Fuglelivet i masseturismens Spania

Transkript

1 Fuglelivet i masseturismens Spania Går du på en badestrand i Spania er hvitbrystloen Charadrius alexandrinus en av artene du kan møte. Med en hekkebestand på par er Spania et kjerneområde for denne arten. Foto: Einar Hugnes. Av Per Stensland Gjennom de siste 15 årene har jeg besøkt Spania en rekke ganger. Som regel har formålet med turene vært å oppleve det unike fuglelivet. Turene har gått fra Pyréneene i nord til Gibraltar i syd, og fra Extremadura i vest til Valencia-regionen i øst. I Vår Fuglefauna beskrev jeg det spanske innlandet, med vekt på Extremadura. I Vår Fuglefauna tok jeg for meg Nord-Spania. I denne tredje artikkelen vil jeg ta for meg kyststripen fra Valencia til den portugisiske grense, med vekt på Andalucia. P å vår rundreise i Spania, sluttet vi sist i Ebro-deltaet, på grensen mellom Catalonia og Valencia-regionen. I denne artikkelen skal vi foreta en reise fra storbyen Valencia, via Alicanteprovinsen på Costa Blanca og gjennom byene på Costa del Sol. Vi skal runde Gibraltar og fortsette via Sevilla og avslutte i Coto Donana. Det blir dermed ikke bare en reise gjennom natur og opprinnelig kultur, men like mye en reise i masseturismens Spania. En kyststripe som har hatt en enorm utvikling de siste 30 årene, og hvor det er like vanlig å høre engelsk, tysk og skandinavisk som det er å høre spansk. Jeg viser for øvrig til forrige artikkel hvor jeg beskrev den forventede økningen av turister langs Middelhavet og konsekvensene av dette. Jeg skal m.a.o. guide deg gjennom masseturismens sentrum i Europa, og likevel skal vi finne flotte fugleområder. Blir du med? Valencia Min forrige artikkel endte som nevnt opp i Delta del Ebro. Er du på bilferie og på vei sydover, er det så bare å komme seg ut på kjedelige A-7 igjen og kjøre mot Valencia. Husk imidlertid å gjøre klar bompengene! Før du kommer til Valencia, bør du ta av ved Sagunto og gi deg inn i El Marjal del Moro (Moro Marsh). Dette er en fin våtmark som har en spesialitet; knoppsothøne! Knoppsothøna var og er en av Europas desidert sjeldneste arter. Mange fuglekikkere har opp gjennom tidene trålet alle laguner i det vestlige Andalucia for denne arten. De senere år har det imidlertid vært et «oppdrettsprogram» for denne mer afrikanske arten, og et av stedene den er satt ut er nettopp ved Moro. Første vellykkede hekking var faktisk i år 2001 og opp mot 20 individer er sett her. Siste oppdatering om denne arten og andre kan du få på hjemmesiden 33

2 Hiv deg så ut på veien igjen og kjør gjennom Valencia mot våtmarken som ligger rett syd av Valencia, nemlig Albufera de Valencia. Husk imidlertid at Valencia er en av Spanias største byer, med meget stor trafikk. Det er dermed ikke sikkert du finner kystveien som går forbi lagunen ved første forsøk! Selv fant jeg området interessant, men lite oversiktlig og med mye menneskelig aktivitet. Albufera er spesielt viktig som overvintringsområde for ender, og det er talt opp mot individer i sjøen. Får du ikke rødhodeand her, får du det aldri! Lagunen ligger også helt inntil Middelhavet, så begir du deg ut på stranden kan du pynte på artslisten med lirer og måker. Costa Blanca Fortsetter du sydover fra Valencia, kommer du snart inn i Alicanteprovinsen. Dette området er ikke blant Spanias beste rent fuglemessig. Skal du til denne delen av Spania, er du sannsynligvis enten på «Syden-ferie» eller du skal besøke en gammel tante i Altea eller Benidorm. Likevel, rett syd for Alicante vil du finne noen områder som har meget høy kvalitet. Leier du bil ved ankomst i Alicante og setter av en eller to dager, kan du få flotte, ornitologiske opplevelser i El Hondo, Salinas de Santa Pola og La Mata (Torrevieja). Jeg har selv besøkt disse områdene flere ganger, og har blitt slått av artsrikdommen og mengden av fugl. Første stopp på vei sydover blir saltdammene ved Santa Pola. Her