ÅRSRAPPORT NARVIK ENERGINETT 2006

Transkript

1 ÅRSRAPPORT NARVIK ENERGINETT 2006

2 Innhold Årsberetning Hovedtall Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Regnskapsprinsipper Noter til regnskapet Revisjonsberetning Virksomhetsbeskrivelse

3 Årsberetning 2006 Narvik Energinett AS Virksomhetens art Historikk og eierskap Narvik Energinett AS ble stiftet 16. februar 2001 som et heleid datterselskap av Narvik Energi AS. Selskapet distribuerer energi til kunder i Narvik kommune. Narvik Energi AS har gjennom avtale av overdratt sin nett- og televirksomhet til Narvik Energinett AS. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har godkjent overdragelse av nødvendige konsesjoner i denne forbindelse fra Narvik Energi AS til Narvik Energinett AS. Selskapet har vært operativt siden Selskapet har følgende visjon: Narvik Energinett skal være et veldrevet selskap som innenfor gjeldende rammer sikrer pålitelig og kostnadseffektiv strømforsyning for våre kunder! Selskapets formål er drift og forvaltning av energi- og telenett, samt hva hermed står i forbindelse. Narvik Energinett AS eies av Narvik Energi AS med 51 % og Hålogaland Kraft AS med 49 %. Hovedkontoret ligger i Narvik kommune. Selskapet hadde pr i alt 39 ansatte. Året Industriell virksomhet pr Narvik Energinett AS har i sitt konsesjonsområde (Narvik kommune) ved årsskifte målepunkter mot sluttbrukerkunder, og driver både regional- og distribusjonsnett. Totalt eier og drifter selskapet 995 km høyspent- og lavspent linjer, jordkabler og sjøkabler med installert trafoytelse på kva fordelt på 440 nettransformatorer pr Energien fordeles gjennom seks sekundærstasjoner med en samlet ytelse på 92 MVA. Totalt energiforbruk i 2006 ble på 381,3 GWH, med et maks uttak på 77,3 MW målt for hele Narvik Energinett AS' forsyningsområde. Dette gir en reduksjon på 2,4 GWh (0,6 %) i forhold til Generelt kan en si at store næringskunder har økt forbruket mens små næringskunder har redusert forbruket. Husholdning og hytter er som året før mens utkoplbart forbruk er redusert betydelig. Narvik Energinett AS eier gatelysnettet i Narvik og driver dette på vegne av Narvik kommune. Det er inngått rammeavtale med Narvik kommune for investering, drift og vedlikehold i gatelysnettet. Dette gir en tilfredsstillende kvalitet og økonomi for denne virksomheten. Gatelysnettet består av totalt ca punkter og samtlige armaturer tilfredsstiller dagens miljøkrav. Selskapet har for tiden ingen pågående forsknings- eller utviklingsaktiviteter. Fokusområder i 2006 Det ble installert et nytt elektronisk verktøy for kundeinformasjon i mars 2006, og med implementerte nye rutiner utgjør dette et nytt kundeinformasjonssystem (KIS). Første kvartal 2006 ble avregnet i det nye KIS systemet. Den informasjonen som fremkommer vil gi bedriften bedre muligheter til å følge opp enkeltkunder. Det er også laget et eget WEB-grensesnitt som på sikt vil gi hver enkelt kunde anledning til å ha oversikt over sitt abonnement. Byggingen av en 36 kv-linje fra Skistua til Fagernes ble gjennomført i Det forventes en betydelig bedring i risikoen for lange avbrudd for området Fagernes, Ankenes og Beisfjord. Nettilknytning av ny produksjon vil ventelig ha stor innvirkning på nettet i Narvik. Ved årsskiftet var det meldt inn til sammen ca 158 GWh / 48 MW med ønske om fremtidig nettilknytning. Kraftverkene planlegges i Beisfjordområdet, Vidrek og Skjomen. Dersom all meldt produksjon får konsesjon og blir realisert, vil både dimensjonering og nettstruktur måtte endres i stor grad. Det er iverksatt et nett-tapsprosjekt som har som mål å identifisere og redusere nett-tap i distribusjonsnettet. Dette prosjektet vil bli videreført i Narvik Energinett AS har overtatt nettforsyningen i områder som LKAB har disponert. I 2006 ble kunder i Havnegata og Framnesveien lagt over på selskapets nett. Selskapet har også hatt stor aktivitet knyttet til byggestrøm for SILA-anlegget i 2006 med etablering og drift av 8 transformatorer og kabelanlegg. Fortsatt drift I samsvar med Regnskapsloven 3-3a, bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for år 2007 og selskapets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Narvik Energinett AS eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. 2

