Høring på forslag til ny forskrift for fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark for årene

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvemavdelingen Alta Laksefiskeri Interessentskap Finnmarkseiendomen Sametinget Stabbursdalen Elveeierlag Kommunene i Finnmark Adresseliste FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhtte OrulMUNE Sentraladministrasjon s M. R. AVD. V ARKKODE P 3 0 JAN ARK.1M 8 i AKBBEH. Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2007/3108 Ark Vår dato Saksbehandler/direkte telefon: Harald Muladal Høring på forslag til ny forskrift for fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark for årene Fylkesmannen skal på.bakgrunn av retningslinjer gitt av Direktoratet for naturforvaltning fastsette ny forskrift for fiske etter anadrom fisk (laks, sjørøye og sjøørret) i Finnmark og sender med dette forslaget på høring. Fristen for høringen settes til 15. mars Forslaget omfatter ikke grenseelvene Grense Jakobselv, Pasvikelva, Neiden- og Tanavassdraget. ( disse vassdragene- blir fisket regulert av regler utarbeidet for det enkelte vassdrag, Direktoratet for naturforvaltning -har et forslag om omfattende regulering av sjølaksefisket ute på høring. De foreslåtte reguleringene i sjøen skal sikre Tanavassdraget og de øvrige vassdrag i fylket mer gytefisk. Reguleringer i sjøen alene vil imidlertid ikke være tilstrekkelig, også fangsten i elvene må reduseres for å sikre gytebestandene. Fylkemannens forslag innebærer i forhold til gjeldende forskrift: at fisket etter laks blir inntil 7,5 uker kortere at fisket etter sjørøye blir inntil 7,5 uker kortere at det opprettes fredningssoner at det kan bli fiskeforbud fra søndag kl 1800 til mandag kl 1800 Forslaget til ny forskrift avviker fra gjeldende forskrift ved at vi nå er pålagt å bruke forvaltningsmål og gytebestandsmål i en føre-var tilnærming i forvaltningen av laks. Forvaltningsmålet er nådd når gytebestandene er over gytebestandsmålet i tre av de fire siste årene. Gytebestandsmål kan defineres som den mengde gytefisk som vassdragene bør ha for å utnytte sitt naturlige produksjonspotensial fullt ut. Begge begrepene er mer omfattende beskrevet i, dokumenter på vår hjemmeside no/finnmark/nv forskrift for laksefisk/. Vi bruker også føre-var tilnærming i forvaltningen av sjørøye og sjøørret, men uten at det blir utarbeidet gytebestandsmål for disse artene. Det er utviklet gytebestandsmål og beregnet gytebestand for flere vassdrag. Gytebestandsmål og gytebestandsberegninger for de resterende vassdragene vil bli utarbeidet og skal etter planen foreligge i august I tiden frem til gytebestandsmål foreligger, skal Fylkesmannen vurdere disse vassdragene skjønnsmessig med hensyn til om gytebestanden er tilstrekkelig til å utnytte produksjonspotensialet før det åpnes for fiske og restriksjonsnivået for fisket bestemmes. Dersom det ikke foreligger fangststatistikk for Postadresse : Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus postmottak@fmfi.no httpj/ 4kesmannen.no/Flnnmark 9815 VADSØ

