Årsmelding 2003 Statens vegvesen Region nord

Transkript

1 Årsmelding 2003 Statens vegvesen Region nord Stalloen (fjellknausen) står på riksveg 94 mellom Hammerfest og Kvalsund i Finnmark. Stalloen ble i gammel tid blant den samiske befolkningen benyttet som offerplass. Sagnet sier at det betyr ulykke å rive den. Videre heter det at man ikke skal snakke stygt om den ellers kan det gå deg ille. Du skal også hilse pent på Stalloen når du passerer den for å vise den respekt. Geologisk sett er den meget spesiell av utseende og mange turister stopper opp for å se på den og ta bilder av den. Foto: Tor Åge Ballovarre, Statens vegvesen

2 Innholdsoversikt Om Statens vegvesen Region nord...3 Organisasjon og rammebetingelser...4 Organisasjonskart...5 Adresser og kontaktinformasjon...5 Samlet vurdering...6 Vår visjon mot år Museumsarbeid...6 Interne og eksterne styringsdokumenter...7 Hovedtall...8 Regnskap og bevilgninger...8 Høydepunkter...9 Lofast...9 Sundøybrua i Nordland...10 Sørskartunnelen...12 Åpning av Skardalstunnelen...13 Djupfjorden bru på E10 i Lofoten...14 E6 Beisfjord bru - Sjømannskirka, Narvik...14 Bry dæ - i trafikken...15 Ny gang og sykkelveg mellom Svolvær og Kabelvåg...16 Omstilling...17 Hvor langt kom vi i Antall tilsatte i Region nord...17 Effektivisering...17 Lokalisering...18 HMS-arbeid...18 Mål og resultater...19 Trafikksikkerhet...22 Ulykkesutvikling...23 Ulykkestall...23 Miljø...24 Støy...24 Luftforurensing...24 Likestilling...24 HMS...25 Sykefravær...25 Veger og vegforvaltning...26 Planer godkjent i Kilometer veg åpnet for trafikk...27 Veglengder, status pr Lengste bruer og tunneler...28 Drift og vedlikehold...29 Veger med grusdekke...30 Tillatt aksellast...30 Dekketilstand...31 Asfaltkontrakter...32 Bruer og kaier...32 VTS (Vegtrafikksentralen)...33 Strømidler vintersesongen 2002/ Trafikkutvikling...35 Ferjedrift...36 Anbudsutlysninger i ny organisasjon...39 Trafikant og kjøretøy...40 Tiltaksområder...40 Kjøretøypark...42 Ventetider ved trafikkstasjoner i Region nord...43 Side 2 av 43

3 Om Statens vegvesen Region nord Ny organisering fra 2003: 1. januar framsto Statens vegvesen som en ny organisasjon. Produksjonsvirksomheten er skilt ut som et statlig aksjeselskap (Mesta AS), eid av Samferdselsdepartementet. I stedet for ett vegkontor i hvert fylke, er Statens vegvesen nå organisert i fem regioner. Region øst, Region sør, Region vest, Region midt og Region nord. Hver region er delt inn i distrikter. Region nord består av 6 distrikter: Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Midtre Troms, Nord-Troms og Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Regionvegkontoret utfører følgende oppgaver: Strategisk planlegging Styring og oppfølging av store utbyggingsprosjekter Styring og oppfølging av distriktene Ressursdisponering mellom distriktene og mellom regionvegkontoret og distriktene Fellesfunksjoner for hele regionen Kontakt med fylkeskommunene og øvrige regionale etater Langsiktige mål I arbeidet med vår visjon har vi utarbeidet egne langsiktige mål innen miljø, trafikksikkerhet, kundetilfredshet, kollektivtrafikk, konkurransedyktighet, organisasjon og ledelse. Oppgaver på distriktsnivå: Tilsyn med vegnettet Planlegging og byggherre for drift, vedlikehold og mindre investeringer Kontakt mot naboer Kontakt mot kommunene Kjøretøykontroll og førerkortsaker For ytterligere informasjon om den nye organiseringen og oppgavefordelingen mellom regionvegkontor og distriktsvegkontor, se Side 3 av 43

4 Organisasjon og rammebetingelser Organisasjon Vegdirektoratet er et frittstående direktorat under Samferdselsdepartementet, og er hovedkontor for Statens vegvesen. Under Vegdirektoratet er organisasjonen inndelt i fem regioner bestående av tre til fem fylker, og med ett regionvegkontor i hver region. I riksvegspørsmål er Statens vegvesen underlagt Samferdselsdepartementet. I fylkesvegspørsmål er regionvegkontorene underlagt fylkeskommunene. Regionvegsjefen leder Region nord og har som hovedoppgave å sørge for at regionen oppnår de mål som er besluttet med Vegdirektoratet og fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark. Regionvegsjef i Region nord er Torbjørn Naimak. Rammebetingelser Stortingsmeldingen om Norsk transportplan (NTP) er en tiårsplan som blir revidert hvert fjerde år. Denne stortingsmeldingen er det sentrale styringsdokumentet for Statens vegvesen, sammen med de årlige budsjettene. Styringsformen i Statens vegvesen er mål- og rammestyring. Dette skal sikre at etaten gjennomfører de mest effektive tiltakene for å nå overordnede politiske mål. Dette forutsetter god økonomistyring og kvalitetssikring, samtidig som rammer og regler blir fulgt opp, og ønskede verdier og normer blir etterlevd. Mål- og rammestyring i Statens vegvesen innebærer at alle disse elementene blir sett i sammenheng Side 4 av 43

5 Organisasjonskart Adresser og kontaktinformasjon Statens vegvesen Region nord omfatter fylkene: Nordland, Troms og Finnmark. Regionvegkontor: Bodø Postadresse: E-post: Telefon: Statens vegvesen Region nord Nordstrandveien BODØ Telefaks: Besøksadresse, regionvegkontoret: Nordstrandveien 41, Bodø Region nord har ett, felles telefonnummr: Regionvegkontoret, distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene i Region nord har felles postadresse. For å se hvilke kommuner som dekkes av hvert distrikt, se informasjon her. Se også for kontaktinformasjon til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. Side 5 av 43

