Namdalseid ungdomsråd

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 17:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e-post til postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienteringssaker: Nytt fra elevråd/videregående skole Åpen post Helga Ystad Derås Leder Bodil Lie Sektorleder oppvekst -1-

2 -2-

3 Sakliste PS 1/17 Innhold Uttalelse fra ungdomsrådet - Evaluering av foreldredrevet ungdomsklubber PS 2/17 Uttalelse fra ungdomsrådet - Kommuneplan - planstrategi Lukket Utvalgssaksnr -3-

4 Namdalseid kommune Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Brit Randi Sæther Pedersen Saksframlegg Uttalelse fra ungdomsrådet - Evaluering av foreldredrevet ungdomsklubber Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid ungdomsråd 1/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forlag til vedtak. -4-

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Referat fra møte med ungdommer og foreldre/foresatte ved Nåva ungdomsklubb X Referat fra møte med ungdommer på Statland X referat fra møte med ungdommer og foreldre/foresatte ved Nåva ungdomsklubb S Evaluering av foreldredrevet ungdomsklubber S Uttalelse fra ungdomsrådet - Evaluering av foreldredrevet ungdomsklubber Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Evaluering av foreldredrevet ungdomsklubber skal behandles i formannskapet og i kommunestyret Rådmannen ønsker at saken legges fram for ungdomsrådet med anledning til å gi uttalelse. Uttalelsen blir vedlagt saken før sluttbehandling. Vurdering Saken legges fram uten forlag til vedtak. -5-

6 Namdalseid kommune Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Brit Randi Sæther Pedersen Saksframlegg Evaluering av ordningen med foreldredrevne ungdomsklubber Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Dagens ordning med foreldredrevne ungdomsklubber i kommunen videreføres. 2. Ordningen vurderes på nytt i forbindelse med første budsjettrevisjon i juni. -6-

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Referat fra møte med ungdommer og foreldre/foresatte ved Nåva ungdomsklubb X Referat fra møte med ungdommer på Statland X referat fra møte med ungdommer og foreldre/foresatte ved Nåva ungdomsklubb S Evaluering av foreldredrevet ungdomsklubber Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Ungdomsklubbene er en rusfri, uavhengig møteplass for ungdom, der ungdommene i stor grad styrer aktiviteten selv. Klubbene er spesielt viktig for ungdommene som ikke finner sin plass innen tradisjonelle fritidsaktiviteter som f.eks. musikk og idrett. Ved Nåva ungdomsklubb har det vært fast ansatt klubbleder fram til høsten Ved Statland ungdomsklubb har driftsformen variert noe, med både fast ansatt klubbleder men også foreldredrevet klubb i perioder. Siden våren 2015 har det ikke vært aktivitet ved Statland ungdomsklubb, før nå på nyåret i Da ble klubben satt i drift igjen, etter initiativ fra en voksen ungdom i bygda. Nåva ungdomsklubb drives nå av foreldrene hver fredag, men dette krever fortsatt et visst kommunalt engasjement for å sikre foreldredeltakelse hver klubbkveld. I løpet av inneværende skoleår har klubben blitt stengt tre kvelder pga manglende foreldredeltakelse. Det ble i løpet av februar gjennomført møte med ungdommer og foreldre/foresatte ved Nåva ungdomsklubb, og et møte med ungdomsskoleelevene ved Statland skole. Det er i tillegg foretatt noen telefonsamtaler med enkelte foreldre/foresatte på Statland. Innspill fra ungdommer og foreldre/foresatte Det er sett på både positive og negative sider med dagens driftsordning. Positive sider med dagens løsning: Det er bra at det er mulig å ha klubb selv om kommunen ikke drifter den Ungdommene styrer mer selv. Tar mer ansvar Drifta er mindre personavhengig. Eventuelle dårlige relasjoner mellom en voksen og ungdommer betyr lite, da voksenpersonen stadig skifter Foreldrene som stiller opp i dag synes det er trivelig å være sammen med og bli bedre kjent med ungdommene. Mindre positive sider med dagens løsning: Større usikkerhet om det blir klubb eller ikke, avhengig av om voksne stiller opp. -7-

8 Ungdommene mister fast kontakt med en voksenperson som hverken er lærer eller foreldre. En fast ansatt kan bygge tillit, og skape større stabilitet og trygghet. Mindre aktiviteter som gjennomføres på klubbkveldene Mer utstyr blir ødelagt og det er mer rot i lokalene enn tidligere. Mobbing forekommer, vanskeligere å slå ned på dette når voksenpersonen skifter og ikke kan følge opp konsekvent Mye annen aktivitet drives av frivilligheten. Ofte de samme frivillige som stiller opp og de kan etter hvert «brukes opp». Viktig å ta vare på tilbudene vi har, spesielt rettet mot barn og unge. Åpningstid og deltakelse Fram til Nåva ungdomsklubb ble foreldredrevet, var klubben åpen to kvelder i uka. På møter både i høst og nå i februar kom det fram at det ikke er behov for klubb to kvelder i uka, men kun på fredager. Statland ungdomsklubb har tidligere også vært åpen kun på fredagskveldene. Antall ungdommer som bruker klubbene varierer fra kveld til kveld, men også fra år til år. Ved Nåva ungdomsklubb har det vært mellom ungdommer på fredagskveldene, og 10 på onsdagskveldene. På Statland er det 7-12 ungdommer som deltar. Økonomi Med samme åpningstid som nå på fredagene (klokka 18-23) i skoleåret, vil en evt. tilsetting av klubbledere ved begge klubbene utgjøre 2 x 12% stilling. Dette vil gi årlige lønnskostnader inkl. sosiale avgifter på omtrent kr ,-, avhengig av ansiennitet. Halvårskostnad hvis oppstart fra høsten 2017 gir en samlet lønnskostnad på ,-. Vurdering Foreldredrevet ungdomsklubb er en mer sårbar modell, både i forhold til forutsigbarhet, kvalitet og kontinuitet, og det forutsetter engasjerte foreldre. Tilbakemeldingene fra både ungdommer og foreldre/foresatte tatt i betraktning, tilsier at den beste løsningen for å sikre stabil drift av begge klubbene er kommunalt tilsatt klubbleder. I budsjettet for 2017 er det avsatt kr ,- til ramme for ungdomsklubbene, uten tilsatt klubbleder. Det er ikke planlagt bruk av midlene. Det er dermed mulig å dekke lønnskostnadene med klubbledere for et halvt års drift fra skolestart 2017 innenfor vedtatt ramme. På grunn av kommunens økonomiske utfordringer pr d.d., vil rådmannen likevel ikke tilrå at tilsetting av klubbledere besluttes på nåværende tidspunkt. Denne vurderingen kan etter rådmannens oppfatning tidligst tas i forbindelse med første budsjettrevisjon i juni. -8-

9 Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Uttalelse fra ungdomsrådet - Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid ungdomsråd 2/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. -9-

10 Dokumenter i saken Vedlegg Nr. Tittel 1 Kommuneplan - planstrategi Type Dato Tittel Adressat Y Planstrategi Revidert I Planstrategi- innspill fra oppvekst Namdalseid Kommune - Bodil Johanne Lie I Oppfølging av folkehelseområdet i Namdalseid Kommune - Trine Risan I Folkehelse-innspill fra Statland skole Namdalseid Kommune - Bodil Johanne Lie I Plan for folkehelsearbeid- innspill Namdalseid Kommune - Liv fra barnehage Damås S Planstrategi I Planstrategi Namdalseid Kommune - Brit Randi Sæther Pedersen X Forslag til Planstrategi X Planstrategi Rådmannens forslag U Kunngjøring TA m.fl. X Særutskrift Planstrategi X Planstrategi vedtatt utlagt på høring U Planstrategi høring Nord-Trøndelag fylkeskommune m.fl. U Planstrategi høring Administrative ledere, Teknisk sjef og enhetsleder kultur og service. m.fl. I Uttalelse fra Statens vegvesen - Statens vegvesen - Region midt Region midt I Uttalelse fra Kystverket Midt- Kystverket Midt-Norge Norge I Uttalelse fra Fiskeridirektoratet Uttalelse fra Fiskeridirektoratet region Midt I Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning I Uttalelse fra Sametinget Sametinget I Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune N Innspill til planstrategi Torgeir Skevik fra Kultur og service I Uttalelse fra Fylkesmannen Fylkesmannen - Wenche Marit Lynum X Drøftingsnotat- høringsinnspill til planstrategi

11 2 Planstrategi Revidert 3 Uttalelse fra Statens vegvesen - Region midt 4 Uttalelse fra Kystverket Midt-Norge 5 Uttalelse fra Fiskeridirektoratet region Midt 6 Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning 7 Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune 8 Uttalelse fra Sametinget 9 Uttalelse fra Fylkesmannen Saksopplysninger Kommuneplan planstrategi skal behandles i formannskapet og i kommunestyret Rådmannen ønsker at saken legges fram for ungdomsrådet, felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne og planutvalget med anledning til å gi uttalelse. Uttalelsen blir vedlagt saken før sluttbehandling. Vurdering Saken legges fram uten forlag til vedtak. -11-

12 Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunal planstrategi for vedtas 2. Planstrategien skal benyttes som Namdalseid kommunes grunnlag i arbeidet med nye Namsos kommunes overordnede planverk (kommuneplanen), med virkning fra og med Gjeldende kommuneplans samfunnsdel videreføres og skal sammen med planstrategien benyttes som grunnlag for kommunens arbeid med budsjett og økonomiplan i 2018 og Føringer for arealbruk i planstrategien innarbeides før arbeidet med kommunens arealplan sluttføres. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven

13 Dokumenter i saken Vedlegg Nr. Tittel 1 Planstrategi Revidert Type Dato Tittel Adressat Y Planstrategi Revidert I Planstrategi- innspill fra oppvekst Namdalseid Kommune - Bodil Johanne Lie I Oppfølging av folkehelseområdet i Namdalseid Kommune - Trine Risan I Folkehelse-innspill fra Statland skole Namdalseid Kommune - Bodil Johanne Lie I Plan for folkehelsearbeid- innspill Namdalseid Kommune - Liv fra barnehage Damås S Planstrategi I Planstrategi Namdalseid Kommune - Brit Randi Sæther Pedersen X Forslag til Planstrategi X Planstrategi Rådmannens forslag U Kunngjøring TA m.fl. X Særutskrift Planstrategi X Planstrategi vedtatt utlagt på høring U Planstrategi høring Nord-Trøndelag fylkeskommune m.fl. U Planstrategi høring Administrative ledere, Teknisk sjef og enhetsleder kultur og service. m.fl. I Uttalelse fra Statens vegvesen - Statens vegvesen - Region midt Region midt I Uttalelse fra Kystverket Midt- Kystverket Midt-Norge Norge I Uttalelse fra Fiskeridirektoratet Uttalelse fra Fiskeridirektoratet region Midt I Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning I Uttalelse fra Sametinget Sametinget I Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune N Innspill til planstrategi Torgeir Skevik fra Kultur og service I Uttalelse fra Fylkesmannen Fylkesmannen - Wenche Marit Lynum X Drøftingsnotat- høringsinnspill til planstrategi

14 2 Uttalelse fra Statens vegvesen - Region midt 3 Uttalelse fra Kystverket Midt-Norge 4 Uttalelse fra Fiskeridirektoratet region Midt 5 Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning 6 Uttalelse fra Sametinget 7 Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune 8 Uttalelse fra Fylkesmannen Saksopplysninger I plan- og bygningsloven 10-1 står det følgende: «Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen,...» Forslag til planstrategi ble vedtatt 27. oktober, og utlagt til offentlig ettersyn og sendt på høring til aktuelle instanser 28. oktober. Høringsfristen var 28. november. -14-

15 Vi mottok 7 høringsuttalelser, henholdsvis fra Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Sametinget Direktoratet for mineralforvaltning Fiskeridirektoratet- region Midt Kystverket Midt- Norge Statens vegvesen- region Midt Det var en ny runde i formannskapet 16. februar med drøfting av innspillene fra de ulike høringsinstansene. Formannskapet ga innspill på følgende elementer som de ville fremheve: Behovet for mer boligareal i sentrumsområdene Næringsutvikling, særlig landbruk o Trender, utfordringer o Strategier o Jordvern Behovet for mer areal for industri, Storåsen og Statland Tidlig innsats for barn og unge o Kommunen som oppvekstkommune o Kulturarbeidets betydning Beskrive kommunens plassering på kommunebarometeret, hvorfor vi er der vi er, samt strategi i forhold til å løfte resultatene Etablere en oversikt over gjeldende planer Beskrive planbehov i perioden o Reguleringsplaner i sentrumsområdene o Kulturminnevern Vurdering Vi har fått mange gode innspill. Vi har fått ros for arbeidet, og vi har fått endel konstruktive innspill som vi har tatt inn i dokumentet og dermed forbedret planstrategien. Ferdig versjon av planstrategien følger vedlagt, sammen med alle høringsuttalelser. Rådmannen mener nå at status og utfordringsbilde er godt belyst i planstrategien, og valget av noen overordnede strategier prøver å svare opp utfordringsbildet for å gi økt bærekraft for lokalsamfunnet vårt fremover. Lovkravene til innhold i planstrategien og kommunens egne behov ivaretas på en god måte med det forslaget som legges frem. Planstrategien viser at Namdalseid kommune har utfordringer som lokalsamfunn som er viktige å håndtere både på kort og langt sikt. Status og utfordringsbilde er beskrevet i kapittel 3, og beskriver følgende områder i samfunnsutviklingen: Demografisk utvikling og aldersbæreevne Kommunens økonomiske bæreevne Arealbruk, klima og sikkerhet Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Oppvekst og levekår -15-

16 Kommunens virksomhet er beskrevet i kapittel 4, mens kapittel 5 beskriver strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen. De strategiske valgene og prioriteringene knyttet til samfunnsutvikling er: Videreutvikling av attraktive, trygge og helsefremmende lokalsamfunn Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Arealbruk, klima og miljø Statlige styringssignaler i kommunereformarbeidet og våre egne vurderinger tilsier at vi ikke vil legge arbeid i å rullere vårt eget planverk nå. Vi ser at det er behov for å revidere kommuneplanens samfunnsdel, men vi velger å legge denne innsatsen inn i et felles planarbeid med Fosnes og Namsos kommune. Vi viderefører derfor vår egen samfunnsdel i gjeldende kommuneplan, men planstrategien må likevel legge føringer for vår aktivitet. Vi må i det videre arbeid bidra til at medvirkning fra innbyggerne sikres i planprosessene knyttet til kommuneplanens samfunnsdel, og som vi skal gjennomføre som en felles prosess med kommunene Fosnes og Namsos. Utfordringen for vår kommune nå er at det ikke oppstår for stort vakuum i vårt arbeid med å løfte fokuset på våre strategier frem til at ny kommuneplan foreligger. Dette må gjenspeiles i budsjett og økonomiplan for de nærmeste årene. Dette gjelder arbeidet med våre tre prioriterte områder i planstrategien, herunder Videreutvikling av attraktive, trygge og helsefremmende lokalsamfunn Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Arealbruk, klima og miljø Utviklingsarbeidet vi gjennomfører i «mellomperioden» gjør at vi vil kunne gå styrket inn i Nye Namsos kommune. Etableringen av en ny kommune vil skape større bærekraft for hele den nye kommunen, men det er samtidig viktig at de ulike tettstedene i vår kommune og folk som bor der videreutvikler enda sterkere, enda mer livskraftige lokalsamfunn. Derfor er det viktig å mobilisere alle gode krefter i planarbeidet i årene fremover. Rådmannen mener planstrategien nå vil utgjøre et godt grunnlag i arbeidet med den nye kommunens overordnede planverk (kommuneplanen), og være et godt bidrag inn i arbeidet med etablering av nye Namsos kommune fra og med Arealdelen er under arbeid, og vil bli fremmet for politisk behandling våren Det er i planstrategien lagt noen føringer for arealbruk som tas med inn ved det videre arbeidet med en ny arealdel i kommuneplanen. -16-

17 Namdalseid kommune Planstrategi (revidert versjon) 1-17-

18 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og prosess Namdalseid i landet, i regionen og lokalt... 4 a. Nasjonale føringer i planarbeidet... 4 b. Regionale føringer og innspill... 4 Befolkning, bosetting og kommunikasjoner... 4 Klima, energi og miljø... 4 Levekår, folkehelse og kultur... 4 Arbeidsliv og næringsliv... 5 Felles fylkesplan... 5 c. Lokale føringer... 5 d. Planstatus Status og utfordringsbilde knyttet til samfunnsutvikling... 6 Demografisk utvikling og kommunens aldersbæreevne... 7 Kommunens økonomiske bæreevne... 7 Arealbruk, klima og sikkerhet... 7 Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse... 8 Oppvekst og levekår Kommunens virksomhet, ressursinnsats og resultater Ressursinnsats Forbrukerrådets test av service, tilgjengelighet og kommunikasjon Kommunens plassering i kommunebarometeret Drøfting av strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling a. Strategiske valg for Namdalseid inn i den nye kommunen Videreutvikling av attraktive, trygge og helsefremmende lokalsamfunn Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Arealbruk, klima og miljø Felles planprosesser og kommunens planbehov a. Arbeidet med felles kommuneplan fra og med b. Egne planbehov Oppsummering og konklusjon: Kilder i arbeidet med planstrategien:

19 1. Innledning og prosess Plan- og bygningsloven pålegger kommunestyret å utarbeide og vedta en kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen anmodes om å legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Planstrategien skal bidra til: Politisk forankring og prioritering av kommunens planarbeid Et forsterket fokus på langsiktige strategiske valg for kommunen Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Arbeidet forankres i kommunens ordinære organer, med kommunestyret som øverste planorgan, og som dermed vedtar planstrategien. I selve fremdriften i prosessen med planstrategien er det lagt opp til en administrativ prosess i september og oktober. Utkastet drøftes med formannskapet 20. oktober, og legges frem for behandling i formannskapet 27. oktober. Formannskapet vedtar planstrategien 27. oktober og den sendes ut på en 30 dagers høringsrunde med høringsfrist 28. november. Høringsuttalelsene blir oppsummert og blir med inn i sluttbehandlingen i kommunestyret 15. desember Namdalseid kommunes planstrategi vil utgjøre et grunnlag i arbeidet med å etablere ny kommune (Namdalseid, Fosnes og Namsos) fra og med 2020, og som grunnlag for den nye kommunens overordnede planverk (kommuneplanen)

