Medlemsblad Tema: Beite

Transkript

1 TYRmagasinet Medlemsblad Tema: Beite

2 TYRmagasinet Medlemsblad Medlemslag i TYR Raselag: Leder Sekretær Tema: Beite Forsidefoto: Charolais på beite hos Maren og Alf Roger Arnø Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E-post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: E-post: ahs@oae-as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist TYRmagasinet : 3. juni 2012 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: tyr@tyr.no Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: John Skogmo, 8960 Hommelstø Tlf: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: Administrasjon Daglig leder: Oddbjørn Flataker, Dir. tlf: Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: Organisasjonsog informasjonsansvarlig Astrid Øversveen Dir. tlf: Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: (man, ons og tors.) Norsk Aberdeen Angus Norsk Blonde d Aquitaineforening Norsk Charolais Norsk Dexterforening Norsk Gallowayforening Norsk Herefordforening Norsk Høylandsfeforening Norsk Limousin Norsk Simmentalforening Norsk Tiroler Grauvieh Forening Arne Petter M. Børresen, 2879 Odnes, tlf: Nils Arne Borgaas, 1708 Sarpsborg, tlf Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Christopher Lange, 2743 Harestua, tlf: Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: Johannes Nybø, 4070 Randaberg Tlf: Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Tore H. Sætran, 6570 Smøla tlf: Regionlag: Leder Sekretær TYR Buskerud Hålogaland Kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: Halvar Espeseth, 6919 Tansøy tlf: Torgrim Syrtveit, 4865 Åmli tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Olav Brakestad, 5956 Vågseidet tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Øyvind Heinåli-Karlsen, 6320 Isfjorden tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Torleif Susort, Lervik, 5565 Tysværvåg tlf: / Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Brian Gjermstad, 7629 Ytterøy, tlf: Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand tlf: Elisabeth Kluften, Nortura tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: Nortura Tønsberg, tlf: Børge Slettebø, Nortura tlf: / TYRmagasinet

3 Innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad Kjøttfekalenderen...4 Smånytt....4 Halvor Nordli utnevnt som æresmedlem i TYR...5 TEMA: Beite Når også utseende teller...6 Etablering, vedlikehald og bruk av innmarksbeite...8 Ikke glem parasittene Styrer dyrene med GPS Hvorfor klauvskjæring Tilrettelegging for vellykket klauvskjæring Årsmøtet i TYR Avlsstatuetten til John og Bodil Langmo Storfe Aktive Avlsbesetninger...22 Vellykket beitekonferanse på Oppdal...26 Gjeterkurs på storfe...27 Oppskrift på rucculasalat med strimlet biffkjøtt...28 Fri tilgang til mineraler for dyra..30 Ny avtale med Felleskjøpet er på plass Nye seminokser Grasets verdi Landbruksmeldinga er nå vedtatt av Stortinget, og som ventet ble det ikke store endringene fra den utgaven som først ble presentert. Kristelig Folkeparti benyttet muligheten til å markere seg som et mer landbruksvennlig parti enn Senterpartiet, men fi kk ikke fl ertall for sine forslag. At det ble et lite opprør mot meldinga i Senterpartiet anført av bl.a. Lundteigen, sier meg at partiet nå har tøyd strikken langt nok i forhold til å bruke landbruk som salderingspost for å sitte i regjering. Slik jeg ser det er dette vårt eneste håp i forhold til å få Jens til å åpne pengesekken denne moderasjonsvåren. Får landbruket to milliarder i friske budsjettmidler, så er det den bekreftelsen norsk landbruk trenger om at Landbruksmeldingen er mer enn fi ne ord. Det må være en rimelig pris for Jens å betale for å kunne få fortsette å regjere fram til neste valg. Men det betinger at Senterpartiet viser at de har baller, og setter foten ned. Jeg mener all jobbing før jordbruksforhandlingene nå må rettes mot Senterpartiet. Det er de som sitter med nøkkelen til et reelt løft for landbruket. Resultat som vi har hatt de siste årene er seigpining satt i system. Det klarer en borgerlig regjering like godt. Kanskje bedre. Et av tiltakene som ble foreslått i meldinga, men som ble frafalt var det såkalte «beitepussertilskuddet». TYR tok dette opp spesielt i høring i Næringskomiteen, og møtte forståelse i komiteen for at dette ville føre til dyrere grovfôr for den aktive husdyrbruker. Dette var et horribelt forslag. Graset som er vår største ressurs, skulle altså staten betale ut penger for at det skulle slås ned for å bli liggende å råtne! I siste nummer av svenske Lantmannen står det en interessant artikkel om verdien på graset, skrevet av Lars Johansson. Den vanlige måten å beregne dette på er å legge dyrkings- og høstingskostnadene til grunn. Da får man en sum som i liten grad påvirkes av om det som høstes er av bra eller dårlig kvalitet. Setter man derimot prisen på energi og protein i graset lik prisen på de samme komponentene i kraftfôret, ser vi at vi dyrker noe som er av stor verdi. En 700 kg rundballe med 40 % t.s. og gras av høy kvalitet, for eksempel 95 fem/kg ts og 160 g råprotein, får da en verdi på nærmere 800 kroner. Det fi ns ingen målpris på gras, så derfor er denne verdien kun reell for den som fôrer den på egne dyr. Hver og en kan jo legge inn sitt avlingsnivå med antall rundballer pr mål, men selv jeg med en svak fi rer i matte, ser at dette er noe av det mest lønnsomme en kan dyrke i Norge. I alle fall for oss som er så heldige at vi har kyr som kan foredle råstoffet enda mer. En slik prisberegning er selvfølgelig forenklet. Men ved å snu tankegangen fra at grovforet kun er en nødvendig kostnad til å gi det virkelig verdi, kan vi kanskje løfte grasets status. Gras kan være et potent, miljøvennlig og lokalprodusert fôr. Det kan også være dyrt vomfyll. I Norge er det ingen kultur som gir en så høy produksjon av næring til en så lav kostnad. Dette kombinert med vårt avlsarbeid, er en formel som vil gi lønnsomhet. Lykke til med våronna, og stell pent med enga! Påmelding til Staur! Vår på en ranch i Wyoming...34 Nytt fra Storfekjøttkontrollen...38 Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR Tips Storfekjøttkontrollen Web...40 Besetningsannonser Sommertreff på Lesja...44 Støtte til avlere av Simmental i Norge....43

4 2012 Les mer om arrangementene på Kjøttfekalenderen 4. mai Påmeldingsfrist testomgang mai Frist for innsending av hårprøver til Biobank 2. juni TYR Innlandet arrangerer sommertreff hos Arne Petter Børresen, 2879 Odnes 4. juni Frist for innsending av hårprøver til Biobank juli Ål utstillinga juli World Hereford Conference, Calgary Canada juli The Highland Show, Edinburgh 4. august TYR Innlandet arrangerer sommertreff i Østerdalen 31. august 2. september Dyregoddagane i Gjemnes september Dyrsku'n i Seljord 15. september Norsk Herefordforening arrangerer grillkveld i forbindelse med Dyrsku'n oktober Norsk Charolaisforening arrangerer tur til Tsjekkia november Årsmøte Norsk Herefordforening, med jubileumsmiddag på Bogstad Gård 5. november Frist for rapportering av opplysninger til avlsverdiberegningen november Agritechnica, Hannover november Agroteknikk, Lillestrøm februar 2013 Storfekongressen «Storfe 2013» på Telenor Arena, Fornebu. Inkludert livdyrauksjon Påmelding til Staur Påmeldingsfrist til testomgangen er fredag 4. mai. Hårprøve av oksekalven (og eventuelt av mor dersom dette ikke er innsendt tidligere) må da være sendt Biobank. Regelverk for fenotype testing av kjøttfe i Norge kan leses på Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser fl ere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid. Kontingenten Vil minne dere på at kontingenten for medlemskap i TYR må betales inn så fort som mulig. Etter 15. mai vil alle som ikke har betalt bli slettet fra våre lister, og vi anser medlemskapet som opphørt. Dermed stopper også tilgangen til våre medlemsfordeler, og tilsending av TYRmagasinet. 4 TYRmagasinet

5 Halvor Nordli ble på TYRs årsmøte på Hurdalssjøen Hotell i år utnevnt til æresmedlem i TYR. Nordli ble tildelt æresmedlemskapet for sin ekstraordinære innsats for TYR og norske ammekuprodusenter gjennom mange år. Avlssjef TYR Tekst og foto: Vegard Urset Styreleder Erlend Røhnebæk overleverte prisen til vårt nye æresmedlem Halvor Nordli. Halvor Nordli utnevnt som æresmedlem i TYR! Halvor Nordli var daglig leder i TYR fra 1997 til 2011 og har ledet organisasjonen gjennom en rekke store endringer. Han er det andre æresmedlemmet i hovedorganisasjonen TYRs historie. Det første æresmedlemmet i TYR var organisasjonens grunnlegger Serinius Trodahl. Det var styreleder Erlend Røhnebæk som sto for utnevnelsen og overrekkelsen, og den ble svært godt mottatt av alle som var til stede på årsmøtemiddagen. Det var ingen tvil om at alle syntes dette æresmedlemskapet var både fortjent og helt på sin plass. Til trampeklapp fi kk en rørt Halvor Nordli overrakt en diplom som bevis for utnevnelsen. Prisen bestod av gratis medlemskap i TYR resten av livet, et synlig bevis gjennom en diplom og en blomsterbukett. TYRmagasinet

6 Beite Dyrene til Trond Ruud Olsen har fått noen utrolig flotte beiter å boltre seg på. Når også utseende teller Beite er en viktig del av kjøttfebondens hverdag i sommerhalvåret, og for mange trengs det store areal for å dekke behovet. Det enkleste er ofte å slippe dyra i innhegninger på jordet like ved gården, men for Trond Ruud Olsen i Stange har beitet også en annen betydning. De skal være et flott syn, også for de som ikke bryr seg om kua er brun, hvit eller svart. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen Foto: Trond Ruud Olsen Jeg er på vei til Stange for å ta en prat med Trond Ruud Olsen om hans tanker rundt bruken av beiter. Flere jeg har snakket med sier at dette er mannen som får kulturlandskapet til å blomstre, og som gjør alt han kan for at dyra skal ha det best mulig på beite. Dette er jo en strålende måte å bli beskrevet på, så jeg gleder meg til å besøke han. Litt om gården Inne på tunet møter jeg Eli, kona på gården, hun tar meg med en runde slik at jeg får sett fjøset og dyrene. Her på Stange driver de en krysningsbesetning med ammekyr, og har per nå cirka 100 mordyr og over 300 dyr til sammen. Etter først å ha hatt et kaldfjøs noen år, med dårlig erfaring på grunn av kalde vintre, har de nå bygd et isolert fjøs (2007). Det 90 meter lange fjøset er lyst og luftig og det er lett å forstå at både dyr og eiere trives her. Gården har fem avlsokser som får gå sammen med kyrne inne i fjøset, noe som naturlig nok fører til at de har kalvinger gjennom hele året. Beitesesongen Om sommeren slipper Trond ut de fleste dyra på beite, dyr i hver flokk på områder på mellom 300 og 400 mål. De fem avlsoksene slippes på hvert sitt beite, og innen sommeren er over er mange av de brunstige kyrne med kalv. Han har et par beiter rundt gården sin, to større på Tangen og to i Løten. De på Tangen og Løten ligger ca. 15 kilometer unna. Dette er eiendommer han har kjøpt kun med det formål at de skulle bli beiter, og har bearbeidet dem slik at de er klare for dyrene. Arbeidet er tidkrevende, men resultatet er utrolig bra! Arbeidet med beitene De kjøpte eiendommene er i utgangspunktet småbruk eller små gårder, hvor jorda er blitt mer eller mindre drevet fram til eierskiftet. Dette gir et godt utgangspunkt for gode beiter. Det første Trond gjør er at han rydder vekk all kvist, kratt og noe skog. Avfallet selger han til et biobrenselanlegg i nærheten. Han passer på å sette igjen noen trær, slik at skillet mellom åpne områder og skog blir en glidende overgang. Etter det gjøres det en stor jobb med å grave dammer på områdene. Dette har 6 TYRmagasinet

7 Beite Pent opparbeidede beiter, rolige dyr som trives og et åpent kulturlandskap; Et flott syn både for eier og turgåere! to hensikter, hvor den viktigste er at dyrene skal ha god tilgang på vann. Men i tillegg skaper det et visuelt inntrykk som er helt annerledes enn om det stod et drikkekar der. Det å se et dyr som står nede ved vannet og drikker, gir et inntrykk av harmoni og ro, sier Trond, og dette bør også være et viktig element for oss produsenter, for det skaper et positivt inntrykk av landbruket overfor forbrukerne. Jeg har fått mange svært hyggelige tilbakemeldinger fra naboer og turgåere rundt mine beiter, og alle kommenterer hvor flott det er at dyrene er til stede i landskapsbildet, og at dyrene har det veldig fint rundt seg. Beitene tas i bruk Når området er ryddet og vannet kommet på plass, blir det som var åpne områder sådd til. For å gjøre dette tar de i bruk en gammel gjødselvogn, og blåser beitefrøene utover. På den måten får de raskt gress på bakken, og kan slippe dyrene ut på beitet. Til tross for at det står igjen en del trær og små skogkruller, bygger bonden leskur til dyra. Her blir det også plassert ut saltsteiner og bokser for mineraltilskudd. For å lette arbeidet med å bytte/fylle opp blir disse blir plassert i nærheten av stedet hvor dyra slippes, og samtidig letter det oppgaven med å få dyra inn om høsten. Når da beitene til slutt blir gjerdet inn, er det klart for å få dyrene ut i sommersolen. Vi slipper dyrene ut på beite så tidlig som det lar seg gjøre, forteller Trond, jo før de kommer seg ut, jo mer får de i seg av det beste gresset. Vokser det for lenge går man glipp av mye godt gress. Hos meg skal gresset «vokse inn i munnen på kyrne», ikke stå urørt og bli langt. Alle dyr som skal på beite markbehandles før de slippes. Hvert år går Trond over beitene med en beitepusser, og han passer på å gjødsle godt slik at gresset gror godt og gir nok næring. Skulle det være en dårlig beite sesong, hender det at han kjører på litt ekstra fôr. Fellesbeite Tidligere hadde de dyrene på fellesbeite hos allmenningen, men det har de sluttet med. Først og fremst som en konsekvens av at de har kalvinger hele året, og på et fellesbeite er det vanskelig å holde oppsyn med de som kalver ute på beitet. Med kontroll på når de ulike kyrne skal kalve, fungerer dette helt utmerket slik det er lagt opp i dag med flere mindre beiter. De reiser ut på beitene ett par ganger i uka, pluss at det er naboer som også ser litt etter. Er det noen kyr Trond frykter kan få en hard fødsel, blir disse plassert på beitet like ved gården under godt oppsyn. Da det i tillegg brøt ut BVD på fellesbeitet for noen år siden, var det uaktuelt å sende besetningen dit. En utstillingsplass Trond er en mann som alltid har vært bevisst på det å skape et flott kulturlandskap gjennom å jobbe fram gode og flotte beiter. All den jobben han legger ned gir ingen stor økonomisk gevinst. Noe blir det, for han har ikke trekk for skitne slakt. Det er jo godt å se at produsentene får betalt for å være flinke, men det er ikke det som er drivkraften min. Bare tenk tilbake noen år, hvor fint det var med beiter inn i skogen, ned mot vann og i et småkupert område. Nå i dag er det mange som skaper store, åpne jorder om til beiter, hvor skogen blir grensen for hvor langt dyrene kan gå. Det plasseres ut drikkekar på jordet, ikke et skydd for vær og vind. Det er ingen som stopper der for å se på hvor fint det er i Norge. Vi som produsenter må tenke litt på hva andre tenker om oss, og dette er så absolutt en måte å vise oss fram på, sier Trond. Når barnehagen i nærheten bruker beitene som turmål, når Pilgrimsleden er lagt gjennom området og tilbakemeldingene kommer, da føler jeg at jeg har gjort en god jobb. Da er jeg stolt over å få lov å være bonde, og at jeg er med på å forme dette landet. TYRmagasinet

8 Beite Etablering, vedlikehald og bruk av innmarksbeite Beiting er ei vanskeleg og kunnskapskrevjande driftsform. Fôropptaket på innmarksbeite kan utgjere over 40 % av energibehovet i ammekuproduksjonen. Men då må ein verkeleg leggje flid og omtanke i arbeidet med etablering, stell og drift av beita. Ein må velje dei rette beiteartane, og sørgje for at det er god tilgang på beitegras, i rett mengd og med rett kvalitet, til rett tid. Om ein har lukkast kan ein sjå på tilveksten på dyra. Grovfôrkoordinator NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING Tekst: Lars Nesheim lars.nesheim@lr.no bruksforvaltning (SLF). I rapporten er det gitt eit oversyn over omfanget av beitinga, av kva faktorar som påverkar beitebruken og kva beitetilskotta har å seie for økonomien på ulike typar bruk. I evalueringa vert det sagt at både innmarks- og utmarksbeite er godt eigna til ammekyr, og at bruken av slike beite kan aukast ved å heva satsane for beitetilskotta. Beiting er ei vanskeleg og kunnskapskrevjande driftsform, mellom anna fordi plante setnaden heile tida vert påverka av beitande dyr, ved selektiv beiting, ved spreiing av gjødsel og urin og ved trakk. Kvalitet og mengd av beitegras varierer i gjennom heile sesongen. Beiteareala må drivast slik at ein Bruk av beite til storfe er ønskjeleg av mange grunnar. Beitegras er eit næringsrikt fôr som kan gi grunnlag for ein tilvekst på ammekalvar på over 1000 gram per dag. I kjøtproduksjon på ammeku kan over 40 % av energibehovet på årsbasis koma frå beite. Storfe på beite er god reklame for norsk landbruk, og dyr på utmarksbeite har ein positiv verknad på kultur landskapet. Om beitegras også er eit billig fôr kan avhenge av driftstilhøve og tilskottsordningar. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp utført ei evaluering av beiteordningane. Notatet er tilgjengeleg på heimesidene til Statens landkan utnytte potensialet til beitevekstane, og sikre ein jamn tilgang på beitegras av god kvalitet. I tillegg må ein ha grunnlag for å vurdere behovet for supplering med kraftfôr og grovfôr. Det er såleis eit stort behov for retningsliner for beiting under norske tilhøve. Det kan ein slå fast ved å sjå kva tilstand mange beite er i rundt om i landet. Gode beiteplantar Grasartar som skal nyttast i beite må ha ein stor produksjon med god kvalitet slik at fôropptaket vert høgt og utnyttinga vert effektiv. I tillegg må dei tole påkjenninga av ulik beitedrift slik at plantesetnaden kan vare lenge 8 TYRmagasinet

9 Beite utan behov for fornying. I største delane av Europa er fleirårig raigras den dominerande grasarten i beite, og mykje av kunnskapen om moderne beitedyrking er knytt til denne arten. I Norge har fleirårig raigras stort sett for dårleg overvintringsevne til å høve i beite. Utvalet av grasartar hos oss er avgrensa, og til beite må vi ha grasartar som har stor evne til busking, og som såleis gir ein tett plantesetnad. Dei bør ikkje kome med særleg mykje generative skott i gjenveksten. Slike artar kan vere engrapp, engsvingel og hundegras. Av belgvekstane høver kvitkløver godt i beite. Engrapp er eit bladgras med krypande jordstenglar som toler godt hyppig beiting, og som har god gjenvekst med god kvalitet på eit tidleg stadium. Engrapp bør vere med i alle frøblandingar til beite. Også engsvingel og hundegras er grasartar som passar godt i beite. Kvitkløver vil ha god nærings- og kalktilstand i jorda, og som belgvekst kan den binde nitrogen frå lufta. I og med at kvitkløveren spreier seg med krypande overjordiske stenglar, toler den hyppig beiting, og smakelegheita er stort sett god. Etablering av beite Innmarksbeite kan liggje på fulldyrka jord, overflatedyrka jord (kulturbeite) eller på udyrka areal (ugjødsla innmarksbeite). Ved fullstendig fornying av beite på fulldyrka jord som kan pløyast bør ein nytte høvet til ugraskamp og til å spreie husdyrgjødsel og kalk i open åker. Kva beitefrøblanding ein skal nytte vil stort sett vere avhengig av tre tilhøve; a) type beite, b) kor lenge ein ønskjer at beitet skal vare og c) veksevilkår, geografi. Dersom grasmarka skal nyttast til både slått og beite, kan ein velje ei surfôr/ beite frøblanding, med % timotei, % engsvingel, 10 % engrapp og 10 % raudkløver. Om overvintringa av fleirårig raigras stort sett går bra, kan ein også ta med 10 % av den arten. Men om grasmarka berre skal brukast til beite, bør ein velje ei beitefrøblanding, med til dømes 30 % timotei, 25 % engsvingel, 30 % og 15 % kvitkløver. Sjølv om timotei toler beiting dårleg, er det alltid ein fordel å ha med den arten fordi den kan produsere smakeleg beitegras dei første åra. Det er spesielt viktig når det er mykje engrapp i blandinga, fordi engrapp etablerer seg seint. Om ein vil at beitet skal vare lenge, kan det vere aktuelt å blande inn meir enn 30 % engrapp. I og med at engrappfrøet er smått må det såast grunt. Og det er såleis viktig å få til eit særs jamt såbed, og ein bør tromle både før og etter såing. Stell og vedlikehald av beite Det er lettare å styre tilgangen på beitegras ved å gjødsle ofte og lite med nitrogen, om lag 3 4 kg N kvar veke kan ofte passe bra. Om ein har lukkast å etablere kløver, kan N- mengda vera enno mindre. Andre næringsstoff, som kalium, fosfor og svovel, kan tilførast færre gonger i sesongen. Tilveksten er størst om våren, og det er uheldig å kombinere sterk vårgjødsling og sein slepping. Det vil føre til at dyra utnyttar beitet for dårleg. Det kan vere aktuelt å nytte husdyrgjødsel på beite. Men då bør ein blande inn mykje vatn, mengda av gjødsel bør vere liten, og det må gå minst tre veker før ein slepp på beitedyr. Ved å sjå kva på kva artar som veks i eit beite, kan ein få visse signal om tilstanden til beitet. Dersom det er mykje engsyre, engkvein og sølvbunke kan kalktilstanden vere dårleg. Det kan ein rette på ved å tilføre inntil 300 kg kalk per dekar på overflata, det vil normalt ikkje føre til problem med avbeitinga. Om det veks mykje vassarve, tunrapp og knereverumpe, kan det tyde på hardt beitepress med mykje trakk på tung og fuktig jord. Det kan vere råd å endre den botaniske saman setninga i eit beite ved å så artar som eng svingel, kvitkløver og raigras på overflata. Ei lett harving før såing, med påfølgjande tromling, vil auke sjansen for at innsåinga skal lukkast. Men det også vere muleg å få etablert nye beiteplanter ved såing utan harving, men då må plantesetnaden haldast nede ved sterk beiting. Og trakk av beitedyra vil medverke til at frøet kjem i kontakt med jord. Føremålet med pussing av beite er å få vekk vraka gras og urtar, spreie gjødselruker og å stimulere plantene til vegetativ vekst. Helst bør ein pusse beitet etter kvar avbeiting, men i alle fall må det gjerast nokre gonger i vekstsesongen. Det er truleg mange beite som produserer langt under potensialet på grunn av manglande pussing. Om hausten må eng- og beiteplantene få tid til å byggje opp ei «matpakke» for å kunne klare påkjenningane gjennom vinteren. Det inneber at det bør gå 3 4 veker frå siste avbeiting og til vinteren kjem. Det kan vere vanskeleg å få til i og med at det i den same tida kan vere stort behov for innmarksbeite. Det problemet kan til dels løysast ved å beite areal som skal fornyast, eller ved å så grønfôrvekstar. Bruk av beite Ei ammeku med kalv kan ta opp 9 12 FEm per dag på godt beite, og arealbehovet kan vere 2,5 3,0 dekar. Beiteopptaket kan verte litt mindre og arealbehovet litt større ved kontinuerleg beiting samanlikna med skiftebeiting. Tilveksten på kalven kan vere opp til gram per dag på godt innmarksbeite med god styring. Det kan vere muleg å oppnå gram tilvekst på middels godt beite. Det er fornuftig å sleppe dyra tidleg ut om våren, grashøgda bør ikkje vere meir enn 5 8 cm. Overgangen til beite kan verte lettare om ein reduserer kraftfôrmengda den siste månaden før slepp, og å gi surfôr kan vere betre enn rein høyfôring. Tilleggsfôring med kraftfôr og/eller høy/tørt rundballesurfôr kan vere aktuelt den første tida på beite. Dyra må ha tilgang på saltstein, reint og friskt vatn og det må vere nok ly for regn, vind og sol. Det kan vere fornuftig å styre beitebruken etter grashøgda. Men det er ikkje så enkelt å måle grashøgda. Ein kan bruke ein platemålar. Men det enklaste vil vere å gå diagonalt gjennom beitet og måle høgda kvar 5 10 meter, anten med ein målepinne, eller ved at ein merkar av tal cm med ein tusj på eit par gamle gummistøvlar. Ved skiftebeiting bør grashøgda vere mellom 15 og 20 cm ved slepping. Dyra må takast av når grashøgda kjem ned til 4 6 cm i første beiteomgangen og til 6 8 cm ved dei seinare beiteomgangane. TYRmagasinet

10 Beite Ikke glem parasittene Det nærmer seg beiteslipp. Har du drøvtyggere på beite er parasitter alltid til stede. For og lykkes er det avgjørende å ha kontroll med dem. Fagdirektør husdyr ANIMALIA Tekst: Ola Nafstad Foto: TYR Hos storfe er rundormene Ostertagia i løpen og Cooperiai tynntarmen de to viktigste beite parasittene. Begge disse ormene girnedsatt tilvekst, diare og unntaksvis dødsfall symptomene avhenger av hvor omfattende infeksjonen er. Det er først og fremst førsteårsbeitere som blir sjuke, i seinere beitesesonger vil dyra normalt har tilstrekkelig immunitet til å kontrollere infeksjonen. Det viktigste for å kontrollere parasittsituasjonen er beitehygieniske tiltak og generelt god kondisjon i flokken. I tillegg kan det være nødvendig med bruk av parasittmidler. Ammekuproduksjonen gir generelt et godt utgangspunkt for å ha kontroll med parasittene. Kalven har som oftest sin første beitesommer sammen med kua. Det gir et godt utgangspunkt for å takle parasittene, særlig hvis det er relativt sein kalving i besetningen. Beite utgjør en begrenset del av fôropptaket og proteinforsyninga er god. Kalven kan utvikle immunitet mot parasittene før disse har fått særlig betydning for helse og tilvekst. Støttefôring med kraftfôr til kalvene utover i beitesesongen trekker i samme retning. Beitehygiene Selv om produksjonen har en del forutsetninger som legger til rette for å ha kontroll med parasittene, er beitehygiene fortsatt viktig. De fleste aktuelle beiteparasittene hos storfe kan overvintre i beite og smitte ved beiteslipp om våren. Egg fra de viktigste rundormene utvikler seg til smittefarlige larver med økende temperatur om våren, før de etter noe tid dør hvor fort avhenger også av temperaturen. De viktigste beitehygieniske tiltakene som kan være aktuelle er: Unngå å slippe kalver / 1.årsbeitende på beiter der samme dyregruppe gikk året før. Slått til silo eller høy mellom beiteperiodene, f.eks. slått på høsten av vårbeitet. Vekselbeiting med andre arter som sau eller hest. Sambeiting med andre arter. Effekten av sambeiting er lavere dyretetthet og en støvsugereffekt. Sambeiting med andre aldersgrupper. Lav dyretetthet gjennom bruk av utmarksbeite, men husk at dyretettheten, og dermed smittepresset kan være høyt i sentrale deler av beitet. Sein slipping larvene rekker å dø før dyra kommer på beite Unngå ekstremt seint innsett beite smittes ned og dyra vokser lite Hvilke beitehygieniske kontrolltiltak som er aktuelle, vil variere fra gård til gård ut fra driftsopplegg, beitetilgangen, hvilke andre produksjoner som finnes på gården eller om det f. eks. er mulig å få til et samarbeid med andre bruk med andre produksjoner. Det finnes også flere andre innvollsparasitter knyttet til beite som lungeorm, bendelorm, leverikter og koksidier. Alle disse kan gi problemer hvis smittepresset får bygge seg opp og forholdene er gunstige for parasittene. God beitehygiene vil ha effekt også for disse parasittene. Bruk av parasittmidler Parasittmidler skal være et supplement til andre tiltak, ikke grunnlaget for å ha kontroll med parasittene. Behovet må vurderes konkret i den enkelte besetning på grunnlag av drifts- og beiteopplegg. Besetninger med sein vårkalving og mulighet for å bruke vårbeiter som ikke ble beite forrige sesong har minst behov for å bruke parasittmidler. Besetninger med høst kalving og permanente beiter som brukes av førsteårsbeitere hver sommer vil ha størst behov. I tillegg til å vurdere drifts- og beiteopplegget, bør mer spesifikke undersøkelser for å vurdere parasittsituasjonen bli mer utbredt. Aktuelle undersøkelser er: Eggtelling fra møkk innsending må skje i samarbeid med veterinær Blodprøver antistoffer for lungeorm kan undersøkes og for tarmparasitter kan skader i tarmen påvises gjennom en spesifikk undersøkelse Vektkontroll. Hvis en tilfeldig del av kalvene behandles og alle veies kan en få en oppfatning om hva parasittene har betydd for tilveksten. All bruk av parasittmidler er reseptbelagt og krever samarbeid med lokal veterinær. Diskuter behovet for tiltak og hvordan behandlingen konkret kan legges opp. 10 TYRmagasinet

11 Beite

12 Beite Styrer dyrene med GPS Virtuelle gjerder skal la bønder styre beiteområdene med meternøyaktighet. Uten å måtte bygge gjerde. Snart kan det være slutt på tradisjonelle gjerder i utmarka, slutt på irriterte turgåere og sinte hytteeiere som får dyr helt oppå hytta si, et nytt system er på trappene! Og det er ikke lenge til. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf De strømførende halsklavene til gründeren av NoFence, Oscar H. Berntsen gir fra seg et støt om dyrene prøver å bevege seg utenfor det bestemte området. Produktet består av en enhet (NoFence-klaven) som festes på dyret. Denne klaven kontrollerer dyrets faktiske posisjon ut i fra GPS-koordinater, og kontrollerer det opp mot koordinatene som bonden har bestemt på forhånd og lagret i klaven. Disse koordinatene tilsvarer da gjerdestolper. Hvordan fungerer klaven? Klaven beregner korteste vei mellom to GPSkoordinater som er lagt inn. Hvis posisjonen til dyret viser at det er på vei mot en grense, vil dyrets bevegelsesretning korrigeres ved at det hører et lydsignal. Går dyret likevel mot grensa, vil lyden bli sterkere jo nærmere det kommer, og tilslutt vil det påføres ubehag gjennom et støt fra klaven. De fl este dyr vil da lære seg å endre retning når det hører lyden. Skulle et dyr likevel forville seg over grensen, blir det korrigert med nytt lydsignal før neste strømstøt. Maksimalt fi re slike korrigeringer gjøres. Klavene deaktiveres hvis GPS-toleransen blir overskredet, og skulle det skje at dyrene forlater området sendes det er sms til et oppgitt telefonnummer om hvor dyret befi nner seg. I en slik situasjon hvor dyret er utenfor «gjerdet», er det beste at dyrene er frie og man får vite hvor de er, sier Oscar. Oscar har produsert 15 prototyper som han har gjennomført tester på dyr med, og fått gode resultater på. Disse testene er blitt gjort i samarbeid med Bioforsk Økologisk på Tingvoll i Møre og Romsdal, og resultatene viser at dyrene er i stand til å forstå prinsippet. Det ser ut til at dyrene raskt skjønner dette systemet. Når de lærer hva lyden betyr, snur de rolig og går tilbake inn på området uten å få støt. Det gjenstår imidlertid en god del forsking før vi med sikkerhet kan si at dyrene ikke blir unødig stresset, sier Oscar. Det er viktig å presisere at det er et sterkt behov for forsking, mye for å tilfredsstille Mattilsynets krav og å svare på deres skepsis. Dette er helt sentralt, og er hovedårsaken til at prosjektet drar ut i tid. Forsiktighet i media på dette punktet har jeg smertelig erfart at er nødvendig for å unngå feiltolking og misforståelser, sier Hovde. Selve NoFence-systemet er enkelt å bruke, men man må bruke litt tid før man slipper dyra på beite, sier gründer Berntsen. For å få registrert inn de «usynlige gjerdestolpene», må man inn på en datamaskin eller en smarttelefon. Telefonnummer, gjerdedata og lignende legges inn i klaven ved hjelp av innlogging på NoFence sine nettsider. All dataoverføring skjer nå via mobilnettet. Før man kan slippe dyra, må man registrere inn hvor gjerdet skal gå. Det er to måter å legge inn gjerdedata på: 1. Å tegne gjerdet i et kart på internett (for eksempel google.map) for så å overføre til ønskede klaver. Telefonnummer, gjerdedata og lignende legges inn vha. innlogging til NoFence sine nettsider. 2. Å gå opp gjerdetraseen med en smarttelefon med GPS, for så å overføre denne traseen som gjerdedata til valgte klaver. Etter registrering av gjerde, vil dette ligge lagret i internettportalen hos NoFence som et hvilket som helst annet gjerde. Dette vil selvfølgelig vises og fungere på akkurat samme måte som et tegnet kart på bondens konto. Hva er så kostnadene med dette? Det vil være årlige kostnader til batteri, datatrafi kk og bruk av internettportalen. De årlige kostnader vil variere etter bruk og behov. Normalt kanskje et sted mellom kroner pr. klave. Prisen på selve klaven er fortsatt noe usikker, da en ennå ikke er ferdig utviklet. Men det jobbes ut i fra en pris på cirka 2000 kroner, med forbehold om endringer. Flere områder kan registreres på samme klave, og være gjeldende samtidig. Noen områder kan sperre dyr inne, andra kan sperre dem ute. Dette er en unik mulighet til å holde 12 TYRmagasinet

13 Beite dyra unna hytter som ligger i beiteområdet, uten at eieren blir «forstyrret» av et gjerde. Potensielt farlige områder kan dyra også holdes borte fra på denne måten. Hvilke dyr den registrerte inngjerdingen skal gjelde, bestemmer bonden gjennom hvilke klaver som inneholder hvilke grenser. Overvåking av dyr på beite inngår også i systemet. Dette inkluderer, foruten info om geografisk posisjon, også info om hvor store deler av døgnet som ble brukt til beiting og hvile. Alarmer vil genereres hvis dyr har Rømt Hatt unormalt høy fart (panikk) Ligget stille unormalt lenge (sitter fast) Ligger helt urørlig (død eller mistet klave) Foreløpig har konseptet hatt fokus på småfe, men nå framover vil det bli fokus også på storfe. «Det er ingen tvil om at markedet for storfe vil bli viktig for oss framover, det har vi helt klare indikasjoner på, sier Oscar. Kapasiteten til å satse på storfe er tilstede i firmaet, men per i dag står det på penger for å sette i gang for fullt. Ingen har til nå kommet med disse pengene. Derfor kan vi ikke love annet enn at utviklingen mot storfe må vente til salget til bruk på småfe har kommet godt i gang.» Med NoFence vil det bli lettere for bonden å drive beitebruk. Målet til gründeren er at NoFence skal bidra til økt lønnsomhet i beitebruk, altså mer effektiv matproduksjon med utmark som råvare. Å ha dyr på beite er arbeidskrevende og dermed blir beitegraset kostbart. NoFence har som mål å bidra til å jevne ut prisforholdet mellom beitegras og kraftfôr, og dermed bli en viktig faktor for å realisere fastsatte mål i landbruksmeldinga. Samtidig ønsker NoFence å bidra til å oppnå bedre dyrevelferd enn i dag. Velger du Aberdeen Angus får du: Hardføre dyr som tåler norsk klima Kollete dyr, dominant i krysning Moderat størrelse dyr som er lette å fôre over vinteren gode utmarksbeitere tar seg lett fram i ulendt terreng Lette kalvinger den av de etablerte kjøttferasene som har minst kalvingsvansker livskraftige kalver God fruktbarhet kalver inn ved 2 års alder gir kalv hvert år Godt lynne Høy tilvekst Angusoksene på Staur teststasjon har vist meget gode tilvekst resultater også på lave kraftfôrrasjoner. unike egenskaper på omsetting av grovfôr Tidlig slaktemodne Prima kjøttkvalitet smakfullt, saftig marmorert kjøtt ypperlig nisje produkt Beste alternativ for økologisk kjøtt produksjon Når enden er god er allting godt! Niels Jørgen og Øystein Aarvik Utneveien Greåker Tlf Mobil E-post njaarvik@gmail.com TYRmagasinet

14 Hvorfor klauvskjæring? Klauvlidelser er årsak til ca. 70 % av alle halthetstilfeller hos slakteokser. Trolig er andelen noe høyere for ammekyr og avlsokser. Klauvlidelser kan være svært smertefulle og flere studier innenlands og utenlands har vist at klauver med korrekt form og uten skader gir bedre trivsel for dyra og bedre økonomi for bonden via bedre fruktbarhet, høyere mjølkeproduksjon, bedre tilvekst og høyere pris for slaktet. Veterinær HELSETJENESTEN FOR STORFE Tekst og foto: Åse Margrete Sogstad Viktige faktorer som påvirker klauvhelsa er individuelle faktorer som: Laktasjonsstadium, alder, vekt og arv. Av besetningsfaktorer er oppstallingsform, stell (f.eks. hygiene, klauvskjæring, fôringsrutiner osv.) og fôrets sammensetning de mest aktuelle. Klauvlidelser Infeksiøse og dels smittsomme klauvlidelser som klauvspalteflegmone, hornforråtnelse og hudbetennelse er i stor grad påvirket av miljøet. Avhengig av type oppstalling og renholds rutiner eksponeres klauvene for varierende mengder av gjødsel og urin som har en nedbrytende effekt på hud og klauvhorn. Spesielle bakterier er involvert og man bør være oppmerksom på at smitte kan dras inn i fjøset ved innkjøp av dyr. Helsekort klauv skal være nøyaktig utfylt, både på individ- og besetningsbasis før nye dyr tas inn i besetningen. Forfangenhetsrelaterte klauvlidelser som blødninger i sålen og den hvite linjen, såleknusning, løsning i den hvite linjen og ulike typer klauvsprekker har sammensatte årsaker. Fôringsfeil og mangler eller for intensiv fôring som forårsaker sur vom, i tillegg til oppstalling på hardt og ujevnt underlag, er uheldig. På grunn av endringer i miljø, fôring og hormonnivå er den største risikoperioden for forfangenhet på hundyr den første tida etter kalving. Det er dessuten viktig å føre nøye tilsyn også med slakteokser på binger. Det går for ofte altfor lang tid før skader oppdages og gjøres noe med. Klauvform Klauvveggen vokser i gjennomsnitt 5 7 mm i mnd. Veksten påvirkes av arv, fôring, sjukdom og trykk mot hele eller deler av klauva. Slitasjen påvirkes av underlagets struktur og fuktig het, beinstilling og bevegelse. Det er sjelden optimal balanse mellom vekst og slitasje i de ulike delene av klauva. Det oppstår dermed lange klauver og andre avvikende klauvformer som f.eks. korketrekkerklauv/ ombøyd vegg/vridd klauv. Denne tilstanden skyldes et arvelig, avvikende vekstmønster der ytterveggen på bakklauvene vokser inn under sålen og blir en del av bæreflaten. Uansett oppstallings forhold er det nødvendig med regelmessig og kyndig kontroll av klauver på alle hundyr og avlsokser minst én gang i året for å unngå avvikende klauvformer som kan føre til forkalkninger i ledd, feilbelastning på sener og klauvlidelser. Det er dessuten viktig å være klar over at ikke alle klauvlidelser er tydelige når man bare kikker på dyra i fjøset. Det er f.eks. temmelig vanlig med store puter av horn i sålen i såleknusningsområdet, som ikke er synlige uten at man løfter opp beinet (se bilde). Dette er ikke godt å stå på. Generelt drives kjøttproduksjon i Norge relativt ekstensivt og foreløpig har vi færre klauvlidelser både på mjølkeku og ammeku enn i de fleste andre land. Men det er likevel altfor mange dyr som går omkring også i norske fjøs med vondt i beina. Det er viktig å være klar over at dyra kan ha vondt selv om vi ikke er i stand til å se det. Én årsak til det er at storfe er byttedyr og de skjuler smerte så lenge de kan. «Locomotion score», en metode for å vurdere bevegelsen på dyra, kan be nyttes som en grovindikator på avvikende bevegelse (se bilde). Graderingen tar hensyn til rygglinja hos dyra. Mange dyr vil krumme ryggen før de begynner å vise tydelig halthet. Andre tegn på at bevegelsesapparatet ikke fungerer optimalt kan være unormal bein stilling, avlastning av enkeltbein eller deler av et bein eller ei klauv, tripping, sakte og for siktig gange (ofte med krum rygg), lengre liggetider, lang reise- og leggetid og avvikende klauvform. Klauvskjæring Helsetjenesten for storfe anbefaler forebyggende kontroll av alle ammekyr og avlsokser i klauvboks minst en gang i året. Klauvskjæringen bør utføres av profesjonell klauvskjærer. Uansett er god opplæring viktig. Beskjæringen innebærer korrigering av form uten at sålehornet blir for tynt. Oppstallingsforhold må tas i betraktning da sålehornet gjerne slites mer etter klauvskjæring pga eksponering av mindre slitesterkt horn. Be veg else, underlagets beskaffenhet og eventuelt forestående miljøskifter (beskjæring helst minst 1 2 mnd. før) må også tas med i betraktningen. Klauvskjæring av kjøttfe har noen utfordringer. Mange av dyrene er store og tunge og det at dyra ofte er lite håndtert tidligere kan medføre vanskeligheter ved driving inn og ut av klauvboks. Liten vilje til å investere tid og penger hos gardbruker og skepsis hos klauvskjærer er andre elementer. Men kanskje viktigst av alt er at det ikke er rettet tilstrekkelig oppmerksomhet mot klauvskjæring hos kjøttfe og viktigheten av dette. Utforming av fjøs bør være slik at klauvskjæring kan foregå innendørs. Det er viktig at alle klauvsskårede dyr registreres i Helsekort klauv og at registreringene derfra rapporteres inn til Storfekjøttkontrollen på lik linje med andre helsehendelser. Opplysningene i Helsekort klauv gir informasjon om enkeltdyrs historie, besetningsstatus og endringer i klauvhelsesituasjonen, viktig informasjon ved kjøp og salg av dyr, avlsmessig framgang (hvis tilstrekkelig antall innrappor teringer) samt gir mulighet til å overvåke smittestatus i Norge på nasjonalt plan. (Bilde HK klauv) Det blir rapportert klauvskjæring fra ca dyr i året til Storfekjøttkontrollen. (Korketrekkerklauv/ombøyd vegg er den hyppigst registrerte lidelsen med 117). Antallet dyr som blir beskåret er trolig en god del høyere. Til sammenlikning var tallet for mjølkeku i I Danmark og Sverige har de fått på plass en klauvindeks som tar hensyn til klauvregistreringer på mjølkeku. Arvbarheten for klauvlidelser er tilstrekkelig for avlsmessig framgang gjennom: Regelmessig klauvskjæring av alle hundyr og avlsokser av kyndige klauvskjærere Funn registreres i Helsekort klauv. Sertifiserte klauvskjærere PLIKTER å registrere. Data i HK klauv rapporteres til Storfekjøttkontrollen, OGSÅ normale klauver Der flere lidelser per ku, skal alle rapporteres Hvis spørsmål vedr innrapporteringsskjemaet, ta kontakt med Storfekjøttkontrollen. 14 TYRmagasinet

15 En typisk klauv med pute. Norsk klauvskjærerlag (NoKL) har i overkant av 50 medlemmer, 35 av disse er sertifiserte klauvskjærere. Det vil si at de har bestått en praktisk-teoretisk eksamen. I vedtektene til NoKL står det at «Norsk klauvskjærerlag samarbeider med Helsetjenesten for storfe mot målet at regelmessig og kyndig klauvskjæring kan tilbys i alle norske storfebesetninger.» Oversikt over aktive klauvskjærere finnes på Slik ser en korketrekker ut. Ikke glem avlsoksen! Klarer ikke oksen å bedekke kvigene? Har oksen bare klart å bedekke første del av sesongen? Det kan skyldes bein- eller klauvproblemer! Det er viktig å beskjære okser som er tenkt til avl og være oppmerksom på ikke å spre uønskede egenskaper som korketrekkerklauv. Et praktisk problem er at mange klauvbokser ikke er tilpasset beskjæring av store dyr. Noen klauvbokser kan imidlertid, med justeringer som å ta frontgrinda noe framover, benyttes. Et observant øye er nødvendig. Det har skjedd ulykker der store okser har blitt kvalt fordi de har lagt seg i boksen med hodet ut foran (gjelder bokser med front). Et annet alternativ er selvsagt at veterinær beroliger dyret med medikamenter slik at det legger seg. Det er da viktig å huske på tilbakeholdelsesfrist på slaktet. Klauv-temaet vil også tas opp i senere nummer av Tyr-Magasinet, da med mer om bl.a. oppstallingas innvirkning på klauvhelsa. Les mer om klauvskjæring og de ulike klauvlidelsene på Kjettinggrime for ungdyr og ku. Gir god styring på urolige dyr. Fra kr 600,00. Smittevern Fødselsfrakk fra kr 280,00. Stort utvalg i overtrekksko og hanskar. Fødselshjelp. Flere ulike modeller, med trekk-kraft begrensning eller vekseltrekk. Pris fra kr 2850,00. Kalvedrikkvarmer 2,3 kw. Teflonbelagt kolbe. Trinnløs regulerbar termostat. Hurtig oppvarming og lett å holde ren. Kr 1720,00. Milk Bar, enkel og effektiv kalveforing. Leveres i flere størrelser. ph-strips, kr 250,00. Stort utvalg i drikkeutstyr Pelletsflaske, 2 liter, kr 185,00. Drikkekar Rør Rørdeler m.m. Recovin 4 tuber/pk Kalsiumpasta, kr 320,00 Ketosepasta, kr 318,00 Vomacidosepasta, kr 332,00 Alle priser er oppgitt uten mva. Fraktfritt ved ordrer over 1800,00 + mva (med få unntak) Bovivet Hoof Bandasje og Gel mot Digital Dermatitt. Ferdig forbinding - Klar til bruk. Tlf , Fax TYRmagasinet

16 Kilde: Zinpro Performance Minerals k r u m m e t r y g g. H u n a v l a s t e r e t t Svært halt: Kua står og går med svært krum rygg. Hun unngår i stor grad å tråkke ned på ett eller flere bein og å bevege seg og har vanskelig for å reise seg. Pila viser LOCOMOTION SCORE Metode for å vurdere klauvhelsa Hvis gardbrukeren legger til rette for klauvskjæring, er det større muligheter for at klauvskjæringa blir vellykket. Her kan du lese hva klauvskjærerne ønsker at du som gardbruker skal ordne med før besøket. 1 Normal: Kua står og går normalt og med flat rygg. Mild halthet: Kua står med flat rygg, men går med lett krummet 2rygg. Kua går en anelse unormalt. Moderat halthet: Kua står og går med krummet rygg. Hun går med korte skritt 3på ett eller flere bein. HELSETJENESTEN FOR STORFE Tekst: Åse M. Sogstad og Per J. Sæther Halt: Kua står og går med eller flere bein, men tar vekt 4på det/dem at kua ikke bærer vekt på høyre 5frambein. Tilrettelegging for vellykket klauvskjæring Buskap Håndtering For å lette arbeidet for alle parter og redusere påkjenningen for kua, er det viktig at dyra vennes til håndtering fra ung alder. Sikkerhet og ansvar Drivganger og løse grinder som fører dyret helt inn i klauvboksen bør være tilgjengelig, slik at grime ikke er nødvendig. Dyreeier skal stille med minst én hjelper til å drive dyr. Klauvskjæring er ikke en én-mannsjobb. Det er svært arbeidskrevende og slitsomt å drive dyr alene. Og mye kan skje under drivingen av dyra, både med klauvskjærer og dyr. Klauvskjærer har bare ansvar for dyret inne i klauvboksen. Egen boks: Skrivet «Kvalitetssikret klauvskjæring», som alle klauvskjærere skal følge, sier at klauvskjærer har ansvar for kua bare når hun er inne i boksen. Også inne i boksen kan det være grunner til at skader og uhell skjer uten at klauvskjærer kan belastes for dette: 5.0 Kunden/dyreeieren skal: 5.1 Stille med mannskap i samsvar med klauvskjærerens ønsker slik at dyra blir samlet og ført til klauvboksen på en rasjonell måte. Klauvskjærer har bare ansvar for dyre når de er inne i klauvskjæringsboksen. 5.2 Regelmessig klappe, stelle og håndtere kalver/unge dyr, for å forenkle klauvskjæringsrutinene når de blir voksne. 5.3 Legge til rette for at NoKL klauvskjæreren systematisk kan registrere alle beskårete dyr i Helsekort Klauv og rapportere hendelser til Kukontrollen. 5.4 Sørge for at varmt og kaldt vann og høgtrykksspyler er tilgjengelig til rengjøring av utstyr. Arealbehov Det er svært viktig å tilrettelegge for klauvskjæring ved bygging av nye fjøs. Det er ikke alle steder i landet at klauvskjæring kan utføres utendørs, til alle årstider. Arealbehovet er avhengig av klauvboksens størrelse. Flere og fl ere klauvskjærere benytter hydrauliske klauvbokser. Disse trenger en gulvfl ate med arbeidsareal på minimum 3 m bredde x 5 6 m lengde x 2.6 m høyde. NoKL anbefaler 3 x 3 m port for å kunne ta klauvboksen inn i fjøset. Klauvboksene veier kg og trenger tørre og stødige underlag. De fl yttes på hjul. Store nivåforskjeller i gulvet der boksen skal inn, må derfor unngås. Hvor det er naturlig å sette klauvboksen er avhengig av oppstallingsform og fjøsets utforming. Man bør også ha mulighet til å fotbade klauvene til dyr med infeksiøse klauvlidelser, dersom dette er et besetningsproblem. Fotbading i lausdrift kjøttfebesetninger kan være mer utfordrende enn i mjølkeku lausdriftbesetninger da man ikke har en naturlig dyrefl yt gjennom fjøset i løpet av dagen. 16 TYRmagasinet

17 Utstyr I tillegg til evt grimer, skjøteledninger og arbeidstøy, skal Helsekort klauv ligge klart. Det er viktig at registreringene i kortet rapporteres inn til Storfekjøttkontrollen av dyreeier eller rådgiver. Geno, TINE og Helsetjenesten for storfe jobber med å få til direkte elektronisk innrapportering fra klauvskjærer og veterinær. Strømtilgang Det er behov for tilgang til 230 volt 3-faset kontakt med minimum 16 ampere trege sikringer i rimelig nærhet til klauvskjæringsstedet. Smittebeskyttelse Gardbruker skal ha klart utstyr som grimer, skjøteledninger, drivganger og overtrekksklær. Jo mindre av sitt eget utstyr klauvskjæreren må benytte, jo mindre risiko for smittespredning. Gardbruker skal stille til disposisjon varmt vann og høytrykksvasker for vasking av klauvboks ved endt arbeid. Bestilling av klauvskjæring Bestilling bør skje i god tid slik at klauvskjæreren lettere kan planlegge arbeidet sitt. Faste avtaler eller bestilling av neste klauvskjæring ved siste besøk er en grei ordning. Helsetjenesten for storfe anbefaler kontroll av klauver på alle kjøttfe hundyr over 18 mnd minst én gang i året. Dette gjelder også avlsokser. Klauvskjærerne har veldig mye å gjøre sen vinter, vår og forsommer. Klauvskjæring kan gjerne utføres til andre tider av året! Limousin Verdens mest effektive kjøttferase Samme innsatsfaktorer Samme arbeid Større fortjeneste SLes mer om «profittgenet» og mye annet på Norsk Limousins hjemmesider: TYRmagasinet

18 Årsmøtet i TYR 2012 Årsmøtet i TYR ble avholdt på Hurdalsjøen Hotell i Akershus 21. og 22. mars. Om lag 70 personer, inklusive gjester, var samlet til to spennende dager i organisasjonens og fagets tegn. Og Akershus møtte oss med sol og vårstemning! Tekst: Astrid Øversveen Foto: Vegard Urset Onsdag Årsmøtet ble ønsket velkommen av TYR Akershus ved Kristin Waaler som vert for årets arrangement, og Akershus Bondelag ved Jens K. Waaler. Deretter fi kk vi en morsom og informativ velkomsthilsen fra ordfører i Hurdal kommune, Runar Bålsrud. Første del av dagen ble brukt til å starte på årsmøtesakene, mens siste halvdel ble viet organisasjonen og kulturen i TYR. Tema var «Hvordan skape en best mulig organisasjonskultur?», og våre veiledere i Steg for Steg klarte å få forsamlingen til å tenke konstruktivt og positivt. Kanskje fi kk nok noen en liten vekker også Kvelden ble avsluttet med middag i hotellets restaurant, hvor vi spiste en aldeles fortreffelig tilberedt biff med godt tilbehør. Utdeling av årets Avlsstatuett ble foretatt av styreleder i TYR, Erlend Røhnebæk. Prisvinner ble John Langmo for oksen Frikar av Langmo. I tillegg ble det for andre gang i TYR sin historie utdelt et æresmedlemskap! Dette gikk til tidligere daglig leder Halvor Nordli for hans innsats for TYR og norske ammekuprodu senter. Begge tildelingene ble møtt med stor applaus. Torsdag Dagen var satt av til en debatt rundt TYR, og veien vi skal ha videre. Fire ulike innledere, med ulik tilnærmingsmåte på temaet startet dagen. Disse var Leif Helge Kongshaug (styremedlem), Eilif Due (styremedlem Norsk Limousin), Vegard Urset (avlssjef TYR) og Runar Bakke (leder i avlsutvalget Charolais). Etter det var det åpent for debatt, og diskusjonen ble både informativ og konstruktiv. Styret fi kk med seg mange og gode signaler i sitt videre arbeid i året som kommer. Siste halvdel av dagen var satt av til å fullføre årsmøtesakene, inkludert valg. Det var knyttet en del spenning til valget, hvor resultatet ble som følger. Årets årsmøte ble et vellykket arrangement med positive mål for framtiden. Styret i TYR har i neste periode denne sammensetningen: Erlend Røhnebæk, Kongsvinger, styreleder Karl Roger Hegseth, Stjørdal, nestleder John Skogmo, Hommelstø Bjarte Nes, Gausdal Erling Gresseth, Hegra Leif Helge Kongshaug, Averøy John Skogmo erstatter Berit C. Brændvang som styremedlem. Karl Roger Hegseth ble gjenvalgt som nest leder. Som første vara ble valgt Cathrine Tveita, Lesja. 3. vara er Kristin Waaler, Aurskog Matheas Amb og Dag Støle ble gjenvalgt for 1 år. John Langmo, Stadsbygd, ble gjenvalgt som ordfører. Hallstein Flesland, Gan, ble gjenvalgt som varaordfører. Erlend Røhnebæk ble gjenvalgt som leder i TYR. 18 TYRmagasinet

19 Du kan bli den beste golfbonden når du vet at alt er i orden i fjøset Livet er å ha tid. Tid til å gjøre noe helt annet. Slik får vi energi til arbeid og omsorg for de vi er glad i både to- og firbente. Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Se vår nettside: Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no TYRmagasinet

20 Avlsstatuetten til John og Bodil Langmo Bodil og John A. Langmo fra Stadsbygd i Sør-Trøndelag ble i TYRs årsmøte på Hurdalssjøen Hotell tildelt TYRs avlsstatuett for Avlsstatuetten ble tildelt for Charolaisoksen Frikar av Langmo. Avlssjef TYR Vegard Urset tlf Frikar sto på Staur vinteren og var en okse som scoret høyt på alle egenskaper registrert på Staur. Han satte tilvekstrekord for Charolais i test med 2286 gram per dag i den 147 dager lange testen. Oksen hadde videre høy grovfôropptakskapasitet, lavt fôrforbruk per kilo tilvekst, stor ryggmuskel, mye intramuskulært fett, men likevel tynn fettrand og et svært godt eksteriør. Det er nå mulig å inseminere kyr rundt om i hele landet med sæd fra denne oksen da dosene ble tilgjengelig hos Geno fra februar Frikar er et godt eksempel på at avlen fungerer. Frikar er nemlig sønn av en tidligere avlsstatuettvinner; Cantus av Langmo. Denne oksen kom også fra Bodil og John A. Langmo. Styreleder Erlend Røhnebæk overrakte utmerkelsen til Bodil og John A. Langmo Frikar av Langmo. 30 år Det er i 2012 siden det første Hereford avlsdyr ble levert fra Skjatvet Victor av Skjatvet og Benjamin av Skjatvet er blant årets tre eliteokser av Hereford. Vi har siden 1982 solgt 614 avlsdyr, hvorav 265 avlsokser. Vi har mange lovende okser for salg også i år. La din besetning få nytte av vår avlserfaring. Skjatvet Gård United 1 av Skjatvet (far til Benjamin av Skjatvet) Hølandsveien GAN skjatvet@online.no Mobil TYRmagasinet