SPØRSMÅL/INTERPELLASJON TIL ORDFØRER

Transkript

1 Lier kommune SPØRSMÅL/INTERPELLASJON TIL ORDFØRER Saksmappe nr: 2017/2204 Kommunestyret Boligsituasjonen for unge voksne med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne i Lier kommune Spørsmål fra Janicke Karin Solheim (MDG): Det er et antall voksne personer med nedsatt funksjonsevne med behov for bolig i Lier. Hva er Lier kommunes planer for å medvirke til at disse får bolig? Lier kommune har ansvaret for personer med utviklingshemming/nedsatt funksjonsevne etter de har fylt 18 år. Ved at de fortsatt bor hos sine foreldre er det i praksis foresatte som har ansvaret og jobben. Noen foresatte er allerede pensjonister, andre håper at deres ungdom kommer i egen bolig før de selv runder pensjonsalder. De foresatte føler at ansvaret overlates til dem, og at det er vanskelig å få kommunen til å medvirke. De foresatte synes det er vanskelig å få kontakt og informasjon for å få svar på hvordan man kan løse dette sammen. Det er mange bekymrede foreldre som erfarer at det ikke har skjedd noe på 5 år og undrer seg over at det fortsatt ikke finnes noen planer vedrørende boliger for denne gruppen. Kan Lier kommune frita seg selv fra lovpålagte plikter som f.eks. helse- og omsorgstjenesteloven 3-7, eller fra artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)? NAV har også et ansvar. «Historikk» For fem år siden ble det holdt et stormøte i regi av foreldre og virksomhet Habilitering vedrørende boligsituasjonen til nevnte gruppe. På møtet var representanter for ca. 50 brukere til stede. Representantene fra kommunen var, Bjørn Harry Støle, Anne Mortvedt, Heidi Lindberg m.fl. Planen var å sette i gang med planlegging av boliger for denne gruppen, og at foreldre skulle holdes oppdatert vedrørende videre saksgang og inviteres til videre samarbeid og møter. Det ble antydet at ventelisten den gang var ca aktuelle personer med behov for tilrettelagt bolig eller bolig med bistand. Det ble utnevnt en foreldregruppe og en kontaktperson for foreldregruppe Kommunalsjef og kontaktperson for foresatte har hatt kontakt, men det er ikke kjent at det har fremkommet noen videre planer eller flere informasjonsmøter med foresatte for denne

2 gruppen, før nylig; 3. mai 2017, da kommunen inviterte til møte vedr. ny helse-, omsorgs- og velferdsplan på Haugestad, gjennom kunngjøring i Lierposten. (Noen få fikk invitasjon via SMS fra habilitering). De som møtte forventet da at kommunen nå skulle fremlegge den lenge omtalte planen for hvordan den utfordrende boligsituasjonen ville bli håndtert. Dessverre var dette kun et møte der man ble fortalt at man nå skulle begynne å forberede en ny(?) helse-, omsorgs- og velferdsplan, der boliger for voksne personer med funksjonsnedsettelser skulle være med. Status i dag? Når foresatte har ringt til boligkontoret de siste årene har de fått samme beskjed; det finnes ingen ledige boliger. Boligene som finnes er fulle og det er foreløpig ingen planer om nye boliger for denne gruppen. Boligsosial plan har imidlertid noen enkeltløsninger, men ikke for den store gruppen voksne med funksjonsnedsettelser som med bistand kan klare noe selv. Jamfør: 1. Omgjøring av Gifstadbakken 9 som tilpasses noen få tunge autister, med heldøgnsbehov. 2. På Egge/Frogner er det planer om midlertidige «overgangsboliger» som kommunen plikter å ha for «trengende». 3. Ved ASVO-bygget er det en tomt som er/har vært under regulering de siste 5 årene, men det er fortsatt uklart hva denne skal reguleres til. Slik mange foresatte ser det, er ikke tiltakene i pkt. 1 og 2 aktuelle for deres unge. Et nytt bofellesskap på ASVO-tomten derimot, vil være et godt tiltak for å bedre situasjonen. Det synes uklart hvorfor dette alternativet ikke konkluderes og utvikles raskere da kommunen har god innsikt i situasjonen til disse unge voksne med behov for bolig i bemannet bofellesskap. Til åpent møte på Haugestad 3.mai ble følgende dokumentasjon fremlagt: Kunnskapsgrunnlag for ny Helse-, omsorgs- og velferdsplan. Den viser at det er 11 personer på venteliste mellom år. Flere foresatte er imidlertid skeptiske til kunnskapsgrunnlaget og kartleggingen det henvises til, og undrer seg over at tallene virker små i forhold til gruppen mellom 20 og 40 år som står uten bolig (Foreldregruppen på Facebook teller 42 personer, og den har ikke eksistert veldig lenge) Sannsynligvis har alle brukerne en individuell plan. Kommunen har investert mye i å kartlegge brukernes nåværende og fremtidige behov med ansvarsgruppemøte en til to ganger i året, og for mange funksjonshemmede, siden barnehagealder. Omfattende planer er lagt for den enkelte, men forpliktelsene og oppfølgingen av planene er svært uklare og mangelfulle. Dermed oppleves planene som verdiløse og mye bortkastet tid og energi for både foreldre og kommuneansatte er investert. Allerede i grunnskolealder får foresatte spørsmål om når man ønsker og tenker at sitt barn ville ha behov for egen bolig. Dette nedskrives i barnets IP. Kommunen har ønsket en kartlegging for å kunne arbeide systematisk og langsiktig med planlegging av boliger for voksne med ulike funksjonsnedsettelser. Lier kommune har derfor god oversikt over behovet. Et eksempel på søknad om bolig: «Boligbehovet for vår datter har vært kjent og søkt om fra ca. år 2010 da hun ble registrert som boligsøker, med ønske om egen bolig fra årsalder, samme tid som

3 Samarbeid andre ungdommer flytter ut av foreldrehjemmet. For øvrig er hun ikke ukjent i kommunens «system» da hun har hatt behov for bistand siden hun var 3 år gammel. I 2016 får vi beskjed om at vi måtte sende en ny søknad om bolig, (av ukjent grunn). Denne søknaden ble avslått, men bekrefter at hun fyller kriteriene for tildeling av tilrettelagt bolig gjennom Lier kommune. Et merkelig svar synes vi. I samme søknad bad vi også om et møte for å få informasjon om boligsituasjonen: Hva kan vi forvente av medvirkning? Hva er vårt ansvar, har kommunen noe ansvar? Kan man forvente noe bistand, hvilke planer foreligger og har man noe tidsperspektiv. Hvilke alternative løsninger kan kommunen anbefale oss? PS. Vi har på nytt bedt om møte og har nå fått avtale 22. mai med vedtakskontoret. Svaret fra kommunen var at det i løpet av februar/mars 2017 (etter politisk behandling av tjenesteanalyse) skulle avholdes informasjonsmøte til søkere/deres representanter. (På kommunens hjemmesider registrerer vi nå at søknad om tilrettelagt bolig er tatt ut av lista over søkbare helse- og omsorgstjenester? Nå er det bare heldøgnsbemannet bolig man kan be om bistand til.)» Da det er kommunen som har ansvaret for fremtidig tjenesteyting, er samarbeid mellom foresatte og kommunen vesentlig. Både foreldre og kommune har behov for hensiktsmessighet i forhold til å hjelpe sitt barn/sin bruker. Det er mye å samarbeide om og mange hensyn å ta. Boligen bør også være hensiktsmessig ut fra brukers situasjon og behov og i forhold til boform, bosted og hvem man skal bo sammen med. For å få til de beste løsningene for alle parter er det viktig med samarbeid tidligst mulig. Økonomi Husbanken gir kommunene veiledning i boligspørsmål. Kommunene har fordeler om de står for bygging. Dersom de følger Husbankens retningslinjer, vil de få 40 % støtte til byggeprosjekter, i tillegg til momsrefusjon. For foresatte betyr det at å sette i gang bygging på eget initiativ vil bli uforholdsmessig kostbart. Deres oppfatning er at kommunen vil kreve inn husleie som dekker kapitalkostnaden ved et slikt bygg, slik at det i prinsippet kun belaster kommunens evne til finansiering. Brukerne vil betale kostnaden, bortsett fra tjenestedelen som kommunen allikevel er ansvarlig for. Organisering av disse brukerne i bofellesskap vil gi mulighet for effektiv tjenesteyting. I alle våre nabokommuner bygges det og organiseres for ulike løsninger og mange gode alternativer, mens foresatte i Lier venter. Aktuelle kilder: Helse og sosialloven 3-7 og 15FN-konvensjonen om Menneskerettigheter for personer med funksjonsnedsettelser Det vises til NOU 2016: 17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Avgitt til Barne-, og likestillingsdepartementet 3.oktober 2016.

4 Ordførerens svar: Takk for ditt spørsmål om et viktig og aktuelt tema. Kommunens tilbud til unge og voksne med funksjonsnedsettelse ble satt på agendaen i handlingsprogrammet Vårt vedtatte handlingsprogram sier følgende: «Mennesker med funksjonsnedsettelse skal oppleve at Lier kommune gir en sammenhengende tjeneste med gode overganger mellom det å være barn og ungdom - og fra ungdom til voksen. Dette er et viktig satsningsområde i I 2017 vil vi jobbe med å se på ressursbruken på tvers av virksomhetene for å sikre riktig bruk». Det er også helt nødvendig å få på plass et godt boligtilbud, som en del av kommunens totale ansvar for disse menneskene. Det er vi helt enige om. Jeg vil forsøke svare på dine spørsmål under ett. Mitt inntrykk som ordfører er at det arbeides systematisk med dette området nå. Jeg vil be rådmannen om å legge frem en egen melding om denne saken til HSO-utvalget så snart som mulig. Det er en utfordring at «gapet» mellom behovene som eksisterer og tilbudene/boligene kommunen disponerer ikke samsvarer, og jeg er derfor glad for at rådmannen nå jobber med å systematisere dette i tråd med politisk vedtatte mål. Det er igangsatt flere konkrete tiltak, som jeg kort skal gjengi her: - Lier kommune er med i Husbankens nye by- og tettstedsprogram, Bolig for velferd, og har egen kontaktperson i Husbanken. Rådmannen vil om kort tid fremlegge en politisk sak om mulighet for å leie eller eie egen omsorgsbolig. - Vestsideveien 100 er et godt alternativ for å etablere et tilbud for å kartlegge boferdigheter, fremtidige hjelpebehov og å planlegge framtidig boform for ungdom med funksjonsnedsettelse. I tillegg vil dette prosjektet kunne innebære et avlastningstilbud. - Gifstadbakken 9 planlegges for bygging av 8 leiligheter for personer i autismespekteret med behov for ressurskrevende tjenester. Om prosjektet går etter planen vil dette være ferdigstilt i løpet av første halvår Hvem som skal flytte inn i boligene er et arbeid som er igangsatt, og dialogen med pårørende/verge vil igangsettes over sommeren. Når Gifstadbakken 9 blir tatt i bruk vil det kunne frigjøre noen leiligheter i de eksisterende bofellesskapene. - Detaljreguleringen for ASVO-tomta er planlagt behandlet i planutvalget i juni. Kommunen ønsker å få utnyttet tomtens areal på best mulig måte og vil derfor kartlegge muligheter sammen med Husbanken. Kommunen har berammet et møte for dette.

5 Lier kommune opererer for øvrig ikke med ordinære ventelister på boliger i den forstand at man tildeles bolig etter plass i køen. Det er derimot en konkret oppfølgingsliste over de som har søkt om bolig med bemanning, og på de vi kjenner til som vil få et boligbehov i fremtiden. Det er rådmannens oppfatning at vi bør arbeide for samlokalisering av brukerne for å sikre gode, robuste tjenester og et godt fagmiljø for personalet. Dette er jeg enig i. Vi er også opptatt av å styrke dialogen med berørte og pårørende i arbeidet framover.