NORVEGICA NORSK LEPIDOPTEROLOGISK SELSKAPS TIDSSKRIFT UTGITT AV NORSIC LEPIDOPTEROLOGISK SELSKAP BIND 3 -,DESEMBER HEFTE 2

Transkript

1 NORVEGICA NORSK LEPIDOPTEROLOGISK SELSKAPS TIDSSKRIFT. BIND 3 -,DESEMBER HEFTE 2 UTGITT AV NORSIC LEPIDOPTEROLOGISK SELSKAP

2 ATMANTA NORVEGICA utgis av Norsk LepidopterdogMr Selskap, Oslo. Formann: Overlaem Olav Kvalheim, Aug. Cappdmsgt. 3, Odo 3. Redaktsr og kassem: Sivilingenior Magne Opheim, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo 5. Sekretaer: Kaare Aagaard, forjkn.stip., Det Kgt. Node Videmkdm Selskab, Museet,7000 Trondheim. Redaksjonskomite: vit.ass. Hans Hegvik, vit.ass. Jan Gulbrandsen, forskn.stip. Jon Suul og forskn.stip. Kaare Aagaard., Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, 7000 Trondheim. Kontingenten er kr. 20,- pr. ilr. Medlemmene far heftet gratis. Forfatteme er ansvarlig for at dercs opplyminger er riktige. ATALANTA NORYEGICA is published by the Norwegian Lepidopterological Society. Editor a d Tnewrnr : M. Opheim, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo 5, Norway. Editorial board: vit.ess. Hans H-, -vitas. Jan Gulbrandsen, forskn.stip. Jon Suul og farsknstip. Kaan Aagaard. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Muwet, 7000 Trondheim. Subscription: Norw. kr. 20,- per annurn. Nod Lepidopterologisk Selskap har utgitt i 1972 : M. Opheim: Catalogue of the Lepidoptera of Norway Part I11 Geometra - Jugatae, 36 sider., Pris kr. 15,- + porto. For medlemmer av N.L.S. kr. 10,- + porto. Prisnedslag Bind 1 av Atalanta norvegica ( ,254 sider) kan medlemmer av N.L.S. inntil videre kjspe for kr. 40,- + porto. Bestilles ha? M. OpW, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo 5.

3 REVISION OF MICROLEPIDOPTERA IN THE COLLEC- TIONS OF ZOOLOGICAL MUSEUM, Oslo, I1 Magne Opheim Zoologisk Museum, Oslo Coleophoridae The quite large collection of Norwegian Coleophoridae in the Zoological Museum, Oslo was revised in It was no surprise to find that about 2 / 3 of the material of this family comprising so many similar looking species, was wrongly determined. In this first installment of the family I will mention 8 species only, of which 5 are not listed by Krogerus et al. (1 97 1) and 3 which are listed but not recorded elsewhere in the literature. List of collectors: EB = Barca, E., TE = Edland. T., Es = Esmark. L., NG = Granlien N., SJS = Saltveit, S.J.. Si = Siebke, H.. ES = Strand, E., Wck = Wocke, M. C. j7avipennella (Duponchel, 1 843) Norwegian records: SYNOPSIS OF THE SPECIES Coleophora Hiibner, Coleophora gtyphipennella Strand 1904, Coleophora lutipennella Barca (partim), Coleophora flavipennella Krogerus et al Localities: 0: Sarpsborg ex larva 9 VII 1920, Quercus (as cclutipennella)) EB). Ry: Tou d (as ccgtyphipennellau ES). Foodplant: Quercus.

4 C. vacciniella Herrich-Schaffer, Norwegian records: Coleophora vitisella Strand 1902 (partim). Localities: STi: Kongsvoll d 9 IV (undet. EB). Fi: Alta, Bosekop 2 dd ult. VI-medio VII 1901 (as vitisells)) ES), Alta 6 28 VI 1924 (as iclaripennella)) EB). Foodplant: Vaccinium. C. plumbella ~anerva, Norwegian records: Colephora serratella Strand 190 1, Colephora ledi Gmnlien Localities: Hoi: Voss d: Q 23 VII 1923,627 VII 1924 (as nledi)) NG). STi: Kongsvoll 2 #6--9 VI (as cilaricella)) EB). Nne: Tysfjord cf VII-VIII 1900 (as nscrmtella)) ES). Food-plant: Possibly Rubus chamaemorus. C. glaucieolella Wood, 1892 Norwegian records: Coleophora c~spititiella Wocke (partim), Coleophora therinella Strand (partim). Localities: Nn0: Tysfjord 13 VII-VIII 1901 (as <ttherinella, stratipennella)) ES). Fi: Alta VII 1860 (as <csternipenella)) Wck). Food-plant: Juncus. C. sternipennella (Zetterstedt, 1 839) Norwegian records: Coleophora c~spititiella Wocke (partim), Coleophora sternipennella Schnyen 1 880, 1 893, Coleophora jlavaginella Schnyen 1 887, 1 893, Barca 1923, Haanshus 1933, Coleophora serratella Strand 1899, Coleophora,/useedinella Strand Localities: 0: Rauer 67 VII 1920 (undet. EB), Sarpsborg b, 25 VI 1921 (undet. EB), g 2 1 VI 1922 (ccfaripennella)) EB), 622 VI 1922 (iflavaginella), EW. Rgde. Tom dvll 1974 (SJS). AK: Oslo. Dragonskogen 8 20 VI 1845 (cflavaginella)) Es), Tobiesen lekke VI 1847 (ccfuscedinella)) Es), Kristiania. 2 QQ no date, (c,fuscedinellas Es), Teyen 2 27 VI 1847 (cflavagincllar Si), Linderud $ 3 VII 1847 (icflavaginella)) Si). Bv: Al 2 dd 1898 (ccserratella, fuscedinella)~ ES). TEi: Sauherad pre'stegird 2 dd l VI 1971 (TE). STi: Kongsvoll 8 10 VII 1921 (undet. EB). Fi: Alta VII 1860 (Wck). Food-plants: Atriplex, Chenopodium.

5 C. versurella Zeller, 1849 Norwegian records: Coleophora linariella Strand 1902, Coleophora nutantella Barca Coleophora versurella Krogerus et al Localities: 0: Rauerd4 VII 1920 (undet. EB). Sarpsborg 22 VI VI 1920.d20 VI 1921 (as,cnutan!ella, ntillefolii)) EB). 0s: Land ?as,,linariella), ES). Food-plants: Atriplex, Cl~enopodiunz. C. pappiferella Hofmann, 1869 Norwegian records: Coleophora therinella Schoyen 1887, Strand 1900, Coleopl~ora pappijkrella Krogerus et al Localities: AK: Oslo 9 4 VI 1846 (as((therine1lan Si). STi: Kongsvoll 9 VII (as ~rlitrariellu)~ EB). Nsi: Hattfjelldal. Klovimoen Q 29 VI 1899 (as irrherinella)) E8. Food-plant: Antennaria. C. separatella Benander, Norwegian record: Coleophora milllfolii Barca Locality: 0: Moss 6 15 VII 1910 (as rtnrill~fi)lii,~ EB). Food-plants: Dianthus, Tunica. References Barca. E stfolds lepidopterfauna 11. Norsk ent. Tidsskr. 1, Grenlien. N Mikrolepidoptera fra Voss og Indre Hardanger. Norsk ent. Tidsskr. 2, Haanshus, K Fortegnelse over Norges Lepidoptera. Norsk ent. Tidsskr. 3, Krogerus. H. et al Catalogus Lepidopterorum Fenniae et Scandinavie. Microlepidoptera. Helsingfors entomologiska Bytesforening. Helsingfors. Scheyen, W.M Oversikt over de i Norges arktiske Region hidtil fundne Lepidoptera. Arch.Math.Naturvid Scheyen, W. M Yderligere Tillzg ~ INorges I Lepidopterfauna. Christ. Vidensk Selsk. Forh Scheyen, W. M Fortegnelse over Norges Lepidoptera. Christ. Vidensk. Selsk. Forh , Strand. E Bidrag ti1 Hallingdals og Lyngers insektfauna. - Nyt Mag. Naturv. 37: Strand. E Lepidopterologiske unders~kelser, srerligt i Nordlands amt. Arch. Math. Naturvid. 22, 5, Strand, E Reitrag zur Schmetterlingsfauna Norwegens. Nyt Mag. Naturvid. 39, 25-72, 40, I , Wocke, M.F Reise nach Finmarken. 11. Microlepidoptera. Stett.Ent.Zeit. 23,

