Velkommen. Barnehageforum 23. april Anton Jenssens gate 4, Statens park, Tønsberg

Transkript

1 Velkommen Barnehageforum 23. april 2013 Anton Jenssens gate 4, Statens park, Tønsberg

2 Litt om dagen Innledning Rådgiver Selma Hadžić, Fylkesmannen i Vestfold Nytt fra Høgskolen i Vestfold Studiekoordinator Barnehagelærerutdanning Thor Sanna, Høgskolen i Vestfold Pause Barnehagemyndighetens rolle i flerkulturelt arbeid i barnehagene (NAFO) Rådgiver Gro Svolsbru, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Lunsj Tiltak nye LESEFRØ språkarbeid og foreldrearbeid i bydelen Søndre Nordstrand Enhetsleder Inger Kjelsberg, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune Spesialkonsulent Heidi Helgesen, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune Kartlegging av kommunenes system for håndtering av skolenes og barnehagenes opplysningsplikt til barneverntjenesten Rådgiver Tone Øhrbom, Fylkesmannen i Vestfold Pause Kommunenes hjørne aktuelle saker Rådgiver June Malene Jensen, Stokke kommune Nytt fra Fylkesmannen Rådgiver Selma Hadžić, Fylkesmannen i Vestfold Slutt

3 Pause

4 Barnehagemyndighetens rolle i flerkulturelt arbeid i barnehagene Gro Svolsbru

5

6 NAFOs tiltak på barnehageområdet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet Kompetansetiltak for barnehageansatte, Språkløftet, Tema morsmål KOMPASS, Tospråklig assistanse i barnehagen, Taterprosjektet

7 Videreføring på to områder på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet 1: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen KOMPASS 2. Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene Kompetansetiltakene er en del av oppfølgingen av NOU 7:2010 Mangfold og mestring

8

9 «Tilstrekkelig kompetanse i forvaltningen er en nøkkelfaktor for å nå og opprettholde de nasjonale målene. Departementet vil vurdere om kompetansen hos lokale barnehagemyndigheter er tilfredsstillende». Stortingsmelding nr. 41 (2009)

10 Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene Tiltaket er en videreføring av pilotprosjektet om tospråklig assistanse i barnehagen Rambøll evaluerte barnehagemyndighetens deltakelse i NAFOs kompetansetiltak for barnehageansatte ( ) og fant at «[ ]kommunenes lave og varierende grad av involvering påvirkes av kommunenes egen kompetanse i og generelle prioritering av kompetanseområdene språkstimulering og flerkulturell pedagogikk» (Rambøll 2010: 24). - Samtidig var ikke barnehagemyndighetens rolle i kompetansetiltaket tydelig nok.

11 Omfang 3 høgskoler: HiT, HiOA og HiØ 6 fylker: Telemark, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oslo, Akershus Ca 30 kommuner/bydeler Fra Vestfold: Tønsberg Stokke Nøtterøy Re Sande Holmestrand

12 NAFO mener det er behov for å synliggjøre barnehagemyndighetens kunnskaper og erfaringer innen flerspråklig og flerkulturelt pedagogisk arbeid i kommunene, og samtidig imøtekomme behov for kompetanseutvikling i sektoren. Med dette som utgangspunkt ønsker NAFO derfor å nå barnehagemyndighetene som målgruppe.

13 Mål Kompetansetiltaket skal styrke barnehagemyndighetens kompetanse om flerspråklig og flerkulturelt pedagogisk arbeid i barnehagene. Dette innebærer: å styrke kommunenes arbeid med å implementere Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) å styrke kommunens rolle som veileder og tilsynsmyndighet å styrke kommunenes rolle som forvaltere av den statlige tilskuddordningen Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F-01-11) Det er også et mål at kommunene som deltar i kompetansetiltaket kan tilføre barnehagesektoren kunnskap og erfaringer som kan bidra til å styrke arbeidet med likeverdig opplæring i barnehagen, og kan bidra til å synliggjøre håndtering av det statlige tilskuddet.

14 Innhold i kompetansetiltaket (tentativt) Sentrale, statlige føringer for likeverdig opplæring, språklig og kulturelt mangfold. Formidle kunnskap og forskning om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk. Barnehagemyndighetens oppgaver med tilsyn og veiledning, knyttet til barnehageloven og rammeplanen Barnehagemyndighetens oppgaver med forvaltning av den statlige tilskuddsordningen (Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder). Ulike metoder og organiseringsmodeller for tospråklig opplæring; tospråklig assistanse og andrespråkslæring. Videreføre kunnskap og erfaringer fra pilotprosjekt om tospråklig assistanse i barnehagen ( )

15 I: Hvilket språk liker du best å snakke? H: Tyrkisk og norsk begge deler. Jeg kan ikke si at jeg snakker mest norsk eller mest tyrkisk.. jeg snakker begge deler likt. I: Hva betyr for deg å snakke norsk? H: Jeg kan ikke gå og snakke tyrkisk på skolen ikke sant? for her i Norge snakker man norsk. Norsk er halve livet mitt. Ikke halv da, men kanskje kvart.. fordi jeg er født her.. da er jeg halvt norsk, nesten da. I: Ja, da kan vi si halv da halve livet ditt er tyrkisk og halve live ditt er norsk? H: Ja, begge deler (Özalp 2005:107)

16 I: Har du noen ganger lært andre barn tyrkiske ord? H: Nei. I: Ville du ikke, eller? H: Det var ikke sånt populært for å si sånn. I: Det var ikke populært å lære tyrkisk..? H: Ikke sånn populært da, men I: Hvilket språk synes du er populært? H: Engelsk er populært da. Alle bruker det. (Özalp 2005)

17 [...]det er nødvendig med en holdningsendring i opplæringssystemet, og i samfunnet generelt, slik at flerspråklighet sees som en verdi for den enkelte og for Norges muligheter for å lykkes i et globalt arbeidsmarked. (NOU 2010:7:12) 17 Marit Gjervan, NAFO

18 Meld.St.24 ( ) Framtidens barnehage Vurderinger og tiltak "Fortsatt innsats for å fremme minoritetsspråklige barns norskspråklige kompetanse er derfor viktig. Samtidig skal barns bruk av morsmål og anerkjennelse av flerkulturell kompetanse understøttes i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Utdanningsdirektoratet og NAFO vil fortsatt ha en viktig rolle for utvikling av kompetanse og tilgjengelige flerspråklige og pedagogiske ressurser i barnehagen. Regjeringen vil i 2013 styrke kompetanseutviklingen på det flerkulturelle området i hele utdanningssektoren gjennom barnehage- og skolebasert etterutdanning".

19 Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk Å verdsette flerspråklighet og kulturelt mangfold er å anerkjenne den kompetansen mange mennesker har og å gi muligheter for at deres ressurser kommer til nytte i samfunnet (s. 48)

20 Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk Langvarig andrespråksopplæring: Det tar tid å lære så godt norsk at språket fungerer som et opplæringsspråk, og barnehager og skoler må derfor arbeide systematisk med barnas språklæring og språkutvikling (s.48).

21 «[d]et foreligger ingen oversikt over kvaliteten på språkstimuleringen og språkvurderingen som foregår i norske barnehager, eller om det er store variasjoner mellom barnehagene.» (St.meld. nr. 23 ( ), s. 26) «Mye tyder på at det er til dels store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene, og det er manglende systematisk kunnskap om tilstanden i sektoren.» (St.meld. nr. 41 ( ), s. 7)

22 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Målrettede språkstimuleringstiltak i førskolealder, herunder tospråklig assistanse i barnehage, vil kunne bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål og på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnets arenaer.

23 Praktisering av «tilskuddsordningen» Færre kommuner benytter tospråklig assistanse som tiltak etter at ordningen ble endret i Tospråklige assistenter ansatt på midler fra tilskuddsordningen, utgjør kun én prosent av de ansatte i barnehagene (St.meld.nr ). Tilskuddet blir i stor grad brukt til språkstimulerende materiell (på norsk) og forsterket norskspråklig pedagog eller assistent (Rambøll 2008). Barnehagene har hovedsakelig et norskspråklig fokus i arbeidet med språkstimulering (Rambøll 2006, Østrem m.fl. 2009, Kjelaas 2009)...samtidig øker antallet flerspråklige barn i barnehagene.

