Møteinnkalling. Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orienteringer: Om arbeidet med «Helhetlig pasientforløp» v/ Hege Mørk Velferdsteknologi v/ Monica Westvik Musum Lars Midtstraum Leder Anniken Nordland Sekretær 1

2 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr PS 3/17 PS 4/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Tilbud om kurs eller foredrag i velferdsteknologi 2014/262 Invitasjon til Generalkonferansen 2017 Psykisk helse - livet gjennom Politiske saker Høring: Lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Rana kommune 2014/ /3474 PS 5/17 Digitaliseringsstrategi for Rana kommune /740 2

3 PS 3/17 Referatsaker 3

4 Virik, Ann Jorid Bostad Fra: Postmottak Sendt: 9. mars :21 Til: Virik, Ann Jorid Bostad Emne: VS: Tilbud om foredrag i velferdsteknologi høsten 2017 Vedlegg: Tilbud om foredrag i velferdsteknologi høsten 2017.docx Fra: Mette Holden Henriksen [mailtozmettehenriksenapensionistforbundetno] Sendt: 9. mars :16 Emne: Tilbud om foredrag i velferdsteknologi høsten 2017 Til alle landets kommuner og fylkeskommuner, ved eldrerådene Ønsker dere kurs eller foredrag i velferdsteknologi? Pensjonistforbundet ønsker å hjelpe eldrerådene til å bli enda bedre. Vi inviterer oss derfor til å komme til dere for å holde foredrag eller kurs i velferdsteknologiens muligheter høsten Vi dekker våre egne utgifter, og tar ikke honorar. Se vedlegg for mer informasjon. Vennlig hilsen»»» Pensjonistforbundet Tone Bye Prosjektleder Mail:tone.b e ens'onistforbundet.no Mobil: Tlf:

5 km et? Pensjonistforbundet W,; trygghet, livskraft og initiativ. Til alle landets kommuner og fylkeskommuner, ved eldrerådene Oslo, Pensjonistforbundet ønsker å hjelpe eldrerådene til å bli enda bedre. Vi inviterer oss derfor til å komme til dere for å holde foredrag eller kurs i velferdsteknologiens muligheter høsten Vi dekker våre egne utgifter, og tar ikke honorar. Foredraget i velferdsteknologi vil gi introduksjon i følgende tema. Hva som liggeri begrepet velferdsteknologi og hvorfor velferdsteknologi er et satsningsområde. Hvordan velferdsteknologi kan bidra til å fremme mestring og aktivitet. Hvilke utfordringer velferdsteknologi kan forebygge ensomhet og/eller redusere sykdomsutvikling - Hva er gode eksempler på ulike typer teknologiske løsninger. Hva er viktige etiske hensyn ved å ta i bruk velferdsteknologi. Hvor kan jeg henvende meg. Ulike aktørers rolle og eget ansvar. Teknologi og bolig -risikorydding. Hvordan sette i gang dialog om dette i din kommune Kurset er utviklet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukere, ansatte, samarbeidspartnere og relevante kunnskapsaktører på feltet. Det er utviklet et eget veiledningshefte. Målgruppen for kursene/foredragene er hjemmeboende eldre. Vi ønsker at velferdsteknologiforedragene er åpne for alle eldre, og at foredragene holdes på naturlige møteplasser i deres kommune. Kursene skal bidra til en bedre forståelse av hva velferdsteknologi kan bety for eldres livskvalitet og selvstendighet. Det har også et formål om å forebygge ensomhet og øke nettverket og den sosiale kontakten blant eldre. Bedre informasjon om velferdsteknologiens muligheter bidrar også til at eldre kan bo lengre hjemme. Ved å bruke dagens eldresenter og naturlige møteplasser for eldre som kurssted vil vi få en mulighet til å øke det sosiale engasjementet og deltagelsen blant eldre i lokalsamfunnet. Vi holder o så foredra ieldrerådsarbeid for eldreråd om dette er ønskeli. Ta kontakt med prosjektleder Tone Bye på mht spørsmål om kurs eller foredrag i velferdsteknologiens muligheter og/eller eldrerådsarbeid. Vennlig hilsen PENSJONISTFORBUNDET Tone Bye Prosjektleder MAS Peeejonisttomundet Telefon Webside Benkgim f 2? 1"i 1:37 Til mr./w PElTL ääöi'liäift l'ltiiäiitäå my '»,»,: litt?, C: " H.. 3,.,.; if: Telefaks E post Org.nr, / >f EL mig;t) :l15jff3rlzstt0rblfwetof; Side * 5

6 Vår dato: : Vår referanse: 17/13290 ix E' or A Deres dato: *x / D" es f : x/ FY LKESKOM MUN E " re mn Org.nr: Rana kommune Postboks MO I RANA Invitasjon til Generasjonskonferansen 2017 Psykisk helse - livet gjennom Ungdommens fylkesråd, Nordland fylkes eldreråd og Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland har gleden av å invitere til Generasjonskonferansen 2017 fredag 21. til søndag 23. april 20l7. Påmeldingsfrist 1. april Konferansen, som er på Scandic Bodø hotell i Bodø. starter med registrering og lunsj fredag kl. 1 1:00 og avsluttes med lunsj søndag kl. 13:00. Temaet for årets generasjonskonferanse er psykisk helse og konferansens tittel er Psykisk helse livet igjennom. Anna og Kristin Holand er engasjert som konferanseledere og «rød tråd». Vi kan nevne at Astrid Nøklebye Heiberg og Odd Eidner blant annet kommer. Reisen til Bodø må dekkes av deltakerne selv. eller deltagernes kommuner/organisasjoner. Utgifter til opphold. bespisning og program dekkes av Nordland fylkeskommune gjennom deltakeravgiften. Deltakeravgiften er 500,- per deltaker som bor i dobbeltrom og 1000,- per deltaker som bor i enkeltrom. Vi har satt tak på maks 100 deltagere, og her er det først til mølla som gjelder. Påmelding gjøres elektronisk på fylkeskommune/selvbetjening/kurs ogkonferanser/ Oppdatert informasjon finner du på For mer informasjon. kontakt: Trine Grytøyr, rådgiver Ungdommens fylkesråd E-post: trigry@nfk.no Telefon: Tone-Lise Fische, rådgiver Nordland fylkes eldreråd E-post: tonfis@nfl<.no Telefon: Nicholas Williams, rådgiver Rådet for likestilling E-post: nicwil@nfl<.no Telefon: av funksjonshemmede Adresse: Postmottak Tlf.: Stabsavdelingen FylkCShUSCt E'POSU POSI@nfk-n0 Fylkesordførers kontor 8048 Bodo Tone-Lise Fische Tlf: Besøksadresse: PrinsensgatelOO 6

