Hva er det? Digital kompetanse. Hvorfor er det viktig? Hvilke konsekvenser har det? Ola Erstad, forsker, ITU,UiO,

Transkript

1 Hva er det? Digital kompetanse Hvorfor er det viktig? Hvilke konsekvenser har det? Ola Erstad, forsker, ITU,UiO, 1 2 For mange ungdommer er det blitt populært å bruke Internett-tjenester der de eksponerer seg selv på nye måter. Et eksempel er deiligst.no der ungdommer legger ut bilder av seg selv, mer eller mindre påkledd, og andre skal stemme over hvor deilig vedkommende er. Andre eksempler er bruk av videoblogs som en slags dagbok med bildefortellinger på Internett, eller digital storytelling som en måte å fortelle om seg selv på nye måter. I følge Moderniseringsdepartementet skal alle nordmenn ha sin egen hjemmeside ( innen 1. Juli På Min side skal vi alle få tilgang til hele den offentlige sektor, enten det gjelder stat, fylke eller kommune. Her skal vi for eksempel kunne få tilgang til vår egen fastlege for å få en resept, sende flyttemelding, fornye pass eller søke om hjemmehjelp. ebay er et auksjonssted på Internett. I The Guardian fredag 8 April 2005 var det et oppslag om at studenter bruker dette nettstedet til å kjøpe besvarelser som andre har skrevet innen ulike tema. Variasjonsmengden var stor. Studenter kunne også kjøpe ferdige PowerPoint presentasjoner innen ulike tema. Nye juridiske problemstillinger i cyberspace. I Dagbladet 30. Mars 2005 kunne vi lese: Dramaet begynte i en virtuell spillverden, og endte med døden i den virkelige verden. 41 år gamle Qiu Chengwei fra Shanghai i Kina står tiltalt for å ha knivstukket sin rival, Zhu Caoyuan gjentatte ganger i brystet. Begge to var spillere i online-eventyrspillet Legend of Mir III. I spillet hadde Qiu lånt Zhu et mektig våpen, kalt Dragon Sabre. De to vant våpenet (i spillet), i en kamp de kjempet sammen. Dette hadde Zhu solgt videre (i spillet), noe som gjorde Qiu mektig sint. Zhu hadde fått 5000 kroner for sverdet. Qiu gikk deretter til politiet (i virkeligheten) og meldte våpenet stjålet. Politiet tok ikke imot anmeldelsen, da de ikke regnet våpenet som en virkelig eiendel i lovens forstand. Zhu lovet Qiu pengene han hadde mottatt for 'the Dragon Sabre', men Qiu mistet tålmodigheten, og oppsøkte Zhu (i virkeligheten). Han angrep Shu i hjemmet og knivstakk ham flere ganger med stor kraft i brystet. I Kina er online internettspill meget populært, og flere ganger har de endt i retten. Jusprofessorer i Kina har antydet at eiendeler i cyberspace skal ha beskyttelse i loven på lik linje med virkelige eiendeler. Spillselskap i Shanghai planlegger å sette opp en egen 'rett' der spillere kan løse sine virtuelle konflikter. Legend of Mir III er kinas mest populære spill, og i perioder kan spillere være pålogget samtidig. Det skjer en demokratisering av produksjonsverktøyene. Teknologiske hjelpemidler blir stadig billigere og enklere å bruke. For eksempel gjør billige digitale kamera potensielt alle til historiefortellere/filmskapere. For et par uker siden observerte jeg i en skolegård to gutter som var intenst opptatt av sine mobiltelefoner. Jeg ble interessert og spurte hva de drev med. Den ene fortalte at han kvelden før hadde redigert sammen en kort videosekvens fra når de drev skateboard et par dager tidligere. Han hadde også satt til musikk. Han hadde lastet denne videosekvensen inn på sin mobiltelefon. Nå overførte han denne til kameraten sin mobiltelefon ved hjelp av bluetooth. Wikipedia er et nettleksikon. Men i motsetning til tradisjonelle leksikon er det basert på at vi alle legger inn bidrag og kan gå inn og endre på og kommentere bidrag som allerede er lagt inn. Vi blir alle mulige bidragsytere i utviklingen av dette kunnskapsuniverset på nettet. Kvalitetssikringen skjer altså i etterkant og ikke i forkant, ved at alle kan lese andres bidrag og justere og kvalitetssikre innlegg etter at de er lagt inn. Det er stor konsensus om reglene for hvordan bidragsytere skal forholde seg til saklighet, sannhet og etterrettelighet. Det er ingen begrensninger for hva som legges inn, og det finnes gratis tilgjengelig på Internett. 3 4

2 Premisser for digital kompetanse Development of writing technologies! Digital oppvekst! Teknologi og læring -> complex oral language -> early writing/inscribing -> manuscripts -> printing, typewriting -> video ->word processing, , groupware -> digital/multimedia/hypertext; the web -> interactive systems, virtual reality (Bruce artikkel i Alvermann) Transformations in a post-typographic world (Reinking, McKenna, Labbo & Kieffer 1998, Jfr. Bruce om utviklingen av digitale tekster) 5 6 Læreplanen - utfordringer! Vi favner ikke godt nok barn og unges bruk av medier og teknologi! Mange skoler har et godt erfaringsgrunnlag i bruk av digitale medier, men mange har det ikke. Lærende nettverk! Men de gir oss noen muligheter som vi må utnytte Reformarbeidet! Kvalitetsutvalgets innstilling! Stortingsmelding 30. Kultur for læring! Læreplanarbeidet! Gradvise tilbakeslag! Men vi har Program for digital kompetanse

3 Visjoner Hovedinntrykk læreplanene! Et ferdighetsperspektiv som dominerer. Kan gi lærere begrensede perspektiv på bruk av digitale verktøy! Ulik forankring i ulike fag! Progresjonstenkningen er ivaretatt ulikt! Uklart hvordan bygge på barn/unges digitale kompetanse Visjon: å skape en bedre kultur for læring Visjon: digital kompetanse for alle 9! Men planene gir oss noen viktige muligheter! Hovedinntrykk læreplanene Hovedinntrykk læreplanene! Naturfag, kompetansemål:! Ingen referanse til bruk av digitale verktøy i trinn 1 og 2! I trinn 3-4 dukker setningen med og uten digitale verktøy opp! Norsk, om sammensatte tekster (multimodalitet)! Kompetansemål:! Bruke tastatur og datamaskin årstrinn - tekstskaping! Dataspill skal reflekteres over i muntlige tekster i Årstrinn! Bruke digitale verktøy til informasjon, skriving og lagring, 3.-4.!! to steder! I 5-7 skal man bruke digitale hjelpemidler i eksperimentelt Årstrinn Lage fortellinger med ord, lyd og bilder, Årstrinn Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene, årstrinn!! arbeid og i feltarbeid, og også presentere resultater digitalt, men bare i forskerspiren I trinn 8-10 skal man skrive digital logg og lage presentasjon i forskerspiren, samt diskutere elektroniske kommunikasjonsmidler på system og samfunnsnivå I videregående skal man gjennomføre datasimuleringer 12

4 ITU Monitor Bruk av datamaskin til å:! ITU Monitor 2005:! Store forskjeller i tilgang til utstyr mellom kommuner og mellom skolenivå! Barne- og ungdomsskolen; tid brukt på IKT i skolen er mindre enn en time pr. uke ITU Monitor 2003: Barnetrinnet 9 elever per maskin, på ungdomstrinnet 6 elever per maskin og på videregående skole 3 elever per maskin. ITU Monitor 2003 avdekket samtidig stor variasjonsbredde i maskintettheten; fra 1 til 33 elever per datamaskin. Utdanningsdirektoratet 2005: 7,1 elever per datamaskin i barneskolen, 5,6 elever per datamaskin i ungdomsskolen og 2,5 elever per datamaskin i videregående skole Hjemme jente Hjemme gutt Skole jente Skole gutt Laste ned program/innhold Kommunisere Bruke internett Lese, skrive, regne Skape Spille spil (Figur 4: Prosentandel av gutter og jenter, 7. Klasse, 9. Klasse og Vg2 om ulike bruksmåter av IKT hjemme og på skolen. Data fra ITU Monitor 2005) Hvorfor er det viktig?! Digital teknologi endrer grunnleggende måten vi lever på, lærer og arbeider.! Teknologiutviklingen vil fortsette! Tilgang til teknologi bør ikke begrenses av kulturelle, økonomiske, kjønn, geografiske, lingvistiske eller fysiske hindringer.! Globaliseringens tidsalder innebærer at kunnskap og erkjennelse må relateres til tverrkulturelle prosesser.! En tydeliggjøring av hva som kreves for å leve i kunnskaps- og informasjonssamfunnet, og de utfordringer skole og utdanning står overfor.! Koblingen literacy - skole/utdanning 15 16

5 Å være literate? Historisk! Platons Faidros-dialog (Walter Ong)! Hirsch ( cultural literacy ) - Postman (kreativ skeptisisme) Hva er digital kompetanse?! Media literacy - bevegelsen! Potter - skills! Buckingham - cultural competence! Ulike betegnelser knyttet til literacy! Mot digital literacy ( electracy ). Å være en kompetent deltaker i en læringssituasjon der skriftspråket eller andre symbolske medieringsformer er involvert Begrepets fremvekst! Kompetanse fra latin, to betydninger;! Analysere, lytte! Produsere, snakke! DeSeCo (Definition and Selection of Competencies, OECD)! Kritikk av literacy begrepet tallet. Myter om literacy (Graff, Tyner s. s )! Ulike literacies! Media literacy som samlebetegnelse 19 20

6 En definisjon! ICT literacy is using digital technology, communications tools, and/or networks to access, manage, integrate, evaluate, and create information in order to function in a knowledge society. The panels s definition reflects the notion of ICT literacy as a continuum, which allows the measurement of various aspects of literacy, from daily life skills to the transformative benefits of ICT proficiency.! ( Digital Transformation. A Framework for ICT Literacy (Educational Testing Service (ETS)) Access - knowing about and knowing how to collect and/or retrieve information. Manage - applying an existing organizational or classification scheme. Integrate - interpreting and representing information. It involves summarizing, comparing and contrasting. Evaluate - making judgments about the quality, relevance, usefulness, or efficiency of information. Create - generating information by adapting, applying, designing, inventing, or authoring information Kultur for læring St.meld. 30 De tre ferdighetene defineres slik: Cognitive Proficiency the desired foundational skills of everyday life at school, at home, and at work. Literacy, numeracy, problem solving, and spatial/visual literacy demonstrate these proficiencies. Technical Proficiency the basic components of digital literacy. It includes a foundational knowledge of hardware, software applications, networks, and elements of digital technology. ICT Proficiency the integration and application of cognitive and technical skills. ICT proficiencies are seen as enablers; that is, they allow individuals to maximize the capabilities of technology. At the highest level, ICT proficiencies result in innovation, individual transformation, and societal change. Digital kompetanse er summen av enkle IKTferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (2004:48) 23 24

7 Definisjon digital kompetanse Overordnede perspektiv! Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn! Om kunnskaps- og informasjonssamfunnet. McLuhan og andre.! Det mediavridde samfunn (1976) (fra erfaringsrikt til erfaringsfattig, fra info. fattig til info. rikt, fra verdihomogent til verdipluralistisk)! Castells om nettverkssamfunnet.! Endringer i læringsforståelse. (Praksisfellesskap, kultur og læring, historisk utvikling) Konsekvenser Forestillinger om læring (J. Bruner)! Om å kunne håndtere kompleksitet, en konvergerende mediekultur (Drotner)! Nye kunnskaps- og kompetanseformer (Qvortrup)! Den postmoderne tilstand (1979) (Lyotard)! Om kulturell kapital og habitus (Bourdieu)! Å se barn som lærende ved imitasjon: Tilegnelse av know-how! Å se barn som lærende fra didaktisk påvirkning: Tilegnelse av propositional knowledge! Å se barn som tenkere: Utviklingen av intersubjektiv interchange! Å se barn som kunnskapsprodusenter: Å beherske objektiv kunnskap! Digitale skiller (Frønes) 27 28

8 Literacy i endring Literacy og det sosiokulturell perspektiv! Man lærer seg medieringsformer, som er i endring! Skrift er ikke noe entydig og statisk! Kritikken av literacy (Barton )! Multimodalitet - Multiliteracies ( New London group )! Medievitenskapens rolle! Kulturelle dimensjoner ved å lese og skrive (Cole)! Literacy som sosial praksis, discourse (Scribner & Cole)! Samarbeid, praksisfellesskap! Hverdagsbegrep - Vitenskaplige begrep! Utviklingssone Kunne lese, fortolke, reflektere Kommunikativ kompetanse, tekst-produksjon! Tyner! Tool literacies (computer, network & technology literacies)! Literacies of representation (information, visual & media literacies)! Tolkningsberedskap (Seip-Tønnesen) (konstruktivisme)! Det produktive element (Buckingham, Tyner om video)! Det å kommunisere (Hernwall)! Det å selv produsere tekster. Økt tekstproduksjon (jfr. PILOT, PLUTO) 31 32

9 Elevers bruk av datamaskin hjemme! Elevene har bedre utstyr hjemme enn på skolen! Større bredde i bruken hjemme enn på skolen! Av 22 anvendelsesområder brukes 17 av dem hyppigere hjemme enn på skolen! 2 av 3 elever bruker datamaskinen hjemme til skolearbeid! Større kjønnsforskjeller i bruken hjemme enn på skolen! Gutter er hyppigere brukere av datamaskinen enn jentene på en rekke områder hjemme, men når bruken knytter seg til skolearbeid jevnes dette ut! Fare for å utvikle digitale skiller når hjemmebruken styrer utviklingen av digital kompetanse Kulturteknikker (Andresen)! Første kulturteknikk: Fremover omfatter kulturteknikken lesing; både å lese i trykte medier og på dataskjerm, hvor elever og lærere søker opplevelser og finner informasjon via digitale kilder, eksempelvis oppslagverk, CD-ROM og digitale læringsressurser. På dataskjermen supplerer digitale kilder og multimediale ressurser trykt faglitteratur.! Andre grunnleggende kulturteknikk: Kulturteknikken skriving omfatter både å skrive med blyant i hånden og produksjon av digitale multimediale tekster, digital musikk, hjemmesider osv.! Tredje grunnleggende kulturteknikk. Kulturteknikken omfatter regning / matematikk - å regne i hodet, på papir med blyant, med kalkulator og digitalt; regneark, statistikk, grafer, programmer.! Fjerde nye grunnleggende kulturteknikk: Bruke IKT - en utvidelse av de tre tidligere kulturteknikkene; fra ferdighet ( IT-kjørekort ) til fortolkende og kritisk bruk spenner fra IKT-ferdigheter til digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter Laste ned Søke Navigere Klassifisere Integrere Evaluere Kommunisere Samarbeide Skape / Kreativitet Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskin, og andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare Kunne laste ned ulike informasjonstyper fra Internett Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon Kunne orientere seg i digitale nettverk, læringsstrategier for bruk av Internett Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger, eller lignende. Kunne sammenligne og sammenstille ulik type informasjon i forhold til sammensatte tekster (multimodalitet) Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom Internett-søk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk) Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier Kunne inngå i nettbaserte lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltakelse i nettverk Kunne selv produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjemmesider, mm. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare 35 Dimensjoner av digital kompetanse Dimensjon 1 Ferdigheter i bruk Dimensjon 2 IKT som eget kunnskapsfelt Dimensjon 3 IKT i fag Dimensjon 4 IKT og læringsstrategier Dimensjon 5 Digital dannelse 36

10 Dimensjon 1: Ferdigheter med IKT! Datakortet! Grunnleggende IT-forståelse! Bruk av datamaskin og operativsystem! Tekstbehandling! Regneark! Database! Presentasjons og tegneprogram! Internett og e-post! LærerIKT! Kjønnsforskjeller Dimensjon 2: IKT som eget kunnskapsfelt! Teknologihistorie: Dagens medier har en historie som de færreste unge er klar over.! Medier og makt: Digitale medier utgjør et vesentlig maktpotensiale i samfunnet. De setter dagsorden for den politiske debatt. De styrer informasjonstilgangen.! Medienes form: Forholdet mellom ulike kommunikasjonsformer. Teknologi og design.! Medienes innhold: Hva er det som formidles gjennom mediene?! Medienes sjangere: Hvordan ulike medier innehar ulike sjangere?! Bruken av medier: Hvordan barn, unge og voksne bruker ulike medier og hvilke konsekvenser det kan sies å ha? Dimensjon 3: IKT og fagområdenes kunnskapsgrunnlag (Læreplanenes muligheter)! Vi står ovenfor et av de største valgene i skolens historie her. Om vi skal lære elevene å regne røtter og alt, eller om vi skal bruke datamaskinen. Det siste kunne jeg tenke meg for elever som ikke skal studere matematikk videre slik at de skal kunne løse alle mulige praktiske problemer på dataen. Det er jo en revolusjon i matematikken. Alle ligninger løses, slik at alt det arbeidet vi nå bruker mest energi på er vekke. Det er revolusjon. (lærer, Agder)! Robo Lab synes eg gjer det lettare å skjøne korleis ting fungerer, og eg trur det er lettare å skjøne matematikk og fysikk når du ser ting i levande livet. Vi kan diskutere ulike ting som er problematisk med kvarandre. Men eg trur det er viktig at læraren er der ilag med oss. (elev, Møre & Romsdal)! I biologi var vi inne og så på sykdommer. Så fant vi nye behandlingsmetoder og medisiner. Det var kommet ut etter at boka var skrevet. Det er lærerikt, men det vi lærer på Internett er ikke pensum. (elev vår 2001, Vest-Agder)! Sjølv om du ikkje er flink til å tegne, kan du få vise hva du kan og hva du er god til, viss du bruker data. Det er bra. (elev, Møre & Romsdal) 39 40

11 Prosjektarbeid i Historie Vk1! Fire blandede grupper som lagde hvert sitt multimediaprodukt! Læreren som ressurs! Læreboka! CD-ROM (film, kart, bilder, skrift)! Kvalitetssikrede web-adresser fra læreren! Fritt søk på web! Tilgang til database ved UiO om fornminner! Telefon og faks! Videokonferanse med professor ved UiO! Skolebibliotek Prosjektarbeid i Historie Vk1! Erfaringer: Kjedelig å bruke CD-ROM I lengden Fant mye relevant på de sidene læreren selv hadde funnet frem til Databasen ved UiO var spennende fordi kunnskapen ble relatert til deres eget nærområde. Bruken av skolebiblioteket økte og bibliotekaren ble en samarbeidspartner for læreren Videokonferansen var mest spennende for både elever og lærer! Kunnskapsproduksjonen knyttet til multimediaproduktet og presentasjon for de andre var viktig.! Ingen markante forskjeller mellom jenter og gutter! Helheten i læringsmiljøet var det viktigste Internasjonal sammenligning Trageton - Sør-Afrika: Bridging the gap between children with a western and Xhosa cultural upbringing! Chile: Composing with a virtual orchestra! Sør-Korea: Investigating information through internet and communicating through cheating room in the web-based learning environment of Korean in eighth grade! England: Writing for a Real Purpose: Communications By Between 10 Year Olds and Employees at a Mobile Phone Factory! Netherlands: Doing one s own experiment in physics with the computer as a tool for measurement purposes in upper secondary education! Singapore: IT-enabled experiential learning using Internet broadband multimedia content in the teaching of Chinese Language and Physics! USA: Online High School: Classrooms Without Walls! Tekstskaping på datamaskin, 1-3 klasse! (Video) 43 44

12 Dimensjon 4: IKT og læringsstrategier! Da vil du få en temaweb med flere innganger. Slik at de vil kunne gå inn og se på tidslinjen for hvert fag. Da vil de lære seg andre måter å tenke på, få andre former for kunnskap. Også tenker vi å bygge det opp slik at det blir en inngang for hver klasse. Slik at du kan gå inn på 7 klasse for eksempel, og så kan du se på middelalderen, hva som gjelder for 7 klasse pensum i middelalderen. For det bygger opp en ny form for kunnskap. Læreren vil også kunne finne faget sitt i en sammenheng. (rektor)! Man må sørge for at elevpulten blir noe annet enn et sted man bare sitter og hører og reproduserer. Sørge for at de har et sted der de kan jobbe. Føle at de får tid til å organisere seg selv og tenke hvordan de skal løse det. Få litt frihet til å finne samarbeidspartnere. Det er ganske nytt i skolen at elevene skal organisere sin egen dag på den måten. Det er den store revolusjonen spør du meg. Og som gjør at en stor del av elevene er veldig godt motivert for skolearbeid. (IKT ansvarlig) 45 46!Intervjuer: Kunne dere ha jobbet på samme måten hvis dere ikke hadde hatt datamaskiner?!gutt: Ikke tale om.!intervjuer: hvorfor ikke?!gutt: Fordi vi lærer mye mer på Internett.!Jente: Ja, mer interessant. For det er så kjedelig å bare gå på biblioteket å finne en bok og bla. Det er mye enklere, også er det mye mer gøy.!intervjuer: ja, synes dere at det er lettere å finne informasjon på Internett?!Jente: Ja, jeg synes det.!gutt: Lettere og gøyere.!intervjuer: men alt som ligger på Internett er jo ikke like bra. Vet dere når dere finner de bra sidene og hva som er riktig informasjon og sånn?!gutt: hvis du søker på Kvasir, så er det som regel de øverste greiene som er rett da. Det nederste er bare sånne tulleting som har kommet med på lasset.! Gutt 1: Det er morsomt å jobbe med fordi vi gjør ting selv liksom, det er ikke noen lærere som står og peker og sier hva du skal gjøre. Du får velge selv og liksom hva du syns er best.! Jente 1: Det er liksom ikke noen oppgaver nå må du gjøre det liksom. Vi bestemmer hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det.! Gutt 2: Læreren får oss til ikke å gi opp.! Jente 1: Vi får en rask opplæring, og så gjør vi det selv, og så passer de på at alt går bra.! Gutt 1: At vi gjør ting riktig.! Jente 1: Trenger vi hjelp så er de der liksom.! Gutt 1: Lærerne gir oss ikke så veldig mye informasjon, sånn som de gjorde på barneskolen. De gir oss en viss oppgave, og så skal vi finne ut den informasjonen vi trenger til å utføre oppgaven selv

13 Dimensjon 5: IKT og den kulturelle kompetanse/digital dannelse! Medier er en sentral del av de unges dannelsesprosjekt (Drotner)! Samfunnsborger (e-borgeren)! Identitetsutvikling! Kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, elevenes kritiske holdninger m.m!teknokulturell danning! Jeg har en tese, og den er at danning i dag kan beskrives som grensesnitt det som på engelsk så treffende heter interface. Grensesnittet er, som ordet sier, grense. Det dreier seg ikke først og fremst om selvet eller kulturen, men om snittet der de møtes. Den teknokulturelle danning bør på samme måte som den klassiske formulere en grunnleggende ide om danning til humanitet, eksemplifisert i det dannede menneske. Oppgaven er å transformere det klassiske danningsbegrepets triade selvet, verden og forvandlingen til grensesnittene for teknologi og humanitet og for subjektet som distribuert og situert. Teknokulturen er møtestedenes kultur. Danning finnes i de møtestedene der folk lever sinn til sinn mot verden og ansikt til ansikt med hverandre. (Løvlie 2003;347,371) Kulturer for læring! Hva vil det si å være literate?! Problematisere teknologisyn.! Det flerkulturelle?! Tenke helhetlig om skole! Forstå sin egen samtid 51 52

14 Utviklingsorientert Pendelskolen Skolen med nye handlingsrom Handler om skoleutvikling Usystematisk Systematisk Konfliktskolen Den tradisjonstro skolen Motstand mot endring 53 Om å bryte vanetenkning Fleksible rammevilkår og læringsmiljø Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Betingelser for en digitalt kompetent skole Elever som aktive kunnskapsprodusenter 54 Optimal infrastruktur Læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT! Det var i middelalderen en mann i Paris som ville vite hvor mange tenner et esel har. Han hadde hørt at det i Athen fantes en bok der man kunne finne svar på dette spørsmålet. Så fikk han tak i et esel og red på det fra Paris til Athen. Og tilbake også, for det jeg vet. (Fra Mosse Jørgensen) Visjonære styringsinstrument Innovative digitale læringsressurser 55 56

15 ! (...)elevane mine lærte mykje betre før dette Lærerrolle med IKT kom inn. Eg har lang erfaring og veit kva som fungerar. Nye undervisningsmetodar skapar kaos. ( lærar 2000) Elevrolle! Pilot er ferdig men eg føler me ikkje heilt har Kunnskapssyn landa enno. Høyrest da dumt ut? Me har røska litt i røtene våre. Det har kome fram kva syn lærarane har på skulen og læring. Her skulle me hatt ein kraftig debatt. Det har faktisk vore litt småkonfliktar på grunn av dette. Ulik bruk av begreip skapar forvirring. (lærar 2003) Metode Evaluering 57 Reproduksjon av kunnskap Presentasjon av strukturert informasjon Mottaker av informasjon Akkumulering av kunnskap i strukturer basert på disipliner Hukommelse og stimulusrespons Tester for gjenkalling av informasjon, psykometriske tester Produksjon av kunnskap Veileder, kritisk dialogpartner, foreleser, støttespiller, ++ Ansvar på individ- og gruppenivå for læring og deling av kunnskap. Mottaker, navigatør, kommunikatør, kritisk vurderer, medhjelper, utfordrer, kreativ produsent, ++ Kunnskap lagret i felleskap kognitivt og sosialt organisert. Noe som skapes. Problemløsning, undersøkelser, dialog Portefølje, prosjektpresentasjon, etc 58! I fremtidens samfund er viden den vigtigste ressource og læring den vigtigste proces. Udfordringen for det danske samfund er hverken mangel på eller adgang til informationer, men en øget evne til at lære og udvikle kompetencer gennem hele livet. Derfor er det nødvendig at sætte fokus på læring, fordi læring forædler kvalifikationer til kompetencer og læring omdanner information til viden.! (Den danske undervisningsminister Margrethe Vestager, 1999) 5. Utfordringer 59 60

16 De digitale skiller Kultursterke - Kultursvake (Drotner)! Tilgang! Digitale kjønnsskiller! Inkludering - Ekskludering! Kultursterke - Kultursvake Den integrerende mediekultur stiller langt større krav til, hvad man kan kalde tolknings-kompetencerne hos børn og unge. Det indebærer, at de, som kommer til at mangle disse kompetæncer, bliver endnu vanskeligere stillet både socialt og kulturelt Kultursterke - Kultursvake! Drotner betegner de kultursterke barn og unge på denne måten:! De bruger kultur, andre har skabt, og de skaber selv kultur! De udfolder sig kulturelt både i offentlige og private rum! De anvender en stor del af fritidenskulterens mediepalet! De forholder seg aktivt til uddannelsessystemets dannelseskultur! De kender en bred vifte af æstetiske udtryksformer, herunder genrer! De kan omsætte deres kundskaber i handling både for sig selv og sammen med andre. E-Borgerens utfordringer! Vi jobber nå i motvind! (læreplanarbeidet)! Moderniseringsdepartementet. enorge! Endringer i offentlig sektor. Min side! Et utdanningssystem som ikke er tilpasset utfordringene. En kunnskapsforståelse som ikke er gyldig.! Hva gjør vi så? Lærende nettverk? 63 64

17 Lærende nettverk! En strategi for å imøtekomme utfordringene som læreplanene gir.! Spre og bygge opp kunnskap og erfaringer om IKT og læring.! Skape innsikt om at det dreier seg om noe mer enn ferdigheter.! Nettverk er ikke målet!! Viktig hvordan nettverkene fokuserer sitt arbeid Medier er avgjørende for fremtidens dannelse! Fremtidens dannelse består i å kunne håndtere kompleksitet (dilemmaer, motsetninger, ambivalenser) og handle i forhold til denne kompleksitet! Fremtidens dannelse blir ikke bare bestemte kunnskaber og verdier, men bestemte handlemåter i forhold til kunnskaper og verdier 67 68