Råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede Postgården Dato: Tidspunkt: Kl. 10:00 Merk tidspunkt! Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll fra Orientering fra BOT Ny leder ved tildelingskontoret Nils Are Johnsplass møter. Side 1

2 Saksliste Saksnr PS 12/9 PS 12/10 RS 12/3 Innhold Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter Referatsaker Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan RS 12/4 NAV Bodø - orientering om statlige mål og styringssignaler for 2012 RS 12/5 Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Bodø, 24. april 2012 Fredrikke Myhre Leder råd for funksjonshemmede Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8888 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/9 Råd for funksjonshemmede /7 Eldrerådet Komitè for levekår Ruspolitisk råd Bystyret Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter Sammendrag Det vises til PS 11/92 - Tertialrapport 1/2011 med budsjettregulering, hvor bystyret bevilget 7 mill kr til Pilotprosjekt om Velferdsteknologi i Sølvsuper Helse og velferdssenter. Denne saken beskriver status i arbeidet og forslag til videre arbeid. Saksopplysninger Prosjektet er organisert som et parallellprosjekt til Sølvsuper helse og velferdssenter, med styringsgruppe og arbeidsgruppe bestående av deltagere fra Helse- og sosialavdelingen og IKTkontoret. Arbeidsgruppen har siden i høst tilegnet seg kunnskap om emnet og orientert seg om pågående prosjekter i noen andre kommuner. En av målsettingene for Sølvsuper helse- og velferdssenter er å tilby framtidsrettede og effektive omsorgstjenester av høy kvalitet. For å kunne innfri målsettingen er det blant annet nødvendig å satse på moderne velferdsteknologi og god tilgang på nødvendige styringsinformasjon. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012 (PS 11/56) vedtok bystyret følgende verbalforslag; Bystyret er tilfreds med omsorgsteknologisatsingen i.f.m Sølvsuper, men ønsker å utrede HSsektorens fulle potensiale på dette området. Bystyret ber derfor Rådmannen utrede potensialet for utstrakt bruk av omsorgsteknologi i tjenesteproduksjonen. Vurderinger Begrepet velferdsteknologi er ikke entydig, og andre begreper som også benyttes er bl.a omsorgsteknologi og helseteknologi. Teknologi skal ikke erstatte de ordinære tjenestene, men være et supplement/støttende verktøy. NOU 2011:11 Innovasjon i Omsorg, kategoriserer velferdsteknologi i 4 hovedområder: Trygghets og sikkerhetsteknologi Kompensasjon og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie Side 3

4 Teknologi kan være støtte for enkeltindividet til å mestre eget liv bedre og lengre, og teknologi kan bidra til at tjenester gis mer effektivt, rasjonelt og hensiktsmessig. Riktig bruk av teknologi kan frigjøre ressurser til mer omsorg og pleie for de som trenger det. Med støtte i teknologi kan borgerne oppleve økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Videre få styrket evnen til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Teknologi kan også være støtte for pårørende ved å kommunisere via bildetelefon, skype med mer. For omsorgtjenesten kan teknologi bidra til forbedret tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller bidrar til at den enkelte kan bo lengre hjemme og forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Sølvsuper helse- og velferdssenter skal gi en smakebit på teknologiske muligheter både for borgere og ansatte. Borgere skal kunne få se og lære å bruke teknologi, både til bruk i eget hjem og institusjon. For ansatte vil det handle om å effektivisere arbeidsprosesser knyttet til dokumentasjon og informasjon (internt/eksternt). I tråd med nasjonalt meldingsløft, er elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger, sykehus, Nav og apotek under implementering. Både produktutvikling og muligheter innenfor teknologi skjer raskt, og erfaringene fra andre kommuner er å ta små steg, teste ut prosjekter i mindre omfang, for så å vurdere kost-nytte effekt før tiltakene ev tas i bruk i hele tjenesten. Arbeidsgruppen jobber med å konkretisere aktuelle tiltak i Sølvsuper helse- og velferdssenter. Det vil utarbeides plan for brukermedvirkning, både i styringsgruppe og dialogmøter. I forslag til kommunal planstrategi (RS 12/13) som nå er lagt ut på høring er det foreslått å utvikle en handlingsplan for bruk av Velferdsteknologi. Det foreslås å nedsette en egen arbeidsgruppe for å utarbeide plan for innføring av velfredsteknologi i Bodø kommune. Planen skal ha et perspektiv på 4-5 år, og beskrive den retningen kommunen skal ta innenfor området velferdsteknologi. Handlingsdelen vil være basert på den pilotering som skal foregå i Sølvsuper helse- og velferdssenter, men et vesentlig tilleggsmoment vil være hvordan en mottakssentral for alarmeringer eller varslinger skal organiseres. Bruk av velferdsteknologi vil være viktig i utvikling av omsorgstjenesten. Å ta i bruk teknologi vil være et av flere element for å møte framtidas omsorgsutfordringer. Forslag til innstilling 1. Status i pilotprosjektet på Sølvsuper helse- og velferdssenter tas til orientering. 2. Det skal utarbeides en Handlingsplan for Velferdsteknologi i Bodø kommune. Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side 4