7 Med vennlig hilsen Tarjei Svalbjørg, leder Ungdommens fylkesråd Kari Sletten, leder Nordland fylkes eldreråd Geir-Tore Klæbo, leder Rådet for likestilling av funksjonshemmede Hovedmottakere: Alstahaug kommune Andøy kommune Ballangen kommune Beiarn kommune Bindal kommune Bodø kommune Brønnøy kommune Bø kommune Dønna Evenes Fauske Flakstad Gildeskål Grane kommune kommune kommune kommune kommune kommune Hadsel kommune Hamarøy kommune Hattfjelldal kommune Hemnes kommune Herøy kommune Leirfjord kommune Lurøy kommune Lødingen kommune Meløy kommune Moskenes kommune Narvik Nesna kommune kommune Rana kommune Rødøy kommune Røst kommune Saltdal kommune Sortland kommune Steigen kommune Sømna kommune Sørfold kommune Tjeldsund kommune Træna kommune Rådhuset Postboks 187 Postboks 44 Moldjord Oldervikveien 5 Postboks 319 Rådhuset Rådhuset Solfjellsjøen Postboks 43 Postboks 93 Postboks 54 Industriveien 2 Rådhusgata 5 Oppeid O. T. Olsens vei 3 A Sentrumsveien 1 Silvalveien Kommunehuset Rådhuset Postboks 83 Gammelveien 5 Postboks 64 Moveien 24 Postboks 173 Postboks 93 Rådhuset Kirkegt. 23 Postboks 117 Leinesfjord Vik Rådhuset Rådhuset Postboks 86 l SANDNESSJØEN ANDENES BALLANGEN MOLDJORD TERRÅK BODØ BRØNNØYSUND STRAUMSJØEN DØNNA BOGEN [ OFOTEN FAUSKE RAMBERG INNDYR TROF ORS STOKMARKNES HAMARØY HATTFJELLDAL KORGEN HERØY LEIRFJORD LURØY LØDINGEN ØRNES REINE NARVIK NESNA MO I RANA VÅGAHOLMEN RØST ROGNAN SORTLAND LElNESFJORD SØMNA STRAUMEN HOL 1 TJELDSUND TRÅENA 2 7

8 Hovedmottakere: Tysfjord kommune Vefsn kommune Vega kommune Vestvågøy kommune Vevelstad kommune Værøy kommune Vågan kommune Øksnes kommune Postboks 104 Postboks 560 Gladstad Postboks 203 Kommunehuset Postboks 802 Storgata KJØPSVIK MOSJØEN VEGA LEKNES VEVELSTAD VÅERØY SVOLVÅER MYRE Kopi til: Åshild Opøyen b.) 8

9 Arkiv: H12 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Sveinung Haugen Høring: Lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Rana kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 4/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 3/ Eldrerådet 4/ Saksprotokoll - Kommunalt råd for funksjonshemmede sak 3/17 Vedtak: Saken tas til orientering. Behandling: Lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Rana kommune. Leder ved omsorgskontoret Julia Gruben orienterte kort om saken. Endring i Pasient- og brukerrettighetsloven fra juni 2016; alle kommuner skal ha lokal forskrift om tildeling av sykehjemsplasser. Forskrift legges nå ut til offentlig høring. Votering: Enstemmig vedtatt (5-0). Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 4/17 Vedtak: 1. Høringsnotat om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem med tilhørende forslag til lokal forskrift sendes på offentlig høring. 2. Høringsfrist settes til 16. mai Sak med innkomne uttalelser behandles på nytt av helse- og omsorgsutvalg, med sluttbehandling i kommunestyrets møte i juni. Behandling: Votering: 11-0 Enstemmig vedtatt 9

10 Rådmannens innstilling 4. Høringsnotat om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem med tilhørende forslag til lokal forskrift sendes på offentlig høring. 5. Høringsfrist settes til 16. mai Sak med innkomne uttalelser behandles på nytt av helse- og omsorgsutvalg, med sluttbehandling i kommunestyrets møte i juni. Saksopplysninger I juni 2016 vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester, kriterier og ventelister. Pasient eller bruker som oppfyller kriterier for tildeling av langtidsopphold eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette, jf. pasientog brukerrettighetsloven 2-1 e, første ledd. Rettigheten er knyttet til helse- og omsorgsfaglig vurdering av hvilke tilbud som kan sikre pasient eller bruker nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Lovendringene innebærer ingen prinsipiell endring i den enkeltes rett til helse- og omsorgstjenester, og innebærer først og fremst en presisering av gjeldende rett. Samtidig stilles nye krav til saksbehandling. Bl.a. innebærer endring i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2-a en plikt til at kommunene utarbeider en forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester. Regjeringen har varslet at de vil innføre nasjonale kriterier etter at erfaringene fra de kommunale kriteriene og evalueringen av bruk av nasjonale kriterier i forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten foreligger. Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene er oppfylt, og føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som ville være best tjent med et slikt opphold, men hvor det er forsvarlig at vedkommende bor hjemme i påvente av et opphold, og hvordan kommunen skal følge opp i ventetiden (Jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 a). Hensikten med forskriften er å bidra til forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Formålet med lovendringene her i flg. regjeringen å: Vesentlig styrke rettighetene til omsorgstrengende Forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har Tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da Gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister, legge et sterkere press på kommunene Rana kommunes vurderinger Lovendringene omhandler tildeling av langtidsopphold i sykehjem og bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester. Rana kommune har etablert omsorgsboligtilbud/bofellesskap for flere ulike Side 2 av 4 10

