Programnotat for perioden BARNEHAGESEKTOREN KNUTEPUNKT SØRLANDET. Juni 2009

Transkript

1 Programnotat for perioden BARNEHAGESEKTOREN KNUTEPUNKT SØRLANDET Juni 2009 Forfatter: k Sist lagret: :58:00 Sist utskrevet: :52:00 C:\Documents and Settings\kjell.a.kristiansen\Lokale innstillinger\temporary Internet Files\OLK3\Programnotat Barnehagenettverket - pr juni 09 (2).doc Versjon: 11 Antall sider: 20

2 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...3 Kapittel 2. Innledning Tidligere forstudie Gjennomførte tiltak Erfaringer...6 Kapittel 3. Målet for nettverket...8 Kapittel 4. Samarbeid og organisering Samarbeid Organisering Prinsipper for overordnet organisering...11 Kapittel 5. Fokusområder Utvikling av kvalitetsmodul til Felles årlig kompetansekonferanse Utrede felles finansieringsformer for private barnehager Fremlegge årlige sammenligninger mellom kommunene basert på KOSTRA Oppsummert...16 Nytte vs. kostnad...17 Samarbeidsavtale for barnehagenettverket i Knutepunkt Sørlandet

3 Kapittel 1. Sammendrag Barnehageansvarlige fra kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Vennesla, Songdalen, Søgne, Kristiansand samt ansattes representanter utgjør Barnehagenettverket i Knutepunkt Sørlandet. Nettverket er ledet av Kristiansand kommune. Målet med samarbeidet innen barnehagesektoren er: Kommunene i Knutepunkt Sørlandet gir det beste barnehagetilbudet i landet. Det beste tilbudet er brukervennlig og pedagogisk forankret, og etterspurt av innbyggerne og næringslivet i regionen. Målet skal nås gjennom løsninger som utnytter felles ressurser. Det er utviklet delmål frem til og med 2011; Knutepunkt Sørlandet har felles tilsyn både knyttet til kvalitet og kvantitet ved bruk av Knutepunkt Sørlandet samordner og forbedrer rutiner og systemer i forhold til kompetansetiltak for personalet. Derigjennom etablering av felles kompetansekonferanse. Knutepunkt Sørlandet utarbeider felles finansieringsformer for private barnehager i forbindelse med innføring av rammefinanisering av barnehagesektoren i Knutepunkt Sørlandet fremlegger årlige sammenligninger basert på data fra KOSTRA mellom kommunene for å bidra til erfaringsutveksling og vurdering av måloppnåelse i nettverket. Gjennom forrige avtaleperiode og nettverkets arbeid med å formulere dette programnotatet, er områdene konkretisert i den grad det lar seg gjøre på dette tidspunktet. Det videre arbeidet vil skje i nettverket og i de prosjektgrupper som foreslås opprettet. 3

4 Kapittel 2. Innledning Høsten 2006 ble det lagt planer for å etablere nettverk innen kommunale primærtjenester samt støttetjenester innenfor Knutepunkt Sørlandets rammer. Gjennom dette arbeidet ble det også tydelig at innbyggerne kan ha nytte av et eget barnehagenettverk. PRIMÆR TJENESTER Nettverk for Barnehage Nettverk for Skole Nettverk for Helse, omsorg, sosial Nettverk for Kultur Nettverk for Teknisk I samsvar med vedtaket styremøtet i Knutepunkt Sørlandet gjorde 25. januar 2007 ble det opprettet et nettverk som består av barnehageansvarlige fra kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Vennesla, Songdalen, Søgne, Kristiansand samt ansattes representanter. Nettverket ble i denne perioden ( ) ledet av Vennesla kommune med sekretærfunksjon fra Kristiansand kommune. Kristiansand overtok ledelsen fra Iveland var ved opprettelsen av nettverket i en spesiell situasjon. Med utgangspunkt i begrensede administrative ressurser ble det høsten 2003 vedtatt at kommunene Bygland, Iveland og Evje og Hornnes skulle opprette et felles kompetanse- /oppvekstsenter. Det erstattet delvis de tidligere etatskontorene. Dermed inngikk kommunen i to samarbeid, men hadde ikke administrative ressurser til å delta aktivt i begge. Iveland kommune reserverte seg fra barnehagesamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet, foruten området knyttet til behovsundersøkelsen. Fra 2009 er Iveland igjen en del av nettverksarbeidet ettersom Kompetansesenteret i nedre Setesdal er avsluttet. I dette programnotatet har barnehagenettverket oppsummert de tiltak som er gjennomført, de erfaringer man har gjort seg og forslag til videre tiltak for neste avtaleperiode. Barnehagenettverket har fått bistand fra Oxford Research i utformingen av programnotatet. 2.1 Tidligere forstudie Ved opprettelsen av barnehagenettverket var det behov for å avklare behov og motivasjon for et utvidet forpliktende samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet innen barnehageområdet. 4