20 2. Namdalseid i landet, i regionen og lokalt a. Nasjonale føringer i planarbeidet For å fremme en bærekraftig utvikling utarbeider regjeringen hvert fjerde år nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som skal legges til grunn for de nye kommunestyrenes arbeid med kommunale planstrategier og planer. Forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Det nasjonale forventningsbrev fra juni 2015 inneholder strategier og tiltak innenfor følgende tre målområder: 1: Gode og effektive planprosesser 2: Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt 3: Attraktive og klimavennlige by- og tettsted Disse føringene forventes det at kommunene tar inn/ tar hensyn til i sitt lokale planarbeid. b. Regionale føringer og innspill Befolkning, bosetting og kommunikasjoner Befolkningsvekst i perioden i Trøndelag sett under ett. Betydelige forskjeller mellom regioner og kommuner skjuler seg bak veksten. Det foregår en sentralisering fra utkantkommuner til sentrale kommuner, og det kan også sees en sentralisering innenfor den enkelte kommune og i distriktsregionene. Innvandring er viktig for folketilveksten i Trøndelag. Klima, energi og miljø Det er et langsiktig mål å gjøre Trøndelag til et lavutslippssamfunn. Dette krever tett dialog og samarbeid med mange aktører, i tillegg til engasjement fra innbyggerne. Trøndelag har en relativt stor andel fornybar energi. I 2012 var 94,9 % av elektrisk kraft fra vannkraft, og 4,9 % fra vindkraft. Det er stort potensiale for øke produksjonen av fornybar kraft i Trøndelag. Trøndelag har store bioressurser, og alt som i dag lages av fossile kilder kan også lages fra biologiske råvarer. Mest nærliggende råstoff er tømmer, men også havbruk og landbruk vil kunne være råstoffleverandører. Det er store muligheter i utvikling av et næringsliv basert på nærhet til kompetansemiljøer, biologiske ressurser og fornybar energi. Økt frekvens av ekstremvær vil bety økt risiko i Trøndelag i åra som kommer. Kartlegging av risiko og sårbarhetsbildet blir en viktig oppgave for kommuner og fylker. Levekår, folkehelse og kultur Innsats mot frafall i videregående skole har vært prioritert i de seinere åra, men er en stor utfordring i Trøndelag. God samordning av tjenester rettet mot barn og unge og deres familier framheves som et viktig tiltak. Overgangen skole/arbeidsliv gir utfordringer, bl.a. med å skaffe læreplasser. Det er sosiale ulikheter som gir seg utslag i forekomst av helseproblemer knyttet til levevaner og livsstil. Utjevning av sosiale ulikheter handler om en 4-20-

21 samfunnsutvikling som gjør at flere finner seg til rette og kan utnytte sitt potensiale til beste for både den enkelte og for samfunnet. Arbeidsliv og næringsliv Arbeids- og næringslivet i regionen er mangfoldig. Det finnes rike naturressurser og godt grunnlag for matproduksjon. Det finnes flere komplette næringskjeder og flere kunnskapsmiljøer. Koblingen mellom en råvaresterk region og kompetansemiljøene i samme region gir et sterkt konkurransefortrinn som regionen kan og bør utnytte. Felles fylkesplan Fylkene i Trøndelag slår seg sammen, og det gir endel nye muligheter for den nye regionen. c. Lokale føringer Eksisterende kommuneplan dekker perioden Den har siden vedtak ikke vært gjenstand for revidering. Planstrategien med planprogram var sist til politisk behandling våren 2010, men ble ikke fulgt opp med revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Kommunestyret har årlig vedtatt 4-årige økonomiplaner som styrende for kommunens prioriteringer og ressursbruk. Sentrale fokusområder har over lengre tid vært befolkningsutvikling og bolyst. Prioriteringene er gjort innenfor knappe ressursrammer. I 2016 har kommunestyret i tillegg gjort følgende vedtak som også vil legge føringer for planarbeidet for 2017 og årene fremover: Kommunereform: 1. Namdalseid kommunestyre godkjenner den fremforhandlede intensjonsavtalen av som grunnlag for sammenslåing med kommunene Fosnes og Namsos. 2. Namdalseid kommunestyre ønsker at Namdalseid kommune slår seg sammen med kommunene Fosnes og Namsos i henhold til intensjonsavtalen. Folkehelse: Oversiktsdokument folkehelse legges til grunn for kommunens videre arbeid med mål, strategier og konkrete tiltak i kommunens primærforebyggende og helsefremmende arbeid. Kunnskapen i dokumentet benyttes som et av flere grunnlag for kommunens prioriteringer i økonomiplanen for og i det videre arbeidet med utvikling av ny kommuneplan. Planstrategien legger føringer for det øvrige planarbeidet

22 d. Planstatus Kommunale planer Type plan: Utarbeidet: Kommuneplan Arealplan årige økonomiplaner Årlig Planer i samkommunen Type plan: Utarbeidet: Strategisk plan for landbruks- og naturforvaltningen i MNS Utviklingsplan for MNS Sosialpolitisk handlingsplan Folkehelseplan årige økonomiplaner Årlig 3. Status og utfordringsbilde knyttet til samfunnsutvikling Namdalseid er en liten kommune med ca 1600 innbyggere. Den største utfordringen knyttet til denne størrelsen er i første rekke utviklingen sammenliknet med landet for øvrig. Befolkningsnedgangen vi opplever har betydning for kommunens inntekter og dermed rammebetingelsene for å gi gode tjenester til innbyggerne. Den største nedgangen skjedde i perioden , mens prognosen tilsier en utflating videre fremover mot Inn- og utflytting har en vesentlig større innflytelse på utviklingen enn antall fødte/døde

23 Demografisk utvikling og kommunens aldersbæreevne I Namdalseid flater eldrebølgen ut fram til 2025 da andelen innbyggere over 80 år igjen øker. Kommunen vil allerede før 2020 merke en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Det vil kunne bli en utfordring å legge forholdene til rette for og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre. Kommunens aldersbæreevne fremkommer ved å se antallet personer i yrkesaktiv alder per eldre over 67 år. I 2001 var det 3,43 i yrkesaktiv alder pr eldre over 67 år, i 2014 er det bare 2,13 yrkesaktiv pr eldre over 67 år. Dette tilsier at vi har for få hender blant kommunens innbyggere for å løse oppgavene fremover. Kommunens økonomiske bæreevne Kommunen har i de siste årene kommet stadig dårligere ut i forhold til rammevilkårene fra staten. Skatt og rammetilskudd har ikke kompensert for lønns- og prisvekst. Det er særlig vektleggingen av befolkningsutviklingen som har slått negativt ut for Namdalseid. Med høy gjeldsgrad er kommunens handlingsrom redusert. Så lenge renten er lav vil tilpasningen med en relativt stor andel av lånemassen på flytende rente bidra til å redusere belastningen med dette, men medfører også en betydelig finansiell risiko. På lengre sikt må en regne med økning av rentenivået og ytterligere reduksjon av handlingsrommet. Kommunen har en sårbar økonomi. Det er begrensede reserver for å møte uforutsette behov Namdalseid kommune, brutto driftsinntekt og gjeld Driftsinnt Gjeld Arealbruk, klima og sikkerhet Namdalseid opplevde i 2014 et undersjøisk ras av kvikkleire, noe som gjorde store ødeleggelser på tettstedet Statland. NVE har kartlagt flere kvikkleireområder med stor utstrekning på strekningen Sjøåsen - Morkhaug. Det er derfor gjennomført omfattende sikringsarbeider langs vassdragene i kommunen de senere år. I Namdalseid mangler det belysning i noen av tettstedene. Det er mye trafikk på fylkesvei 17 som kan oppleves utrygt for gående og syklende. Vurdering av risiko og sårbarhet er et viktig moment i all arealplanlegging i Namdalseid. På grunn av manglende kapasitet ligger planverk og tilrettelegging av utbyggingsklart areal for boligbygging på etterskudd. Det er to reinbeitedistrikt som benytter areal i kommunen. Fosen reinbeitedistrikt benytter areal hele året vest for fylkesvei 17, mens Østre Namdal reinbeitedistrikt har vinterbeite øst i 7-23-

24 kommunen. Reindriftsnæringens arealgrunnlag begrenses som følge av naturinngrep som vindkraftanlegg og kraftlinjer. Næringen blir ellers påvirket av rovdyrpolitikken til enhver tid. Namdalseid har kystlinje fra Sjøåsen og ut til grensa mot Flatanger langs Namsenfjorden. Strekningen har få øyer og holmer og er i stor grad preget av bratte lier ned mot sjøen og begrenset tilgjengelighet. Noen få, mindre felt for fritidsboliger er etablert. Hovedsatsingen for sjøbasert reiseliv skjer i sentrum av Statland. Det har over flere år vært et mål for kommunen å ta hensyn til biologisk mangfold i planleggingen. Det er utarbeidet mye dokumentasjon i forbindelse med en plan for etablering av nasjonalpark på Fosen. Planen ble imidlertid skrinlagt i 2011 etter vedtak i kommunestyret. Mangfoldsperspektivet har stått sentralt også i de mange verneområdene i kommunen. Kommunen har relativt sett en stor andel vernet areal etter Naturmangfoldsloven. De fleste verneområdene har skogvern som hovedformål, men dekker også myr, våtmark og biologisk mangfold. Årgårdsvassdraget går sentralt gjennom kommunen. Nedslagsfeltet dekker mye av kommunens areal. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging. Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Namdalseid sitt næringsliv består av mange aktører innen jord- og skogbruk, det er mange sysselsatt i offentlig sektor, samt mange andre private bedrifter. Samfunns- og næringsutviklingsarbeidet utføres i dag i stor grad av ordfører, rådmann og teknisk sjef, og av næring- og landbruksapparatet i Midtre Namdal Samkommune. Næringslivet har behov for en arena for veiledning og støtte, samt et organ som kan fremme felles interesser. Namdalseid har gode pendlingsmuligheter både til Steinkjer og Namsos, og har utviklet seg til å bli en pendlerkommune. Sysselsettingen i det offentlige går ned, mens verdiskapingen samlet sett ser ut til å være stabil. Slik en ser det i dag er det ingen vekstnæringer med stort potensiale i kommunen. Såkalte hverdagsregioner for næringsliv og innbyggere strekker seg langt utover dagens kommunegrenser, både nordover og sørover, med en overvekt mot Namsos når det gjelder arbeidssted. Omtrent halvparten av alle sysselsatte i Namdalseid kommune bor og arbeider i kommunen. 27 % av de sysselsatte pendler inn, og 45 % av de sysselsatte pendler ut av kommunen, de fleste til Namsos. Kommunen opplever nå utfordringer med å skaffe relevant kompetanse ved utlysing av ledige jobber. Kommunen har stramme rammebetingelser og har vært nødt til å tilpasse bemanningen til denne situasjonen. Det er derfor en utfordring å levere god tjenestekvalitet samtidig som ansatte skal ha tilfredsstillende arbeidsvilkår. Habilitet, tilgang til kompetanse og nok kapasitet er utfordrende. For en del tjenester løses dette gjennom samarbeid med andre kommuner/ i samkommunen. Det er konkludert med at det er behov for å løse flere oppgaver sammen med andre kommuner fremover, både i forhold til habilitet, kapasitet, kompetanse og kvalitet samt behovet for effektivisering. Utviklingen i landbruket går mot færre aktive bruk, men at hvert aktive bruk øker vesentlig i areal gjennom jordleie, kjøp og oppdyrking av nytt areal. Det må også forventes økt fokus både på et aktivt og klimafremmende skogbruk og bruk av utmark til beitenæring og reiselivsnæring

