Visjon: Sammen skaper vi trygghet, trivsel og tradisjoner.

Transkript

1

2 Visjon: Sammen skaper vi trygghet, trivsel og tradisjoner. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor danning, omsorg, lek og læring står sentralt. (Rammeplanen) DET KOMPETENTE BARNET Vi jobber etter et verdisyn der vi ser barna som aktive, ressurssterke individer som er født med muligheter og evner og har lyst til å lære og utvikle seg. Danning handler om å få et aktivt og bevist forhold til omgivelsene og å reflektere over det en gjør i samspill med andre. Danning er en kontinuerlig prosess og en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Når vi vet at vi dannes gjennom samspill med andre er det av stor betydning hvordan vi voksne på barnehagen fremtrer som rollemodeller og hvilket verdisyn vi arbeider etter. Det er viktig at den voksne viser barnet tillit og lytter til barnet. Det er viktig at barnets stemme blir hørt og at barnet blir møtt med anerkjennelse. Når den voksne tar tak i det som barnet er opptatt av, har barnet det beste utgangspunkt for fordypning og læring. Hvert enkelt barn er unikt og har rett til å være seg selv. Barna med sine ulikheter er en ressurs for hverandre. Hverdagssamtalene i barnehagen står sentralt i forhold til danningsbegrepet. Det er her avgjørende om den barnehagen de begynner i skaper rom for deltakelse i samtaler og om de voksne tar imot innholdet barna formidler. Måten det snakkes på, hvem som tar initiativ, hvem som svarer, hva det snakkes om, utgjør vilkår for hva som er mulig for barn å medvirke i og snakke om.

3 Vi må konkretisere begrepet danning og diskutere/ reflektere over hva dette innebærer i vår hverdag. Mål som vi til en hver tid må arbeide med i barnehagehverdagen er : At hvert enkelt barn skal bli spurt, lyttet til og akseptert som kompetent. Å reflektere over barns rett til medvirkning og om hvordan aktiviteter i barnehagen vår bidrar til en danningsprosess som forbereder barna for et flerkulturelt samfunn, solidaritet og demokrati. Fagområde: Etikk, religion og filosofi Visjonen: Trygghet, trivsel og tradisjon er ledestjerna vår som vi skal ha å strekke oss etter. Etter at vi hadde skapt vår visjon, har det kommet til mange nye ansatte. Vi vil ut i fra diskusjonen/refleksjonen om danning og verdisyn se om vi nå må forandre vår visjon.

4 Samtaler foregår mellom voksne og barn det mesteparten av tiden vi tilbringer sammen. Samtaler er viktige for å lære om omverdenen og om eget språk. Slik er også samtalen en viktig del av barns dannelsesprosesser. Samtaler er også en viktig faktor i forhold til de målene vi vil ha ekstra fokus på i Å stimulere og tilrettelegge for barns språkutvikling Å utvikle et sunt kosthold med barna som deltakende i matlagingen.

5 Å stimulere og tilrettelegge for barns språkutvikling Stjørdal kommune har lagt føringer for at barnehagene skal legge til rette for et godt og stimulerende språkmiljø. Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språk har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og intellektuelle utviklingen. Gjennom språket kommer barn inn i fellesskap med andre mennesker og lærer om verden og seg selv. ( Rammeplan for barnehager. Side 29) Vi vil gjennom dette satsningsområdet arbeide i forhold til alle fagområdene, men med tyngden på Kommunikasjon, språk og tekst Barn lærer gjennom leik og hverdagssituasjoner og i voksenstyrte aktiviteter. Derfor er det viktig at barna opplever kvalitet i det daglige samspillet med voksne og barn. Personalet skal skape et språkstimulerende miljø for barna og være bevisste på at de skal være positive forbilder når det gjelder lytting og tale- og kroppsspråk. Barn skal føle glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna opplever: Gode samtaler (hverdagssamtalen) Høytlesing og lytting Rim, regler, dikt og sang Leik Utforsking av skriftspråket (språksprett) Vi vil: La barna få tilgang til bøker tilpasset ulike aldersgrupper La barna bli kjent med tradisjonelle og utradisjonelle eventyr og fortellinger på ulike måter Inspirere til ulike uttrykksformer Gjøre rim og regler, språk og bokstaver til en større del av hverdagen.

6 Å utvikle et sunt kosthold med barna som deltakende i matlagingen Barns medvirkning i tilberedning av mat og måltid i barnehagen kan være en unik pedagogisk arena når det gjelder å tilegne seg kunnskap om og forståelse for betydningen av gode vaner og et sunt kosthold. Voksne i rollen som veiledere for barn vil kunne innvirke på og forme barns oppfatninger. Barn og voksne i en samtale knyttet til meningsfulle hverdagsaktiviteter, som for eksempel måltider, vil være sentralt med tanke på danningsperspektivet.(katrine Bjørgen.) Det er derfor viktig at barnehagen fortsetter å legge til rette for faste måltider hver dag der det er satt av god tid og at vi tilbyr variert mat med ulike smaks opplevelser. Sammen med et sunt kosthold er fysisk aktivitet viktig for helsa. Bruk av kroppen gjennom å bevege seg ute, og i skog og mark,vil barna opparbeide kroppsbeherskelse som er viktig for språk og senere skrive- og leseopplæringen. Vi i vår barnehage prioriterer turer og uteleik. Vi har nå fått satt opp et varmehus som gjør at vi kan tilbringe flere ettermiddager utendørs. Fagområdet: Kropp, bevegelse og helse.

7 Prosjektarbeid Vi ønsker og har som mål å jobbe prosjektrelatert. Dette innebærer at personalet reflekterer over hva som skjer i møte med barna og at vi ut ifra barnas interesser planlegger neste steg. I vinter jobbet hele huset med prosjektet vann. Det var på bakgrunn av at barna var fasinert av vann, både ute og inne. Her var vi innom mange fagområder som bl.a. natur, miljø og teknikk, kommunikasjon, språk og tekst, antall, rom og form. Progresjon i forhold til barns utvikling: Vi må være den støttende voksne som hele tiden streber etter å finne ut hvor barnet befinner seg i utviklingen og har evne til å gi barna utfordringer etter modenhet og alder. En annen måte å få progresjon i læringsprosesser er å dele barna inn i grupper etter alder. Da er det lettere å legge til rette for prosjekt/aktiviteter som gir mulighet for delaktighet og nye utfordringer. Det å jobbe med store og små prosjektarbeid der vi tenker ut ifra et helhetlig læringssyn der lek og læring går hånd i hånd og der barna er delaktig i hele prosessen krever bevisste voksne som er lyttende og lydhørte overfor barna.

8 De 7 fagområdene Barnehagens læringsmiljø omfatter 7 fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, kunst, kultur og kreativitet, kropp, bevegelse og helse, natur, miljø og teknikk, etikk, religion og filosofi, nærmiljø og samfunn, antall, rom og form. F. eks: Fagområdene: Nærmiljø og samfunn og Kropp, bevegelse og helse ivaretas gjennom turer og utelek og et godt og sunt kosthold. Vi bruker nærmiljøet vårt,der vi går på turer og blir kjent i områdene rundt oss. Vi besøker skolen, andre barnehager, gårder, gartneri og bosenter som ligger i nærmiljøet. Vi jobber f. eks med antall, rom og form gjennom telling, sortering, puslespill m. m Når vi jobber med små og store prosjekter vil vi i løpet av året være innom alle fagområder. Vi vil likevel fokusere på spesielle fagområder i løpet av et år.

