Yrkesetikk JURIST. Har jurister det? Side 36. Gulrot i snor KONTAKT. er ikke lønn! Side 28. Dørum er tilbake i høyblokken Side 12

Transkript

1 JURIST KONTAKT Yrkesetikk Har jurister det? Side 36 Gulrot i snor er ikke lønn! Side 28 Dørum er tilbake i høyblokken Side 12 Omplassering er det lov? Side 20 Opphavsretten møter motstand Side 22 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 9-10/ ÅRGANG

2 Ønsker du å vite mer om Unit Link Aksjeindeksobligasjon Aksjehandel på nett eller om dine medlemsfordeler i DnB-konsernet? Livs- og skadeforsikring Finansiering Sparing Ta kontakt med Juristforsikringen, telefon eller ring DnB Direkte

3 INNHOLD Knut D. Flottorp er generalsekretær i Norges Juristforbund Nå er det nå Slik sies det i barne-tv og slik føles det i Norges Juristforbund mens året 2001 nærmer seg slutten. Vi står ved et veiskille, både som organisasjon og samfunnsaktør. Jeg skuer naturligvis mot organisasjonsreformen, mot den nye interne arbeidsformen i Juristforbundet som vil gi bedre kommunikasjonslinjer og bedre representasjon for alle grupperinger av medlemmer. Men jeg tenker også på planene om sterkere synliggjøring av forbundet gjennom Rettspolitisk Forum, profileringsarbeid og generelt samfunnspolitisk engasjement. Mye arbeid er lagt ned i forberedelsene til alt dette, av tillitsvalgte så vel som medarbeidere i sekretariatet, og nå skal vi se hva dette er verdt. Helt konkret får Rettspolitisk Forum sin ilddåp i januar neste år, mens representantskapet fullfører organisasjonsreformen 1. mars. I tillegg er flere langsiktige prosesser i gang for å nå de nevnte målene. For all del, det mangler ikke snubletråder langs den veien Norges Juristforbund nå målrettet skal vandre. Mangfoldet av profesjoner og særinteresser blant våre egne medlemmer er en av dem. Kanskje en av de alvorligste. Hvem vil lytte til en stemme som ikke bærer fordi den overdøves av forbehold og kompromisser? Men skal vi la dette kvele utviklingen av Juristforbundet som interesseorganisasjon og meningsbærer i samfunnsdebatten? Naturligvis ikke. Og medisinen må være toleranse, samarbeidsvilje og en solid porsjon konstruktivitet. Det viktigste må være å synliggjøre juristenes kompetanse og samfunnets behov for denne kompetansen. Så får det være at hver og en av oss ikke er enig i alle meninger som bæres til torgs. Meningsytreren må tåle at ikke alle medjurister tar bølgen. Hva skal til for at Norges Juristforbund skal lykkes? Svaret er uten tvil engasjement. Ikke bare fra våre sentrale tillitsvalgte og de ansatte, men fra hele medlemsmassen. Her må vi uten tvil sette vår lit til de seks seksjonene som representerer de ulike hovedgruppene av juridiske profesjoner. De må ut på arenaen på egne ben. En synliggjøring av Juristforbundet er en synliggjøring av juristene som ressurs og verdiskapende element i det norske samfunnet. Det vil vi alle ha mye igjen for. Derfor er det vårt felles ansvar. For egen del er jeg optimist. Vi vil lykkes. Jurister er en seiglivet rase. Den styrken tar Norges Juristforbund til seg. Det kommer godt med i det spennende året 2002 og i årene fremover. Men først håper jeg alle medlemmer får en rik og fredelig juletid! NJ Forum 4 NJ-lederen 5 Siden sist 6 Dørum er tilbake: Samfunnets sikkerhet går først 12 Organisasjonsreformen: Inndelingen av medlemmene følger tariffområdene 16 Organisasjonsreformen: Ønsker synliggjøring av jurister i kommunene 18 Organisasjonsreformen: La oss få beholde integriteten 19 Klart svar: Hvor store endringer må en statsansatt finne seg i? 20 Grenseflater mellom opphavsretten og andre rettsområder 22 NJ akkurat nå: Gulrøtter kan ikke erstatte rimelig lønnsutvikling 28 Offentlige anskaffelser: Integrering av miljøhensyn og sosiale hensyn 30 Bokhyllen 33 Juristforbundet støtter forskningsprosjekt: Kartlegger juristers etiske nivå 36 Inndriving av strømbetaling: Kan ikke stenge betalt abonnement 38 EØS-regler for offentlige innkjøp: Prosjektkonkurranse for anskaffelse av leiekontrakt for bygg 42 Nye bøker 45 Kryssord 46 Jurister 55 Pionér med meninger: Fru Justitia Beer om fornuft 58 På tampen: Eksamenskvaler 62 Juristkontakt

4 NJ Forum Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ansv. redaktør: Knut D. Flottorp Redaktør: Jan Lindgren Informasjonssekretær: Hanne I. Akselsen Layout Pia Anthony, Stibo Norge AS Teknisk produksjon Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg, Danmark Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik, MediaFokus Telefon: /Telefaks: Abonnement Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 23. november Forsidefoto: PhotoDisc Utvidet hotelltilbud for medlemmene Norges Juristforbunds rabattavtale med Hotel Bristol i Oslo har vært en suksess. Hotellet har fått hele 1200 bestillinger gjennom denne avtalen i Som kjent får medlemmene en overnatting for kr 1015 mot ordinært kr I tillegg får de ta med en ledsager uten tillegg i prisen. Nå har Juristforbundet fått tilsvarende avtaler med hoteller i tre andre byer (uten gratis ledsager). På Hotel Admiral Bergen koster rommet kr 825 mot ordinært kr På Quality Augustin i Trondheim er prisen kr 745 mot ordinært kr 1145, mens det nye Clarion hotellet i Stavanger tilbyr rommet for kr 925 mot ordinært kr Ved bestilling må man oppgi en bookingkode, som medlemmene får ved henvendelse til Brit-Toril Lundt btl@jus.no eller Jan Lindgren jl@jus.no. Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: njpost@jus.no Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten Telefon: E-post: NJ-akutten@jus.no Juristforsikringen Telefon: E-post: juristforsikringen@vital.no Adresse- og stillingsendringer E-post: medlemsarkiv@jus.no Forbundstyret: Lagdommer Brit Seim Jahre (leder) Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder) Rådmann Leif Lie Prosjektdirektør Dag Westby Politimester Bjørn Valvik Advokat Torill Løebekken Komitésekretær Kari Kiil Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre Stud jur Morten Andreassen Generalsekretær: Knut D. Flottorp Forhandlingsbrot for domarfullmektigane 23. november blei det brot i dei lokale lønsforhandlingane mellom Justisdepartementet og domarfullmektiggruppa. Forhandlingsmidlane skal fordelast mellom 137 domarfullmektig II og funksjonærane i domstolane, med unntak av Oslo byrett. Potten var i år på ca. 1,3 millionar kroner. Det er fyrste gong sidan 1986 det er blitt brot i forhandlingane. Domarfullmektiggruppa har særleg vist til at nokre domstolar har hatt ein markert nedgang i talet på søkjarar. Foreløpige resultater frå domarfullmektiggruppa si undersøking viser at søkjertalet ved dei einskilde domstolar gjennomsnittleg har falt 25 % frå nest siste til siste gong ein domarfullmektig blei tilsett. Domarfullmektiggruppa har og argumentert med at andre samanliknbare grupper, som til dømes politiadjutantar, no startar i lønstrin 46, medan domarfullmektigane framleis ligg i lønstrinn 40. Oppgjeret skal sannsynlegvis avgjerast av Statens lønsutval. Avgjerda frå dette utvalet vil vere klår rundt 1. mars Jarand Felland, leiar i domarfullmektiggruppa Nye kurs for tillitsvalgte Norges Juristforbund tilbyr alle sine tillitsvalgte flere typer kurs, slik at de skal føle seg tryggere og bedre rustet for oppgavene de har påtatt seg. Alle tillitsvalgte får tilsendt oversikt over vårens kurs i januar Det første kurset, et grunnkurs for tillitsvalgte, er annonsert i dette nummeret av Juristkontakt. 4 Juristkontakt