4 Resultat, investeringer, finansieringer og likviditet Selskapets driftsinntekter var på 78,8 mnok i 2006 (75,9) og årsoverskuddet ble 0,1 mnok (2,1). Ved utgangen av året var totalkapitalen på 237,0 mnok (244,1). Egenkapitalen var 110,9 mnok (110,8) og egenkapitalandelen pr var 46,8 %, mot 45,4 % pr Årets investeringer i varige driftsmidler var 15,0 mnok (10,0). For øvrig viser en til virksomhetsbeskrivelsene og noter. Det er ikke foretatt låneopptak i perioden. Avdrag på langsiktig gjeld er betalt med 8,0 mnok. EBITDA for 2006 er 25,4 mnok (26,3), og selskapets arbeidskapital pr var positiv med 3,3 mnok (5,6). Gjennom avtaler mellom Narvik Energi konsern og Sparebanken Narvik, har selskapet tilgang til konsernets trekkrettighet på til sammen 50 mnok. Selskapet har en svært liten andel deltidsansatte. I kortere perioder har bedriften stillet seg positiv til reduksjon av stilling, gjerne knyttet til omsorg for barn m.v. Andre stillinger er redusert av individuelle helsemessige årsaker. Narvik Energinett AS har en klart definert og nedskrevet likestillingspolicy som inngår i våre personalpolitiske retningslinjer. Innenfor vår forretningsdrift er der like forhold for kvinner og menn ved arbeidsplassen. Våre lokaler og installasjoner er bygget med tanke på at begge kjønn skal kunne arbeide og trives her. Det var en kvinne og fem menn i selskapets lederteam. Selskapets styre hadde 8 mannlige medlemmer. Arbeidsmiljø og personale Narvik Energinett AS hadde ved årsskiftet 39 ansatte fordelt på 38 årsverk, herav 2 lærlinger og en hjelpearbeider. Ved begynnelsen av året var det 40 ansatte fordelt på 39 årsverk, herav 2 lærlinger. Likestilling Virksomheten har lav turnover og derigjennom økende gjennomsnittsalder blant de ansatte. Sammensetningen mellom kjønnene er på grunn av turnover og manglende nyrekruttering, preget av tidligere års utdanningsmønster. Fordelingen mellom kvinner og menn var 7 kvinner og 32 menn, noe som tilsvarer 17,9 % kvinner og 82,1 % menn. Både det tradisjonelle utdanningsmønsteret og den lave nyrekrutteringen de senere år, gjør at den prosentvise andelen av kvinner i bedriften ikke er økende. Vår aldersog kjønnssammensetning føyer seg inn i mønsteret vi ser i bransjen for øvrig. Ser man på lønnsutviklingen vil denne avspeile en relativ likelønn ved bedriften. Kvinner og menn på samme stillingsnivå vil ha tilnærmelsesvis lik lønn. Gjennomsnittlig årslønn for alle ansatte i bedriften var NOK For kvinnene var gjennomsnittslønnen NOK mens den for menn var NOK Våre stillingsutlysninger oppfordrer kvinner til å søke, men søkermassen spesielt innenfor tekniske stillinger består i stor grad av menn. Det har det siste året kun vært utlyst en stilling i bedriften, denne ble besatt av en mann. Sykefravær Sykefraværet var i 2006 på 12,2 %, herav 9,1 % langtidssykemeldte. Korttidsfraværet var på 3,1 % og omfattet alt legemeldt fravær kortere enn 8 uker. Sykefraværet var 4,5 % i Det siste årets økning i langtidssykefraværet har en direkte forbindelse med at flere ansatte er på vei til å bli uføretrygdet. I 2006 er det innrapportert én arbeidsulykke men ingen yrkessykdommer. Avviksrapportering har vært tema, og À jour HMS ble tatt i bruk som verktøy for internkontroll og logg for avvik. Det ble rapportert inn 12 avvik eller uønskede hendelser i selskapet i Selskapet har skiftet bedriftshelsetjeneste og vil være tilknyttet Narvik bedriftshelsetjeneste fra Narvik Energinett AS inngår i felles arbeidsmiljøutvalg og AKAN-utvalg sammen med Nordkraft AS. Arbeidsmiljøutvalget har i 2006 avholdt 3 møter og hatt 8 saker til behandling. Bedriften vil gjennom energibedriftenes landsforening (EBL) og gjennom arrangement i samarbeid med lokale skoler, forsøke å bidra til informasjon som får kvinner til å velge de yrker vi etterspør. 3

5 HMS HMS-arbeidet har vært organisert og planlagt overordnet for Nordkraft AS og Narvik Energinett AS felles samt i egne planer for HMS-aktiviteter i hvert selskap. Blant dominerende HMS-aktiviteter i 2006: Implementering og opplæring i nytt systemverktøy Nye el-sikkerhetsforskrifter Revidert arbeidsmiljølov Rasjoneringsplan Organisatorisk beredskap Aktiv verneorganisasjon som har markert seg i virksomheten Narvik Energinett AS har 2 verneombud, og hovedverneombud som er felles med Nordkraft AS er valgt fra Narvik Energinett AS Ytre miljø Selskapets virksomhet medfører i seg selv ikke utslipp av stoffer som kan medføre miljøskader. I vår virksomhet legges det vekt på å ferdes skånsomt i naturen, samt å benytte miljøvennlige stoffer og håndtere spesialavfall korrekt. Årsresultat og disponeringer Styret foreslår følgende resultatdisponering i Narvik Energinett AS: Avsatt til annen egenkapital kr Sum årsresultat kr Fremtidig utvikling Selskapet vil videreføre arbeidet med utvikling og gjennomføring av en helhetlig strategi for selskapet. Dette arbeidet har som mål å skape en fremtidsrettet bedrift som er attraktiv for eiere, kunder og ansatte. NVE`s inntektsrammer fra og med 2007 er forandret fra tidligere og har ikke falt gunstig ut for bedriften. Dette gir bedriften nye utfordringer og det er iverksatt et kostnadsforbedringsprosjekt som har som mål å redusere bedriftens kostnader til nettdrift og å skape nye inntekter utenfor inntektsrammen. Det vil også bli lagt vekt på å arbeide mot NVE for å sikre at tiltak som blir gjort også gir økonomisk gevinst. Narvik, 28. mars 2007 Eirik Edvardsen Svein Kåre Heide Olaf A. Larsen Eilif Amundsen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Are Marthinussen Jean-Otto Karlsen Tor Petter Olsen Lars Arild Aas Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Per Harald Ottestad Adm. direktør 4