6 Samlet vurdering 2003 var det første året med Statens vegvesen i ny organisasjon. Endringene var denne gangen svært omfattende, og det ble brukt mye ressurser på å få den nye organisasjonen til å virke. Til tross for dette føler vi at vi kan være godt fornøyd med de resultatene som er oppnådd. Det har også vært svært få reaksjoner fra samfunnet rundt oss som skulle indikere at vi ikke fikk gjort jobben vår. Det er ikke alle resultatene i 2003 som vi er like fornøyd med og selvsagt er det oppgaver vi både kan og skal gjøre bedre i framtiden. Innenfor drift og vedlikehold har vi kommet godt i gang med konkurranseutsetting av funksjonskontrakter, og vi føler at vi blir stadig bedre til å følge disse opp. Vi ser imidlertid fortsatt store utfordringer i å beskrive de rette kravene i kontraktene, samt å utvikle oppfølgingssystemene. Konkurranseutsettingene ga oss lavere priser enn tidligere år for en del oppgaver. Det ga blant annet som resultat at vi fikk utført tilnærmet like mye dekkelegging som i 2002 for en billigere pris. Langtidsutviklingen som er en følge av mange år med for liten innsats på fornyelser av dekker er imidlertid bekymringsfull. Tilsvarende har vi heller ikke kunnet opprettholde kapitalverdien på bruer, ferjekaier og tunneler. Regionen har kommet godt i gang med trafikksikkerhetsarbeidet, og spesielt føler vi at det er gjort en god innsats med det forebyggende holdningsskapende arbeidet. For regionen samlet hadde vi en markant nedgang i antall trafikkdrepte i Om dette er en varig trend, eller om det er utslag av tilfeldige variasjoner, er vanskelig å si. Vi har fått ferdigstilt alle større anlegg som forutsatt, men en del mindre tiltak er ikke oppstartet eller fullført som planlagt. Dette skyldes i hovedsak manglende erfaring med full konkurranseutsetting og behovet for tidsbruk i konkurransefasen. Planproduksjonen har stort sett vært som forutsatt, men en del tunge planoppgaver har krevd noe mer tid enn vi forutså i planleggingsprogrammet. Vi gjennomfører i hovedsak planleggingsoppgavene med egne ressurser. Innenfor området ferjedrift har vi i hovedsak videreført produksjonen fra 2002, men også kunnet gjøre noen mindre utvidelser. Vår visjon mot år 2010 Statens vegvesens visjon: På veg for et bedre samfunn. Formål: Statens vegvesen utvikler og tar vare på et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Dette skjer på godt faglig grunnlag og i samspill med politikere, brukere og andre interessenter. Verdier: Vi vil - ta ansvar og vise tillit - være åpne og kundevennlige - være romslige og skape arbeidsglede Museumsarbeid Aktiviteten vedrørende museal virksomhet i regionen nord var noe begrenset i Hvert av distriktene har plukket ut en medarbeider som skal være kontaktperson for dette arbeidet. Statens vegvesen har vært involvert i flere samarbeidsprosjekter innenfor museal virksomhet. Hovedtyngden av arbeidet med å få ajourført og lagt inn foto ved hjelp av registreringsprogrammet "Regimus" ble gjort i perioden februar til april. I alt inneholder fotoregisteret 1105 registeringsnummer med i overkant av 2000 enkeltfoto. Restaureringsarbeidet av gamle maskinenheter fra Finnmark har vært holdt i gang. Side 6 av 43

7 Interne og eksterne styringsdokumenter Visjonene for Statens vegvesen fram mot år 2010 er grunnlaget for prioriteringen av både langsiktige og kortsiktige mål. Ett av de overordnede mål er å sikre bedre framkommelighet for personer og gods, og samtidig sørge for at negative konsekvenser av vegutbygging og vegtrafikk blir minst mulig. Eksterne styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Handlingsprogram for de fem regionale fylkene Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Trafikksikkerhet på veg Interne styringsdokumenter Vegdirektørens kontrakt med regionvegsjefen Regionvegsjefens kontrakt med distriktsvegsjefene Side 7 av 43

8 Hovedtall Regnskap og bevilgninger Overført fra 2002 Bevilget 2003 Til disp 2003 Forbruk 2003 Overføres til 2004 Kap Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger -15,5 916,5 901,0 845,7 55,3 Kap Riksveginvesteringer, statlige midler Nordland 25,3 368,6 393,9 322,5 71,4 Kap Riksveginvesteringer, statlige midler Troms 17,8 179,2 197,0 176,7 20,3 Kap Riksveginvesteringer, statlige midler Finnmark -1,1 79,3 78,2 49,5 28,7 Kap Rassikring Nordland 10,0 10,0 10,0 Kap Rassikring Troms 0,0 0,0 Kap Rassikring Finnmark 0,0 0,0 Kap Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Nordland 26,6 57,4 84,0 15,0 69,0 Kap Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Troms -1,5 14,8 13,3 10,8 2,5 Kap Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Finnmark 23,4 23,4 22,9 0,5 Kap Tilskudd til riksvegferjedrift -0,5 431,8 431,3 419,8 11,5 SUM RIKSVEGER 51, , , ,9 269,2 Side 8 av 43

9 Høydepunkter Lofast Arbeidene med Lofoten fastlandsforbindelse (LOFAST del 2) er i gang i gjen. Scandinavian Rock Group (SRG) har fått oppdraget som entreprenør for første byggetrinn på Lofast del 2. Kontrakten omfatter bygging av 14,6 km veg fra Gullesfjordbotn til Austerstraumen i Øksfjord, hvor Sørdaltunnelen utgjør 6370 meter. I første fase bygges anleggsveg fra Gullesfjordbotn til påhugg for tunnelen. Etter hvert som tunnelen drives, skal det bygges veg nedover Sørdalen av steinmassene som tas ut derfra. Kontrakten har varighet fram til vinteren Arbeidene skal utføres til en kontraktssum på 212,7 mill. kr, ekskl. mva. Lofast del 2 har et totalt budsjett på (2003-kr) Prosjektet skal være fullført i Lofast er delt inn i følgende parseller med framdrift: Parsell Byggeperiode Raftsund - Ingelsfjordtunnelen Ingelsfjordtunnelen - Øksfjord Bruer Øksfjord Øksfjord - Gullesfjordbotn Utrustning tunneler Dekkelegging - ferdigstillelse Første spadestikk på Lofast Del II 18. august 2004: regionvegsjef Torbjørn Naimak og prosjektleder Einar Karlsen Første spadestikk: Regionvegsjfen og prosjektleder sammen med ordførere og varaordførere fra kommunene Vågan, Hadsel, Lødingen og Kvæfjord Side 9 av 43

10 Sundøybrua i Nordland Sundøybrua i Nordland, m/tilførselsveger ble åpnet lørdag 9. august Historie I 1982/83 ble fergeforbindelsen mellom Dagsvik og Sundøya åpnet. I 1987 ble fastlandsforbindelse for Sundøybrua behandlet i Stortinget, og vegvesenet utarbeidet alternativer for dette. Et av forslagene var bru mellom Dagsvik og Sundhammaren. Videre lovte samferdselsministeren i 1991 at brua skulle realiseres. Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS utførte i 1994 et forprosjekt for fastlandsforbindelse med bru ved Dagsvik fergekai. Tilknytningsveger ble bygget i 1997 og 1998, og høyspent luftkabel over fjorden ble hevet i I desember 2000 kom det endelige vedtaket om bygging av Sundøybrua. Kontrakt med entreprenør ble inngått 5. januar 2001, og byggearbeidene startet umiddelbart etter dette. Ferdigstillelsesdato er lørdag 9/ Brua Brua ble bygget i sin helhet i høyfast betong. Deler av brubanen ble bygd med høyfast lettbetong, hvor tradisjonell stein i betongen er erstattet av et produkt bestående av brent leirskifer. Når leirskiferen brennes vil den utvides og det dannes små lette "steiner" som benyttes i betongblandingen. Den høyfaste lettbetongen er ca 25% lettere enn betong med steintilslag. Bygging etter Fritt Fram Bygg - metoden Brubanen på Sundøybrua ble bygget etter fritt frambygg metoden. Dette er en metode hvor man fra toppen av søylene bygger seg seksjonsvis ut til begge sider ved hjelp av forskalingsvogner, som først monteres på toppen av søylene. Når de første seksjonene er støpt og herda, blir vognene kjørt fram og klargjort for støp av to nye seksjoner. På denne måten bygges brua balansert utover i spennet til den møter tilsvarende frambygg fra nabosøyle eller til landkar. Under bygging blir det lengst frambygget ut fra søylene 149 m uten understøttelse. Brubanen består av et kassetverrsnitt som har variabel høyde og det benyttes store mengder spennarmering for å holde brua oppe. Spennarmeringen består av kabler som spennes opp ved hver seksjonsavslutning, 4-6 kabler i hvert snitt. De lengste kablene er ca. 267 m og går fra landkar til midt i hovedspennet. På grunn av de sterke fallvindene i området var det nødvendig i stive av brua i byggetida. Dette ble gjort ved å benytte avstivende søyler på land, 50 m fra hver av hovedsøylene. Disse hjelpesøylene ble fjernet når frambyggene ble koblet sammen i hovedspennet og mot landkarene på hver side. Betong fra hjelpesøylene er knust og benyttet som grus/pukk i vegbyggingen. Vegbygging m ny enfeltsveg er bygget og tilknyttet det eksisterende kommunale og fylkeskommunale vegnettet m kommunal veg er opprustet og vil bli omklassifisert som fylkesveg. Total veglengde er m. Side 10 av 43