5 Lederen Pensjonisttreff 16. januar Pensjonistmedlemmene i Norges Juristforbund inviteres til treff i Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9 i Oslo, onsdag 16. januar 2002 kl Det serveres snitter, kake og kaffe i kantinen i første etasje. Påmelding til Solveig D. Kongsvik på telefon senest mandag 14. januar. Sekretariatet ønsker alle hjertelig velkommen! Ekstraordinært representantskapsmøte 28. februar og 1. mars 2002 samles Norges Juristforbunds representantskap til ekstraordinært møte. Møtets hovedsak blir å fullføre den omfattende organisasjonsreformen med resterende vedtak og sammensetningen av det nye hovedstyret. De seks seksjonene har i forkant valgt sine styrerepresentanter. Representantskapet skal velge lederen og ytterligere to styremedlemmer. Vedtektene på nettet De nye vedtektene for Norges Juristforbund, som ble vedtatt på representantskapsmøtet i juni, er nå ferdig utformet og lagt ut på Juristforbundets nettsted Meld inn forhandlingsresultatet! Allerede for en tid tilbake ble 5.1 forhandlingene i kommunesektoren ferdige. Innsamling av tallmateriale har avgjørende betydning for tariffarbeidet i Norges Juristforbund og vårt arbeid i Akademikerne med neste års tariffoppgjør i kommunal sektor. Vi ber derfor tillitsvalgte og medlemmer som har forhandlet lokalt i kommuner uten tillitsvalgte, om å sende inn størrelsen på 5.1 potten og resultatene for juristene i kommunen. Send resultatene til Marianne Kringlebotn mk@jus.no eller på faks På lag med Akademikerne Norges Juristforbund er en av 15 medlemsorganisasjoner i Akademikerne, hovedorganisasjonen for arbeidstakere med utdanning fra universiteter eller vitenskapelige høyskoler. Med nærmere medlemmer er Akademikerne i løpet av årene siden stiftelsen i 1997 blitt en viktig samfunnsaktør. Vi nærmer oss raskt vårens hovedtariffoppgjør. For svært mange av våre medlemmer vil resultatet av oppgjøret påvirke både lønnsutvikling og andre viktige rammebetingelser. Ikke minst gjelder dette i offentlig sektor. Akademikernes tillitsvalgte og sekretariat er, med bred støtte fra medlemsorganisasjonenes forhandlingsavdelinger, opptatt med forberedelsene. Viktige målsettinger for Akademikernes tariffarbeid er en lønnspolitikk som er desentralisert og markedsbasert og som også differensierer ut fra utdannelse, kompetanse, kunnskap, innsats og ansvar. Hensikten er å oppnå større handlefrihet i lokale forhandlinger. Samtidig er det viktig å ivareta akademikernes felles interesser gjennom de kollektive avtalene. Med opprettelsen av Akademikerne, oppløsningen av AF og nå sist samarbeidet mellom lærere, sykepleiere og politi, ser vi at det skjer store forandringer i arbeidstakerorganisasjonene. Men også arbeidsgiversiden er i forandring. Statlig virksomhet omdannes til aksjeselskap, offentlig tjenesteyting settes ut til private, og innen sykehussektoren vil mange tusen arbeidstakere, også noen jurister, få ny arbeidsgiver gjennom sykehusreformen. I denne sammenheng må Norges Juristforbund delta med sine synspunkter og kunnskaper i innspill til Akademikerne. Slik vil vi bidra til at Akademikerne beholder sin posisjon som en viktig forhandlingspart innen alle tariffområder, også når nye områder etableres. Akademikerne er både en fagforening i tradisjonell forstand og en interesseorganisasjon. I privat sektor arbeides det for å bedre rammebetingelsene for akademikere som driver egen virksomhet. Akademikerne er også engasjert i fornyelsen av offentlig sektor, forskning og videreutdannelse og støtter en næringspolitikk som baseres på jevn og kontinuerlig kompetansevekst. Norges Juristforbund arbeider for å tydeliggjøre at juristers kunnskap er viktig i alle deler av samfunns- og næringslivet. Men arbeidsvilkår og lønnsutvikling er viktig for å kunne yte sitt beste. Akademikerne setter dette på dagsordenen for alle medlemsorganisasjonene. Derfor er Norges Juristforbund med i fellesskapet. Brit Seim Jahre, leder i Norges Juristforbund Juristkontakt