5 Side 5

6 PS 12/10 Referatsaker Side 6

7 Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komitè for levekår Komite for plan, næring og miljø Ruspolitisk råd /3 Råd for funksjonshemmede /6 Eldrerådet Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan Saksopplysninger Vedlagt følger prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan. Prosjektet er inndelt i tre faser: Fase 1 - Kartlegging og prioritering av brukergrupper, status, virkemidler, muligheter og utfordringer på boligområdet. Planlagt ferdigstilt desember Fase 2 - Idèfase med fokus på muligheter for å løse utfordringene. Planlagt ferdigstilt februar 2013 Fase 3 - Utarbeidelse og ferdigstillelse av boligpolitisk handlingsplan. Planlagt ferdigstilt gjennom vedtak i bystyret september Plan skal inneholde mål, strategier og tiltak knyttet til områdene: - boligsosialt arbeid - boligutvikling, inkluderer tema som byggetakt, lokalisering og type bolig. - bomiljø - boligforvaltning - utbyggingspolitikk - tomtepolitikk - universell utforming - bygninger med lavt energibruk. - distrikt - studentboliger - folkehelseperspektiv - kompetanse på boligområdet - samhandling av boligpolitiske spørsmål Konklusjon Saksdokumenter bes tas til orientering. Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Prosjektplan Boligpolitisk handlingsplan Side 7

8 <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <skal fylles ut> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side 8

9 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /10642 Prosjektplan Boligkontoret Prosjektplan for prosjekt Boligpolitisk handlingsplan 1. Bakgrunn og prosjektbeskrivelse Bakgrunn En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del av velferdspolitikken. Det er gjennom demokratiske prosesser og politisk styring område- og boligutvikling best kan skje i tråd med innbyggernes behov og forutsetninger og bidrar til å gjøre bodø til en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. God boligpolitikk er også den mest verdige og langsiktige veien til å ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. Bystyret i Bodø kommune vedtok i PS 11/2 av at kommunen skulle inngå partnerskapsavtale med Husbanken region Bodø for perioden Partnerskapsavtalen ble signert , og legger føringer for samarbeid for å oppnå økt boligpolitisk kompetanse samt økt boligpolitisk aktivitet. Årlige arbeidsplaner skisserer strategier og aktiviteter for å ivareta partnerskapsavtalens formål. En sentral del av partnerskapsavtalen er utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan for perioden som skal beskrive kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Det er valgt en tilnærming i prosjektet hvor utfordringer både relatert til generell bolig- og områdeutvikling og vanskeligstilte på boligmarkedet blir behandlet. Under følger en situasjonsbeskrivelse som ligger til grunn for en slik tilnærming. Sterk befolkningsvekst krever økt takt i boligbygging og koordinering av boligutviklingen Demografisk framskriving indikerer årlig økning på ca 500 innbyggere de neste 10 årene. Dette gir antatt behov for ca 300 boligenheter pr år, mens det de siste 5 år kun er bygd 157 boliger i snitt. Videre er det antatt ledig areal til boligformål til ca. 300 boenheter i året de nærmeste 20 årene. Det er i dag ingen føringer eller program for hvilken type boligbebyggelse som skal etableres eller noen definert struktur for lokalisering av ulike boligtyper. Utfordringen blir å disponere tilgjengelig areal til boligformål slik at boligbygging skjer i nødvendig takt og at det bygges bolig som ivaretar behov i befolkningen og i områder som gjør at servicetilbud som skole, barnehage og kollektivtrafikk utnyttes på en god måte. Studenter, unge og andre med boligetableringsproblemer sliter på boligmarkedet I statusmeldingen ifm kommunal planstrategi fremkommer utfordringer som høye priser både på eie- og leiemarkedet og at det ikke er samsvar mellom tilgjengelig boligtype og etterspørselen. Kapasiteten på studentboliger er for lengst sprengt, og høsten 2011 var det hele 390 studenter på venteliste for å få studentbolig. I lys av befolkningsutviklingen og trekk ved boligmarkedet som høy andel dyre boliger og innstramning av privat lånefinansiering, vil kommunen trolig få en økende etterspørsel etter rimelige boliger til unge i etableringsfasen, studenter og andre med boligetableringsproblemer. Utviklingstrekkene indikerer også at prisnivået på det private eie og leiemarkedet gir utfordringer for husstander med svak økonomi og sosiale utfordringer. Utbyggere har hatt stor innflytelse over boligmarkedet i Bodø. Det er ønskelig å tilrettelegg for boligstruktur som i større grad gjenspeiler ulike behov i befolkningen, det være seg vedrørende pris, boligtype, lokalisering eller differensiering. Bodø Kommune ønsker å ta en aktiv rolle som premissgiver på boligmarkedet som kan sikre bedre boligtilbud og bomiljø i Bodø i framtiden. Side 9