6 Hovedtall Økonomiske nøkkeltall siste fem år: Alle tall i NOK Resultater Driftsinntekter Driftsresultat Finansposter Resultat før skatt Resultat etter skatt Balanse pr Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Totalkapital Økonomiske nøkkeltall EBITDA 1) Likviditetsgrad 1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 Totalavkastning 6,6 % 5,1 % 3,5 % 2,4 % 1,6 % Egenkapitalandel 38,9 % 40,9 % 42,6 % 45,4 % 46,8 % Arbeidskapital ,263 Sentrale rammebetingelser Justert tillatt nettinntekt (inntektsramme) Systempris i inntektsrammen (kr/mwh) 221,03 310,68 262,04 254, Risikofri NVE-rente 6,48 % 5,69 % 4,53 % 3,36 % 3,20 % Andre forhold Investeringer Antall ansatte pr ) EBITDA: Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization EBITDA defineres som resultat før skatt, finansposter, avskrivninger og nedskrivninger, og er en tilnærming til kontantinntjening fra driften før finansposter og skatt. 5

7 Kundeinformasjon om nettvirksomheten i Narvik kommune: SPESIFIKASJON MÅLERE FORBRUK MÅLERE FORBRUK i GWh i GWh Husholdninger , ,8 LKAB 1 33,7 1 36,0 Store næringskunder , ,3 Små næringskunder , ,2 Kjelkraft 32 15, ,7 Tap i eget nett 33,1 34,8 Sum , ,7 Forbruksutvikling for elektrisk kraft i Narvik kommune: ÅR FORBRUK I MWh ENDRING % ,62 % ,13 % ,51 % ,78 % ,48 % ,99 % ,95 % ,48 % ,39 % ,31 % ,30 % ,54 % ,48 % ,47 % ,52 % ,36 % ,94 % ,67 % ,48 % ,68 % ,02 %

8

9 Resultatregnskap Narvik Energinett AS Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salg av overføringstjenester Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Aktivering egne investeringsarbeider Kostnader overliggende nett Kraftkjøp Lønns- og andre personalkostnader 2, Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, 5, Annen driftskostnad 5, 10, Eiendomsskatt Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader 11, 12, Resultat av finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsoverskudd (Årsunderskudd) Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

10 Balanse Eiendeler Narvik Energinett AS Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Rettigheter 4, Utsatt skattefordel Goodwill 4, Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter 5, Regionalnett 5, 6, Distribusjonsnett 5, 6, Gate-/veibelysning 5, 6, Øvrige nettanlegg 5, Driftslager Maskiner, inventar o.a. utstyr 5, 5, Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Investeringer i aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer 10, Andre fordringer 1, Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

11 Egenkapital og gjeld Narvik Energinett AS Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital á Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skattetrekk og andre trekk Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Pantstillelser Narvik, 28. mars 2007 Eirik Edvardsen Svein Kåre Heide Olaf A. Larsen Eilif Amundsen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Are Marthinussen Jean-Otto Karlsen Tor Petter Olsen Lars Arild Aas Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Per Harald Ottestad Adm. direktør 10

12 Kontantstrømoppstilling Narvik Energinett AS LIKVIDER TILFØRT / BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN: Tilført fra årets virksomhet A) Endring i lager, debitorer og kreditorer Endring i andre tidsavgrensninger = Netto likviditetsendring fra virksomheten LIKVIDER TILFØRT / BRUKT PÅ INVESTERINGER: - Investering i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgspris) = Netto likviditetsendring fra investeringer LIKVIDER TILFØRT / BRUKT PÅ FINANSIERING: - Nedbetaling av gammel gjeld Endring i kassekreditt = Netto likvidtetsendring fra finansieringen Netto endring i likvider gjennom året Likviditetsbeholdning pr = Likviditetsbeholdning pr A) Dette tallet fremkommer slik: Resultat før skattekostnad Gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Betalte skatter = Tilført fra årets virksomhet

13 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Bruk av estimater Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk, forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres løpende. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Leasing Selskapet har operasjonelle leasingavtaler vedrørende biler. I tillegg leases kontor- og edb-utstyr. Leien kostnadsføres løpende over leasingperioden. Det foreligger ingen avtale om rett til å overta driftsmidlene ved utgangen av leieperioden. Forskuddsleie aktiveres og kostnadsføres over leieperioden. Det vises for øvrig til note 5. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført. I den grad konsernbidrag ikke er resultatført er skatteeffekten av konsernbidraget ført direkte mot investering i balansen. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over antatt levetid. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom det har en levetid på over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Anleggsbidrag reduserer driftsmiddelets anskaffelseskost. Det er benyttet avskrivningssatser ifølge anbefalinger fra EBL, samt selskapets egne beregninger i forhold til resterende levetid. Aktiverte egne arbeider er vurdert til full tilvirkningskost. Balanseførte lånerenter beregnes på bakgrunn av gjennomsnittligrentesats for eksterne lån. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke eventuelle tap. 12