vil du raskt se typiske saltsjøarter som flamingo, hvitbrystlo, avosett og stylteløper. Av hegrer vil du se silke-, ku- og purpurhegre. Rundt deg vil det også være bra med hvitkinnsvartterne, kanskje noen smalnebbmåker og du bør også se etter brakksvale. Sistnevnte har over en lang periode vært i klar nedgang i hele Europa, men her og bl.a. rundt Cadiz bør du se den. Enghauk bør du også få med deg og i trekktidene vil det være mye vadere å se i saltsjøene. I det hele tatt så vil du ha mange kryss i boken din etter noen timer her. I kort avstand, rett vest av Salinas de Santa Pola, ligger et av mine favorittområder i Spania, nemlig El Hondo. Dette er en ferskvannsvåtmark som har store kvaliteter både under trekk og i hekketid. Jeg vil spesielt nevne to juveler; marmorand og hvithodeand. Førstnevnte art har sin viktigste hekkelokalitet i Spania her, med opp mot 80% av den totale bestanden. I september 1997 ble eksempelvis 529 individer talt ute i El Hondo ( kilde: Humedales del Sur de Alicante). Hvithodeanda er også et sikkert kryss her hvis du er opptatt av slikt. I august i år 2000 ble det talt over 4000! hvithodeender i El Hondo, noe som er over 90% av hele den europeiske bestanden (kilde: SEO). En utfordring ved besøk i El Hondo er at hovedinngangen oftest er stengt! Mange har gjort vendereis med uforrettet sak (selv har jeg det to ganger). Derfor anbefaler jeg sterkt å ringe de rette myndigheter på i god tid før ankomst. Da kan de sende en person for å åpne porten. Skulle det imidlertid ikke passe, så fortvil ikke. Du kan merkelig nok kjøre inn fra andre siden og dermed komme helt inntil sjøen og se stort sett de samme artene. Hovedinngangen gir deg imidlertid aksess til fugletårn, noe som gir bedre oversikt og dermed mulighet for å se flere arter. Når du er i El Hondo anbefaler jeg også en kort kjøretur sydover mot saltsjøen La Mata ved Torrevieja. Her kan du se triel og flekkdverglerke, arter som ikke er vanlige i Valencia-regionen. Videre er dette et meget kjent overvintringsområde for svarthalsdykker. I mars 1998 ble det sett over 1300 individer i La Mata. Sist, men ikke minst, har også knoppsothøna blitt sett regelmessig her de senere år. Fremtiden til disse områdene er usikker. El Hondo sliter med eutrofiering, direkte for- Coto Donana er en blanding av våtmark, sand, sletter og pinjeskoger. Foto: Per Stensland. 34

3 Stylteløperen Himantopus himantopus finner du fra Portugal i vest til Mongolia i øst, men som for mange andre arter i Europa er Spania det suverent viktigste hekkeområdet for arten. Av par i Europa befinner 60 % seg innenfor Spanias grenser. Foto: Einar Hugnes. urensing og jakt. Alle tre områdene ligger også farlig nær de raskt voksende feriebyene på Costa Blanca. Press på vannressursene, utbygging og forurensing er stikkord som illustrerer noen av problemene. Hva skal du så gjøre hvis du har fått blod på tann, og har noen ekstra dager for skåding? Du kan jo dra videre sørover og inn i Andalucia, hvor du kanskje kan rekke noen av spesialitetene i Almeria. Jeg har imidlertid et bedre forslag. Ta for deg kartet og finn det nordøstlige hjørnet av Andalucia. Her finner du nasjonalparken Cazorla. Avstanden fra Alicante er ikke avskrekkende (ca. 30 mil). Cazorla var det siste området i Spania, utenom Pyréneene, hvor lammegribben hekket. Området er generelt rovfuglrikt og har mange fjelltilknyttede arter du ikke får i Valencia-regionen. Jeg skal beskrive dette området nedenfor, men nevner det her siden Cazorla ligger noe upassende til hvis du tar utgangspunkt i Malaga. Andalucia Europas viktigste fugleregion? Hvis du leter etter internasjonale ekskursjonsrapporter på internett eller i tidsskrifter, vil du antagelig finne ut at «alle» fuglekikkere en eller annen gang har besøkt Andalucia. Tar du for deg guider av typen «Where to watch birds» eller «A birding guide to» vil du komme til samme konklusjon. Ikke