11 Sundøybrua - fakta Brutype: Fritt frambygg bru (FFB) i betong Total lengde: 538 m bru + 70 m støttemur Bredde: 9,3 m Kjørebanebredde: 6,0 m Fundamentering: Senkekasseløsning i betong fundamentert på fast fjell ca. kote 18 og 21 Seilingshøyde: 43,5 m i 80 m`s bredde Betong: C45, C65 og LC60 Betongmengder: m³ Byggetid: Januar August 2003 Kostnad: 176 mill kr + prisstigning Veger: m ny veg m opprustet gammel veg Finansiering: Staten: 106 mill kr Nordland fylke: 59 mill kr Leirfjord kommune: 11 mill kr Totalt: 176 mill kr Side 11 av 43

12 Sørskartunnelen Sørskartunnelen i Midtre Troms ble åpnet 5. september Tunnelen er 770 m og var kostnadsberegnet til 42 mill kr. Side 12 av 43

13 Åpning av Skardalstunnelen Fredag 11. juli ble første del av skredsikring på E6 i Kåfjord åpnet for trafikk. Vegåpninga ble velsignet med sol og varme. Det ble arrangert turmarsj hvor flere hundre deltok, og samisk sanggruppe sørget for underholdning og sang. Leder av samferdselsutvalget i Troms, Terje Olsen, sto for den offisielle åpninga. Åpning av Skardalstunnelen, E6: leder av samferdselsutvalget i Troms, Terje Olsen, ordfører i Kåfjord, Kristin Vatnelid Johansen og regionvegsjef Torbjørn Naimak Vegåpning av Skardalstunnelen E6: Samisk sanggruppe fra Kåfjord underholdt under åpninga. Side 13 av 43

14 Djupfjorden bru på E10 i Lofoten Endelig kunne folket i Vest-Lofoten ta den lenge etterlengtede nye Djupfjordbrua i bruk. Tirsdag 3.juni var det stor festivitas da ordfører i Moskenes kommune, Geir Wulff-Nilsen, kunne erklære nye Djupfjord bru for åpnet. Litt over hundre personer var møtt opp for å overvære begivenheten. Etter 10 års planlegging og tett på to års drift kan nå folket i Moskenes og Vest-Lofoten ta den nye brua i bruk. Djupfjorden bru krysser Djupfjorden i Moskenes kommune. Djupfjorden bru, åpnet 3. juni Brua erstattet den gamle hengebrua fra Denne har vært en flaskehals for trafikken på E10 i mange år og var nedslitt etter 40 år med trafikk. Lengden på brua er 259 m. Kostnad ca 57 mill kr inkl. tilførselsveger og riving av gammelbrua. Arbeidene med brua startet sommeren Problemer med strøm, bølger og vind førte til at montasjen av brua ble forsinket. Støping av brudekket kunne ikke utføres før vinteren Ytterligere problemer med sterk vind gjorde av forskalingen flere ganger ble revet opp. Dette førte til at byggearbeidene ikke ble avsluttet før i mai i år. E6 Beisfjord bru - Sjømannskirka, Narvik Åpnet 4. juli Anleggsarbeidene startet i 1995 med bygging av portal og tunneldriving før det ble stopp i anleggsdrifta fram til 2000 pga manglende budsjettmidler. Den nye vegstrekningen er 3090 meter - herav 2080 meter tunnel. Statens vegvesens produksjonsavdeling (fra Mesta AS) har vært entreprenør med sprengning av forskjæringer, driving av tunnelen og bygging av veg samt elektroinstallasjoner på prosjektet. I tillegg til en rekke underentreprenører utført arbeider på anlegget. Totalkostnaden for anlegget er 270 millioner kroner. Stor trafikk, mye folk og jernbanelinjer like ved anleggsområdet var en stor utfordring under anleggsarbeidet. Resultatet ble imidlertid bra og har ført til at en stor del av trafikken inn mot Narvik sentrum fra sør nå benytter tunnelen. Dette har gitt positive effekter både på trafikksikkerhet og miljø. Fredag 4. juli ble ny E6 Beisfjord bru - Sjømannskirka åpnet. Den nye vegen og tunnelen ble åpnet av styreleder for stiftelsen Sjømannskirka, Per Henrik Mørk sammen med regionvegsjef Torbjørn Naimak og Atle Stiberg. Atle Stiberg er en av veteranene i Statens vegvesen med 47 år i etaten. Side 14 av 43

15 Bry dæ - i trafikken Tippeligakampen på søndag 15. juni mellom TIL og LYN ble en vinner for Statens vegvesen I pausen ble det båret ut en midtbanebanner på banen med påskriften BRY DÆ - I TRAFIKKEN. Fotballkretsene og Statens vegvesen i Region nord har inngått samarbeidsavtale der fotballkretsene arbeider med trafikksikkerhet i egen organisasjon under felles logo "Bry dæ - i trafikken". Vi hadde valgt å konsentrere oss om den pågående bilbeltekampanjen under arrangementet, og våre ansatte gjorde en flott innsats på kampdagen.gjennom samarbeidet med Tromsø I.L. fikk etaten profilering på kampplakat, i kampprogram, annonse i lokalpressa og fokus på kampdagen og senere i fotballavisa TILhengeren. Trafikksikkerhet sto også i fokus da Bodø/Glimt møtte Stabæk til toppkamp i eliteserien på Aspmyra stadion fredag 18. august. Ikke bare tok Glimt tre verdifulle poeng i kampen om seriesølvet, også Statens vegvesen hentet hjem verdifulle poeng i kampen for trafikksikkerhet på vegene våre. Side 15 av 43

16 Ny gang og sykkelveg mellom Svolvær og Kabelvåg 24. november ble åpninga av den nye gang- og sykkelvegen Osan - Åvika markert med to fakkeltog, fra Kabelvåg og fra Svolvær. Disse møttes midt på strekninga der den offisielle markeringa fant sted. Omtrent 1000 mennesker deltok i markeringa. Gang- og sykkelvegen er bygd for at folk kan ferdes trygt og sikkert langs den stadig mer trafikkerte E10. De siste 10 årene har det vært 15 politirapporterte personskadeulykker hvorav 2 er drept, 2 alvorlig skadd og 16 lettere skadd på denne strekninga. Det har derfor vært et stort påtrykk fra lokalbefolkninga for å få bygd denne vegen. Gang- og sykkelvegen er 2000 meter. Totalkostnaden er ca 13 mill kr hvorav kommunen bidro med 1,5 mill kr. Bilder fra arbeidet med den nye gang- og sykkelvegen. Side 16 av 43

