Hva er det? Digital kompetanse. Hvorfor er det viktig? Hvilke konsekvenser har det? Ola Erstad, forsker, ITU,UiO,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er det? Digital kompetanse. Hvorfor er det viktig? Hvilke konsekvenser har det? Ola Erstad, forsker, ITU,UiO, www.itu.no"

Transkript

1 Hva er det? Digital kompetanse Hvorfor er det viktig? Hvilke konsekvenser har det? Ola Erstad, forsker, ITU,UiO, 1 2 For mange ungdommer er det blitt populært å bruke Internett-tjenester der de eksponerer seg selv på nye måter. Et eksempel er deiligst.no der ungdommer legger ut bilder av seg selv, mer eller mindre påkledd, og andre skal stemme over hvor deilig vedkommende er. Andre eksempler er bruk av videoblogs som en slags dagbok med bildefortellinger på Internett, eller digital storytelling som en måte å fortelle om seg selv på nye måter. I følge Moderniseringsdepartementet skal alle nordmenn ha sin egen hjemmeside (www.norge.no/minside) innen 1. Juli På Min side skal vi alle få tilgang til hele den offentlige sektor, enten det gjelder stat, fylke eller kommune. Her skal vi for eksempel kunne få tilgang til vår egen fastlege for å få en resept, sende flyttemelding, fornye pass eller søke om hjemmehjelp. ebay er et auksjonssted på Internett. I The Guardian fredag 8 April 2005 var det et oppslag om at studenter bruker dette nettstedet til å kjøpe besvarelser som andre har skrevet innen ulike tema. Variasjonsmengden var stor. Studenter kunne også kjøpe ferdige PowerPoint presentasjoner innen ulike tema. Nye juridiske problemstillinger i cyberspace. I Dagbladet 30. Mars 2005 kunne vi lese: Dramaet begynte i en virtuell spillverden, og endte med døden i den virkelige verden. 41 år gamle Qiu Chengwei fra Shanghai i Kina står tiltalt for å ha knivstukket sin rival, Zhu Caoyuan gjentatte ganger i brystet. Begge to var spillere i online-eventyrspillet Legend of Mir III. I spillet hadde Qiu lånt Zhu et mektig våpen, kalt Dragon Sabre. De to vant våpenet (i spillet), i en kamp de kjempet sammen. Dette hadde Zhu solgt videre (i spillet), noe som gjorde Qiu mektig sint. Zhu hadde fått 5000 kroner for sverdet. Qiu gikk deretter til politiet (i virkeligheten) og meldte våpenet stjålet. Politiet tok ikke imot anmeldelsen, da de ikke regnet våpenet som en virkelig eiendel i lovens forstand. Zhu lovet Qiu pengene han hadde mottatt for 'the Dragon Sabre', men Qiu mistet tålmodigheten, og oppsøkte Zhu (i virkeligheten). Han angrep Shu i hjemmet og knivstakk ham flere ganger med stor kraft i brystet. I Kina er online internettspill meget populært, og flere ganger har de endt i retten. Jusprofessorer i Kina har antydet at eiendeler i cyberspace skal ha beskyttelse i loven på lik linje med virkelige eiendeler. Spillselskap i Shanghai planlegger å sette opp en egen 'rett' der spillere kan løse sine virtuelle konflikter. Legend of Mir III er kinas mest populære spill, og i perioder kan spillere være pålogget samtidig. Det skjer en demokratisering av produksjonsverktøyene. Teknologiske hjelpemidler blir stadig billigere og enklere å bruke. For eksempel gjør billige digitale kamera potensielt alle til historiefortellere/filmskapere. For et par uker siden observerte jeg i en skolegård to gutter som var intenst opptatt av sine mobiltelefoner. Jeg ble interessert og spurte hva de drev med. Den ene fortalte at han kvelden før hadde redigert sammen en kort videosekvens fra når de drev skateboard et par dager tidligere. Han hadde også satt til musikk. Han hadde lastet denne videosekvensen inn på sin mobiltelefon. Nå overførte han denne til kameraten sin mobiltelefon ved hjelp av bluetooth. Wikipedia er et nettleksikon. Men i motsetning til tradisjonelle leksikon er det basert på at vi alle legger inn bidrag og kan gå inn og endre på og kommentere bidrag som allerede er lagt inn. Vi blir alle mulige bidragsytere i utviklingen av dette kunnskapsuniverset på nettet. Kvalitetssikringen skjer altså i etterkant og ikke i forkant, ved at alle kan lese andres bidrag og justere og kvalitetssikre innlegg etter at de er lagt inn. Det er stor konsensus om reglene for hvordan bidragsytere skal forholde seg til saklighet, sannhet og etterrettelighet. Det er ingen begrensninger for hva som legges inn, og det finnes gratis tilgjengelig på Internett. 3 4