5 En forstudie ble gjennomført, med konsulentbistand fra Oxford Research. Forstudien avklarte muligheter for utvidet samarbeid i forhold til en rekke potensielle samarbeidsområder. Nettverket bestemte å gjennomføre følgende fire samarbeidsoppgaver: 1. Felles barnehagebehovsundersøkelse 2. Felles barnehagebehovsplan 3. Felles oversikt over kompetansetiltak 4. Plan for videreutvikling av web-basert tilsyn Forstudien avklarte også samarbeidets målsetning, verdier, organisering og fordelinger av kostnader. 2.2 Gjennomførte tiltak I samarbeidsperioden 2007 til og med 2008 ble følgende tiltak gjennomført i regi av barnehagenettverket. Felles barnehagebehovsundersøkelse Oppgave Gjennomføre en felles behovsundersøkelse i de 7 kommunene for å avklare fremtidig barnehagebehov i kommunene og i Knutepunkt Sørlandet samlet. Oppstart Oktober 2007 Ferdigstillelse April 2008 Ansvar Kristiansand kommune Deltagere i pr.gruppe Vennesla kommune og Lillesand kommune Ressursbruk (estimat) Internt ca. 75 timer (ca ,-), eksternt ca ,-. Oppdraget ble lagt ut som begrenset anbud i oktober, og Oxford Research ble tildelt oppdraget i begynnelsen av desember Iveland kommune deltok ikke i undersøkelsen, slik at undersøkelsen dekket de 6 øvrige kommunene. Et av resultatene var blant annet at kun 0,2 % ønsker barnehageplass i en annen kommune enn den de er bosatt i. Undersøkelsenes resultater la grunnlag for arbeidet med barnehagebehovsplan og kommunene benytter resultatene inn i sitt arbeid for øvrig. Se barnehagenettverkets internettsider på Felles barnehagebehovsplan Oppgave Utarbeide forslag til form og innhold på en felles barnehagebehovsplan, hvor kommunene ansvarliggjøres. Oppstart Februar 2008 Ferdigstillelse Oktober 2008 Ansvar Kristiansand kommune Deltagere i pr.gruppe Birkenes kommune, Søgne kommune og tillitsvalgte Ressursbruk (estimat) Internt ca. 100 timer (ca ,-). Planen la føringer for antall plasser som burde bygges i Kristiansandsregionen i perioden frem til 2012, for å nå full barnehagedekning plasser er planlagt utbygd i perioden. Planen fokuserte både på utfordringer i den enkelte kommune og felles utfordringer for kommunene. Både politisk og administrativt nivå i kommunene er gjort kjent med innholdet i planen. 5