6 Siden sist Lettelser i arbeidsinnvandringen For å gjøre det enklere for arbeidstakere fra land utenfor EØS-området å få arbeid i Norge, har Regjeringen vedtatt endringer i utlendingsforskriften. Samtidig ble det besluttet at en tidligere vedtatt endring i utlendingsloven skal gjøres gjeldende fra 1. januar Norge trenger arbeidsinnvandring for å sikre verdiskapingen i samfunnet og for å løse mange viktige samfunnsoppgaver, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg (JussNett Avis). Tiltak mot rasisme i politiet Vi vil gi politiet ny kunnskap i et samfunn hvor det flerkulturelle blir et stadig sterkere aspekt, sier statssekretær Rita Sletner i Justisdepartementet. Når rapporten "Forebygging av rasisme og diskriminering i politiog lensmannsetaten" nå går ut på høring, er målet å gi politifolk større trygghet i sin rolle og ytterligere styrke tillitsforholdet mellom politiet og hele befolkningen. Rapporten inneholder forslag til tiltak på flere områder, blant annet håndtering av tillitsproblemer, klagebehandling og journalføring av saker, opplæring, rekruttering og karriereutvikling m.m. Høringsfristen er satt til 1. januar for snarest mulig å bringe prosessen videre. Høringen går til Politidirektoratet, Riksadvokaten, frivillige organisasjoner og andre departementer (Justisdepartementets nettsted). Stadig yngre lovbrytere Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det totale antallet siktede for forbrytelser har økt med 35 prosent siden I den siste treårsperioden er økningen størst blant unge under 21 år. Nesten flere unge ble tatt for narkotikalovbrudd. Samtidig etterforskes og henlegges flere forbrytelser (JussNett Avis). Frifunnet for ærekrenkelser Høyesterett har nylig fritatt en kvinne fra kravet om erstatning til mannen hun beskyldte for voldtekt. Den 32 år gamle kvinnen fra Nord-Møre ble både i herredsretten i Volda og lagmannsretten i Ålesund dømt til å betale mannen kroner i erstatning for ærekrenkelser. Høyesterett legger i dommen vekt på at mennesker som mener de er utsatt for overgrep, må få lov til å snakke om det med andre. De fem dommerne delte seg i et flertall på tre og et mindretall på to (NRK). Politisjefer på patrulje Minst fire timer i måneden skal nå politisjefer, som til vanlig sitter bak sine skrivebord, ut og patruljere i Londons gater. Dette vil øke antall politifolk i Londons sentrum betraktelig og gi sjefene mer kontakt med publikum. I sommer ble det meldt om at nestkommanderende i London-politiet allerede hadde arrestert en tyv (PEL-bladet). 6 Juristkontakt

7 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Tillater prostitusjon Østeuropeiske prostituerte har full rett til å drive sin virksomhet i ethvert vesteuropeisk land, så lenge de ikke bryter landets egne lover. Det har EU-domstolen fastslått. Avgjørelsen ble tatt etter at fire kvinner fra Polen og Tsjekkia gikk til sak, fordi de var blitt nektet arbeidstillatelse i Nederland. Nederland har et lovverk som tillater regulert prostitusjon (NTB). Politinærvær skaper engstelse Dansken Lars Holmberg, som er dr. phil. ved Det Retsvidenskablige Institutt, ga nylig en interessant evaluering av danske erfaringer med nærpoliti. Et av de mer oppsiktsvekkende resultatene av evalueringen er at politipatruljering i boligområder fører til frykt hos publikum. Når folk ser en politibil i et fredelig boligområde, spør de seg hva galt som er på ferde. En kanskje noe uventet virkning av forebyggende politiarbeid (PEL-bladet). Nye topper i Justisdepartementet Rita Sletner og Jørn Holme er utnevnt til statssekretærer i Justisdepartementet. Marit Meyer er ansatt som politisk rådgiver. Rita Sletner (V) er født i 1960 og bor i Hærland. Hun har utdannelse fra Trygdeetatskolen og innen statsvitenskap, organisasjon og ledelse. Jørn Holme (V) er født i 1959 og bosatt på Stabekk. Han er utdannet jurist og har erfaring bl.a. fra arbeid ved et politidistrikt, som herreds- og byrettsdommer og fra Økokrim, hvor han var fung. ass. Økokrim-sjef i perioden Marit Meyer (V) er fra Asker og har bakgrunn som folkevalgt i Akershus fylkeskommune. Hun har en mastergrad i sosialantropologi fra University of Manchester i England (Justisdepartementets nettsted). Overvekt av mannlige forelesere Avdelingsdirektør og førstelektor II Toril Marie Øie er eneste kvinnelige foreleser i obligatoriske fag dette året ved Det Juridiske Fakultet i Oslo sammen med 35 menn. Fakultetet, med et flertall kvinnelige studenter, tilbyr studentene en kvinnekvote blant lærerne på snaue 3 prosent. Øie arbeider til daglig i Justisdepartementets lovavdeling, ved siden av en bistilling ved Universitetet. Hun uttaler at det er ønskelig med bredde blant forelesere, som ellers i samfunnet (Aftenposten). Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt

8 Siden sist Waage skeptisk til tiltakspakke Justisdepartements tiltakspakke mot barnekriminalitet er for slapp, mener Barneombud Trond Waage. Blant annet etterlyser han en klarere holdning til et dilemma som tvang. I en fersk høringsuttalelse er han kritisk til det han mener er gammelt tankegods. Han går til angrep på sektorisering og profesjonskamp. Waage understreker at Barneombudet støtter flere av de konkrete enkelttiltakene som er nevnt i Justisdepartementets høringsnotat. Han roser blant annet forslagene om at det skal bli straffbart å bidra til at barn begår kriminalitet, at foreldre og barn (også de under 15) skal pålegges å møte for politiet ved mistanke om kriminalitet, at barn skal kunne politietterforskes og at barn også under 15 år skal kunne pålegges et visst erstatningsansvar som skadevolder (Aftenposten). Rettsgebyret øker Regjeringen har i Odelstingsproposisjon nr. 25 ( ) foreslått å endre loven om rettsgebyr slik at grunngebyret økes fra kr 655,- til kr 670,- med virkning fra 1. januar 2002 (JussNett Avis). Økokrim utvider ordningen med tipstelefon Økokrim utvider sin tipstelefonordning for publikum også anonymt ved mistanke om kriminelle handlinger, uansett hvilken næring det gjelder. Både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet vil være omfattet av tipstelefonen. Den vil kunne dekke de spørsmål som tidligere har vært dekket av den spesielle tipstelefonen under Fiskeridirektoratet, som kun gjaldt denne næringen (Justisdepartementets nettsted). Nye hefter om offentlig rett To nye hefter har kommet i Institutt for offentlig retts skriftserie (selges hos Akademina A/S): Nr 5/2001 Ingunn Ikdahl: Menneskerettighetsvernet for kvinners bruk av jord Noen utviklingstrekk ved eiendomsbegrepet belyst gjennom Tanzanias jordreform. Kr 130. Nr 6/2001 Anne Lene Staib: Women s Human Rights and Reproductive Autonomy. Kr 120. Foreslår egen dopinglov Kulturdepartementet har sendt på høring et forslag til lov om organisering av kontroll- og påtalemyndigheten i saker om doping. Forslaget går ut på at et eget uavhengig organ en stiftelse skal ta seg av dette. Samtidig arbeider Justisdepartementet med forslag til skjerping av straffeloven 162b, slik at erverv, besittelse og bruk av dopingmidler forbys. Kulturdepartementets høringsdokument bygger på innstillingen fra et utvalg som ble oppnevnt i april i år, bestående av politimester Anstein Gjengedal, advokat Niels Kiær og professor dr juris Geir Woxholth (formann). Høringsinstansene har frist til 1. januar 2002 med å komme med sine uttalelser (JussNett Avis). Kvinnelig jurist på toppen En kvinne er for første gang utnevnt til statens øverste embetsmann. Høyesterettsdommer Nina Frisak er ny regjeringsråd (departementsråd ved Statsministerens kontor). Frisak har juridisk embetseksamen fra Oslo 1977 og var ekspedisjonssjef i administrativ avdeling ved Statsministerens kontor Hun har vært ansatt i lovavdelingen i Justisdepartementet, vært lagdommer og meklingsmann hos Riksmeklingsmannen. 8 Juristkontakt

9 Siden sist telefon til politiet I forbindelse med omleggingen av politidistriktene opprettes det et femsifret telefonnummer til politiet som gjelder i hele landet. Uansett hvor du ringer fra, vil dette nummeret lede til nærmeste politimyndighet. Det dreier seg om et administrativt nummer, og det vil ikke erstatte nødnummeret 112 (POD Nytt). Studenter kan velge kommune Fra 1. november 2001 ble reglene om registrering av bosted for studenter endret. Etter den nye bestemmelsen kan studenter selv velge om de vil være folkeregistrert i hjemkommunen eller på studiestedet. Tidligere ble studentene automatisk registrert i hjemkommunen (JussNett Avis). Redningsberedskapsutvalget ferdig Redningsberedskapsutvalgets innstilling ble 1. november overlevert til Justisministeren. Flertallet foreslår store endringer i Sivilforsvaret. Utvalget mener at landets ulykkesberedskap totalt sett har tilfredstillende ressurser, men peker på at beredskapen mot terroranslag med ABC-stridsmidler hittil har vært lite tilfredstillende (Justisdepartementets nettsted) promillekontrollert Totalt bilførere ble kontrollert i den landsomfattende promillekontrollen onsdag 14. november. Den foreløpige statistikken viser at 12 førerkort ble beslaglagt på grunn av rus. Seks personer mistet førerkortet pga. fart, mens fire mistet førerkortet av andre årsaker. Vi er fornøyd med at antallet påvirkede førere er så lavt i forhold til tallet på kontrollerte førere. Dette bekrefter den positive tendensen om at folks holdninger til å kjøre i ruspåvirket tilstand har endret seg etter innføringen av 0,2-grensen, sier politiinspektør Terje Olsen i Politidirektoratet (Politidirektoratets nettsted). Juristkontakt

10 Siden sist Ingen utlendinger i utlendingsutvalg Ingen representanter for norske minoritetsorganisasjoner får delta i utvalget som skal revidere utlendingsloven. Ifølge Vårt Land har kommunalminister Erna Solberg (H) allerede plukket ut de sju representantene i utvalget, uten at "utlendingene" er med. Dette er helt utrolig. Utlendingsloven rammer ikke vanlige nordmenn, men utlendinger og asylsøkere. Disse må være representert i utvalget som skal utarbeide forslaget til den nye loven, sier daglig leder Akhenaton de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) til avisen. Sammen med fem andre organisasjoner har OMOD sendt et brev til Solberg med krav om å få delta i utvalget (Vårt Land). Ny utgave av "Forretningsjus" Lesestoff om strafferett "Tidsskrift for strafferett" er ute med sin andre utgivelse i år. Blant temaene er vurdering av troverdighet, ileggelse av erstatning kontra frikjennelse fra straff, orientering fra riksadvokaten, bestikkelser i private forhold, EMK og tilleggskatt, arbeidsmiljøkriminalitet og en seksjon om ny litteratur og forskning. Et nytt nummer av "Tidsskrift for forretningsjus" har kommet på Gyldendal forlag. Bidragsytere denne gang er Knut Kaasen, Espen Nyland, Lars Marius Heggberget, Jone Engh, Lars Knem Christie, Thomas Keiserud, Peter Conradi Andersen og Geir Evenshaug. Tidsskriftet inneholder både artikler, debatter og kommentarer. Voldgift og publisitet, outsourcing av tjenester og identifikasjon etter avhendingsloven er noen av temaene som behandles. Korttitler på EU-direktiver European Documentation Centre ved Universitetet i Bergen (EDC) har laget en oversikt over EU-direktiver som er blitt kjent under bestemte navn. Det kan f.eks. være Bevisbyrdedirektivet, Copyrightdirektivet, Databasedirektivet eller Personverndirektivet (JussNett Avis) ,- 10 Juristkontakt

11 Siden sist IKT-konkurser øker I tredje kvartal i år ble det åpnet 138 konkurser innenfor IKT-næringen mot 91 konkurser i samme periode i Det er Konkursrådet som på sin hjemmeside melder at IKT-næringen skiller seg kraftig ut. Konkursrådet har i sin domsdatabase samlet 696 rettslige avgjørelser om konkursrett og beslektede emner (JussNett Avis). Foreslår økt justisbudsjett Sett i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag, foreslår samarbeidsregjeringen å øke bevilgningen på Justisdepartementets budsjett med 187 mill. kroner. Den viktigste satsingen er 140 mill. kroner ekstra til beredskapstiltak og styrking av samfunnets sikkerhet. Av dette styrkes politibudsjettet med 78 mill. kroner og sivilt beredskap med 62 mill. kroner (JussNett Avis). 17 nye politimestere 9. november ble 17 politimestere utnevnt i statsråd. Utnevnelsene er for en åremålsperiode på seks år, og 16 av disse kommer som en oppfølging av politireformen med omlegging av landets politidistrikter. Fra 1. januar 2002 blir det 27 politidistrikter i Norge, hvorav 17 er nyopprettede. Embetet i Helgeland er utlyst på nytt, mens de øvrige 16 nå er besatt. Samtidig er det ledige politimesterembetet i Asker og Bærum nå besatt (Justidepartementets nettsted). NY VERSJON! Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Databaser i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur Tidsskriftsartikler (LoR, JV, TfR ++) Nordiske festskriftsartikler Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registrene til RT og RG. Tilleggsmodul for strekkodeutlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo BIBJURE 3 Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: apropos@apropos-translator.no Internett: Pris: kr. 3750,- eks. mva. per lisens Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum to lisenser. Oppdatering: ta kontakt DIAGNOSTICA Tel: Sondreveien 1 Fax: Oslo Juristkontakt

12 Dørum er tilbake: Samfunnets sikkerhet går først Justisminister Odd Einar Dørum fikk en dramatisk verdenssituasjon rett i fanget da han tok plass i statsrådstolen. Hendelsene 11. september gjør at arbeidslisten ser noe annerledes ut nå enn forrige gang han ledet justisdepartementet. Samtidig er det nok av utfordringer på den hjemlige arena. Juristkontakt møtte en travel statsråd. Av Ole-Martin Gangnes Den aller viktigste jobben nå er kampen for samfunnssikkerhet og bekjempelsen av terrorisme, sier justisminister Odd Einar Dørum. Rettspolitiske dilemmaer Han nøler ikke på spørsmålet om hva som står øverst på hans liste om dagen. Da samarbeidsregjeringen tiltrådte i oktober, var det bare litt over en måned siden terroranslagene mot USA satte verden på hodet. Mange har pekt på motsetningene som kan ligge mellom et åpent demokratisk samfunn og overvåkningen av anti-demokratiske krefter. Vi har en plikt til å avveie tiltak som skal bekjempe disse truslene, mot rettssikkerheten i samfunnet. Samtidig må vi tilpasse oss et nytt trusselbilde. Dette gjelder både den sivile beredskapen og overvåkningspolitiet. Når det kommer til lovverket, vil vi fremme en del initiativ for å møte denne situasjonen, forteller Dørum. Han påpeker at det er mye å ta stilling til fremover som reiser en rekke rettspolitiske dilemmaer. Jeg vil si det så sterkt at vi etter den 11. september står foran dilemmaer som dreier seg om selve rettsstaten. Spørsmål knyttet til kriminalitet på Internett, personvern i hverdagen og definisjoner av terrorbegrepet er også sentrale. Alt dette griper inn i hverandre, sier han. Effektivisering i straffesakskjeden Selv om det er mye fokus på samfunnssikkerhet i disse tider, står det også andre utfordringer høyt oppe på Dørums liste. Juristkontakt kommenterte i siste nummer på lederplass gapet mellom de økte ressursene til politiet og manglende oppfølging i forhold til domstoler og fengselsvesen. Er justisministeren bekymret for rettssikkerheten og rettsoppfatningen blant folk, når køene vokser ved domstolene og for soning i fengslene? Kommer det konkrete tiltak? Det er helt klart viktig at borgerne har tillit til alle deler av staffesakskjeden. Borgerne skal føle trygghet mot kriminalitet, og da må systemet fungere. Men politiet og domstolene behandler tross alt flere saker nå enn tidligere. Og de siste tallene viser at i alle fall forhørsretten er innenfor de akseptable rammene for behandlingstid, parerer Dørum. Men det ikke tvil om at vi kjører med stramme budsjetter her. Konkret kommer jeg til å videreføre arbeidet som allerede er i gang for å effektivisere straffesakskjeden. Jeg kommer også til å gå inn i domstolene for å se hvordan de jobber rent administrativt. Skikkelig dataverktøy for å få til effektiv samhandling mellom leddene i straffesakskjeden kan bli viktig. Det samme gjelder saksbehandlingssystemet LOVISA. Det er også en utfordring at domstolene ikke belastes med sivile saker som kunne ha blitt løst på en annen måte. Statsråden imøteser her særlig Tvistemålutvalgets innstilling som han håper kan bidra til en mer moderne tvistemålsløsning. Det utføres en masse samvittighetsfullt og bra arbeid ved domstolene i dag, men vi må se på mulighetene for å gjøre ting annerledes administrativt. Alt i alt kan jeg si at jeg vil videreføre arbeidet med å se politiet, domstolene og kriminalomsorgen i sammenheng, sier justisministeren. 12 Juristkontakt

13 Den aller viktigste jobben nå er kampen for samfunnssikkerhet og bekjempelsen av terrorisme, sier justisminister Odd Einar Dørum. (Foto: Bo-Aje Mellin). Juristkontakt

14 Lokalt politi må tåle omstilling Når vi snakker om ressurser de økte bevilgningene til politiet har i stor grad vært øremerket større byer. Norges Juristforbund har erfart at mye av kriminaliteten, særlig vinningskriminalitet, spres til omliggende kommuner uten tilsvarende ressurser. Lokalt politi føler seg derfor presset på ressurssiden mange steder. Hva vil departementet gjøre? Ser vi på 90-tallet under ett, har politiet fått tilført mye ressurser totalt sett. Politireformen gir mulighet til å se ressursbruken i sammenheng. Det gjelder også lokalt. Det åpner for vilje til å finne praktiske løsninger og omstille seg der det er nødvendig. Hva med å overføre enkelte oppgaver, som utstedelse av pass, inndrivingssaker og lignende, til sivile etater? Det utføres en masse samvittighetsfullt og bra arbeid ved domstolene i dag, men vi må se på mulighetene for å gjøre ting annerledes administrativt (Foto: Bo-Aje Mellin). Det er en aktuell problemstilling vi jobber med. Det er heller ikke noe nytt i dette. I Oslo blir flere slike oppgaver løst av andre allerede i dag. Det gjelder for eksempel stevnekontoret og arrestforvaret. På Gardermoen drives passkontrollen av sivile. Man kan også se for seg at fangetransport blir utført av sivile under ledelse og kontroll av politiet. For domstolene sin del kan en tenke seg tinglysning som et eksempel. Dørum viser til at også dette dreier seg om å effektivisere straffesakskjeden, men at spørsmålene er ulike etter hvilket ledd i kjeden vi snakker om. Alt dette må skje i en dialog mellom departementet, riksadvokaten, politidirektoratet og de nye politidistriktene. Politidirektoratet og de nye distriktene er jo for øvrig resultat av de mange reformene i justissektoren. Generelt er jeg opptatt av å la reformer få tid til å sette seg og virke før det gjøres nye store endringer, understreker Dørum. Elektroniske nettverk må vente I et intervju med Juristkontakt tidligere i år, tok du til orde for elektroniske nettverk mellom offentlige juristmiljøer. Hvordan stiller du deg til behovet for økte ressurser til elektronisk verktøy for å styrke kompetanse- og erfaringsutveksling mellom enkeltjurister og etater? Jeg har tro på å bygge nettverk og kompetansemiljøer på denne måten. De elektroniske verktøyene er viktige, men den største utfordringen er ofte å følge dem opp. De må fungere effektivt etter hensikten hvis de skal ha noen nytte. Også dette vil jeg se på i sammenheng med andre reformer før jeg er mer konkret. Blant annet må den nye domstolsadministrasjonen på plass. Moms på advokattjenester har aktualisert behovet for å se på inntektsgrensene for fri rettshjelp og alternativ juridisk rådgivning, i følge dine tidligere uttalelser. Vil du ta initiativ for å gjennomføre tiltak på dette feltet? Det er ikke lenge siden inntektsgrensene for fri rettshjelp ble hevet til kroner for dem uten forsørgelsesbyrde og kroner for dem med forsørgelsesbyrde. Dette gjør at tilbudet om fri rettshjelp gjelder ganske mange flere enn tidligere. Det jeg kan si nå, er at jeg er positiv til å følge opp alle lavterskeltilbudene og se på rettshjelp som helhet. Ordninger som Juss-Buss og JURK er viktige. Justispolitikken sosiale sider Odd Einar Dørum er også opptatt av det han kaller justispolitikkens sosiale sider. Vi må ta vare på ofrene for kriminalitet, ikke minst voldsofrene. Innbyggerne skal føle trygghet fra vold. Derfor har jeg tatt initiativ til at det settes i gang et prøveprosjekt med mobil voldsalarm i begynnelsen av neste år. Tanken er at potensielle voldsofre kan få varslet politiet umiddelbart ved truende situasjoner. Han nevner de narkomane som en annen gruppe som må få bedre hjelp. Til slutt vil jeg nevne et sterkere fokus på forebyggende tiltak for barn og unge. Her må de lokale kreftene samarbeide bedre. Jeg snakker om foreldre, skole, barnevern og politiet, sier Dørum. Oppgavene er store, men Odd Einar Dørum er glad for å være tilbake i jobben som justisminister. Det som er spennende med denne jobben, er at den er normativ. Det er derfor jussen er et viktig verktøy, sier justisministeren, før han haster videre. Vi må ta vare på ofrene for kriminalitet, ikke minst voldsofrene. Innbyggerne skal føle trygghet fra vold (Foto: Bo-Aje Mellin). 14 Juristkontakt

15 Kurs Grunnkurs for tillitsvalgte i staten (Seksjon NJ-S fra mars 2002) på Quality Grand Hotell Kongsberg i tiden mars 2002 Seksjon NJ-S inviterer med dette til grunnkurs for nye tillitsvalgte i staten, og for tillitsvalgte som tidligere ikke har fått denne grunnskoleringen. Kurset presenterer aktuelt lov- og avtaleverk med vekt på Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen. Deltakelse og opphold er gratis og reiseutgifter dekkes etter billettprisen på rutegående transportmidler. Deltakerne vil få enkeltrom. Kurset starter torsdag 7. mars kl og avsluttes fredag 8. mars kl Det arrangeres felles busstransport tur/retur hotellet. Videre fokuseres det på Norges Juristforbunds nye organisering, Akademikerne, og det forhandlingssystemet Juristforbundet er en del av. Tillitsvalgtrollen vil også få en sentral plass. Påmeldingsfrist er 16. januar 2002 Detaljert program vil bli sendt deltakerne sammen med bekreftelsesbrevet. Undertegnede melder seg på "Grunnkurs for tillitsvalgte" i tiden mars 2002 (202560) (sett kryss) på Quality Grand Hotell Kongsberg Medlemsnummer: Stilling: Navn: Arbeidssted: Telefon arbeidssted: Ønsker buss fra Oslo Bussterminal kl ( (SETT KRYSS) Ønsker ikke buss (sett kryss) den 2001 Sendes til: Norges Juristforbund v/solveig Dahl Kongsvik Juristenes Hus, Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo, Faks: Tlf: underskrift Juristkontakt

16 Organisasjonsreformen Nye medlemsgrupper under seksjonene: Inndelingen av medlemmene følger tariffområdene Organisasjonssjef Erik Graff tror reformen i Norges Juristforbund vil bidra til å vitalisere organisasjonen. Inndelingen i nye medlemsgrupper under seksjonene for stat og kommune vil effektivisere tariffarbeidet innenfor hver etat og arbeidsplass. Også i privat sektor vil endringene merkes. Samtidig tror han Juristforbundet vil fremstå sterkere og mer enhetlig. Av Ole-Martin Gangnes Nå skal vi ut å krige på de arenaene hvor avgjørelser blir tatt, sier Erik Graff. Han har store ambisjoner på Juristforbundets vegne. Den nye organisasjonen, som vil være på plass innen februar neste år, har som formål å tilpasse organisasjonen til de målene Norges Juristforbund har. Ønsker bredt engasjement Medlemmene vil bli gruppert under seks seksjoner for henholdsvis statsansatte, kommuneansatte og privatansatte jurister, dommere, advokater og studenter. Alle seks blir direkte representert i det nye hovedstyret. Noen av dagens medlemsforeninger blir oppløst, og under de to førstnevnte seksjonene vil det bli dannet en rekke nye medlemsgrupper. Strukturen vil i større grad enn tidligere ta utgangspunkt i hver etat eller større arbeidsplass. Ønsket er å synliggjøre bredden i det juridiske Norge. Skal vi lykkes, må alle bidra. Jeg håper det summer rundt omkring på arbeidsplassene om dagen og venter stor interesse for det som er i gang. Forhåpentligvis er det mange som ønsker å påta seg et verv og på den måten bidra til å styrke Juristforbundet til beste for alle medlemmene, sier Graff. Seksjon stat Juristene i statlig sektor vil inngå NJ-S. Her inngår også dommerfullmektigene og statsadvokatene. Organisasjonsreformen åpner for større innflytelse for hvert enkelt medlem og bedre muligheter for Juristforbundet til å nå sine mål, mener organisasjonssjef Erik Graff (Foto: Bo-Aje Mellin). Den nye ordningen vil gi en mer slagkraftig organisasjon som kan kjempe bedre for lønn og medbestemmelse for jurister ansatt i staten. Tilbakemeldinger vi har fått, er positive til den nye strukturen, forteller Graff. Det eneste som har vært tungt for noen potensielle foreninger, er at 30 medlemmer er minimumsgrensen for en medlemsgruppe i staten. Han forteller at arbeidsplasser med færre jurister blir et kontaktsted, uten direkte møterett i NJ-S. De ulike kontaktgruppene kan imidlertid slå seg sammen og få møterett på den måten. Der det er under fem medlemmer, vil de ulike arbeidsstedene bli slått sammen til en felles medlemsgruppe, sier Graff. Han er ikke i tvil om at juristene vil tjene på at organiseringen blir bedre tilpasset avtaleverket. Tariffarbeidet skal desentraliseres og gjøres mer effektivt. Seksjon kommune Jurister som er ansatt rundt omkring i kommuner og fylkeskommuner, vil inngå i NJ-K. Denne seksjonen vil, i motsetning til staten, bestå av flere tariffområder. De kommunale medlemsgruppene vil få en nedre grense på femten medlemmer. Men her kan grupper slå seg sammen på permanent basis, opplyser Erik Graff. 16 Juristkontakt

17 Organisasjonsreformen Det er vårlig grotid i Norges Juristforbund med ny organisasjon og ny entusiasme, selv om vinteren raser i resten av landet. (Foto: Digital Stock). På årsmøtet i NJ-K skal det være en fylkesvis representasjon. I tillegg til styret må det også opprettes to forhandlingsutvalg, ett for Oslo kommune med sine 275 medlemmer og ett for resten av den kommunale sektoren. Seksjon privat Advokatfullmektiger og andre privatansatte jurister vil organiseres i NJ-P. Her er arbeidet med organiseringen ikke helt fullført, men de ulike undergruppene vil trolig synliggjøres i medlemsgruppene. Studentene Studentmedlemmer ved de tre juridiske fakultetene går inn i NJ-Stud. Denne organisasjonen skal bygge på de strukturene som eksisterer i dag. Også studentene vil få en person inn i hovedstyret. Vedkommende må velges på et fellesmøte i NJ-Stud. Advokater og dommere Den Norske Dommerforening og Den Norske Advokatforening vil utgjøre henholdsvis NJ-D og NJ-A. Advokatforeningen er kollektivt innmeldt i Juristforbundet, basert på en medlemsavtale. Den har sitt eget sekretariat. Dommerforeningen er unntatt det ordinære lønnsregulativet i staten og er derfor samlet i en egen seksjon. Disse to seksjonene vil ikke oppleve særlige endringer i forhold til dagens situasjon, men vil gjennom direkte representasjon i det nye hovedstyret delta enda sterkere i koordineringen av Juristforbundets arbeid, sier Erik Graff. Han har tro på at et tettere samarbeid sentralt vil være fruktbart for alle parter. Rådgivende utvalg En interessant del av den nye forbundsstrukturen kan bli de såkalt rådgivende utvalgene. Disse skal fungere som ressursgrupper for hovedstyret. Erik Graff tror slike utvalg kan representere viktige bidrag til å synliggjøre juristene i samfunnsdebatten. Utvalgene kan være med å sette dagsorden. Når spørsmål om rettssikkerhet, etikk, yrkesroller og andre problemstillinger er oppe til diskusjon, skal Juristforbundet være tilstede. Dette må selvsagt skje uten at vi tråkker rett ut i faglige minefelt. Det er i de store overordnede spørsmålene forbundet skal være synlig. Men også her er det viktig at den store bredden i medlemsmassen er med, understreker han. Ikke dyrere En av premissene for at omorganiseringen skulle gjennomføres, har vært at medlemskontingenten ikke økes. Det er klart at driftsutgiftene på de landsomfattende gruppene blir høyere, men vi sparer inn på andre områder. Men uansett er det en økonomisk utfordring for Juristforbundet. En økonomisk sikkerhetsventil for medlemsgrupper som ønsker å holde ekstra høyt aktivitetsnivå, er at det er anledning til å skrive ut særkontingent, forteller Graff. Høye ambisjoner Han legger ikke skjul på at det nye hovedstyret (lederen og de to siste medlemmene velges av representantskapet 1. mars neste år) vil møte en rekke utfordringer i sitt arbeid. Ambisjonene er høye. Juristforbundet vil nå få en struktur som er lik den de fleste andre akademiske foreninger har. Vi har ligget etter ved ikke å ha hatt en skikkelig inndeling av medlemsmassen. Forbund som har vært igjennom lignende organisasjonsendringer, har gode erfaringer. Selv om det alltid er tungt å snu innkjørte mønstre, vil organisasjonen nå stå tilpasset målene våre. Sentralt vil vi fortsette med å motivere og skolere tillitsvalgte. Den egentlige jobben begynner etter 1. mars, da strukturen er implementert, forteller en forventningsfull organisasjonssjef. Juristkontakt

18 Organisasjonsreformen Seksjonen for kommuneansatte: Ønsker synliggjøring av jurister i kommunene Pernille Pettersen Smith arbeider som juridisk rådgiver i Bærum kommune. Kommunen har nærmere 30 jurister, og noen av dem samles nå i en felles enhet. Hun forventer at den nye organisasjonsreformen i Juristforbundet bidrar til å få juridisk kompetanse i kommunene på dagsordenen. Av Ole-Martin Gangnes Pernille Pettersen Smith er nestleder i det nåværende Kommuneansatte Juristers Erhvervsforening som skal danne grunnstammen i den nye seksjon kommune (NJ-K). Hun påpeker at mye juridisk virksomhet i Norge er lagt til kommunene. Og mengden kommuneansatte jurister øker. Pettersen Smith tror den nye organiseringen av Juristforbundet vil øke følelsen av å være en del av en helhet. Økt engasjement Et bedre faglig nettverk mellom juristene vil tilføre oss kompetanse. Derfor er det veldig positivt at de kommunalansatte juristene får fast representasjon i det nye hovedstyret. Jeg tror det også vil heve selvbildet og den faglige stoltheten blant våre medlemmer. Det at hovedstyret kan romme noen motsetninger, tror jeg vil føre til konstruktiv debatt. Alle må gi og ta, og det gjelder å spille på det som er felles, mener hun. Pettersen Smith tror det vil bli en mer direkte linje fra hovedstyret og nedover til arbeidsplassene. Jeg tror det kan gi et økt engasjement ute i kommunene. Særlig kommuner med få jurister trenger et nettverk og en link opp til organisasjonen sentralt, sier hun. Fordeling av midler Pernille Smith opplever at det er vanskelig å få folk til å stille til ulike verv. Jeg tror det er på tide å få til en mer rettferdig fordeling av forbundets midler. Det er viktig at de som er villige til å ofre tid til slikt arbeid, føler at de får noe igjen, og at de har en organisasjon i ryggen. Vi er helt avhengig av å serves godt fra forbundet sentralt. Dette gjelder særlig i de små kommunene, men også her i Bærum. En ny seksjon kommune må få støtte fra et lønnet sekretariat. Det er tross alt begrenset hva du kan forvente av ulønnede tillitsvalgte, fastslår Pettersen Smith. Pettersen Smith er opptatt av at kompetansen hos de tillitsvalgte må være god. Vi skal blant annet være gode på lokale lønnsforhandlinger. Det er viktig at medlemmene motiveres til å engasjere seg. Gode kurs med skikkelige rammer rundt er et eksempel på en faktor som spiller inn. Avventende holdning Når det gjelder de kommuneansattes reaksjon på det som er i gang i forbundet, tror hun den er avventende. Pernille Pettersen Smith håper arbeidet i den nye seksjon kommune kan bidra til større anerkjennelse av juridisk kompetanse i kommunene (Foto: Ole-Martin Gangnes). Reaksjonene avhenger nok av hva de tillitsvalgte ser av resultater etter hvert. Men vi må i alle tilfeller ville noe, hvis vi skal nå målene våre. Et av målene er en større anerkjennelse av juridisk kompetanse i kommunene. Mange kommuner henger etter på dette området. De bør i større grad bruke juristene i forkant, ikke bare når det allerede har oppstått problemer. Vi må også brukes aktivt til å lære opp dem i kommunen som skal bruke lovverket til daglig. Dette henger tett sammen med borgernes rettsikkerhet og de ytelsene de har krav på, sier Pernille Pettersen Smith. Hun håper en sterkere organisasjon vil åpne øyne for dette i mange kommuner. Det er helt klart en sammenheng mellom lønn, anseelse og kompetanse, mener hun. 18 Juristkontakt

19 Organisasjonsreformen Seksjonen for dommere: La oss få beholde integriteten Den Norske Dommerforening har noen behov og forplikteklser som skiller dem fra andre grupper av medlemmer i Norges Juristforbund. Men med status som egen seksjon i den nye organisasjonsmodellen opplever foreningens leder Erik Elstad at reformen gir dommerne tilstrekkelig integritet og samtidig innflytelse gjennom representasjon i hovedstyret. likevel behov for bistand i forskjellige mindre lønns- og forhandlingsspørsmål. Selv om Elstad føler at Dommerforeningen får tilgang til en rimelig andel av ressursene i forbundet, opplever han at medlemmene fra tid til annen spør hva de får igjen for kontingenten og medlemskapet i Norges Juristforbund. Jeg tror det er viktig å synliggjøre overfor medlemmene hva forbundet bruker sine midler til, ikke minst hvis det blir aktuelt å innføre særkontingenter. Dessuten bør medlemsfordelene markedsføres enda bedre. Dette er et ansvar hovedstyret, seksjonene og ikke minst sekretariatet må dele på. Av Jan Lindgren Som justitiarius for Bergen byrett er Erik Elstad arbeidsgiverrepresentant og sjef for ganske mange andre dommere. Men han bestemmer ikke deres lønn og møter ingen fagforening i forhandlinger. Derfor kan han stå sammen med sine medarbeidere i Den Norske Dommerforening. Som leder av foreningen fremhever han det faglige nettverket. Utenfor hovedtariffsystemet Den Norske Dommerforening skiller seg ut i forhold til de andre foreningene i Norges Juristforbund og har derfor et litt fjernere forhold til fellesskapet. For oss er tilgangen til serviceapparatet det viktigste. Vi har en sterkt integritet som vi ikke vil gi fra oss, forklarer Elstad. Hvordan opplever Dommerforeningen den nye strukturen i Juristforbundet? Vi opplever det positivt at vi får beholde vår egenart som en egen seksjon i den nye organisasjonsmodellen og støtter derfor reformen. Vi er en faglig forening, men også en fagforening, der vi er opptatt av lønnsnivå og lønnsutvikling for våre medlemmer. Vi står utenfor hovedtariffsystemet og trenger derfor ikke bistand til tarifforhandlinger, men har Forsiktige med rettspolitikk Det snakkes mye om at Juristforbundet bør bli mer synlig, kommenterer Erik Elstad. Dommerforeningen har ikke noe imot det, Dommerforenings leder Erik Elstad ser gjerne at dommerne blir mer synlige i media, men ønsker at så vel Dommerforeningen som Juristforbundet viser varsomhet i uttalelser om rettspolitiske spørsmål (Foto: Jan Lindgren). men tråkk ikke i våre sirkler! Vi har også våre meninger, men er som dommere varsomme med å gå ut med synspunkter på rettspolitiske spørsmål, eksempelvis straffeutmåling. Han understreker at Juristforbundet derfor ikke bør mene for mye om slike temaer. På andre områder ser vi imidlertid gjerne at dommernes røst kommer til orde i mediene. Derfor har Dommerforeningen et eget medieutvalg som arbeider for å synliggjøre vår yrkesgruppe. Gjennom vår faste representasjon i det kommende hovedstyret får vi dessuten anledning til å påvirke hvor utadvendt Norges Juristforbund skal være. Juristkontakt

20 Klart svar Forhandlingsseksjonen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. Hvor store endringer må en statsansatt finne seg i? Effektivisering og omstilling er kjente begreper for oss alle. I kjølvannet av en omstilling som at eksisterende virksomhet omorganiseres, nye enheter/virksomheter opprettes eller virksomheten helt eller delvis overdras til ny eier oppstår det en rekke situasjoner og problemstillinger som påvirker den enkelte arbeidstaker. Regelverket setter grenser for hvor store endringer i arbeidsoppgavene en statsansatt kan pålegges. Av forhandlingsleder Mette-Sofie Kjølsrød Det vil dessverre føre for langt å gå inn på alle sider ved de ansattes rettigheter og plikter i forbindelse med omstilling. Vi må derfor konsentrere oss om ett av mange tilbakevendende spørsmål, i dette tilfellet omplassering. Vi viser for øvrig til artikkelen om fristilling under "Klart svar" i Juristkontakt nr 8/01. Lovlig omplassering? Utgangspunktet er klart: En statlig ansatt tjenestemann må finne seg i at det gjøres endringer i arbeidsoppgavene, jf. tjenestemannsloven 12, 1. punktum: Embetsmenn ved regjeringens kontorer og enhver tjenestemann er forpliktet til å finne seg i endringer i arbeidsoppgaver og omorganisering av virksomheten. En ansatt kan med andre ord ikke uten videre påberope seg et vern mot at arbeidsgiver endrer de arbeidsoppgaver vedkommende ble ansatt for å gjøre. Men det er for så vidt like klart at arbeidsgiver ikke ensidig kan fjerne alle arbeidstakerens nåværende arbeidsoppgaver og tildele vedkommende nye, såfremt de opprinnelige arbeidsoppgavene fortsatt skal utføres. Den ansatte har utvilsomt rett til å følge sine arbeidsoppgaver. Denne retten er ikke hjemlet direkte i tjenestemannsloven, men må anses som et utslag av det rettsvern den enkeltes arbeidsavtale gir for rett til et bestemt arbeid eller en bestemt stilling. Omfanget av arbeidsgivers adgang til å omplassere begrenses med andre ord av arbeidstakers rett til å følge sine arbeidsoppgaver. Regelverket gir arbeidsgivere en viss rett til å omplassere medarbeidere, men denne adgangen har klare begrensninger (Foto: Photodisc). Rettskrav på stillingen Spørsmålet blir der hvor langt arbeidsgiver kan gå når det gjelder å pålegge den ansatte endringer i stillingen. Tjenestemannsloven 12, 1. punktum er generell og sier ikke noe om hvilke endringer i arbeidsoppgavene arbeidstakeren må finne seg i. Det har imidlertid på bakgrunn av praksis, forarbeider og teori utkrystallisert seg følgende hovedlinje: Dersom stillingens grunnpreg og 20 Juristkontakt