LOKAL GJENVINNING AV VÅTORGANISK AVFALL I VESTFOLD OG GRENLAND EN SAK OM INVESTERING I LOKAL AVFALLSINFRASTRUKTUR ( Grenland Vestfold Biogass AS )
|
|
- Nils Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utkast rådmannens saksforelegg og vedtak: LOKAL GJENVINNING AV VÅTORGANISK AVFALL I VESTFOLD OG GRENLAND EN SAK OM INVESTERING I LOKAL AVFALLSINFRASTRUKTUR ( Grenland Vestfold Biogass AS ) Rådmannens forslag til vedtak: X kommune vil i generalforsamlingen i Vesar gi sin tilslutning til forslaget fra Vesars styre om å sikre lokal gjenvinning av våtorganisk avfall for Vestfold og Grenland. 1. Bakgrunn Etter omfattende utredninger de siste 4 årene, er det nå klart for å ta en beslutning om det skal etableres infrastruktur for lokal produksjon, distribusjon og bruk av biogass og biogjødsel. Prosjektet omfatter bygging av et produksjonsanlegg på Rygg i Tønsberg og bruk av biogass i busser, renovasjonsbiler og andre offentlige transportmidler. Bruk av biogjødsel i landbruksnæringen bidrar til å gjenvinne viktige næringsstoffer (erstatning av kunstgjødsel), og tilfører humus som gir forbedret jordstruktur for et bærekraftig landbruk. Anleggets beliggenhet muliggjør erstatning av prosessvann i biogassproduksjonen med flytende husdyrgjødsel med returtransport av biogjødsel fra anlegget ut til landbruksnæringen. Vesars styre har gjort vedtak om å anbefale generalforsamlingen i Vesar flg.: 1. Det etableres et bestillerselskap, Grenland Vestfold Biogass AS, med ansvar for å håndtere våtorganisk avfall (matavfall & slam) på vegne av eierne. Selskapet skal eies av VESAR, Tønsbergfjordens Avløpsutvalg IKS (TAU), Grenland (RiG, Våtorganisk) under stiftelse samt de kommuner som fremgår av utkast til stiftelsesdokument 2. Selskapet skal også ha ansvar for å realisere et miljø- og kostnadseffektivt anlegg for behandling av det våtorganiske avfallet i regionen med tilhørende infrastruktur for produksjon og distribusjon av biogjødsel og oppgradert biogass. Selskapet skal prosjektere og oppføre et biogassanlegg lokalisert på Rygg, Tønsberg. Anlegget skal eies av Tønsberg kommune og selskapet skal leie anlegget 3. Stiftelsesdokumentet, vedtekter og aksjonæravtale godkjennes jf. vedlegg 3.
2 4. Følgende forutsetninger skal være oppfylt før selskapet stiftes Minst 80 % av de aksjonærene som er angitt i utkast til stiftelsesdokument har tiltrådt dette Minst 80 % av de aksjonærene som er angitt i utkast til stiftelsesdokument har tiltrådt utkast til aksjonæravtale Det foreligger forpliktende vedtak fra aksjonærenes side om at den samlede tonnasjen (enerettstildelt av eierne) av våtorganisk avfall (slam og matavfall) vil bli levert til selskapet i den tid leieavtalen gjelder Leieavtale med Tønsberg kommune er godkjent av Tønsberg bystyre med tilhørende kortsiktig og langsiktig finansiering Tønsberg kommune har godkjent reguleringsplan for Rygg med det valgte tomtealternativ Det foreligger forpliktende vedtak fra ansvarlig fylkeskommunalt organ om at sentrale bussruter (tilsvarende et årsforbruk på 1,5 millioner liter diesel eller mer) i Vestfold/Grenland vil bli satt ut på anbud med krav om bruk av biogass (klimanøytralt drivstoff) som erstatning for diesel Det foreligger bindende kontrakter med landbruksprodusenter for mottak av minst m3 biogjødsel som tilsvarer 80% av årlig produsert mengde biogjødsel fra anlegget basert på en årlig gassproduksjon på 27 GWh pr år 5. Etter at selskapet er stiftet kan styret i bestillerselskapet iverksette bygging når følgende betingelser er oppfylt: Det foreligger bindende tilsagn fra Enova på investeringsstøtte Samtlige kontrakter som VESAR har inngått i etableringsfasen, er transportert til bestillerselskapet De totale investeringskostnader (basert på anbud) inkludert kostnader til kjøp av eiendommen, ikke overskrider mer enn kalkylens totale estimat på 135 millioner kroner i 2012 kroner + 20 % Innstillingen fra styret i Vesar med saksforelegg er vedlagt (vedlegg A). Alle vedlegg til styrets innstilling og til dette saksforelegget er samlet på flg. Link: 2. Organisering Hovedelementene i forslaget til organisering er flg.: Det etableres et selskap Grenland Vestfold Biogass AS med en bestillerfunksjon. Dette tilsvarer organiseringen av Vesar. Vesar vil bli største aksjonær, og kommunene som eier Vesar, må levere matavfallet fra husholdningene til dette anlegget. Tønsberg kommune bygger anlegget på kommunens tomt på Rygg, og leier anlegget ut til Grenland Vestfold Biogass AS for en 20 års periode. Driften av anlegget konkurranseutsettes. Det er flere aktuelle driftere i Vestfold og i det nordiske markedet. Biogassen distribueres gjennom eksisterende gassinfrastruktur. Brukere av gassen vil være aktører som vinner anbudet for bussruter på oppdrag fra VKT og avfallsinnhenting på oppdrag fra VESAR, samt andre private og offentlige transportører.
