Styrets beretning 2000

Transkript

1 Styrets beretning 2 STIFTELSEN UNIVERSITETSFORSKNING BERGEN å r s m e l d i n g 2 Unifob er en privat binæringsdrivende stiftelse knyttet til Universitetet i Bergen. Stiftelsen ble opprettet i 1986 og brukes som et redskap for universitetet for å organisere deler av den eksternt finansierte virksomheten. Stiftelsen driver virksomhet på de fleste av universitetets fagområder. Unifob har en omsetning på i underkant av 2 millioner kroner og sysselsetter i underkant av 3 personer. Strategiske utfordringer Unifob gjennomgår en omstillingsprosess. Målet er å skape et forskningsselskap som er tilpasset fremtidige utfordringer. Prosessen gjennomføres i et nært samarbeid med forskere og ansatte i Unifob og ved Universitetet i Bergen. Unifob ble opprettet som en driftsorganisasjon for deler av den eksternt finansierte porteføljen knyttet til Universitetet i Bergen. Over tid har den utviklet seg til også å bli en forskningsorganisasjon. Styrets ambisjon er å utvikle stiftelsen til en organisasjon som på en profesjonell måte kan - hente inn nye prosjekter og selv utvikle prosjekter som kan tilbys oppdragsgivere - delta i forskningssamarbeid med andre organisasjoner og institusjoner - systematisk arbeide for kommersialisering av forskningsresultater. Dette arbeidet skal skje i nær kontakt og samarbeid med Universitetet i Bergen. Virksomheten Unifob driver forskning og formidling av forskning innen Helse, Informasjonsteknologi, Marinbiologi/Miljø og Samfunnsforskning. Virksomheten i 2 har vært en videreføring og konsolidering av aktiviteten i, på om lag samme realnivå. Fortsatt drift av stiftelsen er lagt til grunn for regnskapet. Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på NOK for konsernet (inklusive Univisjon AS og 5% av ForInnova AS), mot NOK i. Det tilsvarende tall for morselskapet Unifob avviker lite fra disse tall. Overskuddet fordeler seg med ca NOK 4.3 mill fordelt på de faglige seksjonene og ca NOK 13.6 mill. knyttet til Unifobs sentrale nivå. Av disse er ca NOK 9 mill gevinst fra salg av aksjer. Årsresultatet er disponert ved at NOK er tillagt grunnkapitalen og NOK er tillagt annen egenkapital (gjelder morselskapet). 1

2 Arbeidsmiljø Unifob har ikke hatt skader eller ulykker i 2. Registrert sykefravær var på i alt 1366 dager dager (13 dagsverk). En mindre del av sykefraværet skyldes langtidssykemeldinger som ikke er relatert til arbeidsmiljøet. Sykefraværet er klart høyere enn i. Hovedgrunnen til dette er imidlertid bedre registreringsrutiner for fravær. Unifob har totalt 289 tilsatte som til sammen dekker 234 årsverk (begge tall er gjennomsnittstall for året). Registrert sykefravær utgjorde 1,8% av den totale arbeidstiden. Miljøforhold Unifobs virksomhet skjer dels i lokaler leid fra Universitetet i Bergen, dels i lokaler tilhørende Unifob eller leid fra andre (blant annet Diakonissehjemmets sykehus, Haraldsplass). Unifob følger rutinene gitt i universitetets HMS-håndbok- Retningslinjer for internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. I 2 ble det oppnevnt ansvarspersoner/koordinatorer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved universitetet og Unifob. Unifob har én avdeling som arbeider med slike organismer - Sars-senteret. Ansvarsperson er Lisbeth Olsen. Felles GMO-koordinator ved Universitetet i Bergen/Unifob er professor Dag Helland ved Molekylærbiologisk institutt. Unifobs virksomhet innen biologi er lokalisert til moderne bygg og laboratorier, herunder Høyteknologisenteret i Bergen, hvor forholdene er lagt til rette for håndtering av mulig miljøskadelig materiale. Sars-senteret og Seksjon for anvendt miljøforskning marin del er lokalisert her. Sars-senteret har fått alle sine prosedyrer godkjent av Statens institutt for folkehelse. Øvrige miljøer i Unifob forurenser ikke det ytre miljø. Seksjon for anvendt miljøforskning marin del ble i februar 2 akkreditert under akkrediteringsnr. P157. Akkrediteringen gjelder for P3 (Prøvetaking) og P99 (Taksonomisk analyse). I oktober ble seksjonen også akkreditert for MOM B og C undersøkelsene. Unifob er i ferd med å omarbeide sitt KS-system mot NS-ISO 9:2. I den nye versjonen av ISO-standarden er det lagt mer vekt på ledelsesprosessen og kundetilfredshet enn i 1994-versjonen. Arbeidet vil være ferdigstilt innen juli 21. Utsiktene fremover I løpet av 21 vil den nye organisasjonen i hovedsak være på plass. Dette vil kreve mye arbeid, på det strategiske så vel som på det praktiske plan. På det strategiske plan vil arbeide med å profilere Unifob som en ny type organisasjon stå sentralt. Dette arbeidet må skje i sammenheng med at den faglige profilen til de nye avdelingene videreutvikles. Det foreligger et godt grunnlag for dette arbeidet gjennom den forskning som blir utført og gjennom de søknader flere av avdelingene har utarbeidet for å få status som sentre for fremragende forskning. Relasjonen mellom Unifob og Universitetet i Bergen må videreutvikles, særlig med henblikk på de store endringer universitetet står overfor i forbindelse med oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 27 «Gjør din plikt Krev din rett» 2

3 På det praktiske plan vil arbeidet med å samkjøre de nye avdelingene personalmessig, administrativt og økonomisk stå sentralt. Et viktig arbeid blir også å implementere merverdiavgift på tjenester. Gitt de økonomiske utfordringene Unifob står overfor i forbindelse med reorganiseringen, må det legges ned et stort arbeid i å bedre inntjeningen, på avdelingsnivå og sentralt nivå. I løpet av 21 vil én av stiftelsens seksjoner (Innovest) bli skilt ut som eget selskap. En annen av seksjonene (SAM-Marin) vil inngå som del av nytt selskap. Omsetningen i 21 vil derfor ventelig bli noe lavere enn i 2. Professor Keysersgate 8 Postboks BERGEN telefon: (ekspedisjon) (sentralbord) faks:

4 UNIFOB Resultatregnskap for perioden 1.1 til Morselskap 2 Note Driftsinntekter og driftskostnader 2 Konsern Salgsinntekt Sum driftsinntekter , 1 4 2, 3 Lønnskostnad Ordinær avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekt Inntekt/kostnad på markedsbaserte finansielle omløpsmidler Gevinst ved salg av finansielle anleggsmidler Annen finansinntekt Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Resultat tilknyttet selskap Rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansresultat Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til grunnkapital Avsatt til annen egenkapital SUM OVERFØRINGER Regnskap for UNIFOB 2 4

5 UNIFOB Kontantstrømoppstilling Morselskap 2 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Pensjonskostnad uten kontanteffekt Resultat tilknyttet selskap Tap/gevinst ved salg av finansielle anleggsmidler Nedskrivninger finansielle anleggsmidler Endringer i kortsiktige investeringer Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endringer i konsernmellomværender Endring periodisering prosjekter Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 1.1. Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Regnskap for UNIFOB 2 5

6 UNIFOB Balanse pr 31. desember Eiendeler 2 Note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Overdekning pensjonsforpliktelse Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l Sum varige driftsmidler , Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investeringer i obligasjoner Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Fordringer på datterselskap Andre fordringer Sum fordringer Investeringer Grunnfondsbevis Andeler i akjse- og kombinasjonsfond Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Regnskap for UNIFOB 2 6

7 UNIFOB Balanse pr 31. desember Egenkapital og gjeld Morselskap 2 Note Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter 11 Gjeld til konsernselskap 13 Skyldig UiB 13 Skyldig EU-Partnere 14 Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere 11 Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Regnskap for UNIFOB 2 7

8 UNIFOB Noter til regnskapet 2 Note 1 Regnskapsprinsipper Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Unifob med datterselskaper hvor Unifob eier direkte eller indirekte med enn 5 prosent. Det er anvendt ensartede regnskapsprinsipper i konsernselskapenes regnskaper. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet eier fra 2 til 5 prosent av den stemmeberettigede aksjekapital og konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper) behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Fordringer og gjeld som er sikret med valutaterminkontrakter, er vurdert til terminkurs med unntak av renteelementer som blir periodisert og klassifisert som renteinntekter/-kostnad. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap er vurdert etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I selskapsregnskapet er datterselskap og tilknyttet selskap vurdert til anskaffelseskost. Andre anleggsaksjer og andeler Anleggsaksjer og mindre investeringer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, hvor konsernet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Aksjer i andre selskaper (omløpsaksjer) Aksjer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Prinsippet erstatter laveste verdis prinsipp som tidligere ble benyttet. Andre omløpsaksjer vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Tidligere ble anskaffelseskost tilordnet etter FIFO-metoden og ikke etter gjennomsnittlig anskaffelseskost. Prosjekter i arbeid Prosjekter i arbeid vurderes etter løpende avregnings metode. Fullbyrdelsesgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventet totalkostnad. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. I tillegg gjøres Regnskap for UNIFOB 2 8

9 det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og effekt av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 1% av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Planendringer fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Skatter Stiftelsen Unifob er ikke skattepliktig. Skattekostnaden i konsern består av betalbar skatt for datterselskapet Univisjon AS og tilknyttet selskapet Forinnova. Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnad Morselskap Konsern Lønn Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte Ytelser til ledende personer Lønn Pensjonskostnader Annen godtgjørelse Daglig leder Styret Daglig leder har 2% stilling i Unifob. Revisor For morselskapet er det kostnadsført revisjonshonorar for 2 på kr 39. For konsernet er det kostnadsført revisjonshonorar for 2 på kr Note 3 Annen driftskostnad Spesifisering av andre driftskostnader. Morselskap Konsern 2 Annen driftskostnad Kjøp av mindre utstyr Kjøp av tjenester Kjøp av driftsmateriell Reiser og kurs etc Sum Regnskap for UNIFOB 2 9

10 Note 4 Varige driftsmidler Morselskap/Konsern Anskaffelseskost 1.1. Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Netto akkumulerte-/rev.nedskrivninger Avskrivninger, nedskrivninger og rev. ned Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Bygn. og annen fast eiendom år Lineær Driftsløs. inventar, verktøy ol år Lineær Note 5 Datterselskap, tilknyttet selskap m.v. Firma Ansk.-tidspunkt Forretningskontor Stemme og Eierandel Univisjon AS Forinnova AS Selskap som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden: Opprinnelig anskaffelseskost Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet Inngående balanse 1.1. Investert i 2 Andel årets resultat Utgående balanse Bergen Bergen 1% 5% Forinnova AS Regnskap for UNIFOB 2 1