17 Omstilling Innledning Ved effektivisering, reorganisering og nedbemanning skal Statens vegvesen oppfylle de krav sentrale myndigheter stiller i forbindelse med et mer effektivt vegvesen. Gevinsten av omstillingen skal legges direkte inn i budsjettene. Målet er at vegvesenet på landsplan skal spare 500 millioner kroner årlig. Hvor langt kom vi i 2003? I løpet av 2003 har det reelt sluttet 37 personer (31,95 stillinger)* i Region nord. I dette tallet inngår også de som har sagt opp sin stilling etter å ha blitt definert som internt overtallig, og fått sluttvederlag eller studiestønad. I tabellen inngår også stillinger hvor det er inngått avtale om virkemiddel/pensjonering, men hvor stillingsinnehaver fortsatt står i stillingen. Samtidig er det også foretatt nyrekruttering tilsvarende 16,75 stillinger. Den reelle bemanningsreduksjonen i 2003 blir derfor de 15,2 stillinger som netto har sluttet samt de 35,6 stillingene som ble overført til landsdekkende funksjoner. Totalt 50,8 stillinger. Antall tilsatte i Region nord Antall stillinger Regionvegsjef med strategistab 18,5 17,5 Utbyggingsstab 17,0 16,0 Veg- og trafikkstab 51,5 52,5 Administrasjonsstab 63,3 61,7 Ressursstab 107,7 101,0 Sum 258,0 248,7 Øst-Finnmark distrikt 49,6 47,4 Nord-Troms/Vest-Finnmark distrikt 38,2 40,7 Midtre Troms distrikt 67,1 61,4 Midtre Hålogaland distrikt 62,5 62,7 Salten distrikt 44,3 45,7 Helgeland distrikt 48,0 46,5 Prosjekt 20,0 29,8 Overført Landsdekkende funksjoner 46,0 Totalsum 633,7 582,9 Effektivisering Om effektiviseringsgevinster: Innen 1. januar 2006 skal Statens vegvesen redusere bemanningen med 1000 stillinger, fra 5000 pr. 1. januar 2003 til 4000 i Region nord skal redusere sin bemanning med ca 80 hele stillinger i denne perioden, til 520 stillinger pr. 1. januar I 2003 definerte Region nord 42 tilsatte som internt overtallig. Av disse har 5 gjort avtale om å slutte med pensjon, 2 har fått studiestønad, 6 har fått sluttpakker, 2 har annen sluttårsak, 21 er omplassert til annen passende stilling i vegvesenet og 6 er uavklart. Omorganiseringen vil gi effektiviseringsgevinster som gir seg utslag i redusert bemanning, stordriftsfordeler i de regionale enhetene og effekter av økt konkurranseutsetting. I de første årene vil det påløpe en del omstillingskostnader. Det er beregnet at Vegvesenet i omstillingsårene vil oppnå en samlet netto effektiviseringsgevinst på ca. 975 mill. kroner, hvorav den største gevinsten vil komme i 2005 med 585 mill. kroner. Side 17 av 43

18 Lokalisering I forbindelse med regionaliseringen ble regionvegkontoret i Region nord lagt til Bodø. I tillegg ble det opprettet 6 distriktsvegkontor. Disse er lokalisert til Mosjøen, Bodø, Harstad, Tromsø, Alta og Vadsø. HMS-arbeid Etter omorganiseringen ble det fokusert på å få på plass det organisatoriske grunnlaget for HMS-arbeidet i regionen. Dette var ikke spesielt knyttet til omstillingen, men ble ansett som viktig både for dem som ble berørt av omstillingen og tilsatte for øvrig. Det ble inngått avtale om bedriftshelsetjeneste, HMS-utvalg ble opprettet i alle distrikt/regionvegkontor, arbeidsmiljøkartlegginger og HMS-runder kom i gang og AMU ble etablert. Fra 1. oktober 2003 ble det inngått intensjonsavtale (IA-avtale) og det har etter dette blitt fokusert på å implementere og følge opp denne. Med bakgrunn i etatens verdier har det vært gjennomført et omfattende prosjekt med tanke på å utvikle verdier, bedriftskultur og ledelse i regionen. Som en følge av dette har alle enheter bl.a. arbeidet med å utvikle samspillregler og "hvordan vi vil ha det i lag". Omstilling har også vært tema på personalmøtene, og lederne har hatt særskilt oppfølging av og samtaler med personer som har vært direkte berørt. Omstillingsrådgiverne har også i stor grad støttet ledelsen i dette arbeidet. Side 18 av 43

19 Mål og resultater Framkommelighet Transportkostnader Mill. kr Kontraktsmål 2003 Beregnet resultat 2003 Avvik Endringer i samfunnets transportkostnader totalt med bakgrunn i investeringer -10,7-10,7 0 med bakgrunn i endrede fartsgrenser Sum -3,7-3,7 0 Endringer i samfunnets transportkostnader for distriktene med bakgrunn i investeringer med bakgrunn i endrede fartsgrenser 7-10, ,7 Sum -3,7-3,7 0 Endringer i bedriftsøkonomiske kostnader for næringslivet med bakgrunn i investeringer med bakgrunn i endrede fartsgrenser -6,8-6,8 0 2,8 2,8 0 Sum Sum endringer i transportkostnader Vegnettets fysiske tilstand Grus Antall km riksveg med dekke av grus som skal utbedres med fast dekke (km) Kontrakt Resultat Avvik Side 19 av 43

20 Spor, jevnhet og aksellast Mål for fylket i 2005 Resultat pr Jevnhet, stamveger (IRI-verdi) (mm/m) ÅDT 3,6 3, ÅDT 3,0 2,8 >5000 ÅDT 2,7 3,0 Jevnhet, øvrig riksveg (IRI-verdi) (mm/m) ÅDT 6,0 5, ÅDT 5,0 5, ÅDT 4,0 4,1 >5000 ÅDT 3,7 3,8 Spordybde, stamveger (mm) ÅDT 17,5 16, ÅDT 18,2 18,7 >5000 ÅDT 16,5 19,6 Spordybde, øvrig riksveg (med mer) ÅDT 18,5 16, ÅDT 18,0 16, ÅDT 18,1 18,5 >5000 ÅDT 18,5 21,7 Aksellast 10 tonn på riksvegnettet Nordland: 88 % Troms: 85,1 % Finnmark: 100 % Regionen: 91,1 % Ras Kontrakt Resultat Avvik Antall rasutsatte punkt som skal utbedres Antall rasutsatte strekninger som skal utbedres Avvik skyldes omdefinering av punkt og strekning. Side 20 av 43

21 Fotgjengere og syklister Kontrakt Resultat Avvik Antall km gang- og sykkelveg som er bygd 3,82 7,2 3,4 Kontrakt 2003 tilsa bygging av 5 g/s-veger. Lave kontraktspriser har medført oppstart av flere prosjekter som var stoppet i Totalt ble det åpnet 7 parseller i år. Ferjer I dag er det 5 av 29 riksvegferjesamband i Region nord som oppfyller langsiktige mål for driftsstandard. Disse er: Horn - Igerøy - Tjøtta, Sandnessjøen - Bjørn, Vikran - Larseng, Hansnes - Skåningsbukt og Stornes - Bjørnerå. Den totale måloppnåelsen for Region nord er på 19,23 % Handlingsprogram Servicemål totalt Sum måloppnåelse (pst.) 19,23 Stamvegsamband (antall) 2 Andre samband (antall) 27 Servicemålene spesifiseres slik: Måloppnåelse for Åpningstid Frekvens Oversitting Region nord (pst.) 50,0 23,08 92,31 Stamvegsamband (antall) Andre samband (antall) Side 21 av 43