3 Det er inngått avtaler med Landbruksnæringen om mottak av biogjødsel som erstatning for kunstgjødsel. Deltagere i Grenland Vestfold Biogass (Greve Biogass AS) er VESAR, TAU og Grenlandskommune (Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble og Kragerø) samt enkeltstående slamkommuner. En helhetlig beskrivelse av de enkelte elementene i systemet for gjenvinning av det våtorganiske avfallet, er nærmere beskrevet i vedlegg B. 3. Miljøeffekt En hovedbegrunnelse for å gjennomføre tiltaket har vært å oppnå en positiv miljøeffekt. I dag blir matavfallet fra husholdningen fraktet til Linköping i Sverige, der det blir brukt til produksjon av biogass til bruk i lokale transportmidler og biogjødsel til bruk i landbruksnæringen. Det er fra rådmennene i Vestfold reist spørsmål om miljøregnskapet og den samlede miljøeffekten av tiltaket. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Miljø- og klimaeffektene er nærmere beskrevet i vedlegg C. Matavfallet fra Vestfoldkommunene blir i dag fraktet med veitransport til Linköping i Sverige der det blir benyttet i et tilsvarende anlegg som er planlagt bygd på Rygg. Et av flere alternative løsninger til å bygge på Rygg kunne ha vært å videreføre denne løsningen. Anlegget i Linkøping er nesten optimalt miljø- og klimamessig da det ikke foregår noen avvanningsprosesser som er vanlig i norske anlegg, og produktene biogass og biogjødsel utnyttes på en best mulig måte. Foruten økonomi er det tre forhold som gir et bedre klimaregnskap for anlegget på Rygg sammenlignet med anlegget i Linkøping: Laguner og andre lagertanker for mottak og mellomlagring av biogjødsel vil være tildekket i Vestfold i motsetning til i Linkøping. Utslipp knyttet til omlasting og transport utgår. Erstatningskomponenten for vann i prosessen i Vestfold vil være husdyrgjødsel som gir ett vesentlig bedre klimaregnskap enn å bruke melk eller vann slik de gjør i Linkøping. I forhold til de fleste andre anlegg i Norge vil andre og tredje kulepunkt også være relevant. I tillegg vil flere anlegg i Norge ha en dårligere effekt på klimaregnskapet knyttet til teknisk løsning, distribusjon og bruk av biogass og biogjødsel. Anleggene som håndterer matavfall i stor skala i Norge, er noe ulikt utformet, og gir dermed ulike miljø- og økonomigevinster. For å forenkle fremstillingen opp mot anlegg i Norge, har vi derfor valgt å sammenligne lokal gjenvinning av matavfallet på Rygg med å levere matavfallet fra Vestfold til Oslo kommunes nye biogassanlegg. Dette anlegget ligger i Nes kommune, 6 mil nord for Oslo, og er et av de siste som er bygget i Norge. Oslo kommunes anlegg i Nes kommune går for å være Europas mest avanserte biogassanlegg. Anlegget har en god miljøutnyttelse da den utnytter alle næringsstoffene i matavfallet, gjennom avanserte prosesser. Sammenlignet med andre anlegg som er bygget i Norge gir dette anlegget en høy miljø- og klimaeffekt. Ved prosessering av Vestfold sitt matavfall der, vil ca % av energien i matavfallet gå til omlasting, transport, nedkjøling
4 av gass og avvannings og inndampingsprosesser. Ved prosessering av matavfallet i planlagt anlegg på Rygg, vil kun ca 0,5 % av energien i matavfallet gå til omlasting og transport. Et annet viktig klimatiltak er kombinasjonen av våt husdyrgjødsel og tørt matavfall som gjør at en unngår bruk av store mengder prosessvann en ellers måtte brukt dersom bare matavfallet skulle vært behandlet for seg. Anleggene som vi ser som de mest aktuelle alternativene til å bygge selv i Vestfold, kan ikke hente ut denne effekten, dels fordi disse anleggene ikke er bygget slik, og dels fordi effekten bare kan hentes ut dersom anlegget ligger i et landbruksområde som kan levere store mengder husdyrgjødsel i forholdsvis kort avstand. Hvordan anlegget er bygd og hvordan prosessering av matavfallet i anlegget skjer, er av avgjørende betydning for å ta ut mest mulig av miljø- og klimagevinstene av matavfallet. Anlegget på Rygg er planlagt for å bli det enkleste, mest miljø- og kostnadseffektive anlegget i Norge. Beliggenheten, inngåtte kontrakter med landbruksnæringen og Skagerak Naturgass, samarbeids- og utviklingsavtalen med Tekniska Verken/ Svensk Biogass, samt muligheten til å erstatte prosessvann med flytende husdyrgjødsel er nøkkelen til dette. Når det gjelder klimaavtrykk knyttet til selve byggingen av anlegget, er også det godt ivaretatt i prosjektet. Ved inngåtte kontrakter har man sikret seg muligheten til å gjenbruke og modernisere et eksisterende forbehandlingsanlegg. Dette gir store reduksjoner i klimaavtrykk ved at eksisterende betonggulv, mottaksbunkere og vegger benyttes fremfor å støpe nytt. I tillegg til full bruk av eksisterende bygningsmasse, vil en del ståltanker og annet utstyr gjenbrukes. Overtagelse av anlegget vil også utløse renovering og gjenvinning av store mengder stål fra tanker som det ikke er behov for i det nye produksjonsanlegget. Dette stålet vil bli benyttet i ny stålproduksjon, og bidra til et positivt klimaregnskap med lavere energiforbruk og mindre uttak av jomfruelig råstoff. Investering i to råtnetanker på 6000 m3 med fundamentering vil isolert sett bidra til merutslipp. Det er grunn til å anta at både anlegg i Linkøping, Nes(Oslo) og andre steder vil måtte utvide med flere råtnetanker på sikt for å ta i mot det våtorganiske avfallet fra Vestfold. Effekten av dette blir da den samme, uansett hvor man leverer matavfallet. I korthet kan alle miljø- og klima problemstillingene kort punktvis oppsummeres slik: Klimaeffekten ved å bruke biogass som drivstoff vil bli den samme for miljøet, om den blir produsert på Rygg, i Oslo kommunes anlegg eller i Linkøping. Klimaeffekten ved å bruke biogjødsel henger sammen med om det er etablert en infrastruktur for lagring av biogjødsel hos landbruksnæringen, om lagrene er tildekt eller om anlegget er tvungen til å investere i avvanningsprosesser som reduserer klimagevinsten Frakten av avfallet til andre anlegg utenfor fylket eller landet, vil påføre klimaet en merbelastning i forhold en lokalisering på Rygg, større jo lenger avstanden er. Den positive klimaeffekten ved prosessering av matavfall blir vesentlig høyere når man kan erstatte prosessvann med husdyrgjødsel (flytende). Klimaeffekten ved å bruke tilgjengelig deponigass på Rygg er positiv Klimaeffekten ved å bruke eksisterende gass infrastruktur med sertifikater med opprinnelses garanti er positiv Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse og utstyrmedfører en minimalt klimaavtrykk