24

25 Praktisering av «tilskuddsordningen» i Tospass-prosjektet Tospråklige assistenter ansatt i egen avdeling sentralt i kommunen: Porsgrunn og Skien Norskspråklige pedagoger i samarbeid med tospråklig ansatte i grunnbemanningen: Søndre Nordstrand og Askim Tospråklige assistenter ansatt i egen avdeling sentralt i bydelen kombinert med tospråklig ansatte i barnehagens grunnbemanningen: Gamle Oslo

26 NOU 2010:7.Mangfold og mestring Utvalgets forslag til tiltak: Tilskuddsposten til tiltak for å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige barn i førskolealder bør økes i takt med antallet minoritetsspråklige barn. Det bør vurderes å gi noe høyere tilskudd til barnehager som vil bruke flerspråklig personale, for å stimulere tospråklig arbeid i barnehagene Det bør åpnes for mulighet til å gi tilskudd også når barn bare har en utenlandskfødt forelder, men samtidig har begrenset tilgang på norske språkmodeller i hjemmet.

27 En av de tospråklige assistentene leker butikklek med en jente som har arabisk som morsmål. Ei jente som snakker dari sitter i kassa. De snakker om gaver. Hadie er gave på arabisk. Da sier den jenta som snakker dari: ÅÅÅ det er samme ord som vi sier, vi sier også hadie. Jeg vet hva dere sier, dere snakker om gaver. (Prosjektrapport fra Lundedalen barnehage, Skien kommune 2012)

28 Prosjektbarnehagene rapporterer at barna benytter morsmålet mer, både hjemme og i barnehagen. Det kommer fram av rapportene at barna gjennom prosjektet er mer språklige aktive, og at det å benytte ulike morsmål og sammenlikne ord på ulike språk legger et grunnlag for å utvikle norskspråklige ferdigheter. (NAFOs samlerapport, «Tospråklig assistanse i barnehagen» 2012) Tospraaklig-assistanse2

29 Hovedfunn: (Rapport, HiOA 2012) Dokumentasjon-HiOA Tospråklige assistenters tilstedeværelse på avdelingen hadde stor betydning for barnas bruk av norsk språk. Tryggheten barna ble gitt både språklig og ved å ha en voksen i barnehagen som kjente bakgrunnen deres, stimulerte til samhandling på norsk.

30 Ressurshefte Flerspråklig arbeid i barnehagen Flerspråklig arbeid i barnehagen Arbeid uavhengig av tospråklig assistanse Arbeid med tospråklig assistanse Bygger på erfaringer og praksis fra NAFOs kompetanseprosjekt for barnehageansatte. Sendt fra KD til alle barnehager og U/H Heftet ligger på NAFOs side

31 Informasjonshefte: Barn i flerspråklige familier Utgitt på somali, arabisk, tyrkisk, urdu, engelsk, norsk Revidert versjon Norsk og engelsk. Flere språk kommer. HiOA/NAFO/NAFOs-publikasjoner

32 Flere ressurser NAFOs rapporter fra prosjektene finner du her: HiOA/NAFO/Prosjekter-Tiltak Filmer fra prosjektene finner du her:

33 Lunsj

34 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Enhet barnehager Enhet barnehager Barnehageforum 23. april 2013 Fylkesmannen i Vestfold

35 Gratis kjernetid - Bydel Søndre Nordstrand 20 timer gratis barnehagetilbud pr. uke Rekruttering av barn Språkarbeid Foreldrearbeid

36 Språkarbeid i Søndre Nordstrandbarnehagene Positiv tenkning rundt flerspråklighet Førskolealderens unike mulighet for språklæring Sammenheng mellom språk og lek Undervisningsspråket på skolen er hovedsakelig norsk

37 Strategi og faglig forankring for språkarbeidet Det særskilte språkarbeidet språkpedagogstillinger Sammenheng i språkarbeidet det særskilte og det ordinære Læring på alle arenaer flertrinnsraketten Barnehagesektorens største utfordring for stor variasjon i tilbudet / barnehagenes pedagogiske profil

