Gir opp UNN PINGVINEN. Frank Olsen pakker kofferten og reiser til Bærum Sykehus for å bli kneopreret. Ventelistene på UNN har han gitt opp.

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN Nr årg. 6 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Gir opp UNN Frank Olsen pakker kofferten og reiser til Bærum Sykehus for å bli kneopreret. Ventelistene på UNN har han gitt opp. 4 Endelig apotek i UNN Harstad Oppsiktsvekkende prematurforskning Et løft for UNN Narvik ÅPNING AV OBS-POSTEN CD-LANSERING DREAMTEAM I HARSTAD KREFTFORENINGEN INNTAR UNN PORTRETT: RENATE REMLO

2 Leder Sett innenfra Flere ganger det siste året har jeg brukt denne spalten til å komme med kommunikasjonsfaglige råd i forbindelse med den pågående omstilling i UNN. Rådene har vært rettet mot ledere på alle nivå i organisasjonen ettersom de har et særskilt ansvar for å informere medarbeiderne om hva som foregår. Når medarbeiderne på sin side er villig til å ta imot informasjon, delta i utviklingsprosesser og forsøke å forstå sammenhenger, ikke bare tenke på sin egen lille enhet, er det mulig å komme seg gjennom en vanskelig omstillingsprosess uten å knekke nakken. Men forutsetningen er en god dialog. Sett fra mitt ståsted som kommunikasjonssjef har jeg lyst til å dele noen observasjoner jeg har gjort gjennom å høre, se og ta del i hverdagslivet på UNN det siste året. At det er ulike oppfatninger av hvilke endringer som må gjøres og hvordan endringer skal gjøres på ulike nivå i organisasjonen er normalt under slike prosesser. Men det interessante er hvordan det konstrueres «bilder» av den verden som man ikke er en del av til hverdags, og hva dette gjør med relasjonen mellom for eksempel øverste ledelse og «gutta på gulvet». Sett nedenfra svever foretaksledelsen i en luftballong og svinger nedom litt lederutvikling før de svever videre. De har liten respekt for hvor travelt folk har det. De tenker mer på penger enn på pasienter og de tar ikke medisinskfaglige råd på alvor på sin vandring. Kort sagt frykter mange medarbeidere at sjefene på toppen er i ferd med å ødelegge Nord-Norges stolte helsemastodont med raske, lite gjennomtenkte beslutninger, fattet i en tilstand av svimmelhet etter høydeoppholdet. Og var det noen i Narvik og Harstad som snakket om tilgjengelighet? Sett ovenfra utfordres medarbeiderne nå av sterkere styring og klar ledelse. Maktoverføringen fra profesjoner og staber til linjeledelse, skaper nødvendigvis uro. For at pasienter skal få best mulig tjenester, er ansatte nødt til å tåle store endringer. Det bør de tåle. Medarbeiderne ser ennå ikke hvor viktig endringsprosessen i UNN er. Dessuten har de ansatte en skjult agenda. Når medarbeiderne er imot beslutninger som blir tatt handler det som regel om makt, geografi, personlige motsetninger og andre irrelevante forhold. Jeg tror at både ledelsen og medarbeiderne i UNN hovedsakelig er opptatt av to ting: pasientene og seg selv. Det er ektefølt engasjement både hos ledelsen og medarbeiderne for pasientene, og det skulle nær sagt bare mangle. Jeg opplever likevel at den ene part ofte beskylder den andre for å true pasientenes velferd på kort eller lang sikt. De påstandene skyter som regel over mål og handler i hvert fall ikke om intensjonene som sykehuspersonalet og de mange lederne i UNN har. Ved å kjøre kontrastvæske inn i forholdet mellom den nye foretaksledelsen i UNN og de mange medarbeiderne som daglig gjør en viktig jobb for pasientene, synliggjøres en for liten samforståelse mellom foretaksledelsen som samlet gruppe og medarbeiderne. Dette er riktig nok satt på spissen fra min side for å få fram forskjellene, men poenget er at beslutninger som tas blir vanskeligere å gjennomføre når samforståelsen ikke er god. Ansvaret for å rette på situasjonen hviler like tungt på derne som på ledelsen så lenge man har pasienten i fokus. Vi må ønske å lykkes sammen i UNN. Ved å snakke med hverandre, fremme dialog og vedkjenne sammenhengen mellom det å utvikle organisasjonen og føle ansvar og omsorg for pasientene, er vi medarbei- på vei i riktig retning. Hilde Pettersen Redaktør «pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. produksjon ved mediateam reklame. Redaktør Hilde pettersen Redaksjonsleder renate Alsén Øvergård Journalister roy-morten Østerbøl Viktor enoksen tommy Høgseth Ole petter barø Høgseth Fotograf Arthur Arnesen Art Director tor Åge L Vorren Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: tips@mediateam-reklame.no Fikk beste «tom Midt i hjertet av vestibylen har det nye sykehusapoteket ved UNN Harstad fått plass. 24. august ble dørene åpnet. Ole petter barø Høgset tekst og foto Nøyaktig klokken tolv ble snoren klippet av og åpningen av Sykehusapoteket foretatt. Det var et etterlengtet øyeblikk for mange, og det var ikke få blide ansikter å se rundt omkring på sykehuset på åpningsdagen. Tankene om å etablere et apotek ble for første gang presentert for over 15 år siden. Det var derfor på høy tid at vi kom i mål. Men målrettet og godt arbeid over lang tid har gjort at vi har fått på plass et supert apotek med en beliggenhet som er helt fantastisk. Dette må være Norges beste apotekbeliggenhet i et sykehus, sier leder av sykehusapoteket ved UNN Harstad, Airin Nordgård.

3 3 SMIL 1: Avdelingssykepleier Aslaug Karlsen er godt fornøyd med at Sykehusapoteket nå er etablert ved UNN Harstad. HØYTIDELIG: Anne Helen Hansen fikk æren av å foreta den høytidelige åpningen av Sykehusapoteket ved UNN Harstad. Apotekansatte Sandra Ruth Eikeland (farmasøyt), Sondre Myklebust (farmasøyt), Ingrid Baardsen (apotektekniker), Airin Nordgård, (t.h) (sykehusapoteker) og Helene Broderstad Einem (apotektekniker) er godt fornøyd med at apoteket nå er åpent for publikum. Til sammen er det seks ansatte i Sykehusapoteket i Harstad. Den siste personen i Sykehusapoteket Nord er for øvrig Åse Frantzen. Hun er apotektekniker. ta» i sykehuset SMIL 2: Ingerline Kvitvik besøkte Sykehusapoteket bare noen få minutter etter at åpningsseremonien var unnagjort. Enklere hverdag Hun påpeker at dette vil gjøre hverdagen enklere for veldig mange. Nå kan man få tak i de medisinene man må ha uten å forlate sykehuset. Det vil spesielt være gunstig for pasienter som kommer fra distriktet. De slipper å ta turen innom et apotek i byen før de kan vende nesen hjemover, fortsetter Nordgård. Også de ansatte ved UNN Harstad hadde rosende ord å komme med i forbindelse med den nye tilveksten. Vi har snakket veldig mye på jobben om hvor enkelt ting kommer til å bli når vi har fått på plass et apotek som er åpent for alle. Det vil gjøre hverdagen mye lettere, både for oss ansatte, pasienter og andre som har behov for medisiner og legemidler, sier avdelingssykepleier Aslaug Karlsen. Seremoni Styreleder for Sykehusapotek Nord, Anne Helen Hansen, sto for den offisielle snorklippingen. Dette utsalget er det tredje sykehusapoteket i Nord-Norge. Fra før av har vi etablert utsalgssteder i Bodø og Tromsø, sa Hansen under åpningsseremonien. Det har for øvrig vært farmasøytisk avdeling ved UNN Harstad i mange år. Denne avdelingen har imidlertid ikke vært åpen for vanlig publikum, kun for sykehuset. Det er Ingerline Kvitvik veldig godt fornøyd med. Hun tok turen innom apoteket på åpningsdagen. Med bosted bare et steinkast unna sykehuset er hun ekstra fornøyd med det nye tilbudet. Helt fantastisk. Det er veldig praktisk at vi har apotek på sykehuset. Man slipper å dra ned til byen for å hente medisiner. Det virker som at utvalget er veldig bra også, utdyper 27-åringen. Midt i hjertet Sykehusapoteket er for øvrig lokalisert midt i hjertet av vestibylen. Sykehusapotek Nord, som består av tre apotek og avdeling ved sykehusene i Narvik, Lofoten og Stokmarknes, er for øvrig et foretak i Helse Nord. Foretaket hadde i 2008 en arbeidsstokk på 90 personer som oppnådde en omsetning på 275 millioner kroner.

4 4 Fra hagen sin kan Frank Olsen se over til UNN. Veien til en operasjonsstue der, er likevel lang. Venter forgjev UNN Tromsø ligger bare rett over sundet fra hjemmet til Frank Olsen (47). Men der kommer han ikke inn på grunn av lange ventelister. Nå reiser han til Bærum sykehus. renate Alsén Øvergård Tekst Viktor enoksen Tekst Arthur Arnesen Foto Jeg har ventet i to år. Nå er det nok, sier han. I oktober pakker Olsen kofferten og reiser til Bærum. Her får han hjelp. På UNN er veien fram mot en kneoperasjon altfor lang og vond. Helt siden Olsen var ganske ung har han vært plaget med begge knærne. Han har kneartrose. Det vil si slitasje i knærne. For to år siden var han operert, men operasjonen var ikke vellykket. Han ble satt på venteliste for å skifte ut begge kneleddene med protese. Siden har han befunnet seg på ventelista. 78 ukers ventetid Jeg har fulgt med på ventetiden. Da jeg havnet på ventelista var det 30 ukers ventetid for å få denne type operasjon. Nå er det oppe i 78 uker. Jeg lurer på hva som har gjort at ventetiden bare har rast i været. Noen må gå inn å se på hva som skjer og hvorfor dette skjer, sier Olsen. Han fikk tilbud om å dra til Hammerfest å bli operert der. Men de bruker ikke slike proteser som jeg skal ha. Etter å ha ventet i ett år ble han tvunget tilbake i jobb med de samme dårlige knærne. Da måtte jeg over på rehabilitering. Det har jeg ikke råd til. Dermed måtte jeg ringe sykehuset og si at de måtte ta meg ut av ventelista for en periode, siden jeg ikke kunne være sykmeldt dersom jeg skulle havne på operasjonsbordet. Fikk raskt time Olsen jobber som avdelingsingeniør på teknisk avdeling ved UNN. Han har passet på å gå minst mulig på betonggulvet på jobben og fått spesialsandaler. Men han tåler lite. Knærne gjør vondt. Nå er han tilbake på ventelista, og har gått ut i ny sykemelding. Så fikk han beskjed om at operasjonen ikke kan skje før til neste år. Da begynte jeg å lete på Internett om jeg kunne få hjelp ander steder. Jeg kjenner jo til ordningen med fritt sykehusvalg. Jeg sendte en e-post til sykehuset i Bærum. Etter en halv time hadde jeg de på telefonen, og fikk avtalt time i oktober. Da var det bare å få papirene mine i orden og sende dem til Bærum. Dårlig samfunnsøkonomi Olsen peker på det samfunnsøkonomiske aspektet. Dette kan da ikke samfunnet være tjent med. Det er ikke tilstrekkelig at ledelsen sier de er klar over at ventetiden er lang. Det bør jo treffes nødvendige tiltak for å rette på det. Ledelsen på UNN som har besluttet å omorganisere avdelinger og opprette klinikker, må spørre seg selv om denne omleggingen har vært til pasientenes beste. Ventetiden tyder ikke på det, sier han. Olsen uttaler seg i dette intervjuet som privatperson og pasient. Frank Olsen reiser om en måned til Bærum der han vil bli operert i knærne. Han har slitt med kneartrose (slitasjegikt) siden han var ung.

5 5 Kø til besvær es Lange ventetider er ikke bare slitsomt for pasientene. Konstituert klinikksjef ved Nevroog ortopediklinikken, Jens Munch- Ellingsen bruker største delen av arbeidstiden til å kutte i køen. Pasienter med lidelser som er livstruende eller i rask forverring står ikke lenge i kø for å få hjelp ved norske sykehus. Isjias er ingen livstruende lidelse. Men et halvt år er likevel lenge å vente for en person som må sette sitt vanlige liv på pause på grunn av smerter. Jens Munch-Ellingsen kjenner presset for å få ned ventetiden i sitt daglige arbeid. Mange ringer og spør om når de kan forvente behandling. Jeg skjønner at det er en belastning for dem som må vente. Samtidig er det utfordrende for medarbeiderne på avdelingene som får trykket, sier han. Fullt bemannet Det kan ta opp til seks måneder, og noen ganger mer, før en pasient får behandling ved Nevro- og ortopediklinikken. Klinikken er etablert i løpet av det siste året. Det har vært sammenslåinger av ulike fagfelt i felles avdelinger. Vi har dessverre kjørt med redusert kapasitet på grunn av mangel på personell. Men nå er strukturen lagt og alle avdelingene er snart fullt bemannet. Vi arbeider intenst og kontinuerlig for å justere vår virksomhet slik at vi utnytter de ressursene vi er tildelt på mest effektive måte. Blant annet pågår det omlegging fra døgn- til dagbehandling. Det vil si at flere pasienter skal behandles som dagpasienter. På den måten kan vi tilby flere behandling med de ressursene vi har. Mitt inntrykk er at pasientene også er mer tilfredse. Vi må likevel skynde oss langsomt for å sørge for at endringene er gjennomtenkt og forsvarlig, forklarer Munch-Ellingsen. Tilbake i arbeid Et av tiltakene som er satt i verk for å få ned ventetidene ved norske sykehus er «Raskere tilbake». For at sykmeldte skal kunne komme raskere tilbake til arbeid, er det innført en ordning med kjøp av helseog rehabiliteringstjenester for å korte ned ventetiden for folk i arbeid. I utgangspunktet kan det virke urettferdig for de som ikke kommer inn under ordningen, men vi får egne penger til denne delen av virksomheten og det skjer utenom den vanlige driften. Gevinsten for alle er at den generelle ventelisten også blir kortere, så alle vinner i grunnen på dette tiltaket, sier Munch- Ellingsen. Lojale pasienter Til tross for at Nevro- og ortopediklinikken sliter med lange ventetider, opplever ikke Munch-Ellingsen at mange pasienter velger bort UNN som behandlingssted. Det er noen som velger andre sykehus og det er beklagelig at vi for øyeblikket ikke kan tilby kortere ventetid innen for noen av våre fagområder. Pasienter ønsker likevel ofte behandling nærmest mulig hjemstedet. I tillegg har vi ett godt faglig rykte og på pasienttilfredshetsundersøkelser scorer vi generelt høyt. Men hver eneste pasient som velger oss bort på grunn av lange ventelister er beklagelig og derfor skal vi komme dit at vi får kortere ventetider. Helse Nords motto er jo «helse i nord der du bor», og det skal vi forsøke å oppfylle. Den vanskelige prioriteringen Pasienter skal prioriteres likt uansett geografi. Derfor er det nå utviklet prioriteringsveiledere som skal sørge for enhetlig praktisering. All statistikk viste at prioriteringen av helsehjelp var ulik i de forskjellige helseforetakene. Blant annet var andelen av pasienter som var vurdert til «rett til prioritert helsehjelp» på 90 prosent i Helse Midt- Norge. Her lå samme tallet på prosent, forteller klinikksjef Einar Bugge, som var med på å utvikle veilederne. Disse skal gi anbefalinger om hvem som får rett til prioritert hjelp, samt anbefalinger om frister. I to år har dette arbeidet pågått, og det foreligger veiledere innen nesten alle fagområder. Noen få gjenstår ennå. Disse er ikke pålegg, men retningslinjer. Og det er alltid rom for individuelle vurderinger, sier han. «Rett til prioritert helsehjelp» Bugge forklarer videre hva som ligger bak begrepet «Rett til prioritert helsehjelp». Alle som henvises til spesialisthelsetjenesten har krav på en vurdering innen 30 virkedager. Hvis det er alvorlig sykdom som kreft skal det gå raskere 15 virkedager. Det blir da gjort en vurdering om pasienten har rett til prioritert helsehjelp, noe som betyr at de går foran andre i helsekøen. Man vil da få en tidsfrist. En frist er gjort ut fra vurdering om hva man anser som sist medisinsk forsvarlig å utføre behandlingen. Men dette gjøres med god margin er min erfaring, legger Bugge til. Når det settes en frist er det ikke lov til å skjele til kapasitet eller ta sosio- økonomiske hensyn, som om pasienten er i jobb eller ikke. «Rett til annen helsehjelp» Noen pasienter havner i kategorien «Rett til annen helsehjelp». Dette betyr at de har sykdomstilstander som ikke er ødeleggende, og de må dermed vente lengre. Klinikksjef ved Hjerte- og lungeklinikken, Einar Bugge, har vært med på å utvikle prioriteringsveilederne. Veilederne er utarbeidet av fagfolk innen de ulike spesialitetene, og pasientorganisasjonene har også vært representert i alle faggruppene. Disse har igjen krav på å få vite en omtrentlig ventetid, men de har ikke rett til å bli behandlet innen denne tiden, forklarer Bugge.