10 Vanskeligstilte på boligområdet har store utfordringer Statusmeldingen viser også til en rekke boligrelaterte utfordringer for brukere av kommunale tjenester og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er i dag langt flere som søker bistand til å skaffe seg egnet bolig enn hva boligkontoret har tilgang til. Dette gjelder blant annet unge som kommer ut fra institusjon og fra barnevern, funksjonshemmede, rusmiddelbrukere og personer med psykisk lidelse. Samtidig som kommunen har for lite kommunalt disponerte boliger, har den store utfordringer med å skaffe boliger for å bosette nye flyktninger. Videre indikerer prognoser et relativt stort behov for flere omsorgsboliger og andre tilrettelagte boligtilbud for eldre. En annen gruppe som opplever særskilte utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet er mennesker som har avsluttet et soningsforhold, og som skal tilbake og bosettes i kommunen. Føringer fra øvrig planverk: Perspektivmeldingen fremhever at Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. Dette innebærer blant annet: - En tilrettelagt boligutbygging som bidrar til at kommunen oppfattes å ha et konkurransedyktig boligmarked i forhold til konkurrerende kommuner - Et tjenestetilbud som tilrettelegger for å kunne bo hjemme så lenge som mulig gjennom fokus på egen mestring - Det bør legges sterkere kommunale føringer til utbyggerne om hvor det kan bygges og hvor det bør ventes til kommunale planer (bl. a. skolebygg) for området er vedtatt - Kommunens utbyggingsprogram bør vedtas som en del av økonomiplanen, og skal sikre en balansert boligstruktur, angi utbyggingsrekkefølger og gi retningslinjer for kommunens engasjement i tilrettelegging av nye boliger, særlig i forhold til en effektiv utnyttelse av sosial og teknisk infrastruktur. Kommuneplanens arealdel fremhever blant annet følgende: - I utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål skal det være en høy utnyttingsgrad. (pkt. h. i planvedtaket) - Videreføring av strategi om kompakt by. Behov for økt samhandling og samordning av boligpolitiske spørsmål Ansvaret for boligbygging er i dag delt mellom boligkontoret og eiendomskontoret som tar seg av den sosiale boligbyggingen, og byplankontoret med ansvar for planlegging av øvrig boligutbygging etter rammene i kommuneplanens arealdel. Ut over rekkefølgekrav til nye utbyggingsområder har kommunen per i dag ingen definert strategi eller utbyggingspolitikk mht. fordeling og bygging av type boliger og utbyggingstetthet innenfor kommunen. I forbindelse med partnerskapsavtalen med husbanken er det høsten 2011 opprettet Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål. Nettverksgruppen skal bidra til samordning av boligpolitiske spørsmål i Bodø kommune, samt sikre gjennomføring av partnerskapsavtalen med Husbanken. En sentral del av gruppens arbeid er å bistå engasjert prosjektleder i utformingen av ny boligpolitisk handlingsplan for Problemstilling og vurdering Bodø kommune har et bredt spekter av utfordringer på boligområdet. Utfordringer på et området er ikke fraskilt utfordringer på andre områder slik at det vurdere hensiktsmessig å ha bred tilnærming når boligpolitisk handlingsplan nå skal utarbeides. Arbeidet med den kommunale planstrategien vil avklare hvor i planverket ulike boligspørsmål vil bli behandlet. For kartleggingsfasen i arbeidet med boligpolitisk handlingsplan legges det opp til at følgende områder blir belyst: - boligsosialt arbeid - boligutvikling, inkluderer tema som byggetakt, lokalisering og type bolig. - bomiljø - boligforvaltning - utbyggingspolitikk - tomtepolitikk - universell utforming - bygninger med lavt energibruk. - distrikt - studentboliger - folkehelseperspektiv - kompetanse på boligområdet - samhandling av boligpolitiske spørsmål Boligpolitisk handlingsplan vurderes å være godt styringsverktøy for den generelle boligutviklingen i Bodø Kommune og for ivaretakelse av vanskeligstilte å boligmarkedet. Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan 2 av 6 Side 10

11 Effektmål: Prosjektet skal sikre at Bodø kommune har en boligpolitisk handlingsplan som benyttes som sentralt styringsverktøy for gjennomføring av boligpolitikken i kommunen for perioden Mål, strategier og tiltak i Boligpolitisk handlingsplan skal; - bidra til å ivareta Bodø som en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. - bidra til å ivareta vanskeligstilte på Boligmarkedet. - bidra til at det i kommune er tilgjengelig boliger til en pris, lokalisering og med en funksjonalitet som reflekterer innbyggernes muligheter og behov. - bidra til at flest mulig av kommunens husstander har mulighet til å eie egen bolig tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. - bidra til at det er tilgjengelig leiebolig for kommunens husstander som ikke ønsker eller kan eie egen bolig, tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. - bidra til å øke Bodø kommunes kompetanse på boligområdet. - bidra til bedre samhandling av boligpolitiske og boligfaglige spørsmål i kommunen. - bidra til bedre utnyttelse av virkemidler på boligområdet. Resultatmål: 1. Levere Status- og utfordringsdokument for boligområdet i Bodø Kommune. 2. Foreslå visjoner, verdigrunnlag og målsettinger for boligpolitikken for vedtak i bystyret. 3. Levere boligpolitisk handlingsplan for som beskriver kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Planen skal inneholde mål, strategier og tiltak knyttet til områdene; - boligsosialt arbeid - boligutvikling, inkluderer tema som byggetakt, lokalisering og type bolig. - bomiljø - boligforvaltning - utbyggingspolitikk - tomtepolitikk - universell utforming - bygninger med lavt energibruk. - distrikt - studentboliger - folkehelseperspektiv - kompetanse på boligområdet - samhandling av boligpolitiske spørsmål 4. Foreslå plan for hvordan tiltak fra boligpolitisk handlingsplan gjennomføres. 5. Foreslå plan for ivaretakelse av boligpolitiske spørsmål etter prosjektperioden og organisering av "Samhandlingsarena for boligpolitiske spørsmål i Bodø Kommune". Hovedtiltak 1. Gjennomføre kartleggingsfase for å definere og prioritere brukergrupper og avklare status, behov virkemidler, muligheter og utfordringer på boligområdet. 2. Gjennomføre idèfase med fokus på hva kommunen kan gjøre for å løse utfordringene og utnytte mulighetene i større grad. 3. Bearbeide og ferdigstille boligpolitisk handlingsplan for vedtak i bystyret. Rammebetingelser: - Mål, strategier og tiltak fra Boligpolitisk handlingsplan skal inngå som sentrale elementer i kommunens overordnede planverk. - Aktiviteter i prosjektets kartleggingsfase skal samkjøres med pågående arbeid med planstrategi og utarbeidelse av planprogram. - Prosjektet skal ha bred involvering fra kommunens avdelinger. Kritiske suksessfaktorer - I hvilken grad prosjektet har støtte og forankring i politisk og administrativ ledelse. - I hvor stor grad prosjektet får tilgang på engasjerte personer til gjennomføring av prosjektets aktiviteter. Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan 3 av 6 Side 11

