Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat i Bodø kommune

Transkript

1 Ecofact rapport 137 Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat i Bodø kommune Kartlegging i og omkring Vestervågen samt en vurdering av ilandstigningsforbudet Ingve Birkeland ISSN: ISBN:

2 Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat i Bodø kommune Kartlegging i og omkring Vestervågen samt en vurdering av ilandstigningsforbudet Ecofact rapport: 137

3 Referanse til rapporten: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s Nøkkelord: Viltkartlegging, Rovfugl, andefugl, vadere, måkefugl, skarv, alkefugl, oter, steinkobbe, Vestervågen, DNs håndbok nr. 11. ISSN: ISSN ISBN: Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nordland Prosjektleder hos Ecofact AS: Ingve Birkeland Prosjektmedarbeidere: Kvalitetssikret av: Geir Arnesen Samarbeidspartner: Forside: 1. Havørnunge fra Vestervågen. 3. Saltpøl i indre deler av Vestervågen. 4. Nordlig sildemåke Larus f. fuscus. Foto: Ingve Birkeland Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks TROMSØ 4304 SANDNES

4 Innholdsfortegnelse 1 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING METODIKK GENERELL BAKGRUNN DATAGRUNNLAG VILTKARTLEGGING FUGL Joer og måker Teist Grågås og siland Ærfugl Skarv PATTEDYR FELTARBEIDET VERDISETTING ANDRE LEVERANSER NATURGRUNNLAGET TOPOGRAFI MENNESKELIG PÅVIRKNING RESULTATER VIKTIGE VILTLOKALITETER I BLIKSVÆR NATURRESERVAT MED FOKUS PÅ VESTERVÅGEN Joer og måker Makrellterne og rødnebbterne Teist Grågås og siland Ærfugl Skarv Andre fuglearter Pattedyr RØDLISTEDE ARTER GENERELT FORVALTNING OG VIDERE OPPFØLGING SAMMENLIGNING AV KARTLEGGING I 2011 I FORHOLD TIL TIDLIGERE KARTLEGGINGER DISKUSJON KILDER NETTBASERTE KILDER SKRIFTLIGE KILDER LISTE OVER REGISTRERTE FUGLER OG PATTEDYR FAKTA-ARK PRIORITERTE VILTOMRÅDER LOKALITETSNR : GJESSØYA SØRØST, BLIKSVÆR NATURRESERVAT LOKALITETSNR OG SMÅHOLMER I VESTERVÅGEN, BLIKSVÆR NATURRESERVAT LOKALITETSNR NORD-OTERVIKA, SØR-OTERVIKA, BLIKSVÆR NATURRESERVAT LOKALITETSNR STORE STANGERØYA, BLIKSVÆR NATURRESERVAT LOKALITETSNR GJESSØYA NORD, BLIKSVÆR NATURRESERVAT LOKALITETSNR KUTTVÅGHÅGEN-NONSKARVÅGEN, BLIKSVÆR NATURRESERVAT LOKALITETSNR GJESSØYA SØR, BLIKSVÆR NATURRESERVAT LOKALITETSNR NILSFLÅGET, BLIKSVÆR NATURRESERVAT LOKALITETSNR , LILLE STANGERØYA OG NABOHOLME, BLIKSVÆR NATURRESERVAT LOKALITETSNR VESTERVÅGEN, BLIKSVÆR NATURRESERVAT ARTSPUNKT I KARTLEGGINGSOMRÅDET HVOR NOEN LIGGER INNE I AVGRENSEDE VILTOMRÅDER OG ANDRE ER ENKELTSTÅENDE PUNKT.. 47

5 Ecofact rapport 137 Side 1 1 FORORD Ecofact AS har utført kartlegging av ornitologiske verdier i og omkring Vestervågen i Bliksvær naturreservat som ligger i Bodø kommune. Kartleggingene er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Prosjektleder for kartleggingen har vært Ingve Birkeland og han har også utført kartleggingsarbeidet. Kontaktperson ved Fylkesmannen i Nordland har vært Carina Ulsund som skal ha takk for å stille til disposisjon et omfattende materiale av eldre undersøkelser. Tromsø 5. oktober 2011 Ingve Birkeland

6 Ecofact rapport 137 Side 2 2 SAMMENDRAG Beskrivelse av prosjektet Prosjektets formål var å kartlegge hekkende fugl i og omkring Vestervågen. Spesielt strandengene innerst i Vestervågen skulle undersøkes nøye. Området ble taksert i henhold til takseringsmanualen for sjøfugl (NINA rapport 716), med mål om å få en total oversikt over hekkebestandene. Verdivurderingene ble utført etter DN-håndbok nr 11 Viltkartlegging med tilhørende reviderte vektingsoversikt fra Fokuset på kartleggingen var å få en oversikt over sjøfuglbestandene i kartleggingsområdet, samt kartfesting av prioriterte viltområder (nøkkelbiotoper) som hekke- og trekkområder og andre områder som har spesiell funksjonsverdi for dyr og fugler. Datagrunnlag Feltarbeidet ble gjennomført i to perioder; mai 2011 og juli i Data fra DNs naturbase, Artsdatabanken, Fylkesmannen i Nordland. I tillegg har vi fått nyttig informasjon gjennom muntlige meddelelser fra lokalkjente personer i området. Arealer i de prioriterte områdene er kartlagt. Resultater av kartleggingen - Ornitologiske verdier i Vestervågen og omkringliggende områder. Hekkesesongen 2011 var generelt dårlig for sjøfugl i Nordland. I kartleggingsområdet er det en negativ bestandsutvikling for stort sett alle sjøfuglene. Det er ikke lenger noen større måkekolonier i Vestervågen og omkringliggende områder. Det ble til sammen registrert 13 arter som er på den nasjonale rødlisten. Det ble til sammen avgrenset 10 prioriterte viltområder (yngle- hekkelokaliteter, beiteområder og raste- myteområder). 1 svært viktig viltområde (nasjonal verdi) og 9 viktige viltområder (regional verdi). i tillegg ble det registrert en del interessante funn som er angitt som punktfunn i rapporten. Det ble registrert to hekkinger av havørn og disse er angitt som punktlokaliteter og vedlagt som vedlegg unntatt offentligheten. Forvaltning og anbefalinger I kartleggingsområdet er det flere viktige og svært viktige viltområder hvor der er registrert flere sårbare og truede fuglearter og pattedyr. For å ivareta naturkvalitetene og nå forvaltningsmålene, er det viktig at vernebestemmelsene opprettholdes. I tillegg er området tatt inn som et Ramsarområde, noe som stiller spesielle krav til forvaltningen av området. Det anbefales at ilandstigningsforbudet i Vestervågen opprettholdes for å ivareta de naturkvalitetene som er i reservatet. Ecofact anbefaler at det etableres en overvåking av hekkebestanden av sjøfugl, våtmarksfugl og rovfugl i Bliksvær naturreservat. Dette bør gjennomføres hver 3 år for å fange opp trenden i bestandsutviklingen slik at en eventuelt kan iverksette tiltak for å ivareta naturkvalitetene og nå forvaltningsmålet med Bliksvær naturreservat. Det bør i tillegg gjennomføres kartlegging utenfor yngle- og hekkesesongen for å få en klarhet i områdets helhetlige funksjonsverdi.

7 Ecofact rapport 137 Side 3 3 INNLEDNING Våren 2011 fikk Ecofact oppdrag av Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre en kartlegging av de ornitologiske verdiene i Vestervågen og omkringliggende områder i Bliksvær naturreservat. Det var satt av til sammen kr ,- til kartleggingene. Problemstillingen var at Fylkesmannen i Nordland skal gi en anbefaling til DN om hvorvidt ilandstigningsforbudet i Vestervågen (jfr forskriften for Bliksvær naturreservat) skal opprettholdes. Dette punktet i forskriften ble tatt inn på bakgrunn av innspill om at ilandstigning av folk fra båter som ligger oppankret i Vestervågen virket forstyrrende på hekkende fugl i området. Det ble også påpekt som et problem at det var hunder om bord i noen av båtene og at disse ble sluppet løs i naturreservatet. I henhold til forskriften for naturreservatet skal hunder holdes i band i reservatet. Fylkesmannen i Nordland understreket at en verneforskrift ikke skal være strengere enn det som er nødvendig for å ivareta verneverdiene. Derfor ønsker fylkesmannen en uavhengig vurdering på hvorvidt bestemmelsen om ilandstigningsforbud i forskriften har noe effekt i forhold til å ivareta fuglelivet i området eller om dette er en unødvendig bestemmelse som kun vanskeliggjør bruken av området til friluftsformål. Naturmangfoldloven stiller krav om tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag og "føre var prinsippet" fremholdes som viktig. Fylkesmannen i Nordland konkluderte med at kunnskapsgrunnlaget var for svakt til at de i første runde kunne gi en konkret tilråding. Fylkesmannen i Nordland ba derfor Ecofact om å komme med en uavhengig faglig vurdering av beskrevne problemstilling med en konkret anbefaling.