11 målgrupper, og som er særlig tilrettelagt for heldøgntjenester. Tjenester som ytes i omsorgsboliger inngår som helse- og omsorgstjenester i hjemmet, og ikke som helsetjeneste i institusjon som sykehjem jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Beboere i omsorgsboliger kan ved flere av boligene få heldøgnsbaserte tjenester fra fast personell tilknyttet boligen. Kommunestyret i Rana har vedtatt egen forskrift som beskriver kriterier for tildeling av omsorgsbolig (sak 3/2015) som supplerer dette saksområdet. Gjennom sentral forskrift om sykehjem er det stilt bestemte krav til kompetanse, herunder krav om organisert legetjeneste og fysioterapitjeneste. Tilsvarende krav er ikke gitt for botilbud i omsorgsboliger/bofellesskap. Tjenestemottakere som bor i private boliger og omsorgsboliger får hjemmebasert bistand av personell fra hhv Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen. Hjemmetjenester av fast stasjonert eller ambulant personell kan gis hele døgnet, i hovedsak på fastsatte tidspunkt etter brukerens behov og nærmere vedtak. Virkeområdet for lokal forskrift i Rana kommune vurderes derfor i denne sammenheng å være tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Tilbud er uavhengig av diagnose. Av lovforarbeidene (Prop. 99 L ( )) framgår det at regelforslaget i hovedsak er innrettet mot eldre pasienter og brukere. Vedtatt lovtekst gir likevel ingen nærmere presisering av dette, og det må antas at alder ikke kan tillegges avgjørende vekt i kommunens vurdering av søknader om langtidsopphold i sykehjem. Samtidig tilsier kommunens faglige praksis at en som hovedregel søker å unngå at unge brukere bor på sykehjem. Rana kommune har ulike tjenester til personer med helse- og omsorgsbehov. Tjenester på ulike nivå tildeles for å møte økende hjelpebehov med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Rana kommune følger prinsippet om at lavest effektive omsorgsnivå (LEON) skal legges til grunn ved tildeling av tjenester. Dette påvirker hvordan kriteriene i forskriften er utformet. For å vurdere behovet for helse- og omsorgstjenester hos den enkelte har Rana kommune valgt å følge gjeldende retningslinjer og nasjonale føringer, og følger også krav om bruk av nasjonalt kartleggingsverktøy (Individbasert pleie og omsorgsstatistikk, IPLOS). I tillegg legges informasjon om ulike helseopplysninger, eksempelvis epikrise, hjemmebesøk med observasjon og muntlig informasjonsutveksling til grunn for vurdering. Forhold som vurderes er den enkeltes evne til egenomsorg, mentale tilstand, nettverk og dets omsorgsevne, boforhold, utvikling og endring i helsetilstand og kognitiv funksjon. På bakgrunn av vurderingen av hjelpebehov tildeles aktuelle tjenester. For å bli vurdert med behov for langtidsplass i sykehjem skal hjelpebehovet være omfattende, vanskelig å tidfeste, og andre tjenester i omsorgstrappa kan ikke dekke behovet for nødvendige og forsvarlig helse- og omsorgstjenester. Dette betyr at mange med middels til store hjelpebehov vil få tjenester i hjemmet så lenge dette er forsvarlig. Høring Rana kommune skal påse at forskriften er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, jfr. Forvaltningsloven 37. Innhenting av synspunkt og høringssvar fra ulike parter inngår i dette. Dette er en åpen høring som alle kan svare på, både organisasjoner og privatpersoner. Høringsnotatet gjøres tilgjengelig på kommunens nettsider og ved oppslag på Rana bibliotek og på kommunens servicetorg. Høringen kunngjøres også i Rana blad. Høringsfrist Frist for høringssvar settes til 16. mai 2017 Videre behandling av saken Side 3 av 4 11

12 Rådmannen har ansvar for at høringssvar vurderes og at forslaget til forskrift eventuelt revideres på bakgrunn av høringen. Forskriften trer i kraft etter vedtak i Rana kommunestyre, og senest Vedlegg: 1 Høringsnotat - Rett til langtidsopphold i sykehjem, Rana kommune 2 Forslag til lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem, Rana kommune Side 4 av 4 12

13 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2015/ H12 HS/SHA Høringsnotat - Rett til langtidsopphold i sykehjem, Rana kommune 1 Bakgrunn for høringsnotatet I juni 2016 vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester, kriterier og ventelister. Pasient eller bruker som oppfyller kriterier for tildeling av langtidsopphold eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, første ledd. Rettigheten er knyttet til helse- og omsorgsfaglig vurdering av hvilke tilbud som kan sikre pasient eller bruker nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Endring i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2-a innebærer en plikt til at kommunene utarbeider en forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester. Regjeringen har varslet at de vil innføre nasjonale kriterier etter at erfaringene fra de kommunale kriteriene og evalueringen av bruk av nasjonale kriterier i forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten foreligger. Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene er oppfylt, og føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som ville være best tjent med et slikt opphold, men hvor det er forsvarlig at vedkommende bor hjemme i påvente av et opphold, og hvordan kommunen skal følge opp i ventetiden (Jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 a). Hensikten med forskriften er å bidra til forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Formålet med lovendringene har fra regjeringen sin side vært å: Vesentlig styrke rettighetene til omsorgstrengende i praksis Forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har Tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da Gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister, legge et sterkere press på kommunene Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana 13