9 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring. Det er et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. (pedagogisk dokumentasjon) Vi arbeider med å bruke dokumentasjon for å reflektere over vår praksis og for å få tak i det barna interesserer seg for. Dette bruker vi for å planlegge veien videre.. Vi bruker basemøter, personalmøter, ledermøter og planleggingsdager til refleksjon og planlegging. Vi vil i 2012 arbeide med å få barna mer med i denne prosessen, reflektere sammen med barna for så å planlegge neste steg ( pedagogisk dokumentasjon.) Vi må øve oss for å bli bedre på å stille gode spørsmål. Vi dokumentere i månedsbrev til foreldrene hva vi har gjort i den foregående måneden og gjennom bilder og oppslagstavle i garderoben. Foreldremøter og foreldresamtaler skal også benyttes til å vise noe av og/ eller vurdere barnehagens innhold.

10 Våre samarbeidspartnere og overgang barnehage-skole Vi samarbeider med ulike instanser: - Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) - PMTO foreldreveiledning - Helsestasjon - Fysioterapeut - Barnevernet - Lånke skole - Videregående skoler - Høyskolen i Nord- og Sør-Trøndelag Vi går jevnlig på besøk til Lånke skole for å bli kjent med det fysiske miljøet ute og inne. Vi har språksprett hver uke med skolestarterne våre (Bjørnegruppa). Det er et opplegg som forbereder barna på lese- og skriveopplæringen. På våren får vi besøk av lærerne i 1. klassen for at de skal få se og høre hva vi har lært på språksprett. Vi tar imot besøk av fadderklassen i barnehagen og vi er på skolen sammen med fadderklassen. Vi har overføringsmøter med skolen hvor informasjon om enkeltbarn blir gitt i samarbeid med dere foreldre. I mai er det bli-kjent-dager på skolen. Evalueringsmøter mellom barnehageskole om samarbeidet og av høstens skolestart. Barna skal meldes inn på skolen elektronisk før

11 Evaluering Vi har også dette året delt barna i faste grupper etter alder og det fungerer godt i forhold til å tilpasse opplegg og sikre progresjon. Vi har startet med assistentveiledning basert på perspektivveiledning som vi vil følge opp etter jul. Vi har startet opp med refleksjonsgrupper der vi arbeider med å se oss tilbake/ reflektere over hva vi har gjort, for å kunne planlegge videre. Vi hadde en positiv opplevelse av å gjennomføre et felles prosjekt basert på hva barna var opptatt av. Temaet var vann og her fikk vi mange gode og lærerike opplevelser. Vi har jobbet med det fysiske miljø for å få det lagt til rette for et selvinstruerende miljø og dette arbeid må vi fortsette med. Vi må også skaffe tilveies mer kreativt materiale både ute og inne. Vi har anskaffet et musikkanlegg som vi har hatt mye glede av. Staffeli har blitt montert ute og ble flittig brukt i sommer. Ellers har vi fått en flott grillhytte som vil bli tatt i bruk på nyåret. Det gleder vi oss til.

12 Litteratur TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) Barns læring om språk og gjennom språk av Liv Gjems og Gunvor Løkken Lesefrø av Trude Hoel, Gunn Helen Ofstad Oxborough og Åse Kari H. Wagner Klare sjøl, kokker små med kopp og skje. Selja forlag Liten i barnehagen av May Britt Drugli

13 Nå er det jul igjen Nå har vi vaska gulvet og vi har børe ved, Og vi har satt opp fugleband og vi har pynta tre. Nå sett vi oss og kvile og puste på ei stund, Imens je rugge vogga så bror din får en blund. JULEMENN: 2 kopper hvetemel ½ kopp sukker 1 ts hjortesalt 2ss margarin ½ kopp melk Bland alt det tørre smuldre inn margarin. Ha i melk til slutt. Kjevle ut og trykk ut figurer. Stek kakene midt i ovnen i min. Fiskepudding med karrisaus 4.Porsjoner 2 ts karri 50 g margarin eller smør 30 g hvetemel 800 g fiskepudding 400 g gulrøtter 400 g poteter Lag hvit saus. Skjær fiskepuddingen i skiver og legg den i en langpanne. Hell over vann, og dekk med aluminiumsfolie. Varmes på ca.130 grader i 30 min.

14 Vedtatt Lånke Barnehage Anita Kirknes Enhetsleder