noe annet sted i Europa finnes det så mange og detaljerte guider til som Sørvest-Spania. Og det er ikke uten grunn! Almeria-provinsen helt i øst er svært tørr og minner mest av alt om Nord-Afrika. Her finner du typiske steppe-/ørkenarter, med en spesialitet som trompeterfink. Området rundt Gibraltarstredet er Vest-Europas sluse, med millioner av trekkfugler som attraksjon. Ved utløpet av Guadalquivir ligger Coto Donana (eller Las Marsimas) som ikke trenger ytterligere presentasjon. I det nordlige Andalucia finner du områder med dehesa, som også gjør at fugler tilknyttet den habitaten kommer på artslista. I Cadizprovinsen, spesielt, finner vi små, men veldig spennende sjøer og våtmarker. I Sierra Nevada finner du fastlands-spanias høyeste fjell. Ca. 17% av regionens areal har en eller annen vernestatus. Kombinerer du dette med den fascinerende kulturen og muligheten for en avstikker til Marokko, ja da er det nok slik at en vanskelig kan finne mer interessante områder i vår verdensdel. Hvordan komme dit? Før du planlegger en ornitologisk utflukt hit, må du huske at dette er Spanias nest største region. Arealet er større enn Finnmark og Troms til sammen, så det er ikke bare snakk om svippturer her, nei. Av den grunn bør du lage en reiserute som ikke er for ambisiøs eller satse på å dra flere ganger. Det naturlige utgangspunktet er vel Malaga, som «server» Costa del Sol med solhungrige nordboere. Et annet alternativ kan være fly fra England til Gibraltar. Et tredje kan være å ta AVE-toget fra Madrid til Sevilla hvis du har hovedstaden som utgangspunkt. Bilkjøring fra Alicante eller Murcia der vi sluttet i forrige kapittel anbefaler jeg egentlig ikke, med mindre du har lang tid til rådighet og elsker bilkjøring. Jeg skal derfor konsentrere meg om de viktigste områdene i den vestlige delen av regionen, bortsett fra at jeg skal bruke noen få setninger på fjellområdet Cazorla oppe i nord-øst. Dette er et fjellområde som når nesten 2000 m.o.h. Området egner seg godt til fotturer, slik at det absolutt kan anbefales å ta med seg folk som bare er «sånn passe» 35

4 interessert i fugl. I Cazorla er det bl.a. en ganske tett bestand av ulike rovfuglarter, og det er kanskje et av de sikreste stedene for haukørn i Spania. Videre finner vi arter som svartsteinskvett, steinspurv, klippespurv og steintrost her sammen med nesten alle sangerartene en kan forvente på disse breddegrader. Det er også her i Cazorla at elven Guadalquivir har sitt utspring. En første strategi ved ankomst til området kan være å stille seg opp med teleskop foran den imponerende fjellveggen rett bak landsbyen Cazorla. Her gjør haukørn, dvergørn og vandrefalk akrobatiske øvelser, mens steintrost og alpeseiler kappes om å være mest vokale. Gibraltar Gibraltarstredet er slusen eller flaskehalsen på Europas «western flyway». Fra den britiske kolonien på the Rock, strekker det seg 4-5 mil ned til Spanias sørligste punkt; Tarifa. På det smaleste er stredet ca. 14 km, og en ser godt over til Marokko. Blant annet ser du de hvite husene i Ceuta en spansk koloni i Marokko. Over dette stredet flyr millioner av trekkfugler hvert år. Særlig synlig er selvfølgelig trekket av de større, termikkavhengige flygerne som rovfugl og stork, men det store antall utgjøres naturlig nok av mindre Afrikatrekkere. I tillegg passerer store mengder sjøfugl som lirer, havsuler, måker og terner ut og inn av stredet. Trekket av gulnebblire kan være spesielt spektakulært, med flere hundre fugl på rett linje lavt over vannflaten. Den britiske kolonien på Gibraltar er kilde til en latent konflikt mellom Spania og Storbritannia. Fly fra England får ikke fly over spansk territorium. Skiltingen fra autoviaen til the Rock er nærmest ikke-eksistrende. Kjør derfor på skilter til La Linea hvis du skal inn i Gibraltar. Skal du imidlertid se på trekkfugl, er det liten grunn til å stå i passkø, for