Akademikernes innspill til Stortingsmelding 7 - Status rapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning

Transkript

1 Akademikernes innspill til Stortingsmelding 7 - Status rapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning Akademikerne er positive til evaluering av Kvalitetsreformen, men vi mener denne evalueringen har blitt gjennomført svært raskt og at mye av det statistiske grunnlaget for evalueringen skjemmes av dette. Vi oppfordrer derfor komiteen til å se på dette som en midlertidig evaluering underveis i marsjen og ikke som en helhetlig vurdering av alle Kvalitetsreformens effekter. Vi er inneforstått med at det er mange pågående prosesser innenfor sektoren, dette innspillet vil derfor forsøke å kun berøre elementer som helt klart hører hjemme under Kvalitetsreformen andre saker vil vi komme tilbake til under behandlingen av Stjernø-utvalgets innstilling og stortingsmeldingen om forskerrekruttering. Hovedpunkter Akademikerne er kritisk til bortfallet av kravene til ekstern sensur. Vi mener ekstern sensur er en god måte å samstemme karakterkrav og faglig nivå på emner på tvers av institusjonene. Akademikernes standpunkt er at minimum 40 % av de avlagte studiepoengene i en grad skal være utsatt for ekstern sensur. Dette gjelder både lavere og høyere grad. Peer review er en meget anerkjent kvalitetssikringsrutine innen forskning og høyere utdanning, ekstern sensur har et sterkt innslag av peer review. Utdanningskomponenten i finansieringssystemet gjør at institusjonene har insentiver til å la studentene stå på eksamen, vi mener derfor at kvalitetssikring av praksis rundt karaktersetting er viktig for sektorens troverdighet. Sammenhengende tid til forskning. Undersøkelser utført ved UiO og UiB samt det statistiske materialet fra NIFU Step viser at de vitenskapelige ansatte opplever at de har mindre tid til forskning nå enn før innføringen av reformen. Tillitsvalgte i ulike akademikerorganisasjoner rapporterer også tilbake om en arbeidssituasjon hvor administrasjon og undervisning tar en større del av arbeidstida. Dette er bekymringsfullt fordi forskningstiden er avgjørende for at mange skal velge en vitenskapelig karriere. Tekna har engasjert NIFU Step til å utføre en studie av tid til adminstrativt arbeid basert på data fra evalueringen av Kvalitetsreformen. Dette arbeidet er forventet avsluttet i månedsskiftet januar-februar og vil gi et bedre helhetsbilde enn det som er tilgjengelig i dag. Dette er et relativt lite prosjekt, og bør ses på som en start på en større kartlegging for å gi bedre innsikt om hvordan vitenskapelige ansatte fordeler arbeidstiden mellom ulike oppgaver.. Akademikerne oppfordrer KUF-komiteen til å be Kunnskapsdepartementet igangsette slike studier. Ingen nasjonal oversikt over tilgjengelige studietilbud. Så vidt Akademikerne har kunnet bringe på det rene er det ingen samlet nasjonal oversikt over tilgjengelig studietilbud. Verken NOKUT eller departementet har som oppgave å føre en slik nasjonal oversikt. Akademikerne mener dette er svært uheldig. En nasjonal oversikt er viktig for å avdekke utviklingen i det samlede studietilbudet i Norge som følge av økt autonomi. En slik nasjonal oversikt vil bidra til å gi bedret informasjon for beslutningstagere i forhold til insentivsystemer og eventuelle beslutninger om nasjonal dimensjonering.