6 14 for Norges fauna nye Microlepidoptera Ole Karsholt Ronesbanke 16 DK 4720 Praesto, Danmark. I 1972 foretog min kone Ulla og jeg en rejse i bil gennem Norge. Vi kom over graensen ved Halden den 2016 og korte nordpp ti1 Nordkapp, hvor vi var den 417. Derfra fortsatte vi ostover ti1 den russiske graense, hvor vi var den 9 1 7, og herfra korte vi tilbage ti1 Paras, for den 1 5 / 7 at kore hjemover gennem Finland og Sverige. PA turen indsamlede vi ca eksemplarer af bide Marco- og Microlepidoptera pp 45 forskellige lokaliteter. Vejret var usaedvanligt varmt og tort, ligesom det var vindstille naesten hver dag. SPledes kan det naevnes, at vi ved Grense-Jakobselv (FBI den 917 mklte 33OC i skyggen, og at der i Ishavet var 16 C siledes at det var en fornojelse at bade. Af de sommerfugle, vi fangede, har jeg i denne artikel valgt at omtale 14 arter, der ikke er omtalt fra Norge i c(cata1ogus Lepidoptorum Fenniae et Scandinaviae)), Jeg er bekendt med, at en del af disse er erkendt som norske siden katalogens udgivelse, men det synes alligevel rimeligt at omtale disse arter med dato og findested. Da der blandt det ovrige materiale er en del nye landskabsfund, har jeg deponeret en fuldskndig liste over samtlige arter pp Zoologisk Museum i Oslo. Storstedelen af materialet er opbevaret i forfatterens sarnling. Gracillariidae I. Phyllonorycter anderidae (Fletcher, 1885). 1 stk , On: Fokkstua. Denne art er under navnet Lithocolletis nanella W. Petersen, 1927 angivet fra Sverige og Findland (Krogerus et al., 197 1). Irnidlertid har Bachmaier (1 965) pp Martin Herings autoritet pppeget, at nanella er et junior synonym ti1 anderidae. Larven minerer bladene af Betula nana og pubescens, ifolge Bachmaier (loc. cit.) dog kun B. pubescens, hvis B. nana tidligere har vokset pb lokaliteten, men nu er udhd. Bachmaier giver i ovrigt en indgbnde beskrivelse af artens biologi, og naevner desuden, at der pp museet i Berlin opbevares 7 90 af denne art, som Wocke fangede ved Alten-elv (Fi) i forrige krhundrede. OgsP Gerasimov (1 9371, der fandt arten ved Leningrad, omtaler, at der pi museet der st&r tre af Wockes eksemplarer fra Nordnorge. P. anderidae er i ovrigt kendt fra England, Baltikum, Tjekoslovakiet og Sydtyskland. Imago er afbildet hos Bradley et al. (1 969) og genitalierne hos Pierce og Metcalfe ( 1 935).

7 Coleophoridae Alle eksemplarer af denne familie er bestemt ved hjaelp af genitalprzparat. En del af disse er lavet af Bent W. Rasmussen, der ogsi har verificeret de fleste bestemmelser. Endividere har Magne Opheim meddelt mig (in litt.), at han ogsi har konstateret folgende arter i Norge: C. vacciniella HS., C. plumbella Kan. og C. glaucicolella Wood. 2. Coleophora vacciniella Herrich-Schafer, stk , Tri: Paras 4 stk , TRi: Skittenelvdalen 3 stk. 2 og , Fi: Gronnasen Imago ligner C. idaeella Hofmann, 1869, men kan kendes pi genitalierne, der er afbildet hos Patzak (1 974). Larven lever sommer og efterir pi Vaccinium. I begyndelsen minerer den, senere skelleterer den bladene (Patzak, loc. cit.). Den er kendt fra Nord- og Mellemeuropa. 3. Coleophora plunzbella Kanerva, stk , TRi: Olsborg 1 stk , TRi: Paras 1 stk , TRY: Spikenes Den lille gronligtskinnende arts biologi er ikke beskrevet, men muligvis lever den ligesom den foregiende pi Vaccinium. Den er kun kendt fra Skandinavien og Polen (Toll, 1962). Genitalierne er afbildet hos Toll (loc. cit.). 4. Coleophora thulea Johansson, I stk , TRi: Paras Denne art, der hidtil kun var kendt fra Sverige og Finland, har en vis lighed med en stor plunzbella. Biologien er endnu ikke kendt. Genitalierne er afbildet i orginalbeskrivelsen. 5. Coleophora tractella Zeller, stk , TRi: Paras. Ligesom den foregbnde art, kunne det ventes, at C. tractella ville blive fundet i Norge, idet den tidligere var kendt fra fjeldene i de tilgrznsende dele af Sverige og Finland. Pi kortet hos Johansson og Svensson (1 968: 120) er Paras markeret med tt 14 19,). Udover dette begrznsede omride, er arten kun kendt fra Alperne (Bruun, 1949). Den foretraekker sm8 grzsenge i den ovre del af den subalpine region, hvor der vokser rigeligt med Astragalus (Krogerus, 1972). C. tractella har bide i udseende og pi genitalierne en vis lighed med C. discordella Zeller, 1849 (Bruun, loc. cit.). men er dog vaesentligt storre. 6. Coleophora glaucicolella Wood, stk , TRY: Spkkenes I stk , Fi: Alta Denne art kan rned sikkerhed kun kendes pi genitalierne (se f. eks. Patzak, 1974). Larven lever i en szek p8 frwne af Juncus. Den aeder ogsi om foriret (Patzak, loc. cit.). Den er b1.a. kendt fra Sverige og Finland og er meget almindelig i Danmark.