12 2. Gjennomføring av prosjektet/milepælplan Prosjektet vil i hovedsak gjennomføres i tre faser: Fase 1 - Kartlegging og prioritering av brukergrupper, status, virkemidler, muligheter og utfordringer på boligområdet. Fase 2 - Idèfase med fokus på muligheter for å løse utfordringene. Fase 3 - Utarbeidelse og ferdigstillelse av boligpolitisk handlingsplan. Begrepsavklaringer: Brukergrupper - I denne sammenhenger menes brukergrupper i bred forstand. - Personer og husstander i boligmarkedet ut fra demografisk fremskiving - Vanskeligstilte på boligmarkedet. I denne kategorien vil det være noen grupper som er mer marginalisert på boligmarkedet enn andre, det være seg av økonomiske, sosiale eller på annen måte. - Andre grupper på boligmarkedet, som; studenter, potensielle tilflyttere, beboere i distriktene og personer som kan tenke seg å flytte til distriktsområder, unge i etableringsfasen m.fl. Virkemidler - Personrettede virkemidler som; startlån, boligtilskudd, bostøtte, tjenester i boligene, sosialhjelp, økonomis rådgivning, samhandling mellom tjenestene m.m. - Virkemidler for generell planlegging som; mulighetsrommet i plan og bygningsloven og andre juridiske virkemidler, tilgjengelig arealer til boligformål, tomte og bygningsressurser, lokalisering, fysisk og sosialt bomiljø, øvrig kommunalt planverk m.m. Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan 4 av 6 Side 12

13 3. Organisering Arbeidsgruppe.. Prosjekteier Rådmann Rolf Kåre Jensen Styringsgruppe (RKD-Rådmannens ledergruppe) Ingunn Lie Mosti (Kommunaldirektør HS) Arne Øvsthus (Kommunaldirektør OK) Henrik Brekkan (Kommunaldirektør Teknisk) Liss Eberg (PO-sjef) Thor-Arne Tobiassen (Eiendomssjef) Stephan Skjelvan/Kornelija Rasic (Økonomisjef) Frode Nilsen (IKT-sjef) Tord Berthinussen (Kommunikasjonssjef) Prosjektleder Daniel Wie Sandbakk Prosjektgruppe (Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål) Nina Sandvik (Teknisk) Dagfinn Krog (OK) Dag-Christer Røberg (HS) Marit Iversen (Husbanken) Daniel Wie Sandbakk (Prosjektleder) Arbeidsgruppe.. En rekke interne og eksterne Instanser vil være naturlig å invitere inn i arbeidsgrupper ved behov, samt benytte som ressurs i ulike faser av prosjektet. Arbeidsgruppe.. Referansegruppe internt Bodø Kommune Boligkontoret Flyktningekontoret NAV Tildelingskontoret/Rusenheten Institusjoner Hjemmetjeneste Eiendomskontoret Byggesakskontoret Byplankontoret Geodata Barnevernet Ledelse ved berørte enheter Komité for levekår Komité for plan, næring og miljø Formannskapet Kommunedelsutvalgene Ungdomsrådet Eldrerådet Ruspolitisk råd Rådet for funksjonshemmede m.fl. Referansegruppe eksternt Husbanken Bruker -og interessergrupper Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon Fylkesmannen UiN/Studentskipnaden Nordlandsforskning Bodø Næringsforum Private utbyggere BBL Politi Kriminalomsorgen Videregående skole Namsmannen IMDI Andre kommuner m.fl. Prosjekteiers rolle: - Prosjektets oppdragsgiver. - Beslutningsmyndighet for alle prosjektets faser, foruten vedtak om Visjoner, verdier og mål for boligpolitikken og sluttføring av boligpolitisk handlingsplan som vedtas i bystyret. Styringsgruppens rolle: - Gi retning og godkjenne/sette tidsfrister. - Ansvar for sentrale beslutninger i henhold til prinspippansvarskart. Prosjektleders rolle: - Ansvar for prosjektets framdrift, inkludert måloppnåelse. - Utarbeide prosjektets dokumenter i samarbeid med prosjektgruppen. - Lede arbeid i prosjektgruppen samt lede og koordinere de ulike aktivitetene i prosjektet. - Ansvar for rapportering. Prosjektgruppens rolle: - Bistå prosjektleder i utarbeidelse av prosjektets grunnlagsdokumenter. - Bistå prosjektleder med å forankre prosjektet i egen avdeling. - Bistå prosjektleder med kontakt inn i egen avdeling. - Delta i gjennomføring av prosjektets aktiviteter når dette er naturlig ut fra egne linjeoppgaver. Arbeidsgruppenes/referansegruppenes rolle: - Sentrale aktører i gjennomføring av prosjektets aktiviteter. - Bidra i kartlegging av status, muligheter, virkemidler og utfordringer, samt bidra til å finne løsninger og tiltak. Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan 5 av 6 Side 13

14 4. Ressursrammer og økonomi - Lønn og utgifter til kompetanseheving og nettverksbygging for prosjektleder er finansiert gjennom kompetansetilskudd fra Husbanken for perioden oktober 2011 oktober Prosjektet vil i ulike faser relatert til målgruppe ungdom spille på nytilsatt prosjektmedarbeider i Booppfølgingsprosjektet DUE som også er finansiert gjennom kompetansetilskudd fra Husbanken. - Øvrig deltakelse fra Bodø Kommune går over ordinær drift. - Ved behov for ekstern bistand i ulike deler av prosjektet eller ved behov for ekstra ressurs i form av prosjektmedarbeider kan det være aktuelt å søke Husbanken om ytterligere kompetansetilskudd. Rolf Kåre Jensen Rådmann Daniel Wie Sandbakk Prosjektleder Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan 6 av 6 Side 14

