Høyring - Framlegg om forbod mot ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og utdanningsinstitusjonar

Transkript

1 Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar / Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/ forskning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høyring - Framlegg om forbod mot ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Utdanningsforbundet syner til høyringsnotat frå Kunnskapsdepartementet av om framlegg til nasjonalt forbod mot ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Hovudkonklusjon Utdanningsforbundet meiner at bruk av ansiktsdekkjande plagg er uønskt blant barn, elevar, studentar og tilsette i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Vi meiner slike plagg reduserer dialog, kommunikasjon og samhandling som grunnlag for sosialt samvær og utvikling av gode læringsmiljø. Etter ei samla vurdering meiner Utdanningsforbundet at bruken av ansiktsdekkjande plagg er så marginal og dei lokale utfordringane så varierte, at vi ikkje ser behov for ei lovregulering med eit felles nasjonalt forbod mot ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og utdanningsinstitusjonar som omfattar både elevar, studentar og tilsette. Vi meiner dagens ordning som opnar for innføring av lokale forbod er tilstrekkeleg. Utdanningsforbundet meiner at framlegget om forbod mot ansiktsdekkjande plagg vil undergrave den grunnleggjande demokratiske retten og plikta barn, unge og vaksne har til opplæring. Det er ikkje etisk, pedagogisk og juridisk forsvarleg. Generelle kommentarar Det er Utdanningsforbundet si overordna vurdering at framlegget om nasjonalt forbod mot ansiktsdekkjande plagg ber i seg mange vanskelege faglege, pedagogiske og etiske avvegingar. Utdanningsforbundet legg, på grunnlag av uttalen til lovavdelinga i Justisdepartementet, til grunn at framlegget om nasjonalt forbod mot slike plagg ligg innanfor konstitusjonelle og menneskerettslege rammer og såleis er i samsvar med nasjonal og internasjonal lovgiving. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Bankkonto

2 2 Vår vurdering vil såleis vere knytt til om framlegget er godt, klokt og tenleg for å møte eventuelle utfordringar knytt til bruk av ansiktsdekkjande plagg, eller om det skisserte alternativet med vidareføring av dagens ordning, eventuelt kombinert med ei plikt til samtale med eleven, studenten eller den tilsette som nyttar ansiktsdekkjande plagg, er ei betre løysing. Framlegget kan vurderast i eit utdanningsperspektiv som avgrensar seg til dialog, kommunikasjon, samhandling i opplæringssituasjonar. Framlegget kan også vurderast i eitt breiare samfunnsperspektiv som inkluderer kjønn, religion og kultur, og vurderingar av om bruk av nikab og burka er uttrykk for til dømes tvang, manglande likestilling og negativt kvinnesyn. Utdanningsforbundet vil i sitt høyringssvar i hovudsak vurdere framlegget i ein utdanningskontekst. Utdanningsforbundet sine vurderingar er mellom anna knytt til om framlegget om nasjonalt forbod er nødvendig, om det er reelt og tilstrekkeleg nøytralt utforma, om det har ei sakleg grunngjeving og om det er rimeleg inngripande sett i forhold til problemet det er meint å løyse. Utdanningsforbundet meiner at diskusjonen om ansiktsdekkjande plagg må dreie seg rundt kva som er det beste og mest tenlege tiltaket for å redusere en uønskt bruk. Er det behov for lovregulering? Kva for forvaltningsnivå bør fatte avgjerder om eventuelle forbod? Kva vil mest truleg skape god dialog, samhandling og læring samstundes som ein unngår fråfall, stigmatisering og utanforskap? Dialog, kommunikasjon, samhandling og læring i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Utdanningsforbundet meiner på prinsipielt grunnlag at bruk av ansiktsdekkjande plagg er uønskt blant barn, elevar, studentar og særleg tilsette i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Vi meiner slike plagg reduserer dialog, kommunikasjon og samhandling som grunnlag for sosialt samvær og utvikling av gode læringsmiljø. Utdanningsforbundet vurderer det som viktig å kunne sjå ansiktet til kvarandre i dei fleste undervisningssituasjonar. Vi legg til grunn at læring også er ein sosial aktivitet der gjensidig augekontakt, mimikk og kroppsspråk er av stor betydning for læringsutbytet. Utdanningsforbundet meiner at god dialog og samarbeid er den beste måten å handtere eventuelle konkrete tilfelle på, og at ein gjennom gode lokale prosessar best løyser utfordringar av denne typen. Er framlegget nødvendig? Framlegget inneber endringar i til saman åtte lover; barnehagelova, opplæringslova, friskulelova, folkehøgskulelova, vaksenopplæringslova, fagskulelova, universitets- og høgskulelova og introduksjonslova. Høyringsnotatet syner til at alle dei åtte lovene, med unnatak for barnehagelova og introduksjonslova, opnar for at det i dag kan innførast lokale forbod mot ansiktsdekkjande plagg gjennom ordensreglement eller anna reglement/regelverk. Høyringsnotatet peikar på at eit fåtal norske kommunar og fylkeskommunar og institusjonar innan høgare utdanning har innført lokale forbod mot ansiktsdekkjande plagg. Kunnskapsdepartementet sin kontakt med desse og med IMDI syner at ingen/svært få kvinner nyttar nikab eller burka i barnehagar eller utdanningsinstitusjonar. Det finst difor lita erfaring med handheving av lokale forbod. Departementet er heller ikkje kjent med at friskular, folkehøgskular eller skular etter lov om vaksenopplæring har innført forbod mot ansiktsdekkjande plagg i sine ordensreglement/sitt regelverk.