38 nyelesefrøbarnehager i Bydel Søndre Nordstrand - et hovedsatsingsområde innen bydelens språkarbeid Mål Sikre et godt språk- og læringsmiljø der kjennskap til og nysgjerrighet for litteratur og boklig læring står sentralt. Utvikle leseglede og leselyst hos barn gjennom daglige leseaktiviteter i barnehagen og ved hjemlån av bøker. nyelesefrø stiller tydelige krav på systemnivå - kriterier for oppstart og sertifisering - ansvar og roller - månedlig rapporteringer avholde planlagte bokfester minst to ganger i året nyelesefrøforum - en møteplass for ansatte der erfaringer deles, ny litteratur presenteres og ansattes kompetanse innen litteraturformidling styrkes

39 nyelesefrø nyelesefrø - et samarbeidsprosjekt mellom barnehageenheten og bibliotektjenesten for å sikre høy litteraturfaglig og barnehagefaglig kvalitet For hvem? Alle barn og foresatte generelt, og barn med særskilte språkutfordringer spesielt Tverrfaglig samarbeid barnehage - hjem barnehageadministrasjonen biblioteket og Pedagogisk fagsenter

40 nyelesefrø i 3 faser 1. Før prosjektstart oppstartskriterier 2. Prosjektperiode 3. Sertifisering sertifiseringskriterier Deretter årlig sertifisering dersom kriteriene oppfylles

41 Leseglede i gode språkmiljøer

42 Leseglede i gode språkmiljøer

43 Leseglede i gode språkmiljøer

44 Bokfester planlegges og foreldrene informeres: Program: Bokfest i Åsland barnehage Onsdag 13. februar Informasjon til foresatte Kl Fellessamling på fellesrommet med dramatisering av Bukkene Bruse på badeland Kl Åpning av bokeskene på Tusenfryd, Skogstjerne og fellesrommet. Barna får åpne og se hva slags bøker vi har fått låne. Kl Vi spiser fiskepinner i lompe og fruktspyd. Barna blir lest for mens de spiser Kl Vi går ut og har bokrebus i barnehagens uteområde. Kl Lesegrupper og leseaktiviteter i mindre grupper på avdelingene. Alle barna låner med seg bøker hjem.

45 Bokfest

46 Bokfest

47 Bokfest

48 Bokfest

49 Hjemlån av bøker

50 Hjemlån av bøker

51 Hjemlån av bøker

52 Dokumentasjon Månedsrapporter Antall bøker som er lånt med hjem De 5 mest populære bøkene denne måneden Bokønsker Praksisfortellinger - barn - foresatte 3760 bøker ble utlånt i 2012 i 6 barnehager

53 Dokumentasjon Populære bøker denne måneden: Odd er et egg Jacob og Neikob Dyrenes karneval Banke på Frosken og den vide verden Mopp og Mikko Hvem kler på seg? Bokønsker: Bukkene Bruse på badeland Gruffalo Den nye gutten Den ville gjengen

54 Praksisfortellinger Dokumentasjon Flere barn sitter sammen og leser boka En bok sammen. De forteller hverandre hvordan de skal trykke, riste m.m. på boka, slik som det står i teksten. Barna gir boken til hverandre, så alle får prøve. Skolestarterne satt med boka Året rundt. De bladde opp på siden med mange fugler, og kom bort til en voksen for å spørre hva fuglene het. Vi startet ett lite miniprosjekt om troster (måltrost, gråtrost, svarttrost, rødvingetrost, ringtrost ). Vi klippet ut bilder, skrev på navn, fant ut hva de spiser, tegnet fuglene og hørte på fuglesangen til de ulike trostene. Dette var lærerikt for både store og små. En far kom innom barnehagen for å låne en bok fordi sønnen hadde bedt ham om å gjøre det. Gutten selv var ikke i barnehagen denne dagen.

55 Praksisfortellinger Dokumentasjon Barn 4,5 år: Det er gøy å låne bøker, når jeg låner bøker i barnehagen kan jeg lese for mamma. En ansatt: Barn og foreldre er så positive, de låner masse bøker og i barnehagen blar barna oftere i bøker og spør oss voksne om vi kan lese for dem. Gutt 2,5 år og jente 2,1 år sitter ved siden av hverandre og leser i hver sin bok. Når de har sett ferdig i bøkene, ser de på hverandre og bytter bøker. Barn forteller at de leser for foreldrene hjemme og bruker bildene til å fortelle historiene.

56 Praksisfortellinger Dokumentasjon Vi er svært fornøyde med at foreldrene og barna viser økende interesse for bøkene. Vi vil spesielt nevne en familie som har blitt så engasjert i dette og aktivt låner bøker, som forteller oss at det med bøker er noe som er helt nytt for dem. Gutt 5 år hadde ingen interesse for bøker da han startet i barnehagen. Med nyelesefrø og tilgang til mange spennende bøker, er det han som nå låner mest bøker med seg hjem. I tillegg vil han lese og bli lest for masse når han er i barnehagen. Hvis barn ikke vil gå hjem, lokker vi med at de kan låne med seg en bok, og det fungerer!

57 Praksisfortellinger Dokumentasjon Stor leseaktivitet i barnehagen hver dag. Vi skulle gjerne vært flere voksne som kunne lese samtidig! Å lese har nå blitt en fast daglig aktivitet hos oss. Flere barn låner samme boken med seg hjem, igjen og igjen. Barna er veldig glad i å bli lest for, de henter bøker fra hyllene selv, ser og blar i bøker alene og forteller historien fra bøker de kjenner godt til voksne og til andre barn. Det leses overalt, ute og inne! Takk for oss! Inger Kjelsberg og Heidi Helgesen, Bydel Søndre Nordstrand

58 Kartlegging av kommunenes system for kontroll med meldeplikt Barnehageforum 23. april 2013 rådgiver Tone Øhrbom

59 Formålet med kartleggingen Bidra til at barnehagepersonalet er kjent med og oppfyller sin opplysningsplikt. Avdekke områder der lovkravene ikke oppfylles, eller der det er et forbedringspotensial.

60 Kartlegging 2009 prosess Skriftlig kartlegging alle fjorten kommunene alle private skoler fylkeskommunen Vi etterspurte: Beskrivelse av kommunens system for overholdelse av opplæringslovens og barnehagelovens bestemmelser. Nærmere beskrivelse av hvordan meldeplikten oppfylles på skolenivå og for barnehagemyndigheten.

61 Kartlegging 2009 resultat Uklar «bestilling» ga ulik redegjørelse og dokumentasjon. Tilbakemeldingen til hver enkelt inneholdt: krav til skoleeier/barnehagemyndighet generelle trekk ved tilbakemeldingene individuell tilbakemelding Tilsynelatende relativt gode rutiner hos mange.

62 Kartlegging 2012 prosessen Skriftlig kartlegging i alle fjorten kommunene. Dypere kartlegging i tre kommuner. Mer presis bestilling. Gjennomgikk mottatt dokumentasjon og etterspurte ytterligere dokumentasjon ved behov. Fulgte fremdriftsplanen.

63 Kartlegging 2012 dokumentasjon Vi etterspurte: Rutiner for barnehagemyndighetens oppfølging av barnehagelovens bestemmelser om meldeplikt. Redegjør for hvordan kommunen som barnehagemyndighet følger opp kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere og deres kjennskap til meldeplikten i barnehagelovens 22. I tillegg brukte vi erfaringer fra tilsyn.

64 Kartlegging 2012 hva viste dokumentasjonen De fleste har meldeplikt som tema under tilsyn. De fleste foreviste en tilsynsplan. Dokumentasjonen kunne gi inntrykk av at noen kommuner ikke hadde klart definert rolle som barnehagemyndighet. Øvrige informasjonstiltak.

65 Kartlegging 2012 resultat To kommuner kunne dokumentere en tilfredsstillende oppfølging av temaet meldeplikt. Tolv kommuner kunne ikke dokumentere en tilfredsstillende oppfølging av temaet meldeplikt, og vi fant grunn til å uttrykke bekymring i vår individuelle tilbakemelding.