22 Trafikksikkerhet Drepte eller skadde Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av investeringer Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av drift og vedlikehold Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av trafikant og kjøretøyrettede tiltak Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av endrede fartsgrenser Kontraktsmål 2003 Beregnet resultat 2003 Avvik -2,7-2,26-0,44-0,6-0,6 0-2,7-2,5-0,2-1,2-1,2 0 SUM endring i antall drepte eller skadde -7,2-6,56-0,62 Trafikksikkerhetsrevisjoner Antall km riksveg hvor det i handlingsprogrammet var forutsatt gjennomført trafikksikkerhetsrevisjon og strakstiltak i fireårsperioden Km totalt Hvorav antall km i sikkerhets-klasse 5 25,0 6,2 Antall km riksveg hvor det er utført trafikksikkerhetsrevisjon i ,4 0 Antall km riksveg hvor det pr er gjennomført strakstiltak som framkom gjennom trafikksikkerhetsrevisjoner 1) Antall km riksveg hvor det i 2003 er gjennomført strakstiltak som framkom gjennom trafikksikkerhetsrevisjoner 2) 10,6 2,6 2,9 2,6 Det oppgis sum for årene 2002 og Hvis det er utført trafikksikkerhetsrevisjoner før 2002, inkluderes disse i summen hvis de i handlingsprogrammet var forutsatt gjennomført i perioden Inklusive evt. strakstiltak gjennomført i 2003 i etterkant av revisjoner gjennomført tidligere Det er hittil gjennomført trafikksikkerhetsrevisjon på 5,0 km (av 6,2 km) på vegnett i sikkerhetsklasse 5, eller ca 81 %. Det er gjennomført strakstiltak på 42 % av det som totalt er målsettingen for planperioden Oppfyllelsesgraden for strakstiltak på vegstrekninger i sikkerhetsklasse 5 ligger også på samme nivå. Vi forventer å nå målsettingen på alle punkter i Mål (plantall) knyttet til kjøretøykontrollen 2003 Plantall* Resultat Bilbeltekontroller Tungtransportkontroller Kjøre- og hviletidskontroller - i bedrift på veg Sum Side 22 av 43

23 Ulykkesutvikling Ulykkestall Ulykkesutviklingen siden 1990 i Region nord Personskade Skadde og Herav fotgjengere Drepte ulykker drepte og sykelister Side 23 av 43

24 Kommentar til tabellen: Tallene for trafikkulykkesutviklingen viser at 2003 ble et godt år for trafikksikkerheten i Region nord. Året gav oss de laveste tallene både for antall drepte og for antall personskadeulykker som er registrert siden slutten av tallet! Summen av antall skadde og drepte totalt økte imidlertid med om lag 5 % fra året før. Utviklingen generelt siden 1990 viser en stabil og positiv trend. Tallet på skadde/drepte er redusert med 15 % i perioden og antall ulykker er redusert med 20 %. Tallet på skadde og drepte fotgjengere og syklister er nesten halvert i samme periode. Antall drepte trafikanter pr år har variert mellom 30 og 46. Miljø Støy For Finnmark er det tidligere fastslått at en ikke trengte å utarbeide tiltaksutredning. For Troms var tiltaksutredningen ferdig utarbeidet i Støyreduserende tiltak er under utførelse og målsettingen om at disse skal være utført innen oppfylles. For Nordland ble den generelle tiltaksutredningen ferdig utarbeidet i desember 2002 og oversendt Fylkesmannen. Den mer detaljerte tiltaksvurderingen for boliger mellom dba er foretatt i 2003, men blir ikke ferdig skrevet før i løpet av februar Imidlertid avdekker denne ikke at flere boliger overskrider 42 dba enn de som tidligere er framkommet for Nordland og som det er utført tiltak for. Luftforurensing Etablering av målestasjonen i Tromsø har tatt lengre tid enn forutsatt. Stasjonen vil imidlertid bli ferdigbygd og utrustet slik at den kan settes idrift innen 1.mars Likestilling Måloppnåelse for arbeidet med likestilling Likestillingsutvalget i Region nord har gjennomført 2 møter i Utvalget har bl.a. laget handlingsplan for likestillingsarbeidet i regionen for perioden hvor det er fokusert på å få jenter til å søke lederstillinger, rekruttering, unngå at nedbemanning rammer kvinner, kjønnsbalanse på enhetene og kulturforskjeller mellom eldre og yngre arbeidstakere/ledere. Planen er godkjent av regionledelse. Som ei oppfølging av handlingsplanen har utvalget laget konkrete forslag til tiltak i regionens årsplan for 2004 innen systematisk oppfølging av potensielle lederkandidater med fokus på kvinner. Utvalget har gjennomført et informasjonsmøte ved Høgskolen i Narvik om etaten og muligheter for arbeid i Statens vegvesen. Pr hadde regionen 9 % kvinnelige ledere på nivå 2 (prosjektledere ikke medtatt) og 25 % på nivå 3. Av tilsettinger i 2003 var 9 av 22 kvinner (40,9 %). 4 kvinner som er ledere på nivå 3 har deltatt i sentralt basiskurs for ledere. Side 24 av 43

25 HMS Status for H-verdi og F-verdi H-verdi gir uttrykk for hvor mange arbeidsuhell med sykefravær sett i forhold til aktivitetsomfanget(produktiv tid). F-verdien forteller hvor alvorlig skadene har vært. For egne ansatte H-verdi = (1 x )/ ,88 F-verdi 1 = (5 x )/ ,44 Antall fraværsdager på grunn av skader 5 Antallet alvorlige arbeidsulykker/dødsulykker som er registrert der Statens vegvesen har hatt byggherreansvar i 2003: Det er registrert 1 dødsulykke Det er registrert 1 alvorlig hendelse med 2 personskader. Det er totalt registrert 159 uønskede hendelser i region Nord Sykefravær Prosent Resultat 2003 Sykefravær totalt 6,21 Antall Resultat 2003 Ant. personer med mer enn 8 ukers sykefravær i løpet av Side 25 av 43