25 Kommunen har godkjent, og Midtre Namdal Samkommune har vedtatt en egen strategisk plan for landbruk og naturforvaltning, gjeldende for Planens visjon er «næring og trivsel på naturens premisser», og inneholder målsettinger, strategier og tiltak for 5 forskjellige satsningsområder: Bidra til å utnytte ressursene på gården Satse på kompetanse i landbruket Satse på miljø og klima Videreutvikle landbrukets positive omdømme Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal Det har kommet innspill fra beitenæringa i Namdalseid om at de ønsker at det skal utarbeides en beitebruksplan. Oppvekst og levekår Lokalt kulturliv i Namdalseid består av tjenester innen offentlig sektor og allsidig aktivitet i regi av frivilligheten. All frivillig aktivitet regnes som en svært viktig bærebjelke i det lokale kulturlivet, og samhandling med offentlig virksomhet trekkes frem som erfaringsmessig meget nyttig og utviklende. Skolene oppleves å være en viktig del av de to tettstedene, og kommunen har så langt greid å opprettholde to skoler med barne- og ungdomstrinn. Imidlertid er det utfordringer knyttet til lavt elevtall i ungdomsskolen på Statland, noe som kan gå utover kvaliteten i undervisningen. Årsmeldingen for 2015 viser at det fremdeles er for mange elever som ligger på nivå 1 og 2 i lesing og regning hva gjelder resultater på nasjonale prøver. Avdeling for videregående opplæring rapporterer også at elever fra Namdalseid ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng. Vi har gjennomført et arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen (2016) og faktorer som påvirker denne. I tillegg har vi ferske tall fra Ungdataundersøkelse i 2016 (94 % deltakelse). Med helserelatert atferd menes atferd som har vist seg å ha innvirkning på helseutfall. De viktigste funnene på helserelatert atferd er: Lav fysisk aktivitet og mye stillesitting i befolkningen, og ungdom bruker mye tid foran skjerm. Antall røykere går ned, og antall som bruker snus går opp. Utfordringer med bruk av alkohol både blant voksne og unge. Ungdomsmiljøene har utfordringer med mobbing Det er for få sosiale møteplasser. Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser. De områdene som er mest fremtredende i befolkningen er: Sosiale helseforskjeller. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Overvekt og fedme. Psykiske helseutfordringer Daglige helseplager hos en av fem ungdommer

26 Namdalseid har noe arbeidsinnvandring fra før, og tok imot de første flyktningene høsten 2016, noe som gir både utfordringer og muligheter. Ulike etnisiteter bidrar til mangfold, befolkningstilvekst og kulturutveksling. Innvandrerbarn har arena for integrering i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Deltagelse kan gi god språkopplæring og innføring i norsk kultur. Voksne har færre integreringsområder dersom de ikke er i skole eller jobb, og bør i større grad inkluderes for å kunne ta del i norsk kultur og hverdagsaktivitet. Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftmangel i flere sektorer. Kommunen vil få god primærvannforsyning etter at nytt vannanlegg bygges ut på Statland. Kommunen mangler reservevannkilde dersom hovedvannkilden skulle svikte. Selv om trenden er at den eldre del av befolkningen er friskere må en anta at behovet for kommunale tjenester i form av pleie og omsorgstiltak vil øke. Tilsvarende vil andelen unge avta. Pleie- og omsorgsarbeidere vil derfor i større grad måtte rekrutteres utenfra. Det vil også være en utfordring å tilpasse ressursbruken til et lavere elevtall i skolene. 4. Kommunens virksomhet, ressursinnsats og resultater Ressursinnsats Årsmeldingen for 2015 viser at kommunen bruker litt mindre ressurser pr barnehageplass og pr elev i skolen enn sammenlignbare kommuner. Videre bruker kommunen litt mindre til helsetjenester, og litt mer til omsorgstjenester enn sammenlignbare kommuner. På barnevernområdet bruker vi mer enn sammenlignbare kommuner, og på forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste har vi noenlunde samme ressursbruk som sammenlignbare kommuner. Forbrukerrådets test av service, tilgjengelighet og kommunikasjon I Forbrukerrådets kommunetest for 2016 kommer Namdalseid ut som beste kommune i Namdalen. Vi er 3. best i fylket og nr. 50 i hele landet. Vi er testet på service til innbyggerne, tilgjengelighet og informasjon både ved direkte henvendelser til tjenestene og på nett. Dette er et kjempegodt resultat som blir lagt merke til, og som viser at våre ansatte har innbyggerne våre i fokus. Kommunens plassering i kommunebarometeret Namdalseid er på 405. plass av 428 kommuner i Kommunebarometeret 2016 (tall fra 2015) fra Kommunal Rapport, og har falt 66 plasser fra 2015 (tall fra 2014). Hovedelementet i Kommunebarometeret er en konkret analyse av hvordan den enkelte kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge innen de 124 nøkkeltallene fordelt på 12 sektorer som utgjør Kommunebarometeret. Analysen er solid, men gir likevel et lettfattelig bilde av kommunen. Profilen er svak målt mot resten av landet. Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Namdalseid på en 416. plass. Nøkkeltallene er langt svakere enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi. Kommunen har ingen plasseringer blant de 100 beste i noen

27 sektor. Best plassering er det innen eldreomsorg og på kostnadsnivå samlet sett, og som løfter kommunen marginalt på totaltabellen. Nøkkeltallene som trekker klart ned er innen grunnskole, barnevern, barnehage og økonomi - sektorer som samlet utgjør halvparten av barometeret. Avgangskarakterene på 10. trinn i Namdalseid har vært en del under middels de siste årene, men det har vært bedring de to siste årene (2014 og 2015). Prestasjonene på nasjonale prøver ligger ørlite over nivået elevene viser på 10. trinn. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt lavere enn i normalkommunen, det er kanskje det viktigste. Kommunen har litt mer hjemmebasert eldreomsorg enn normalkommunen. Målt mot hvor mange gamle som faktisk bor på sykehjem er det relativt mange plasser for demente. Andelen har økt. Nå er også alle plasser registrert som moderne enerom. Det er også relativt lite tid på sykehjem med lege og fysioterapeut. Nytt helse- og sosialsenter ble satt i drift i 2015, og dette vil gi kommunen et godt grunnlag for og nye muligheter til å yte gode helse- og omsorgstjenester. Tallene i kommunebarometeret for barnevernet var litt dårlige i 2015, men snuoperasjonen som er gjennomført over de siste årene har gitt barnevernet stadig bedre tall for sin virksomhet. Barnevernet har løftet kvaliteten på sin drift, både i forhold til saksbehandling og tiltaksplaner. Bare ett av tre minoritetsspråklige barn går i barnehagen, andelen faller i Namdalseid. Landsgjennomsnittet er 74 prosent. Kommuner som havner i toppen av barometeret har generelt klart flere gode plasseringer enn andre, men det er ikke slik at enkelte kommuner er i toppen på alle områder, mens andre er helt i bunn. I snitt har en kommune like mange gode som svake plasseringer. Det er den totale miksen som avgjør plasseringen. En kommune som får en svak plassering har ikke nødvendigvis dårlige tjenester og er ikke et dårlig sted å bo. En spørreundersøkelse i mars 2015 viste at innbyggerne i vår kommune var svært godt fornøyde med tjenestene kommunen utfører. Vår kommune og våre resultater kan likevel tyde på at vi kan ha noe å lære av sammenlignbare kommuner som ligger i toppen av kommunebarometeret. 5. Drøfting av strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling a. Strategiske valg for Namdalseid inn i den nye kommunen Gjeldende visjon (fra planstrategi 2010) er: «Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Namdalseid være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling.»