8 Elachistidae Materialet af denne familie er (med undtagelse af E. nielswolffi) bestemt af Ernst Traugott-Olsen. Fundene vil indgi i det kommende bind om farnilien i Fauna ent. scand. (Traugott-Olsen og Nielsen, 1977). hvor udbredelse og biologi vil blive omtalt, ligesom bbde imago og genitalier vil blive afbildet. Ligeledes vil yderligere norske fund af nogle af arterne blive omtalt. Her skal kun gives dato og lokalitet samt enkelte specielle oplysninger for de arter, der ikke angives som norske hos Krogerus et all. ( ). 7. Elaclzista pulchella (Haworth, 1828). I stk , Nn0: Sonznzarset. Traugott-Olsen (1974) har vist, at E. nzontanella Wocke, 1862, der er beskrevet pi norske eksemplarer, er junior synonym ti1 pulcl~ella. 8. Elaclzista nielswolffi Svensson, stk , TRi: Olsborg (E. Schmidt Nielsen det.). Arten bestemtes oprindelig ti1 E. humilis Zeller, 1850, men pi grundlag af et storre materiale udskilte Svensson (1976) en nzertstaende art, nielswolffi. Denne var hidtil kun kendt i typeserien fra Jamtland i Sverige. 9. Elachista alpinella (Stainton, 1854). 2 stk , F0: Nyrud 2 stk , Fn: Varangerbotn. 10. Elachista parasella Traugott-Olsen, stk , TRi: Paras 1 stk , Fn: Kiberg 1 stk , Tri: Kvaenungsfjellet Pi grundlag af disse fire samt et finsk eksemplar beskrev Traugott-Olsen (1974) denne art, som fik navn efter fiellet Paras, hvor mine bedste fund pi turen blev gjort. Arten flyver over trzegraensen, pi Paras i ca. 600 meters h~jde, ved Kiberg naer ved Ishavet. I I. Elachista diederichsiella E. Hering, stk , Nncb: Sommarset 5 stk , Tri: Nordkjosbotn I stk , Fi: Alta Ved Nordkjosbotn svzermede arten i solskinnet pi bredden af Balsfiorden ved 23-tiden og satte sig pi bilens forrude. I Danmark flyver diederichsiella i skove. 12. Elachista apicipunctella Stainton, stk , NTi: Snisa. 13. Cosnziotes exactella (Herrich-Schaffer, 1855). 2 stk , NTi: SnBsa.

9 Fig. I : Ancylis tineana Ab. Dania, NEZ Asserbo, 5--VI-197 leg Karsholt Tortricidae. 14. Ancylis tineana (Hiibner, 1799). I stk , On: Fokkstua. Et andet eksemplar undslap. En letkendelig art (fig.i), der ikke kan forveksles med andre norske Tortricidae. Larven lever pi Malus, Prirtiirs, Pvrus. Betula og muligvis og& pp Crataegus og Popirllrs (Hannernann. 196 I). Ifolge Bachmaier (1965) lever den og& pi Betula nana, og det var omkring denne plante, arten fl0j ved Fokkstua. A. fineatla er kendt fra de fleste europ~iske lande. Genitalierne er afbildet hos Bentnick & Diakonoff ( 1968). Jeg vil gerne pp dette sted rette en varm tak ti1 min kone, Ulla, der deltog ivrigt i indsarnlingerne pi hele den uforglemmelige tur. Endvidere vil jeg benytte lejligheden ti1 at takke &vel de, der har ydet bidrag ti1 denne artikel, som de, der har bestemt eksemplarer fra det svrige rnateriale: Wolfgang Dierl (Miinchen), Roland Johansson (Viixjo). Ebbe Schmidt Nielsen (Krabenhavn), Magne Opheirn (Oslo). Bent W. Rasmussen (Kobenhavn), Mogens Schliiter (Fensmark), Ingvar Svensson (dsterslov) og Ernst Traugottalsen (Marbella). Niels Peder Kriinsen. Zoologisk Museum. Kchenham har venligst beserget trykning af etiketter og ved G. Brovad faet fremstiilet fotografiet.

10 Summary The author list 14 species of Microlepidoptera caught during a journey through Norway in All of the species are not mentioned from Norway by Krogerus et al. ( ), but Some of them have been recorded by other authors too. For all of the species the exact date and place of finding are given together with a few informations on observations by capture. Mbreover dates on biology. distribution an references to identifications literature are given for most species. A list of all spesies caught during the journey are deposited in the Zoological Museum of Oslo. Most of the material are in the collection of the author. Li tteratur Bachmaier. F : Untersuchungen uber die Insekten- und Milbenfauna der Zwergbirke (Betula nana L.) in Siiddeutschen und bterreichischen Mooren, unter besonderer Berucksichtigung der phytophagen Arten und ihrer Parasiten. Veroff. zool. St.Samml. Miinch Bentnick, G. A. & Diakonoff, A : Die Nederlandse Bladrollers (Tortricidae). Monografien ned. ent. Vereen. no. 3, 201 pp + 99 pls. Amsterdam. Bradley. J. D.. Jacobs, S. N. A. & Tremewann. W. G : Key to the British and French Spesies of Phyllonorycter Hubner (Lithocolletis Hubner) (Lep.. Gracillariidae). Entomologist's Gaz Bruun, H : Coleophora tractella Z.. ny for Fennoskandiens fauna. Notul. Ent Gerasimov. A.M : Minierende Motten. IV. Festschr. zum 60. Geburtst. von Prof. Dr. Emberik Strand Hannemann, H.-J : Kleinschmetterlinge oder Microlepidoptera 1. Die Wickler (s. sir.) (Tortricidae). (in:) Dahl. F.: Tierwelt Dtl pp + 21 pls, Jena. Johansson. R., 1967: Coleophora thulea n. sp. (Lep., Coleophoridae). Opusc. ent Johansson, R. & Svensson : Paltsa-expeditionen 1964 (Lepidoptera). Opusc. ent Krogerus. H., 1972: The invertebrate fauna of the Kilpisjarvi area. Finnish Lapland. 14 Lepidoptera. Acta Soc. pro Fauna Flora fenn Krogerus, H., Opheim. M., von Schantz, M.. Svensson. I. & Wolff, N. L : Catalogus lepidoptorum fenniae et Scandinaviae. Microlepidoptera. 40 pp. Helsinki. Patzak. H : Beitrage zur Insektenfauna der DDR: Lepidoptera - Coleophoridae. Beitr. Ent Pierce. F. N. & Metcalfe. J. W : The Genitalia of the Tineid Families of the Lepidoptera of the British Islands. 138 pp + 68 pls. Oundle, Northants. Svensson. I., 1976: Six new species of Microlepidoptera from Northern Europe. Entomologica scand Toll, S., 1962: Materialen zur Kenntnis der paliarktischen Arten der familie Coleophoridae (Lepidoptera). Acta zool. cracov. 7, pls. Traugott-Olsen. E., 1974: Description of three new Elachista species and nomenclatural remarks on other species of the genus (Lep., Elachistidae). Entomologist's Gaz. 25, Traugott-Olsen, E., & Nielsen, E. Schmidt, 1977: The Elachistidae (Lepidoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna. ent. scand pp figs. Klampenborg.

11 SOMMERFUGLER SOM FOREKOMMER I HUS OG LAGREDE VARER I NORGE Reidar Mehl Laboratorium for medisinsk entomologi Statens institutt for folkehelse Postuttak, Oslo 1 I forbindelse rned mitt arbeide rned skadedyr har jeg samlet og fitt tilsendt prover av sommerfugler, larver og voksne, funnet i bolighus, husdyrrom, nzeringsmiddelfabrikker, lagrede matvarer og formidler m.m. Ingen sarnlet oversikt foreligger over de sommerfugler som er av interesse i denne sammenheng i Norge siden boka ti1 W. M. Schoyen i Meget er forandret siden den gang rned hensyn ti1 skadeinsektenes utbredelse, spredning ved transport og deres systematikk, insektenes naeringsgmnnlag i bolighus, lager- og industrilokaler, og klimaet i husene. Mange nye skadeinsekter har kommet ti1 landet og det er derfor behov for en ny oversikt bide rned registrerte arter og arter vi kan vente i finne. Det er ogsb av interesse i fi rapportert i hvilke varer og pi hvilke steder de forskjellige skadeinsekter forekommer i Norge. En rekke enkeltfunn av skadedyr er omtalt i Brsrapportene fra Statsentomologen i Landbmksdirekt0rens irsberetning, av W. M. Scheyen for Brene og av Th. Schsyen for irene Ingen systematisk unders~kelse av skadedyr i hus, lagrede matvarer m.m. ble foretatt i denne perioden. Lauritz Sermme startet en mere systematisk undersakelse av skadedyr pb dette omridet i slutten av 1950-Lene. Ssmme ( 1959, 1962 a og b. 1968) publiserte en kort oversikt over funn av sommerfugler i moiler, kornlager, sjokoladefabrikker og tobaksfabrikker og har gitt en mere detaljert omtale av melm0llet og dets bekjemping. Opheim (1963, 1965) har revidert det norske museumsmaterialet av flere viktige skademcall pi dette omridet, publisert funn av importerte sommerfugler (Opheim 1960, 1972, 1975) og laget utbredelseskarter og utbredelsestabeller for mange av de artene som er nevnt i det fslgende (Opheim 1973, 1975). Mine registreringer av opptreden av skadedyr startet rned en undersskelse av t~rrfisklager i og fortsatte rned identifiseringstjenesten ved Zoologisk Museum i Oslo og ved Statens institutt for folkehelse fra Opplysninger om skadedyr i bakerier og om husflyet er publisert (Mehl 1976, 1977). N~yaktige opptegnelser angiende alle henvendelser om skadedyr er f0rt fra Antall henvendelser om sommerfugler i femksperioden og i 1977 er fort opp i tabell I. I det f~lgende skal jeg gi en kort omtale av de sommerfugler som er funnet og kan finnes i hus, lagrede varer, importerte varer 0.1. i Norge. Opplysningene om artene er basert pi litteratur fra Norge og fra eget materiale.