11 Note 6 Aksjer og andeler i andre foretak m.v. Morselskap Eierandel Ansk.kost Balanseført verdi Anleggsmidler Akvamiljø AS Alex Stewart Environmental Services AS Biosense Laboratories AS Biosynth AS BioVest AS Fra ide til marked AS Geo Drilling AS Høyteknologisenteret i Bergen AS IceConsult AS Medilab AS ICEsoft AS IT-Vest AS MedPallett AS Miljø-energi AS MGC AS Normedica AS Pattern Recognition Systems Holding AS Polyphenols AS Emisoft AS Thia Medica AS Unigeo AS X-lab AS Sum 1,% 2,2% 1,7% 3,3% 15,% 1,% 2,6% 2,4%,% 5,%,% 2,3% 1,8%,9% 1,%,1% 1,% 4,1% 3,9% 5,2% 4,% 39,6% Obligasjoner Morselskap Anleggsmidler Sparebanken Nord Norge UNI Storebrand Sandnes Sparebank Sum Note 7 Grunnfondsbevis Morselskap Omløpsmidler Sparebanken Midt-Norge Sparebanken Nord Norge Sparebanken NOR Sum Ansk. kost Balanseført verdi Markedsverdi Andeler i aksje- og kombinasjonsfond Morselskap Omløpsmidler K-Kapital K-Norden K-Europa K-Internasjonal Aksjer II Sum Ansk. kost Balanseført verdi Markedsverdi Regnskap for UNIFOB 2 11

12 Note 8 Fordringer med forfall senere enn ett år Morselskap Ansvarlig lån til tilknyttet selskap 2 2 Konsern 2 Note 9 Egenkapital Morselskap Egenkapital 1. januar 2 Årets endring i egenkapital: Arets resultat Egenkapital 31. desember 1998 Konsern Egenkapital 1. januar Årets endring i egenkapital: Årets resultat Egenkapital 31. desember Grunnkapital Annen EK Prinsippendringer som er ført direkte mot egenkapitalen er omhandlet i note 1. Note 1 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 278 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelse Avkastning på pensjonsmidler Amortisering av estimeringstap Netto pensjonskostnad før arbeidsgiveravgift Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad etter arbeidsgiveravgift Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto overdekning før arbgiveravgift Periodisert arbeidsgiveravgift Netto overdekning etter arbgiveravgift Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning/g-regulering Forventet avkastning på pensjonsmidler Lønnsregulering Pensjonsregulering G-regulering Turnover før 4 år Turnover etter 4 år Midler/forpliktelser ,%,% 8,% 3,% 2,5% 3,% 2,%,% Midler/forpliktelser ,%,% 8,% 3,% 2,5% 3,% 2,%,% Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Regnskap for UNIFOB 2 12

13 Note 11 Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Sum Ansvarlig lån 2 2 Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Sum Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Note 12 Skattekostnad Morselskap Konsern 2 Årets skattekostnad fremkommer slik: 2 Betalbar skatt 68 4 Note 13 Bundne bankinnskudd Innestående i utenlandsk valuta, bundet til EU-partnere, utgjør kr Tilsvarende forpliktelser er oppført under kortsiktig gjeld. Totalt utgjør bundne bankinnskudd kr Note 14 Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere Posten består av forskuddsbetaling og annen periodisering av forskningsprosjekter, vurdert etter løpende avregningsmetode. Regnskap for UNIFOB 2 13

14 Regnskap for UNIFOB 2 14

15 Samarbeid driftsdirektør Arne S. Svindland Forskning krever samarbeid. Forskning krever samarbeid fordi den forutsetter at hypoteser og synspunkter brynes i dialog med andre. Forskning krever samarbeid fordi den er ressurskrevende: i mange fag er behovet for utstyr og annen infrastruktur så stort at bare i samarbeid med andre kan forskeren gjøre seg håp om å få tilgang til det utstyr som trengs for å ligge i fronten på sitt felt. Forskning krever samarbeid fordi den krever at der i tillegg til ens egen spesialitet er et større og bredere fagmiljø man kan trekke på når det er nødvendig. I all forskning er det derfor slik at der en viss sammenheng mellom kvantitet og kvalitet: man trenger en kritisk masse for å være et bærekraftig forskningsmiljø. I oppdragsforskningen er miljøenes størrelse og tilknytning til et bredere miljø kanskje særlig viktig. For å imøtekomme de behov en oppdragsgiver har og for å kunne forfølge de nye problemstillingene som ofte dukker opp gjennom et prosjekt, trenger vi et fagmiljø av en viss størrelse, og et miljø som selv har eller har tilgang til et fagmiljø med betydelig bredde. Unifobs situasjon er i så måte unik: vi har tilgang til den kunnskapskilde Universitetet i Bergen representerer. Vi kan derfor tilby våre oppdragsgivere tilgang til kompetanse som går langt ut over den kompetanse vi besitter i egne fagmiljøer ja, å gi oppdragsgiver tilgang til universitetets totale kompetanse via Unifob er selve kjernekonseptet for oss. Men universitetet er alene ikke tilstrekkelig. Også utenfor universitetet er der sterke fagmiljøer på de samme felt som de vi arbeider innen for, som kan styrke eller supplere våre spesialiteter. Vi er derfor i ferd med å systematisk bygge ut samarbeidet mot slike fagmiljøer - i første omgang i Bergensregionen - for å samle regionens totale kompetanse på de fagfelt der det interessant. Dette har vært en bærende idé bak opprettelsen av Bjerknessenteret, bak den planlagte opprettelsen av et aksjeselskap innen anvendt marin forskning og bak etableringen av et innovasjonsselskap for Vestlandet. Og det vil være en bærende idé i alt vårt arbeid fremover, blant annet i arbeidet med å organisere samfunnsforskningen, den humanistiske og samfunnsvitenskapelige IKT-forskningen, petroleumsforskningen og utviklingsforskningen. Så langt har fokus ligget på Bergensregionen. I neste omgang må fokus utvides til Vestlandet som helhet: det er en ambisjon for oss å skape et nettverk av samarbeidende forskningsenheter som gjennom sin bredde og sin kapasitet kan betjene både regionen, nasjonen og samtidig konkurrere internasjonalt. Samarbeidet kan skje gjennom forpliktende samarbeidsavtaler, gjennom felles selskapsdannelser, gjennom sammenslåinger eller på andre måter. Samarbeid er alene ikke tilstrekkelig. Den kompetanse vi har og de tjenester vi kan tilby må profileres og synliggjøres for våre oppdragsgivere og for våre samarbeidspartnere. Med den reorganisering vi har foretatt har vi beskikket vårt eget bo. Dermed har vi det utgangspunkt vi trenger for å kunne konsentrere oss om det neste steget: profilering av vår egen virksomhet og en systematisk utvikling av et nettverk. Seksjoner under UNIFOB 2 15