5 For hver enkelt av de miljø- og klimaproblemstillingene som er nevnt over, kommer bygging på Rygg bedre eller omtrent like godt ut mht utslipp til atmosfæren som de alternative løsningene. Den totale effekten er derfor positiv. Hvor stor den vil være, er noe avhengig av forutsetningene man bygger en slik analyse på. I vedlegg C som basert på en rapport fra Østfoldforskning, er det gjort en beregning som viser den samlede netto besparelsen av klimagassutslipp i utgangspunktet vil være ca. 200 kg CO 2 pr tonn matavfall som prosesseres i anlegget, og som anvendes som drivstoff og som flytende biogjødsel. Ved å benytte bløt husdyrgjødsel som nødvendig utspedingsvann vil den netto besparelsen av klimagassutslipp øke til ca. 270 kg CO 2 pr tonn. Dette gir bedre klimaregnskap enn dagens løsning, og andre aktuelle løsninger for håndtering av matavfallet. For matavfallet fra Vestfold vil netto besparelse av klimagassutslipp årlig være på ca tonn CO 2. I forhold til dagens løsning som er veldig bra gir tiltaket en klimagevinst på ca. 200 tonn CO 2 knyttet til transport, ca. 900 tonn CO 2 knyttet til tiltaket om å erstatte prosessvann med husdyrgjødsel og ca tonn CO 2 knyttet til tildekte laguner for å forhindre klimagassutslipp. Rådmannen finner at dokumentasjonen er tilstrekkelig for å konkludere med at tiltaket som planlegges, vil ha en positiv miljøeffekt. 4. Økonomi Det avgjørende for kommunene økonomisk sett er effekten etableringen vil ha for renovasjonsgebyret. Med de forutsetningene som er valgt, viser kalkylene som ligger til grunn for prosjektet, at det vil bli en mindre reduksjon av renovasjonsgebyret i forhold til dagens løsning med transport til Linköping. Forutsetningene for en slik reduksjon, er på det nåværende tidspunkt ennå usikre, og i styret i Vesars innstilling inviteres det til at generalforsamlingen skal stille en rekke vilkår før selskapet kan stiftes formelt. Andre risikofaktorer er at netto investeringsramme holder, og at driftsselskapet som blir valgt, klarer å gjennomføre driften av anlegget på Rygg som forutsatt i kalkylene. Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål om økonomiske konsekvensene, inklusive risiko. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Ulike risikoelementer er simulert til å opptre separat og samtidig i den detaljerte økonomiske analysen og simuleringsmodellen som er laget for dette prosjektet. Dette er gjort på grunnlag av modeller som ble utviklet i forbindelse med OPS-prosjektet. Modellene er kvalitetssikret og gjennomgått av Tekniska Verken/ Svensk Biogas. For innbyggerne utgjør kostnadene for å gjenvinne matavfallet en relativt liten del av renovasjonsgebyret. I dag utgjør det anslagsvis kr. 100 av gebyrene som ligger rundt kr i snitt pr. abonnement i Vestfold. Ut fra dagens marked og priser er etableringen av et lokalt anlegg for prosessering av matavfall og slam beregnet til å kunne gi en besparelse pr. tonn matavfall på mellom kr., inklusiv omlasting og transport. I % er dette besparelse på mellom %. Pr. abonnent utgjør den årlige besparelsen i størrelsesorden kroner pr. år.
6 Hvis prisen kommunene må betale blir 10 % mer for å få levert matavfallet til Grenland Vestfold Biogass AS enn det som er forutsatt i kalkylen, antas dette å gi en økning i renovasjonsgebyrene på ca. 4-9 kr. Med utgangspunkt i dagens utgiftsnivå for kommunene med levering til Linköping, vil likevel kostnadene fortsatt ligge lavere enn i dag. De gjenstående risikofaktorene som ikke er eliminert eller håndtert i innstillingen til generalforsamlingen, er i hovedsak renteutviklingen. En Nibor rente økning på for eksempel 5 % - poeng i 2025, vil gi en økning i gebyret pr. abonnent på ca kr 5 pr. år. Hvis denne renteøkningen allerede skjer i 2015, vil økningen pr. innbygger være på ca kr 10,- pr. abonnement pr. år. Hvis renteøkningen kombineres med redusert mengde næringsavfall vil utslaget bli større. At anlegget i utgangspunktet er effektivt dvs at det kan drives lønnsomt med de markedsbetingelser som gjelder pr. i dag, er en forutsetning for å sette hele prosjektet i gang jfr. de økonomiske kalkylene. Etter rådmannens oppfatning vil dette prosjektet som andre investeringer, være forbundet med risiko for eierne. Selskapet vil ikke bli formelt stiftet før de viktigste risikofaktorene er brakt under kontroll, så langt det er mulig. Usikkerhet om fremtidig markedsutvikling er for øvrig en risiko de fleste investorer i mer eller mindre grad må håndtere. 5. Juridiske spørsmål Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål om forslaget er innenfor de regler som må følges blant annet anskaffelsesreglene, selvkostreglene og regler som begrenser offentlig støtte av næringsvirksomhet. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Etablering av biogassanlegget baserer seg på at det stiftes et aksjeselskap (Grenland Vestfold Biogass AS) eiet av VESAR, TAU, RIG og 7 slamkommuner (Hof, Holmestrand, Horten, Andebu, Siljan, Kragerø og Bamble) Det forutsettes at samtlige eiere samtidig forplikter seg til å levere tilgjengelig våtorganisk avfall (matavfall og slam) til dette. Driften av anlegget legges ut på anbud og det vil gå tydelig frem i anbudsgrunnlaget at pris på behandling av matavfall og slam fra husholdningen skal fremkomme. Det er denne kostnaden som skal belastes innbyggerne via avløps- og renovasjonsgebyret. Hvert 5 år skal driften av anlegget konkurranseutsettes som for de andre ordningene Vesar opererer. Noen av hovedspørsmålene har vært: 1. Kan en tilføre alt våtorganiske avfallet fra husholdningene til eget anlegg uten konkurranse? Ja, men det må før eller samtidig med at kontrakt inngås fattes et separat vedtak der VESAR tildeler Greve Biogass AS rett til behandling av matavfallet. Et selskap som selv har fått tildelt rett kan selv tildele denne retten til annen part forutsatt at dette er ett offentligrettslig organ.
7 Anlegget må sees på som en del av den offentlige infrastrukturen på lik linje med gjenvinningsstasjoner og vann- og avløpsnett. I tillegg vil driften av anlegget blir konkurranseutsatt hvert 5. år. Det er derimot ikke anledning å tildele det våtorganiske avfallet til f.eks Oslo uten en anbuds konkurranse. 2. Hva om markedet utvikler seg slik at alternative anlegg kan ta imot avfallet fra husholdningene til en lavere kostnad? Dersom kostnaden for behandling av matavfall skulle bli vesentlig høyere enn i markedet for øvrig (inklusiv omlasting og transport), vil vi etter hvert måtte vurdere å avvikle selskapet. Kommunene vil da gjennom gebyrene måtte dekke både kostnader til ny behandling pluss kostnader til leie av anlegget i perioden som gjenstår. Hvis det skjer f.eks etter 10 år, vil en slik avvikling kunne gi en årlig gebyr økning pr. abonnement på ca. kr 90,- avhengig av Nibor renten på det tidspunktet. Denne gebyr økning vil delvis kunne kompenseres gjennom lavere priser på behandling av matavfallet (inklusiv omlasting og transport). Dette er et worst case scenario der anlegget blir stående tomt uten noen inntektsbringende aktiviteter i hele den gjenværende perioden. 3. Kan det oppstå fare for kryssubsidiering med en privat driver Ja, det vil alltid kunne oppstå en viss fare for kryssubsidiering. Alle norske behandlingsanlegg er i noen ulike varianter heleide offentlige bedrifter som både mottar våtorganisk avfall fra husholdningene (selvkost) og næringsavfall (leverandøren må betale). Alle er i hovedsak bygget for i hovedsak å håndtere eget våtorganisk avfall, men konkurrerer på det åpne markedet med private næringsaktører. Dette medfører ofte konflikter i forhold til kommunal/privat konkurranse om det samme avfallet. Behandling av matavfallet fra husholdningen på Rygg skal skje etter selvkostprinsippet og tilsvare kontraktsprisen (gatefee). Anbud og anbudsdokumentasjonen skal redusere faren for kryssubsidiering. Det er opp til den tilbyder som vinner anbudet å prosessere næringsavfall i anlegget gjennom sine næringsavfall porteføljer, eventuelt konkurrere på markedet for å skaffe ytterligere næringsavfall inn i anlegget og gjennom dette bære en ytterligere andel av kostnadene inn i anlegget. 4. Reglene om begrensning i offentlig støtte av næringsvirksomhet Det vil ikke bli gitt noen offentlig støtte til næringsvirksomhet. Det vil være en offentlig anbudskonkurranse i henhold lov om offentlige anskaffelse og EØS regelverk.
8 Salg av gass til Skagerak Naturgass er ikke en anskaffelse og er dermed ikke omfattet av lov om offentlig anskaffelse. Det ble før kontrakt ble inngått likevel gjennomført en konkurransepreget dialog med aktuelle avtagere, i dette tilfellet Skagerak Naturgass og AGA. Det er i flere nyere KOFA-avgjørelser lagt til grunn at videre tildeling av enerett til avfallsbehandling ikke er i strid med EØS-avtalen og dette er også nylig uttalt fra ESA s side. I og med at selskapet først kan stiftes når det foreligger et gyldig generalforsamlings vedtak, er det nødvendig at det allerede nå inngås avtaler som sikrer og tilrettelegger for gjennomføringen av prosjektet. Slike avtaler er inngått med VESAR som avtalepart, dog under forutsetning av at avtalen kan transporteres videre til Bestillerselskapet når dette er stiftet. Av denne grunn har en valgt en kombinasjon av opsjonsavtaler/betingete avtaler. Disse baserer seg på at de først blir forpliktende for VESAR/Bestillerselskapet dersom/når bestillerselskapet blir gyldig stiftet, og vilkårene for igangsetting av prosjektet er til stede. For de øvrige avtalepartene er imidlertid de avtaler som inngås forpliktende fra avtaleinngåelsen, dog slik at de blir fri, dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Ovenstående innebærer at det allerede nå er lagt føringer for alle eiere i de forslag til vedtekter og aksjonæravtaler som foreligger. Oppsummert er det juridisk avklart at valgt eiermodell er innenfor rammen av Lov om offentlige anskaffelse og EØS-avtalen. Det er også avklart at det ikke er nødvendig med endring av Vesar s vedtekter for å gå inn i denne konstruksjonen. Faren for kryssubsidiering må håndteres både i konkurransen om hvem som skal drive anlegget, og i regnskaps- og dokumentasjonssystemet når driften kommer i gang. Så langt rådmannen ser er spørsmålene om juridiske forhold besvart tilfredsstillende. Også på dette området kan det komme utfordringer som en i dag ikke ser. Siden flere av disse problemstillingene i så fall ikke bare vil gjelde Grenland Vestfold Biogass AS, men de fleste norske anlegg med tilsvarende funksjoner, gjør at de må møtes på overordnet nivå, og ikke av det enkelte selskap alene. 6. Risiko for Tønsberg kommune som grunneier og utleier av anlegget Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål om hvilken risiko Tønsberg kommune tar og til hvilken pris og risiko tar kommunene som eiere. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: VESAR har på oppdrag fra generalforsamlingen den 24. april 2012, og med bakgrunn i grundig evaluering av OPS-prosjektet, kartlagt risikoen og systematisk eliminert risikoene. Den finansielle risikoen knyttet til OPS-renten på 8,5% og avkastningskrav på 15% er håndtert gjennom en egen avtale med Tønsberg kommune. Dette var bare en liten del av det risikobildet som ble kartlagt og priset i forbindelse med OPS-saken. Tønsberg overtar ingen av de risikoene som var priset inn i OPS- anbudsgrunnlaget, og som vi senere har evaluert og helt eller delvis eliminert. I sak 122/12 i bystyret den har Tønsberg kommune gjort følgende vedtak:
9 1. Tønsberg Kommune er positiv til å eie et biogassanlegg som leies ut til Vesar AS eller et bestillerselskap som Vesar oppretter i samarbeid med andre avfallsleverandører i området. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle en avtale med Vesar AS /bestillerselskap. 3. Avtalen legges frem for godkjenning i Bystyret. Det er under utarbeidelse en 20 års leieavtale for leie av biogassanlegget foreløpig mellom Vesar og Tønsberg kommune. Leieavtalen skal transporteres til Bestillerselskapet Leieavtalen sikrer Tønsberg kommune leieinntekter i den 20-årsperioden avtalen gjelder for. Bestillerselskapet vil være ansvarlig for å betale leien til Tønsberg kommune i leieperioden. Tønsberg kommune vil ha svært liten risiko knyttet til avtalen med en så lang avtaleperiode som 20 år. Aksjonærene i Bestillerselskapet vil sitte med risikoen for at anlegget i avtaleperioden av ulike grunner ikke svarer til forventningene som kalkylene forutsetter, eksempelvis at anlegget blir åpenbart ulønnsomt eller teknologisk utdatert. Etter daglig leders oppfatning er dette en risiko som ikke kan utelukkes, men at den er liten, dersom alle de øvrige forutsetningene knyttet til marked og leveranser kommer på plass. Det planlagte anlegget er langt på vei identisk med anlegget i Linköping, og i prosjekteringsprosessen vil vi benytte ekstern kompetanse for å sikre at anlegget blir det mest mulig effektivt både økonomisk, teknisk og miljømessig. Rådmannen har ikke merknader på dette punktet og tar redegjørelsen til orientering. 7. Medvirkning fra andre Lokaliseringen sentralt i Vestfold gjør det mulig med et tett samarbeid med landbruket. De relativt korte avstandene gjør at en unngår kostbare prosesser (avvanning) og reduserer transportbehovet av store volumer. Grenlandskommunene og TAU har vært en viktig del av prosjektet og skal behandle saken på samme måte som kommunene i Vestfold. De setter som forutsetning at Vestfoldkommunene først har tatt en prinsippavgjørelse, før de tar standpunkt til sin deltakelse. Aktuelle driftere som er aktuelle, har betydelig porteføljer av våtorganiske avfall fra næringslivet som vil inngå i produksjonen på Rygg. Det er dessuten kjent at flere næringsmiddelvirksomheter i Vestfold har utilfredsstillende løsninger for sitt våtorganiske avfall i dag, og at et anlegg på Rygg, vil kunne løse disse økonomiske,- miljø- og klimamessige utfordringene. 8. Rammevilkår Det kan ikke utelukkes at det kan komme endringer i rammevilkår som endrer forutsetningene for prosjektet, eksempelvis at tilskuddssatsene endres i forhold til dagens ordning. En kan dermed komme i den situasjonen at en går glipp av tilskudd, fordi man er tidlig ute. Selv om en ikke kan utelukke en slik risiko uansett når man investerer, er dette i denne sammenheng et moment siden det er kjent at nye virkemidler vurderes. Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål hvordan mulig endrede rammebetingelser kan endre prosjektet. Daglig leder har besvart dette på følgende måte:
10 VESAR har i ikke tatt høyde for de eventuelle forbedrede rammevilkår som vil kunne komme som følge av Biogasstrategien som skal legges frem for stortinget i vårsesjonen. Det er dog i kontrakter med landbruksnæringen tatt hensyn til at økte landbrukstilskudd vil komme prosjektet til gode. Enovastøtte er i dag knyttet til blant annet avkastning og energi pr investert krone. Vi forventer å få maksimal tilskuddsats ut fra dagens regler og daglig leder mener det er lite sannsynlig at endringen i Biogasstrategien vil øke satsene. Det er fra bransjen spilt inn at man ønsker et program som dekker hele verdikjeden. Dette vil prosjektet kunne dra nytte av. Endringer i rammevilkår for bruk at biogass i transportnæringen er det grunn til å anta vil bidra til å bedre lønnsomheten i prosjektet og for transportnæringen. 9. Rekkefølgen på beslutningene Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål hvorfor det er nødvendig at kommune tar beslutning før de vesentlige forutsetningene for eksempel VFK/VKT beslutning om mottak av gass til bussflåten. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Stiftelse av selskapet Grenland Vestfold Biogass AS og bygging av anlegget er betinget av at flere forutsetninger blir oppfylt. Dette er viktige forutsetninger for å eliminere den økonomiske og miljømessige risikoen i prosjektet for Vesar og de andre eierne. Fylkeskommunen har fattet en prinsipp beslutning om å bruke biogass som drivstoff i bussflåten. Det er naturlig at Fylkeskommunen /VKT avventer beslutning fra eierkommunene i før de starter utarbeidelse av anbudsdokumenter for bussruter. Dette arbeidet bør påbegynnes våren 2013, da sentrale bussruter i Vestfold løper ut i Forutsetning om at 80% av aksjonæren tiltrer vedtaket, har med risiko knyttet til råvarer inn i anlegget og gjøre. Renovasjon i Grenland og TAU har tydeliggjort at de ikke ønsker å behandle denne saken før aksjonærene i VESAR har behandlet saken. Forutsetning om at 80% av biogjødsel laguner/lagrer i landbruket er kontraktsfestet, er en viktig forutsetning for bygging av anlegget. Rådmannen finner det naturlig at Vesarkommunene som initiativtakere til utredning av biogassprosjektet i Vestfold, først gir sin tilslutning til å opprette bestillerselskapet. Andre aktuelle eiere har gitt uttrykk for at de vil realitetsbehandle tilslutning til selskapet når Vesarkommunene har avklart sitt standpunkt. 10. Konklusjon Biogassprosjektet i Vestfold har vært utredet i en periode på 4 år. Det ligger nå til rette for å ta en beslutning. Kommunene i Vestfold gjennom sitt selskap Vesar vil være bærebjelken i det nye selskapet som foreslås dannet, for å realisere en verdikjede for behandling av våtorganiskavfall i Vestfold. Sentralt i denne verdikjede står et nytt anlegg på Rygg i Tønsberg kommune. Prosessen har fått som resultat at flere viktige risikofaktorer er blitt vesentlig redusert eller eliminert, og med flere deltakere vil den bli ytterligere redusert.
11 Lokaliseringen til Vestfold gir en gunstig global miljøeffekt. For innbyggerne i Vestfold er det gode muligheter for at renovasjonsgebyrene blir redusert. Realiseringen av biogassprosjektet gir pedagogiske muligheter for lokalt i Vestfold å vise fram hele verdikjeden fra husholdningenes daglige sortering av avfall til biogassen brukt i som drivstoff i busser og renovasjonsbilene, og som erstatning for kunstgjødsel på gårdene i området. Det er grunn til å tro at dette i det lange løp vil øke miljøbevisstheten hos innbyggerne, og motivere til enda bedre kildesortering enn i dag. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunen slutter seg til at Vesar kan delta i Grenland Vestfold Biogass AS som aksjonær.
Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene
Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Horten kommune 20 04 13 KST 020/13 Vedtak: oppdatert pr 04 06 13 1 Kommunestyret ser positivt på muligheten for
DetaljerBiogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014
Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.
DetaljerVestfold klima og energiforum. 6. februar 2013
Vestfold klima og energiforum 6. februar 2013 Ideen om biogassanlegg i Vestfold kom på en studietur til Trollhättan i august 2008 Vesar fikk saken med bestilling OPS i en ekstraordinær generalforsamling
DetaljerMøteinnkalling for Kommunestyret
Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Møtetid: 29.05.2013 Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat på postmottak@notteroy.kommune.no
DetaljerKlimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket
Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elke Karlsen, STAB Arkiv: M60 Arkivsaksnr.: 11/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elke Karlsen, STAB Arkiv: M60 Arkivsaksnr.: 11/1550-21 GRENLAND VESTFOLD BIOGASS - GJENVINNING AV MATAVFALL OG KLOAKKSLAM Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kragerø kommune gir
DetaljerAvtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.
Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det i regjeringens klimamelding er en målsetting at 30 % av husdyrgjødsla i Norge skal benyttes til biogassproduksjon
DetaljerDen Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS
Den Magiske Fabrikken og veien fram KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Politisk bestemte mål Material- og ressursgjenvinning av avfall Reduksjon av klimafarlige
DetaljerAvtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket
Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Bakgrunnen for tiltaket er kommunenes ønske om å benytte mest mulig av det organiske avfallet som innbyggerne i Grenland og Vestfold generer, til
DetaljerBiogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)
DetaljerIndustriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse
Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra
DetaljerRESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT
Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall
DetaljerVad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?
Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,
DetaljerAKSJONÆRAVTALE. mellom HORTEN KOMMUNE HOLMESTRAND KOMMUNE HOF KOMMUNE ANDEBU KOMMUNE GRENLAND (RIG, VÅTORGANISK) KRAGERØ KOMMUNE SILJAN KOMMUNE
AKSJONÆRAVTALE mellom HORTEN KOMMUNE HOLMESTRAND KOMMUNE HOF KOMMUNE ANDEBU KOMMUNE GRENLAND (RIG, VÅTORGANISK) KRAGERØ KOMMUNE SILJAN KOMMUNE BAMBLE KOMMUNE TØNSBERGFJORDENS AVLØPSUTVALG IKS Og VESTFOLD
DetaljerSaksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219
Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på
DetaljerBiogassprosjekter i Horten kommune ved Camilla Fossum Pettersen, Miljørådgiver i Horten kommune
Biogassprosjekter i Horten kommune ved Camilla Fossum Pettersen, Miljørådgiver i Horten kommune 3 viktige elementer i biogassatsningen i Horten kommune 1. «Den magiske fabrikken» på Taranrød ved Sem 2.
DetaljerProsjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder
Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med
DetaljerVERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET
VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET Den skandinaviske biogasskonferansen 2018 Eivind Magnus, partner, THEMA INNHOLD Hva representerer tallene for verdiskaping?
DetaljerMiljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert
DetaljerSluttrapport biogass påfyllingsstasjon Tønsberg kommune. Fyllestasjon for biogass i Tønsberg kommune
Sluttrapport biogass påfyllingsstasjon Tønsberg kommune Fyllestasjon for biogass i Tønsberg kommune Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Planlegging og anskaffelsen... 2 2.1. Lokalisering... 2 2.2.
DetaljerBiogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE
Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing
DetaljerFornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS
Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære
Detaljer«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen
«Lavfossilbussene» i Østfold Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Det har skjedd en del på området 2 2. plass i «Årets lokale klimatiltak»2013 3 Noen
DetaljerAVTALE VEDRØRENDE OPPFØRING OG LEIE AV NYTT BIOGASSANLEGG PÅ RYGG
AVTALE VEDRØRENDE OPPFØRING OG LEIE AV NYTT BIOGASSANLEGG PÅ RYGG Mellom Tønsberg kommune v/ordføreren, org.nr. 950 611 839 ("Kommunen") og Vestfold Avfall og Ressurs AS, org.nr. 979281 536 ("VESAR"),
DetaljerLedende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon
Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim
DetaljerFremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016
Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord
DetaljerEiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS
Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen, 20. april 2010 Eiermøte Lindum AS (nytt navn foreslått for generalforsamlingen 3.5.) Temaene som vil bli berørt er bl.a.
DetaljerKonkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri
Konkurransen om avfallet slik industrien ser det Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1450 ansatte 250 ansatte 330 ansatte 60 ansatte 200 ansatte
DetaljerFyllestasjon for biometan i Bamble kommune
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 940244145 Foretaksnavn: Bamble kommune Navn: Christian Hagstrøm Kontonummer: 15033753575 Adresse: Kirkeveien 12 Postnr.: 3970 Langesund
DetaljerBiogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi
Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket
DetaljerKonkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars 2013 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i
DetaljerNy Biogassfabrikk i Rogaland
Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre
DetaljerNoen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo
Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene
DetaljerMiljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
Til: Fra: Rapport nr: AR 08.14 Prosjekt nr: 1693 Dato: 27.10.2014 EGE v/pål Mikkelsen og Ole Gregert Terjesen Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
DetaljerBiogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak
Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Det grønne skiftet og bioøkonomistrategi Arbeidsverksted 2. Utstein Kloster. 1.11.2017 1 Strategier avløp Vi vil arbeide
DetaljerEiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN
DetaljerOffentlig fyllestasjon for biometan i Porsgrunn
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 939991034 Foretaksnavn: Porsgrunn kommune Navn: Cathrine Nedberg Kontonummer: 71470508005 Adresse: Postboks 128 Postnr.: 3901 Porsgrunn
DetaljerRfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2
MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene
DetaljerBiogass Hvilken rolle kan kommunenes avfallshåndtering ha? Henrik Lystad Seminar om klima, avfall og biogass Sarpsborg, 9.
Biogass Hvilken rolle kan kommunenes avfallshåndtering ha? Henrik Lystad Seminar om klima, avfall og biogass Sarpsborg, 9. februar 2012 Innhold Husholdningsavfallet Valgmuligheter og løsninger Hva er riktig
DetaljerSamarbeid offentlig og privat sektor
Samarbeid offentlig og privat sektor Bjørndalen Eiendom AS har som strategi å etablere et nærmere samarbeid med offentlig sektor med sikte på å avtale finansiering, utleie og drift av allmennyttige bygg.
DetaljerEgenregi og enerett - Regler, synspunkt og utfordringer for bransjen. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund
Egenregi og enerett - Regler, synspunkt og utfordringer for bransjen Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerAnbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS
Anbud og samfunnsansvar for avfall Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Forventningsavklaring Ikke forvent å få vite om det er best å forbrenne restavfall i Norge eller Sverige. dere kan derimot forvente å få
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerNotat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015
RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver
DetaljerBIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?
BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? Jon Hovland, SINTEF Tel-Tek Presentasjon Markens Grøde, Rakkestad 11.8.18 Husdyrgjødsel til biogass Produserer fornybar energi Gir bedre utnyttelse av
DetaljerNytt biogassanlegg i Rådalen. Vedr. bruk av biogass som drivstoff for gassbusser i Bergen.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: 200608116-111 Emnekode: VAA-5442 Saksbeh: SOT Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 30.
DetaljerSlam som ressurs - Anleggseksempel Lindum. Presentasjon VA-messen Elmia 29. september 2016 Pål Smits, Konsernsjef Lindum AS
Slam som ressurs - Anleggseksempel Lindum Presentasjon VA-messen Elmia 29. september 2016 Pål Smits, Konsernsjef Lindum AS Lindum AS Kommunalt eid aksjeselskap etablert 1997 Eier er Drammen Kommune 100
DetaljerIntensjonsavtale - Ettersorteringsanlegg
Intensjonsavtale - Ettersorteringsanlegg Innledning Denne Intensjonsavtalen inneholder en oppsummering av bakgrunnen for og prosessen fremover mot etablering av et interkommunalt selskap som skal ha som
DetaljerKlimautfordringen biogass en del av løsningen
Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet
DetaljerFyllestasjon for biogass i Horten kommune
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 964951284 Foretaksnavn: Horten kommune Navn: Emil Hansen Kontonummer: 71590545060 Adresse: Apotekergt. 12 Postnr.: 3191 Horten Telefon:
DetaljerBiokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al
Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har
DetaljerEnova støtte til biogass
Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 17.03.2016 2012/2361-10601/2016 / N11/&41 Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 05.04.2016 Fylkestinget 26.04.2016 KJØP AV MOLAND PARK BUSSANLEGG
DetaljerA/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP
A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund
DetaljerBiogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser
Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel
DetaljerLik pris for lik tjeneste. Geir Tore Leira, Innherred Renovasjon
Lik pris for lik tjeneste Geir Tore Leira, Innherred Renovasjon 30.01.2019 Starten på diskusjonen Skriftlig spørsmål fra André Skjelstad: https://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/sporsmal/skriftligesporsmal-og-svar/skriftligsporsmal/?qid=69470
DetaljerSlambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold
Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet
DetaljerInformasjonsmøte Biogjødsel
Informasjonsmøte Biogjødsel Gjennestad 4. desember 2012 Tidslinje med plan Biogass Vestfold Grenland: 22.06.12 Styre vedtak på valg av eier- og driftsmodell samt plan for fremdrift Sept 12 til feb 2013
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerECOPRO AS. v/tore Fløan
ECOPRO AS v/tore Fløan Nøkkelinformasjon Fabrikken har vært i ordinær drift siden 2008 Fabrikkinvestering ca kr200mill Modulær fabrikk utvidelse kan gjøres med marginale kostnader Drift 24/365 av 8 faste
DetaljerLEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST
LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST GENERELT OM LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER Alle leieforhold i Helse Sør-Øst RHF reguleres av finansstrategien i Helse Sør-Øst
DetaljerBiogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes
Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.12.2014 085/14
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FE-614, TI-&30 10/939 14/8259 Stian Skjærvik 12.12.2014 Godkjenning av stiftelsesdokumenter. Utvalg Møtedato Saksnummer
DetaljerRESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR KORTVERSJON
RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR 2016-2025 KORTVERSJON Om Avfall Sør Avfall Sør er et aksjeselskap eid av kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla for å drive renovasjonsvirksomhet
DetaljerEiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld
Eiermøte 30.03.2016 Olav Volldal, styreleder VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2015 3. Utfordringer,
DetaljerOrganisering av kommunens parkeringsvirksomhet
Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens
DetaljerNotat. Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold. 1 Innledning. 2 Etablering av holdingstruktur
Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Åslyveien 21, NO-3170 Sem Postboks 2427, NO-3104 Tønsberg Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 33 35 05 00 Fax: +47 33 35 05 01 www.ey.no Medlemmer
DetaljerSaksbehandler: Frode Herlung Arkiv: 027 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: KONKURRANSEUTSETTING AV FJELL BO- OG SERVICESENTER
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Herlung Arkiv: 027 Arkivsaksnr.: 05/05055-001 Dato: 06.09.05 KONKURRANSEUTSETTING AV FJELL BO- OG SERVICESENTER INNSTILLING TIL: Eldreomsorgsutvalget/Bystyret Administrasjonens
DetaljerKlagenemnda for offentlige anskaffelser
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise
DetaljerINNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 18. desember kl i Rissa.
INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 18. desember kl. 09.30 i Rissa. Saker til behandling: SAK 27 GODKJENNELSE MØTEPROTOKOLL SAK 28 REFERAT- OG
DetaljerBiogass det faglige grunnlaget
Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet
DetaljerFølgende skal fylles ut av tilbyderne. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. Enhetspris (tonn) (NOK eks. mva)
Rene masser - Vedlegg 3: Tilbudsskjema TILBUDSSKJEMA PRISER OG MILJØYTELSE Følgende skal fylles ut av tilbyderne. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. 1 Priser 1.1 Transport Tilbudsskjema
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 09.01.2018 18/216 18/1891 Saksbehandler: Ove Myrvåg Saksansvarlig: Christian Vegard Dahl Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.
DetaljerKommunekart per
5 1 4 9 2 3 6 7 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Tønsberg 7. Nøtterøy 8. Tjøme 9. Sandefjord 10. Larvik Kommunekart per. 1.1.2017 10 8 Dette er Vesar Vesar (Vestfold Avfall og Ressurs
DetaljerSeminar Klima, avfall og biogass
Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle
DetaljerStorskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland
Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Seminar Avfallsforum Rogaland. Clarion Hotel Energy- 16.11.17 Behandlingsanlegg Slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren Matavfall
DetaljerJURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)
JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere
DetaljerEiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder
Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014 Olav Volldal Styreleder Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2013 3. Utfordringer, muligheter og rammebetingelser i lys av eierstrategien 4.
DetaljerProduksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen
Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009
DetaljerSPESIFIKASJON AV TJENESTEN
SPESIFIKASJON AV TJENESTEN 1 Generelt... 2 1.1 Matavfall fra husholdninger i Grenland... 2 1.2 Matavfall fra husholdninger i Vestfold... 2 2 Hentested og tider for matavfall... 3 2.1.1 Hentesteder... 3
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerVedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Prisskjema Transport og behandling av matavfall
Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Innhold Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema... 1 1 Prisskjema... 2 1.1... 2 1.2 Avbruddskompensasjon... 2 2 Tilbudsskjema miljødata... 3 2.1 Transport fra omlasting til
DetaljerSamfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene Trondheim 14. Mai 2014 Asbjørn Englund
Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene Trondheim 14. Mai 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og oppdraget for MEF/Norsk Industri
DetaljerHRA strategiplan ver 8 mar 16, docx STRATEGIPLAN
STRATEGIPLAN 2016 2021-2030 1 Strategi 2016-2021- 2030 På styreseminar 13. oktober 2015 fikk administrasjonen i oppdrag å detaljere visjon og strategi for perioden 2016-2021 med blikk mot miljømål EU og
DetaljerVår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk
Kommunal og forvaltningskomiteen Stortinget Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai 2016 Innspill fra BNL til høring om Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Innledning
DetaljerVi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.
NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines
DetaljerEiermøte Drammen kommune
Eiermøte Drammen kommune Torsdag 18. februar 2016 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomi og nøkkeltall 3) Aktiviteter og tiltak 4)
DetaljerKlimagasskutt med biogass
Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i
DetaljerForslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:
INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: 1. Innledning Norsk Gassforum viser til de store klima- og miljømessige fordelene ved å erstatte
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer
Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520
DetaljerFyllestasjon for biogass i Drammen.
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 964951373 Foretaksnavn: Buskerud fylkeskommune Navn: Bård Øyen Kontonummer: 22000713523 Adresse: Haugesgate 89 Postnr.: 3007 Drammen
DetaljerInvestering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU
Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU Byggeklart biokraftverk og produksjonsanlegg for biobrensel incentivert av Kroatia og EU Q&A knyttet til potensielle utfordringer med beskrivelse av
DetaljerBransjenorm for dokumentasjon av bærekraft og klimanytte fra norsk biogass. Torleif Haugland Bioseminar Levanger 28.
Bransjenorm for dokumentasjon av bærekraft og klimanytte fra norsk biogass Torleif Haugland Bioseminar Levanger 28. september 2018 Sept 2018 May 2018 10.oktober 2017 Bakgrunnen for utviklingen av en bransjenorm
Detaljer: 200902677 : E: 252 S00 :Arbeidsgruppe og S.Haugen
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200902677 : E: 252 S00 :Arbeidsgruppe og S.Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 19.05.2009 62/09 LYSE ENERGI AS - ENDRET
DetaljerSAKSPROTOKOLL - TORVASTAD KULTURHUS - ETTERBRUK
SAKSPROTOKOLL - TORVASTAD KULTURHUS - ETTERBRUK Formannskapet behandlet saken den 18.05.2015, saksnr. 65/15 Behandling: Nesheim (H) fremmet følgende fellesforslag fra H, FrP, KrF og Ap: 1. Karmøy formannskap
DetaljerMuligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg
Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Nasjonalt kontaktforum biogass. Miljødirektoratet, Helsfyr 30.05.16 1 Verdikjeden Renseanlegg Biogass Utråtning Biogjødsel
DetaljerSynspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri
Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte
DetaljerHedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg
Saknr. 14/4886-1 Saksbehandler: Arne Schei Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt eie og utvikle
DetaljerAVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM
AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008
DetaljerAnbud tilsyn med miljøstasjoner
Renovasjon i Grenland Anbud tilsyn med miljøstasjoner Tilbudsfrist 29.01.2015, kl. 12.00 Innholdsfortegnelse 1 GENERELLE OPPLYSNINGER OM KONKURRANSEN... 1 1.1 Konkurransens tjenester og omfang... 1 1.2
Detaljer