12 TINEIDAE Haplotinea ditella (Pierce & Metcalfe, 1938). En hunn av denne arten ble innlevert fra en manufakturforretning i Oslo, 28. mai Dette er det forste funnet av arten i Norge og den skal derfor gis litt omtale. I Norden er den tidligere funnet i Sverige og Danmark. Den er ellers utbredt i Europa og ostover ti1 Sentral-Asia, men er overalt sporadisk (Petersen 1969). H. ditella er meget lik H. insectella (Fabricius, 1794) og kan bare skilles fra denne ved genitalieundersokelse. Vingene er uten prikker og tydelige tegninger. Forvingenes overside er morkt brungule med morkere, ujevn puddring. Bakvingenes overside er gulhvite med purpur skinn. Genitaliene fra den ene hunnen fra Norge er avbildet i fig. 1. Dette preparatet stemmer godt overens med tegningene ti1 Diakonoff & Hinton (1956) hvor ductus bursae er utvidet bakerst og smalner mot ipningen, mens den pi tegningen ti1 Petersen ( 1969) er jevntykk. H. ditella ble forste gang rapportert som skadedyr i 1940 fra Storbritannia hvor det ble funnet i kornlager (Howe 1940). Senere er det funnet i moller, kornlager og varehus i flere slags torre planteprodukter, men saerlig i kornvarer (Hinton 1956). Zagulyaev (1 967) oppgir at arten i Russland regnes som et alvorlig skadedyr som angriper korn, mel, brod, nottekjerner osv. Den skal kunne ha 1-2 generasjoner om iret i uoppvarmete lager og opptil 4 generasjoner i oppvarmete lager. H. insectella har ikke den samme betydning som lagerskadedyr. Den er i Norge funnet i fuglereder og fritt i naturen (Opheim 1973). De to Haplotinea- artene er som Nemapogon-artene knyttet ti1 vegetabilske naeringsstoffer og finnes i naturen saerlig i visse sopper. Nenzapogon granella (Linnaeus, 17581, kornmoll. Denne arten er i Statsentomologens tidligere krsmeldinger referert til som et alvorlig skadedyr pi korn. Ssmme (1 962 a) fant ikke denne arten i materialet ved norske museer. men piiviste arten i en molle (1 960) hvor den formerte seg i korn og melavfall. De tidligere meldingene om ctkornmollangrep~ kan ikke refereres n0yaktigere enn ti1 en eller flere av de tre artene Nenzapogon granella (L.), Nentapogon cloacella (Haworth) og Nemapogon personella (Pierce & Metcalfe). Nemapogon personella (Pierce & Metcalfe, 1934), rugmoll. Denne arten var ikke nevnt for Norge for Somme (1962) fant at museumsmaterialet oppstilt under N. granella egentlig var N. personella. Somme fant ogsi rugmallet flere ganger i moller og kornlager i Ved et tilfelle ble store mengder korn odelagt. Et stort angrep av rugmoll ble rapportert fra en kornsilo ved Hamar i Jeg fant ogsi arten pi utsiden av en molle i Oslo i Rugmollet er et viktig skadedyr bare i nordlige, tempererte ornrider. Monopis rusticella (Hubner, 1 796) fant jeg i en hytte pi Nordmore i Fjeldsi (1 975) nevner arten fra hus i ytre Sogn og i Molde. Trichophaga tapezella (Linnaeus, 1758) tapetmollet, omtales av Schoyen (1 876) som et vanlig skadedyr pi ullstoffer og pelsverk. Det ble ikke funnet ved denne underscikelsen. Haanshus (1 933) angir utbredelsen bare til kystfylker.

13 Fig. I. Haplotinea ditella, hunn-genitalia.

14 Tineola bisselliella (Hummel, 1823), klesmollet, ble innsendt funnet i bolighus, i hundetorrfisk i butikk, i prove av torrfisk ved Etnograf~k Museum i Oslo, i minkskinnlager (Oslo) og i lager av ullstoffer (Skiptvedt). De fleste ullstoffer er ni innsatt med mollmiddel og klesmollet har derfor blitt sjeldnere i hus. Det forekommer ni saerlig i forbindelse med gamle stoppede mobler. I naturhistoriske museer er den fortsatt en trussel i skinnsarnlinger av fugler og pattedyr (Oslo), men holdes i sjakk med m0llmidler. Klesmollet tiler lite kulde og klarer ikke A overleve vinteren utendors de fleste steder i Norge. Niditinea,fuscipunctella (Haworth, 1828) ble funnet tallrik i et honseri i Sarpsborg 18. sept Arten finnes i fuglereder. Tinea pellionella (Linnaeus, 1758). pelsmollet, angis av Schoyen ( 1876) 9 vaere den tallrikeste og mest skadelige mollarten pi ull- og skinnvarer. Det synes i da i vaere av liten betydning i hus. Bare en prove ble innsendt fra bolighus. 1 rsaken kan vaere at boligklimaet har blitt varmere og torrere enn i tidligere tider. Av betydning er sikkert ogsi de forandringer som har skjedd i forekornsten av angripbare varer i husene og bruken av kjemiske bekjempingsmidler. Tinea turicensis Miiller-Rutz, 1920 er en art som ti1 forveksling er lik pelsmollet. Den forekommer i Sor-Sverige og er vanlig i Danmark, men er ikke pivist i Norge. Tinea pallescentella Stainton, 1851, torrfiskmollet, var et alvorlig skadedyr pi lagret torrfisk i Bergen i 1942 (Knaben 1944) og antagelig ogsi fra 1925 og utover. Jeg fant denne arten i torrfisklager i Bergen, Stamsund og Tonnes i Helgeland i 1963, men den er ikke tallrik og betydningsfull som skadedyr. Jeg fant ogd torrfiskmollet i fuglefjellene pi Runde i 1969 og 1973 (Opheim 1965, 1973) hvor larvene utviklet seg i fjaer og torre fiskerester i kolonier av skarv, lunde og krykkje. OECOPHORIDAE Endrosis sarcitrella (Linnaeus, 1758), klistermollet, ble funnet bide i bolighus (Stavanger), bakeri (Asker), og torrfisklager. Det ble funnet vanlig, men aldri tallrikt i torrfisklagrene i Bergen, Kristiansund, Trondheim og Stamsund. Somme ( 1962) fant klistermollet vanlig i moller hvor det gjorde skade pi kornet. Fjeldd (1975) har nevnt arten fra hus i ytre Sogn. Hqfnrannophila pseudospretella (Stainton, 1849), fromollet, synes 5 forekomme ganske vanlig i kjellere, hytter og uthus langs kysten. Det ble funnet i torrfisklager i Bergen og Kristiansund. Larver av arten i bolighus i Oslo hadde spist pi toyer. Fjeldsi (1975) nevner arten fra hus i ytre Sogn. Somme (1962) fant fromollet i flere moller, men det var aldri et skadedyr av stor betydning. Agonopterix applana (Fabricius, 1777) er en utelevende art som jeg ofte har funnet overvintrende i min hytte p5 Nes, Sunndal, Fjeldsi (1975) nevner funn i hus i ytre Sogn.