2 Premisser for digital kompetanse Development of writing technologies! Digital oppvekst! Teknologi og læring -> complex oral language -> early writing/inscribing -> manuscripts -> printing, typewriting -> video ->word processing, , groupware -> digital/multimedia/hypertext; the web -> interactive systems, virtual reality (Bruce artikkel i Alvermann) Transformations in a post-typographic world (Reinking, McKenna, Labbo & Kieffer 1998, Jfr. Bruce om utviklingen av digitale tekster) 5 6 Læreplanen - utfordringer! Vi favner ikke godt nok barn og unges bruk av medier og teknologi! Mange skoler har et godt erfaringsgrunnlag i bruk av digitale medier, men mange har det ikke. Lærende nettverk! Men de gir oss noen muligheter som vi må utnytte Reformarbeidet! Kvalitetsutvalgets innstilling! Stortingsmelding 30. Kultur for læring! Læreplanarbeidet! Gradvise tilbakeslag! Men vi har Program for digital kompetanse

3 Visjoner Hovedinntrykk læreplanene! Et ferdighetsperspektiv som dominerer. Kan gi lærere begrensede perspektiv på bruk av digitale verktøy! Ulik forankring i ulike fag! Progresjonstenkningen er ivaretatt ulikt! Uklart hvordan bygge på barn/unges digitale kompetanse Visjon: å skape en bedre kultur for læring Visjon: digital kompetanse for alle 9! Men planene gir oss noen viktige muligheter! Hovedinntrykk læreplanene Hovedinntrykk læreplanene! Naturfag, kompetansemål:! Ingen referanse til bruk av digitale verktøy i trinn 1 og 2! I trinn 3-4 dukker setningen med og uten digitale verktøy opp! Norsk, om sammensatte tekster (multimodalitet)! Kompetansemål:! Bruke tastatur og datamaskin årstrinn - tekstskaping! Dataspill skal reflekteres over i muntlige tekster i Årstrinn! Bruke digitale verktøy til informasjon, skriving og lagring, 3.-4.!! to steder! I 5-7 skal man bruke digitale hjelpemidler i eksperimentelt Årstrinn Lage fortellinger med ord, lyd og bilder, Årstrinn Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene, årstrinn!! arbeid og i feltarbeid, og også presentere resultater digitalt, men bare i forskerspiren I trinn 8-10 skal man skrive digital logg og lage presentasjon i forskerspiren, samt diskutere elektroniske kommunikasjonsmidler på system og samfunnsnivå I videregående skal man gjennomføre datasimuleringer 12

4 ITU Monitor Bruk av datamaskin til å:! ITU Monitor 2005:! Store forskjeller i tilgang til utstyr mellom kommuner og mellom skolenivå! Barne- og ungdomsskolen; tid brukt på IKT i skolen er mindre enn en time pr. uke ITU Monitor 2003: Barnetrinnet 9 elever per maskin, på ungdomstrinnet 6 elever per maskin og på videregående skole 3 elever per maskin. ITU Monitor 2003 avdekket samtidig stor variasjonsbredde i maskintettheten; fra 1 til 33 elever per datamaskin. Utdanningsdirektoratet 2005: 7,1 elever per datamaskin i barneskolen, 5,6 elever per datamaskin i ungdomsskolen og 2,5 elever per datamaskin i videregående skole Hjemme jente Hjemme gutt Skole jente Skole gutt Laste ned program/innhold Kommunisere Bruke internett Lese, skrive, regne Skape Spille spil (Figur 4: Prosentandel av gutter og jenter, 7. Klasse, 9. Klasse og Vg2 om ulike bruksmåter av IKT hjemme og på skolen. Data fra ITU Monitor 2005) Hvorfor er det viktig?! Digital teknologi endrer grunnleggende måten vi lever på, lærer og arbeider.! Teknologiutviklingen vil fortsette! Tilgang til teknologi bør ikke begrenses av kulturelle, økonomiske, kjønn, geografiske, lingvistiske eller fysiske hindringer.! Globaliseringens tidsalder innebærer at kunnskap og erkjennelse må relateres til tverrkulturelle prosesser.! En tydeliggjøring av hva som kreves for å leve i kunnskaps- og informasjonssamfunnet, og de utfordringer skole og utdanning står overfor.! Koblingen literacy - skole/utdanning 15 16