deretter å kjøre over flystripa og inn i UK. Det er stort sett bare i sterk vestavind at hovedmengden går over the Rock. Likevel, er du ihuga krysser, er britisk Gibraltar et sikkert sted for berberhøne. Den arten er nesten utelukket alle andre steder i Spania. Fugletrekket over Gibraltar er som nevnt vindavhengig. Sterk østavind gir konsentrasjon rundt Tarifa, mens lite vind normal gjør at fuglene går omtrent midt på. Høsttrekket går normalt lenger vest enn vårtrekket. Dette er detaljert forklart i Finlayson s Birds of the Strait of Gibraltar fra Et spesielt, og til dels dramatisk syn på våren, Trekktellinger ved Gibraltar kan være når noen av de største artene som slangeørn tappes for krefter over sjøen og kommer flaksende to meter over vannflaten med en haug av måker på slep. Det er ikke uten grunn at GOHNS, foreningen på Gibraltar, har en båt liggende i tilfellet fuglen går i sjøen! Men, som sagt, skal du oppleve rovfugl- og storketrekket over Gibraltar, bør du kjøre gjennom Algeciras og velge en av utsiktspunktene mellom denne byen og Tarifa. Nesten uansett tid på året er det en eller annen trekkaktivitet. Et eksempel: Stork og svartglente starter høsttrekket allerede i juli. Sivhauk, tegnet av Trond Haugskott. Siden 1997 har det vært koordinerte trekktellinger over hele stredet i regi av Programa MIGRES Centro Ornitológico del Estrecho de Gibraltar. Resultatene hva gjelder rovfugler og storker var følgende høsten 1997: Stork Ciconia ciconia 9513 Svartstork Ciconia nigra 1469 Vepsevåk Pernis apivorus Svartglente Milvus migrans Glente Milvus milvus 11 Åtselgribb Neophron percnopterus 418 Gåsegribb Gyps fulvus 13 Munkegribb Aegypius monachus 1 Slangeørn Circaetus gallicus 3849 Sivhauk Circus aeruginosus 29 Myrhauk Circus cyaneus 5 Enghauk Circus pygargus 148 Kjerrhauk ub. Circus sp. 37 Hønsehauk Accipiter gentilis 9 Spurvehauk Accipiter nisus 554 Musvåk Buteo buteo 17 Storskrikørn Aquila clanga 2 Kongeørn Aquila chrysaetos 2 Dvergørn Hieraetus pennatus 3062 Haukørn Hieraetus fasciatus 1 Fiskeørn Pandion haliaetus 22 Ørn ub. 63 Rødfalk Falco naumanni 37 Tårnfalk Falco tinnunculus 14 Rød-/tårnfalk F. naumanni / tinnunculus 22 Lerkefalk Falco subbuteo 15 Eleonorafalk Falco eleonorae 5 Vandrefalk Falco peregrinus 6 Falkefugl ub. Falco sp. 7 Rovfugl ub. 983 Sum Kilde: Programa MIGRES Centro Ornitológico del Estrecho de Gibraltar Deretter fortsetter det utover til november. Da kommer de første storkene over stredet på vårtrekk igjen Sjøer og våtmarker rundt Cadiz og Sevilla Hvis du har tenkt deg fra Gibraltar til Coto Donana, bør du orientere deg om de fugleområdene som ligger på veien. Her vil jeg spesielt nevne lagunene/sjøene ikke langt fra Cadiz, samt Brazo del Este på østbanken av Guadalquivir. Laguna Medina og Lagu- 36

5 Punto Europa er sydspissen av britisk Gibraltar. I bakgrunnen skimtes Marokko. Foto: Per Stensland. na Salada er to aktuelle småsjøer i førstnevnte kategori. De er begge lett å komme til, og har arter som svarthalsdykker, dvergrørdrum, rødhode- og hvithodeand (bl.a. annet ble 750 individer sett i november i 2001 i Laguna Medina), sultanhøne og hvitkinnsvartterne. Begge har også knoppsothøne fra tid til annen. Hver imidlertid klar over at i år med tørke, da kan du gå tørrskodd her Brazo del Este ligger på østsiden av Guadalquivir-deltaet. Området er sterkt kultivert, og plastdekkede jordbruksområder domi-nerer. Likevel er dette et meget ineressant sted som gir en forsmak av hva du kan få på den andre siden. Brazo del Este har alle hegrearter (bl.a. ble 1200 natthegre sett her i november i 2001), bra med vadere og begge sandhønsarter kan ses. Bronseibis kan opptre i store mengder. Selv ble jeg imponert over mengden av brakksvale, samt at jeg aldri har sett så mye sandterne som her. Området anbefales, men se nøye på kartet før du satser. Det var ikke noe autobaneskilting her nei Coto Donana som brer