15 GELECHIIDAE Sitotroga cerealella (Olivier, 17891, maismcallet, ble funnet tallrikt i et importert parti fuglefrca, durra Andropogon sorghum, i Oslo 25. okt Funnet er omtalt av Opheim (1 972) sorn fcarste registrering i Norge. Arten er et meget farlig skadedyr pi kornvarer i varmere land. PYRALIDAE Galleria mellonella (Linnaeus, 1758), voksmcallet, er registrert av Opheim (1 975) i Ostfold, Akershus, Vestfold og Aust-Agder. Professor Villumstad ved Institutt for biavl ved Norges landbrukshogskole opplyser at voksmcallet fortsatt er et skadedyr i enkelte bigirder. Det har lenge vzrt i tilbakegang, men synes i ha tiltatt de siste par it-. Paralipsa gularis (Zeller, 1877). Flere eksemplar ble samlet i Oslo havnelager i juli 1963 (Opheim 1975). Eneste funn i Norge. Aphon~ia sociella (Linnaeus, 1758), humlebolmcallet, har larver i humlebol og vepsebol. Nir bolene er plassert i hus, vil ogsi dette mallet kunne opptre der. Store kaker med sammenspunnete kokonger med overvintrende lawer ble innlevert funnet i garasje (Vikersund 19741, en fuglekasse (Oslo 1976) og et manufakturlager (Nes pb Hedmark 1975) hvor larvene hadde gnagd pi en jakke som de hadde spunnet seg fast pi. Ved et sykehus i Oslo i begynnelsen av juni 1975 kom det stadig frem humlebolmcall pi en moderne operasjonsstue med filtrert luft. Ca. 50 moll ble samlet i bpet av 14 dager. En mulig forklaring pi forekomsten er at larvene om hcasten har krcapet inn utblkningsventilen som ikke hadde filter, og inn i luftanlegget mot luftstrcammen og forpuppet seg pi et stillere sted i luftkanalene. Nir de si klekket pi forsommeren, kunne de komme inn i operasjonsstua uten i forsere en sterk luftstrcam. Operasjonsstua mitte stenges ti1 mcallinvasjonen var over og lokalet var ncaye vasket med alkohol. Corcyra cephalonica (Stainton, 1866) er en fjerde art av underfamilien Galleriinae sorn kan finnes i importerte varer. Den er ikke registrert i Norge. men b1.a. i Sverige og Finnland. Ephestia elutella (Hiibner, 1796), kakaomcallet. Scamme (1 959, 1962) nevner flere funn av denne arten i sjokoladefabrikk, tobakksfabrikk, kornsilo og i Oslo havnelager pi mandler. Kakaomcallet gjorde betydelig skade i et kornlager med hvete. Arten lever ogsi utendcars i Scar-Norge (Opheim 1963). Funnet i bolighus pi As, Akershus i august Ephestia cautella (Walker, 1863). daddelmcallet, er tidligere rapportert fra Norge av Scamme (1959) sorn skadedyr i sjokoladefabrikker i Oslo og Bergen. Det ble ogd funnet i Oslo havnelager i mandler og mais. Daddelmellet var et viktigere skadedyr i sjokoladefabrikker enn kakaomcallet. Det ble funnet larver i kakaobnner, mandler, peancatter og hasselncatter. I mitt materiale ble arten funnet i konfekt, importlager av peancatter (Kongsvinger), i sjokoladefabrikk (Vestby) i maskiner og peancatter, i bolighus (Moss) og i plastartikler i et lager sorn ogd hadde matvarer. I fiken fra Tyrkia ble det i 1977 funnet larver sorn lignet meget pi E. cautella larver, men arten er vaskelig A skille fra Eplzestia figulilella Gregson, og Ephestia calidella Guenee, 1845 sorn enni ikke er pivist i Norge.

16 En tredje naerst5ende art av underslekten Cadra, Ephestia parasitella Staudinger, , kan sansynligvis ogsi finnes i importerte varer. Larvene jeg har fitt fra fiken har alle vaert dsde p.g.a. gassing rned metylbromid far eksport. Ephestia kuehniella Zeller, 1879, melmsllet, ble fsrste gang pivist i Norge i importert me1 i Scamme ( 1962) angir denne arten som det alvorligste skadedyret i mdler i Norge. Ved sine underscakelser fant Ssmme (1962 b) at ikke alle mdler hadde melmsll. Ved mine registreringer ble melmsllet funnet i vaere vanlig i mcaller og bakerier og kunne opptre i store mengder dersom bekjemping og renhold ikke holdt bestanden nede. Melmsllet ble ogsi funnet i mellager, butikk, sykestue, militaerleir, bolighus og dyrestaller i mel, feridgsuppe-poser, puddingpulver, makaroni, havregryn, krokan og pellets ti1 dyrefor. Registrerte lokaliteter: Nesodden, Oslo, Asker, Baerum, Hsnefoss, hrenskog, Skedsmo, Eidsvoll, %r-audnedal, Stavanger, Haugesund, Bergen, Alesund, Trondheim, Bindal, Harstad, Tromse, Nordkapp og Lakselv. Plodia interpunctella (Hiibner, , tsrrfruktmsll. Stamme (I 962) opplyser at dette msllet ofte blir importert med kakaohnner, nstter 0.1. Han fant noen fi ganger at det formerte seg i sjokoladefabrikker og en gang i hvetekorn i silo. Tsrrfruktmsllet var det vanligst innsendte mcallet i perioden Lamer og voksne msll ble funnet i naeringsmiddelindustri, skolekjskken, militaerleir, butikk, bolighus (de fleste) og korlager i rosiner, tsrre epleringer, tcarket lek. ris, konfekt, peanstter, fiken og fuglefrs. Saerlig synes import med rosiner, fuglefrs og peancatter i vaere viktig. Den synes ogsi A vaere et problem i sjokoladefabrikker. Tsrrfruktmsllet har vaert vanskelig i bli kvitt i flere bolighus. Registrerte lokaliteter: Orje, Halden, Hohl, Vestby, As, Nesodden, Oslo, Haslum, Asker, Drarnmen, Horten, Tsnsberg, Skien, Arendal, Stavanger, Kongsvinger, Hamar, Flor0 og Trondheim. Aglossa pinguinalis (Linnaeus, 1758), fettpyraliden, nevnes av Schsyen (1 876) som et mer eller mindre vanlig insekt i spiskamre og kjskken hvor larvene helst utviklet seg i fete matvarer som flesk og smsr, men ogsi ost, kjstt, supperester osv. Fettpyraliden har antagelig ingen betydning som skadedyr i dag. Den ble ikke funnet i denne undersskelsen: Pyralis,farinalis (Linnaeus, 1758), melpyraliden, var likeledes et vanlig dyr i husene i tidligere tider (Schsyen 1876). Larvene utviklet seg i fuktig muggent korn, me Jeg har ikke funnet denne arten. En tredje pyralide som forekommer i Norge, Hypsopygia costalis (Fabricius, 1775) med lignende levevis som melpyraliden, er i utlandet rapportert fra hus og matvarelagre. NOCTUIDAE Caradrina clavipalpis (Scopoli, 1763) husflyet. Larvene ti1 husflyet blir ofte funnet i hus om hssten og tidlig pi vinteren. Larvene wker sansynligvis inn i husene for B overvintre, men en kan heller ikke utelukke at egg lagt i hus kan utvikle seg til voksne lamer innendsrs. Husflyet er behandlet i en egen publikasjon (Mehl 1977).

17 Diverse og uidentifiserte Lepidoptera i tabell I omfatter b1.a. uidentifiserte lamer (10 pr~ver). Utelevende sommerfugler som har fomillet seg innend0rs (4) og tomme puppehylster og sommerfugler importert med bananer (3). Bananer synes 5 fare med seg sommerfugler oftere enn annen frukt. Opheim (1960) har publisert flere funn av importerte sommerfugler som ikke er skadedyr pi frukten eller frukttreet. Jeg vil f5 takke Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver og firmaene Anticimex A/S og Rentokil Norge A/S for opplysninger og hjelp med innsamling av skadeinsekter. Summary Lepidopteran pests in housesandstored products in Norway This survey gives a brief report on the occurrence of 22 species of Lepidopteran pests in houses. factories and stored products in Norway. Ephestiu kuehr~iella is the most important pest in bakeries an flour mills. Plodiu it~lerpur~clello has increased as a pest and was the most frequently reported Lepidoptera from houses in Tinea palc~cenlella is a pest in stockfish stores. Hupblittea di/ellu is reported for the first time in Norway. One specimen was found in a shop in Oslo in Tabell I. Antall foresp0rsler om sommerfugler. Table I. Number of inquiries about Lepidoptera. Art - Species Haplotinea ditella Nenzapogon personella Tineola bisselliella Niditinea,fuscipunctella Tinea pellionella Endrosis sarcitrella Hofniannophila pseudospretella Aphonzia sociella Ephestia elutella Ephestia cautella Ephestia kuehniella Plodia interpunctella Caradrina clavipalpis Lepidoptera diverse & indet. Tilsammen - total

18 Diakonoff. A. & Hinton, H. E Observations on species of Lepidoptera infesting stored produds. XV: On a new genus of Nemapogoninae (Tineidae). Entomologist 89, Fjeldd. A Lepidoptera fra ytre Sogn og Fjordane 11. Sm~ommerfugler. Atalanta nard. 2, Hinton, H. E The larvae of the species of Tineidae of economic imortance. BU~. MI. Res. 47, Howe. R New records of insects in grain stores. Ent. nzon. Mag Haanshus. K Fortegnelse over Norges Lepidoptera. Norsk ent. Tidsskr. 3, Knaben. N Beretning om en del Lepidoptera-arter nye for Norges fauna. Bergens Mus. Arb. 1944, 2, 1-12, Mehl. R Skaded~lr i bakerier og konditorier. Bilag ti1 Forum 1 / Mehl, R Husflyet, Caradritra clavipalpis. Fauna (Oslo) 30, Opheim. M Macrolepidoptera accidentally introduced into Norway. Norsk ent. Tidsskr Opheim. M The Norwegian Phycitids (Lepidoptera). Norsk en/. Tidsskr. 12, 75-94, 11 pl. Opheim. M The Norwegian species of Niditinea Petersen and Tinea Linnaeus (Lep., Tineidae). Norsk en/. Tidsskr. 13, Opheim. M Nye Lepidoptera fra Norge. Atalanta norv Opheirn, M Lepidoptera from birds' nest in Norway. Atalanta norv. 2, Opheim, M The Lepidoptera of Norway. Check-List. Part I. Pyraloidea, Pterophoridea. Alucitoidea and Tortricoidea (first part).det Kgl. Norske Videnskabers Selskab Museet. Trondheim. 36 s. Petersen, G Beitrige zur Insekten-Fauna der DDR: Lepidoptera-Tineidae. Beitr. Ent. 19, Scheyen. W. M De i husene skadeligste insekter og niidder. Kristiania 102 s. IV pl. Ssmrne, L Epltestia cautella (Welkr.) (Lep.. Pyralidae), New to Norway. Norsk ent. Tidsskr. I I, 2(t-2 1. Ssmme, L.!962. A survey of Coleoptera and Lepidoptera of stored products in Norway. Norsk ent. Tidsskr Ssmme, L b. Undemkelser over bekjempelse av melmell (Ephestia kuhniella Zeller). Forsk. fors. Landbr. 13, Ssmrne, L A field trial with dichlorvos vapour for the control of E~hestia kuehniella Zell. (@idoptera. Phycitidae) in flour mills. J. stored Prod. Res. 4, Za~ulvaev. A. K Tineids and Pvralids - vests of stored oroducts. Zashch. Rast

19 Nye Lepidoptera for Norge M. Opheim Zoologisk Museum, Oslo Cryptoblabes bistriga Haw. K. Berggren har nylig meddelt meg at en bav denne phycitide ble funnet ved VAY: Lindesnes 28 VI I Sverige g8r utbredelsen fra Skine ti1 Halsingland. Larven finnes pi forskjellige bvtrer som bjerk. eik, or etc. Pamn~ene agnotana R bl. Eivind Palm. Vanlose, Danmark, har skrevet ti1 meg at han sommeren 1976 besokte Litjell-omridet i TEi. Han fant b1.a. et ekspl. av denne sjeldne vikler ved Blhj0 i B0 17 VI. I Sverige er arten visstnok bare tatt i SkBne hvor I. Svensson forst fant den i Ellers i Norden er den bare kjent fra det scarostlige Danmark. Larven lever pi Crataegtrs. Ancylis tineana Hb. Anggende denne art som Karsholt har omtalt i dette hefte som tatt pb Fokstua 23 VI 1972, b0r vel nevnes at L. Aarvik fant den iretetter ved det vel kjente Ridderspranget i Sjoadalen, VBgi. Datoen var 19 $1. Agonopterix assin~ilella Tr. Funnet av denne og nestf~lgende art skyldes K. Berggren. To bd av A. assin~ilella ble fanget ved Kristiansand, henholdsvis pi Stangenes 1 VII 1976 og pi Kuholmen 1 1 VII I Sverige er arten utbredt fra Skkne ti1 Vastergotland. Larvens naeringsplante er Cytisus scoparius. #. Elachista cerusella Hb. Arten ble funnet vanlig pi Kuholmen, forst tatt 19 VI 1973 (8). I Sverige er den pivist fra Skine ti1 Bohuslan. Larven er observert pi mange planter, f.eks. Pljragn~ites, Pl~alaris. Endel nye gelechider er nevnt i min ((Check-liste 111,) hvortil henvises. Min hjerteligste takk ti1 Kai Berggren, Ole Karsholt. Eivind Palm og Leif Aarvik for opplysninger om ovenskiende funn. Summary Following 5 species are recorded new to Norway, viz, Cryptoblabes bistriga Haw., Pammene agnotana Rbl., Ancylis tineatla Hb., Agonopterix assirnilella Tr and Elachista cerusella Hb.