3 3 Kunnskapsdepartementet argumenter for at det er behov for eit nasjonalt forbod for å sikre sams praksis med lik og føreseieleg handheving over heile landet. I tillegg til dei prinsipielle vurderingane knytt til dialog, samhandling og læring i utdanningsinstitusjonar, meiner departementet at framlegget kan vere førebyggjande mot bruken av nikab og burka, og styrke integreringa for muslimske kvinner i det norske utdanningssystemet. Utdanningsforbundet meiner høyringsnotatet gjev ei ryddig og sakleg framstilling av moglege fordelar og ulemper ved eit nasjonalt forbod versus opning for lokale forbod, og med vurderingar av om framlegget vil kunne ha ein motsett og negativ effekt enn det som er tiltenkt. Utdanningsforbundet meiner, som departementet, at dette er vanskelege avvegingar med tunge etiske dilemma. Vi meiner at det kan reisast tvil om dei gode intensjonane som vi tolkar inn i framlegget frå departementet, vil ha den verknaden som departementet ønskjer. Med erfaringar frå andre land fryktar vi større, ikkje mindre fråfall, og vi er uroa for auka konfliktnivå, meir stigmatisering, utanforskap og trakassering av muslimske kvinner. Vi meiner at ein konsekvens kan bli auka bruk av nikab og burka som eit identitetsskapande protestuttrykk. Det meiner vi er lite ønskjeleg. Utdanningsforbundet er samd med departementet i at det finst både fordelar og ulemper med eit nasjonalt forbod og med dagens ordning med opning for å innføre lokale forbod. Vi meiner etter ei samla vurdering at dagens utfordringsbilete peikar i retning av ei vidareføring av noverande ordning som inneber større grad av fleksibilitet og tilpassing etter lokale behov og lokale utfordringar. Vi meiner til dømes at ulempa knytt til bruk av ansiktsdekkjande plagg hos studentar i ein førelesingssituasjon i høgare utdanning er vesentleg mindre enn i mange andre undervisningssituasjonar. Vi meiner at lokale forbod med lokal skjønnsutøving vil vere betre til å handtere slike situasjonar enn eit nasjonalt forbod. Vi meiner at føreseieleg og lik praktisering av samanfallande situasjonar over heile landet er eit relevant og sakleg argument for eit nasjonalt forbod. Vi registrerer likevel at høyringsnotatet konkluderer med at handhevinga av eit nasjonalt forbod må utformast lokalt. Når høyringsnotatet ikkje legg føringar for handhevinga av eit nasjonalt forbod, legg vi til grunn at handhevinga ikkje vert enklare med eit nasjonalt forbod enn ved dagens ordning. Utdanningsforbundet meiner at det kan reisast tvil om framlegget om nasjonalt forbod mot ansiktsdekkjande plagg er nødvendig når dagens opning for lokale forbod i svært liten grad er praktisert. Er framlegget tilstrekkeleg nøytralt utforma? Framlegget om nasjonalt forbod omfattar alle typar plagg som heilt elles delvis dekkjer ansiktet, til dømes finlandshetter, buff, skjerf eller luer som dekkjer ansiktet. Både sjølve høyringsnotatet, pressemeldinga og pressekonferansen 12. juni 2017 er likevel særs tydeleg på at framlegget i hovudsak er meint å ramme bruken av nikab og burka. Utdanningsforbundet meiner på denne bakgrunn at det kan reisast tvil om framlegget er tilstrekkeleg nøytralt utforma når framlegget og argumentasjonen for framlegget så eintydig er retta mot ein type ansiktsdekkjande plagg nytta av eit svært lita gruppe personar av same kjønn og frå ein religiøs minoritet.

4 4 Er framlegget rimeleg inngripande sett i forhold til problemet det er meint å løyse? Departementet peikar på at det i Noreg er om lag personar tilhøyrande muslimske trussamfunn. Høyringsnotatet legg til grunn at ein stad mellom 50 og 100 muslimske kvinner i Noreg nyttar nikab eller burka. Det er usikkert kor mange av desse som er ein del av utdanningssystemet. Utdanningsforbundet meiner det kan reisast tvil om eit nasjonalt forbod er rimeleg inngripande i den personlege sfære når fenomenet ansiktsdekkjande plagg generelt, og nikab og burka spesielt synest å vere særs marginalt i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Bortvising frå opplæring versus rett og plikt til opplæring I høyringsnotatet opnar departementet for bortvising frå opplæringa for elevar og studentar som ikkje etterlever eit nasjonalt forbod mot ansiktsdekkjande plagg. Høyringsdokumentet peikar også på at samtale bør vere første steget ved slik bruk og at bortvising sjeldan vil vere aktuelt. For personar som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsordninga legg departementet til grunn at bruk av ansiktsdekkjande plagg kan utløyse mellombels eller permanent stans i opplæringa. Sidan gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap er vilkår for å få permanent opphaldsløyve og statsborgarskap, vil lovframlegget såleis kunne få alvorlege konsekvensar for deltakarar i introduksjonsordninga. Barn, unge og vaksne har i opplærings- og introduksjonslov ein lovfesta rett og plikt til opplæring. Dette er ein grunnleggande demokratisk verdi som Utdanningsforbundet set høgt. Vi meiner at framlegget om forbod mot ansiktsdekkjande plagg vil kunne undergrave denne retten. Det vil ikkje vere etisk, pedagogisk eller juridisk forsvarleg. Plikt til samtale og plikt til å reagere Høyringsnotatet legg til grunn at institusjonseigar skal ha ei plikt til samtale med elev og student som nyttar ansiktsdekkjande plagg. Utdanningsforbundet meiner at profesjonell skjønnsutøving i utdanningsinstitusjonar vil ha som naturleg konsekvens at lærarar/leiarar/andre tilsette samtalar med eleven eller studenten om bruken av ansiktsdekkjande plagg. Vi kan ikkje sjå at lovfesta plikt til samtale vil ha særleg verknad for den lokale dialogen med elevar og studentar som nyttar ansiktsdekkjande plagg. Departementet konkluderer med at det ligg til arbeidsgjevar gjennom styringsretten å regulere og å kunne forby bruken av ansiktsdekkjande plagg for tilsette i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Ettersom gjeldande rett i dag opnar for den skisserte praktiseringa, ser vi ikkje noko stort behov for å lovregulere ei slik handlingsplikt. Arbeidsrettslege konsekvensar Utdanningsforbundet er samd med departementet i at tilsette i barnehagar og utdanningsinstitusjonar ikkje skal kunne nytte ansiktsdekkjande plagg i samvær med elevar eller i møte med kollegar, føresette eller andre samarbeidspartar.

5 5 Framlegget inneber at ny lovtekst opnar for oppseiing av tilsette etter reglane i arbeidsmiljølova ved vedvarande bruk av ansiktsdekkjande plagg. Vi undrar oss over at eit slikt brot på eit forbod mot ansiktsdekkjande plagg har ein så stor alvorsgrad at ny 9-7 i opplæringslova vert einaste stad i lova at oppseiing vert nemnd som ei reaksjonsform. Vi ser ikkje nokon grunn til at sanksjonsforma må spesifiserast i sjølve lovteksten. Opplæring i bedrift Departementet bed særleg om høyringsinstansane sitt syn på om eit nasjonale forbod også bør gjelde for lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar når dei får opplæring i bedrift. Utdanningsforbundet støttar ikkje framlegget om eit nasjonalt forbod. Vi meiner elles at det bør vere opp til den einskilde bedrift å avgjere eventuell regulering av bruk av ansiktsdekkjande plagg for desse gruppene. Vi meiner forskjellshandsaming av lærlingar/praksisbrevkandidatar/lærekandidatar og andre tilsette i same bedrift vil fungere meir segregerande enn ulik praksis mellom bedrifter. Med vennleg helsing Milena Adam Seksjonsleiar Einar Ove Standal Seniorrådgjevar