14 2 Rana kommunes vurderinger Side 2 av 4 Lovendringene innebærer ingen prinsipiell endring i den enkeltes rett til helse- og omsorgstjenester, og innebærer først og fremst en presisering av gjeldende rett. Samtidig stilles nye krav til saksbehandling, bl.a. i form av krav til lokal forskrift. Lovendringene omhandler tildeling av langtidsopphold i sykehjem og bolig særskilt tilrettelagt for heldøgntjenester. Rana kommune har etablert omsorgsboligtilbud/bofellesskap for flere ulike målgrupper, og som er særlig tilrettelagt for heldøgntjenester. Tjenester som ytes i omsorgsboliger inngår som helse- og omsorgstjenester i hjemmet, og ikke som helsetjeneste i institusjon som sykehjem jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Beboere i omsorgsboliger kan ved flere av omsorgsboligene få heldøgnsbaserte tjenester fra fast personell tilknyttet boligen. Gjennom sentral forskrift til Helse- og omsorgstjenesteloven - Forskrift om sykehjem - er det stilt bestemte krav til kompetanse, herunder krav om organisert legetjeneste og fysioterapitjeneste. Dette er ikke organisert på samme måte i omsorgsboliger/bofellesskap. Tjenestemottakere som bor i private boliger og omsorgsboliger får hjemmebasert bistand av personell fra hhv Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen. Hjemmetjenester av fast stasjonert eller ambulant personell kan gis hele døgnet, i hovedsak på fastsatte tidspunkt etter brukerens behov og nærmere vedtak. Virkeområdet til denne forskriften i Rana kommune er derfor for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Tilbud er uavhengig av diagnose. Av lovforarbeidene (Prop. 99 L ( )) framgår det at regelforslaget i hovedsak er innrettet mot eldre pasienter og brukere. Vedtatt lovtekst gir likevel ingen nærmere presisering av dette, og det må antas at alder ikke kan tillegges avgjørende vekt i kommunens vurdering av søknader om langtidsopphold i sykehjem. Samtidig tilsier kommunens faglige praksis at en som hovedregel søker å unngå at unge brukere bor på sykehjem. Rana kommune har ulike tjenester til personer med helse- og omsorgsbehov. Tjenester på ulike nivå tildeles for å møte økende hjelpebehov med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Rana kommune følger prinsippet om at lavest effektive omsorgsnivå (LEON) skal legges til grunn ved tildeling av tjenester. Dette påvirker hvordan kriteriene i forskriften er utformet. For å vurdere behovet for helse- og omsorgstjenester hos den enkelte har Rana kommune valgt å følge gjeldene retningslinjer og nasjonale føringer, og er også pålagt å følge krav om bruk av nasjonalt kartleggingsverktøy (Individbasert pleie og omsorgsstatistikk, IPLOS). Til grunn for vurderingen brukes tilgjengelige helseopplysninger, som eksempelvis epikrise, og hjemmebesøk med observasjon og muntlig informasjonsutveksling. I vurderingen inngår den enkeltes evne til egenomsorg, mentale tilstand, nettverk og nettverkets omsorgsevne, boforhold, utvikling og endring i helsetilstand, samt kognitiv funksjon. På bakgrunn av en samlet vurdering av situasjon og hjelpebehov tildeles aktuelle tjenester. For å bli vurdert som aktuell for langtidsplass i sykehjem skal hjelpebehovet være omfattende, vanskelig å tidfeste og andre tjenester i omsorgstrappa kan ikke dekke behovet for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det betyr at mange med middels til store hjelpebehov vil få tjenester i hjemmet, så lenge dette er forsvarlig. 3 Høring Rana kommune skal påse at forskriften er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, jfr. Forvaltningsloven 37. Innhenting av synspunkt og høringssvar fra ulike parter inngår i dette. Dette er en åpen høring som alle kan svare på, både organisasjoner og privatpersoner. Oversikt over høringsinstanser som tilskrives finnes på slutten av dette notatet. Dersom noen skulle mene at mottakerlista har mangler, kan dette gjerne meldes i fra om til kommunen. Høringsnotatet gjøres tilgjengelig på kommunens nettsider og ved oppslag på Rana bibliotek og på kommunens servicetorg. Høringen kunngjøres også i Rana blad. 14

15 Side 3 av Høringsvar og høringsfrist Skriftlig høringsuttalelse kan leveres på følgende måter: Brev til: Rana kommune, postboks 173, 8601 Mo i Rana E-post til kommunens postmottak: postmottak@rana.kommune.no Elektronisk skjema for høringer på kommunens hjemmesider: Merk svaret med «Svar på høring om Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Rana kommune». Frist for å gi høringssvar er 16. mai Videre behandling av saken Rådmannen har ansvar for at høringssvar vurderes og at forslaget til forskrift eventuelt revideres på bakgrunn av høringen. Forskriften trer i kraft etter vedtak i Rana kommunestyre, og senest Høringsinstanser høring om forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Rana kommune Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede NSF, Rana FO, Rana Den Norske legeforening, Rana Fagforbundet, Rana Helgelandssykehuset Mo i Rana v/samhandlingsenheten Fylkesmannen i Nordland Med hilsen Helse- og sosialavdelingen Sveinung Haugen saksbehandler Tlf.:

16 Side 4 av 4 Kopi til: Rune Svelle Ann Jorid Virik Vedlegg: 1 Forslag til lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem, Rana kommune Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 16

17 Høringsforslag, februar2017 Forslag til Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Rana kommune Hjemmel: Vedtatt i Rana kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helseog omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem, samt beskrive hvordan pasienten/brukeren kan ivaretas i påvente av plass. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Rana kommune, og som har behov for langtidsopphold i sykehjem der dette er det eneste tilbudet som kan gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Rana kommunes tilbud om plass i omsorgsbolig med heldøgns bemanning omfattes ikke av denne forskriften. 3. Søknad Skriftlig søknad med nødvendig dokumentasjon sendes kommunen ved Omsorgskontoret. Søknad underskrives av søker eller bemyndiget person. Søker plikter å gi nødvendige opplysninger som har betydning for søknaden. Søker samtykker gjennom søknaden til at kommunen kan innhente og registrere opplysninger om søkers helsemessige og sosiale forhold som er av betydning for behandlingen av søknaden. Alle personopplysninger behandles konfidensielt. Omsorgskontoret behandler og vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. Søknadsskjema fås på Omsorgskontoret eller kommunens servicetorg på rådhuset. 4. Grunnlag for vurdering og tildeling Rana kommune bruker lavest effektive omsorgsnivå (LEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappa. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kommunens eget kartleggingsverktøy samt kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til den som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurdering tas det hensyn til søkers: a) bistandsbehov b) fysiske og psykiske helsetilstand c) ressurser d) bistand fra pårørende og øvrig nettverk e) boforhold f) mulighet for bistand gjennom eventuelle andre hjelpetiltak Side 1 av 3 17

18 Høringsforslag, februar Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles der dette vurderes å være det eneste tilbudet som kan gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: a) Andre aktuelle tjenester har vært forsøkt og/eller vurderes ikke å dekke behovet for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. b) Behov for tett oppfølging av medisinsk behandling, utover det som er mulig å tilby i hjemmet. c) Omfattende hjelpebehov der det er nødvendig med tilgjengelig fagkompetanse utover det som er mulig å tilby i hjemmet. d) Behov for heldøgns tilsyn, pleie og omsorg i livets sluttfase. e) Langtkommen demenssykdom som medfører behov for kontinuerlig oppfølgning, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet. 6. Vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av søknad, helseopplysninger og vurdering av individuelle behov. Vedtak fattes etter gjeldende forskrift. Alle vedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, jf Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av Omsorgskontoret. Ved ledig plass skal den med størst behov ut fra kriteriene i 5 prioriteres. Tildeling skjer der hvor det er ledig plass. Omsorgskontoret har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 8. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være helsetjenester i hjemmet, personlig og/eller praktisk bistand, dagtilbud, korttids-/avlastningsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappa. For personer som mottar hovedomsorgen fra sine pårørende, kan tilbud om avlastende tiltak vurderes. 9. Omgjøring av vedtak I tilfeller hvor søker har fått positivt vedtak, kan vedtaket gjøres om til bortfallsvedtak i tilfeller hvor: a) Søker avslår tilbud om langtidsplass i sykehjem uten saklig begrunnelse. Sykehjemmets utforming og beliggenhet regnes ikke som saklig begrunnelse. b) Det gis uriktige opplysninger i søknad som har betydning for saksbehandlingen. c) Søkers situasjon har endret seg fra vedtakstidspunktet til tilbud om plass i sykehjem foreligger. 10. Endring av funksjon Ved endring av funksjon, kan pasienter skrives ut fra langtidsplass i sykehjem, når dette vurderes som faglig forsvarlig. 11. Egenandel Kommunens beregning av egenandel følger av Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester (FOR ). Side 2 av 3 18

19 Høringsforslag, februar Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for Omsorgskontoret i Rana kommune, som tar saken til ny vurdering. Dersom det ikke gis medhold, skal Omsorgskontoret sende klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage, kan Omsorgskontoret kontaktes. 13 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. juli Side 3 av 3 19

20 Arkiv: 040 Arkivsaksnr: 2015/740-7 Saksbehandler: Geir-Tore Klæbo Digitaliseringsstrategi for Rana kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 5/ Kommunalt råd for funksjonshemmede Ungdomsrådet Utvalg for miljø, plan og ressurs Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for helse- og omsorg Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Det framlagte forslaget til Digitaliseringsstrategien for Rana Kommune vedtas. Saksopplysninger Utgangspunktet for Digitaliseringsstrategien er Stortingsmelding nr 27 ( ) «Digital agenda for Norge IKT for vekst og verdiskaping». En av hovedmålsettingene i denne meldingen er en brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning. Rana kommunes digitaliseringsstrategi skal bidra til å realisere målsetningene i Stortingsmeldingen. Digitaliseringsprosessen i Rana kommune er i startgropa. Selv om mange IKT-prosjekter tidligere er gjennomført, har kommunen ikke hatt et langsiktig og strategisk perspektiv på dette. Digitaliseringsstrategien vil være et svar på denne utfordringen, og vil være et redskap for å styre IKT-prosjekter slik at vi kan realisere langsiktige mål innenfor digitalisering av kommunen. Innbyggere og næringsliv har stadig større forventninger til at de kan møte Rana kommune i digitale kanaler. De ønsker brukervennlige løsninger i møte med det offentlige, og de ansatte skal ha velfungerende verktøy som effektiviserer og forenkler arbeidet. Mange interne arbeidsprosesser kan forenkles og effektiviseres ved å ta i bruk digitale løsninger. Overordnete styringsdokumenter stiller krav og gir klare føringer. Teknologisk utvikling gir nye muligheter, men krever samtidig at organisasjonen har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å se mulighetene og å ta gode beslutninger. Det krever evne til å ta en viss risiko i prosjekter, evne til å gjennomføre endringer og evne til realisere gevinster som følge av omstillings- og innovasjonsarbeidet. 20

21 Trusselbildene vi ser i dag i forhold til digitale angrep viser at Rana kommune må ta den digitale sårbarheten på alvor. Her er systemsikkerhet og informasjonssikkerhet to nøkkelbegrep, og det er avgjørende at vi greier å bevare fokus på disse to områdene i det videre digitaliseringsarbeidet. Å få på plass integrerte, sømløse, sikre og universelle løsninger er krevende. Det gjelder både internt i kommunen og på tvers av forvaltningsnivåene. I tillegg skal løsningene tilpasses kommunens ulike brukergrupper og være enkle å ta i bruk. Side 2 av 2 21

22 Forslag til Digitaliseringsstrategi Rana kommunes digitaliseringsstrategi for perioden

23 Forord Utgangspunktet for denne strategien er Stortingsmelding nr 27 ( ) «Digital agenda for Norge IKT for vekst og verdiskaping». En av hovedmålsettingene i denne meldingen er en brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning. Rana kommunes digitaliseringsstrategi skal bidra til å realisere målsetningene i Stortingsmeldingen. Videre er «Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner» fra KS brukt som utgangspunkt for satsingsområdene som er beskrevet i denne strategien. Digitaliseringsprosessen i Rana kommune er i startgropa. Selv om mange IKT-prosjekter tidligere er gjennomført, har kommunen ikke hatt et langsiktig og strategisk perspektiv på dette. Digitaliseringsstrategien er ment å skulle svare på denne utfordringen, og vil være et redskap for å styre IKTprosjekter slik at vi kan realisere langsiktige mål innenfor digitalisering av kommunen. Digitaliseringsstrategien er jobbet fram av ei arbeidsgruppe med representanter fra alle produksjonsområdene, samt en representant fra de ansatte. Det er gjennomført prosesser i alle produksjonsområdene og det er kommet mange gode innspill som arbeidsgruppen har sammenfattet i dette strategidokumentet. Mo i Rana 10. mars 2017 Geir-Tore Klæbo IKT- og fornyingssjef 2 23

24 Innhold Forord Innledning Verdigrunnlag Utfordringer Brukerbehov Mål Å gi innbyggerne, næringsliv og ansatte et reelt digitalt førstevalg Større åpenhet og økt tilgjengelighet Bedre tjenester, høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk Ansvar og roller Kommunestyret Strategiske IKT-utvalg Tjenesteutviklerrollen IKT-avdelingen Innsatsområder Digital dialog og innbyggerservice Digital arbeidsflyt Kompetanse Personvern og informasjonssikkerhet Arkitektur og standardisering

25 1. Innledning Rana kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy skal bidra til høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk. Digitaliseringsstrategien skal være Rana kommunes overordnete styringsdokument i det digitale utviklingsarbeidet. Strategien beskriver hvilke føringer og prinsipper som skal legges til grunn for å nå målet om et reelt digitalt førstevalg og bedre og mer effektive tjenester. Rana kommune har flere langsiktige strategier i form av kommunedelplaner på ulike områder. Digitaliseringsstrategiens plass i dette kan illustrerer på følgende måte: I digitaliseringsstrategien er det foreslått 5 innsatsområder, og det er formulert delstrategier for hvert innsatsområde. I forbindelse med økonomiplanarbeidet må det foretas tydelige prioriteringer og det må sikres ressurser og gjennomføringsevne. Oppfølging av strategien skal ivaretas i henhold til Rana kommunes modell for porteføljestyring. Den overordnete IKT-strategien er en 4-årig operativ plan som støtter opp under og konkretiserer strategiens hovedmål. Her vil 4-årige satsingsområder være definert. Satsingsområdene programorganiseres. Ved igangsetting av nye tiltak skal prosjektorganisering som hovedregel være arbeidsformen, og kommunens verktøy for prosjektgjennomføring skal brukes. Tjenesteområder med særskilte behov og brukergrupper utarbeider egne strategier etter behov. Tjenestespesifikke satsingsområder prioriteres i Strategisk IKT-gruppe, eventuelt i budsjettprosessen. 2. Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien er bygger på et verdigrunnlag der Rana kommune ønsker å vise at vi er til stede for innbyggere og næringsliv, og at vi ønsker å skape framtiden ved bruk av digitale verktøy. 4 25

26 Å være til stede betyr at vi skal være tilgjengelig på relevante digitale flater med gode og brukervennlige møteplasser. Vi skal gi innbyggere, næringsliv og ansatte reelle digitale førstevalg og våre løsninger skal være tilgjengelige for alle. Og vi skal være til stede på nye måter gjennom tidlig bruk av ny tjenesteteknologi. Vi skal være til stede i relevante fagfora og på arenaer hvor kompetanse deles, regionalt og nasjonalt og der retninger velges og beslutninger tas for den digitale utviklingen. Å skape framtiden betyr at digitale verktøy skal bidra i arbeidet vårt med å skape framtiden, og digitale verktøy skal ha en framtredende plass i vår rolle som samfunnsutvikler. Både i interne arbeidsprosesser, i tjenesteleveransen og i vår dialog med innbyggerne Dette er noe vi må gjøre sammen. Vi skal sikre god intern samhandling mot felles mål, vi skal arbeide i dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og samarbeidspartnere, og dette skal være en levende og dynamisk prosess. 3. Utfordringer Innbyggere og næringsliv har stadig større forventninger til at de kan møte Rana kommune i digitale kanaler. De ønsker brukervennlige løsninger i møte med det offentlige, og de ansatte skal ha velfungerende verktøy som effektiviserer og forenkler arbeidet. Mange interne arbeidsprosesser kan forenkles og effektiviseres ved å ta i bruk digitale løsninger. Overordnete styringsdokumenter stiller krav og gir klare føringer. Teknologisk utvikling gir nye muligheter, men krever samtidig at organisasjonen har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å se mulighetene og å ta gode beslutninger. Det krever evne til å ta en viss risiko i prosjekter, evne til å gjennomføre endringer og evne til realisere gevinster som følge av omstillings- og innovasjonsarbeidet. Alt dette krever tydelige roller og operativ styring og ledelse. Trusselbildene vi ser i dag i forhold til digitale angrep viser at Rana kommune må ta den digitale sårbarheten på alvor. Her er systemsikkerhet og informasjonssikkerhet to nøkkelbegrep, og det er avgjørende at vi greier å bevare fokus på disse to områdene i det videre digitaliseringsarbeidet. Å få på plass integrerte, sømløse, sikre og universelle løsninger er krevende. Det gjelder både internt i kommunen og på tvers av forvaltningsnivåene. I tillegg skal løsningene tilpasses kommunens ulike brukergrupper og være enkle å ta i bruk. 4. Brukerbehov Ansatte, folkevalgte, innbyggere og organisasjons- og næringsliv er alle brukere av ulike IKTløsninger. Rana kommune skal tilrettelegge for at de ulike brukergruppene får komme med innspill og påvirke løsninger som kommunene tar i bruk. Utvikling og utforming skal foregå i dialog med de ulike gruppene og de digitale løsningene skal bidra til å engasjere og involvere brukerne. For å ivareta brukerbehov må løsningene være: Fulldigitale dette innebærer samhandling på tvers av forvaltningsnivå Tilgjengelige tilpasset brukernes behov på alle flater Universelt uformet med et klart språk 5 26

27 Sikre personvernet skal ivaretas Åpne for innsyn i saker og prosesser Tilpasset kartlagte brukerreiser 5. Mål 5.1 Å gi innbyggerne, næringsliv og ansatte et reelt digitalt førstevalg. Rana kommune skal utvikle tjenester som gir alle brukere et digitalt førstevalg. Dette gjelder både interne og eksterne brukere. Automatiserte løsninger skal kunne være en del av tjenestene, og vi skal legge til rette for en samordnet utvikling av innbyggerdialogen. De kommunale tjenesteområdene skal være koordinerte, og de digitale løsningene skal være samordnet med andre offentlige forvaltningsnivåer. 5.2 Større åpenhet og økt tilgjengelighet Rana kommunes digitale kanaler skal være tilgjengelige for alle. Ikke alle innbyggere har like forutsetninger for å kunne bruke digitale kanaler like godt, og kommunen skal ha et bevisst forhold til dette for å hindre at noen grupper blir ekskludert (digital ekskludering). Videre skal kommunene ha et bevisst forhold og til hvilke kanaler som brukes til hvilket formål. Digitale tjenester skal utvikles med utgangspunkt i brukernes behov. Informasjonen må være forståelig, og de digitale tjenestene skal være enkle å ta i bruk. De digitale kanalene og verktøyene skal bidra til økt åpenhet og innsikt i arbeidsprosesser og beslutninger i Rana kommune. 5.3 Bedre tjenester, høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk Digitale verktøy skal bidra til bedre tjenester, høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk i Rana kommune. Alle arbeidsprosesser skal optimaliseres og tjenesteproduksjonen skal være basert på digitale verktøy. Tjenestene skal være brukervennlige og bidra til en bedre brukerdialog 6. Ansvar og roller Digitaliseringsstrategien er et overordnet styringsdokument som gjelder for alle tjenesteområdene i Rana kommune. For å sikre en handlekraftig gjennomføring av strategien, involvering av brukermiljøer og overordnet styring og prioritering, er det viktig med en tydelig fordeling av roller og ansvar i digitaliseringsarbeidet. Rana kommunes porteføljestyringsmodell gjelder for digitaliseringsarbeidet, og rollene tydeliggjøres og konkretiseres ytterligere i kommunens operative IKT-strategi. 6.1 Kommunestyret Digitaliseringsstrategien vedtas av kommunestyret og skal rulleres hvert fjerde år. 6 27

28 6.2 Strategiske IKT-utvalg Rådmannens strategiske ledergruppe er kommunens strategiske IKT-utvalg(SIKT). Utvalget skal vedta planer og retningslinjer for bruk av informasjonsteknologi i Rana kommune, og skal ha ansvar for oppfølging og gjennomføring av strategien. Utvalget skal prioritere, initiere, følge opp og gjennomføre prosjekter og programmer. Utvalget skal sikre helhetlige prioriteringer, og større tiltak skal konkretiseres i økonomiplanen. Personvern og informasjonssikkerhet ivaretas gjennom en egen arbeidsgruppe for informasjonssikkerhet. 6.3 Tjenesteutviklerrollen Hvert enkelt produksjonsområde har ansvar for å se, ta i bruk og aktivt bidra i utviklingen av de muligheter som ligger i digitalisering innfor sitt eget tjenesteområde. Nye prosjekter skal godkjennes av SIKT og de skal samordnes med andre relevante prosjekter og programmer. All utvikling skal skje i tråd med arkitektur og infrastruktur som beskrevet i kommunens IKT-strategi. 6.4 IKT-avdelingen Avdelingen har ansvar for å videreutvikle den tekniske infrastrukturen som grunnlag for videre digitalisering. IKT-avdelingen har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av IKT-strategien som et bidrag i realiseringen av digitaliseringsstrategien. IKT avdelingen skal bidra med faglig kompetanse, prosjektrådgivning, teknisk tilrettelegging og drift. 7. Innsatsområder 7.1 Digital dialog og innbyggerservice Rana kommunes digitale kanaler skal være tilgjengelige for alle. Kommunen skal ha et bevisst forhold til hvilke kanaler som brukes til hvilket formål. Ofte vil ulike digitale kanaler utfylle hverandre. Informasjon og digitale tjenester skal være forståelige og enkle å ta i bruk. Mål: Rana Kommune skal ha universelt utformede, tilgjengelige, intuitive, moderne og integrerte selvbetjeningsløsninger. All dialog mellom Rana kommune og brukere skal ivaretas på en brukerstyrt, kostnadseffektivt og sikker måte. For å nå dette målet, og for å tilfredsstille innbyggere og næringslivets forventninger til Rana kommune, velger vi følgende strategier: Alle digitale tjenester i Rana kommune skal sette brukeren i sentrum, og skal være tilgjengelig fra kommunens tjenesteportal. Digitale og interaktive kommunikasjonsløsninger mellom Rana kommune og kommunens innbyggere og næringsliv skal være tilgjengelig for alle. Alle digitale tjenester skal være døgnåpne Alle digitale tjenester skal i størst mulig grad være basert på selvbetjening og digital veiledning. 7 28

29 De digitale løsningene skal bidra til økt åpenhet, tilgjengelighet, engasjement og innsyn, og det skal legges til rette for digitale tilbakemeldinger og innbyggerinitiativ. Vi skal bruke sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, bygge stolthet og identitet. Mediene skal brukes aktivt i krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet. Vi skal ha klart språk i alle kanaler 7.2 Digital arbeidsflyt For å kunne utnytte nye digitale løsninger, forutsetter dette en velfungerende digital arbeidsflyt. Gevinstene ved bruk av digitale løsninger kan først realiseres når nye arbeidsprosesser er utviklet, organisatoriske tilpasninger gjennomført og ansatte, publikum og næringsliv enkelt kan bruke løsningene. Dokumentasjon skal bli fanget opp og sikkert håndtert i våre systemer. Mål: Digitalisering av arbeidsflyt i Rana kommune skal sikre en bedret kvalitet og mer effektive tjenester. Prioriterte tiltak skal ha en gevinstrealiseringsplan og en klar måloppnåelse. For å møte de ansattes og politikernes forventninger til effektiv drift av Rana kommune velger vi følgende strategier: Alle arbeidsprosesser skal optimaliseres og digitaliseres, slik at de utføres på en mest mulig effektiv måte. Alle arbeidsprosesser skal vurderes for automatisering. Det skal gjennomføres en gevinstanalyse for alle arbeidsprosesser som optimaliseres Det skal etableres dokumentfangst og sikker arkivhåndtering ved implementering av nye digitale løsninger og tjenester, på alle områder for alle typer systemer De ansatte skal sikres tilgang internt til relevante digitale tjenester og styringsdata fra arbeidsprosessene. Det skal etableres en intern og ekstern digital arbeidsflyt som gir brukerne enkel og sikker tilgang til relevant dokumentasjon. Vi skal bruke den til enhver tid gjeldende standard for arkivdanning i alle løsninger som arkiverer saksdokumenter. Alle IKT-systemer skal være knyttet til relevante arbeidsprosesser, og antallet systemer skal reduseres ved bruk av mer integrerte løsninger. 7.3 Kompetanse og organisering Digital kompetanse kan defineres som de ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som er nødvendig for å kunne ta i bruk digitale verktøy. For å kunne nå målsetningen om digitalt førstevalg både internt og eksternt, er det avgjørende at vi har den nødvendige kompetansen og kapasiteten. Folkevalgte og ansatte trenger kompetanse for å kunne ta gode strategiske valg som er viktig for utvikling og effektivisering av en moderne digital forvaltning. Mål: Ansatte og folkevalgte skal ha kompetanse til å bruke IKT-verktøy på en riktig måte. For å møte utfordringene på kompetanseområdet velger vi følgende strategier: 8 29

30 Ansatte skal ha kompetanse til å iverksette endringsprosesser som støtter opp under digitale løsninger og er basert på tjenesteområdenes behov Ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse til å bruke aktuelle IKT-løsninger. E-læring skal være den primære opplæringsmetoden. Vi skal ha ledere og nøkkelpersoner med strategisk IKT-kompetanse som ser framtidige muligheter og utfordringer i utviklingen og utnyttelsen av ny teknologi Vi skal ha ledere og ansatte som bidrar i utviklingen av digitale løsninger og som forener den faglige tjenesteforståelsen med IKT-kompetanse Vi skal ha ansatte som kan gi innbyggere og næringsliv støtte og veiledning i bruk av de digitale løsninger Vi skal ha digitale løsninger som stimulerer til samhandling og kunnskapsdeling, og som koordinerer den digitale utviklingen på tvers i organisasjonen Vi skal ha kompetanse til å se nye muligheter og til å gjennomføre endringsprosesser. Vi skal delta på aktuelle fagarenaer og bidra aktivt til å dele kompetanse med andre kommuner og samarbeidspartnere. 7.4 Personvern og informasjonssikkerhet Rana kommune vil ha åpenhet og dialog internt og mellom kommunen og innbyggere/næringsliv. Kommunen behandler store mengder personopplysninger og på mange tjenesteområder behandles det sensitive personopplysninger. God informasjonssikkerhet og god internkontroll vil bidra til å sikre at vi behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. Mål: Rana kommune skal arbeide aktivt for åpenhet, samtidig som vi ivaretar personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet. For å sikre en trygg og sikker håndtering av personopplysninger velger vi følgende strategier: Vi skal alltid gjennomføre grundige risiko og sårbarhetsanalyser når nye tjenester tas i bruk. Vi skal ha løsninger for sikker pålogging for innbyggere og næringsliv. Alle brukere av våre digitale løsninger skal være trygge på at opplysninger behandles forsvarlig. Vi skal ha etablerte internkontrollrutiner og gjennomføre selvpålagte revisjoner 7.5 Arkitektur og standardisering Gode digitale tjenester forutsetter at de interne systemene kommuniserer seg imellom og at informasjon utveksles mellom system og på tvers av forvaltningsnivå. IKT-arkitekturen skal beskrive sammenhengen mellom mål og de teknologiske behovene og skal legge grunnlaget for konkrete planer for IKT- anskaffelser, utvikling og ressursbehov. Mål: Rana kommune skal ha en virksomhetsarkitektur som tar inn i seg både en forretningsarkitektur, informasjons- og systemarkitektur og teknologiarkitektur. For å ivareta disse grunnleggende elementene for digitalisering velger vi følgende strategier: Grunnmuren i Rana kommunes IKT- arkitektur skal være basert på brukervennlige felleskomponenter og standarder. 9 30

31 Fagsystemer skal være integrert så langt det er mulig og fornuftig, og offentlige data skal kunne deles både internt og eksternt All transport av data mellom interne og mellom interne og eksterne datasystemer skal foregå digitalt. Det skal etableres oversikt over den totale informasjonsmengden (masterdata) organisasjonen forvalter Det skal etableres løsninger som gjør at vi kan ta i bruk masterdata i digitalisering av prosessene våre. Dette gjøres i samsvar med nasjonale initiativ og retningslinjer. Vi skal ha skytjenester som et alternativ til anskaffelse for IKT-drift, der dette er relevant. Vi skal ha robuste og kompetente IKT-driftsmiljø Vi skal bidra til å legge til rette for felles regionale løsninger, der det ikke finnes felles nasjonale standarder