15 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2938 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet /4 Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd Komitè for levekår NAV Bodø - orientering om statlige mål og styringssignaler for 2012 Sammendrag Bodø kommune og NAV direktorat er som NAV Bodø s oppdragsgivere og «eiere» premissleverandør i styringen av virksomheten. Begge gir nødvendige føringer for arbeidet i NAVkontoret. I denne orienteringen er det forsøkt redegjort for de hovedprioriteringer NAV Bodø har for arbeidet i Uavhengig av brukers ståsted og bestilling til NAV Bodø står arbeidslinjen sentralt; Siktemålet er «arbeid først». For noen kan dette målet være nært i sikte, mens det kanskje står lengre borte for andre. Gjennom tett og tidlig kontakt med bruker om utfordringene for å nå målet, sikrer kontoret både bedre løsninger for bruker og også gjør dette på en billigere måte for samfunnet. I den praktiske arbeidshverdagen i NAV-kontoret erfares det også at det ikke er vanskelig å forene de statlige og kommunale mål og styringssignaler. Saksopplysninger Hovedprioriteringer for NAV i statlige føringer for arbeidet Gjennom mål- og disponeringsbrevet fra NAV direktorat gir arbeidsdirektøren sine føringer og arbeidsordrer for NAV s virksomhet. Dette er tuftet på overordnede politiske beslutninger og foreliggende budsjett. Arbeid først og økt kvalitet i brukeroppfølgingen Den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal ha høy prioritet, og andelen brukere som går til arbeid skal øke. Brukere som har vansker med å skaffe eller beholde arbeid skal prioriteres. For å sikre arbeid først, skal NAV-kontoret ha fokus på muligheter for arbeid fra første møte/kontakt med bruker, også i sykefraværsoppfølgingen. NAV-kontorene skal fortsatt vektlegge oppfølging av politisk prioriterte målgrupper, som ungdom, langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. For 2012 skal jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne ha særskilt prioritet. Kvaliteten i sykefraværsoppfølging, behovs-, og arbeidsevnevurderinger samt aktivitetsplaner skal styrkes. Brukerne skal sikres bedre og mer effektiv oppfølging tilpasset den enkeltes behov for å beholde/komme i arbeid. Side 15

16 NAV-kontorene må følge utviklingen i arbeidsmarkedet, og ha beredskap for å møte eventuell økning i permittering og ledighet. Kontorene må også ha beredskap for å møte eventuell økt arbeidsinnvandring. Bistand til arbeidsgivere NAV skal møte den enkelte virksomhets samlede behov for NAV-tjenester på en helhetlig og samordnet måte. Dialogen med virksomheter/bransjer for å få bedre kunnskap om etterspørsel av arbeidskraft og kompetansebehov skal øke. NAV-kontoret skal gjennomføre de endringer som kreves i henhold til IA-avtalen og de oppgaver som er beskrevet i rolledokumentet til NAV Arbeidslivssenter, og bidra i arbeidet med mer enhetlige tjenester til IA-virksomheter. Man skal ha fokus på alle 3 delmålene i IA-avtalen, men med en særskilt innsats i henhold til delmål 2 og jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. Pålitelig forvaltning ved å gi rett stønad til rett tid Livsoppholdsytelser til bruker skal ha førsteprioritet i ytelsesforvaltningen. NAV-kontorene skal videreføre arbeidet med å øke produktiviteten og kvaliteten på ytelsesforvaltningen. For å sikre rett stønad til rett tid skal prioriterte krav til internkontroll etterleves. Man må sikre at avvik lukkes og gir læringseffekt i organisasjonen. Bedre brukertilfredshet Det skal legges til rette for at bruk av etatens selvbetjeningsløsninger blir brukernes førstevalg. NAV lokal skal videreføre arbeidet med individbasert og systembasert brukermedvirkning. Vår innsats i arbeidet med jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne skal være tema i brukerutvalgsmøtene. Løsningsdyktig organisasjon og en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning For å få engasjerte og motiverte medarbeidere må lederne være gode endringsledere, vise tydelig retning og legge til rette for gode prosesser og resultatoppnåelse. Det skal legges særskilt vekt på arbeidsmotivasjon, kompetanse og internt arbeidsmiljø. Bruk av målekort for resultatoppfølging i virksomheten NAV Bodø har i dag et eget målekort hvor de mest sentrale resultatindikatorene for virksomheten blir fortløpende målt. Her har direktoratet og kommunen som NAV Bodø s oppdragsgivere anledning til å følge opp resultatoppnåelsen i kontoret. Målekortet er oppdelt i følgende 4 perspektiv som kontoret under hvert er gitt egne resultatindikatorer for oppfølging: Brukerperspektiv Medarbeiderperspektiv Produksjonsperspektiv Økonomiperspektiv Metodisk arbeider alle NAV-kontor etter en felles regi for både oppfølgingstakt og innhold i brukeroppfølgingen; Det gjør at NAV Bodø sikrer både at kontoret gjør det kontoret skal i møtet med bruker men like viktig - at det også er en god kvalitet på arbeidet. Nedenfor følger som eksempel et utsnitt fra målekortet til NAV Bodø for mars måned hvor et utvalg både kommunale og statlige indikatorer i brukerperspektivet framgår: Side 16