8 Ecofact rapport 137 Side 4 4 METODIKK 4.1 Generell bakgrunn Bliksvær naturreservat, Bodø kommune, ble opprettet ved kongelig resolusjon 4.desember 1970, og endret 6.desember En god del av hovedøya og mange av de mindre øyene ble ved endringen naturreservat som dekker et totalareal på ca dekar hvorav ca dekar er sjøareal. Det øvrige vernede området har fortsatt dyrelivsfredning og dekker ca dekar, hvorav ca dekar er sjøareal. Figur 1. Kartutsnitt av Bliksvær naturreservat hentet fra DN s naturbase Fylkesmannen i Nordland startet i 2009 arbeidet med å utarbeide en forvaltningsplan for Bliksvær naturreservat i Bodø kommune. Forvaltningsplanen ble sendt til Direktoratet for naturforvaltning (DN) Under arbeidet med forvaltningsplanen for Bliksvær naturreservat mottok Fylkesmannen i Nordland innspill på fjerning av verneforskriftens 3 punkt 4 angående ilandstigningsforbudet i Vestervågen. Etter oppfordring fra DN gjennomførte Fylkesmannen i Nordland en høring av ilandstigningsforbudet i Vestervågen sammen med høringen av forvaltningsplanen for Bliksvær naturreservat, Fylkesmannen i Nordland mottok flere motstridene innspill, og konkluderte med at kunnskapsgrunnlaget var for utilskrekkelig til at det kunne gis en tilrådning i forhold om ilandstigningsforbudet i Vestervågen skal tas ut fra verneforskriften. Ut fra innspillene er det tydelig at frilufts- og båtinteresserte er interessert i å fjerne ilandstigningsforbudet, mens fuglelivsinteresserte vil beholde forbudet. Begge parter kom med ulike oppfatninger om hvordan fuglebestanden i Bliksvær har vært tidligere

9 Ecofact rapport 137 Side 5 og hvordan den er pr i dag. I tillegg er det ulik oppfatning om hvordan fuglebestanden har blitt påvirket at ilandstigningsforbudet. Fylkesmannen er kjent med at det er flere hekkelokaliteter for havørn i og omkring Vestervågen. I tillegg er det også blitt registrert relativt store antall teist i området i Fylkesmannen ønsker å gjennomføre en grundig kartlegging av fuglebestanden i Vestervågen og i de omkringliggende landområdene, og at det på bakgrunn av dette gjøres en vurdering av hvilken betydning fjerning av ilandstigningsforbudet vil ha for fuglelivet i denne delen av Bliksvær naturreservat. Fylkesmannen i Nordland konkretiserte dette i sin forespørsel: Kartlegging av hekkende fugl i og omkring Vestervågen. Spesielt strandengene innerst i Vestervågen må undersøkes nøye. Området takseres med enkel og standard metodikk, med målsetning om å få en total oversikt over hekkebestandene. Kartleggingen skal gjentas 2 ganger i løpet av en sesong. Kartlegging i mai og juli i Sammenligning av kartlegging i 2011 i forhold til tidligere kartlegginger i Vestervågen ( ). Rapport som beskriver fuglebestanden i Vestervågen, og en vurdering av fjerning av ilandstigningsforbudet vil ha effekt for nåværende fuglebestand i Vestervågen. Dersom mulig også en vurdering av om ilandstigningsforbudet har hatt en positiv effekt for fuglebestanden. 4.2 Datagrunnlag Vår kartleggingen baserer seg på 3 hovedkilder: Skriftlige kilder Personlige meddelelser (muntlige kilder) Nye feltregistreringer De skriftlige kildene kan i første rekke deles inn i litteratur slik som verneplanarbeid, sjøfuglovervåking (SEAPOP), ekskursjonsreferater og artikler i vitenskaplige tidsskrifter. Artsdatabanken har imidlertid også lagt ut kartfestede data ( hentet fra databaser fra flere vitenskapelige institusjoner og foreninger som; Naturhistorisk museum UiO, Vitenskapsmuseet NTNU, Tromsø Museum UiT, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Ornitologisk forening.

10 Ecofact rapport 137 Side 6 Det har i løpet av prosjektet blitt tatt enkelte personlige kontakter, bl.a. med ansatte i SNO og Bliksvær velforening. Det har kommet fram tips om enkelte lokaliteter, miljøer og arter som kunne være verdt å undersøke som en følge av dette, men i liten grad konkrete lokaliteter eller kilder ut over de nevnt foran. Denne kartleggingen er derfor i stor grad basert på egne feltkartlegginger med noen supplerende informasjon fra eksiterende data. Hovedvekten av arbeidet fokuserte på å gjennomføre nye registreringer i løpet av vår/sommer sesongen I tillegg har Fylkesmannen i Nordland sendt rapporter fra tidligere registreringer i Bliksvær naturreservat. Dette er registreringene som ble gjort av Misund (1991), Eggen (1998), tall lagt inn i SEAPOP fra 20. juni 1982 (sjøfugltellingene) samt en status etter kartleggingen av Munkejord (2008). Figur 2. Flyfoto av Vestervågen og nærliggende områder i Bliksvær naturreservat (grønn avgrensing). Det var fjære sjø når bildet ble tatt. Kilde: Norges geologiske undersøkelser (

11 Ecofact rapport 137 Side 7 Figur 3. Dekningskart over områdene som ble kartlagt i I tillegg ble Kobbevågen, Store Stangerøya, Lille Stangerøya og sundet mellom Store Stangerøya og hovedøya kartlagt fra et fast observasjonspunkt på Gjessøya 4.3 Viltkartlegging Viltkartleggingen har fulgt DN-håndbok nr 11 (revidert vekting i 2007). All tilgjengelig informasjon fra Fylkesmannen i Nordland er innhentet. Fylkesmannen har definert ønsket kartleggingsområde i tilsendt kartmateriale (Vestervågen og omkringliggende områder). Viktige funksjonsområder for viltet som hekkelokaliteter, beiteområder eller rasteplasser er sammenstilt på kart. Etter en samlet vurdering presenteres prioriterte viltområder. De ulike funksjonsområdene vektes på en skala fra 1 til 5, med et tillegg på 1 der flere viltvekter overlapper hverandre. Det vil si at der to arter med viltvekt 2 og 3 overlapper hverandre, vil det gis en viltvekt på 4 for området (jf. Metode i Direktoratet for naturforvaltning 1996, revidert i 2000 og med justerte viltvekter i 2007). Vilthåndboka foreslår at vektsum 1 gir status registrert viltområde, vektsum 2-3 gir viktige viltområder og vektsum >3 gir svært viktige viltområder (Fig 4). Ved bruk av metodikken i Vilthåndboka er det også viktig å vurdere skjønn i verdivurderingene. Det er viktig å ha kjennskap til lokal og regional bestandsstatus for å kunne gi gode verdivurderinger. Det er også viktig å presisere at kartleggingsområdets betydning for viltet om vinteren i liten grad er vurdert i denne kartleggingen. Dette betyr at enkelte områder kan få en høyere verdivurdering dersom man vektlegger funksjonsverdien for viltet gjennom hele året.

12 Ecofact rapport 137 Side 8 Figur 4. Vektall for arter/funksjonsområder og hvilke verdier vekttallene omtrent tilsvarer DN-håndbok nr 11 (revidert vekting i 2007). Viktige og svært viktige viltområder I de viktige og svært viktige viltområdene skal viltinteressene ha avgjørende betydning for arealforvaltningen. Det er ikke ønskelig med tekniske inngrep eller forstyrrelser i slike områder dersom slike inngrep vil redusere viltets muligheter til bruk av området. Fragmentering bør unngås, ettersom størrelsen er en viktig kvalitet ved de fleste viltområdene. Dersom det utøves landbruk, skal utøveren ta spesielle vilthensyn. Grunneier bør ha en dialog med viltmyndigheter, slik at inngrep i størst mulig grad kan utføres på en viltvennlig måte. Det er ingen skarpe grenser mellom viktige og svært viktige områder. De svært viktige har vanligvis enda flere viktige viltforekomster enn de viktige. 4.4 Fugl Feltkartleggingen er basert på metodikken som er beskrevet i Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås (NINA rapport 716). Denne manualen er anvendbar både for generell kartlegging av sjøfugl og for tellinger som skal inngå i et overvåkingsprogram. Vi henviser til takseringsmanualen for utfyllende informasjon vedrørende takseringsmetodikk Joer og måker Vi har i vår kartlegging forsøkt å telle antall reir ved å fysisk oppsøke reirlokalitetene og avmerket reiret med en håndhold GPS. Noen områder som på mindre holmer og skjær var utilgjengelige, da de krevde en større båt enn det som var benyttet. Disse koloniene ble talt på avstand fra et fast tellestandpunkt hvor de fleste av individene i kolonien ble registrert. Makrellterne og rødnebbterne Makrellterne og rødnebbterne kan være vanskelige å skille i felt. Anbefalt metodikk er opptelling av tilsynelatende okkuperte reir før midten av rugetiden. Hele kolonier bør telles opp Teist Vi telte teist både i mai og i juli. Teist er en art som det anbefales tellinger av individer som standard metodikk, da reirleting er vanskelig og svært tidkrevende. Vi forsøkte å

13 Ecofact rapport 137 Side 9 registrere alle utfargede individer på land og på sjøen men ikke lenger borte enn 200 meter fra antatt koloni. Tellingen ble gjennomført på natten/tidlig morgen. Rullesteinstrender og steinurer i nær tilknytning til sjøen ble undersøkt i stort sett hele undersøkelsesområdet. Noen områder var ikke tilgjenglige å registrere fra land pga vanskelig topografi Grågås og siland For både grågås og siland ble kartlegging gjennomført etter egglegging. For disse artene ble det gjennomført tellinger av reir, telling av voksne individer på sjøen og telling av familiegrupper/ungekull Ærfugl Skarv Telling av reir er tidkrevende og vanskelig. Vi valgte derfor å telle voksne hanner ved potensiell hekkeplass i rugeperioden. Dette er en hurtig og enkel metode for å dokumentere størrelsesordenen i hekkebestanden. Det ble ikke gjennomført hekkeregistreringer av skarv i kartleggingsområdet. Dette skyldes dels at det trolig ikke hekker storskarv innenfor kartleggingsområdet og at toppskarven hekket i områder som var svært lite tilgjengelig. Det er gjort tellinger av skarv på hvileplasser og enkelt individer på sjøen i kartleggingsområdet. 4.5 Pattedyr Det var ikke spesifisert at vi skulle registrere pattedyr i denne kartleggingen, men vi har registrert leveområder og yngleområder for oter (VU) og leveområder (liggeplasser) for steinkobbe (VU). Det er en relativt stor bestand med vånd i kartleggingsområdet. Det er ikke foretatt noen systematisk registrering av vånd. 4.6 Feltarbeidet Størstedelen av feltarbeidet ble utført i to perioder fra mai 2011 og juli (Fig. 3). Feltarbeidet ble gjennomført av Ingve Birkeland. Alle tilgjengelige områder i Vestervågen og omkringliggende områder ble befart sommeren 2011 (Fig. 3). Vi benyttet en liten plastjolle til å ro ut til holmene og øyene i Vestervågen. 4.7 Verdisetting I tillegg til metodikken i DN-håndbok 11 (Vilthåndboka) så er forekomst av rødlistearter ofte et vesentlig kriterium for å verdisette en lokalitet. Siste norske rødliste ble publisert i desember 2010 (Kålås m.fl. 2010). Se tabell 1 for oversikt over kategorier. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da for først gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge rødlisten fra Dette førte blant annet til at en del arter med store bestander, men som er i dokumentert tilbakegang, har blitt inkludert på rødlisten. Retningslinjer fra Direktoratet for Naturforvaltning tilsier at en lokalitet med forekomst av en nær truet art skal minst ha lokal verdi (C), lokaliteter

14 Ecofact rapport 137 Side 10 med en sårbar art og/eller flere nær truete arter skal ha minst verdi viktig (B), mens forekomst av en sterkt truet eller kritisk truet art gir grunnlag for verdi svært viktig (A). Tabell 1. Rødlistekategoriene med forkortelser i gjeldende rødliste (Kålås m fl. 2010). Engelsk navn i parentes. Kode RE CR EN VU NT DD Beskrivelse Regionalt utryddet (Regionally Extinct) Kritisk truet (Critically Endangered) Sterkt truet (Endangered) Sårbar (Vulnerable) Nær truet (Near Threatened) Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlisten. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og de viktige trusselfaktorer. 4.8 Andre leveranser Data om de avgrensede viltlokaliteter og punktregistreringer er lagt inn i acessdatabasen som er levert av Fylkesmannen i Nordland. I tillegg er viltlokalitetene beskrevet i egne faktaark som er vedlagt rapporten (vedlegg 2). Kartfestede data i form av polygoner, linjer og punkter er også digitalisert inn i et geografisk informasjonssystem ved hjelp av programvaren QuantumGIS ( og levert som shape-filer. Punktdata om rovvilt er unntatt offentlighet og levert som vedlegg til denne rapporten. 5 NATURGRUNNLAGET 5.1 Topografi Kartleggingsområdet i Bliksvær naturreservat omfatter areal på hovedøya, Gjessøya, Store Stangerøya, Lille Stangerøya, holmer og skjær i Vestervågen med omkringliggende sjøareal. Midtdelen av Bliksvær omfatter en rekke våger inne mellom bergkollene. De viktigste er Nonskarvågen fra øst, en våg inn fra Hjelmøysundet i sør, og Vestervågen og Breiosen fra vest. De skjærer seg alle inn mot midten av øya, og står i forbindelse med et stort og sentralt brakkvannspoll- og pølområde med dreneringskanaler. Nordøstdelen av Bliksvær består av et variert bergkolle- landskap med en del skifrige rygger, som skjermer strandenger, pøler og flere store poller. En del grusstrender inngår, og i en av vikene er det velutviklet tangvoll. Det er et delvis gjengrodd kulturlandskap rundt gårdene midt på øya, hvor det er mye vånd og vegetasjonen er stedvis er helt gjennomhullet. På hovedøya er det

15 Ecofact rapport 137 Side 11 registrert et stort antall sjeldne og truede vegetasjonstyper, hvor flere er nasjonalt viktige vegetasjonstyper (DN naturbase). 5.2 Menneskelig påvirkning Arealene som ligger i naturreservatet på Hovedøya og Gjessøya har tidligere blitt benyttet som utmarksbeite. Dette beitet opphørte for mange år siden og flere områder er nå i et sent gjengroingstadie med einer- og bjørkekratt av varierende størrelse. I noen områder er det plantet gran, men disse står i små klynger eller mer spredt i landskapet. De senere årene har SNO iverksatt skjøtselstiltakt som innebærer tynning og delvis fjerning av krattskogen. Det går noen få stier inn i naturreservatet og disse benyttes hovedsaklig av hyttefolk og besøkende. Tradisjonelt har det vært eggplukking i reservatet, men dette har avtatt de senere årene. Det blir også plukket en del blåbær og multe. Vestervågen benyttes også som et utfartsområde for fritidsbåter som ankrer opp og oppholder seg der i helger og i ferien. I tillegg flyr både sivile og militære fly over øygruppen med jevne mellomrom. 6 RESULTATER 6.1 Viktige viltlokaliteter i Bliksvær naturreservat med fokus på Vestervågen Arbeidet har ført til avgrensning av 10 viltlokaliteter i Bliksvær naturreservat. Av disse er det 1 svært viktig viltlokaliteter (nasjonal verdi) og 9 viktige viltlokaliteter med verdi B (regional verdi). I tillegg er det avgrenset 2 hekkelokaliteter for havørn. Se for øvrig vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av disse viltlokalitetene. Områder utenom de viktige og svært viktige viltområdene som omtales i denne rapporten kan også være av stor betydning for viltet. Årsaken til at disse ikke kommer med på viltområdekartet kan for eksempel være at de er små, eller dårlig dokumentert. Kartleggingsområdets funksjonsverdi om vinteren er i liten grad tatt med i denne vurderingen. I vedlegg 1 er det en opplisting av registrerte fugler og pattedyr som ble registrert i kartleggingsområdet og på hovedøya Joer og måker Det generelle inntrykket av kartleggingsområdet er at det ikke er noen hekkekolonier av måker i området rundt Vestervågen, med unntak i skråningen mellom Littj-jorda og Fitjifjellet hvor det ble registrert 4 reir av gråmåker i mai. Da disse ble besøkt på nytt i juli var alle reirene predatert/forlatt. Nede med sjøen ved Littj-jorda var det også et par med nordlig sildemåke og et par med fiskemåke som viste hekkeatferd, men det ble ikke funnet noe reir i området. Nordlig sildemåke ble også observert i flere andre områder men de viste ingen form for hekkeatferd. Eneste område hvor måkene hadde hekkesuksess i kartleggingsområdet i 2011 var på Store Stangerøya og Lille Stangerøya. Men, også på disse øyene var det beskjedne antall. Totalt på begge holmene ble det registrert 10 par fiskemåke og 6 par svartbak. På vestsiden av Gjessøya ble det registrert 3 par med hekkende svartbak. Det satt mye gråmåker og svartbak spredt rundt i kartleggingsområdet, men de viste ingen hekkeatferd og var

16 Ecofact rapport 137 Side 12 trolig fugl som hadde avbrutt hekkingen. Nord på Gjessøya ble det registrert et hekkende par med tyvjo. Det var det eneste paret som ble registrert under kartleggingen i Makrellterne og rødnebbterne Under kartleggingen i mai ble det registrert ca 50 terner i området rund Skarvholmen i Vestervågen. Dette var hovedsaklig rødnebbterner, men det ble også registrert 2 makrellterner i samme flokken. Dette var i etableringsfasen for ternene, men det ble ikke funnet noen ternekolonier ved kartleggingen i juli. Det ble registrert 40 rødnebbterner i Vestervågen på næringssøk, men disse hekker ikke i kartleggingsområdet. Terner er kjent for å bytte mellom hekkelokaliteter og benytter trolig kun Vestervågen som furasjeringsområde Teist Teist ble registrert spredt i hele kartleggingsområdet. Vi avgrenset tre sikre hekkeområder for teist, trolig er det flere som vi ikke klarte å avdekke. På østsiden av Gjessøya ble det registrert 4 teist i ura og 6 teist i nærheten av denne lokaliteten (Lok.id: ) (Fig. 6). I mai ble det talt 37 teist i Vestervågen og i juli ble det talt 56 teist. Det tilsier at det trolig er en eller flere små kolonier i området rundt Vestervågen. I tillegg ble det registrert en hekkekoloni på Store Stangerøya. På land og i sjøen ble det talt 17 individer (Lok.id: ). På Lille Stangerøya ble det totalt registrert 16 individer. Figur 5. Teisten hekker i flere områder i kartleggingsområdet. I Vestervågen ble det i juli registrert et større antall (56 individer) på matsøk og fuglen på bildet er i ferd med å svelge en tangsprell. Foto: Ingve Birkeland.