2 Studier med ulik faglig tyngde får samme grad. Akademikerne er kritiske til det vi mener er en utydeliggjøring av mastergraden. Dette ser vi tydeligst når det gjelder de erfaringsbaserte mastrene. De fleste av disse mastergradene krever bare 90 studiepoeng, og er dermed et semester kortere enn normen. I tillegg er de i mange tilfeller ikke en fordypning i det emnet studenten har sin bachelorgrad, men i stedet en tilleggsutdanning i helt nye emner. Sammenlignet med kandidater som har en teoretisk mastergrad innenfor samme tema så vil den faglige forskjellen være stor og bruken av en felles betegnelse er misvisende. En breddemaster og en dybdemaster er ikke faglig sammenfallende utdanninger og begrepsbruken er egnet til å skape forvirring. Akademikerne var positive til å rydde opp i de gamle titlene, men vi mener det er behov for et litt bredere spekter som kan skille mellom grader av ulik faglig tyngde. Finansieringsordningen må i større grad fremme samarbeid mellom institusjoner. Akademikerne er av den oppfatning at dagens finansieringsordning i for liten grad belønner institusjoner som prioriterer samarbeid med andre inst. Bl.a. er utdanningskomponenten utformet slik at både utveksling til utlandet og studenter som tar deler av graden sin ved andre institusjoner ikke gir utbytte for hjemmeinstitusjonen. Akademikerne mener samarbeid mellom institusjoner er svært viktig og at dette kan gi positivt utslag på bevilgningene. Akademikerne har ved ulike anledninger også foreslått at det bør finnes spesielle midler til innkjøp av vitenskapelig utstyr som er forbeholdt samarbeidsprosjekter mellom to eller flere inst. I tillegg til disse punktene legger vi ved brevet som Akademikerne sende til Kunnskapsdepartementet i høringsrunden i forkant av denne stortingsmeldingen. Med vennlig hilsen Christl Kvam Leder Akademikerne

3 VEDLEGG Akademikernes innspill til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet Att. Kari Løkensgard Hoel Deres ref Vår ref Dato Evaluering av Kvalitetsreformen - Innspill fra Akademikerne Vi viser til brev av 10. mai 2007, samt møte den 28. mai og kommer etter invitasjon fra Kunnskapsdepartementet tilbake med et skriftlig innspill. Akademikerne setter pris på denne muligheten for å komme med innspill til den kommende stortingsmeldingen. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at dette brevet er et foreløpig innspill og at vi vil komme med flere innspill i løpet av prosessen. Akademikerne er i hovedsak fornøyd med Kvalitetsreformen. Vi mener reformen var nødvendig og at den har bidratt til økt kvalitet på norsk utdanning, samt å sette fokus på de utfordringer kunnskapsnasjonen Norge står overfor. Når det er sagt så er det noen utfordringer som blitt synlige i prosessen som vi mener krever myndighetenes oppmerksomhet og tiltak. Gradsstruktur og læringsformer Akademikerne har fått NIFU STEP til å gjennomføre en grovtelling av antallet mastergrader i Norge. Denne tellingen viser at det tilbys minst 600 mastergrader 1. Akademikerne er positive til fornyelse innen akademia og dermed også utviklingen av nye grader. Allikevel mener vi det er en viss grunn til bekymring i den utviklingen vi ser nå. 600 mastertilbud i Norge er mye, i tillegg ser vi at det utvikles nye mastertilbud i et raskt tempo. Omleggingen av gradsstrukturen var en del av kvalitetsreformen og noe av hensikten med omleggingen var å gjøre gradene enklere å forstå. Gjennom å standardisere gradsstrukturen og ved å bruke gradsnavnet i større grad til å forklare innholdet skulle vi få færre ulike grader. Innholdet i graden skulle komme tydeligere frem gjennom gradsnavnet. Kvalitet på studietilbudet bør stå i sentrum Kvalitetsreformen har gitt større autonomi til de ulike utdanningsinstitusjonene, derunder rett til å opprette nye studieprogram. Det er positivt at institusjonene har frihet til å ta egne valg og opprette studietilbud. 1 I tellingen inngår alle masterprogrammer ved de ulike institusjonene, dermed vil grader som tilbys ved flere institusjoner telles flere ganger