26 Veger og vegforvaltning Planlegging Planlegging Nasjonal transportplan (NTP) 2003 I begynnelsen av juni 2003 la transportetatene fram sitt forslag til Nasjonal transportplan for perioden I forslaget presenterer de fire transportetatene Avinor (tidligere Luftfartsverket), Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket en samlet plan for videre utvikling av transportsystemet i planperioden. Planen sammen med høringsuttalelser fra fylkeskommunene og de største bykommunene dannet grunnlaget for en egen stortingsmelding om Nasjonal transportplan som ble offentliggjort 12. mars Hver av transportetatene vil nå lage konkrete handlingsprogram som sendes på høring våren Ved siden av å bistå i kvalitetssikringen av transportplanforslaget, har Region nord i 2003 forberedt arbeidet med handlingsprogrammet. Mesteparten av det konkrete planarbeidet vil her skje i Planer godkjent i 2003 Distrikt Helgeland Massedeponi på Rv 808 Gamvikbakken. Dette er en av tre reguleringsplaner i forbindelse med utbedringen av Rv 808 mellom Finneidfjord og Hemnesberget Den andre vedtatte planen er nytt fergeleie og oppstillingsplass på Kvarøya. Dette er et nytt fergeleie på en øy utenfor Tonnes og er et fylkesvegprosjekt. Behovet for fergeleie har tvunget seg fram gjennom stor aktivitet på øya med oppdrett og trevarefabrikk. Kostnadene er beregnet til i underkant av 10,0 mil og utbyggingen skal være ferdig i slutten av september. Distrikt Salten Rv 80 g/s-veg Åsen - Kvalvåg - Vikan Reguleringsplan vedtatt i Bodø bystyre. Prosjektet omfatter 3,6 km g/s-veg som gir sammenhengende g/s-veg fra Vikan til Bodø sentrum for randbebyggelsen langs Rv 80. Bodø kommune er byggherre for ny hovedvannledning og bygger g/s-veg samtidig i vannlednings-traséen. Statens vegvesen gir tilskudd på til sammen 25 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt høsten Rv 80 rundkjøring Bertnes/Soløyvannsvegen Reguleringsplan vedtatt i Bodø bystyre. Prosjektet omfatter ombygging av ulykkesbelastet lyskryss til rundkjøring inkludert kulvert for fotgjengere. Dette er et sentralt kryss for trafikk ut av Bodø og trafikk til boligfeltene på Bertnes og Mørkved Soløyvannet. Utbyggingskostnader er 13 mill. kr. Distrikt Midtre Hålogaland Reg. plan Ny E6 gjennom Narvik sentrum utarbeid som del av privat reguleringsplan (Narvikgården) og vedtatt av Narvik kommune 18. des Tekn data: Omlegging 2,2 km hvorav ca 750 m i tunnel. Planlagt omlegging starter fra tunnel åpna i 2003, legges nedenfor dagens E6 forbi nytt kjøpesenter, i tunnel under LKAB sin representasjonsbolig (Bromsgård), forretinger/boligområde og munner ut like nord for Narvik jernbanestasjon. Forutsetter omlegging av 4 km jernbanespor hvorav 2,8 km i tunnel. Side 26 av 43

27 Tiltak etter vedtatt plan vil ta gjennomgangstrafikken bort fra byens hovedgate (Kongens gt) og har med ny tilknytning fra E6 til byens vestre del (Frydenlund). Foreløpig kostnadsanslag mill som omfatter omlegging av E6 og nytt jernbanespor. Distrikt Midtre Troms Fv 263 Kleiva - Storelva 2,3 km. Vedtatt dato: Kilometer veg åpnet for trafikk Alle tall oppgitt i antall kilometer og mill kr. Antall km stamveg Ev 6-42 Fagernes sør - Sjømannskirka, Narvik 2,8Km Ev Djupfjord bru, Moskenes 0,4Km Antall km øvrige riksveger Rv Trongsundet - Mølnodden, Brønnøy 2,2Km Antall km fylkesveger Fv Kvitingen X 78 - Sund skole X Kv 4,7Km Veglengder, status pr Antall kilometer veg Ev Rv Fv Sum Nordland 1057,7 1696,6 2578,2 5332,5 Troms 562,8 1150,2 1773,6 3486,6 Finnmark 923, ,1 2766,3 Sum REGION 2543,7 4066,8 4974, ,4 Side 27 av 43

28 Lengste bruer og tunneler Tunneler: 1. Steigentunnelen, Hamarøy/Steigen RV m 2. Svartistunnelen, Meløy RV m 3. Nordkapptunnelen, Nordkapp EV m 4. Tosentunnelen, Grane/Brønnøy RV m 5. Kobbskaret tunnel, Sørfold EV m 6. Honningsvågtunnelen, Nordkapp EV m Bruer 1. Helgelandsbrua, Alstahaug/Leirfjord RV m 2. Tjeldsund bru, Skånland/Harstad EV m 3. Hadsel bru, Hadsel EV m 4. Sortlandsbrua, Sortland EV m 5. Sandnessundet bru, Tromsø RV m 6. Mjøsundbrua, Ibestad/Salangen RV m 7. Gimsøystraumen bru, Vågan EV m 8. Rombaksbrua, Narvik EV m Side 28 av 43

29 Drift og vedlikehold Funksjonskontrakter I Region nord er det 24 funksjonskontrakter, i henhold til plan for konkurranseutsetting av drift og vedlikehold utarbeidet i Alle kontraktene skal lyses ut i konkurranse fordelt over en fireårsperiode, slik at innen utgangen av 2006 skal alle 24 kontraktene være konkurranseutsatt. Inntil kontraktene blir utlyst, håndteres de av Mesta AS som forhandlede overgangskontrakter. Arbeid med rassikring Funksjonskontraktene i regionen fordeler seg slik på de forskjellige distriktene: Helgeland: 4 kontrakter Salten: 3 kontrakter Midtre Hålogaland: 4 kontrakter Midtre Troms: 5 kontrakter Nord-Troms og Vest-Finnmark: 3 kontrakter Øst-Finnmark: 5 kontrakter Sum Region nord: 24 kontrakter I tillegg er det to små kontraktområder med bare fylkesveger (Værøy og Røst) som foreløpig ikke konkurranseutsettes, men som drives av kommunene etter forhandlede avtaler. Disse avtalene administreres av Salten distrikt. Fire funksjonskontrakter ble i samsvar med planen konkurranseutsatt i Tabellen viser varighet av kontraktene samt veglengder innen de forskjellige områdene: Nr Navn Distrikt År Stam-veg Øvrig riksveg Veglengder i km Fylkesveg G/S-veg Sum 1802 Søvik Helgeland 4 0,0 241,0 268,4 8,7 518, Narvik Midtre Hålogaland 4 189,0 174,5 258,6 18,5 640, Bardufoss Midtre Troms 4 47,3 198,4 120,1 31,4 397, Karasjok Øst-Finnmark 4 272,8 97,2 10,9 3,3 384,2 Sum Region 509,1 711,1 658,1 61,9 1940,2 Kontraktene ble utlyst i slutten av januar, med tilbudsfrist 11. april for 1902, og 25. april for de tre andre. Kontraktstart var 1. september for 1802 og 2002, og 1. oktober for 1808 og Innkomne tilbud Det ble totalt levert ut 27 konkurransegrunnlag til 15 forskjellige firma. Ved tilbudsfristens utløp var det kommet inn 12 tilbud fra 5 firma. Fordelingen på enkeltkontrakter er vist i tabellen nedenfor: Nr Navn Distrikt Uthentet grunnlag Levert tilbud 1802 Søvik Helgeland Narvik Midtre Hålogaland Bardufoss Midtre Troms Karasjok Øst-Finnmark 5 2 Sum Region Side 29 av 43

30 Tilbudsavgjørelse Etter innstilling fra regionvegsjefen ble endelig tilbudsavgjørelse tatt i Vegdirektoratet. Ingen tilbud ble avvist, og laveste tilbud ble valgt for alle fire kontrakter, som ble undertegnet i løpet av juni. Tabellen nedenfor viser inngåtte kontrakter: Nr Navn Entreprenør Kontraktsum Alternativ 1802 Søvik Mesta AS Regulerbar vinterpris 1808 Narvik Mesta AS Fast vinterpris 1902 Bardufoss Kolo Veidekke Fast vinterpris 2002 Karasjok Mesta AS Fast vinterpris Kontraktssummene er i kroner eks. MVA. Veger med grusdekke I Region nord er det ingen riksvegstrekninger med grusdekke. Fylkesvegnettet har følgende andeler med grusdekke: Fylke Fylkesveger totalt Viktige fylkesvegruter Km grusveg Andel grusveg Km grusveg Andel grusveg Nordland ,7 % ,6 % Troms ,9 % 28 4,6 % Finnmark 1 0,1 % 0 0,0 % Region ,3 % ,1% Tillatt aksellast Andel av vegnettet som har tillatt aksellast 10 tonn: Fylke Andel av vegnett med tillatt aksellast 10 tonn Riksveger Fylkesveger Viktige totalt fylkesvegruter Nordland 88,0 % 36,6 % 42,1 % Troms 85,1 % 33,2 % 48,1 % Finnmark 100 % 92,5 % 99,1 % Region 81,1 % 42,4 % 49,4 % Side 30 av 43

31 Dekketilstand Måledata for spor i Nordland er mangelfulle, og påvirker resultatet for hele regionen for riksveger. Dette gjelder ikke i samme grad for jevnhetsmålingene. Stamveger Tabellen nedenfor viser spor og jevnhet pr. utgangen av 2003, samt regionale mål for 2005: Trafikkintervall %-andel av stamvegnettet Spordybde, mm (90% nivå) Jevnhet, IRI mm/m (90% nivå) Mål 2005 Spor målt 2003 Mål 2005 IRI, målt ÅDT 74 17,5 16,2 3,6 3, ÅDT 23 18,2 18,7 3,8 2,8 > 5000 ÅDT 3 16,5 19,6 2,7 3,0 Øvrige riksveger Tabellen nedenfor viser spor og jevnhet pr. utgangen av 2003, samt regionale mål for 2005: Trafikkintervall %-andel av Spordybde, mm (90% nivå) Jevnhet, IRI mm/m (90% nivå) øvrig riksvegnett Mål 2005 Spor målt 2003 Mål 2005 IRI, målt ÅDT 31 18,5 16,0 6,0 5, ÅDT 59 18,0 16,6 5,0 5, ÅDT 9 18,1 18,5 4,0 4,1 > 5000 ÅDT 1 18,5 21,7 3,7 3,8 Tilstandsutvikling for riksveger For jevnhet er det bare ÅDT-intervallene på stamveger og på øvrige riksveger som ligger under målet for 2005, resten ligger over. Alle resultater for IRI-verdier i 2003 viser en klart stigende tendens, med unntak av ÅDT-intervallet på stamveger som har samme verdi som i Med nåværende nivå på dekkebudsjettet vil ingen av målene for jevnhet være oppfylt i Resultatet for spormålingene er som nevnt noe mer usikre for Indikasjonen er imidlertid at på stamveger er det en økende tendens for ÅDT-intervallene over 1500, og at resultatene her ligger langt over målet for Med nåværende budsjettnivå er det bare de lavtrafikkerte vegene med ÅDT under 1500, både for stamveger og øvrige riksveger, som vil kunne oppfylle målene for spor i Fylkesveger Tabellen nedenfor viser spor og jevnhet pr. utgangen av 2003, på fylkesveger med fast dekke: ( Det er ikke satt mål for spor og jevnhet for fylkesvegene, men for sammenligningens skyld er målene for øvrige riksveger, laveste ÅDTintervall, satt inn i tabellen.) Fylke Spordybde, mm (90% nivå) Jevnhet, IRI mm/m (90% nivå) Rv-mål 2005 Spor målt 2003 Rv-mål 2005 IRI, målt 2003 Nordland, alle fv. 18,5 21,6 6,0 6,1 Nordland viktige fv. 18,5 22,4 6,0 6,0 Troms, alle fv. 18,5 19,2 6,0 6,6 Troms, viktige fv. 18,5 18,2 6,0 6,3 Finnmark, alle fv 18,5 17,7 6,0 7,1 Finnmark, viktige fv 18,5 17,9 6,0 7,3 Side 31 av 43

32 Asfaltkontrakter Tabellen nedenfor viser en oversikt over asfaltkontraktene i regionen i 2003, fordelt på fylker: Fylke Antall kontrakter Samlet beløp riksveg Samlet beløp fylkesveg Samlet beløp totalt Gj.snittlig kontr.størr. Nordland 14 66,4 23,2 89,6 6,4 Troms 5 32,1 10,3 42,3 8,5 Finnmark 5 28,6 1,9 30,4 6,1 Region samlet ,0 35,3 162,3 6,8 Beløp i mill. kr. Bruer og kaier I Region nord er det ca bruer og 144 fergekaier. Budsjett- og regnskapstall for 2003 framgår av tabellen nedenfor: ( I forbrukstallene for 2003 er også medtatt utførte arbeider i 2003, men som ikke ble betalt før i 2004.) Budsjett 2003 Forbruk 2003 Rv - bruvedlikehold Rv - kaivedlikehold Fv - bruvedlikehold Fv - kaivedlikehold Side 32 av 43

33 VTS (Vegtrafikksentralen) Veg Strekning Kolonne- Midlertidige Kommentarer kjøringer stegninger Ev 6 Korgfjellet Herav 7 bilberg. Ev 6 Saltfjellet Herav 1 nattestengt Ev 6 Kråkmofjellet 6 Herav 5 bilberg Ev 6 Gratangsfjellet 1 Ev 6 Kvænangsfjellet 5 8 Herav 3 bilberg. Ev 6 Sennalandet Herav 2 bilberg. Ev 6 Hatter 5 12 Ev 10 Bjørnfjell Herav 12 nattestengt Ev 12 Umbukta Herav 24 nattest. og 2 bilberg. Ev 69 Repvåg - Nordkapptunnelen Ev 69 Nordkapptunnelen - H.våg 1 1 Ev 69 Skipsfj.høgda - Skarsvåg Herav 58 nattestengt Ev 75 Kiberg - Vardø 4 7 Herav 2 nattestengt Rv 73 Krutfjellet 1 1 Rv 76 Tosenfjellet 4 3 Rv 77 Graddisvegen 1 4 Herav 2 bilberg. Rv 94 Kvalsund - Hammerfest 8 12 Rv 813 Beiarfjellet Rv 888 Bekkarfjord - Hopseidet Herav 91 nattestengt Rv 888 Hopseidet - Mehamnelv bru Herav 72 nattestengt Rv 888 Mehamnelv bru - Mehamn Herav 54 Nattestengt Rv 889 Snefjord - Havøysund Herav 52 nattestengt Rv 890/891 Kongsfjord-/Båtsfjordfjellet Herav 70 nattestengt Rv 894 Mehamnelv bru - Kjøllefjord Herav 91 nattestengt VTS har hatt et år med jamt stigende arbeidsmengde. Oppgavene som tidligere ble utført fra vaktsentralen i Skaidi ble fra høsten overført til Mosjøen. Man fryktet det værste, men forsterkninger med lokalkunnskap fra Finnmark i overgangsfasen, samt en usedvanlig fin vinter, gjorde at man mener å ha taklet overgangen bra har værmessig, både med hensyn til ras og rasfare og øvrig vær, ikke bydd på de store utfordringer for VTS. I perioder har imidlertid væromslag ført til hektisk aktivitet. Aktiviteten ved VTS synes å jevne seg noe ut over året. Sommermånedene var tidligere rolige tider, der man fikk tatt seg noe igjen etter en hektisk vinter. I den senere tid merkes økt aktivitet også sommerstid, med stor trafikk på 175. Vegarbeidsvarsling er også et område som har økt i omfang. Men særlig har tunnelovervåkning lagt beslag på større og større del av arbeidsdagen for operatørene. 57 tunneler er nå knyttet opp mot VTS, med alt det medfører av overvåkning av både nødutstyr og tekniske installasjoner som er montert for å få dette til å virke. Entreprenøren som Side 33 av 43