5 Å være literate? Historisk! Platons Faidros-dialog (Walter Ong)! Hirsch ( cultural literacy ) - Postman (kreativ skeptisisme) Hva er digital kompetanse?! Media literacy - bevegelsen! Potter - skills! Buckingham - cultural competence! Ulike betegnelser knyttet til literacy! Mot digital literacy ( electracy ). Å være en kompetent deltaker i en læringssituasjon der skriftspråket eller andre symbolske medieringsformer er involvert Begrepets fremvekst! Kompetanse fra latin, to betydninger;! Analysere, lytte! Produsere, snakke! DeSeCo (Definition and Selection of Competencies, OECD)! Kritikk av literacy begrepet tallet. Myter om literacy (Graff, Tyner s. s )! Ulike literacies! Media literacy som samlebetegnelse 19 20

6 En definisjon! ICT literacy is using digital technology, communications tools, and/or networks to access, manage, integrate, evaluate, and create information in order to function in a knowledge society. The panels s definition reflects the notion of ICT literacy as a continuum, which allows the measurement of various aspects of literacy, from daily life skills to the transformative benefits of ICT proficiency.! (http://www.ets.org/research/ictliteracy/ictreport.pdf)! Digital Transformation. A Framework for ICT Literacy (Educational Testing Service (ETS)) Access - knowing about and knowing how to collect and/or retrieve information. Manage - applying an existing organizational or classification scheme. Integrate - interpreting and representing information. It involves summarizing, comparing and contrasting. Evaluate - making judgments about the quality, relevance, usefulness, or efficiency of information. Create - generating information by adapting, applying, designing, inventing, or authoring information Kultur for læring St.meld. 30 De tre ferdighetene defineres slik: Cognitive Proficiency the desired foundational skills of everyday life at school, at home, and at work. Literacy, numeracy, problem solving, and spatial/visual literacy demonstrate these proficiencies. Technical Proficiency the basic components of digital literacy. It includes a foundational knowledge of hardware, software applications, networks, and elements of digital technology. ICT Proficiency the integration and application of cognitive and technical skills. ICT proficiencies are seen as enablers; that is, they allow individuals to maximize the capabilities of technology. At the highest level, ICT proficiencies result in innovation, individual transformation, and societal change.http://www.ets.org/research/ictliteracy/ictreport.pdf! Digital kompetanse er summen av enkle IKTferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (2004:48) 23 24

7 Definisjon digital kompetanse Overordnede perspektiv! Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn! Om kunnskaps- og informasjonssamfunnet. McLuhan og andre.! Det mediavridde samfunn (1976) (fra erfaringsrikt til erfaringsfattig, fra info. fattig til info. rikt, fra verdihomogent til verdipluralistisk)! Castells om nettverkssamfunnet.! Endringer i læringsforståelse. (Praksisfellesskap, kultur og læring, historisk utvikling) Konsekvenser Forestillinger om læring (J. Bruner)! Om å kunne håndtere kompleksitet, en konvergerende mediekultur (Drotner)! Nye kunnskaps- og kompetanseformer (Qvortrup)! Den postmoderne tilstand (1979) (Lyotard)! Om kulturell kapital og habitus (Bourdieu)! Å se barn som lærende ved imitasjon: Tilegnelse av know-how! Å se barn som lærende fra didaktisk påvirkning: Tilegnelse av propositional knowledge! Å se barn som tenkere: Utviklingen av intersubjektiv interchange! Å se barn som kunnskapsprodusenter: Å beherske objektiv kunnskap! Digitale skiller (Frønes) 27 28

8 Literacy i endring Literacy og det sosiokulturell perspektiv! Man lærer seg medieringsformer, som er i endring! Skrift er ikke noe entydig og statisk! Kritikken av literacy (Barton )! Multimodalitet - Multiliteracies ( New London group )! Medievitenskapens rolle! Kulturelle dimensjoner ved å lese og skrive (Cole)! Literacy som sosial praksis, discourse (Scribner & Cole)! Samarbeid, praksisfellesskap! Hverdagsbegrep - Vitenskaplige begrep! Utviklingssone Kunne lese, fortolke, reflektere Kommunikativ kompetanse, tekst-produksjon! Tyner! Tool literacies (computer, network & technology literacies)! Literacies of representation (information, visual & media literacies)! Tolkningsberedskap (Seip-Tønnesen) (konstruktivisme)! Det produktive element (Buckingham, Tyner om video)! Det å kommunisere (Hernwall)! Det å selv produsere tekster. Økt tekstproduksjon (jfr. PILOT, PLUTO) 31 32

9 Elevers bruk av datamaskin hjemme! Elevene har bedre utstyr hjemme enn på skolen! Større bredde i bruken hjemme enn på skolen! Av 22 anvendelsesområder brukes 17 av dem hyppigere hjemme enn på skolen! 2 av 3 elever bruker datamaskinen hjemme til skolearbeid! Større kjønnsforskjeller i bruken hjemme enn på skolen! Gutter er hyppigere brukere av datamaskinen enn jentene på en rekke områder hjemme, men når bruken knytter seg til skolearbeid jevnes dette ut! Fare for å utvikle digitale skiller når hjemmebruken styrer utviklingen av digital kompetanse Kulturteknikker (Andresen)! Første kulturteknikk: Fremover omfatter kulturteknikken lesing; både å lese i trykte medier og på dataskjerm, hvor elever og lærere søker opplevelser og finner informasjon via digitale kilder, eksempelvis oppslagverk, CD-ROM og digitale læringsressurser. På dataskjermen supplerer digitale kilder og multimediale ressurser trykt faglitteratur.! Andre grunnleggende kulturteknikk: Kulturteknikken skriving omfatter både å skrive med blyant i hånden og produksjon av digitale multimediale tekster, digital musikk, hjemmesider osv.! Tredje grunnleggende kulturteknikk. Kulturteknikken omfatter regning / matematikk - å regne i hodet, på papir med blyant, med kalkulator og digitalt; regneark, statistikk, grafer, programmer.! Fjerde nye grunnleggende kulturteknikk: Bruke IKT - en utvidelse av de tre tidligere kulturteknikkene; fra ferdighet ( IT-kjørekort ) til fortolkende og kritisk bruk spenner fra IKT-ferdigheter til digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter Laste ned Søke Navigere Klassifisere Integrere Evaluere Kommunisere Samarbeide Skape / Kreativitet Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskin, og andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare Kunne laste ned ulike informasjonstyper fra Internett Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon Kunne orientere seg i digitale nettverk, læringsstrategier for bruk av Internett Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger, eller lignende. Kunne sammenligne og sammenstille ulik type informasjon i forhold til sammensatte tekster (multimodalitet) Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom Internett-søk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk) Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier Kunne inngå i nettbaserte lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltakelse i nettverk Kunne selv produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjemmesider, mm. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare 35 Dimensjoner av digital kompetanse Dimensjon 1 Ferdigheter i bruk Dimensjon 2 IKT som eget kunnskapsfelt Dimensjon 3 IKT i fag Dimensjon 4 IKT og læringsstrategier Dimensjon 5 Digital dannelse 36