14 Mer-/ mindreinntekt i forbindelse med overføringstariffer Mer-/mindreinntekt genereres av differansen mellom fakturert nettleie og justert inntektsramme gitt av NVE til selskapets nettvirksomhet. Justering av inntektsrammen kan skyldes prisendringer i nettap, kostnader i overliggende nett og forbruksendringer. Etter retningslinjer fra NVE skal mer-/mindreinntekt tas hensyn til i tariffberegningen to år etter at inntekten oppstår. Saldo skal oppføres som gjeld eller krav på nettkundene. Mer-/mindreinntekt skal innarbeides i regnskapet og vises over resultatregnskapet. Renter av saldo mer-/mindreinntekt pr i regnskapsåret skal beregnes og bokføres. Saldo renter av mer-/mindreinntekt skal vises som gjeld/fordring i balansen. Overskudd på KILE-rammen inntektsføres og aktiveres som mindreinntekt. Innkrevingen skjer gjennom ordinære nettariffer. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet iht. den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Eventuell trekk på kassekreditt klassifiseres som kortsiktig gjeld. Det vises forøvrig til note 14. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste verdi av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer), fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelse overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. 13

15 NOTER til regnskapet NOTE 1 - Monopolvirksomhet Tall i NOK RESULTAT Bokført overføringsinntekter inkl tilbakeført mindreinnt Driftskostnader, netto etter fradrag for andre driftsinntekter = Driftsresultat nettvirksomhet 1) MER-/MINDREINNTEKT Faktisk inntekt fra produksjon og eksterne kunder Inntektsført KILE-resultat Tilbakeført mer-/mindreinntekt inkl renter Kostnader overliggende nett Eiendomsskatt Avsetning til Enova = Justert faktisk inntekt Justert tillatt inntekt (IR-vedtak) Beregnet ordinær mer (-) / mindreinntekt (+) Inngående saldo: Mer-/mindreinntekt inkl renter pr Årets tilbakeføring mer-/mindreinntekt inkl renter Årets renter på mer-/mindreinntekt Årets mer-/mindreinntekt inkl aktivert KILE Akkumulert mer-/mindreinntekt pr inkl renter BALANSE AVKASTNINGSGRUNNLAG Sum driftsmidler etter fordeling pr Sum driftsmidler etter fordeling pr Gjennomsnittlige driftsmidler % påslag for nettkapital Avkastningsgrunnlag Avkastning 5,8 % 6,7 % NVE-rente inkl 2 % risikopåslag 5,20 % 5,36 % Resultatført KILE-overskudd 4 250, ,4 Totale kortsiktige fordringer iht balansen Herav fordringer knyttet til mindreinntekt Andre kortsiktige fordringer ) Driftsresultat i denne note gjelder kun monopolvirksomheten. Avskrivninger knyttet til immaterielle eiendeler utgjør 9,439 mnok i 2006, og representerer derved den største resultatposten som ikke vedrører monopolvirksomheten. 14

16 NOTE 2 - Lønnskostnader Tall i NOK Lønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Andre ytelser/styrehonorar mv Sum Ansatte / årsverk Antall ansatte Herav lærlinger 2 2 Antall årsverk Ytelser til adm. direktør Lønn Annen godtgjørelse Sum Styrehonorarer Godtgjørelse til revisor Revisjonshonorar Konsulenthonorar / bistand Sum Andre honorarer til revisor gjelder i hovedsak bistand i forbindelse med ligningspapirer, NVE-rapportering og andre revisorbekreftelser. Olaf Larsen var konstituert som adm. direktør fra til Per Harald Ottestad tiltrådte stillingen som adm.direktør. Opplysninger i denne note gjelder for direktør-funksjonen i Dersom administrerende direktør slutter etter styrets ønske, har han krav på å få utbetalt lønn, uten tilleggsytelser i ett år som tillegg til lønn i oppsigelsestiden som gjensidig er 6 mnd. Vederlagets verdi pr er 0,7 mnok. Det er ikke inngått avtaler om opsjoner til ansatte, styret eller andre nærstående parter. Det er ingen enkeltlån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital. Selskapet har rentefri personallånsordning innenfor skattedirektorates forskrift. Maksimalt lån er 3/5 av Folketrygdens grunnbeløp, med tilbakebetaling innen 1 år. I tillegg er det etablert låneordning med inntil 6 ganger månedslønn, tilbakebetaling over maksimalt 5 år og renteberegning i hht. normalrente for lån i arbeidsforhold. Fordringer på ansatte utgjorde til sammen kr ved årsskiftet. Personallån til adm. direktør utgjorde kr pr

17

18 NOTE 3 - Pensjonskostnad Selskapets pensjonsforpliktelser er aktuarmessig beregnet og sikret i kollektivforsikring i Vital Forsikring ASA. Ordningen tilfredsstiller kravene i lov om tjenestepensjon, og gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. I 2006 har selskapet tilnærmet seg høringsutkast fra Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) vedr. veiledning til Norsk RegnskapsStandard om pensjoner (NRS6), jmf. endringene i økonomiske og aktuarmessige forutsetninger gjengitt nedenfor. Tilnærmingen medfører en vesentlig økning av årets netto pensjonskostnad. Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger Diskonteringsrente 4,8 % 5,5 % Forventet avkastning 5,8 % 6,5 % Årlig forventet lønnsvekst 3,5 % 3,5 % Regulering av Folketrygdens grunnbeløp 3,5 % 3,0 % Regulering av løpende pensjon 2,5 % 2,5 % Arbeidsgiveravgift - sats 11,7 % 9,5 % Forventet årlig avgang før pensjonsalder: Før 40 år 2,0 % 2,0 % Etter 40 år 0,0 % 0,0 % Antall aktive Antall pensjonister 3 5 Demografiske faktorer: Standard Norsk Tabellverk K63 K63 De aktuarmessige beregningene er estimert pr Netto pensjonskostnader Nåverdien av periodens pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Amortisering av utsatt forpliktelse ved estimatendringer Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad Periodisert arbeidsgiveravgift Justering av arbeidsgiveravgift UB Total pensjonskostnad, inklusive arb.g.avgift Netto pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelse, sikret ordning Ikke amortisert forpliktelse ved estimatendring Pensjonsmidler til markedsverdi Netto pensjonsmidler, sikret ordning Arbeidsgiveravgift Under/(over)finansiert pensjonsmidler Pensjonsmidlene er verdsatt til virkelig verdi, og kan kun benyttes til dekning av forsikrede pensjonsrettigheter. Endring av pensjonsmidlene Under/(over)finansiert pensjonsmidler IB Total pensjonskostnad Totalt tilskudd fra foretaket, inkl.arb.g.avgift Under/(over)finansiert pensjonsmidler UB