20 Macrolepidoptera fra en reise i Nord-Norge i august 1977 C.F. Luhr og H. Hegvik C.F. Liihr H. Hegvik 2680 VAGAMO Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Erling Skakkesgt. 47B 7000 TRONDHEIM I tidsrommet 28. juli ti1 17. august ble det med 0konomisk.bistand fra Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, i Trondheim foretatt en innsamlingsreise i Nord-Norge. Foruten hiv ble lysfeller benyttet. Selv om det var sol under hele turen. var det pifallende fi dagsommerfugler i se. Nir det gjelder nattflygende lepidoptera ble utbyttet heller dtirlig nir en ser pi artsantallet, men de artene som fl0y opptridte irnidlertid i stort antall. Dette gjelder i s~rligrad milerne Entephria caesiata Schiff., Lygris populata L. og Dysstronia infuscata Tngstr. og citrata L. Det ble samlet pi felgende steder (forkortelser i parantes): NTi: Moen i Harran (Mo) Nsi: Junkerdalsura i Saltdal (Ju) 2917, Fauske (Fa) 2917, Graddis (Gra) TRY: Storvatn i Tranoy (St) TRi: Dividal (Di) 118, Kitdal (Ki) 1018, Signaldalen (Si) 1 118, Storfjord (Sto) Fi: Gargia i Alta (Ga) 2-318, Suosjavre (Su) 8-918, Levajok (Le) 418, Lappeluobal (La) F0: Storskog (Stor) 5 1 8, Grense Jakobselv (Gr) , Nyrud i Pasvik (Ny) 718, Svanvik (Sv) 718. Det fnlgende omfatter en oversikt over de artene som ble funnet. Forkortelsene refererer seg ti1 de ovennevnte innsarnlingssteder.

21 Rhophalocera Colias palaeno L. Fi: Ga. Colias hecla sulitelma Auriv. Fi: Ga. Boloria pales lapponica Stgr. Nsi: Gra, FB: Ny. Erebia lappona Thnbg. Fi: Ga, TRi: Ki. Erbia ligea L. TRi: Di, Sto. Oeneis bore Schn. Fi: Ga. Heodes phlaeas L. F0: Gr. Vacciniia optilete Knoch. Fi: Ga, Su. Noctuidae Diarsia brunnea Schiff. NTi: Mo. Diarsia.festiva Schiff. Fi: Ga, F0: Gr. Ochropleura plecta L. NTi: Mo. Cerapteryx granzinis L. F0: Gr. Ny for regionen. Plusia pulchrina Haw. NTi: Mo. Geometridae Geonzerra papilionaria L. Fa: Sv. Ny for regionen. Scopula ternata Schrk. Nsi: Ju, TRi: Di, Fi: Le. Carsia sororiata Hb. TRi: Ki, F0: Ny. Lygris populata L. TRi: Di, Ki, Sto, Si, F0: Gr, Stor, Ny, Fi: Su, Ga. Thera variata Schiff. NTi: Mo. Thera obeliscata Hb. TRi: Sto. Dysstron?~ infuscafa Tngstr. TRi: Si, Fi: Ga, F0: Gr, Sv. Dysstronza citrata L. TRi: Sto, Ki, Si. Xanthorhoe munitata Hb. Nsi: Mo, TRi: Sto, Di, TRY: St, Fi: Le, Ga, FB: Gr. Xanthorhoe montanata Schiff. NTi: Mo. ssp. Iapponica Stgr. TRY: St, TRi: Si, Ki, Di, F0: SV, Fi: Ga. Entephria polata Dup. Fi: La, Su, Ga. Entephria caesiata Schiff. Nsi: Fa, TRY: St, TRi: Di, Ki, Sto, Fi: Ga, Su, Le, F0: Stor, Gr, Sv, Ny. Euphyia luctuata Schiff. NTi: Mo. Euphyia silaceata Schiff. NTi: Mo. Epirrhoe alternata Miill. NTi: Mo. Perizoma minorata Tr. Fi: Ga. Perizoma albulata Schiff. TRi: Ki, F0: Gr.

22 Hydrionzena,furcata Thnbg. TRi: Sto, Si, F0: Gr. Ny for F0. Eupithecia palustraria Dbl. Nsi: Ju, TRi: Di, Si. Eupithecia satyrata Hb. TRi: Di. Chloroclysris chloerata Mab. Nsi. Ju. Loniaspilis niarginata L. NTi: Mo. Deilinea pusaria L. NTi: Mo. Deilinea exanthenzata Scop. NTi: Mo. Opisthograptis luteolata L. NTi: Mo. Jugatae Hepialus,fusconebulosus De G. TRi: Di. Hepiolus hecta L. TRi: Di. KORTE MEDDELELSER Ti1 dette heftet er der kommet inn en god del korte artikler som vi her har anbrakt under ovenstiende tittel. Vi tar med glede imot slike medelelser ti1 fremtidige hefter. SB bare skriv! Red.

23 1. E. alternata Mull. 3. C. elinguaria L. 2, E, a~ternata f, degenerata H ~ ~ 4. C., elinguaria f. triangularis Boas (Alle fra Os. Gjevik: Rambekk.) Crocallis elinguaria L. f. triangulads Boas og Epirrhoe alternab Mull. f. degenerata Haw. i Norge. Leif Aarvik 2400 Elverum Den 30 VII 1967 tok jeg en dav C. elinguaria L. som avvek fra artens typiske utseende. Lokaliteten er 0s: Gjevik: Rambekk. Dette eksemplaret har kortere og bredere vinger, og utkanten av bide frarn og bakvingen har mer rnarkert innskjaering pi ribbe M enn typisk eksemplarer av arten. Dessuten er apex mer avrundet. ~idtfeltets indre og ytre tverrlinje leper samrnen midt mellom Cu2 og An2 slik at rnidtfeltet ikke nh bakkanten av frarnvingen. Diskflekk mangler. I Skat Hoffmeyers cc De danske maere)) (1966: 30 1) er det omtalt og avbildet liknende eksemplarer. De er beskrevet sorn ab. triangularis Boas. Eksemplaret av Epirrhoe alternata Mull, er en Q og ble ogsi tatt pi lokaliteten Os. Gjevik: Rarnbekk. Datoen er 15 VI Det skiller seg fra typiske E. alternata ved at det merke midtfeltet mangler. Det er bare sp vidt antydet ved noen merke skygger. Et liknende eksemplar er avbildet i Seitz, Suppl. 4, Tafel Band (1954: 163). Det er beskrevet som ab. degenerata Haw. Jeg takker Magne Opheim for velvillig hjelp med i identifisere eksemplaret av E. alternata f. degenerata. Summary A &of Crocellis elinguaria L. f. triangularis Boas was taken at Os: Gjevik: Rarnbekk on 30 VII 1967, and a Q of Epirrhoe alternata Mull. f. degenerata Haw. was capturen at the same locality on the 15 VI

24 Fig. 1. Gynandromorf Polyommarus icarus Vi-bredde 30 mm

25 Om en gynandromorf blavinge og to aberrante perlemorsommerfugler M. Opheim Zoologisk Museum, Oslo Audun Jahren, Asker, viste meg i hrast en nyklekket Polyonzmatus icarus 8 rned hunlig venstre vingepar og hanlig hayre side, en Gkalt lateral gynandromorf (fig. I). Den ble funnet av Jahren pi AK: &tenstad i Asker Oversidens blifarge er og& forskjellig p6 de to vingepar, i det venstre side skjaerer over over i kraftii bliuiilla. Hrayre underside er brunlig, mens venstre side er rent gr& Fra Jac. Fjelddalen, As, har jeg fitt ti1 undersrakelse en noe avflrayet aberrant Clossiana euphrosyne 9, som viste seg 6 vare en conjuncta-form, hvor de submarginale pilflekker pi forvingen enkeltvis er forenet med den innenfor liggende punktrekke, si at der oppstir firkantede brede flekker. Pi bakvingenes underside er de marginale sralvflekker noe strarre enn normalt. Sommerfuglen ble funnet i Fjelddalens hage 12 VI En lignende form (0) har vi i sarnlingen pi Zoologisk Museum, Oslo, men her er forbindelsen mellom de to rader mer strekformet si de runde flekker har beholdt noe av sin opprinnelige form. Sommerfuglen er fra Nordmarka i Oslo, funnet 20 VI av Johan Rygge. Bjrarn Sagvolden, Rollag, har sendt ti1 meg en farge-dias av en dav Boloria aquilonaris som er naermest en ekstrem fasciata-form. 0vre halvdel av marginalrekken, hele submarginal-, punkt- og postdiscalrekkene danner udelte bind, s i at de opprinnelige flekker er helt dekket. Undersiden er mer normal, dog med antydning ti1 submarginale bind pi bakvingene, hvorav den hayre er sterkt forkortet (fig. 2). Denne form synes jeg fortjener et eget navn: quadrifasciata n.ab. Dyret ble fanget i TEi: Ti'nn, litt vest for Barbu (1 162 moh) 23 VII Jeg takker hjerteligst de ovennevnte samlere for de gitte opplysninger. Summary One gynandromorph Polyommatus icarus, one aberrant Clossiana euphrosyne and one Boloria aquilonaris ab. quadrifasciata n.ab. are recorded from Norway.

26 Fig. 2. Boloria aquilonaris quadrifasciata n-ab.

27 Obsewasjoner av Aporia crataegi i ytre Telemark Geir E. Ellefsen og Sigmund Hansen 3923 Skjelsvik 5000 Bergen Aporia crataegi har vel ni i en krekke viert i betrakte sorn en usikker og i det minste viert vvanlig art i Norge, SA ogd i Telemark. Inntil i k besto v k befatning med arter i en eneste observasjon ett avfloyet eksemplar i juli 1969 (S.H.) pi en av oyene utenfor Kragero. I k ble vi imidlertid gledelig overrasket. Pi en formiddag. 18 VI 1977, observerte vi 3 eks. pi en annen av oyene i Kragero-omradet, og det kunne virke sorn om det var en storre bestand her. Senere ble ett dyr observert pi Fossum v/ Skien, 26 VI Listen ble rundet av med et eks. i Kilebygd, Skien kommune, den 30 VI 1977 (S.H.). Alle eksemplarene ble observert mellom klokken 1230 og 1330 i solskinn. Etter d mange k uten observasjoner, tar vi de fem eksemplarene i Ar sorn et godt tegn. Ett av dem ble behorig fotografert, men ingen ble avlivet. Deter v& hip at andre samlere ogd vil noye seg med ZI betrakte denne vakre arten i sine rette omgivelser. Saeregent naeringssek hos sergekape (Nymphalis antiopa 15.) og sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni L.) Roar Solheim Hamar Under en ekskursjon ti1 Ssrkedalen den 1 19 ble en sergek&pe observert ved Kobberhaughytta ved 14 tiden pl dagen. Sommerfuglen satte seg flere ganger pl hlnden ti1 en av ekskursjonslederne, sannsynligvis tiltrukket av svettelukt. Den rullet ut sugesnabelen og sugde opp, sannsynligvis saltstoffer. Flere ganger lettet sommerfuglen og flray sml runder ut i terrenget for straks etter l lande med rask presisjon pb den samme persons hind. Dette gjentok seg i alt tre - fire ganger. I Kjerringvik ved Sandefjord skjedde omkring den 1518 noe lignende, men denne gang med en sitronsommerfugl. En eldre mann tok opp en tobakkspakke for l rulle en sigarett, og ble da iherdig omsvermet av en sitronsommerfugl. Tross mannens forsrak pi B jage denne bort, fortsatte sommerfuglen sine forsrak pi l kornme til i ca. 10 rnin. Hvem som frarst ga seg, enten mannen gikk eller sommerfuglen fl0y, vites ikke (pers. med. fra John Sandve). En ml gl ut i fra at det var lukten av tobakken sorn tiltrakk sitronsommerfuglen. Disse to sregne neringssrakene er de eneste jeg kjenner til, og det skulle vere interessant l hrare om andre har observasjoner av lignende art.

28 Noen tilleggsopplysninger om admiralen i Norge i Gunnar Lid. Zoologisk Museum. Oslo I Atalanta norvegica, bd. 3, h. I, 1977, s har jeg gitt en oversikt over obsemasjoner av admiralen, Vanessa aralanta, i Norge i Som en reaksjon pi ovennevnte artikkel, er pet kommet fram endel nye obsemasjoner for En oversikt over dise nye opplysninger er satt opp tabellarisk etter fylke nedenfor: I ' Fornebu. Bzmm: aug. 1 eks. (GAL). Oslo og Akershus Buskerud Assiden. Drammen: eks. (GAL). Parken. Drammen: ult. aug./primo sept. max. ca. 15 eks. (GAL). Arkvisla og Vivelstaddalen, Lier: eks. fanget (GAL). Vestfold atereya, Sandefjord: I7 og alle dager I eks., og sept. fler eks. (GAL). Randaberg: ca eks. IEKS). Rogaland Hordaland og Bergen Bergensomridet (Minde. 0s. Alvheim og Lone camping): primo juli. mange lamer. f.eks. over 100 eks. ph Minde (TS). Kristiansund: 1976 flere eks. (AS). Mere og Romsdal Nord-Trendelag Steinkjer: eks. IJW), Ssrlia ved Steinkjer: eks. (JW). Sunnau (tre mil nord for Steinkjer): 1 eks (JW). Observaterer GAL = Gunnar A. Lindaas. AS = ukjent. TS = Terje Szb0. EKS = Erling K. Ssmme og JW = Jsrgen Welde. De ovenstiende funn foyer seg fint inn i totalbildet for artens forekomst i Det skal imidlertid bemerkes at de 3 4 admiralene sett av Erling K. Ssmme ca er de tidligste observerte i Si vidt vites er ca 2515 omkring det tidligste pi Let admiralen overhode er sen i Norge. Som det fremgir over ble I eks. av admiralen sett i Sunnau tre mil nord for Steinkjer, og dette er nh det nordligste funnsted i Norge i Nir det gjelder eksemplarene sett pi Ostewya ved Sandefjord , samtlige admiraler var cctemmelig avfleyne - enkelte rene fillefranhrn. blir det opplyst at En av obsematorene. Terje S zb, forteller at han i 1976 fant mange larver. Pi Minde ved Bergen oppdaget han mer enn 100 admirallamer ph nesler. Han klekket ut ca. 30 eksemplarer. hvorav han beholdt noen til sin samling. mens resten ble sluppet ut. De fsrste ble utklekket Torstein Ness meddeler forsvrig at han i august 1977 fant fire larver av admiralen pi nesler ved Goksjmn, Sandefjord. Sammenmllede blader viste at det kunne finnes mange flere.

29 Men hensyn ti1 forekomsten av admiralen i Norge i 1977, ser det ut til at meget fa eksemplarer er observert. Selv har jeg overhode ikke sett arten. Tilslutt skal nevnes noen sene observasjoner av en amen art, dagpafugleye, Inachis io. PA Ssndre Brevik mellom Kambo og Son ble 3 eks. sett Ilyvende og 1 eks De slo seg av og W ned pa visne blomster. Det kan nevws at det de omtalte dager var meget varmt for Arstiden med max. temp. ph C. Summary Some additional information on the Red Adminl in Norway Some supplementary data on the Red Admiral in Norway 1976 are given (see Alalanla nonvegica, 3 (I), 1977). The earliest observations of Red Admiral in 1976 are now about 25 May.