBERG 9146 OLDERDALEN 9146 OLDERDALEN 9144 SAMUELSBERG 9146 OLDERDALEN 9147 BIRTAVARRE 9144 SAMUELSBERG 9146 OLDERDALEN 9146 OLDERDALEN I tillegg er følgende blitt tilskrevet: Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Sametinget Statens vegvesen Norges vassdrags- og energidir. Direktoratet for mineralforvaltning Nordreisa kommune Storfjord kommune Postboks 6105 Postboks 6600 Åvjovargeaidn 50 Postboks 1403 Kongens gt Postboks 3021 Lade Sentrum 17 Hatteng 9291 TROMSØ 9296 TROMSØ 9730 KARASJOK 8002 BODØ 8514 NARVIK 7441 TRONDHEIM 9151 STORSLETT 9048 OTEREN

135 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 433 Saksbehandler: Trond Skotvold Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/16 Kommunalt råd for eldre Administrasjonsutvalg Hovedutvalg oppvekst og omsorg Kåfjord kommunestyre Regional rekrutterings- og kompetanseplan på helse og omsorgsområdet Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Tiltakspakke for helsefagarbeidere - Helsefagarbeiderløftet 2 Rapport Varsel om en mulig krise 3 Regional rekrutterings- og kompetanseplan Helse- og omsorgsområdet i Nord- Troms Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommunestyre vedtar Regional rekrutterings- og kompetanseplan på Helse- og omsorgsområdet i Nord-Troms. Nødvendige økonomiske virkemidler innarbeides i kommunens budsjett 2. Kåfjord kommunestyre godkjenner regional tiltaksplan for Helsefagarbeiderløftet i Nord- Troms. Nødvendige økonomiske virkemidler innarbeides i kommunens budsjett

136 Saksopplysninger: Nord-Troms kommunene samarbeider om prosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms». Prosjektet er finansiert over RDA-midler og Nord-Troms Studiesenter har prosjektledelsen. Fasene i prosjektet: FASE MED-AKTØRER ANSVAR FASE 1: TEGNE KARTET Kartlegge behovet beholdningen - utviklingsbildet FASE2: ANALYSERE OG LEGGE STRATEGIER Hvis vi skal løyse dette, må vi FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres fordi (begrunnelsen) Kompetansetiltak iverksettes UiT v/ RESULT bidrar i kartleggingsarbeidet, utarbeider kartleggingsverktøy UiT v/ RESULT bidrar i analysearbeidet Flere nivå i kommunene må kobles inn for å legge strategier Kompetanseplan iverksettes av utdanningsaktører lokalt i samarbeid med fagskoler, høgskoler, universitetet etc. Nord-Troms Studiesenter / rådmenn i medvirkende kommuner Nord-Troms Studiesenter / rådmenn i medvirkende kommuner Nord-Troms Studiesenter koordinerer arbeidet Fase 1 og 2 ble gjennomført med et betydelig kartleggings og analysearbeid som kommunenes helse- og omsorgsetater, Nord-Troms Studiesenter og UiT Norges arktiske universitet /RESULT har samarbeidet om. Det foreligger en fyldig rapport etter fase 2: «Varsel om en mulig krise», se vedlegg. I rapporten gis en todelt presentasjon av resultatene. I kapittel 2,3,4 og 5 presenteres og drøftes resultatene for de 6 kommunene samlet. I del to angis tallene for hver enkelt kommune, slik at de som ønsker dette kan gå nærmere inn på disse. Hovedfunn fra rapporten: Antall medarbeidere i sektoren som nærmer seg pensjonsalder er uforholdsmessig stor. Av de nesten 1000 ansatte i denne sektoren i regionen, er over 40 % passert 50 år. Innslaget unge voksne under 25 år faretruende lavt. I tillegg er gjennomsnittlig pensjonsalder innen helse- og omsorgssektoren i regionen 58 år. Sektoren, ikke uventet, i for stor grad preges av en deltidsprofil. Deltidsarbeid har åpenbare fordeler for mange, men gjør det samtidig vanskelig å rekruttere ekstern, kompetent arbeidskraft. Videreutdanningsaktiviteten er forholdsvis lav, og hver femte ansatte i helse- og omsorgssektoren er ufaglært. Det mest akutte problemet fremover er å sikre tilstrekkelig antall helsefagarbeiderne. Nord-Troms-kommunene står derfor overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering og kvalifisering av medarbeidere innen helse- og omsorgstjenestene. Grep måtte tas, og konkretiseringen av arbeid med å mobilisere, rekruttere og utvikle kompetansemedarbeidere i

137 helse- og omsorgssektoren ble gjennomført i fase 3. Dette som følge av at samtlige kommunestyrer gjorde tilnærmet likelydende vedtak våren 2015 om å videreføre prosjektet: 1. Kåfjord kommunestyre ønsker å videreføre prosjektet over i en iverksettelsesfase, fase Prinsippene om medvirkning og medinnflytelse ivaretas ved at Rådmannen i dialog med HTV oppretter en bredt sammensatt arbeidsgruppe internt i kommunen. Nærmere om sammensetning, antall mv. overlates til rådmannen i samarbeid med partene. 3. Kåfjord kommunestyre forutsetter at arbeidet i fase 3 skjer som et interkommunalt samarbeid og at Nord-Troms studiesenter inngår i dette samarbeidet. 4. Prosjekteier lokalt er rådmannen, interkommunalt er prosjekteier rådmannsutvalget. 5. Kåfjord kommunestyre forutsetter at medvirkning og medinnflytelse ivaretas også på det interkommunale nivået. Fase 3 er gjennomført og Regional rekrutterings- og kompetanseplan Helse- og omsorgsområdet i Nord-Troms legges fram til behandling. I tillegg foreligger en egen tiltakspakke som retter seg særskilt mot helsefagarbeiderne som gruppe, jfr pkt 2 under. Organisering I henhold til K-styrenes vedtak i 2015 har arbeidet vært organisert med rådmannsutvalget som styringsgruppe. Helse og omsorgslederne har inngått i regional arbeidsgruppe som har jobbet direkte mot prosjektledelsen i Nord-Troms Studiesenter og ledet arbeidet inn i egen sektor. Hver kommune har en intern arbeidsgruppe sammensatt slik at medvirkning er ivaretatt slik K-styrene ba om. 1 Regional rekrutterings- og kompetanseplan Helse- og omsorgsområdet i Nord-Troms Regional rekrutterings - kompetanseplan oppsummer hovedmomenter og sentrale føringer kommet fram i kartleggingen. Den beskriver strategier for rekruttering, mobilisering og kompetanseutvikling, og prioriterer satsingsområder og konkretiserer tiltak på lang og kort sikt. Rekruttering Her beskrives former for tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til helse- og omsorgssektoren. Helsefagarbeiderløftet er et av tiltakene, beskrevet i Rekrutterings og kompetanseplanenes kap 4.1. Egen tiltakspakke er utarbeidet i hht til dette punktet. Mobilisering Her beskrives former for tiltak som kan bidra til å få den kompetansen som faktisk finnes i kommunens helse- og omsorgssektor satt i spill. Tverrfaglighet, bruk av interne ressurser i hele helse- og omsorgssektoren, ledelse og motivasjonsarbeid inngår her. Det vises til planens kap 4.2 Kompetanseutvikling Ved siden av rekruttering og mobilisering av kompetanse, er også utvikling av kompetanse egen tematikk. Kompetanseutvikling i form av kurs og studier skal være målrettet i forhold til kommunenes behov, og det må tilrettelegges på best mulig måte for at medarbeidere kan tilegne seg nødvendig kompetanse. Det vises her til planenes kap 5 og 7.

138 Det vises også til planens kapittel om hvilken forståelse av kompetanse som legges til grunn.(kap 2) Økonomiske rammebetingelser i Regional rekrutterings- og kompetanseplan Helse- og omsorgsområdet i Nord-Troms Det vises til kap 6 i planen der man finner felles regionale retningslinjer som grunnlag for en enhetlig praksis. Kommunene har imidlertid også ulike utfordringer som innebærer at det må gjøres skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt situasjon. Prinsippene som legges til grunn gjelder for gjennomføring av tiltak i denne planen, og er ikke av generell art. Hvis en ser på tiltak under strategien mobilisering, dreier det seg i stor grad om nettverksbygging regionalt og motiverende arbeid innad i organisasjonen. Dette vil kreve tidsressurs og i noen tilfelle kostnader til vikar, mens direkte utgifter gjerne dekkes av ekstern samarbeidspart. Strategien rekruttering vil kunne ha direkte økonomiske konsekvenser, f eks ved omgjøring av stillinger fra ufaglærte til faglærte, stipendordninger etc., Tiltak for kompetanseutvikling vil i varierende grad ha kursavgift, reiseutgifter og vikarutgifter. Det vil for hvert tilbud beskrives ressursbruk, slik at kommunen ved vurdering av deltakelse, vet hvilke kostnader det medfører. Kurs - og reiseutgifter er en utgiftspost som begrenses ved at tiltakene gjennomføres i regionen. Fylkesmannen i Troms er en viktig part som medfinansierer tiltak. Nord- Troms Studiesenter yter ressurser gjennom planlegging og gjennomføring av studier, oppfølging av nettverk og direkte støtte til enkelte tiltak. Det kan også søkes om midler fra andre eksterne partnere for enkelte satsingsområder. Kommunens finansiering av tiltakene i rekrutterings og kompetanseplanen må hensyn tas i budsjettprosessen i kommunene, og må vurderes for hver enkelt kommune ut fra behov. 2 Helsefagarbeiderløftet i Nord-Troms regional tiltaksplan Helsefagarbeiderløftet er en satsing innenfor strategien rekruttering. Tallene fra kartleggingsarbeidet viste at omtrent 40 % av arbeidsstokken i regionen er helsefagarbeidere. Av disse er litt over 40 % over 50 år. Tiltaksplanen prioriterer følgende områder: Felles regionale tiltak for permisjon, stipend, bindingstid og kompensasjonstillegg Felles regional strategi for lærlinger/vekslingslærlinger Utdanningsmuligheter i Nord-Troms Lokale tiltak i regionen

139 Vurdering: Nord-Tromskommunene står overfor store utfordringer knyttet til å sikre seg framtidig kompetent arbeidskraft, for å produsere kvalitativt gode tjenester innenfor flere tjenestegrener, spesielt innenfor helse og omsorgsfeltet. Arbeidet med regional rekrutterings og kompetanseplan er en viktig og avgjørende satsing for å møte konkrete oppgaver og for å stå sterkere i kampen om kompetansen. Gjennom kartlegging, utforming av strategier og tiltak, er det etablert nettverk internt i kommunene og regionalt. Prosessen har gitt en felles forståelse for utfordringer regionen står overfor, og at det i store trekk er like utfordringer i samtlige kommuner. Planen er et langsiktig styringsdokument og har satt rekruttering, mobilisering og kompetanseheving i en sammenheng. Tiltaksdelen gjelder , og skal rulleres våren Å jobbe regionalt med et felles løft har gitt flere positive effekter. I tillegg til selve plandokumentet har man skapt gode samarbeidsarenaer som vil bidra til å følge opp planens intensjoner og tiltak framover. Det regionale ledernettverket av helse og omsorgsledere (arbeidsgruppa) videreføres og vil være det operative leddet for å gjennomføre planen i samarbeid med Nord-Troms Studiesenter. De er også omforent i forståelsen av at den regionale planen er et godt styringsdokument, som ivaretar enkeltkommunenes behov. Dersom enkeltkommuner ser behovet for å supplere, vil det komme som et vedlegg, ikke ved å utforme et nytt plandokument. Planen har vært bearbeidet og drøftet i alle kommuner, i rådmannsutvalget og i den regionale arbeidsgruppa. Arbeidet har vært forankret i de lokale, kommunevise arbeidsgruppene og dokumentet har vært til høring i alle kommunene. Denne forankringen og tydelige avklaring av ansvarsforhold vil gi en oppfølgingskraft som sikrer at tiltakene i planen vil bli gjennomført, og at evaluering og rullering skjer, noe som kan være en utfordring når seks kommuner skal samarbeide. Utfordringene som her er skissert, er ikke spesielle bare for Nord-Troms. De fleste distriktskommuner er i samme situasjon. Det medfører at det vil bli en stor kamp i framtida for å rekruttere medarbeidere til helse og omsorgssektoren. At regionen har gått sammen om å møte disse utfordringene og kommer tidlig på banen, vil være et fortrinn. Det skaper større synlighet og hvis man lykkes, også større attraktivitet for potensielle søkere. Kommunene i regionen vil framstå som mer robuste, dyktige og aktive i møtet med utfordringene. Felles satsing gir også mulighet for å samarbeide om ressurser. Det kan være etablering av fagteam, samarbeide om spisskompetanse, legge til rette for faglig utvikling og kompetanseheving. Koordinering av sistnevnte vil bidra til volum slik at tilbud legges til regionen, noe som er kostnadseffektivt. Kompetansesatsingen blir målrettet og forutsigbar, og man unngår at tilfeldige kurstilbud styrer kommunens satsing. Reise og oppholdskostnader reduseres når tilbud kommer lokalt, og det er ofte lettere å delta når man ikke trenger å reise bort. Den målrettede satsingen vil på sikt bidra til å løse oppgaver og ha en positiv effekt på tjenesten og pasientene.

140 Helsefagarbeiderløftet i Nord-Troms Regional tiltaksplan

141 Innhold 1.0 INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Mål for prosjektet FELLES REGIONALE TILTAK FOR KOMMUNENE FOR Å VÆRE DYKTIGE LÆRINGSARENAER FOR UTDANNING OG REKRUTTERING AV HELSEFAGARBEIDERE Permisjon med lønn Stipend Bindingstid Kompetansetillegg FELLES REGIONAL STRATEGI FOR LÆRLINGER/VEKSLINGSLÆRLINGER Antall lærlingplasser til lærlinger i helsefagarbeiderutdanningen Påskjønnelse til veileder UTDANNINGSMULIGHETER I NORD-TROMS LOKALE TILTAK I REGIONEN Framsnakke helsefagarbeideryrket Sommerarbeidsplasser for ungdom under 18 år Årlige besøk og aktiviteter med unge (barnehager og skoler) Bonusordning for ferievikarer uten fravær... 6

142 1.0 INNLEDNING De seks kommunene i Nord-Troms samarbeider om prosjektet «Kompetanseløft i Nord- Troms». I første del av prosjektet ble det gjennomført et betydelig kartleggings- og analysearbeid som kommunenes helse- og omsorgsetater, Nord-Troms Studiesenter og UiT Norges arktiske universitet/result har samarbeidet om. Dette arbeidet foreligger i rapporten «Varsel om en mulig krise: Kompetansebeholdningen i helse- og omsorgssektoren i Nord- Troms-kommunene» (Grepperud, Danielsen og Roos). Rapporten viser blant annet at antall medarbeidere i sektoren som nærmer seg pensjonsalder er uforholdsmessig stor. Et av de mest akutte problemene fremover er å sikre tilstrekkelig antall helsefagarbeidere. I arbeidet med «Regional rekrutterings- og kompetanseplan : Helse- og omsorgsområdet i Nord-Troms» ble det søkt om og gitt midler fra Fylkesmannen i Troms til en ekstra satsing for gruppen helsefagarbeidere. Delprosjektet «Helsefagarbeiderløftet» ble etablert, og det foreligger nå en tiltakspakke for regionen. Prosjektet har vært en del av «Kompetanseløft i Nord-Troms», initiert på regionnivå med Skjervøy som vertskommune. Styringsgruppen er rådmannsutvalget, og den tidligere opprettede regionale arbeidsgruppen bestående av helseog omsorgsledere har fulgt opp underveis. Tiltakspakken for helsefagarbeiderløftet er et av de prioriterte rekrutteringstiltakene i rekrutterings- og kompetanseplanen (kapittel 7). Ekstra midler fra Fylkesmannen i Troms gjorde det mulig å gjennomføre et utviklings- og innovasjonsprosjekt rettet mot yrkesgruppen helsefagarbeidere og kommunenes rolle som tilretteleggere for læring både i rekrutterings- og utdanningssammenheng. Delprosjektet «Helsefagarbeiderløftet» har vært ledet av Gabriella Jurisic Ottesen i perioden 1. januar til 31. desember Prosjektet har jobbet frem en regional tiltaksliste gjennom en arbeidsgruppe satt sammen av etatsledere i alle de seks kommunene i Nord-Troms. 1.1 Bakgrunn for prosjektet De seks kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen samarbeider om prosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms» gjennom Nord-Troms Studiesenter. Rådmannsutvalget i Nord-Troms har valgt helse- og omsorgsektoren som første prioriterte område. De to hovedaktivitetene i samarbeidet er strategisk kompetanse- og rekrutteringsarbeid samt «Helsefagarbeiderløftet» en aktivitet som retter seg særskilt mot helsefagarbeidere som gruppe. Som en videreføring av kartleggingsarbeidet fremkommet i rapporten «Varsel om en mulig krise: Kompetansebeholdningen i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms-kommunene», ønsket kommunene å rette fokus på konkrete tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling av helsefagarbeidere. 1.2 Mål for prosjektet Kommunene skal gjennom konkrete tiltak bli dyktige læringsarenaer for utdanning og rekruttering av helsefagarbeidere.

143 Målgruppe Ungdom synliggjøre yrkets attraktivitet i kommunene gjennom å tilby tilgjengelige og gode læreplasser og et godt læringsmiljø i kommunen som lærling eller ansatt. Voksne tilrettelegge for at voksne kan ta fagutdanning gjennom incitamenter som bidrar til at de ønsker og greier å ta utdanning. Delmål 1. Kommunene skal oppnå større forståelse av hvordan ulike elementer samspiller i arbeidet med rekruttering og utvikling et helhetlig bilde skal beskrives. 2. Kommunene skal prioritere de områdene de mener vil gi mest effekt for å lykkes med å utdanne og rekruttere helsefagarbeidere. 3. Kommunene skal sammen utvikle standard plan og verktøy som skal gi dem nyttige virkemidler og bidra til fortrinn i konkurransen om rekruttering av helsefagarbeidere. 4. Det skal gjennomføres veilederutdanning i samtlige kommuner. 5. Nord-Troms-regionen skal ved prosjektslutt ha felles forståelse og felles verktøy for samarbeid i rekruttering og utvikling av helsefagarbeidere. 2.0 FELLES REGIONALE TILTAK FOR KOMMUNENE FOR Å VÆRE DYKTIGE LÆRINGSARENAER FOR UTDANNING OG REKRUTTERING AV HELSEFAGARBEIDERE Gjennom arbeidet med «Helsefagarbeiderløftet» har etatslederne i helse- og omsorgssektoren jobbet frem felles regionale retningslinjer og tiltak som grunnlag for en enhetlig praksis i de seks kommunene i Nord-Troms, bl.a. felles regionale tiltak for permisjon, stipend, bindingstid og kompetansetillegg. Bakgrunnen er en tanke om at felles retningslinjer styrker regionen og forhindrer kommunene fra å konkurrere mot hverandre. Etatslederne vil sammen med aktuelle virksomhetsledere prioritere søknader ut fra kommunens behov/relevans for virksomheten til hvert enkelt tiltak. 2.1 Permisjon med lønn Når permisjon med lønn innvilges, brukes følgende mal: Fagutdanning (ikke poengbasert) 6 mnd. eller 1 år gir rett til hhv. 5 og 10 arbeidsdager med lønn (basert på stillingsstørrelse). Ansatte i fagarbeiderstilling som har jobbet minimum 1 år i kommunen og som deltar på høgskolebasert grunnutdanning kan etter skriftlig avtale innvilges inntil 4 uker med lønn for hele studiet. Hvis studiet tas samlingsbasert, fordeles permisjonen over tilsvarende tid. 2.2 Stipend Ordningen skal gjelde ansatte i kommunen. Stipender i forbindelse med rekruttering av eksterne krefter vurderes individuelt. Ansatte som tar helsefagarbeiderutdanning kan etter plan og avtale få inntil kroner ved oppstart og inntil kroner ved avslutning av utdanningsløpet. 2.3 Bindingstid Bindingstid avtales med den enkelte dersom kommunen ved utdanning yter vesentlig økonomisk støtte, og begrenser seg til maks 2 år.

144 2.4 Kompetansetillegg Som ledd i å stimulere til at ansatte tar etter- og videreutdanning relatert til de behov kommunen har pekt ut som relevante, f.eks. gjennom prioriteringer i regionale kompetanseplaner, vil følgende mal benyttes: Fagskole/videreutdanning for fagarbeidere gir 5000 kroner i kompetansetillegg. Etter vurdering relatert til de behov kommunen har, kan man gi et kompetansetillegg på 5000 kroner til 15 studiepoengs videreutdanning for helsefagarbeidere. 3.0 FELLES REGIONAL STRATEGI FOR LÆRLINGER/VEKSLINGSLÆRLINGER 3.1 Antall lærlingplasser til lærlinger i helsefagarbeiderutdanningen Å tilrettelegge for lærlinger, både vanlige og veksling, er et viktig tiltak innenfor områdene rekruttering, læring og utdanningsmuligheter. Utdanningsinstitusjonene er avhengige av en stabil og forutsigbar tilgang på lærlingplasser. Ved å forplikte seg til et fast antall lærlinger til helsefagarbeiderutdanningen over tid, gir man både ungdommene som tar fagutdanning, utdanningsinstitusjonene og kommunenes institusjoner signal om at man ønsker å satse på helsefagarbeidere. Dette er også et tiltak helt i tråd med utfordringene alle de seks kommunene i Nord-Troms har med rekruttering av helsefagarbeidere for kommunen i fremtiden. Alle kommunene bør ha et forpliktende vedtak på dette. 3.2 Påskjønnelse til veileder Videre er det et ønske om at alle kommunene vedtar et felles nivå for påskjønnelse til de som er veiledere for lærlinger for å stimulere flere til å være veiledere. Noen kommuner praktiserer allerede en påskjønnelse på 500 kroner per måned til de som tar veilederoppgaver. Det er enighet om at en godtgjørelse på minimum 500 kroner per måned for å være veileder er en ønsket felles strategi for alle kommunene. Lærlinger kan meget vel vise seg å være en god kilde til rekruttering av nye helsefagarbeidere for kommunen. Derfor er det viktig å ha dette i mente når man har lærlinger i bedriftene. Dette kan være kjøreregler for mottak av lærlinger og at man ser på mulighetene for ansettelse etter endt læretid tiltak som vil komme som anbefalinger fra «Helsefagarbeiderløftet». 4.0 UTDANNINGSMULIGHETER I NORD-TROMS Prosjektlederen har vært i møte med Nord-Troms videregående skole, NAV, Voksenopplæringen og Oppfølgingstjenesten for å se på utdanningsmulighetene for alle grupper, det være seg de med rett til videregående opplæring, fullføringsrett og voksne med realkompetanse. Det er viktig at det er et tilbud til de som ønsker å ta fagutdanning som helsefagarbeider, enten på dagtid eller ettermiddagstid. Vi har diskutert mulighetene for å tilpasse vekslingmodellen til voksne som ønsker fagutdanning. Dette arbeidet er ikke avsluttet, og følges opp av Nord-Troms videregående skole. Det er også viktig for regionen at tilbudet om påbygging til studiekompetanse finansieres slik at helsefagarbeiderne som ønsker det kan oppnå studiekompetanse. Dette med tanke på rekruttering av arbeidskraft generelt til helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms-regionen.

145 5.0 LOKALE TILTAK I REGIONEN Alle kommunene iverksetter tiltak som på sikt vil være stimulerende for utdanning og rekruttering av nye helsefagarbeidere i kommunene. 5.1 Framsnakke helsefagarbeideryrket Vi må pålegge alle avdelinger å ha framsnakking av helsefagarbeideryrket som et fast tema på personalmøter. Videre må vi finne interne/eksterne personer i kommunen/regionen til å holde innlegg på personalmøter om trivsel og enkle grep i hverdagen som fremmer stolthet for yrket og verdsetting av innsats, samt bevisstgjøre hver enkelt på at den enkeltes holdning er viktig. Lokale medier må brukes for å synliggjøre helsefagarbeideryrket ved at små og store hendelser ved institusjonene blir vist frem. Vi må invitere lokalavisen eller TV til å lage nyhetssaker (i tråd med personvern), samt bruke sosiale medier bevisst i en synliggjøringsstrategi. Dette vil gjøre institusjonen og yrket mer synlig på en positiv måte, og på sikt øke rekrutteringen og føre til en positiv holdning. 5.2 Sommerarbeidsplasser for ungdom under 18 år Vi må ansette miljøarbeidere i alderen år. Dette gir kommunene en fin mulighet til å tenke langsiktig rekruttering ved at ungdommene får ha sesongarbeid ved kommunenes helseog omsorgsinstitusjoner. Dette kan lede til at de ved utdanningsvalg ønsker å ta fagutdanning som helsefagarbeider, og er et rekrutteringstiltak som må inn i budsjettrammene. 5.3 Årlige besøk og aktiviteter med unge (barnehager og skoler) Dette er også et langsiktig rekrutteringstiltak rettet mot unge og senere ungdommer ved at de får kjennskap gjennom oppveksten til kommunenes tjenester innen helse og omsorg. Slik kan man legge til rette for senere rekruttering til yrket. 5.4 Bonusordning for ferievikarer uten fravær Ferievikarer for helsefagarbeidere som arbeider fire uker kan få et tilskudd på 4000 kroner. Dette kan stige med 1000 kroner per uke for maksimalt åtte uker, og forutsetter at ferievikaren jobber sammenhengende i tildelt stilling og ikke har fravær i perioden. Tiltaket stimulerer helsefagarbeidere til å søke seg til vikariater i etaten, og kan på lang sikt også virke rekrutterende, ikke bare for sesongansatte.

146 Septentrio Reports 2016:2 Levende studie og læringssentra? Varsel om en mulig krise Rapport nr. 4 fra prosjektet Utdanning for utvikling studie- og læringssentrenes rolle og funksjon. RESULT (Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi). UiT Norges arktiske universitet

147 UiT The Arctic University of Norway 2016 Phone no.: Web: Septentrio Academic Publishing Septentrio Reports, number 2, 2016 ISSN: DOI: How to cite this report: Licensee UiT The Arctic University of Norway This Open Access report is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License:

148 Varsel om en mulig krise Kompetansebeholdningen i helse- og omsorgsektoren i Nord-Troms kommunene Gunnar Grepperud, Ådne Danielsen & Gunilla Roos Rapport nr. 4 fra prosjektet: «Utdanning for utvikling studie- og læringssentrenes rolle og funksjon» 1

149 2

150 Innholdsfortegnelse 1. Om kompetanseprosjektet Hvorfor et slikt prosjekt? Utfordringer i helse- og omsorgsektoren Kompetanse som strategisk innsatsfaktor i kommunene Om kartleggingen Kompetansebeholdningen for regionen samlet Antall stillinger og stillingsprofil Grunnutdanningsprofil Videreutdanningsbeholdningen Heltid/deltid Alder Noen kompetanseutfordringer til helse- og omsorgssektoren i Nord - Troms Aldersutfordringen Deltidsutfordringen Belastningsutfordringen Kompetanseutfordringen Attraktivitetsutfordringen og kampen om arbeidskraften Fra kartlegging til konkret handling - noen innspill til strategier og tiltak Noen mulig tiltak Veien videre Studiesenteret som kompetansemotor Kommuneoversikter Kvænangen kommune Kåfjord Nordreisa Skjervøy Storfjord Lyngen

151 4

152 1. Om kompetanseprosjektet Dette er en rapport som viser hovedresultatene fra en kompetansekartlegging innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms kommunene Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Lyngen. Disse kommunene samarbeider gjennom Nord-Troms regionråd. I januar 2014 vedtok Regionrådet i Nord-Troms en ny strategi for Nord-Troms Studiesenter (NTSS) for perioden Grunnlaget for strategien ble lagt gjennom en dialog mellom studiesenterets ledelse, studiesenterets styringsgruppe og Nord-Troms regionråd. Det overordnede fokuset var studiesenterets arbeid med strategisk kompetanseutvikling i kommunal sektor og i lokalt- og regionalt næringsliv. Arbeidet med strategisk kompetanseutvikling ble tydeliggjort gjennom at NTSS formulerte følgende mål: Inngå i et tettere og mer strategisk samarbeid med kommunene for å møte utfordringene kommuneorganisasjonene står overfor, hva angår rekruttering og tilpasset kompetanse for framtidige behov. Dette betyr blant annet en satsning på profesjonsstudier. Etter - og videreutdanninger innenfor velferdsstatens yrker vil fortsatt være et prioritert område for studiesenterets virksomhet. Inngå i et tettere og mer strategisk samarbeid med det private næringslivet og næringskonsulenter (i nettverk) med fokus på tre bransjer: - Reiseliv, - Havbruk - Matvareproduksjon Kompetansekartleggingen er knyttet til den første målsettingen, nemlig ønsket om at NTSS inngikk i et nærmere samarbeid med kommuneorganisasjonene for å bistå i arbeidet med å kvalifisering og rekruttering av ansatte. Strategien for dette ble utformet av studiesenterets daglige leder, Lisbeth Holm, i nær dialog med regionrådets rådmannsutvalg. Det ble vedtatt at man skulle prioritere helse- og omsorgssektoren og at hensikten med arbeidet skulle være å få et klarere bilde av dagens kompetansebeholdning i samtlige av regionens seks kommuner. Gjennom dette skulle man så sette inn tiltak både på kort og lang sikt og med utgangspunkt i nåværende og fremtidige utfordringer. 2 1 Nord-Troms Regionråd, Sak Vedtatt i sak 17/14, 24.mars

153 Følgende faser i arbeidet ble skissert: FASENE MULIGE AKTØRER ANSVAR FASE 1: TEGNE KARTET Kartlegge behovet, beholdningen og utviklingsbildet UiT v/ RESULT bidrar i kartleggingsarbeidet og påtar seg ansvar med å utarbeide et enkelt kartleggingsverktøy Nord-Troms Studiesenter/ rådmenn og arbeidsgruppe i medvirkende kommuner FASE2: ANALYSERE OG LEGGE STRATEGIER Hvis vi skal løse dette, må vi UiT v/ RESULT bidrar i analysearbeidet Flere nivå i kommunene må kobles inn for å legge strategier Nord-Troms Studiesenter / rådmenn og arbeidsgruppe i medvirkende kommuner FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres fordi (begrunnelsen) Kompetansetiltak iverksettes Kompetanseplan iverksettes av utdanningsaktører lokalt i samarbeid med fagskoler, høgskoler, universitetet etc Nord-Troms Studiesenter koordinerer arbeidet Ved utgangen av 2015 var fase 1 og 2 gjennomført. Som del av fase 1 ble det avholdt to seminarer, Helsedag 1 som ble avholdt 26.mai og Helsedag 2 som ble avholdt den 8.oktober. Her ble noen foreløpige resultater lagt frem. I november 2014 var kartleggingen gjennomført og resultatene analysert og i løpet av våren 2015 ble dette presentert for regionrådet samlet, for regionrådets rådmannsutvalg og for fem av kommunestyrene. Resultatene har også vært presentert for Fylkesmannen i Troms og KS Troms. Prosjektet har vært ledet av Nord-Troms studiesenter v/lisbeth Holm. I den oppnevnte arbeidsgruppa satt følgende personer: Gro Karlstrøm, Kvænangen Bodil Mikkelsen, Nordreisa Tommy Arne Hansen, Skjervøy Magnhild Grønvoll, Lyngen Kirsti Blomli, Kåfjord Anne Lena Dreyer, Storfjord 6

154 Førsteamanuensis Ådne Danielsen og professor Gunnar Grepperud, begge fra Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result), UiT Norges arktiske universitet, har bistått prosjektleder og arbeidsgruppe med gjennomføring av kartleggingen, systematisering av data og innspill/veiledning i arbeidet med å sette i verk relevante kompetansetiltak. I denne rapporten gis en todelt presentasjon av resultatene. I kapittel 2,3,4 og 5 presenteres og drøftes resultatene for de 6 kommunene samlet. I del to angis tallene for hver enkelt kommune, slik at de som ønsker dette kan gå nærere inn på disse. Som det vil framgå av tabellene er tendensene både klare og utfordrende. Slik sett bereder det statistiske materialet grunnen for prosjektets fase Hvorfor et slikt prosjekt? Utfordringer i helse- og omsorgsektoren Bakgrunnen og begrunnelsen for dette prosjektet er primært knyttet til de utfordringer de seks Nord- Troms- kommunene står overfor innen helse- og omsorgssektoren både på kort og lang sikt og med utgangspunkt i lokale forhold og nasjonale utviklingstrekk. Sett ut fra situasjonen i Nord-Troms kommunene er ett av de kortsiktige behovene å sikre at man er i stand til å opprettholde kvaliteten på det tilbudet man gir i dag. To forhold gjør at dette ikke gir seg selv; tilgang på kvalifisert arbeidskraft og økonomi. Det har over tid vist seg at det ikke er helt enkelt å rekruttere kvalifisert personale til alle typer stillinger. En særlig utfordring er knyttet til å få tilstrekkelig med søkere til de mange deltidsstillinger som også helse- og omsorgssektoren i Nord Troms preges av. Diskusjonene i arbeidsgruppa tilsier at jo mer man baserer virksomheten på deltidsstillinger, jo mer avhengig vil man være av at de voksne, bofaste i regionen både vil søke og har den riktige kompetansen for de ledige jobbene. Til dette bildet hører også at aldersgruppen år, som vurderes som en kritisk faktor for tilvekst, utgjør en stadig mindre andel av kommunenes innbyggere. Derimot øker andelen av denne aldersgruppen i de nord-norske vekstsentra. Denne utviklingen tilsier større konkurranse om den produktive og kompetente arbeidskraften, en konkurranse som stiller de mindre kommunene overfor særlig store utfordringer. Behovet for nyrekruttering øker både ved at gjennomsnittsalderen for de ansatte innen helse- og omsorgssektoren blir stadig høyere og fordi det framover vil være behov for langt flere ansatte innen sektoren enn tilfellet er i dag. En estimering av fremtidig tjenestebehov i årsverk pr.1000 innbyggere i yrkesaktiv alder, dvs. mellom år viser for eksempel at det vil øke med 8 årsverk i perioden og 38,8 årsverk fram til En ikke uvesentlig del av denne økningen skyldes den demografiske endringen i befolkningen med flere eldre med lengre levealder. I NORUT- rapporten «Attraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner i Nord-Norge» angis et konservativt estimat som tilsier at man i Nord-Norge vil ha behov for flere sysselsatte innen helse- og omsorgsektoren i Dette er 3 Angell, E. mfl Attraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner i Nord-Norge, s Norut Alta Rapport 2013:7 7

155 en utvikling utdanningssystemet neppe er i stand til å møte med den kapasitet og de utdanningsmodeller man i dag legger til grunn. Beregninger basert på dagens kapasitet tilsier at vi nasjonalt sett i 2035 vil ha en underdekning på sykepleiere og helsefagarbeidere. 4 I en større kartlegging av sykepleiere ved sykehjem og hjemmetjenesten i regi av Norsk Sykepleieforbund ble bl.a. følgende spørsmål stilt: Dersom du var eldre og pleietrengende, kunne du tenkt deg å bo på institusjonen du jobber ved i dag? 47 prosent svarte ja, 25 prosent svarte nei og 29 prosent var usikker. På spørsmålet om hvordan man vurderte kvaliteten på eldreomsorgen den dagens man selv ble gammel svarte 59 prosent at den ville bli dårligere, og 11 prosent at den ville bli bedre. 5 Resultater som dette tilsier at utfordringene ikke bare er knyttet til antall hoder og hender, men vel så mye til kvaliteten på det helse- og omsorgsarbeid som skal utføres. Dette må, ikke minst, sees i sammenheng med at man står overfor en rekke store utfordringer framover som er knyttet til demografiske trekk, alternative tilnærminger til helsemessige utfordringer og til den faglige utviklingen innen helsesektoren. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordringer» peker på fem hovedutfordringer for den kommunale helsetjenesten: 6 De nye brukerne, under 67 år Økende antall eldre med omsorgsbehov Tilgang på omsorgsytere Samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg I rapporten «Framtidas omsorgsbilde- slik det ser ut på tegnebrettet» fremkommer det at kommunene anser tilgangen på omsorgsytere og de nye brukerne under 67 år som de største utfordringene. I kartleggingen som ligger til grunn for rapporten mener under halvparten av de som har svart at kommunene i meget stor/stor grad vil være i stand til å møte de fem store framtidige omsorgsutfordringene fra St.meld.25. Av de som har mindre tro på at utfordringene blir møtt, er det økonomi og rekruttering av personell som fremheves som de største utfordringene. I samme rapport peker for øvrig forfatterne selv på følgende seks sentrale forutsetninger for at kommunene skal være godt rustet til fremtidas utfordringer: 7 Det kommunale plansystemet må endres og kapasitet og kompetanse for planlegging må styrkes. En udogmatisk vurdering av omsorgsbehovet i forhold til balansen mellom institusjoner og åpen omsorg må gjennomføres og nedfelles i konkrete standarder. Familieomsorgens og den frivillige innsatsens rolle må avklares og konkretiseres for å finne en bedre samhandling mellom det offentlige og sivilsamfunnet. En nøktern debatt om flere private løsninger som bidragsytere til det totale bildet, bør finne sted. 4 Sykepleien nr Hvem skal pleie oss om 20 år? 5 Sykepleien nr , s HOD: St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordringer» 7 Disch, P.G. og Vetvik, E Framtidas omsorgsbilde- slik det ser ut på tegnebrettet. Rapport nr. 1. Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark 8

156 Kommunenes ressursgrunnlag må styrkes økonomisk og organisasjonsmessig. Konkret gjelder det statlige bevilgninger og endret kommunestruktur. Omsorgsyrkene må gjøres mer attraktive slik at rekrutteringsoppgaven har utsikter til å lykkes. Konkret gjelder det lønn, arbeidsmiljø og faglig miljø. Samtidig er helse- og omsorgssektoren en svært ressurskrevende sektor som presser en allerede anstrengt kommuneøkonomi. Dette setter også grenser for hvordan helse- og omsorgsektoren kan drives og utvikles. I avisa Nordlys 18.desember 2015 fremkommer det for eksempel at Nord-Troms regionens største kommune, Nordreisa, er havnet på den såkalte ROBEK-lista og må nedbemanne med 30 årsverk for å få økonomien i balanse. I 2018 antar man at kommunens gjeld vil være på 580 millioner kroner. 8 Samme dag viser avisa Framtid i nord til at man Kvænangen kommune er nødt til å redusere sitt budsjett med 10 millioner kroner Kompetanse som strategisk innsatsfaktor i kommunene Initiativet til dette prosjektet kom opprinnelig fra Nord-Troms studiesenter som gjennom et slikt prosjekt også ønsket å videreutvikle sin rolle som studiesenter. Siden oppstarten i 2006 har NTSS iverksatt en rekke utdanningstilbud, både formelle utdanninger på universitets- og høgskolenivå og kortere kurs. Man har høstet stor anerkjennelse for dette, både lokalt og nasjonalt. Lokalavisa Framtid i nord karakteriserte allerede i 2010 virksomheten som en suksess og et lite mirakel. 10 NTSS var også ett av de norske studiesentra som ble intervjuet i den norsk/svenske studien av studie- og læringssentra (forkortet til SLS- se rapport nr. 3) 11. Ett av de forhold det her ble pekt på var at studiesentrene i sitt nærmiljø primært ble oppfattet som en megler og tilbyder, ikke et verktøy arbeidslivet kunne ta i bruk for å styrke sitt strategiske kompetansearbeid. Dette ble særlig tydelig i studiesentrenes relasjon til kommunal sektor. Selv om det ble gitt en rekke relevante grunn- og videreutdanningstilbud innrettet mot de såkalte velferdsyrkene, var det bare unntaksvis at disse ble tilbudt som et resultat av et nært samarbeid med aktuell, kommunal etat. De fleste ble etablert på studiesentrenes eget initiativ. Denne noe paradoksale situasjon ble i rapport nr. 3 beskrevet som ett av studiesentrenes store dilemma. Til tross for sin hederlige virksomhet befant studiesentrene seg i et slags vakuum mellom et noe uinteressert utdanningssystem (og da spesielt høyere utdanning) og et forholdsvis uinformert lokalt arbeidsliv (inklusive kommunene som arbeidsgivere) som ikke helt visste hvordan de kunne nyttegjøre seg studiesentrenes kompetanse. 12 Dette var en situasjon som også preget NTSS sin relasjon til de kommunene man var satt til å betjene. Gjennom å initiere det kompetanseprosjektet som er beskrevet innledningsvis, ønsket NTSS å utvide sin tradisjonelle rolle slik at den også omfattet strategisk kompetansearbeid i samarbeid med offentlig 8 Nordlys, 18. desember 2015, Frykter det verste 9 Framtid i nord, 18 desember, Vil skjære ned med 10 millioner Grepperud, G., Danielsen, Å. og Roos, G Levende studie- og læringssentra. Utviklingstrekk og utfordringer. Sepentrio Reports, nr. 3. UiT Norges arktiske universitet. 12 Som note 11,kap.11 9

157 sektor. Dette arbeidet er i andre sammenhenger definert som en av studiesentrenes tre hovedoppgaver, ofte beskrevet som kompetansemotorfunksjonen (se rapport nr. 1). 13 Nødvendigheten, og relevansen, av en slik rolle er nært knyttet til oppfatningen om at mange kommuner, spesielt såkalte utkantkommuner, vil ha behov for hjelp og støtte for å ivareta kompetanseoppgaven i årene framover. På den ene siden pekes det av flere på at rekruttering og kvalifisering med nødvendighet må få større plass i årene som kommer. 14 I KS sin arbeidsgivermonitor for 2014 heter det blant annet: 15 Kommuner og fylkeskommuner ser kompetanseutvikling og mobilisering av kompetanse som en av de største arbeidsgiverutfordringene framover. I samme monitor hadde Storfjord og Nordreisa kommuner gitt sine vurderinger av hvilke arbeidsgivertema som man mente utfordret kommunene. Når det gjelder kompetanseutvikling og kompetansemobilisering sa man fra Storfjord at dette var meget utfordrende, mens Nordreisa beskrev det som «ganske utfordrende». Når det gjaldt rekruttering til stillinger var det helsefagarbeiderne man i Storfjord var mest bekymret for, mens det var ingeniør og økonomistillingene man var minst bekymret for. I Nordreisa er det blant annet rekruttering til stillinger innen helse- og omsorg man var mest bekymret for. Dette omfattet helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere og spesialsykepleiere. Samtidig påpekes det at både norske og nord - norske kommuner i varierende grad arbeider med og prioriterer rekrutterings- og kvalifiseringsarbeidet 16 En analyse av Kompetansereformen i Norge 13 år etter at den ble sjøsatt, tyder i hvert fall på at norske kommuner som arbeidsgivere hverken kan sies å ha vært noen pådrivere eller innovatører for å styrke sine ansattes kompetanse. 17 En viktig delproblemstilling i dette prosjektet var derfor om, og hvordan, et regionalt studiesenter kan være en konstruktiv bidragsyter i arbeidet med å plassere kompetanse- og kvalifiseringsarbeidet høyere på den kommunale dagsorden. 13 Danielsen, Å., Grepperud, G. og Roos, G Levende studie- og læringssentra. Funksjoner og framvekst. Sepentrio Reports nr UiT Norges arktiske universitet. 14 Brandén, G. mfl anställningar till och med En studie av rekryteringsbehovet i Västerbottens län. CERUM Report Nr. 26/2011; Se også Angell mfl KS Kommunesektorens arbeidsgivermonitor,s Se også Angell mfl., note 3 17 Grepperud, G. m.fl Kunnskapssamfunnet. Hva vil vi med voksnes kvalifisering? Gyldendal Akademisk. Oslo 10

158 1.3 Om kartleggingen Kartleggingsprosjektet ble styrt av den nedsatte arbeidsgruppa. Forskerne har primært hatt en rådgivende funksjon, samt påtatt seg arbeidet med å bearbeide og analysere de data som ble samlet inn. Arbeidet har altså ikke utgangspunkt i en forskerinteresse, men i en ren praktisk interesse hvor sentrale aktører innen helse- og omsorgsektoren ønsket mer og bedre innsikt i kompetansesituasjonen i sine respektive kommuner. For arbeidsgruppen var det en forutsetning at en kartlegging av kompetansebeholdningen i Nord-Troms regionen måtte kombinere enkelhet med tilstrekkelig informasjon. Den måtte ikke inkludere flere variabler enn nødvendig, og de som ble inkludert måtte være de mest relevante ut fra formålet med arbeidet, nemlig at arbeidsgiver fikk gode oversikter over «tingenes tilstand». Når arbeidsgruppen helt fra starten av la vekt på dette, kan det bl.a. forklares med tidligere erfaringer med kompetansekartlegginger, både av nasjonal og lokal karakter. Det ble bla. pekt på at slike arbeider ble for omfattende og komplekse og at de rapporter som ble publisert i liten grad blir lest og i enda mindre grad blir lagt til grunn for planlegging og satsing på kompetanseutvikling. På mange måter ble slike rapporter ansett som en form for akademisk øvelse med liten relevans for eget daglig arbeid. Arbeidsgruppa kom fram til at følgende forhold (variabler) ville være av særlig interesse for dem som ledere innen helse- og omsorgssektoren; alder, stilling, grunnutdanning, videreutdanning og stillingsandel. Det ble utformet et enkelt kartleggingsskjema som ble administrert og /eller fylt ut av arbeidsgruppas medlemmer. Dette hadde i seg selv en positiv effekt. Først og fremst ved at det styrket gruppas eierskap til selve kartleggingen, men også fordi det åpenbart bidro til en dypere erkjennelse av de utfordringer man stod overfor. 10. november 2014 ble et første utkast til analyse av kartleggingsresultatene sendt arbeidsgruppa. På bakgrunn av kommentarene ble ytterligere data registrert fram til 18. november. Samlet sett ble det registrert 939 stillinger(jf. tabell 2.1) for de seks Nord-Troms kommunene. Det er i etterkant også kommet til et fåtall nye registreringer, men disse er ikke inkludert i kartleggingen. For enkelte av kommunene blir tallene forholdsvis små, men for sammenlikningens skyld har vi også angitt svarene i prosent. 11

159 12

160 2. Kompetansebeholdningen for regionen samlet 2.1 Antall stillinger og stillingsprofil I tabell 2.1 gis en oversikt over antall stillinger som er registrert innenfor helse- og omsorgsektoren i Nord- Troms fordelt på kommunene. Tabell 2.1. Registrerte stillinger innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Antall og prosent. Kommune Antall Prosent Storfjord Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Totalt Til sammen er det registrert 939 stillinger. Det reelle tallet er noe større. Fire av kommunene har for eksempel ikke registrert legestillingene. For fire av kommunene, Lyngen Kvænangen og Storfjord, er det dessuten et mindre antall andre stillingskategorier som ikke inngår i kartleggingen. 18 Samlet sett ligger nok antallet ikke langt unna 1000 stillinger. Helse- og omsorgssektoren er det største virksomhetsområde i Nord-Troms. En oversikt fra 4. kvartal 2011 viser for eksempel at ansatte innen helse- og omsorg utgjorde om lag 28 prosent av alle sysselsatte i kommunene. Til sammenlikning utgjorde ansatte innen skole- og undervisning 10 prosent av de sysselsatte, mens andelen innen fiske/fiskeindustri/ oppdrett/ nye marine arter lå på om lag 9 prosent. 19 Andelen sysselsatte innen helse- og omsorgsektoren for Nord-Troms ligger langt over landsgjennomsnittet for kommunene som er om lag 20 prosent. Tallene for de enkelte Nord-Troms kommunene er følgende når det gjelder andelen av ansatte innen helse-omsorgssektoren år 2014: Fra Kvænangen er det ikke angitt stillinger for rus og psykiatri og helsesøster, fra Storfjord er det ikke angitt stillinger tilknyttet «Helsehuset» (lege, fysioterapeut, helsesøster etc). For Kvænangen inkluderes ikke 10 ledige (deltids-)stillinger uten stillingsangivelse, det samme er tilfelle for Kåfjord for 14 ledige stillinger i tilknytning til helgevakter. Disse er mellom prosent med arbeid hver 3. For Lyngen mangler 2,96 årsverk fordelt på 5 personer innen renhold og 2 årsverk fordelt på 3 personer innen barnevern. 19 Roos, G., Danielsen, Å., og Grepperud G Levande studie- och lärcentra? Lokalsamhällets tilstånd. Sepentrio Reports nr. 3. UiT Norges arktiske universitet. 20 Prosent av alle sysselsatte i kommunene, både innen privat og offentlig sektor. Kilde: SSB Statistikkbanken/Arbeid og lønn/sysselsetting registerbasert/sysselsatte per 4. kvartal etter bosted, arbeidssted, kjønn, alder og næring (Tabell 0784) og Sysselsatte per 4. kvartal etter bosted, arbeidssted, næring og sektor (Tabell 07979). 13

161 , ,6 25,8 26,1 26,7 Porsent ,6 19, Storfjord Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Hele landet Kommune Figur 2.1. Prosent sysselsatte innen helse- og omsorgsektoren for kommunene i Nord-Troms år Oppsummert viser tallene at helse- og omsorgssektoren ikke bare er viktig for å ivareta innbyggernes helse, det utgjør også en betydelig del av arbeidsmarkedet i regionen. Å sikre stillinger og kompetanse innen sektoren er derfor på alle måter et bidrag til bærekraftige og levende lokalsamfunn. I tabell 2.2 gis en oversikt over hvordan de ulike stillingene innen sektoren fordeler seg. For oversiktens skyld er stillingene inndelt i 15 kategorier. Det er tre stillinger/yrkesgrupper som dominerer; helsefagarbeiderne, assistentene og sykepleierne. Til sammen utgjør disse om lag 70 prosent av stillingene. Helsefagarbeiderne (som her omfatter hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere) er den suverent største gruppen med sine 40 prosent av alle stillingene i sektoren. 14

162 Tabell 2.2. Typer stillinger innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Antall og prosent. 21 Stilling Antall Prosent Helsefagarbeidere Assistenter Sykepleiere Leder/avd. ledere Spesialsykepleiere* Adm. stillinger Vernepleiere Hjemmehjelpere 27 2,9 Miljøarbeidere** 26 2,8 Pleiemedhjelpere Fysio/ergo/aktivitører Kjøkkenpers.*** Leger/overleger**** Andre stillinger Støttekontakter Totalt Vi finner noen markante forskjeller mellom kommunene når det gjelder fordeling av stillinger. Kåfjord og Kvænangen har færrest stillingskategorier innen helse- og omsorgssektoren, mens Nordreisa har flest. Variasjonene kan nok primært forklares ut fra folketall og demografisk profil, men også ut fra at noen er tillagt bestemte oppgaver eller at noen oppgaver prioriteres eller løses på forskjellige måter. Til Nordreisa er det for eksempel knyttet et distriktsmedisinsk senter (Sonjatun), mens Skjervøy og Kvænangen synes å ha lagt noe større vekt på hjemmehjelptjenesten enn de andre kommunene. I tabell 2.3 er det gitt en oversikt over hvordan de 8 stillingskategoriene med flest ansatte fordeler seg på de seks kommunene. 21 *Omfatter alle sykepleiefaglige videreutdanninger, også helsesøster og jordmor **Omfatter både miljøarbeidere og miljøterapeuter *** Omfatter primært kokk **** Registrert for tre av kommunene, Nordreisa, Skjervøy og Lyngen 15

163 Tabell 2.3. Fordeling av 8 stillingskategorier innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms kommunene. Prosent. Stillinger/kommune Storfjord Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Helsefagarbeidere Assistenter Sykepleiere Ledere Spesialsykepleiere Administrasjon Vernepleiere Hjemmehjelpere I alle kommuner er helsefagarbeiderne den største yrkesgruppa, men den varierer fra om lag 34 prosent i Storfjord til 44 prosent i Skjervøy, som sammen med Kåfjord og Lyngen har høyest andel stillinger innen denne yrkeskategorien. Når det gjelder sykepleiere varierer andelen mellom 19 prosent i Nordreisa til ca. 10 prosent i Storfjord og Lyngen. Mellom disse ligger Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen med om lag 13 prosent. Ser vi på assistentgruppa finner vi den største andelen i Kvænangen og Kåfjord hvor den i begge kommuner utgjør nærmere en firedel av stillingene. Skjervøy har den minste andelen med 5.6 prosent. 16

164 2.2 Grunnutdanningsprofil I figur 2.2 gis en oversikt over de ansattes grunnutdanning. Denne følger, naturlig nok, langt på vei stillingskategoriene siden det til de fleste av dem er gitt nasjonale krav og sertifiseringer. Helsefagarbeiderutdanning 40,6 U t d a n n i n g Sykepleierutdanning Ufaglært Vernepleierutdanning Annen utdanning Fysio-/ergo-/aktivitørutdanning Kokkeutdanning Sosionom-/barnevernutdanning Legeutdanning 4,6 4,0 2,3 1,9 1,4 1,3 19,9 21,9 Helsesekretærutdanning 0, Prosent Figur 2.2. Stillingsinnehavernes grunnutdanning innen helse- og omsorgsektoren i Nord-Troms. Prosent. Den vanligste grunnutdanningen er helsefagarbeiderutdanning fulgt av sykepleierutdanning. De ufaglærte utgjør om lag en femtedel av de ansatte. Disse er primært tilknyttet assistent- og pleiemedhjelpergruppene. I figur 2.3 og 2.4 gis det en oversikt over hvordan de ufaglærte fordeler seg på h. h. vis kommuner og alder. Når det gjelder fordeling på kommuner er andelen ufaglærte størst i Kvænangen med nesten 30 prosent, mens den er minst i Nordreisa med om lag 15 prosent. Også Kåfjord og Lyngen har en forholdsvis stor andel ufaglærte (begge med nesten 25 prosent). 17

165 ,6 Prosent ,9 24,3 23,1 18,1 14,9 19,9 5 0 Storfjord Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Total Kommune Figur 2.3. Prosent ufaglærte innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Prosent Under 25 år 8, år 4,8 A l d e r år år år år år 6,4 8,0 7,0 5,9 11, år 12,8 Over 60 år 20, Figur 2.4. Prosent ufaglærte etter alder innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Fordelt på alder viser det seg at andelen ufaglærte (jf. figur 2.4), er størst blant de eldste arbeidstakerne. 45 prosent av de ufaglærte er 51 år eller mer, og 20 prosent er over 60 år. Dette innebærer at en forholdvis stor andel av dagens ufaglærte er ute av arbeidslivet i løpet av en 10 års periode. Denne utviklingen gjør det mulig for kommunene å redusere andelen ufaglærte gjennom en todelt strategi: Legge til rette for at flere av dem som dag er yngre ufaglærte tilbys relevant utdanning. Lyse ut flere stillinger med krav til relevant, formell kompetanse. 2.3 Videreutdanningsbeholdningen Videreutdanning er i denne kartleggingen definert som formell, eksamensrettet utdanning etter avsluttet grunnutdanning. Det betyr at alle former for etterutdanning, dvs. kortere kurs eller noe lengre kvalifiseringstilbud som ikke avsluttes med eksamen, er utelatt. Av tilbud som derfor ikke er registrert er 18

166 de såkalte ABC-kursene innen demens og eldreomsorg. Dette er såkalte bedriftsinterne tilbud knyttet til Demensplan 2015 og Kompetanseløftet Opplegget bygger på at det settes sammen selvdrevne, tverrfaglige grupper med fem til åtte deltakere. Disse møtes som regel hver andre eller tredje uke. Her gjennomgås studiehefter som inneholder en rekke eksempler og arbeidsoppgaver. Lyngen kommunen har gitt dette tilbudet til flere av sine ansatte. Tabell 2.4. Ansattes videreutdanning innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms.Antall og prosent. Status Antall Prosent Har videreutdanning Har ikke videreutdanning Ikke oppgitt Av tabell 2.4 fremkommer at om lag en femtedel av de ansatte har en eller flere videreutdanninger. For noen av stillingene, som helsesøster og jordmor, er relevant videreutdanning en forutsetning for å virke i stillingen, for de fleste andre er slik utdanning langt på vei knyttet til frivillighet. I figur 2.5 er det gitt en oversikt over hvordan videreutdanningene fordeler seg på stillings-kategoriene, dvs. hvor stor andel innen hver kategori som har slik utdanning. Helsefagarbeider 13,1 Assistent 7,9 Sykepleier 19,2 Leder/avd. leder 60,8 Spesialsykepleiere 97,5 Adm. stillinger 27,3 Stillinger Vernepleier Hjemmehjelp Miljøarbeider 0,0 29,6 23,1 Pleiemedhjelper 4,3 Fysio/ergo/aktivitør 26,7 Kjøkkenpers. 30,8 Lege/overlege 33,3 Andre stillinger 33,3 Støttekontakt 28, Prosent Figur 2.5. Andel innen stilling med videreutdanning innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Prosent. 19

167 Om vi ser nærmere på andelen med videreutdanning innen de ulike stillingskategoriene er det naturlig nok spesialsykepleierne som dominerer. 22 For de øvrige sykepleierne er ikke videreutdanningsfrekvensen påfallende stor. Av de andre stillingskategoriene er det lederne som er de mest aktive innen videreutdanning. Godt over halvparten av lederne har gjennomført slik utdanning. Spørsmålet er i hvilken grad videreutdanningene har vært en forutsetning for å få lederstillingene eller i hvilken grad lederstillingene har skapt behov for videreutdanning? Blant dem som har tatt videreutdanning er det vanligst med en utdanning etter endt grunnutdanning, men 77 av de 198 som har formell videreutdanning har tatt flere videreutdanninger, slik det fremkommer av tabell 2.5. Dette er altså ansatte med svært god formell kompetanse. Tabell 2.5. Antall videreutdanninger blant ansatte innen helse- og omsorgsektoren i Nord-Troms. Antall videreutd. 1 utdanning 2 utdanninger 3 utdanninger 4 utdanninger eller mer Antall personer Av disse 77 personene er de fleste å finnen innen to stillingskategorier, lederne og spesialsykepleierne. Storfjord, Lyngen og Nordreisa har en forholdsvis stor andel av disse, Kåfjord og Skjervøy svært få. Til sammen er det for regionen registrert 275 videreutdanninger. I tabell 2.6 er det gitt en oversikt over hvordan disse fordeler seg på fagområder. De dekker til sammen mange virksomhetsområder med psykisk helse/rus/psykiatri som det klart største. Også fag innen ledelse/økonom/administrasjon og eldre/geriatri utgjør mer enn 10 prosent av videreutdanningene. Også de som er i jobb, men samtidig tar relevant grunnutdanning, er tatt med her. Det gjelder 21 personer. 22 At andelen videreutdanning for spesialsykepleiere ikke utgjør 100 prosent, skyldes det at det for av disse stillingene ikke er angitt slik utdanning 20

168 Tabell 2.6. Type videreutdanninger innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Antall og prosent. Videreutdanning Antall Prosent Psykisk helse/rus-psyk 65 23,6 Ledelse/Øk/Adm 37 13,5 Eldre/geriatri 32 11,6 Annet 33 12,0 Er i grunnutdanning 21 7,6 Veiledning/Coaching Helsesøster 14 5,1 Pedagogiske fag 14 5,1 Kreft 10 3,6 Diabetes 8 2,9 Jordmor 8 2,9 Lindrende omsorg 3 1,1 Vold i nære relasjoner 3 1,1 Akuttsykepleie 2 0,7 Hudsykepleie 2 0,7 Familieterapi 2 0,7 Pediatrisk sykepleie Intensivsykepleie Operasjonssykepleie Totalt Det er ansatte i 100 prosent stilling som i størst grad også tar videreutdanning, og en nærmere statistisk analyse av tallene viser at jo større stillingsandel man har, jo større er sannsynligheten for at man tar videreutdanning. Sett i lys av den store andelen ansatte innen sektoren som er i deltid (jf. figur 2.8), vil det nok derfor by på utfordringer å øke andelen ansatte med relevant videreutdanning framover. Tabell 2.7. Prosent med videreutdanning etter heltid/deltid innen helse- og omsorgssektoren i Nord Troms. Stillingsprosent <50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Prosent i stilling Når andelen deltidsansatte med videreutdanning ikke er større kan det forklares med følgende: De ansatte ser ikke noe behov for videreutdanning ut fra den jobben de gjør. De ansatte prioriterer ikke eget arbeid så høyt at de ønsker å investere mer tid og krefter i det. De ansatte ser ikke behov for videreutdanning fordi det ikke vil medføre særlige forbedringer i arbeidssituasjon i form av lønn eller andre goder. Det finnes ikke tilstrekkelig gode og relevante videreutdanningstilbud, spesielt for dem som ikke kan følge videreutdanninger på høyere nivå. 21

169 Nå er det neppe stillingsandelen alene som bestemmer videreutdanningsinteressen og frekvensen. Det henger også sammen med tidligere utdanningsbakgrunn. En forholdsvis stor andel av dem som har gjennomført videreutdanninger har da også høyere utdanning som grunnutdanning. Ser vi på hvilke aldersgrupper som tar videreutdanning (jf. tabell 2.8) er det 40-åringene som dominerer. Det er verd å merke seg at videreutdanningsandelen er forholdsvis lav blant dem som er under 40 år, samlet sett utgjør disse om lag en femtedel av all som har tatt videreutdanning. Dette er noe bekymringsfullt sett i lys av den fremtidige utviklingen og endringer i arbeidsstokken med avgang og lignende. Det fremkommer for eksempel av tabell 2.8 at ansatte over 50 år utgjør en om lag tredjedelen av alle med videreutdanning. Tabell 2.8. Videreutdanning etter alder innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Prosent. Alder < år år år år år år år <60 år Ikke oppgi tt Prosent (198) Tot Figur 2.6 viser hvor stor andel av de ansatte innen hver kommune som har videreutdanning ,7 25 Prosent ,4 23,6 19,4 20, ,9 5 0 Storfjord Kåfjord Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen Kommune Figur 2.6. Prosent ansatte med videreutdanning innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms etter kommune. Som det fremkommer her er det til dels store forskjeller mellom kommunene. I Storfjord har hver tredje ansatt videreutdanning, mens det i Skjervøy gjelder hver sjuende. Dette avspeiler i noen grad at kommunene har noe ulik stillingsstruktur innen helse- og omsorgssektoren, for eksempel har Storfjord høyest andel ledere og spesialsykepleiere i regionen (jf. tabell 2.3). Det avspeiler også kommunenes satsing på kvalifisering av sitt personale, og i et slikt perspektiv er det nok for store forskjeller mellom Storfjord og Skjervøy kommuner. I sin ytterste konsekvens kan det dreie seg om at kvaliteten på tjenestene blir for ulike. 22

170 2.4 Heltid/deltid <50 prosent 25,6 StillingsProsent prosent prosent prosent 34, Prosent Figur 2.7: Heltid/deltid blant ansatte innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Prosent. I figur 2. 7 er det gitt en oversikt over andel ansatte i hel - og deltid. Som det fremkommer her må arbeidet innen helse- og omsorgsektoren i regionen primært beskrives som et deltidsarbeid. Bare en tredel av de ansatte går i 100 prosent stillinger, og om lag en firedel har en stillingsandel på under 50 prosent. Av figur 2.8 ser vi at det er til dels store variasjoner mellom kommunene når det gjelder heltid/deltid. Lyngen har for eksempel klart størst andel av deltidsstillinger under 50 prosent. Kvænangen skiller seg noe ut, både med sin relativt høye andel i 100 prosent stilling og sin forholdsvis lave andel i prosent stillinger. Storfjord har størst andel mellom prosent. Kvænangen 27,4 19 9,5 44 Nordreisa 22,9 21,5 20,8 34,7 Kommuner Skjervøy Lyngen Kåfjord Storfjord 20,8 20,4 18,9 20,8 19,4 36,4 21, ,2 20,4 33,7 16,8 38,2 29, ,5 <50 % % 75-99% 100 % Stillingsandel Figur 2.8. Prosent i heltid/deltid innen helse- og omsorgssektoren etter kommunene i Nord-Troms. 23

171 Figur 2.9 viser hvordan heltid/deltid fordeler seg mellom de ulike stillingskategoriene. Det er blant de ufaglærte i assistent- og pleiemedhjelperstillingene vi finner størst andel med stillinger under 50 prosent (h. h. vis 63.6 og 60.9 prosent). Når det gjelder andelen som går i hel stilling er det flest blant lederne (88.2 prosent), vernepleierne (74.1 prosent), spesialsykepleierne (60 prosent) og fysioterapi- /ergoterapi- /aktivitørstillingene (60 prosent). Helsefagarbeider 22,8 28, ,4 Assistent 63, ,7 5,7 Sykepleier 9,2 19,2 15,4 56,2 Leder/avd. leder 23,9 5,9 88,2 Spesialsykepleiere Adm. stillinger 21,2 18,2 21,2 39,4 Stilling Vernepleier Hjemmehjelp 3,7 14,8 14,8 7,4 40,7 74,1 18,5 25,9 <50 % % Miljøarbeider 38,4 7,7 7,7 46, % Pleiemedhjelper 60,9 26,1 10,5 4,3 100 % Fysio/ergo/aktivitør Ikke svart Kjøkkenpers. 15,4 15,4 15,4 46,2 7,6 Lege/overlege 58,3 16,7 8,3 16,7 Andre stillinger ,3 16,7 Støttekontakt 14,4 42,9 14,3 28, Prosent Figur 2.9. Heltid/deltid etter stillingskategori bland ansatte innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Prosent. Vi har også registrert hvilken status de ansatte har i de stillinger de innehar. Dette framgår av tabell 2.9. Stort sett viser det seg at de ansatte går i faste stillinger. I tillegg er det fire prosent som er fast ansatt, men som har todelt stilling. I 58 stillinger går det midlertidige ansatte, mens 31 stillinger er angitt som ledige. Antall ledige er reelt sett noe større siden ikke alle disse stillingene ble rapportert inn på registreringstidspunktet. 24

172 Tabell 2.9. Stillingsstatus bland ansatte innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Antall og prosent. Stillingsstatus Antall Prosent Går i fast stilling Stilling med midlertidig ansatte Har todelt stilling Ledige stillinger Permisjon Vikariat Sykemeldt Totalt Alder Tabell Aldersfordeling bland ansatte i helse- og omsorgsektoren Nord-Troms. Antall og prosent. Alder Antall Prosent 30 år eller yngre år år år år år år ,6 Over 60 år ,7 Ikke oppgitt Totalt I tabell 2.10 er det gitt en oversikt over aldersfordelingen. Denne viser at det ikke bare er befolkningen i Nord-Troms som blir eldre, det blir også arbeidsstokken innen helse- og omsorgssektoren. Nesten 40 prosent er i dag over 50 år, mens bare 16 prosent er 35 år eller yngre. Yngste registrerte arbeidstaker er 19 år, eldste er 75 år. Gjennomsnittsalder for ansatte i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms er 47, 6 år. Medianen, dvs. den alderen som deler de ansatte i to like store deler når det gjelder alder, er 48 år. Samlet sett viser figuren at regionen som helhet står overfor en «aldersutfordring», dvs. at en stor andel ansatte vil avslutte sitt yrkesaktive liv i løpet av en ti-års periode. I figur 2.10 er alderskategoriene sett i forhold til kommunene. Her fremkommer det at særlig Kåfjord kommune står overfor en utfordring siden nesten 55 prosent av de ansatte er mer enn 50 år. I Nordreisa utgjør ansatte over 50 år om lag en tredjedel av staben. For samme alderskategori har de øvrige kommunene har en andel på om lag 38 prosent. 25

173 Om vi tar utgangspunkt i ansatte som er 40 år eller yngre er Kvænangen er den kommunen som fremstår med den de «yngste» profilerer seg med prosent ansatte innen denne alderskategorien. For samme alderskategori ligger Storfjord og Kåfjord lavest med om lag 19 prosent. Storfjord 7,4 11,6 34,8 37,9 6,32,1 Kåjord 7,7 11,7 26,3 26,2 28,2 <30 år Kommune Lyngen Skjervøy 5,8 8,4 19,1 15,9 20,8 34,7 23,2 14,2 28,5 16,9 10,4 2, år år år Nordreisa 8,3 17,3 24, >60 år Ikke oppgitt Kvænangen 19 16,6 27,4 22,6 14, Prosent Figur Aldersfordelingen blant ansatte i helse- og omsorgssektoren i Nord Troms etter kommune. Prosent. Ser vi på alder i forhold til de ulike stillingskategoriene (figur 2.11), fremkommer det at alderen er høyest blant de ufaglærte, dvs. assistentgruppen og pleiemedhjelpergruppen. For førstnevnte er prosent over 60 år og prosent er over 50 år. For pleiemedhjelperne er 60.8 prosent er over 50 år. Det er også all grunn til å merke seg at 44.6 prosent av helsefagarbeiderne er over 50 år, 16.8 er over 60 år. Kanskje er det her Nord-Troms regionen står overfor en av sine største utfordringer i nær framtid? 26

174 Helsefagarbeider 4,9 15, ,8 16,8 11 Assistent 17,2 13,5 13, ,5 16,4 Sykepleier 14,6 26,1 29,2 17,7 5,4 6,9 Leder/avd. leder 3,9 17,6 41,2 31,4 5,90 Spesialsykepleiere ,5 2,5 5 Adm. stillinger 6,1 6 45,5 36,4 3 3 Stillinger Vernepleier Hjemmehjelp Miljøarbeider Pleiemedhjelper 7,4 14,8 0 18,5 11,1 11,5 17,3 15,3 13 8, ,9 38,5 33,3 29,6 15,4 56,5 07,4 14,8 11,5 7,7 4,30 < >60 Ikke svart Fysio/ergo/aktivitør 13, ,3 0 13,3 Kjøkkenpers. 07,7 61,6 7,7 23,1 0 Lege/overlege 8,3 0 33,3 33, Andre stillinger 16,6 25 8,3 33,3 16,7 0 Støttekontakt 0 14,3 42,9 28,6 0 14, Prosent Figur Aldersfordelingen blant ansatte i helse- og omsorgssektoren i Nord Troms etter stillingskategori. Prosent. I figur 2.12 er alder sett i forhold til heltid/deltid. Her ser vi, kanskje noe overraskende, at det store flertallet av de yngste arbeidstakerne (dvs. de under 25 år) går i stillinger under 50 prosent. Størst andel i 100 prosent stilling finner vi for 40-åringene, dvs. i aldersspennet år. Deretter er tendensen «nedadgående». Det er et tankekors at det er langt flere over 60 år enn under 25 år som arbeider heltid. Foruten de yngste og eldste arbeider omkring en tredjedel eller mer i heltidsstillinger. Det er blant 40-åringene at heltidsandelen er høyest. 27

175 <25 70,8 4,2 4,2 20, ,4 7,1 37, ,4 25,4 22,4 32,8 Alder ,6 21,1 18,9 19,8 16,4 14,8 18,8 21,3 20,9 33,7 43,8 45,1 <50 % % % , ,7 34,2 100 % ,9 31,4 13,3 33,6 >60 18,3 31,7 21,7 27,5 Ikke oppgitt 55,4 19,6 5,4 19, Prosent Tabell Heltid/deltid etter alder bland ansatte i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Prosent. 28

176 3. Noen kompetanseutfordringer til helseog omsorgssektoren i Nord - Troms Gjennom en forholdsvis enkel kartlegging, som omfatter et fåtall variabler, er det gitt et bilde av kompetansebeholdningen i Nord-Troms. Sett i et rekrutterings- og kompetanseperspektiv gir tallene grunnlag for å identifisere en del utfordringer eller problemstillinger som helse- og omsorgsektoren i regionen vil stå overfor i årene som kommer. I et saksframlegg til kommunestyret i Kåfjord i juni 2015 oppsummerte rådmannen situasjonen slik: 23 Utvilsomt står Kåfjord kommune og de øvrige samarbeidskommunene overfor store utfordringer knyttet til å sikre fremtidig kompetent arbeidskraft innen flere tjenestegrener, spesielt innen helse- og omsorgsfagene. Arbeidet gjennom de to første fasene har vært utført på en god og effektiv måte. Resultatet er tydelig og slår fast at kommunene står overfor utfordringer som kommunene må løse, enten alene eller i samarbeid med øvrige kommuner og utdanningsinstitusjoner. Det er også pekt på mulige tiltak. Disse tiltakene og eventuelle andre ideer til handlinger må utredes og vurderes nærmere. Dette vil slik rådmannen ser det best kunne ivaretas gjennom lokale og interkommunale arbeidsgrupper. I etterkant av kartleggingen har arbeidsgruppen i prosjektet, sammen med egne ansatte, drøftet hva man anså som de viktigste utfordringene enhetene (helse- og omsorgssektoren i kommunene) stod overfor i de nærmeste 5-10 årene. Det ble lagt særlig vekt på de utfordringer som var knyttet til bemanning og kompetanse. I dette kapitlet oppsummeres og kommenteres det som kom fram gjennom disse diskusjonene gjennom å angi noen hovedutfordringer i kommunenes arbeid framover med rekruttering og kompetanse. Disse utfordringene griper, naturlig nok, inn i hverandre. Det er i seg selv er en påminnelse om at det her er nødvendig med et helhetlig og samlet grep. 3.1 Aldersutfordringen Med en gjennomsnittsalder på 48 år innen helse- og omsorgsektoren i Nord-Troms står man overfor en utvikling hvor forholdsvis mange i løpet av få år enten går av med pensjon eller går ned i stilling. Nesten 40 prosent av de ansatte er i dag over 50 år. Særlig merkbart blir nok dette for helsefagarbeiderne siden dette også er den klart største yrkesgruppa prosent av dem er i dag over 50 år. For en kommune som Kåfjord er nesten 30 prosent av helsefagarbeiderne (13 personer) over 60 år. Også for de tre «ufaglærtgruppene» er gjennomsnittsalderen høy og det er verdt å merke seg at av spesialsykepleierne er 35 prosent i dag over 50 år, det samme er tilfelle for lederne. Et godt stykke på vei er det altså et generasjonsskifte innen helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms man står overfor. 23 PROSJEKT KOMPETANSELØFT I NORD-TROMS KOMMUNEPROSJEKTET. Saksforelegg 4.juni

177 Av diskusjonene i kommunene fremkommer det at dette er en situasjon mange er svært opptatt av. Det hevdes også at dette er en utfordring som kommunenes ledelse ikke har tatt alvorlig nok fram til nå, eller i hvert fall ikke funnet gode løsninger på. 3.2 Deltidsutfordringen Bekymringen over aldersutfordringen henger også sammen med at man i kommunene opplever at flere yngre arbeidstakere enten slutter eller ønsker å jobbe i reduserte stillinger. Dette forsterker sektorens deltidsprofil. At de fleste stillinger i helsesektoren i Nord-Troms er deltidsstillinger er neppe noen overraskelse. Slik er situasjonen også nasjonalt, både for kommunal sektor generelt og helse- og omsorgsektoren spesielt. KS sin arbeidsgivermonitor for 2014 viser for eksempel at 53 prosent av samtlige ansatte i kommunene jobber deltid, mens den innen helse- og omsorgssektoren er nærmere 70 prosent. 24 Slik sett kommer ikke Nord-Troms spesielt dårlig ut med sine 65.7 prosent i deltidsstillinger. To av Nord-Troms kommunene, Storfjord og Lyngen, ligger om lag på nasjonalt nivå, de øvrig ligger under. Kvænangen ligger klart under med sine 56 prosent i deltidsstillinger. Deltidsproblematikken har mange fasetter og kan vurderes både positivt og negativt. I positiv forstand bidrar deltidsarbeid til at det er mulig å forene arbeidsliv og familieliv på en god måte. I et rekrutteringsog kompetanseperspektiv utgjør imidlertid deltidsandelen i Nord-Troms regionen en betydelig utfordring. Erfaringer som er fremkommet i arbeidsgruppas diskusjoner tilsier dessuten at muligheten for rekruttering av ekstern arbeidskraft klart svekkes dersom man bare kan tilby deltidsstillinger. Med andre ord, jo mer man baserer stillingene på deltidsarbeid, jo mer avhengig er man av å rekruttere i sitt geografiske nærområde. Dette har igjen som konsekvens at man har et begrenset antall personer å velge mellom. Vi har gjennom kartleggingen dessuten påvist en negativ sammenheng mellom stillingsandel og videreutdanning, dvs. jo mindre stillingsandel man har, jo større er sannsynligheten for at man ikke har noen form for videreutdanning. 3.3 Belastningsutfordringen Problemene med rekruttering i kombinasjon med deltidssituasjonen har blant annet som konsekvens at arbeidsbelastningen øker for dem som arbeider heltid, og da spesielt for dem som går i sentrale stillinger. Dette understrekes både i arbeidsgruppen og i de diskusjoner arbeidsgruppens deltakere har hatt på sine arbeidsplasser. Den åpenbare risikoen ved dette er at slitasjen på den delen av de ansatte som må sies å utgjøre selve ryggraden i helse- og omsorgstjenesten øker, med den konsekvens at de går ned i stilling eller slutter. 3.4 Kompetanseutfordringen Det går igjen i alle kommunene at det framover vil være behov for en mer sammensatt kompetanseprofil innen helse- og omsorgssektoren. Dette gjelder både innen og mellom 24 KS KS Kommunesektorens arbeidsgivermonitor,s

178 stillingskategorier. Det handler om at kommunene gjennom samhandlingsreformen forventer å løse stadig flere oppgaver på et lokalt førstelinjenivå, samtidig som at antallet brukere/pasienter i årene fremover vil øke betraktelig. Det går særlig på behov i en aldrende befolkning, men også på behov knyttet til den yngre befolkningen, og til helse i et mer forebyggende perspektiv. Konkret trekkes det frem en hel rekke mer spissede kompetanseområder, som ulike former for kreftbehandling (for eksempel cellegiftbehandling), lungelidelser, rehabilitering og mer spesifikke geriatriske problemstillinger knyttet til aldring og demens. Videre nevnes spesifikke sykdommer som kols og diabetes. Rus og psykiatri trekkes også frem av flere som et problemområde. Utfordringer som dette gjør at man må ta opp til vurdering hvorvidt dagens sammensetning av stillinger og antall stillingen er den optimale for å løse både dagens og morgendagens utfordringer. Som vi har påpekt i kapittel 1 synes det temmelig sikkert at det i årene framover vil være behov for flere stillinger innen sektoren. Alle framskrivninger av utviklingen på kort og lang sikt tilsier dette. Til denne vurderingen hører også hvordan man skal forholde seg til den forholdsvis store andelen ufaglærte i sektoren. Som vist har 20 prosent av de som arbeider i helse- og omsorgsektoren i Nord Troms lav formell utdanning og/eller en utdanning som ikke direkte er relevant for jobbutøvelsen. Kartleggingen viser at dette er en særlig utfordring for Kåfjord, Kvænangen og Lyngen. Hvordan man vurderer denne situasjonen avhenger av hvilken rolle og betydning man tillegger disse stillingene. Skal de supplere fagarbeiderne, er andelen et uttrykk for at man ikke klarer å rekruttere til fagstillinger eller er det rett og slett økonomisk lønnsomt å tilsette ufaglærte i stedet for faglærte? Det har også vært lansert tanker om at assistenter og helsefagarbeidere kan overta noen av sykepleiernes oppgaver, det vil si en form for jobbglidning mellom yrkesgrupper. For øvrig har samme tanke vært lansert for sykepleiere, nemlig at de kan overta noen av legenes oppgaver. Det er grunn til å påpeke at status som ufaglært ikke nødvendigvis er synonymt med fravær av formell utdanning ut over grunnskolen. Det som mangler er relevant utdanning for de oppgaver som skal utøves. Status som ufaglært sier forøvrig ikke noe den realkompetanse de ansatte har. Flere av dem som har slik status i Nord-Troms kommunene vil, etter all sannsynlighet, ha en realkompetanse som er på linje med, eller til og med over, de formelle krav som stilles til f.eks. helsefagarbeidere. Allikevel tilsier den beskrivelse som i kapittel 1 er gjort av kortsiktige og langsiktige utfordringer at andelen ufaglærte er for høy i regionen. Kompetanseutvikling handler ikke bare om å sikre nødvendig grunnutdanning, det er knyttet en like stor utfordring til å legge til rette for aktuelle videreutdanninger. Videreutdanningsandelen for regionen ligger på 21.1 prosent, noe som i hvert fall indikerer at det finnes et stort forbedringspotensial innen alle yrker som krever formell utdanning. Det er store forskjeller mellom stillingskategoriene, med spesialsykepleierne og lederne som de mest aktive. Nesten 35 prosent av de ansatte med videreutdanning er over 50 år. Dessuten vil kanskje behovet for fremtidige videreutdanninger bestemmes av de utfordringer sektoren står overfor og de faglig/politiske prioriteringene som gjøres. 31

179 3.5 Attraktivitetsutfordringen og kampen om arbeidskraften Det synes klart at en større andel av den yrkesaktive delen av befolkningen fremover må finne sitt arbeid i helse- og omsorgssektoren, i hvert fall hvis man skal beregne ut fra de behov for arbeidskraft sektoren har. Helt konkret antas det at tre av ti ungdommer må inn i denne sektoren. 25 Framskrivninger viser at den yrkesaktive delen av befolkningen frem mot 2040 vil halveres i flere av kommunene. Det blir derfor en stor kamp om den lokale og regionale arbeidskraften. I Kvænangen vil det (basert på folkeframskrivning fra SSB) i 2040 kun være 3,8 yrkesaktive (mellom 20 og 67 år) i arbeid per person over 80 år i kommunen, omtrent en halvering fra dagens nivå. Dette byr på store utfordringer som kun kan overvinnes ved hjelp av klare strategier. Man må prioritere mellom tiltak, og fremover må man nok også se enda nærmere på oppgavefordelingen, ikke bare mellom kommunene i regionen, men også mellom de ulike forvaltningsnivåene. Her kan Fylkesmannen muligens bidra med analyser og forslag til mulige løsninger. Utviklingen framover tilsier også at det blir stadig viktigere å satse på de unge og bofaste. En annen side ved flere av de yrkeskategoriene som vil bli etterspurt er selve attraktivitetsnivået. I dag er gjennomsnittslønnen i Norge for omsorgsarbeidere og hjelpepleiere på fylkes- og kommunenivå ifølge statistikk kroner. Dette er nasjonale gjennomsnittstall og det er grunn til å tro at kommunal sektor i distriktene ligger betydelig under dette lønnsnivået. Sammenlignet med industrisektoren og andre sammenlignbare sektorer er det liten grunn til å tro at lønnsutsiktene i helse- og sosialsektoren vurderes som særlig attraktive. Selv om det nå arbeides aktivt for å få flere elever inn i yrkesfaglige skoleløp med opplegg som øker gjennomstrømmingen, vil vi tro at sektorens renommé neppe vil bidra særlig sterkt til å sikre den særlig drahjelp i rekrutteringsøyemed. 26 En kommunal hjelpepleier i Tromsø viser for eksempel til at hun som med full ansiennitet har en årslønn på kroner, altså godt under gjennomsnittet for sektoren på nasjonalt nivå. Samtidig påviser hun et forsterket lønnsgap mellom ulike typer stillinger, der konklusjonen ikke kan bli noe annet enn at foreldre flest neppe vil stå på barrikadene for at deres sønner og døtre skal søke helsefagarbeiderutdanning. Heri ligger det også en åpenbar utfordring som særlig kan kobles til det strategiske arbeidet med rekruttering Samtidig er det grunn for en viss optimisme når det gjelder interessen for å utdanne seg til sykepleier. I 2015 var det rekordstor søkning til denne grunnutdanningen personer hadde dette som sitt førstevalg, noe som utgjorde en økning på 17 prosent fra året før Sykepleien nr Hvem skal pleie oss i 2035, s Jeg_blir_litt_kvalm_ html 27 Sykepleien nr , s.34 32

180 4. Fra kartlegging til konkret handling - noen innspill til strategier og tiltak Det bildet som fremkommer gjennom kartleggingen og gjennom arbeidsgruppens og de ansattes diskusjoner, er at det i årene framover vil være avgjørende viktig at Nord-Troms kommunene tar rekrutterings- og kvalifiseringsoppgaven på alvor. Det kreves gode og helhetlige grep i fellesskap, både når det gjelder planlegging, gjennomføring og ikke minst nytenkning på dette feltet. Det har i arbeidsgruppen flere ganger vært pekt på at de resultater som kartleggingen avdekker er gammelt nytt. Det vil si at det er forhold som mange har følt på kroppen og som har vært diskutert blant de ansatte. Det er på alle måter en varslet krise. 28 Kartleggingens primære betydning ligger i at den har samlet, systematisert og synliggjort hva dette egentlig innebærer. Dessuten er det, både nasjonalt og regionalt, publisert flere liknende kartlegginger, hvor også resultater fra Nord-Troms inngår. Det er altså ikke behov for særlig mer kunnskap om situasjonen, det som åpenbart trengs er å omsette alle tall, analyser og problematiseringer til handling. 4.1 Noen mulig tiltak Da resultatene fra kartleggingen forelå, inviterte NTSS seg inn til samtlige kommunestyrer, både for å informere om situasjonen og for å forankre det videre arbeidet. På ett av disse møtene var lokalpolitikernes første kommentar at dette var en utfordring som staten måtte ta ansvar for. Dette var ikke noe en liten nord-norsk distriktskommune kunne løse på egen hånd. Selv om det pekes på noe vesentlig, er det samtidig slik at ansvar og initiativ er jevnt fordelt mellom nivå og aktører. Det er for eksempel åpenbart at staten har sin del av ansvaret, for eksempel når det gjelder dimensjoneringen av helseutdanningene eller gjennom de samlede overføringer til kommunene. De høyere utdanningsinstitusjonene har på sin side et klart ansvar for at de utdanningene som gis, både holder den kvalitet som er nødvendig og kan møte ulike målgrupper, ikke minst bofaste voksne som kan tenke seg en relevant helseutdanning. Ett godt eksempel på sistnevnte er den desentraliserte sykepleierutdanningen som UiT (og tidligere Høgskolen i Tromsø) nå har gitt i 25 år til ulike steder i Troms. I møtet med praksis utfordres den kompetansen studentene har med seg fra sin grunnutdanning. I en doktorgrad om sykepleie til eldre peker Bing -Jonsson blant annet på at det hos sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter eksiterer klare hull i basiskompetansen, for eksempel når det gjelder å observere pasienters vitale mål, gjenkjenne sykdomsforverring og sette i gang de riktige tiltakene. Hun fant også at det generelt manglet ferdigheter til å gjøre avanserte prosedyrer som for eksempel å gi antibiotikabehandling, intravenøs behandling og sterile prosedyrer. 29 Ikke minst i forbindelse med det å prøve ut nye arbeidsoppgaver gjennom jobbglidning mellom yrkesgrupper, vil også fagforeningene spille en svært viktig rolle, ikke minst Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening. 28 Sykepleien nr , s Bing-Jonsson, P Sykepleie til eldre - kompetansemålingsverktøy. Utvikling og psykometrisk evaluering av et instrument som måler helsepersonells kompetanse i sykepleie til eldre i kommunehelsetjenesten. htpps:// 33

181 Samtidig har også kommunene selv både ansvar og muligheter for å styrke sin egen situasjon. Dette vil være helt nødvendig siden alle prognoser tilsier at konkurransen om den kvalifiserte arbeidskraften vil øke. Denne kampen om kompetansen kan lett føre til at de mest befolkningsrike og sentrale kommunene ender opp som vinnere. Både på kort og lang sikt vil det føre til en forvitring av grunnlaget for en bærekraftig utvikling av distriktene. For å motvirke utviklingen må distriktskommunene oppgradere sitt arbeid med kompetanse som fokus og innsatsområde. Dette bør bli et prioritert område der det legges langsiktige strategier slik at mangel på lærere, sykepleiere, kvalifiserte fagarbeidere og andre yrkesgrupper kan unngås. 30 Først og fremst handler det om at kommunene i Nord-Troms i fellesskap må ta et samlet og helhetlig grep om de utfordringer som nå melder seg. Første steg er allerede tatt gjennom kartleggingen og et første, større tiltak er satt i gang. Det handler om satsing på kvalifisering av helsefagarbeidere med støtte fra fylkesmannen i Troms. Slik sett har denne kartleggingen allerede gitt flere resultat enn mange andre tidligere kartlegginger. Det er ikke mulig innenfor rammen av denne rapporten å foreta noen grundig drøfting av hvilke tiltak som bør iverksettes i Nord-Troms kommunene. Vi nøyer oss her med noen eksempler på hva vi mener er realistisk å få til både på kort og lang sikt. Helsefagarbeiderløftet. Dette er et prosjekt som allerede er kommet i gang og hvor Nordreisa videregående skole står sentralt gjennom utprøving av en ny modell, den såkalte vekslingsmodellen. Man har store forhåpninger til at en slik modell i seg selv både vil øke rekrutteringen og styrke kvaliteten ved tilbudet. Det har de siste årene vært svært lav rekrutteringen til den ordinære helsefagarbeiderutdanningen i regionen, noe som er paradoksalt ut fra de behovene kartleggingen har avdekket. Den manglende interessen henger nok sammen med det vi tidligere har karakterisert som attraktivitetsutfordringen. Muligens henger det også sammen med to andre forhold. Det ene er at utdanningsmodellen fram til nå baserer seg på at teoriundervisningen (de to første årene) bare er gitt som sentralt tilbud i en av Nord-Troms kommunene (Skjervøy- som del av Nordreisa videregående skole). For mange voksne i regionen er det ikke noe alternativ å flytte til Skjervøy i to år for å ta en slik utdanning. Spørsmålet er om vekslingsmodellen vil bidra til å utvide rekrutteringsgrunnlaget? Den andre utfordringen er knyttet til hvordan kommunene selv følger opp med tilstrekkelig antall lærlingplasser og hvordan de bedre sikrer overgangen fra utdanningssituasjon til fast arbeid. Høst påpeker at lærlingordningen i kommunene ikke fungerer fordi de ikke benyttes i rekrutteringsøyemed, men primært vurderes som en plikt og et ansvar man har overfor utdanningsinstitusjonene. Dessuten får ikke lærlingene ikke jobb i etterkant. 31 Diskusjonene i arbeidsgruppa indikerer at en slik oppfatning også finnes i Nord-Troms kommunene. 30 Grepperud, G. og Danielsen, Å Det er for seint å snyte seg når nesen er borte. Kronikk i Nordlys 31 Sykepleien nr Hvem skal pleie oss i 2035, s

182 Tilby utdanningsinstitusjonene flere og bedre praksisplasser innen kommunenes helse- og omsorgssektor. Fra utdanningsinstitusjonenes side, og da spesielt fra Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanning (NFE-HS) har man arbeidet for de samme juridiske og finansielle rammevilkår for praksis i primærhelsetjenesten som i spesialhelsetjenesten. Så langt har man ikke lykkes, med den konsekvens at kvaliteten på praksis i primærhelsetjenesten er svært varierende. 32 I påvente av et nasjonalt gjennombrudd for praksis i primærhelsetjenesten, burde Nord-Troms kommunene i samarbeid med for eksempel UiT Norges arktiske universitet, ta et felles initiativ her for å styrke denne praksisen både gjennom å styrke veilederkompetanse, utstyr og rammevilkår for studenter og veiledere. Dette vil både styrke primærhelsetjenestens faglige relasjon til utdanningsinstitusjonene, det vil gi ansatte nye faglige oppgaver og det vil, forhåpentligvis, fungere som et utstillingsvindu for praksisstudentene. Etablere fagstillinger/avanserte sykepleierstillinger. Som del av satsingen på å styrke sin posisjon som praksissted vil det være naturlig å etablere et mindre antall stillinger for eksempel sykepleiere med særlig høy kompetanse og med ansvar for fag- og praksisutvikling. Flere utdanninger på stedet. I forlengelsen av Helsefagarbeiderløftet vil det være behov for at fleksible grunnutdanninger og videreutdanninger helt eller delvis legges til regionen etter den modellen NTSS og Desentralisert sykepleie (DSU)bygger på. Styrke generell studiekompetanse hos voksne i regionen. Erfaringer fra NTSS viser at mange av de voksne som ønsker å gå videre til profesjonsstudier i høyere utdanning ikke har det formelle utdanningsgrunnlaget i orden. Dette har bl.a. medført at relevante, fleksible utdanninger, for eksempel lærerutdanning, ikke har kunnet tilbys i regionen. Samarbeid med videregående skole og høyere utdanning om mulige avkortede/tilpassede helseutdanninger basert på deltakernes erfaringer i yrkesliv o.a. Dette er ikke en oppgave kommunene kan løse alene, men som man bør invitere både videregående opplæring og høyere utdanning til. Mange av de som i dag er ansatt i helse- og omsorgssektoren har lang og variert praksis som de burde kunne få uttelling for i et formelt utdanningsforløp. Strukturelle endringer i sektoren. Det vil i hovedsak si at man for å sikre tilstrekkelig kompetanse omorganiserer deler av dagens arbeid/struktur, både innad og mellom kommuner. Dette er jo ikke så uvanlig i et interkommunalt perspektiv. Et eksempel på en slik løsning kan være at det bygges opp spesialteam innen viktige helseområder og at disse teamene har base i en av kommunene, men dekke hele regionen. Ideelt sett kan man tenke seg at hver av Nord-Troms kommunene har hvert sitt regionale spesialteam. Fordelen med en slik tenkning er at man kan bygge opp attraktive fagmiljø til beste for hele regionen. 32 Sykepleien nr Hvem skal pleie oss i 2035, s

183 Annen prioritering av helseoppgavene. I forlengelsen av det som er sagt over, ligger det også en mulighet i å omprioritere arbeidsoppgavene. Et grep som flere er inne på er å satse langt mer på forebygging. Dette er tiltak som kanskje ikke alltid blir prioritert, men som på sikt kan gi betydelige, ikke bare folkehelsegevinster, men også økonomiske og organisatoriske gevinster. Hva slags folkehelsetiltak er de viktigste i et mer langsiktig perspektiv? Er det regionale forskjeller her? Hva slags livsstilsrelaterte utfordringer finnes i regionen? Og hva er ut fra dette folkehelsekoordinatorrollens viktigste momenter å ta tak i? Større andel heltidsstillinger. Dette kan i første omgang innrettes mot de stillinger hvor man spesielt har behov for rekruttering utenfra og/eller ved nyrekruttering av unge Stipendordninger med bindingstid som det ikke er mulig å kjøpe seg ut av. Tilrettelegging av livsvilkår. Skal man hente fagpersoner utenfra må man også legge til rette for at de som kommer har løse noe så banalt som boligsituasjonen. Før bygde kommuner boliger både til lærere og helsepersonell må man ta opp igjen denne tradisjonen? Kan man i stedet for å lokke med fjord, fjell frisk luft og godt oppvekstmiljø tilby gode boforhold og gratis barnehageplass? Bedre lønn og arbeidsvilkår. Et slikt tiltak må ikke føre til at kommunene i regionen konkurrerer. Et eksempel på bedre arbeidsvilkår vil være å tilrettelegge vakt- og turnussystemet slik at den totale arbeidsbelastningen blir mindre. Et annet tiltak vil være å å legge opp til lengre og mer konsentrerte perioder med arbeid og fritid. En av disse ordningene er såkalte oljeturnuser som vi ser en viss framvekst av i helsesektoren. Her et eksempel hentet fra Bømlo kommune: Slik fungerer åtte-ukers-turnusen: En miljøterapeut og en miljøarbeider jobber med brukeren 14,5 timer per dag 7 dager på rad. De starter i turnusen på ulike dager for å sikre kontinuitet. Deretter tre uker fri. Jobbing i ei uke til. Ei uke fri. Bakvakt i ei uke. Ei uke fri. Ordninger som dette lar seg lett kombinere med langpendling og ukependling, gitt at kommunene kan stille med tilfredsstillende bomuligheter. Rekruttering av nye grupper til sektoren. Med nye grupper tenkes her på menn, innvandrere og personer i omskolering. I dag arbeider ca utenlandske sykepleiere i Norge og for øvrig er det blant helsefagarbeiderne man i dag finner den største andelen innvandrere. Det er pekt på en del etisk uheldige sider ved at man fra norsk side aktivt rekrutterer helsepersonell fra andre land. En langt bedre ordning synes å være å satse på innvandrere. Det omfatter både dem som har relevant, faglig kompetanse og dem som ønsker å kvalifisere seg for slike yrker. En målrettet satsing på denne gruppen vil ikke bare styrke helse- og omsorgstjenesten, men også være at aktivt og viktig integreringstiltak. Målrettede rekrutterings- og motiveringstiltak som er nært knyttet til utdanning/jobb. Generelle kampanjer har langt mindre effekt! 36

184 4.2 Veien videre Kartleggingen av kompetansebeholdningen i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms har bidratt til at det er skapt en felles situasjonsforståelse. Det synes som man langt på vei også er enige om de hovedtiltak som må iverksettes. Dermed skulle grunnen være beredt for å bringe prosjektet inn i sin tredje fase. Her skal man gå fra å fokusere på hva som bør gjøres, til å fokusere på hvordan man burde gå frem for å møte de mest sentrale utfordringene helse- og omsorgsektoren i de medvirkende kommunene står overfor. I den sammenheng ser vi for oss en del innledende avklaringer. For det første blir det viktig å finne ut av hva slags handlingsrom prosjektet vil ha i sin tredje fase. Det handler om ressurser og hva som rent faktisk er mulig å få til. Mange av de aktivitetene som det bør legges opp til og som ligger inne i tiltakslisten som er beskrevet i kapittel 4, håndteres delvis i dag innenfor rammene av de mer daglige aktivitetene. Men det synes åpenbart at hver kommune og regionen som helhet burde se på om det går an å skape en mer samlet og helhetlig strategi innenfor de viktigste områdene. Til dette hører rekkefølgen på arbeidet fremover. Hva er det aller viktigste å starte ut med? Hva slags tiltak er det egentlig snakk om å sette i gang og hvordan kan de ulike tiltakene kategoriseres. Noen er for eksempel kortsiktige, mens andre igjen må finne sin form over tid. Prosjektets kobling til for eksempel Nord-Troms videregående skole og etableringen av vekselmodellen der (innenfor helsefagarbeiderutdanningen) er et eksempel på et tiltak som allerede er i gang og som muligens prosjektet i sin tredje fase burde kunne hjelpe til med å få på plass. Så det er noe som relativt raskt kan iverksettes. Men så er det igjen andre prosjekter som krever en betydelige lengre planleggings- og iverksettingshorisont. For det tredje er det nærliggende å finne ut av hvem som kan være bidragsytere for prosjektet i dets tredje fase. Kommunene, regionrådet og NTSS er naturlige aktører, mens UiT sin rolle må avklares nærmere. Også nye aktører som har vist interesse kan være aktuelle bidragsytere videre, for eksempel KS-Troms, Fylkesmannen og Troms fylkeskommune. Når «deltakerlisten» er klar blir det viktig å fordele oppgaver videre fremover. Men det er nok på det rene at selve tiltaksarbeidet må foregå på de lokale nivåene. Koordineringen vil det dog være naturlig at NTSS fortsetter å forvalte. Med dette burde grunnlaget for fase 3 være lagt. 37

185 38

186 5. Studiesenteret som kompetansemotor I arbeidet så langt har Nord-Troms studiesenter (NTSS) hatt et hovedansvar for utvikling og framdrift av prosjektet. Dette har, som angitt i kapittel 1, også vært en del av studiesenterets strategi for å videreutvikle sin rolle som kompetansemotor. Det vil si at man ut over det å skaffe tilveie og tilrettelegge utdanningstilbud, aktivt påtar seg andre oppgaver for å berede grunnen for økt satsing på rekruttering og kvalifisering. I dette konkrete tilfellet har NTSS sin oppgave vært tredelt: Har tatt initiativ til prosjektet i nært samarbeid med Nord-Troms regionråd og søkt om økonomisk støtte fra eksterne finansieringskilder Ledet arbeidet med kartleggingen og oppfølgingen av denne Informert kommunestyrer og andre om resultatene og fulgt disse opp gjennom nye tiltak Arbeidet så langt har vist at et studiesenter kan spille en sentral og viktig rolle som regional kompetansemotor. Ikke overraskende er en av erfaringene fra dette kartleggingsprosjektet at de mindre distriktskommunene hver for seg, verken har hatt tid eller kompetanse til å vie rekrutterings- og kvalifiseringsoppgaven innen helse- og omsorgssektoren stor nok oppmerksomhet. Dette kom flere ganger til uttrykk i arbeidsgruppas diskusjoner. Det ble bl.a. hevdet at enkelte, over lengre tid, hadde pekt på de utfordringer som kartleggingen avdekket, uten at dette ble fulgt godt nok opp. For å komme videre syntes det helt nødvendig at oppgaven ble løftet frem og tillagt noen som kunne ha dette som sitt hovedanliggende. NTSS framstod som en naturlig aktør i den sammenheng. Ikke bare er NTSS tilknyttet regionrådet. Det er også en aktør som har regionens kompetanse som sitt mandat, som har nettverk og erfaring med utdanning og kompetanseutvikling i regionen og som dessuten er motivert for en slik oppgave. Arbeidet med selve kartleggingen har hatt flere positive bieffekter for NTSS. En av dem er at man har etablert et bedre og mer omfattende samarbeid med helse- og sosialsektorene i de seks kommunene. Gjennom arbeidet i arbeidsgruppa har NTSS både etablert et viktig nettverk for det videre arbeid med kompetanseutvikling i sektoren og det gitt økt forståelse for de utfordringer helse og omsorgssektoren i regionen står overfor. Dette gir også et bedre grunnlag for fremtidige forhandlinger med aktuelle utdanningstilbydere. Samtidig har arbeidet gjort at sentrale personer i sektoren vurderer NTSS som en relevant og viktig samarbeidspart når det gjelder kvalifisering og rekruttering i årene framover. Ikke minst har det vært interessant å observere hvordan et gjensidig og forpliktende samarbeid om kartleggingen, der arbeidsgruppas medlemmer også stod ansvarlig for datainnsamlingen, skapte engasjement og eierforhold til de utfordringene man stod overfor. Det synes også åpenbart at NTSS har styrket sin rolle som del av Nord-Troms regionråd og at så vel rådmenn som ordførere, og da særlig førstnevnte, har oppdaget NTSS som viktig aktør i regionens fremtidige arbeid med kompetanse. 39

187 De NTSS ansatte selv har opplevd dette arbeidet som en revitalisering av studiesenterrollen, som en styrking av egen virksomhet og status. Erfaringene har vært så positive at studiesenterets eget ressursutvalg har anbefalt at også ansvaret for kvalifiseringen av lærere i regionens grunnskoler knyttes til NTSS. Dette er i dag interkommunalt organisert med eget kontor, men er altså verken en del av regionrådet eller NTSS sitt satsingsområde. Samtidig har NTSS arbeidet aktivt både med tilrettelegging av grunnutdanninger og videreutdanninger for lærere i regionen. Samtidig har arbeidet avdekket at det i rollen som kompetansemotor kreves en kompetanse som går ut over det man til vanlig knytter til meglerrollen. I kartleggingsarbeidet er dette knyttet til to forhold; prosesslederkompetanse og analyse- og sammenstillingskompetanse. Med førstnevnte menes her evne til å lede konstruktive utviklingsprosesser, noe NTSS selv har ivaretatt på en god måte. Med sistnevnte menes evne til å kartlegge, sammenstille og analysere et datamateriale. Her har man hatt hjelp og støtte fra UiT, men på sikt bør NTSS utvikle slik kompetanse selv. Oppsummert har arbeidet med denne kartleggingen også bekreftet at studiesentrene kan og bør spille en aktiv rolle i de mindre kommunenes fremtidige arbeid med kvalifisering og rekruttering av ansatte. Det er å håpe på at NTSS får muligheten til å videreføre og videreutvikle denne rollen. 40

188 Kommuneoversikter 41

189 Kvænangen kommune Kv1. Stillingskategorier. Antall og prosent. Stilling Antall Prosent Leder Sykepleier Pleiemedhjelper Helsefagarbeider Spesialsykepleier Assistent Hjemmehjelp Fysio-/ergo/aktivitør Miljøarbeider Totalt Kv2 Grunnutdanning. Antall og prosent. Stilling Antall Prosent Kokk Sykepleieutdanning Helsefagarbeiderutdanning Aktivitør Lærling Vernepleier Ufaglært Annet Barnevern Helsesekretær Totalt

190 Kv3 Stillingsstatus. Antall og prosent. Stilling Antall Prosent Fast Vikariat Permisjon Delt Totalt Kv4 Ansattes videreutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Har videreutdanning Har ikke videreutdanning Tot Kv5 Antall videreutdanninger blant de ansatte. Antall videreutdanninger 1 utdanning 2 utdanninger 3 utdanninger Antall personer utdanninger eller mer Kv6 Prosent med videreutdanning etter heltid/deltid. Stillingsandel >50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Prosent (17) Kv7 Prosent med videreutdanning etter alder Alder > år år år år år år år <60 år Totalt Prosent (17) 43

191 Kv8 Antall og prosent innen stilling med videreutdanning. Stilling Antall Prosent av stilling Leder Sykepleier Spesialsykepleier Pleiemedhjelper 0 0,0 Miljøterapeut Helsefagarbeider Assistent Hjemmehjelp Fys-/ergo/Aktivitør Totalt Kv9 Type videreutdanninger. Antall og prosent. Videreutdanning Antall Prosent Psykisk helse/rus-psyk Eldre/geriatri Helsesøster Veiledning/coaching Akuttsykepleie Ledelse/øk/adm Annet Pedagogiske fag Totalt Kv10 Heltid/deltid. Antall og prosent. Antall Prosent Under 50 prosent prosent prosent prosent Total

192 Kv11 Stillingskategori og stillingsandel. Prosent. Stillingskategori Under 50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Helsefagarbeider (33) Assistent (19) Sykepleier (11) Leder/avd. leder (7) Hjemmehjelp (4) Pleiemedhjelper (4) Spesialsykepleier (1) Fysio/ergo/aktivitør (1) Miljøterapeut (4) Totalt Kv12 Alder. Antall og prosent. Alder Antall Prosent Under 25 år år år år år år år år Over 60 år Totalt

193 Kv13 Stillingskategorier og alder. Prosent. <25 år år år år år år år år Helsefagarbeider (33) Assistent (19) Sykepleier (11) Spesialsykepleier (1) Leder/avd. leder (7) Hjemmehjelp (4) Miljøterapeut (4) Pleiemedhjelper (4) Fysio/ergo/aktivitør (1) Totalt (84) >60 år Total t Kv14 Alder og stillingsandel. Prosent. <50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt <25 år (10) år (6) år (8) år ( 6) år (10) år (13) år (9) år (10) >60 år (12) Totalt (84) 46

194 Kåfjord Kå1 Stillingskategorier. Antall og prosent. Stilling Antall Prosent Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Miljøarbeider/-terapeut Adm. stillinger Vernepleier 1 1,0 Totalt Kå2 Grunnutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Helsefagarbeiderutd Sykepleierutd Ufaglært Vernepleierutd Annen utdanning Fys-/ergo-/aktivitørutd Kokkeutdanning Sosionom-/barnevernutd Totalt Kå3 Stillingsstatus. Antall og prosent. Antall Prosent Går i fast stilling Stilling med midlertidig ansatte 2 1,9 Har todelt stilling Ledige stillinger Permisjon Vikariat Sykemeldt Totalt

195 Kå4 Ansattes videreutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Har videreutd Har ikke videreutd Ikke oppgitt Totalt Kå5 Antall videreutdanninger blant de ansatte. Antall videreutdanninger 1 utdanning 2 utdanninger 3utdanninger 4 utdanninger eller mer Antall personer Kå6 Videreutdanning etter heltid/deltid. Prosent Stillingsandel >50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Prosent (20) Kå7 Videreutdanning etter alder. Prosent Alder > år år år år år år år <60 år Totalt Prosent (20) Kå8 Antall og prosent innen stilling med videreutdanning. Stilling Antall Prosent av stilling Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Vernepleier Miljøarbeider/-terapeut Adm. stillinger Totalt (20) 48

196 Kå9 Type videreutdanninger. Antall og prosent. Antall Prosent Psykisk helse/rus-psyk Ledelse/Øk/adm Eldre/geriatri Annet Er i grunnutdanning Helsesøster Kreft Diabetes Hudsykepleie Totalt Kå10 Heltid/deltid. Antall og prosent. Antall Prosent Under 50 prosent prosent prosent prosent Totalt Kå11 Stillingskategori og heltid/deltid. Prosent. Under 50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Helsefagarbeider (47) Assistent (26) Sykepleier (13) Leder/avd. leder (2) Spesialsykepleiere (7) Adm. stillinger (3) Vernepleier (1) Miljøarbeider (6) Totalt (103) 49

197 Kå12 Alder. Antall og prosent. Antall Prosent Under 25 år år år år år år år år Over 60 år Totalt Yngste registrerte arbeidstaker er 23 år, eldste er 75 år. Gjennomsnittsalder for ansatte i H/O-sektoren i Kåfjord er 50.8 år. Medianen, dvs. den alderen som deler ansattegruppen i to like store deler er 52 år. Kå 13 Stillingskategori og alder. Prosent <25 år år år år år år år år > 60 år Totalt Helsefagarbeider (45) Assistent (26) Sykepleier (13) Leder/avd. leder (2) Spesialsykepleiere (7) Adm. stillinger (3) Vernepleier (1) Miljøarbeider ,3 100 (6) Totalt (103) 50

198 Kå14 Alder og heltid/deltid. Prosent. < 50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt <25 år (2) år (6) år (7) år (5) år (15) år (12) år (11) år (16) >60 år (29) Totalt (103) 51

199 Nordreisa N1 Stillingskategorier. Antall og prosent. Antall Prosent Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Adm. stillinger Vernepleier Hjemmehjelp Miljøarbeider Pleiemedhjelper Fysio/ergo/aktivitør Kjøkkenpers Lege/overlege Andre stillinger Støttekontakt Totalt N2 Grunnutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Helsefagarbeiderutdanning Sykepleierutdanning Ufaglært Vernepleierutdanning Annen utdanning Fysio-/ergo-/aktivitørutdanning Kokkeutdanning Sosionom- /barnevernutdanning Legeutdanning Helsesekretærutdanning Ikke oppgitt Totalt

200 N3 Stillingsstatus. Antall og prosent. Status Antall Prosent Går i fast stilling Stilling med midlertidig ansatte Har todelt stilling 13 4,5 Ledige stillinger Permisjon Vikariat Sykemeldt Totalt N4 Ansattes videreutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Har videreutd Har ikke videreutd Ikke oppgitt N5 Antall videreutdanninger blant de ansatte. Antall videreutd. 1 utdanning 2 utdanninger 3utdanninger 4 utdanninger eller mer Antall personer N6 Videreutdanning etter heltid/deltid. Prosent. Stillingsandel >50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Prosent (56) N7 Videreutdanning etter alder. Prosent. Alder > år år år år år år år <60 år Totalt Prosent (56) 53

201 N8 Antall og prosent innen stilling med videreutdanning. Antall Prosent av stilling Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Adm. stillinger Vernepleier Hjemmehjelp Miljøarbeider Pleiemedhjelper Fysio/ergo/aktivitør Kjøkkenpers Lege/overlege Støttekontakt Tot (56) 54

202 N9 Type videreutdanninger. Antall og prosent. Antall Prosent Psykisk helse/rus-psyk Ledelse/Øk/adm Eldre/geriatri Annet Er i grunnutd Helsesøster Pedagogiske fag Kreft Diabetes Jordmor Veiledning/coaching Lindrende omsorg Vold i nære relasjoner Akuttsykepleie Hudsykepleie Familieterapi Pediatrisk sykepleie Intensivsykepleie Operasjonssykepleie Totalt N10 Heltid/deltid. Antall og prosent. Antall Prosent Under 50 prosent prosent prosent prosent Total

203 N11 Stillingskategori og heltid/deltid. Prosent. Under 50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Helsefagarbeider (115) Assistent (39) Sykepleier (55) Leder/avd. leder , (16) Spesialsykepleiere (11) Adm. stillinger (15) Vernepleier (9) Hjemmehjelp (8) Fysio/ergo/aktivitør (6) Kjøkkenpers (4) Lege/overlege (7) Støttekontakt (3) Totalt (288) N12 Alder. Antall og prosent. Antall Prosent Under 25 år år år år år år år år Over 60 år Ikke oppgitt Total Yngste registrerte arbeidstaker er 23 år, eldste er 68 år. Gjennomsnittsalder for ansatte i H/O-sektoren i Nordreisa er 46, 8 år. Medianen, dvs. den alderen som deler ansattegruppen i to like store deler er 47 år. 56

204 N13 Stillingskategori og alder. Prosent <25år år år år år år år år >60 år Ikke svart Totalt (115) Assistent (39) Sykepleier (55) Leder/avd. leder Adm. stillinger (16) (11) (15) Verne-pleier (9) Hjemmehjelp Fysio/ergo/ aktivitør Helsefagarbeider Spesialsykepleiere Kjøkkenpers. Lege/overlege Støttekontakt (8) (6) (4) (7) (3) Totalt (288) N14 Alder og heltid/deltid. Prosent. <50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt <25 år ,0 0,0 0,0 100 (3) år 19, (21) år (26) år (24) år (25) år (45) år (33) år (36) >60 år , (26) Ikke svart 50, (49) Totalt (288) 57

205 Skjervøy Skj1 Stillingskategorier. Antall og prosent. Antall Prosent Helsefagarbeider Assistent Pleiemedhjelper Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Adm. stillinger Vernepleier Hjemmehjelp Kjøkkenpers Andre stillinger Støttekontakt Uoppgitt Totalt Skj2 Grunnutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Helsefagarbeiderutd Sykepleierutd Ufaglært Vernepleierutd Annen utdanning Fys-/ergo-/aktivitørutd Kokkeutdanning Sosionom-/barnevernutd Ikke oppgitt Totalt

206 Skj3 Stillingsstatus. Antall og prosent. Antall Prosent Går i fast stilling Stilling med midlertidig ansatte Har todelt stilling Ledige stillinger Permisjon Vikariat Sykemeldt Totalt Skj4 Ansattes videreutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Har videreutd Har ikke videreutd Ikke oppgitt Totalt Skj5 Antall videreutdanninger blant de ansatte. Antall videreutd. Antall personer 1 utdanning 2 utdanninger 3utdanninger 4 utdanninger eller mer Skj6 Videreutdanning etter heltid/deltid. Prosent. Stillingsandel >50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Prosent (20) Skj7 Videreutdanning etter alder. Prosent. Alder > år år år år år år år <60 år Ikke oppgi tt Prosent (20) Totalt 59

207 Skj8 Prosent innen stilling som har videreutdanning. Antall Prosent av stilling Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Adm. stillinger Vernepleier Hjemmehjelp Pleiemedhjelper Kjøkkenpers Støttekontakt Andre stillinger Total

208 Skj9 Type videreutdanninger. Antall og prosent. Antall Prosent Psykisk helse/rus-psyk Ledelse/Øk/adm Eldre/geriatri Annet Er i grunnutd Helsesøster Pedagogiske fag Kreft Diabetes Jordmor Veiledning/coaching Lindrende omsorg Vold i nære relasjoner Akuttsykepleie Hudsykepleie Familieterapi Pediatrisk sykepleie Intensivsykepleie Operasjonssykepleie Totalt Skj10 Heltid/deltid. Antall og prosent. Antall Prosent Under 50 prosent prosent prosent prosent Ikke oppgitt Total

209 Skj11 Heltid/deltid etter stilling. Prosent. <50 prosent prosent prosent 100 prosent Ikke svart prosent Totalt Helsefagarbeider (64) Assistent (8) Sykepleier (20) Leder/avd. leder (9) Spesialsykepleiere (3) Adm. stillinger (4) Vernepleier (3) Hjemmehjelp (8) Pleiemedhjelper (10) Kjøkkenpers (6) Andre stillinger (5) Støttekontakt (3) Totalt (144) *en uoppgitt Skj12 Alder. Antall og prosent. Antall Prosent Under 25 år år år år år år år år Over 60 år Ikke oppgitt Totalt Yngste registrerte arbeidstaker er 20 år, eldste er 69 år. Gjennomsnittsalder for ansatte i H/O-sektoren i Skjervøy er 46, 8 år. Medianen, dvs. den alderen som deler ansattegruppen i to like store deler er 47 år. 62

210 Skj13 Stillingskategori og alder. Prosent <25år år år år år år år år >60 år Ikke Helsefagarbeider (649) Assistent (8) Sykepleier (20) Leder/avd. leder (9) Spesialsykepleiere (3) Adm. stillinger (4) Vernepleier (3) Hjemmehjelp (8) Pleiemedhjelper (10) Kjøkkenpers (6) Andre stillinger (5) Støttekontakt (3) Totalt (144) svart Totalt Skj14 Alder og heltid/deltid. Prosent. <50 prosent prosent prosent 100 prosent Ikke svart Totalt <25 år 80, (5) år (7) år (11) år (12) år (30) år (20) år (23) år (18) >60 år (15) Totalt (144) 63

211 Storfjord Sto1 Stillingskategorier. Antall og prosent. Antall Prosent Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Adm. stillinger Vernepleier Miljøarbeider Pleiemedhjelper Kjøkkenpers Andre stillinger Totalt Sto2 Grunnutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Helsefagarbeiderutd Sykepleierutd Ufaglært Vernepleierutd Annen utdanning Kokkeutdanning Sosionom-/barnevernutd Totalt Sto3 Stillingsstatus. Antall og prosent. Antall Prosent Går i fast stilling Har todelt stilling Totalt

212 Sto4 Ansattes videreutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Har videreutd Har ikke videreutd Ikke oppgitt Totalt Sto5 Antall videreutdanninger blant de ansatte. Antall videreutd. Antall personer 1 utdanning 2 utdanninger 3utdanninger 4 utdanninger eller mer Sto6 Videreutdanning etter heltid/deltid. Prosent. Stillingsandel >50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Prosent (32) Sto7 Videreutdanning etter alder. Prosent. Alder > år år år år år år år <60 år Ikke oppgi tt Prosent (32) Totalt 65

213 Sto8 Antall og prosent innen stilling med videreutdanning. Antall Prosent av stilling Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Adm. stillinger Vernepleier Miljøarbeider Pleiemedhjelper Andre stillinger Totalt Sto9 Type videreutdanninger. Antall og Prosent. Antall Prosent Psykisk helse/rus-psyk Ledelse/Øk/adm Eldre/geriatri Annet Er i grunnutd Kreft Jordmor Veiledning/coaching Vold i nære relasjoner Familieterapi Operasjonssykepleie Totalt

214 Sto10 heltid/deltid. Antall og Prosent. Antall Prosent Under 50 prosent prosent prosent prosent Total Sto11 Stillingskategori og heltid/deltid. Prosent. Under 50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Helsefagarbeider (32) Assistent (8) Sykepleier (9) Leder/avd. leder (8) Spesialsykepleiere (10) Adm. stillinger (2) Vernepleier (8) Miljøarbeider (3) Pleiemedhjelper (9) Kjøkkenpers (1) Andre stillinger (5) Totalt (95) 67

215 Sto12 Alder. Antall og prosent. Antall Prosent Under 25 år år år år år år år år Over 60 år Ikke oppgitt Totalt Yngste registrerte arbeidstaker er 23 år, eldste er 66 år. Gjennomsnittsalder for ansatte i H/O-sektoren i Storfjord er 48, 1 år. Medianen, dvs. den alderen som deler ansattegruppen i to like store deler er 49 år. Sto13 Stillingskategori og alder. Prosent. <25år år år år år år år år >60 år Ikke Helsefagarbeider (32) Assistent (8) Sykepleier (9) Leder/avd. leder (8) Spesialsykepleiere (10) Adm. stillinger (2) Vernepleier (8) Miljøarbeider (3) Pleiemedhjelper (9) Kjøkkenpers (1) Andre stillinger (5) Totalt (95) svart Totalt 68

216 Sto14 Alder og heltid/deltid. Prosent. <50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt <25 år (2) år (8) år (4) år (7) år (20) år (13) år (14) år (22) >60 år (6) Ikke svart (2) Totalt (95) 69

217 Lyngen L1 Stillingskategorier. Antall og prosent. Antall Prosent Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Adm. stillinger Vernepleier Hjemmehjelp Miljøarbeider Fysio/ergo/aktivitør Kjøkkenpers Lege/overlege Andre stillinger Støttekontakt 1 0,4 Totalt L2 Grunnutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Helsefagarbeiderutd Sykepleierutd Ufaglært Vernepleierutd Annen utdanning Fys-/ergo-/aktivitørutd 10 4,4 Kokkeutdanning Sosionom-/barnevernutd Legeutdanning Helsesekretærutd Ikke oppgitt Totalt

218 L3 Stillingsstatus. Antall og prosent. Antall Prosent Går i fast stilling Stilling med midlertidig ansatte Har todelt stilling Ledige stillinger Permisjon Vikariat Totalt L4 Ansattes videreutdanning. Antall og prosent. Antall Prosent Har videreutd Har ikke videreutd Ikke oppgitt Totalt L5 Antall videreutdanninger blant de ansatte. Antall videreutd. Antall personer 1 utdanning 2 utdanninger 3utdanninger 4 utdanninger eller mer L6 Videreutdanning etter heltid/deltid. Prosent. Stillingsandel >50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Prosent (53) L7 Videreutdanning etter alder. Prosent. Alder > år Prose nt år år år år år år <60 år Ikke oppgitt (53) Totalt 71

219 L8 Antall og prosent innen stilling som har videreutdanning. Antall Prosent av stilling Helsefagarbeider Assistent Sykepleier Leder/avd. leder Spesialsykepleiere Adm. stillinger Vernepleier Hjemmehjelp Miljøarbeider Fysio/ergo/aktivitør Kjøkkenpers Lege/overlege Andre stillinger Støttekontakt Totalt

220 L9 Type videreutdanninger. Antall og Prosent. Antall Prosent Psykisk helse/rus-psyk Ledelse/Øk/adm Eldre/geriatri Annet Er i grunnutd Helsesøster Pedagogiske fag Kreft Diabetes Jordmor Veiledning/coaching Lindrende omsorg Vold i nære relasjoner Akuttsykepleie Hudsykepleie Familieterapi Pediatrisk sykepleie Intensivsykepleie Operasjonssykepleie Totalt L10 Heltid/deltid. Antall og Prosent. Antall Prosent Under 50 prosent prosent prosent prosent Total

221 L11 Stillingskategori og heltid/deltid. Prosent. Under 50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt Helsefagarbeider (93) Assistent (40) Sykepleier (22) Leder/avd. leder (9) Spesialsykepleiere (8) Adm. stillinger (9) Vernepleier (6) Hjemmehjelp (7) Miljøarbeider (13) Fysio/ergo/aktivitør (8) Kjøkkenpers (2) Lege/overlege (5) Andre stillinger (2) Støttekontakt (1) Totalt (225) L12 Alder. Antall og prosent. Antall Prosent Under 25 år år år år år år år år Over 60 år Ikke oppgitt Totalt Yngste registrerte arbeidstaker er 21 år, eldste er 73år. Gjennomsnittsalder for ansatte i H/O-sektoren i Lyngen er 48,3 år. Medianen, dvs. den alderen som deler ansattegruppen i to like store deler er 49 år. 74

222 L13 Stillingskategori og alder. Prosent. <25år år år år år år år år >60 år Ikke Helsefagarbeider (93) Assistent (40) Sykepleier (22) Leder/avd. leder (9) Spesialsykepleiere (8) Adm. stillinger (9) Vernepleier (6) Hjemmehjelp (7) Miljøarbeider , (13) Fysio/ergo/aktivitør (8).Kjøkkenpers (2) Lege/overlege Andre stillinger (2) Støttekontakt (1) Totalt (225) svart Totalt (5) 75

223 L14 Alder og stillingskategori. Prosent. <50 prosent prosent prosent 100 prosent Totalt >25 år (2) år (11) år (11) år (32) år (28) år (19) år (26) år (26) <60 år (32) Ikke angitt (38) Totalt (225) 76

224 Tidligere rapporter fra prosjektet «Utdanning for utvikling studie- og læringssentrene rolle og funksjon»: 1. Danielsen, Å., Grepperud, G. & Roos, G. Levende studie- og læringssentra? Funksjoner og framvekst. Septentrio Reports 2015:2.UiT Norges arktiske universitet. 2. Roos,G., Grepperud, G. & Danielsen, Å. Levende studie- og læringssentra? Kompetensutmaningar i tre rurala regioner. Septentrio Reports 2015:3. UiT Norges arktiske universitet. 3. Grepperud,G., Danielsen, Å. & Roos, G. Levende studie- og læringssentra? Utviklingstrekk og utfordringer. Septentrio Reports 2015:4. UiT Norges arktiske universitet 77

225 2016 RESULT (Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi) UiT Norges arktiske universitet

226 Foto: Jørn Holm Rekrutterings- og kompetanseplan Helse- og omsorgsområdet i Nord-Troms