4 Opprettelse av nye grader som allerede finnes ved andre lærersteder byr på utfordringer ved at man risikerer en kvalitetsforskjell på like grader. Det kan også bli problematisk i forhold til at undervisningskreftene spres for tynt og at man risikerer å miste gode fagmiljøer. Akademikerne mener at en mangfoldig studietilbud er bra, men det kan ikke gå på bekostning av kvaliteten. NOKUT spiller her en nøkkelrolle i kvalitetssikringsarbeidet i samarbeid med de høyere utdanningsinstitusjonene. Akademikerne ønsker at kvalitetssikringen av studietilbudet er en høyt prioritert i evalueringsarbeidet og den kommende stortingsmeldingen Ingen nasjonal oversikt over godkjente grader Ut i fra det vi kjenner til har verken Kunnskapsdepartementet eller NOKUT en komplett liste over mastergrader som tilbys i Norge. Det er ikke alle arbeidsgivere som har tid eller ressurser til å sette seg inn nye strukturer og titler fra utdanningsinstitusjonene, vi etterlyser derfor en nasjonal oversikt over tilbudet av godkjente mastergrader slik at både arbeidsgivere og studenter lettere kan orientere seg. Permanente eller midlertidige grader? NIFU STEPs telling viste at det er svært mange mastergrader i Norge. Arbeidet viste også at vi er i en periode hvor utdanningstilbudet er under stadig utvikling og det opprettes mange nye grader. Dette er positivt, men reiser også noen nye utfordringer som det må taes tak i. Vi frykter at det opprettes nye mastergrader uten at det ligger en tilstrekkelig langsiktighet bak opprettelsen, verken med tanke på bemanning, forskning, samfunnsmessig behov eller tilstrekkelig studenttall. Studier med ulik faglig tyngde får samme grad I det gamle gradssystemet var det en rekke ulike grader, med ulikt krav til studielengde en: cand. polit. grad var normert til 6 år, en cand. scient. og sivilingeniørgrad til fem år. Endringen i gradsstruktur skulle sikre at så mange grader som mulig ble normalisert til formen tre år pluss to år. Akademikerne var og er positive til denne normaliseringen men vi ser at det også har fått noen uheldige konsekvenser. Det er vår oppfatning at mastergraden i en del tilfeller har blitt noe utvannet. Dette ser vi tydeligst når det gjelder de såkalte erfaringsbaserte mastrene. De fleste av disse mastergradene krever bare 90 studiepoeng, og er dermed et semester kortere enn normen. I tillegg er de i mange tilfeller ikke en fordypning i det emnet studenten har sin bachelorgrad, men i stedet en tilleggsutdanning i helt nye emner. Sammenlignet med kandidater som har en teoretisk mastergrad innenfor samme tema så vil den faglige forskjellen være stor og bruken av en felles betegnelse er misvisende. En breddemaster og en dybdemaster er ikke faglig sammenfallende utdanninger og begrepsbruken er egnet til å skape forvirring. Forskningstid Fordelingen mellom undervisningstid og forskningstid har alltid vært en utfordring. Med innføringen av Kvalitetsreformen har tidspresset økt betraktelig og undersøkelser fra både UiO og UiB viser at dette i hovedsak har gått ut over forskningstiden. Akademikerne støtter Unios bekymring når det gjelder tid tilgjengelig for forskning. Evalueringer av kvalitetsreformen viser at institusjonsledere mener at den økonomiske situasjonen fremst kan bedres gjennom økt produksjonen av studiepoeng. Akademikerne mener at det er en sammenheng mellom det økte fokuset på rekruttering av studenter og produksjon av