6 Felles oversikt over kompetansetiltak Oppgave Skaffe oversikt over tiltak og behov, og system for oppdatert informasjon om relevant kursvirksomhet. Oppstart Mai 2008 Ferdigstillelse Januar 2009 Ansvar Songdalen Deltagere i pr.gruppe Lillesand kommune, Kristiansand kommune samt tillitsvalgte Ressursbruk (estimat) Internt 100 timer (ca ,-). Kartleggingen ble gjennomført ved at barnehageadministrasjonen i alle kommunene ble bedt om å melde inn alle kompetansetiltak som er gjennomført og som planlegges gjennomført fremover. Resultatet er et dokument som fremholder de områder kommunene kan og bør samarbeide om kompetanse- og utviklingstiltak innen sentralt prioriterte områder. Kartleggingen er således ikke helt uttømmende, men fokuserer på de mest sentrale områdene for samarbeid. Ønsket om å legge resultatet inn i en IT-basert løsning ble ikke prioritert ut ifra en vurdering av nytte/kostnad, på tross av at nytten er vurdert som særlig stor. Kommunene planlegger imidlertid å gjennomføre en kompetansekonferanse i starten av 2010, som en oppfølging av dette arbeidet. Plan for videreutvikling av webbasert tilsyn Oppgave Utarbeide plan for felles tilsyn i Knutepunkt Sørlandet, knyttet til erfaringsutveksling, modulutvikling og stedlig tilsyn. Oppstart Juni 2008 Ferdigstillelse Oktober 2008 Ansvar Birkenes kommune Deltagere i pr.gruppe Vennesla, Søgne, Kristiansand kommune samt tillitsvalgte Ressursbruk (estimat) 150 timer (ca ,-) Alle kommunene i Kristiansandsregionen forplikter seg til å benytte seg av ved tilsyn. Det ble avklart at man på nåværende tidspunkt ikke ønsker å samkjøre stedlig tilsyn. Dette vil imidlertid vurderes på nytt i Videre arbeid knytter seg til modul for tilsyn med kvalitet i barnehagene Erfaringer Barnehagenettverket har i korte trekk erfart at samarbeidet har fungert godt og etter intensjonene i forstudien. Imidlertid vil nettverket fremheve: Forholdet mellom ressurser i administrasjonene må stå i forhold til de oppgaver som pålegges/påtas. Samarbeide kommer på toppen av øvrige oppgaver. Det er dermed sentralt at nytten vurderes nøye i hver kommune før oppgaver igangsettes og til stadighet fremholdes internt i organisasjonene. Det henvises derfor til listen med spørsmål, som i forstudien ble fremholdt som relevante før man igangsetter nye prosjekt. 6

7 Forenklet sjekkliste før prosjektoppstart Er prosjektet nyttig for brukerne i min kommune? Er prosjektet nyttig for brukerne i Kristiansandsregionen? Har prosjektet eller dets resultater betydning for ansettelsesforhold? Hva kan vår kommune bidra med? Er det andre ikke-kommunale bidragsytere? Hvor mye innsats i timer forventes av den enkelte? Hvem bør sitte i prosjektgruppen? Hvem kan sitte i prosjektgruppen? Arbeid som gjennomføres i regi av Knutepunkt Sørlandet må forankres i kommunene slik at ikke tilsvarende oppgaver blir initiert av hver enkelt kommune i tillegg. Dette gjelder både planarbeid og gjennomførte undersøkelser. Fremleggingen av resultater fra samarbeidet gjennomføres på ulike tidspunkt i kommunene, noe som var utfordrende for nettverkets deltagere. Det er derfor viktig for nettverket å bli informert om kommunenes planer for fremlegging i forkant av offentliggjøring. Et tettere samarbeid mellom de ulike nettverkene innen primærtjenestene burde vurderes, for å samordne organisering og håndtering av arbeidet. Initiativ til dette bør komme fra sekretariatet til Knutepunkt Sørlandet. 7

8 Kapittel 3. Målet for nettverket For de 7 kommunene er målet for samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet klart: Knutepunkt Sørlandet skal samordne interkommunalt samarbeid mellom deltagerkommunene, og skal arbeide aktivt for å fremme tiltak som skaper effektive og gode løsninger for innbyggerne og næringslivet. Det overordnede målet for Barnehagenettverket er, slik det ble formulert i forstudien å arbeide for at: Kommunene i Knutepunkt Sørlandet gir det beste barnehagetilbudet i landet. Det beste tilbudet er brukervennlig og pedagogisk forankret, og etterspurt av innbyggerne og næringslivet i regionen. Målet skal nås gjennom løsninger som utnytter felles ressurser. Barnehagenettverket erkjenner at kommunale og statlige rammebetingelser er avgjørende for måloppnåelsen. Det er utviklet delmål frem til og med 2011; Knutepunkt Sørlandet har felles tilsyn både knyttet til kvalitet og kvantitet ved bruk av Knutepunkt Sørlandet samordner og forbedrer rutiner og systemer i forhold til kompetansetiltak for personalet. Derigjennom etablering av felles kompetansekonferanse. Knutepunkt Sørlandet utarbeider felles finansieringsformer for private barnehager i forbindelse med innføring av rammefinanisering av barnehagesektoren i Knutepunkt Sørlandet fremlegger årlige sammenligninger basert på data fra KOSTRA mellom kommunene for å bidra til erfaringsutveksling og vurdering av måloppnåelse i nettverket. Delmål for de neste samarbeidsperioder vil utvikles i sammenheng med revidering av samarbeidsavtalen. 8