34 har kontrakter, er pålagt å teste nødutstyret i alle tunneler med jevne mellomrom, også dette krever en del ressurser ved VTS. Den gradvise opptrapping av arbeidsmengde har resultert i at det nå er 2 operatører på vakt dag og kveld, mens det fortsatt er bare en på nattvakt. Totalt er 10 ansatte tilknyttet VTS, med mulighet for tilkalling av ekstrahjelp ved behov. Strømidler vintersesongen 2002/2003 Distrikt Helgeland Stamveger Øvrige riksveger G/S-veger Sand (antall tonn totalt) 2748,0 3456,0 0,0 Sand (tonn / km) 8,4 5,1 0,0 Salt (antall tonn totalt) Salt (tonn / km på barvegstrekningen) - - Distrikt Salten Sand (antall tonn totalt) 1825,0 4439,0 1,0 Sand (tonn / km) 5,4 9,5 1,0 Salt (antall tonn totalt) 417,0 191,0 Salt (tonn / km på barvegstrekningen) - - Distrikt Midtre Hålogaland Sand (antall tonn totalt) 3300,0 2100,0 300,0 Sand (tonn / km) 8,1 3,1 3,0 Salt (antall tonn totalt) 392,0 175,0 26,0 Salt (tonn / km på barvegstrekningen) Distrikt Midtre Troms Sand (antall tonn totalt) 2440,0 3250,0 150,0 Sand (tonn / km) 8,7 4,3 2,2 Salt (antall tonn totalt) 170,0 52,0 Salt (tonn / km på barvegstrekningen) - - Distrikt Nord-Troms og Vest-Finnmark Sand (antall tonn totalt) 3708,0 1389,0 124,0 Sand (tonn / km) 6,6 5,6 2,6 Salt (antall tonn totalt) Salt (tonn / km på barvegstrekningen) - - Distrikt Øst-Finnmark Sand (antall tonn totalt) 3917,0 4454,0 0,0 Sand (tonn / km) 4,5 5,1 0,0 Salt (antall tonn totalt) Salt (tonn / km på barvegstrekningen) Sum for regionen: Region nord Stamveger Øvrige riksveger G/S-veger Sand (antall tonn totalt) 17938, ,0 575,0 Sand (tonn / km) 6,4 5,2 2,6 Salt (antall tonn totalt) 979,0 418,0 26,0 Salt (tonn / km på barvegstrekningen) Side 34 av 43

35 Trafikkutvikling År Nordland Troms Finnmark Region nord Hele landet ,8 1,2-0,1 0,1 2,1 % ,4 0,0-3,3-1,2 2,8 % ,8-0,3-1,2-1,1 3,6 % ,7 6,1 0,3 3,0 3,2 % ,9 1,8 2,1 2,3 2,3 % ,7-0,9-1,0-1,2 1,5 % ,3 4,6 1,8 2,9 2,5 % ,6 3,8 2,9 3,1 3,2 % ,7 2,5 2,6 1,9 1,8 % Vegtrafikkutviklingen i Region nord har i likhet med landet forøvrig variert de siste 10 årene. Variasjonene synes å være mer tydelig i deler av landet med lave trafikkmengder. Fra en flat utvikling midt på 90-tallet fikk vi en ganske markant økning i årene 1998 til Da vokste trafikken med 5,3 prosent over to år. Hele landet hadde i likhet med Region nord en nedgang i trafikken fra 1999 til Årsaken til nedgangen er vanskelig å si, men vi vet at vær- og kjøreforhold kan spille inn. Vintrene 96/97 og 99/00 ga oss mye dårlig vær som igjen gjorde kjøreforholdene vanskelige. Trafikken i regionen har totalt vokst med rundt 9 prosent siden Side 35 av 43

36 Ferjedrift (Beløp i hele 1000 kr.) Tilskudd til ferjedrift 2003: Stat Fylke Sum Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS Bjørlids Ferjerederi AS TFDS asa Nordtrafikk Maritim AS OVDS asa Helgelandske AS Torghatten Trafikkselskap asa Sum Det har totalt sett vært en økning i trafikken i riks- og fylkesvegferjedriften fra 2002 til 2003 på henholdsvis 2,90 % for antall personbilenheter og 2,95 % for passasjerer. Enkelte samband har hatt en vesentlig vekst i trafikken. Se tabell. I 2003 fikk region Nord leie inn ei ferje fra Vestlandet (MF Tau). Fartøyet ble satt inn i sambandet Bognes -Skarberget. Hovedferjen på dette sambandet ble satt inn i sambandet Svolvær-Skutvik. Overnevnte rokering gjorde det mulig å sette inn et ekstra fartøy på strekningen Bodø - Moskenes i sambandet Bodø - Røst - Værøy - Moskenes. Også fremover i tid vil region Nord være helt avhengig av å leie inn et fartøy i forbindelse med avvikling av sommertrafikken på Vestfjorden. Trafikkavviklingen har i 2003 gått som forventet. Det har i enkelte samband i regionen vært mye oversitting gjennom sommermånedene på grunn av stor trafikk. Dette kan i perioder skape til store avviklingsproblemer. Region Nord drifter også fylkesvegferjedriften i Nordland for Nordland Fylkeskommune. 10. august 2003 åpnet Sundøy-brua, og fra sammen dag ble ferjestrekningen Sund - Dagsvik i fylkesvegferjesambandet Mosjøen - Hundåla - Sund - Dagsvik lagt ned. 17. august 2003 ble ny bilførende båt satt inn i sambandet Vandve - Solfjellsjøen. Tilskuddsansvaret ble overført fra fylkesvegferjedriften til lokalrutedriften ved Samferdselsavdelingen i Fylkeskommunen. I sambandet Nesna - Nesnaøyene har det vært avviklingsproblemer. Ruteproduksjonen i sambandet ble økt fra 24. april Dette sambandet forsøkes omgjort til riksvegferje- samband med bakgrunn i størrelsen på trafikken og næringstrafikken som går over dette sambandet. Arbeidet med dette ble startet i Side 36 av 43

37 (Beløp i hele 1000 kr.) STATISTIKK - RIKSVEGFERJESAMBAND PR PBE 2003 PBE Endring 02/ Personer 2003 Personer Endring 02/03 Inkl fører* inkl fører* Finnmark Fylkesrederi AS Hasvik - Øksfjord ,51 % ,06 % Bjørklids Ferjerederi AS Svensby - Breivikeidet ,64 % ,68 % Lyngseidet - Olderdalen ,33 % ,44 % TFDS asa Refsnes - Flesnes ,05 % ,66 % Seljestad (Harstad) - Sørrollnes ,72 % ,50 % Stornes - Bjørnerå ,26 % ,51 % Bjarkøy - Grytøy ,42 % ,72 % Vikran - Larseng ,36 % ,13 % Hansnes - Skåningsbukt ,52 % ,27 % Storsteinen - Lauksundskaret ,14 % ,50 % Nordtrafikk Maritim AS Melbu - Fiskebøl ,85 % ,34 % OVDS asa Svolvær - Skutvik ,60 % ,37 % Lødingen - Bognes ,97 % ,93 % Bognes - Skarberget ,81 % ,41 % Kjøpsvik - Drag ,15 % ,20 % Bodø - Værøy - Røst - Moskenes ,37 % ,37 % Forøy - Ågskardet ,35 % ,64 % Festvåg - Misten ,85 % ,42 % Side 37 av 43