17 ID Navn Prioritet Virkelig Mål B.1 B.2 Brukerperspektivet Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (kun sykmeldte uten fritak) (SP) Andel ordinære arbeidssøkere med oppfølging siste tre mnd (SP) Siste periode Forrige måling Hittil i år Per Trend Snitt/Sum Mål Status Risiko Høy 95 % 80 % 84 % 91 % 80 % Middels 86 % 80 % 86 % 86 % 80 % B.23 Andel "Kontakt bruker" innen 48 timer Middels 91 % 85 % 91 % 91 % 85 % BL.151 Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Middels BL.153 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Middels Integrasjon av statlige og kommunale tjenester i NAV Bodø - NAV-faglig innsats En viktig merverdi i arbeidet med brukerne i NAV-kontoret er at kontoret gjennom tverrfaglig/ komplementær kompetanse kan arbeide i lag med formål «arbeid først» for våre brukere, enten de kommer med en kommunal eller det er en statlig bestilling. Kontoret har en felles statlig arbeidsmarkedstiltaks-verktøykiste som alle ansatte kan gjøre bruk av, og kontoret har nå også en bedre mulighet for å få til en verdig avklaring til uføreytelse for en sosialhjelpsbruker der hvor dette er siste løsning. Gjennom tverrfaglige team søker kontoret således å arbeide tettere samt komme tidligere inn overfor bruker. Konklusjon Orientering om statlige mål og styringssignaler foreslås tatt til orientering. Saksbehandler: Ivar Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side 17

18 Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd Komitè for levekår /6 Formannskapet Bystyret Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Sammendrag Startlån er en statlig ordning gjennom Husbanken som skal bidra til at hustander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlånsordningen ble forankret og administreres av kommunene da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om Startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Normalt vil Startlånet utgjøre %, mens finansiering fra bank utgjør %. De siste år har pågangen etter Startlån økt. For å dekke etterspørselen har rammen til Startlån blitt økt med 50 mill fra 50 mill kr til 100 mill. kr fra Etterspørselen hittil i 2012 har økt signifikant fra tidligere år og prognosen for 2012 er på hele søknader. For 2011 ble det mottatt 390 søknader. Det er gjort en utredning av innvilgede lån for Det er sett på aldersammensetningen, inntekt, type finansiering og hvordan husstanden er sammensatt. I tillegg er det gjort en sammenligning med fire andre kommuner for å se hvordan praktiseringen av Startlån er sammenlignet med Bodø kommune. Rammen for Startlån i Bodø kommune var den laveste sammenlignet med de andre kommunene før årets økning. Kommunen er nå over gjennomsnittet i forhold til innvilget ramme. Praktiseringen varierer noe fra kommune til kommune og særlig i bruken av fullfinansiering og delfinansiering med bankene. Bodø kommune ønsker å bruke ressurser på beboere og søkere til kommunale utleieboliger for å fange opp husstander som kan være i stand til å kjøpe egen bolig. Side 18

19 Budsjettet for Startlån økes til det dobbelte i 2012, fra 50 millioner til 100 millioner. Nye krav til egenkapital iverksettes fra neste år og det antas at dette vil føre til økt søkermasse til Husbanken om Startlån. Bystyret ber om en utredning vedrørende hvem som benytter seg av Startlån og en sammenligning mellom andre kommuner i Norge på lik størrelse med Bodø. Startlån er et lån med gode betingelser og kan brukes til å hjelpe nyetablerte og økonomisk vanskeligstilte. Bodø kommune må stimulere boligmarkedet i byen slik at de som ønsker å kjøpe bolig får mulighet til dette, og at utleiemarkedet er tilgjengelig for de som velger dette som midlertidig bosituasjon. Metode For å løse oppgaven fra bystyret er det tatt en grundig gjennomgang av hvem som fikk utbetalt startlån i Det er valgt parametere som alder, inntekt, type vanskeligstilt og hvordan husstanden er sammensatt. For å sammenligne Bodø med andre kommuner er det gjort et utvalg av fire kommuner med ca samme folketall som Bodø. I valget av andre kommuner er det ikke vektlagt andre parametere enn folketall. Det er benyttet statistikk fra Husbanken og intervju av ansvarlige for startlån i de andre kommunene. Det ble noe ekstraarbeid da det viste seg at statistikken fra Husbanken ikke var i samsvar med utsagn fra kommunene. Dette må ha årsak i dårlig inputvalg i Husbankens rapporteringsverktøy Startsak. Saksopplysninger Startlånsordningen ble innført 1. januar 2003 som en fornying og videreføring av tidligere Etableringslån. Startlån fra kommunene kan være løsningen for husstander som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. Startlån kan dermed gi en mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får full- eller delvis finansiering fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om Startlån. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Overordnet mål fra Staten/Husbanken Husbankens viktigste oppgave er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i en egnet bolig. I tillegg til de økonomiske virkemidlene er samarbeid, veiledning og kompetansehevende tiltak også viktige virkemidler. Visjonen for boligpolitikken er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Boligens betydning for generell velferd og samfunnsdeltakelse har de senere årene fått økt fokus. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i sosiale relasjoner og bolig er derfor et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Kommunens rolle Regjeringen ønsker at kommunene bruker Startlånet aktivt som et boligpolitisk virkemiddel, noe som har ført til et ekstra press på kommunene til å øke rammene for startlån. Startlånsordningen ble forankret i kommunene da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Kommunene vil kunne se hvor behovet er størst, samt kunne bistå med veiledning og rådgivning i forhold til innbyggerne. Kommunene er også ansvarlig for å skaffe innbyggerne et sted å bo. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om Startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånesøker må kunne klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søker har noe oppsparte midler. Side 19

20 Bankenes rolle Bankene innførte produktet førstehjemslån rundt 2003 der førstegangskjøpere ble gitt muligheten til fullfinansiering til bankens laveste rente. Produktet hadde inntil 2008 redusert behovet for Startlån for gruppen med god betalingsevne. Som en konsekvens av finanskrisen og siste vedtak fra finanstilsynet vil alle bli stilt overfor krav om % egenkapital. Denne egenkapitalen kommer for de fleste som realkausjon fra foreldre eller Startlån fra kommunen. Bodø kommune har et nært samarbeid med bankene i Bodø. Historisk utvikling av startlån i Bodø kommune Tabellen under viser historiske tall for Startlånsordningen fra 2005 til utgangen av 2011: Antall mottatte søknader Søknader innvilget Søknader avslått Antall lån utbetalt Totalt utlånt Totalt antall lån løpende Sum portefølje Tidligere års overforbruk skyldes at innfridde lån/ekstraordinære avdrag er benyttet til nye utlån. Dersom lånerammen øker, vil ekstraordinære avdrag bli benyttet til å nedbetale gjeld. Søkertilgangen på Startlånsordningen har økt kraftig og det ble mottatt 389 søknader i For 2012 ser det ut til at økningen fortsetter. Det er mottatt og behandlet 215 søknader i løpet av årets 3 først mnd. Prognosen for 2012 ser dermed ut til å stige signifikant til mellom søknader. Administrativ kapasitet I september 2011 ble det ansatt en person ekstra for å møte den økende søkermassen på Startlån. Stillingen ble delvis finansiert med å legge på 0,25 % på våre lån. Dagens kapasitet gjør at kommunen er à jour på søkermassen og at minst en rådgivere kan være tilgjengelige ved for eksempel fravær og ferieavvikling. Ramme Startlån Rammen for startlån har vært på 50. mill de to siste år. Det har vært noe lavt i forhold til behovet og det er gjort tiltak for å redusere hvert enkelt lån og stilt strengere krav til søkerne om å be om grunnfinansiering fra bank. Bodø kommune har årlige samtaler med de største bankene i Bodøregionen for å bli enige om fordeling av finansiering og i hvilke saker det er naturlig at bankene samfinansierer med kommunen. Ved dagens ramme på 100 mill kr. gir det kommunen en større fleksibilitet til å hjelpe flere med boligkjøp og for å møte økningen i antall søkere. Hvem fikk Startlån fra Bodø kommune i 2011 Husstander som ikke oppnår nødvendig finansiering i det private kredittmarkedet kan søke. Dette kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Side 20

21 Definisjonen for vanskeligstilt i Startlånssammenheng refererer til alle som ikke får en fullstendig finansiering fra bank. Dvs at en husstand med rimelig høy inntekt, men ikke har mulighet til realkausjon eller har nødvendige oppsparte midler vil få tilbud om startlån i Bodø kommune. Dog vil det være slik at boligen skal være nøktern i forhold areal og standard sett i forhold til husstandens størrelse. Søknader fra høyinntektsgruppen har økt og vi blir utfordret på finansiering av dyre boliger som søkerne har betalingsevne til, men som vil være for stor i forhold til husstandens størrelse. Vi får en del tilbakemeldinger fra søkere at de tenker langsiktig og ønsker å kjøpe bolig for framtidig familieforøkelse. Kommunen har nå signalisert overfor bankene at enslige ikke får hjelp til finansiering av boliger over 2 mill kr. og par uten barn ikke får tilbud om startlån hvis boligen overstiger en pris på 2.5 mill. kr. Vi har sett på fordeling av hvordan husstanden er sammensatt aldersmessing, innteksmessig, type sammensetning og hvilken finansiering husstanden fikk i Tall i prosent. Enslige Enslige med barn Gift/Samboer Gift/Samboer med barn Sum år Ufør/Pensjon Funksjonshemmede Flykning/EØS borger Andre vanskeligst Refinansiering Fullfinansiering Delfinansiering mindre enn Den største gruppen av søkerne er under 35 år, mens 13 % av husstanden består av søkere over 50 år. Det er en liten overvekt av hustander uten barn og i 57 % av husstandene er det bare en inntekt. I 24 % av husstandene er søkerne uføre eller har funksjonshemminger. 11 % av husstandene består av søkere med flyktningbakgrunn eller borgere fra EØS området. 66 % defineres under vanskeligstilte som ikke får eller bare delvis får finansiering fra bank. Bodø kommune har et godt samarbeid med bankene og klarer å dele finansieringen med bankene i 71 % av sakene. Bodø kommune ga fullfinansiering i 14 % av tilfellene og da ofte i borettslag for å redusere størrelsen på lånet. Gjennomsnittslånet fra Bodø kommune var på kr. i Det skal vise seg å være det laveste av de kommunene det er sammenlignet med. Det er en økning i behovet for refinansiering og 15 % av lånene er gitt til husstander som står i fare for å miste boligen grunnet gjeldsproblematikk som gjør at de har behov for refinansiering for å beholde boligen. 90 % av husstandene har en samlet inntekt lavere enn kr. Side 21