28 Gjeldende hovedmål er: «Kommunen vil legge til rette for gode levekår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpassete offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle.» Det vil bli aktuelt å revidere visjon og mål i arbeidet med ny felles kommuneplan for den nye kommunen fra og med Videreutvikling av attraktive, trygge og helsefremmende lokalsamfunn Vi etablerer prinsippet «helse i alt vi gjør». Det vil si at det skal tenkes konsekvenser for helse i alle vedtak og beslutninger som blir tatt. Herunder vil vi spesielt vektlegge tidlig innsats for barn og unge, der vi skal bevege oss fra «brannslukking» til forebygging. Dette krever høyt samlet fokus på tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Vår kultur/ vårt tankesett, våre strategier og våre ressurser skal i større grad vris fra behandling til forebygging. Det er viktig å fortsette å utvikle tettstedene for å skape bolyst og grunnlag for vekst både for individer og lokalsamfunn. Lokalsamfunnene selv skal utfordres til å delta enda mer aktivt i utvikling av tettstedene, og det må legges vekt på videreutvikling av sterke sosiale nettverk. Det skal arbeides for å utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen, og dette krever bred tverrsektoriell tilnærming og et bredt tiltaksapparat. Det er behov for et sterkere fokus på kvalitativ likeverdig undervisning og tiltak for å heve elevenes resultater. Forebyggende kulturarbeid gir utslag i styrket folkehelse, og vi bør derfor ha et sterkere tverrfaglig blikk på kultur og helse, og spesielt overfor målgruppen barn/ ungdom. Det er viktig at arbeidet i Midtre Namdal samkommune med realisering av strategier i sosialpolitisk handlingsplan videreføres. Det skal legges enda bedre til rette for lett tilgang til muligheter for å drive ulik fysisk hverdagsaktivitet og kulturaktivitet for folk flest. Arealplanen bør ta inn i seg en konkret vurdering av tilrettelegging for fysisk aktivitet nært der folk bor. Samarbeidet mellom offentlige og private aktører samt frivilligheten skal videreutvikles, og det bør legges opp til mer forpliktende avtaler. Det skal legges til rette for boligbygging, slik at en sikrer attraktive, varierte og tilpassede boligtilbud til hele bredden av befolkningen samt potensielle tilflyttere. Utbedring av fylkesvei 17 samt etablering av gang og sykkelveier og gatelys vil være sentrale elementer å få på plass for å ivareta trygghet og sikkerhet og sikre gode muligheter for å drive fysisk aktivitet i og rundt begge tettstedene våre. Kommunale virksomheter må samhandle tettere og mer på tvers av de tradisjonelle sektorgrensene for å sikre gode tverrfaglige tiltak og tjenester rettet mot ulike befolkningsgrupper med ulike behov. Kvalifiseringsarbeid, og spesielt arbeid meg identifisering av manglende grunnleggende ferdigheter, og opplæring, er viktig grunnpilarer for videre kvalifisering og /eller jobb. Tverrsektoriell innsats er derfor svært viktig for å hindre utenforskap. Kulturarbeid vil være en viktig del av kommunens fremtidige arbeid med tilrettelegging for integrering og mangfold

29 Tjenestene som kommunen tilbyr må være lett tilgjengelige, være effektive og ha god kvalitet. For å skape god kvalitet og vite at en leverer god kvalitet er det viktig å samhandle tett og ha god og aktiv dialog med innbyggere og lokalsamfunn. Tjenestene som leveres skal bygge på å styrke den enkeltes evne til å takle påkjenninger, ved å utvikle kompetanse både hos ansatte og befolkning innenfor mestring. Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse I innovasjonsarbeidet vil det være viktig å bygge på den enkelte virksomhet sine fortrinn og de ulike menneskene sine styrker for å skape endringskraft inn i fremtiden. Kommunen skal være en god støttespiller for næringslivet også fremover. De nye ideene og de nye teknologiene skal utvikles og implementeres, og det er viktig at de ulike delene av tjenesteapparatet arbeider kunnskapsbasert ved å kombinere kunnskap fra innbyggere, brukere av tjenestene, forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kunnskap fra ansatte. Det er en forventning om å få god kvalitet, og det skal brukes mindre ressurser. Dette krever nye måter å tenke på og arbeide på. Den nye kommunen skal bygge en sterk og samordna kompetanse innen næringsutvikling og være en aktiv medspiller og døråpner mot eksterne kunnskapsmiljø. Kommunen skal fortsatt være en god støttespiller for landbruket, og vil fortsatt ha ressurser tilgjengelig lokalt som bidrar med råd- og veiledning for å styrke aktørene i landbruket. Det er bygd opp et solid kompetansemiljø i Midtre Namdal samkommune, og dette skal ivaretas og videreutvikles i Nye Namsos kommune. Det vil være viktig for den nye kommunen å sikre god kompetanse og kapasitet for å kunne levere gode kommunale tjenester også i fremtiden. Samarbeidet med Nord Universitet om forskning, utdanning og innovasjon vil være viktig i dette arbeidet. I tillegg må kommunen både på kort og lang sikt ha gode strategier for å rekruttere og beholde viktig arbeidskraft for å få levert gode tjenester. Vi har en god arbeidsgiverpolitikk der vi har som mål å bygge helsefremmende arbeidsmiljø. Dette arbeidet skal fortsette med full styrke. Det er fremdeles et uforløst potensiale for reiseliv i kommunen, og satsingen på Statland med nyutbygginger og ny havn vil åpne muligheter for videre utvikling. Fibersatsingen vil fortsette, og kommunen er med i et kystfiberprosjekt og satser også på å legge til rette for fibertilknytning for industrien. Denne satsingen vil være viktig for å sikre bosetting og næringsutvikling. Kommunen har store utmarksressurser, og mye av det er plassert på statsgrunn. Det ligger store muligheter for å utvikle beitenæringen og reiselivssatsinger knyttet til fiske, hytteutleie m.m. ved å utnytte disse utmarksressursene enda bedre. Vi ser det som viktig å videreføre arbeidet som er påstartet i Midtre Namdal samkommune i forhold til både Utviklingsplan for MNS og Strategisk plan for landbruks- og naturforvaltningen Arealbruk, klima og miljø Arealplanen som legges frem for behandling vinteren 2017 er basert på planstrategien fra 2010, men skal også ivareta nye behov beskrevet i planstrategien og en fornyet risiko- og sårbarhetsvurdering. Ny arealplan må ta høyde for utvidelse av arealer til boligformål rundt tettstedene, slik at vi kan legge til rette for økt boligbygging. I tillegg ser vi at det er behov for å vurdere utvidelse

30 av eksisterende arealer til næringslivet, og det er naturlig å se på en utvidelse både på Storåsen og på Statland. I dette arbeidet vil det avklares hvilke områder som ikke egner seg for boligbygging, transport og næringsvirksomhet. Målet med arbeidet er å forebygge uønskede hendelser som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Lokalt har Midtre Namdal samkommunestyre vedtatt retningslinjer for praktisering av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven. De sier bl.a. at jordvernet skal praktiseres strengt i hele regionen. Det skal søkes å finne alternative løsninger som ikke medfører bruk av dyrka eller dyrkbar jord. I områder med stabilt eller økende folketall skal jordvernet praktiseres svært strengt. Mens det i områder med sterkt synkende folketall kan aksepteres bruk av dyrka og dyrkbar jord til boligformål dersom det er eneste alternativ. Ved fradeling av bolig- eller fritidstomter med press på landbruksarealer skal tomta ikke være større enn hva som anses som tilstrekkelig for formålet med delingen. Dyrka og dyrkbar jord har et sterkt vern gjennom jordlovens 9 som sier at dyrka jord ikke må brukes til annet enn jordbruksformål, og at dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Det har blitt satt større fokus på jordvern ved at Regjeringen de siste årene har satt konkrete mål for omfanget av omdisponering av matjord fram til Videre må ny arealplan ta høyde for følgende: Forvaltning av mineralressurser i tråd med innspillene fra Direktoratet for mineralforvaltning. Forvaltning av arealer i sjøområdene i tråd med innspillene fra ulike høringsinstanser til planstrategien God dialog med samene rundt forvaltning av reindriftsarealer Det er behov for å arbeide videre for energieffektive løsninger både i forhold til kommunens transportbehov, drift av bygningsmasse, innkjøp og avfallshåndtering. 6. Felles planprosesser og kommunens planbehov a. Arbeidet med felles kommuneplan fra og med 2020 Det er et behov for å starte opp samordnet planlegging med Namsos og Fosnes kommuner, for å finne ut hvordan kommunenes planer skal sys sammen før sammenslåing trer i kraft (interkommunal planlegging) I intensjonsavtalen som ble underskrevet 16. juni 2016 står det følgende: «Som grunnlag for en helhetlig samfunnsutvikling i tråd med intensjonsavtalens målsetninger, skal fellesnemnda så snart som mulig starte arbeidet med å utarbeide en ny og felles kommuneplan. Arbeidet skal være bredt forankret hos alle dagens kommuner og sikre en tydelig involvering for på best mulig måte å bli et godt styringsredskap for fremtidig utvikling til innbyggernes beste.»

31 Videre vil det være viktig å se på hvordan ressursene kan samordnes, for å kunne levere gode tjenester både innenfor plan/ utvikling og drift, både før og etter sammenslåing. Vedtaket om kommunesammenslåing med Namsos og Fosnes plasserer Namdalseid inn i en ny slagkraftig kommune fra og med 2020, og dette vil gi nye muligheter for utvikling av tjenestene, lokalsamfunnet og de ulike tettstedene Statland og Namdalseid sentrum. Det er derfor nå viktig å samordne planarbeidet med de to andre kommunene. Kommunen har stor anerkjennelse regionalt for vår kulturfaglige utviklingsmetodikk, noe som kan gi oss gode verktøy for å skape en bred mobilisering i kommende planarbeid og i den konkrete utviklingen av de ulike lokalsamfunnene i kommunen, og da sammen med de to andre kommunene. b. Egne planbehov Plan- og bygningsloven sier at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør videre inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. I prosessen med å etablere ny Namsos kommune fram mot 2020 er det gjort et strategisk valg med hensyn til arbeidet med kommuneplan. I stedet for at hver kommune nå reviderer sine kommuneplaner vil det bli igangsatt arbeid med en felles kommuneplan for den nye kommunen. Kommunen utvikler nå en ny arealplan. Planen vil være ferdig våren Det vil være behov for å utarbeide egne reguleringsplaner til arealplanen for å ivareta behovet for større areal til fremtidig boligbygging og næringsformål. Namdalseid kommune har en handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid og et oversiktsdokument på folkehelseområdet som også skal integreres i arbeidet med ny kommuneplan. Namdalseid sitt viktigste plandokument er i dag kommunens økonomiplan. Det vil derfor være naturlig å bruke økonomiplanen som plan- og styringsredskap i årene frem mot kommunesammenslåing, men likevel arbeide utpreget tverrsektorielt med basis i gode tverrsektorielle mål. Kommunen har en beredskapsplan som sikrer både folk, bygninger og viktige samfunnsverdier. Denne kan gå inn som et grunnlag i den nye kommunen sitt planverk. Det er imidlertid behov for å rullere denne og få den enda bedre implementert i resten av organisasjonen. Kommunen har fått tilskudd til å utarbeide en plan for vern av kulturminner, og det er gjort politisk vedtak i 2015 om å utarbeide plan. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med 11 andre Nordtrønderske kommuner, og Nord- Trøndelag fylkeskommune har sagt seg villig til å bidra i arbeidet. Hensikten med en slik plan er å styrke bevisstheten om kulturminners og -miljøs betydning for innbyggerne og deres bygging av tilhørighet og identitet med lokalsamfunnet

32 Kulturminnene er en ressurs i både sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping som i for liten grad blir tatt i bruk. I arbeidet med kulturminneplanen er det viktig å samarbeide på tvers av fagsektorer slik som kulturfeltet for øvrig, friluftsliv og folkehelse, oppvekst og næring, og med frivilligheten og både unge og eldre i befolkningen. 7. Oppsummering og konklusjon: Planstrategien viser at Namdalseid kommune har utfordringer som lokalsamfunn som er viktige å håndtere både på kort og langt sikt. Vi har imidlertid mange ressurser vi kan bygge videre på. Tverrsektoriell samhandling og «samskaping» med omgivelsene vil være viktig å videreutvikle for å levere bedre tjenester med de ressursene vi har. Det er behov for å revidere kommuneplanens samfunnsdel på basis av vårt arbeid med å få frem helhetlig status for kommunen. På kort sikt skal dette håndteres gjennom administrativt arbeid og politiske vedtak i arbeidet med de ulike års budsjetter og økonomiplaner ( ). På lang sikt vil dette bli gjort i et felles arbeid med Fosnes og Namsos kommuner, og det vil i 2017 bli rekruttert en samfunnsplanlegger som skal ivareta dette viktige arbeidet for Nye Namsos kommune. Planstrategien gir et oversiktsbilde over kommunens utfordringer, og gir et godt grunnlag for å etablere fremtidige mål og strategier i ny kommuneplan. Etableringen ev en ny kommune vil skape større bærekraft for hele den nye kommunen, men det er samtidig viktig at de ulike tettstedene og folk som bor bidrar til å videreutvikle enda sterkere, enda mer livskraftige lokalsamfunn. Derfor er det viktig å mobilisere alle gode krefter i planarbeidet som starter i Det skal vi gjøre gjennom bred medvirkning fra befolkningen lokalt og regionalt. Denne medvirkningen skal sikres gjennom en bred involvering i arbeidet med kommuneplanen

33 8. Kilder i arbeidet med planstrategien: 1. Diverse utredninger og dokumenter i kommunereformutredningen 2. Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Fosnes, Namsos og Namdalseid Oversiktsdokument folkehelse Ungdata Kostra- tall for vår egen tjenesteproduksjon 6. Årsmelding Økonomiplan Trøndelag i tall 9. Regional planstrategi for Nord- Trøndelag 10. Strategisk plan for landbruks- og naturforvaltningen i MNS Utviklingsplan for MNS Sosialpolitisk plan Forbrukerrådets test av service, tilgjengelighet og kommunikasjon Kommunebarometeret Diverse høringsinnspill ved høringsrunde okt-nov

34 Statens vegvesen Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Geir Halvard Risvik / / / Planstrategi Namdalseid kommune - høring Viser til oversendelse i epost datert 28. oktober Statens vegvesen har ingen merknader til forslag for planstrategi for Namdalseid kommune. Statens vegvesen uttaler seg som vegadministrasjon for riksveg på vegne av staten, som vegadministrasjon for fylkesveg på vegne av fylkeskommunen eller som sektoransvarlig på vegne av staten. Med hilsen Helgar Sætermo Seksjonsleder Geir Halvard Risvik Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Byavegen 48 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7737 STEINKJER Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø -34-

35 Midt-Norge Namdalseid kommune 7750 NAMDALSEID Deres ref.: Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Børre Tennfjord Dato: Uttalelse til Planstrategi for Namdalseid kommune - Nord- Trøndelag fylke. Kystverket har mottatt et forslag til kommunal planstrategi for perioden fra Namdalseid kommune. Oversendingen er datert 28.oktober 2016 og det er bedt om at uttalelser blir oversendt innen høringsfristen som er 28.november Generelt Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning og sjøverts samferdsel. Etaten er et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet og har faglig ansvar for sikkerhet og fremkommelighet i norske farvann og havner. Kystverket skal gjennom sitt arbeid ivareta nasjonale interesser og føringer. Kystverket arbeider for å sikre god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet, samt effektiv og sikker sjøtransport og havnevirksomhet. For å ivareta sjøsikkerheten i norske farvann, har Kystverket etablert en omfattende infrastruktur og maritime tjenester. Den fysiske infrastrukturen består av fyr, sjømerker, skilt, etablering og utbedring av farleder og fiskerihavner. De maritime tjenestene omfatter blant annet lostjeneste, utstedelse av farledsbevis, trafikkovervåkning og -kontroll, elektroniske navigasjonshjelpemidler, meldings- og informasjonstjenester (is-, bølge-, strøm- og vindvarsling, samt navigasjonsvarsler). Kystverket har ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensing og havnesikkerhet i norske havner med internasjonal trafikk (ISPS). Status Plan- og bygningsloven pålegger kommunestyret å utarbeide, samt å vedta en kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, Region Kystverket Midt-Norge Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson -35-

36 miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden Basis for kommunens planstrategiske valg ligger som for de fleste andre kommuner knyttet til nasjonale og regionale føringer og innspill, samt lokalpolitiske styringssignaler. Samtidig har man den generelle samfunnsutviklingen å ta hensyn til, herunder demografiske utfordringer, økonomisk bæreevne, generell arealbruk, klima, næringsutvikling, levekår og oppvekstkriterier. Kystverket er først og fremst opptatt av forutsetninger for god planlegning av sjøarealene og de sjønære landområdene. Våre kommentarer til strategiarbeidet er innrettet mot dette og relasjoner til disse arealområdene. De nasjonale hensyn man skal ta med seg inn i planlegningen av sjøarealene er tydeliggjort i regjeringen sitt dokument om forventninger til lokal planlegning; Fylkeskommunene og kommunene sikrer nok areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanlegningen og veier dette opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet blir satt inn i et regionalt perspektiv. Kommunen sin aktive påvirkning til utvikling av kystsonen, både med hensyn til arealbruk og forvaltning, er klart sammenhengende med de strategiske valgene og prioriteringene som skal fremkomme i dette dokumentet. Det er heller ikke tvil om at evnen til å identifisere aktuelle og nødvendige planlegningsopgaver henger sammen med kommunens evne til å være en god samfunnsutvikler. Vi synes kommunen når frem med sine valg og at disse virker både fornuftige og har en tydelig retning. Vi synes også at de har et godt grep om tidsperspektivet, som blir en ekstra faktor når man skal ta hensyn til de regionale strukturendringene, mellom annet gjennom sammenslåing av nåværende kommuner. Forslaget til Namdalseid kommunes planstrategi gir oss et godt innblikk i hvilke utfordringer, satsingsområder og prioriteringer kommunen står overfor i tiden som kommer. Kystverket opplever strategidokumentet som et velformulert og forståelig dokument, der man kommuniserer kommunens kommende arbeids- og satsningsområder på en god måte. Utenom dette har en ikke kommentarer eller innspill til varslet planstrategi. Med hilsen Harald Tronstad regiondirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Børre Tennfjord sjefingeniør Eksterne kopimottakere: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Fiskeridirektoratet Region Midt Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Nord-Trøndelag Fylkeskommune Postboks STEINKJER -36- Side 2

37 Namdalseid kommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 7750 NAMDALSEID Vår referanse: 16/14214 Att: Torgeir Skevik Deres referanse: 2016/ Vår dato: Deres dato: NAMDALSEID KOMMUNE NORD-TRØNDELAG - HØRING - PLANSTRATEGI UTTALELSE FRA FISKERIDIREKTORATET REGION MIDT Vi viser til brev datert om høring av forslag til kommunal planstrategi for perioden for Namdalseid kommune. Fiskeridirektoratet er statlig sektormyndighet for forvaltning av fiskerinæringen i medhold av lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova), og for forvaltning av akvakulturnæringen i medhold av lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Fiskeridirektoratets regioner skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet. Dette blant annet for å sikre areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer, bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen i regionen får gode og forutsigbare rammevilkår, og bidra til at hensynet til marint biologisk mangfold blir ivaretatt. Namdalseid kommune sin planstrategi vil, i følge kommunen, utgjøre et grunnlag i arbeidet med å etablere ny kommune (Namdalseid, Fosnes og Namsos) fra og med 2020 og som grunnlag for den nye kommunens overordnede planverk (kommuneplanen). Fosnes kommune har en forholdsvis ny kommuneplan (vedtatt i mars 2015), og Namsos i er i gang med revidering av sin kommuneplan. Innspill fra Fiskeridirektoratet region Midt Det er ingen stor aktivitet innenfor tradisjonelt fiskeri i Namdalseid kommune, men om man tar med Namsos og Fosnes, som blir de to kommunene Namdalseid er planlagt å bli en del av, er det totalt sett en viss aktivitet knyttet til tradisjonelt fiskeri i området, i tillegg er det også en del fiskeriaktivitet i nabokommunen Flatanger. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

38 Namsenfjorden er en nasjonal laksefjord, og dette setter begrensninger i forhold til produksjon av laks i sjø. Men akvakultur av andre arter, som for eksempel skjell, torsk og vannlevende planter, som tang og tare, kan være aktuelt. Det er i dag ett settefiskanlegg i kommunen i tillegg til flere lokaliteter i sjø for produksjon av blåskjell. Disse næringene konkurrerer i økende grad med andre interesser. Det er derfor viktig at planstrategien beskriver behovene for eventuelle planmessige avklaringer i forhold til konkurranse og eventuelle konflikter både mellom disse næringene og med andre næringer, og i forhold til andre interessenter i kystsonen. Vi ber om at kommunen har spesiell fokus på dette, og gjør en vurdering av hva som er viktige utfordringer både i sjøområdene og i strandsonen. En god klargjøring av kommunens strategiske valg knyttet til utvikling og arealbruk i kystsonen vil kunne være både avklarende og konfliktdempende. Likeså vil det kunne bidra til å få frem hvilke utfordringer kommunen mener den står overfor i møte med statlige, regionale og lokale forventninger. Generelt er vi opptatt av at man i forbindelse med hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi ivaretar fiskeri- og havbruksnæringens interesser. Vi er spesielt opptatt av at registrerte kaste- og låssettingsplasser, gyte- og oppvekstområder, områder for aktive redskap og marint biologisk mangfold ivaretas ved fastsettelse av retningslinjer for langsiktig arealbruk i kommunene. Likeså at det avsettes tilstrekkelige arealer for eksisterende godkjente havbrukslokaliteter, og egnede alternative områder for ny havbruksaktivitet. Etter Fiskeridirektoratets vurdering bør alle kystkommuner ha en strategi for lokalisering og utbygging av småbåthavner. Fiskeridirektoratet ønsker at småbåthavner plasseres der de forårsaker minst negativ påvirkning på miljøet, og at plassene søkes samlet på færre, større anlegg fremfor å belaste mange områder. I tillegg til de fysiske inngrepene i naturen (mudring, sprenging, utfylling, anlegging av bølgedempere, bygging av moloer m.m.), medfører småbåthavner økt belastning på miljøet som følge av utslipp av drivstoff, olje og miljøgifter fra båtene både mens de ligger på sjøen, og i forbindelse med vedlikehold ved utsetting og opptak. Fiskeridirektoratet region Midt har ut over dette ingen ytterligere innspill til forslag til kommunal planstrategi for Namdalseid kommune

39 Med hilsen Kristin Skarbøvik seksjonssjef Magny Grindvik Blikø rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Mottakerliste: Namdalseid kommune 7750 NAMDALSEID Kopi til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Kystverket Midt-Norge Postboks ÅLESUND Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER -39-3

40 Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID Dato: Vår ref: 16/ Deres ref: 2016/ Uttalelse til høring av kommunal planstrategi for Namdalseid kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 28. oktober Saken Namdalseid kommune ber om innspill til utarbeidelse av ny planstrategi for inneværende valgperiode. Innspill fra DMF DMF registrerer at mineralressurser ikke er nevnt i planstrategi for Namdalseid kommune. I forbindelse med kommuneplanens arealdel ble råstoffområdene i kommunen vurdert. Kommuneplanens arealdel er et viktig redskap for å sikre en langsiktig og forsvarlig forvaltning av mineralressursene. DMF anbefaler at arbeidet med mineralressurser videreføres i planstrategien for Namdalseid kommune. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, heter det at Norge har store mineralressurser som det moderne samfunnet har behov for og utvinning kan gi grunnlag for verdiskaping. Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster i fremtiden, og for å ivareta andre miljø- og samfunnshensyn. Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging: Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng. Som de nasjonale forventningene legger vekt på, omfatter forvaltning av mineralressurser ikke bare å avsette nye områder for råstoffutvinning. Det innebærer også å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster for fremtiden og kommende generasjoner. I dette ligger det at kommunen så langt det er mulig, bør unngå å båndlegge registrerte mineralressurser gjennom arealbruk som bygger ned forekomster, eller legger andre begrensninger for framtidig utnytting av ressursene. -40-

41 Gjennom god planlegging kan kommunen/ regionen skaffe seg en oversikt over hvor langt fram i tid eksisterende massetak og råstoffområder dekker behovet for byggeråstoff i fremtiden. For å få en god og bærekraftig forvaltning av våre mineralressurser oppfordrer DMF til at det lages temaplaner for mineralressurser. Planene kan lages som kommunedelplaner i hver enkelt kommune, men vi oppfordrer til at det utarbeides regionale planer for mineralressurser. Dette er i tråd med Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som spesifikt sier at behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng. Vennlig hilsen Inger Anne Ryen seniorrådgiver Ida Egge Johnsen overingeniør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Ida Egge Johnsen Mottakere: Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID Kopi til: 2-41-

42 Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 2016/ / Sanna Elene Hanem Kavli Namdalseid kommune - Planstrategi Vi viser til oversendelse datert , høring på planstrategi for Namdalseid kommune Overordnet er det en ryddig, enkel og realitetsorientert planstrategi. Planprogrammet må generelt honoreres for at de viser til alle sine kilder som grunnlag for sin planstrategi. Utviklingstrekk og utfordringer Planstrategien beskriver meget godt viktige utfordringer for Namdalseid i årene fremover. Vi syns det er bra at kommunebarometeret nevnes selv om kommunen får en sammenlagt plassering på 405 av landets 428 kommuner. Det hadde etter vår oppfatning vært naturlig å følge opp med en beskrivelse av hvilke områder man scorer dårlig på og hva som kan være årsakene til dette. Plan Namdalseid kommune skal utarbeide en ny felles kommuneplan sammen med Namsos og Fosnes. Nord-Trøndelag fylkeskommune mener det er positivt at man allerede nå begynner å se på hvordan man skal samordne øvrig planarbeid med de andre kommunene. I denne sammenheng hadde det vært hensiktsmessig med en oversikt over hvilke planer kommunen har og når disse ble vedtatt. Dette vil være nyttig inn i prosessen med å koordinere og samordne planverket i den nye kommunen. En gjennomgang og oppdatering av ulike sektorog temaplaner gir også et nødvendig grunnlag for drift og utvikling av kommunen. Opplæring / kompetansepolitikk Kommunen skriver at utfordringer knyttet til å beholde to skoler med barne- og ungdomstrinn. Utfordringene er knyttet til lavt elevtall i ungdomsskolen på Statland, noe som går ut over kvaliteten på undervisningen-. Det pekes på at det er for mange elever som får lavt resultat på nasjonale prøver. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Avdeling for kultur og regional utvikling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

43 Avdeling for videregående opplæring ser at elever fra Namdalseid ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng. Plan for å gi alle elever kvalitativ likeverdig undervisning og tiltak for å heve elevenes resultat imøteses. I planstrategiens drøftingsdel peker kommunen på behovet for tverrsektoriell innsats for befolkningsgrupper med ulike behov. Vi vil påpeke at kvalifiseringsarbeid, og spesielt arbeid meg identifisering av manglende grunnleggende ferdigheter, og opplæring, er viktig grunnpilarer for videre kvalifisering og /eller jobb. Tverrsektoriell innsats er derfor svært viktig for å hindre utenforskap. Under overskriften «Status og utfordringsbilde», beskriver Namdalseid kommune at de opplever en utfordring med å skaffe relevant kompetanse ved utlysing av ledige stillinger. Vi vil påpeke at det er positivt at kommunen har strategier og jobber aktivt for å rekruttere og beholde viktig arbeidskraft. Kultur Det er svært positivt at Namdalseid har fått til et godt samarbeid mellom frivilligheten og offentlig virksomhet innenfor kulturområdet. Det er også svært positivt at en har en allsidig frivillig aktivitet i kommunen. Fylkeskommunen etterlyser en beskrivelse i høringsutkastet av hva Namdalseid kommunes offentlige kulturtjenester er. Forebyggende kulturarbeid gir utslag i styrket folkehelse. Et sterkere tverrfaglig blikk på kultur og helse vil være hensiktsmessig, trolig særlig for målgruppen ungdom i Namdalseid. Det savnes også et sterkere fokus på kulturarbeid som del av kommunens arbeid med tilrettelegging for mangfold i høringsutkastet. Namdalseid kommune er kjent for sin evne til å søke inn regionale og nasjonale prosjektmidler på grunnlag av nyskapende og gode kulturprosjekt. Et styrket rom for prosjektutvikling kan være en god strategi for å få god effekt utav egne kulturressurser, både økonomiske, menneskelige og tekniske ressurser, og kan således være et viktig mulighetsområde i kommende planstrategi. Gjennom Namdalseids regionalt anerkjente kulturfaglige utviklingsmetodikk, er kommunen innehaver av gode verktøy for å få til en bred mobilisering i kommende planarbeid - og i den konkrete utviklingen av lokalsamfunnene i kommunen. Folkehelse Vårt inntrykk er at folkehelse og folkehelsearbeid er godt ivaretatt i denne planstrategien. Strategien uttrykker under lokale føringer at oversiktsdokumentet over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal brukes aktivt både i mål, strategier og handlinger for lokalsamfunnet i Namdalseid. Dette er helt i tråd med forskriften til folkehelseloven, og derfor flott at kommunen nå viser til dette i planprogrammet. I sin drøfting av strategiske valg til samfunnsutviklingen må kommunen også få honnør for å vise til helsekonsekvenser som en viktig forutsetning i sine planer og samfunnsutviklingsarbeid. Ut fra annen kunnskap vi har om namdalseidsamfunnet kunne kanskje betydning av tidlig innsats for barn og unge poengteres enda sterkere forebygging framfor «brannslukking». Ros også for prosess- og medvirkningsføringer i arbeidet med både sammenslåingsarbeidet og ny kommuneplan allerede nå