16 Årsrapporter 2 fra seksjonene SEP -Seksjon for prosjektservice SEP er en administrativ enhet med ansvar for personal- og økonomiforvaltning for all eksternt finansiert virksomhet både ved Universitetet i Bergen og i Unifob. Den eksternt finansierte virksomheten er organisert i prosjekter med egne regnskap. Ved utgangen av 2 hadde SEP ansvar for 118 prosjekter ved UiB og 58 i Unifob. Prosjektene er fordelt over alle fagområder, med hovedtyngden på naturvitenskap og medisin. På personalsiden var det ved utgangen av året rundt 8 personer ansatt i den eksternt finansierte virksomheten ved UiB og Unifob. Det ble utarbeidet 893 arbeidsavtaler ved SEP. helse Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet er opprettet for å imøtekomme barnevernets behov for kompetanseheving gjennom kunnskaps- og metodeutvikling. Utviklingssenteret skal fungere som et målstyrt, faglig miljø med utviklingsarbeid, veiledning og formidling innen for det barnevernfaglige området som hovedoppgave Utviklingssenteret inngår i et nettverk med barnevernsentrene i Oslo, Trondheim og Tromsø. Utviklingssenteret finansieres gjennom en grunnbevilgning fra Barne- og familiedepartementet, stiftelsen Wøyen, Universitetet i Bergen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Den forskningsrettede virksomheten finansieres gjennom midler fra Norges forskningsråd. Senterets utviklingsarbeid er i perioden samlet rundt følgende tre temaområder: - Fosterhjemsordningen, og barn og unge i særlig risiko i barnevernsammenheng - Samhandlingskompetanse, med vekt på foreldreveiledning og tverretatlig samarbeid - Virksomheter og beslutningsprosesser i det kommunale barnevernet Senteret driver en utstrakt formidlingsvirksomhet rettet mot ansatte i kommunalt og fylkeskommunalt barnevern og i ulike barneetater. Senteret utgir en egen skriftserie hvor resultat fra senterets prosjekter rapporteres. Utviklingssenteret har egen årsmelding som kan fås ved henvendelse. Seksjoner under UNIFOB 2 16

17 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer arbeider med å utrede mulige bivirkninger av odontologiske biomaterialer (bl. a. tannfyllingsmaterialer). Hovedoppgavene er registrering av rapporterte bivirkninger, klinisk utredning av henviste pasienter, informasjon om mulige bivirkninger av odontologiske biomaterialer samt å utvikle metoder for å diagnostisere og behandle slike reaksjoner. Oppdragsgiver er Sosial- og helsedepartementet. Bivirkningsgruppen deler lokaler med Fagområdet odontologiske biomaterialer ved Det Odontologiske Fakultet, Universitetet i Bergen. Personalet er tverrfaglig sammensatt av tannlege, lege, spesialsykepleier og klinikkassistent og seksjonen har i 2 hatt to hele stillinger og 4 deltidsstillinger. Til gruppen er knyttet et fagråd med representasjon fra fagområdene medisin, odontologi og psykologi. I løpet av året er Bivirkningsgruppens internettsider ( blitt fornyet og oppdatert. Flere andre informasjonsaktiviteter er også blitt gjennomført i ulike sammenhenger. I tillegg har Bivirkningsgruppen deltatt på flere internasjonale konferanser. Det pågår også arbeid for å utvide samarbeidet mellom aktuelle miljøer innen bivirkningsregistrering i f lere europeiske land. For å styrke tilbudet vedrørende utredning av pasienter med bivirkningsproblematikk er det startet opp et landsomfattende nettverk bestående av dermatologer og tannleger ved regionsykehusene i landet. Arbeid pågår med et prosjekt om oppfølging av forandringer i helsetilstanden hos pasienter etter utskiftning av dentale materialer. Seksjonen har utarbeidet en egen årsmelding som kan fås ved henvendelse til Vigdis Helland. Tlf.: vigdis.helland@odont.uib.no HEMIL-senteret Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil HEMIL-senteret er en tverrfaglig institusjon med oppgave å initiere, koordinere og gjennomføre forskning, utdanning og annen virksomhet med betydning for forebyggende helsearbeid. I tillegg til å være en seksjon i Unifob er senteret knyttet til Det psykologiske fakultet og til Program for bærekraftig utvikling ved UiB. Forskningsaktivitetene omfatter fire hovedområder: - Forskning om forebyggende og helsefremmende arbeid, herunder evaluering av tiltak - Helseatferd og livsstil - Det nære miljøets betydning for helse og trivsel - U-landsrelatert forskning innen disse temaene En stor del av prosjektene har som formål å opparbeide kunnskap om og forståelse av hvilke forhold som henger sammen med utviklingen av barn og unges helse og livsstil. Fokus i disse prosjektene er særlig rettet mot skolebaserte studier av bl.a. røyking, mobbing og trivsel. Flere av prosjektene er omfattende internasjonale studier, der HEMIL-senteret sitter med mye ansvar for koordinering og utvikling av hovedaktivitetene i prosjektene. To av prosjektene omfatter de fleste land i Europa, og to innebærer samarbeid med forskere også i andre verdensdeler. Seksjoner under UNIFOB 2 17