19 NOTE 4 - Immaterielle eiendeler Overdragelse av avtale med BaneTele AS fra Narvik Energi AS pr , er ervervet iht verdivurdering på 2,61 mnok. Verdivurderingen er basert på neddiskontering av fremtidig inntjening av driftstilskudd for investeringene i telenett. Rettigheten avskrives regnskapsmessig lineært f.o.m over 20 år. Goodwill er knyttet til overdragelse av nettvirksomheten fra Narvik Energi AS pr Tidsbegrenset rettighet i forbindelse med KILE er aktivert med NOK pr Posten er knyttet til estimert kontantstrøm fra KILE-ordningen i perioden Pr er KILE-rettigheten avskrevet i sin helhet med NOK og goodwill i sin helhet med NOK ,90. Verdi av telerettigheter er NOK pr NOTE 5 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Tall i NOK Regional- Distribusjons- Gate-/vei- Øvrige Maskiner, Goodwill Tele- Tomt Andre Sum nett nett belysning nettanlegg inv. o.a. rettighet rettigheter Anskaffelses kost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr Avskrivninger pr Årets avskrivninger Avskrivninger på avgang Avskrivninger pr Bokført verdi pr Avskrivningssats 2,86-4,0 % 2,86-4,0 % 5 % 6,7 % 6,7-20 % 20 % 5 % Ingen 33,3 % Levetid på fjernstyring/telesamband ble i 2005 endret fra 10 til 15 år etter en konkret vurdering. EDB-utstyr og kartverk/netbas avskrives over 5 år. Endrede levetider i 2006 (estimatendringer): Bilene er endret fra 5 år til 10 år med restverdi kr Scootere er endret fra 5 år til 10 år med restverdi kr Diverse tilhengere er endret fra 5 og 10 år til 15 år. Estimatendringene er gjennomført ved bruk av knekkpunktløsningen. Selskapet hadde ved årsskiftet leaset en lastebil (2001), seks (to nye leasede i 2006) kombinertbiler og en personbil. Leien kostnadsføres løpende over leasingperioden. Det foreligger ingen avtale om rett til å overta driftsmidlene ved utgangen av leieperioden. Forskuddsleie knyttet til lastebil er aktivert, og kostnadsføres over leieperioden som er 7 år (til juli 2008). Leasingleien var i 2006 kr eks. mva. I tillegg leases kontor- og edb-utstyr. Kostnad knyttet til dette var i 2006 kr eks. mva. Se note 4 i forbindelse med immaterielle eiendeler. Driftslager bestod av kurante reservedeler og materiell til nettanleggene, og var klassifisert som anleggsmiddel. Bokført verdi av driftslageret pr var kr hvilket representerer en økning på kr siden NOTE 6 - Invest. og salg av varige driftsmidler siste 5 år Tall i NOK Sum Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Regionalnett Distribusjonsnett Gate-/veibelysning Øvrige nettanlegg Maskiner, inventar o.a. utstyr Tomter SUM

20 NOTE 7 - Nettoversikt enhet Sekundærstasjoner stk. 6 6 Hovedtrafoer stk. 9 9 Ytelse hovedtrafoer MVA Nettstasjoner stk Nettransformatorer stk Installert trafoytelse kva Luftlinjer HS regionalnett (33 kv) km 6,3 6,3 Jordkabel HS regionalnett (33 kv) km 16,4 12 Luftlinjer HS distribusjonsnett (5/11/22 kv) km 176,3 170,2 Jordkabel HS distribusjonsnett (11/22 kv) km 131,4 129,7 Sjøkabler HS Regionalnett (33 kv) km 8,5 8,5 Sjøkabler HS Distribusjonsnett (22 kv) km 2,3 2,3 Sjøkabler HS Distribusjonsnett (11 kv) km 1,9 1,9 Luftlinjer LS Distribusjonsnett (230/400/1000 V) km 250,0 248,1 Jordkabel LS Distribusjonsnett (230/400/1000 V) km 407,0 383,8 Luftlinjer og jordkabel LS Gatelysnett (stipulert) km 262,7 260,7 NOTE 8 - Skatt Tall i NOK Årets skattekostnad fordeler seg på: Betalbar skatt Endring i utsatt skatt Korrigert skattekostnad tidligere år 1 Sum skattekostnad Beregning av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Alminnelig inntekt / årets skattgrunnlag Oversikt over midlertidige forskjeller: Driftsmidler Fordringer og lignende Netto pensjonspremiefond Sum % utsatt skatt / (skattefordel)

21 NOTE 9 - Aksjonærinformasjon, egenkapital Tall i NOK Aksjekapital i selskapet består bare av en aksjeklasse. Antall Pålydende Bokført Aksjekapital pr Eierstruktur Antall Eierandel Narvik Energi AS % Hålogaland Kraft AS % Tall i NOK Spesifikasjon av egenkapitalen Aksjekapital Overkursfond Annen EK Sum Egenkapital pr Årets resultat Egenkapital pr NOTE 10 - Fordringer, tap på krav Tall i NOK Pålydende nettleiefordringer Pålydende andre kundefordringer Kundefordringer konsern Avsetning tap på fordringer Bokførte kundefordringer Konstaterte tap på fordringer Tilbakebetalt på tidligere avskrivninger Netto tap på fordring Tilbakeført avs. tap på fordring pr Avsetning tap på fordring pr Sum bokført tap på fordring

22 NOTE 11 - Spesifikasjon av finansposter Tall i NOK Finansinntekter Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader til foretak i samme konsern Rentekostnader rentebærende gjeld Annen finanskostnad Sum finanskostnader Netto finansposter NOTE 12 - Eksterne lån Tall i NOK Saldo Årets Saldo Årets Avdrag Forfall senere avdrag renter i 2007 enn 5 år DnB NOR Sum Pantstillelser Tall i NOK Andel av selskapets gjeld som er sikret ved pant Bokført verdi av eiendeler bak pantstillelsen Kundefordringer Andre eiendeler Sum bokført verdi Som sikkerhet for lån i DnB NOR er det avgitt factoringpant pål. 25 mnok samt negativ pantsettelseserklæring. NOTE 13 - Aksjer Tall i NOK Aksjekapital Antall Pålydende Eier- Kostpris pr. tilsammen andel Rasjonell Elektrisk Energi AS ,6 % SUM

23 NOTE 14 - Bundne innskudd Av bankinnskudd på kr er kr bundne skattetrekksmidler, mens kr er innbetalt depositum fra kunder som garanti for nettleie. Gjennom avtaler mellom Narvik Energi konsern og Sparebanken Narvik, har selskapet tilgang til konsernets trekkrettighet på til sammen 50 mnok. Rettigheten er ikke benyttet pr NOTE 15 - Konserntransaksjoner/-mellomværende Tall i NOK Salg av tjenester til konsernselskaper Leie av lokaler, inventar og lignende Kjøp av andre tjenester fra konsernselskaper Kraftkjøp til nettap fra Nordkraft AS Renteinntekter konsern Rentekostnader konsern Netto kostnader til konsernselskaper Kundefordring konsern Leverandørgjeld konsern Narvik Energinett AS inngår i Narvik Energi konsern som består av Narvik Energi AS (mor), Nordkraft AS (datter) og Narvik Energinett AS (datter). Kjøp og salg av tjenester mellom konsernselskaper gjelder i hovedsak avtaler med Nordkraft AS vedr. administrative og økonomiske tjenester. Selskapet leier lokaler fra Narvik Energi AS. Selskapet kjøper kraft til nettap fra Nordkraft AS til spotpris, time for time. NOTE 16 - Andre kortsiktige fordringer Tall i NOK Lån og forskudd til ansatte Mindreinntekter inkl. renter Andre kortsiktige fordringer Sum andre kortsiktige fordringer NOTE 17 - Skattetrekk og andre trekk Tall i NOK Skattetrekk og arbeidsgiveravgift Merverdiavgift Forbruksavgift Sum skattetrekk og andre trekk NOTE 18 - Annen kortsiktig gjeld Tall i NOK Påløpte, ikke forfalte rentekostnader Påløpte feriepenger Andre påløpte kostnader Sum annen kortsiktig gjeld

24 23

25 V irksomhetsbeskrivelse 2006 Narvik Energinett AS har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet i Narvik kommune. Generelt Narvik Energinett AS har i sitt konsesjonsområde (Narvik kommune) ved årsskifte, målepunkter mot sluttbrukerkunder, og driver både regional- og distribusjonsnettet. Totalt eier og drifter selskapet 995 km høyspent- og lavspent linjer, jordkabler og sjøkabler med installert trafoytelse på kva fordelt på 440 nettransformatorer pr Energien fordeles gjennom seks sekundærstasjoner med en samlet ytelse på 92 MVA. Totalt energiforbruk i 2006 ble på 381,3 GWH, med et maks uttak på 77,3 MW målt for hele Narvik Energinett AS forsyningsområde. Dette ga en reduksjon på 2,4 GWh (0,6 %) i forhold til Generelt kan en si at store næringskunder har økt forbruket mens små næringskunder har redusert forbruket. Husholdning og hytter er som året før, mens utkoplbart forbruk ble redusert betydelig. Året 2006 har driftsmessig vært et relativt bra år. Likevel har en hatt hendelser som har vært unødvendig omfattende pga at vernsystem ikke har fungert etter hensikten. Relativt små primærfeil har da ført til større konsekvenser enn nødvendig. En tendens er økende, kortvarige avbrudd relatert til jordfeil på grunn av fugl. Dette har oftest oppstått på Djupviklinjen. Fremdeles har en flere kabelfeil/km enn landsgjennomsnittet. Organisasjon Selskapet består av 4 seksjoner: nettservice, drift og vedlikehold, montasje og prosjekt, samt en avdeling for plan/strategi. Ved utgangen av 2006 hadde selskapet 39 medarbeidere. Plan/Strategi På fjernstyringssiden har det vært jobbet med å sette i drift et fjernstyrt seksjoneringspunkt ved Rombaksbrua. Avdelingen har vært sterkt inne i nettapsprosjektet som har som mandat å vurdere det ideelle tapet (overføringstap) og videre avdekke og foreslå tiltak for å redusere det som ikke er overføringstap. I forbindelse med det nye nettreguleringsregimet har det vært jobbet mye med høringsuttalelser samt med å sette seg inn i konsekvenser og hvordan modellen har virket. Videre har en kvalitetssikret data som har vært brukt ifm. fastsettelse av inntektsramme. Det har vært gjennomført analyse av tilknytningen av ny fabrikk hos REC Scancell AS. I dette gjelder nettstruktur, fjernstyringer, eierskap til anlegg og investering i ny trafo på Furumoen. Energiutredning for Narvik kommune er gjennomført. På det offentlige møtet som ble arrangert i januar var det bra oppslutning både fra politikere og planmiljøet i kommunen, i tillegg til aktører fra næringslivet. Som året før var det særlig interesse knyttet til muligheter til alternativ energiforsyning på Trekanten samt utbygging av småkraft. Tariffene for 2007 ble beregnet i desember. H4 tariffen som normalt har mest interesse gikk ned fra 14,5 til 12,5 øre/kwh, med et uforandret fastledd på kr Narvik Energinett AS fikk med dette lavest nettleie i Nord-Norge. Bedriften har som mål å holde en stabil og forutsigbar tariff til sine kunder og samtidig ha en god kontroll på mer-/ mindreinntekten. For øvrig har det vært jobbet med faste oppgaver som driftssentral, Fasit og saker vedrørende KILE. Det vises til eget avsnitt om feil og avbrudd. LEDER PROSJEKT ADM. TJENESTER VERNELEDELSE LEDER DRIFT / VEDLIKEHOLD ADM. DIR. LEDER PLAN/STRATEGI LEDER MONTASJE LEDER NETTSERVICE Nettservice Narvik Energinett AS har satt fokus på å etablere en god og effektiv kundeprosess. Alle kunderettede tjenester er derfor samlet i en felles seksjon - Nettservice, med fire avdelinger: Kundeservice, Teknisk service, Måling og avregning og det lokale eltilsyn (DLE). Kundeservice utfører fakturering av energi- og effektforbruk. Avdelingen har systemansvaret for kundesystemet som håndterer fakturering og betalingsoppfølging av alle sluttkunder. Narvik Energinett AS byttet kundesystem fra Customer/Change til Elwin. Overgangen til nytt system har stort sett gått etter planen. En del problemer med konverteringen har gjort det nødvendig med en del manuelle kontroller/rettinger i basen. 24