5 studiepoeng og redusert tid til forskning. Vi mener at man bør vurdere om finansieringssystemet bør endres slik at forskningsinnsatsen stimuleres bedre. Utfordringene med liten tid til forskning må også sees i sammenheng med meritteringssystemene og fordelingen av tid til undervisning/ forskning/ administrasjon i sektoren. Akademikerne ønsker at god undervisning også skal være meritterende for de ansatte i sektoren, slik at god pedagogisk innsats belønnes formelt. Akademikerne mener det er et viktig prinsipp at det er de samme personene som driver både forskning og undervisning, men vi mener det bør mer fleksibilitet inn i tidsfordelingssystemene. For å beholde de dyktige forskerne samtidig som det gis god undervisning må man utforme et system hvor ikke konkurranseforholdet mellom tid til forskning og tid til undervisning overdrives Vi tror det kan være fruktbart at de ansatte i perioder bruker mer sammenhengende tid til forskning, mens de i andre perioder har et større undervisningsansvar. Akademikerne tror dette vil bidra til å heve kvaliteten på både forskningen og undervisningen. Fra et forskningsperspektiv ser vi at lønnsspørsmål er viktige. Lønnsnivået i Norge er ikke tilfredsstillende for å oppnå økt rekruttering av arbeidskraft med utenlandsk fagkunnskap. Gjennomstrømning Akademikerne mener det er for tidlig å gjennomføre evalueringer av Kvalitetsreformens gjennomføringseffekter, mange studenter er fortsatt er i overgangsordninger. Det er derfor vanskelig å evaluere om de gjennomføringstallene vi ser beskriver faktisk gjennomføringsgrad etter innføringen av reformen. Gjennomstrømning og studiepoengsproduksjon er tett knyttet opp til institusjonenes finansiering. Dermed blir det svært viktig at måleparametrene oppleves relevante og at institusjonene ikke straffes/belønnes på feilaktig grunnlag. Dette er viktig også for å gi utdanningene den kvalitet som bade studenter og samfunnet etterspør. Kandidat- og poengproduksjon må ikke gå på bekostning av faglig kvalitet. Akademikerne mener dagens system ikke er nyansert nok: det taes for lite hensyn til deltidsstudenter og studenter som kun ønsker å ta enkeltstående emner. Deltidsstudentene utgjør en stor del av studentmassen og det er sentralt at disse er like lønnsomme og attraktive for institusjonene som heltidsstudenter. Internasjonalisering Økt internasjonalisering var en av intensjonene bak kvalitetsreformen. Andelen av norske studenter som tok deler av graden sin utenlands skulle opp samtidig som andelen internasjonale studenter i Norge skulle øke. Dette er gode intensjoner som Akademikerne støtter. Vi er derimot litt tvilende til om Kvalitetsreformen så langt har levd opp til intensjonene. Brautasetutvalget behandler utfordringene med godkjenning og godskrivning av utenlands utdanning i Norge. Etter Akademikernes syn er gode og forutsigbare godkjennings- og godskrivningssystemer en nødvendig forutsetning for å øke graden av internasjonalisering for studenter i Norge. Det er Akademikernes oppfatning at Brautasetutvalget ikke går langt nok i å foreslå endringer for å forenkle dagens til dels komplekse system.

6 Institusjonene må ta internasjonalisering mer på alvor. Både på bachelor- og masternivå må det være mulig å ta ett eller to semestre ved utenlandske institusjoner uten at man blir forsinket i studieløpet. De eksisterende retningslinjene for studiefinansiering gjør at det i praksis blir umulig for studenter å gjennomføre hele studier i USA. Akademikerne ser på dette som uheldig, vi mener det bør finnes rom for at Lånekassen finansierer også det første studieåret i USA for et gitt antall studenter. Karaktersystemet I likhet med floraen av ulike grader var det før innføringen av Kvalitetsreformen mange ulike karaktersystemer i norsk høyere utdanning. Innføringen av et felles karaktersystem, og ikke minst felles retningslinjer for bruken av dette systemet, har vært svært positivt. Vi ser derimot at likheten til karaktersystemer som brukes i andre land, særlig USA, er problematisk. Forskjellen i betydningen av de ulike karakterene resulterer i sammenligning med studenter fra USA fremstår de norske studentene svært lite begavet. Formelt sett er dette ikke et problem, da diploma supplements forklarer hvordan skalaen brukes. Reelt sett er det derimot et problem fordi behovet for å lese et diploma supplement ikke virker så stort når karakterene A-F benyttes i alle tilfellene. Akademikerne er inneforstått med at det ikke er realistisk å legge om karaktersystemet nok en gang. Vi mener like fullt at en revisjon av systemet med tanke på å gjøre det tydeligere at systemet ikke er det samme som ECTS og at betydningen av de ulike karakterene skiller seg markant fra USA hadde vært heldig. Et karaktersystem som forståes av mange er helt avgjørende for vellykket internasjonalisering. Med vennlig hilsen Akademikerne