18 INNOVEST Innovest er en egen virksomhet stiftet i samarbeid mellom Universitetet i Bergen/Unifob og Hordaland fylkeskommune/haukeland sykehus. Innovest gjennomgikk også i år 2 en betydelig utvikling med nye oppdrag og økt økonomisk omsetning på flere områder innen medisin og helse. Siden stiftingen er Innovest dessuten blitt medeier i X-Lab AS og Medilab AS. For tiden arbeides det på flere nye områder hvor også grunnlag for ny næringsvirksomhet blir skapt. Innovest har nå fullført sitt 4. driftsår, og skal i løpet av våren 21 reorganiseres som eget aksjeselskap; Innovest AS. Eierne har besluttet at det nye selskapet skal videreutvikle den virksomheten som Innovest har generert sammen med sine brukere. Sammen med Medilab AS, vil Innovest AS betjene de aktuelle behov innen oppdragsforskning og næringsutvikling som er ønskelig innen det viktige området medisin og helse. Spesielle kommersielle virksomheter vil dessuten bli etablert i egne selskap etter hvert som dette er naturlig. Nye muligheter som nå åpnes opp er knyttet til ev statlig reorganisering av sykehusene, samt også til det faktum at ny høgskole-campus skal bygges på Kronstad. Disse to forholdene vil trolig i betydelig grad påvirke de fremtidige rammevilkårene for både Innovest AS og Medilab AS på positive måter. MEDISINSK FØDSELSREGISTER (MFR) MFR ble etablert i 197 ved avtale mellom Helsedirektoratet og Institutt for hygiene og sosialmedisin, UiB. I 1985 ble MFR reorganisert ved avtale mellom Statens institutt for fokehelse og UiB. Avtalen utløp pr og en ny 1-årsavtale gjelder fra Registereier er Statens helsetilsyn. Registeransvarlig er Statens institutt for folkehelse. Arbeidsgiver er UNIFOB. Rådgivende utvalg for MFR er sammensatt av representanter for fødselsleger, jordmødre, barneleger, helsesøstre og epidemiologer samt Statens helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå. Målsetting for Medisinsk fødselsregister (MFR) er å levere slik informasjon som er nødvendig for - å forestå en løpende overvåking av helseforholdene blant gravide kvinner og blant barn i nyfødtperioden, samt av medfødte misdannelser - å forestå en løpende overvåking av helsetjenestetilbud i forbindelse med svangerskapskon troll, fødselshjelp og perinatal omsorg ved hjelp av utvalgte indikatorer samt herunder å fremskaffe informasjon til sentrale og lokale helsemyndigheter, som grunnlag for å føre tilsyn med helseforholdene for mor og barn - å utvikle normer, standarder og retningslinjer for helsetjenesten på området - å fremskaffe kjennskap til årsaksforhold som kan danne grunnlag for å iverksette tiltak mot sykdom og funksjonshemming hos barn. Internt er virksomheten organisert med egne avdelinger for (1) data mottak, (2) IT og (3) eksterne oppdrag, Seksjoner for spesielle funksjoner er etablert for overvåking, medfødte misdannelser, informasjon, intern filgenerering og kobling mot andre av Statens registre eller andre eksterne registre, samt 2 store prosjekter med egne driftsorganisasjoner. MFR har en egen årsmelding som kan fås ved henvendelse. Seksjoner under UNIFOB 2 18