26 Det har vært gjennomført flere samlinger med Kraftinor AS for å forberede overgangen til egen kundedatabase for Kraftinor AS. Narvik Energinett AS har tegnet ny avtale med Kraftinor AS på sam-faktureringstjenester basert på en del endringer som følge av at Kraftinor AS har fått sin egen kundedatabase Teknisk service har som hovedoppgave å betjene alle kundehenvendelser, både fra interne og eksterne kunder, angående våre tekniske installasjoner. Henvendelsene blir enten behandlet i avdelingen eller videreformidlet til andre med kompetanse innen området. Påvisning av kabler utføres hovedsakelig av Teknisk service. Dette utgjør i underkant av ett årsverk. All håndtering rundt byggestrøm utføres også her. Avdelingen gjør montøroppgaver (hasteoppgaver og andre småjobber) som gjør at montasjeavdelingen får mindre støy i det daglige. I løpet av året har avdelingen behandlet henvendelser fra eksterne kunder. Avdelingen har også ansvar for arkiv, maskinpark for kopiering/plotting og forskjellige databaser og programmer. Måling og avregning har ansvar for alt av energi- og effektmåling hos kundene og videreformidling av data til alle kraftleverandører i nettområdet. Dette utføres i henhold til forskrifter gitt av NVE. Aktiviteten på måling og avregning har i tillegg til daglig drift vært videre utbygging av toveis kommunikasjon. Ved utgangen av 2006 hadde selskapet ca 780 fjernavlesningskunder. Det kjøres ukentlig sjekk av svarprosenten og så langt viser det stor driftssikkerhet med over halvparten av ukene med 100 % innsamlete verdier. Kunder med uprioritert overføring (kjelkraft) tilbys varsel med 1-times utkopling og momentan fjernutkopling. Pr var det 25 kunder som hadde nettariff med avtale om momentan fjernutkopling. Dette styres via TVK-systemet Policom+ og lastkontrollkort montert ute på terminalene. I dag er det ca 50 eksterne leverandører i vårt nettområde som nettavregningen håndterer på ukesbasis. Hele prosessen rundt leverandøravregning, leverandørbytter, meldingsutveksling, nettavregning og løpende saldooppgjør, utføres av avdelingen. Det er inngått avtale med firmaet Ista Norge AS for oppfølging av forskrifter om krav til elektrisitetsmålere under bruk. Det skal taes stikkprøver av målere som er ute hos kundene. Målerne sendes inn for kontroll og det utarbeides statistikker for kvaliteten på målerne iht. gjeldende krav. Det lokale eltilsyn DLE, har ansvaret for å følge opp tilsynsplanen fra DSB. Informasjon om el-sikkerhet til kunder er en viktig del av det forebyggende tilsynsarbeidet. Oppfølging av internkontrollsystemet til forretningsvirksomheter er et av hovedarbeidsområdene til avdelingen. I tillegg har DLE bidratt ved strømavstenging og til-/frakopling av målere. Drift og vedlikehold 2006 har vært et år med normal aktivitet for ordinære driftsoppgaver. Ved feilsituasjoner i nettet fungerer vår beredskapsorganisasjon meget godt. Det er en positiv innstilling fra alle i organisasjonen ved ekstraordinære situasjoner som oppstår i nettet. Kundene har høye forventninger til leveringssikkerhet og ønsker hurtig informasjon om årsak og varighet av avbrudd i strømforsyningen. Dette prøver selskapet å løse ved å innkalle ekstra mannskaper på driftssentralen ved feil i nettet. Vedlikeholdsarbeidet gjennomføres etter en vedlikeholdsplan utarbeidet for Vedlikeholdet har hovedsaklig gått etter oppsatt vedlikeholdsplan. Skogrydding ble ferdigstilt , som var fristen til tilsynet. En del planlagt vedlikehold i 4. kvartal ble utsatt pga mangel på montører. Årsaken til mangelen av montører var stor aktivitet på investeringsprosjekter i 4. kvartal. Jordplatemålingen ble mye mer omfattende enn en hadde forutsett. Det ble avdekket flere mangler en forventet. Mange trafokiosker som står på fjellgrunn har for dårlig jording. Det er planlagt boring i fjell i 2007 for å få god nok jording. Det er avtalt med DSB at en utbedrer manglene før På sekundærstasjonene er det utført alle vedlikeholdsoppgavene i 1. og 2. kvartal. I 3. og 4. kvartal er det bare utført de mest nødvendige vedlikeholdsoppgaver pga langtidssykemelding av anleggsleder. I 2006 ble alle høyspentlinjene befart med helikopter, Veggen-linjen og Djupvik-linjen ble i tillegg kontrollert med støypeileutstyr, uten at dette førte til at feil ble avdekket. Det ble funnet en del feil som ble forårsaket av uvær og disse ble reparert fortløpende. Det var planlagt toppbefaring av hsplinjer, men det lot seg ikke gjennomføre pga mangel på ressurser. Det ble gjennomført revisjoner på 63 transformatorkiosker. 45 av disse ble utført ved AUS-arbeide uten avbrudd. AUSrevisjon fungerer godt, men passer ikke for alle typer trafokiosker. Da Narvik Energinett AS flyttet inn i Teknologiveien 2, var forutsetningen at lagerhold av materiell skulle reduseres betydelig. Det ble i denne sammenheng inngått en avtale med Berggård Amundsen & Co AS angående lagerhold av materiell. Denne omleggingen har ført til en mer komplisert materiell logistikk både for uttak og retur av materiell. Hvert uttak og retur av materiell generer en egen faktura - noe som har medført en betydelig økning av fakturaer som må behandles. Ellers fungerer samarbeidet med Berggård Amundsen & Co AS bra. Etter arbeidet med påbygget startet, har det vært problemer med plass for lagring av beredskapsmateriell og håndtering av varemottak. Plassproblemene vil løse seg når tilbygget er ferdig og utfylling av tomten er utført. 25

27 Feil og avbrudd Kostnader i forbindelse med planlagte avbrudd, ble i 2006 redusert i forhold til En del av reduksjonen kan relateres til innføring av AUS rengjøring på nettstasjonene. Antall driftsforstyrrelser i 2006 var 61, som er en reduksjon på 38 i forhold til Av disse skyldes 29 driftsforstyrrelser feil på linjenettet, hvor 22 var forbigående jordfeil. Kilemessig sett har det vært en økning i 2006 pga. feil på 36 kv-linjen mellom Skistua og Fagernes. Denne falt også ut i sammenheng med kabelfeil mellom K21 og Nygård kraftstasjon, hvor det viste seg at vernet i K21 hadde for lang utkoblingstid. På grunn av dette ble det også høye kileutgifter for anleggsdelen vern. Antall driftsforstyrrelser for kabel var 9 og er fortsatt høyt i forhold til landsgjennomsnittet. For anleggsdelen kabel hadde en 2 feil på 36 kv-kabelen mellom Frydenlund og Nygård kraftstasjon. Her viste det seg at det er et problem med glimming i overgangen kobberskjermen og aluminiumslaminatet på skjøtene. Kabelen mellom K0320 og K0330 i Bjerkvik hadde 2 feil. Da vanntre var sannsynlig årsak til feilen ble denne byttet ut i sin helhet. Selv om antall driftsforstyrrelser gikk ned med 38 i forhold til 2005, har ILE økt med kwh og KILE økt med kr Oversikt over Kilekostnader for perioden : Kileramme Sum kile-kostnader Mer/mindreinntekt Kileramme reg.nett Kilekostnader reg.nett Restbeløp Kileramme distr.nett Kilekostnader distr.nett Restbeløp Utviklingen av ikke-levert energi (ILE) oppgitt i MWh (inkl. avbrudd < 3 min) Driftsforstyrrelser/ikke varslet 145,5 370,1 265,1 174,9 77,2 89,0 60,3 145,5 29,5 25,2 Varslete avbrudd 102,8 110,3 88,9 25,8 18,2 43,4 58,6 31,0 38,3 71,2 Sum ILE 248,3 480,4 354,1 200,7 95,4 132,4 118,9 176,5 67,8 96,4 26