17 Ecofact rapport 137 Side Grågås og siland Det var overraskende lite grågås som ble registrert under feltkartleggingen. Det ble kun registrert en familiegruppe med 6 unger i Breiosen under kartleggingen i mai. I juli ble det kun registrert en ung grågås som ble tatt av en havørn i området mellom Breiosen og Vestervågen. Siland derimot er en karakterfugl i kartleggingsområdet. Spredt rundt i kartleggingsområdet ble det totalt registrert 8 familiegrupper, men ingen hadde flere enn 3 unger. I tillegg ble det registrert flere grupper med voksne fugl både i mai og juli. I juli ble det registrert en 123 mytende silender i Vestervågen Figur 6. Mytende silender i Vestervågen i juli Foto: Ingve Birkeland Ærfugl Det ble kun registrert en flokk på 6 hanner av ærfugl og en hun ytterst ute i Vestervågen i juli. Vi klarte ikke å dokumentere noen hekking av ærfugl i kartleggingsområdet Skarv Det ble registrert hekking av toppskarv i området mellom Skarvkjerka og Nilsflåget, men det var vanskelig å gjøre noen tellinger i området da området er vanskelig tilgjengelig. Da hovedfokusområdet var Vestervågen ble derfor det ikke prioritert å få gjennomført noen telling av hekkekolonien. Det ble registrert to toppskarv på lille Stangerøya, men det er uklart om disse hekket på holmen. I tillegg ble det registrert beitende toppskarv i Vestervågen 5-10 individer både i mai og juli. Det ble også registrert 34 hvilende toppskarv på Hvitholmen ut i Vestervågen 13. juli.

18 Ecofact rapport 137 Side 14 Fem storskarv ble registrert hvilende på en liten holme i Vestervågen 25. mai, ellers så ble det kun sett enkeltindivider beitende i Vestervågen eller vest for Kobbevågen. Det er ikke hekkende storskarv i kartleggingsområdet. Figur 7. Bilde tatt fra Skarvkjerka mot Nilsflåget hvor toppskarven hekker i sprekker og under berg. Foto: Ingve Birkeland Andre fuglearter I området mellom Kuttvåghågen og Nonskarvågen ble det på de flatere gress- og myr partiene registrert en storspove (NT), en småspove, en brushane (VU) samt flere enkeltbekkasin, et krikkandpar, et stokkandpar og en jaktende jordugle ved kartleggingen i mai. Vi klarte kun å dokumentere hekking av krikkand og enkeltbekkasin (Lok.id: ). Skogsområdene på hovedøya ble det registrert ringdue og lirype samt flere spurvefugler som ringtrost, rødvingetrost, gråtrost, måltrost, jernspurv, gjerdesmett, rødstrupe og løvsanger. I tillegg ble det registrert en stor hekkebestand med kråke. På Gjessøya ble det registrert et hekkende par med ravn. Det ble registrert hekkende strandsnipe (NT) innerst i Vestervågen mellom Littj-jorda og Kuttvåghågen (Lok.id ). Tjeld hekket spredt i hele kartleggingsområdet (ca 9 par). Det ble registrert to hekkende par havørn i kartleggingsområdet (forsidebilde). Det ble registrert 1 unge i hvert reir 14. juli, den ene ungen var overraskende liten så sent på sommeren. Lokalitetsbeskrivelse og kartgrunnlag er informasjon som er unntatt offentlighet og blir levert som et vedlegg til Fylkesmannen i Nordland.

19 Ecofact rapport 137 Side 15 I Nonskarvågen ble det generelt registrert lite fugl. Stort sett bare noen gråmåker og en enslig gråhegre. Det ble ikke registrert hekkende måker eller våtmarksfugl i nær tilknytning til Nonskarvågen. Vestervågen er et viktig beiteområde for terner, alkefugl, skarv, ender og måker. 14. juli 2011 var det tydeligvis innsig av mye åte (byttedyr) i Vestervågen. Da ble det registrert et stort antall beitende sjøfugl i hele Vestervågen Pattedyr Det er en bærekraftig bestand av oter i naturreservatet. I tre områder ble det observert oter og i tillegg var det mange stier, liggeplasser og andre spormerker i de definerte leveområdene (Lok.id , og ). Det ble ikke registrert unger, men det virker sannsynlig at det er snakk om tre familiegrupper innenfor kartleggingsområdet. Enkeltindivider av steinkobbe ble registrert i Vestervågen, Breiosen og hvilende ved Store Stangerøya ( ) både i mai og i juli. Tabell 2 Sammenstilling av viltpunkt og prioriterte viltområder i kartleggingsområdet i Bliksvær naturreservat. Lok.nr Art/artsgruppe Funksjon Årstid* Vekt Verdi Teist Hekkeområde Vå/S 3 Viktig Måker, skarv Rasteområde Vå/S 3 Viktig Måker, skarv Rasteområde Vå/S 3 Viktig Oter Yngleområde Vå/S 3 Viktig Teist Hekkeområdeleveområde Oter Hekkeområdeleveområde Vå/S/H/Wi 3 Viktig Vå/S/H/Wi 3 Viktig Storspove, jordugle Hekkelokalitet Vå/S/H 3 Viktig Oter Yngleområde, leveområde Vå/S/H/Wi 3 Viktig Toppskarv Hekkeområde Vå/S 3 Viktig Måker, alkefugl Hekkeområde Vå/S Alkefugl, måker, terner, skarv, ender, steinkobbe Beiteområde Vå/S/H/Wi 4 Svært viktig Måker Hekkeområde Vå/S 2 Viktig Havørn Hekkeområde/ reir Vå/S 3 Viktig Nordlig sildemåke Hekkeområde? Vå/S 3 Viktig Nordlig sildemåke Hekkeområde? Vå/S 3 Viktig Nordlig sildemåke Hekkeområde? Vå/S 3 Viktig Nordlig sildemåke Hekkeområde? Vå/S 3 Viktig Steinkobbe Leveområde Vå/S 2 Viktig Steinkobbe Leveområde Vå/S 2 Viktig Sildemåke Hekkeområde? Vå/S 3 Viktig Strandsnipe Hekkeområde Vå/S 3 Viktig Havørn Hekkeområde/ reir Vå/S 3 Viktig

20 Ecofact rapport 137 Side 16 Lok.nr Art/artsgruppe Funksjon Årstid* Vekt Verdi Sildemåke Hekkeområde? Vå/S 3 Viktig Storspove Hekkeområde? Vå/S 2 Viktig Jordugle Hekkeområde? Vå/S 3 Viktig Gråmåke Hekkeområde Vå/s 2 Viktig * Vå = Vår, S = Sommer, H = Høst og Wi = Vinter (forkortelser i hht. Vilthåndboka) Figur 6. Kart som viser prioriterte viltlokaliteter i kartleggingsområdet i Bliksvær naturreservat. Grønn strek viser naturreservatets avgrensing. Gul avgrensing viser svært viktige viltområder og lysegrønne avgrensinger viser viktige viltlokaliteter i henhold til metodikken i DN s håndbok nr Rødlistede arter 7.1 Generelt Flere rødlistede arter innenfor fugl og pattedyr ble påvist. Det ble registrert to hekkinger av havørn innenfor kartleggingsområdet. Havørn er nå tatt ut av den nasjonale rødlisten, men havørn bestanden i reservatet var en medvirkende årsak til etableringen av naturreservatet. Nordlig sildemåke (Larus fuscus fuscus) ble registrert flere steder i kartleggingsområdet, men kun i et område viste den hekkeadferd, uten at vi klarte å dokumentere hekking. Nordlig sildmåke er en truet underart av sildemåke

21 Ecofact rapport 137 Side 17 som i Norge kun hekker fra Nord-Trøndelag til Finnmark. I tilknytning til våtmarkssystemet ble det gjennomført feltregistreringer av hekkende strandsniper (NT) og storspove (NT). I tillegg ble det registrert en brushane (VU) i mai i området nær Kuttvåghågen. Det ble registrert tre viktige hekkelokaliteter for teist (VU) og to lokaliteter for fiskemåke (NT). Bergirisk ble registrert flere steder i kartleggingsområdet (Gjessøya, Moldhågan, og Fitjifjellet) og hekker trolig med flere par i naturreservatet. Det ble registrert tre yngleområder for oter (VU). Oteren kan bruke store områder og trolig benyttes hele kartleggingsområdet som leveområde for de ulike familiegruppene. Steinkobbe (VU) bruker sjøområdene i kartleggingsområdet som jaktområde. I tillegg ble det registrert hvileplass for steinkobbe i sundet øst for Store Stangerøya. Tabell 3. Det ble registrert 13 viltarter på den norske rødlisten (Kålås et al. 2010) under viltkartleggingen i Vestervågen i Norsk navn Latinsk navn Rødlistekategori Bergirisk Carduelis flavirostris NT Stær Sturnus vulgaris NT Brushane Philomachus pugnax VU Strandsnipe Actitis hypoleucos NT Storspove Numenius arquata NT Nordlig sildemåke Lanius excubitor ** Fiskemåke Philomachus pugnax NT Teist Cepphus grylle VU Alke Alca torda VU Lunde Fratercula arctica VU Krykkje Rissa tridactyla Steinkobbe Phoca vitulina VU Oter Lutra lutra VU ** Nordlig sildemåke er ikke på den norske rødlisten, men er definert som en truet underart av sildemåke

22 Ecofact rapport 137 Side 18 8 FORVALTNING OG VIDERE OPPFØLGING 8.1 Sammenligning av kartlegging i 2011 i forhold til tidligere kartlegginger Kunnskapen om de ornitologiske verdiene i Vestervågen og nærliggende områder anses å være god. Opp gjennom årene har en rekke ornitologer besøkt området, men de har til en viss grad dekket ulike arealer og ulike tidsrom. Dette har som konsekvens at dataene ikke i alle tilfeller er sammenlignbare. I tillegg har en del av de eldre dataene såpass grov stedfesting at de i liten grad er forvaltningsrelevante. I tillegg er det andre observasjoner som tyder på at hekkesesongen 2011 var spesielt dårlig for måker i Nordland. NINA har siden 2005 en pågående langtidsstudie av sildemåker på Horsvær. Sildemåkene har hatt en jevn tilbakegang, men 2011 var et desidert bunnår med nesten ingen ungeproduksjon (Morten Helberg pers.med). Dårlig næringstilgang i hekkeperioden er trolig årsaken til den dårlige overlevelsen av unger. På Bliksvær ser man de samme tendensene for gråmåke og svartbak i samme tidsperiode. Vi kan generelt si at trenden for sjøfuglbestandene i Bliksvær naturreservat er en fortsatt negativ bestandsutvikling. 8.2 Diskusjon Fylkesmannen i Nordland har i 2011 utarbeidet en forvaltningsplan for Bliksvær naturreservat. Forvaltningsmålet for naturreservatet er å "ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Området har både store botaniske (havstrand- og rik kalkbergvegetasjon) og ornitologiske (hekke-, myte- og overvintringsområde for sjøfugl) verdier". Bliksvær naturreservat ble i august 2002 opptatt som RAMSAR område. Den internasjonale Ramsar-konvensjonen forplikter medlemslandene til vern av utvalgte våtmarker. Forvaltningsmål er et samlebegrep for alle målsettinger knyttet til et verneområde. Dette kan for eksempel være verdier/kvaliteter knyttet til areal, biologisk mangfold og naturtyper eller interesser knyttet til friluftsliv, brukerinteresser og næringsinteresser. Bevaringsmål er en presisering av forvaltningsmål knyttet til naturkvaliteter. Bevaringsmål definerer den tilstanden en ønsker en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Alle naturkvaliteter i et verneområde skal ha et definert bevaringsmål og dette skal være målbart og fungere i praksis. Det vil si at de skal presiseres gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser og/eller forekomster av bestemte arter o.s.v. Til sammen skal bevaringsmålene beskrive den ønskede tilstanden i verneområdet. Hvert bevaringsmål kan uttrykkes gjennom et sett med egenskaper. For arter kan det for eksempel være populasjonsstørrelse, habitatkrav og fordeling.

23 Ecofact rapport 137 Side 19 Tabell 4. Bevaringsmål hentet fra forvaltningsplanen for Bliksvær naturreservat (Fylkesmannen i Nordland 2011). Naturkvalitet Hekkende bestand av storspove Hekkende bestand av teist Hekkende bestand av tyvjo Hekkende bestand av havørn Hekkende bestand av makrellterne Hekkende bestand av steinskvett Hekkende bestand av bergirisk Bestand av oter Bestand av steinkobbe Bestand av havert Overordnet mål Årlig hekking av storspove med minimum obs av til sammen 2 par på Terra, i Kjærvær eller på Tørrisøya (Bliksvær). Årlig hekking og en bestandsstørrelse av teit på minimum 90 individer på Kjærvær (samme som i 2008) Årlig hekking og observasjon av tyvjo med minimum 2 par på Kjærvær Årlig skal par av havørn være tilstede før egglegging på minst tre av de 9 registrerte reirplassene i Kjærvær, Grønnholmen og Terra. Årlig hekking av makrellterne på Kjærvær Årlig hekking av steinskvett Årlig hekking av bergirisk Bestanden av oter skal være levedyktig Bestanden av steinkobbe skal være levedyktig Bestanden av havert skal være levedyktig * Tellinger kan ta utgangspunkt i bestanden av makrell- og rødnebbterne på Kjærvær, der den største, samlede bestanden ble registrert i Bestanden av makrellterne må registreres separat. Etter vår oppfatning er bevaringsmålene i liten grad rettet mot bestanden av sjøfugl i Vestervågen og de nærmeste omkringliggende områdene. For de artene som det er naturlig å etablere bevaringsmål burde man også vurdere om det var mer formålstjenelig å lage bevaringsmål for de ulike delområdene i reservatet, hvor Vestervågen med Gjessøya, Stangerøyene er et definert delområde. Vi ser at bevaringsmålene for havørn, steinskvett, bergirisk, oter og steinkobbe er nådd i For storspove, teist, tyvjo og makrellterne er det vanskelig å si noe om bevaringsmålene er nådd for kartleggingsområdet eller Bliksvær naturreservat i sin helhet. For å nå forvaltningsmålet med vernet har Fylkesmannen i Nordland utarbeidet et sett av bestemmelser, hvor punkt 2 og 4 er de som har størst betydning for viltet: 2. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. Hunder skal holdes i bånd. 4. I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot camping, teltslaging og ferdsel på land i Kjærvær, Tørrisøya, Gjessøya (yt. og in.), Stangerøya, Skjoldsholmen, Einarsholmen, Grønholmen, Sjursholmen og Terra og ilandstigning fra Vestervågen. Hovedmålet med denne utredningen er å avgjøre hvorvidt en fjerning av ilandstigningsforbudet vil ha effekt for nåværende fuglebestand i Vestervågen. Dersom mulig, er det også et tilleggsmål å gi en vurdering av om ilandstigningsforbudet har hatt en positiv effekt for fuglebestanden.

24 Ecofact rapport 137 Side 20 Det er først og fremst folk som har tilknytning til Bliksvær som bruker området, men det kommer også besøkende utenfra i småbåter eller med hurtigbåt. Den Norske Turistforening (DNT) arrangerer noen fellesturer til Bliksvær i løpet av sommersesongen. Ferdselsforbudet hindrer turfolk i å benytte øyer og holmer i reservatet i hekketida, men det er også viktig at båtfolket tar hensyn til fugl når de kjører nær land eller nærmer seg fugl som ligger på sjøen. Sandstranda i Nonskarvågen er den tradisjonelle badeplassen på Bliksvær og benyttes fortsatt av brukere av fritidshus og hytter. I forvaltningsplanen er forvaltningsmålet for friluftsliv og rekreasjon: Området skal kunne benyttes som rekreasjonsområde og til enkelt, tradisjonelt friluftsliv som ivaretar det verdifulle plante- og dyrelivet. Forstyrrelsen på fuglelivet som følge av ferdsel skal begrenses og ved behov skal ferdsel kanaliseres bort fra de mest sårbare områdene. Berørte bevaringsmål (fauna): Utbredelse av spesielle naturtypers indikatorarter og begrensning av gjengroingsarter og hekkende bestander av rødlistede fuglearter og levedyktige bestander av rødlistede pattedyr. I kartleggingsområdet hekker og lever det flere sjeldne og rødlistede fugl og pattedyr arter. I tillegg er Vestervågen og de grunne havområdene rundt viktige beite- og myteområder. Dette er områder som iht. DN-håndbok 11 verdisettes som viktige og svært viktige viltområder. Forstyrrelsen på dyrelivet som følge av ferdsel bør derfor begrenses og kanaliseres bort fra de mest sårbare områdene. Utvikling av bestandstørrelsen til de ulike artene påvirkes av mange økologiske faktorer. Ofte kan det være vanskelig å peke på en enkeltstående forklarende faktor. Fravær av egnede hekkelokaliteter, økt predasjon og dårlig næringstilgang er ofte konkrete negative faktorer. I en økologisk sammenheng er det ofte snakk om summen av negative faktorer (stressfaktorer) som kan forklare en bestandsnedgang. Hekkeinstinktet er sterkt hos de fleste arter, men det er tilsynelatende noen terskelverdier som gjør at de avbryter hekkingen. Enkelte arter er svært sårbare for forstyrrelser i hekkeperioden og kan avbryte hekkingen, etter det en kan omtale som små forstyrrelser. Økt menneskelig ferdsel kan være en ekstra faktor som gjør at fugl avbryter hekkingen i området. Dersom fuglene opplever dårlig næringstilgang vil trolig terskelen for å avbryte hekking være lavere. Det er tydelig at det fleste sjøfuglene i området har hatt en negativ bestandsutvikling de sist årene i Vestervågen og omkringliggende områder. Det er vanskelig å forklare dette, men dette er stort sett sammenfallende med trenden nasjonalt. Både fiskemåke, sildemåke, svartbak, teist har hatt en betydelig bestandsnedgang. Hvorvidt ilandstigningsforbudet har hatt en positiv effekt på den lokale fuglebestanden i Vestervågen er vanskelig å si. Men det hekker både teist og havørn nært