6 6 Eksempler på ventetid Pasient 1: Kvinne 60 år Problem: Kreft i mage-tarm området Kvinnen besøker fastlegen med smerter i magen. Etter to undersøkelser med to ukers mellomrom hos fastlegen, blir det laget en vanlig henvisning. Fastlegen har påvist kreftsvulsten ved sine undersøkelser og tydeliggjør det i henvsiningen. En drøy måned etter at pasienten først ble henvist fra fastlegen er pasienten operert, med godt resultat. Pasienten er fortsatt frisk flere år etter operasjonen. Dato Aktivitet Tidsbruk/ventetid 1. oktober og 15. okt Undersøkelser hos fastlege 14 dager 25.okt 1. undersøkelse UNN 10 dages ventetid 14.nov Videre utredning UNN 23 nov. Operasjon på UNN Tidsbruk på UNN 29 dager Fra henvisning til behandling Fastlegen sender henvisning til sykehuset. Som regel elektronisk. Det registreres en mottatt dato. Fra denne dagen begynner ventetiden å telle. Pasient 2: Mann 55 år Problem: Ryggsmerter i nedre del av rygg. Mannen besøker fastlegen som påviser prolaps. De fleste med slike plager blir bra uten operasjon, så pasienten blir bedt om å komme tilbake etter seks uker. Pasienten er ikke blitt bedre, og henvises til MR. Han henvises videre til poliklinisk behandling, og settes derfra i behandlingskø for operasjon. Etter to måneder er pasienten operert. Dato Aktivitet Tidsbruk/ventetid 1. okt og 15 nov Undersøkelser fastlege 6 uker 01.des MR-undersøkelse 2 uker 01.mar Nevrokirurgisk avd. for poliklinisk undersøkelse 12 uker 01.mai Operasjon 8 uker Tidsbruk på UNN 22 uker Total behandlingstid 28 uker Pasientens rettigheter Allmennpraktiker og koordinator for praksiskonsulentordningen ved UNN, Unni Ringberg, har gitt eksemplene på ventetid. Hva har du rett til? Retten til fritt sykehusvalg gjelder ved undersøkelse og/eller behandling, men ikke ved øyeblikkelig hjelp. Pasienten kan ikke velge mer spesialisert behandlingssted enn det pasienten er henvist til. Rett til vurdering Alle som blir henvist til sykehus har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. Sykehuset skal avgjøre om det er nødvendig med helsehjelp, og gi informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. Dette innebærer imidlertid ikke at pasienten har rett til en endelig diagnose eller time til undersøkelse eller behandling i løpet av 30 virkedager. Rett til nødvendig behandling For å sikre at de pasienter som trenger det mest skal få behandling først, vil noen pasienter få en rett til å motta nødvendig behandling. Vurderingen av hvem som er en slik «rettighetspasient» foretas ut i fra tilstandens alvorlighetsgrad og muligheter til å forbedre tilstanden. Pasienter som har behov for spesialisthelsetjenester, men som ikke anses som rettighetspasienter, skal også tilbys behandling. Denne gruppen må vente noe lenger på behandling. Klage på vurderingen og vedtak om rett til behandling rettes til Helsetilsynet i fylket. Pasientombudet kan også hjelpe. Rett til individuell frist Rettighetspasientene har krav på å få fastsatt en individuell frist fra sykehusene for når man skal få oppfylt retten til behandling. Fristen skal fastsettes på bakgrunn av pasientens tilstand og i forhold til hva som anses å være medisinsk forsvarlig. Hvis fristen ikke overholdes, har det regionale helseforetaket plikt til å dekke kostnadene til behandling ved et annet sykehus. Hvis sykehuset bryter behandlingsfristen Oppgaven med å skaffe nytt/alternativt behandlingstilbud er lagt til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Pasienter som opplever at sykehuset bryter behandlingsfristen, kan ta kontakt med HELFO Informasjon til pasientene Pasientene skal underrettes om resultatet av vurderingen, om de har rett til å få behandling, og om den tidsfristen som er fastsatt. I underretningen skal pasientene også gis opplysning om klageadgang, klagefrist og fremgangsmåten ved en evt. klage. Kilde: En relevant spesialist gjør ei vurdering utfra henvisningen om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke. Hvis pasienten får rett til dette, vil de få en behandlingsfrist. Fristen settes utfra vurdering av helsetilstanden og datoen for når behandlingen senest skal være påbegynt. Fristene er individuelle. Det går ut et brev til pasienten, med oppmøtetidspunktet. Ventedagene teller fra henvisningens mottatt dato til oppmøtedatoen der pasienten fysisk møter opp på sykehuset og begynner behandlingen. En del pasienter utsetter selv behandlingen. De vil da miste retten til behandling innen den oppgitte fristen

7 Arbeider med ventetiden Omorganiseringen ved UNN har ført til økninger i ventetiden for enkelte pasientgrupper. Nå skal det settes i gang tiltak for å gjøre noe med ventelistene. Det er to ting som ligger til grunn for økte ventetider. Den store innsatsen som ble gjort i vår med omorganiseringer, samt at det er vanskelig å rekruttere leger innen enkelte spesialiteter, sier direktør Tor Ingerbrigtsen. Øre- nese- hals og hud er to av dem. Det at vi ikke får tilsatt leger i spesialiststillinger innen øre- nese- hals og hud, påvirker selvfølgelig ventetiden. Det utdannes for få slike spesialister på landsbasis. Felles pasientjournal Nå jobbes det for å få ned ventetiden som ligger på et gjennomsnitt på 99 dager ved UNN. Sammenlignet med i fjor er dette en økning med 13 dager. I og med at vi har innført felles pasientjournal for Harstad, Narvik og Tromsø, kan vi nå utnytte ressursene bedre ved å fordele pasienter mellom de tre lokalisasjonene. For det andre kommer vi i drift med nye dagenheter og poliklinikker, slik at vi kan gi tilbud til flere pasienter. Det vurderes også å leie operasjonsstuer på private klinikker. Dette vil i så fall fremdeles være et UNN-tibud med leger fra UNN. Vi vurderer kun å leie operasjonsstuene. Ekstra arbeide Sist, men ikke minst, undersøker ledelsen ved UNN om det er mulig å ta unna noe av helsekøen ved hjelp av ekstra kvelds- og helgearbeid. Helse Nord og UNN utreder i fellesskap om det kan være en løsning for å ta igjen etterslepet som oppsto i vår. Hvis svaret blir ja, må vi høre om de ansatte er villige til å bidra, sier Ingebrigtsen. Han presiserer at ventetidene ved UNN er omtrent på samme nivå som i resten av landet, med unntak av enkelte fagområder som ortopedi og røntgen-diagnostikk. Innen psykisk helsevern har derimot aktiviteten økt det siste året flere polikliniske konsultasjoner var gjennomført pr. juli i år, sammenlignet med forrige år. Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen. Lite rom for rekonstruktiv kirurgi Ved Nevro- og ortopediklinikken har det oppstått utfordringer i forbindelse med avdelingssammenslåinger som fagmiljøet ved Ortopedi- og håndplastikkavdelingen opplever vanskelig. Blant annet er rekonstruksjon av bryster hos kvinner som har hatt brystkreft blitt rammet av at kapasiteten ved operasjonsstuene er for dårlig. Avdelingen har ikke klart å opprettholde et adekvat tilbud til denne pasientgruppen. Det vil si at det har blitt lengre ventetid for kvinner som ønsker brystrekonstruksjon. Styret vil ha aktivitetsøkning UNN-styret er ikke fornøyd med at ventetiden for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp og antall fristbrudd øker i den somatiske del av UNNs virksomhet. I styremøte 3. september ble administrerende direktør Tor Ingebrigtsen bedt om å vie aktiviteten i de nyetablerte dagenhetene og poliklinikkene særskilt ledelsesmessig oppmerksomhet. Styret forventer målrettet økning av aktivitet slik at ventetiden for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp og antall fristbrudd reduseres.

8 PREMIEREDAGER Neste Toyota Prius - familiebilen med hybridteknologi Ingen annen familiebil er i nærheten av nye Prius når det gjelder lavt forbruk og ultralavt CO2-utslipp. Med tredje generasjon Hybrid Synergy Drive er utslippet redusert til utrolige 89 gram /km ved blandet kjøring, og drivstofforbruket er redusert til 0,39 liter per mil. Men selv om CO2-utslippet og forbruket er redusert, er effekten økt fra 114 til 136 hk. Nye Prius akselererer fra på kun 10,4 sekunder. Den nye 1,8 liters motoren, kombinert med den kraftige elektriske motoren, gir mer enn nok kraft til sikre forbikjøringer. Dessuten er nye Prius en fullhybrid med ere ulike kjøremoduser: ren eldrift, ren bensindrift eller begge samtidig. Dette er med andre ord en bil som ikke bare tar vare på deg og din familie i dag den har også redusert utslipp med tanke på fremtidige generasjoner. Økologisk plast Verdens første bil med økologisk plast laget av plantemateriale. LED-lykter De helt nye og revolusjonerende LED-lyktene leveres til nye Prius. Frontrutedisplay I den nye Prius ser du hvor fort du kjører i frontruten. Solcelleglasstak Solcellepanel og fjernstyrt klimaanlegg kjøler ned kupéen på varme dager. Nye Toyota Prius - PrivatLeie fra fra kr ,-* 2 894,-* pr. mnd. Prisen inkl. serviceavt, frakt-, leverings- Rente p.t. 4,95 % p.a., startleie og registreringsomkostninger. inkl. mva 3 år/ km. Toyota Prius forbruk blandet kjøring: Fra 0,39 l/mil. Eksklusiv årsavg. og termingebyr. Utslipp CO2: Fra 89 g/km. Fullhybrid Prius har Toyotas unike Hybrid Synergy Drive system som består av en fullverdig bensinmotor på 1,8 l og en kraftig el-motor. Tilsammen yter disse to motorene 136 hk. Fullhybrid innebærer at bilen har ere kjøremodus; ren el-drift, ren bensindrift eller begge samtidig. Det avansert motorstyringssystemet sørger hele tiden automatisk for den beste utnyttelsen av motor - og bevegelseskraft. Prøv selv, og opplev forskjellen! Skattøravn. 44, 9291 Tromsø. Tlf: , Fax Åpent: man-ons , tors , fre , lør Fri Bruk på kort og betalingstjenester Med Fri Bruk kan du bruke bankkortet ditt hvor du vil og når du vil, uten å måtte tenke på gebyrer. Med andre ord kan du dra kortet med god samvittighet, selv ved små varekjøp. Du får også gratis bruk av innenlandske elektroniske betalingstjenester i telefonbank, nettbank og mobilbank. NORBYE & KONSEPTA AS Kom innom din lokalbank eller kontakt oss på Bank. Forsikring. Og deg.

9 Kamikaze-ryper. Disse rypene ble funnet en morgen i september utenfor vinduet på plan 4 mellom C-fløya og BC-brakka. De hadde fløyet rett inn i glassveggen. Alle seks hadde knekt nakken og lå nede på plenen. Det var avtrykk på glass veggen etter dem, forteller Halvard Leiros. Rypene ble tatt vare på og ender på middagsbordet. Brød for barneavdelingen Bakehuset og SATS har gått sammen om et nytt brød, hvor en andel av salget skal gå til Barneavdelingens lekeplass på UNN, Breivika. Fotballturnering Stråleterapien inviterer til årets fotballbegivenhet den 17. oktober i Breivikahallen. Turneringen er for UNNansatte, og derfor oppfordres lag som har problemer med å stille fulltallige, om å hente hjelp fra andre avdelinger. Det er plass til 12 lag. 9 Seksjonsleder Torhild Johnsen sa noen ord under åpningen Ved siden av står klinikksjef Jon Mathisen. Her skal det observeres Raskere utredning er målsetningen for den nye observasjonsposten på UNN. Herfra skal pasienter med mindre alvorlige tilstander bli observert og utskrevet innen et døgn. renate Alsén Øvergård Tekst og foto Målet er at enklere problemstillinger skal ha et raskere utredningsforløp enn før. Pasienten skal bli utskrevet innen 24 timer. Dette skal oppnås ved en stab som er drillet på fortløpende utskriving, og posten skal prioriteres for eksempel ved svar på prøver. Hyppig utskriving Ligger man på en vanlig sengepost, så blir man liggende der og vente på visitten og på prøvesvar. Og så må man skrives ut på dagtid. Her skjer dette hele døgnet. Fram til klokken 22 skal pasientene kunne skrives ut. Vi skal bruke pasienttiden mer effektivt, slik at de raskt kan reise hjem igjen. Noen pasientgrupper blir liggende unødig lenge, sier konstituert klinikksjef Jon Mathisen. Med åpningen av posten håper man på å unngå unødige innleggelser. Men vi vil selvfølgelig endre ved behov, og sende videre til andre avdelinger de som trenger det, sier Mathisen. Høster erfaringer Posten har vært planlagt i mange år, og har vært et ønske fra mange fagmiljøer på UNN. 21 sykepleiere er nyansatt til avdelingen, som er et spleiselag på UNN. Gunhild Ag er seksjonsoverlege, og skal ha to assistentleger sammen med seg. I følge erfaringene andre sykehus har gjort seg, forventer Ag flest indremedisinske pasienter. Moderne behandling Og de har stor tro på at den nye posten vil bli godt mottatt av pasientene. Folk har det best utenfor sykehuset. Vi har tro på at dette er et tiltak pasientene vil sette pris på. De får jo en raskere avklaring enn de ellers ville fått. Denne posten er helt i tråd med moderne behandling, sier seksjonsleder Torhild Johnsen. Åpningen ble behørig feiret med visesang av Jan Arvid Johansen, samt kaker og tapas. Lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité, Harald T. Nesvik tok også turen innom åpningen.

10 10 Forskning Kunnskap gir tryggh Våre tyngste øyeblikk ble også våre beste, sier Karoline Richardsen om den gode oppfølgingen hun fikk på UNN etter å ha født sine døtre for tidlig. Charlotte Danielsen Tekst og foto Da Seline ble født for ni år siden hadde hun bare ligget 29 uker i mammas mage. Hun kom til verden 11 uker for tidlig. For mamma Karoline var det en opprivende opplevelse. Hun var halvt i sjokk, og opplevde et bredt spekter av ekstreme følelser på kort tid. Det var glede over at barnet levde, redsel for hvordan det skulle gå og sorg over tapet av en normal spedbarnstid. Jeg husker veldig godt første gang jeg kom inn på kuvøserommet. Det flimret for meg. Etterhvert ble det hennes normale hverdag å ha en baby med masse ledninger koblet til seg. Tre prematurfødsler Denne hverdagen skulle Karoline bli mer vant til enn hun kunne forestilt seg. To år senere fødte hun sin andre datter, Sandra, etter 28 uker i magen. Mindre enn et år etter det igjen kom Oda, denne gangen etter bare 23 ukers svangerskap. Der går også den kritiske grensen for når det regnes som etisk forsvarlig å redde barnets liv. Ved denne tredje prematurfødselen hadde Karoline fått et personlig forhold til mange av de ansatte. Det var mindre enn et år siden hun var der sist, og ble fulgt opp ekstra godt. Til sammen har Karolines tre yngste døtre tilbrakt over et år på nyfødt-/intensivavdelingen. Fra første sekund ble vi godt ivaretatt. Jeg har aldri møtt så tålmodige folk som jeg møtte her. De som jobbet her hadde erfaring som gjorde at de skjønte meg som mor og den redsel og motløshet jeg følte, forteller Karoline. Prematurprosjekt Med Seline var alle opplevelsene nye. Foreldrene visste lite om for tidlig fødte barn og gikk en tung tid i møte. Karoline innser at de mistolket mye. Blant annet trodde de at når Seline fikk reise hjem ved terminalder så fikk de med seg en baby som var normalt utviklet som andre babyer. Så enkelt var det ikke. Som baby gråt Seline mye og var sliten. Foreldrene ble også slitne og urolige. Det var så mye de ikke hadde forventet, ting de ikke skjønte. Men de ble med på prematurprosjektet, og Seline ble testet jevnlig i årene som fulgte. Hun var med i kontrollgruppa som ikke mottok tidlig intervensjon fra helsepersonell. Da Sandra ble født for tidlig et par år etterpå var situasjonen annerledes. Prematurprosjektet hadde gjort en del funn som viste at tidlig intervensjon hadde positiv virkning på barna. Disse erfaringene kom nå alle prematurbarn som var innom avdelingen til gode. Veiledning Med Sandra fikk vi veiledning på sykehuset. Vi lærte blant annet at marmoreringer i huden var tegn på stress, ikke bare kulde slik vi trodde. Løsningen var å svøpe babyen inn i tepper for å gi henne trygghet. Når hun suttet manisk på smokken lærte vi at det kunne hjelpe å holde smokken fast for henne, forteller Karoline. Med Seline var stell og bading en stor utfordring. Den vesle jenta protesterte voldsomt. Når Sandra kom til verden lærte foreldrene at det kunne være lurt å ha noe tøy liggende over deler av kroppen mens de stelte henne, og på den måten opplevde både baby og foreldre mindre stress rundt stellet. Det ble rett og slett lettere for foreldrene å sørge for at babyen hadde det komfortabelt når de hadde fått veiledning, og visste at premature barn ofte sender andre signaler enn barn født til normal tid. Referansestudie Det kan hun takke prematurprosjektet på UNN for, noe som forskningsmiljøer i blant annet USA begynner å få øynene opp for. Studien er ikke spesielt stor, men den er medisinsk velfundert. Den er i ferd med å bli en referansestudie som benyttes andre steder i verden, så den har virkelig satt lille Tromsø på kartet. Det som er nytt er at vi tilbyr strukturert veiledning for å styrke foreldres trygghet og kompetanse på et tidlig tidspunkt. Vi trodde ikke veiledning skulle gjøre så stor forskjell som studien har vist, innrømmer avdelingssykepleier Inger Pauline Landsem ved nyfødt-/intensivavdelingen på UNN. Hun har opplevd store forandringer i de årene hun har jobbet med prematurbarn. Tidligere trodde man at premature barn «tok igjen» jevngamle barn etter et år eller to. I dag vet man at dette varierer veldig. Noen har tatt igjen det tapte etter et par år, mens noen for alltid vil være preget av at de ble født for tidlig. Bruker sin kunnskap Karoline har valgt å bruke sin kunnskap som mor til premature barn til å hjelpe andre. Hun har holdt en rekke foredrag om hvordan det er å være nybakt mor til et for tidlig født barn, og om de vanskelige følelsene. Dette har hun snakket om foran helsepersonell på Rikshospitalet, Haukeland sykehus og andre sykehus i landet. Kunnskap gir trygghet på mange områder. Det har vært en trygghet å få bekreftet status når vi har vært på oppfølging med Seline. Jeg har lest mye om premature barn, blant annet om at de ofte får problemer i ungdomstida. Da har det vært oppløftende å kunne ta en telefon til forskningssykepleier Jorun Tunby og få kontrabeskjed. Dette prosjektet har hatt positive ringvirkninger på så mange måter, roser Karoline.

11 et John Rønning, professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi. 11 Prematurprosjekt vekker oppsikt Søstrene Seline (9) og Sandra (6) (t.h.) kikker inn i en lignende kuvøse som den de lå i da de ble født. Bak står mamma Karoline Richardsen og avdelingssykepleier Inger Pauline Landsem (t.v.) Bildet på forsiden er en av døtrene til Karoline Richardsen og Børge Solbakken. Bildet er tatt av pappa Børge. Fakta «Prosjekt tidlig intervensjon 2000» Prematurprosjektet startet 1. mars Undersøkelsen omfatter i alt 210 barn fordelt på tre grupper: 140 premature barn (fødselsvekt < 2000 gram) deles inn i en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. I tillegg; en kontrollgruppe fullterminbarn (70 barn). Har resultert i to doktorgrader og en tredje underveis. En rekke forskningsartikler er spredt vidt rundt i verden og vekker oppsikt. Det har ført til økt interesse for forholdet, og mellom klinikk og forskning. Kunnskapen har blitt overført til prematurintensivavdelinger over det ganske land, og til foreldre som har opplevd å få et prematurt barn. Kunnskapen fra prosjektet dannet et viktig grunnlag for de nasjonale retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn. Premature, eller for tidlig fødte barn starter livet med litt andre forutsetninger enn barn flest. Det har UNN tatt på alvor, og nå får de oppmerksomhet fra utlandet for sine forskningsresultater. Hos premature barn finner vi en veldig høy forekomst av emosjonelle og sosiale problemer senere i livet. Det finnes ikke en enkelt årsak til dette, men blant annet er prematurbarn nevrologisk umodne og sensitive for ytre stimulering, forklarer John Rønning, professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Spennende resultater Han tok i 1997, sammen med professor i barnemedisin Lauritz B. Dahl, initiativ til et forskningsprosjekt som skulle se nærmere på disse barnas utvikling. Over 200 barn i Tromsø og Finnmark har vært fulgt opp fra fødselen av. I dag er disse barna ni år gamle, og blir fortsatt fulgt opp for å kartlegge deres utvikling. Et lignende forskningsprosjekt har vært utført tidligere, i Vermont i USA på 80-tallet. I Tromsø har man imidlertid gått grundigere til verks, og funnet spennende resultater. Rønning mener at prematurprosjektet på UNN ligger foran andre tilsvarende studier rundt om i verden, og det får de positive tilbakemeldinger for. Blant annet skrives det artikler om dette i anerkjente medisinske tidskrifter. Tanken bak prosjektet er å gjøre foreldre oppmerksomme på barnas sensitivitet overfor stimulering. Vi lærer opp foreldrene først, og så føres det videre til barna, forteller Rønning. Forebygging Når man blir foreldre er det naturlig å ønske å stimulere barnet, men premature barn kan trekke seg tilbake om de blir overstimulert. Når man som forelder ikke oppnår den forventede reaksjon fra sin lille baby blir man frustrerte og prøver å oppnå reaksjon ved å stimulere barnet enda mer. Det fører til at prematurbarn trekker seg enda mer tilbake, og slik går man i en ond sirkel. I stedet trenger foreldre å lære mer om barnas sensitivitet, og på den måten skape en bedre balanse i samhandling mellom foreldre og barn. Det er dette man prøver å hjelpe foreldre med på UNN, og via kontrollgrupper har forskerne kommet fram til at tidlig intervensjon fra helsepersonell er positivt for barnas videre utvikling. Det vi driver med er jo forebygging med stor F. Vi har funnet ut at foreldrene som fikk tidlig intervensjon opplever mindre stress i forhold til situasjonen enn de som ikke fikk intervensjon.

12 ME, utmattelse, angst, stress eller depresjon? Kurs i Lightning Process i Tromsø september Du har fritt sykehusvalg Ring Jobbnorge.no Påmelding/info: Tlf: KURS OG MØTELOKALER I TROMSØ Vi har alt av fasiliteter/utstyr for en proff gjennomføring av kurs i nydelig beliggenhet sør på Tromsøya. Rimeligste hotell og kursarrangør i Tromsø? Oppussede rom med kabel- TV og minibar Rørleggertjenester HARSTAD: Comfort Harstad A/S. Tlf: E-post: harstad@comfort.as NARVIK: Comfort Narvik Rørleggerforretning A/S Tlf: E-post: narvik@comfort.as TROMSØ: Comfort Tromsø HT Rør A/S. Tlf: E-post: tromso@comfort.as Gratis oppkobling til trådløst nettverk Kort vei til Tromsø sentrum Gratis parkering Velkommen til en flott kursopplevelse! SYDSPISSEN HOTELL HOTELL Rimelig Rimelig overnatting! overnatting! For nærmere info og bestilling For nærmere info og bestilling tlf Fax tlf sydspissen.tromso@ess-norway.com Fax sydspissen.tromso@ess-norway.com Tromsø kommune Åpningstider for Alfheim og Stakkevollan svømmehall fra Alfheim Svømmehall Mandag 15:00-21:00 Tirsdag 15:00-22:00 Onsdag 15:00-21:00 Torsdag 15:00-22:00 Fredag 15:00-21:00 Lørdag 10:00-16:00 Søndag 10:00-16:00 Morgenbad mandag fredag 07:00 08:30 Siste innslipp er en time før stengetid, og for barn kl.19:00. Nautilus Gym Mandag - torsdag 07:00-22:00 Fredag 07:00-21:00 Lørdag og søndag 10:00-16:00 Siste treningstime starter 1 time før stengetid. Alfheim svømmehall, Alfheimvn 23, 9007 Tromsø, Basseng, solarium, badstue, treningsstudio, kiosk. Stakkevollan Svømmehall Mandag og onsdag 16:00-22:00 Lørdag 10:00-16:00 Siste innslipp er en time før stengetid, og for barn kl.19:00. Stakkevollan svømmehall, Utsikten, 9018 Tromsø. For bestilling av badebursdag ring i åpningstiden. frantz.no ANNONSE- KAMPANJER KUNDE- MAGASIN NETT- PUBLISERINGER MOTION GRAPHICS PROFILERING DESIGN DM ET FULLSERVICE REKLAMEBYRÅ PASIENTOMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Vi gir råd og veiledning til pasienter, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasientombudene i Helse Nord Pasientombudet i Finnmark: Pasientombudet i Nordland: Pasientombudet i Troms: Akupunkturbehandling: Effektivt ved en rekke plager! Medlem: Heiloveien 6, Håpet Tlf Tromsø kommune Qigong Treningen for helse og trivsel Passer for alle! TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE søknadsfrist for brukergodkjenning er 01.oktober.2009 Søknadsfrist for nye søkere som ønsker å søke om brukergodkjenning av Transporttjenesten for funksjonshemmede er 01. oktober Samme frist gjelder også brukere som har hatt TT kort i 2 år pr Søknader sendes innen fristen til Tromsø kommune, Servicetorget Rådhuset, 9299 Tromsø som er saksbehandlende institusjon. Søknadsskjema og kriterier for brukergodkjenning fås på våre nettsider; eller ved henvendelse på tlf: Servicetorget. Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem! Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund

13 Gjesten 13 Lars Egil Mogård er journalist i NRK Troms og Finnmark, og har arbeidet i media siden Firemannsrommets forargelse Lars egil mogård journalist Som journalist holder jeg ørene åpne og vil vite mest mulig om en aktuell sak. Som nyoperert kreftpasient ved UNN ønsker jeg å vite minst mulig om diagnosene og utsiktene framover for mine tre medpasienter når visitten kommer. Det er umulig på UNN. Jeg har fått oppleve firemannsrommenes forbannelse og forargelse. I mai i år var jeg i to perioder innlagt på UNN. La meg først få si at jeg er svært godt fornøyd med behandlingen jeg fikk. Personalet var hyggelig og gjorde en god jobb. Som pasient er jeg imponert over profesjonaliteten og hjelpsomheten. Jeg ble tatt godt vare på under oppholdet på UNN. Da alvorlige krisetegn oppsto, ble jeg reoperert natt til en søndag. Systemet fungerte tilfredsstillende. Etter mange års rapportering med nyhetsoppslag om krise og kaos fikk jeg nå kjennskap til en annen side ved UNN. Men oppholdet på firemannsrom er jeg misfornøyd med. Det var svært uvant og utfordrende. Først er det viktig å si; mine medpasienter var trivelige og koselige. Men slik forholdene er i dag får andre medpasienter på firemannsrommet ofte overhøre informasjon som er taushetsbelagt for andre enn dem som er berørt. Det er ikke bra. I paragraf 21 i helsepersonelloven står dette om taushetsplikten: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell». Overholdes dette konsekvent på UNN? Det er ikke nok at andre pårørende må forlate rommet når visitten kommer. Selvsagt forstår jeg det er snakk om økonomi når det er så mange firemannsrom på et sykehus som UNN. Og plassproblemene i Breivika er åpenbare. Jeg hadde i det minste ønsket at det på avdelinga der jeg var innlagt, gastrokirurgisk, var et eget fast rom der samtaler med pasient og helsepersonell kunne funnet sted i fred og ro. «Som nyoperert kreftpasient ved UNN, ønsker jeg å vite minst mulig om diagnosene og utsiktene framover for mine tre medpasienter når visitten kommer.» En annen ting er at noen av oss - visstnok - snorker, og forstyrrer andre. Det duret om nettene også på rommet der jeg lå. Det gikk ut over søvnen og roen. Mitt ønske er derfor at UNN forsøker å få redusert antall firemannsrom, til glede for pasientene og sikkert også til lettelse for personalet. Det var heller ikke optimalt for pårørende å komme på besøk, og gjerne snakke fortrolig, når så mange kan høre det som blir sagt. Etter noen dager ble jeg overført til tomannsrom. Overgangen var påtakelig. Jeg fikk også ansvaret for fjernkontrollen til fjernsynet. 16 mai fikk vi to på rommet kost oss med Rybakseieren i Grand Prix i Moskva. Til slutt et lite hjertesukk fra kona: Hun satt i flere timer og ventet i korridoren utenfor Oppvåkningen. Her kan det med enkle grep gjøres mer hyggelig og bekvemt. Lag en liten krok der med bord og stoler. Det vil ikke koste mye, men være en stor gevinst for dem som venter spent på nærmere beskjed fra Oppvåkningen. Sykehusene sitt førstevalg Adecco Helse AS er nå valgt som 1. leverandør på alle sykehus i hele Norge. Vi kan tilby alle typer helsepersonell: spesialsykepleiere sykepleiere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer radiografer bioingeniører leger psykologer farmasøyter portører ambulansearbeidere m.m. Alle våre kontor har kvalifisert helsepersonell som er ISO sertifisert på rekruttering. Vi tar i mot din bestilling og skreddersyr en løsning for deg.

14 14 Dream-team i god steam - til tross for nedskjæringer Ved kirurgisk seksjon, UNN Harstad er ikke nedskjæringer ensbetydende med at aktivitetsnivået går ned. Ole petter barø Høgset tekst og foto Overlege ved UNN Harstad Niels Krum-Hansen, smiler når han leser statistikken for den kirurgiske enheten ved UNN Harstad. Til tross for nedskjæringer har staben klart å øke aktiviteten av kirurgiske inngrep i forhold til fjoråret. Det skjer i en tid der de fleste andre kirurgiske avdelingene i UNN sliter med nedgang i aktivitetsnivået. Dette er teamwork på høyt nivå. Alle ansatte har gjort en formidabel jobb for å få dette til. Gode tall Tallene for de fem første månedene viser en økning på 4,7 prosent i antall dagkirurgiske pasienter mens antallet inneliggende pasienter er uforandret i forhold til Inntjeningen i DRG økte for dagkirurgiske pasienter med 5,9 % og for inneliggende pasienter med 3,2 %. Samtidig økte DRG index, som er et mål for kompleksiteten av pasienter, med 3,1%. DRG-systemet Diagnose Relaterte Grupper (DRG) gir en oversiktlig beskrivelse av aktiviteten ved sykehusene. Systemet gjør det også mulig å sammenlikne sykehus, selv om disse skulle behandle helt ulike pasienter. DRG prøver å håndtere en kompleks virkelighet, hvor pasienter har tusenvis av ulike diagnoser og like mange ulike behandlinger. Alle pasienter kan klassifiseres ved dette systemet. I stedet for antall opphold, brukes antall DRG-poeng som aktivitetsmål. DRG gir både medisinsk og økonomisk informasjon. Pasienter plassert i samme gruppe skal likne hverandre medisinsk og bruke tilnærmet like mye ressurser. Utnytter ressursene Hemmeligheten bak den gode statistikken består av flere faktorer, men hovedårsaken til de gode tallene er å utnytte ressursene på best mulig måte. Effektivitet og fleksibilitet fra topp til tå i avdelingen har gjort den positive utviklingen mulig. Krum-Hansen forklarer; Vi fikk ordre om å kutte kostnader for å få budsjettet i balanse. Da satte vi oss ned og fant ut hvordan vi skulle gjøre det uten at det gikk ut over driften. De løsningene vi kom fram til gjorde at kostnadene kom ned på et lavere nivå, samtidig som at organiseringen medførte økt dag-kirurgisk aktivitet. Veldig god detaljplanlegging gjør at vi nå får maksimalt ut av de timene det blir foretatt operasjoner. Samtidig er det viktig å få fram at ledelsen av sykehuset i Harstad har foretatt godt omstillingsarbeid i lang tid. Det gjorde nok jobben med å implementere ny organisering i seksjonen lettere. Han trekker også fram et godt arbeidsmiljø, og det faktum at et lite sykehus gjør at både ledelse og medarbeidere får et eierforhold til arbeidsplassen sin, og legger lista veldig høyt. Fleksibilitet Et eksempel på den nye organiseringen er en mer fleksibel bruk av pleiepersonalet og at flere av legene går direkte til poliklinikker og operasjon, uten å være med på mer møter en høyst nødvendig. Det gir ekstra operasjonstid. Det hele gjør at effektiviteten til enhver tid er på topp. Fram til mai i år ble det foretatt kirurgiske inngrep ved UNN Harstad som gir 1586 DRG-poeng. Det er en økning på 59 DRG i forhold til de fem første månedene i I samme periode har indeksen, et tall som betegner vanskelighetsgraden på kirurgiske inngrep, økt fra 1,30 til 1,34 for UNN Harstad. Endring Vi har økt dagkirurgi-inngrepene ganske betydelig. Nå foregår det langt flere inngrep, der pasienten blir ferdigbehandlet i løpet av en dag, enn vi gjorde før. Antall inngrep som krever lengre behandlingstid ligger for øvrig på samme nivå som i fjor, men liggetiden er blitt kortere ved bruk av moderne behandlingsmetoder forklarer Krum-Hansen. I fortsettelsen vil også UNN Harstad satse på ytterligere å øke aktiviteten på proteseoperasjoner. Sykehuset har stor kompetanse på området og det gjør at de ser for seg en formidabel økning av slike operasjoner. Vi satser på en solid økning på proteseoperasjo- ner her i Harstad. Der ser vi det ikke som noen umulighet å klare en økning på rundt 50 prosent i forhold til tidligere år, oppsummerer en meget fornøyd konstituert seksjonsoverlege. Ved UNN Harstad har den kirurgiske seksjon pasientbehandling innenfor flere kirurgiske greinspesialiteter: gastroenterologisk kirurgi, urologi, ortopedi, karkirurgi, og generell kirurgi. Økning fra 2008 til 2009; prosent i parentes JAN MAI Antall 2009 Antall 2008 DRG 2009 DRG 2008 Inneliggende 939 (0,0%) (3,2) 1220 Dagkirurgi 708 (4,7%) (5,9%) 307 SUM 1647 (2,0%) (3,7%) 1527 DRG Index ,34 (3,1%). DRG Index ,30

15 15 DREAM-TEAM: Linda Bjørk Soltun (f.v), Stian Kristiansen, Ella Gjertsen, Kristin Kvalvik, Niels Krum-Hansen, Ingrid Johansen, Laila Haagensen, Trine Andreassen, Marianne Johnsen, og Sigrunn Vikholt utgjør deler av den kirurgiske seksjonen ved UNN Harstad. Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tekniker, Diagnostisk klinikk. Fast stilling ved Avd. for medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler. Kontakt: Leiv Hellefossmo, tlf eller Jon Bruun-Hansen, tlf Ambulansearbeider, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling ved Ambulansestasjon Narvik. Kontakt: Arne Haugen, tlf Sykepleier, Nevro- og ortopediklinikken. Vikariat ved Hud poli-klinikk. Kontakt: Ada Steen, tlf eller Jorunn Nilsen, tlf Sykepleiere, Medisinsk klinikk. Fast stilling og vikariat ved Infeksjonsmedisinsk seksjon. Kontakt: Hege Benonisen, tlf eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Psykolog/psykologspesialist, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Ruspoliklinikken, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Rose-Marie Lejon, tlf eller Boy Gunnar Moe Greve, tlf Kontorfagarbeider, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast 50% stilling ved Ruspoliklinikken, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Rose-Marie Lejon, tlf Seniorrådgiver, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. 2 års engasjement ved KoRus-Nord, Narvik. Kontakt: Vegard A. Schancke, tlf / eller Marit Andreassen, tlf / Spesialkonsulent, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. 1 års vikariat ved KoRus-Nord, Narvik. Kontakt: Vegard A. Schancke, tlf / eller Marit Andreassen, tlf / Fagutviklingssykepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling for sykepleier/vernepleier ved Færingen, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Tone Bakke, tlf eller Brita Odland Kvamme, tlf Helsesekretær, Barne og ungdomsklinikken. Vikariat ved Medisinsk genetisk avd. Kontakt: Frances Thyssen, tlf , Linda T. Dahl, tlf eller Ingrid Johansen, tlf Helsesekretær, Nevro- og ortopediklinikken. Vikariat ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avd. Kontakt: Lilly Ann Klaussen, tlf eller Edith hansen, tlf Ambulansearbeider, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling ved Ambulansestasjon Gratangen. Kontakt: Roger Hansen, tlf Psykologspesialist, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Akuttpost Nord 1, Sykehusseksjon Nord. Kontakt: Ingrid Melheim, ingrid.melheim@unn.no eller Robert Karlsen, robert.karlsen@unn.no. Fysioterapeuter, Rehabiliteringsklinikken. Ledige stillinger i prosjektet «Raskere tilbake», Nakke- og ryggpoliklinikken. Kontakt: Jostein Bentzen eller Sissi Karlstrøm, tlf Pedagog, Rehabiliteringsklinikken. Ledig stilling i prosjektet «Raskere tilbake», Nakke- og ryggpoliklinikken. Kontakt: Jostein Bentzen eller Sissi Karlstrøm,tlf Sykepleiere, Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse. Vikariater ved Kreftavdelingen. Kontakt: Bente-Liss Roaldsen, tlf / Helsesekretær, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat. Kontakt: Mona-Lisa Olsen, tlf Flere ledige stillinger, fullstendige annonsetekster, e-postadresser og søknadsfrister m.m. finnes på og på no. Søknad sendes elektronisk via en av disse sidene.

16 UNN - TILBUD Kr. 325,- pr. mnd Tilbudet gjelder for avtalegiro med 12 mnd. bindingstid Tromsø Treningssenter AS - Fløyahallen Dramsveien Tromsø - Tlf Hvilket produkt passer for deg? REKLAMEBYRÅ TROMSØ FOTO: GT NERGAARD Billigere for deg som bruker bussen mye! Verdikonto Ved bruk av verdikonto når du kjøper billett får du alltid 25% rabatt uansett. Dermed koster en reise med bybussen i Tromsø 19,50 kroner. Verdikontoen fyller du opp med et beløp fra kr. 200,- og oppover. Dermed har du alltid en bussbillett klar! Periodekort Har du flere enn 33 reiser hver måned vil det lønne seg med periodebillett for 30 dager. Med periodebillett blir prisen per reise lavere jo flere reiser man tar. 1. august ble takstene på buss satt ned i Troms. Samtidig ble takstsonene større og billettproduktene forenklet. For de aller fleste betyr endringene at bussen blir billigere og enklere - spesielt for deg som bruker den mest. God tur! Les alt om hva endringene betyr for deg på

17 Nytt busstilbud Fra august ble det satt opp et nytt busstilbud mellom Tromsø Storslett. Helsebussen vil gå daglig fra mandag til fredag, og ha en høy passasjerkomfort med tanke på å transportere både friske og syke mennesker. Det eksisterer allerede et slikt tilbud mellom Narvik- Tromsø. Det er Cominor, UNN og Troms Fylkeskommune som er sammen om dette prosjektet. Lederutvikling Lederprogrammet PULS startet opp med fire nye samlinger i begynnelsen av september. PULS er et lederprogram som setter den enkeltes lederskap og bevissthet rundt dette i fokus. UNN HF har siden våren 2008 kjørt introduksjonsdager for de ulike ledernivå som trinn 1 i UNN HFs lederutvikling, PULS er trinn 2. Det var mange søkere til 26 plasser og flere står nå på venteliste. Seksjonslederdagen 90 deltakere deltok på «seksjonslederdagen», som er trinn 1 i UNN HF s lederutviklingsprogram. Dagen skal gi lederne innsikt i de forventninger, krav og muligheter som ligger innenfor og til deres lederrolle innenfor ulike tema som; ledelse, HR, økonomi, dialogavtalen, HMS og KVAM. 17 Kreftforeningen på plass i foajeen. Fra venstre: Katrine Dahl Jensen, Birgitte Daae, Skjalg Holm og Janne Hessen. Teft for kreft For å nå fram til flere vil Kreftforeningen gjøre seg mer tilgjengelig. Dette skal de oppnå ved å ha stands og besøk ved UNN Tromsø hele høsten. for det offentlige, sier Bellika Hansen. En av tre får i dag kreft, og krefttilfellene er stadig økende. Men vi vil presisere at økningen i stor grad skyldes at befolkningen blir eldre. Kreftbehandlingen blir stadig bedre, flere enn før blir frisk og vi lever lengre med kreft, informerer Daae og Hansen. Engasjerte og spente Foreningen er glad for det nære samarbeidet med UNN, og gleder seg til å komme i gang. Vi er veldig spente og engasjerte, og gleder oss til å ta fatt. Høsten 2009 skal vi høste erfaringer, og se hvordan vi kan legge til rette for fortsettelse. Kreftforeningen er tilstedet i foajeen ved UNN i Breivika hver tirsdag mellom kl. 11 og 14, fram til 8. desember. renate Alsén Øvergård Tekst og foto 1. september startet foreningen opp. Framover mot jul skal de være til stedet ved UNN Tromsø hver tirsdag, samt Nordlandssykehuset en gang i måneden. Vi ønsker å gjøre flere kjent med hva vi i Kreftforeningen gjør og hva vi har av tilbud til pasienter, pårørende, samt helsepersonell. I tillegg vil vi møte pasienter og pårørende der de er, slik at det ikke alltid må være de som oppsøker oss. Mange som blir rammet av kreft har mer enn nok med sykdommen i seg selv. Dessuten kan det være en terskel å komme til våre lokaler å oppsøke oss, sier rådgiver Birgitte Daae. I tillegg er det mange på UNN som ikke bor i nærheten av Tromsø, og disse vil vi jo også nå, skyter rådgiver Mariann Bellika Hansen inn. Mange tilbud Tilbudene foreningen viser til er mange, fra informasjon om økonomiske rettigheter til pårørende grupper og samtaler hos psykolog, for å nevne noe. Dette vil den enkelte som kommer til standen i foajeen få informasjon om. Utover dette vil vi besøke aktuelle avdelinger og stille opp dersom det er personer som ønsker en uformell prat. Mange vet ikke hva Kreftforeningen faktisk kan tilby de som er rammet og deres pårørende. Alle som jobber her har høy kompetanse, og er et supplement SOLHYTTEN - over 50 modeller Høy kvalitet Fleksible løsninger Lang erfaring Gunstige priser Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon:

18 18 Falt pladask for drømmejobben Da Renate Remlo leste utlysningsteksten til jobben ved Lærings- og mestringssenteret ved UNN Narvik, var det som om den var skrevet personlig til henne. Ole petter barø Høgset tekst og foto Det er ikke så ofte i livet man får slike opplevelser som jeg hadde da jeg så utlysningen av jobben for første gang. Det var nesten som at det sto kjære Renate øverst i utlysningen. Alle momentene og arbeidsoppgavene var ting jeg var opptatt av. Det var som om den henvendte seg direkte til meg. I denne bransjen vil jeg være lenge, og en dag ønsker jeg å drive forskning på området læring og mestring, utdyper Remlo. Mestring Å lære og beherske nye ting er fundamentalt for de aller fleste av oss. Slik er også tankegangen med Lærings- og mestringssenteret i UNN-systemet. Gjennom kompetanse og erfaringer kan man ta steg fremover, også som pasient med kroniske lidelser. Formålet med Lærings- og mestringssenteret er at brukere som har en kronisk, langvarig sykdom/ funksjonsnedsettelse og deres nærmeste skal tilegne seg kunnskaper for å leve med situasjonen og mestre hverdagen. Ukentlig driver jeg med ridning, og det har jeg gjort i mange år. Veldig ofte prøver vi ut nye ting og jeg får mestringsfølelse når jeg klarer det som instruktøren har vist meg på forhånd. Slik er det også for pasienter som skal leve med en sykdom eller lidelse. Når de får kunnskap og erfaring, er veien til mestring kortere enn før, oppklarer Remlo. Familie Remlo har alltid hatt stabile og gode familieforhold, men rent geografisk har 37-åringen hatt en rotløs tilværelse. I løpet av barne- og ungdomsårene var både Lofoten, Storsteinnes, Bjerkvik, Narvik og Bergen hennes bosted. Det ble en del flytting da jeg var barn. Pappa arbeidet som tannlege og det medførte at vi måtte endre bosted fra tid til annen. Men siden 1998 har jeg bodd fast i Narvik. Likevel er det er nok Hamarøy som har en spesiell plass i hjertet mitt. Der tilbrakte jeg alle somrene som barn på gården til besteforeldrene mine og jeg har utrolige mange gode minner derfra. Nå har vi hytte i samme område, og den bruker vi så ofte som vi kan, sier hun. Hytta, som er lokalisert i Buvåg på Hamarøy ble for øvrig bygd før Remlo og hennes mann kjøpte hus. Vanligvis kjøper man først hus og etterhvert hytte. Navn: Renate Remlo Alder: 37 år Sivil status: Gift med Eirik. Har barna Iben (1997), Elias (1999) og Johan (2005) sammen. bosted: Narvik Stilling: Eneste ansatt ved Lærings- og mestringssenteret UNN Narvik. Vi gjorde det stikk motsatt. Først hytte og så hus. Det har vi aldri angret på. Vi bruker hytta utrolig mye. Både jeg, mannen min Eirik og barna stortrives på Hamarøy, forklarer 37-åringen. Utfordring SFO-leder, personalkonsulent og miljøterapeut er noen av yrkene Remlo har prøvekjørt før hun kom til UNN Narvik og Lærings- og mestringssenteret i Kunnskap og mestring henger helt klart sammen. Jo mer kompetanse man har om en lidelse eller sykdom, jo større er sjansen for at en takler hverdagen som kommer, sier hun og forklarer hvordan planleggingen av ulike kurs i regi av Lærings- og mestringssenteret blir gjort. Vi setter ned en gruppe i forkant som kommer frem til hvordan kurset skal være. I den gruppen er det alltid representanter for brukerne. Hvis det bare hadde vært fagfolk der, ville man ikke fanget opp viktige momenter som bare brukerne kan komme med. Fagfolk supplert med brukere er en god kombinasjon. Brukerne kommer med innspill, kunnskap og synspunkter som er viktig for helheten, forklarer Remlo. Ensom svale Ved alle sykehus i Norge skal det finnes et Lærings- og mestringssenter. Ved UNN Narvik er man fortsatt i oppbygningsfasen av senteret. Dette er relativ nytt for sykehusene. Bodø, som var ett av de første stedene med Lærings og mestringssenter i landet, hadde for kort tid siden ti-årsjubileum. Det viser hvor nytt tilbudet egentlig er. For oss i Narvik, er vi bare i startfasen. Det er derfor viktig å ta små steg fremover og bygge stein på stein, sier hun og fortsetter; Ved sykehuset i Narvik er det bare jeg som jobber ved Lærings- og mestringssenteret. Jeg skulle selvsagt ønske at det var flere sammen med meg på sentret. Da kunne vi rukket over mye mer enn vi gjør nå. Men vi får bare fortsette å utvikle oss gradvis og håpe at det blir bevilget mer ressurser slik at vi kan utvide tjenestene våre, konkluderer hun. Nærhet Remlo er eldst av tre søstre. Akkurat samme antall barn har hun og ektemannen Eirik Indahl fått sammen. Det første barnet som så dagens lys, var Iben. Hun kom til verden i To år senere var det duket for en ny fødsel. Da var det Elias som ankom. I 2005 ble familien komplett. Lille Johan ble nummer tre i barnerekkefølgen. Jeg er veldig fornøyd med at jeg har søsken, og har alltid ønsket meg egne barn. Ei stund ville jeg gjerne har fire unger, men har etterhvert funnet ut at tre barn er akkurat passelig. Vi er aktive foreldre og legger til rette for at barna skal ha det best mulig. De får prøve ulike idretter og vi er mye sammen med «Jo mer kompetanse man har om en lidelse eller sykdom, jo større er sjansen for at en takler hverdagen som kommer» dem. Akkurat for øyeblikket bruker vi mye tid på fotballbanen og ridning. Jeg har aldri vært interessert i fotball, men det har endret seg. Når barna driver med fotball er det en selvfølge at også vi engasjerer oss, konkluderer Remlo. Suveren Superlativene hagler når hun skal fortelle om ektemannen sin, Eirik. Han er et varmt menneske med en stor dose humor og godt humør. Eirik er en fantastisk partner. Han er suveren som pappa, flink med husarbeid og har en humor som rett og slett er ubetalelig. Når jeg begynner å tenke og kverna går på høygir, så er alltid han der med en kommentar som gjør at jeg ser lys i tunnelen. En fantastisk støttespiller, roser Remlo om sin tre år eldre mann, som for øvrig jobber som ingeniør ved Natech i Narvik. Engasjert De som tror at Remlo sitter hjemme med føttene på bordet og slapper av etter at hun er ferdig med arbeidsdagen, må tro om igjen. Det er ikke bare på jobb at hun har en hektisk hverdag. Jeg liker at det skjer ting rundt meg. Hvis jeg ser på TV er jeg nødt til å ha noe i hendene. Hekling og strikking er ypperlige arbeidsverktøy til TV-kosen. Men det blir ikke så mye tid til TV-titting. Å ta del i barnas liv på en aktiv måte og samtidig ivareta egne interesser tar mye tid, utdyper Remlo. Master I bunn er Remlo utdannet barneverspedagog, men hun har videreutdannet seg etter dette. Nå står et nytt utdanningsmål for tur. Hun er inne i sitt siste skoleår ved et masterstudium innen helse og sosialfag, mestring og myndiggjøring. Utdanningsløpet er i regi av Høgskolen i Volda og skal fullføres våren Jeg er veldig fornøyd med utbyttet av studiet. Det er rett og slett en fantastisk utdanning som setter fokus på ressurser hos det enkelte individet. Det er pasienten selv som sitter med mye av løsningen for å få en positiv utvikling, oppsummerer hun. UNN Narvik Remlo er stolt over å tilhøre UNN Narvik. En arbeidsplass med solid kompetanse og en lys fremtid. UNN Narvik består av personer som er utrolig dyktig på en rekke fagfelt. Alle her gjør en solid jobb. Og når bygningsmassen om noen år står i stil med kompetansen innenfor veggene, vil vi være godt rustet til å møte morgendagens utfordringer. Fordeler med et mindre sykehus, som vi har i Narvik, er at fagfolkene har en enorm bredde i kunnskapen. De må forholde seg til det meste, og ikke bare spesialiserte gjøremål, som på større sykehus. Det er en styrke for oss, sier Remlo.

19 19 ARBEIDSHVERDAGEN: Bildet er ganske illustrerende for deler av arbeidshverdagen til Renate Remlo ved Lærings- og mestringssenteret ved UNN Narvik. Akkurat som noen av pasientene som benytter seg av tjenestene til Lærings- og mestringssenteret er treet nede for telling og trenger hjelp for å komme seg videre.

20 Design by Mission cten Nærsynt? Skjeve hornhinner? Den mest skånsomme laserbehandlingen Kun laser, ingen berøring bare hos SynsLaser ,- per øye Inntil 9 mnd. betalingsutsettelse Send SYN til 2007 eller ring 800 LASER for en gratis vurdering eller mer informasjon sms Send SYN til 2007 tlf 800 LASER ( ) web synslaser.no adr Skippergt. 7A 9008 Tromsø