Helhetlig r isiko - og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Helhetlig r isiko - og sårbarhetsanalyse Rakkestad kommune Oppdragsnr. :

2 Revisjon : J 0 5 J Endelig versjon til bruk ToAHe KH Me KH Me B Høringsutgave II - til gjennomgang i kommunen ToAHe KH Me KH Me A Til intern gjennomgang ToAHe KH Me KH Me B Høringsutgave - til gjennomgang i kommune n ToAHe KH Me KH Me A Til intern gjennomgang ToAHe KH Me Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på an nen måte eller i større utstrekning enn formå let tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO Horten Apotekergaten 14, NO Horten Side 2 av 67

3 Revisjon : J 0 5 Innhold 1 Introduksjon Bakgrunn og formål Definisjoner Styrende dokumenter Grunnlagsdokumenter Forutsetninger og avgren sninger Gjennomføring Videre Oppfølging Om analyseobjektet - Rakkestad kommune 14 2 Metode Innledning Risiko - og sårbarhetsanalyse Sårbarhetsvurdering Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens Kommunens aksept kriterier og krav i Byggteknisk forskrift Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak 19 3 Sårbarhetsvurdering og fareidentifikasjon Forhold som gir robusthet Forhold som medfører sårbarhet Om terrort russelen og miljøet på Østlandet Befolkningsvarsling og evakuering Uønskede hendelser fareidentifikasjon Hendelser som ikke er tatt videre til risikoanalyser Hendelser som er slått sammen 24 4 Risikobilde for Rakkestad kommune Risikomatriser 25 5 Konklusjon 27 Vedlegg I: Risikoanalyser PANDEMI ANDRE SMITTSOMME SYKDOMMER UTFALL AV KRAFTFO RSYNING VARIGHET 4 DØGN ENERGIKNAPPHET SVIK T I VANNFORSYNINGEN VARIGHET 4 DØGN SVIKT I AVLØPSHÅN DTERINGEN VARIGHET 4 DØGN SVIKT I EKOMTJENE STER VARIGHET 4 DØGN Side 3 av 67

4 Revisjon : J SVIKT I TRANSPORT SEKTOREN AKUTT FORURENSNI NG ATOMHENDELSE SKRED KLIMASKAPTE HEN DELSER EKSTREME VÆRHENDELSE R SKOGBRANN INDUSTR IULYKKE BRANN/EKSPLOSJON/GAS SUTSLIPP ULYKKE MED TRANS PORT AV FARLIG GODS PÅ VEI OG BANE STOR VEITRAFIKKU LYKKE STOR JERNBANEULY KKE INSTITUSJO NSBRA NN (SYKEH JEM, BOENHETER/DAGSE NTER, OMSORGSBOLIGER, KOMM UNALE UTLEIEBOLIGER, SKOLE, BARNEHAGE) TILSIKTET HANDLI NG MOT KOMMUNAL VIRKS OMHET/INSTITUSJON UØNSKET HENDELSE I FORBINDELSE MED AR RANGEMENTER PÅ RUDSKOGEN OG ARRA NGEMENTET " MARKENS G RØDE" UØNSKET HENDELSE I FORBINDELSE MED AK TIVITET KNYTTET TIL RAKKESTA D FLYPLASS Side 4 av 67

5 Sammendrag Rakkestad kommune har i siste kvartal av 2013 og først halvdel av 2014 gjennomført en god intern prosess som har resultert i en helhetlig ROS - analyse i henhold til krav i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunen har invitert eksterne aktører til å bidra i arbeidet og forankret ROS - analysen i kommunestyr et. Norconsult har vært prosessleder for kommunen i arbeidet med analysen. Det har i forbindelse med gjennomføringen av analyseprosessen blitt avviklet et fareidentifikasjonsmøte hvor eksterne aktører deltok i tillegg til relevante deltakere i kommunen. I tillegg er det utført et analysemøte og et møte med gjennomgang av utkast til rapport og fastsettelse av risikoreduserende tiltak. Norconsult har ledet prosessene, og kommunen og relevante eksterne aktører har bidratt med kunnskap, kjennskap og erfaring fr a de lokale forholdene. Deldokumenter som er blitt utarbeidet underveis har vært grunnlagsdokumenter til møtene. Gjennom en bred innledende fareidentifikasjon ble det identifisert 21 utvalgte hendelser som har blitt gjenstand for en mer detaljert hendelses basert risikoanalyse og kommunens robusthet og sårbarhet er vurdert spesielt. Det er flere forhold i kommunen som medfører robusthet. Rakkestad kommune er oversiktlig kommune med et lavt innbyggertall og ligger sentralt på Østlandet. Rakkestad kommune har enkel tilgang på beredskapsressurser fra Østlandso mrådet, samt fra nabokommunene. K ommunens geografiske beliggenhet gjør at Rakkestad ikke er spesielt utsatt for ekstreme værforhold. Rakkestad kommune har god redundans (flere uavhengige løsninger) i veiinf rastruktur med flere alternative omkjøringsveier. Jernbane med forbindelse nordover til Oslo og sørover til Sarpsborg styrker også robustheten knyttet til infrastruktur. Når det gjelder kraftforsyning betegnes Rakkestad Energis eget nett som robust, men de t er usikkerhet knyttet til robustheten i det overliggende nettet til Hafslund. Kommunen har innført befolkningsvarslingssystem og har et stort antall radioterminaler til nødnettet. Det er også en del forhold som medfører sårbarhet i kommunen. Det går fle re viktige transportårer gjennom kommunen og dette medfører sårbarhet for hendelser med farlig gods på vei og jernbane. Kommunen er sårbar for langvarig strømbrudd og mangler nødstrømsaggregatdekning for rådhuset (herunder brannstasjon), helseinstitusjoner og omsorgsboliger. Det er også mangelfull aggregatdekning for å ivareta vannforsyningen ved langvarige strømbrudd. Rakkestad kommune har 5 vannverk og har jevnlig hendelser som ledningsbrudd, problemer med hovedvanninntak, uønsket råvannskvalitet, mv. Man ge abonnenter vil rammes ved strømbrudd, ca av ca innbyggere har kommunalt vann og vil ikke få renset drikkevann ved langvarig Side 5 av 67

6 strømbrudd. Det er også begrenset brannvannkapasitet i enkelte områder. Kommunen har enkelte skredutsatte områder i k ommunen, hvor noen er sentrumsnære. Rakkestad kommune har store arrangementer som trekker store folkemengder, spesielt arrangementer knyttet til Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde". Store menneskemasser på begrensede arealer gir potensia l for alvorlige hendelser. Risikoanalysene av de uønskede hendelsene viser uakseptabel risiko (rød sone i risikomatrisen) for 12 av 21 hendelser i kategorien liv og helse, 1 av 21 hendelser i kategorien ytre miljø og 9 av 21 hendelser i kategorien samfunns verdi. Dette kan forklares med at hendelsene er valgt ut i fra at de skal være av et slikt omfang at det medfører konsekvenser for og involvering av kommunens kriseledelse. Det er formulert risikoreduserende tiltak knyttet til uønskede hendelser som kommu nen har et ansvar for å forebygge (sannsynlighetsreduserende) eller ha en beredskap for (konsekvensreduserende). Tiltakene, og ansvar for oppfølging av disse er satt opp under hver analyserte hendelse Side 6 av 67

7 1 Introduksjon 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Rakkestad kommune h ar besluttet å utarbeide en helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse (ROS - analyse) for kommunen, i henhold til krav i f orskrift om kommunal beredskaps plikt. Den helhetlige ROS - analysen bygger på tidligere overordnet ROS - analyse. I arbeidet med ny helhetlig ROS - analyse har kommunen kart l agt, systematisert og vurdert sannsynlighet er og konsekvens er av uønskede hendelser og hvordan disse kan påvirke kommunen og dens tjenester. Plasseringer av hendelser i en risikomatrise innebærer at kommunen tar stilling til (ytrer seg) om risikoforhold i kommunen slik at nødvendige tiltak blir identifisert og prioritert. En ferdig ROS - analyse er således et levende styringsdokument. Den danner derfor grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Rakk estad kommune. ROS - analysen er forankret i kommune styret i Rakkestad. Analysen er utført på et overordnet nivå. Derfor må de ulike kommunale sektorene følge opp denne ROS - analysen gjennom sitt daglige arbeid med egne risikovurdering er og risikostyring. Det te innebærer å utarbeide ROS - analyser for sitt virksomhetsområde og å forebygge uønskede hendelser gjennom internt planverk, arbeidsinstrukser og ivaretakelse av en god si kk erhetskultur Side 7 av 67

8 1.2 DEFINISJONER Tabell Definisjoner Begrep Analyseobjekt Fare Konsekvens Konsekvensanalyse Risiko Risikoakseptkriterium Risikoanalyse Sannsynlighet Sårbarhet Uønsket hendelse Betydning Geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av ROS - analysen, herunder eksisterende forebyggende tiltak og beredskap. Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse. Mulig følge av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne en konsekvens. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker t il og konsekvenser av disse. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Hendelse som kan medføre tap av verdier Side 8 av 67

9 1.3 STYRENDE DOKUMENTER Forskrift om kommunal beredskapsplikt av inneholder krav om at alle kommuner skal utarbeide helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse : 2 Helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse : Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan innt reffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko - og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a. eksisterende og fremtidig risiko - og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b. risiko og sårbar het utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c. hvordan ulike risiko - og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d. særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e. kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f. behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko - og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. I tillegg er ROS - analysen grunnlagt på følgende styrende dokumenter: Tabell Styrende dokume n ter Dokument Utgiver Utgitt dato Norsk standard 5814:2008 Krav til risikovurderinger Lov o m planlegging og byggesaksbehandling (plan - og bygningsloven) (plandelen) Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR Standard Norge 2008 Miljøverndepartementet 2008 Kommunal - og regionaldepartementet Side 9 av 67

10 Dokument Utgiver Utgitt dato Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelse stiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) med tilhørende forskrifter Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) med tilhørende forskrifter Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann - og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter. Storulykkeforskrift en Forskrift om strålevern og bruk av stråling Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave. Andre g jeldende lover og forskrifter Justis - og beredskapsdepartementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis - og beredskapsdepartementet Justis - og beredskapsdepartementet Helse - og omsorgsdepartementet (sist endret) (sist endret) Klimatilpasning Norge GRUNNLAGSDOKUMENTER Tabell Grunnlagsdokumenter for ROS - analysen Dokument Utgiver Utgitt dato Risiko - og sårbarhetsanalyse for Østfold Fylkesmannen i Østfold 2008 Nasjo nalt risikobilde 2013 Krise - og beredskapsplan ( med ROS - analyse ) Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt Samf unnssikkerhet i arealplanleggingen Samfunnssikkerhet i plan - og bygningsloven Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2013 Rakkestad kommune 2009 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norge s vassdrags - og energidirektorat Side 10 av 67

11 Dokument Utgiver Utgitt dato NVEs r etningslinjer nr : F laum og skredfare i arealplaner Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegen skaper Norges vassdrags - og energidirektorat Norges vassdrags - og energidirektorat Plangrunnlag for kommunal atomberedskap Statens strålevern og fylkesmennene 2008 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging Offisielle kartdatabaser og statistikk Klimatilpasning Norge DSB, Miljødirektoratet, NVE, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Statens kartverk, m.fl. Åpen trusselvurdering Politiets sikkerhetstjeneste 2013 /2014 Fokus Etterretningstjenestens vurdering 1.5 FORUTSETNINGER OG AV GRE NSNINGER Etterretningstjenesten 2013 /2014 Risiko - og sårbarhetsanalysen bygger på følgende forutsetninger og begrensninger: 1.6 GJENNOMFØRING Analysen er overordnet og kvalitativ ( grovanalyse ), og vurderer systematisk kommunens g eografiske område r og virksomhet er med utgangpunkt i historiske data (hendel ses statistikk, ulykkes statistikker mv), fremtidige beregninger /trender (eks. framskriving av fremtidige klimaendringer) og faglig skjønn. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet, slik dette er beskrevet av DSB. Analysen er begrenset til å ta for se g hendelser av et slikt omfang at den kan kreve forebyggende og/eller skadebegrensende tiltak fra kommunens ledelse, eller at flere sektorer i kommunen kan bli involvert i håndteringen. Den bygger på eksisterende dokumentasjon om dagens tilstand i Rakkest ad kommune, i tillegg til kommunens planer om fremtidig utvikling. Analysen omfatter konsekvensområdene liv og helse, ytre miljø og samfunnsverdi. Dersom det i denne analysen avdekkes forhold som krever ytterligere detaljerte analyser, vil kommunen følge opp dette. ROS - analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig andre endringer i risiko - og sårbarhetsbildet i Rakkestad kommune. Prosjektet ble startet opp 12. desember Norconsult AS er engasjert av Rak kestad kommune som prosessleder i arbeidet med analysen. Det er gjennomført følgende møter med kommunen og relevante eksterne beredskapsaktører. Kom munen har også fått ra pporten på høring to ganger Side 11 av 67

12 Fareidentifikasjonsmøte 12. desember 2013: Navn Virksomhet/funksjon Ellen Solbr æ kke Villy Tjerbo Alf Thode Skog Jon Ådalen Bernt - Henrik Hansen Terje Lillerud Anne Mart h e Kjølberg Kåre Kristiansen Svein Midtskog Olaf Vik Kevin Medby Thor Bjørnevog Tore Andr e Hermansen Rakkestad kommune/ordføre r Rakkestad kommune/varaordfører Rakkestad kommune/rådmann Rakkestad kommune/kommunalsjef Rakkestad kommune/seksjonsleder teknikk og miljø Rakkestad kommune/brannsjef Rakkestad kommune/kvalitetskoordinator Rakkestad kommune/informasjonsarbeider Rakkestad lensmannskontor/lensmann Rakkestad Energi/direktør Norconsult Norconsult Norconsult/ oppdrags leder Gjennomgang av delrapport fareidentifikasjon 28. januar 2014 : Navn Virksomhet/funksjon Ellen Solbr æ kke Alf Thode Skog Jon Ådalen Bernt - Henrik Hansen Terje Lillerud Astrid Rutherford Øyvind Bentsen Anita Buer Kirsti Engedahl Tore Andre Hermansen Rakkestad kommune/ordfører Rakkestad kommune/rådmann Rakkestad kommune/kommunalsjef Rakkestad kommune/seksjonsleder teknikk og miljø Rakkestad kommune/brannsjef Rakkestad kommune/kommunelege Rakkestad kommune/fagansvarlig IKT Rakkestad kommune/seksjonsleder hjemmebaserte tjenester Rakkestad kommune/seksjonsleder Skautun Norconsult/oppdragsleder ROS - analyse møte 13. februar 2014 : Navn Virksomhet/funksjon Ellen Solbr æ kke Alf Thode Skog Jon Ådalen Terje Lillerud Kåre Kristiansen Astrid Rutherford Øyvind Bentsen Anita Buer Kirsti Engedahl Kevin Medby Thor Bjørnevog Tore Andre Hermansen Rakkestad kommune/ordfører Rakkes tad kommune/rådmann Rakkestad kommune/kommunalsjef Rakkestad kommune/brannsjef Rakkestad kommune/informasjonsarbeider Rakkestad kommune/kommunelege Rakkestad kommune/fagansvar lig IKT Rakkestad kommune/seksjonsleder hjemmebaserte tjenester Rakkestad kommune/seksjonsleder Skautun Norconsult Norconsult Norconsult/ oppdrags leder Side 12 av 67

13 Sluttmøte og fastsettel se av tiltak 25. mars 2014: Navn Virksomhet/funksjon Ellen Solbr æ kke Rakkestad kommune/ordfører Alf Thode Skog Rakkestad kommune/rådmann Jon Ådalen Rakkestad kommune/kommunalsjef Terje Lillerud Rakkestad kommune/brannsjef Oddvar Ekeberg Rakkestad kom mune/helsesjef Astrid Rutherford Rakkestad kommune/kommunelege Bernt - Henrik Hansen Rakkestad kommune/seksjonsleder teknikk og miljø Kåre Kristiansen Rakkestad kommune/informasjonsarbeider Øyvind Bentsen Rakkestad kommune/fagansvarlig IKT Anita Buer Ra kkestad kommune/seksjonsleder hjemmebaserte tjenester Kirsti Engedahl Rakkestad kommune/seksjonsleder Skautun Tore Andre Hermansen Norconsult/oppdragsleder 1.7 VIDERE OPPFØLGING Gjennom denne helhetlige ROS - analysen vil det gjennomføres risikoanalyser av ulike identifiserte uønskede hendelser. For disse er det og så aktuelt å identifisere risikoreduserende tiltak. Dette gjelder både forebyggende tiltak (sannsynlighetsreduserende) og beredskapsmessige tiltak (konsekvensreduserende). For at Rakkestad kommune skal ivareta sitt ansvar innenfor samfunnssikkerhet er det viktig at disse foreslåtte tiltakene følges opp i det videre etter at denne analysen er sluttført. For de enkelte tiltakene som er foreslått i denne analysen er det derfor identifisert hvem som vi l være ansvarlig for videre vurdering og eventuelt iverksetting. Dette betyr at analysen og er et forpliktende dokument for den enkelte enhet som har fått et ansvar for å følge opp tiltakene. Dette er og så beskrevet i forskrift om kommunal beredskapsplikt 1 3 Helhetlig og systematisk samfunnss ikkerhets - og beredskapsarbeid: På bakgrunn av den helhetlige risiko - og sårbarhetsanalysen skal kommunen: a) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets - og beredsk apsarbeidet. b) vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan - og bygningsloven). Videre i forskriftens 4 Beredskapsplan er det og stilt krav om at det overordnede kommuna le beredskapsplanverket må ta utgangspunkt i den helhetlige risiko - og sårbarhetsanalysen. Til slutt om videre oppfølging er det viktig å nevne gjennomføring av r evisjon av den helhetlige risiko - og sårbarhetsanalysen. S amme forskrift som nevnt over beskr iver dette i 6 Oppdatering/ revisjon: Risiko - og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan - og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko - og sårbarhetsbildet. 1 FOR nr 894: Forskrift om kommunal beredskapsplikt Side 13 av 67

14 1.8 OM ANALYSEOBJEKTET - RAKKESTAD KOMMUNE Kartutsnittet viser Rakkestad kommune og grensene mot nabokommuner Rakkestad er en stor landbrukskommune i Østfold. Den grenser i vest mot Sarpsborg og Skiptvet, i nord mot Eidsberg, i øst mot Marker og Aremark, og i sør mot Halden. Rakkestad kommune har to tettsteder, Rakkestad og Degernes, og disser er omkranset av store skogs - og landbruksområder. Det er ca.8000 innbyggere i kommunen. Kommunen har 3 barneskoler, 1 ungdoms skole, 6 kommunale - og 4 private barnehager. Det er ett sykehjem i kommunen; Skautun rehabiliterings - og omsorgssenter og flere kommunale omsorgs - og utleieboliger. Østfoldbanens Østre linje (Ski Rakkestad Sarpsborg) går gjennom kommunen og h ovedveiåre ne er fv. 22, rv. 111 og fv Fv. 22 går nordover mot Mysen og sørover via Degernes til Halden. Vestover går rv til Sarpsborg og Fredrikstad og østover går Fv. 124 mot Aremark, eller nordvest mot Askim. I Rakkestad finnes også en småflyplass og Ru dskogen Motorsenter, hvor blant annet bilfestivalen Gatebil og Rudskogen Motorfestival arrangeres årlig Side 14 av 67

15 2 Metode 2.1 INNLEDNING ROS - analyse for Rakkestad kommune er gjennomført i henhold til styrende dokumenter og grunnlags dokumentene ført opp i kapittel 1.2 o g 1.3. Analysen ble gjennomført med tverrfaglig involvering fra alle relevante sektorer i Rakkestad kommune, samt andre eksterne aktører i kommunen. Prosessleder var Norconsult. ROS - analysen ble delt opp i fem trinn: 1. Fareidentifikasjon Kartlegge uønskede hendelser som både kan inntreffe innen kommunen, men også utenfor som kan gi konsekvenser for kommunen. 2. Systematisering - representativt utvalg hendelser velges Systematisere innledende fareidentifikasjon og gjøre et representativt utvalg av uønskede hen delser basert på fareidentifikasjonen. 3. Risiko - og sårbarhetsanalyse Gjennomføre ROS - analyse for de utvalgte representative uønskede hendelsene, med bruk av konsekvenskategori er for liv og helse, ytre miljø og samfunnsverdi. 4. Forebyggende og skadebegrensend e tiltak Beskrive relevante forebyggende og skadebegrensende tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak. 5. ROS - analyse rapport Prosessen sammenfattes i en ROS - analyse rapport. 2.2 RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE Sårbarhetsvurdering I NS 5814:2008 Krav til ris ikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. " Dette innebærer at det motsatte av s årbarhet er robusthet Vurdering av sannsynlighet For hver uønsket hendelse kartlegges årsak (er). Mulige årsaker og hendelsesforløp analyseres som grunnlag for å angi sannsynlighet for hendelsen. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe i Side 15 av 67

16 gjennomsnitt, uttrykkes følgelig ved hjelp av begrepet hendelsesfrekvens (10 - års hendelse, 100 års hendelse osv.) Eventuelle barrierer og sannsynlighetsreduserende tiltak som allerede foreligger, tas med i vurderingen. Sannsynlighet vurderes ved hjelp av på forhånd d efinerte sannsynlighetskategorier. I denne ROS - analysen er følgende sannsynlighetskategorier lagt til grunn. Kategoriene er utarbeidet i samarbeid mellom Rakkestad kommune og Norconsult. Tabell Sannsyn lighetskriterier Sannsynlighetskategori Frekvens 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Sannsynlighetsbegrepet kan fremstå noe teoretisk. D et er viktig å huske på at dett e er gjennomsnittlig hyppighet. Det innebærer at f.eks. en årshendelse vil kunne inntreffe flere ganger i løpet av 10 0 år, for deretter typisk å utebli i flere hundre år. Sannsynligheten for at en slik hendelse inntreffer innenfor ett enkelt år er 1/100, dvs. 1 % Vurdering av konsekvens Konsekvensvurderinger i kvalitative grovanalyser gjennomføres ved å ta stilling til mulige konse - kvenser av hver uønsket hendelse. Konsekvenskategoriene som benyttes er: Tabell Konsekvenskriterier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig milj øskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, 1 person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Stor e materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, mer enn 1 person Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varig e skader på eller tap av samfunnsverdier Side 16 av 67

17 Til fastsettelsen av "dødelig skade": Rakkestad kommune har et relativt lavt innbyggertall og kommuneledelsen ser på ett dødsfall som stor konsekvens for kommunen, og vil iverksette det samme krisehåndteringsappara tet gitt en hendelse hvor det dør 1 person som ved en hendelse hvor det dør flere personer Kommunens akseptkriterier og krav i Byggteknisk forskrift Når det gjelder kriterier for sannsynlighet og konsekvens knyttet til naturhendelser, slik som flom/havniv åstigning og skred, vil kriteriene besluttet gjennom Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) være gjeldende ved utarbeidelse av planer for utbygging. Flom/stormflo Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. 1. F or byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell Sikkerhetsklasse for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 - gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. garasjer og lagerbygnin ger uten fast bemanning. Sikkerhetsklasse F2 - gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket som ikke in ngår i sikkerhetsklasse F1, skoler og barnehager. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 - gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dett e omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis: byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, f.eks. sykehjem og lignende byggverk som skal fungere i lokale bered skapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjoner gjelder 7-2 første ledd Side 17 av 67

18 Skred 1. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimens joneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell Sikkerhetsklasser ved plassering av bygg verk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikke rhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk d er det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil t o boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus m ed tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere k ravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne Side 18 av 67

19 sammenheng er eksponeringstiden for p ersoner, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks. vannkraftanlegg, dammer o.l. må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medf øre Vurdering av r isiko V urdering av risiko gjøres på grunnlag av resultatene av sannsynlighetsvurderingen og konsekvensvurderingen. De uønskede hendelsene får med utgangspunkt i sannsynlighet og konsekvens sin plassering i en risiko matrise, der fargene angir en ranger ing av hendelsens risiko (risiko akseptkriterier). Plasseringer av hendelser i en risikomatrise innebærer at kommunen tar stilling til, dvs. ytrer se g, om risikoforhold i kommunen med rangering og prioritering av tiltak. En ferdig ROS - anal yse er således et levende styringsdokument. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens en ) av hen delsen dersom den inntreffer. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Forklaring til risikomatrisens tre fargede soner: GRØNN Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. GUL Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. RØD Uaksept abel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig * Risikoreduserende tiltak vil dermed bli vurdert for hendelser som får sin plass i gul eller rød sone. Det vil være hovedfokus på risikoreduserende tiltak som kommunen selv kan iverksette. * Slike tilt ak kan kreve involvering fra nasjonalt, fylkes - eller kommunalt nivå, eller alle nivå. 2.3 RISIKOREDUSERENDE TI LTAK Risikoreduserende tiltak omfatter forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak og /eller skadebegrensende tiltak (konsekvensreduksjon, bereds kap). De risikoreduserende tiltakene vil Side 19 av 67

20 medføre at hendelse r forflyttes vertikalt (sannsynlighetsreduksjon), horisontalt (konsekvens - reduksjon) eller diagonalt (begge tiltakstyper) i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser man på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Om mulig omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Formålet er å flytte hendelsen til gul eller grønn risikokategori. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes, aktiv risikostyring Hendelser som befinner seg i det g ule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dett e er hensiktsmessig ut i fra en kost/ nytte verdi. Tiltak for å forskyve hen delsen til grønn risikokategori vurderes. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko - reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 20 av 67

21 3 Sårbarhetsvurdering og fa reidentifikasjon 3.1 FORHOLD SOM GIR ROBU STHET Rakkestad kommune er oversiktlig kommune med et lavt innbyggertall og ligger sentralt på Østlandet. Dette betyr korte avstander internt i kommunen mellom områder med befolkningskonsentrasjon. I tillegg har Rakkes tad enkel tilgang på beredskapsressurser fra Østlandsområdet, samt fra nabokommunene. Kommunens geografiske beliggenhet gjør at Rakkestad ikke er spesielt utsatt for ekstreme værforhold. Rakkestad kommune har god redundans (flere uavhengige løsninger) i veiinfrastruktur med flere alternative omkjøringsveier. Jernbane med forbindelse nordover til Oslo og sørover til Sarpsborg styrker også robustheten knyttet til infrastruktur. Rakkestad Energi s eget nett betegnes som robust, men det er usikkerhet knyttet t il robustheten i det overliggende nettet til Hafslund, som blant annet har en utsatt linjetrase i områder med ustabil grunn. Rakkestad Energi har god redundans i eget nett, bortsett fra i området rundt Rudskogen. Kommunen har innført befolkningsvarslingss ystem og har et stort antall radioterminaler til nødnettet. 3.2 FORHOLD SOM MEDFØRER S ÅRBARHET Det går flere viktige transportårer gjennom kommunen og dette medfører sårbarhet for hendelser med farlig gods på vei og jernbane. Kommunen er sårbar for langvarig strømbrudd og mangler nødstrømsaggregatdekning for rådhuset (herunder brannstasjon), helseinstitusjoner og omsorgsboliger. Det er også mangelfull aggregatdekning for å ivareta vannforsyningen ved langvarige strømbrudd. Samfunnets avhengighet av fungerende strømforsyning er også en sårbarhetsfaktor i seg selv. Grad av sårbarhet forventes å øke i fremtiden fordi ny teknologi som holder samfunnsfunksjoner i drift er kritisk avhengige av strøm. Rakkestad kommune har 5 vannverk og har jevnlig hendelser som led ningsbrudd, problemer med hovedvanninntak, uønsket råvannskvalitet, mv. Tilstanden på ledningsnettet er varierende, men det foreligger en flerårig rehabiliteringsplan. Mange abonnenter vil rammes ved strømbrudd, ca av ca innbyggere har kommunal t vann og vil ikke få renset drikkevann ved langvarig strømbrudd. Det er begrenset brannvannkapasitet i enkelte områder Side 21 av 67

22 Det er enkelte skredutsatte områder i kommunen, hvor noen er sentrumsnære. Det er imidlertid satt krav om grunnundersøkelser i utsatte områder og skredusatte områder er avmerket i kommuneplanen. Rakkestad kommune har store arrangementer som trekker store folkemengder, spesielt arrangementer knyttet til Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde". Store menneskemasser på begren sede arealer gir potensial for alvorlige hendelser Om terrortrusselen og miljøet på Østlandet Politiets sikkerhetstjenestes (PST) åpne trusselvurdering for 2014 sier at terrortrusselen mot Norge anses som skjerpet. Den største trusselen kommer fra et mult ietnisk ekstremt islamistisk miljø på Østlandet. Et lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i, og trusselen fra, dette miljøet. I Norge er det politiet som har ansvaret for å forebygge og bekjempe alle terrorhandlinger på norsk jord som ikk e er å anse som et væpnet angrep. Politiets forebyggende innsats, beredskap og krisehåndteringsevne er avgjørende for å lykkes. Men politiet har ikke ansvaret alene. Bekjempelse av terrorisme og håndtering av terrorangrep krever en koordinert innsats fra f lere aktører, blant andre Forsvaret, helsesektoren og utlendingsmyndighetene. (meld. St. 21 ( ) Terrorberedskap). Det er under utarbeidelse en ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme som vil bli utgitt av 9 departementer i løpe t av Denne vil gi føringer for enkelte kommuneområders arbeid med terrorbekjempelse. 3.3 BEFOLKNINGSVARSLING OG EVAKUERING Rakkestad kommune har fra innført Gemini Varsling. Gemini varsling er utviklet for å varsle og kommunisere med innbyggerne, besøkende og bedrifter. Løsningen er et helhetlig varslingssystem som tar hensyn til alle aspekter for praktisk bruk og formidling av viktig budskap. Gemini varsling er basert på moderne telekommunikasjon, slik at varsler både via faste og mobile telefon nettverk når ut til alle husholdninger og bedrifter i et definert geografisk område. Kommunen har et eget beredskapsplanverk for evakuering som kan ive rksettes ved større evakuerings situasjoner. D ette planverket er et aktuelt risikoreduserende tiltak for flere hendelser. Oppdatering og øving av dette planverket er lagt inn som tiltak på aktuelle hendelser. 3.4 U ØNSKEDE HENDELSER FAREIDENTIFIKASJON Under er gjengitt en systematisert liste over farer identifisert gjennom møter og prosess er i Rakkestad kommune. Tabell Systematisert liste over farer identifisert under fareidentifikasjonen. Farekategori Uønsket hendelse ID A. Menneskers helse Pandemi A1 Legionella Sykdommer som smitter gjennom mat og v ann B. Dyresykdommer Utbrudd av alvorlig dyresykdom B1 C. Kritisk infrastruktur Utfall av kraftforsyning C1 A2 A Side 22 av 67

23 Farekategori Uønsket hendelse ID Energiknapphet Svikt i vannforsyning Svikt i avløpshåndtering Svikt i ekomtjenester Svikt i transportsektoren D. Akut t forurensning Akutt forurensning land D1 Akutt forurensning vann/drikkevannskilde Utslipp fra industri E. Atomulykker Atomhendelse utenfor Rakkestad kommune (utlandet) E1 F. Skred Kvikkleireskred F1 Jordskred G. Ekstremvær Storm/orkan G 1 Ekstremnedbør H. Skogbrann Skogbrann H1 I. Industriulykke Industribrann/eksplosjon/gassutslipp I1 J. Transportulykke Ulykke med transport av farlig gods på vei og bane J1 Stor trafikkulykke vei (masseskade) Jernbaneulykke K. Annen bra nn Institusjonsbrann (sykehjem, boenheter/dagsenter, omsorgsboliger, kommunale utleieboliger, skole, barnehage) L. Tilsiktede handlinger Tilsiktet handling mot kommunal institusjon/virksomhet L1 Sikkerhetspolitisk krise Terrorangrep Cyberan grep M. Andre hendelser Uønsket hendelse i forbindelse med arrangementer på Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde" Uønsket hendelse i forbindelse med aktivitet knyttet til Rakkestad flyplass C2 C3 C4 C5 C6 D2 D3 F2 G2 J2 J3 K1 L2 L3 L4 M1 M2 3.5 HENDELSER SOM IKKE ER TATT VIDERE T IL RISIKOANALYSER Denne helhetlige ROS - analysen har fokus på hendelser som gir konsekvenser for kommunens vurdering av forebyggende tiltak og beredskap. Dette innebærer at hendelser som er identifisert som relevante i den innledende farekartleggingen, men som ikke oppfyller dette kriteriet, ikke omfattes av de etterfølgende risikoanalysene. Faren listet opp nedenfor er ikke analysert i forhold til risiko, men bør følges opp på et sektorbasert nivå i Rakkestad kommune der den kan være svært relevant, og t il og med dimensjonerende for beredskapen: Side 23 av 67

24 B1 Utbrudd av alvorlig dyresykdom I tillegg er det vurdert at noen farer i kategorien tilsiktede handlinger fører til konsekvenser som er dekket av liknende hendelser/farer. Disse er derfor tatt med som integr erte deler av de øvrige risikoanalysene: L2 Sikkerhetspolitisk krise L3 Terrorangrep L4 Cyberangrep 3.6 HENDELSER SOM ER SLÅTT SAMMEN Noen av farene/uønskede hendelsene, identifisert gjennom den innledende farekartleggingen, er så like at de er s lått sammen til én felles hendelse i risikoanalysene: A2 og A3 > Andre smittsomme sykdommer D1, D2 og D3 > Akutt forurensning F1 og F2 > Skred G1 og G2 > Klimaskapte hendelser ekstreme værhendelser Side 24 av 67

25 4 Risiko bilde for Rakkestad kommune 4.1 RISIKOMATR ISE R Vurdering av risiko gjøres på grunnlag av resultatene av sannsynlighetsvurderingen og konsekvensvurderingen. De uønskede hendelsene får med utgangspunkt i sannsynlighet og konsekvens sin plassering i en risikomatrise, der fargene angir en rangering av hendelsens risiko (risikoakseptkriterier). Risikomatriser kan brukes for å fremstille de vurderte hendelsene samlet dette kan omtales som et risikobilde for Rakkestad kommune. Basert på gjennomført prosess med fareidentifikasjon er det totalt vurdert 2 0 hendelser i den helhetlige ROS - analysen for Rakkestad kommune. Dette gjelder hendelser identifisert innenfor de fleste av hovedtemaene, jf. kap Følgende hendelser er vurdert: 1. Pandemi 2. Andre smittsomme sykdommer 3. Utfall av kraftforsyning (leng re varighet) 4. Energiknapphet 5. Svikt i vannforsyningen (lengre varighet) 6. Svikt i avløpshåndteringen (lengre varighet) 7. Svikt i ekomtjenester (lengre varighet) 8. Svikt i transportsektoren 9. Akutt forurensning 10. Atomhendelse 11. Skred 12. Klimaskapte hendelser ekstreme værhendelser 13. Skogbrann 14. Industriulykke brann/eksplosjon/gassutslipp 15. Ulykke med transport av farlig gods på vei og bane 16. Stor veitrafikkulykke 17. Stor jernbaneulykke 18. Institusjonsbrann (sykehjem, boen heter/dagsenter, omsorgsboliger, kommunale utleieboliger, skole, barnehage) 19. Tilsiktet handling mot kommunal institusjon/virksomhet 20. Uønsket hendelse i forbindelse med arrangementer på Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde". 21. U ønsket hendelse i forbindelse med aktivitet knyttet til Rakkestad flyplass Hendelsene er her nummerert for å kunne gjengi dem i risikomatrise ne under. Analysene av den enkelte hendelse er gjengit t i vedlegg 1. Her oppsummeres hendelsene i risikomatriser fo r de tre konsekvenskategoriene l iv og helse, y tre miljø og s amfunnsverdi, kombinert med tilhørende sannsynligheter Side 25 av 67

26 Tabell Risikomatrise for Rakkestad kommune kategori liv og helse KONSEKVENS SANNS YNLI GHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 6, 12, Sannsynlig 13,15 5,9 2,14 1,3,11,16,18, Moderat sannsynlig 8, 4, Lite sannsynlig 10 Tabell Risikomatrise for Rakkestad kommune kategori y tre miljø KONSEKVENS SAN NSYNLI GHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 7,20 6,12 3. Sannsy nlig 1,2,5,16,18,19 3,11,13, Moderat sannsynlig 8, 21 4,17 1. Lite sannsynlig Meget stor Tabell Risikomatrise for Rakkestad kommune kategori s amfunnsverdi KONSEKVENS SANNSYNLI GHET 1. Sv ært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 20 6, Sannsynlig ,9,13,16 1,3,5,11, Moderat sannsynlig ,17 1. Lite sannsynlig Side 26 av 67

27 5 Konklusjon En bred innledende farei dentifikasjon identifiserte 21 utvalgte hendelser. Disse har blitt gjenstand for en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse og kommunens robusthet og sårbarhet er vurdert spesielt. Det er flere forhold i kommunen som medfører robusthet. Rakkestad komm une er oversiktlig kommune med et lavt innbyggertall og ligger sentralt på Østlandet. Dette betyr korte avstander internt i kommunen mellom områder med befolkningskonsentrasjon. I tillegg har Rakkestad enkel tilgang på beredskapsressurser fra Østlandsområd et, samt fra nabokommunene. Kommunens geografiske beliggenhet gjør at Rakkestad ikke er spesielt utsatt for ekstreme værforhold. Rakkestad kommune har god redundans (flere uavhengige løsninger) i veiinfrastruktur med flere alternative omkjøringsveier. Jern bane med forbindelse nordover til Oslo og sørover til Sarpsborg styrker også robustheten knyttet til infrastruktur. Når det gjelder kraftforsyning betegnes Rakkestad Energis eget nett som robust, men det er usikkerhet knyttet til robustheten i det overligg ende nettet til Hafslund, som blant annet har en utsatt linjetrase i områder med ustabil grunn. Rakkestad Energi har god redundans i eget nett, bortsett fra i området rundt Rudskogen. Kommunen har innført befolkningsvarslingssystem og har et stort antall r adioterminaler til nødnettet. Det er også en del forhold som medfører sårbarhet i kommunen. Det går flere viktige transportårer gjennom kommunen og dette medfører sårbarhet for hendelser med farlig gods på vei og jernbane. Kommunen er sårbar for langvarig strømbrudd og mangler nødstrømsaggregatdekning for rådhuset (herunder brannstasjon), helseinstitusjoner og omsorgsboliger. Det er også mangelfull aggregatdekning for å ivareta vannforsyningen ved langvarige strømbrudd. Samfunnets avhengighet av fungerende strømforsyning er også en sårbarhetsfaktor i seg selv. Grad av sårbarhet forventes å øke i fremtiden fordi ny teknologi som holder samfunnsfunksjoner i drift er kritisk avhengige av strøm. Rakkestad kommune har 5 vannverk og har jevnlig hendelser som ledni ngsbrudd, problemer med hovedvanninntak, uønsket råvannskvalitet, mv. Tilstanden på ledningsnettet er varierende, men det foreligger en flerårig rehabiliteringsplan. Mange abonnenter vil rammes ved strømbrudd, ca av ca innbyggere har kommunalt vann og vil ikke få renset drikkevann ved langvarig strømbrudd. Det er begrenset brannvannkapasitet i enkelte områder. Det er enkelte skredutsatte områder i kommunen, hvor noen er sentrumsnære. Det er imidlertid satt krav om grunnundersøkelser i utsatte om råder og skredusatte områder er avmerket i kommuneplanen. Rakkestad kommune har store arrangementer som trekker store folkemengder, spesielt arrangementer knyttet til Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde". Store menneskemasser på begrense de arealer gir potensial for alvorlige hendelser. Risikoanalysene av de uønskede hendelsene viser uakseptabel risiko (rød sone i risikomatrisen) for 12 av 21 hendelser i kategorien liv og helse, 1 av 21 hendelser i kategor ien ytre miljø og 9 av 2 1 hendelse r i kategorien samfunnsverdi. Dette kan forklares med at hendelsene er valgt ut i fra at de skal være av et slikt omfang at det medfører konsekvenser for og involvering av kommunens kriseledelse Side 27 av 67

28 Oppdragsnr. : Det er formulert risikoreduserende tiltak knyttet til uønsk ede hendelser som kommunen har et ansvar for å forebygge (sannsynlighetsreduserende) eller ha en beredskap for (konsekvensreduserende). Tiltakene, og ansvar for oppfølging av disse er satt opp under hver analyserte hendelse Side 28 av 67

29 Vedlegg I: Risiko analyser Side 29 av 67

30 1. PANDEMI Drøfting av sannsynlighet: Forhold i kommunen: En pandemi er en verdensomspennende epidemi. Når den kommer til Norge, vil det være mye usikkerhet både knyttet til smittsomhet og alvorlighetsgrad, spesie lt i begynnelsen. Pandemien vil spre seg i ulike områder av landet med ulik hastighet. Noen områder v il bli hardere rammet enn andre i første fase av pandemien. Hvordan dette vil berøre Ra kkestad er også usikkert. Men med Rakkestads beliggenhet i det s entrale og mest folkerike området i landet, samt med trans portårer gjennom kommunen, både innenlands og utenlands, nærhet til Rygge flyst asjon og grensen til Sverige (og dermed EU), må kommunen være forberedt på at den kan bli rammet tidlig. Fremtidsutvikl ing: Det er vurdert at verden rammes av en pandemi hvert år. Høy grad av befolkningsvandring på tvers av landegrenser gjør at san nsynligheten for at en pandemi sprer seg til Norge er stor. Norske myndigheter har også vurdert dette som den hendels en med høyest sannsynlighet på landsbasis de neste årene. Det vurderes som sannsynlig at Rakkestad kommune kan rammes av en pandemi. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En pandemi kan i verste fall medføre stort tap av menneskeliv og gi store konsekvenser for helse for øvrig. Smitte sprer seg raskt, og det er trolig ikke vaksine klar før etter en viss tid etter utbruddet. I tillegg er det mange som trenger samme vaksine når den først kommer på plass. For Rakkestad kommune vurderes konsekvensene for liv og helse som store. Svært aggressive og farlige virus kan gi meget store konsekvenser. Ytre miljø: En pandemi vil kun gi små konsekvenser for ytre miljø, i form av indirekte konsekvenser av at mange mennesker er syke på samme tid Samfunnsverdier : En pandemi kan gi store kon sekvenser for samfunns verdier knyttet til håndteringen av pandemien og resultatet av denne. I nnkjøp av vaksiner, stort antall personell til vaksinering og medisinsk behandling vil være kostnadskrevende. I tillegg vil mange mennesker være syke samtidig og d ette innebærer stort sykefravær, både for de som er syke og for de som må være hjemme med omsorg for andre. Kritisk infrastruktur, kritiske samfunnsfunksjoner og det generelle dagliglivet vil få store utfordringer i å holde normal drift gående under en pan demi. Utover dette kan det også bli økonomiske tap i forbindelse med nødslakting av dyrebeseteninger. Konsekvenser for samfunnsverdier i Rakkestad kommune vurderes som store. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 30 av 67

31 Id entifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Befolkningsinformasjon og evt. gjennomføring av vaksinasjon må skje i nært samarbeid med sentrale myndigheter (spesielt Folkehelseinstituttet). God smittevernplan i kommunen revideres jevnli g Gode beredskapsplaner i kommunens institusjoner som revideres og øves jevnlig Kontinuitetsplaner for drift med redusert bemanning som revideres og øves jevnlig Ansvar Helsesjef Helsesjef Seksjonslederne innen pleie og omsorg Seksjonslederne i kommunen Side 31 av 67

32 2. ANDRE S MITTSOMME SYKDOMMER Drøfting av sannsynlighet: Andre smittsomme sykdommer: Andre smittsomme sykdommer som kan komme til Rakkes tad enten via innenlands eller utenlands smitte er: Sykdommer som smitter gjennom mat og vann (salmonella) Zoonoser (smitte fra dyr til mennesker). Smittestoffet kan være: o Bakterier (eks. salmonellose og harepest) o Virus (eks. musepest og rabies) o Parasi tter (eks.cryptosporidiose og toksoplasmose) o Prioner (eks. menneskets form for kugalskap) Legionella Bioterrorisme (miltbrann) Fremtidsutvikling: Sykdommer som smitter gjennom mat er et økende helseproblem i den industrialiserte del av verden. Matvarer, hu sdyr og dyrefôr selges i økende grad på et internasjonalt marked. Dette har medført en økt industrialisering og sentralisering av matproduksjonen, noe som dermed høyner risikoen for at en forurenset matvare fra ett produksjonssted kan spre smitte til mange mennesker. Forekomsten av smittestoffer i husdyr og næringsmidler fra Norge er lav, takket være blant annet en effektiv bekjempelse av smittestoffer i husdyr. Men matvaner blant forbrukerne har endret seg de siste årene. Det er nå økt etterspørsel etter ferske, naturlige, rå, økologiske eller andre typer matvarer uten tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler. Dette gir store utfordringer for hygienisk produksjon, transport og tilberedning. Det vurderes som sannsynlig at Rakkestad kommune får utbrudd av smittsomme sykdommer av et slikt omfang at ledelsen i kommunen blir involvert i håndteringen. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Smittsomme sykdommer gir først og fremst konsekvenser for liv og helse. Erfaringer viser at legionellasmitte har potensiale til å føre til flere dødsfall i løpet av kort tid. Det samme gjelder alvorlig smitte i drikkevann og matvarer. I tillegg blir ofte mange alvorlige syke, jf. Giardia utbruddet i Bergen i Det vurderes at dette kan gi stor konsekvens for liv og helse i Rakkestad kommune. Ytre miljø: Begrensning av samferdsel i et smittevernhensyn, k an også få store konsekvenser ( skoleskyss fra berørte områder osv). Samfunnsverdier: Sykdommer forårsaket av z oonoser ( smitte fra dyr til mennesker) vil få store konsekvenser for Rakkes tad som landbruksbygd der det kan bli nødvendig med nedslakting av bes etninger av kylling, gris osv. Videre er behandling av slik sykdom kostnadskrevende, og man vil også kunne ha behov for innkjøp av medisinsk utstyr både i kommunene og på sykehus. De ma terielle konsekvensene vurderes opp mot middels Side 32 av 67

33 Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifi ser te risikoreduserende tiltak: Tiltak Et godt utbygd smitte vern og tverrfaglig samarbeid ( spesielt med Mattilsynet) sikrer en god oversikt over smitte til mennesker gjennom vann - og matprodukter. Gjennom en slik beredskap kan man raskt iverksette smi tteforebyggende tiltak. god håndhygiene god kjøkkenhygiene,( spesielt ved utegrilling og tilberedning av fjørfeprodukter) forsvarlig tilberedning av mat vask/skylling av frukt og grønnsaker forskriftsmessig oppbevaring av mat unngå upasteurisert melk og produk ter laget av upasteurisert melk Godt og øvet beredskapsplanverk for kommunal vannforsyning. Ansvar Helsesjef Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Side 33 av 67

34 3. UTFALL AV KRAFTFO RSYNING VARIGHET 4 DØGN Drøfting av sannsynlighet: Forhold i og utenfor kommunen : Rakkestad Energi er strømleverandør til Rakkestad kommune og kommunen har en eierandel på 2/3 i selskapet. Rakkestad Energi betegner eget nett som robust, men er mer usikke r på robustheten i det overliggende nettet til Hafslund, som blant annet har en utsatt linjetrase i områder med ustabil grunn. Rakkestad Energi har god redundans i eget nett, bortsett fra i området rundt Rudskogen. Rakkestad Energi har nødstrømsaggregat me d drivstoffavtale som ivaretar full drift av eget system. Trefall over linjene anses som den mest sannsynlige årsaken til strømbrudd i eget nett. Gitt en situasjon med langvarig strømbrudd vil Rakkestad Energi sette stab og samarbeide tett med kommunens kr iseledelse. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Strømbrudd over lengre tid kan gi meget store konsekvenser for liv og helse. Rakkestad kommune har ikke nødstrømsaggregatdekning for rådhuset (herunder brannstasjon), helseinstitusjoner og omsorgsboliger. Det er også mange lfull aggregatdekning for å ivareta vannforsyningen ved langvarige strømbrudd. Nytt sykehjem, som skal ferdigstilles i løpet av 3 år, vil ha nødstrømsaggregat. Trygghetsalarmer hos hjemmeboende vil ikke fungere ved strømbrudd og hjemmeboende med elektromed isinsk utstyr er utsatt. Flere o msorgsboliger har kun strøm som oppvarmingskilde. Det er mange leiligheter i kommunen som ikke har alternativ oppvarmingskilde og i vannbårne varmeanlegg der gass eller olje er energikilde er sirkulasjonspumpe avhengig av st røm. Vanlige gassovner (propan) er ikke strømavhengige Vannforsyningen i kommunen vil rammes ved et langvarig strømbrudd, enten ved å føre til totalt bortfall, begrenset kapasitet og svekke tilgangen på drikkevann, slukkevann, vann til sprinkling, mv., ell er redusere rensekapasiteten hos vannverket. Dette er det utarbeidet en egen ROS - analyse for jfr. kap Det finnes ett strømaggregat til bruk ved Tjernes og Kirkeng vannverk. Når strømmen blir bort e vil de store industribedriftene måtte stenge og derm ed reduseres vannforbruket. Dette vil bedre vannforsyningen for de gjenværende abonnentene. Normalt har vi reservevann ved full drift i industrien for 1 døgn. Ledningsnettet i sentrum har selvfall og blir derfor ikke berørt av strømbortfall. Dette gjelder ikke Kirkeng, Tjernes og Rudskogen vannverk. Avløpsvann kan sige inn i rentvannrørene o g føre til sykdom og epidemi. D et kan også oppstå problemer med etterfylling av drivstoff til nødstrømaggregater dersom bensinstasjoner ikke har egne aggregater som dri ver drivstoffpumpene. Konsekvensene for liv og helse ved langvarig strømbrudd vinterstid kan bli meget store. Ytre miljø: Utfall av kraft kan gi konsekvenser for ytre miljø i form av svikt i avløpshåndtering og forurensning av resipient. Konsekvens for yt re miljø vurderes som liten Side 34 av 67

35 Samfunnsverdier: Næringsvirksomhet som bank, industri og forretningsdrift er avhengig av kraftforsyning for å fungere. Disse vil derfor helt eller delvis settes ut av virksomhet ved langvarige utfall. Kraftkrevende industri virksomheter og annen forretningsdrift vil lide store økonomiske tap i en slik situasjon. Det er også slik at kraftkrevende industribedrifter vil måtte redusere eller stanse sin drift dersom det er begrenset tilgang på kraft eller man må igangsette reserve forsyning en periode. Det er i tillegg flere bønder som opplyser om at de ikke har mulighet til å etterfylle diesel til sine nødstrømsaggregat, hvilket kan gi konsekvenser for dyrebesetninger ved langvarige strømbrudd. Se også konsekvens for vannforsyning nevnt under liv og helse. Konsekvensene for samfunnsverdier kan bli store. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Kartlegge behov for og a nskaffe nødvendige nødstrømsaggregat som er nødvendig for å opprettholde drift som ivaretar liv/helse og kommunale kritiske samfunn sfunksjoner. Gode rutiner for varsling til sårbare grupper. Gode rutiner for å holde oversikt over hjemmeb oende pasienter med elektromedisinske apparater. Gode evakueringsplaner for pleie - og omsorgstjenesten. Kartlegge konsekvenser av strømbrudd ved vannverkene og iverksette tiltak som si krer redundans og sikker vannforsyning. Samordne ROS - analyser og beredskapsplanverk med Rakkestad Energi og initiere samøvelser med langvarig strømbrudd som scenario. Ansvar Rådmann Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Helsesj ef Helsesjef Helsesjef Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Side 35 av 67

36 4. ENERGIKNAPPHET Drøfting av sanns ynlighet: Energiknapphet skyldes mangel på nedbør over lengre tid slik at kraftverkenes magasiner ikke fylles opp. Energiknapphet er som regel ikke et kommunalt problem, men et regionalt el ler nasjonalt/internasjonalt problem. Norge har aldri vært i en situasjon hvor kraftselskapene har måttet iverksette rasjonering, men vi har opplevd situasjoner med anstrengt kraftsituasjon og situasjoner hvor rasjonering så vidt har vært unngått. Prognos er for klimaet i fremtiden tilsier at det kan bli mer nedbør i Norge. Likevel er slike prognoser svært usikre og det kan også være regionale variasjoner. Sannsynligheten for en situasjon med energiknapphet vurderes som moderat. Drøfting av konsekvens: Konsekvenser av energikna pphet er vanligvis høyere strømpris. Energiknapphet kan i verste fall føre til rasjonering i form av roterende utkopling. En undersøkelse utført i 2003 viser at rasjonering i form av sonevis utkopling ikke er gjennomførbart i praksis, fordi konsekvensene f or liv og helse er for store. Rakkestad kommune har, dersom dette allikevel skulle iverksettes, utarbeidet prioriteringsliste over samfunnskritiske og sårbare abonnenter. Liv og helse: Redusert tilgang til strøm over lengre tid kan få store konsekvenser f or liv og helse. Rakkestad kommune har per i dag liten nødstrømsaggregatdekning på kommunale samfunnskritiske funksjoner. H jemmeboende pleietrengende som er kritisk avhengig av elektro medisinske apparater og trygghetsalarmer er utsatt. I tillegg vil trolig vannforsyningen rammes ved langvarig rasjonering, enten ved å føre til begrenset kapasitet og svekke tilgangen på drikkevann, slukkevann mv., eller redusere rensekapasiteten hos vannverke ne. Avløpsvann kan også sige inn i rentvannrørene og føre til sykdom og epidemier. Det kan også oppstå problemer med etterfylling av drivstoff til nødstrømsaggregat dersom bensinstasjoner ikke har egne aggregater som driver drivstoffpumpene. Konsekvensene for liv og helse ved langvarig energiknapphet vinterstid vurderes so m store. Ytre miljø: Energiknapphet kan gi konsekvenser for ytre miljø i form av svikt i avløpshåndtering. Konsekvensene for ytre miljø vurderes som middels. Samfunnsverdier: Næringsvirksomhet som bank, industri og forretningsdrift er avhengig av kraftfo rsyning for å fungere. Disse vil derfor delvis settes ut av virksomhet ved energiknapphet og rasjonering. Kraftkrevende industrivirksomheter og annen forretningsdrift vil få store økonomiske tap i en slik situasjon. Energiknapphet utvikler seg imidlertid o ver tid og gir mulighet til å gjøre konsekvensreduserende tiltak i forkant. I tillegg vil man høyst sannsynlig ha tilgang på begrenset kraft i perioder av døgnet. Likevel vil man i en slik situasjon prioritere liv og helse, og konsekvenser for samfunnsverd ier nedprioriteres i situasjoner med en svært anstrengt kraftsituasjon. Konsekvensene for samfunnsverdier kan derfor bli store Side 36 av 67

37 Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Oppdatere prioriteringslister over objekter som ikke kan kobles ut pga. viktig funksjon. Kartlegge behov for og anskaffe nødvendige nødstrømsaggregat som er nødvendig for å opprettholde drif t som ivaretar liv/helse og kommunale kritiske samfunnsfunksjoner. Gode rutiner for varsling til sårbare grupper. Gode rutiner for å holde oversikt over hjemmeb oende pasienter med elektro medisinske apparater. Starte oppfordringer om strømsparing for innbyggerne på et tidlig tidspunkt. An svar Rådmann Helsesjef Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Helsesjef Helsesjef I hovedsak et ansvar som tilligger energiselskapene, men kommunen bør også bidra Side 37 av 67

38 5. SVIKT I VANNFORSY NING EN VARIGHET 4 DØGN Drøfting av sann synlighet: Denne hendelsen defineres til å gjelde utfall av vannverkene og større områder med forsyningssvikt. Mindre områder kan også ram mes, men håndteres av ordinær beredskap og er vurdert i vannverkets egne ROS - analyser. Rakkestad kommune har 5 vannverk og har jevnlig hendelser som ledningsbrudd, problemer med hovedvanninntak, uønsket råvannskvalitet, mv. Tilstanden på ledningsnettet er varierende, men har en pågående flerårig rehabiliteringsplan. Mange abonnenter vil rammes ved strømbrudd, ca av ca innbyggere har kommunalt vann og vil ikke få renset drikkevann ved langvarig strømbrudd. Et høydebasseng vil gi innbyggere i Rak kestad sentrum vannforsyning i ca. 24 timer. Det er begrenset brannvannkapasitet i enkelte områder En villet handling kan få alvorlige konsekvenser for vannforsyningen, men en vurdering av trusselen tilsier at sannsynligheten for slike angrep er liten per i dag. En langvarig svikt i vannforsyningen som gjelder utfall av vannverke ne og større områder vurderes som moderat sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: M ange abonnenter er sårbare ved svikt i vannforsyningen. Kommunen har oversikt over hvilke disse er. Ved langva rig svikt er helseinstitusjone ne u tsatt i forhold til bl.a. pasientpleie og renhold. Ved svikt i vannforsyningen og trykkløst nett kan dette medføre innsug av avløpsvann i grøfter der vannledninger og avløpsledninger ligger sammen. Ved strømbrudd går avløp urenset i overløp og ut i Rakkestadelva, men dette skjer nedstrøms for vanninntaket. Kommunen har beredskap for nødvannforsyning. Ytre miljø: Svikt i vannforsyningen antas ikke å ha større betydning for det ytre miljø. Samfunnsverdier : Industri med stort vannforbruk i produksjonen vil måtte redusere eller midlertidig stenge produksjonen dersom man ikke har tilgang på vann. Brannvesenet vil ikke ha tilstrekkelig slokkevann de rsom den kommunale vannforsyningen svikter. Det er også et stort industribygg på Ru dskogen som mister vann til sprinkleranlegget ved strømbrudd. Dette kan i verste fall medføre store konsekvenser. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 38 av 67

39 Oppdragsnr. : Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Kartlegge konsekvenser av strømbrudd ved vannverkene og iverksette tiltak som sikrer redundans og sikker vannforsyning R ehabiliteringstiltak på ledningsnettet Etab lere o versikt over brannvann dekning og øke kapasitet der det er behov. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Brannsjef Side 39 av 67

40 6. SVIKT I AVLØPSHÅN DTERINGEN VARIGHET 4 DØGN Drøfting av sannsynlighet: Rakkestad kommune har 4 renseanlegg. Avløpsnettet i kommunen har generelt en tilfredsstillende kapasitet. Overvann skal i størst mulig grad d isponeres lokalt. Hendelser som kloakkstopp og overbelastning av pumpestasjoner, ledningsnett og renseanlegg er vanlige i Rakkestad kommune som i øvrige kommuner. Ved strømbrudd vil avløp gå urenset i overløp og ut i Rakkestadelva og andre lokale resipie nter. Fremtidsutvikling: M ed forventede klimaendringer som går i retning av mer og kraftigere nedbør innebærer det et økt press på ledningsnett og øvrige avløpsinstallasjoner. Overløpssituasjoner kan inntreffe. S vikt i avløpshåndteringen vurderes som mege t sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Svikt i avløpshåndtering fører i svært få tilfeller til konsekvens for liv og helse. Det kan skje at badevann mv. blir forurenset pga. overløp fra avløpsstasjoner. Dette medfører som oftest mageproblem dersom kommunen ikke får varslet om dårlig vannkvalitet. Konsekvensen av dette vurderes som liten. Driftsoperatørene er daglig utsatt for smitte som de potensielt kan spre til tredjeperson. Gode rutiner og internkontrollsystem forhindrer at så skjer. Konsekvens vurderes totalt set t som liten. Ytre miljø: Svikt over lang tid kan medføre konsekvens for ytre miljø. Erfaringsmessig må det svært store overløp over lang tid til før dette får noen større konsekvens for ytre miljø. Faktorer som påvirker dette er utslippets lokalitet og de naturlige forhold rundt utslippspunktet og resipientens størrelse og type (elv/sjø). Konsekvens vurderes som liten. Samfunnsverdi: Konsekvens for samfunnsverdier er at den kommunale infrastrukturen ikke fungerer. Noe som i seg selv er alvorlig nok. Når d et gjelder kostnader vil den i hovedsak knytte seg til oppgraderinger for å ta unna økt mengde avløpsvann. Konsekvens vurderes som middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 40 av 67

41 Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Utrede forventede fremtidige klimaendringers påvirkning på avløpssystemet, herunder mengdeberegninger og utredning av mulige tiltak for håndtering av overvannet. Vurdere overvannsproblematikk i tilknytning til reguleringsplaner og byggesaksbehandling R ehabiliteringstiltak på ledningsnettet. Vurdere e tablering av bufferkapasitet ved avløpspumpestasjoner for å minimere overløpssituasjoner der dette har stor miljømessig konsekvens. Ha fokus på bruk av befolkningsvarslingssystemet. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder tek nikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjon sleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Side 41 av 67

42 7. SVIKT I EKOM TJENESTER VARIGHET 4 DØGN Drøfting av sannsynlighet: Begrepet "ekom" omfatter telekommunikasjon og IKT - systemer. Svikt i kritiske ekom systemer over lengre tid har som oftest årsak i naturhendelser som flom, sterk vind og lynnedslag. Solstorm kan også medføre utfall. Ekomsystemer kan også falle ut som følge av teknisk svikt med årsak i brann eller kortslutning, eller villede handlinger som cyberangrep, hærverk eller sa botasje. Det har de siste årene vært flere hendelser på Østlandet som har gjort at kritisk ekom infrastruktur har falt ut og skapt problemer. Utfall av ekom infrastruktur er også en av flere konsekvenser ved utfall av kraftforsyning, etter 8 timer har de fle ste ekomtjenester falt ut. Rakkestad k ommune har hovedsakelig IP - telefoni (internettbasert) fra Ventelo og noen få analoge fast linjer. Mobiltelefoni leveres også av Ventelo (bruker Telenors nett). Kommunen har ikke inngått avtale om bruk av alternativ lev erandør som en beredskapsløsning. Trygghetsalarmer går per i dag over både analog e fastlinjer og mobil t nett, men på sikt skal alle trygghetsalarmer baseres på mobilnett. Det skal innføres prioritering i mobilnettet fra Kommunen vil da ha større sikkerhet for å komme gjennom enn andre abonnenter når det er høy belastning eller problemer i mobilnettene. Det vurderes at det er meget sannsynlig at en slik hendelse kan inntreffe. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Utfall av ekomsystemer kan gi store konsekvenser for li v og helse dersom det samtidig er behov for livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. og man ikke oppnår kontakt med nødetatene. Trygghetsalarmer, e lektronisk baserte journaler, pasientbehandlings programmer og reseptbehandling er utsatt og kan øke konsekvensene for liv og helse dersom ekomsystemer faller ut over lengre tid og man ikke får tilgang til disse. Kommunen er imidlertid svært godt dekket med nødnett radioterminaler det er 32 enheter til helse, ca. 30 enheter til brannvesenet og kriselede lsen har 2 enheter. Utfall av ekomsystemer vil også medføre utfordringer for driftssystemer knyttet til tekniske tjenester. O vervåkningen av vann - og avløpsrenseanlegg mistes, men styringen faller ikke ut det er muligheter for manuell styring og kontroll. Konsekvenser for liv og helse vurderes som store. Ytre miljø: Utfall av ekomsystemer vil ikke gi direkte konsekvenser for ytre miljø. Samfunnsverdier: Utfall av ekom systemer gir hovedsakelig konsekvenser for samfunnsverdier i form av reparasjon eller er statning av ødelagte komponenter. Langvarige utfall gir også økonomiske konsekvenser for kommunal tjenesteproduksjon. Det vurderes at det kan bli middels k onsekvens er for samfunnsverdier Side 42 av 67

43 Oppsummering: Sannsynl ighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Kartlegge kommunale samfunnskritiske funksjoner som er avhengige av ekomsystemer til driftsstyring, mv. Ha oversikt over hjemmeboende pleietrengende med trygghetsalarmer og andre sårbare grupper. Inkludere bortfall av ekomsystemer i beredskapsplan og vurdere alternative kommunikasjonsmuligheter. Vurdere flere ekomleverandører for å sikre redundans. Vurdere innkjøp av satellitt - telefoner og øve på bruk av disse. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Helsesjef Beredskapsansvarlig Rådmann Rådmann Side 43 av 67

44 8. SVIKT I TRANSPORT SEKTOREN Drøfting av sannsynlighet: Svikt i transportsektoren har årsak i langvarig brudd i viktige vei -, jernbane - eller sjøforbindelser på grunn av ulykke, tilsiktet handling som sabotasje eller terror, manglende brøyteberedskap for vei og jernbane eller situasjoner med streik/lock - out i transportsektoren. Rakkestad kommune har flere alternative mulighet er for transport inn og ut av kommunen. Jernbanelinjen gjennom kommunen har kun ett spor i retning Oslo i nord og mot Sarpsborg i sør. Det har vært tilfeller av at tog har antent vegetasjon rundt jernbanesporet og trær som faller over linjer og kortslutte r banen, som også har medført midlertidig stans i transporten. Fremtidige klimaendringer kan medføre brudd i vei - og baneforbindelser i økende grad. En hendelse med så alvorlige konsekvenser at kommunens kriseledelse koples inn vurderes som moderat sannsy nlig. D røfting av konsekvens: Liv og helse: Omfattende og langvarig svikt i transportsektoren kan gi konsekvenser for liv og helse i form av mangel på nødvendige varer som medisin og matvarer. På grunn av Rakkestads geografiske beliggenhet relativt sentralt på Østlandet, vu rderes det at svikt i transportsektoren kun vil få små konsekvenser for liv og helse. Ytre miljø: Svikt i transportsektoren vil ikke gi direkte konsekvenser for ytre miljø. Samfunnsverdier: De største konsekvensene ved svikt i transportsektoren vil være de materielle på grunn av manglende tilgang på ulike varer og tjenester. Dette kan gi opp mot store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdier X X X Side 44 av 67

45 9. AKUTT FORURENSNI NG Drøfting av sannsynlighet: De fleste hendelsene håndteres av brannvesenet direkte uten at kommunal kriseledelse involveres, men Rakkestad k ommune har virksomheter i sentrum og ved Rudskogen som oppbevarer, benytter og får transportert kjemikalier og andre stoffer som kan føre til omfattende akutt forurensning ved uhell eller ulykker. Det er voksende industri ved Rudskogen med flere bedrifter som har stoffer med stort forurensningspotensiale. I tillegg transporteres en del farlig gods på vei gjennom kommunen, spesielt på Rv 22. Det antas også at noe farlig gods transporteres på jernbanen. Alle nedgravde tanker for petroleumsprodukter over 3000 liter er registrert i kommunen. Det er ingen kontroll/ oppfølging av disse fra kommunens side eier er ansvarlig. Det har vært hendelser med lekkasje fra slike tanker. Sarpsborg er vertskommune for det interkommunale utvalget for akutt forurensning (IUA). Fremtidsutvikling : En øking i antall industrivirksomheter i kommunen medfører større potensial for lagring og bruk av farlige stoffer, og dermed økt transport av farlig gods. Utslipp som krever involvering av kriseledelsen i Rakkestad kommune vurderes som meget sannsynlig. Drøft ing av konsekvens: Liv og helse: En hendelse med akutt forurensning fra noen av de større bedriftene i Rakkestad vurderes å kunne gi middels konsekvenser for liv og helse. Det kan også bli store konsekvenser for v annforsyningen dersom vannkilder rammes. Spesielt ved akutt forurensning av Rakkestadelva oppstrøms Bodalsbrua eller forurensninga av grunnvannsbrønn på Rudskogen. Ytre miljø: Hendelser med akutt forurensning på land kan gi konsekvenser for dyre - og planteliv i området som omfattes av utslippet. Konsekvensene for ytre miljø vurderes til å kunne bli middels. Samfunnsverdier: Hendelser med akutt forurensning kan gi konsekvenser for virksomhet som rammes av forurensningen. I tillegg kan vei/jernbane stenges på hendelsesstedet, noe som også kan før e til tap av samfunnsverdier. I tillegg kan det kreve store ressurser i forbindelse med o pprydningsaksjon. Det vurderes at konsekvensene for de materielle verdiene kan bli middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 45 av 67

46 Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Etablere ove rsikt over bedrifter med stort ulykke s - /forurensnings potensial og hensynta dette i arealplanleggingen. Ta initiativ til å etablere arena for samarbeid med bedrifter med stort ulykkepotensial. Gjennomføre s amøvelser med IUA og kommunal kriseledelse. Oppsyn med nedgravde oljetanker. Etablere oversikt over type stoffer og mengder som bedrifter oppbevarer og bruker i sin produksjon. Ha fo kus på ber edskapsplanverk for evakuering - øvelse og revisjon. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Rådmann Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Brannsjef Brannsjef Rådmann Side 46 av 67

47 10. ATOMHENDELSE Drøfting av sannsynlighet: Forhold i kommunen og omegn: I nabokommunen Halden er det lokalisert en atomreaktor (forskningsreaktor) ved Institutt for Energiteknikk (IFE). IFE forsker på sikkerhet knyttet til reaktorer og har strenge rutiner ved sitt anlegg. I tillegg er størrelsen på reaktoren relativt liten. Det finnes også mindre radioaktive kilder so m benyttes i industri. Forhold utenfor kommunen : Atomhendelser i utlandet k an få konsekvenser for Rakkestad kommune. Sverige har tre atomkraftverk med totalt ti reaktorer. Finland har to atomkraftverk med til sammen fire reaktorer og har ett nytt kraftverk under bygging. Sammen med Finland blir Sverige gjerne regnet som det landet i verden som i størst grad ivaretar behovet for sikker behandling og lagring av brukt brensel og radioaktivt avfall. Det er imidlertid flere land østover i Europa med anlegg hvor sikkerheten er langt lavere og ved uheldig vindretning kan hendelser hos alle disse gi konsekvenser for Norge og Rakkestad kommune. Sikkerheten ved IFE og sikkerheten ved transport og lagring av radioaktivt materiale i Norge er svært høy. Det samme gjelde r atomkraftverk i utlandet som kan gi konsekvenser for Norge. I tillegg påvirker vindretning, vindstyrke og andre værforhold om Rakkestad påvirkes av hendelser i utlandet og andre steder i Norge. Fremtidsutviklingen viser at antall atomkraftverk i Europa er økende. Samtidig er det også økende fokus på sikkerhet omkring radioaktive kilder og atomkraftverk. Tilsiktede hendelser med radioaktivt materiale (for eksempel "skitten bombe") i Rakkestad anses som lite sannsynlig gitt dagens trusselvurdering. Sannsy nligheten for en alvorlig atomhendelse som påvirker Rakkestad kommune vurderes totalt som liten. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Store doser radioaktiv stråling er svært skadelig for mennesker. Store mengder radioaktivt avfall over store områder kan gi svært store konse kvenser for liv og helse, ikke minst på lang sikt. Konsekvensene kan være akutte stråleskader eller senskader som kreft, nedsatt forplantningsevne eller genetiske skader. Ytre miljø: Radioaktiv forurensning kan gi konsekvenser for ytre miljø, særlig sårbar e økosystemer. Slike konsekvenser er også ofte langvarige. Konsekvensene vurderes som svært store. Samfunnsverdier: Kortsiktige konsekvenser kan være stengte veier og jernbane som følge av at områder er utsatt for store mengder radioaktiv stråling/ forure nsning. Atomulykker kan også gi svært store konsekvenser for landbruket dersom næringsmidler blir forurenset. I tillegg kan redusert tillitt til egne produkter skape økonomisk tap. Konsekvensene for samfunnsverdier vurderes som store Side 47 av 67

48 Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifiserte risikoreduserende tiltak: Tiltak Kommunens kriseledelse skal sette seg godt inn i Statens stråleverns forhåndsbestemte tiltak ved atomhendelser slik at man er forbered t på å ivareta befolkningen på best mulig måte. Vedlikeholde og følge opp eksisterende evakueringsplaner. Oppdatere og øve kommunens atomberedskapsplan Ansvar Rådmann Rådmann Rådmann Side 48 av 67

49 11. S KRED Drøfting av sannsynlighet: Byggteknisk forskr ift (TEK10) gir akseptkriterier for tiltak etter plan - og bygningsloven i skredutsatte områder, jf. kap Sannsynligheten for og konsekvensen av en skredhendelse i Rakkestad kommune som er slik at den involverer kommunens kriseledelse vurderes imidle rtid etter risikoakseptkriteriene gitt i denne helhetlige ROS - analyse, jf. kap og Forhold i kommunen : Ras - og skredutsatte områder med stort skadepotensial i Rakkestad er hovedsakelig knyttet til kvikkleireforekomster. Aktsomhetskart viser om råder som potensielt kan være utsatt for kvikkleireskred. Sonene er klassifisert med hensyn til faregrad, konsekvens og risiko. Temakartet nedenfor viser at tre potensielle fareområder, hvorav det ene i risikoklasse 4 (5 er høyeste risikoklasse), ligger re lativt sentrumsnært. I tillegg til disse er det flere kartlagte soner med kvikkleireforekomster langs Rakkestadelva. Det er også to områder nord i kommunen og et område i sør i nærheten av Kirkeng. I disse områdene vil utbygging kreve grundig vurdering av faren og dokumentasjon av tilstrekkelige sikringstiltak. NGI har foretatt prøveboringer i enkelte områder og det er ønske om å utvide kartleggingen. Utenfor registrerte soner vil det også stedvis være kvikkleire, hvilket medfører at det må vises stor akts omhet ved planlegging og inngrep i disse områdene. Det er forekomst av marin leire, topografiske forhold og grunnboringer som gir grunnlag for identifisering av kvikkleiresoner. I tillegg kan inngrep i naturen i skredutsatte områder medføre endret sannsynl ighet for skred. Det kan også være andre områder med fyllmasser og mindre stabile løsmasser som ut i fra topologiske forhold, mye nedbør, erosjon, mv. kan medføre utglidninger av et slikt omfang at kommunens kriseledelse vil bli involvert. Klimatilpasnin g Norge: Generelt kan det komme mer nedbør i Østfold fylke, særlig i perioden sensommer til høst. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør og de kraftigste stormene kan opptre oftere i framtiden. Flom og skred kan forekomme på steder som i kke tidliger e har vært utsatt. Rakkestad kommune hadde en hendelse i julen 2013 hvor det gikk et jordskred i Mjørudveien ned mot Rakkestadelva. Dette skjedde etter en lang periode med mye nedbør og med svært vannmettet grunn. Kommunen er ikke utsatt for skadeflom, me n ved stor vannføring i Rakkestadelva kan erosjon være årsak til skred i ustabile områder. Det vurderes som sannsynlig at det kan inntreffe skred med så store konsekvenser at kommunens kriseledelse vil bli involvert Side 49 av 67

50 Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Skred kan sjelden varsl es, selv om man kan identifisere særlige aktsomhetsområder og være oppmerksom i perioder med vedvarende nedbør. Skredhendelser kan derfor gi store konsekvenser for liv og helse. Ytre miljø: Skred kan medføre små lokale miljøskader. Samfunnsverdier: Stor e skredhendelser kan gi store materielle skader, særlig dersom skredet skjer i bebygd område eller går utover kritisk infrastruktur som kraftforsyning, vannforsyning, vei og jernbane. Konsekvenser for samfunnsverdier vurderes til å kunne bli store. Kartutsnittet ovenfor viser risikoklassifiserte faresoner for potensielle kvikkleireskred i Rakkestad. I tillegg er det et område i risikoklasse 1 sør i kommunen. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 50 av 67

51 Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Opprettholde krav om grunnundersøkelser i utsatte områder, basert på kart over skred og løsmasser i kommunen (planstra tegi). Skredusatte områder er avmerket i kommuneplanen. Vurdere nye geotekniske undersøkelser og supplerende undersøkelser i allerede skredutsatte utbygde områder. Geoteknisk e undersøkelser ble gjennomført for sen trumsområdene våren 2014 Ha fokus på beredskapsplanverk for evakuering - øvelse og revisjon. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmannen Rådmannen Side 51 av 67

52 12. KLIMASKAPTE HEN DELSER EKSTREME VÆRHENDELSE R Drøfting av sannsynlighet: Begr epet ekstreme v ærhendelser omfatter sterk vind og svært store nedbørsmengder over kort tid (intense regnskyll). Det er flere områder i Rakkestad som er skredutsatte og som i perioder med intens nedbør vil kunne medføre skred og utglidninger. Overvannsprob lematikk i områder med mye tette flater må også påregnes. Rakkestad har store skogsområder og ekstrem vind vil kunne medføre til trefall over kraftlinjer og utfall i kraftforsyningen. Fremtidsutvikling: Prognoser om fremtidens klima tils ier at det vil bli mer ekstremvær. Sannsynligheten for ekstreme værhendelser i Rakkestad vurderes, bl.a. på bakgrunn av forventede endringer i klima, som sannsynlig. Da spesielt med tanke på ekstrem nedbør. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Ekstreme værhendelser vil ofte være varslet slik at man har mulighet til å gjøre konsekvensreduserende tiltak, eksempelvis evakuere personer fra skredutsatte områder og andre sårbare grupper i områder som kan få konsekvenser av ekstreme værhende lser. Ekstreme værhendelser vurderes til å kunne få middels ko nsekvenser for liv og helse. Ytre miljø: Ekstreme værforhold kan gi miljøskader i form av om fattende trefall ved sterk vind og skader ved skred. Konsekvens for ytre miljø vurderes som liten. Samfunnsverdier: Ekstreme værforhold kan gi store konsekvenser f or kritisk infrastruktur ved utfall av kraftforsyningen og ekomnett på grunn av trefall, lynnedslag, ising på ledninger og problemer for vannforsyningen. Det er en s tor andel private brønner som kan få forurenset drikkevannet. I tillegg kan viktige transpo rtårer som vei og jernbane bli s tengt på grunn av trefall, skred, store snømengder mv. Inngrep i naturen i form av bekker som legges i rør, asfaltering og endringer av grunnen ved anleggsarbeid gjør at konsekvensene av ekstreme værsituasjoner blir større o g større. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 52 av 67

53 Oppdragsnr. : Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Fokus på klimaendringer, klimatiltak og overvannshåndterin g i kommunale arealplaner Fokus på vedlikehold av vanntraseer, stikkledninger, bekkefar/ elveløp under veier. Ha fokus på ber edskapsplanverk for evakuering - øvelse og rev isjon. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Se også tiltak und er vurderingene for skred og bortfall av kraftforsyning Side 53 av 67

54 13. SKOGBRANN Drøfting av sannsynlighet: Forhold i kommunen: Rakkestad er en kommune med store skogområder. Forhold som kan skape skogbrann i Rakkestad er lynnedslag, skogbruksmaskiner, friluftsliv (grilling, bål m.m.), gnister fra tog, trefall over høyspentledninger eller bevisst ild spåsettelse. Sannsynligheten for skogbrann øker i tørre perioder. Det samme gjelder i perioder med sterk vind og ved lyn og torden. Østlandet er et av områdene i Norge hvor lyntettheten er størst. Forhold utenfor kommunen : Skogbrann startet utenfor Rakkes tad kan spre seg til kommunen. Forventet fremtidsutvikling: Beregninger om fremtidens klima sier at det vil bli fuktigere, noe som i utgangspunktet vil redusere faren for skogbrann. Samtidig vil det også bli hyppigere forhold med sterk vind som øker sanns ynligheten for at mindre branner utvikler seg til å bli store skogbranner. Hyppigheten av værforhold som fører med seg fare for lynnedslag er også forventet å være økende. I tillegg vil en økning i transport på jernbane og vei, og trolig en økning av menne skelige inngrep i naturen bidra til å øke sannsynligheten for skogbrann. Det vurderes at skogbrann i Rakkestad er sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Rakkestad kommune har eget bemannet branntårn og avtale om skogbrann - overvåking med fly. Det er e tablert felles beredskapsplan for skogbrann for Østfold og Follo. Liv og helse: Skogbrann utvikler seg med ulik hastighet, alt avhengig av hvor tørt området er, vindstyrke, vindretning og tettheten i skogområdene. I de aller fleste tilfeller vil man ha tid til å evakuere beboere i omr ådet som er utsatt. Dette gjelder imidlertid ikke alltid, og det kan være slik at det befinner seg mennesker i utsatte områder, men at man ikke kjenner til at disse befinner seg der. Eksempelvis gjelder dette turgåere. I tillegg kan slukkemannskaper få hel seplager av de enorme røykmengdene i en skogbrann, og i verste fall miste livet om vindretningen snur brått eller brannen utvikler seg uforutsigbart. Dette er de mest ekstreme konsekvensene. Historisk sett medfører ikke skogbrann i Norge spesielt store kon sekvenser for liv og helse. På bakgrunn av dette vurderes konsekvensene som moderate. Ytre miljø: Skogbrann kan føre til store skader på ytre miljø lokalt og gi lang restitusjonstid. Dog strides fagfolkene om konsekvensene ved skogbrann er bra eller dårli g for biologisk mangfold. Dette med bakgrunn i at enkelte arter forsvinner fra skogen, men og at nye arter etablerer seg i områder hvor skogbrann har herjet. God skog brannberedskap i Rakkestad og tilgang på mye ressurser på grunn av geografisk beliggenhet, bidrar sterkt til å redusere konsekvensene av en skogbrann fordi man raskt vil komme i gang med omfattende slukkingsarbeid. Konsekvensene for ytre miljø vurderes som moderate. Samfunnsverdier: Ved skogbrann vil man prioritere liv og helse før samfunnsverd ier i slukkingsarbeidet. Slokkingsarbeid ved en skogbrann kan være komplisert og vanskelig, og skogbrann vurderes å kunne gi middels konsekvenser for samfunnsverdier i form av tap av skog ( dekar produktiv skog i kommunen), stengte veier, jernbane, ødelagte kraftlinjer og ekomnett, og skade på bebyggelse. I tillegg kommer kostnader til slokkingsarbeid Side 54 av 67

55 Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og he lse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Forebyggende kampanjer overfor befolkningen og skogsarbeidere (fører av skogsmaskiner). Rydding av områder u tsatt for gnister fra tog Rydding av kraftgater for å hindre trefall på høyspentlinjer for å hindre at skogbranner starter. Ha fokus på ber edskapsplanverk for evakuering - øvelse og revisjon. Ansvar Brannsjef Jernbaneverket, men kommunen må påpeke viktigheten av dette arbeidet i sin dialog med Jernbaneverket. Energiselskapet, men kommun en må påpeke viktigheten av dette arbeidet i sin dialog med selskapene. Rådmann Side 55 av 67

56 14. I NDUSTRIULYKKE BRANN/EKSPLOSJON/GAS SUTSLIPP Drøfting av sannsynlighet: Rakkestad kommune har flere bedrifter i sentrum og på Rudskogen som har potensiale til å forårsake alvorlige industriulykker, men det er ingen bedr ifter som er underlagt storulykkeforskriften i kommunen. Det er voksende industri på Rudskogen med flere bedrifter som oppbevarer, benytter og får transportert kjemikalier (herunder ammoniakk) og andre stoffer som kan føre til alvorlige uhell eller ulykker. Industriområdet på Rudskogen har nærliggende boligområder. Brann ved eget anlegg vurderes av flere industribedrifter som den største risikoen ved egen virksomhet. Sannsynligheten for en slik hendelse (større brann/eksplosjon) vurderes som sannsynlig Drøfting av konsekvens : D et er generelt dårlig brannvannkapasitet ved Rudskogen og et sammenfallende strømbrudd vil medføre bortfall av vann til sprinkleranlegg, som også har varierende vannkapasitet. Liv og helse: En stor industriulykke kan føre til flere dødsfall og stor e helseskader for personer som befinner seg i nærheten av ulykken, både inne på bedriftens område og i områdene rundt. Dette kan medføre store konsekvenser. Ytre miljø: Brann/eksplosjon på industriområde eller i industrilager kan gi konsekvenser for ytre miljø i form av spredning og utslipp av forurensende og farlige stoffer. Særlig store blir konsekvensene dersom utslipp av farlige stoffer rammer drikkevann, sårbare eller verneverdige naturområder. Konsekvensene vurderes til store. Samfunnsverdier: En st or industriulykke vil gi betydelige økonomiske konsekvenser i form av kostnader til redningsarbeid, evakuering, mv. I tillegg kan en slik hendelse få alvorlige konsekvenser for arbeidsplasser i kommunene da det ofte kan medføre permitteringer mv. i forbind else med at produksjon må stenges ned over lengre tid. Konsekvensene vurderes til opp mot svært store. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 56 av 67

57 Identifis erte risikoreduserende tiltak: Tiltak Etablere oversikt over bed rifter med stort ulykkepotensial i arealplanleggingen. Ta initiativ til å etablere arena for samarbeid med bedrifter med stort ulykkepotensial Etablere oversikt over type stoffer og mengder som bedrifter oppbevarer og bruker i sin produksjon. (Gjelder spesielt for Rudskogen industriområde) Etablere oversikt over brannvanndekning og øke kapasitet der det er behov. Ha fokus på beredskapsplanverk for evakuering - øvelse og revisjon. Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Rådmann Brannsjef Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Brannsjef Rådmann Side 57 av 67