seg fra badebyen Matalascanas til utløpet av elva. I tillegg til å ha status som Ramsarområde, er Donana også et såkalt World Heritage Site. Der nasjonalparken starter, når du kommer kjørende nordfra, ligger en av de mer særpregede landsbyene jeg har sett i Spania, nemlig El Rocio. Den består av små, hvitkalkede hus, og hvor det ikke finnes gater, bare sand. Hvert øyeblikk forventer du at Clint Eastwood kommer ridende rundt hjørnet med meksikanere hakk i hæl. Prøv å skaffe deg husvære her med utsikt til våtmarken Paseo Marismeno. Allerede her kan du stifte bekjentskap med noen av parkens arter, mens du nyter en matbit og noe å drikke. For øvrig har SEO et lite informasjonssenter i El Rocio. I kort avstand fra landsbyen ligger også parkens hovedkvarter i El Acebuche, og du kan besøke noen av stråhyttene/utkikkspunktene i La Rocina. Den store utfordringen er imidlertid å komme seg inn i hjertet av parken, til Coto del Rey. Har du firehjulstrekker, kan du dra rett inn fra El Rocio. Men, husk, det er bare sand, sand, sand før du når Muro og det egentlige Las Marismas. Du kan også gjøre som mange gjør, prøve å finne en vei nord- Coto Donana er Spanias mest kjente nasjonalpark. Dette er et stort område som ligger syd for Sevilla, på vestsiden av Guadalquivir. Elvedeltaet utgjør primærbiotopen, men nasjonalparken består ellers av laguner («lucios»)/sjøer, kanaler, sanddyner, skogholt og den ypperlige atlanterhavsstranden «Cowboybyen» El Rocio er et naturlig utgangspunkt for turer i Coto Donana. Foto: Per Stensland. 37

6 Flamingoen er absolutt en av artene som setter sitt preg på Coto Donana. Rett utenfor hotellvinduene i El Rocio kan hundrevis av flamingoer beskues. På bildet har flamingoene selskap av ei enslig silkehegre og to storskarver. Foto: Einar Hugnes. fra. Her er det manglende eller forvirrende skilting og igjen, mye sand. Før du derfor setter doningen og deg selv på prøve, bør du høre om du kan kjøpe deg inn i en guidet tur fra El Rocio. En annen tilnærming er å bli med på de faste turene som går fra El Acebuche og som sveiper innom en rekke habitater i parken. Da blir du plassert i et stort «militærkjøretøy» i en konvoi, hvor de fleste av dine medpassasjerer kan være skolebarn på tur eller vanlige turister. Turen går i 100 km/t på stranden, mens sandløpere og smalnebbmåker «flyr vegg-i-mellom». Etter hvert runder en utløpet av elven og turen fortsetter inn i parken. Utbyttet blir ikke så høyt fuglemessig, men du får se alle de viktige biotopene til en billig penge. Antall arter og diversitet er såpass stort i Coto Donana at jeg ikke kan beskrive det i sin fulle bredde. Området har en stor hekkefuglfauna og er også et meget viktig overvintringsområde for våtmarksfugl nordfra. I laguner og våtmarker ser du hegrer, skjestorker, dykkere, ender og terner. Over sanddyner og pinjeskoger er det alltid rovfugl å se, bl.a. er det et godt sted for iberiaørn. I skogholtene synger sangere og piroler. I sandete områder kan du se hvitbuksandhøne og mange lerkearter. På sommerkvelder hører du den karakteristiske «katukk- katukk» lyden til rødhalsnattravnen. Er du en av de spesielt priviligerte, hører du pluselig den tåkelurlignende låten til Europas mest ukjente art, springvaktelen. Om vinteren kommer opp til grågjess og her og der lusker fortsatt iberiagaupa på jakt etter en gåsestek. I det hele tatt, området er så viktig at en skulle tro at næringsvirksomhet burde være underordnet, men den gang ei 25 april i 1998 skjedde det som ikke skulle skje. En dam som var deponi for slagg fra gruvevirksomheten til Boliden-Apirsa (svensk-kanadisk joint venture) sprang lekk i et område på 50 meter. Dette gjorde at ca. 3 millioner kubikk med slam og ca. 4 millioner kubikk med forurenset vann fosset ut og etter hvert inn i en av sideelvene til Guadalquivir. En god del av forurensingen fløt inn i det såkallte Entremuros i Donana, som er