10 Dimensjon 1: Ferdigheter med IKT! Datakortet! Grunnleggende IT-forståelse! Bruk av datamaskin og operativsystem! Tekstbehandling! Regneark! Database! Presentasjons og tegneprogram! Internett og e-post! LærerIKT! Kjønnsforskjeller Dimensjon 2: IKT som eget kunnskapsfelt! Teknologihistorie: Dagens medier har en historie som de færreste unge er klar over.! Medier og makt: Digitale medier utgjør et vesentlig maktpotensiale i samfunnet. De setter dagsorden for den politiske debatt. De styrer informasjonstilgangen.! Medienes form: Forholdet mellom ulike kommunikasjonsformer. Teknologi og design.! Medienes innhold: Hva er det som formidles gjennom mediene?! Medienes sjangere: Hvordan ulike medier innehar ulike sjangere?! Bruken av medier: Hvordan barn, unge og voksne bruker ulike medier og hvilke konsekvenser det kan sies å ha? Dimensjon 3: IKT og fagområdenes kunnskapsgrunnlag (Læreplanenes muligheter)! Vi står ovenfor et av de største valgene i skolens historie her. Om vi skal lære elevene å regne røtter og alt, eller om vi skal bruke datamaskinen. Det siste kunne jeg tenke meg for elever som ikke skal studere matematikk videre slik at de skal kunne løse alle mulige praktiske problemer på dataen. Det er jo en revolusjon i matematikken. Alle ligninger løses, slik at alt det arbeidet vi nå bruker mest energi på er vekke. Det er revolusjon. (lærer, Agder)! Robo Lab synes eg gjer det lettare å skjøne korleis ting fungerer, og eg trur det er lettare å skjøne matematikk og fysikk når du ser ting i levande livet. Vi kan diskutere ulike ting som er problematisk med kvarandre. Men eg trur det er viktig at læraren er der ilag med oss. (elev, Møre & Romsdal)! I biologi var vi inne og så på sykdommer. Så fant vi nye behandlingsmetoder og medisiner. Det var kommet ut etter at boka var skrevet. Det er lærerikt, men det vi lærer på Internett er ikke pensum. (elev vår 2001, Vest-Agder)! Sjølv om du ikkje er flink til å tegne, kan du få vise hva du kan og hva du er god til, viss du bruker data. Det er bra. (elev, Møre & Romsdal) 39 40

11 Prosjektarbeid i Historie Vk1! Fire blandede grupper som lagde hvert sitt multimediaprodukt! Læreren som ressurs! Læreboka! CD-ROM (film, kart, bilder, skrift)! Kvalitetssikrede web-adresser fra læreren! Fritt søk på web! Tilgang til database ved UiO om fornminner! Telefon og faks! Videokonferanse med professor ved UiO! Skolebibliotek Prosjektarbeid i Historie Vk1! Erfaringer: Kjedelig å bruke CD-ROM I lengden Fant mye relevant på de sidene læreren selv hadde funnet frem til Databasen ved UiO var spennende fordi kunnskapen ble relatert til deres eget nærområde. Bruken av skolebiblioteket økte og bibliotekaren ble en samarbeidspartner for læreren Videokonferansen var mest spennende for både elever og lærer! Kunnskapsproduksjonen knyttet til multimediaproduktet og presentasjon for de andre var viktig.! Ingen markante forskjeller mellom jenter og gutter! Helheten i læringsmiljøet var det viktigste Internasjonal sammenligning Trageton - Sør-Afrika: Bridging the gap between children with a western and Xhosa cultural upbringing! Chile: Composing with a virtual orchestra! Sør-Korea: Investigating information through internet and communicating through cheating room in the web-based learning environment of Korean in eighth grade! England: Writing for a Real Purpose: Communications By Between 10 Year Olds and Employees at a Mobile Phone Factory! Netherlands: Doing one s own experiment in physics with the computer as a tool for measurement purposes in upper secondary education! Singapore: IT-enabled experiential learning using Internet broadband multimedia content in the teaching of Chinese Language and Physics! USA: Online High School: Classrooms Without Walls! Tekstskaping på datamaskin, 1-3 klasse! (Video) 43 44

12 Dimensjon 4: IKT og læringsstrategier! Da vil du få en temaweb med flere innganger. Slik at de vil kunne gå inn og se på tidslinjen for hvert fag. Da vil de lære seg andre måter å tenke på, få andre former for kunnskap. Også tenker vi å bygge det opp slik at det blir en inngang for hver klasse. Slik at du kan gå inn på 7 klasse for eksempel, og så kan du se på middelalderen, hva som gjelder for 7 klasse pensum i middelalderen. For det bygger opp en ny form for kunnskap. Læreren vil også kunne finne faget sitt i en sammenheng. (rektor)! Man må sørge for at elevpulten blir noe annet enn et sted man bare sitter og hører og reproduserer. Sørge for at de har et sted der de kan jobbe. Føle at de får tid til å organisere seg selv og tenke hvordan de skal løse det. Få litt frihet til å finne samarbeidspartnere. Det er ganske nytt i skolen at elevene skal organisere sin egen dag på den måten. Det er den store revolusjonen spør du meg. Og som gjør at en stor del av elevene er veldig godt motivert for skolearbeid. (IKT ansvarlig) 45 46!Intervjuer: Kunne dere ha jobbet på samme måten hvis dere ikke hadde hatt datamaskiner?!gutt: Ikke tale om.!intervjuer: hvorfor ikke?!gutt: Fordi vi lærer mye mer på Internett.!Jente: Ja, mer interessant. For det er så kjedelig å bare gå på biblioteket å finne en bok og bla. Det er mye enklere, også er det mye mer gøy.!intervjuer: ja, synes dere at det er lettere å finne informasjon på Internett?!Jente: Ja, jeg synes det.!gutt: Lettere og gøyere.!intervjuer: men alt som ligger på Internett er jo ikke like bra. Vet dere når dere finner de bra sidene og hva som er riktig informasjon og sånn?!gutt: hvis du søker på Kvasir, så er det som regel de øverste greiene som er rett da. Det nederste er bare sånne tulleting som har kommet med på lasset.! Gutt 1: Det er morsomt å jobbe med fordi vi gjør ting selv liksom, det er ikke noen lærere som står og peker og sier hva du skal gjøre. Du får velge selv og liksom hva du syns er best.! Jente 1: Det er liksom ikke noen oppgaver nå må du gjøre det liksom. Vi bestemmer hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det.! Gutt 2: Læreren får oss til ikke å gi opp.! Jente 1: Vi får en rask opplæring, og så gjør vi det selv, og så passer de på at alt går bra.! Gutt 1: At vi gjør ting riktig.! Jente 1: Trenger vi hjelp så er de der liksom.! Gutt 1: Lærerne gir oss ikke så veldig mye informasjon, sånn som de gjorde på barneskolen. De gir oss en viss oppgave, og så skal vi finne ut den informasjonen vi trenger til å utføre oppgaven selv

13 Dimensjon 5: IKT og den kulturelle kompetanse/digital dannelse! Medier er en sentral del av de unges dannelsesprosjekt (Drotner)! Samfunnsborger (e-borgeren)! Identitetsutvikling! Kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, elevenes kritiske holdninger m.m!teknokulturell danning! Jeg har en tese, og den er at danning i dag kan beskrives som grensesnitt det som på engelsk så treffende heter interface. Grensesnittet er, som ordet sier, grense. Det dreier seg ikke først og fremst om selvet eller kulturen, men om snittet der de møtes. Den teknokulturelle danning bør på samme måte som den klassiske formulere en grunnleggende ide om danning til humanitet, eksemplifisert i det dannede menneske. Oppgaven er å transformere det klassiske danningsbegrepets triade selvet, verden og forvandlingen til grensesnittene for teknologi og humanitet og for subjektet som distribuert og situert. Teknokulturen er møtestedenes kultur. Danning finnes i de møtestedene der folk lever sinn til sinn mot verden og ansikt til ansikt med hverandre. (Løvlie 2003;347,371) Kulturer for læring! Hva vil det si å være literate?! Problematisere teknologisyn.! Det flerkulturelle?! Tenke helhetlig om skole! Forstå sin egen samtid 51 52

14 Utviklingsorientert Pendelskolen Skolen med nye handlingsrom Handler om skoleutvikling Usystematisk Systematisk Konfliktskolen Den tradisjonstro skolen Motstand mot endring 53 Om å bryte vanetenkning Fleksible rammevilkår og læringsmiljø Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Betingelser for en digitalt kompetent skole Elever som aktive kunnskapsprodusenter 54 Optimal infrastruktur Læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT! Det var i middelalderen en mann i Paris som ville vite hvor mange tenner et esel har. Han hadde hørt at det i Athen fantes en bok der man kunne finne svar på dette spørsmålet. Så fikk han tak i et esel og red på det fra Paris til Athen. Og tilbake også, for det jeg vet. (Fra Mosse Jørgensen) Visjonære styringsinstrument Innovative digitale læringsressurser 55 56

15 ! (...)elevane mine lærte mykje betre før dette Lærerrolle med IKT kom inn. Eg har lang erfaring og veit kva som fungerar. Nye undervisningsmetodar skapar kaos. ( lærar 2000) Elevrolle! Pilot er ferdig men eg føler me ikkje heilt har Kunnskapssyn landa enno. Høyrest da dumt ut? Me har røska litt i røtene våre. Det har kome fram kva syn lærarane har på skulen og læring. Her skulle me hatt ein kraftig debatt. Det har faktisk vore litt småkonfliktar på grunn av dette. Ulik bruk av begreip skapar forvirring. (lærar 2003) Metode Evaluering 57 Reproduksjon av kunnskap Presentasjon av strukturert informasjon Mottaker av informasjon Akkumulering av kunnskap i strukturer basert på disipliner Hukommelse og stimulusrespons Tester for gjenkalling av informasjon, psykometriske tester Produksjon av kunnskap Veileder, kritisk dialogpartner, foreleser, støttespiller, ++ Ansvar på individ- og gruppenivå for læring og deling av kunnskap. Mottaker, navigatør, kommunikatør, kritisk vurderer, medhjelper, utfordrer, kreativ produsent, ++ Kunnskap lagret i felleskap kognitivt og sosialt organisert. Noe som skapes. Problemløsning, undersøkelser, dialog Portefølje, prosjektpresentasjon, etc 58! I fremtidens samfund er viden den vigtigste ressource og læring den vigtigste proces. Udfordringen for det danske samfund er hverken mangel på eller adgang til informationer, men en øget evne til at lære og udvikle kompetencer gennem hele livet. Derfor er det nødvendig at sætte fokus på læring, fordi læring forædler kvalifikationer til kompetencer og læring omdanner information til viden.! (Den danske undervisningsminister Margrethe Vestager, 1999) 5. Utfordringer 59 60

16 De digitale skiller Kultursterke - Kultursvake (Drotner)! Tilgang! Digitale kjønnsskiller! Inkludering - Ekskludering! Kultursterke - Kultursvake Den integrerende mediekultur stiller langt større krav til, hvad man kan kalde tolknings-kompetencerne hos børn og unge. Det indebærer, at de, som kommer til at mangle disse kompetæncer, bliver endnu vanskeligere stillet både socialt og kulturelt Kultursterke - Kultursvake! Drotner betegner de kultursterke barn og unge på denne måten:! De bruger kultur, andre har skabt, og de skaber selv kultur! De udfolder sig kulturelt både i offentlige og private rum! De anvender en stor del af fritidenskulterens mediepalet! De forholder seg aktivt til uddannelsessystemets dannelseskultur! De kender en bred vifte af æstetiske udtryksformer, herunder genrer! De kan omsætte deres kundskaber i handling både for sig selv og sammen med andre. E-Borgerens utfordringer! Vi jobber nå i motvind! (læreplanarbeidet)! Moderniseringsdepartementet. enorge! Endringer i offentlig sektor. Min side! Et utdanningssystem som ikke er tilpasset utfordringene. En kunnskapsforståelse som ikke er gyldig.! Hva gjør vi så? Lærende nettverk? 63 64

17 Lærende nettverk! En strategi for å imøtekomme utfordringene som læreplanene gir.! Spre og bygge opp kunnskap og erfaringer om IKT og læring.! Skape innsikt om at det dreier seg om noe mer enn ferdigheter.! Nettverk er ikke målet!! Viktig hvordan nettverkene fokuserer sitt arbeid Medier er avgjørende for fremtidens dannelse! Fremtidens dannelse består i å kunne håndtere kompleksitet (dilemmaer, motsetninger, ambivalenser) og handle i forhold til denne kompleksitet! Fremtidens dannelse blir ikke bare bestemte kunnskaber og verdier, men bestemte handlemåter i forhold til kunnskaper og verdier 67 68

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

[Digital kompetanse] [Digital dannelse]

[Digital kompetanse] [Digital dannelse] [Digital kompetanse] [Digital dannelse] Morten Søby (ITU, UiO) 20.04.05 1 Humboldt.jpg 2 3 4 Digital kompetanse Hjem - Skole (1-0) 05/28/2003 www.itu.no 5 6 7 ITUs digitale agenda ITU være ledende innen

Detaljer

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Digital kompetanse Morten Søby (ITU, UiO) 4.01.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Digital kompetanse Morten Søby (ITU, UiO) 4.01. Digital kompetanse Morten Søby (ITU, UiO) 4.01.05 4.1.05 www.itu.no 1 ITUs digitale agenda ITU være ledende innen forskningsfeltet som omhandler Digital kompetanse ITU skal utforske og dokumentere sammenhengen

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Digitale læremidler - hva finnes?

Digitale læremidler - hva finnes? Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK - Intet mindre Digital opplæringspakke - Siv Marit Ersdal, Oppdrag fra fylkeskommunen To bibliotekarer fikk i oppdrag å lage noen kurs. De skulle være

Detaljer

Kan det bli læring av slikt? Utdanningssystemets møte med dataspill, Facebook og YouTube

Kan det bli læring av slikt? Utdanningssystemets møte med dataspill, Facebook og YouTube Kan det bli læring av slikt? Utdanningssystemets møte med dataspill, Facebook og YouTube NVU-Konferansen 2008 Samarbeid, deling og tilbakemelding - Ny praksis for lærere og studenter Carl F. Dons, HiST

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER NYE MEDIER NYE LESEMÅTER Anne Mangen, Lesesenteret Barn og unge leser mindre enn før Hva slags lesing? Hva slags tekster? I hvilket medium? www.lesesenteret.no 2 Hva er lesing i dag? Sjanger: Lesing er

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket Hjemmeeksamen i faget «Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid» Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket 23.-27.04 2015 Mari Hopland Til informasjonskompetanse.no Dette

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda Digital kompetanse Høgskulen i Volda Digital dømmekraft Elevene skal kunne: 10-klasse: Bruke tekster hentet fra bibliotek. Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Inspirasjonsseminar i Troms 11.09.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Inspirasjonsseminar i Troms 11.09.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? Vibeke Guttormsgaard Marit C Synnevåg

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Digitalt veikart. Mer, videre, fortsett, fortsett

Digitalt veikart. Mer, videre, fortsett, fortsett Digitalt veikart Mer, videre, fortsett, fortsett ITUs kreativitetspris 2005 Digital kompetanse og kreativitet Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling

Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling REN-seminar Medieseksjonen Det var en gang Ikke (halv)proff video ikke impulsiv opplasting En digital historie er en kort film produsert

Detaljer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS IT-lærere Grunnskolelærerutdanninga 2010/11 Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Seksjon for digital kompetanse, 2010/2011 Vibeke

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Annette R. Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Fornektelse eller ukritisk bejaelse?

Fornektelse eller ukritisk bejaelse? Fornektelse eller ukritisk bejaelse? Skolens læringstradisjoner og elevens digitale hverdag Carl F. Dons, HiST Skolen i digital utvikling Skolelederkonferanse Thon Hotel Arena, Lillestrøm 4. desember 2006

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Nye medier og Konvergens Ola Erstad (ITU, www.itu.no)

Nye medier og Konvergens Ola Erstad (ITU, www.itu.no) Nye medier og Konvergens Ola Erstad (ITU, ) 1 Utgangspunkt - Hva er nytt med nye medier? - Innebærer kompleksitet. - Medieanalyser eller Medieutviklingens sosiale konsekvenser - Betydning for pedagogikk?

Detaljer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS IT-lærere Grunnskolelærerutdanninga 2010/11 Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Seksjon for digital kompetanse, 2010/2011 Vibeke

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Hans-Marius Christensen

Hans-Marius Christensen Hans-Marius Christensen Kort om meg 1994: Lærerstudent i Sogndal Floppydisk og første møte med internett 1998: Lærer Leikanger Kabla nettverk med stasjonære PC er 2000: Lærer Ringstabekk Trådløst og bærbart

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer