Petroleumsloven 4-7 sett fra og satt inn i et forhandlingsanalytisk perspektiv

Transkript

1 Petroleumsloven 4-7 sett fra og satt inn i et forhandlingsanalytisk perspektiv Kandidatnummer: 803 Leveringsfrist: Antall ord: 17321

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn/aktualitet Historisk utvikling Norsk sokkel i dag. Behov for god ressursforvaltning Case analyser Forhandlingsanalytisk metode og teori Oppgavens problemstilling og fremstilling FRA FUNN TIL UTVINNING Åpning og undersøkelse Utvinning på vilkår Samarbeidsavtale Avtalte om samordnet virksomhet eller fordeling av forekomst SAMORDNING AV PETROLEUMSVIRKSOMHET OG FORDELING AV EN FOREKOMST Petroleumsloven Samfunnets behov for samordnings- og fordelingsbestemmelser Samordning Unitisering FORHANDLINGSANALYSE I PRAKSIS Elementer i forhandlingsanalysen Når forhandles det, og hva forhandles det om? Hvem er parter i forhandlingene? Hvilke interesser foreligger? Hvilke eventuelle alternativer foreligger? Hvilke eventuelle hindringer foreligger? Troll Edvard Grieg og Ivar Aasen Interesser Alternativer Johan Sverdrup Gjenstand for unitisering Unitisering i praksis en utfordring Alternativer i

3 4.5 Stavanger tingretts dom - eierharmonisering på Haltenbanken AVSLUTNING LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning Petroleumsnæringen er Norges viktigste næring. Den bidrar i stor grad til vårt velferdssystem og utgjør en stor andel av den totale verdiskapningen i Norge. Næringen må derfor sikres gjennom lovgivning, slik at dens bidrag og verdiskapning kommer hele det norske samfunn til gode 1. Det følger av lov 29. November 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven, forkortet petrl.) 4-7 første ledd at dersom en petroleumsforekomst 2 strekker seg over flere blokker 3 som ikke har samme rettighetshavere 4, skal det søkes oppnådd enighet om den mest rasjonelle samordning av petroleumsvirksomhet 5 i tilknytting til petroleumsforekomsten. Rettighetshaverne skal også samordne petroleumsvirksomheten når det for flere forekomster vil være åpenbart rasjonelt. Bestemmelsen pålegger også rettighetshavere å søke å oppnå enighet om fordelingen av en forekomst dersom den strekker seg over flere blokker med ulike rettighetshavere. Samordningsbestemmelsene i 4-7 med rasjonalitetskrav, og reglene for fordeling av en petroleumsforekomst har til hensikt å redusere kostnader og medvirke til en bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene. Det skal søkes oppnådd enighet, og den fremforhandlede avtalen skal fremlegges Olje- og energidepartementet (OED) for godkjenning. Godkjenning er bundet av rasjonalitetskrav i petrl. 4-7 første ledd og forsvarlighetskrav i petrl Forhandlingspartene må komme til enighet innen rimelig tid, jf. 4-7 annet ledd siste punktum. Dersom rettighetshaverne ikke oppnår enighet innen en gitt frist, kan departementet bestemme hvordan en slik samordnet petroleumsvirksomhet skal foregå. Herunder også fordele forekomsten. Oppgaven ser petrl. 4-7 fra et forhandlingsanalytisk perspektiv. Bestemmelsen er bestemmende for hva rettighetshavere skal forhandle om, og setter dermed rammer for partenes forhandlingsrom. Likeså med lovens forarbeider, rettspraksis og forvaltningspraksis på petroleumslovens område Ot.prp.nr. 43 ( ) side Petroleumsloven 1-6 b Petroleumsloven 3-2 Petroleumsloven 1-6 j Petroleumsloven 1-6 c 1

5 I denne oppgaven brukes forhandlingsanalyse som en teori og metode for både å beskrive rammene for forhandlinger etter petrl. 4-7 samt for å belyse hvordan partenes interesser påvirker deres posisjoner og dermed forhandlingen. Forhandlingsanalyse kan også kalles en felles beslutningsprosess. 6 Det søkes utviklet en normativ teori for å gi nyttige råd til forhandlingsparter og tredjeparter. Ved å analysere grunnleggende elementer som partenes interesser, posisjoner, alternativer og hindringer får partene retningslinjer for hvilken forhandlingsstrategi som bør velges. 7 Med utgangspunkt i forhandlinger pålagt etter petrl. 4-7 første ledd søker oppgaven å belyse noen relevante faktorer og elementer som nødvendigvis bør inngå i en forhandlingsanalyse. 1.1 Bakgrunn/aktualitet Historisk utvikling Petroleumsvirksomhet i Nordsjøen startet i 1959, da det ble funnet gass i den nederlandske delen av Nordsjøen. 8 For å sikre ressursene på norsk kontinentalsokkel ble ny lov vedtatt i mai 1963, som fastslo at den norske stat var grunneier av sokkelen, og at Kongen i statsråd var den eneste som kunne gi tillatelse til leting og utvinning av petroleumsforekomster. Grenser ble satt mellom Norge, Danmark og Storbritannia på grunnlag av midtlinjeprinsippet i mars I 1967 ble 22 utvinningstillatelser for 78 blokker tildelt oljeselskaper eller grupper av selskaper, dette medførte det første oljefunnet på norsk sokkel. Men det var først lille julaften 1969 at petroleum for alvor ble oppdaget på norsk kontinentalsokkel. Ekofiskfeltet er Norges første produserende felt, og er i tillegg et av de største undersjøiske petroleumsreservoarene funnet på norsk sokkel. 9 Letevirksomheten på norsk sokkel ble utvidet i løpet av 1970-tallet. Transportinfrastruktur for gass og olje ble etablert, 10 slik kunne flere felt knytte seg til samme nettverk av rør. Funn som ble gjort på 1970-tallet er fremdeles i drift og er viktige for petroleumsnæringen i Norge i dag. Et eksempel er det som ble omtalt som sokkelens kjempe, gass-funnet Troll, som viste seg å også være et av Norges største oljefelt. Rettighetshaverne i Troll-feltet forhandlet om det kun skulle utvinnes gass, eller om også oljen skulle utvinnes, og eventuelt utvinningsrekkefølgen Raiffa (2002) side 81 Sebenius (1992) side 26 Olje- og energidepartementet (2016) Conoco Philips Norway (2017) (2017) Rørtransportsystemet 2

6 og metoden. Forhandlingene ble til slutt stoppet ved at Oljedirektoratet (OD) påla rettighetshaverne i Troll-tillatelsene å samordne sin virksomhet for å oppnå optimal produksjon fra feltet. I 1985 ble også utvinningstillatelsene for funnene i Troll Øst og Troll Vest samordnet i en Troll Unit med en felles styringskomité. 11 Det bemerkes at myndighetens regulering av Troll-feltet ble gjort på grunnlag av en midlertidig forskrift. Prinsippene ble lovfestet i lov om petroleumsvirksomhet av I 1972 ble Det norske statsoljeselskap opprettet (nå Statoil ASA) ved enstemmig stortingsvedtak med staten som eneeier. Prinsippet om 50 prosent statlig deltakelse i hver utvinningstillatelse ble etablert. Ved årtusenskiftet ble det åpnet for deltakelse fra flere typer selskaper på sokkelen for å ivareta god ressursforvaltning. Dette har ført til at det i dag er et mangfold og en konkurranse på kontinentalsokkelen, med over 50 aktive selskaper, både norske og utenlandske. Det norske velferdssamfunnet er i stor grad blitt finansiert av petroleumsvirksomheten. Forvaltningen av ressursene fra sokkelen har bidratt til å sikre velferd, sysselsetting og har hjulpet til å skape industriell utvikling. God ressursforvaltning er i dag et lovbestemt formål, som skal ta hensyn til det overnevnte. 12 I 1978 ble Olje- og energidepartementet opprettet ved resolusjon. 13 OEDs hovedoppgave er i dag å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk. Fra et forhandlingsanalytisk perspektiv kan den historiske utviklingen på norsk sokkel, eierstruktur i infrastrukturen, statens innflytelse og direkte økonomiske engasjement gjennom Petoro (SDØE) og Statoil tilføre vesentlige og nødvendige kunnskaper til bruk for forhandlingsanalysen. En god og riktig forståelse av den faktiske situasjon er strengt nødvendig. Den historiske utviklingen av forholdene på norsk sokkel er åpenbart mer omfattende og kompliser enn fremstillingen ovenfor. En må nødvendigvis analysere historikken mer inngående for en fullstendig forhandlingsanalyse Norsk oljemuseum (2015) Petroleumsloven 1-2 annet ledd Resolusjon om opprettelse av Olje og energidepartementet (1978) 3

7 1.1.2 Norsk sokkel i dag. Behov for god ressursforvaltning. Fortsatt i dag er olje- og gassnæringen landets største næring målt i verdiskapning, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Måten staten forvalter petroleumsinntektene på, skal sikre at overskuddet kommer hele det norske folk til gode både dagens og fremtidige generasjoner. Næringen er derfor svært viktig for norsk økonomi og for finansiering av det norske velferdssamfunnet. 14 For å opprettholde verdiskapningen av olje- og gassnæringen langs norskekysten må ressursene forvaltes mer effektivt enn før. Kostnader må reduseres slik at lønnsomheten økes og statsinntektene opprettholdes. Det siktes på en samfunnsøkonomisk optimal utvinning av ressursene. I Finansdepartementets perspektivmelding til Stortinget i 2017 fremgår at for å opprettholde verdiskapningen for petroleumsnæringen må det tilrettelegges for en samfunnsøkonomisk lønnsom aktivitet på norsk sokkel. 15 Prisnivået for olje er for tiden lav i forhold til dagens utvinningskostnader. Dette betyr at prosjektene oljeselskapene skal gjennomføre må være mer kostnadseffektive. 16 Tiltak slik som forenklinger i brønndesign og økt borehastighet har gitt reduksjoner i kostnadene per utvinningsbrønn. Den nye teknologien fører til at det samme antall brønner kan bores til en lavere kostnad. 17 Sammenlignet med toppåret , er antall større felt i produksjon redusert. Administrasjons- og driftskostnader er også redusert gjennom nedbemanning. Nyere funn av petroleumsforekomster på norsk sokkel er i hovedsak mindre 19, og antas å være mer teknisk kompliserte samt kapitalkrevende å utvinne enn tidligere. 20 For at lønnsomheten skal opprettholdes er det behov for bedre teknologi 21, og ytterligere kostnadsbesparelser. Infrastrukturen, distribusjonsnettet for gass og olje, er intakt. Grunnet disse tidligere investeringene vil nye mindre funn kunne utvinnes rasjonelt og økonomisk forsvarlig gjennom at de kan utnytte tilstedeværende infrastruktur. 22 Tidligere investeringer i infrastruktur gir således en gevinst gjennom at funn som i utgangspunktet ikke anses som økonomisk lønnsomme, (2017) Statens inntekter Meld. St. 29 ( ) side 115 første spalte Prop. 114 S ( ) side 21 Sokkelåret 2016 side 3 ibid. s. 4-6 ibid. s. 13 Prop. 114 S ( ) side 21 Oljedirektoratet (2015) Oljedirektoratet (2011) 4

8 eller for teknisk kompliserte å utvinne, kan utvinnes. Av stortingsmeldingen En næring for framtida om petroleumsvirksomhet 23 fremgår det at økt utvinning fra felt i drift og utbygging av funn nær eksisterende infrastruktur er blant de viktigste utfordringene i petroleumssektoren. Det faktum at eier av infrastruktur vil ha en interesse i fortsatt produksjon vil være av interesse for forhandlingsanalysen. Alternativet for infrastruktureier vil være mindre trafikk og dermed mindre eller ingen inntjening på investeringene. Dette er spørsmål som analyseres i frikonkurransemodellen for tilbud og etterspørsel. 24 Rettighetshaverne styrer etterspørselen, eier av infrastruktur gir tilbudet. Bestemmelser i petroleumsloven er gitt for å sikre en samfunnsøkonomiske optimal utnyttelse av petroleumsforekomstene. Samordningsbestemmelsen i petrl. 4-7 sammenholdt med forsvarlighetsbestemmelsene i 4-1 vil være pådrivere til kostnadsbesparelser i petroleumsvirksomheten og i forhold til nødvendig teknologiutvikling. Dette, gjennom at departementet kan nekte å godkjenne en avtale med grunnlag i rasjonalitetsbestemmelsen og forsvarlighetsbestemmelsen i 4-1. Det følger av petrl. 4-1 at utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper, og slik at øding av petroleum eller gass unngås. For å oppnå dette må rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak. En utvidet bruk av bestemmelsene i petrl. 4-7 og 4-1 vil føre til lavere kostnader og mer effektiv utnyttelse av forekomstenes verdi. Dette både for oljeselskapenes egen del hva gjelder inntjening, og i forhold til petroleumslovens regel om at petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norsk samfunn til gode, jf. petrl. 1-2 annet ledd. Samordning er kostnadsbesparende fordi det vil spare rettighetshaverne for dobbeltarbeid, slik som å sette opp flere produksjonsanlegg enn nødvendig. Fordeling av forekomster på norsk sokkel skjer gjennom prinsippet unitisering å behandle forekomsten som en enhet slik siktes det på en optimal utnyttelse av forekomsten. Gjennom å unitisere vil større deler av reservoaret kunne utnyttes, sammenlignet med andre prinsipper for å fordele slik som the rule of capture. Se punkt Meld. St. 28 ( ) side 10 og 50 Eide (2008) side 61 5

9 Det må påpekes at å forhandle en om samordnings- eller unitiseringsavtale kan være krevende og kostnadsdrivende. Tid og ressurser som medgår i forhandlinger er å regne som transaksjonskostnader. Transaksjonskostnadene ved store kompliserte forhandlinger blir gjerne høye, og faller i utgangspunktet på rettighetshaverne. Likevel kan store deler av kostnadene bli krevet dekket av staten. 25 Særskattereglene for petroleumsvirksomhet gir forutsetningsvis fradragsrett for transaksjonskostnadene i forhandlingsperioden. Det avgrenses mot spørsmål om skattereglene i denne oppgaven. Kostnader ved en forhandling bør også være en del av forhandlingsanalysen. For at samordning og/eller unitisering skal være et effektivt og kostnadsbesparende tiltak antas det at også forhandlingene om de mulige tiltakene bør være effektive. En forhandlingsanalyse må nødvendigvis inneholde en kostnadsanalyse i forhold til de transaksjonskostnader som nødvendigvis påløper i en forhandlingsperiode. Kunnskaper om kostnader vil medvirke til mer effektive og målrettede forhandlinger. Rettighetshaverne og staten forutsettes å dra nytte av generell forhandlingsteori i forhandlinger om utnyttelse og drift av et felt. Forhandlingsanalyse kan brukes som et redskap for å planlegge og gjennomføre de forhandlinger som er nødvendige som konsekvens av pålegget om å søke å oppnå enighet som samordnet petroleumsvirksomhet og fordeling av ressursene, jf. 4-7 første ledd. 1.2 Case analyser Det vil i punkt 4 i oppgaven gjennomgås tidligere saker om samordning og fordeling på norsk sokkel. Sakene introduseres kort her. Ved fordelingen av Troll-feltet i 1984 måtte Oljedirektoratet gripe inn og pålegge rettighetshaverne (Shell, Statoil, Conoco, Superior Oil), å behandle forekomsten som en enhet. Feltet ble oppdaget som et enormt gass-funn, men det viste seg at også store oljereservoarer lå i feltet. Shell, operatør for tillatelsen feltet først ble funnet i, hadde økonomisk interesse av å produsere gass fra feltet så rask som mulig for å dekke behovet for gass i Europa, mens staten hadde interesse av god ressursforvaltning ved å vente med å produsere gass til det var teknisk mulig å også utvinne olje fra feltet. Ved å utvinne gass fra feltet, risikerte man å ødelegge for produksjon av oljeforekomsten. Dersom OD ikke hadde krevd en unitiseringsavtale basert på fordelingsprinsippet, hadde forekomsten vært tapt for alltid i følge en uttalelse av en tidligere 25 (2017) Utregning av petroleumsskatt 6

10 Statoil-ansatt. 26 Regler om samordning og fordeling ble lovfestet året etter gjennom petroleumsloven av Fra et forhandlingsanalytisk perspektiv vil det være av interesse å forstå partenes posisjoner basert på de underliggende interesser. Her Shells økonomiske interesse og statens ressursforvaltningsinteresse. Se videre analyse i punkt 4.3. Feltene Edvard Grieg og Ivar Aasen ble funnet med et års mellomrom på Utsirahøyden. Det ble satt vilkår til Aasens plan for utbygging og drift 28 at feltets petroleumsvirksomhet måtte samordnes med Grieg. Det var et ønske fra Oljedirektoratet at feltenes forekomster også skulle fordeles gjennom en unitisering. Da det ikke forelå hjemmel for slikt pålegg, og ikke et ønske fra rettighetshavernes del ble ikke dette ønsket innfridd. Rettighetshaverne i Grieg og Aasen samarbeider nå gjennom en samordnet løsning for prosessering og eksport av petroleum, samt en gjennom en større kraft fra land-løsning med ytterligere felt på Utsirahøyden. I 2010/2011 ble Johan Sverdrup-feltet oppdaget. Funnet ble påvist i to omganger av henholdsvis Lundin og Statoil. Funnene fikk navnene Avaldnes og Aldous. Lundin var operatør for Avaldnesfunnet og Statoil for Aldous-funnet. Feltet er omfattet av fire utvinningstillatelser; to store og to små. Rettighetshaverne i tillatelsene er Lundin, Statoil, Petoro, Det norske oljeselskap (nå Aker BP) og Maersk Oil. Det ble tidlig klart at funnene var av den samme petroleumsforekomsten og dermed var underlagt reglene for fordeling i 4-7 første ledd. Feltet fikk navnet Johan Sverdrup etter den norske juristen, politikeren og stortingsrepresentanten. Johan Sverdrup-feltet er et såkalt elefant-felt, på en femte plass i norsk sammenheng, og på en syvende plass i verden med hensyn til størrelse. Produksjonen av feltet er ikke i gang, men er anslått å starte sent i 2019, med et potensial til å utgjøre omtrent 40 % av all oljeproduksjon i Norge. 29 Forhandlingene rundt fordelingsavtalen av Johan Sverdrup-feltet strakk seg over 2 år, uten at rettighetshaverne i de ulike tillatelsene kom til enighet om de kommersielle betingelser i fordelingsavtalen. Staten, ved Olje- og energidepartementet, grep inn gjennom å bruke hjemmelen i 4-7 annet ledd siste setning til å fatte vedtak om fordelingen av forekomsten i Sverdrup-feltet, jf. vilkåret om å komme til enighet innen rimelig tid Oljedirektoratet (2012) Trollbundet Lov 22. Mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet 16 Petroleumsloven 4-2 Aker BP (2017) 7

11 Vedtaket er datert 1. juli Dette er første gang hjemmelen er tatt i bruk av staten. Fordelingen ble gjort på grunnlag av forekomstens volum, og iboende egenskaper ble brukt som en justerende faktor. Det norske (nå Aker BP) nektet å godta vedtaket og påklaget dette. Oljeog energidepartementet avviste klagen Forhandlingsanalytisk metode og teori Oppgaven søker å belyse gevinstene en forhandlingsanalyse kan gi rettighetshavere og staten i forhandlinger om samordning av petroleumsvirksomhet og fordeling av forekomster. En gjennomgang av opprinnelsen av teorien og metodisk fremstilling er derfor nødvendig. Det vil i punkt 4 i oppgaven analyseres utvalgte caser basert på forhandlingsanalytisk metode. Mye av teoriutviklingen rundt forhandlingsanalyse er gjort av forskere som er eller har vært tilknyttet Program On Negotiation (PON) ved Harvard Law School; slik som Fisher, Ury, Sebenius, Lax og Raiffa. PON er et universitetskonsortium med formål å utvikle teori og praktiseringen av denne i forhandlinger og konfliktløsning. PON ble stiftet i 1983 som et forskningsprosjekt under Harvard Law School. Forhandlinger blir der ansett å være en kunstform og en vitenskap. Gjennom ulike innfallsvinkler inkludert jus, forretninger, styring og ledelse, psykologi, økonomi og antropologi søker PON nettverket å skaffe en bedre forståelse av forhandlinger. Hvorfor ble en avtale ikke inngått når den kunne ha gitt fordeler for to parter? Hvorfor er noen kontraktsparter i stand til å komme til gode minnelige løsninger, mens andre kontraktsparter bruker mye energi og penger i rettssystemet? Kunnskaper om hvordan forhandle for å løse problemer, for å inngå avtaler, for bygge enighet, for å unngå dyre rettslige prosesser, samt for å håndtere låste konfliktsituasjoner er kompetanse det er stort behov for. 32 Forhandlingsanalyse springer ut av spillteori og beslutningsanalyse. En av de sentrale forskerne som har utviklet teorien om forhandlingsanalyse er matematikeren Howard Raiffa. Raiffa var sterkt influert av Neumann og Morgenstern og boken Theory of Games and Economic Behavior (1944). 33 Spillteori er en matematisk teori for logisk beslutningstaking for rasjonelle parter i en gitt situasjon. Spillteori anvendes for å studere adferden til aktører på en rekke områder 34, og legger Olje- og energidepartementet ( ) Olje- og energidepartementet ( ) PON (2015) Sebenius (2009) side Eide (2008) side 58 8

12 grunnlaget for forhandlingsteorien. Spillteori er nyttig i forhandlingssituasjoner, særlig der resultatet av en parts valg er avhengig av andre parters valg. Teorien søker ofte å oppnå en likevekt. I spillteori antas at partene er rasjonelle parter som vil maksimere sin nytte og tilfredsstille sine behov best mulig. 35 Denne forutsetningen ble forlatt i utviklingen av forhandlingsanalyseteorien. Videre tok Raiffa utgangspunkt i beslutningsanalyser. 36 Analysen undersøker faktorer som påvirker beslutningsprosessen normativt og deskriptivt. Det normative er at beslutninger tas med høy grad av målrettethet og rasjonalitet, mens den deskriptive teorier tar mer hensyn til vikarierende motiver og irrasjonelle faktorer. 37 En forhandlingsanalyse vurderer grunnleggende elementer i en forhandling med hensyn til de faktiske og potensielle parter for en felles beslutningsprosess. 38 Analysen søker å utvikle en normativ teori for å gi nyttige råd til både forhandlerne og tredjeparter. En forhandlingsanalytisk tilnærming vil hjelpe forhandlere og tredjeparter å utforme effektive forhandlingsstrategier som er basert på forståelse av situasjonen, partenes interesser og alternativer, samt forståelse av muligheter og hindringer for å skape og fordele verdi. Analysen søker å finne forhandlingspartenes underliggende interesser og deres alternativer til en fremforhandlet avtale, samt finne løsninger for å overkomme eventuelle hindringer til en fremforhandlet avtale. I tillegg søker forhandlingsanalyse å finne produktive metoder for å håndtere den iboende spenningen mellom de konkurrerende målsetninger for partene samt å skape felles verdier. 39 Forandringsanalysen er både deskriptiv og preskriptiv. Deskriptivt søker analysen å finne og legge til grunn faktum. Den faktiske situasjon legges til grunn for den videre analysen som er preskriptiv. Preskriptivt vil si normerende, analysen av den faktiske situasjonen gir et grunnlag for å vise de beslutninger forhandlingspartene bør foreta. 40 De grunnleggende elementene som vurderes i en forhandlingsanalyse er partenes oppfattede interesser, alternativer til en forhandlet avtale, partenes samarbeidende interesser av å skape verdi og partenes konkurrerende interesser for å kreve verdi samt partenes anstrengelser for å ibid. s. 54 Sebenius (209) side 452 Store Norske Leksikon (2014) Sebenius (1992) side 26 ibid. s. 30 Sebenius (2009) side

13 endre spillet. 41 I forhandlingsanalysen tas det høyde for at partene ikke kan være fullt rasjonelle. Partene i forhandlingene er mennesker som også styres av følelser, ønsker og begjær. Og det kan dermed ikke nødvendigvis antas at parter tar valg baser på hva som er mest rasjonelt. Partenes interesser bør forme forhandlingene. Interessene er styrende for hva partene ønsker å oppnå gjennom forhandlingene, og det bør etter forhandlingsanalyseteorien være åpenhet mellom partene om hvilke interesser de faktisk har. Underliggende interesser bør derfor ikke skjules for motparten, da skjulte interesser kan utgjøre hindringer for en god fremforhandlet avtale. Hindringen består av at partene forhindres i å skape verdier ved å unnlate å undersøke hva hver part kan tilby de øvrige parter i en avtale. Interessene kan bestå av ikke-økonomisk vinning, slik som rennommé og omdømme. Er en parts interesse å etablere seg i markedet som et fullverdig oljeselskap, mens en annen part interesse er å sikre seg størst mulig eierandel, kan partenes tilbud endres slik at det de forskjellige parters interesser blir innfridd. Da med den forutsetning at det i utgangspunktet er mulig. Ved åpen dialog om partenes interesse kan verdi skapes. Det partene verdsetter forskjellig vil kunne fordeles etter hver parts interesser. 42 Det som for en part fremstår å inneha lite verdi, kan være av stor verdi for en annen. Når partenes interesser ligger skjult, vil det være vanskelig å finne frem til verdiene for den enkelte. En forhandling som balanserer forholdet mellom samarbeid og konkurranse vil ha bedre sjanse til å resultere i en avtale som tilgodeser alle parter. Det antas at alle som går inn i en forhandling ønsker å oppnå et gode ved forhandlingsresultatet. For at en part skal kunne gjennomføre et samarbeid innad i forhandlingen, må den ha tillitt til de øvrige partene. Det vil være risikabelt å gi ut informasjon om sine interesser og posisjon, dersom det ikke kan forventes at motparten gjør det samme. Dette setter gjerne en hindring for at gode løsninger oppnås gjennom forhandlinger. Forhandlingsanalysen oppfordrer alle parter til å dele informasjon, slik at forhandlingen har et grunnlag å basere seg på som alle parter er enige i, og som til slutt vil lede til bedre avtaler. Forhandlingsanalysen, eller den felles beslutningsprosessen, fremmer en kreativ fremgangsmåte for å løse problemer. 43 Gjennom å sette opp forhandlingen på ny, med de riktige interesser, posisjoner og alternativer kan partene kreativt designe en avtale som tilfredsstiller alle parters interesse på best mulig måte Sebenius (1992) side 26 Blandhol (2011) side 45 Raiffa (2002) side 83 10

14 Med partenes posisjoner i en forhandlingsanalyse menes deres posisjon i den gitte forhandlingen. Hvilket krav parten stiller til en eventuell avtale. Dermed skilles her partenes posisjoner fra den posisjon en part er i økonomisk og i forhold til deres eierandeler og deres eventuelle maktkilder, slik som å inneha rollen som operatør. En god avtale kan defineres som en avtale som møter alle partenes legitime interesser så langt som mulig, en avtale som finner en løsning på motstridende interesser, i tillegg til at avtalen også tar hensyn til samfunnsinteresser. 44 Testen vil være om avtalen møter partenes interesser bedre enn hva alternativet å ikke inngå avtale ville ha gjort. 1.4 Oppgavens problemstilling og fremstilling Oppgaven behandler petroleumslovens regler, spesielt reglene i 4-7, fra et forhandlingsanalytisk perspektiv. Det vil si at lovens regler, krav, vilkår og grenser anses som faktum. Disse må redegjøres for, og det må undersøkes hvilke faktiske og rettslige grenser bestemmelsene angir. Riktig lovforståelse er essensielt i en forhandlingsanalyse. Dette fordi lovens regler angir rammer for forhandlingene. Loven gir også staten rett til å gripe inn dersom forhandlingen strekker seg over for lang tid, jf. petrl. 4-7 annet ledd siste setning. Når rammene for forhandlingen er gitt av lovbestemmelser, er spørsmålet hvilke alternativer partene har. Hvilke avtaler kan inngås uten å overskride lovens rammer? Forhandlingene er i utgangspunktet kommersielle, og det er antatt at staten bør være tilbakeholden med å blande seg for mye inn i private interessekonflikter. 45 For petroleumsvirksomhet på norsk sokker er det lagt opp til en modell for samarbeid og konkurranse. Rettighetshavere blir pålagt av staten til å samarbeide på gitte vilkår, men konkurransen må opprettholdes for en sunn økonomisk utnyttelse av ressursene. Spørsmålet er hvilke avtaler rettighetshaverne kan inngå seg imellom, uten at avtalen blir nektet godkjent av departementet. Videre vil oppgaven redegjøre for hvor langt Olje- og energidepartementets styringshjemler i petroleumsloven rekker, og hvordan disse anvendes. Når kan og vil departementet bruke styringshjemlene for samordning og fordeling, og når har departementet hjemmel til å fatte vedtak. Samt hvordan rettighetshavere innretter seg til samordnings og fordelingsreglene Fisher (2011) side 4 NOU 1979:43 side 65 11

15 Finansanalyser, økonomiske analyser og seismiske analyser er alle analyser det forutsettes at rettighetshavere foretar som del av sin virksomhet. Oppgaven søker å fremheve behovet for at en forhandlingsanalyse også bør være del av petroleumsvirksomheten. Dette belyses ved å peke på fordeler ved en forhandlingsanalytisk tilnærming til forhandlinger basert på petrl. 4-7 i en gjennomgang av caser. I utvalgte caser (Troll, Grieg, Aasen, Sverdrup) pekes det på de fremtredende interesser, posisjoner, hindringer og alternativer rettighetshaverne og staten har i forhandlingene. Det stilles spørsmål til hvorvidt det var foretatt forhandlingsanalyser i forkant av forhandlingene, og undersøkes om situasjonen kunne ha blitt analysert bedre. Oppgaven vil først redegjøre for petroleumsvirksomhet fra funn til utvinning i punkt 2. Bestemmelsen i 4-7 vil deretter redegjøres for i punkt 3 med spørsmål om hvor langt statens styringsrett rekker samt redegjørelser for begrepene samordning og unitisering. Det vil til slutt i punkt 4 foretas analyser av utvalgte caser fra norsk sokkel med spørsmål om hvorvidt det var foretatt forhandlingsanalyser i forkant av forhandlingen og vurdering av om situasjonen med fordel kunne vært analysert bedre. Det påpekes at en forhandlingspart normalt søker å holde informasjon om virksomheten strengt internt. En forhandlingsanalyse vil derfor måtte innebære stor usikkerhet med hensyn til partenes posisjoner og interesser, samt endringer i disse. En forhandlingsanalyse må således ta høyde for disse usikkerhetene og endringer som kan forekomme i partenes posisjoner. Det er lite rettspraksis på problemstillinger som gjennomgås i denne oppgaven. Hva er grunnen til det? Grunnen kan være at lovens regler faktisk virker slik som lovgiver har tilsiktet. Det foreligger en dom fra Stavanger tingrett 46 som gir noe innsyn i forhandlingspartenes posisjoner. Dommen vil kommenteres i slutten av oppgaven med spørsmål om hvorvidt partene kunne oppnådd bedre resultater med en forhandlingsanalytisk tilnærming. Deler av sakens bakgrunn vil refereres for å opplyse leseren om saksforholdet. Oppgaven avgrenses mot spørsmål om forhandlinger på bakgrunn av at en forekomst strekker seg over til en annen stats kontinentalsokkel. I slike forhandlinger vil et annet sett av internasjonale regler og traktater måtte legges til grunn som faktum, i tillegg til å måtte hensynta større politiske interesser. Det anses uforholdsmessig å foreta en kort behandling av slike spørsmål, da de i likhet med interne forhandlinger på norsk sokkel, fortjener en god og fullstendig redegjørelse. 46 TSTAV

16 2 Fra funn til utvinning Den norske stat har eiendomsrett til undersjøiske petroleumsforekomster, og eksklusiv rett til ressursforvaltning, jf. petrl Staten eier forekomstene, og har rett til å tildele arbeidet med å undersøke og utvinne dem til private oljeselskaper, jf. 1-2 første ledd. Ressursforvaltningen forestås av Kongen, men kan delegeres, jf. petroleumslovens forarbeider 47. Olje- og energidepartementet er gitt styringsrett i form av et regelverk som krever godkjenning fra kompetent myndighet, og hindrer aktører fra å påberope seg rettigheter på områder på norsk sokkel uten tillatelse. Denne styringsretten skal sikre at utbytte av ressursforvaltningen kommer hele det norske samfunn til gode 48 ved at OED kan bestemme om, når, hvor og hvem, samt på hvilke vilkår petroleumsvirksomhet skal utøves. Olje- og energidepartementets hovedoppgave i dag er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk. I proposisjon til Stortinget fremkommer at Oljedirektoratet skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen, for å skape størst mulig verdier for samfunnet. 49 Gjennom gode kostnadseffektive områdeløsninger, slik som samordning mellom utvinningstillatelser kan potensialet realiseres. Enhver forhandlingsanalyse for forhandlinger vedrørende petroleumsvirksomhet må ta høyde for at staten er ressurseier, lovgiver, konsesjonsgiver og kontrollerende myndighet 50. Da dette skaper rammer for forhandlingen. Petroleumsloven og tilhørende forskrifter regulerer petroleumsvirksomhet for et felt i alle faser. Olje- og energidepartementets forvaltning i alle fasene er av betydning for ressursutnyttelsen i hele feltets levetid. 51 I følge Oljedirektoratet vil det i snitt ta tolv år fra funn til produksjon. 52 Petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster skjer i forskjellige faser. Det er i hovedsak fire hovedfaser; letefasen, utbyggingsfasen, driftsfasen og avviklingsfasen. I alle faser må det søkes godkjenning, tillatelse og samtykke av staten ved Olje- og ener Ot.prp.nr. 43 ( ) side 26 Petroleumsloven 1-2 annet ledd Prop. 1 S side 34 Oljedirektoratet (2012) Riksrevisjonens undersøkelse side 66 Oljedirektoratets ressursrapport 2011 side 41 13

17 gidepartementet. 53 Det er en samlende faktor for alle faser; alle ressurser fra undersjøiske petroleumsforekomster skal forvaltes på en forsvarlig måte. God ressursforvaltning er grunnlaget for lovgivningen og skal opprettholdes ved all form for petroleumsvirksomhet. Forhandlingene om samordnet virksomhet og fordeling av en forekomst foregår gjerne før og under utbyggingsfasen. Når driften er i gang er det gjerne for sent å utnytte potensialet for slik samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av ressursene fordi mange avtaler med forskjellig typer underleverandører er inngått og utbyggingen er allerede avsluttet. Det merkes at petroleumsvirksomhet defineres i petrl. 1-6 bokstav c som all virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undesøkelse, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning, dermed kan også pålegg om samordning innebefatte pålegg om en samordnet virksomhet etter utbyggingsfasen. 2.1 Åpning og undersøkelse Før de fire hovedfasene av petroleumsvirksomhet kan settes i gang, må et område åpnes og undersøkes. Det følger av petrl. 3-1 at før åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet, skal OED foreta en konsekvensutredning av området. Dette er en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Virkninger for nærings- og miljømessige forhold skal utredes, samt de økonomiske og sosiale virkninger virksomheten kan ha 54. Slik blir alle relevante argumenter for og imot petroleumsvirksomheten i området grundig gjennomgått. Området må kunne være mulig å forvalte på en god måte, dette i tråd med formålsbestemmelsen i petrl. 1-2 annet ledd. Beslutningen om å åpne nye områder forelegges Stortinget til godkjenning. Tildeling av tillatelser bestemmes av OED gjennom nummererte konsesjonsrunder eller gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), jf. petrl Hvilke områder som inngår i en konsesjonsrunde er styrt av vurdering om områdenes modenhet, og behovet for stegvis leting og utnyttelse av tidskritiske ressurser mars 2017 ble det lagt ut forslag til den 24. konsesjonsrunden. Forslaget inkluderer totalt 102 blokker, 9 blokker i Norskehavet og 93 i Petroleumsloven 1-3 Forskrift til petroleumsloven (1997) 6a (2017) 14

18 Barentshavet. 56 Dette var en utlysning med rekordmange blokker inkludert. Utlysningene er sendt på høring med frist til 2. mai Undersøkelsestillatelsen er tidsbegrenset til tre kalenderår. Tillatelsen gir rettighetshaveren rett til å søke etter petroleum i det avgrensede området som er definert i tillatelsen 57, jf. petrl. 2-1 annet ledd, jf Sokkelen er delt inn i blokker 58, og undersøkelsestillatelser blir gitt etter disse geografiske avgrensningene. Tillatelsen gir rett på tekniske undersøkelser av det geografisk avgrensede området. Retten er ikke eksklusiv, og gir heller ikke fortrinnsrett ved tildeling av utvinningstillatelse. Rettighetshaveren av en undersøkelsestillatelse kan foreta grunne boringer 59, men ikke leteboring 60. Gjennom undersøkelse kan nye petroleumsforekomster kartlegges og dermed videre utforskes. For videre utforskning (leteboring) kreves ny tillatelse; en utvinningstillatelse. 2.2 Utvinning på vilkår Gjennom en ny konsesjonsrunde, kunngjort av departementet, kan det søkes om tillatelse til utvinning. Kunngjøringen fra departementet angir blokkene det kan søkes utvinningstillatelse for. Søknaden er verken avhengig av, eller står i sammenheng med, en rettighetshavers eventuelle undersøkelsestillatelse. Søknaden skal inneholde opplysninger om søkeren, beskrivelse av området som ønskes utvunnet, i tillegg til geografiske og økonomiske evalueringer av området. 61 Tillatelsen omfatter enten én eller flere blokker, eller deler av blokker. Varigheten for en tillatelse er i utgangspunktet 10 år, jf. 3-9, men det kan kreves forlengelse på vilkår. Kongen kan bestemme at staten skal delta i petroleumsvirksomheten, jf Statens deltakelse skjer gjennom statens direkte økonomiske engasjement (Petoro 62 ). Det kan søkes om tillatelse fra en gruppe søkere eller individuelle søkere. Kongen i statsråd setter sammen grupper av de individuelle søkerne. Individuelle søkere kan dermed ikke be Olje- og energidepartementet (2017) Petroleumsloven 2-2 Petroleumsloven 3-2 Petroleumsloven 1-6 bokstav e Petroleumsloven 1-6 bokstav f Forskrift til petroleumsloven 8 Petoro (2012) side 4 15

19 stemme selv hvem sine samarbeidspartnere skal være. Dette kan medføre vanskeligheter for å finne løsninger som alle rettighetshaverne kan enes om. Utvinningstillatelse gis altså til en gruppe rettighetshavere 63 på grunnlag av ikkediskriminerende, saklige og objektive kriterier, jf. petrl. 3-5 tredje ledd, og på de vilkår som står i utlysningen. Ved tildeling blir selskapet eller selskapsgruppen vurdert i forhold til sin tekniske ekspertise, geologisk forståelse, finansielle styrke, og erfaring. 64 Dersom ingen søknader står til de forventede kriterier, kan Kongen nekte å gi tillatelse for det utlyste området. I motsetning til en undersøkelsestillatelse, gir en utvinningstillatelse enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på området som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaverne blir eiere av ideelle andeler av den petroleum som produseres. 65 Ved utdeling må rettighetshaverne undertegne en standard utvinningstillatelse for enten nummererte runder 66 eller tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 67. Det må bemerkes at utvinningstillatelse ikke sikrer at rettighetshaveren faktisk finner petroleum. Etter petrl. 3-3 kan OED sette som vilkår til tildeling av tillatelse at rettighetshaverne inngår avtaler med bestemt innhold seg imellom. Avtaler med sikte på samarbeid skal forelegges departementet, jf. 3-4, og departementet kan foreta endringer i denne avtalen dersom det finnes nødvendig. Departementet kan også pålegge en rettighetshaver en nærmere bestemt arbeidsforpliktelse etter 3-8, for det området utvinningstillatelsen omfatter. Det forutsettes at det vil forhandles mellom staten og rettighetshaverne om vilkårene for tillatelsen. Når en tillatelse er gitt og undersøkelser er gjort, skal rettighetshavergruppen fremlegge plan for utbygging og drift av petroleumsforekomsten (PUD) for Olje- og energidepartementet. Det er vanlig praksis at operatøren for tillatelsen har ansvar for å levere PUD. Departementet kan sette vilkår til PUD, og må godkjenne planen før utbygging og drift settes i gang. Gjennom overnevnte bestemmelser har staten virkemidler for å legge til rette for en god ressursforvaltning. Tillatelse gis på bakgrunn av objektive kriterier, staten har deltakelsesrett, og departementet kan sette vilkår til tillatelsen (2017) Oljedirektoratet (2008) Petroleumsloven 3-3 Standard utvinningstillatelse Standard utvinningstillatelse for TFO 16

20 2.2.1 Samarbeidsavtale OED kan som nevnt sette som vilkår til tillatelsen at rettighetshaverne skal inngå avtaler av bestemt innhold seg imellom, jf. petrl. 3-3 siste ledd. Vilkåret er gitt i standard utvinningstillatelser 68 med krav om inngåelse av samarbeidsavtale 69 (vedlegg A) innen 30 dager. Alle tillegg, endringer eller unntak av en standard samarbeidsavtale må også godkjennes av departementet før avtalen er gyldig. En standard samarbeidsavtale regulerer all virksomhet knyttet til den felles tillatelsen. Rettighetshaverne i en samarbeidsavtale får eiendomsrett til hver sin ideelle andel av forekomsten som inngår i tillatelsen. Internasjonalt omtales en slik samarbeidsavtale som en Joint Operating Agreement. Ved inngåelse av samarbeidsavtalen oppretter rettighetshaverne et interessentskap (et Joint Venture) med formål å drive felles petroleumsvirksomhet i henhold til utvinningstillatelsen. Samarbeidsavtalen regulerer det økonomiske forholdet mellom rettighetshaverne i interessentskapet, deres stemmerett, og virksomheten som skal utføres under tillatelsen rettighetshaverne har til felles. Driften av et felt skjer gjennom avgjørelser av en styringskomité i et interessentskap. Styringskomitéen, etter anbefalinger fra interessentskapets operatør, lager en plan for feltets produksjon. Rettighetshaverne må tilføre kapital til selskapet tilsvarende det nødvendige for å ferdigstille planene. Styringskomitéen er interessentskapets øverste organ. Hver rettighetshaver får velge et medlem til styringskomitéen, og medlemmet valgt av operatøren er formann for styringskomitéen. Komitéen skal ha en sentral rolle i strategiarbeidet med fokus på mål, valg av kurs og overvåking av virksomheten, jf. samarbeidsavtalen artikkel 1.3 annet ledd. Det er i komitéen at avstemning om saker skjer, og hvor rettighetshaverne møtes for å diskutere interessentskapets virksomhet. Sammensetning av styringskomitéen kan være avgjørende i forhold til en rettighetshavers posisjon og mulighet til å påvirke beslutninger. Det må forutsettes at rettighetshaverne forhandler rundt posisjonene for å oppnå en best mulig innflytelse på beslutningsprosesser Standard utvinningstillatelse (både for nummererte runder og TFO) punkt 6 Standard avtale for petroleumsvirksomhet spesielle bestemmelser og vedlegg 17

21 Operatøren er det utøvende organ i interessentskapet. 70 Å inneha posisjonen som operatør er attraktivt for rettighetshaverne, fordi operatøren har stor innsikt i interessentskapets virksomhet og kan dermed påvirke styringskomitéen i sin favør. Også fordi operatøren gir styringskomitéen grunnlaget for avgjørelser ved å forberede de saker som skal behandles, jf. artikkel 3.3. Operatøren har signaturrett på vegne av interessentskapet. Styringskomitéen fastsetter retningslinjer for, og fører kontroll med operatørens virksomhet. Komiteen kan gi både generelle og konkrete direktiver om hvordan operatøren skal utføre sine oppgaver. 71 Det er ikke gitt at den med størst eierandel også blir operatør. Et eksempel på det er i Ivar Aasen-feltet, hvor Det norske (nå Aker BP) er operatør med en eierandel på ca. 34 %, og hvor Statoil har den største eierandelen på 50 %. Et interessentskap kan pådra seg felles forpliktelser og ansvaret faller på hver enkelt rettighetshaver i forhold til deres ideelle andel. Risiko og fortjeneste fordeles mellom rettighetshaverne på bakgrunn av størrelsen på deres ideelle andeler. Ved produksjon av petroleum blir hver rettighetshavere eier av den forholdsmessige andel av petroleumsforekomsten. Ansvarsformen i samarbeidsavtalen er omfattet av legaldefinisjonen i selskapsloven (sel.) 1-2 bokstav b om ansvarlig selskap. Selskapet er ikke regulert av selskapsloven og blir positivt avgrenset i sel. 1-1 fjerde ledd siste setning. Samarbeidsavtalen regulerer bare rettighetshavernes ansvar for egne skatteplikter. 72 Ingen av de øvrige rettighetshaverne kan holdes ansvarlige for direkte skatteplikter som en rettighetshaver plikter å betale. Interessentskapet som selskap er ikke i skatteposisjon. Hver rettighetshaver har plikt til å betale sine egne direkte skatter og vil være i mislighold ved unnlatelse av betaling. Det er blitt lagt til grunn at selskapsloven kan anvendes som bakgrunnsrett og tolkningsmoment for tvister som oppstår på grunnlag av samarbeidsavtalen. Oppgaven avgrenses mot videre redegjørelser for selskaps- og skatterettslige spørsmål. Det henvises til Knut Kaasens artikkel Samarbeid i Olje en spesiell selskapsrett 73. Det må forutsettes at beslutninger som tas av et interessentskap er gjenstand for forhandlinger mellom rettighetshaverne. Tvistene innad i interessentskapet reguleres i hovedsak av samar Standard avtale for petroleumsvirksomhet spesielle bestemmelser og vedlegg punkt 3.1 ibid. pkt. 1.3 tredje ledd ibid. pkt. 7.3 Kaasen (2010) 18

22 beidsavtalen, med selskapsretten som bakgrunnsrett og tolkningsmoment. Det antas at løsninger finnes gjennom forhandlinger, og eventuelt av voldgiftsdomstoler. Dette baseres på at det foreligger svært lite rettspraksis på petroleumsrettens område Avtalte om samordnet virksomhet eller fordeling av forekomst Viser det seg at to interessentskap har rettigheter i samme forekomst må interessentskapene samordne virksomheten og/eller fordele forekomsten, jf. 4-7 første ledd. De samarbeidsavtalene som foreligger for hvert av interessentskapene vil fortsatt være gjeldende. Forutsetningsvis må det opprettes en samordnings- og/eller fordelingsavtale mellom de to interessentskapene som vil regulere alle forhold knyttet til den felles forekomsten. 74 De opprinnelige samarbeidsavtaler gjelder fortsatt for den virksomhet som ikke kan knyttes til den felles forekomsten. Dette kan for eksempel gjelde fortsatt leteboring innenfor hvert av de opprinnelige konsesjonsområdene, men forutsetningsvis utenfor den påviste forekomsten som er gjenstand for samordning av virksomhet eller fordeling. Samordnings- eller fordelingen gjennom unitiseringsavtalen vil dekke det de opprinnelige samarbeidsavtalene dekker; slik som styringskomite, operatør, budsjett, men i tillegg vil den også inneholde bestemmelser om hvordan man kan redeterminere fordelingen av forekomsten mellom de opprinnelige rettighetshavergruppene. 75 Redetermineringen av fordelingen kan typisk basere seg på faktisk produserte volumer. Det vil i samordnings- eller unitiseringsavtalen gjerne bli komplisert å bli enige om de enkelte rettighetshavernes stemmevekt i forhold til hverandre og de opprinnelige samarbeidsavtaler. Det forutsettes at enighet oppnår gjennom forhandlinger Standard unit avtale Frihagen (1985) side 2 og 6 19

23 3 Samordning av petroleumsvirksomhet og fordeling av en forekomst I det følgende vil det redegjøres for petroleumslovens regler for samordning og fordeling, samt gis en gjennomgang av begrepene samordning og fordeling. 3.1 Petroleumsloven 4-7 Petroleumsloven 4-7 har følgende ordlyd: Strekker en petroleumsforekomst seg over flere blokker som ikke har samme rettighetshaver, eller inn på en annen stats kontinentalsokkel, skal det søkes oppnådd enighet om den mest rasjonelle samordning av petroleumsvirksomhet i tilknytning til petroleumsforekomsten og om fordeling av petroleumsforekomsten. Tilsvarende gjelder når det for flere petroleumsforekomster åpenbart er rasjonelt med samordnet petroleumsvirksomhet. Avtaler om samordnet leteboring skal meddeles departementet. Avtaler om samordnet utvinning, transport, utnyttelse og avslutning av petroleumsvirksomhet skal forelegges departementet til godkjennelse. Hvis det ikke oppnås enighet om slike avtaler innen rimelig tid, kan departementet bestemme hvordan slik samordnet petroleumsvirksomhet skal foregå, herunder fordele forekomsten. Bestemmelsen gir anvisning på når rettighetshavere skal søke å oppnå enighet om rasjonell samordning. Enighet om rasjonell samordning skal søkes oppnådd når det viser seg at en forekomst strekker seg over flere blokker og når det for flere forekomster er åpenbart rasjonelt. Av forarbeidene 76 fremgår at det etter departementets syn vil være hensiktsmessig at enigheten søkes oppnådd så tidlig som mulig i undersøkelsesfasen. Videre pålegger bestemmelsen at rettighetshavere søker å oppnå enighet om fordeling av én forekomst, når den strekker seg over flere blokker som ikke har samme rettighetshaversammensetning. En fordeling innebærer at rettighetshaverne må enes om hvor stor del av forekomsten som ligger under hver av tillatelsene som omfatter den. På dette grunnlag skal rettighetshaverne i begge, eller alle tillatelsene, bli enige om en fordeling av forekomsten etter ideelle andeler. Fordelingen skjer ved en unitisering forekomsten behandles som en enhet. 76 Ot.prp.nr. 43 ( ) side 46 20

24 Til forskjell fra reglene om samordning av petroleumsvirksomheten, har departementet ikke hjemmel til å pålegge rettighetshavere å fordele flere forekomster gjennom unitisering. Departementet har heller ikke hjemmel til å ved vedtak fordele flere forekomster som en unit. Departementet er gitt hjemmel til å forestå fordelingen av ett felt dersom rettighetshaverne ikke blir enige om dette selv innen rimelig tid. Petroleumslovens 4-7 er imidlertid ikke til hinder for at rettighetshaverne på eget initiativ gjennom forhandlinger fordeler flere felt gjennom en felles unitiseringsavtale. Fra et forhandlingsanalytisk perspektiv tilsier dette at det i en forhandling om fordelingen av en forekomst eller om samordning av flere felt ikke kan utelukke muligheten av at forhandlingen også kan omfatte fordeling av flere felt selv om det ikke er lovpålagt. Som et eksempel på et ønske fra staten om fordeling av flere forekomster nevnes Grieg- og Aasen-feltene. Dette er to felt som begge ligger på Utsirahøyden. Staten hadde et ønske om at rettighetshaverne for de to feltene skulle fordele forekomstene i de to feltene. Rettighetshaverne ønsket ikke å foreta slik fordeling, og staten hadde ikke hjemmel til å gi pålegg om fordeling. Se punkt 4.3 for videre analyse. Petroleumsloven 4-7 annet ledd pålegger rettighetshaverne å fremlegge avtaler om samordnet utvinning 77, transport 78, utnyttelse 79 og avslutning 80 for Olje- og energidepartementet til godkjennelse. Avtaler om fordeling eller samordning forutsetter godkjenning av Olje- og energidepartementet. Departementet har hjemmel til å fastsette hvordan virksomheten skal foregå, og hvordan forekomsten skal fordeles dersom det ikke oppnås enighet innen rimelig tid, jf. 4-7 annet ledd siste setning. Rimelig tid bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fatte vedtak om samordning og fordeling dersom rettighetshaverne ikke kommer til enighet innen en satt frist. Hjemmelen er kun tatt i bruk ved fordelingen av Johan Sverdrup-feltet Petroleumsloven 1-6 f Petroleumsloven 1-6 h Petroleumsloven 1-6 i Petroleumsloven