Innhold. Grep om fortiden... 11

Transkript

1 Grep om fortiden Idéhistoriefagets idéhistorie: Et faghistorisk blikk på norsk idéhistorie og den annen front Vidar Enebakk Winsnes og Den annen front Svendsen og «den annen front» Livet på brakka Myten om «det moderne» Humaniorakrise? Fra den annen front til de to kulturer Den postmoderne tilstanden Begrepshistorie som idéhistorisk praksis Helge Jordheim Begrepet «sivilisasjon» Begrepshistorie i generell forstand: metode Begrepshistorie i spesiell forstand: teori Konklusjon Cambridge-skolen: Metodekritikk og forskningsresultater. 53 Thomas Krogh Hvordan skrive idéhistorie? Kontekst Talehandlingsteori Forskningsresultatene til Skinner Pocock og den machiavelliske tradisjonen... 64

2 6 4 Diskursanalyse før diskursanalysen: Victor Klemperers analyse av Det tredje rikes språk Nils Gilje Historisk-politisk kontekst LTI Lingua Tertii Imperii LTI og romantikkens språksyn Voces populi Rekonstruksjon av Klemperers analysestrategi Filosofene og jødespørsmålet Den filosofiske antisemittismens genealogi Om å bruke Foucault: Fire metodestrategier Espen Schaanning Første metodestrategi: Identifiser de vitensfeltene ( diskursene) du vil ta for deg Andre metodestrategi: Rett blikket «oppover», ikke «nedover» Tredje metodestrategi: Kartlegg vitensproduksjonsmidlene. 95 Fjerde metodestrategi: Analyser forbindelseslinjene mellom de ulike vitensfeltene Konklusjon Kampen om fortidens stemmer: Birgitta av Sverige og senmiddelalderens politiske kanon Unn Falkeid Historiens andre stemmer Kirkens babylonske fangenskap Pavekritikk I godt selskap Politisk og religiøs tale Enken i Roma Enkemotivet hos Petrarca og Cola di Rienzo Utsyn Konklusjon

3 7 7 Om å tenke med kvinner i middelalderen: Kjønnsperspektiver og kognitive perspektiver i idéhistorisk forskning Line Cecilie Engh Hvordan tenker vi? Kvinnen som alle fantaserte om Kvinner er gode å tenke med Implikasjoner og utdypninger: Å tenke samfunnet som en kvinne På den andre siden av teksten Sjanger som nøkkel i historisk lesning av tidligmoderne tekster Anne Helness Sjanger som kommunikasjonsmiddel Reiselitteratur Ramusios Navigationi et viaggi Tittelsiden som paratekst Dedikasjonen som paratekst Sjanger, paratekst og kommunikasjonskontekst Fra Akropolis til Akershus, og tilbake igjen: : Antikkforskning, tradisjon og resepsjon Christine Amadou «Fødselshjelpar for det heimlege» «Allerede de gamle grekerne» Tradisjon Resepsjon Virkningshistorie Ideologisk bruk «Sansningens kilde og talens utspring»:: Bilder som idéhistoriske kilder i førmoderne kultur Kristin B. Aavitsland Den visuelle vendingen Visuell retorikk i europeisk middelalder Å stimulere tankearbeid: Kognitive metabilder

4 8 Å organisere kunnskap: Diagrammer og tankekart Ikke-verbal argumentasjon: Bilderetorikk i det offentlige rom Avslutning Interkulturell og global idéhistorie John Ødemark Det globale som overordnet analytisk kategori En kulturelt inkluderende idéhistorie Deprovinsialiseringen av Europa Det estetiske kulturbegrepet og det antropologiske Naturvitenskapen som overkulturell målestokk Oversettelse i asymmetriske forhold Analytiske perspektiver på global og interkulturell idéhistorie Det globale som subjektivt aktørbegrep Det globale som objektiv skala Fra sammenligning til oversettelse Oppsummering Filosofi som idéhistorisk objekt Thor Inge Rørvik Den filosofihistoriske rammefortellingen Kant som filosofihistoriker Rammefortellingens liv etter Kant Det idéhistoriske perspektivet Pufendorf, Thomasius og forståelser av filosofihistorien Konklusjon Barnet mellom idé og kropp: Om endringer i oppfatninger av barn og barndom i historien Ellen Schrumpf Det strukturerte barnet Det kulturelle barnet Det fysiske barnet den materielle vendingen Boligen Arbeid og plikter Sykdom og død Barnet mellom idé og kropp avsluttende refleksjoner

5 9 14 Digitale metoder og materialer Mats Malm Visualisering og kartfunksjoner Tekster Tematisk utvinning og analyse: to eksempler Intertekstualitet, plagiat, slektskap Redskaper til skrivebordet Bokhylla.no Oppsummering Bøkenes kraft: Bokhistoriske perspektiver i idéhistorien. 255 Ellen Krefting Hva er bokhistorie? Darnton og kommunikasjonskretsløpet Tre bokhistoriske perspektiver Utvidelser av tekstbegrepet: Holbergs Peder Paars og Mores Utopia som eksempler En bokhistorisk tilnærming til et 1700-tallstidsskrift Konklusjon Idéhistorie, teologi og Fadervår Reidar Aasgaard Forholdet idéhistorie og teologi: noen refleksjoner Metoder for teksttolkning i bibelvitenskapen Bibelvitenskapens metodemangfold Fadervår og forforståelse Fadervår og litterær analyse Fadervår i tekstkonteksten Ideologikritisk analyse Redaksjonshistorie Formhistorie Den historiske Jesus og den postkoloniale? Resepsjonshistoriske lesninger Konklusjon Om bidragsyterne Stikkord