19 NASJONALT FORMIDLINGSSENTER I GERIATRI (NFG) Et nettverk for formidling, informasjon og kommunikasjon Nasjonalt formidlingssenter i geriatri skal være pådriver og følge opp aktiviteter som kom igang under Nasjonalt geriatriprogram i Statens helsetilsyn (1995-). Formidlingssenteret er bemidlet fra Statsbudsjettet / Sosial- og helsedepartementet for fortsatt å arbeide med hovedinnholdet i Geriatriprogrammets oppgaver. Formidlingssenteret bidrar til å bygge opp et nasjonalt nettverk gjennom faglige formidlingsoppgaver. Vår målgruppe skal kunne henvende seg til oss med spørsmål i fagområdet geriatri og eldreomsorg. Målgruppen omfatter alle kategorier helsepersonell som arbeider i sykehus, spesialist-helsetjenesten og kommune- og primærhelsetjenesten, og som har den vesentlige del av sitt klientell blant eldre. Fagprofesjoner som underviser, arbeider med fagutvikling og forskning innen geriatri og eldreomsorg er også vår målgruppe. NFG har i løpet av 2 fått ansvar for 2 nye prosjekter i sin seksjon i tillegg til Geriatriske IT-tjenester (GerIT). Det er Forskningsbasert informasjon om helse og Videreføring av statlig geriatrisatsing. NFG styrker nettverket for formidling, informasjon og kommunikasjon. Gjennom dette nettverket formidler vi kunnskap om kompetanse innen geriatri og eldreomsorg til målgruppen. Antall formidlingsoppgaver har en stigende kurve fra 1996 til idag. 27 henvendelser i 1997 til 539 i av henvendelsene i 2 gjaldt litteratur Våre hjemmesider består nå av 25 undersider i tillegg til alle numre av Geronius til nå (24). Det har vært ca.1 besøk på hjemmesidene dette året, og fra hjemmesidene ble opprettet i 1997 har vi hatt ca.2 besøk. NFG utgir og distribuerer «Geronius» som er informasjonsbulletin til målgruppen. NFG produserer, gir ut og selger en serie av temahefter, skriftserie og rapporter bl.a.basert på prosjekter i Nasjonalt Geriatriprogram. Til nå er det gitt ut 9 rapporter og 2 hefter i vår skriftserie. NOKLUS Norsk senter for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus -er en del av Seksjon for allmennmedisin NOKLUS består av 4 ulike aktiviteter: - Ekstern kvalitetssikring ved utsendelse av kvalitetskontrollmateriale til landets legekontor. I år 2 hadde NOKLUS over 2 deltakere og sendte ut over 2 prøver til disse. - Skandinavisk utprøving av labortorieutstyr for primærhelsetjenesten (SKUP). SKUP foretok bl.a. en stor utprøving av alle instrumenter til monitorering av antikoagulasjonsbehandling - Kvalitetssikring av diabetikernes egenmåling og - Klinisk bruk av laboratorieprøver. I 2 ble tre ulike initiativ innen diabetes registrering og diabetes kursvirksomhet (SATS-diabetes, DiabCare og diabetes aktivitet i NOKLUS), slått sammen til NOKLUS-diabetes der også Norges diabetesforbund er en aktiv part. Årsrapport over virksomheten kan fåes ved henvendelse til NOKLUS. Seksjoner under UNIFOB 2 19

20 Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri, Helseregion Vest Regionsenteret skal fremme rekrutteringen til barne- og ungdomspsykiatrien ved å kvalifisere ulike faggrupper for klinisk virksomhet. Videre skal senteret utvikle og styrke psykisk helsevern for barn og unge g jennom forskning og utviklingsarbeid. Regionsenteret hadde i 2 seks doktorgradsprosjekter. Avhandlingen fra ett av prosjektene ble innlevert i mai 2 og forsvart for dr. psychol.-graden i mars 21. En annen avhandling ble innlevert for vurdering ved Det medisinske fakultet i desember 2. Man forventer ferdigstillelse av minst ett nytt doktorgradsarbeid i løpet av 21. Regionsenteret er nå i ferd med å ansette nye stipendiater ved senteret. Det meldte seg to søkere til fulltidsprofessoratet i klinisk barne- og ungdomspsykologi som ble utlyst sommeren 2. Regionsenteret har tro på å få denne stillingen besatt i løpet av våren 21, noe som vil være av stor betydning for senterets virksomhet. Regionsenterets ansatte publiserte i 2 13 artikler i faglige og vitenskapelige tidsskrifter, 3 kapitler i lærebøker og en lærebok. I tillegg kommer 23 arbeider som på rapporteringstidspunktet var under trykking. Senterets ansatte bidro med 57 foredrag ved nasjonale og internasjonale møter og konferanser. Regionsenteret hadde i 2 fem videreutdanningsprogrammer og 19 andre undervisningstilbud (fordypningsseminarer, etterutdanningskurs o.a.). Den systematiske evalueringen viser at deltagerne gjennomgående var godt og til dels særs godt fornøyd med undervisningstilbudet fra Regionsenteret. Et nytt tiltak var Høstkonferansen 2; Barne- og ungdomspsykiatrien i det nye årtusen: Forventninger, kvalitetskrav - og produktivitet, som samlet et stort antall deltagere samt representanter fra helsemyndigheter, det kliniske feltet og fra brukerorganisasjonene. Senterets ansatte bidro også med undervisning ved medisinstudiet og profesjonsstudiet i psykologi. Det ble i tillegg gitt veiledning på forskningsarbeider (særoppgaver og hovedoppgaver) for studenter ved Det medisinske fakultet og Det psykologiske fakultet. Regionsenteret har en egen årsmelding som kan fås ved henvendelse. Seksjoner under UNIFOB 2 2

21 Seksjon for arbeidsmedisin Seksjon for arbeidsmedisin arbeider med forskjellige tema relatert til arbeidsliv og helse. Seksjonen har følgende målsetting: - Å drive forskning og utredninger innen det arbeidsmedisinske fagfelt; herunder oppdrag fra næringsliv, myndigheter og andre - Å gi opplæring/etterutdanning for bedriftsleger og personell med tilknytning til bedriftshelsetje nesten. Seksjon for arbeidsmedisin har en akademisk forankring i Institutt for samfunnsmedisinske fag. I tillegg til å være en ordinær universitetsseksjon, har seksjonen en oppdragsavdeling som er organisert i UNIFOB, og det er denne avdelingen det rapporteres fra her. Seksjonen har i år hatt sitt ti-års jubileum, markert med et fagseminar! Vi gleder oss over alle de spennende prosjekter vi arbeider med som forøvrig har gitt oss et travelt arbeidsår, der basis har blitt lagt for en rekke publikasjoner Vi har flere store prosjekter gående: eksempelvis studerer vi forekomst av yrkesskader i Norge med data fra alle forsikringsselskapene; vi studerer muskel-skjelettplager i hele den norske aluminiumsindustrien og vi har data om arbeid og helse for alle i aldersgruppen 4-44 år i Hordaland. Vi ser på effekt av tiltak, eksempelvis HMS-arbeid i bilbransjen og installering av ventilasjon i frisørsalonger. Vi har fått tilført eksterne midler fra en rekke instanser: Aluminiumsindustrien i Norge, Automobilbransjens forening, NHOs arbeidsmiljøfond, Norges forskningsråd og Vesta. Vi er svært takknemlige for dette det gjør at våre muligheter til å gjøre samfunnsnyttig arbeid blir vesentlig større enn uten denne bistanden. Vi takker våre oppdragsgivere for samarbeidet i året som har gått! Seksjoner under UNIFOB 2 21

22 informasjonsteknologi HIT-senteret HIT-senteret er service-enhet for Forskningsprogram for humanistisk informasjonsteknologi («HIT-programmet») ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Programmets målsetting er å styrke forskningen på digital informasjonsteknologi innen humanistiske fag. Universitetet i Bergen har en lang tradisjon når det gjelder satsning på dette fagfeltet. Da HITsenteret ble åpnet i 1998 var dette en sammenslåing av avdelinger med en samlet historie som går helt tilbake til syttitallet. Senteret tilbyr prosjektstøtte av teknisk, administrativ og faglig art til avanserte IT-prosjekter. Senteret skal også bidra til å utvikle den nasjonale infrastrukturen for bruken av IT innen humanistiske fag og kontakt mellom norsk og internasjonal forskning på dette området. HIT-senterets faglige satsningsområder er: - språkteknologi med hovedvekt på korpuslingvistikk, terminologi og leksikografi - avansert utgivelsesfilologi - opprettelse av omfattende digitale ressurser (avanserte web-baserte databaser) - programvareutvikling Para//ab Parallab har som hovedoppgave å drive topp internasjonal forskning innen parallell prosessering, samt assistere norsk forskning og industri med ekspertise innen feltet. Parallab tilbyr også norske forskere kosteffektive løsninger for storskala-beregninger på våre maskiner. Forskningen ved Parallab spenner over grunnforskning såvel som anvendt forskning. Grunnforskningen foregår i nært samarbeid med ansatte ved Institutt for Informatikk og ved et doktorgrads-program finansiert av NFR. Den anvendte forskningen er i sin helhet finansiert av norsk industri og EU-prosjekter og foregår i nært samarbeid med disse partnerne. Den faglige plasseringen mellom Academia og industri, setter Parallab i en unik posisjon til raskt å kunne anvende ny innsikt vunnet gjennom grunnforskning på praktiske industrielle problemer. Professor Petter Bjørstad er direktør for Parallab. Forsker Randi Moe er prosjektleder og administrerer den daglige driften og hovedområdene der Parallab deltar. Parallab koordinerer operativ drift med universitetets IT-senter. Saker som berører tungregning blir behandlet av universitetets sentrale IT-organ og av UiBs lokale tungregneutvalg. Parallab har startet arbeid med to nye EU-prosjekter i 2. Parallab deltar også i NOTUR - NFR-prosjekt for perioden som skal utvikle en nasjonal infrastruktur for tungregning, og skal levere tungregneressurser til de vitenskapelige forskningsmiljøene ved norske universiteter og høgskoler. Seksjoner under UNIFOB 2 22

23 marinbiologi/miljø Sars-senteret Sarssenteret ble opprettet i 1997, og har som formål å studere grunnleggende biologiske prosesser i marine organismer ved molekylære, funksjonelle og komparative tilnærmelsesmåter. Hovedvekt legges på multicellulære organismer. All forskning ved senteret er tilknyttet forskningsprogrammet comparative molecular biology of marine animals. Forskningen omfatter studier av zebrafisk, laksegenom, immunsystem i fisk, zooplankton (Oicupleura dioica) og funksjonell genomikk. Senteret driver i samarbeid med Molekylærbiologisk Institutt (MBI) DNA Sekvenseringsslaboratorium. Det planlegges program for marin bioinformatikk og studier av marine virvelløse organismer. Fremtidsplaner omfatter også en økning i antall forskningsgrupper. Senteret hadde i 2 39 ansatte fra 11 nasjoner, fordelt på 5 forskningsgrupper. Hver gruppe ledes av en internasjonalt rekruttert gruppeleder, og gruppene utgjøres av forskere på Post doc nivå, PhD-studenter (7 til sammen i 2), teknikere og hovedfagsstudenter (8 til sammen i 2). 2 hovedfagsoppgaver ble ferdigstilt i 2. 2 gruppeledere er ansatt som Prof. II ved hhv UiB og UiO. Senteret er godkjent som Marie Curie Training Site for PhD-studenter, og jobber med etablering av europeisk nettverk for opplæring. Senteret har vært representert med innlegg og postere i internasjonal og nasjonal sammenheng. Senteret er organisert etter prinsipp fra den europeiske organisasjon for molekylærbiologi, (EMBO), med turnover av forskningsgrupper hvert 6. år. Programmet til dagens 5 grupper vil være fullført i perioden Senteret aktiviteter blir evaluert årlig av en internasjonal Scientific Advisory Commitee (SAC). Etter 6 år er senterets forskningsaktiviteter planlagt evaluert av et uavhengig panel. Seksjon for anvendt miljøforskning - SAM SAM-Limnisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LFI er opprettet for å utføre forskning, overvåking, tiltak og utredninger innen ferskvannsøkologi og fiskebiologi i ferskvann. Temaområdene er vassdragsreguleringer, forsuring, kalking, biotopforbedringer, biologisk mangfold, klimaendringer og forurensninger tilknyttet forskning og forvaltning. Overvåking av fiskeanlegg (akvakultur). LFI ledes av en seksjonsleder. Virksomheten er underlagt UNIFOB. De ansatte er dels tilsatt under Bergensmodellen og dels i UNIFOB. Avdelingen er samlokalisert med Zoologisk institutt i Realfagbygget. Regnskap føres av kontorpersonale ved Zoologisk institutt. LFI har et stort internasjonalt kontaktnett, men ønsker å øke dette ytterligere. I 2 samarbeidet LFI med forskjellige institutter fordelt på 15 land gjennom EU-prosjekt (EMERGE) og ICP- Water. LFI har også samarbeid med kanadiske forskere gjennom The Northern Lake Recovery Study -prosjektet. Vi har også kontakter i Kina, Japan og Bangladesh som vi ønsker å starte prosjektsamarbeid med. LFI hadde 4 deltagere på Acid Rain konferansen i Japan i desember 2. LFI har vært med i et utvalg for planlegging av overvåking på biologisk mangfold i Norge (EUdirektiv). Undersøkelsene startet i 2 og vi regner med økt aktivitet i denne forbindelse. EU-direktivet sier at dette skal pågå til år 215. Seksjoner under UNIFOB 2 23

24 SAM-Marin SAM-Marin ble i februar 2 akkreditert under akkrediteringsnr. P157. Akkrediteringen gjelder for P3 (Prøvetaking) og P99 (Taksonomisk analyse). I oktober ble SAM-Marin også akkreditert for MOM B og C undersøkelsene. I 2 var Ballastprosjektet på Mongstad fortsatt aktivt. Dette prosjektet undersøker hvilke organismer som lever i sedimentene som ofte finnes i ballasttankene. Sluttrapport for prosjektet ble levert i desember 2. SAM-Marin har hatt miljøundersøkelser i fjordene rundt Bergen, Hordaland, Sunnhordaland og på Sunnmøre. SAM-Marin har foretatt konsekvensutredninger for bl.a. oljeindustri og kommuner. I løpet har 2 har SAM-Marin hatt undervisning ved Sjøkrigsskolen, Miljøfag og kjemi. samfunn SEFOS -Senter for samfunnsforskning Senter for samfunnsforskning ble opprettet i 1987 og har en todelt rolle. Sefos er et forskningssenter og administrerer eksternt finansiert forskning ved institutter og fakulteter ved Universitetet i Bergen. Forskningen er organisert i programmer og prosjekter og er utelukkende eksternt finansiert. Det meste av forskningen er finansiert av Norges forskningsråd. Velferdsforskning, arbeidslivsforskning, forskning om internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, forskning om helse og helsetjenester, som helseøkonomisk forskning og forskning om helse og sykdom i kulturelt perspektiv, og forskning om lokaldemokrati er de viktigste forskningsfeltene. SEFOS samarbeider med flere institutter ved Universitetet i Bergen, de fleste av dem ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Seksjoner under UNIFOB 2 24

25 Bergen University Research Foundation (UNIFOB) UNIFOB was established in Its stated objective is to promote those areas of research, teaching and other activities of importance for the University of Bergen, which the university decides not to organise itself. UNIFOB also encourages creative initiative by contributing to improved exploitation of the results of research. In order to achieve its objectives, UNIFOB is free to set up and participate in private companies, foundations and other cooperative efforts. UNIFOB s organisational structure UNIFOB consists of a number of academically and financially autonomous units, called sections. In addition to these sections there are a several individual projects, in particular within UNIFOB s industrially oriented research. UNIFOB s academic activities are based on close cooperation with the University of Bergen. Individual projects are generally attached to departments at the university, while the sections are closely linked to the faculties. At the end of 2, UNIFOB had 26 employees. Perspectives The research strategic work associated with the university environment is of increasing importance. This work is primarily the responsibility of the university, but one of UNIFOB s most important roles is to act as an independent agent for the university. A central task is that of achieving better coordination of the existing means for research and making sure that the collective means available are of a suitable size and quality. UNIFOB is the university s tool within industrially oriented research and the application of research results. UNIFOB has a serious of large EU projects under application, and many of these involve Norwegian industrial companies. UNIFOB aims to strengthen cooperation between industry and administration in the Bergen region. Sections in UNIFOB - Research Centre for Health Promotion (HEMIL) - The HIT Centre, Humanities Information Technologies Research Programme - Dental Biomaterials: Adverse Reaction Unit - Division for Occupational Medicine - Centre of Child Welfare Research - SARS International Centre for Molecular Marine Biology - Medical Birth Registry of Norway (MFR) - Parallab - Laboratory for parallel processing - Regional Competence Centre for Child and Adolescent Psychiatry - National Geriatric Centre in Norway - INNOVEST - Centre for Social Sciences Research (SEFOS) - SEP - Section for Project Services - SAM - Section for Applied Environmental Research - NOKLUS-Norwegian centre for quality assurance of laboratory tests in primary health care Seksjoner under UNIFOB 2 25