44 Næring Nord-Trøndelag fylkeskommune mener de fleste utfordringer og muligheter er drøftet og kommunen har tatt for seg det som er relevant for en liten distriktskommune som har press fra alle kanter om arbeidskraft og kompetanse. Jordvern kunne gjerne ha vært drøftet tydeligere. Det er vel og bra med utvikling av arealer, men vi vil henvise til Regional plan for arealbruk som har klare retningslinjer for hvor og hvordan utbygging evt. skal gjøres. Ellers reflekteres det godt over utfordringene som kommunen har med «næringsutvikling, innovasjon og kompetanse» da det er nettopp habilitet, tilgang til kompetanse, kapasitet og kvalitet som nevnes. Dette er sammenlignbart med de fleste andre tynt befolkede kommuner i distriktene sine utfordringer. Opplevelsesnæringer som også innbefatter stedbundne næringer nevnes som viktig og her er det et utviklingspotensiale. Det er en viktig presisering, da det oftest er enklest å starte med de ressursene som finnes et sted for å utvikle seg og deretter gå på nye næringsområder etter hvert. Kulturminner nyere tid Fylkeskommunen etterlyser beskrivelse av kommunens arbeid med en kulturminneplan. Namdalseid kommune vedtok i fjor å starte planarbeid og deltar sammen med elleve andre Nordtrønderske kommuner i et felles prosjekt. Hensikten er å styrke bevisstheten om kulturminners og -miljøs betydning for innbyggerne og deres bygging av tilhørighet og identitet med lokalsamfunnet. Kulturminnene er en ressurs i både sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping som i for liten grad blir tatt i bruk. I arbeidet med kulturminneplanen er det viktig å samarbeide på tvers av fagsektorer slik som kulturfeltet for øvrig, friluftsliv og folkehelse, oppvekst og næring, og med frivilligheten og både unge og eldre i befolkningen. Nord-Trøndelag fylkeskommune bidrar gjerne med veiledning i arbeidet. Kulturminner automatisk freda Alle kulturminner eldre enn 1537 er automatisk freda. Under utarbeidelse av ny kommuenplan (arealdel) er det viktig at kommunen når den vurderer konkrete områder for utbygging enten det gjelder bolig, spredt bolig eller næring/veg nøye sjekker tilgjengelige data fra Kommunen kan gjerne ta kontakt for å få hentet ut data. Dersom kommunen vil så kan fylkeskommunen bistå med å avklare konkrete byggeområder, bla gjennom 9 undersøkelser (registreringer) og evt dispensasjon gjennom 8.4. Namdalseid har en relativ tynn bosetning i jernalder og middelalder. Men kommunen har antakelig vært en viktig gjennomfartsåre over land mellom Namdalskysten og Innherred. En del veganlegg som er registrert er viktige indikatorer på dette. Et konkret innspill til planen med viktige arkeologiske kulturmiljøer og bosetningspotensiale vil bli utarbeidet og ettersendt. Etter fullmakt 3-44-

45 Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder plan og kulturminner Sanna Elene Hanem Kavli Rådgiver Saksbehandlere med innspill i saken: Statistikk/plan: Per Jorulf Overvik Kulturminner eldre tid: Lars Forseth Kulturminner nyere tid: Hilde Arna Tokle Yri Folkehelse: Guri Wist Utdanning: Lisbeth Pedersen Kultur: Tove Lofthus Næring: Siv-Merethe Gederaas Belbo Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag;Sametinget - Sámediggi 4-45-

46 - SÅMEDIGGI SAMETINGET Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID AAMHTSREERIJE/SAKSBEHANDLER DIJ VUESIEHT./DERES REF. MIJ VUESIEHT./VAR REF. BIEJJIE/DATO Pål Nilsen / / palmilsen sarnediggi.no Soptsesavva gosse gaskesadta/oppgis ved henvendelse Uttalelse til høring. Planstrategi for Namdaiseid kommune Vi viser til deres e-post/ brev av Sametingets rolle i planlegging Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut ifra et helhetlig perspektiv ved planlegging etter LOV , Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Et viktig hensyn som skal ivaretas i planlegging etter loven er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv(jf. 3-1.) Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf, og er derfor også av betydning ved tolkning av lovens øvrige bestemmeiser. Sametinget har ansvar for å veilede kommuner, Fylkeskommuner og andre i planleggingen etter Plan- og bygningsloven, når den berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. For å kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver på en forutsigbar måte ovenfor planmyndighetene, har Sametinget utarbeidet en planveileder «Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan og bygningsloven(plandelen)». Planveileder konkretiserer hensyn som bør og må tas i planleggingen for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og som er relevant i forbindelse med kommunal planlegging. Planveilederen kan lastes ned fra Sametingets nettsider sametinget.no/dokumenter, under overskriften «Veiledere og retningslinjer». Medvirkning I følge Plan - og bygningsloven paragraf 5-1 andre ledd, påligger det kommunen å «sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging». Også Sametingets planveileder kapittel 4. i bokstav e) understreker at de som legger fram planer bør «iverksette aktive tiltak for å sikre reel medvirkning der siktemålet er å oppnå informert samtykke fra direkte berørte samiske interesser og lokalsamfunn, herunder samiske barn». Sametinget anser at reindriften må involveres tidlig i arealsaker. Kulturminner Sametinget ber om at hensynet til samiske kulturminner vektlegges og konkretiseres i kommuneplanleggingen. Sametinget er ansvarlig kulturminnemyndighet for samiske kulturminner og kan bistå kommunen med en orientering om samiske kulturminner i kommunen hvis dette er ønskelig. Dette vil være særlig relevant ved rullering av kommuneplanens arealdel. -46-

47 Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge L0V nr 50: Lov om kulturminner (Kulturminneloven) 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver og gravplasser, hellige fjell og offerplasser eller steder det knytter seg sagn eller tradisjoner til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det må understrekes at dette ikke er en uttømmende oversikt, da den samiske kulturen er meget variert og mangfoldig. Sametinget vil ta stilling til arealdisponeringer i forhold til enkeltsaker, arealplaner og reguleringsplaner når disse kommer på høring. Heelsegh /Med hilsen si./ _. Kr Sten Olav Heahttå fågajodiheaddji/fagleder ål Nilsen seniorråddeaddi/seniorrådgiver -47-

48 Namdalseid kommune 7750 Namdalseid Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2016/6594 Deres ref.: 2016/ Høring av kommunal planstrategi Namdalseid kommune Det er positivt at det planlegges for felles planverk i det som skal bli nye Namsos kommune. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger, som har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Vi har ingen merknader til planstrategien. Miljøvernavdelingen: Vi anbefaler at kommunens utfordringsbilde, som beskrives i planen, legges til grunn i vurderingen av hvilke planer som skal rulleres. Planstrategien kan også være et godt verktøy for å beskrive hvordan de ulike kommunale planene skal kommunisere med hverandre. Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Det er positivt at det planlegges å rullere beredskapsplanen. Vi oppfordrer til også å lage en plan for rullering av Helhetlig ROS i planstrategien. Det vil også være viktig inn i nye Namsos kommune å jobbe fram felles planverk innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Reindriftsavdelingen: Gjeldende plan- og bygningslov legger til rette for en bedre ivaretakelse og synliggjøring av reindrifta og reindriftens bruk av kommunens arealer. Det fremgår etter 3.1 at kommunen skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, samt og bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler knyttet til reindriften innenfor lovens virkeområde. Reindrifta som har beiterett i kommunen; Fovsen-Njaarke sijte (Fosen reinbeitedistrikt) og Tjåehkere sijte (Østre-Namdal reinbeitedistrikt) nevnes i planstrategien. Det forventes at reindriftens bruk av kommunens arealer tas opp fremtidige planer, samt at kommunen foretar grundige vurderinger av tiltak/ arealdisponeringer i forhold til reindriftsinteressene. Konsekvenser av inngrep og forstyrrelser innad i det enkelte reinbeitedistrikt er derfor nødvendige å sees på fra et helhetlig perspektiv. Gjennom å gjøre slike prioriteringer i kommunens planer for å belyse reindriftbeitedistriktenes behov og bruk av arealer vil kommunen ha et godt grunnlag for videre arealforvaltning og arealbrukspolitikk med lavest mulig konfliktnivå i framtiden. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Hilde Tyldum Stordahl 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnthst@fylkesmannen.no -48-