Kommune- og regionreformene

Transkript

1 Kommune- og regionreformene Bernt Audun Strømsli, teknisk koordinator 13. juni 2017

2 Agenda 1. Bakgrunn for Kartverkets rolle 2. Hva skjer nå? 3. Erfaringer fra årsskiftet 2016/ Utøvelse av Kartverkets oppdrag 5. Hvordan skal kommunene forberede seg

3 50 år siden sist vi hadde kommunereform Arkiv anno 1964 Arkiv anno 2017

4 Kartverkets erfaringer etter innføring av matrikkelen Inderøy og Mosvik 2012 Harstad og Bjarkøy 2013 Sandefjord, Andebu og Stokke 2017 Alt har gått bra matrikkelmessig Sammenslåing griper inn i mange IKT systemer Så behovet for en nasjonal samordning

5 Årets tildelingsbrev Oppdrag 3.3.7: Oppdrag 3.3.8:

6 Overordnet Kommune- og regionsammenslåinger gjennomføres ALLTID 1. januar KMD anbefaler at det går minst 18 måneder fra vedtak til sammenslåingen trer i kraft ved nyttårsskifter Hovedprinsipp ved sammenslåing/endring av kommuner = nytt kommunenummer Hovedprinsipp for fylker er nytt fylkesnummer, dvs. også nytt kommunenummer Stortingsmeldinger om reformene er lagt fram, stortingsbehandling/vedtak den 8. juni Med dagens bilde vil 1/3 av befolkningen i Norge flytte digitalt i løpet av reformperioden

7 Hva skjer 1. januar 2018 Fire parallelle kommunesammenslåinger pr : Hof + Holmestrand = Holmestrand Nøtterøy + Tjøme = Færder Larvik + Lardal = Larvik Rissa + Leksvik = Indre Fosen Status fra alle disse fire nye kommuner er at man er i rute En regionsammenslåing pr : Nord-Trøndelag + Sør-Trøndelag = Trøndelag Status fra kommunene i Trøndelag er mer nyansert. Mange er i rute, mange får en hektisk høst.. Nasjonale registereiere melder om status i rute for begge reformene

8 Hva skjer videre? Kommuner Fra 428 til 354 Fylker Fra 19 til Juni 2017 vedtok Stortinget reformene I 2018 og 2020 skal 72 kommuner bli til 47 nye 19 fylker skal bli til 11 i 2020 Fylkesmannen sørget for felles kommunestyremøte mellom sammenslåingskommuner i august Formell start på den overordna prosessen i kommunene

9 Erfaringer fra årsskiftet 2016/2017 SAS - kommunene Ingen kritiske feil og mangler! Fikk for liten tid, underestimerte tidsfaktorer Stor (større en estimert i oppstart) kostnad Krevende å drive omstilling og drift parallelt Ha riktig fokus på kritiske oppgaver. MÅ, BØR, KAN lister Regelverk rundt anskaffelse en viktig faktor Innføring av nye systemer og rutiner tar tid tidsbruk går opp en periode

10 Forbedringer teknisk løsning For Sandefjord tok tilbakeføringen 7 timer, med 1.3 millioner endringer For 2018 (kommuner og region) anslår vi 13 millioner matrikkelen endringer For 2020 anslår vi 91 millioner endringer i matrikkelen Så vi må få dette til å gå rasker slik at vi er ferdig med sammenslåingene 01.01!

11 Teknisk løsning - Marty

12 Kartverket som IKT koordinator for digital samordning Koordinator for statlige funksjoner og rådgiver overfor kommunene knyttet til reformene. Samle inn, samordne og distribuere informasjon «Sjekkliste» for kommunesammenslåing i IKT sammenheng Samordningsforum Bilaterale møter Kontaktpunkt for alle involverte parter Samarbeider med FM, KS og KMD

13 Oppgavefordeling - oppfølging KV følger helt klart opp det matrikkelfaglige overfor kommunene KV følger opp og støtter IKT-tekniske prosesser Hvem følger opp det organisatoriske? FM oppdrag fra KMD at formell organisasjon blir opprettet KV er i dialog med hver enkelt FM-embete på videre oppfølging KS sentralt; Utarbeider overordnede veiledere Kjører kurs-bolker innkjøp Arrangerer seminar for prosjektledelse og politisk ledelse KS lokalt; varier fra region til region

14 Utfordringsbildet Kommunesektoren: Stor variasjon i kommunenes digitale modenhet Variasjon i kapasitet og kompetanse Stort behov for informasjon Vil ha behov for ekstern assistanse Kartlegging viser at kommuner til sammen har opptil 600 fagsystemer som bruker kommunenummer

15 Utfordringsbildet Statlig sektor Gjennom erfaring fra sammenslåing 2017 (SAS) har nasjonale etater kontroll på den tekniske utfordringen Datamengde er utfordringer i 2018 og 2020

16 Utfordringsbildet Privat sektor Erfaring viser at kommuner trenger støtte fra sine leverandører i prosesser Erfaring fra kommunereformer i Finland og Danmark peker på kapasitetsutfordring hos systemleverandører Hvordan er bildet i Norge?

17 Hvordan skal kommunene forberede seg KS-rapport: Digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing Rapporten finnes her: Kapittel 4 og 5 omtaler prosess og konsekvenser;

18 Hvordan skal kommunene forberede seg Matrikkelfaget Kommunen får nytt kommunenummer, eiendommene får nye gårds- og bruksnummer Veinavn og adresser blir berørt der disse er like Kvalitetsheving av matrikkelen ikke avvik mellom matrikkel og grunnbok

19 Hvordan skal kommunene forberede seg Matrikkelfaget - gårdsnummer Kartverket godkjenner nye gårdsnummer Hovedprinsipp kommune med flest matrikkelenheter beholder sin gnr- serie Legger inn prefiks på neste ledige hundretall på gårdsnummer

20 Hvordan skal kommunene forberede seg Matrikkelfaget adresser og kretser Like adressenavn Like adressekoder Like kretsnavn Like kretskoder

21 Hvordan skal kommunene forberede seg Matrikkelfaget kvalitetsheving matrikkel Grunnboka og matrikkel må ha samme innhold samme eiendommer Avvikslister vil bli sendt ut f.eks;

22 Avsluttende punkter Statlige/nasjonale register blir klare i tide slik at kommunene får tilgang til oppdaterte data Forankre arbeidet med digitaliseringsarbeid høyt i organisasjonen Start kartleggingen tidlig kommune og regionreform går langt utover matrikkelfaget!

23 Ta kontakt! Bernt Audun Strømsli; Tlf: / Wenche Rognås; wenche.rognas@kartverket.no Tlf: /