25 Ecofact rapport 137 Side 21 oppankringsområder i Vestervågen. I tillegg er et av leveområdene til oter i et område som trolig er populært som oppankringsområde, både etter og før ilandstigningsforbudet ble innført. Oter og teist er rødlistede arter og det er kjent at havørn er sårbar for forstyrrelser spesielt i eggleggingen og rugeperioden. Dette er også arter som Norge har et internasjonalt forvaltningsansvar for. I tillegg er området et Ramsar område som det stilles spesielle forvaltningskrav til. Vi mener også at det er viktig å se på områdets funksjonsverdi for artene som bruker området. Selv om hekkebestanden pr dags dato er liten er ikke det i seg selv et argument for å fjerne ilandstigningsforbudet. Naturmangfoldloven fremhever "føre var prinsippet" og det er en kjent problemstilling i områder med mye fritidsbåter, at enkelte ikke respekterer ilandstigningsforbud og båndtvangen for hunder. Vi vurderer det derfor at den tidligere beskrevne situasjonen med løse hunder og økt ferdsel i naturreservatet kan påvirkere naturkvalitetene negativt og føre til at bevaringsmålene og forvaltningsmålene for naturreservatet ikke opprettholdes. Det anbefales derfor at ilandstigningsforbudet i Vestervågen opprettholdes for å ivareta de naturkvalitetene som er i reservatet. I tillegg anbefaler vi at det etableres en overvåking av hekkebestanden av sjøfugl, våtmarksfugl og rovfugl i Bliksvær naturreservat. Dette bør gjennomføres hvert tredje år for å fange opp trenden i bestandsutviklingen slik at en eventuelt kan iverksette tiltak for å ivareta naturkvalitetene og nå forvaltningsmålet med Bliksvær naturreservat.

26 Ecofact rapport 137 Side 22 9 KILDER 9.1 Nettbaserte kilder Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase: Norges Geologiske Undersøkelser (NGU): Artsdatabanken: Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning (2000): Viltkartlegging. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning (2000): Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DNhåndbok 15 (internettutgave: Eggen, M Avifaunistisk liste for Bliksvær naturreservat, Bodø, per februar NOF Bodø lokallag. Havørna årg. 9, Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) (2006). Norsk Rødliste Artsdatabanken, Norway. Munkejord, Å Kartlegging av sjøfugl i Bliksvær naturreservat - rapport for Intern rapport hos Fylkesmannen i Nordland Follestad, A. og Lorentsen, S.H Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. NINA rapport 716. Misund, H Bliksvær naturreservat. En kort omtale av de viktigste hekkefugler. Fylkesmannen i Nordland Moen, A. 1998: Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss

27 Ecofact rapport 137 Side LISTE OVER REGISTRERTE FUGLER OG PATTEDYR Norsk navn Vitenskapelig navn Merknad Fugl Grågås Anser anser Ett hekkende par Stokkand Anas platyrhynchos Ett hekkende par Krikkand Anas crecca Ett hekkende par Ærfugl Somateria mollisima Kun observert, ingen dokumentert hekking Siland Mergus serrator Vanlig hekkefugl, større myteflokker Lirype Lagopus lagopus Noen få hekkende par Storskarv Phalacrocoras carbo Ingen hekking, kun næringssøk Toppskarv Phalacrocoras aristoteles Hekker, uvisst hvor mange par Gråhegre Ardea cinerea 1 observasjon Nonskarvågen Havørn Haliaeetus albicilla 2 hekkende par Tjeld Haematopus østralegus Vanlig hekkende med flere par Rødstilk Tringa totanus 1 par registrert Strandsnipe (NT) Actitis hypoleucos Ett hekkende par Storspove (NT) Numenius arquata 1 individ observert i mai Småspove Numenius phaeopus 1 individ observert i mai Rugde Scolopax rusticola 3 individ observert, trolig hekkefugl Enkeltbekkasin Callinago gallinago Flere individer observert, hekkefugl Brushane (VU) Philomachus pugnax 1 hann observert mai 2011 Tyvjo Stercorarius parasiticus Ett hekkende par Gjessøya Gråmåke Larus argentatus Svært redusert hekkebestand, god del voksenfugl i området Svartbak Nordlig sildemåke (**) Larus marinus Larus fuscus fuscus Svært redusert hekkebestand trolig kun 20 par hekkende i par registrert, hekkeatferd på et par, ikke dokumentert hekking Krykkje (EN) Rissa tridactyla ca 100 individer på næringssøk i Vestervågen 14. juli 2011 Fiskemåke (NT) Larus canus Hekker spredt, trolig ikke mer en 15 par Makrellterne (VU) Sterna hirundo Observert i mai, men ingen hekking i 2011 Rødnebbterne Sterna paradisaea Observert i mai og juli i Vestervågen, ingen hekking Lunde (VU) Fratercula arctica 11 individer observert på næringssøk i Vestervågen juli 2011 Teist (VU) Cepphus grylle Hekker i tre dokumentert kolonier, rundt xx individer registrert i mai Alke (VU) Alca torda 26 individer registrert næringssøk i Vestervågen juli 2011 Ringdue Columba palumbus 1 individ registrert Kuttvåghågen Jordugle Asio flammeus 1 individ registrert mai 2011 Låvesvale Hirundo rustica Hekkende på hovedøya Skjærpiplerke Anthus petrosus 4 individer på Gjessøya

28 Ecofact rapport 137 Side 24 Norsk navn Vitenskapelig navn Merknad Heipiplerke Anthus pratensis Hekker spredt i området Trepiplerke Anthus trivialis Registre syngende i skogen vest for Vestervågen Linerle Motacilla alba 3 individer i Vestervågen, trolig hekkende Jernspurv Prunella modularis Syngende flere steder i området, hekkefugl Steinskvett Oenanthe oenanthe Syngende flere steder i området, hekkefugl Måltrost Turdus philomelos Syngende flere steder i området, hekkefugl Rødvingetrost Turdus iliacus Syngende flere steder i området, hekkefugl Gråtrost Turdus pilaris Syngende flere steder i området, hekkefugl Svarttrost Turdus merula Syngende flere steder i området, hekkefugl Ringtrost Turdus torquatus Syngende flere steder i området, hekkefugl Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus Syngende flere steder i området, hekkefugl Løvsanger Phylloscopus trochilus Syngende flere steder i området, hekkefugl Gransanger Phylloscopus collybita Syngende flere steder i området, hekkefugl Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Syngende flere steder i området, hekkefugl Kjøttmeis Parus major Syngende flere steder i området, hekkefugl Granmeis Parus montanus Syngende flere steder i området, hekkefugl Skjære Pica pica Hekkefugl i tilknytning til bebyggelsen Ravn Corvus corax 1 par hekkende på Gjessøya Kråke Corvus cornix Veldig stor hekkebestand Stær (NT) Sturnus vulgaris 2individer registrert nær bebyggelsen Bokfink Fringilla coelebs Syngende flere steder i området, hekkefugl Bergirisk (NT) Carduelis flavirostris 2 individer registrert på Gjessøya, trolig hekkefugl Sivspurv Emberiza schoeniclus Syngende flere steder i området, hekkefugl Pattedyr Oter (VU) Lutra lutra 3 familiegrupper Steinkobbe (VU) Phoca vitulina Flere individer registrert i området.

29 Ecofact rapport 137 Side Fakta-ark Prioriterte viltområder Lokalitetsnr : Gjessøya sørøst, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Hekkelokalitet Viktig viltområde (Regional verdi) Høyde over havet (m) 0-20 Figuravgrensning Siste feltsjekk: Polygon Ingve Birkeland, 7. mai og 14. juli Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Gjessøya i Bliksvær naturreservat. Det er en steinrøys bestående av steinblokker og noe rullestein som ligger ned mot Vestervågen. Lokaliteten ligger skjermet med grunne sjøområder inne i Vestervågen. Artsgruppe: Alkefugl, pattedyr Art: Teist (viltvekt 3), Oter (viltvekt 3), Tjeld (viltvekt 1). Funksjon: Yngle- hekkeområde, leveområder Årstid: Vår/sommer

30 Ecofact rapport 137 Side 26 Samlet viltvekt: 4 Verdivurdering: I henhold til metodikken i DN-Håndbok 11 får lokaliteten en samlet viltvekt 4, som tilsier at lokaliteten er en svært viktig viltlokalitet. Lokaliteten er en del av et større yngle- og leveområde for oter. Det ble derimot registrert et begrenset antall teist ved lokaliteten og det er en viss usikkert om lokaliteten benyttes som hekkelokalitet. Lokaliteten er derfor vurdert å være en viktig viltområde med regional verdi. Lokaliteten ses i den midtre delen på bildet og ligger på Gjessøya ned mot Vestervågen Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter: For begge artene vil økt ferdsel kunne få en negativ påvirkning på områdets verdi som yngle- og hekkelokalitet. Mink vil også utgjøre en ekstra trussel for teist. Ilandstigningsforbud på Gjessøya må overholdes i hekketiden Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s.

31 Ecofact rapport 137 Side 27 Lokalitetsnr og Småholmer i Vestervågen, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Rasteområde Viktig viltområde (Regional verdi) Høyde over havet (m) 0-10 Figuravgrensning Polygon Siste feltsjekk: Ingve Birkeland, 25. mai og 14. juli. Ecofact Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: To små holmer som ligger inne i Vestervågen i Bliksvær naturreservat i Bodø kommune. Lokaliteten brukes som sitteplass, hvileområde for mange sjøfuglarter. Sjøområdene i Vestervågen er grunne og er viktig beiteområde (furasjeringsområde) for veldig mange sjøfuglarter. Artsgruppe: Alkefugl, måker, terner, skarv og ender Art: toppskarv (viltvekt 1), storskarv (viltvekt 1), gråmåke (viltvekt 1), svartbak (viltvekt 1), fiskemåke NT (viltvekt 1), sildemåke (viltvekt 1), rødnebbterne (viltvekt 1), makrellterne VU (viltvekt 1), silender (viltvekt 1) og teist VU (viltvekt 1). Funksjon: Rasteområde Årstid: Vår/sommer/høst/vinter

32 Ecofact rapport 137 Side 28 Samlet viltvekt: 2 Verdi: Viktig viltområde (regional verdi). Rasteområder hvor fugl kan få hvile i fred nær beiteområdene har stor betydning for sjøfugl hele året. Lokaliteten ligger på de to små holmene midt i Vestervågen Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter: Økt menneskelig aktivitet i området. Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s

33 Ecofact rapport 137 Side 29 Lokalitetsnr Nord-Otervika, Sørotervika, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Yngleområde Viktig viltområde (Regional verdi) Høyde over havet (m) 0-50 Figuravgrensning Polygon Siste feltsjekk: Ingve Birkeland, 25. mai og 14. juli. Ecofact Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: Området strekker seg fra Nord-Otervika og til Sør-otervika på sørsiden av Vestervågen. Det går flere små daler i nord-sør retning med flere små tjern og bekker. Artsgruppe: Pattedyr Art: Oter (viltvekt 3), rødlistet VU. Funksjon: Yngleområde, leveområde. Det ble observert flere liggeplasser og oterstier i området. Spesielt ved de små tjernene og nede i Sør-Otervika ble det registrert mye sportegn. Mengden av sportegn viser at området brukes mye og selv om det ikke ble dokumentert yngling, vurderes det som sannsynlig at området benyttes som yngleområde. Årstid: Vår/sommer/høst/vinter

34 Ecofact rapport 137 Side 30 Samlet Viltvekt: 3 Verdi: Viktig viltområde (regional verdi). Områder med lite menneskelig aktivitet og med gode jaktområder er viktig for oteren. Land- og sjøområdene rundt Vestervågen er i så måte et viktig leveområde for oteren. Sør-otervika Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter: Økt menneskelig aktivitet i området vil kunne endre oterens områdebruk og på sikt redusere leveområdet. Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s

35 Ecofact rapport 137 Side 31 Lokalitetsnr Store Stangerøya, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Hekkeområde Viktig viltområde (Regional verdi) Høyde over havet (m) 0-8 Figuravgrensning Polygon Siste feltsjekk: Ingve Birkeland, 25. mai og 14. juli. Ecofact Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Store Stangerøya som er en del av Bliksvær naturreservat i Bodø kommune. Området består en lang steinur med steinblokker som ligger ned mot sundet mellom Stangerøya og hovedøya (Bliksvær). Lokaliteten ligger skjermet mot storhavet. Kobbevågen med omkringliggende øyer og skjær og marine gruntvannsområder er viktige beiteområder (furasjeringsområder) for teist og annen sjøfugl hele året. Store Stangerøya er åpen og har kun lav vegetasjon. Artsgruppe: Alkefugl, måker og andefugl. Art: Teist (VU) (Viltvekt 3), siland (viltvekt 2) Funksjon: Hekkeområde

36 Ecofact rapport 137 Side 32 Årstid: Vår/sommer Samlet viltvekt: 3 Verdi: Viktig viltområde (regional verdi). Omkringliggende sjøområder er også viktig som beite- og jaktområde (furasjeringsområde) for sjøfugl og sjøpattedyr hele året. Store Stangerøya er del av Bliksvær naturreservat og det ferdselsforbud i hekketiden og her hekker det bl.a. siland, tjeld, fiskemåke og teist. Lokaliteten er en av tre avgrensede hekkekolonier med teist i området rundt Vestervågen. Det ble registrert 8 individer sittende i kolonien og ytterligere 6 lå på sjøen i nærheten av kolonien. Store Stangerøya til venstre i bildet. Teistkolonien ligger ned mot Kobbevågen på sørsiden av Store Stangerøya Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter: Økt menneskelig aktivitet i området. Mink utgjør en reell trussel for bestanden. Det er sjelden det observeres mink på Bliksvær. Sjøområdene rundt Store Stangerøya er ett viktig sjøfuglområder. Det er mye sjøfugl som raster i området og det blir brukt som hekke-, beite- og jaktområde. Forstyrrelser i hekketida er den mest vesentlige trusselen mot viltet i området. Ilandstigningsforbud på Store Stangerøya må overholdes i hekketiden. Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s

37 Ecofact rapport 137 Side 33 Lokalitetsnr Gjessøya nord, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Yngleområde Viktig viltområde (Regional verdi) Høyde over havet (m) 0-30 Figuravgrensning Polygon Siste feltsjekk: Ingve Birkeland, 25. mai og 15. juli. Ecofact Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordøstsiden av Gjessøya i Bliksvær naturreservat i Bodø kommune. Området består av en nordsørgående dal medet lite tjern og bergkoller. Det er noe bjørkeskog i lokaliteten. Lokaliteten ligger skjermet mot storhavet og er av de grunne sjøområdene i Kobbevågen. Artsgruppe: Pattedyr Art: Oter (VU) (viltvekt 3). Det er mye sportegn etter oter i området. Liggeplasser, stier og rester av byttedyr. En jaktende oter ble registrert jaktende i Kobbevågen. Funksjon: Yngleområde. Mengden av sportegn viser at området brukes mye og selv om det ikke ble dokumentert yngling, vurderes det som sannsynlig at området benyttes som yngleområde. Årstid: Vår/sommer/høst/vinter

38 Ecofact rapport 137 Side 34 Samlet viltvekt: 3 Verdi: Viktig viltområde (regional verdi). En av tre avgrensede yngleområder for oter i området rundt Vestervågen. Bestanden er levedyktig og det er et bevaringsmål i forvaltningsplanen for Bliksvær naturreservat. Yngleområde og leveområde for oter nord på Gjessøya. Midt i bildet ser man dalen som er kledd med bjørketrær og det lille tjernet som ligger på sørsiden av bergknausen. Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter: Økt menneskelig aktivitet i området vil trolig føre til at oteren redusere bruken i deler av området og vil dermed få redusert leveområde. Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s

39 Ecofact rapport 137 Side 35 Lokalitetsnr Kuttvåghågen- Nonskarvågen, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Hekkeområde, rasteområde Viktig viltområde (Regional verdi) Høyde over havet (m) 0-30 Figuravgrensning Polygon Siste feltsjekk: Ingve Birkeland, 24. mai og 14. juli. Ecofact Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på hovedøya i Bliksvær naturreservat. Lokaliteten strekker seg mellom Kuttvåghågen og Nonskarvågen og består av stort sett flate partier med gammel slåtte- og beitemark med enkelte myrpartier, små tjern og bergkoller. Området har også verdifulle naturtyper av nasjonal verdi, deriblant artsrike strandengkomplekser som er mye undersøkt. Det er iverksatt skjøtselstiltak for å ivareta de botaniske verdiene i området. Det er noe bjørkeskog og spredte klynger med plantet grantrær i lokaliteten. Lokaliteten ligger skjermet mot storhavet. Artsgruppe: Ugler, vadere, ender, hønsefugl, spurvefugl Art: Storspove (NT) (Viltvekt 2), småspove (viltvekt 2), jordugle (viltvekt 3), rødstilk (viltvekt 2), brushane (viltvekt ), krikkand (viltvekt 2), stokkand (viltvekt 1), enkeltbekkasin (viltvekt 2), lirype (viltvekt ) Funksjon: Yngleområde, beite- og rasteområde.

40 Ecofact rapport 137 Side 36 Årstid: Vår/sommer/høst/vinter Samlet viltvekt: 4 Verdi: Viktig viltområde (regional verdi). I henhold til metodikken i Vilthåndboka (DN-håndbok 11) blir den samlede viltvekt 4, noe som tilsier at lokaliteten er et svært viktig viltområde med nasjonal verdi. Da området er stort av areal og at det er en viss usikkerhet i hvilke arter som hekker i området vurderes området å være et viktig viltområde med regional verdi. Yngleområde og leveområde for oter nord på Gjessøya. Midt i bildet ser man dalen som er kledd med bjørketrær og det lille tjernet som ligger på sørsiden av bergknausen. Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter: Økt menneskelig aktivitet i området. I tillegg kan gjengroing med bjørk og einer reduser de åpne arealene som er viktige hekke- og furasjeringsområder blant annet for jordugle, storspove og småspove. Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s.

41 Ecofact rapport 137 Side 37 Lokalitetsnr Gjessøya Sør, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Yngleområde, leveområde Viktig viltområde (Regional verdi) Høyde over havet (m) 0-30 Figuravgrensning Polygon Siste feltsjekk: Ingve Birkeland, 25. mai og 14. juli. Ecofact Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Gjessøya. Det er et relativt flatt parti med noen bergkoller, bjørkeskog partier, myr, småtjern og fuktsig. Ned mot Vestervågen er det vekslende partier med blokkmark og svaberg. Artsgruppe: Pattedyr, vadere, måker, spurvefugl Art: Oter (viltvekt 3), enkeltbekkasin (viltvekt 2), Funksjon: Yngleområde Årstid: Vår/sommer/høst/vinter

42 Ecofact rapport 137 Side 38 Samlet Viltvekt: 3 Verdi: Viktig viltområde (regional verdi). En av tre avgrensede yngleområde for oter i området rundt Vestervågen. Bestanden er levedyktig og det er et av bevaringsmål i forvaltningsplanen for Bliksvær naturreservat. Yngleområde og leveområde for oter nord på Gjessøya. Midt i bildet ser man dalen som er kledd med bjørketrær og det lille tjernet som ligger på sørsiden av bergknausen. Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter: Økt menneskelig aktivitet i området kan føre til at oteren reduserer bruken av deler av områder og dermed får et redusert leveområde. Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s

43 Ecofact rapport 137 Side 39 Lokalitetsnr Nilsflåget, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Hekkeområde Viktig viltområde (Regional verdi) Høyde over havet (m) 0-70 Figuravgrensning Polygon Siste feltsjekk: Ingve Birkeland, 25. mai og 14. juli. Ecofact Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørvendt mot Hjelmøysundet. Det er et bratt fjellparti med hyller, sprekker og steinblokker som toppskarven hekker i. Det er ulendt og vanskelig tilgjengelig, men det er trolig derfor toppskarven hekker i dette området for å unngå predasjon fra oter og mink. Artsgruppe: Pelikanfugl Art: Toppskarv (viltvekt 3) Funksjon: Hekkeområde Årstid: Vår/sommer Samlet viltvekt: 3

44 Ecofact rapport 137 Side 40 Verdi: Viktig viltområde (regional verdi). Munkejord (2008) avgrenset flere små lokaliteter i samme området, deriblant Skarvkjerka som ikke ble undersøkt i Bilde tatt fra Skarvkjerka mot Nilsflåget hvor toppskarven hekker i sprekker og under berg. Foto: Ingve Birkeland Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter: Økt predasjon fra mink, kråke og oter, eventuelt havørn. Økt menneskelig aktivitet i området. Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s

45 Ecofact rapport 137 Side 41 Lokalitetsnr , Lille Stangerøya og naboholme, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Hekkeområde Viktig viltområde (Regional verdi) Høyde over havet (m) 0-15 Figuravgrensning Polygon Siste feltsjekk: Ingve Birkeland, 24. mai og 14. juli. Ecofact Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: Lokaliteten består av Lille Stangerøya og en liten holme rett sør for øya. sammen med Store Stangerøya ligger lokaliteten i den nordvestre delen av Bliksvær naturreservat i Bodø. Lokaliteten ligger eksponert mot storhavet i vest men danner et lunere farvann i Kobbevågen. Kobbevågen og de omkringliggende grunne sjøområdene er viktige beiteområder for rastende- og hekkende sjøfugl gjennom hele året. Lille Stangerøya og naboholmen er relativ flat med svaberg av granitt og lite vegetasjon. På sørsiden av Lille Stangerøya er det en del sprekker og blokkmark som teisten hekker i. Artsgruppe: Vadere, måker, alkefugl

46 Ecofact rapport 137 Side 42 Art: Teist VU (viltvekt 3), Fiskemåke NT (viltvekt 2), Tjeld (viltvekt 2), Svartbak (viltvekt 2) Funksjon: Hekkeområde, rasteområde Årstid: Vår/sommer/høst/vinter Samlet viltvekt: 4 Verdi: Viktig viltområde (regional verdi). Viktig hekkelokalitet for fiskemåke, teist, svartbak og tjeld. I henhold til metodikken i Vilthåndboka (DN-håndbok 11) blir den samlede viltvekt 4, noe som tilsier at lokaliteten er et svært viktig viltområde med nasjonal verdi. Da det i 2011 ble registrert lite hekkefugl i lokaliteten samt at det er en viss usikkerhet i hvilken funksjon lokaliteten har utenfor hekkesesongen vurderes området å være et viktig viltområde med regional verdi. Oppfølgende kartlegginger vil trolig gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å gi en mer nøyaktig verdivurdering av lokaliteten. Det er viktig at hele området rundt Kobbevågen ses i sammenheng og forvaltningsmessig vurderes som en helhet. Yngleområde og leveområde for oter nord på Gjessøya. Midt i bildet ser man dalen som er kledd med bjørketrær og det lille tjernet som ligger på sørsiden av bergknausen.

47 Ecofact rapport 137 Side 43 Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter: Sjøområdene rundt øygruppen er ett av de viktigste sjøfuglområder nær Bliksvær. Området blir brukt som hekke-, beite- og jaktområde. Forstyrrelser i hekketida er den mest vesentlige trusselen mot viltet i området. Ilandstigningsforbud på må overholdes i hekketiden. Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s

48 Ecofact rapport 137 Side 44 Lokalitetsnr Vestervågen, Bliksvær naturreservat Prioritert viltområde Verdisetting: Hekkeområde, beiteområde Svært viktig viltområde (Nasjonal verdi) Høyde over havet (m) 0-15 Figuravgrensning Polygon Siste feltsjekk: Ingve Birkeland, 25. mai og 14. juli. Ecofact Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag: Vestervågen viltområde ligger på vestsiden av Bliksvær (hovedøya) i Bliksvær naturreservat i Bodø kommune. Den avgrenses av Kvitholmen som ligger vest i åpningen av Vestervågen. I de indre delene av Vestervågen er det flere bukter og viker. Gjessøystraumen/Langstraumen er en relativ sterk tidevannsstrøm som forbinder Vestervågen med Tørsivika, Breiosen og Kobbevågen. Vi har valgt å bruke naturreservatets avgrensning i nord for å avgrense Vestervågen viltområde. Det er flere små holmer og skjær i Vestervågen og sjøområdene er relativt grunne. det er en relativt trang åpning ytterst i Vestervågen. Dette fører til at det i perioder kan det være innsig av store mengder byttedyr (åte) som blir fanget inne i fjordsystemet. Under slike forhold kan det observeres et stort antall sjøfugl beitende inne i vågen. Vestervågen er fredet som sjøfuglreservat og det er ilandstigningsforbud fra Vestervågen. Under spesielt sommerhalvåret kan det være stor trafikk med båter i Vestervågen, men dette har avtatt etter ilandstigningsforbudet ble gjeldende. Artsgruppe: Pattedyr, vadere, alkefugl, måker, terner, pelikanfugl (skarver), gjess og ender Art: Oter VU (viltvekt 3), Steinkobbe VU (viltvekt 2), krykkje EN (viltvekt 2), alke VU (viltvekt 2), lunde VU (viltvekt 2), teist VU (viltvekt 2), storskarv (viltvekt 2), toppskarv (viltvekt 2), tjeld (viltvekt 2), strandsnipe NT (viltvekt 2), gråmåke (viltvekt

49 Ecofact rapport 137 Side 45 2), svartbak (viltvekt 2), sildemåke (viltvekt 3), tyvjo (viltvekt 2), rødnebbterne (viltvekt 2), makrellterne VU (viltvekt 2), siland (viltvekt 3), ærfugl (viltvekt 2), grågås (viltvekt 2) og havørn (viltvekt 2) Funksjon: Yngle- hekkeområde, beiteområde, rasteområde Årstid: Vår/sommer/høst/vinter Samlet Viltvekt: 4 Verdi: Svært viktig viltområde (nasjonal verdi). Området er viktig som beite- og jaktområde (furasjeringsområde) for sjøfugl om sommeren, men trolig også hele året. Oppfølgende kartlegginger om vinteren vil trolig gi et kunnskapsgrunnlag som resulterer i en mer nøyaktig verdivurdering av områdets funksjonsverdi om vinteren. Vestervågen er fredet som sjøfuglreservat og det er ferdselsforbud i hekketiden. I tilliggende områder hekker det havørn, teist, fiskemåke, gråmåke, trolig nordlig sildemåke, tjeld, strandsnipe og svartbak. I tillegg bruker steinkobbe og oter Vestervågen som jaktområde. Indre deler av Vestervågen sett fr Gjessøya. Foto: Ingve Birkeland. Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:

50 Ecofact rapport 137 Side 46 Vestervågen er ett viktig sjøfuglområder. Det er mye sjøfugl som raster i området og det blir brukt som hekke-, beite- og jaktområde. Forstyrrelser i hekketida er den mest vesentlige trusselen mot viltet i området. Ilandstigningsforbud må overholdes i hekketiden. Kilde: Birkeland, I Kartlegging av ornitologiske verdier i Bliksvær naturreservat - Kartlegging i hht. DN`s håndbok 11. Ecofact rapport s Saltpøl/brakkvannsområde i indre deler av Vestervågen hvor det blant annet hekket strandsnipe (NT). Foto: Ingve Birkeland