58 15. ULYKKE MED TRANS PORT AV FARLIG GODS PÅ VEI OG BANE Drøfting av sannsynlighet: Rakkestad kommune har virksomheter i sentrum og ved Rudskogen som får transportert farlig gods. I tillegg transporteres mye farlig gods på vei gjenno m kommunen, spesielt på Rv 22. Det antas også at noe farlig gods transporteres på jernbanen. Erfaringsvis er det på landsbasis meldinger om vel 70 alvorlige hendelser av denne type (tallet omfatter både vei og bane). En hendelse som er av et slikt omfang a t kriseledelsen involveres, vurderes som sannsy nlig i Rakkestad kommune. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Ulykker med transport av farlig gods får sjelden store konsekvenser for li v og helse, spesielt for tredje person. Det vurderes at hendelsen vil kunne få liten konsekvens for liv og helse. Ytre miljø: En slik hendelse medfører ofte m indre lokale punktutslipp på vei. Konsekvensen vurderes til å kunne bli liten. Samfunnsverdier: En ulykke med transport av farlig gods kan medføre stengt vei i en kortere periode og et begrense t oppryddingsarbeid. Konsekvens vurderes til svært liten for samfunnsverdier. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Øvelser og trening på håndtering av denne type ulykker for brannmannskapene Ha fokus på beredskapsplanverk for evaku ering - øvelse og revisjon. Ansvar Brannsjef Rådmann Side 58 av 67

59 16. STOR VEITRAFIKKU LYKKE Drøfting av sannsynlighet: Rakkestad kommune har mye gjennomgangstrafikk og andelen tungtransport er stor, spesielt på Rv 22 og Rv 111. Herunder også mye busstrafikk og tr ansport av farlig gods. Store ar rangementer, og spesielt arrangementer ved Rudskogen motorsenter generer svært mye trafikk og øker sannsynligheten for ulykker i perioden arrangementene varer. I tillegg finnes det i kommunen veistrekninger og kryss som er særlig utsatt for ulykker. En st or trafikkulykke av et slikt omfang at kommunens kriseledelse involveres vurderes som sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Konsekvensene for liv og helse kan bli meget store i en stor trafikkulykke. Dersom en buss eller flere biler er involvert, kan flere mennesker miste livet, og man kan få en situasjon med mange skadde. I tillegg vil det kunne være behov for kommunen å iverksette kriseteam, ta hånd om involverte u skadede personer og pårørende. Ytre miljø: Trafikkulykker med farlig gods representerer størst konsekv ens for miljøet, men er omtalt i egen hendelse. For øvrig vurderes en trafikkulykker til å gi svært liten konsekvens for ytre miljø. Samfunnsverdier: En trafikkulykke er kostbar for samfun net. Veien som transportåre kan bli stengt i en periode. Opprydnings arbeid er kostbart og i tillegg kan det være mange skadde som må behandles på sykehus. Det vurderes at konsekvensene for samfunnsverdier kan bli opp mot middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Samordne ROS - analyser og beredskapsplanverk med Vegvesenet og politiet. Ha fokus på beredskapsplanverk for evakuering - øvelse og revisjon. Ansvar Rådmann Rådmann Side 59 av 67

60 17. STOR JERNBANEULYKKE Drøfting av sannsynlighet: Det går relativt begrenset persontrafikk og godstrafikk på Østre linje gjennom kommunen, men store jernbaneulykker kan skje. Rakkestad kommune har fire planoverganger som ikke er sikret. Med hensyn til brann i forbindelse med jernbanetransport av farlig gods, er nedbremsing og fartsøkning de største farene. Det er flere eksempler på at dette har ført til antennelser av vegetasjon rundt jernbanelinjen. Det har vært flere hendelser med kollisjon mellom tog og bil i nabokommunene de siste årene. I tillegg har det vært personer som går ut i skinnegangen. Fremtidsutvikling: Fremtidig utbygging av Østr e linje vil medføre økt persontrafikk og mulig godstrafikk gjennom kommunen. Sannsynligheten for en større jernbaneulykke som involverer kommunens kriseledelse vurderes som moderat sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En jernbaneulykke som er av en slik størrelse at kommunens ledelse kan bli involvert i håndteringen kan, dersom den rammer persontrafikk, få svært store konsekvenser for liv og helse. Vi har i Norge eksempler på togulykker som har kostet mange menneskeliv. I tillegg vil det trolig bli mange skadde der som persontog rammes. Det er også områder hvor det er vanskelig for nødetatene å komme til dersom det skulle skje en ulykke. Konsekvensene vurderes derfor til meget store. Ytre miljø: En jernbaneulykke kan få lokale konsekvenser for ytre miljø dersom ulyk ken fører til stor brann nær bebyggelse, skogbrann eller utslipp av akutt forurensning. En jernbaneulykke kan også medføre begrenset utslipp av petroleumsprodukter, kjemikalier og and re farlige stoffer. Konsekvens vurderes til liten. Samfunnsverdier: En s tor jernbaneulykk e kan få store konsekvenser for samfunnsverdier. Man vil måtte stenge jernbanestrekningen, kanskje over lengre tid. I tillegg kommer kostnader til opprydning, kostnader ved miljøskade og ikke minst er det kostbart for samfunnet om mange me nnesker blir skadet i en slik ulykke. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 60 av 67

61 Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak Samordne ROS - analyser og beredskapsplanverk med Jernbaneverket og politiet Ansvar Rådmann Side 61 av 67

62 18. INSTITUSJONSBRA NN (SYKEHJEM, BOENHE TER/DAGSENTER, OMSORGSBOLIGER, KOMM UNALE UTLEIEBOLIGER, SKOLE, BARNEHAGE) Drøfting av san nsynlighet: Det bemerkes her at mindre branntilløp som kan oppstå med en hyppigere sannsynlighet enn det som er lagt til grunn her er vurdert i brannvesenets / institusjonenes egne ROS - analyse r Brannårsaker kan være lynnedslag, menneskelig svikt, teknisk svikt og brannpåsettelse. Det er generelt gjort en del brannforebygging med bl. a. sprinkling, og oppfylling av forskriftskrav. Den nye delen av sykehjemmet som bygges ut vil bli sprinklet, men det er ikke avklart hva som skal gj øres med gammel del. Psykiatriboliger i kommunen er ikke sprinklet. Brannvesenet tilfredsstiller kravet om ti minutters uttrykningstid til kommunens institusjoner. He ndelsen vurderes som sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Konsekvensene for liv og helse vil være størst i institusjoner med overnatting hvor de som oppholder seg der trenger assistanse for å evakuere, spesielt sykehjem. Konsekvens for denne type hendelse avhenger i svært stor grad av brannforløpet. Konsekvensene for liv og helse vurderes til stor. Yt re miljø: Brann i institusjon vil kun gi svært små konsekvenser for ytre miljø. Samfunnsverdier: De materielle skadene avhenger av hvor stor skade brannen forårsaker. Dersom en institusjon blir så skadet at den ikke kan brukes innen kort tid, kan de materi elle kostnadene bli store. Konsekvenser for samfunnsverdier vurderes til å kunne bli meget store. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 62 av 67

63 I dentifi serte risikoreduserende tiltak: Ti ltak O ppmerksomhet på brannvanndekning/ - kapasitet i forbindelse med arealplanlegging Etablere oversikt over brannvanndekning og øke kapasitet der det er behov. Gode evakueringsplaner i institusjone ne. Forebyggende brannberedskap (informasjon, sikring av elektriske apparater, øvelser, mv. ) Ansvar Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Seksjonsleder teknikk, miljø og landbruk Brann sjef Berørte seksjonsledere Berørte seksjonsledere Side 63 av 67

64 19. TILSIKTET HANDLI NG MOT KOMMUNAL VIRKSOMHET/INSTITUSJ ON Drøfting av sannsynlighet: Forhold i kommunen: Tilsiktede handlinger i institusjoner omhandler trusselsituasjoner og andre alvorlige tilsiktede handlinger i kommunal helseinstitusjon, skole, barnehage, rådhus, barnevernsinstitusjon, mv. Tilsiktede hendelse er vanskelig å definere sannsynlighet for. Det er en trend til at denne type hendelser oftere inntreffer og NAV hadde vel 135 slike hendelser kategorisert som alvorlige, totalt på la ndsbasis i fjor. Rakkestad kommune har mange jegere og dermed mange våpen som oppbevares i hjemmene. Medisinlagre ved institusjonene sees også på som potensielle kilder til at noen kan begå en tilsiktet handling for å få tak i dette. Hendelsen vurderes som sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Tilsiktede handlinger kan få opp mot meget store konsekvenser for liv og helse. En sinnsforvirret person som bruker våpen kan erfaringsvis forårsake tap av mange menneskeliv og mange skadde. Ytre miljø: Hendelsen vil ikke gi ko nsekvenser for ytre miljø. Samfunnsverdier: Hendelsen vil kun gi små konsekvenser for samfunnsverdier. Konsekvensene vil være i form av medisinsk og psykososial oppfølging av rammede personer. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifi serte risikoreduserende tiltak: T iltak Drive forebyggende arbeid for egne ansatte Ha gode varslingssystemer og rutiner internt og eksternt Ha beredskapsplanverk for denne type hendelser, herunder evakueringsplaner. Samarbeid med lokalt politi. Ansvar Rådmann Rådmann Rådmann Side 64 av 67

65 20. UØNSKET HENDELSE I F ORBINDELSE MED ARRAN GEMENTER PÅ RUDSKOGEN OG ARRANGE MENTET "MARKENS GRØD E" Drøfting av sannsynlighet: Rakkestad kommune har store arrangementer som trekker store fo lkemengder, spesielt arrangementer knyttet til Rudskogen motorsenter og arrangementet "Markens grøde". Store menneskemasser på begrensede arealer gir potensial for alvorlige hendelser. Tilleggsfaktorer som spiller inn for de store arrangementene ved Rudsko gen motorsenter er et stort antall ungdommer, inntak av rusmidler, kjøretøy og høy fart. Det er vurdert at en uønsket hendelse av en viss størrelse som vil involvere kommunal kriseledelse i håndteringen vurderes som meget sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En he ndelse i store folkemengder, og under mulig påvirkning av rusmidler, kan føre til opp mot meget store konsekvenser for liv og helse med årsak i vanskelig evakuering ved brann eller andre akutte hendelser, overgrepssituasjoner, panikksituasjoner, biler som kjører inn i folkemengder, og trafikkulykker på vei til og fra arrangementene. Ytre miljø: En hendelse i forbindelse med større arrangement vurderes til å kunne medføre svært liten konsekvens for ytre miljø. Samfunnsverdier : Hendelse i forbindelse med stør re arrangement kan gi konsekvenser for samfunnsverdier i form av ødelagte installasjoner, mv., tapt inntekt for arrangør og kostnader til håndtering av situasjonen. Konsekvens vurderes til å kunne bli liten. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Identifi serte risikoreduserende tiltak: Tiltak S tille krav til ROS - analyser som skal utarbeides i forkant av store arrangementer, jf. b rann - og eksplosjonsvernloven, 7 Tiltak ve d stor e arrangementer. Vurdere evakueringsøvelser av store folkemengder på begrenset areal. Ansvar Kommunen overfor arrangør Politiet i samarbeid med arrangør og kommunen Side 65 av 67

66 21. UØNSKET HENDELSE I FORBINDELSE MED AKTIVITET KNYTTET TIL RAKKESTAD FLYPLASS Drøfting av sa nnsynlighet: Rakkestad flyplass ligger 4 km sørvest for Rak kestad sentrum og startet flygninger allerede i 1971, senere er banen asfaltert og forlenget og måler nå 1080 meter. Det er konsesjon for skoleflyging og kommersiell flyging, og den er godkjent for bevegelser i året. Den har status som flyplass til "ikke allmenn bruk". Maks tillatte flyvekt er 5700 kg. I tillegg er det noe helikopterflyging og fallskjermhopping. Videre er det noe modellflyaktivitet (jetfly) og enkelte mindre stevner rundt dette, ca. en gang årlig. Flyskoledelen står for ca. 75 % av aktiviteten og fallskjermhoppingen er også økende. Det har ikke vært dødsulykker eller alvorlige personskader i forbindelse med aktivitet ved Rakkestad flyplass siden oppstarten i Det foreligger oppdatert driftshåndbok for rutiner, drivstoffhåndterin g og ulike typer hendelser. Innflygingstraseer går ikke over sentrum og ved et evt. motorhavari i luften vurderes sannsynlighet for en nødlanding over sentrum som helt minimal. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Et havari med småfly eller ulykker knyttet til fallskjermhoppin g kan gi stor konsekvens for liv og helse. Ytre miljø: En uønsket hendelse i forbindelse med aktivitet knyttet til flyplassen vurderes til å kunne medføre svært liten konsekvens for ytre miljø. Samfunnsverdier : Hendelsen vurderes å kunne gi liten konsekve nser for samfunnsverdier i form av ødelagt materiell, mv. og kostnader til håndtering av situasjonen. Konsekvens vurderes til å kunne bli liten. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Samfunnsverdi X X X Side 66 av 67