9 Kapittel 4. Samarbeid og organisering Barnehagenettverket har en felles forståelse av hva som skal kjennetegne samarbeidet. Samtidig er det vesentlig å være tydelig på hvordan organiseringen av samarbeidet skal være, før man igangsetter tiltak. På tross av at kommunene er forskjellige, med ulik struktur, ulik dekningsgrad og ulik størrelse, er utviklingstrekkene nokså like. Etterspørselen etter barnehageplasser har økt kraftig de siste årene. Fokus har blitt større på barnehage de siste årene fra politikernes side. I tillegg har endringer i Barnehageloven vært sentrale i barnehagereformen, og medført økt kommunal myndighet og ansvar for barnehagesektoren med hensyn til utbygging av tilstrekkelig antall plasser, opptak, foreldrebetaling og finansiering. De vesentligste krav og føringer er: Lovfestet plikt for kommunene til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser i forhold til lovfestet rett til barnehageplass Samordning ved opptak Barnehagemyndighetenes rett til innsyn Likebehandling av kommunale og private barnehager (kommunal finansieringsplikt) Regulering av foreldrebetaling (makspris, søskenmoderasjon m.m.) Pr. utgangen av 2008 er det totalt 198 barnehager i Knutepunkt Sørlandet. Dette er 13 flere enn ved gjennomføringen av forstudien høsten Av disse er det 53 som er kommunale og de resterende 145 er i hovedsak private (noen få statlige). Privat utbygging har stått for brorparten av økningen i antall barnehager (11 stk), mens det kun har vært utbygd 2 kommunale i perioden. Barnehagene fordeler seg som vist under: Barnehager pr. utgangen av 2008 (KOSTRA) Kommune Totalt Kommunale/ statlig Private Familiebarnehager Lillesand Birkenes Iveland 2 2 Kristiansand (inkl. 1 statlig) Vennesla Songdalen Søgne Totalt

10 4.1 Samarbeid En forutsetning for godt samarbeid er at kommunene fortsatt må overholde drøftingsplikten overfor de ansatte jfr. Hovedavtalen del B 1. Barnehagenettverket har en felles oppfatning av at følgende prinsipper, og forståelsen av disse, bør legges til grunn for samarbeidet: Tillit Kommunene er med i nettverket fordi man forventer at dette er nyttig for innbyggerne i Knutepunkt Sørlandet, og fordi man står sterkere sammen. Kommunene har tillit til at forslag og innspill gis av denne grunn og at kommunene vil hverandre vell og ser på hverandre som en ressurs. Respekt Deltakerne i nettverket er likeverdige parter, uavhengig av behov, kommunestørrelse etc. Kommunene må respektere andre kommuners holdninger, selv om disse skulle medføre at en kommune reserverer seg fra samarbeid innen visse områder. Konsensus Ingen beslutninger som impliserer alle kommunene skal fattes, uten at alle kommunene er enige. Ingen deltakere i nettverket skal føle seg overkjørt i saker som angår dem selv. Det innebærer ikke at alle kommunene må være med på alle tiltak til enhver tid. Gjensidighet Kommunene må være villige til å gi, for å kunne ta del i de gevinster som samarbeidet skaper. Dette innebærer at alle deltakerne i nettverket kan forvente at de andre bidrar ved å vise interesse, komme med innspill og benytte den kompetanse, og de personellmessige og økonomiske ressurser som er tilgjengelige. Tillit, respekt, konsensus og gjensidighet er ønskede kjennetegn på relasjonene mellom kommunene i dette samarbeidet. Leder av nettverket og leder av prosjektgruppene har ansvar for at disse prinsippene overholdes og at verdiene kjennetegner det videre samarbeidet. Hvert nettverksmedlem oppfordres til å melde fra dersom disse kjennetegnene ikke preger arbeidet. 10

11 4.2 Organisering I det videre presenteres barnehagenettverkets organisering Prinsipper for overordnet organisering Organiseringen av nettverket kan selvfølgelig variere avhengig av samarbeidstema, men følgende overordnede føringer ligger fast. Rådmannsutvalget er styringsgruppe og har det overordnede ansvaret for nettverket og prosjektene, mens nettverket er referansegruppe som skal komme med innspill og gi føringer for prosjekter. Prosjektgrupper nedsettes med representanter fra et utvalg kommuner og står ansvarlig for prosjektgjennomføringen og informasjonen videre til nettverket. Som modell kan den illustreres slik: Rådmannsutvalg - Styringsgruppe Barnehagenettverk - Referansegruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppe 1 Prosjektgruppe 2 3 Oppgaver for Barnehagenettverket Koordinere prosjektene Gi føringer og råd til prosjektgrupper Informere styringsgruppen Vurdere behovet for nye prosjekter Konstituere prosjektgrupper Leder og sekretær i nettverket har ansvar for å sammenkalle nettverket til møter, skrive saker til styringsgruppen og føre referat. Lederen av nettverket koordinerer med ledere i kommunene ved bruk av personellresurser til gjennomføring av nettverksoppgaver. Dette leder- og sekretærarbeidet er ressurskrevende, og det er estimert om lag et 10 % årsverk til hver av oppgavene, totalt 20 %. Møtene vil også legge opp til at nettverkets medlemmer kan utnytte hverandres erfaringer og kompetanse. Dette legges det til rette for gjennom en egen post på dagsorden knyttet til aktuelle problemstillinger/status i kommunene. 11

12 Oppgaver for prosjektgruppene Ansvar for prosjektgjennomføring. Supplere gruppen ved å trekke inn kompetanse, også ut over nettverket, ved behov. Dette kan medføre flere deltagere fra en og samme kommune. Rapportere til Barnehagenettverket. Prosjektgruppene må utformes slik at nettverket drar nytte av den kompetanse som finnes i kommunene, samtidig som prosjektgruppene skal være gode arenaer for å lære av hverandre. Det er viktig at alle representanter i både nettverk og prosjektgrupper sikrer seg den nødvendige myndighet i henhold til den dagsorden som blir satt for møtene, slik at beslutninger kan fattes. Dette gjelder også de tillitsvalgte. Forslag kan fremmes i møtene, men i de tilfeller der disse er av en slik karakter at de kan få betydning for ansettelsesforhold eller at representanter er usikre på mandatet sitt, skal det avsettes tid til vurdering og drøfting internt i den enkelte kommune. Saken settes deretter opp på neste møtes dagsorden og en beslutning kan fattes. De ansattes representanter har en klar rolle i nettverket. De skal påse at kommunenes plikter i henhold til hovedavtalen overholdes, spesielt med tanke på drøftingsplikten. Deres oppgaver vil imidlertid også innebære å viderebringe synspunkter fra de ansatte og bidra til å gi informasjon tilbake. Nettverket må vise respekt overfor kommunenes tidsbruk, ved en effektiv møteforberedelse og avvikling. 12

13 Kapittel 5. Fokusområder Fokuset for nettverket vil i det videre være på: 1. Utvikling av kvalitetsmodul til 2. Etablering og gjennomføring av felles årlig kompetansekonferanse. 3. Utrede felles finansieringsformer for private barnehager. 4. Fremlegge årlige sammenligninger mellom kommunene basert på KOSTRA. I det videre er kostnadene synliggjort ved å estimere et tidsforbruk og multiplisere antall timer med en timekostnad på ca. 480,-. Kommunene har selv ansvar for å få kostnadene med i sine budsjett og økonomiplaner. Prosjektgruppene skal i tilknytning til aktivitetsplanen vurdere alternative kilder for prosjektstøtte. Blant de aktuelle kilder finner er EU-programmet Interreg, fylkesmennene og Agderrådet. I tilfeller hvor kostnadene dekkes direkte av deltakerkommunene, gjøres dette forholdsvis etter innbyggertall, dersom ikke annet avtales. 5.1 Utvikling av kvalitetsmodul til Det bør utarbeides nye moduler med egne indikatorer og veiledninger til dem som skal utføre tilsynet. Rammeplanen krever pr. i dag også tilsyn med den faglige innholdssiden av barnehagedriften. Etter hvert vil også fokus fra sentrale myndigheter trolig vris mer over til kvalitet når målet om full dekning er nådd. Da vil det være en fordel for kommunene i Knutepunkt Sørlandet å ha et system på plass for å føre tilsyn med dette i sine barnehager. Dette bør utarbeides som egen modul i Utvikling av kvalitetsmodul Oppgave Utarbeide en tilleggsmodul for pedagogisk kvalitetstilsyn, Oppstart Juni 2009 Ferdigstillelse Januar 2011 Ansvar Kristiansand kommune Deltagere i pr.gruppe Vennesla, Birkenes og Søgne kommune og tillitsvalgte Ressursbruk (estimat) 800 timer (ca ,-), eksternt ca ,-. Se for øvrig barnehagenettverkets internettsider på Felles årlig kompetansekonferanse Som en oppfølging av kompetansekartleggingsarbeidet som ble gjennomført i forrige avtaleperiode, foreslås det å arrangere en årlig kompetansekonferanse. Dette for å utveksle og dele informasjon om kompetansetiltak som er gjennomført i året som er gått, samt bygge relasjoner mellom noen barnehager på tvers av kommunegrensene. 13

14 Forslag til organisering av dagen: Del 1, formiddag: Status på hva som er gjort i forhold til kompetanseheving i den enkelte kommune siste året. (Skriftlig dokumentasjon legges ved referatet.) Presentasjon av 1-3 pågående enkeltprosjekter som vurderes å være interessante i denne sammenhengen. (Kommitéen vurderer etter forespørsel til kommunene). Målgruppe: Barnehagenettverket og andre fagpersoner fra barnehageadministrasjonen (2-5 personer pr. kommune), styrere og fagutviklere fra barnehager som er aktuelle i forhold til tema/prosjekter. Velges ut av barnehageadministrasjonen i kommunen. Til sammen max 50 deltakere. Del 2, ettermiddag: Status fra de 7 kommunene i forhold til kommende kompetansesatsing og tiltak. Finne felles utfordringer og tiltak som vi kan samarbeide om kommende barnehageår. Målgruppe: Barnehagenettverket og andre fagpersoner fra barnehageadministrasjonen. Til sammen max 20 deltakere. Referat og skriftlig dokumentasjon fra de ulike innslagene samles og distribueres til kommunene i etterkant av konferansen. Hver kommune har ansvar for å distribuere ut til sine barnehager. Konferansen evalueres i barnehagenettverket, og nettverket utpeker neste års kommité. Ansvar for å ta initiativ rullerer mellom kommunene i KNPS. Kompetansekonferanse Oppgave Arrangere kompetansekonferanse i jan/feb 2010 Oppstart Juni 2009 Ferdigstillelse Februar 2010 Ansvar Kristiansand kommune Deltagere i pr.gruppe Songdalen og Iveland kommune og tillitsvalgte Ressursbruk (estimat) Internt ca. 100 timer (ca ,-), eksternt ,- Se for øvrig barnehagenettverkets internettsider på Nettverket tar videre sikte på å få til felles deltakelse på fagkonferanser. 5.3 Utrede felles finansieringsformer for private barnehager Kunnskapsdepartementet/regjeringen har planlagt å innlemme dagens øremerkede statstilskudd til barnehagedrift i rammeoverføringen til kommunene fra Ved endringer i barnehageloven kan det bli aktuelt å velge mellom ulike finansieringsformer som må vurderes av kommunene. Kommunene og barnehagene i vår region kan 14

15 være tjent med en enhetlig praksis og oppfølging av private barnehager i forhold til økonomisk likeverdig behandling. Kommunene foreslår å utrede alternative finansieringsformer som er rettferdige og nøkterne for barnehagene og for kommunene som ansvarlig for barnehagesektoren. Arbeidet må ta utgangspunkt i barnehagelovens muligheter og begrensninger, og legge til rette for en økonomisk finansiering av alle barnehager som er tilstrekkelig for varig og god drift. Ulike finansieringsformer bør så langt som mulig utrede kostnadsansvaret for kommunene, slik at kommunene blir i stand til å budsjettere realistisk for barnehagesektoren. Private barnehagers representanter og hovedtillitsvalgte involveres, slik at medvirkning for private barnehageeiere og ansatte er ivaretatt. Fylkesmannen og KS involveres etter behov. Det forutsettes at kommunene deltar i arbeidet med økonomiansvarlige, der dette er nødvendig. Ekstern konsulentbistand må påregnes til analyse og kvalitetssikring av alternative finansieringsformer. Prosjektet foreslås dekket med statlige skjønnsmidler og bidrag fra kommunene etter utgiftsfordelingsmodellen for knutepunktsamarbeidet. Utredning av felles finansieringsformer gjøres under forutsetning av innføring av felles rammefinansiering fra Felles finansieringsformer for private barnehager Oppgave Utrede felles finansieringsformer for private barnehager. Oppstart September 2009 Ferdigstillelse September 2010 Ansvar Kristiansand kommune Deltagere i pr.gruppe Vennesla, Lillesand og Søgne kommune, samt tillitsvalgte Ressursbruk (estimat) Internt 200 timer (ca ,-), eksternt ,- 5.4 Fremlegge årlige sammenligninger mellom kommunene basert på KOSTRA Det vil være interessant for kommunene i samarbeidet å lære av hverandre ved bruk av sammenlignbare data hentet fra KOSTRA. Arbeidet bør i første omgang bestå i: 1. Gjennomgå liste over indikatorer og velge relevante for 1) måloppnåelse og 2) sammenligning mellom kommunene i Knutepunktet. 2. Arrangere årlige møter for å fremlegge valgte indikatorer og diskutere måloppnåelse og tiltak for videre forbedring. Fremlegging av KOSTRA-data for måloppnåelse og sammenligning Oppgave Utarbeide indikatorliste som kan benyttes en gang i året for å vurdere 1) måloppnåelse og 2) sammenligning i KNPS. Oppstart Mai/juni 2009 Ferdigstillelse Løpende (indikatorliste klar til høsten 2009) Ansvar Kristiansand kommune Deltagere i pr.gruppe Alle kommunene samt tillitsvalgte Ressursbruk (estimat) 50 timer (ca ,-) 15

16 5.5 Oppsummert I tabellen under er foreslått deltagelse i prosjektgruppene illustrert. A symboliserer ansvaret for prosjektgruppen, mens X symboliserer deltagelsen. Oversikt over samarbeidsområder deltagelse disse Område Tillitsvalgte Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Iveland Birkenes Lillesand Utvikling av kvalitetsmodul til x x x A X Etablering av felles kompetansekonferanse. x X A X Utrede felles finansieringsformer for private x x x A X barnehager. Fremlegge årlige sammenligninger mellom x x X x X x A X kommunene basert på KOSTRA. Ledelse/sekretariat AX De estimerte kostnadene, slik de foreligger før prosjektgruppene selv skal utarbeide et kostnadsoverslag, ser ut som følger (kostnadene fordeles over hele prosjektperioden to år): Oversikt over estimerte kostnader Område Totalt Eksternt Internt (timer/kr) Utvikling av kvalitetsmodul til 800/ , ,- Etablering av felles kompetansekonferanse. 100/48 000, ,- Utrede felles finansieringsformer for private barnehager. 200/96 000, ,- Fremlegge årlige sammenligninger mellom kommunene 50/24 000, ,- basert på KOSTRA. Ledelse/sekretariat 360/ ,- 0 Fratrekk av midler fra Fylkesmannen ,- Totalt 1510/ , , ,- De foreslåtte aktiviteter ser på dette tidspunkt ut til å ha en kostnad på ,-. Fordelingen pr. kommune vil variere, ut fra antall innbyggere. I neste tabell illustreres kostnadene for hver kommune i tilfellet kommunene dekker alle utgifter selv, og ikke skaffer ekstern finansiering. Utgangspunktet er befolkningstall i kommunene pr. 1.januar

17 Fordeling av estimerte kostnader Personer Prosent Estimerte kostnader 0926 Lillesand ,5 % , Birkenes ,7 % , Iveland ,0 % 9398, Kristiansand ,5 % , Vennesla ,4 % , Songdalen ,7 % , Søgne ,2 % ,- Totalt ,0 % ,- Kilde: SSB 1.januar 2008 endelige tall Det foretas en avregning og utgiftsfordeling årlig, der eventuelle eksterne tilskudd kommer til fradrag ved beregning av kommunenes forholdsmessige andel av utgiftene. Nytte vs. kostnad Flere av tiltakene som barnehagenettverket vil iverksette er tiltak som kommunene uansett ville gjennomført, hver for seg. Kommunene som påtar seg ansvaret og går sammen i en prosjektgruppe påtar seg også en utgift på vegne av fellesskapet. Dette vil for de andre kommunene innebære en besparelse. Når deltagelsen i prosjektgruppene varierer, vil kommunene i sum bruke mindre tid og ressurser på å få gjennomført oppgavene. I disse tilfellene er det naturlig at kommunene dekker inn kostnadene over egne budsjetter. Dette krever imidlertid at kostnadene synliggjøres og fordeles som ovenfor. 17

18 Samarbeidsavtale for barnehagenettverket i Knutepunkt Sørlandet PARTER Birkenes kommune Iveland kommune Kristiansand kommune Lillesand kommune Songdalen kommune Søgne kommune Vennesla kommune BAKGRUNN Økt motivasjon for interkommunalt samarbeid er utgangspunktet for et ønske om et utvidet samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Det ble vedtatt å etablere et barnehagenettverk i Nettverket utredet samarbeidsområder i en egen forstudie. Elementene i denne er gjennomført og nye samarbeidsområder er utredet i eget programnotat. Samarbeidsavtalen er basert på programnotatet fra barnehagenettverket. SAMARBEIDSAVTALENS MÅLSETNING Hensikten med samarbeidsavtalen er å sikre et utvidet og forpliktende samarbeid gjennom etableringen av et interkommunalt nettverk innen barnehagesektoren. Dette vil være et ledd i en større nettverksstruktur i Knutepunkt Sørlandet, med flere nettverk organisert rundt de kommunale primærtjenestene. Nettverket vil fungere som et interkommunalt forum for samhandling og koordinering innenfor aktuell sektor. Videre er intensjonen at partene i fellesskap planlegger og iverksetter relaterte prosjekter. Følgende hovedområder vil stå i fokus for nettverkets samarbeid den første tiden: 1. Utvikling av kvalitetsmodul til 2. Etablering av felles årlig kompetansekonferanse. 3. Utrede felles finansieringsformer for private barnehager. 4. Fremlegge årlige sammenligninger mellom kommunene basert på KOSTRA. Nettverket vurderer løpende behov og motivasjon for samarbeid rundt nye aktuelle tema. 18

19 REFUSJONSORDNING I forbindelse med styremøtet i Knutepunkt Sørlandet den 25. januar 2007 ble det besluttet følgende: Knutepunktkommunene gis anledning til å kreve refusjon for netto kommunale driftsutgifter til barnehageplasser der antall barn fra annen kommune overstiger minst 10 barn eller der differanse mellom 2 kommuner er på minst 10 barn. Tidspunkt for ikrafttredelse av ordningen vurderes senere. Det ble i forrige avtaleperiode utviklet og iverksatt en refusjonsmodell som tar hensyn til de 4 hovedalternativene (se forstudien for utførlig forklaring). Disse er skissert under: Alternativ Bostedskommune Mottakskommune Refusjon 1 Mangler plasser Ledige plasser Nei 2 Mangler plasser Mangler plasser Ja 3 Ledige plasser Mangler plasser Ja, 50 % 4 Ledige plasser Ledige plasser Nei Nettverket legger netto driftsutgift i mottakskommunen til grunn for beregning av refusjonen. Beregningene gjøres halvårlig i mars og oktober. Navn på søkere bør vedlegges refusjonskrav. Kommunene har selv ansvar for å få kostnadene med i sine budsjett og økonomiplaner. Ordningen videreføres i denne avtaleperioden. ANSVARSDELING Alle parter forplikter seg til å: Bidra med ressurser i form av personer og kompetanse for å realisere avtalens målsetning. Delta aktivt i nettverkets virksomhet. Tilstrebe gjensidig kompetanseutveksling. Informere om rutiner eller planer som kan få konsekvenser for andre parter. ORGANISERING/ STYRINGSFORM Samarbeidet organiseres ut fra et barnehagenettverk med flere underordnede prosjektgrupper som fokuserer på hvert sitt fagfelt. Det avholdes møter i nettverket minst 5-6 ganger pr. år. Ansvaret for organisering og oppfølging av nettverket fordeles mellom kommunene slik at alle kommuner føler seg komfortable med fordelingen. Daglig leder i Knutepunkt Sørlandet vil ha en koordinerende funksjon i forhold til nettverket. Rådmannsutvalget ivaretar den overordnede styringen og oppfølging overfor styret. Handlingsplanen for Knutepunkt Sørlandet vil være det overordnede styringsverktøyet for all virksomhet i nettverket. 19

20 AVTALENS GYLDIGHET Avtalen trer i kraft umiddelbart etter signering og gjelder inntil videre. Avtalen tas opp til vurdering av Rådmannsutvalget en gang pr. år. Neste gang vil være høsten Avtalen kan endres/revideres etter forhandling mellom partene For Birkenes kommune For Lillesand kommune For Iveland kommune For Songdalen kommune For Kristiansand kommune For Søgne kommune For Vennesla kommune 20