66 Kartlegging 2012 spørreskjema Nr. Spørsmål til rektor/styrer Ja Nei 1 Er du kjent med hva opplysningsplikten til barneverntjenesten innebærer? Hvis ja, beskriv hva opplysningsplikten innebærer: 2 Har din skole/barnehage en rutine for opplysningsplikt til barneverntjenesten? 3 Er rutinen skriftlig? Hvis ja: Legg ved rutinen. Hvis nei, beskriv rutinen: 4 Er rutinen gjort kjent for personalet? Hvis ja, beskriv hvordan rutinen er gjort kjent for personalet: 5 Har personalet fått informasjon om opplysningsplikten gjennom andre tiltak enn rutinen (kurs, møte med barneverntjenesten osv.)? Hvis ja, beskriv på hvilken måte: 6 Får personalet opplæring i opplysningsplikten? Hvis ja, beskriv hvordan: 7 Jobber du systematisk i din skole/barnehage med temaet opplysningsplikt til barneverntjenesten? For eksempel: årlig oppfølging, sjekkliste eller lignende. Hvis ja, beskriv hvordan det jobbes: 8 Beskriv praksis i din skole/barnehage når det gjelder håndteringen av opplysningsplikten: 9 Er du kjent med om det er gitt melding til barneverntjenesten?

67 Kartlegging 2012 resultat spørreskjema Kommune 1 og 2: Ikke forsvarlig system og tilbakemeldinger fra styrere bekreftet dette. Kommune 3: Tilsynelatende forsvarlig system, men tilbakemeldingene fra styrere ga grunn til usikkerhet om meldeplikten var kjent.

68 Oppfølging av funnene Områdeovervåking Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Tilsyn Kommunesamtaler

69 Nytt fra Fylkesmannen Barnehageforum 23. april 2013 Selma Hadžić, Oppvekst og opplæring

70 Siden sist Barnas trivsel voksnes ansvar Meld. St. 24 ( ) Språk i barnehagen Mye mer enn bare prat Prop. 120 L - Endring i barnehageloven (politiattest m.m)

71 Gjennomførte undersøkelser og forskning Praktisering av forskrift om likeverdig behandling Senter for økonomisk forskning. Ferdigstilt desember 2012 Kommunen som barnehagemyndighet Rambøll Management. Ferdigstilt desember 2012 Ulykker i barnehager DMMH. Ferdigstilt februar 2013 Evaluering av styrerutdanningen Oxford Research første delrapport ferdigstilt mars 2013 Skandinavisk kunnskapsoversikt over barnehageforskning Danish Clearinghouse. Ferdigstilt mars 2013

72 Kompetansesatsing 2013 Kompetansesatsing «Vennskap og deltakelse - Forventet utbetaling til kommunene i uke 19/20. Helhetlig strategi for kompetanseheving høsten Utdanningsdirektoratet jobber med et nasjonalt system for å følge med på og forbedre kvaliteten i barnehagesektoren. Formålet skal være å gi god informasjon for en bred målgruppe om ulike sider ved barnehagene. Utdanningsdirektoratet ønsker i 2013 å innhente kunnskap om praksis i det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet. Videreutdanningstilbud for kommunen som barnehagemyndighet.

73 Møteplan for Vestfold for 2013 Barnehageforum 4. januar 2013 årsmelding / tilsyn Konferansen «Til barns beste» 15. mars 2013 Barnehageforum 23. april 2013 mangfold, oppfølging av 15. mars Konferansen om mangfold, likeverd august 2013 Barnehageforum 10. september 2013 over to dager? Felles julemøte med Lederforum 5. desember 2013 God oppvekst To nye medlemmer til AU Barnehage. AU Barnehageforum har sitt møte ca. tre uker før Barnehageforumet avholdes. Neste møte er 28. august 2013.

74 Kompetansehevingsstudier for assistenter i barnehager Tre tiltak i 2013: Utdanningsdirektoratet har tildelt midler til to KOMPASS-klasser i Vestfold. Det er plass for 60 studenter. Studiestart desember. Kompetansehevingstiltak for assistenter over fem dager - høsten 2013/våren Samarbeid med barnehagemyndigheten for at assistenter i kommunale og ikke-kommunale barnehagene kan avlegge fagprøve i barne og ungdomsarbeiderfaget.

75 Pilotprosjektet Barnehagen som læringsmiljø- og danningsarena Artikkelsamlinger er publisert på: Deler av artiklene er nevnt i Meld. St. 24 ( ). Fylkesmannen inviterer til dagskonferanse 31. mai 2013.

76 Likestilling, mangfold og GLØD Alle ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager inviteres til konferansen 16. august 2013 i Larvik Arena. Etablering av nettverk mangfold i Vestfold. GLØD-nettverk jobber med konkrete innspill.

77 Vel hjem!