2 vassdrag kommer vi. ikke til å åpne for fiske før det blir dokumentert at fisket vil være forsvarlig. "Regionvis vurdering av anadrom laksefisk i Finnmark", som følger vedlagt, gir gytebestandsmål for 18 av vassdragene, mens bestandene av laks, sjørøye og sjøørret er omtalt for nesten 70 av vassdragene i fylket. Det er utført undersøkelser i flere vassdrag som indikerer at over halvparten av de laksene som årlig svømmer opp i elvene kan bli tatt i det fisket som gjeldende forskrift har gitt muligheter for. Mer enn halvparten er en urovekkende stor andel. Der gytebestandsmålet er fastsatt viser rapporten at det ikke er tilstrekkelig mange holaks til at potensialet elvene har til å produsere laks blir fullt utnyttet. Vi regner med at situasjonen er den samme der gytebestandsmålene ikke er beregnet. Rapporter tyder på at situasjonen kan være minst like alvorlig for bestandene av sjørøye. Vi har foreslått kortere fisketid på sjørøye fordi vi har rapporter som indikerer reduserte gytebestander. For å motvirke dette foreslår vi i tillegg til kortere fisketid at det opprettes fredningssoner for å beskytte sjørøya mot overbeskatning. Vi foreslår at slike soner også opprettes for laks og sjøørret i forskriftsperioden, men at det fra og med i år blir prioritert å få på plass soner for sjørøya. Vi mener at fisketid og soner med fiskeforbud er de mest effektive virkemidler for å ivareta hensynene til den enkelte bestand. Finnmarkseiendommen eier retten til fisket i vassdragene for mesteparten av det området denne forskriften gjelder for. Fiskeretten har vært leid av foreninger og lag i lang tid og disse har hatt ansvar for kortsalg, tilrettelegging og oppsyn. I den senere tid har det kommet i gang arbeid knyttet til organisering og drift av vassdragene i tråd med bestemmelsene i lakseloven. Vi regner med at dette arbeidet kommer til å forsette også der det fins andre rettighetshavere. Dersom samarbeid ikke resulterer i organisering og drift slik lakseloven beskriver blir ikke vassdraget åpnet for fiske verken etter laks, sjørøye og sjøørret eller innlandsfisk, før slikt samarbeid er på plass eller det blir dokumentert at organiseringen og driften av vassdraget blir ivaretatt på annen måte, enten av Finnmarkseiendommen eller andre rettighetshavere. Forskriftsforslaget angir om det blir åpnet for fiske i de enkelte vassdrag og til hvilke tider. De vassdrag som er på listen over vassdrag som ikke blir åpnet ønsker vi spesielt tilbakemeldinger på. Vi ber om at lag og foreninger som leier fiskeretten sender uttalelsen til oss med kopi til Finnmarkseiendommen. I kommentardelen til forskriftsforslaget er de enkelte bestemmelsene utdypet i tillegg til at det er presisert hva vi må ha tilbakemelding om. Med hilsen ;hte Dh kesmilp ul^ stiansen (Marald Muladal vernsjef fagleder Mer informasjon på: no/finnmark/^ - Vedlegg: 1. Forslag til; Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark for årene

3 2. Kommentarer til forslag til ny forskrift 3. Regionvis vurdering av anadrom laksefisk i Finnmark 4. Adresseliste 5. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag, Finnmark ( ) Kopi uten vedlegg : Finnmark Fiskarlag, Postboks 383, 9751 Honningsvåg Sjølaksefiskerne i Finnmark v/astrid Daniloff, Håbet 38, 9910 Bjørnevatn Sjølaksefiskerne i Finnmark, Postboks 372, 9751 Honningsvåg

4 Vedlegg 1 Forslag til; Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark for årene Med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 nr 47 15, 33, 34, delegasjon fra Miljøverndepartementet til Fylkesmannen av hhv. 24. februar og 13. mai 1993, FOR nr 736: Forskrift om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften ) 2, FOR nr 256 : Forskrift om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk 2 har Fylkesmannen i Finnmark den... fastsatt følgende bestemmelser om fiske etter anadrom laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark fylke. 1. Virkeområde Forskriften gjelder i vassdrag med hovedelv, sideelver og innsjøer så langt det forekommer anadrom fisk, unntatt i: Neiden- og Tanavassdraget, Grense Jakobselv opp til Grense Jakobselwatn (grensemerke 329) og Pasvikelva. 2. Definisjoner Med anadrom laksefisk menes laks, sjørøye og sjøørret. Med innlandsfisk menes all annen fisk enn anadrom fisk. Med laks menes all laks som ikke med sikkerhet kan bestemmes til rømt oppdrettslaks eller stillehavslaks ( regnbueørret, pukkellaks m.fl.) ut fra ytre kjennetegn. Med vinterstøing menes laks, sjøørret og sjørøye som har gytt om høsten og har stått i elva over vinteren. Med rettighetshaver menes den som eier retten til fiske. Med indikatorfiske menes fiske etter rømt regnbueørret og opprettslaks der anadrom fisk skal settes tilbake i vassdraget. 3. Rapportering av fangst og fangststatistikk Den som har fisket anadrome laksefisk skal hvert år levere oppgave over fangsten til bruk for den offentlige statistikk. For fiske i vassdrag påligger plikten rettighetshaver. Den som leier fiske i vassdrag eller kjøper fiskekort plikter å gi opplysninger om fangsten til rettighetshaver. Oppgave over fangst skal sendes vedkommende fylkesmann innen fire uker etter fiskesesongens avslutning. Oppgaven skal gis på fastsatt skjema og skal inneholde fiskerens, eventuelt rettighetshavers navn og adresse, kommunens og vassdragets navn, typer og antall redskaper, fangstens fordeling på redskaper, fangstens fordeling i vektgrupper, fangstens vekt og antall for laks, sjørøye, sjøørret, oppdrettsfisk og annen laksefisk fordelt på uke. Gjenutsatt fisk skal rapporteres på samme måte, men at den er gjenutsatt. 4. Fisketid A Fiske på laks fra 1. juni kl 0000 til 15. august kl 2400 Fiske på sjørøye fra 24. juni kl 0000 til 31. juli kl 2400 Fiske på sjøørret fra 24. juni kl 0000 til 15. august kl 2400 Fiske på sjøørret fra sjøen og opp til egnete gyteområder for laks fra til 15. september kl 2400 august kl B Fiske på laks fra 24. juni kl 0000 til 11. august kl 2400 Fiske på sjørøye fra 24. juni kl 0000 til 31. juli kl 2400

5 Fiske på sjøørret fra 24. juni kl 0000 til 11. august kl 2400 Fiske på sjøørret fra sjøen og opp til egnete gyteområder for laks fra 12. august kl 0000 til 15. september kl 2400 C Fiske på laks fra 24. juni kl 0000 til 10. juli kl 2400 Fiske på sjørøye fra 24. juni kl juli kl 2400 Fiske på sjøørret fra 24. juni kl 0000 til 10. juli kl 2400 Fiske på sjøørret fra sjøen og opp til egnete gyteområder for laks fra 12. august kl 0000 til 15. september kl 2400 Fiskere skal gjøres kjent med hvor det er tillatt å fiske sjøørret, se fjerde kulepunkt i A, B og C over. Både i A og B kan det etter søknad fra rettighetshaver gis tillatelse til indikatorfiske etter rømt oppdrettsfisk fra og med 20. august til og med 20. september. 5. Åpning av fiske Anadrome laksefisk og innlandsfisk er fredet fra søndag kl 1800 til mandag kl 1800 i vassdrag som har fisketid som i 4 B og 4 C. Følgende vassdrag åpnes for fiske med fisketid som i ^ 4 A: Altaelva Kongsfjordelva Vestre Jakobselv. Følaende vassdrag åpnes for fiske med fisketid som i & 4 B: Bergebyelva Risfjordvassdraget Børselva Sandfjordelva Komagelva Skallelva Lakselva Storelva Langfjordelva ( Laggo) Lille Porsangerelva Syltefjordvassdraget (Ordo) Repparfjordelva Følgende vassdrag åpnes for fiske med fisketid som i 4 C: Futelva Skillefjordelva Halselva (Vassbotnelva ) Snefjordvassdraget ( Måsøy) Karpelv Stordalselva (Berlevåg) Klokkerelv Storelva (Lebesby) Mehamnelva Sør-Tverrfjordelva Munkelv Sør-Tverrfjordelva Oksevågvassdraget Tømmervikvassdraget Russelva med Ravduljohka Veidneselva Sandfjordelva (Båtsfjord ) Ytre Billefjordelva Sandlandselva Følgende vassdrag blir ikke åpnet for fiske enten i hele eller deler av vassdraget: Blåfjellvassdraget Nyelva Botneelva Rekvikelva Braselva (Sør-Varanger) Sandneselva Brennelva Smørfjordelva Hamnevassdraget Sommerheimsvassdraget Haukelva Stabburselva

6 Ifjordelva Julelva Kvalsundelva Lafjordelva Lakselva i Kviby Lille Langfjordvassdraget Mattiselva Molvikvassdraget Stordalselva (Berlevåg) Store Torskefjordvassdraget Storvatnet Strandelwassdraget Transfarelva Tverrelva til Altaelva Vassdalsvassdraget (Vassdalsvannet) Vesterelv i Nesseby Vi restuer med å få tilbakemeldinger som fører til at vi kan åene for fiske i hele eller deler av disse vassdragene. Vassdragene som ikke blir åpnet vil ikke bli nevnt i den endelige forskriften. og dermed er vi avhengig av tilbakemelding for å åpne for riske i dem som er nevnt her. 6. Tilbakesetting Vinterstøinger, laks mindre enn 35 cm og sjøørret og sjørøye mindre enn 30 cm skal handteres skånsomt og settes tilbake i vassdraget umiddelbart. Dersom en får anadrom fisk utenom fisketiden for arten (se 4) skal fisken håndteres skånsomt og umiddelbart settes tilbake i vassdraget. 7. Redskap og hjelpemidler Som redskap er kun følgende tillatt: flue, mark (uten søkke ), sluk, spinner og wobbler. Fiske med reke er forbudt. Ved fiske med flue eller mark er ett oppheng tillatt, og kun dupp eller fluesnøre kan utgjøre kastevekten. Særskilt fra og med 10. juli og ut sesongen: Mark, sluk, spinner og wobbler er ikke tillatt Fluesnøre hvor deler av snøret synker er ikke tillatt I innsjøer kan en bruke alle godkjente redskapstyper hele sesongen. Det er forbudt å fiske på en slik måte at fisken kan krøkes. forlates under fiske. Fiskeredskap skal heller ikke 8. Områder med redskaps- eller fiskeforbud. Der det er åpnet for fiske etter anadrom fisk etter 5 skal det være forbudt å: fiske på isen i innsjøer fiske med garn og oter i innsjøer fiske fra alle deler av bruer, kulverter, rør og/eller veier fiske i fisketrapper og/eller sprengte fiskerenner fiske på begge sidene av elva fra 50 meter nedenfor til 50 meter ovenfor fisketrapper eller sprengte fiskerenner der det ikke er etablert andre soner Fiskeforbudsområder tilknyttet fisketrapper og sprengte fiskerenner skal være merket, men forbudsområdene skal håndheves selv om slik merking midlertidig mangler.

7 9. Fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre I vassdrag og deler av vassdrag hvor det går anadrome laksefisk, gjelder de samme regler om redskapsbruk, fisketid og fredningssoner for innlandsfisk som for anadrome laksefisk, jamfør 4 og Stengning av fiske Rettighetshaver og/eller Fylkesmannen kan stenge fisket når det er lite oppgang av anadrom fisk til vassdraget eller når andre forhold gjør stengning nødvendig. 11. Dispensasjon Fylkesmannen kan dispensere fra alle bestemmelser i denne forskriften. 12. Kontroll og tilsyn Rettighetshaver, lag og foreninger skal gi Fylkesmannen tilgang til all informasjon som vedrører driften av vassdraget. Fylkesmannen skal kunne føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir etterlevd. 13. Straff Overtredelse av forskriften straffes i medhold av 49 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 14. april 2003 nr 526 om fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark.

8 Vedlegg 2 Kommentarer til forskriftsforslaget. Det er viktig at vi får innspill på alle i forslaget, men særlig viktig for 3, 4, 5, og 10. Kommentarer til avtebestandsmål oa forvaltningsmål Direktoratet for naturforvaltning har gitt retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø for sesongene der gytebestandsmål og forvaltningsmål blir beskrevet. En finner en beskrivelse av disse begrepene i NINA rapport 226 "Gytebestandsmål for laksebestander i Norge" og rapporten "Regionvis vurdering av anadrom laksefisk i Finnmark". Retningslinjene og rapportene ligger i sin helhet på no/finnmark/nv forskrift for laksefisk/. Den sistnevnte rapporten er også vedlagt dette brevet. I rapporten 'Regionvis vurdering av anadrom laksefisk i Finnmark" blir gytebestandsmålet for laks angitt for 18 av vassdragene i fylket. I figurene er gytebestandsmålet angitt som tykk horisontal rød strek. Figurene viser beregnet mengde hunnlaks (blå punkt) som er igjen for å gyte etter at fiskesesongen er over. For å finne ut om en når forvaltningsmålet går en inn på figurene som viser en fangst (beskatningsrater) på 50 % og teller blå punkter i forhold til den røde streken. De blå punktene for årene 2004, 2005, 2006 og 2007 legges til grunn for om en når gytebestandsmålet i tre av de fire siste årene. Det er utført undersøkelser i flere vassdrag som indikerer at over halvparten av de laksene som årlig svømmer opp i elvene kan bli tatt i det fisket som gjeldende forskrift har gitt muligheter for. Resultatene indikerer at fangsten kan bli så høy som 80% år om annet. Det er alvorlig at mer enn halvparten av de laksene som svømmer opp i elvene kan bli tatt i det fisket som har foregått i vassdragene. Gytebestandsmålene i "Regionvis vurdering av anadrom laksefisk i Finnmark" er "første generasjon". Gytebestandsmålene kan bli forbedret av at rettighetshavere og foreninger opparbeider mer kunnskap om forholdene i det enkelte vassdrag. Gytebestandsmålene i "Regionvis vurdering av anadrom laksefisk i Finnmark " skal imidlertid nyttes nå og inntil en eventuelt får bedre grunnlag å fastsette gytebestandsmålene på. I de tilfellene hvor det ikke er etablert gytebestandsmål åpner Fylkesmannen for fiske på bakgrunn av skjønn knyttet til drift av vassdraget, kunnskap om vassdraget og bestandene. Kommentar til 4 3 Forvaltningen av bestandene skal baseres på kunnskap om og kontroll med det fisket som skjer. Dette vil ikke være mulig uten at det i det minste eksisterer statistikk for fangstene og at dette blir rapportert. Derfor er det vanskelig å åpne for fiske der en enten mangler eller har mangelfull kunnskap om bestandene og lite kontroll med organiseringen og driften av fisket. Vi mangler det formelle grunnlaget for å åpne for fisket når fangststatistkikk er mangelfull eller når vi ikke har mottatt slike. Vi har likevel foreslått å åpne disse vassdragene dersom vi i tilbakemeldingen på dette forslaget får informasjon om at dette vil bil ivaretatt. Dersom en ikke gir tilbakemelding på dette vil vassdrag hvor vi mangler denne type informasjon ikke bli åpnet for fiske. Forhold knyttet til fangststatistikk og fangstrapporter er også omtalt i kommentarene til 5. Altaelva er et eksempel på at fisket er svært godt drevet hvor en har god kontroll og en allerede har etablert ordninger for å ivareta laksebestanden. I tillegg har en kunnskap om laksebestanden og god kontroll med fisket og har dermed mulighet for å påvirke endelig fangst. På grunn av dette blir fisketiden foreslått som angitt i 4 A, selv om forvaltningsmålet ikke er nådd.

9 Vestre Jakobselv er eksempel på at forvaltningsmålet for laks er nådd. Kontrollen med fisket kan imidlertid gjøres bedre. Kontrollen med fisket må trolig bedres dersom en også i fremtiden skal nå forvaltningsmålet. Vesterelv i Nesseby er et annet eksempel på at forvaltningsmålet for laks kan være nådd, men detter er ikke dokumentert ved fangstrapportering fra rettighetshavere for en stor del av vassdraget. Dersom denne situasjonen forsetter vil vi åpne for fiske der Finnmarkseiendomen er rettighetshaver etter 4 A, mens resten av elven blir stengt for fiske. Dette kan en unngå ved å samarbeide om rapportering av fangst slik at 3 blir ivaretatt. Repparfjordelva når nesten forvaltningsmålet. Vi har vurdert å åpne for fiske som i 4 A, men på grunn av manglende rapporterting foreslår vi fisketid som i 4 B. Vi mottar ikke fangstrapporter fra tre gode fiskeområder i Stabburselva og derfor har vi foreslått elva blant dem som ikke blir åpnet for fiske enten i hele eller deler av vassdraget. De områdene av, elva som det er aktuelt å åpne foreslår vi fisketid som i 4 B. Poenget med eksemplene er å konkretisere hva 3 gir muligheter for gjennom kvalitet på statistikk og rapporter og kontroll med fisket (fangstuttaket, antall fiskere m.m). Eksemplene beskriver at kunnskap, kontroll og drift regulerer fisketiden. Kommentarer - 4 Fisketiden for det enkelte vassdrag kan bli endret fra ett år til neste år i forskriftsperioden fra A til B, fra B til A, fra B til C og fra C til B. Vassdrag kan også bli stengt for fiske i forskriftsperioden, men en kan ikke gå fra fisketid som i 4 A til stengt vassdrag fra ett år til ett annet. Derimot kan det bli aktuelt å stenge vassdrag med fisketid etter 4 B fra ett år til ett annet-dersom forvaltningsmål i flere _år ikke blir ivretatt.,imidlertid mener vi at det i slike tilfeller vil vavre naturlig at fisketiden blir som i 4 C før vassdraget eventuelt blir stengt. For at fisketiden skal bli endret i forskriftsperioden må rettighetshavere be oss om det. Vi ønsker tilbakemelding på de foreslåtte fisketidene og endringene mellom A, B eller C i forskriftsperioden. Kommentarer -4 5 Vi foreslår generelt innkorting av fisketid som virkemiddel for å ivareta forvaltningsmål eller for å sikre elvene nok gytefisk. Kortere fisketid alene er ikke tistrekkelig for å ivareta hensynene spesielt til sjørøya, men også til laks og sjøørret. Fredningssoner For at vi skal kunne åpne for fiske må det opprettes fredningssoner med helt eller delvis fiskeforbud enten i hele eller deler av fisketiden. Fiskere skal gjøres kjent med hvor i vassdraget sonene er. Eksisterende fredningssoner bør en videreføre og supplere med nye. Vi ber om tilbakemelding på navngitte nye soner. I tilbakemeldingene kan både nye og eksisterende soner merkes på kart eller kartkopier fra M 711 serien. I vedlagte gjeldende forskrift er eksisterende soner angitt i 7, 8, 9 og 10. I den endelige forskriften blir eksisterende og nye soner angitt i samme tabell i 5 som angir fisketiden for de vassdrag som blir åpnet for fiske. Vi har følgende forslag til oppretting av nye soner: For laks bør sonene lokaliseres til viktige oppholdskulper og til viktige gyteområder For sjørøye bør sonene lokaliseres til flo og fjære området, til viktige oppholdskulper og til viktige gyteområder For sjøørret bør sonene lokaliseres til viktige gyteområder

10 Flere vassdrag har allerede etablert fredningssoner og i noen vassdrag ivaretar eksisterende soner 5. Likevel er det aktuelt å vurdere plassering og størrelse på nytt i forbindelse med at vassdragene skal sikres mer gytefisk og. Fredningssoner er områder hvor det skal være forbudt å fiske eller områder hvor det gjennomføres andre tiltak som vil ha tilsvarende effekt for bestandene. Andre tiltak kan være gjenutsetting av arten som sonen er tenkt å beskytte. Vi mener at fredningssonene bør være fiskeforbudsområder fordi dette vil være effektivt både for bestandene og med hensyn på kontroll av fiske. Sonene bør være store, ellers får de ikke tilsiktet effekt. Sonene for oppholdskulper blir likevel mindre og begrenset til selve kulpen. Fredningssoner for laks og sjøørret Store fredningssoner i gyteområder for laks vil etter vår vurdering være det mest effektive virkemiddel for å ivareta lakse- og sjøørretbestandene. I tilbakemeldingene på dette forslaget kan en angi hvor de nye fredningssonene for laks og sjøørret blir plassert, men vi krever det ikke. Derimot krever vi at det skal opprettes nye fredningssoner for laks og sjøørret innen utgangen av Fredningssoner for sjørøye Sjørøya er eksponert for fangst i deler av vassdragene og dermed lett å overbeskatte med et fritt fiske. Bestandene bør derfor beskyttes i slike områder. Vi foreslår derfor å lokalisere fredningssoner til hele området av elven som fremkommer mellom full fjære og full flo. I tillegg bør det lokaliseres fredningssoner til viktige gyte- og oppholdsområder. I disse sonene bør det være forbudt å fiske etter sjørøye. I mange vassdrag er det ikke tilstrekkelig kontroll med sjørøyefisket og ikke god nok kvalitet på fangsstatistikkene. Rapporter indikerer også at mange sjørøyebestander er i kraftig-eskegang. Vi vurderer situasjonen-or bestandene av sjørøye som alvorlig. Likevel mener vi fisket vil være forsvarlig etter de bestemmelsene forskriften setter. Vi gir imidlertid nå signal om at vi ikke kommer til å åpne for fiske på sjørøye i mange vassdrag dersom fredningssoner ikke blir etablert. Vi må få tilbakemelding på hvor fredningssoner for sjørøye blir plassert i de enkelte vassdrag. Dersom vi ikke får slik tilbakemelding vil vi ikke åpne for fiske på sjørøye. I den endelige forskriften blir vassdragene som åpnes for fiske satt inn i en tabell i 5 der fisketid og fredningssoner blir angitt. Flere vassdrag har allerede etablert fredningssoner og i noen vassdrag ivaretar eksisterende soner nesten hensynene til laks. Derfor vil det være nødvendig å vurdere plassering og størrelse på nytt fordi soner er valgt som virkemiddel i tillegg til fisketid. Fisketid Jamfør 4 A I vassdrag der forvaltningsmålet er nådd åpner Fylkesmannen for fiske etter 4 A. Åpning etter 4 A kan også skje i tilfeller der forvaltningsmålet er i ferd med å nås dersom kunnskap om bestandene og driften av vassdraget ellers er god. Vi foreslår at fisket på laks slutter 15. august. Dersom det er god kontroll med fisket og dette kan dokumenteres kan åpning til 31. august vurderes. Jamfør 4 B I vassdrag der forvaltningsmålet ikke er nådd åpner Fylkesmannen for fiske etter 4 B. Vi foreslår at fisket etter laks slutter 11. august, men det kan også være aktuelt å stanse dette fisket 4. august og da åpne for fisket fra søndag kl til mandag kl jamfør 5 første ledd. Dersom forvaltningsmålet ikke blir nådd i flere år skal fisketiden endres til 4 C.

11 Jamfør 4 C I vassdrag der rapporter av fangst er mangelfull åpner Fylkesmannen for fiske etter 4 C. I forslaget åpnes det for fiske som beskrevet. Forutsetningen for åpningene er imidlertid at vi får konkrete tilbakemeldinger på hvor fredningssonene for sjørye blir slik at vi kan ta dette med i tabellen i 5. Vassdragene kan plasseres inn i kategorier som beskriver hvor driften av vassdraget kan bli bedre. En kategori er vassdrag der vi ikke har fått fangststatistikk, fangststatistikken har vært mangelfull ogleller der det ikke eksisterer eller er mangelfull fo rpaktning. Eventuell åpning av fiske i slike vassdrag baserer vi på skjønn knyttet til vår kunns k ap om vassdraget, fisket og bestandene. Vi ønsker at det skal kunne fiskes for å ha kontrol med vassdraget og at fangster skal bil rapportert. Dersom dette ikke kommer til å fun gere blir vassdraget stengt for fiske fra og med sesongen Vassdraa som er i denne kategorien er: Blåfjelivassdraget Lille Langfjordvassdraget Stabburselva Braselva (Sør-Varanger) Nufsvågelva Storelva i Berlevåg Brennelva Oksevågvassdraget Storvatnet Eibyelva (Alta) Russelva med Ravduljohka Strandelwassdraget Halselva Sandfjordelva ( Båtsfjord ) Syltevikvassdraget Hamnevassdraget Sandlandselva Sør-Tverrfordelva Jomfrudalselva i Loppa Skillefjordelva Tverrelva til Altaelva Julelva _Smalfjordelva Vesterely i Nesseby Kvalsundelva Snefjordvassdraget i Måsøy Ytre -Billefordelva Lakselva i Kviby Sommerheimvassdraget Forutsetningene for at disse elvene skal bli åpnet for fiske er at vi får tilbakemelding på hvordan fangststatistikk og forpaktning blir løst. Disse vil da bli åpnet som i 4 C eller 4 B dersom kravet om fredningssoner blir ivaretatt. En annen kategori av vassdraa er de som ikke onofvller 80% rannorterina av sesonakort: Botneelva Stabburselva Vassdalsvannet Mattiselva Stordalselva (Berlevåg) Vesterelv i Nesseby Oksevågvassdraget Storelva (Lebesby Ytre Billefjordelva Russelva med Ravduljohka Sør-Tverrtjjordelva Sandlandselva Transfarelva En tredje kategori av vassdraa er de som ikke oogfvller 80% rannortering av døankort : Halselva (Vassbotnelva) Sandlandselva Vesterelv i Nesseby Oksevågvassdraget Skillefjordelva Ytre Billefjordelva Russelva med Ravduljohka Snefjordvassdraget (Måsøy) Sandfjordelva ( Båtsfjord) Sør-Tverrfjordelva En fjerde kategori av vassdrag er de som ikke har sendt inn fanastraonorter for 2007: Blåfjellvassdraget Kvalsundelva Storvatnet Braselva (Sør-Varanger) Lakselva i Kviby Strandelwassdraget Brennelva Lille Langfjordvassdraget Syltevikvassdraget Hamnevassdraget Sommerheimsvassdraget Tverrelva til Altaelva Julelva Stordalselva (Berlevåg)

12 Den siste kategorien kan være vassdrag uten eller med manaelfull foraaktning: Blåfjjellvasdraget Lille Langfjordvassdraget Smørfjordelva Haukelva Molvikvassdraget Stabburselva (fjordelva Nyelva Store Torskefjordvassdraget Julelva Rekvikelva Vassdalsvassdraget Lafjordelva Sandneselva Vesterelv i Nesseby Vi mener at det er en klar sammenheng mellom hvordan fisket i vassdraget blir organisert og drevet og om en kan nå forvaltningsmålet. Inntil videre foreslår vi derfor å plassere vassdragene slik som beskrevet i forslaget i 5. Dersom organiseringen og driften av vassdraget er god og en når forvaltningsmålet i forskriftsperioden kan fisketiden bli endret fra 4 C til 4 B eller fra 4 B til 4 A. Vi mener at rettighetshavere via denne forskriften får anledning til å påvirke fangsten og slik kan sikre at forvaltningsmålet blir nådd. Rettighetshavere kan med andre ord selv sørge for tiltak for å hindre at vassdraget får redusert fisketid eller blir stengt for fiske ved å iverksette tiltak før en opplever at gytebestandsmålet ikke blir nådd i et konkret år. Kommentarer 10 Dersom det viser seg at rettighetshavere ikke benytter seg av 10 for å nå gytebestandsmålet i en konkret sesong kan vassdraget bli stengt for fiske resten av dette året av Fylkesmannen. Dette kan bli aktuelt i år hvor det blir registrert liten oppvandring av anadrom fisk noe ut i fiskesesongen.