22 Bruken av Startlån i andre kommuner Bystyret finner det interessant å se på hvordan andre kommuner praktiserer Startlån og hvor mye kommunen bevilger til Startlånsordningen. Det er valgt fire kommuner som har ca samme folketall som Bodø kommune. Det er ikke lagt andre parametere til grunn for utvelgelsen av kommuner. Bodø kommune har vært i kontakt med følgene kommuner: Tromsø, Sarpsborg, Skien og Arendal Ramme pr Innbyggere Ramme i mill. innbygger Bodø kr Tromsø (160) Kr 1910 (2 350) Skien kr Sarpsborg kr Arendal kr Tabell viser innbyggertall. Hvor stor ramme kommunen har bevilget til startlånsordningen og hvor stor rammen er pr innbygger. For å sammenligne bruken av Startlån mellom kommunene kan det være informativt å se på hvor stor bevilget ramme er i forhold til innbyggertall. Tabellen over viser at Bodø kommune sin bevilgning har gått fra kr pr innbygger til kr pr innbygger i Det løfter kommune fra å være den kommunen som bevilget minst til Startlånsordningen til en kommune som bevilger over gjennomsnittet av de kommuner det sammenlignes med. For å komme like godt ut som Sarpsborg og Tromsø må rammen økes til 112 mill. kr. Vi har gjennom statistikk fra Husbanken og utveksling med kommunene fått et inntrykk hvordan startlånsordningen praktiseres. Sarpsborg kommune har den høyeste rammen og gir samtidig utrykk for at rammen burde vært høyere for å dekke behovet. De har i likhet med Bodø kommune stor bruk av delfinansiering med bankene og tilstreber det i de fleste saker. De har stor pågang fra søkere og prøver som oss å minimere utlån i hver enkelt sak. De har tilnærmet lik praktisering av høyinntektsgrupper og begrensning i hvor dyrt og stort husstander kan kjøpe. Gjennomsnittslånet i 2011 var ca ,- Skien kommune har den laveste rammen av de utvalgte kommunene og har hatt en praktisering der ca 89 % av lånene er gitt som fullfinansiering. De har imidlertid startet en praktisering av mer samfinansiering med bankene. Skien innvilget 125 lån i 2011 og det totale utlånet var 73 mill. Gjennomsnittslånet var på ,- Arendal kommune har en ramme på 65 mill og har et godt samarbeid med banker om delfinansiering. De benytter seg av fullfinansiering i saker der banker ikke er villige til å bidra og gjerne i kombinasjon med boligtilskudd til etablering. Startlån og tilskudd har en god forankring i kommunens administrative og politiske ledelse. De mottok 346 søknader i Tromsø kommune har en ramme på 130 mill pr i dag, men søker bystyret om å øke denne til 160 mill. for Tromsø vil med den rammen være kommunen som bevilger mest midler til starlånsordningen pr innbygger. Tromsø kommune mottar et lavere antall søknader enn Bodø, men har en betydelig større grad av fullfinansiering. Gjennomsnittslånet for 2011 var på kr., noe som gjør at Tromsø kommune utsetter seg for en betydelig større risiko enn Bodø kommune. Side 22

23 Vurdering Bodø kommune har de siste årene hatt et lavt innlån til Startlånsordningen sammenlignet med andre kommuner. Det har resultert i at kommunen har bestrebet en optimal bruk av tilgjengelige midler. Sammenligningen med andre kommuner viser klart en hardere prioritering av midlene. Samfinansiering med bankene har for Bodø kommune vært helt sentralt for å nå flest mulig søkere. Det viser at kommunen kun bruker midler der bankene ikke er villige til å delta. Å gi fullfinansiering som stander gjør at kommunen bruker tildelte midler dårlig, samtidig som risikoen for større tap øker. En ramme på 100 mill kr. gjør at Bodø kommune kommer opp på gjennomsnittelig nivå i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Samtidig er det viktig at midlene brukes på mest mulig fornuftig måte. Bodø kommune vil tilstrebe fortsatt utstrakt samarbeid med bankene og bruke fullfinansiering i saker som er prekære for husstander som ikke kommer inn under kriterier for lån i banker. Startlånsordningen ble overført fra økonomikontoret til nyopprettet boligkontor sep Flyttingen skulle samle alle virkemidler for boligrelaterte oppgaver. Det er et ønske om gjennomgang av økonomien til flere husstander som bor i kommunale boliger for å se om disse kan kjøpe egen bolig og at kommunen får fristilt flere av sine utleieboliger til de mest vanskeligstilte. Det jobbes med rutiner for å fange opp beboere eller søkere til kommunal utleiebolig som kan være i stand til å kjøpe egen bolig enten ved hjelp av Startlån/delfinansiering med bank, eller som en fullfinansiering og mulig bruk av tilskudd til etablering. Bodø kommune ble tildelt 4 mill. kr. fra Husbanken som tilskudd til etablering eller utbedring av bolig for Det er viktig at Startlånsmidlene for denne gruppen prioriteres, og at kommunen utnytter virkemidlene maksimalt for å få boligløsninger på plass. Risikodeling med Staten Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på Startlån. For Startlån som er gitt etter har kommunen tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Kommunen har og kan etter nærmere avtale med Husbanken sette av tilskuddsmidler til tapsfond som skal dekke framtidige tap for kommunen. Tapsfondet er pr i dag på 2,1 mill kr. Husbanken har ikke tillatt Bodø kommune å sette av tilskuddsmidler til tapsfond siden Kommunen må vurdere økning i den totale låneporteføljen og risiko for tap i porteføljen i forbindelse med prisnedgang i boligmarkedet, samtidig som deler av kundemassen får problemer med å betjene sine forpliktelser. Bodø kommune har i dag en portefølje på ca 220 mill. kr. Tapsrisiko er inntil ca 42 mill kr dersom hele porteføljen går til tap. Bodø kommune har egne retningslinjer for når lån kan føres til tap. Tapene vil kunne dekkes av kommunes tapsfond. Side 23

24 Konklusjon Dagens tildelte ramme på 100 mill ligger på gjennomsnittet sammenlignet med de andre kommunene. Fjorårets ramme på 50 mill. lå da betydelig under andre kommuner. Bodø kommune innvilger og utbetaler flere lån enn de andre kommunene. Det nære samarbeidet Bodø kommune har med bankene har gitt resultater for å redusere utlån. Bodø kommune er dermed den kommunen som hjelper flest husstander til kjøp av bolig ut fra tildelt ramme. Utredningen om hvem som får startlån i Bodø kommune samsvarer bra mellom retningslinjer og faktisk bruk av ordningen. Bodø kommune ønsker å bruke ressurser for å fange opp husstander i kommunale boliger og søkere til kommunale boliger som kan være i stand til å kjøpe bolig for å redusere presset på kommunale utleieboliger. Bodø kommune øker risiko med å øke rammen til Startlån. Bodø kommune har et tapsfond som består av tilskuddsmidler gitt av staten til dekning av tap på startlån. Tas til orientering. Saksbehandler: Trond Berg Abrahamsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Mosti Kommunaldirektør Side 24