fuktig også under sommermånedene. Dette området er et av de viktigste rett etter hekkesesongen. Bygging av demninger ble rimelig raskt foretatt og etter hvert startet opprensingen ved å fjerne tonnevis av forurenset jord. Likevel døde en stor mengde fisk, amfibier og en del fugl av direkte forgiftning. Det er imidlertid på lengre sikt en må se skadevirkningene. Tungmetaller forblir i miljøet i mange år, og vil ha innvirkning både på trekkfugler og hekkefugler. En rapport fra en spansk forskningsinstitusjon året etter ulykken, viste at 50% av de overvintrende grågjessene hadde store konsentrasjoner av giftstoffer. Rundt 30% av ender som stokkand og skjeand hadde samme nivå. Videre viste undersøkelsene at over 80% av sultanhønene i området hadde nær dødelige nivåer av tungmetaller i seg. Etter ulykken var det den vanlige historien vi kjenner så alt for godt. Operatøren Boliden skyldte på damkonstruktørene. Myndighetene skyldte på Boliden osv. Gruven er igjen i drift og mange miljøvernforkjempere i Spania lurer på når neste utslipp kommer. De hadde advart om risikoen i mange år før ulykken inntraff. Slike problemer må som kjent tas ved roten. Gruvedriften må nedlegges siden risikoen er alt for stor for nye utslipp. De rundt 500 som arbeider i gruven må tilbys nye muligheter. Husk at Coto Donana allerede mottar store mengder giftstoffer fra jordbruket rundt Guadalquivir. I tillegg er det en kontinuerlig kamp med utbyggere som vil «utvikle» områdene ved Matalascanas og ikke minst 38

7 kampen mot det stadig mer effektive jordbruket i denne delen av Andalucia. Skal statusen som World Heritage Site ha noen mening overhode, må en fjerne de viktigste risikofaktorene. Oppsummering Jeg har nå gjennom tre artikler beskrevet noe av det Spania har å by på for deg som er fugleinteressert. Som påpekt i den første artikkelen, måtte det bli med harelabb. Landet har simpelthen så mange flotte områder og et så rikt fugleliv til Europa å være, at en må ha mye plass for å kunne gå i detaljer. Likevel håper jeg at noen av dere som har lest artiklene har blitt inspirert til selv å besøke noen av disse områdene. Husk da det jeg nevnte i den første artikkelen. Fortell gjerne de du møter hva du bedriver. Selv om du ikke behersker spansk, og spanjolen du møter evt. ikke kan engelsk, klarer du utmerket godt å kommunisere den gleden du føler ved å være ute i den spanske naturen. Gjør du det, bidrar du også til en ennå større bevissthet hos mange spanjoler om at de forvalter Europas kanskje viktigste naturarv! Internett-sider: Humedales del Sur de Alicante: geocities.com/rainforest/3249/ El Marjal del Moro: personal3/birder/ SEO Alicante: elgomis/ SEO Sevilla: Sociedad Espanola de Ornitologia (SEO): / The Gibraltar Ornithological & Natural History Society (GOHNS): ~gonhs/gibralta1.htm Ellers anbefaler jeg varmt Skånes Ornitologiska Forenings hjemmesider. De har samlet de viktigste lenkene som omhandler Spania på disse adressene: SKOF om Spania: europa/spanien.htm SKOFs reiserapportlinker: lank/andra/reserapporter.htm Brakksvale Glareola nordmanni er en av artene man vil finne i Coto Donana. Foto: Einar Hugnes. Aktuell litteratur: De Juana, E. (red.) Where to watch birds in Spain. SEO/BirdLife. Lynx Edicions, Barcelona. Finlayson, C A Birdwatcher s Guide to Southern Spain and Gibraltar. Prion. Finlayson, C Birds of the Strait of Gibraltar. Poyser. Garcia, E. & Paterson, A. (1994): Where to watch birds in Southern Spain: Andalucia, Extremadura and Gibraltar. Gosney, D Finding Birds in Southern Spain. Gostours Palmer, M A Birdwatching Guide to Eastern Spain. Arlequin. Palmer, M A Birdwatching Guide to Southern Spain. Arlequin. Av disse er boka til SEO med de Juana som redaktør et «must» uansett hvor du skal i Spania. Forfatterens adresse: Linnerudgrenda 35, 1353 Bærums Verk. Annonse Teno Astro Kvalitetskikkert ønskes kjøpt! Hans Jørgen Hovelstad tlf.: